Fordi det går litt opp og ned

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fordi det går litt opp og ned"

Transkript

1

2 Fordi det går litt opp og ned Cresco Unique Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: 2 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt «Halv» kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. H * K Reklamebyrå 0315 Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente: 9,85 %. Eff. rente: 18,3 % ,- o/12 mnd. totalt ,- Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

3 NYHET: Min forsikringsside! Enklere. Mer oversiktlig. Mer informasjon. Skal bli enda bedre. pf.no/forsikring Info: tlf epost web

4 4 LEDER POLITIFORUM Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Stå opp for politifaget Vårt hovedoppslag denne gangen er viet politietterforskningen. Med god grunn. Vi har sett svakheter i politietterforskningen bli brukt som alibi for at hele politiet må omorganiseres. Det er selvsagt skivebom. Det er ikke gitt at store og «robuste» distrikter vil løse problemene knyttet til etterforskningsfaget. Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Vi vil fra denne spalten oppfordre deg til å stå opp for hva du kan. I forrige utgave sto varsleren i Monika-saken frem. Robin Schaefer kunne ikke slå seg til ro med en henleggelse han av gode faglige grunner mente var gal. I denne utgaven kan du lese om en annen som står opp for politifaget. Asbjørn Rachlew tar av silkehanskene, retter skarp kritikk mot hvordan Politidirektoratet (POD) har sviktet sin rolle som fagdirektorat for etterforskningsfaget. Rachlew er en av svært få etterforskere her i landet som har tatt jobben med å begå en doktorgrad i et politifag. Han har dermed både praksis og teori det er verdt å lytte til. POD skal ha anerkjennelse for at kritikken aksepteres. Selv om Rachlew og POD er delvis uenige om veien videre, er det etablert en forståelse for at noe må gjøres, og det raskt. Det er betydelige forventninger til at POD nå raskt etablerer seg som et fagdepartement for å løfte politifaget etterforskning, slik det er gjort for innsatsmannskaper med sine IP-nivåer. Det står respekt av Rachlew for at han tar bladet fra munnen, og står opp for politifaget. La oss få se at politiet og påtalemyndigheten anerkjenner hans argumentasjon. At han reiser kritikk må tåles, det hele hviler på et sterkt ønske om å bedre politietterforskningen. I denne utgaven kan du også lese om virkeligheten bak politibudsjettet. Mens justisminister Anders Anundsen har karakterisert politibudsjettet 2015 som tidenes budsjett, er sannheten en helt annen for politimestrene. Årets politibudsjett er ikke noe bedre for politimestrene enn tidligere års budsjetter. Faktum er at mens politibudsjettet øker, så synker det økonomiske handlingsrommet til politimestrene. Fordi politidistriktenes budsjett bindes opp i pris- og lønnsjustering og øremerkinger, får politimestrene mindre frie, disponible driftsmidler. Og slik har det vært siden Justisministrene Odd Einar Dørum (V), Knut Storberget (Ap), Grete Faremo (Ap) og Anders Anundsen (Frp) har i alle år løftet fram politiet som budsjettvinner, mens landets politimestre i år har 515 millioner kroner mindre til fri bruk enn i De har i realiteten blitt vingeklippet. Det betyr mindre penger til blant annet nye politibiler, nye politibåter, nytt datautstyr, nytt verneutstyr og til sommervikarer. Det betyr rett og slett mindre penger til å styrke det ytterste leddet og sørge for mer og bedre rustet politi ute blant publikum - stikk i strid med politiske målsetninger. Justisministeren skal ha honnør for at han har sørget for mer penger til politiet. Men han må også fotfølge pengene helt frem til politidistriktene, slik at de som er nærmest publikum også har handlingsrom til å skape mer trygghet for innbyggerne. Ole Martin Mortvedt Redaktør PS! På Politiforum.no kan du sjekke hvordan utviklingen har vært i ditt politidistrikt, og lese mer om konsekvensene av budsjettutviklingen. VI LIKER At det svært gode arbeidet som gjøres av Stevnekontoret i Oslo gir resultater. De siste årene har stadig færre politisaker blitt utsatt grunnet manglende stevning. VI MISLIKER At ikke flere politidistrikter har tatt i bruk Utrykningspolitiets «Evidenzer» istedenfor tidkrevende blodprøvetaking. Her kan distriktene spare både tid og penger.

5 NYE KJØRETØYER NYTT AVHØRSUTSTYR NYTT VERNEUTSTYR NYTT DATAUTSTYR 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil RACHLEWS REFORM Den anerkjente politietterforskeren Asbjørn Rachlew har i mange år stått fremst i kampen for å heve etterforskningsfagets status. Han har oppskriften klar. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil BRUK AV SOMMER- VIKARER ETTER- UTDANNING OG KURSING MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil DROPP BLODPRØVE, SPAR TID «Evidenzer» kan spare politiressurser. FØRSTELINJESIVILISTENE Møt stevnevitnene i Oslo. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil DETTE HAR POLITIMESTRENE FÅTT MINDRE PENGER TIL: LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 04, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen POLITIMESTRENES MARERITT Har fått mye mindre å rutte med siden FASTE SIDER DETTE ER POLITIREFORMEN Slik skal politiet reformeres. RESPONS ADRESSE- ENDRING GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: Kronikk 49 Studentropet 51 Vi gratulerer 52 Sigve sier 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Særorganene fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan man gå opp 10 til 15 lønnstrinn om man slutter som drapsetterforsker, og begynner med uttransportering av flyktninger.» Bård Dyrdal om etterforskning i politiet på side 50. ISSN: PFU PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. O og Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene i og og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

6 6 VARSLING VARSLING HANDLER OM MER EN Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal Soknes var mannen som ledet arbeidsgruppen som foretok en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den påtalemessige behandlingen i Monika-saken. Han heller kaldt vann i blodet til de som tror det nå er fritt fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse. Man har klare regler for hvem som er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som er direkte involvert i saken, de som på en eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag FAKTA Varsling Kritikkverdige forhold er forhold på arbeidsplassen, som har en viss allmenn interesse og som ikke er allment kjent eller tilgjengelige. Varsling er å si i fra om kritikkverdige forhold som: Brudd på lov, regelverk, retningslinjer og avtaleverk. Brudd på etiske normer. Alvorlige forhold som kan skade virksomheten eller samfunnet. Eksempler på kritikkverdige forhold er: Brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Brudd på andre interne regler, normer eller retningslinjer. Uforsvarlig saksbehandling. Svikt i sikkerhetsrutiner. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og krav, for eksempel mobbing, trakassering, rusmisbruk, annen problematisk avhengighet, dårlig arbeidsmiljø. Korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Forhold som kan representere en fare for liv eller helse. Man kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet eller i andre virksomheter i justis- og beredskapssektoren som omfattes av ordningen. Kilde: Justisdepartementet statsadvokatembeter. Han avklarer at politiansatte i kraft av sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker. Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn opp. Både positive avgjørelser som fører til tiltale, og negative avgjørelser som fører til henleggelse, sier Soknes. POLITIANSATTE KAN TA KONTAKT Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ. Hvis det oppstår en spesiell situasjon, der man som politiansatt genuint mener at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested, kan man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men det må være mer enn at man har et annet skjønn, sier Soknes, med henvisning til Monika-saken. Han viser til at varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer at politistasjonssjef Valland hadde fått vite at påtaleansvarlig i saken hadde orientert statsadvokaten i saken. Han følte dermed at den muligheten var oppbrukt. Det fremkommer i Schaefers bok at hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle riksadvokaten direkte, men at Schaefer ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad fra politimester Geir Gudmundsen om at «saken skulle behandles». Det skjedde ikke før saken sprakk i media. HABIL PÅTALEMYNDIGHET Soknes er på sin side overbevist om at det ville ha vært en uavhengig prøving hos statsadvokaten. Man skal ikke behøve å være redd for at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og statsadvokaten. Mye av denne kontakten er jo nettopp for å kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal kunne føle at statsadvokaten står fritt til å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for mye hensyn til at man jevnlig har faglig kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes. Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de mener er riktige. Soknes forklarer at i de tilfellene hvor statsadvokaten er førsteinstans, vil det være riksadvokaten som tar avgjørelser på eventuelle klager som måtte komme inn. Han sier videre at statsadvokatene behandler et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir omgjort eller endret på. Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre måten. Dette er faglig basert, og skal ikke baseres på bindinger på det følelsesmessige planet, sier Soknes. Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker

7 7 N FAGLIG UENIGHET Varslingskanal for justis- og beredskapssektoren Varslingskanalen er et supplement til virksomhetsinterne og lokale ordninger for varsling om kritikkverdige forhold. Ordningen gjelder for alle ansatte i justisog beredskapssektoren, unntatt ansatte i Domstoladministrasjonen, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og Politiets sikkerhetstjeneste. Slik kan du varsle: På nett: Med brev: Ernst & Young AS Att: FIDS, Oslo Atrium Pb 20, 0051 Oslo På telefon: Du kan varsle anonymt uavhengig av hvilken kanal du velger. Telefonmottaket er betjent alle virkedager mellom og Ved bruk av SMS må du oppgi om du vil være anonym overfor arbeidsgiver. Avsendernummer ved bruk av SMS vil være identifiserbart for varslingsmottaket. har Justisdepartementet etablert egne retningslinjer. I retningslinjene heter det at ansatte i politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et eget kontaktpunkt. En varslingssak handler om noe annet enn faglig uenighet, sier Soknes. REGLENE GJELDER: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han. Det er ønskelig, men ikke et krav, at varslingskanalen bare benyttes når det foreligger særskilte forhold. Varslingskanalen administreres av Ernst & Young Advokatfirma AS. Som uavhengig tredjepart mottar Ernst & Young varselet på vegne av arbeidsgiver og gir råd om videre oppfølging. Nærmere retningslinjer og omtale av ordningen finner du på Justis- og beredskapsdepartementets sider

8 8 KORTNYTT DELTA-VETERANER FÅR EGEN FORENING Neste år er Beredskapstroppen 40 år. Nærmere 400 politifolk som tidligere tjenestegjorde i det gutta selv kaller «Troppen», får nå en egen forening. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt Sagnomsuste Torleiv Vika var mannen som ble satt til å lede den første avdelingen av Beredskapstroppen i Men ansvaret han for nær 40 år siden tok for sine menn, har ikke sluppet taket. Fremdeles tenker han på hvordan han skal ta vare på sine tidligere Delta-gutter, som i tjenesten tok mange av de svært vanskelige og farlige oppdragene. Kamerathjelp eller kollegastøtte er sikkert bra så lenge vi STAUTE VETERANER: Vi er der for hverandre, sier Øystein Aldal, Trond Evensen, Torleiv Vika, Asbjørn Myrind og Ingar Diskerud, alle tidligere Delta-menn. er i jobben. Men etter at vi blir pensjonister og overlatt til oss selv, blir tankene mange. Da vil det alltid være godt å ha noen å snakke med som har samme erfaringsbakgrunn og et sted å møtes som Beredskapstroppens veteraner, sier Vika. Han tok for flere år siden initiativet til å etablere Beredskapstroppens Veteranforening (BTV). I vedtektene heter det at foreningen skal ivareta medlemmenes sosiale, faglige, kulturelle og velferdsmessige interesser. Ingar Diskerud er valgt som leder for foreningen. Vi er åpne for alle som tidligere har jobbet i Beredskapstroppen, understreker Diskerud. Han viser til foreningens nettside for ytterligere informasjon. VISSTE DU AT POLITI- FORUM HAR EGEN NETTSIDE? PÅ FINNER DU EKSKLUSIVE NYHETER, DEBATTINNLEGG OG VIDEOREPORTASJER.

9 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. VARSLEREN FIKK PRIS Robin Schaefer ble tildelt Stiftelsen Fritt Ords pris 2015 for å ha varslet om kritikkverdige forhold i Monika-saken. Han deler prisen med Jan Erik Skog, som varslet om uregelmessigheter i busselskapet Unibuss. I begrunnelsen heter det blant annet: «De to har hatt enkelte støttespillere i sitt varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraftig motstand over lengre tid internt på sine arbeidsplasser. For begge har det derfor krevd mot og vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten.» Jeg er overveldet og svært beæret over å bli tildelt denne prisen som setter søkelys på noe svært viktig i samfunnet, sier Schaefer i en kommentar. Lars Reiersen, Vestfold PD: 19. februar «Registrerer at debatten etter prop om politidistrikter nå beveger seg inn på det aller «viktigste»: Hvor hovedsetet skal ligge...» Rune H., Oslo PD: 18. februar «Spennende å bo i det mest folkerike politidistriktet. Men blir det bedre polititjeneste i Asker? Neppe.» Steven Hasseldal, politimester Østfold PD: 17. februar «Regjeringen og Venstre presenterer en fornuftig tilnærming til politiets fremtidige oppgaveportefølje.» Morten Drægni, Oslo PD: 17. februar «Denne bolysten forstår jeg ikke så mye av. Skal politifolk «alltid» være på jobb og på vakt?» SAMARBEID MOT NÆRINGSLIVSKRIM Kripos og Næringslivets sikkerhetsråd har inngått en samarbeidsavtale for å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet. Det melder Kripos på sin hjemmeside. Avtalen innebærer blant annet et nasjonalt samarbeidsforum som skal møtes to ganger i året. Avtalen er et viktig steg for å styrke det nasjonale samarbeidet både på et strategisk, operativt og taktisk nivå mellom politi og næringsliv. Avtalen skal sikre en mer forpliktende og tettere samhandling gjennom felles kompetanseutvikling og virkelighetsforståelse, sier assisterende Kripos-sjef Vigleik Antun. LÆRER OPP POLITIANSATTE Den 1. oktober i år trer den nye straffeloven i kraft. Politihøgskolen (PHS) har fått ansvar for å lære opp politiansatte i den nye loven, melder skolen på sin nettside. Opplæringen er nettbasert og obligatorisk, og skal foregå over politinettet. Politinettet har begrenset støtte til lyd og bildeoverføringer, noe som er en utfordring. Vi jobber imidlertid med å finne en fleksibel løsning for at modulene kan gjennomføres med et tilfredsstillende læringsutbytte, sier prosjektleder Liv-Jane Lystad ved PHS. FRA POLITIFORUM.NO Torfinn Halvari, Østfinnmark PD: 17. februar «Det er behov for endring i organisasjonen, i kultur og i ledelse. I Østfinnmark er dette tydeligvis ikke tema.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 1. mars «Politiet trenger en mer helhetlig lønns- og personalpolitikk mener jeg Eller vil POD ha det slik vi har det nå?» Anders Strømsæther, Østfold PD: 17. februar «Tror dessverre at Øst-Finnmark blir taperen. For lite i forhold til resten. Burde vært slått sammen med Troms og Vest-Finnmark.» Hans Vang, Sør-Trøndelag PD: 17. februar «Da er det bare å gjøre klart for leserinnlegg-bonanza for hvert eneste ubemannet lensmannskontor etaten ikke vil betale husleie for mer.» Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 16. februar «Å sikre politiet fortsatt tilgang til passinfo, viktig i dagens krimbekj og ID problematikk.» GJØR SOM NESTEN 7500 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Bør toppledelsen i Hordaland politidistrikt trekke seg etter håndteringen av varslingen i Monika-saken? Ja, de har ikke tilstrekkelig tillit lenger 65% Ja, hvis ikke bør politidirektøren ta affære 25% Nei, de må få anledning til å rydde opp 4% Vet ikke, spørsmålet er komplisert 5% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilke forventninger har du til regjeringens politireform?

10 10 POLITIHUND

11 11 RACHLEWS REFORM Politidirektoratet har neglisjert etterforskningsfaget, mener Asbjørn Rachlew. En av Norges mest anerkjente etterforskere har medisinen for det sykmeldte fagfeltet. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug

12 12 ETTERFORSKNING Etterforskningsfaget er i krise. Restansenivået har steget jevnt og trutt siden Erfarne etterforskere går lei og søker seg bort, mens rekrutteringen svikter. I nettfora og leserinnlegg uttrykker publikum manglende tillit til at politiet skal klare å etterforske og oppklare hverdagskriminaliteten. Allerede i 2007 forfattet Politidirektoratet (POD) en tilsynsrapport hvor de tilkjennega sine bekymringer for politietterforskningen. Tendensen var tydelig: Gjennomtrekken blant politiets etterforskere var høy. For mange sluttet og for mange ble for kort tid i jobben. Dette er åtte år siden. Og trenden har forsterket seg, sier Asbjørn Rachlew. INGEN FORMELLE KRAV Rachlew er en av norsk politis mest anerkjente, taktiske etterforskere - kanskje «DEN SOM TAR MOT TIL SEG, OG OPPSØKER POLI- TIET FOR Å AN- MELDE EN VOLD- TEKT, RISIKERER Å BLI AVHØRT AV EN SOM IKKE HAR DE FERDIGHETENE SOM KREVES.» den mest anerkjente - og er en mangeårig premissleverandør for utviklingen av etterforskningsfaget. Fra vårt fagmiljø har vi påpekt den urovekkende trenden i mange år. Vi har sagt i fra internt og vi har skrevet kronikker. Etterforskningsfaget har i realiteten ikke hatt noen sentral politiledelse. Fordi hverken Politihøgskolen eller påtalemyndigheten har myndighet til å etablere nasjonale systemer som sikrer fagutvikling i linjen, har PODs neglisjering av fagområdet fått de alvorlige konsekvensene vi ser i dag, sier Rachlew. Som Politiforum skrev i desember, stilles det ingen formelle krav til politiets etterforskere, hverken når det kommer til formalkompetanse eller ferdigheter. Det betyr for eksempel at den som tar mot til seg, og oppsøker politiet for å anmelde en voldtekt, risikerer å bli avhørt av en som ikke har de ferdighetene som kreves. Grunnutdannelsen har riktignok utviklet seg formidabelt det siste tiåret, men det er naivt å tro at våre kolleger skal utvikle seg i en profesjonell retning uten oppfølging på arbeidsplassen, sier Rachlew. Den erfarne etterforskeren har oppfordret Politihøgskolen (PHS) til å vurdere et nytt utdanningsløp der studentene gis mulighet til å velge retning 3. året. De som ønsker det bør gis anledning til å fordype seg i etterforskning, påpeker Rachlew. Samtidig bemerker han at det er i linjen, ute i distriktene, at den faglige utviklingen har stagnert. Problemet med gjennomtrekk på etterforskningsavdelingene er nå så stort at de som veileder praksisstudentene ofte må rekrutteres blant kolleger som selv nettopp ble uteksaminert fra PHS. Kontrasten er stor til kravene som stilles til innsatspersonell, som avhengig av kompetanse, sertifisering og stilling, hvert år må godkjennes for den IP-kategorien de skal inn i. Med dette følger det også obligatorisk trening på minst 50 timer årlig. At etterforskernes kompetanse ikke lar seg måle gjennom hull i en skyteskive betyr ikke at deres ferdigheter i form av etiske og juridiske overveielser, beslutninger eller generell forståelse, ikke trenger en solid plattform med faglig påfyll. Også vi har spesialavdelinger med stort behov for spesialkompetanse. Men heller ikke her stilles det noen minimumskrav, og obligatorisk trening eksisterer ikke, understreker Rachlew. Det ønsker etterforskeren å endre på. FRA VONDT TIL VERRE I dag arbeider Rachlew som metodeutvikler for Oslo politidistrikt, i tillegg til både nasjonal og internasjonal jobbing. Han foreleser mye, senest i Jakarta, hvor han underviste i avhørsteknikk og menneskerettigheter. Da katastrofen rammet 22. juli, var det ingen tilfeldighet at nettopp han ble kalt inn til operativ tjeneste som faglig rådgiver under avhørene av gjerningsmannen. I 2009 forsvarte Rachlew sin doktorgrad ved det juridiske fakultet. I avhandlingen «Justisfeil ved politiets etterforskning», tok han utgangspunkt i straffesaken hvor Stein Inge Johannessen satt uskyldig varetektsfengslet i over seks måneder, siktet for drap.

13 13 BLIKK FOR DETALJER: Asbjørn Rachlew har store ambisjoner på etterforskningsfagets vegne. Norsk politi må lede an, sier han. Jeg ønsket å finne ut av hva som går galt, når det først går galt med politiets etterforskning og, ikke minst; hva vi kan gjøre for å forebygge at det skjer igjen. Vi har en utdannelse som holder høyt, internasjonalt nivå. Vi er et av verdens rikeste land og er privilegerte på alle måter. Av den grunn mener jeg vi er moralsk forpliktet til å gå foran, og vise at det er mulig å skape et effektivt politi som arbeider i tråd med verdiene som ligger til grunn for menneskerettighetene. Vi må lede an, vi må ta utviklingskostnadene og vi må kontinuerlig jobbe med utvikling. Derfor må vi være kritiske til alt som kan og må forberedes, sier han. Rachlew så det allerede da han kom tilbake til politiet i 2009 etter fem år med forskning. Noe hadde skjedd med etterforskningstjenesten. Viktige etterforskningsstillinger var ikke lenger attraktive. Etterforskerne fortalte Rachlew at de var blitt mer saksbehandlere enn etterforskere, og at de ofte bare stemplet unna saker for å få dem henlagt. Allerede da ble Rachlew bedt om å skrive et forslag til hva som kunne gjøres med etterforskningsfaget for å få det på fote igjen. Resultatet ble notatet «Kvalitet i etterforskningsleddet - et krafttak og noen langsiktige grep». Der gjorde jeg ledelsen oppmerksom på skjevheten som gradvis hadde fått utvikle seg. Mens ordenspolitiet hadde utviklet seg i en profesjonell retning, gjennom forståelse for at målrettet trening med formelle krav stimulerer til innsats og kvalitet, var utdanningen av distriktets etterforskere gradvis bygd ned. Det hadde gått fra en sentralisert avdeling som utdannet etterforskere, til en desentralisert ordning der nytilsatte etterforskere ble satt i produksjon med sakspress så stort at også opplæringen bar preg av saksbehandling, sier Rachlew. For å nå opp i IP-systemet må man prestere for å kvalifisere seg for større oppgaver. Det stimulerer arbeidsmiljøet og skaper reelle utsikter og opplevelse av egenutvikling. Når den alternative tjenesten på etterforskningsavdelingen preges av stagnasjon, sier det seg selv at ordensavdelingen blir mer attraktiv. Rachlew forteller at også etterforskningsledelsen sliter med det samme problemet. Heller ikke her stilles det noen minimumskrav, verken til formalkompetanse eller ferdigheter. Vi har ingen systemer som sikrer at teorien settes ut i praksis. Det finnes unntak,

14 14 ETTERFORSKNING både lokalt og sentralt, men de bekrefter regelen, sier Rachlew. MÅ FÅ FAGANSVARLIGE Opplæringsprogrammet «K.R.E.A.T.I.V.» inkluderte i sin tid både opplæring, trening og godkjenning, men godkjenningsordningen falt bort da PHS overtok utdanningsprogrammet, forteller Rachlew. Begrunnelsen var at skolen ikke kunne pålegge distriktene å sertifisere sine etterforskere. Det er det bare politiets fagmyndighet, altså POD, som kan gjøre. Men derfra har det vært stille. Rachlew mener en løsning er at politidistriktene oppretter stillinger til fagansvarlige som fristilles fra saksansvar. Hvis ikke «drukner» de i sak. De fagansvarlige skal utdanne, veilede og gi tilbakemeldinger til etterforskerne, også under produksjon. Da slår vi to fluer i et smekk: Vi kvalitetssikrer de prioriterte sakene, og utvikler våre kolleger samtidig. Dette må skje i tråd med nasjonale minimumsstandarder, og i nær kontakt med nasjonale og regionale fagansvarlige, som heller ikke finnes i dag, påpeker Rachlew, og fortsetter: «NÅ ER DET SLIK AT POLITIFAGLIGE DYKTIGE ETTER- FORSKERE ALDRI NÅR LENGER ENN TIL Å DELTA I AR- BEIDSGRUPPER» Uten en nasjonal strategi med lokale og sentrale fagansvarlige i posisjoner til å sette strategien ut i live, blir det vanskelig å snu den uheldige trenden. Feil under etterforskningen kan få alvorlige konsekvenser. Rachlew påpeker at det ikke er enklere å avhøre et menneske i krise enn å kjøre politibil, og at også etterforskere er en del av politiets ansikt utad. For meg virker det ikke som om organisasjonen har reflektert tilstrekkelig rundt det faktum at våre etterforskere sitter i lange, ofte svært intime mellommenneskelige møter, hver eneste dag, over hele landet. Betydningen av at vi opptrer profesjonelt er helt avgjørende. Ikke bare for rettssikkerheten, men også for publikums opplevelse av prosessen. Politiets egne målinger viser at de som har vært i kontakt med politiet, har mindre tillit til politiet, enn de som ikke har vært i kontakt med dem. Jeg tror den manglende satsingen på etterforskningstjenesten påvirker publikums tillit. Vi er nødt til å etablere noen minimumsstandarder. Ikke bare med tanke på kompetanse og ferdigheter, men også i helt sentrale, faglige spørsmål knyttet til metodikk og teknologiske hjelpemidler, understreker Rachlew. FAGLEDELSE I PRAKSIS Den norske ordningen med integrert påtalemyndighet, gir også utfordringer for etterforskningsfaget. Rachlew mener det er både fordeler og utfordringer ved juristenes nære tilstedeværelse. Ordningen reiser store spørsmål, som nettopp derfor bør diskuteres fra tid til annen, ikke minst i lys av det faktum at politiet har utviklet seg enormt de siste 40 årene, fra en etat mot en profesjon. Men vi må vokte oss for å trekke forhastede beslutninger og passe på at argumentene som spilles inn er faglig funderte. Det følger mange fordeler med ordningen. Selv har jeg ikke konkludert, sier han. Vel så viktig, mener Rachlew, er å ta opp spørsmålene knyttet til fagledelse og rollefordelingen mellom politi og påtale i dagens system. Hva betyr det for eksempel at juristene skal «lede» arbeidet? Rollefordelingen er blitt skjev, uklar og forvirrende, mener Rachlew. Skal en politijurist fortelle våre kriminalteknikere hvordan de, rent metodisk skal innhente og sikre et fingeravtrykk? Selvsagt ikke. Det har de ingen forutsetninger for å gjøre. Like lite som riksadvokaten har forutsetninger til å forfatte et rundskriv om hvordan det skal gjøres. Om jeg stiller spørsmål om en politijurist skal fortelle taktiske etterforskere hvordan de skal innhente og sikre muntlige bevis, da er svaret tilsynelatende ikke like opplagt lenger, sier Rachlew, og spør: Riksadvokaten anser politiets avhørsmetoder som sitt fagansvar, men har påtalemyndigheten de beste forutsetningene for dette? Her er det flere funksjoner som må defineres, inkludert fagledelse, saksledelse, legalitetsstøtte og kontroll, presiserer Rachlew. Han illustrerer problemet med fagledelsen med et konkret eksempel: I dag har Norge de mest moderne retningslinjene for vitnekonfrontasjoner i verden. Tradisjonen tro har påtalemyndigheten utgitt retningslinjene. Her gir de tilsynelatende overordnede føringer om hvordan politiet skal løse sine oppgaver. Rundskrivet befester påtalemyndighetens posisjon som «fagleder», men det er politiet som har identifisert de systemiske svakhetene med de gamle retningslinjene. Det er politiet som har søkt og samlet kunnskap, forsket, testet og til slutt, skrevet den anbefalte metodebeskrivelsen, ord for ord. Teksten har så påtalemyndigheten signert og utgitt som sin egen, og distribuert den tilbake til «tjenestemennene» i politiet. Slik fungerte fagledelsen i praksis. GAMMELDAGS ORDNING Denne prosessen, understreker Rachlew, er en gammeldags ordning fra et samfunn med klasseskiller og maktstrukturer som ikke lenger eksisterer. Mitt hovedanliggende er overbevisningen om at denne prosessen, slik den praktiseres i dag, ikke er optimal for utviklingen av et moderne, kunnskapsbasert og tillitsvekkende politi. Dessuten mener jeg den gammeldagse ordningen undergraver vår egen profesjon og utviklingen av den. Vi er alle enige om at systemet er avhengig av et nært og godt samarbeid mellom politiet og påtalemyndigheten, men for at det skal fungere, må det være et samarbeid på like premisser, sier han. Rachlew understreker at han ser på riksadvokaten som en viktig støttespiller for utviklingen av etterforskningsfaget. Vi hadde ikke fått til det vi har oppnådd uten hans støtte og engasjement, men for utviklingen av vårt fag og vår profesjon, må politiet sørge for at vi kommer i en posisjon der samarbeidet foregår på like premisser. Nå er det slik at politifaglige dyktige etterforskere aldri når lenger enn til å delta i arbeidsgrupper. Det gjelder ikke bare i arbeidsgrupper nedsatt av påtalemyndigheten. Bare se på POD. Ikke engang i vårt eget direktorat når politifaglig kompetanse frem i etterforskningsfaget, sier Rachlew.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN.

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Intern varslingsrutine for Andøy kommune Side 1 av 5 RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR POLITIETS PÅTALEJURISTER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Et velfungerende integrert påtaleledd i samhandling med kvalifiserte, erfarne

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING

Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskriv fra Riksadvokaten Ra 01-4 630.0 Rundskriv nr. 5/2004 Oslo 30. april 2004 SAKNETMELDINGER ETTERFORSKING INNLEDNING Rundskrivet gir retningslinjer for etterforskingsmessige tiltak i forbindelse

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet

Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Barnevernet og politiets ansvar for barns omsorg og rettssikkehet Presentasjon 7.11.13 Ved pob. Hanne Blomfeldt Seksjonen for volds- og seksualforbrytelser Omsorg og rettssikkerhet 11.11.2013 Side 2 Politiet

Detaljer

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21.

OPPSUMMERINGSNOTAT. Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet. Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen. Dato: 21. OPPSUMMERINGSNOTAT Til: Fra: Morten Lange-Ree, adm. direktør Sykehuset Innlandet Arbeidsgiverforeningen Spekter og Legeforeningen Dato: 21. desember 2015 Innledning Arbeidsgiverforeningen Spekter og Den

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen 27.08.15 Samarbeid og praksis ved barneavhør og avhør av utviklingshemmede i Norge Kristin Konglevoll Fjell og Anne Lise Farstad Leder Statens Barnehus

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen?

Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? Hvordan utfordrer sosiale medier og sosiale verktøy forvaltningen? NOKIOS, 20. september 2011 Ingrid Stranger-Thorsen og Ragnhild Olin Amdam Direktoratet for forvaltning og IKT Hvem er vi? Hvem er du?

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet

Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet Klage på likelønn mellom kvinnelige og mannlige spesialister i politiet En kvinnelig politibetjent X med spesialistutdannelse sammenligner seg med fire mannlige politibetjenter som lønnes høyere. Kvinnen

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere 15 studiepoeng Godkjent av høgskolestyret 16. juni 2008 Revisjon godkjent av rektor 14. november 2011 1. Innledning I enhver organisasjon av en viss

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling 1 Retningslinjer for varsling i Loppa kommune 1. Formål Loppa kommune skal være en organisasjon som fremmer åpenhet. De ansatte i kommunen skal føle trygghet i sitt ansettelsesforhold, og oppleve å bli

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning 2 Innhold 1 Innledning 3 2 Formålet med en kvalitetsstandard 4 3 Definisjoner 5 4 Kvalitetsmål 6 5 Krav til ledelse og ansvar 7 5.1 Fagansvar 5.2 Forankring

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Operativ mediehåndbok for politiet

Operativ mediehåndbok for politiet Operativ mediehåndbok for politiet 1 Denne mediehåndboken er utgitt av Politidirektoratet. Kapittelet som omhandler uttalelser i straffesaker er skrevet av Riksadvokaten. 6. mai 2010 2 Politiet, påtalemyndigheten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2014/01754-083 PEO009 26.01.2016 046.1

RIKSADVOKATEN D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2014/01754-083 PEO009 26.01.2016 046.1 RIKSADVOKATEN Statsadvokatembetene Politimestrene Sjef Kripos D E R E S R E F. : V Å R R E F. : D A T O : 2014/01754-083 PEO009 26.01.2016 046.1 RAPPORT OM "MONIKA-SAKEN" ENKELTE TILRÅDNINGER OG PÅLEGG

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy

DRØMME, VÅGE, SKAPE. VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy DRØMME, VÅGE, SKAPE VEILEDER - Innføring og bruk av alkolås i kommersielle kjøretøy Innledning Alkolås er en teknisk innretning som sørger for at et motorkjøretøy ikke kan startes eller settes i bevegelse

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.

Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker.

Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. Politiets fokus på utviklingshemmede i straffesaker. NFSS Årskonferanse Alta- 2016 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring,

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer