NOTAT. Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Ketil Heyerdahl Dato: 15. mars 2006 Saksnummer: Høringsuttalelse fra Norsk Journalistlag om utbygging, rammevilkår og modeller for digital radio (DAB) i Norge En arbeidsgruppe oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet 13. desember 2004 la 19. desember 2005 frem en innstilling om digital radio i Norge. Norsk Journalistlag er en av høringsinstansene til denne innstillingen. I denne høringsuttalelsen vil vi konsentrere oss om følgende spørsmål:: 1. Hvorfor gå over fra analog radio til digital radio 2. Hvorfor velge DAB som system for digital radio 3. Når og hvor raskt skal overgangen fra analog til digital radio skje 4. Hvor mange kanaler bør man ta sikte på å distribuere 5. Finansiering av DAB-utbyggingen 6. Hvordan skal frekvenstildelingene skje 7. Oppsummering 1. Hvorfor gå over fra analog radio til digital radio Digitalisering av radioen er først og fremst nødvendig for at radioen skal kunne beholde sin posisjon som et viktig massemedium. Radioen har i dag, selv om den er et gammelt medium, fortsatt en unik posisjon. For at radioen i fremtiden skal kunne beholde denne posisjonen er det nødvendig at mediet videreutvikles. Dagens analoge teknologi setter en stopper for en slik utvikling. FM-nettet er sprengt, og muligheten for tilleggstjenester er svært begrenset. Med en utbygd digital radio vil antallet kanaler i praksis kunne dekke ethvert praktisk behov. Norsk Journalistlag vil understreke at dette også er viktig sett fra et ytringsfrihetsperspektiv.

2 Digitalisering gjør også radioen atskillig mer fleksibel: Egne ad-hoc-kanaler kan opprettes og legges ned etter behov. Lydkvaliteten kan varieres etter behov: Høy kvalitet ved f. eks. musikkprogrammer, lavere kvalitet ved f. eks. diskusjonsprogrammer. Digitale tilleggstjenester vil vi se utvikles i et helt annet omfang enn i dag (programoversikt, meldingstjenester, nedlasting, interaktivitet, lagring, pause, bilder, levende bilder, etc.). Digitalisering vil også gjøre radioen enklere og bedre for brukeren. Kanaler velges på enklere måte, og det vil ikke være sus eller bakgrunnsstøy. Norsk Journalistlag støtter arbeidsgruppens konklusjon om at det er ønskelig med en digitalisering av radiomediet i Norge. 2. Hvorfor velge DAB som system for digital radio Det er flere forhold som spiller inn ved valg av en ny digital radiostandard for Norge: Først må det grunnleggende spørsmål besvares, nemlig om dette er det riktige tidspunktet å velge en digital standard. Er det ikke bedre å vente for å se om nye og bedre standarder skulle dukke opp Hvilke standarder er tilgjengelige Hvor gode er disse standardene Hvilken vei går den internasjonale tendensen Det er tre argumenter mot en «vente og se»-holdning. For det første skjer utviklingen av slike standarder langsomt og over lang tid. Det er ikke slik at noen plutselig finner opp en ny standard som blir populær over natten. Det er et komplisert samspill mellom teknologiske utviklingsmiljøer, innholdsprodusenter, distributører og radioprodusenter. Derfor kan vi i dag si en god del om hvilke standarder som vil beherske markedet i overskuelig fremtid. Å vente på at den perfekte standarden skulle dukke opp vil innebære at en må vente svært lenge, og i løpet av den tiden vil radioens posisjon bli forringet. For det andre er FM-nettet i dag i slik forfatning at det må skiftes ut i løpet av de nærmeste årene. Da er det hensiktsmessig å benytte anledning til å foreta et teknologiskifte. For det tredje vil det medføre at radioen som medium relativt sett vil bli svekket. Norsk Journalistlag støtter ikke en slik vente-og-se-holdning. Så til spørsmålet om hvilke standarder som i dag enten er tilgjengelige eller vil bli det i overskuelig tid. Følgende er en kort oversikt og beskrivelse av disse: DAB Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 DRM IBOC/IBAC ISDB DVB-T DVB-H Satellittradio DAB (Digital Audio Broadcast) DAB-standarden ble i sin tid initiert av EBU. Signalene sendes i såkalte frekvenspakker, hver frekvenspakke vil normalt inneholde seks radiokanaler. Det kan lages flere frekvenspakker i Norge. Pr. dags dato er det planer om tre frekvenspakker. Alle sendere over hele landet benytter samme frekvens til en frekvenspakke, noe som er besparende i forholdet til forbruket av frekvenser, samt at nærliggende sendere ikke forstyrrer hverandre, men forsterker hverandre. DAB er den digitale radiostandarden som i dag har størst utbredelse. Det er utviklet en påbygging på DAB som heter DMB (Digital Multimedia Broadcast) og som overfører fjernsynssignaler til håndholdte fjernsynsmottakere. Tilleggsstandarden er utviklet og tatt i bruk i Sør-Korea, og vil bli benyttet under fotball-vm i Tyskland til å overføre arrangementet til håndholdte enheter. DRM (Digital Radio Mondiale) Standarden ble lansert i DRM sender på frekvenser under 30 Mhz, dvs. Lang-, Mellom- og Kortbølge, og er relativt rimelig i drift. DRM har svært stor rekkevidde, jf. våre gamle kortbølgesendere. På den andre siden har DRM lav kapasitet, bare en til to kanaler pr. frekvens, mot DAB seks kanaler pr. frekvens. DRM har også dårligere lydkvalitet enn DAB, og færre muligheter for digitale tilleggstjenester. Følgelig vil DRM neppe være aktuelt som et førstevalg for digital radio i Norge. Men DRM vil blant annet kunne egne seg til sending i tynt befolkede områder hvor utbygging av DAB blir for dyrt. Det antas at mange modeller vil komme med kombinerte DAB/DRMmottakere. IBOC/IBAC (In Band On Channel / In Band Adjacent Channel) Dette er et amerikansk utviklet system som benytter seg av det eksisterende FMbåndet. Systemet er proprietært, og vil ikke gi flere kanaler enn dagens FM-nett. ISDB (Integrated Services Digital Broadcasting) Dette er et japansk system, og likner svært på DAB-standarden. Det er ikke tatt i bruk utenfor Japan, og har ingen tilleggsfordeler i forhold til DAB. Det passer heller ikke for de europeiske frekvensfordelingene. DVB-T (Digital Video Broadcast Terrestial) Dette er det nye digitale TV-signalet som vi får i Norge om få år. I tillegg til fjernsynssignaler kan det også benyttes til radiosignaler. Standarden gir god lyd. Svakheten er at det kreves gode antenner, slik som for fjernsyn i dag. I tillegg bruker standarden så mye strøm at den er uegnet for mobile enheter. Men standarden vil sikkert bli brukt som et supplement, det er naturlig å legge enkelte radiokanaler ut på DVB-T. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 DVB-H (Digital Video Broadcast Handheld) Dette er en standard utviklet av Nokia, og er en videreutvikling av DVB-T. Den er spesielt egnet for bruk til håndholdte enheter. Standarden er beregnet for overføring av fjernsynssignaler, men kan også benyttes til radiosignaler. Standarden vil imidlertid være svært dyr å bygge ut i Norge, det vil måtte bygges ca. seks ganger så mange sendere som ved DAB-utbygging. Det er ikke satt i verk regulære DVB-H-sendinger noen steder. Satellittradio Overføring av radiosignaler via satellitt er en teknologi som i dag først og fremst finnes i USA. Mottaking er avhengig av fri sikt fra satellitt til mottaker. Da satellittene vil stå lavt over horisonten i Norge vil satellittradio være uegnet til mobilt og håndholdt radiomottak en vil være avhengig av en parabolantenne. Men mottak av radiosignaler over eksisterende fjernsynssatellitter er allerede en eksisterende distribusjonsform, og vil også i fremtiden kunne være en supplerende distribusjonsform. Så til spørsmålet om hvor gode disse standardene er DAB, DVB-H og ISDB må regnes for å være jevnbyrdige. ISDB er imidlertid et særegent japansk system, og vil neppe nå utenfor landets grenser. På grunn av frekvensforholdene er systemet uegnet i Europa. DVB-H derimot kan være et velegnet system for Norge. Imidlertid er det svært dyrt å bygge ut, anslagsvis seks ganger så dyrt som DAB. DVB-H er primært laget for håndholdte fjernsynsmottakere. Kvaliteten på fjernsynsbildene er imidlertid dårligere enn DABs fjernsynsstandard DMB kan fremvise. Av de øvrige standarder er DRM og satellittradio aktuelle som supplement til DAB, men er uegnet som hovedstandard. DVD-T og IBOC/IBAC er helt uegnet for radiooverføring i Norge. Hvilken vei går den internasjonale tendensen Norge er et lite radiomarked, og er avhengig av at det velges et system som internasjonalt har stor utbredelse. I motsetning til f. eks. USA kan vi ikke velge egne løsninger. DAB er den standarden som utbres raskest. Det foregår i dag radiosendinger over hele verden, og systemet er i stadig utvikling. Av våre naboland har Danmark satset fullt ut på DAB, Sverige har stoppet videre utbygging, og Finland er avventende. I Europa ellers er Storbritannia det landet i verden som har kommet lengst med DAButbygging. Ellers har DAB-utbyggingen kommet langt i Belgia, Nederland, Tyskland og Portugal. I verden for øvrig blir DAB nå bygd ut i varierende tempo. I Østen er Kina og Sør-Korea lokomotivene, på det amerikanske kontinentet er det Canada som fører an i utviklingen. Det er alminnelig antatt at DAB vil bli den dominerende radiostandarden bortsett fra i USA og Japan. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Norsk Journalistlag støtter utvalgets oppfatning om at DAB er best egnet av de eksisterende standarder. 3. Når og hvor raskt skal overgangen fra analog til digital radio skje Det er flere forhold som må diskuteres for når og hvor raskt en overgang fra analoge til digitale radiosendinger i Norge skal kunne skje, dvs. når FM-signalene skal kunne stenges. Hvilket nivå må den digitale dekningen ha kommet opp på før man kan stenge FM-nettet Pr dekker DAB ca. 70 % av befolkningen, og i løpet av 2006 vil ca. 80 % av være DAB-dekket. Det er vanskelig å se for seg en stenging av FM-sendingene før en like stor andel av befolkningen er dekket av digitale signaler som det NRK P1 har i dag, dvs. bortimot 100 % dekning. Hvilket nivå må digitale radioapparater ha kommet opp på Det er viktig at salget av digitale radioapparater kommer opp på et nivå som innebærer at man får en rask utskiftning av radioapparatene. Ellers vil den politiske motstanden mot stenging av FM-signalene kunne bli for stor. Hittil har lav dekningsgrad, dyre radioer og lite utvalg av radioer hindret en utskiftning. Alle disse faktorene er nå i ferd med å snu seg. For å nå en akseptabel utskiftningstakt er det viktig at befolkningen får en klar dato å forholde seg til for å stenge FM-signalet. Hva er kostnadene med dobbeltdistribusjon av analoge og digitale signaler Det er kringkasterne som må bære kostnadene med dobbeltdistribusjon av analoge og digitale signaler. Kostnaden ved dette er ca. 250 millioner kr. pr. år. Det sier seg selv at dette er en merkostnad som ikke kan vare i for mange år. Særskilt om de kommersielle kringkasterne De kommersielle kringkasterne som har vært med på DAB-utviklingen (P4 og Radio 2 Digital) har båret en tilleggskostnad som de andre kommersielle stasjonene ikke har hatt. For de stasjonene som har satset er det av betydning at disse investeringene faktisk lønner seg. Hvis stengingen av FM-nettet skyves ut i tid vil dette medføre en konkurransevridning i disses disfavør. Hvilke planer finnes NRK har lagt frem en plan som innebærer følgende fremdriftsplan: 2007: NRK slår av sine nisjekanaler på FM, og lar dem utelukkende bli distribuert på DAB 2012: DAB fullt utbygd 2014: Skifte fra analog til digital kringkasting, FM-nettet slås av Norsk Journalistlag støtter NRKs plan for overgang til digital radio. NJ vil understreke betydningen av at de offentlige myndigheter så raskt som mulig fastsetter en dato for endelig stenging av FM-signalene. Dette vil sikre forutsigbarhet for Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 kringkasterne, en passende utskiftingsperiode for forbrukerne, og en dobbeltdistribusjonsperiode som er til å leve med. 4. Hvor mange kanaler bør man ta sikte på å distribuere Arbeidsgruppen legger opp til at det i Norge settes av frekvenser til tre frekvensgrupper. Dette innebærer 18 radiokanaler. Det kan se ut som om dette er et tilstrekkelig antall kanaler ut fra sendermønsteret i dag. Norsk Journalistlag mener imidlertid at det allerede nå bør legges planer for flere frekvenspakker for DAB. Målsettingen må være en overkapasitet som til enhver tid sikrer nye radiostasjoner adgang til DAB-nettet. 5. Finansiering av DAB-utbyggingen I første omgang er det planlagt utbygging av to frekvenspakker. Arbeidsgruppen legger til grunn at utbyggingen av det digitale sendenettet skal finansieres ved at kringkasterne betaler leie for sendenettet. Dette vil ved en 100 % utbygging av den ene frekvenspakken og 90 % utbygging av den andre medføre en samlet årlig leiekostnad på ca. 270 millioner, eller ca. 30 millioner kr. pr. radiokanal for 100 %-dekning og 15 millioner kr. pr. kanal med 90 %-dekning. Norsk Journalistlag sier seg enig med arbeidsgruppen i at dette er en akseptabel kostnad, selv om dette er en merkostnad i forhold til dagens analoge distribusjon, som er på ca. 180 millioner kr. pr. år. Imidlertid legger arbeidsgruppen til grunn at ca. 40 % av dagens lokalradiostasjoner ikke vil ha råd til overgang til digital radio, og at alternativet da vil bli ledige FMfrekvenser eller DRM. Norsk Journalistlag vil si seg sterkt uenig med arbeidsgruppen i dette. Det offentlige må komme inn med et økonomisk tilskudd som gjør det mulig for lokalradioene å bli med over i DAB. Ellers frykter vi at disse lokalradioene vil bli marginalisert, både på grunn av dårligere tilbud til lytterne, men også på grunn av at mange radiolyttere etter hvert utelukkende vil ha DAB-radioer. Vi vil i denne sammenhengen peke på statsmyndighetenes plikt etter Grunnlovens 100 til å tilrettelegge en infrastruktur som sikrer borgerne ytringsmulighet, og at mange mindre grupperinger har lokalradioen som sin primære ytringskanal. 6. Hvordan skal frekvenstildelingene skje Norsk Journalistlag tar det for gitt at dagens allmennkringkastere (NRK, P4 og Kanal24) sikres tilgang til DAB. Dette er også i tråd med arbeidsgruppens anbefaling. Spørsmålet videre er om det skal være konsesjonskrav på linje med vilkårene for P4 og Kanal24. Norsk Journalistlag mener at det bør være et mål for kringkastingsdrift i Norge at den ikke skal være konsesjonsbelagt. Unntaket er lisensfinansiert kringkasting (NRK), som i motytelse for lisensinntektene bør være underlagt reguleringer som sikrer en samfunnsnytte. De øvrige kringkasterne bør ha fri tilgang til DAB-nettet mot en økonomisk sikkerhet og betaling av leie for bruk av nettet. Dermed vil radio havne i prinsipielt samme stilling som f. eks. avisene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 I en overgangsfase innser Norsk Journalistlag at et slikt frislipp vil være vanskelig eller umulig. De nåværende konsesjonene medfører tunge plikter på de kommersielle aktørene, og vil medføre at stasjoner uten slike krav vil få et konkurransefortrinn. En mulig løsning kan være at stengingen av FM-signalene også innebærer et frafall av konsesjonskrav for de kommersielle aktørene, og at en i perioden frem til dette tidspunktet opprettholder status quo mht. til kringkastingsaktører. 7. Oppsummering Norsk Journalistlag vil i hovedsak si seg enig i arbeidsgruppens anbefalinger. Vi vil også få legge til at arbeidsgruppens utredning er et verdifullt og på mange måter avklarende bidrag til videre veivalg for digitalisering av radioen i Norge. Det er på tre områder at Norsk Journalistlag har et annet syn enn arbeidsgruppen: For det første gjelder det antall frekvenspakker som arbeidsgruppen legger opp til, hvor NJ ønsker at en på sikt har et så stort antall frekvenspakker at alle som ønsker det og har økonomisk ryggrad til det kan starte opp en radiokanal. For det andre gjelder det hvorvidt lokalradioene fullt ut skal over på DAB-plattformen, hvor NJs syn er at det skal de, og at staten må være en økonomisk bidragsyter for at så skal kunne skje. Og for det tredje gjelder det spørsmålet om fremtidige konsesjonskrav for kommersielle stasjoner, hvor NJs syn er at antall frekvenspakker må bli så stort at det i praksis er fri tilgjengelighet for å etablere radiostasjoner, og at det ikke skal være andre forpliktelser for radiostasjonene enn økonomiske, samt de forpliktelser som ellers gjelder for norsk presse. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7