Filialene forsvinner FINANS F O KUS. Ulike erfaringer med AFR Krevende for småbankene Vold og trusler i finansnæringen Fokus Bank blir historie

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer Filialene forsvinner Ulike erfaringer med AFR Krevende for småbankene Vold og trusler i finansnæringen Fokus Bank blir historie

2 H * K Reklamebyrå 1111 YS Medlemskort Bestill nå på ysmedlemskort.no 3 % sparerente fra første krone! YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort, alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste. 3 % sparerente fra første krone Renter godskrives månedlig Ingen begrensninger i antall uttak Mulighet for tilleggskonto for sparing Lav kredittkortrente: 12,25 % Kortet kan brukes både i Norge og utlandet Egen brukervennlig nettbank Medlemsnr. Valid thru - PMS Black Gode medlemsfordeler og rabatter: Medlemsnr. 15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no Blue men 2 - Apollo S.3329 Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice GYLDIG TIL GYLDIG TIL YS Medlemskort + Gre White Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Ulike erfaringer med AFR Krevende for småbankene Vold og trusler i finansnæringen Fokus Bank blir historie nummer innhold Meninger 20 Gjesteskribent 27 Utsyn 32 Karriere 36 Innblikk 39 Aktivitetskalender 28 8 FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet filialene forsvinner Forsiden: Over 50 bank filialer og forsikringskontorer er lagt ned siden FILIALENE FORSVINNER Siden 2010 har de åtte største bankene og forsikringsselskapene i Norge lagt ned over 50 filialer og kontorer. Hittil i år har Gjensidige lagt ned 16 kontorer og redusert bemanningen med 50 årsverk. Også Nordea og Fokus Bank har kuttet kraftig i filialnettet ULIKE ERFARINGER MED AFR Kun en tredel av autoriserte finansielle rådgivere mener at den nye kunnskapen gjennom AFR-eksamen blir brukt i praksis i svært stor eller stor grad. Og kun fire av 10 sier at de opplever at de er blitt tryggere i kundemøter. KREVENDE FOR SMÅBANKENE Ny konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen tror det blir vanskeligere for små selvstendige sparebanker å stå utenfor allianser. Hun tror også at det ikke blir like mange sparebanker i framtida. VOLD OG TRUSLER I FINANSNÆRINGEN Sjikane, nedsettende bemerkninger, truende kroppsspråk og tonefall. Dette er et ubehagelig innslag i hverdagen for ansatte i finansnæringen. Tre av 10 sier at de har vært utsatt for ubehagelige hendelser det siste året. Ansatte i inkasso er mest utsatt. FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet 28 FOKUS BANK BLIR HISTORIE Hovedtillitsvalgt Finn R. Orholm synes fordelene oppveier ulempene når navnet Fokus Bank forsvinner 15. november og banken blir en fullt ut integrert del av Danske Bank. Å bli en del av et internasjonalt finanskonsern gir store muligheter for de ansatte, men også utfordringer. 07/ årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 25. oktober 2012 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 Oslo Tlf: e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: Forsidefoto: Shutterstock Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus

4 meninger Nedlagt, ikke opplagt Filial- og kontorstrukturen i finansnæringen er i endring. Stadig flere banker og forsikringsselskap velger å legge ned den fysiske kundebetjening en til fordel for selvbetjente digitale løsninger. Distriktene rammes hardt og spesielt Nord-Norge. De siste to årene har over 50 filialer forsvunnet fra kartet i hele landet. Nå er det ikke umiddelbart helt opplagt at en nedlagt filial er løsningen på kundebetjening i framtida. I stedet for å legge ned filialer er det lov å være kreativ og tenke nytt. I forrige utgave av Finansfokus presenterte vi DNBs nye flaggskip for framtidas filial i de store byene. Dersom satsingen blir vellykket, er det mye som taler for at DNB vil satse videre på dette konseptet. Hva de da gjør med sine 173 bankkontorer og filialer gjenstår å se. Handelsbanken tenker også nytt. I dag har de 49 filialer i Norge og planlegger å utvide sin virksomhet i tida framover. Hvor mange nye filialer og på hvilke steder disse vil bli etablert er en godt bevart hemmelighet. Men der de åpner nytt, vil det også bety nye arbeidsplasser. Det er god musikk i en tid da de aller fleste kommuniserer kraftige nedbemanninger. Også SpareBank 1 SMN i Trondheim satser på å styrke kundekontakten gjennom sine filialer. De omorganiserer hele virksomheten, kvitter seg med mange banksjefer og en del ansatte for å styrke kundebetjeningen. Adm.dir. Finn Haugen tar opp kampen om personkundene. Framtidas bankfilial og forsikringskontor vil se annerledes ut enn i dag. Utfordringen blir å komme på de gode ideene til hvilke nye tjenester som kan gi filialen et fornuftig innhold. Finansfokus formidler gjerne gode ideer til hvordan fysisk kundebetjening kan skje i tida framover. Rene nedleggelser er slett ikke opplagt. Tjener vi for godt i fina Som sentral tillitsvalgt har jeg stilt meg spørsmålet: "Tjener vi for godt i finansnæringen?" Selvsagt mener jeg ikke det, men det er et paradoks at mange medlemmer "gir bort" timer til arbeidsgiver hver måned, samtidig som de uttrykker skuffelse når resultatet i tariffoppgjørene legges fram. Hvorfor er det slik? Det finnes ikke noen fasit som kan gi oss det eksakte svaret, men nedenfor har jeg reflektert litt rundt problemstillingen lønn kontra arbeidsglede/arbeidstid. Generelt er mange ansatte av den oppfatning at arbeidsgiverne i finansnæringen ikke betaler en anstendig lønn i forhold til den verdiskapningen som faktisk er i bedriften. I tillegg er det grupper av ansatte som sjelden får lokale tillegg og de opplever en dårlig lønnsutvikling. Dette fører til at medarbeiderne seg i mellom klager på både lønnsnivå og lønnsutvikling. Arbeidsgiverne forsterker dette bildet ved å la nyansatte få en relativt høy begynnerlønn, ofte høyere lønn enn hva den som lærer opp den nyansatte selv har. Utover ovennevnte er det i tillegg et faktum at arbeidspresset øker som følge av stramme årsverksrammer samtidig som nye IT-løsninger med startproblemer stjeler effektiv arbeidstid. Videre er arbeidsoppgavene og målene så tøffe at den enkelte ansatte ofte har problemer med å klare sine mål innenfor normal arbeidstid. En løsning mange velger for å klare målene og oppfylle leders ønsker, er å benytte muligheten til å arbeide lengre dager gjennom fleksitidsordningene som finnes i næringen. Isolert sett så er fleksitidsordninger et gode for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Å jobbe lenger enkelte dager med mulighet til å ta igjen fri når det lar seg gjøre er en god ordning. Likevel er det grunn til å rope et lite "varsko" for enkelte medarbeidere! Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus 6-12

5 meninger nsnæringen? Det gjelder blant annet medarbeidere som tilhører et fleksitidssystem med maksimal overførbar timesaldo ved månedsslutt. For denne gruppen av medarbeidere er det helt vanlig at hverdagen er så krevende at det ikke blir tid til avspasering før månedsskifte, og vips så er timesaldoen redusert til maksimal timesaldo. Med andre ord har medarbeideren "gitt bort" disse timene. Dette er det jeg kaller det store paradokset når det gjelder lønn. På den ene siden klager vi på lav lønn samtidig som vi arbeider flere timer gratis hver måned ved at vi gir bort timer i fleksitidssystemet. Det er et uttrykk som sier: "Du dør ikke av å arbeide". Et annet uttrykk sier: "Lediggang er roten til alt ondt". Jeg setter disse uttrykkene på trykk for å dele noen tanker rundt arbeide og lediggang. Først vil jeg understreke at arbeidet vi utfører i finansnæringen neppe kan sies å være livsfarlig. Snarere tvert om nesten alle i vår næring har en interessant jobb å gå til hver dag. Det er kjempefint og det bidrar til at folk holder seg friske. Det vi imidlertid skal være oppmerksomme på, er at de gode arbeidstidsordningene er framforhandlet for å sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Begynner vi ansatte å skyve for mye på denne balansen, kan flere oppleve at arbeidspresset går utover egen helse. Det er her vi tillitsvalgte må tørre å si i fra. Vi kan ikke nekte folk å arbeide, men vi kan stille noen åpne spørsmål til dem som klart gir blaffen i arbeidstidsordningene: Hvem tjener på at noen velger å arbeide gratis? Hvordan går det med kravene til den enkelte ansatte, hvis mange arbeider flere gratistimer hver uke? Styrker gratisarbeid muligheten til å få tid til frivillighetsarbeide i vårt nærmiljø? Blir det tid til fritidsaktiviteter hvis gratisarbeide blir en del av normal arbeidsuke? Uansett svar på ovennevnte spørsmål, må vi alle etter min mening være bevisste på at arbeidet ikke skal være en trøst for å døyve savnet av et sosialt nettverk. "Lediggang" er et annet ord for arbeidsløshet. Det å levere flere timer gratisarbeide hver uke, er det samme som å ta fra andre muligheten for arbeid. Så langt er Norge i en særstilling med lav arbeidsløshet. Hvor lenge vi har det slik vet ingen, men det vi vet er at finansnæringen automatiseres mer og mer. Det blir behov for færre og færre mennesker og da er det ekstra viktig at vi står sammen om å ta betalt for den tiden vi virkelig arbeider. Gjør vi ikke det, vil vi i realiteten synliggjøre en produktivitetsvekst som er basert på feil antall produksjonstimer. Mange av våre kolleger kan bli stående uten arbeide fordi noen leverer langt mer enn en normal arbeidsuke uten å ta betalt. Det må vi etter min mening slutte med! Press og utbrenthet henger sammen. La oss slå ring om en fornuftig arbeidsuke med normalt antall timer, noe som igjen bidrar til at flest mulig av oss får arbeide i vår næring. Ved å jobbe en normal arbeidsuke så bidrar vi til at vi kan ha et godt liv også utenfor jobben. Da styrker vi immunforsvaret mot utbrenthet. I bunnen må våre medlemmer oppleve å ha en anstendig lønn og en følelse av at min bedrift betaler omtrent markedslønn. I tillegg mener jeg at det bør være en innarbeidet kultur at alle tar seg betalt for de timene en ikke "rekker" å avspasere. Får vi innarbeidet en slik kultur, vil det bidra til at medlemmene tjener noe mer på årsbasis. Det igjen er med på å bygge trivsel, arbeidsglede og motivasjon blant våre medlemmer. Lykke til med arbeidet! INGAR BROTNOV Forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring Nuf. En næring for andre Finansnæringen i Norge er solid. Vi er viktige for samfunnsmaskineriet. Samtidig er vi en næring for andre næringer. En arbeidsplass i finansnæringen skaper flere arbeidsplasser i andre næringer. Vår næring oppfyller både enkeltmenneskets og bedrifters drømmer og ønsker. For enkeltmennesket kan det handle om å eie sin egen bolig. For bedriftene - om å virkeliggjøre gode investeringer, ekspansjon og videreutvikling. Finansnæringen tilrettelegger og finansierer. De siste tiårene har vår næring hatt en meget god produktivitetsutvikling. Målt som bruttoprodukt per timeverk har produktiviteten i finansiell tjenesteyting økt med ca 150 prosent fra 1990 til Produktivitetsveksten henger i stor grad sammen med at ny teknologi er tatt i bruk, men skyldes også stor omstillingsevne hos de ansatte. Det er en myte at finansnæringen i Norge er for stor og at den er underbeskattet. Vår næring er blant de minste i Europa målt mot BNP. Vi er også blant de næringer som bidrar mest med skatt til den norske stat. Finansforbundet er enig i at vi skal ha en solid, bærekraftig og velfungerende finansnæring. Men reguleringene må bygge opp om gode rammevilkår og like konkurransevilkår. Vi må ikke komme i en situasjon hvor norsk finansnæring får strengere krav som svekker vår konkurranseevne. Derfor mener Finansforbundet at reguleringene må harmoniseres på europeisk nivå. Dette var mitt budskap til statsminister Jens Stoltenberg på årets YS-konferanse. Samtidig spurte jeg statsministeren om hvilke planer regjeringen har for de nye kapitaldekningskravene og om det vil legges opp til særnorske krav. Dette spørsmålet ble ikke tydelig besvart, men jeg lover at Finansforbundet vil følge opp saken i vårt politiske arbeid. Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no Finansfokus

6 nyheter Endelig - studiepoeng for autorisasjonen På Handelshøyskolen BI er det nå opprettet et studium som retter seg mot autoriserte finansielle rådgivere. Studiet er en påbyggingsenhet og gir i tillegg til ytterligere kompetanse, også rett til studiepoeng. Tekst: KLAUS HØIDAL Foto: Nicolas Tourienc Katrine Frøyland Kirkebø (bildet) er direktør for BI - Bank og Forsikring. Hun er godt fornøyd med det nyopprettede studiet. Det første kurset starter 27. november i år. Hun forteller at studiet gir ytterligere kompetanse innenfor personlig økonomi og jus, finans og makroøkonomi. Kurset åpner for trening spesielt i tilknytning til den obligatoriske prosjektoppgaven. Her kan kandidatene trekke inn relevante problemstillinger fra egen arbeidshverdag. Hvor omfattende er prosjektoppgaven? Prosjektoppgaven skal ta utgangspunkt i faglige spørsmål knyttet til finansiell rådgivning. Den skal være knyttet til de tema som AFR autorisasjonen om fatter. Det stilles krav om at minst tre av fagene i autorisasjonen er tema i oppgaven. To av de tre skal hentes fra fagene makroøkonomi, privatøkonomi med jus eller finans. Oppgaven kan ta utgangspunkt i faglige spørsmål knyttet til en praktisk rådgivningssituasjon eller til aktuelle spørsmål knyttet til finansiell rådgivning eller finansielle produkter, forteller Katrine Frøyland Kirkebø. Hun understreker at opptakskravet for studiet er at du er autorisert finansiell rådgiver. Ut over prosjektoppgaven, er det eksamen? Nei, evalueringsformen er kun prosjektoppgaven. Oppgaven kan skrives av inntil 3 studenter sammen. Dere reklamerer med at studiet sammen med fullført AFR autorisering gir 30 studiepoeng. Hva kan disse brukes til? Studiepoeng i seg selv er en "felles valuta" som gir et stempel på kompetansenivået i tillegg til det selve autorisasjonen gjør. 30 studiepoeng utgjør en halv årsenhet og kan for eksempel inngå i en Bachelor of Management grad. Hvordan har pågangen vært så langt? Vi har akkurat startet markedsføringen og merker allerede nå stor interesse. Vi regner med en full klasse her i Oslo på kurset som har oppstart 27. november. Vi har også fått spørsmål fra to banker om å sette opp bedriftsinterne klasser, så dette er et populært tilbud, avslutter Katrine Frøyland Kirkebø. Er du autorisert og interessert, ta kontakt med BI. 6 Finansfokus 7-12

7 nyheter Ulike erfaringer med AFR Kun en tredel av autoriserte finansielle rådgivere mener at den nye kunnskapen gjennom AFR-eksamen blir brukt i praksis i svært stor eller stor grad. Og kun fire av 10 sier at de opplever at de er blitt tryggere i kundemøter. Tekst: BJØRG BUVIK Under halvparten av rådgiverne mener at ledelsen i banken anerkjenner at AFR har gitt et kompetanseløft. Fire av 10 er av den oppfatning at AFR har et godt rykte på arbeidsplassen og at kolleger bidrar til at AFR har et godt rykte. Det er en stor utfordring for bankene at tallene ikke er høyere. Ledernes rolle vil bli avgjørende for at kompetansen tas i bruk samt for anerkjennelse og motivasjon. MASTEROPPGAVE Det er to masterstudenter ved Universitetet i Agder, Ingjerd Hals Rød og Silje Lien, som har gjennomført undersøkelsen. De fikk respons fra hele 3308 autoriserte finansielle rådgivere da de skrev sin masteroppgave "Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere - veien til autorisasjon". Oppgaven sto til toppkarakter. MANGE FØLELSER Godt over halvparten av dem som deltok i undersøkelsen mener at AFR har vært med på å øke deres rådgiverkompetanse, mens ni av ti sier de etterlever og fremmer god rådgivningsskikk. De to masterstudentene sier det er interessant å se hvor sterke følelser rådgiverne hadde til det å stryke på kunnskapsprøven. Følelsene knyttet til dette går på det personlige plan, men også på organisasjonen og opplegget av kunnskapsprøven som helhet. Spesielt uventet var det at rådgivere i aldersgruppen 60+ besto kunnskapsprøven på første forsøk i større grad enn de andre aldersgruppene. En forklaring på dette kan skyldes at det kun er de mest motiverte i denne gruppen som velger å gå opp til autorisasjonseksamen, mener de to studentene. Resultater og funn fra oppgaven gir verdifull innsikt og mange gode innspill til bruk i AFRs organer og i kommunikasjon med tilsluttede bedrifter. Oppgaven er tilgjengelig på biblioteket til Høgskolen i Agder. Oppdateringsprøven ingen eksamen Finansforbundet fikk gjennomslag i vår for at oppdateringsprøven ikke skulle være i form av eksamen i Forbundet har jobbet videre med dette, og det er nå besluttet at det heller ikke skal være eksamen i forbindelse med oppdateringsprøven i kommende år. Kompetanse koster, men det koster mer å la være, sier Pål Adrian Hellman, nestleder i forbundet. Per 1. oktober 2012 er det totalt 6269 autoriserte finansielle rådgivere. Tilfreds med finansielle rådgivere Hver fjerde bankkunde har vært til finansiell rådgivning det siste året. Brukerne er jevnt over meget godt tilfreds med den rådgivningen de har fått. Dette kommer frem av en kundetilfredshetsstudie EPSI Norge har gjort av bankbransjen. Vi er ikke overrasket over resultatet, og vi er godt fornøyd med at dette støtter opp under andre undersøkelser om rådgivning. Det sier daglig leder i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR), Siv Seglem. EPSI forteller i sin pressemelding at det er første gang de innhenter informasjon om finansielle rådgivere, og at de er overrasket over den gode skåren sett i lys av at det har vært flere saker i media med fokus på dårlig rådgivning. Samlet sett så viser analysen at brukerne jevnt over er meget godt tilfreds med rådgiverne, sier Fredrik Høst, daglig leder i EPSI Norge. Analysen viser at drøyt halvparten av de spurte er svært tilfreds med rådgiveren sin, mens hver femte kunde er misfornøyd. Undersøkelsen er basert på 3100 dybdeintervjuer per telefon med privatpersoner og bedriftskunder i Norge. Spørsmål besvares på en skala fra 1-10, hvor 10 er beste skår. Indeksskår over 75 er å anse som høy. Spørsmålet om hvor fornøyd du er med din finansielle rådgiver alt i alt, får en skår på 79. Dette er vi svært tilfredse med, sier Siv Seglem. Vi kjenner oss godt igjen i dette bildet. To undersøkelser gjennomført av TNS Gallup i år, Finansbarometeret og Dagligbankundersøkelsen viser at 9 av 10 kunder er fornøyde med den rådgivningen de får i bankene, avslutter hun. (Kilde: Pressemelding EPSI Norge og AFR) Finansfokus

8 endringer Over 50 filialer forsvant Over 50 filialer og kontorer er slettet av kartet de siste to årene. Det viser en undersøkelse Finansfokus har gjennomført i de største bankene og forsikringsselskapene i Norge. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: SHUTTERSTOCK 8 Finansfokus 7-12

9 endringer SVOLVÆR RAMMET: I løpet av kort tid har både Nordea og Gjensidige lagt ned sine kontorer i Svolvær. Finansfokus

10 endringer Stadig flere banker og forsikringsselskap velger å avvikle muligheten for fysisk kundekontakt. Siden 2010 har det vært et skred av filialnedleggelser over det ganske land. Det er ingen ting som tyder på at denne trenden ikke fortsetter. Flere store bedrifter i næringen diskuterer i disse dager hvordan framtidas filial- og kontorstruktur skal se ut. KUNDENE BESTEMMER Vi har ikke besluttet endringer i kontorstrukturen per i dag, men vi registrerer at konkurrentene våre legger ned kontorer, sier konserndirektør Karin Bing Orgland i DNB. Hun opplyser at det sannsynlig er færre DNB filialer om to år enn det er i dag. Det er kund ene som bestemmer hvor de vil utføre bank- og forsikringstjenestene sine i framtida gjennom valg av betjeningsform. Vi erfarer en betydelig dreining i kundestrømmen fra bankkontor til nett og telefon. Derfor har vi utvidet åpningstiden i telefonbanken til 24 timer i døgnet, 365 dager i året, sier konserndirektør i DNB, Karin Bing Orgland. KUTTET 16 KONTORER Også Gjensidige sine kunder ønsker i sterkere grad å bli betjent via nett eller telefon. Derfor har Gjensidige de siste årene gjennom ført en stor omstilling. I løpet av første og andre kvartal i år er 16 kontorer nedlagt og bemanningen er redusert med 50 årsverk. De siste årene har Gjensidige etablert et høykompetent kraftsentrum med rundt 100 personer i Moelv med en rekke senterfunksjoner. I tillegg har vi utviklet vår virksomhet i Fredrikstad og Grålum, og etablert sterke salgssentre i Trondheim NEDLEGGELSER OG ÅPNINGER FILIALENE FORSVINNER: Fra 2010 og fram til i dag har de største bankene og forsikringsselskapene lagt ned over 50 filialer landet rundt. I samme periode ble det bare åpnet fire nye kontorer. DNB: Stavanger, Trondheim og Bryne (åpning). Nedleggelser: Vik i Hole og Stavern. Gjensidige: Narvik, Svolvær, Brekstad, Koppang, Brumunddal, Flisa, Sørumsand, Ulsteinvik, Bryne, Sandnes, Knarvik, Sotra, Os, Rosendal (stenges i løpet av året), Norheimsund, Horten. SpareBank 1 SR-Bank: Stavanger (to byfilialer) og Vigrestad. Oppkjøpet av Kvinnherad Sparebank har gitt fire nye filialer. If: Lillestrøm, Ski og Gol. (Nedleggelser) Storebrand: Kristiansund, Fredrikstad, Lillehammer og Sandvika. Fokus Bank: Oppdal, Røros, Bodø (personmarked nedlagt), Stord, Asker. Handelsbanken: Kokstad, Bergen (åpning) Nordea: Grünerløkka, Lambertseter, Arna, Osterøy, Lysaker, Lørenskog, Landås, Fyllingsdalen, Vadsø, Honningsvåg, Svolvær, Mo i Rana, Sistranda, Kyrksæterøra, Frogner, Kongsberg, Skien, Lyngdal, Lillesand. På noen steder er filialen eller kontoret slått sammen med et annet kontor. Andre steder har agenter overtatt kundebetjeningen. 10 Finansfokus 7-12

11 endringer og Skien som jobber med utadrettet salg, sier informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige. I dag har Gjensidige 36 kontorer plassert i de største byene. 19 av disse kontorene er finanskontor med et bredere kompetanseområde og utvidet tjenestetilbud. VELGER MOBIL Vi har ingen konkrete planer om nedleggelser eller sammenslåinger av våre kontorer, men i Fokus Bank ser vi på tilpasning av vår distribusjonsmodell som et ledd i en kontinuerlig prosess. Vår rolle som en moderne ut fordrer i det norske bankmarkedet kan kun opprettholdes dersom vi evner å endre oss i takt med kundene. De siste årene har vi, i likhet med resten av markedet, sett at kundene har endret sin atferd og i økende grad har tatt i bruk elektroniske plattformer som mobilbank, brettbank og tradisjonell nettbank. (Se egen sak). Dette gjelder både våre privatkunder og bedriftskunder som vi i stor grad betjener i det daglige gjennom våre direktebankkonsepter, sier informasjonssjef Stian Arnesen i Fokus Bank som fra 15. november heter Danske Bank. MOT STRØMMEN Men det finnes også banker som tør å tenke annerledes. I forrige utgave av Finansfokus hadde vi en reportasje fra åpningen av en ny filial for Sparebanken Sør i Skien. Handelsbanken er et annet eksempel på at det går an å tenke nytt og annerledes. Kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre i Handelsbanken sier at det er ingen tvil om at de vil åpne flere kontorer i Norge. Når, hvor mange eller hvor disse kommer, er ikke offisielt - og langt på vei heller ikke besluttet. Handelsbankens logikk er jo enkel ved ekspansjon: De finner et område der de mener det finnes grunnlag for både en hyggelig næringslivs- og privatportefølje. Så starter jakten på en banksjef. Dersom de ikke finner den rette, blir det heller ikke noe bankkontor. Men dersom den rette banksjefen finnes, får vedkommende i oppdrag å finne et lokale og sette sammen et team av ansatte. I dag har de åtte største bankene og forsikringsselskapene 471 filialer. Ved utgangen av 2011 hadde norske banker 1158 filialer, mens det ikke finnes et tilsvarende eksakt tall for forsikring. LA OPPGAVEN STYRE PLASSEN Med Kinnarps Next Office kan du la oppgaven styre hvor du jobber Lese konsentrert. Tenke lange tanker. Telefon. Fortrolig møte. Tilbud. Rapport. Reiseregning. Brainstorming. Oppgavene i hverdagen er mange og varierte. Hvorfor er ikke kontoret slik også? Kinnarps har gjort noe med det. Ikke planlegg nytt kontor uten å kjenne til Kinnarps Next Office. Kinnarps AS Tlf Kinnarps Annonse Finansfokus Blå sofa 230x145mm indd :19:13 Finansfokus

12 endringer Krevende for småbankene Kostnadsprogrammer, økt konkurranse, nye distribusjonskanaler og satsing på kompetanseheving. Dette er også hverdagen i Terra-bankene. Tekst og foto: BJØRG BUVIK KU I TERRA-LAND: Når du ser kua, vet du at du er i Terra-land, sier Svenn Jensen og framkaller latter hos (fra v. Merete Dammyr Brynildsen, Berg Sparebank, konsernsjef i Terra- Gruppen Hege Toft Karlsen og Camilla S. Alvim, Spydeberg Sparebank. 12 Finansfokus 7-12

13 endringer ASKIM: Nye og strengere likvidi tets- og kapitalkrav, dyrere innlån og et mer komplekst regelverk treffer over hele linjen. Men norske lokale sparebanker er livskraftige, har gode resultater og fornøyde kunder, sier nylig tiltrådt konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen. De minste lokalbankene har den største kundetilfreds heten, understreker hun. Sparebanken er hovedkilden til kapital i mange lokalsamfunn og skaper kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det er Toft Karlsen fornøyd med. FORDEL MED NEDLEGGELSER Det er hun også med at en rekke av de store bankene legger ned sine filialer i distriktene. Dette er en klar fordel for oss i Terra som representerer distriktene. Terra-bankene og andre sparebanker er mer til stede. Vi kjenner også kunden bedre enn de store bankene. Men også våre kunder blir mer kravstore og forventer å møte banken i nye kanaler. Dette må vi forholde oss til, fastslår konsernsjefen. Hun har klippefast tro på at sparebankens tjenester i distrikt ene er ønsket også i framtida. Det er ikke bare det hippe nye som etterspørres. Service er viktig, og våre kunder er villige til å betale for det. Vi skal og må ta til oss alt som skjer der ute, men være sterkt til stede lokalt. VANSKELIG PÅ EGEN KJØL Kundeatferden endrer seg, kund ene blir mindre lojale og forventer å stå i sentrum. Framtida blir krevende også for sparebankene. STERK TRO: Konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsen har sterk tro på allianser. Det blir vanskelig å møte alle krav på egen kjøl. Det blir vanskeligere å møte alle krav på egen kjøl. Jeg har tro på sterke allianser. Jeg tror nok ikke vi har like mange sparebanker om fem til 10 år. Men vi vil definitivt være til stede og være et godt supplement til de store. Det hver og en av oss ikke klarer å levere på egen kjøl, klarer alliansen. De sparebankene som står utenfor alliansen, vil få det vanskeligere, hevder hun. KONTROLL PÅ SPAREGRISEN Toft Karlsen understreker viktigheten av kompetente miljøer. Autorisasjon av finansielle rådgivere er en fantastisk invest ering i kompetanse. Terraskolen likeså. Det blir en krevende terra-gruppen Terra-gruppen er både et finanskonsern og en bank allianse. Gruppen eies av 79 selvstendige og lokalt forankrede norske banker og OBOS. Terra-bankene har full selvstendig het, eget navn, merkevare og profil. Finanskonsernet vil bytte ut navnet Terra med navnet Eika. medlemsmøte i askim Over 50 medlemmer var samlet i Askim for å høre konsernsjef i Terra-Gruppen Hege Toft Karlsens framtidstanker om banknæringen. Spesialrådgiver Svenn Jensen og Finansforbundets nestleder Pål Adrian Hellman delte også sine tanker med forsamlingen. Et prikkfritt arrangement av avdeling Østfold med Camilla S. Alvim (Spydeberg Sparebank) og Merete Dammyr Brynildsen (Berg Sparebank) i spissen. framtid for de ansatte. Kompetanseheving og godt samarbeid mellom ledelse og ansatte blir avgjørende. Ikke minst må vi alle arbeide for å ha kontroll på sparegrisen på kostnadene våre. Kostnadsnivået må ned, og vi må søke etter nye og mer effektive måter å jobbe på, fastslår hun avslutningsvis. Finansfokus

14 endringer Vær modig still spørsmål Hvorfor skal en 20-åring velge eksempelvis Spydeberg Sparebank i stedet for DNB, Google Bank eller en av de nye aktørene som kommer? Still spørsmålet, finn svaret. Det er for sent å stille spørsmålene etter at hendelsen er et faktum. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: MORTEN BRAKESTAD ASKIM: Dette er rådet til spesialrådgiver Svenn Jensen ved Finansforbundets sekretariat. En av forbudets verdier er modig. Det er modig å si hva du tror om framtida og ikke beskrive en situasjon du håper på. Det sikreste vi vet om framtida er at det blir stadige forandringer med store utfordringer, understreker Jensen. Finansnæringen har en historie for ikke å kunne regulere seg selv. I forbundets annonsekampanje nå i høst fastslår for bundet at finansnæringen er en næring for andre næringer. Det innebærer at om finansnæringen feiler, går det også galt for andre næringer. Vi er drivkraften for andre næringer, hevder han. VÆR REALISTISK Men er vi så sikre på at de små lokal bankene vil overleve? spør han retorisk de over 50 frammøtte på medlemsmøtet i Askim, de aller fleste fra små sparebanker i Østfold. Dersom eksempelvis DNB setter alle midler inn på å ta markedsandeler i privat markedet, hva skjer da med den lille lokalbanken? fortsetter han. Han oppfordrer ansatte til å være realistiske. Ikke lukk øynene for de endringene som vi vet kommer. Ikke sitt musestille å sukke over "enda en omstilling". SKAFF KUNNSKAP Jensen understreker betydningen av samarbeid mellom tillitsvalgte og ledelsen. Et godt og konstruktivt samarbeid er krevende - i hvert fall i styrerommene. Husk at der er ansattes representanter likestilt med de øvrige styremedlemmene. De ansatte har stor kunnskap om egen bedrift. De lederne som innser dette og lytter til dem, vil lykkes best. Og det er kunnskap når vi lykkes, det er ikke flaks, poengterer han. Det er Finansforbundets jobb å lære opp ansattes representanter i styrene og å lære opp tillitsvalgte. Det er viktig å skaffe seg kunnskap, men om ansatterepresentantene ikke kan alt, må de være gode til å stille de riktige spørsmålene. Dette dreier seg om samarbeid, om å gå i riktig retning, ifølge Svenn Jensen. VÆR REALISTISK: - Ikke lukk øynene for de endringene som vi vet kommer, sier spesialrådgiver Svenn Jensen i Finansforbundets sekretariat. BEDRE ENN INTERNETT Vi skal skape Norges meste attraktive arbeidsplasser sammen arbeidsgiveren. Det betyr noen utfordringer både for ledelsen og de ansatte. De som ansettes i dag har langt høyere utdanning enn tidligere. Det har også kundene, og de blir stadig mer krevende. Vi må skaffe oss den kompe tansen som etterspørres for å bistå de kundene som trenger god rådgivning. Alt annet kan digitaliseres. Vi har konstruert så gode datasystemer at kundene vil - og kan - bruke dem i stedet for oss. De digitale platt formene utvikler seg stadig. Det kan være klokt å spørre seg om hvor mange plattformer bedriftene har råd å være på, samtidig som de skal ta ned kostnadene. For å innfri kundenes ønsker og behov, må vi være bedre enn internett, avslutter en engasjert Svenn Jensen. 14 Finansfokus 7-12

15 nyheter Kundene mot banken i Høyesterett Det var historisk da Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet 23. oktober møtte DNB i Høyesterett. Etter flere års kamp skal Røeggen på vegne av svært mange bankkunder en gang for alle å få avgjort sin strid med banken. Forbrukerrådet mener banken har solgt Røeggen et dårlig produkt et såkalt garantert spareprodukt, som var finansiert med et lån: Et produkt med så høy risiko er ikke noe godt spareprodukt. Spekulasjon er ikke sparing, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. Røeggen leder 2-1 etter seier i så vel Bankklagenemnda som tingretten. Banken dro det lengste strået i lagmannsretten i fjor. Nå er det opp til vår høyeste rettsinstans å sette den endelige standarden for hva kundene kan forvente av banken sin. Røeggen-saken er en såkalt pilotsak: Tilsvarende saker i rettssystemet er stanset i påvente av en rettskraftig dom i Røeggensaken. Avgjørelsen vil også ha betydning for de over 2000 sakene fra klagere, som er stilt på vent i Finansklagenemnda. Advokat John Christian Elden fører saken for Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet. Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådets direktør Randi Flesland fulgte Høyesteretts behandling fra tilskuerplass. Advokat John Christian Elden (t.h.) innledet med sin saksframstilling tirsdag 23. oktober. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix). NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr er 32,32% Finansfokus

16 HMS-konferanse På stedet løp livets tredemøller Alt i samfunnet er et samspill mellom tilbud, etterspørsel og konkurranse. Uten konkurranse ingen utvikling. Tekst og foto: BJØRG BUVIK RASK AVKASTNING: Vi investerer fortsatt i det som gir rask avkastning. Tredemøllens bakside er at det er en tapsrisiko å så - for at andre kan høste, sier professor Dag Olav Hessen. Dag Olav Hessen, professor i biologi, tar ikke uventet utgangspunkt i biologien da han møter et førtitalls verneombud og tillitsvalgte i Oslo. Vi går fortere, snakker fortere og multitasker. Påloggingshysteriet stjeler av fritiden vår og skaper ingen valgfrihet. Vi er drevet av et kappløp, fastslår han. Også i naturen opplever vi kapp løpet. Reven springer etter haren, som må springe fortere og fortere for ikke å bli tatt igjen. Det betyr at reven må øke sitt tempo og så videre To arter påvirker gjensidig hverandres ut vikling. Naturen er full av slike kappløp, forteller Hessen. SEKSUELL SELEKSJON Hessen sier at alt det vakre vi ser i naturen, er et resultat av hard konkurranse. Ta påfuglen som eksempel. Fjærpryden må stadig bli vakrere for å tiltrekke seg en partner for å bli ettertraktet. Hessen har også et eksempel med den irske kronhjorten som stadig fikk et større og mer utviklet gevir. Også det for å bli den foretrukne. I dag eksisterer den ikke; kappløpet om å bli den foretrukne endte med utryddelse. Nesten alt vi oppfatter som vakkert av dyreliv, skyldes seksuell seleksjon. Resultatet av dette er slett ikke nødvendigvis gunstig for arten som sådan, noe kronhjort-eksempelet viser. ning, nye metoder og teknikker, nytt utstyr og høyde opphold. Men fortsatt er det bare tre på pallen Dette dreier seg om oppmerksomhet som knapphetsgode. Reklamér eller dø, men også reklamen selv ut vikles gjennom et evig kappløp. Nye produkter og kopier av nye produkter, skaper nye omdreininger på kapp løpet. Markedet, altså kundene, kårer vinnere og tapere. Vi kan spørre oss selv om dette trede møllekappløpet er godt eller dårlig. Og for hvem? spør Hessen Og han fortsetter: Dette gjelder også tjenester. Noen går først, men andre kommer etter. Tredemøllen og samfunnet hva bestemmer egentlig utviklingen? Har vi styringsretten på dette, eller er det iboende i oss? Er tredemøllekappløpet godt eller dårlig? Det avhenger av perspektiv, ideologi og tidshorisont. Kappløpet kan produsere tapere av typen irsk kjempehjort. Det vil alltid være flere tapere enn vinnere, men uten konkurranse ingen utvikling, sier han, men legger til: Nesten ingen ut vikling. OPPMERKSOMHET KNAPPHETSFAKTOR Den arenaen dette kappløpet er mest framtredende på, er idretten: Mer tre STADIG VAKRERE: Det er et kappløp både i fugleverden og blant oss mennesker. Påfuglens fjærprakt blir stadig vakrere for å tiltrekke seg den beste partneren. (Foto: Shutterstock) 16 Finansfokus 7-12

17 HMS-konferanse Den underlige tiden Nå skal jeg snakke og dere skal lytte. Jeg håper at dere ikke blir ferdige før meg. Tekst og foto: BJØRG BUVIK Slik innleder forsker og filosof Henrik Syse på Finansforbundets HMS-konferanse i Oslo for omlag 40 frammøte. Hva er tid? Hvor er den? Vi ser den ikke, den bare fyker forbi. Tiden er en ramme for alt vi gjør, men det er vi som må stå for innholdet. Og det skal være sikkert og visst at Henrik Syse gjorde nettopp det - i den timen han hadde et 40-talls verneombud i sin hule hånd. Ting forandrer seg i et forrykende tempo. Nå er vi 15 sekunder og tre tastetrykk unna det meste. All endring er på godt og ondt. Nostalgien er ikke hva den engang var, sier han og forsamlingen humrer. NÅR TIDEN STÅR STILLE Syse tar forsamlingen med til gresk mytologi. Det er to beskriv elser av tid: Kronos er den tiden som kommer og går, mens Kairos refererer til den tid hvor noe spesielt hendte; tidens fylde eller hvor vi opplever at tiden står stille. Vi må skape noen slike Kairos-øyeblikk og sette av tid til refleksjon, oppfordrer filosofen. Tiden er en fornybar ressurs, den er der hele tiden. Når vi har liten tid, sier vi ofte at vi har dårlig tid. Tiden blir lett en fiende. Vi må lære oss å organi sere den og gjøre den til en venn. I en hektisk tid kan hverdagen lett få et forsprang på menneske ligheten og etikken. FAG OG ETIKK Etiske holdninger og verdier kommer fra hjemmefronten. Dette må ikke lukes bort i jobbsituasjonen. Vi må være bevisste og ikke skille mellom fag/ kompetanse og etikk/medmenneskelighet i jobbhverdagen. Faget og vår etiske standard henger sammen. På jobb skal vi med andre ord fikse faget vårt, men ikke glemme vår integritet, forklarer Syse. Vi må ikke la oss tvinge til å gjøre noe vi ikke står inne for. Vi må ha lov å være oss selv. Filosofen hevder at vi selvsagt må tilpasse oss, leve i noen roller, men at vi ikke må glemme helheten. Ellers mister vi en dimensjon. STILL SPØRSMÅL Arbeidsgiver har selvsagt rett til å si hva som skal gjøres og hva som ikke skal gjøres. Men hvis handlingsrommet blir borte, blir vi klemt tett sammen. Og når flokken løftes, blir vi løftet med. Da blir evnen til å STRÅLENDE FORNØYD: Hovedverneombud i DNB Eli Solhaug var arrangør av HMS-konferansen i regi av Finansforbundet avdeling Oslo/Akershus. Hun var strålende fornøyd med dagen. Men det er beklagelig at ikke flere verneombud og tillitsvalgte møtte. De gikk blant annet glipp av Henrik Syses inspirerende og tanke vekkende innlegg. tenke borte. Bruk dømmekraften din: Still spørsmål: Hva er det jeg holder på med? Alle trenger vi et rom rundt oss, og i det rommet må vi ha lov å ha med en del av oss selv. Syse oppfatter at arbeidslivet er mer åpent enn vi tror det er. Topplederne vil gjerne vite hva medarbeiderne tenker og mener. Ledelsen må få signalene. Her har fagforeningen en viktig rolle, ifølge Syse. Det er viktig at signalene kommer samlet, og ikke fra én og én. Og de må komme før krisen oppstår. KAIROS ØYEBLIKK Hans siste oppfordring er å ta vare på hverandre også på jobben. De viktige tingene må vi si om og om igjen. Du sier ikke bare én gang til ditt barn at du er glad i ham/henne. Du sier det ofte. Det er en tydelighet vi skal dyrke også i jobbsammenheng. Vær synkronisert med deg selv, og ta vare på det øyeblikket. Skap et Kairos-øyeblikk. Finansfokus

18 aktuell bok Finansnæringens skyggesider - I dag er det en sunn konkurranse om å gjøre en god jobb i finansnæringen. Slik var det ikke da jeg var en del av finansnæringen for 20 år siden, sier Ole Aunaas. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: MORTEN BRAKESTAD EN KOPP KAFFE: Ulovlig innsidehandel foregikk på den måten at aksjemegleren inviterte kunden ut på en kopp kaffe og så ble informasjonen utvekslet på tomannshånd, forteller Ole Aunaas til forfatter Bjørn Olav Nordahl. 18 Finansfokus 7-12

19 aktuell bok ole aunaas Hovedkilden i boka Skyggeland. Tidligere aksjemegler i AGB Sundal og Collier, investor og eksnarkoman. Da han var på høyden var Aunaas god for 300 millioner kroner. Til slutt satt han igjen med en gjeld på 40 millioner. Nå lever han et roligere liv og har fått til en gjeldsordningsavtale. Bjørn Olav Nordahl SPENNENDE BOK: I romanen Skyggeland blir det tegnet et bilde av finansnæringen de færreste hadde kjennskap til. Boka ble presentert på et frokostmøte i regi av Finansforbundet. Prisbelønt gravejournalist fra Dagens Næringsliv i 13 år, avholdsmann og vegetarianer. Han har vunnet Den store journalistprisen i 2005 og flere SKUPdiplom for sin journalistikk. Han har tidligere utgitt dokumentarboka Ran historien om det nye Norge, samt romanene Nesten til stede (2010) og Skyggeland. I dag jobber han som vaktsjef i NRK. Han er hovedkilden i boka om finansnæringens skyggesider skrevet av forfatter og journalist Bjørn Olav Nordahl. I romanen blir det tegnet et bilde av finansnæringen der ulovlig innsidehandel, kokain, skatteunndragelser og annen lyssky virksomhet florerte. Forfatteren har valgt en skjønnlitterær form, og enhver likhet med nålevende personer er tilfeldig. Boka er skrevet på en slik måte at handlingen kan ha foregått og på den måten er den så nær virkeligheten det er mulig å komme. I deler av finansmiljøet har boka blitt tatt imot med blandede reaksjoner. Da boka ble lansert fikk hovedkilden en knyttneve i ansiktet og måtte på sykehus. Det var langt fra alle som var like begeistret over at hittil ukjente deler av finansnæringen ble beskrevet fra innsiden av en som selv har vært en del av miljøet på godt og vondt. Nå har boka solgt i eksemplarer i 5. opplag, og fortsatt er interessen stor i finansmiljøet. Nylig ble boka presentert på et frokostmøte i regi av Finansforbundet. HERMETISK BOKSÅPNER Forfatter Bjørn Olav Nordahl ønsker å være en slags boksåpner til det tilnærmet hermet isk lukkede finansmiljøet. Den prisbelønte gravejournalisten i Dagens Næringsliv har gjennom boka åpnet opp hittil ukjente sider av finansnæringen. Boka tar leserne med på en reise inn i et ukjent miljø der jakten på de store pengene styrer alt som skjer. Det hele startet i 2005, da jeg begynte å henge sammen med de slemme gutta. Det var da jeg kom i kontakt med Ole Aunaas første gang. Kanskje var det litt sånn at motsetninger tiltrekker hverandre. Men vi startet å snakke sammen og etter hvert ble det klart at her var det mye spennende materiale. Etter 100 timer med samtaler ble resultatet til slutt romanen Skyggeland, forteller Nordahl. I tillegg til Aunaas har forfatteren en rekke kilder fra finansmiljøet som mangeårige gravejournalist i Dagens Næringsliv. Men Aunaas er den eneste av kildene som har valgt å stå fram og fortelle sin historie fra livet på innsiden i finansnæringen. Nå planlegger forfatteren å lage en oppfølger til romanen Skyggeland. FEM GRAM KOKAIN På denne tiden var jeg skikkelig på kjøret. Jeg drakk ei flaske sprit og brukte fem gram kokain om dagen. Det gikk i hundre og slik kunne det ikke fortsette. Jeg var sliten og nedkjørt da jeg traff Bjørn Olav første gang. Kanskje ble det redningen for meg. Aunaas delte fra sitt ville liv som aksjemegler og investor. På mange måter er det et uvirkelig liv som blir skildret, der horer, dop og hvitvasking var en del av tilværelsen. Så lenge Aunaas leverte resultater, var det ingen som stilte spørsmål om hans rusmisbruk. Heldigvis er bildet annerledes i dag. Markedet har regulert seg selv og det er mange seriøse aktører som ønsker å gjøre en god jobb i finansnæringen. Også Økokrim gjør en god jobb med å rydde opp i ulovlige forhold. Derfor er finansnæringen blitt mer stueren og bedre regulert, men fortsatt vil jeg tro at det foregår ting i næringen som ikke burde ha forekommet. Det finnes moralske brister i alle foretak, avslutter Ole Aunaas. Finansfokus

20 gjesteskribenten Einar Øverenget Dr. grad i filosofi. Han arbeider ved Activa Humanistisk Akademi. 20 Finansfokus 7-12