Boligmangelen i Norge Hvorfor bygges det ikke nok boliger? Se hvilke kommuner det er dyrest å bo i Låner du bort pengene dine gratis?

Transkript

1 03 aug 13 LØSSALG KR 69,- n Personlig økonomi n Bolig n Skatt n jus n FOND n FORSIKRING n BANK n strøm n telefoni Boligmangelen i Norge Hvorfor bygges det ikke nok boliger? Se hvilke kommuner det er dyrest å bo i Låner du bort pengene dine gratis?

2 Innhold Utgiver: Norsk Familieøkonomi, Hetlandsgata 9, pb 184, 4349 Bryne. Medlemsservice telefon , faks Redaktør: Reid Krohn-Pettersen Reid Krohn-Pettersen, Norsk Familieøkonomi Stakkars entreprenører Kommuneundersøkelsen 2013 Vi har sjekket avgiftsnivået i de norske kommunene, og gir deg en oversikt over hvor det er billigst og dyrest å bo. Prisforskjellene er enorme. Magasinansvarlig: Bjørn Moi, bjorn@nofa.no Redaksjonelle medarbeidere: Bjørn Moi Egil Waldeland Reid Krohn-Pettersen Anette Vårvik Forsidebilde: Boligprosjektet Tre Taarn i Sandnes Foto: Eirik Ackermann I skrivende stund, mens nattens fangst 6 krabber koker, leser vi at eiendomsinvestorer og byggentreprenører går en begredelig fremtid i møte. Faren er stor for at de vil brenne inne med en rekke ferdigregulerte boligtomter som ikke lenger er attraktive. Vi har i lang tid hevdet at blant annet boligentreprenører, som har investert i boligtomter, er en av de sentrale årsakene til den høye boligprisveksten, nå har vi endelig fått bekreftelsen. Tidligere, og som i artikkelen i dette magasinet, har entreprenørene hevdet at det det er mangel på ressurser, blant annet arbeidskraft, som er årsaken til at de ikke har bygget ut ferdig regulerte tomter i et slikt tempo at etterspørselen blir tilfredsstilt i større grad enn hva vi har sett. Boligprisen har steget med over 6 7 prosent i året, noe som er uvanlig og radikalt mye. Dette skyldes flere faktorer, men vi påstår at i stor grad skyldes det investorenes ønske om å øke boligprisen, og å holde den høy. Arbeidskollegaer sparte penger Otto Østebø og Rasmus Tjelmeland flyttet sine forsikringer til Nofa forsikring, og ble overrasket over hvor mye penger de sparte. Tema: Bolig Det er mangel på boliger i Norge, og prisnivået er blitt så høyt mange steder at folk sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Men hvem er det egentlig som har skylden for at det ikke bygges nok boliger? Annonser og annonseansvarlig: Lokomotiv Media AS Kathrine Kristiansen kathrine@lokomotiv.no, tlf Design og produksjon: Lokomotiv Media AS tlf Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Magasinet Norsk Familieøkonomi kan ikke kopieres, ettergjøres eller på annen måte bearbeides uten skriftlig samtykke fra Norsk Familieøkonomi. Media kan gjengi deler av det redaksjonelle stoffet mot kildehenvisning. Medlem av Norsk Fagpresse. Arbeidsledigheten i Norge er svært lav, sammenlignet med andre land i Europa. Men den vokser faktisk på ett område, nemlig innen byggenæringen. Det blir derfor vanskelig å forsvare påstanden om at det ikke bygges flere boliger fordi det er mangel på ressurser, altså arbeidskraft. De største boligentreprenørene i Norge har mangedoblet overskuddene sine siden Entreprenører som Block Watne, Selvaag og Østerhus, har ikke hatt så store marginer som de siste årene. Noe som underbygger vår påstand om at deres ønske om å beholde de rekordhøye boligprisene er sentral i dagens boligpolitikk. Vi konstaterer dermed at boligentreprenører og boligtomtinvestorer i disse dager er bekymret for alle de byggeklare tomtene de sitter på. Vi er ikke bekymret. Vi håper at de i større grad kan bygge ut disse ferdigregulerte tomtene, med innrømmelse av lavere marginer, slik at boligprisene kommer ned til et anstendig nivå. Etter at krabben er lagt ut til kjøling fikk jeg lyst til å komme med ett lite sukk I denne utgaven har vi kåret Norges billigste og dyreste kommuner, innen kommunale avgifter. Jeg konstaterer at min egen kommune, Sola, er Norges billigste. Samtidig registrerer vi med sorg at vannledningen i gaten vår ryker for tredje gang på halvannet år. Det vil si at vår kjeller må totalrenoveres, som andre i samme gate. Er det en sammenheng mellom pris og standard? At vi som bor i Norges billigste kommune må påregne mye dårligere kvalitet på tjenestene? Reportasjer Kommuneundersøkelsen Ikke bare fokuser på pris Joachim Granberg og de andre rådgiverne i Nofa forsikring er opptatt av å gi medlemmene i Norsk Familieøkonomi en god kundeopplevelse når de tar kontakt med forsikringsselskapet. Trygt med Nofa medlempluss Både på reise og i forbindelse med netthandel er det veldig fornuftig å ha et kredittkort. Les om fordelene med kortet Nofa medlempluss som du som medlem får gratis. Godt å bli tatt alvorleg 38 Faste spalter Leder 2 Norsk Familieøkonomi tar for behold om eventuelle trykkfeil. Medlemskap i Norsk Familie økonomi koster kr 660 pr. år inkl. økonomi magasinet. Sparte tusenvis på å flytte forsikringer 26 Låner du ut pengene dine gratis? 27 Tema: Bolig 28 Halparten av oss betaler for mye for støm 40 Garanterer proff behandling 41 Derfor trenger du et kredittkort 46 Barometer 42 Kommentar 43 Medlemsfordeler 44 Verv og vinn 47 3

3 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Norsk Familieøkonomis Kommuneundersøkelse 2013 TEKST: Anette Vårvik foto: Anette Vårvik, Eirik Ackermann, shutterstock Vi har kåret de billigste og de dyreste kommunene å bo i. Se om du må betale mer for de kommunale avgiftene enn de som bor i nabokommunen. Vi er overrasket over at forskjellene blant kommunene i Norge er så store som de er. Det er tydelig at de kommunale avgiftene er et av områdene som ikke er veldig konkurranseutsatt, sier Reid Krohn-Pettersen, sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi. Stor forskjell fra billigst til dyrest I undersøkelsen er det lagt vekt på hva innbyggerne må betale for kommunale avgifter som vann, avløp, renovasjon og feiing. I tillegg har vi sett på hvor mye en gjennomsnittlig husstand må betale i eiendomsskatt. Sola kommune i Rogaland kommer ut som den billigste kommunen i Norge, mens Gjemnes er den dyreste. Forskjellen på billigst og dyrest kommune er hele kroner. Forbrukerne føler seg ofte maktesløse når kommunale avgifter og skatter stadig økes, men alle har en viss påvirkningskraft gjennom valg av politikere, sier Krohn- Pettersen. Ikke alle rapporterer Norsk Familieøkonomi har en lang tradisjon med å gjennomføre kommuneundersøkelser, og på den måten avdekke forskjeller i avgiftsnivået i norske kommuner. Mens tallene tidligere ble hentet inn på egenhånd, er det nå reviderte Kostra-tall (Kommunestat-rapportering) fra 2012 som ligger til grunn for undersøkelsen. De fleste norske kommuner rapporterer inn sine tall, men fremdeles er det mange som sluntrer unna på ett eller flere punkter. Disse kommunene får ikke være med i totalrangeringen, men du finner dem likevel i den fylkesvise oversikten. Det er selvsagt en mulighet for at den aller dyreste kommunen i Norge kan være blant disse. 4 5

4 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Norges billigste kommune Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Akershus Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Lørenskog Rælingen Bærum Innbyggerne i Sola kommune i Rogaland betaler årlig kroner mindre sammenlignet med undersøkelsens dyreste kommune. Ullensaker Asker Ås Nittedal Frogn Eidsvoll Ski Hvis vi kan være best, er vi stolte av det. Vi Skedsmo har mange år hatt fokus på at avgiftene skal være så lave som mulig, sier Ole Ueland (H) som er ordfører i Sola kommune. Oppegård Nesodden Fet Billig å bo dyrt å kjøpe Kommunen har vært Høyre-styrt i årevis, og har konkurranseutsatt flere av de kommunale tjenestene. I følge ordføreren er det noe innbyggerne tjener på. Jeg tror at vi greier å få til en god utvikling fordi vi vil noe her. Vi har prioritert knalltøft for å få det til, og jobbet i mange år for å være en effektiv kommune, sier Ueland. Sola kommune er bare én av mange Rogalands-kommuner som gjør det bra i undersøkelsen. Hele ni av de 25 beste kommunene ligger i dette fylket kanskje en liten trøst med tanke på de høye boligprisene i Stavanger-regionen. Rapporterer ikke inn alle tall På denne siden finner du en oversikt over de 25 billigste og de 25 dyreste kommunene i Norge. Rangeringen er gjort på bakgrunn av de kommunale avgiftene og eiendomsskatt. Pris for barnehage er ikke tatt med her. Kommuner som ikke har rapportert inn alle tall, får ikke være med på topp-listen. Vi har likevel valgt å ta med alle kommunene som havner på listen over de dyreste kommuneen, selv om de ikke har rapportert inn alle sine tall. Dette gjelder Engerdal kommune og Åmot kommune, begge i Hedmark. Her mangler tall på feieavgift, noe som ville sendt dem enda lenger ned på lista. Topp 25 (billigste øverst) 1. Sola 2. Askvoll 3. Klepp 4. Lørenskog 5. Volda 6. Hå 7. Time 8. Rælingen 9. Aure 10. Forsand 11. Bærum 12. Ullensaker 13. Bergen 14. Ørsta 15. Sandnes 16. Asker 17. Oslo 18. Sandefjord 19. Giske 20. Modalen 21. Rennesøy 22. Sandøy 23. Karmøy 24. Stavanger 25. Sula Bunn 25 (dyreste øverst) 1. Gjemnes 2. Nordreisa 3. Gjerstad 4. Granvin 5. Nord-Odal 6. Nome 7. Sauherad 8. Engerdal 9. Grue 10. Søndre Land 11. Nord-Aurdal 12. Etnedal 13. Naustdal 14. Rendalen 15. Alstahaug 16. Åmot 17. Lindesnes 18. Drangedal 19. Notodden 20. Salangen 21. Gamvik 22. Bjerkreim 23. Lardal 24. Hornindal 25. Nesseby Nannestad Vestby Gjerdrum Aurskog-Høland Hurdal Nes Sørum Enebakk Aust-Agder Bykle Valle Åmli Birkenes Grimstad Arendal Tvedestrand Lillesand Froland Iveland Risør Bygland Evje og Hornnes Vegårshei Gjerstad

5 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Buskerud Kongsberg Øvre Eiker Hole Røyken Lier Nore og Uvdal Drammen Hol Nes Nedre Eiker Modum Krødsherad Flesberg Ål Gol Hemsedal Hurum Ringerike Flå Rollag Sigdal Finnmark Loppa Måsøy Hasvik Vardø Betaler du mer? Tallene i undersøkelsen baserer seg på forbruk i en gjennomsnittlig bolig. Det er derfor mulig at regningen du får fra din kommune er høyere enn de tallene vi presenterer. Nordkapp Båtsfjord Karasjok Alta Berlevåg Hammerfest Kautokeino Lebesby Når kommunene rapporterer inn tall til Kostra, har de visse retningslinjer de må følge. Kriteriene har vi oppgitt under informasjonen om de forskjellige avgiftene, men hovedsakelig er det snakk om forbruk knyttet til en standardbolig på 120 m2. Det betyr at om du har en større bolig, vil avgiftene du betaler etter all sannsynlighet være høyere enn det som er oppgitt i vår oversikt. Tallene som vi presenterer er hentet fra de reviderte tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Før disse tallene publiseres har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. - Hvis du mener at regningen du får på vann og kloakk er for stor, må du sjekke om du er ført opp med rett størrelse på bolig og mengde på vannforbruk, sier Reid Krohn- Pettersen i Norsk Familieøkonomi. Sør-Varanger Porsanger Vadsø Tana Nesseby Gamvik Kvalsund

6 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Hedmark Elverum Alvdal Stor-Elvdal Åsnes Kongsvinger Løten Våler Os Trysil Ringsaker Hamar Eidskog Folldal Sør-Odal Stange Tynset Rendalen Grue Nord-Odal Vannavgift I undersøkelsen ser vi at forskjellen på vannavgift fra billigst til dyrest er på hele 5899 kroner. Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen er det dette som oppgis for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, oppgis prisen for et forbruk på 150 m3. Vannavgiften skal gjenspeile kommunens kostnader. Den store variasjonen i vannavgiften må ses i sammenheng med sentrale pålegg om utbedring om vannforsyningen/renseanlegg. Her har noen kommuner vært flinkere enn andre til å følge opp kravene, og dette gir dyrere vannavgift og bedre vannkvalitet. Tolga Åmot Engerdal Hordaland Bergen Modalen Eidfjord billigste 15 dyreste Os (Hord.) Lindås Vannavgift: Gjennomsnitt: kr. 4257,- Høyeste: kr. 6829,- Laveste: kr. 930,- Kommune Kongsberg Stavanger Sola Kristiansand Hå Ullensaker Årdal Søgne Rana Alvdal Oslo kommune Halden Randaberg Andebu Klepp Vannavgift Kommune Samnanger Gjemnes Røst Engerdal Lardal Sigdal Flå Rendalen Leksvik Flakstad Nesseby Hyllestad Træna Karlsøy Etne Vannavgift Vaksdal Austrheim Askøy Ullensvang Stord Kvinnherad Jondal Fedje Odda Øygarden Ulvik Fjell Masfjorden

7 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Sveio Kloakkavgift Differansen mellom det du må betale for årsgebyr er mest utbredt i kommunen, oppgis avløpstjenesten i den billigste og den dyreste dette for en standardbolig på 120 m2 bruksareal. kommunen er 7553 kroner. Dersom stipulert Dersom vannmåler er mest utbredt, oppgis prisen for 150 m3 avløpsvann. Kloakkavgiften skal gjenspeile kommunens reelle kostnader Osterøy Kvam Samnanger Fusa Etne Radøy Voss Sund Meland Granvin Austevoll billigste 15 dyreste Fitjar Tysnes Kloakkavgift: Gjennomsnitt: kr. 3735,- Høyeste: kr. 8116,- Laveste: kr. 563,- Kommune Norddal Vik Hareid Sandøy Volda Askvoll Stordal Forsand Kongsberg Lurøy Sola Hemne Årdal Lavangen Lørenskog Kloakkavgift Kommune Søndre Land Aremark Jølster Bygland Gjerstad Hornindal Sauherad Nord-Fron Nordre Land Vegårshei Lierne Engerdal Grue Rendalen Høylandet Kloakkavgift Bømlo Møre og Romsdal Volda Aure Ørsta Giske Sandøy Sula Ulstein Hareid Norddal Ålesund Skodje Tingvoll Nesset Aukra Fræna Vanylven Eide Sande Midsund Surnadal Halsa Sunndal Sykkylven Rauma Kristiansund Haram

8 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Stranda Renovasjonsavgift Det skiller 3934 kroner mellom billigste og dyreste kommune i renovasjonsavgift. lig med bruksareal på 120 m2. Kommunens reelle kostnader skal også reflekteres i den Beløpet kommunene melder inn til Kostra årlige renovasjonsavgiften. Normalt har er den vanligste satsen for en standardbo- kommunen et fast beløp som betales i renovasjonsavgift, men det er en økende tendens til at renovasjonsavgiften blir differensiert etter hva som inngår i tjenesten. Smøla Molde Rindal Averøy Gjemnes Ørskog Stordal Herøy Vestnes Nordland Sømna billigste 15 dyreste Meløy Renovasjonsavgift: Gjennomsnitt: kr. 2512,- Høyeste: kr. 4687,- Laveste: kr. 753,- Kommune Sigdal Flå Trondheim Gol Nord-Fron Sarpsborg Fredrikstad Marker Rygge Kongsvinger Askøy Osterøy Sør-Fron Ringebu Nord-Odal Renovasjons-avgift Kommune Porsanger Nordkapp Lebesby Evenes Gamvik Karasjok Flatanger Kvæfjord Kvitsøy Værøy Eidfjord Sørreisa Hasvik Salangen Måsøy Renovasjons-avgift Sørfold Rana Vevelstad Fauske Rødøy Saltdal Tjeldsund Hadsel Øksnes Sortland Leirfjord Brønnøy Narvik Bodø Nesna Røst Evenes Lurøy Værøy Bindal Træna Beiarn Vefsn Herøy Vestvågøy Gildeskål Hattfjelldal Vågan

9 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Dønna Hemnes Grane Steigen Flakstad Alstahaug Ballangen Bø Hamarøy Lødingen Moskenes Andøy Tysfjord Vega Feieavgift Årsgebyret for feiing og tilsyn bygger på årlig feiing av ett pipeløp. I mange kommuner er det ikke feiing og/eller tilsyn hvert år, her føres et gjennomsnittlig årlig gebyr opp. Enkelte kommuner har et årlig fast gebyr selv om feiingen/tilsynet ikke er årlig. Her er summen av de årsgebyrer som tilsvarer prisen for feiing og tilsyn av ett piperør ført opp. Forskjellen mellom dyreste og billigste kommune er 770 kroner. Nord-Trøndelad Røyrvik Stjørdal Fosnes Namdalseid Steinkjer Inderøy Nærøy Meråker Vikna Leksvik Den årlige feieavgiften skal dekke utgiftene Snåsa som kommunen normalt har med feiing. Overhalla billigste 15 dyreste Verdal Feieavgift: Gjennomsnitt: kr. 377,- Høyeste: kr. 894,- Laveste: kr. 124,- Kommune Lillesand Hadsel Gjesdal Herøy (Nordl.) Bærum Vanylven Time Sola Trondheim Hjartdal Sandnes Strand Målselv Hasvik Lyngdal Feieavgift Kommune Roan Vega Luster Porsanger Lurøy Tranøy Kåfjord Midtre Gauldal Evenes Gol Hemsedal Ål Lesja Storfjord Sokndal Feieavgift Grong Namsos Verran Høylandet Lierne Levanger Namsskogan Frosta Flatanger Leka

10 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Oppland Skjåk Lesja Gran Vestre Slidre Lillehammer Øystre Slidre Sør-Fron Jevnaker Vestre Toten Ringebu Lom Østre Toten Øyer Lunner Vang Dovre Sør-Aurdal Gjøvik Vågå Gausdal Nordre Land Nord-Fron Sel Etnedal Nord-Aurdal Søndre Land dyreste Oslo Oslo kommune Eiendomsskatt Eiendomsskatten beregnes av en bolig på skatt hvor kommunene fritt kan velge sats 120kvm, én etasje uten kjeller eller garasje. innenfor visse rammer. Skatten ble i sin tid Boligen skal være beliggende i/nær kommunesenteret og ha vanlig husbankstandard avgifter knyttet til bolig. Den er i stedet nå innført som en erstatning for kommunale med en tomt på 1000m2. blitt en ren tilleggsskatt til de kommunale Eiendomskatten er en frivillig kommunal avgiftene. Kommune Kristiansand Gjemnes Lindesnes Vadsø Gjøvik Moss Nord-Odal Alstahaug Hamar Naustdal Skjervøy Rygge Molde Målselv Sum avgift Rogaland Sola Klepp Hå Time Forsand Sandnes Rennesøy Karmøy Stavanger Lund Haugesund

11 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Tysvær Randaberg Suldal Kvitsøy Gjesdal Bokn Sauda Vindafjord Strand Sokndal Eigersund Hjelmeland Finnøy Bjerkreim Utsira Sogn og Fjordane Askvoll Årdal Eid Lærdal Balestrand Selje Aurland Luster Bremanger Stryn Førde billigste Høyanger Barnehage Undersøkelsen viser hva det koster å ha fulltidsplass for et barn i kommunal barnehage. Vi har tatt utgangspunkt i månedssatsen når familien har årsinntekt kroner. Prisen er eksklusiv kostpenger. Vi har en makspris i Norge på 2330 kroner, Barnehageavgift: Gjennomsnitt: kr. 2289,- Høyeste: kr. 2563,- Laveste: kr. 0,- Kommune Valle Nesseby Sirdal Beiarn Stavanger Hægebostad Vevelstad Modalen Lavangen Sum avgift Flora Solund Fjaler Gulen Sogndal Vågsøy Leikanger Gloppen og ser at de aller fleste kommunene legger Flå 1990 Hyllestad seg på denne satsen. Likevel må du betale over makspris i to norske kommuner, Narvik og Gjesdal. På den positive siden ser vi at Lebesby Vågå Bjerkreim Jølster Vik Valle kommune og Nesseby kommune i 2012 Hjelmeland 2020 Hornindal kunne tilby gratis barnehageplass for sine innbyggere. Levanger 2020 Naustdal Gaular

12 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Sør-Trøndelag Malvik Rennebu Pavel L Photo and Video / Shutterstock.com Oppdal Trondheim Ørland Bjugn Snillfjord Agdenes Orkdal Hemne Bergen billigste by I oversikten over de største byene i Norge, norske byene i kåringen vår. Ingen av byene havner Bergen ut som den billigste. på pallen har eiendomsskatt, mens Stavanger Innbyggerne i Kristiansand må betale 7219 kroner mer enn bergenserne. Med hele kroner i eiendomsskatt, tross alt kommer greit ut av det med en femteplass til tross for at siddisene må betale kroner i eiendomsskatt. ender nemlig Kristiansand på sisteplass av de 20 billigste 20 billigste By S sum avgift Bergen 6246 Sandnes 6277 Oslo 6330 Sandefjord 6339 Stavanger 7042 Ålesund 7651 Tønsberg 7719 Larvik 7977 Haugesund 8198 Trondheim 8938 Drammen 9126 Sarpsborg Bodø Skien Arendal Fredrikstad Tromsø Kristiansand Skaun Åfjord Selbu Midtre Gauldal Rissa Osen Frøya Meldal Tydal Røros Hitra Holtålen Melhus Klæbu Roan Telemark Vinje Siljan Seljord Tokke Tinn Porsgrunn Kragerø Kviteseid Fyresdal Skien Bamble Bø Nissedal Hjartdal

13 Norsk Familieøkonomis kommuneundersøkelse 2013 Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Notodden Drangedal Sauherad Nome Troms Bjarkøy Kvæfjord Skånland Dyrøy Sørreisa Kvænangen Lenvik Tromsø Torsken Gratangen Skjervøy Storfjord Harstad Lyngen Kåfjord Målselv Tranøy Karlsøy Balsfjord Salangen Nordreisa Bardu Ibestad Berg Lavangen Vest Agder Mandal Kvinesdal Lyngdal Åseral Audnedal Flekkefjord Farsund Fylke/kommune Vannavgift Kloakkavgift Renov.avgift Feieavgift Eiendomsskatt Eiendomsskatt Sum avgift uten barnehage Barnehage (pr.mnd.) Songdalen Marnardal Søgne Hægebostad Vennesla Kristiansand Lindesnes Sirdal Vestfold Sandefjord Stokke Horten Tønsberg Larvik Nøtterøy Andebu Sande Re Tjøme Holmestrand Svelvik Hof Lardal Østfold Askim Marker Trøgstad Skiptvet Spydeberg Halden Sarpsborg Eidsberg Hvaler Fredrikstad Aremark Rakkestad Rygge Moss Råde Hobøl Rømskog Våler

14 ENKELT: Otto Østebø (t.v.) og Rasmus Tjelmeland er imponert over hvor enkelt det var å flytte forsikringene. Etter at jeg bekreftet tilbudet har Nofa forsikring ordnet alt. Prosessen har vært helt fantastisk, skryter Rasmus. TEKST og foto: Anette Vårvik Bevisste arbeidskollegaer Arbeidskollegaene Rasmus Tjelmeland og Otto Østebø har spart tusenvis av kroner på å flytte sine forsikringer. Det gjelder å følge litt med, mener de. Rasmus og Otto har medlemskap i Norsk Familieøkonomi gjennom arbeidsgiveren Atec. Mens Otto har vært forsikringskunde i Nofa forsikring i over et år, var det helt nylig Rasmus sjekket hvor mye han kunne spare på å flytte forsikringene sine. I mitt gamle forsikringsselskap betalte jeg kroner i året. Hos Nofa forsikring betaler jeg nå kroner, forteller en storfornøyd Rasmus Tjelmeland. Hadde aldri forventet Det nye tilbudet til Rasmus mangler noen av forsikringene han betalte for tidligere, blant annet reiseforsikring som han har dekket på annet vis. Men Rasmus har uansett spart kroner på å flytte sine forsikringer. Da de ringte og ga meg dette tilbudet kunne jeg ikke si nei. Jeg tenkte kanskje at jeg ville spare noen tusenlapper på å bytte, men at forskjellen skulle bli så stor hadde jeg aldri forventet, sier Rasmus overrasket. Rasmus er en bevisst forbruker, og har byttet forsikringsselskap flere ganger tidligere. Et år hadde prisen på forsikringene mine økt med 50 prosent. «Det er bare sånn det er», fikk jeg beskjed om fra selskapet jeg brukte den gang. «Da er det godt dere ikke er alene», svarte jeg, og fikk et bedre tilbud fra et annet selskap, flirer Rasmus. Penger til å kjøre litt ekstra Mens Rasmus har spart penger jevnt over på sine forsikringer, var det motorsykkelen som gjorde utslaget for Otto Østebø. Han har nemlig en sykkel som ikke alle forsikringssel skaper er like begeistret for. Det er en racing-sykkel der skadehistorikken nok er ganske høy. Andre selskaper har derfor gitt meg avslag fordi de mener det lyser mørkerødt i systemene deres. Forsikringsselskapene flår folk på mc-forsikring. Tidligere betalte jeg kroner i året, men med Nofa sparte jeg kroner og betaler bare kroner. Nå kan jeg bruke penger på å kjøre noen ekstra kilometer på sykkelen, forteller han fornøyd. Låner du ut pengene dine gratis? TEKST: Anette Vårvik Mange norske banker tar nå i begge ender og setter ned innskuddsrentene samtidig som utlånsrentene stiger. Flere gir deg så lite som 0,1 prosent rente på brukskontoene de tilbyr. Boliglånsrentene har gått litt oppover for de fleste av oss i år. Tradisjonelt vil økte renter på utlån, føre til at du får litt bedre betalt for pengene du setter inn i banken. Men nå er situasjonen den at mange banker tar i begge ender. Samtidig som de setter opp renten på utlån, setter de ned renten på innskudd. Tall fra brukskonto-barometeret vårt viser at de aller fleste bankene i Norge tilbyr pinlig lave renter. De fleste gir deg faktisk ikke mer enn 0,10 prosent rente på innskuddene dine. Dette gjelder både mindre lokale sparebanker, og større banker som Handelsbanken, DNB og Danske Bank, sier Harald Vaaland som er daglig leder i Norsk Familieøkonomi. Valget mellom 0,1 % og 3,4 % Helt øverst på brukskonto-listen troner ya Bank med 3,4 prosent rente for medlemmer i Norsk Familieøkonomi. Renten gjelder for beløp inntil 1,5 millioner kroner. Dette er en bedre rente enn på mange rene sparekontoer. ya Bank er et veldig godt alternativ for de som ønsker høy rente på pengene sine. I tillegg til den gode renten, får du også ubegrenset antall innskudd og uttak, og ingen gebyrer, sier Harald Vaaland. Kontoen fra ya Bank er en kombinert lønn- og høyrentekonto som du får Visa-kort på hvis du ønsker det. Du er sikret betingelser som alltid er blant de aller beste i markedet. Hvorfor så lave innskuddsrenter? Lurer du på hvorfor så mange banker nesten ikke gir deg rente på innskuddene dine? Bankene selv skylder på myndighetenes strenge krav om høyere egenkapital. Dette skal gjøre bankene bedre rustet til en eventuell krise, og er også begrunnelsen for at mange banker skrudde opp renten på boliglånet ditt tidligere i vår. Det som er sikkert er at når forskjellen mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente blir større, er det banken som tjener mer penger ikke du

15 bolig Hvorfor stopper boligbyggingen? TEKST: Anette Vårvik foto: Anette vårvik, eirik ackermann I Norge bygges det færre boliger enn antall husholdninger vokser. Høye priser og krav om egenkapital gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. Hva må gjøres? I følge Boligprodusentenes Forening kan det samlede underskuddet siden 2007 være over færre boliger enn veksten i antall husholdninger. Få boliger på markedet kombinert med mange kjøpere, gjør naturligvis at prisene presses oppover. Men hvor er det egentlig det stopper? Er det kommunene som forsinker prosessene? Nye byggetekniske krav som entreprenørene mener gjør nye boliger mye dyrere? Utbyggerne som spekulerer i å holde tilbake prosjekter for å holde prisene oppe? Eller er det de 22 statlige myndighetene, inkludert fylkesmann, fylkeskommuner og Statens vegvesen, som stikker kjepper i hjulene? Kan Stortingsvalget 2013 endre på dette? Uenige om prislappen på byggekrav Boliger kan bli opptil kroner dyrere som følge av nye byggetekniske krav, mener Baard Schumann i Selvaag Bolig. Regjeringspartiene er ikke enige. Vi må gå gjennom regelverket på ny, og se hvilke krav som er fordyrende og hvilke krav vi ikke trenger å ha med. Universell tilgjengelighet har en kostnad, påpeker administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann. Under mer At boligene blir så mye dyrere får han ikke gehør for blant regjeringspartiene. De blånekter, og mener byggeselskapene overdriver. Informasjonsleder i SV, Tone Foss Aspevoll, er blant de som mener Selvaag Bolig regner feil. Byggeselskapet Selvaag har hevdet at byggekravene gir økte kostnader tilsvarende kroner for en toroms leilighet. Tallene ligger langt over beregninger gjort av Sintef Byggforsk og andre faginstanser. Sintef skriver i sin rapport fra 2010 at merkostnadene for de fleste prosjektene er beskjedne, det vil si under kroner. Det er gjort unntak for studentboliger der det er tilstrekkelig at 20 prosent av boenhetene oppfyller kravene til tilgjengelighet. Det er heller ikke krav om universell utforming for studentboliger, opplyser Aspevoll til Norsk Familieøkonomi. Færre funksjonshemmede studenter? Baard Schumann er ikke enig i tallene fra SV, og påpeker blant annet at studentboliger i starten var omfattet av de nye kravene. Men det gjorde at små boliger på 18 kvadratmeter kunne bli så mye som kroner dyrere. Ettersom staten selv skulle betale for disse boligene, ble det bestemt av kravene likevel ikke skulle omfatte studentboliger, mener Schumann. Det er pussig at når staten selv skal investere i bolig og boenheter så gjør man unntak for de tekniske byggekravene, som alle andre må ta hensyn til og betale for. Er det slik at det er færre funksjonshemmede blant studenter enn i befolkningen for øvrig, spør sjeføkonom i Norsk Familieøkonomi, Reid Krohn-Pettersen. Kostbar rullestol Også administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom, Sigve Hebnes, ser at kostnaden på å bygge nye boliger har gått mye opp. Det gjøres for mange flinkeste gutten i klassen-tiltak av norske politikere. Isolert sett er de nye kravene gode, men samlet sett blir det veldig prisdrivende, mener Hebnes. Som eksempel viser han til kravene for universell tilgjengelighet. Det er veldig bra å gjøre boliger tilgjengelige for rullestol, men når det skal være et krav for 100 prosent av boligene vi bygger, blir det for voldsomt. En liten leilighet kan bli fem kvadratmeter større når den skal tilpasses alle krav, og med en kvadratmeterpris på kroner blir det mye penger, og gjør det enda tøffere for førstegangsetablerere å kjøpe bolig, sier Hebnes. Må det være nødvendig å ha så strenge byggtekniske krav, spesielt i en periode når vi Sigve Hebnes, administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom. Foto: Kruse Smith har mangel på bolig, dyre materialkostnader, og ikke minst strenge, pålagte krav til finansiering av bolig?, spør Reid Krohn-Pettersen. Byggteknisk forskrift (TEK 10) Målsettingen: De nye byggtekniske kravene fra 2010 ble innført for å få et mer energieffektivt samfunn. Også nye krav til kvalitet, sikkerhet, funksjonalitet og effektivitet står i fokus. Nye boliger må følge minimumskravene for å kunne oppføres lovlig i Norge. Energikrav: Det kreves blant annet ventilasjonssystemer som gjenvinner varme, og at isolasjonstykkelsen i vegger, tak og gulv økes betraktelig. Minimumskrav på 20 cm isolasjon i vegger. Alle bygg skal energimerkes. Universell utforming og tilgjengelighet: Alle boliger skal ha stor nok gulvplass til at en rullestolbruker kan bevege seg rundt - både i gang, stue, soverom, kjøkken og bad. Alle boenheter skal ha minst ett bad tilrettelagt for rullestol. Trinnfri adkomst er et krav, og uteområder skal også oppfylle krav til universell utforming. Ønsker dere å videreføre de strenge byggetekniske kravene til nye boliger? Trine Skei Grande Vi vil fortsatt ha strenge kvalitetskrav til bygg, men er åpen for å gjøre fornuftige endringer i TEK10, i dialog med berørte parter. Siv Jensen Frp ønsker at det fortsatt skal være bygningstekniske krav, men ønsker å reversere fordyrende detaljkrav til universell utforming og byggemåte. Vi ønsker også å stanse planene om å innføre krav om passiv-hus fra 2015 og fjerne krav om universell utforming på boliger under 55 kvm. Bjørnar Moxnes Norge har råd til å bygge gode boliger til alle. Det er viktig at alle nye boliger har en god kvalitet. Universell utforming skaper boliger som er tilgjengelige for alle, og gjør det også mulig for flere eldre å bo hjemme lengre, noe som gir økt livskvalitet og reduserte sykehjems-utgifter for kommunene. Rødt støtter derfor de krav til universell utforming som stilles i Teknisk forskrift Audun Lysbakken De nye standardene gir bedre boliger og beskjedne merkostnader for utbygger. SV mener tilgjengelighet og universell utforming uttrykker en viktig samfunnsverdi. De nye standardene er også miljøvennlige og vil gi lavere strømregning. De viser et langsiktig valg, fordi befolkingen blir eldre, og samfunnet må redusere strømforbruket for å løse klimautfordringene

16 bolig Ønsker dere å videreføre de strenge byggetekniske kravene til nye boliger? Knut Arild Hareide KrF ønsker en gjennomgang av krav, regler, forskrifter og lover med hensyn til forenkling og kostnadsbesparing uten at det går utover kvalitet eller sikkerhet. Erna Solberg Nei. Høyre ønsker å revidere plan- og bygningsloven, samt bestemmelser i TEK10, med mål om å lempe på tekniske krav til nye boliger og utleieboliger. konsekvenser for oss som skal bygge boligene. Vi burde hatt nasjonale regler som alle kommunene må forholde seg til, og på den måten gi kommunene mindre mulighet til å uttale seg om utformingen av prosjektene, mener Schumann. Han har ikke sett noen forskjell i forhold til hvilke partier det er som styrer i de forskjellige kommunene. Nei, dette er ikke parti-styrt, alle er like dårlige, flirer han. Kostbar somling For mange utbyggere koster det hundretusener å vente på at kommunene skal gi de nødvendige tillatelsene for å bygge boliger til innbyggerne. I Bergen forteller Dag Dalland, daglig leder i Erstad og Lekven utbygging, at de taper over kroner i måneden når prosjekter må vente på at kommunen skal behandle sakene. Fristen for å behandle en klagesak er åtte uker, men i Bergen kommune tar det gjennomsnittlig ett år. Prosjektene stopper opp mens en byggesak behandles, dersom saksbehandlingstiden blir forlenget. Det blir kostbart, for du vil ikke permittere ansatte heller. Det er jo viktig å ha de gode folkene der når du kan sette i gang arbeidet igjen, sa Dag Dalland til Bergensavisen i sommer. Helga Pedersen Boligene som bygges nå, vil være boligene vi bruker i mange tiår framover. Derfor må dagens boligpolitikk være framtidsrettet, også når det gjelder kvalitet på det som bygges. På tross av uenighet i byggebransjen, viser flere rapporter at det ikke er spesielt mye dyrere å bygge boliger med god tilgjengelighet. Arbeiderpartiet mener det er lite framtidsrettet i 2013 å bygge boliger som ikke er tilgjengelige for alle. Baard Schumann i Selvaag Bolig. Foto: Selvaag Kommunene lager egne regler I tillegg til strenge nasjonale krav, opplever entreprenørene at kommunene lager seg egne regler. Prosjektene stopper hos Fylkesmannen Både tid og ressurser gikk med før en byggesak i Meland kommune ble løst ved å redusere takhøyden med 40 små centimeter. For kommunene er det nemlig 22 statlige instanser som gir de største utfordringene. Liv Signe Navarsete Senterpartiet ønsker gode, tilgjengelige og energivennlige boliger. Det må stilles krav, men reguleringene bør holdes på et minimumsnivå. TEK10 kan medføre kostnadsøkninger, men ifølge en SINTEF-rapport er de fleste beskjedne. AS Bygganalyse har beregnet at merkostnadene som følger av nye krav er langt lavere enn hva en del aktører i bransjen har hevdet. Det er det vanskelig å forholde seg til. For å holde byggekostnadene nede må vi ha mulighet til å bygge samme type boliger forskjellige steder. Men når kommunene opptrer med forskjellig regelverk blir ikke det mulig, forteller Baard Schumann i Selvaag Bolig. Alle partier like dårlige Han forklarer at regelen i de fleste kommuner er at en parkeringsplass skal være 2,3 meter. Men i for eksempel Oppegård kommune har politikerne bestemt at parkeringsplassen skal være 2,5 meter. Det betyr at hele leiligheten må bli fire-fem kvadratmeter større, noe som gir oss mer kostnader og boligkjøperne høyere pris. Kommunepolitikerne tenker at «det høres fint ut, det gjør vi», uten å tenke på at det får prismessige Mange prosjekt blir stoppet på tynt grunnlag. Det blir brukt skjønn i stedet for lovverk, og det er uheldig. Heldigvis virker det som om Fylkesmannen har lagt seg på en litt annen linje den siste tiden, sier Nils Marton Aadland. Han er ordfører i Meland kommune utenfor Bergen. Fra kommunesentrumet Frekhaug til Bergen sentrum er det rundt 30 kilometer. Nærheten til storbyen har gjort kommunen så attraktiv at den i fjor vokste med 4,4 prosent. På ti år har husholdningsveksten vært på 32,1 prosent. Reduserte takhøyde 40 cm Høyre-ordføreren forteller om et nytt boligfelt som ble regulert i helt i henhold til kommuneplanen, men som likevel ble stoppet. Feltet lå på et nes, og kommunen valgte å trekke boligene opp fra strandsonen for å unngå konflikter med strandsoneloven. Men når vi drar boligene opp fra strandlinjen blir de nødvendigvis synlige fra sjøen. Det fikk vi beskjed om at var visuelt forurensende, og at takhøyden måtte reduseres, forteller Nils Marton Aadland oppgitt. Etter at både mye tid og ressurser ble brukt på saken, kom den til mekling, og en kom fram til at takhøyden på noen av boligene skulle reduseres med 40 centimeter. Planprosesser har en tendens til å ta unødvendig lang tid. En må bruke ekstra runder på ting som bør være kurant. Innsigelser kommer på detaljnivå, ikke overordna planer. På sikt håper jeg statlige myndigheter heller kan forholde seg til lovverket som foreligger, og ikke til skjønn, sier ordfører Nils Marton Aadland

17 bolig Hva vil dere gjøre for å bedre boligsituasjonen i Norge i dag? Kan ikke bare ta hensyn til naturmangfoldet Uansett hvor i dette landet vi vil bygge møter vi på salamandere, sjeldne frosker, truet lyng og havgress. Vi kan ikke ta hensyn til alt, mener ordfører Ole Ueland (H) i Sola kommune. Han har allerede bygd en frosketunnel til skattekroner for å få vegprosjektet Solasplitten i havn. Like ved må bilistene punge ut med 30 millioner bompengekroner for å flytte sjeldent havgress. Dette er ikke gress som bare finnes her, men havgress som også finnes et annet sted i samme fjord. Samtidig har vi også et annet område som vi ønsker å bygge ut til boliger, men som står i fare for å bli skrinlagt på grunn av truet kystlyng. Det er så mange ting vi må ta hensyn til, sukker ordfører Ole Ueland. Gjør hverandre umulige Også entreprenørene merker godt det tungrodde systemet, spesielt hos landets fylkesmenn. Fylkesmannen er lite villig til å gå i dialog. Det er vanskelig å forholde seg til mange forskjellige innsigelsesmyndigheter. Vi hadde for eksempel innsigelser til en reguleringsplan der én innsigelsesinstans mente vi måtte verne et hus på stedet, mens Vegvesenet krevde at veien måtte utvides. De to kravene gjorde hverandre umulige, og prosjektet stoppet opp. Heldigvis løste det seg til slutt, men det viser at arbeidet er veldig uforutsigbart, mener Sigve Hebnes, administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom. Myndighetene får opp farten Mens det i dag er hele 22 forskjellige instanser som kan stoppe planprosesser i kommunene, skal en ny forsøksordning gi kommunene én samordnet enhet å forholde seg til. Den nye innsigelsesordningen skal testes ut i Hordaland, Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Ole Ueland,ordfører i Sola kommune. Det er ikke bare krav til selve boligene som gir norske ordførere hodebry. Også sommerfugler, vernet gress og øyenstikkere har en tendens til å stoppe viktige utbygginger. Sør-Trøndelag og Nordland fra 1. september. Forsøksperioden varer i tre år. Kommunene har samme myndighet som før, men får færre å forholde seg til. Det viktigste er å bedre samordningen og redusere tidsbruken, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Norsk Familieøkonomi er spent på den nye forsøksordningen. Det blir interessant å se hvor mye saksbehandlingstiden reduserer med om den reduseres i det hele tatt. For å tilfredsstille etterspørselen etter nye boliger er det åpenbart viktig at fylket raskere kommer i dialog, og er mer fleksible i forhold til sine innsigelser. Vi har et sterkt ønske om at det brukes skjønn i langt flere saker enn hva vi ser i dag. Slik kan vi forhåpentligvis få bygget ut de områdene som kreves for å dekke markedets behov for nye boliger, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen. Trine Skei Grande Venstre ønsker å bygge ca boliger per år øke Husbankens lånerammer innføre et veiledende egenkapitalkrav på 10 prosent ved kjøp av bolig bygge flere utleieboliger og fornye regelverket for utleieboliger bygge ut 2000 studentboliger årlig og prioritere pressområder forenkle planprosesser og erstatte detaljkrav med funksjonskrav der det er hensiktsmessig Siv Jensen Vi ønsker å innskrenke bruken av innsigelser, og mener at statlige sektororganer med innsigelseskompetanse må kunne dokumentere at vesentlige nasjonale eller regionale interesser blir rammet, dersom kommunale planer blir vedtatt og gjennomført. Vi ønsker å gjennomgå og forenkle både plan- og bygningsloven, og alle dens forskrifter Bjørnar Moxnes Rødt vil: etablere en sektor med profittfrie eierboliger skjermet fra det kommersielle markedet og markedsskapt prisvekst eller prisfall. Boligtilbudet utenfor markedet må inngå i ordinære, varierte og gode bomiljø. Vi må sikre en boligstandard for alle, som tilfredsstiller grunnleggende velferdskrav, og en knallhard fordelingspolitikk fra overdådig forbruk til et nøkternt, men godt nivå. Vi vil også bygge eldreboliger i stor skala. Flere eldreboliger vil frigjøre større boliger til barnefamilier. Audun Lysbakken SV vil ha en nasjonal boligplan som bidra mer til økt nybygging, blant annet gjennom flere studentboliger og kommunale leiligheter. Det er god hjelp til de med minst, og det vil også gi økt boligbygging og lavere prispress i markedet. I tillegg vil SV bygge ut kollektivtilbudet slik at flere tomter utenfor storbyene blir attraktive boområder, ha raskere saksbehandling og en sterkere byggenæring. Knut Arild Hareide Vi ønsker å fremme økt boligbygging ved de viktigste kollektivknutepunktene rundt de største byene. Vi trenger også en by- og tettstedsutvikling som i større grad legger til rette for at vi kan bo, arbeide og handle på samme sted. Erna Solberg Høyre mener det viktigste politiske tiltaket er å sørge for at det bygges nok boliger. Her er rammevilkårene for byggenæringen viktig, fordi den bokstavelig talt produserer dine og mine hjem. Mangel på godkjente arealplaner, lite helhetlig planlegging, statlige innsigelser, samt størrelsen på kommunenes tomtereserver og flaskehalser i byggesaksbehandlingen har lenge begrenset boligbyggingen. Dette vil Høyre endre. I tillegg må lokale og regionale boligprosjekter utløse statlige investeringer i infrastruktur. Helga Pedersen Staten må sikre gode rammebetingelser for boligbygging. Kommunene må sikre og regulere nok areal til boligformål, sørge for rask byggesaksbehandling og bygge kommunale utleieboliger. Arbeiderpartiet vil sette klare mål for boligbyggingen. Vi vil styrke Husbankens rolle og pålegge kommunene å utarbeide boligplaner. Liv Signe Navarsete Det er viktig å føre en politikk som bredt motarbeider sentralisering, og sikrer en mer balansert fordeling av folketallsveksten. Videre må kommunene ta ansvar for å regulere et tilstrekkelig antall tomter. Senterpartiet vil forenkle og avbyråkratisere plan- og byggesaksprosessene slik at kommunene lettere og raskere kan tilrettelegge tomter og behandle byggesaker. Senterpartiet mener videre at lokale og sentrale myndigheter sammen må bidra til samferdselsløsninger som utvikler større boog arbeidsmarkedsregioner

18 bolig Ønsker dere å heve grensen for sparing i BSU? (I dag kan en spare til sammen kroner, årlig kroner med 20 prosent skattefradrag) Regjeringen skaper klasseskille Trine Skei Grande Ja, Venstre vil heve både beløpsgrense og skattefradraget for Knut Arild Hareide KrF vil øke BSU-grensen til kroner, sette maksimalt Høye boligpriser, krav om 15 prosent egenkapital og en BSU-ordning der en kan spare maksimalt kroner, gjør det vanskelig for veldig mange unge å komme inn på boligmarkedet. BSU. Vi ønsker å øke beløpsgrensene til kr per år og totalt kroner, samt øke prosentsatsen i skattefradraget fra 20 til 28 prosent. Siv Jensen Ja. Vi ønsker å styrke BSU sparebeløp per år til kroner, sette skattefradraget til 30 prosent av årlig spart beløp, og endre maksalderen fra 33 til 35 år. Erna Solberg Høyre har foreslått å styrke gjennom å heve beløpet man ordningen med Boligsparing for kan spare fra til 300 ungdom (BSU) gjennom å doble 000, heve fradragssatsen fra 20 til 28 beløpet man kan spare fra til 300 prosent, og at det årlige sparetaket heves til 000, heve fradragssatsen fra 20 % til 28 % og kroner. Vi ønsker dessuten å fjerne heve det årlige sparetaket til ,-. 15-prosentskravet og la bankene bestemme Myndighetenes egenkapitalkrav på blir da spesielt vanskelig for unge nyetable- Administrerende direktør i Selvaag Bolig, Det svir voldsomt for øyeblikket, og dette selv, basert på deres egen bedømming av kundens betjeningsevne. Helga Pedersen Blant de som er i alderen minimum 15 prosent ved opptak av boliglån, er gjenstand for klasseskille for en hel generasjon. Vi mener at bankene selv er godt nok i rere, mener ordføreren. Og for dem som ikke jobber i olja. Til og med oljebransjen sliter med å rekrut- Baard Schumann, er enig med Krohn- Pettersen og viser til regler for Oslo som sier at en ikke får bygge nye leiligheter under 40 mange unge klarer ikke å kjøpe bolig. Unge par kan ha gode jobber og god evne til å betjene et lån, men får likevel ikke Bjørnar Moxnes Rødt vil legge om år er det kun 11 prosent som sparer maksimalt årlig sparebeløp. Arbeiderpartiet mener det er andre stand til å vurdere hver enkelt låntakers indi- tere, fordi arbeiderne mener boligprisene er kvadratmeter. kjøpt bolig fordi de ikke har egenkapital, BSU-ordningen, som først og tiltak, blant annet styrke Husbankens viduelle betjeningsevne og vilje, samt egen- for høye. Da sier det seg selv at de med mye Det er et stort marked for mindre leiligheter sier han oppgitt. fremst er en skattefradragsord- ordninger, som er viktigere enn å utvide kapitalbehov, sier sjeføkonom Reid Krohn- lavere lønninger vil slite. Det gjelder blant i Oslo, og det gjør at de eldre, små leilighetene Sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen mener ning for bedrestilte. For det BSU-fradraget BSU-ordningen. Pettersen i Norsk Familieøkonomi. annet folk som jobber i kommunen med stiger veldig i pris, og blir for dyre. Jeg forstår at BSU-regelverket er gått ut på dato. koster staten kunne vi bygd minst nye I følge en undersøkelse fra Selvaag bolig får 40 prosent av unge under 35 år hjelp fra foreldre for å kjøpe bolig. Andre undersøkelser viser at viktige jobber som sykepleiere og lærere. De får store utfordringer, og det er en uholdbar situasjon, mener Ole Ueland. ikke at det ikke skal gå an å bygge 1-roms leiligheter. Jeg bodde selv i en liten leilighet i fem år, og det var helt greit. Vi kan ikke bygge Etter flere år med kraftig boligprisvekst og reallønnsvekst blir det utopisk å tro at en kan fortsette med så lave grenser og eierboliger i året, øremerket førstegangsetablerere, og solgt under markedspris til 1,2 mill. kr. Vi trenger billigere boliger, ikke mer Liv Signe Navarsete Ja. Senterpartiet vil styrke tallene kan være enda høyere. Uholdbar situasjon BSU-grensen må økes for å gjøre det enklere for de unge, og egenkapitalkravet for å få boli- Ønsker små leiligheter Boligprisstatistikken hittil i år har vist at prisene nå har begynt å flate ut. Men så lenge det ikke bygges mange nok boliger med tanke på at en skal bli boende der resten av livet, mener Baard Schumann. Han mener egenkapitalkravet på 15 prosent setter unge mennesker ute av stand til å komme seg inn på boligmarkedet hvis utdaterte fradragsmuligheter. Vi i Norsk Familieøkonomi har tidligere fremsatt ønske om å øke maksimalt sparebeløp fra til kroner årlig, til maksimalt kroner. Uansett hvor du tilgjengelige lån på bankenes premisser. Audun Lysbakken Nei, SV har allerede hevet BSU-ordningen, slik at man kan spare minst kroner i året og kroner totalt. Dette for at unge i større grad skal kunne etablere seg i boligmarkedet med oppspart egenkapital. glån bør være lavere enn 15 prosent, mener små boliger, er det likevel rimelig å anta at de ikke har mulighet til å få hjelp fra rike bor i landet, vil det i dag være umulig grensen til kroner og vil ordfører i Sola kommune, Ole Ueland (H). prisen på denne type leiligheter fortsatt vil foreldre. å tilfredsstille 15 prosent-kravet med en i neste omgang prioritere andre Svært mange i Stavanger-området har gode holde seg høy. Med andre ord vil det fort- Sigve Hebnes, administrerende direktør i full BSU-konto på kroner, mener formål som hjelper ungdom, for eksempel lønninger og jobber tilknyttet oljenæ- satt være vanskelig for unge boligkjøpere å Kruse Smith Eiendom, er enig: Krohn- Pettersen. flere studentboliger og andre typer leilig- ringen. Å komme seg inn på boligmarkedet etablere seg, sier Reid Krohn-Pettersen. heter som ungdom har råd til

19 bolig Er entreprenørene en del av problemet? Både kommuner og statlige myndigheter må ta sin del av skylden for høye boligpriser. Men er entreprenørene selv med på å holde prisene oppe? Det er ingen hemmelighet at det ryktes om entreprenører som holder igjen byggeklare prosjekter. Med færre boliger på markedet, vil naturligvis prisene også holde seg høye, sier sjeføkonom Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi. Han mener det er påfallende at det er godkjente, ferdigregulerte og byggeklare prosjekter som det tar unødvendig lang tid å få påbegynt. Entreprenørene nekter for at de holder tilbake prosjekter for å sikre høye boligpriser. Store aktører er mer opptatt av volum, og vi har betalt mye penger for tomtene. Vi spekulerer ikke i å holde tilbake prosjekter for å holde prisene høye. Det er viktigere for oss å komme i gang, enn å vente på at prisene øker, sier Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig. Avhengig av forhåndssalg At Selvaag ikke spekulerer i å holde tilbake prosjekter, betyr ikke nødvendigvis at de bygger ut alle prosjektene som er klare. De er nødt til å se an etterspørselen, forklarer Baard Schumann. I Lørenskog har vi et område regulert for boliger, men vi klarer bare å selge 150 boliger i året, noe som gjør at det tar tid å bygge ut. Vi så hvor galt det kunne gå i Spania der det ble bygd ut store prosjekter uten forhåndssalg. Det er livsfarlig, mener Schumann. Sigve Hebnes i Kruse Smith sier han blir provosert når det blir hevdet at de bevisst legger prosjekter i skuffen. Det er overhode ikke riktig at vi holder tilbake prosjekter for å spekulere i høye boligpriser. Vi konkurrerer så fillene fyker for å få prosjektene klare. Entreprenørene samarbeider gjerne om å bygge ut områder, og da er det ikke snakk om å vente med å få prosjektene ut. Det er sprøyt fra ende til annen, sier en engasjert Sigve Hebnes. Bygger mindre i år At prisene holdes høye er det likevel ingen tvil om. Baard Schumann mener høye byggekostnader har mye av skylden for det. Prisene øker fordi det er stor etterspørsel etter bolig. Samtidig stiger byggekostnadene, noe som gjør det dyrere å bygge mer. Vi må selge 60 prosent av boligene i et prosjekt før vi begynner å bygge, ellers blir risikoen for stor. Men når prisene blir så høye, har ikke folk råd til å kjøpe, og forhåndssalget går tregt. Sammenlignet med i fjor har boligbyggingen falt med nesten 20 prosent, forteller administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann. Han har liten tro på at byggingen vil øke utover året. Markedet har begynt å roe seg noe i år, og det er bra. Men vi har fortsatt et høyt prisnivå altfor høyt! Vi har et underskudd på boliger i Norge, og så lenge vi ikke bygger mer i år enn vi gjorde i fjor vil vi få et etterslep, og prisene på bolig vil ikke falle, sier Baard Schumann. Sigve Hebnes i Kruse Smith er enig i resonnementet, og sier at de alltid vil selge til markedspris. Det er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og når det er liten tilgang på boliger, går prisen opp. Kan vi legge kroner på prisen på en bolig, og likevel få solgt, så gjør vi det, forklarer Sigve Hebnes, administrerende direktør i Kruse Smith Eiendom. Reid Krohn-Pettersen i Norsk Familieøkonomi sier seg enig med Sigve Hebnes, og påpeker at årsresultatene for de siste fire år viser en formidabel marginvekst og resultatforbedring hos de store byggeentreprenørene. Det er selvsagt i deres interesse at boligprisene fortsatt holdes på et høyt nivå, slik at deres marginer, forskjellen mellom salgspris og kostnader, forblir uendret. Boligprisene har steget mye mer enn det lønns- og materialkostnadene har gjort i samme periode, sier Krohn-Pettersen. Foto: eirikhalvorsen.com Bruk mer av medlemsfordelene - kontakt oss i Norsk Familieøkonomi på Se også

20 FRISK: Thor Ingve Forberg ble heldigvis helt frisk på egenhånd, men er takknemlig for at Møt oss på Facebook grundige undersøkelser hos spesialist kunne utelukke revmatisme. Med det offentlige helsevesenet ville han ikke fått Facebook har blitt mer enn en møteplass der du deler bilder av barn og barnebarn, og kommer i kontakt med gamle studievenner. svar på det før etter et år. Knirkefritt med helseforsikring fra Nofa Godt å bli tatt alvorlig Thor Ingve Forberg risikerte å stå ett år i helsekø for å undersøke om han kunne ha en alvorlig leddsykdom. Det har også blitt et sted for dialog med organisasjoner og bedrifter du er interessert i. Med vår Facebook-side ønsker vi å gi medlemmene våre et lavterskeltilbud. Her kan hvem som helst stille oss spørsmål, kommentere saker vi er opptatt av eller komme med innspill som kan være nyttige både for oss og andre medlemmer, sier daglig leder Harald Vaaland som håper så mange som mulig går inn og liker siden til Norsk Familieøkonomi. Hvordan bruker du Facebook-siden vår? Har du noe du lurer på i forbindelse med medlemskapet ditt i Norsk Familieøkonomi? Da er du velkommen til å stille spørsmål til oss på Facebook. Du velger selv om du vil skrive spørsmålet direkte på veggen vår slik at det blir synlig for alle, eller om du vil sende oss en privat melding. Begge deler gjør du på siden vår, facebook.com/norskfamilieokonomi. Vi lover å svare så raskt vi klarer. Og selv om vi nå har en ny kanal for medlemsservice, betyr ikke det at du ikke lenger får tak i oss på telefon. For de som trives best med telefonen, er det bare å ringe, smiler Harald Vaaland. Økt bruk blant eldre I tillegg til funksjonen som medlemsservice, vil vi på Facebook også publiserer nyttig informasjon, og lenker til interessante saker som omhandler økonomi og forbrukerspørsmål. Vi legger selvfølgelig også ut resultat av tester og undersøkelser vi gjør, og som vi vet dere medlemmer er interesserte i. Nesten tre millioner nordmenn har en brukerprofil på nettsamfunnet Facebook. Etter å ha blitt dominert av den yngre delen av befolkningen i mange år, er det nå i de eldste aldersgruppene økningen av nye brukere er størst. Vi er til for medlemmene våre, og ved å være aktivt til stede på Facebook, blir vi enda mer tilgjengelige for ris, ros, spørsmål og forbedringsforslag, sier Harald Vaaland. Kreator.no TEKST og foto: Anette Vårvik I romjula i fjor fikk jeg plutselig smerter i hele kroppen. Det var så ille at jeg nesten ikke klarte å stå opp av senga om morgenen, forteller Thor Ingve Forberg (30) fra Bryne. Fastlegen fryktet at det kunne dreie seg om en revmatisk sykdom, altså en sykdom som kan føre til stivhet og kroniske smerter i muskler og ledd. Han henviste meg derfor til en spesialist på Stavanger universitetssykehus (SUS), men advarte om at det kunne bli lang ventetid. Sannsynligvis ville det ta opptil et år. Det kunne blitt interessant å vente så lenge med de smertene jeg hadde da, sier Thor Ingve tørt. Til spesialist på under en uke Det var da han kom på at han hadde jo helseforsikring via medlemskapet i Norsk Familieøkonomi. All informasjon han trengte fant han på nettet, og med en rekvisisjon fra fastlegen var prosessen i full gang. Et par dager senere ble jeg oppringt av en sykepleier som forklarte hvordan vi skulle gå fram. Under en uke etter hadde jeg time hos spesialist i Oslo, forteller Thor Ingve Forberg. Kunne vært veldig alvorlig Flybilletter ble ordnet, og alle reiseutgifter refundert. Spesialisten i Oslo tok seg god tid, og brukte halvannen time på en full gjennomgang av situasjonen til Thor Ingve. Også MR ble ordnet med bare et par dagers ventetid. Alt gikk helt knirkefritt, og jeg ble også oppringt i ettertid for å høre hvordan det hadde gått. Heldigvis viste det seg at det ikke var en alvorlig sykdom jeg hadde. Sannsynligvis var det en influensa med symptomer som kan minne veldig om leddsykdommer. I nesten sju uker hadde jeg store smerter, før de plutselig en dag bare var borte. Jeg er uansett veldig glad for at det ble tatt tak i så fort. Det kunne vært veldig alvorlig, og da er det bra at noen slår alarm, mener 30-åringen. Trygghet for 210 kroner i måneden Medlemmer i Norsk Familieøkonomi får gode priser på helseforsikring i Vertikal Helse. Ordinært koster forsikringen kroner i året for en voksen, men er du medlem i Norsk Familieøkonomi betaler du bare kroner, altså rundt 210 kroner i måneden. Helseforsikringen garanterer spesialistvurdering innen ti dager, og behandling/operasjon innen 20 dager. Lave strømpriser går aldri av moten Gode forhold lønner seg