Fordi det går litt opp og ned

Transkript

1

2 Fordi det går litt opp og ned Cresco Unique Du vet selv hvor fort det kan svinge fra perioder med romslig økonomi til trange regningsmåneder hvor du må strekke lommeboka i alle retninger. Med Cresco Unique kan du jevne ut svingningene med lån og sparing på samme smarte konto til svært gode vilkår. Sommerferie Julegaver Bilreparasjon Forsikringer Veiavgift JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI AUGUST DESEMBER Smarte fordeler for medlemmer i Politiets Fellesforbund: 2 % sparerente fra første krone Ingen begrensninger i antall uttak Gebyrfrie varekjøp i hele verden Gebyrfri betaling av regninger i nettbanken Inntil kroner i kreditt «Halv» kredittrente sammenlignet med ordinære kredittkort Fleksibel tilbakebetaling Alltid. Fleksibilitet. H * K Reklamebyrå 0315 Bestill nå og les mer på Nom. kredittrente: 9,85 %. Eff. rente: 18,3 % ,- o/12 mnd. totalt ,- Cresco Unique et produkt fra DNB Bank ASA. Kundeservice tlf

3 NYHET: Min forsikringsside! Enklere. Mer oversiktlig. Mer informasjon. Skal bli enda bedre. pf.no/forsikring Info: tlf epost web

4 4 LEDER POLITIFORUM Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Stå opp for politifaget Vårt hovedoppslag denne gangen er viet politietterforskningen. Med god grunn. Vi har sett svakheter i politietterforskningen bli brukt som alibi for at hele politiet må omorganiseres. Det er selvsagt skivebom. Det er ikke gitt at store og «robuste» distrikter vil løse problemene knyttet til etterforskningsfaget. Vi må bare få minne om at kritikken som har rammet Hordaland politidistrikt, skjedde i det nest mest «robuste» politidistriktet i Norge. Vi vil fra denne spalten oppfordre deg til å stå opp for hva du kan. I forrige utgave sto varsleren i Monika-saken frem. Robin Schaefer kunne ikke slå seg til ro med en henleggelse han av gode faglige grunner mente var gal. I denne utgaven kan du lese om en annen som står opp for politifaget. Asbjørn Rachlew tar av silkehanskene, retter skarp kritikk mot hvordan Politidirektoratet (POD) har sviktet sin rolle som fagdirektorat for etterforskningsfaget. Rachlew er en av svært få etterforskere her i landet som har tatt jobben med å begå en doktorgrad i et politifag. Han har dermed både praksis og teori det er verdt å lytte til. POD skal ha anerkjennelse for at kritikken aksepteres. Selv om Rachlew og POD er delvis uenige om veien videre, er det etablert en forståelse for at noe må gjøres, og det raskt. Det er betydelige forventninger til at POD nå raskt etablerer seg som et fagdepartement for å løfte politifaget etterforskning, slik det er gjort for innsatsmannskaper med sine IP-nivåer. Det står respekt av Rachlew for at han tar bladet fra munnen, og står opp for politifaget. La oss få se at politiet og påtalemyndigheten anerkjenner hans argumentasjon. At han reiser kritikk må tåles, det hele hviler på et sterkt ønske om å bedre politietterforskningen. I denne utgaven kan du også lese om virkeligheten bak politibudsjettet. Mens justisminister Anders Anundsen har karakterisert politibudsjettet 2015 som tidenes budsjett, er sannheten en helt annen for politimestrene. Årets politibudsjett er ikke noe bedre for politimestrene enn tidligere års budsjetter. Faktum er at mens politibudsjettet øker, så synker det økonomiske handlingsrommet til politimestrene. Fordi politidistriktenes budsjett bindes opp i pris- og lønnsjustering og øremerkinger, får politimestrene mindre frie, disponible driftsmidler. Og slik har det vært siden Justisministrene Odd Einar Dørum (V), Knut Storberget (Ap), Grete Faremo (Ap) og Anders Anundsen (Frp) har i alle år løftet fram politiet som budsjettvinner, mens landets politimestre i år har 515 millioner kroner mindre til fri bruk enn i De har i realiteten blitt vingeklippet. Det betyr mindre penger til blant annet nye politibiler, nye politibåter, nytt datautstyr, nytt verneutstyr og til sommervikarer. Det betyr rett og slett mindre penger til å styrke det ytterste leddet og sørge for mer og bedre rustet politi ute blant publikum - stikk i strid med politiske målsetninger. Justisministeren skal ha honnør for at han har sørget for mer penger til politiet. Men han må også fotfølge pengene helt frem til politidistriktene, slik at de som er nærmest publikum også har handlingsrom til å skape mer trygghet for innbyggerne. Ole Martin Mortvedt Redaktør PS! På Politiforum.no kan du sjekke hvordan utviklingen har vært i ditt politidistrikt, og lese mer om konsekvensene av budsjettutviklingen. VI LIKER At det svært gode arbeidet som gjøres av Stevnekontoret i Oslo gir resultater. De siste årene har stadig færre politisaker blitt utsatt grunnet manglende stevning. VI MISLIKER At ikke flere politidistrikter har tatt i bruk Utrykningspolitiets «Evidenzer» istedenfor tidkrevende blodprøvetaking. Her kan distriktene spare både tid og penger.

5 NYE KJØRETØYER NYTT AVHØRSUTSTYR NYTT VERNEUTSTYR NYTT DATAUTSTYR 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil redaktor@pf.no RACHLEWS REFORM Den anerkjente politietterforskeren Asbjørn Rachlew har i mange år stått fremst i kampen for å heve etterforskningsfagets status. Han har oppskriften klar. JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil erik@pf.no BRUK AV SOMMER- VIKARER ETTER- UTDANNING OG KURSING MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil heidib@pf.no DROPP BLODPRØVE, SPAR TID «Evidenzer» kan spare politiressurser. FØRSTELINJESIVILISTENE Møt stevnevitnene i Oslo. WEBJOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil torkjell@pf.no DETTE HAR POLITIMESTRENE FÅTT MINDRE PENGER TIL: LAYOUT/ PRODUKSJON Mediamania FRISTER Innlevering av stoff til nr. 04, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen POLITIMESTRENES MARERITT Har fått mye mindre å rutte med siden FASTE SIDER DETTE ER POLITIREFORMEN Slik skal politiet reformeres. RESPONS ADRESSE- ENDRING adresse@pf.no GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: Kronikk 49 Studentropet 51 Vi gratulerer 52 Sigve sier 53 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU «Særorganene fortsetter å øke i størrelse, og i dag kan man gå opp 10 til 15 lønnstrinn om man slutter som drapsetterforsker, og begynner med uttransportering av flyktninger.» Bård Dyrdal om etterforskning i politiet på side 50. ISSN: PFU PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. O og Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene i og og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks T i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: pfu@presse.no og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no

6 6 VARSLING VARSLING HANDLER OM MER EN Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal Soknes var mannen som ledet arbeidsgruppen som foretok en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den påtalemessige behandlingen i Monika-saken. Han heller kaldt vann i blodet til de som tror det nå er fritt fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse. Man har klare regler for hvem som er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som er direkte involvert i saken, de som på en eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag FAKTA Varsling Kritikkverdige forhold er forhold på arbeidsplassen, som har en viss allmenn interesse og som ikke er allment kjent eller tilgjengelige. Varsling er å si i fra om kritikkverdige forhold som: Brudd på lov, regelverk, retningslinjer og avtaleverk. Brudd på etiske normer. Alvorlige forhold som kan skade virksomheten eller samfunnet. Eksempler på kritikkverdige forhold er: Brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. Brudd på andre interne regler, normer eller retningslinjer. Uforsvarlig saksbehandling. Svikt i sikkerhetsrutiner. Brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og krav, for eksempel mobbing, trakassering, rusmisbruk, annen problematisk avhengighet, dårlig arbeidsmiljø. Korrupsjon eller andre økonomiske misligheter. Forhold som kan representere en fare for liv eller helse. Man kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet eller i andre virksomheter i justis- og beredskapssektoren som omfattes av ordningen. Kilde: Justisdepartementet statsadvokatembeter. Han avklarer at politiansatte i kraft av sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker. Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn opp. Både positive avgjørelser som fører til tiltale, og negative avgjørelser som fører til henleggelse, sier Soknes. POLITIANSATTE KAN TA KONTAKT Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ. Hvis det oppstår en spesiell situasjon, der man som politiansatt genuint mener at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested, kan man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men det må være mer enn at man har et annet skjønn, sier Soknes, med henvisning til Monika-saken. Han viser til at varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer at politistasjonssjef Valland hadde fått vite at påtaleansvarlig i saken hadde orientert statsadvokaten i saken. Han følte dermed at den muligheten var oppbrukt. Det fremkommer i Schaefers bok at hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle riksadvokaten direkte, men at Schaefer ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad fra politimester Geir Gudmundsen om at «saken skulle behandles». Det skjedde ikke før saken sprakk i media. HABIL PÅTALEMYNDIGHET Soknes er på sin side overbevist om at det ville ha vært en uavhengig prøving hos statsadvokaten. Man skal ikke behøve å være redd for at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og statsadvokaten. Mye av denne kontakten er jo nettopp for å kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal kunne føle at statsadvokaten står fritt til å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for mye hensyn til at man jevnlig har faglig kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes. Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de mener er riktige. Soknes forklarer at i de tilfellene hvor statsadvokaten er førsteinstans, vil det være riksadvokaten som tar avgjørelser på eventuelle klager som måtte komme inn. Han sier videre at statsadvokatene behandler et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir omgjort eller endret på. Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre måten. Dette er faglig basert, og skal ikke baseres på bindinger på det følelsesmessige planet, sier Soknes. Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker

7 7 N FAGLIG UENIGHET Varslingskanal for justis- og beredskapssektoren Varslingskanalen er et supplement til virksomhetsinterne og lokale ordninger for varsling om kritikkverdige forhold. Ordningen gjelder for alle ansatte i justisog beredskapssektoren, unntatt ansatte i Domstoladministrasjonen, domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og Politiets sikkerhetstjeneste. Slik kan du varsle: På nett: Med brev: Ernst & Young AS Att: FIDS, Oslo Atrium Pb 20, 0051 Oslo På telefon: Du kan varsle anonymt uavhengig av hvilken kanal du velger. Telefonmottaket er betjent alle virkedager mellom og Ved bruk av SMS må du oppgi om du vil være anonym overfor arbeidsgiver. Avsendernummer ved bruk av SMS vil være identifiserbart for varslingsmottaket. har Justisdepartementet etablert egne retningslinjer. I retningslinjene heter det at ansatte i politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et eget kontaktpunkt. En varslingssak handler om noe annet enn faglig uenighet, sier Soknes. REGLENE GJELDER: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han. Det er ønskelig, men ikke et krav, at varslingskanalen bare benyttes når det foreligger særskilte forhold. Varslingskanalen administreres av Ernst & Young Advokatfirma AS. Som uavhengig tredjepart mottar Ernst & Young varselet på vegne av arbeidsgiver og gir råd om videre oppfølging. Nærmere retningslinjer og omtale av ordningen finner du på Justis- og beredskapsdepartementets sider

8 8 KORTNYTT DELTA-VETERANER FÅR EGEN FORENING Neste år er Beredskapstroppen 40 år. Nærmere 400 politifolk som tidligere tjenestegjorde i det gutta selv kaller «Troppen», får nå en egen forening. TEKST OG FOTO: Ole Martin Mortvedt Sagnomsuste Torleiv Vika var mannen som ble satt til å lede den første avdelingen av Beredskapstroppen i Men ansvaret han for nær 40 år siden tok for sine menn, har ikke sluppet taket. Fremdeles tenker han på hvordan han skal ta vare på sine tidligere Delta-gutter, som i tjenesten tok mange av de svært vanskelige og farlige oppdragene. Kamerathjelp eller kollegastøtte er sikkert bra så lenge vi STAUTE VETERANER: Vi er der for hverandre, sier Øystein Aldal, Trond Evensen, Torleiv Vika, Asbjørn Myrind og Ingar Diskerud, alle tidligere Delta-menn. er i jobben. Men etter at vi blir pensjonister og overlatt til oss selv, blir tankene mange. Da vil det alltid være godt å ha noen å snakke med som har samme erfaringsbakgrunn og et sted å møtes som Beredskapstroppens veteraner, sier Vika. Han tok for flere år siden initiativet til å etablere Beredskapstroppens Veteranforening (BTV). I vedtektene heter det at foreningen skal ivareta medlemmenes sosiale, faglige, kulturelle og velferdsmessige interesser. Ingar Diskerud er valgt som leder for foreningen. Vi er åpne for alle som tidligere har jobbet i Beredskapstroppen, understreker Diskerud. Han viser til foreningens nettside for ytterligere informasjon. VISSTE DU AT POLITI- FORUM HAR EGEN NETTSIDE? PÅ FINNER DU EKSKLUSIVE NYHETER, DEBATTINNLEGG OG VIDEOREPORTASJER.

9 9 POLITIKVITRING Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. VARSLEREN FIKK PRIS Robin Schaefer ble tildelt Stiftelsen Fritt Ords pris 2015 for å ha varslet om kritikkverdige forhold i Monika-saken. Han deler prisen med Jan Erik Skog, som varslet om uregelmessigheter i busselskapet Unibuss. I begrunnelsen heter det blant annet: «De to har hatt enkelte støttespillere i sitt varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraftig motstand over lengre tid internt på sine arbeidsplasser. For begge har det derfor krevd mot og vært en stor personlig belastning å bruke ytringsfriheten.» Jeg er overveldet og svært beæret over å bli tildelt denne prisen som setter søkelys på noe svært viktig i samfunnet, sier Schaefer i en kommentar. Lars Reiersen, Vestfold PD: 19. februar «Registrerer at debatten etter prop om politidistrikter nå beveger seg inn på det aller «viktigste»: Hvor hovedsetet skal ligge...» Rune H., Oslo PD: 18. februar «Spennende å bo i det mest folkerike politidistriktet. Men blir det bedre polititjeneste i Asker? Neppe.» Steven Hasseldal, politimester Østfold PD: 17. februar «Regjeringen og Venstre presenterer en fornuftig tilnærming til politiets fremtidige oppgaveportefølje.» Morten Drægni, Oslo PD: 17. februar «Denne bolysten forstår jeg ikke så mye av. Skal politifolk «alltid» være på jobb og på vakt?» SAMARBEID MOT NÆRINGSLIVSKRIM Kripos og Næringslivets sikkerhetsråd har inngått en samarbeidsavtale for å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet. Det melder Kripos på sin hjemmeside. Avtalen innebærer blant annet et nasjonalt samarbeidsforum som skal møtes to ganger i året. Avtalen er et viktig steg for å styrke det nasjonale samarbeidet både på et strategisk, operativt og taktisk nivå mellom politi og næringsliv. Avtalen skal sikre en mer forpliktende og tettere samhandling gjennom felles kompetanseutvikling og virkelighetsforståelse, sier assisterende Kripos-sjef Vigleik Antun. LÆRER OPP POLITIANSATTE Den 1. oktober i år trer den nye straffeloven i kraft. Politihøgskolen (PHS) har fått ansvar for å lære opp politiansatte i den nye loven, melder skolen på sin nettside. Opplæringen er nettbasert og obligatorisk, og skal foregå over politinettet. Politinettet har begrenset støtte til lyd og bildeoverføringer, noe som er en utfordring. Vi jobber imidlertid med å finne en fleksibel løsning for at modulene kan gjennomføres med et tilfredsstillende læringsutbytte, sier prosjektleder Liv-Jane Lystad ved PHS. FRA POLITIFORUM.NO Torfinn Halvari, Østfinnmark PD: 17. februar «Det er behov for endring i organisasjonen, i kultur og i ledelse. I Østfinnmark er dette tydeligvis ikke tema.» Grete Lien Metlid, Oslo PD: 1. mars «Politiet trenger en mer helhetlig lønns- og personalpolitikk mener jeg Eller vil POD ha det slik vi har det nå?» Anders Strømsæther, Østfold PD: 17. februar «Tror dessverre at Øst-Finnmark blir taperen. For lite i forhold til resten. Burde vært slått sammen med Troms og Vest-Finnmark.» Hans Vang, Sør-Trøndelag PD: 17. februar «Da er det bare å gjøre klart for leserinnlegg-bonanza for hvert eneste ubemannet lensmannskontor etaten ikke vil betale husleie for mer.» Leif Ole Topnes, Rogaland PD: 16. februar «Å sikre politiet fortsatt tilgang til passinfo, viktig i dagens krimbekj og ID problematikk.» GJØR SOM NESTEN 7500 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ MÅNEDENS SPØRSMÅL Bør toppledelsen i Hordaland politidistrikt trekke seg etter håndteringen av varslingen i Monika-saken? Ja, de har ikke tilstrekkelig tillit lenger 65% Ja, hvis ikke bør politidirektøren ta affære 25% Nei, de må få anledning til å rydde opp 4% Vet ikke, spørsmålet er komplisert 5% Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilke forventninger har du til regjeringens politireform?

10 10 POLITIHUND

11 11 RACHLEWS REFORM Politidirektoratet har neglisjert etterforskningsfaget, mener Asbjørn Rachlew. En av Norges mest anerkjente etterforskere har medisinen for det sykmeldte fagfeltet. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Erik Inderhaug

12 12 ETTERFORSKNING Etterforskningsfaget er i krise. Restansenivået har steget jevnt og trutt siden Erfarne etterforskere går lei og søker seg bort, mens rekrutteringen svikter. I nettfora og leserinnlegg uttrykker publikum manglende tillit til at politiet skal klare å etterforske og oppklare hverdagskriminaliteten. Allerede i 2007 forfattet Politidirektoratet (POD) en tilsynsrapport hvor de tilkjennega sine bekymringer for politietterforskningen. Tendensen var tydelig: Gjennomtrekken blant politiets etterforskere var høy. For mange sluttet og for mange ble for kort tid i jobben. Dette er åtte år siden. Og trenden har forsterket seg, sier Asbjørn Rachlew. INGEN FORMELLE KRAV Rachlew er en av norsk politis mest anerkjente, taktiske etterforskere - kanskje «DEN SOM TAR MOT TIL SEG, OG OPPSØKER POLI- TIET FOR Å AN- MELDE EN VOLD- TEKT, RISIKERER Å BLI AVHØRT AV EN SOM IKKE HAR DE FERDIGHETENE SOM KREVES.» den mest anerkjente - og er en mangeårig premissleverandør for utviklingen av etterforskningsfaget. Fra vårt fagmiljø har vi påpekt den urovekkende trenden i mange år. Vi har sagt i fra internt og vi har skrevet kronikker. Etterforskningsfaget har i realiteten ikke hatt noen sentral politiledelse. Fordi hverken Politihøgskolen eller påtalemyndigheten har myndighet til å etablere nasjonale systemer som sikrer fagutvikling i linjen, har PODs neglisjering av fagområdet fått de alvorlige konsekvensene vi ser i dag, sier Rachlew. Som Politiforum skrev i desember, stilles det ingen formelle krav til politiets etterforskere, hverken når det kommer til formalkompetanse eller ferdigheter. Det betyr for eksempel at den som tar mot til seg, og oppsøker politiet for å anmelde en voldtekt, risikerer å bli avhørt av en som ikke har de ferdighetene som kreves. Grunnutdannelsen har riktignok utviklet seg formidabelt det siste tiåret, men det er naivt å tro at våre kolleger skal utvikle seg i en profesjonell retning uten oppfølging på arbeidsplassen, sier Rachlew. Den erfarne etterforskeren har oppfordret Politihøgskolen (PHS) til å vurdere et nytt utdanningsløp der studentene gis mulighet til å velge retning 3. året. De som ønsker det bør gis anledning til å fordype seg i etterforskning, påpeker Rachlew. Samtidig bemerker han at det er i linjen, ute i distriktene, at den faglige utviklingen har stagnert. Problemet med gjennomtrekk på etterforskningsavdelingene er nå så stort at de som veileder praksisstudentene ofte må rekrutteres blant kolleger som selv nettopp ble uteksaminert fra PHS. Kontrasten er stor til kravene som stilles til innsatspersonell, som avhengig av kompetanse, sertifisering og stilling, hvert år må godkjennes for den IP-kategorien de skal inn i. Med dette følger det også obligatorisk trening på minst 50 timer årlig. At etterforskernes kompetanse ikke lar seg måle gjennom hull i en skyteskive betyr ikke at deres ferdigheter i form av etiske og juridiske overveielser, beslutninger eller generell forståelse, ikke trenger en solid plattform med faglig påfyll. Også vi har spesialavdelinger med stort behov for spesialkompetanse. Men heller ikke her stilles det noen minimumskrav, og obligatorisk trening eksisterer ikke, understreker Rachlew. Det ønsker etterforskeren å endre på. FRA VONDT TIL VERRE I dag arbeider Rachlew som metodeutvikler for Oslo politidistrikt, i tillegg til både nasjonal og internasjonal jobbing. Han foreleser mye, senest i Jakarta, hvor han underviste i avhørsteknikk og menneskerettigheter. Da katastrofen rammet 22. juli, var det ingen tilfeldighet at nettopp han ble kalt inn til operativ tjeneste som faglig rådgiver under avhørene av gjerningsmannen. I 2009 forsvarte Rachlew sin doktorgrad ved det juridiske fakultet. I avhandlingen «Justisfeil ved politiets etterforskning», tok han utgangspunkt i straffesaken hvor Stein Inge Johannessen satt uskyldig varetektsfengslet i over seks måneder, siktet for drap.

13 13 BLIKK FOR DETALJER: Asbjørn Rachlew har store ambisjoner på etterforskningsfagets vegne. Norsk politi må lede an, sier han. Jeg ønsket å finne ut av hva som går galt, når det først går galt med politiets etterforskning og, ikke minst; hva vi kan gjøre for å forebygge at det skjer igjen. Vi har en utdannelse som holder høyt, internasjonalt nivå. Vi er et av verdens rikeste land og er privilegerte på alle måter. Av den grunn mener jeg vi er moralsk forpliktet til å gå foran, og vise at det er mulig å skape et effektivt politi som arbeider i tråd med verdiene som ligger til grunn for menneskerettighetene. Vi må lede an, vi må ta utviklingskostnadene og vi må kontinuerlig jobbe med utvikling. Derfor må vi være kritiske til alt som kan og må forberedes, sier han. Rachlew så det allerede da han kom tilbake til politiet i 2009 etter fem år med forskning. Noe hadde skjedd med etterforskningstjenesten. Viktige etterforskningsstillinger var ikke lenger attraktive. Etterforskerne fortalte Rachlew at de var blitt mer saksbehandlere enn etterforskere, og at de ofte bare stemplet unna saker for å få dem henlagt. Allerede da ble Rachlew bedt om å skrive et forslag til hva som kunne gjøres med etterforskningsfaget for å få det på fote igjen. Resultatet ble notatet «Kvalitet i etterforskningsleddet - et krafttak og noen langsiktige grep». Der gjorde jeg ledelsen oppmerksom på skjevheten som gradvis hadde fått utvikle seg. Mens ordenspolitiet hadde utviklet seg i en profesjonell retning, gjennom forståelse for at målrettet trening med formelle krav stimulerer til innsats og kvalitet, var utdanningen av distriktets etterforskere gradvis bygd ned. Det hadde gått fra en sentralisert avdeling som utdannet etterforskere, til en desentralisert ordning der nytilsatte etterforskere ble satt i produksjon med sakspress så stort at også opplæringen bar preg av saksbehandling, sier Rachlew. For å nå opp i IP-systemet må man prestere for å kvalifisere seg for større oppgaver. Det stimulerer arbeidsmiljøet og skaper reelle utsikter og opplevelse av egenutvikling. Når den alternative tjenesten på etterforskningsavdelingen preges av stagnasjon, sier det seg selv at ordensavdelingen blir mer attraktiv. Rachlew forteller at også etterforskningsledelsen sliter med det samme problemet. Heller ikke her stilles det noen minimumskrav, verken til formalkompetanse eller ferdigheter. Vi har ingen systemer som sikrer at teorien settes ut i praksis. Det finnes unntak,

14 14 ETTERFORSKNING både lokalt og sentralt, men de bekrefter regelen, sier Rachlew. MÅ FÅ FAGANSVARLIGE Opplæringsprogrammet «K.R.E.A.T.I.V.» inkluderte i sin tid både opplæring, trening og godkjenning, men godkjenningsordningen falt bort da PHS overtok utdanningsprogrammet, forteller Rachlew. Begrunnelsen var at skolen ikke kunne pålegge distriktene å sertifisere sine etterforskere. Det er det bare politiets fagmyndighet, altså POD, som kan gjøre. Men derfra har det vært stille. Rachlew mener en løsning er at politidistriktene oppretter stillinger til fagansvarlige som fristilles fra saksansvar. Hvis ikke «drukner» de i sak. De fagansvarlige skal utdanne, veilede og gi tilbakemeldinger til etterforskerne, også under produksjon. Da slår vi to fluer i et smekk: Vi kvalitetssikrer de prioriterte sakene, og utvikler våre kolleger samtidig. Dette må skje i tråd med nasjonale minimumsstandarder, og i nær kontakt med nasjonale og regionale fagansvarlige, som heller ikke finnes i dag, påpeker Rachlew, og fortsetter: «NÅ ER DET SLIK AT POLITIFAGLIGE DYKTIGE ETTER- FORSKERE ALDRI NÅR LENGER ENN TIL Å DELTA I AR- BEIDSGRUPPER» Uten en nasjonal strategi med lokale og sentrale fagansvarlige i posisjoner til å sette strategien ut i live, blir det vanskelig å snu den uheldige trenden. Feil under etterforskningen kan få alvorlige konsekvenser. Rachlew påpeker at det ikke er enklere å avhøre et menneske i krise enn å kjøre politibil, og at også etterforskere er en del av politiets ansikt utad. For meg virker det ikke som om organisasjonen har reflektert tilstrekkelig rundt det faktum at våre etterforskere sitter i lange, ofte svært intime mellommenneskelige møter, hver eneste dag, over hele landet. Betydningen av at vi opptrer profesjonelt er helt avgjørende. Ikke bare for rettssikkerheten, men også for publikums opplevelse av prosessen. Politiets egne målinger viser at de som har vært i kontakt med politiet, har mindre tillit til politiet, enn de som ikke har vært i kontakt med dem. Jeg tror den manglende satsingen på etterforskningstjenesten påvirker publikums tillit. Vi er nødt til å etablere noen minimumsstandarder. Ikke bare med tanke på kompetanse og ferdigheter, men også i helt sentrale, faglige spørsmål knyttet til metodikk og teknologiske hjelpemidler, understreker Rachlew. FAGLEDELSE I PRAKSIS Den norske ordningen med integrert påtalemyndighet, gir også utfordringer for etterforskningsfaget. Rachlew mener det er både fordeler og utfordringer ved juristenes nære tilstedeværelse. Ordningen reiser store spørsmål, som nettopp derfor bør diskuteres fra tid til annen, ikke minst i lys av det faktum at politiet har utviklet seg enormt de siste 40 årene, fra en etat mot en profesjon. Men vi må vokte oss for å trekke forhastede beslutninger og passe på at argumentene som spilles inn er faglig funderte. Det følger mange fordeler med ordningen. Selv har jeg ikke konkludert, sier han. Vel så viktig, mener Rachlew, er å ta opp spørsmålene knyttet til fagledelse og rollefordelingen mellom politi og påtale i dagens system. Hva betyr det for eksempel at juristene skal «lede» arbeidet? Rollefordelingen er blitt skjev, uklar og forvirrende, mener Rachlew. Skal en politijurist fortelle våre kriminalteknikere hvordan de, rent metodisk skal innhente og sikre et fingeravtrykk? Selvsagt ikke. Det har de ingen forutsetninger for å gjøre. Like lite som riksadvokaten har forutsetninger til å forfatte et rundskriv om hvordan det skal gjøres. Om jeg stiller spørsmål om en politijurist skal fortelle taktiske etterforskere hvordan de skal innhente og sikre muntlige bevis, da er svaret tilsynelatende ikke like opplagt lenger, sier Rachlew, og spør: Riksadvokaten anser politiets avhørsmetoder som sitt fagansvar, men har påtalemyndigheten de beste forutsetningene for dette? Her er det flere funksjoner som må defineres, inkludert fagledelse, saksledelse, legalitetsstøtte og kontroll, presiserer Rachlew. Han illustrerer problemet med fagledelsen med et konkret eksempel: I dag har Norge de mest moderne retningslinjene for vitnekonfrontasjoner i verden. Tradisjonen tro har påtalemyndigheten utgitt retningslinjene. Her gir de tilsynelatende overordnede føringer om hvordan politiet skal løse sine oppgaver. Rundskrivet befester påtalemyndighetens posisjon som «fagleder», men det er politiet som har identifisert de systemiske svakhetene med de gamle retningslinjene. Det er politiet som har søkt og samlet kunnskap, forsket, testet og til slutt, skrevet den anbefalte metodebeskrivelsen, ord for ord. Teksten har så påtalemyndigheten signert og utgitt som sin egen, og distribuert den tilbake til «tjenestemennene» i politiet. Slik fungerte fagledelsen i praksis. GAMMELDAGS ORDNING Denne prosessen, understreker Rachlew, er en gammeldags ordning fra et samfunn med klasseskiller og maktstrukturer som ikke lenger eksisterer. Mitt hovedanliggende er overbevisningen om at denne prosessen, slik den praktiseres i dag, ikke er optimal for utviklingen av et moderne, kunnskapsbasert og tillitsvekkende politi. Dessuten mener jeg den gammeldagse ordningen undergraver vår egen profesjon og utviklingen av den. Vi er alle enige om at systemet er avhengig av et nært og godt samarbeid mellom politiet og påtalemyndigheten, men for at det skal fungere, må det være et samarbeid på like premisser, sier han. Rachlew understreker at han ser på riksadvokaten som en viktig støttespiller for utviklingen av etterforskningsfaget. Vi hadde ikke fått til det vi har oppnådd uten hans støtte og engasjement, men for utviklingen av vårt fag og vår profesjon, må politiet sørge for at vi kommer i en posisjon der samarbeidet foregår på like premisser. Nå er det slik at politifaglige dyktige etterforskere aldri når lenger enn til å delta i arbeidsgrupper. Det gjelder ikke bare i arbeidsgrupper nedsatt av påtalemyndigheten. Bare se på POD. Ikke engang i vårt eget direktorat når politifaglig kompetanse frem i etterforskningsfaget, sier Rachlew.