Møteinnkalling. AU 47/13 Godkjenning av saksliste og innkalling 2003/2670 Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Arbeidsutvalet Møtestad: Sirdal Høgfjellshotell, Fidjeland Dato: 19. november 2013 Tidspunkt: Etter møtet med fylkesmennene Saksliste Utvalssaksnr Innhald Lukka Arkivsaksnr AU 47/13 Godkjenning av saksliste og innkalling 2003/2670 AU 48/13 Val av eitt AU-medlem til å skrive under protokollen 2003/2670 AU 49/13 Orienteringssaker 2003/2670 AU 50/13 AU 51/13 AU 52/13 AU 53/13 AU 54/13 AU 55/13 Søknad om riving og oppattbygging av uthus i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr 43/1, Hjelmeland kommune, Margrete Alsvik Stavanger turistforening - søknad om støtte til tilretteleggings- og informasjonstiltak på stien til Kjerag, Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune Søknad om dispensasjon til kvistmerking og løypekjøring til Knaberøisa - Knaben leirskole/løypetjeneste, Kvinesdal kommune Søknad om dispensasjon til oppføring av driftsradiomast ved Roskrepp hoveddam - Sira- Kvina, Valle kommune Jæren Friluftsråd - søknad om helikoptertransport til Mån i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 6/1, 2, Gjesdal kommune Økonomien i SVR. Statusrapport per 1. november / / / / / /5115 AU 56/13 Eventuelt 2003/2670

2 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 50/ Søknad om riving og oppattbygging av uthus i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr 43/1, Hjelmeland kommune, Margrete Alsvik Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 4 i Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde og 48 i Naturmangfaldlova, får Margrete Alsvik, 4120 Tau, løyve til å rive og bygge opp att eit eksisterande uthus ved Ritlandstjørnane i Hjelmeland kommune. Løyvet gjeld og utviding av eksisterande uthus frå 16m 2 (BYA) til 18m 2 (BYA) Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast løyve frå grunneigar. Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Hjelmeland kommune Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med transport av byggematerialar Nye murar må om mogleg murast av naturstein eller støypte pålar Tilbygget må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane og eksisterande bygningar med omsyn til utforming og overflatebehandling. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå bygginga må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert Margrete Alsvik søker om dispensasjon til eit byggetiltak på eigedommen Ritland, gnr/bnr 43/1, i Vormedalsheia landskapsvernområde i Hjelmeland kommune. Søknaden gjeld riving og oppattbygging av eit eksisterande uthus. Det søkast og om å få utvide uthuset med 2 m 2 (BYA), frå 16m 2 (BYA) til 18m 2 (BYA). Det eksisterande

3 uthuset har tilnærma flatt tak og skil seg merkbart frå vanleg byggeskikk i område. Det nye uthuset vil få vanleg saltak og elles få ei utforming som er i tråd med andre uthus i område. Søkar opplysar at eksisterande murar skal nyttast med unnatak av nordveggen som skal flyttast 35 cm. Fundamentet til vestveggen vil bli heva 15 cm. Både eksisterande og planlagt uthus har rom til lagring og rom med senger. Eksisterande hytte og uthus vart reist i 1967, og var såleis på staden før vernet vart etablert Søkar fekk i AU sak 211/2012 løyve til å utvide ei eksisterande hytte på staden med 7.2 m² (BYA), frå 37.4 m² (BYA) til 44.6m² (BYA).

4 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Vormedalsheia, godkjent 1992/93. Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Vormedalsheia vart verna ved kgl. Res. Av 19 april Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskriftene å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gjev eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1. Her heiter det at det ikkje må gjerast inngrep som vesentlig kan endra eller innverke på landskapets karakter, og oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar er særskilt nemnt. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 1, og krev derfor dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel 6 føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: - Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. - Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det følger av samme retningslinjer at forvaltningsstyresmakta særlig bør vurdere presedens virkninger av en dispensasjon. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Vormedalsheia landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte byggeplassen ligg om lag 420 moh på ein halvopen stølsvoll rett aust for Ritlandstjørnane. Hytta ligg om lag 40 m innanfor grensa for verneområdet. Denne delen av Vormedalsheia blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPSmerkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Ritlandstjørnane den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i

5 Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken av det omsøkte tiltaket. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. I tillegg til den omsøkte hytta står det ei hytte og to uthus om lag 200m mot sør, og det ligg eit stor plantefelt med gran i lia rett bak hytta. Byggematerialane vil truleg kunne fraktast til staden med båt slik at det ikkje blir noko auke av motorisert ferdsle i samband med tiltaket. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil det omsøkte tiltaka derfor berre i svært liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurdere det, vi ei utskifting av det eksisterande uthuset ha ein positiv verknad på landskapsbilete ved Ritlandstjørnane. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Om det blir gjeve dispensasjon til utvidinga av uthuset med 2 m 2 vil den samla bygningsmassen på staden være på 64 m 2 (BYA), 46 m 2 på sjølve hytta og 18 m 2 på uthuset. Dette er 19 m 2 meir enn grensa på 45 m 2 ein opererer med i Byggerettleiaren for SVR. Når ein finn å kunne gje dispensasjon skyldast dette den svært avgrensa storleiken på utvidinga, lokaliseringa heilt i utkanten av verneområde og at det eksisterande uthuset ikkje er i tråd med byggeskikken på staden. Konklusjon Det omsøkte tiltaket ligg heilt i utkanten av verneområdet og er av eit såpass lite omfang, at det berre i svært liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Vormedalsheia landskapsvernområde. Tiltaket kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet. Vedlegg Søknad Teikningar og situasjonskart

6 Søknad frå Margrete Alsvik

7

8

9

10

11 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 51/ Stavanger turistforening - søknad om støtte til tilretteleggings- og informasjonstiltak på stien til Kjerag, Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune Forvalters innstilling Verneområdestyret overfører kr ,- til Stavanger turistforening til tilretteleggings- og informasjonstiltak langs stien til Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde. Pengane hentast frå andre prosjekt som av ulike grunner ikkje har brukt opp midlane dei vart tildelt av verneområdestyret gjennom bestillingsdialogen for Saksopplysninger Verneområdestyret fekk opphavleg tildelt kr ,- frå Direktoratet for naturforvaltning til ulike skjøtsels, tilretteleggings og informasjonstiltak i verneområde. Desse midlane vart deretter fordelt på ei lang rekke prosjekt i verneområde. Forvaltningssekretariatet byrjar nå å få fullstendig oversikt over kva for prosjekt som er gjennomført. I motsetnad til tidlegare år visar det seg at nokre av prosjekta ikkje kjem til å bli gjennomført og at dei løyvde midlane står i fare for å bli tilbakeført til Miljødirektoratet. Pr dreier dette seg om så mykje som kr ,-. Til saman kr kjem av at prosjektet med fjerning av ei kraftlinje i Vormedalsheia ikkje kunne gjennomførast på grunn av uklare eigartilhøve, og ei informasjonstavle ved Ose som ikkje kom opp. Samstundes har verneområdestyret motteke ein søknad på kr ,- frå Stavanger turistforening til tilretteleggings- og informasjonstiltak på stien mellom Øydegardstøl og Kjerag i Frafjordheiane landskapsvernområde. Dette er truleg det mest besøkte område i heile SVR med om lag besøkande i Ein reknar og med at trafikken vil auke kraftig dei kommande åra. Samstundes er det eit stort behov for oppgradering av stien til Kjerag. Det er stadvis store erosjonsskadar som må utbetrast, tryggleiken for dei besøkande må betras gjennom både fjerning av laust fjell, bygging av rekkverk og betre merking av stien. Dette er eit omfattande prosjekt som er

12 kostnadsberekna til om lag 2.5 millionar kroner. Finansieringa er no i orden og delar ar arbeide er påbyrja, mens hovudinnsatsen vil bli lagt ned i Delar av inngrepa i samband med hovudprosjektet er såpass omfattande at dei krev dispensasjon frå verneføreskriftene. Dette gjeld mellom anna uttak av stein til bygginga av stien og transport av denne med helikopter. Stavanger turistforening kjem tilbake med ei dispensasjonssøknad til styremøtet i januar. Vurdering Når prosjekt ikkje blir gjennomført etter planen er det viktig at dei frigjorte midlane kan nyttast i andre prosjekt. Stiprosjektet på Kjerag er heilt i tråd med verneområdestyret sine tidlegare vedtak om å prioritere tilretteleggings- og informasjonstiltak ved viktige innfallsportar til verneområda. I tillegg er det eit stort behov for tiltaket. Forvaltningssekretariatet finn det derfor riktig å tilrå at ubrukte midlar frå andre prosjekt blir overført til stiprosjektet på Kjerag.

13 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 52/ Søknad om dispensasjon til kvistmerking og løypekjøring til Knaberøisa - Knaben leirskole/løypetjeneste, Kvinesdal kommune Forvalters innstilling Med medhold i 48 i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) får Knaben Leirskole ved Jan Rob løyve til å bruke snøskuter til kvistmerking av skiløype mellom Knabestølen og Knaberøisa i Kvinesdal kommune etter trasé spesifisert i søknad. Løyvet gjelder for utsetting, vedlikehold og innhenting av kvist, totalt inntil tre turer der siste turen må være gjennomført senest hvert år. Med medhold i 48 i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) får Knaben Løypetjeneste ved Eilef Netland og Ole Johan Netland løyve til å bruke løypemaskin og snøskuter til oppkjøring av skiløype mellom Knabestølen og Knaberøisa i Kvinesdal kommune etter trasé spesifisert i søknad. Løyvet gjelder et åpent antall turer frem til hvert år. Løyvene er gyldig frem til Dersom løypekjøringen eller bruken av løypa får negative innvirkninger på viltet eller landskapet kan Statens naturoppsyn stenge løypa på kort varsel. Dersom det blir observert villrein langs kjøreruta, skal turen avventes til faren for forstyrrelse ikke lenger er tilstede. Dersom villreinstammen øker bruken av områdene rundt Knaben vil verneområdestyret ta opp løyvet til ny vurdering. En kort rapport om gjennomføring av motorferdselsaktiviteten skal leveres til forvaltningssekretariatet innen 1. juni. Andre vilkår fremgår av standard løyve.

14 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Knaben Løypetjeneste ved Eilef Netland og Knaben Leirskole ved Jan Rob søker løyve til merking og oppkjøring av skiløype i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Knaben Leirskole ved Jan Rob skal utføre kvistmerkingen av skiløypa. Det er da snakk om inntil tre turer totalt for merking, vedlikehold og fjerning av kvist. Oppkjøring av løype skal gjennomføres av Knaben Løypetjeneste ved Eilef Netland og Ole Johan Netland. Det søkes her om et åpent antall turer med løypemaskin, eller snøskuter etter behov, dog kun ett kjøretøy per tur. Søker opplyser at merkingen vil startes så tidlig som mulig, men neppe før 20. januar. Løypemaskinen vil normalt begynne å gå 1. februar. Løypekjøringen avsluttes rett etter påske og kvistene innhentes så fort som mulig etter påske. Løypetraseen vil gå mellom Knabestølen og Knaberøisa. Søker opplyser at Knaben Løypetjeneste og Knaben Leirskole har kjørt løyper her de siste 20 årene. I samtale med kommunen bekreftes det at det er lang tradisjon med oppkjøring av skiløyper i dette området. Arbeidsutvalget for SVR-styret ga samme løyve for 2013 i AU-sak 19/2013. Her ble det besluttet å ikke gi flerårig løyve fordi Kvinesdal kommune jobbet med løype- og stiplan i forbindelse med kommuneplanrulleringen. I samtale med Edgar Vegge hos Kvinesdal kommune kommer det frem at denne planen lar vente på seg, og han oppfordret til å behandle søknaden med samme varighet som andre løypekjøringsløyver i

15 verneområdet. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Verneforskrift Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorisert ferdsel i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 5. Motorisert ferdsel på land er forbudt i landskapsvernområdet - med en del unntak. Forvaltingsstyresmakta kan også gi dispensasjon til motorisert transport i noen tilfeller. Dette er utdypet i kapittel 5 i forvaltingsplan for SVR.

16 Etter kapittel VI i verneforskriften kan det og gjøres unntak i særskilte tilfeller, men etter at naturmangfoldloven ble vedtatt, er dette kapittelet erstattet av 48 i naturmangfoldloven. Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må i alle tiltak som berører naturmangfoldet, vurdere søknadene etter disse paragrafene. 48 åpner for at forvaltningsmyndigheten i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon dersom tiltaket ikke er i strid med formålet for vernet og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Skiløypene rundt Knaben utgjør et populært tilbud for befolkningen i Kvinesdal og hyttefolket i området. Stedet fungerer som inngangsport inn til verneområdet og heielandskapet generelt for Kvinesdal. Skiløyper har blitt kjørt opp i dette området i lang tid, også når det gjelder løypa som det søkes for. Aktiviteten det søkes om fremstår å være av reell allmenn interesse. Ettersom aktiviteten har pågått i lengre tid er det også mulig at aktiviteten kan vurderes etter 36, andre ledd, første og annet punktum i Naturmangfoldloven: «I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum.» Det omsøkte området er ikke av de mest sårbare med tanke på villrein, og det er heller ikke registrert trekk i nærheten av løypetraseen. Informasjon fra Artskart viser ingen sårbare arter som kan være tilstede i den perioden det er aktuelt å drifte traseen. Så langt forvaltningsmyndigheten kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikke registrert andre sårbare arter eller økosystem i det aktuelle området som kan ta nevneverdig skade av denne typen motorferdsel. I følge data fra NINA sitt GPS-prosjekt og registreringer fra SNO personell har det vært lite villrein i Knabenområdet de siste åra. Dette skyldes delvis at villreinstammen i hele SVR-området har vært relativt liten. Det er likevel viktig at løyvet har med vilkår om løypa kan stenges dersom hensyn til viltet gjør det nødvendig, og at det må vises hensyn dersom det blir oppdaget villrein under kjøringen. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for å kunne vurdere i hvilken grad kjøringen det er søkt om vil påvirke verneverdier og verneformål ( 8 i naturmangfoldloven), 9 i naturmangfoldloven om føre var-prinsippet ilegges derfor mindre vekt i den videre vurderingen av tiltaket. Motorferdselen det er søkt om, medfører så langt forvaltningsmyndigheten kan se svært liten risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Transport med snøskuter vil i svært liten grad etterlate seg kjørespor, og oppkjøringen av løype vil i

17 stor grad følge eksisterende sti eller gå over islagte vann. Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i naturmangfoldloven). En snøskuter vil normalt ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Forstyrringene er avgrenset i tid og dreier seg i hovedsak om støy. Det er likevel viktig at en ikke bare ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har et langsiktig og helhetlig perspektiv på motorferdselen i området. Driften av en skiløype ved hjelp av løypemaskin medfører en regelmessig forstyrrelse ettersom løypene trenger vedlikehold etter slitasje, vind og snøfall. Det er ikke mange buer i denne delen av verneområdet. Det blir heller ikke gitt mange dispensasjoner til motorferdsel. Ettersom den omsøkte motorferdselen i lengre tid har vært normen vil den etter forvaltningsmyndighetens syn ikke føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i Naturmangfoldloven). Plasseringen av løypetraseen over etablert sti og over islagte vann hindrer nevneverdig forringelse av verneverdiene ( 12 i Naturmangfaldlova), og ettersom aktiviteten er av lokalt allmenn interesse vil den omsøkte motorferdselen gi det beste samfunnsmessige resultatet. Søknaden må vurderes etter 48 i Naturmangfoldloven. Etter denne paragrafen kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon dersom tiltaket ikke er i strid med formålet til vernet og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Ut i fra de vurderingene som er gjort av tiltaket etter 8 12 i naturmangfoldloven må konklusjonen bli at en slik aktivitet ikke er i strid med verneformålet og heller ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Konklusjon Tiltaket fremstår som et populært tilretteleggingstiltak og kommer ikke i konflikt med verneformålet, gitt villreinens nåværende bruk av området. Motorferdselen vil heller ikke være en trussel mot naturmangfoldet. Det kan derfor gis løyve til motorferdselen.

18 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 53/ Søknad om dispensasjon til oppføring av driftsradiomast ved Roskrepp hoveddam - Sira-Kvina, Valle kommune Forvalters innstilling Med medhold i 48 i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) får Sira- Kvina dispensasjon fra verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 til oppføring av planlagt radiomast ved båthuset i østenden av Roskrepp hoveddam. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår: Radiomasten skal ikke være mer enn 15 meter høy, og skal ha en overflatebehandling som skiller seg minst mulig fra landskapet. Byggearbeidet skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Byggearbeidet skal ferdigstilles, og alt avfall etter tiltaket skal være fjernet etter gjeldende regler og standarder, innen Annen nødvendig motorferdsel enn transport langs åpen vei skal søkes om separat. Både Telenor og Netcom skal tilbys å koble på egne sendere på masten for å gi privat mobildekning i området rundt Roskrepp og Håheller. Eventuelt nødvendig påbygg til båthuset for å gjøre plass til eksterne teleoperatørers senderutstyr skal behandles etter egen søknad. Saksopplysninger Sira-Kvina søker forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde om dispensasjon fra verneforskriften til oppføring av antennemast for eget driftsradionett. Formålet er å bedre driftsradiodekningen i og rundt Roskreppmagasinet. I dag har Sira-Kvinas mannskaper manglende dekning for sine driftsradioer her, og dette går på akkord med mannskapenes sikkerhet. Driftsradioen til Sira-Kvina brukes ofte av letemannskaper fra Øvre Sirdal leitegruppe, der flere jobber i Sira-Kvina. Andre nødetater kan også rekvirere

19 utstyr og mannskap slik at de får tilgang til nettet. Det har vært flere redningsaksjoner i området, noen med tragisk utfall, som kunne vært utført mer effektivt med en slik dekning. Det er ingen mobildekning i området i dag og Sira-Kvina legger opp til at teleoperatører kan benytte masten om ønskelig. Dette ville da gi mobildekning i deler av Håhellerområdet og mesteparten av området rundt Roskrepp. Tiltaket omfatter støping av en 1x1 meter betongsåle like ved veggen til båthuset og oppføring av en inntil 15 meter høy fagverksmast av typen S7, den samme typen som Telenor mobil bruker. Den nederste tredjedelen av masten vil dekkes av stående trekledning som sikring mot klatring. Sira-Kvina tar forbehold mot at Statskog må samtykke bruk av plass for tilkoblingsutstyr dersom en ekstern teleoperatør skal benytte masta. Statskog som grunneier er positive til tiltaket. Tiltakshaver har lagt ved illustrasjoner av tiltakets preg i landskapet med søknaden. Masta vil så vidt kunne synes fra veien i to vinkler; fra østsiden og fra rasteplassen ved Håheller. Den vil være derimot være rimelig godt synlig videre innover i magasinet i vest til nord-nordvest retning.

20 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene LVO, godkjent Naturmangfoldloven Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble opprettet ved Kronprinsregentens resolusjon Verneformålet for SVR går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Det er ikke hjemmel i verneforskriften for gjennomføring av denne typen byggetiltak innenfor verneområdet, søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48, der det heter: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I forvaltningsplanen for SVR landskapsvernområde ligger det omsøkte tiltaket innenfor sone 2. Forvaltningsmålet for denne sonen er: «området skal forvaltes med hovedvekt på å ta vare på området sin art og karakter uten nye inngrep og påverknad». Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) presiserer at forvaltningsmyndigheten særlig bør vurdere presedensvirkninger av en dispensasjon. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmyndighet for SVR LVO. Vurdering Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Sira-Kvina kraftselskap har i dag for dårlig radiodekning rundt Roskreppmagasinet som resulterer i manglende sikkerhet for mannskapet som er inne i området. For tiltakshaver er derfor dette et viktig tiltak for å øke egne mannskapers sikkerhet. Det er så godt som alltid med mannskaper fra Sira-Kvina under leteaksjoner da flere ansatte er medlem i Øvre Sirdal leitegruppe, dermed vil driftsradionettet til Sira-Kvina benyttes under de fleste redningsaksjoner i området. Det har vært flere vellykkede redningsaksjoner den veien, grunnet god beredskap, men det har også vært flere med tragisk utfall. En bedring av driftsradionettet kan dermed også bedre allmenn sikkerhet i området.

21 Tiltakshaver ser for seg muligheten for at mobilleverandører som Telenor og Netcom kan montere sine egne sendere på masta. Det vil medføre mobildekning i store deler av området rundt Roskrepp og Håheller, der man for øyeblikket trenger satelittelefon eller nødpeilesender for å tilkalle hjelp i en nødsituasjon. Det kan også gi mulighet for bedre oppkobling av Håhellertavla og gjøre det mulig å oppdatere innholdet oftere. Tiltaket ligger inne i leveområdet for villrein og rimelig tett imellom to større trekkveier, dog ikke i nærheten av de særskilte trekksonene eller kalvingssonene. Det er også registrert rovfugl og flere fuglearter med status sårbar og nær truet i rødlista. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt i denne saken og innfrir 8 i naturmangfoldloven, det blir derfor lagt mindre vekt på føre var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9. Omsøkt tiltak medfører liten økt belastning på økosystemet. Tiltaket består av en riktignok høy mast som vil synes godt fra området innover i vest til nord-nordvest fra tiltaket. Landskapet lokalt domineres fullstendig av førti meter høye Roskrepp hoveddam og rett ved siden av ligger Statskoghytta Fossbu som er utvidet til båthus og lager for Sira-Kvina og Statskog. Søker har vedlagt bilder av landskapsinntrykket masta vil utgjøre og masta vil i liten grad bli lagt merke til. Tiltaket har ingen reell mulighet for påvirke villreinens bruk av området. Det er ikke aktuelt med andre lignende tiltak i området, ettersom denne masta kan benyttes av mobiloperatørene er det ikke aktuelt å tillate andre master i området, det er derfor usannsynlig at tiltaket vil ha en presedensvirkning. Samlet økosystem belastning vil ikke øke av en dispensasjon i dette tilfellet (naturmangfoldlovens 10). Omfanget av tiltaket er godt vurdert. Masta skal settes opp på et punkt som minimerer kablingslengde og er lokalisert på slik måte at den skjules mest mulig i landskapet. Plasseringen kan medføre en dårligere eventuell mobildekning enkelte steder rett sørover, men totalt sett oppfatter forvalter plasseringen som det beste alternativet (naturmangfoldlovens 12). 11 i naturmangfoldloven gjør seg ikke gjeldende i dette tilfellet. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering finner verneområdeforvalter for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane at det kan gis dispensasjon til oppføring av masta. De potensielle fordelene veier tungt og på denne plasseringen påvirker ikke tiltaket verneverdiene.

22

23 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget 54/ Jæren Friluftsråd - søknad om dispensasjon til helikoptertransport til Mån i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 6/1, 2, Gjesdal kommune Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 5.1 og 3, punkt 5.3a i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde får Jæren Friluftsråd løyve til å bruke helikopter til transport av ved, gass, sengeklede, maling og anna vedlikehaldsutstyr til og frå Friluftsgarden på Mån gnr/bnr 6/1, 2 i Gjesdal kommune. Transportane skal gå mellom Eikeskog og Mån, og det skal nyttast flygerutar og landingspunkt som søkjaren sjølv har teikna inn på kart. Løyvet gjeld for inntil 10 transportar kvart år i perioden Transportane kan gjennomførast i løpet av tidsromma 15 januar 28 februar og 15 mai 30 juni. I tidsrommet 1 mars 14 mai må det ikkje gjennomførast helikoptertransportar av omsyn til hekkande kongeørn i område. For å unngå konfliktar med fotturistar på veg til og frå Friluftsgården på Mån og Månafossen, bør ein så langt det er mogleg unngå at transportane gjennomførast i store utfartshelger. Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert og e-post datert Jæren Friluftsråd v/ Ingun Haukedal søkjer om løyve til helikoptertransport i Frafjordheiane landskapsvernområde, i samband med transport av utstyr til og frå Friluftsgarden Mån i Gjesdal kommune. Søknaden omfattar samt transport av ved, gass, sengeklede, maling, materiale og anna vedlikehaldsutstyr opp til Friluftsgarden. Søkjar oppgjer at det var 725 overnattingar på Mån i 2011 i tillegg til eit stort tal med dagsbesøk. Søkjar ønskjer å ha gjennomført transportane før sesongen tek til. Transportane skal starte på Eikeskog kor søkjar har avtale med grunneigar om bruk av garden til

24 transportstasjon. Friluftsgarden Mån ligg om lag 400m innanfor grensa til verneområde og flygetida tur retur Eikeskog ligg på om lag 3-4 minutt. Søkjarane ber om løyve til 10 turar med helikopter i periodane januar-februar og mai-juni. Nøyaktig tal og tidspunkt for transportane avheng av tilgang på ledig transportkapasitet. Ettersom både transportbehovet og transporttidspunktet er det same frå år til år, ber søker om et helikopterløyve som gjeld for fire år. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna:: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn. I 3, punkt 5.3a. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til bruk av båt med motor, motorkjøretøy på frosen eller snødekt mark, eller luftfartøy i samband med.. transport av varer inn til hytter og støler, transport av materialar til vedlikehald og byggearbeid på hytter, klopper o.l.

25 Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under 3 punkt 5.1 og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomførast, jamfør 3, punkt 5.3.a. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Det omsøkte landingspunktet ved Mån ligg 300 moh på ein open stølsvoll som er prega av både beite og menneskeleg verksemd. Denne delen av Frafjordheiane har i svært liten grad vore brukt av villrein dei siste åra. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) og Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) kor det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Her er det registrert to hekkelokalitetar for Kongeørn 700m og 1.1 km frå det omsøkte landingspunktet på Eikeskog. Kongeørn er oppført som nær trua i den nasjonale rødlista og er svært sårbar for forstyrringar i en radius på fleire hundre meter frå reirplassen. Dette gjelder særlig for perioden for egglegging og ruging i mars og april. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Denne delen av Frafjordheiane også eit viktig område for friluftslivet og er mykje brukt av fotturistar. At ålmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom eit tradisjonelt og enkelt friluftsliv er og eit av føremåla med vernet av Frafjordheiane. Når det i tillegg gjennom NINA sitt forskingsprosjekt Motorferdsel og samfunn er dokumentert at ein stor del av friluftslivsutøvarane oppgjev at deira naturoppleving blir forringa i møtet med motorisert ferdsle, meiner forvaltningsmyndigheita at det bør stillast vilkår i løyvet som reduserar møta mellom helikoptertransporten og fotturistane mest mogleg. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Landingane vil skje i nærleiken av Friluftsgården på Mån. Det er mykje ferdsle i område med nær 1000 overnattingar og mange fleire på dagsbesøk. Det er ikkje gjeve løyve til andre helikoptertransportar i dette område tidlegare i Det omsøkte tiltaket vil gå føre seg relativt nær dei registrerte hekkelokalitetane for kongeørn, men på eit tidspunkt som gjer at det er liten fare for redusert hekkesuksess. I og med at det ikkje er registrert andre sårbare artar og naturtypar i på staden, vil desse helikopterturar, etter forvaltningssekretariatet si vurdering, berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet. Transportbehovet er stort og verken snøskuter eller bæring er aktuelle alternativ.

26 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket har berre i liten grad ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og kjem ikkje i strid med verneføremålet. Ettersom både transportbehovet og transport tidspunktet er det same år etter år, er det hensiktsmessig å gje eit helikopterløyve som gjeld for fire år.

27 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Arbeidsutvalget 55/ Økonomien i SVR. Statusrapport per 1. november 2013 Forslag til vedtak Styret tar orienteringa til etterretning. Styret ber om at ein i budsjettsøknaden for 2014 prioriter ressursar til utarbeiding plan for informasjon og tilrettelegging i innfallsportane til SVR og kartlegging av botaniske verneverdiar i Ryfylke i tråd med det som kjem fram i saksutgreiinga. Saksopplysningar SVR fekk i 2013 tildelt ei budsjettramme på 4,7 mill. I budsjettet var dette fordelt på seks hovudpostar. Løn til forvaltarane og overhead til alle tre fylkesmannsembeta var budsjettert med 2,2 mill. Per 1. november er forbruket 82 %. Dette blir vurdert som eit normalt så seint i året. Driftsutgiftene til sekretariatet var budsjettert med kr. Forbruket er bare på 50 % per 1. november. Dette vil likevel auke ein god del sidan FMAA ikkje har motteke alle fakturaer for faste utlegg frå dei andre fylkesmannsembeta. Storleiken på dette er litt usikker, men det er openbart rom for investeringar i utstyr på kontora. To prosjektorar og nye konvoluttar er alt bestilt, og meir vil bli vurdert. Driftsutgiftene til styret er budsjettert med kr. Her er forbruket bare på 40 %, men dette vil og auke mellom anna på grunn av studieturen til Skottland. Det er likevel ingenting som tyder på at budsjettposten vil bli brukt opp. Styret fekk etter søknad tildelt kr til tiltak gjennom den såkalla «bestillingsdialogen». Forbruket er på 46 %, men rapportar frå dei som har fått støtte, viser at denne delen av budsjettet vil bli brukt opp.

28 I tillegg fekk styret tildelt kr til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdet. Forbruket per 1. november er bare på 27 %, men det er normalt at fakturaene for slike tiltak kjem inn heilt på slutten av året. Rapport frå dei prosjekta som har fått tildelt pengar, viser likevel at litt i overkant av kr av dei tildelte midlane ikkje vil bli brukt i år. Forslag om omdisponering til andre prosjekt er diskutert med SNO og vil bli lagt fram for styret som eiga sak. Til arbeidet med forvaltingsplanen var det sett av kr. Pengane er disponert til kartlegging, systematisering og publisering av eksisterande kunnskap om kulturminne, botaniske verneverdiar og eksisterande bygningar/installasjonar i SVR. Her er registrert forbruk svært lågt, men sekretariatet mottek nær sagt dagleg fakturaer frå dei som jobbar med dei ulike kartleggingsprosjekta. Vi forventar difor at budsjettposten vert brukt i sin heilskap. Ved årsskiftet hadde verneområdestyret ståande kr på fond i Valle kommune. Fondet er eit resultat av innsparingar frå tidlegare år då vi hadde forsøksordning med lokal forvalting, overføringar frå fylkesmennene og sal av eigenproduserte bøker. Fondet er sett av i Valle kommune sidan det var denne kommunane som administrerte økonomien til SVR i forsøksperioden med kommunal forvalting. Styret har i 2013 løyvt kr til ulike prosjekt og tiltak. Fondet er difor på kr per 1. november. Til saman har vi 11 prosjekt som er sett i gang med løyvingar frå dette fondet. Detaljert oversyn vert lagt fram på møtet. Vurdering Det er framleis svært vanskeleg å halde kontroll med forbruket av driftsutgifter i sekretariatet sidan utgiftene ved Sirdals- og Suldalskontoret vert fakturert frå fylkesmennene i Rogaland og Vest-Agder og berre sendt terminvis til Fylkesmannen i Aust- Agder. Det bør difor vurderast om Fylkesmannen i Aust-Agder kan overta heile økonomiforvaltinga for SVR. Budsjettet til drift av styret viser seg å vere akseptabelt i vårt tilfelle med atterhald om at ikkje alle utgiftene er rekneskapsført per 1. november. Når det gjeld løyvingane til ulike tiltak i SVR, får vi budsjett tildelt i mars/april. Det er difor naturleg at fakturaer for gjennomført arbeid først kan sendast til oss på slutten av året. Sekretariatet har vore aktive i arbeidet med å halde kontakta med dei ulike prosjekteigarane. Dette er viktig for å få oversyn over framdrifta slik at ein så tidleg som råd kan omdisponere pengar frå prosjekt som av ulike grunnar ikkje lar seg realisere. Vi har fått signal frå Miljødirektoratet om at lønsutgifter og driftsutgifter i sekretariatet frå neste år av vil bli overført til Fylkesmannen i Aust-Agder og ikkje til verneområdestyret. Driftsutgifter til styret, pengar til skjøtsel og tilrettelegging og utgifter til arbeidet med forvaltingsplan skal som før søkjast om og disponerast av styret. Når det gjeld budsjettet for 2014, vil sekretariatet foreslå at ein søkjer om pengar til drift av styret og tiltak i verneområdet på same nivå som for Til arbeid med forvaltingsplanen vil vi foreslå at det vert søkt om kr til kartlegging av heilt spesielle botaniske verneverdiar i Ryfylke og om kr til

29 utarbeiding av plan for tilrettelegging og informasjon på 10 utvalde innfallsportar i verneområdet. Gjennom diskusjonar i verneområdestyret og i samråd med kommunane har ein kartlagd aktuelle innfallsportar til verneområdet. Desse innfallsportane er svært ulike når det gjeld behov for tilrettelegging og dei representerer også eit stort spekter av ulike verneverdiar. Det er difor heilt nødvendig at det vert utarbeidd ein konkret plan for kvar av desse innfallsportane slik at ein kan tilpasse både tilrettelegging og informasjon etter lokale forhold. Planen vil vere eit svært viktig reiskap når ein skal prioritere tiltak og informasjon og vil bli svært sentral i ein fleirårig tiltaksplan for området vårt. SVR ligg langt etter andre verneområde både når det gjeld informasjon, tilrettelegging og kanalisering av ferdsle. Ein godt utarbeidd plan i nært samarbeid med kommunar, reiseliv og friluftsorganisasjonar vil vere til stor hjelp i arbeidet. I Vormedalsheia landskapsvernområde er det funne tre lokalitetar med planter som har nasjonal verneverdi. Desse botaniske verneverdiane er så spesielle at dei må kartleggast nøye og det må utarbeidast bevaringsmål og eit overvakingsprogram for dei aktuelle artane. Registreringane må så leggast inn i NiN (Natur i Norge). Dette er eit arbeid som må gjerast av heilt spesiell fagfolk med erfaring frå liknande registreringar og programarbeid. Sekretariatet har ikkje kompetanse til å gjere denne typen arbeid.