Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen

Transkript

1 Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Fafo Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning

2 Problemstillinger Hvor stor har veksten innen pleie- og omsorg vært de siste 20 årene? Hvor mye har gått til eldre og yngre brukere? Hva kan forklare veksten i yngreomsorgen? Reformer og opptrappingsplaner, men hva med Hvilken betydning har økt rettsliggjøring/ vekt på brukerrettigheter? Økte forventninger? Andre faktorer? Har veksten i yngreomsorgen gått utover tjenestetilbudet til eldre?

3 Data Analyse av registerdata Dokumentstudie Casestudie i fem kommuner Gjennomgang av forskning i Sverige og Danmark, samtaler med sentrale forskere

4 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i Årsverk, hjemmetjenester 92,79 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)

5 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i ,19 92, , Årsverk, hjemmetjenester Under 67 år år 80 og eldre -32,22 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)

6 Analyser av registerdata Relativ fordeling av årsverk i hjemmetjenester etter alder. Utvalgte år. 120,00 100,00 80,00 60,00 53,69 50,10 57,10 59,81 40,00 20,00 46,31 49,90 42,90 40,19 0, Kilde: Brevik (2010) Over 67 år Under 67 år

7 Analyser av registerdata Antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere over 80 år falt fra 400 i 1992 til 342 i 2011 Antall mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere under 67 år økte fra 7 i 1992 til 16 i 2011 Antall på institusjon (sykehjem) per 1000 innbyggere over 80 år falt fra 198 fra 1992 til 143 i 2006.

8 Reformer og opptrappingsplaner Kommunehelsereformen 1984 Sykehjemsreformen 1988 primærhelsetjenester og sykehjem samlet i primærkommunene, primærhelsetjenestene samordnet med sosialtjenestene Lov om sosiale tjenester 1991: vekt på levekår i marginaliserte grupper, vekt på kommunenes ansvar for å følge opp rusmisbrukere

9 Reformer og opptrappingsplaner Ansvarsreformen, «HVPU-reformen» 1991 Avviklet institusjoner for mennesker med utviklingshemming, overførte ansvaret til kommunene Antall på institusjon 1990: : 466

10 Reformer og opptrappingsplaner Ansvarsreformen: vekt på normalisering Lite lovgivning, føringer i form av rundskriv, retningslinjer, tidsfrister, økonomiske incitamenter St. meld. nr. 67 ( ) gikk inn for sterkere lovfesting av omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming, men dette ble ikke fulgt opp Unntak: bolig (overgangsfase)

11 Reformer og opptrappingsplaner Etter Ansvarsreformen: konsolidering. Primærhelsetjeneste og omsorgstjenester for alle grupper med tjenestebehov i kommunene Vekt på normalisering Offentlige tjenester skal utformes i lokalmiljøet, med utgangspunkt i den enkeltes behov

12 Reformer og opptrappingsplaner Handlingsplan for eldreomsorgen Utbygging av kapasitet, omsorgsboliger. Kvalitetsforskriften 2003 Opptrappingsplan for psykisk helse, Kompetanseheving, forebygging, normalisering. Bort fra tvang og medisinering Opptrappingsplaner for rus, Forebygging, behandling, bedre samordning

13 Generelle tiltak Omsorgsplan 2015 Verdighetsgarantien (Forskrift for en verdig eldreomsorg 2010) Framhever verdier Ny helse- og omsorgslov, samhandlingsreformen Samhandlingsreformen: «overordnet målsetting likeverdig tilbud uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon»

14 Generelle tiltak Helse- og omsorgstjenesteloven Vekt på likebehandling Sidestiller sykdom, skade, lyte, nedsatt funksjonsevne Pasient- og brukerrettighetsloven (2012) og prioriteringsforskriften: særrettigheter for unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet

15 Noen pågående debatter Avlastning og støttekontakt Gis i liten grad til brukere over 67 Skarpt påpekt i rapport fra Helsetilsynet 2007 Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Et tilbud i kommunene siden 2000 Gis i svært liten grad til brukere over 67 Foreslåtte retningslinjer: rettighetsfesting, men ikke brukere over 67

16 Tjenester skal tildeles etter behov Need is also a political instrument, meticulously prepared, calculated, and used (Michel Foucault 1977) Nancy Fraser om needs interpretation Krav om omfordeling (arbeiderbevegelsen) Krav om anerkjennelse (LHBT-bevegelsen) Sosial investering som begrunnelse for sosialpolitikk

17 Casestudie i fem kommuner To store, to mellomstore, en liten kommune Alle landets regioner representert Variasjon i hvor stor del av budsjettet som gikk til helse- og omsorgsformål (KOSTRA)

18 Analyser av registerdata Utvikling i antall mottakere av hjemmetjenester etter alder og antall årsverk i hjemmetjenestene sammenlignet med nivået i ,19 92, , Årsverk, hjemmetjenester Under 67 år år 80 og eldre -32,22 Kilde: SSB (2012) og Brevik (2010)

19 Hvem er de yngre brukerne? Personer med utviklingshemming Personer med psykiske lidelser Personer med rusavhengighet Personer med somatiske diagnoser: kreft, MS, ALS, KOLS, trafikkskadde, for tidlig fødte

20 Hvem er de yngre brukerne? Går vi fem, eller kanskje bare to år tilbake i tid, da var det ikke snakk om at kommunene skulle ha respiratorpasienter. De lå jo på sykehus! Men disse tar vi nå i større grad imot. Så er det utviklinga i KOLS Før lå de jo på sykehus i flere dager, men nå er det dagkirurgi. Det stiller større krav til oss. (Toppleder, mellomstor kommuner) Før hadde sykehusene ferdigbehandlede» pasienter, nå sier man utskrivingsklar. Det er ikke en tilfeldig endring i terminologi. Utskrivingsklar forutsetter at pasienten får behandling et annet sted. (Toppleder, stor kommune)

21 Drivkrefter for økning i yngreomsorgen Endringer i ideologi om hva som er god omsorg Nedbygging av institusjoner og overføring til kommunene, vekt på hjemmeomsorg Press fra noen yngre brukergrupper og deres støttespillere for å få ivaretatt brukerrettigheter Pårørende Organisasjoner Mer aksept for å søke hjelp, og forventning om å få det Endringer i sykehussektoren, helsepolitiske målsettinger og teknologi Flere tjenester kan gis i kommunene 21

22 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Må kjenne rettigheter og være villig til å artikulere behov Eldre brukere ble beskrevet som beskjedne, veldig ydmyke, ikke så kravstore Annen posisjon for pådrivere Ingen sterke interessegrupper for pleietrengende eldre Brukeren saboterte pårørendes innsats Lettere å sympatisere med yngre

23 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Vi opplever ikke press fra pårørendeorganisasjoner og brukerorganisasjoner i forhold til demente. De yngre gruppene har sterkere pårørende. De krever mer, er mer opplyst og bevisst på hva de har krav på. [Fungerer presset?] Noen ganger blir noen favorisert. Vi gir etter. Jeg skulle ønske vi var enda sterkere. (leder bestillerkontor, stor kommune) Unge vet hva de har rett til. Det er en forskjell. Jeg som mor ville jo stått mer på for å hjelpe mitt barn enn det jeg ville gjort for min syke mor. Man tenker, jaja, mor er gammel, sånn er det bare Vi kjemper nok mer for ungene våre. Og det å få et funksjonshemmet barn er en sorg i seg selv (tjenesteleder, stor kommune)

24 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Sentralt tildelingsprinsipp: sette brukeren i stand til å leve et normalt liv For brukere under 67: et aktivt liv. Utdanning, arbeid, sosialt liv For brukere over 80: pensjonister. Ses som passive, med begrensede sosiale behov

25 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Artikulering av behov: Ingen tradisjon i Norge for å bruke anerkjennelse -argumenter for eldre Eldre kan ikke bruke investeringsargumentet De gamle har livet bak seg Står igjen med omfordelingsargumenter

26 Hvorfor fungerer ikke drivkreftene for yngreomsorg også for eldreomsorgen? Institusjonelle faktorer Eldreomsorgen var allerede på plass. Statlig refusjon for særlig krevende brukere under 67 år (der lønnsutgifter til enkeltbruker overstiger NOK ) Sykehjem som sikkerhetsventil i eldreomsorgen Ulike fagtradisjoner. Kulturforskjeller henger igjen fra da det var omsorg for psykisk utviklingshemmede og eldreomsorg

27 Konklusjon Eldre brukere med hjemmesykepleie får ikke hjelp til å lage mat, men må kjøpe Fjordland og får 10 minutter til å varme opp. Yngre brukere i bofellesskap får hjelp til å lage mat fra bunnen av. Vi mener eldre burde ha like mye tid. Er det bedre at en gammel dame spiser Fjordland, enn at en utviklingshemmet mann gjør det? (leder hjemmetjenestene, stor kommune) Vi får ikke midler til alt det gjøres vedtak om. Vi må gjøre prioriteringer der og da. For eksempel om hvem som skal få hjelp først, og hvem som må vente. Det vi kutter, er vask og rengjøring til eldre (leder hjemmesykepleien, mellomstor kommune) Vi prioriterer å hjelpe de unge først opp for å få dem på jobb. Det er stort press på tjenestene om morgen og kveld. Det er ikke ideelt, men da prioriterer vi de unge først (enhetsleder, mellomstor kommune)

28 Konklusjon Ressursfordeling i kommunale omsorgstjenester handler om sentrale normative spørsmål: Er det rimelig/legitimt å gjøre antakelser om hvordan det normale livet i ulike livsfaser er, og allokere ressurser ut fra dette? Når/på hvilke betingelser er det rimelig å overføre ressurser fra eldre til yngre? Hvordan veier vi kravene fra advokater mot vurderingene til ansatte i tjenestene? Disse spørsmålene bør løftes til et politisk nivå, og diskuteres som politiske, normative spørsmål

29 Publikasjoner Gautun, H., Grødem, A. S. og Hermansen, Å. (2012), Hvordan fordele omsorg? Utfordringer med å prioritere mellom eldre og yngre brukere. Oslo: Fafo, rapport nr. 2012:62 Gautun, H. og Grødem, A. S. (2014): Prioritising Care Services: Do the oldest users lose out? International Journal of Social Welfare Publisert online: 2. sept DOI: /ijsw Studien er finansiert av KS