Natur-kultur SØNDAGSTUR!

Transkript

1 EN LITEN KULTURHISTORISK VANDRIN I MALVIK Ntur-kultur SØNDASTUR! Stvsjøe. Foto: Odd-Rue Wg.

2 Sksvikskjæret rheim Auet sd Vikhmmrmo Auvått Litle Nedre Leistd 285 Bueget Øvre 244 Elvetu E Bromset- Tufttjø Buåse Vsselj Nyvtet 308 Stvsjøe Herjuuet berg 209 Høstdvtet Vsselmoe Herjukjøle 271 Nybrudle Herjuvtet 319 Svrttjø Egeseter- 222 Fosse berg Bkktjø Fisktjø Storfosse Nyhus Bkke 345 Skugvolle 348 Rukkutjø Follhuge Rudkjøle 331 Håsetdmme 324 Foll Ertstjø Kleivmyr berget Nævermoe 293 Jovtet K vi pe tklim Svrtdle 326 Torshuge Litlberg- Storkjøle 490 fjellet Setr Heimtjø Verket Fi- Storholme Slå 233 ttd 504 Jervfjellet ælåse e B C ord 1, Side ord 2, Side Vollhuge Vollkjøle Svrttjø 303 Side e Storholm D E F Åltjø uv L 2 Volltjø Sve Heimtjø Otertjø fjorde 470 Dmtjø 396 Ve Luvdlsgruv kommue, frivillige orgissjoer og privtpersoer legger ed e betydelig ists i å bevre og formidle kommues kulturrv. Historielgee i er meget ktive og hr e utdrettet virksomhet i forhold til skoler og loklmiljø. De tr svr for bevrig og resturerig v bygiger og gjestder, gjeomfører utstilliger og rrgemeter. De tr også svr for ryddig og formidlig v kulturmier. od tur, og LEV VEL i! Rudmyrdle Auhuge Hukry Veberg 422 Flåkkåmyri 345 B rod le Heville Brosjyre er delt i i tre deler: Historier Severdigheter og møteplsser Turpostksser 301 Vik lv e Vik Kommue er både jordbrukskommue og idustrikommue, og dette gjespeiles i kulturrve. Kommue hr også lge og sterke trdisjoer Volle Vetjø Noshuge Br Luv dle Hei- ie rbeiderbevegelse, og dette hr stt og setter fremdeles sitt preg på loklsmfuet. Brosjyre gir e oversikt over kulturmier, museer og friluftsliv i Kommue. Vi øsker med dee utgivelse å motivere gmle og ye mlvikiger til å bli bedre kjet i ege kommue. 353 Rogåse Ve Solhuge Dmtjø 340 Fosslivolle A Molud Moli Rollset 382 Skogly Tjøåse Brubkke elv Seis Bouet Bjørdlsberg Øvergårde Vestd mrk Seise kk Øybe Dee brosjyre er e populær trykksk i og vi trykker de å for tredje gg, å med ye møteplsser og tilbud. Dee gge hr også mlvikigee bidrtt til brosjyre med ege bilder, vi tkker for lle de flotte bildee vi hr fått i dee gge. 258 Dlberget Jøssåse huge Stormyr Sustd Mostd- mrk Nergårde Rud- 312 Lgvik- Rollstd ordvest, 412 Hllvrdsplsse 205 Steiholme Lgvik 339 tjø Nilsdle Sustdhøgberget Heimtjø 383 I MALVIK SKAL DET VÆRE ODT Å LEVE! Næverholet 345 le Litjk leivd Lgeset Søreset Stor dle volle Lgmyråse 300 Torstjø Foldsjøe Trollholet 366 Fjellstuggu jeom prosjektet LEV VEL hr vi udersøkt hv igee setter pris på med kommue si. Noe v det vi hr fuet ut er t ibyggere i trives og opplever t de hr et godt liv. Møteplssee i loklmiljøet og tilgge til sjøe og mrk er sider v kommue som blir trukket frem som viktige gruer til t folk trives. Sjetbuåse 496 Skøyteis. Foto: Sveberg brehge. le 242 Høgstret plsse Krlstdbekke mmelplsse Næverås Nævr Dielshuge Ør Dle Svrttjø Nostd- 283 huge Håsetvolle Svrtvtet Døl Fossmo BjørholHøyby le Bjørdlsvtet Bjørdlsåse Nygårdsvolle Hll 208 Fossli Vulusjøe Ålvtet Buåsli Hlli 310 Skrpåse 324 Buåse d tmyr Slåt Svrttjø 310 Mørkdlstjø Åskjøle Breberg uphuge Mårstokkmyr pyte 303 Skjeltjø Tullu 283 Trøbkke Stokkbkke ridbkke 341 Fjellbumyr Hø yb yd le Modle Åsberget Oppsjøe høgd F 203 Hyllvtet Morommet Middgs Stvsjøfjellet Torvmyr 249 Lgvtet Rudhuge Krlslyst 225 Røsttjø mmelåsdle Hestmrkdmme 233 Modmme Vollsvtet 249 Dmvtet 148 Hågestd Sdvg Svrtdlsdmme 188 Merkes- Herju Hommelviktjøi St tu v sjø fj ele ell - Persholet Storhei 232 Austre Hlstd kmme Høstd Vssel- 306 Storåse Hset- 273 åse li Flomyr Hommelvik Bjørkli Hommelvik Brtt- 255 Vuluåse Høstd- Vssåse Stmtjø Midtre Hommelvik Luvtjø 285 Hset Hestsjøe 173 åse 88 Solbkke Sveberget Kisettjø Svedle 205 Eg 177 Bromset 315 Skjestd Svige 164 Søre Hommelvik 223 Nordre Østre Vulu Verkld 241 Svigberget Voll Tripyte Vulutrø Nedre Skjestd huge Fjølstdtrø Bostd Stvtrø Kiset Vulu Søre Forbord Kvist- Fjølstd Muruvik Muruvik Smiskrdet Utsikte 255 Kvegjrdet Stv Midtsd 158 Forbord Høgåse Bkk Fltholme Svrteset Årli Søre Fevolle Søre Bjørstd Rmåse Storsd Reit Pedersborg Leistdåse Fltholmskjæret Midtsd Øvre Torp Skse Torp bkk Midtre Bjørstd Nedre Torp Østre 187 Nedre Store Litle ele Sødre Vikhmmer Vikhmmerelv Sksvik C D 28 Hug He lltu Nust vik 261 B 31 Vikhmmer Sks- l Sksvikbukt Sjølyst Ho m A Hudhmmere 459 elv 596 Hokjøle Slettberg ordøst, Side sørvest, Side Formie Sørvest, Side Kulturmie Museum Pilegrimslede sør, Turpostksse Side

3 Hommelvik setrum. Foto: Odd-Rue Wg. Kulturmier og kulturmiljøer Med kulturmier mees lle spor etter meeskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, heruder lokliteter det kytterseg historiske hedelser, tro eller trdisjo til. Med kulturmiljøer mees områder hvor kulturmier igår som e del v e større helhet eller smmeheg. SEVERDIHETER O MØTEPLASSER Side Krt 1 Fjølstdtrø 34 A 2 Sksvik 6 A 3 Rombolede 8 A 4 Sksvikkorse 6 A 5 kirke 10 B 6 Miestei på Hsetkmme 12 B 7 Hllstd-Sollielv 16 C 8 Messebygget Midtsd 14 C 9 Midtsdtge friluftsområde 16 C 10 Joh Nygrdsvold museum 20 D 11 Jkobsli museum 20 D 12 Hommelvik kirke 20 D 13 Setrumsær trebebyggelse 22 D 14 Cfé Rmp 22 D 15 Torggårde 22 D 16 Bruket kulturhus 22 D 17 Brokree etter Homl bro 23 D 18 Bute over Odd Wullum 18 D 19 Smlebute 18 D 20 Tyskertrppee 18 D 21 Miesmerke 22. juli 20 D 22 Mostdmrk jerverk 28 F 23 Mrilteret og Mrikilde 26 F 24 Mostdmrk kpell 26 F 25 Nygrdsvolle 23 F 26 Bute over Art Sæther 28 F 27 Høibytrø 30 A B C D E F H I J K L M N O P Q R S T U W X Y TRIMPOSTKASSER Krtdel Svrtesset Hestmrkdmme Bjørrommet ullrigmoe Håsetdmme Nilsdle Litjfjellet Egfjellet Svegruv Luvdle Volltjø Heville Trulse Skrpåse Nyvtet Hsetkmme Krrusdmme/Jobu Hllguttu/Nvetreet Stvsjøe Merkespyte Jerbedmme Buhøle Nygrdsvolle Alfheim Krt D D F F E, F E, F B, E B, E A, B C C E, C C F F D (Lov 9. jui 1978 om kulturmier) Noe v de eldste boplssee i trøderske skogsområder er fuet ved Foldsjøe i Mostdmrk i. Boplssee er mellom 7000 og 9000 år gmle. rvfu og løsfu fr ygre jerlder, c 500 år før c 500 e.kr, idikerer bosettig i ytre rudt vikigetid. rvhugee lå tett i tett lgs strdlij fr Sksvikmrk i vest til Holme i Muruvik i øst. E stor del v dem ble tidlig utjev ved jorddyrkig. Asmlige v grvhuger vr størst i gred omkrig kirke. årde Hug hr trolig fått v etter disse. Nede ved sjøe i Hugmrk, på et uberørt es, ligger flere grvhuger. rvhuger fies også på Vikhmmer edre og på Kogshug på Vikhmmer. De fleste gårdee hdde si ege seter og setervollee lå i de idre delee v kommue. Noe gårdsbruk hdde også felles seter. I opphørte seterdrift i dre hlvdel v forrige århudre. I dg fies tydelige spor etter de fleste setervollee, me flere er også helt gjegrodd. Mge seterstier er sylige eå. Tkket være et stort rbeid fr ekeltpersoer er 44 setervoller registrert, og e god del er skiltet. Skitur. Foto Sveberg brehge. 4 5 Skiltig i mrk. Foto: Rete Elisse.

4 Vikhmmerløkk. Foto: Roy Høgstd. Hudhmmere Sksvikbukt 31 BAD SOL Sjølyst Vikhmmer Sks - 2 vik Nust ordvest ærestrø Væresbkk Auvått 285 Sksvik Auet Sødre Vikhmmer rheim Bueget Vikhmmerelv Vikhmmrmo Nedre Leistd Midtre Litle Øvre 187 Ves Mlv Væretuele Bjørstd SAXE PÅ VIK Vik er de første gårde i som omtles i orgeshistorie. Sorre Sturlsso beskriver Sxe på Vik som e gjev m i Trodheime. Sxe levde smtidig med de siste vikigkoge, Mgus Brfot, som vr koge fr 1097 til Bode på Vik hdde to døtre, Tor og Sigrid. Sigrid ble Mgus frille (elskerie) og smme fikk de søe Olv. Kog Mgus hdde også to dre søer, Øistei og Sigurd (Jorslfr). I 1103 ble søee ttt til koger. Kog Olv vr bre 17 år d h døde i SAKSVIK er de eldste omtlte gårde i. Arkeologisk mterile tyder på t gårde er fr eldre jerlder. årde eves i Mgus Brfots sg i Sorre. På 1600-tllet ble gårde delt i to: Sksvik Øvre og Sksvik Nedre. Hovedbygigepå årde Sksvik Nedre rommer i dg både brukskust og hdel. STEDSNAVN FORTELLER HISTORIE Stedsv k være viktige kilder til historisk kuskp. I middelldere ble det stt opp dktskors på fremtredede steder. De mrkerte steder for bø og vr i seg sjøl gjestd for tilbedelse. Et slikt kors hevdes å h stått på de høgste bkke ovefor Sksvikgårdee, og stedet heter derfor de dg i dg Sksvikkorse K. I 2009 ble et ytt trekors iviet på Sksvikkorse. TRØNDERSK FIRKANTTUN årdsbebyggelse i er i hovedsk gjeomført i trdisjoelt trødersk firkttu, øye tilpsset klimet. Dee tuforme reges som et trekk fr reessse, og kom først i bruk på embetsgårdee. ode eksempler fier vi på Sksvik-, Vikhmmer- og Huggårdee (krt B). Det vligste våigshuset er de trdisjoelle trøderlå i ulike vriter. Bortsett fr ett ekelt islettv rekketu, Hlstd (krt C), er firkttuet eerådede. Husmsplsser Folketelliger fr 1875 forteller om 157 husmsplsser i. Vrisjoe er stor, oe husme greide seg godt, dre levde på fttiggres. Husmsplsse Fjølstdtrø er i dg museum M. msvått 6 A ordvest 4 Sksvikkorse Rmåse 331 Httkllåse Stokkdle Metjø Fjølstdtrø Sksvik Rombolede Bkk 244 Søre Bjørstd Voll Elvetu Vsselj Kvegjrdet Bromset 128 Bostd Q Krrusdmme/Jobu Fevolle Fjølstd 241 huge Bromsetåse 282 Buåse 264 Leistdåse Q 1 Søråse Stokkdlstjø Fjølstdtrø Kvist Tufttjø H

5 Stsjosfjær Vikhmmer. Foto: Mrte Overvik. Skoges vokter. Foto: Vidr Hmre. Fjølstdtrø. Foto: Odd-Rue Wg. Sjølyst. Foto: Odd-Rue Wg. Sksvikkorse. Foto: Roy Høgstd. KARUSSDAMMEN På myree sør-øst for Leistd-åse fier du Krussdmme. Kruss, Crssius crssius, er Norges mest utbredte krpefisk. Mge steder hr de blitt stt ut v meesker. Det ts t strøk k de vokse seg opp mot fire kilo. de opprielig levde i Det kspiske hv. Muliges ble krusse i iført til Norge v ktolske muker. Her i ldet blir dee tidligere høyt verdstte mtfiske ikke mer e et pr kilo stor. I vrmere strøk k de vokse seg opp mot fire kilo. 3 ROMBOLEDEN også klt De store Romboveie, ledet pilegrimee gjeom på si vei til Nidros. Veie, som åpet 19. juli 2000, kommer fr Sverige, fr trktee rudt Uppsl. De går vi Härjedle til Skrdør i Tydl og videre gjeom Selbu til Mostdmrk i hvor de går over i Pilegrimslede. Lede er et svesk begrep og vet Rombo stmmer fr Romboldet, jordbruksområdet rudt Mälre. Veie er e gmmel ferdselsog hdelsvei, og det vr turlig t pilegrimee beyttet smme ferdselsåre. Rombolede krysser kommuegrese til Trodheim ved gårde Sksvik og høyde Korse. 8 A ordvest Stsjosfjær, Vikhmmer. Foto: Mrte Overvik. 9

6 Hsetkmme. Foto: Odd-Rue Wg. 28 Nust sd Hug Store Nedre Nedre Torp Torp Skse BAD SOL ord 1 Øvre 187 Østre bkk 5 Litle Øvre Torp Reit Storsd Mid sd Pedersborg Leistdåse 264 Årli Søre 158 Nedre Vulutrø 5 MALVIK KIRKE ligger lgs veie, mellom Vikhmmer og Midtsd. Kirke ble ividd 18. ovember 1846 og erstttet mmelkirk fr Tidligere sto det e stvkirke her fr 1449 og e ekel trekirke fr I 1996 feiret kirke sitt 150 års jubileum. Kirke er e korskirke som ruver godt i ldskpet. Av eldre kirkeiteriør fr mmelkirk, er bevrt e ltertvle, prekestol og døpefot. De brokke ltertvle er rikt utsmykket med profilerte gesimser og forgylte kjerubhoder. Folk fr Mostdmrk soget også til kirke og kirkeveie gikk gjeom mrk. Her kjørte m mlm til Mostdmrk jerverk i verkets første tid og her frktet selbyggee kversteier og tømmer. Dee gmle ferdselsveie er ryddet og merket fr Bkke i Mostdmrk til Eg forbi Nyvtet. Side 1989 rrgeres årlig Kjerkstimrsje på dee trsee i midte v jui. Like ved igge til kirke står e miestei, reist i 2007 på 150-års festivle til mie om utvdrige fr som strt i I grvkpell, like ved kirk, er e veggutsmykig v De oppstde Kristus. Mleriet er mlt v Oddmud Kristise i Kirkestu, som opprielig hr tilhørt gårde Store, ligger i ær tilkytig til kirk. Kirkestu er ei eldre trøderlå fr midte v 1800-tllet som fugerer som meighetshus. Lå er omfttede resturert på dugd uder ledelse v Stiftelse kirkestue. På vestre del v kirkegård står to grvstøtter med sølvkrser motert i steie. De ee grvstøtt er fr 1845 og de dre er mest ssylig reist i Trdisjoe med å bruke sølvkrser i begrvelses smmeheg vr kjet i Norde omkrig forrige århudreskifte, særlig på begyelse v 1900-tllet. Det mest vlige vr t sølvkrse vr festet på e pute, de kue også være motert i e treksse med glsslokk. Noe krser er også motert i støtter slik som her. MALVIK STORE Store, som også vr gjestgiveri, er bygd på et pltå med utsikt over fjorde. Det er typisk t gårdee ble lgt på slike strtegiske steder med oversikt over store områder. Jordbruket hr stått setrlt og stt tydelig preg på kultur og kulturldskp i 10 B ord 1 11 Q 5 6 kmme lstdø Kvisthuge 173 Høgåse 164 Tufttjø P 255 Prkerig Verkld 237 Hestsjøe Høstd 273 Forbord Søre Forbord kirke Miestei på Hsetkmme Skjestd 177 Skjestd O P Q Hset Vulu Eg 308 Høstdåse Hset- P 6 Nyvtet Hsetkmme Krrusdmme/Jobu Vulu Vuluåse Nyvtet O Østre Storås Vo

7 MALVIK MIDT I TRAFIKKEN Hug Øvre vr et turlig tilholdsted for skysstsjoe. Hugberget, ord for Huggårdee, vr i lge tider fst skysskifte for folk som reiste sjøveie til og fr Trodheim. Helt frm til slutte v 1700-tllet gikk e stor del v trfikke mellom bygdee på Stridfjorde. Tidlig på 1700-tllet vr det to kroer og flere båtust her. DÅRLIE VEIER INEN NYHET! Før 1800-tllet vr det vskelig å t seg frm med hest og kjerre lgs ferdselsveie i kommue. Med slede på viterstid vr det ok oe eklere, me også d kue utfordrigee bli store, selv for de beste kusk. Kløv vr mye brukt. Høste 1712 reprerte Erik Byggmester tåret på kirke. I regig hr h ttt med: Leiet hest med kløve frem og tilbge, hobes jeg derfor t yde for mi umge og veges bekostig, syv riksdler. tilfeldigvis i bygd for å hete btterier til rdiosedere. Det berget livet hs. KRAFTEN I SOLA I førkriste tid dyrk folk ture, sol og de livgivede kreftee. Mier om slik tur- og fruktbrhetskultus hr e i fu gjort i Forbordsgred, ærmere bestemtpå Kleivvolle. Her ft m et legg som m tr ble brukt i e eldgmmel fruktbrhetskultus. Blt et ble det fuet e stor steihelle med et solkors risset i. I midte v solkorset vr det lget et hull, der hr det trolig stått e stg som kstet skygge på steie i ulike himmelretiger. SAN ET VIKTI KULTURMINNE Vi fier spor etter de gmle kulture i både i form v redskp og grvmier, og i form v trdisjoer, sger og sg. Sget om Riddere i Forbordskleiv er ett eksempel. Nyvtet, mrk. Foto: Roy Høgstd.. Foto: Odd-Rue Wg. Hsetkmme. Foto: Roy Høgstd. STORSAND O KARLSLYST Storsd gård og gårde Krlslyst i Hommelvik er eksempler på e e og yere type byggeskikk e vlig i. Flere gårdsbruk edret si rolle i år. Nye eiere, ofte fr bye, overtok, og gårdee skulle frmstå som betydelige herregårder. Dee gruppe eiere førte til ye sosile møstre som påvirket kulturdige i kommue. 6 RADIOSTASJONEN PÅ HASETKAMMEN Heimefrote vr ktiv i. De registrerte bl.. forsvrslegg og troppeforflytiger og sedte meldiger til Egld over lokle rdiosedere. E v disse rdiopostee lå på Hsetkmme. Stsjoe vr bemet v to orske motstdsfolk, tilkyttet det egelske Secret Itelliges Service. I september 1944 lyktes tyskere i å peile stsjoe. De ble omriget, og de ee v motstdsfolkee, J Solberg (23), ble drept uder skuddvekslige som oppstod. De dre, Joh Svedhl, vr RIDDEREN I FORBORDSKLEIVA Opp i Forbordsåse stkk det for lege si ut ei berghmmer med særege form, de lik ei søskvl ei hegeskvl. Vege gjekk tett uder de hegebrtte åse. Ei flokk riddrr kom ridde over mrk mot Forbord, kskje vr de på veg i mot bye. Dei fór i fredeleg æred og hdde ikkje rustig på. Dei vr kledde i frgerike drkter rude, blå og grøe kpper flgr i vide. På hovudet br dei httr med vide fjør i. Heste deir vr uge og spræke. Somme vr svrte, somme vr brue, og éi hest vr rud med ligult fks. Det gjekk i skrpt tråv gjeom skoge og frm på kleiv, og kre lo og rop til kvrdre. Riddre på de rude heste svig ut v flokke og sette beit oppover de brtte åse. Dei dre rop t h skulle vede, me riddre berre lo og peik på oko opp i brtt, og i det sme hedte det: Dei hørte ei uderleg sterk sus i luft og så eit fælt brk. Heste vrt skremte og sette v grde i lle leier. D ryttre fekk tøymt dei Skjestd. Foto: Odd-Rue Wg. og vedte tilbke til vege uder åse, vr riddre og de rude heste borte. De brtte bkke vr óg borte, eit skred v stei vr kome i stde, og edst i skredet vr to store steir. Ei skrp lukt v bret stei slo imot dei, og luse steir rull ed i utkte v rset. Riddre steig v heste. Med bøygde hovud kel dei ved dei store steie og tok frvel med vee og stllbrore si. Så steig dei i sle og reid stilt ed kleiv og i i skoge. Fr Riddre og Rold v Leif Hlse. BEIN AV MANN O HEST I et tillegg forteller Hlse om e gg for omtret hudre år side (1876); de drev og tok ut veifyll oppi Forbordkleiv. D ft de bei, store og små bei om hverdre. E spydspiss og et fyrstål ft de også. Seere fikk de vite t det vr bei v m og hest de hdde fuet. Fuee skl være ttt med til oldskssmlig på museet i Trodheim, og der er dem o, ifølge Hlse. I e viteskpelig rtikkel omtler fylkesrkeolog Kristi Petterse fuee fr vikigtide ( e Kr.). H skriver t det er ige umulighet t sget k h holdt seg fr ulykke skjedde og til krigere ble grvd frm. Folkemieforskere meer dette er ssylig og tr dette som et eksempel på t mutlig overleverig k holde seg i tuse år. Hvorvidt dette er riktig får vi ldri vite, me tke er fscierede og som ll trdisjo gir de oss e spesiell tilkytig til fortide. 12 B ord 1 13

8 Fiskeglede på Stvsjøe. Foto: Mds Jørgese. 8 Midtsd Midtsd tge 9 BAD SOL Stv Stvtrø Utsikte Smiskrdet Kiset Svigberget 223 Hommelvik Svige Nordre 164 Sveberget Søre 248 Svedle Kisettjø 255 C ord Luvtjø Stmtjø Vssåse 255 Prkerig Stvsjøfjelltuele Brttli Hlstd MALVIK UNDER ANDRE VERDENSKRI lå setrlt til, mellom de store bukersee på Nyhv i Trodheim og de store militære flyplsse på Væres. Tyskere etblerte e stor brkkeby til persoell og til lgrig v militært mteriell på Midtsd. I dg er de gmle militærleire på Midtsd et sttlig sikret friluftsområde. På Midtsdtge vr det flere luftverkostilliger med tilhørede lysksterbtteri. På Storsd, der bedrifte INTRA i dg holder til, bygde tyskere kilegg med e tilhørede tube (krt C). De førte forskjellige typer mmuisjo til et stort lger i mrk, ikke lgt fr kirk. STORSALAMANDER - MALVIKMARKAS LILLE DRAE I ligger tygdepuktet for bestde v storslmder i Trødelg. Dette til tross for t kommue geogrfisk sett er lite i rel. mrk er i setrum v kjereområdet for storslmder i regioe. Her fis de tetteste forekomste v lokliteter og dessute flere lokliteter med høy idividtetthet, spesielt i området vest for Stvsjøe. I Trødelg holder slmdere til i fisketomme dmmer i utmrk. Det gjør t de er midre utstt for meeskelige påvirkiger e sørover i ldet hvor gårds- og hgedmmer i større grd er tilholdssted. Ser m bort i fr utbyggig i utmrk (for eksempel hyttefelt) og tiltk som påvirker vmegde (grøftig / dreerig), vil trdisjoell bruk v utmrk ikke føre til egtiv ivirkig på slmdere. 8 MESSEBYET på Midstd leir, som ble lgt v tyskere i begyelse v krige, er resturert v idrettslg. 306 Storåse Vollsvtet Persholet Flomyr Stvsjøe 341 Midtsd Merkespyte Åskjøle Stvsjøfjellet Hommelvik 7 Hllstd-Sollielv R Hllguttu/Nvetreet 8 Messebygget Midtsd S Stvsjøe 9 Midtsdtge friluftsområde T Merkespyte 14 C ord 2 U Jerbedmme 15 R S T Svrtdlsdmme U Modmme 230 Buåse Åsberget 225 Modle ridbkke Trøbkke Stokkbkke Homl

9 Midtsdtge friluftsområde. Urtehge. Foto: Lise M. uldste. Midtsdtge. Foto: Eli Trodvold As. Nvetreet. Foto: Rete Elisse. Stmtjø. Foto: Rete Elisse. 9 MIDTSANDTANEN - FRUKTA ER FOR ALLE Midtsdtge er et populært utfrtsområde særlig for brefmilier. Store ktivitetsflter, stier, god plss til sol og bd og ei lggru strd gjør området populært. I 2005 overtok Direktortet for Nturforvltig eiedomme «Midtsd Leir» etter t Stortiget bevilget midler til erverv og sikrig v eiedomme til friluftsformål, og til rivig v eksisterede bygigsmsse. I 2007 vt rkitektfirmet Agrff AS e plkokurrse for eiedomme med sitt kosept «Frukt er for lle». I dg er Midtsdtge Friluftslivsområde ferdig opprbeidet med over 7000 urteplter, bærbusker og frukttrær. Alle er velkomme til å høste her i regioes største kjøkkehge! Midtsdtge forvltes og driftes v kommue. Midtsdtge er godt tilrettelgt med 250 prkerigsplsser, gode sitærforhold og sommerkfèe «Pær». Midtsdtge ligger ikke legre u e 10 miutt med bil fr Trodheim og Stjørdl. 7 HALLSTAD SOLLIELVA Området ved utløpet v Sollielv, like ved Hlstd gård, vr på 1800-tllet et seter for flere typer idustriell virksomhet: spieri, sgbruk, møller, stmpehus og eddikkokeri. Hommelvike Møllebruk fr 1850-åree, bestod v to møller, og i elv ligger rester v e hlv møllestei. De to sgbrukee og stmpehuset lå ved elv. Eddikkokeriet lå ed mot sjøe. Hlstdelves Bomuldsspideri, seere Hommelvikes Spideri vr i drift fr åree. Det ble også vevd bomullstøy ved fbrikke. Arbeidsstokke vr ufglært og besto i hovedsk v kvier og br. Produktee fr idustrivirksomhete ble trsportert og eksportert videre fr brygg og kilegget ved sjøe. Jerbedmme. Foto: Eli Trodvold As. 16 C ord 2 Ly & Le på Midtsd. Foto: Odd-Rue Wg. 17

10 Fltholmskjæret Hommelvikfjær. Krbbe på vei opp. Foto: Rgr A Hegre-Jormo. Fltholme Muruvik BAD SOL Muruvik Svrteset A 252 ordøst Hommelvik Solbkke Hommelvik 232 Helltuele 328 Storhei Austre Hommelvik- FERDSELSVEIER Ferdselsveiee gjeom kommue hr flere gger edret trsé og gått gjeom ytt ldskp. Veiee preger både tur- og kulturldskpet, og derfor vil det også svært ofte fies kulturmier i tilkytig til trséee. Blt de eldste ferdselsåree til Hommelvik, er vege gjeom mmelåsdle fr Låke og ed til Hågestd gård. De skriver seg fr c Veie mellom Solbkke og Muruvik I 1859 sto veie mellom Solbkk og Muruvik ferdig. De fugerte som hovedferdselsåre mellom Hommelvik og Stjørdl til 1882 d jerbe vr ferdig utbygd. Deler v veie er å resturert og yttes som turvei. Hommelvik uder dre verdeskrig Hommelviks gode kilegg og mulighete til videre trsport på jerbe ble verdstt også v tyskere uder krige. Vik vr befestet med tiluftskyts og søkelyskstere. Fr 1943 vr det sjøflyhv i Hommelvik, og det kue ligge opp til 20 sjøfly fortøyd på bukt. Et større tll privtboliger og offetlige bygiger ble rekvirert i Hommelvik, vesetlig til ikvrterig v persoell, me også til bruk som lger og kotorer BAUTAEN OVER ODD WULLUM står i Solbkke ved fylkesveg 950 c. 2 km øst for Hommelvik setrum. Odd Wullum ble skutt her etter å h rømt fr tysk fgeskp i Trodheim. H ble forrådt og skutt v estpo uder forsøk på pågripelse Odd Wullum vr fr Trodheim. 19 SAMLEBAUTAEN på Hommelvik kirkegård ieholder vee på i persoer fr som ete ble drept i krigshdliger, døde på sjøe eller i tysk fgeskp uder krige. 20 TYSKERTRAPPENE på Thoreseberget er fr 2. verdeskrig. Trppelegget ligger opp til høyre etter første rudkjørig i setrum v Hommelik sørfr. Seks ulike trppelegg er forbudet med i skytterstilliger. Byggverket ble bygd som forsvrslegg for tyskeres sjøflyhv i Hommelvik uder krige v krigsfger. Trppee består v tilhugd turstei og murbruk. Rigversstilligee ses som fordypiger i terreget. Trppelegget fører opp til et større legg/ stillig hvor det er rester v e oppmurt løpegrv i stei. D ordøst Hommelvik Modle Trøbkke erget Stokkbkke ridbkke Midtre Hommelvik 10 Joh Nygrdsvold museum 11 Jkobsli museum 12 Hommelvik kirke 13 Setrumsær trebebyggelse 14 Cfé Rmp 15 Torggårde 18 Krlslyst 235 Prkerig Høybydle uphuge 212 Bjørkli 233 yrdle Hågestd Sdvg 16 Bruket kulturhus 17 Brokree etter Homl bro 18 Bute over Odd Wullum 19 Smlebute 20 Tyskertrppee 21 Miesmerke 22. juli 247 B Y 226 berg Hestmrkdmme Alfheim tjøi mmelåsdle 240 huge Mårstokkmyr Bre- Høyby A Svrtesset B Hestmrkdmme Y Alfheim Lomt Rudhuge Bjørhol-

11 eg e eg Die lstrø Øy v e eg v Øy ge Øy Idrettslegg ge D r tu ge Ne ve Øv r e No r db k s e k b gv e ge Selbuvege Ne ss er E6 or St ge NYE TIDER I løpet v etterkrigstid ble de fleste idustribedriftee edlgt, og kileggee ble borte. Bile overtok for toget som viktigste trsportmiddel og mge begyte å pedle til Trodheim eller Stjørdl. I 1995 kom y E6 med tuel gjeom Hell. De ye motorvege ble lgt uteom tettstedet. Nye og vrierte ærigsetbleriger skjer i dg i Svebergområdet. D ordøst Øy Stdio, friidrettsbe. Foto: Torlv Spets. 21 No r d b ve Ness tt Brdsle b kk v e g rø ge dre es d l e iels t ss ve kk F g Ne kv e g e e ll øft Se l b u v e g ss ve k N Bo r s ti e Ne gte g Bj ø g m m ve ve e e olds rdsv v. Mrk k eg te v. Mrk 10 uv g Øy Nessvege e gt ket M Bru ur- i l l er kult s hus Je s Nyg 16 r Joh eg e id Re e ss gt Skole s se es r J 12 e veg bb St u id 13 Re e veg veg lers På midte v 1800-tllet, uder og etter Krimkrige, vr det oppggstider i Hommelvik, som ellers i ldet. Dette gjldt spesielt for skipsfrte, me også for skogbruk og trelst. Sgbrukee hetet Hommelvik hr side 1800-tllet vært et viktig idustristed med blt et kopperverk, skipsverft, støperi, sgbruk og teglverk, og Hommelvik hv vr et viktig seter for utskipig v vrer og produkter. Allerede i 1875 rbeidet mer e fjerdeprte v de yrkesktive i Hommelvik i idustrie lgt mer e i reste v ldet. Og tllet fortstte å stige. Etter byggige v Merkerbe ( ), skjedde utviklige fort. Trelsthdele blomstret og domierte ærigslivet. Området rudt stsjoe ble det ye seteret med flere kjøpmsgårder. Mojlet ble bygd ut med bebyggelse i kvrtlsmøster. Hommelviks frmvekst som idustristed hdde flere årsker. Her ftes grüdere med lyst og mot til å stse, tilgg på vkrft, råvrer og rbeidskrft. Her vr jerbe, hv og ærhet til mrkedet. gt irke Mil INDUSTRIENS FRAMVEKST 11 trø Mo I forbidelse med meieridrift i Hommelvik ble det ttt is i e dm i Løft. Dmme ble derfor klt Isdmme eller Meieridmme. Stedsvet forteller her om tidligere tiders bruk. 20 INDUSTRISTEDET HOMMELVIK 21 K iv M STEDSNAVN FORTELLER HISTORIE 15 Torggt e Museet ligger øverst i JohNygrdsvolds gte i Hommelvik setrum. Joh Nygrdsvold vr sttsmiister i Norge i år Les mer om museet på side 32). ve 14 eg MUSEUM y lb 10 JOHAN NYAARDSVOLD e eg kv 17 e v H v e Se tidligere sttsmiister Joh Nygrdsvold døde i 1952 og ligger begrvd på Hommelvikkirkegård. Bute ble reist v Det Norske Arbeiderprti. lvi M ge Move BAUTA OVER JOHAN NYAARDSVOLD Tyskertrppee. Foto: Eli Trodvold As. M i v ligger i Hommelvik setrum. Trekirke ble iviet de 25. mi 1887 og er teget v rkitektee Joh Wæhre og Osvld Mgus üther. I 1950 ble kirke omfttede resturert uder ledelse v rkitekt Joh Tverdl. Iteriøret ble moderisert og kirke fikk blt et y dekorert glleribrystig, prekestol, ltertvle og orgel. Hommelvik kirke hr e vkker kustikk og kirke beyttes ofte som re v sg- og musikklivet i Hommelvik. Homl. Foto: Odd-Rue Wg. Fr Sligberget til Stvsjøfjellet. Foto: Ae Kri Kristise. b 12 HOMMELVIK KIRKE Fr 1850-år spilte også skipsverftsidustrie e viktig rolle i Hommelvik. Det vr flere verft i vik. De mest kjete vr verftet i Nygårdshv og Hommelvikes Jægtbyggeri, som seiere fikk vet Hommelvikes Skipsverft. Trdisjoee med byggig v båter og skip er holdt i hevd helt opp til vår tid. Nærigsvirksomhete (uteom jordbruket) vr kosetrert om elveosee og de gode hv. Her lå sgbruk, bomullsspieri, teglverk og eddikfbrikk. Over ki ble det skipet jermlm til Mostdmrk Jerverk (krt F). Trogdle SKIPSVERFTSINDUSTRI O ANNEN NÆRINSVIRKSOMHET 21 MINNESMERKE 22. JULI Kustverk i gritt v Nico Widerberg, med tekst v Lrs Sbye Christese Miesmerket er plssert i strte v Kirkegt ved side v Hommelvik kirke, og ble vduket 10.ovember Ø krft fr lokle elver og bekker. V ble smlet i et sirikt system v dmmer og sluset ut etter behov. e 11 JAKOBSLI MUSEUM Museet drives v Historielget Hommelviks Veer. (Mer på side 33)

12 Bruket kulturhus. Foto: -Bldet. Svrtesset. Foto: Odd-Rue Wg. Alfheim. Foto: Ae Kri Kristise. Stsjosfjær Hommelvik. Foto: Odd-Rue Wg. OMRÅDE AV KULTURHISTORISK BETYDNIN Etter iititiv fr Historielget Hommelviks Veer hr kommue vedttt e bevrigspl for områder v spesiell kulturhistorisk betydig i Hommelvik. Dette omftter bl.. Joh Nygrdsvolds gte, Mojlet og edre del v Selbuvege (skrvur). 13 SENTRUMSNÆR TREHUSBEBYELSE Joh Nygrdsvoldsgte (Stykket/ Skoleslette), Mojlet og edre del v Selbuveie er tre områder i Hommelvik setrum som er regulert til bevrigsområder. Mge v trehusee på Stykket er flyttet fr sjøkte i 1870-åree i forbidelse med leggige v Meråkerbe. Flere v boligee til husmeee som tidligere sto på Mo, står å i dee gte. Joh Nygrdsvold museum ligger øverst i Joh Nygrdsvolds gte, og vi ser museet setrlt i bildet. Jkobsli Museum ligger ederst i Selbuveie. 16 BRUKET KULTURHUS Bruket Kulturhus ble åpet 1. desember 2014 som ersttig for Folkets Hus ( ). Bruket gir e modere kulturscee, til stor ispirsjo for lokle kulturorgissjoer og med mulighet for profesjoelle ktører å opptre. På Bruket Kulturhus si fcebook-side får du mer iformsjo om hv som skjer der. kommue er oppttt v geviste v t ulike fgområder jobber i lg, og ettopp derfor er Bruket Kulturhus er bygd i tilkytig til Hommelvik Helsetu. 14 CAFÉ RAMPA ligger midt i setrum v Hommelvik i e bygig som opprielig vr et pkkhus, som vr i drift fr Bygige og loklee hr vært gjestd for e esom resturerig og de gmle tmosfære er beholdt. Rmp hr lltid vært et loklt møtested for Hommelvikigee og med mge og vrierte rrgemeter holder således kfee trdisjoee i hevd. 15 TORÅRDEN også kjet som Dlumgårde, er et hvitmlt toetsjes trehus som ligger midt i Hommelvik setrum. Bygige er fr midte v 1800-tllet og ble først drevetsom Jomfru Hmmers hotell. Huset hr htt mge eiere og det hr vært ulik virksomhet her. Huset er et v de få trehusbygigeri sitt slg som er bevrt i Hommelvik setrum. 17 BROKARENE ETTER AMLE HOMLA BRO fr 1800-tllet ses ved utløpet v elv Homl. Det er gedige byggverk murt i turstei. I tilkytig til brokree ligger rester v et eldre kilegg, som vr viktig utskipigshv for idustrie. I området ligger også e tuel som ble brukt til tømmertrsport til sgbruket. De gmle bro ble erstttet v y bro i 1938 HUSMANNSPLASSER I 1865 vr det omkrig 220 husmsplsser i. Nygrdsvolle, Høibytrø og Høibygjerdet lå uder storgårde Krlslyst, som hdde flest husmsplsser (22 stk.) uder seg. Museet husmsplsse Fjølstdtrø lå uder gårde Fjølstd. 25 NYÅRDSVOLLEN HUSMANNSPLASS ligger c 5 km sør for Hommelvik setrum. Volleble rydd i åree v tidligere sttsmiister Joh Nygrdsvolds bestefrjohjohse Nygrdsvold. Her vokste Joh Nygrdsvold opp smme med sie foreldre, besteforeldre, to brødre og et søskebr. På plsse er det reist et miesmerke hvor det står t Joh Nygrdsvold vr sttsmiister i Norge i år Fre døde i 1897 og i 1898 ble stuebygige flytt ed til Joh Nygrdsvold gte i Hommelvik og er i dg gjort om til Museum. Les mer: Joh Nygrdsvold Museum 22 D ordøst 23

13 Jervskoge. Foto: Eli Trodvold As. Høstd- etjø Hset- 273 åse Tufttjø Buåse Vsselj Vssel292 Vsselmoe Lgvtet Røsttjø Torvmyr Tripyte Middgs- Oppsjøe høgd N Skjeltjø 338 Tullu Nybrudle Herjuvtet berg 310 Mørkdlstjø Svrttjø Øydlsvik Midtidmme 343 pyte 293 Jervskoge skiseter Jovtet tk Kvi 302 Rudmyr Elgeset toråse Luvåse Dlvik 326 Bre 231 Rtdlsberg e rhøgd be kk Storkjøle 490 fjellet Setr Sl å St høgdi Storåse 314 Hukåsvolle 331 Jervfjellet Fjellstuggu myr T Trulse Skrpåse Merkespyte Heimtjø 339 Rollstd Tuvmyr ælåse tjø SjåvidtMerråse N Stordle volle M Lgv 401 Hestsjøe 318 le 366 Fjell- Hestsjøberget 284 ttd Sjetbuåse 496 Hokmyr 321 Hestsjøvolle berg Tr øb ek ke 470 M 504 Lomtjø Bjørhol- Hukås- mme or Hukåse 326 Heimtjø Litlberg- 250 pe lim Svrttjø Jerv Rudkj 362 høgd P O Bjørstdtjøi ke 24 Skugvolle 183 Kroktjø E sørvest Ertstjø k Øybe Dee betegelse dekker forute selve mrk også områdee sør for Hommelvik og i Mostdmrk. Mrk med fiskevt og turterreg er e populær og kjærkomme ressurs for folk i. Her fies et godt utbygd ett v merkede sommer og viterløyper. Det er prkerigsplsser for utmrksturer på Sveberg, Høstd, Sekkhølet, Jervskoge og ved Lgesset i Foldsjøe Sgelv MALVIKMARKA Ålvtet Tr du ture opp gjeom fjellfuruskoge i sødre del v mrk, kommer du til Jervfjellet, 504 m.o.h. Fjellet er et turlig turmål og k på e klr dg by på utsikt både til Josvet, mrk og Syl. På sørside v fjellet, like ved stie, ligger e berghule, Fi-Pål-stuggu. Hul (å i Trodheim kommue) hr fått vet etter Fi-Pål som søkte tilflukt her etter t h ble jget fr hjembygd si i Sverige. Fi-Pålstuggu k fremdeles gi ly til vdrigsfolk som treger skjul for tte. Historie om Fi-Pål er et speede og iteresst tidsbilde fr første hlvdel v 1700-tllet. 2 Aukmme Storøy mertjø Husmssøe Joh Nygrdsvold fikk si skolegg på Bkke skole. Vi k teke oss t livet på husmsplsse smme med skolevege, som vr på om lg e hlv mil hver vei, utvilsomt vr med på å forme sttsmiisteremet Øydle JERVFJELLET O FINN-PÅL-STUU Bkktjø Fisktjø Vulusjøe 354 Ldøy BAKKEN SKOLE Egeseter t s e v r ø s k i v l M 315 Skrpåse Herjukjøle Brottåse 168 Fjellbumyr 3 Svrttjø Brott 169 p T Hyllvtet Morommet 315 dtøy O M Høstdvtet 321 t Vollsvtet 249 Dmvtet 148 Herjuuet 295 jeddvte Persholet Nyvtet kmme Herju berg 162 Stvsjøe Storåse P 308 Høstd 332 berg Bromset 95 estsjøe 173 åse Stokkdlstjø Rollset 340 Bjørdlsberg Fosslivolle Hsetkmme Nyvtet 25

14 W Oppsjøe 315 Skrpåse Svrttjø Skjeltjø Buåsli Hlli N Egeseter Vulusjøe Nostd Skugvolle Foll Follhuge Rudkjøle Nævermoe Jovtet 293 Kvi pe tklim 304 Svrtdle 326 Nævr Dielshuge Torshuge 362 frelse ved kirke og helbred ved kilde på si vei til Nidros. De kom østfr gjeom Tydl og T Homlstie til Storfosse E tur lgs stie ved Homlvssdrget mellom Fosstrø og Nesset er å befle. Her k du yte ture, bl.. Storfosse med et Selbu på e veistrekig som klles Rombolede (se s. 8). Setr Storholme 504 M Jervfjellet Fjellstuggu volle Sustd Steiholme Tjøåse 24 ælåse elv Seis Bouet 23 Volle Luv 340 Bjørdlsberg 304 Hei L K Volltjø Heimtjø 423 Vollhuge le fjorde Heville elv k Vi B rod Hevilltjø Vik Rogåse Fosslivolle 350 Dmtjø Brubkke Rollset mrk Seise mrk 339 Bjørstdtjøi 25 Mostd- Heimtjø tjø 24 MOSTADMARK KAPELL Hllvrdsplsse 205 Lgvik 338 Drkstsjøe 412 Lgvik- Rollstd 499 Sustdhø Foldsjøe Søreset Stordle Torstjø le Litjkleivd Lgeset Trollholet Sjetbuåse 496 Litjdrkstsjøe 308 Vollkjøle 304 Svrttjø Sto rholme Dulitje Kvitberget lv 395 Rimtje F sør ttd le 366 PILERIMSLEDEN O KJERKSTIEN som ligger på Seise i Mostdmrk, ble åpet 15. jui Kpellet er teget v rkitektfirmet Ris & Ris. Det tilhører Hommelvik sok, og hr smme sogeprest som Hommelvik kirke. Om lg 300 persoer soker til Mostdmrk kpell. Slå Høgstret plsse mmelplsse 242 Lgmyråse 22 Fi Pilegrimslede kommer i i fr Stjørdl. De krysser kommuegres mellom Stormyr og Bjørholhuge. Etter reformsjoe i 1537 ble pilegrimsgg forbudt ved dødsstrff, og Mrikpellet og de helsebrigede kilde glemt. Opprbeidelse v Pilegrimslede er forsøkt lgt etter gmle ferdselsårer, me er smtidig tilpsset terreget og lgt i tilkytig til historiske miesmerker. Pilegrimslede møter Rombolede ved Bkke. Verket Storkjøle fjellet Lomtjø 26 Heimtjø 490 Krlstdbekke Ør Dle Svrttjø kke Øybe 26 Kleivmyr Ertstjø 275 Litlberg- Ved gårde Volde Øvre i Mostdmrk ligger Mri-kilde og Mrilteret K. I førkriste tid vr det et gudehov på stedet, og kilde edefor åse vr viet til e vssvette (overturlig vese i ordisk folketro). D kristedomme kom til ldet, ble det bygget e kirke over gudehovet. Kirke og de helsebrigede kilde uder åsrygge ble viet til St. Mri. Mrikirke skriver seg fr tid mellom 1000 og 1550 e.kr. Kirke er i dg borte et lter er bygget til des mie. Kilde og kirke ble et vlfrt- og kultussted. Pilegrimer lgveis fr søkte Nyhus Bkke 345 Rtdlsberg O MARIAALTERET Storfosse berget 313 tet Svrtvtet Døl Fossmo Bkktjø Fisktjø MARIAKILDEN Bjørdlsvt 257 Fosse berg 310 Mørkdlstjø kommue ligger i et ldskp med e år gmmel kulturhistorie. Sporee k ligge skjult eller godt sylig i ldskpet. Rudt Foldsjøe er det registrert ildsteder fr steildere c år tilbke. Flere steder i kommue er det fuet våpe og redskper v stei. meter, og studere rester etter tidligere istllsjoer for tømmerfløtig og ldbruksktivitet. Homldle hr et sjeldet biologisk mgfold og spesielt det fuktige regskogsområdet rudt Storfosse hr mge verdifulle biotoper. 309 Fossli AMLE ILDSTEDER Bjørdlsåse Nygårdsvolle r ø s k i v l M X Hll 208 Ho 240 Foldsjøe. Foto: Roy Høgstd. 25 Mostdmrk jerverk Mrilteret og Mrikilde Mostdmrk kpell Nygrdsvolle 26 K L N Bute over Art Sæther Volltjø Heville Skrpåse W X M Buhøle Nygrdsvolle Trulse 353

15 Homl. Foto: Odd-Rue Wg. Svegruv. Foto: Roy Høgstd. Vetjø. Foto: Odd-Rue Wg. Pilgrimsskilt. Foto: Rete Elisse. Hegbru over Homl ved Storstei. Foto: Torlv Spets. Homlstie. Foto: Odd-Rue Wg. 22 MOSTADMARK JERNVERK I Mostdmrk lå det fr midte v 1600-tllet et jerverk. Jerverket ble første gg strtetopp v preste og idustrime Bert Brusm. Mlme ble i strte hetet i ærområdet blt et fr Vefjellet. Verket vr i drift i tre perioder over et tidsrom på 215 år. Fr 1822 produserte verket vlig støpgods, stgog borjer, kere og dregger, spiker og bådjer. Særlig oppådde verkets skipsker et utmerket reommé. Til produksjoe på verket ftes i tillegg til vlige rbeidere også spesilrbeidere som msmester, hmmersmeder, spikersmeder og hyttdreger. Siste msovblåsig ble utført sommere Jerverket ble lgt ed omkrig Les mer på side BAUTAEN OVER ARNT SÆTHER står ved Mostdmrk Jerverk like edefor demige til Foldsjøe i Mostdmrk c. 1 mil sør for Hommelvik setrum etter fylkesveg 963. Bute ble reist v smbygdiger etter krige. Sæther døde i tysk fgeskp. Sæthers v forekommer også på smlebute på Hommelvik kirkegård. Storfosse. 28 F sør Foto: Odd-Rue Wg. 29

16 dl myr Slått Håsetdmme. Foto: Håko Midtsd Aderse. Spkmyr- 27 D C lbekke Nøkkho E 276 Fossuet Stibekke Lgmyr Fosse Hååkmme 244 Røsttjøi Fossberg 328 Røst Bjørdlsvtet Håsetvolle leiv Julk 332 huge Svuluskrdet Litl-Låkvolle Håsetdmme Mlmmyr 261 Julvolle 341 rtb Sv Bårdstjøi Lgmyråse Krokåtbekke ekke Kleivmyr Lgmyr Rukkutjø Auvolle 300 Næverås 300 Hkktjø Koltjøi F Nilsdle 412 Rud- Øvergårde Nyvolle kjøle Storvoll- Dlberget myr libek k 457 Lomtjø 413 Veberg Solhuge Vetjø Fj e 470 Rudmyrdle Litlfjellet Noshuge Br Luv dle 354 Hukry 396 Ve Åltjø 336 C E Egtje Lomtje 547 Igridtje Fseskippe Bklifjellet Bjørrommet ullrigmoe Håsetdmme Nilsdle Egvolle H I J 517 Igridvolle Solemstjø R 470 H 479 D Hokjøle I 27 Høibytrø elv Luvdlsgruv Slettberg 468 Litjfjellvo Dmtjø Otertjø uv L lv e Sve Auhuge 422 J ll b Røssvolle le 275 Dmtjø 303 d or St Ve Moli e Vikvolle Skogly 27 HØIBYTRØA ottesfosse Klepptjø 382 Flåkkåmyri sørøst 386 Nyvolls- Storvolle Kle Foss 388 Vestd Rtbuvolle 396 Jøssåse F 30 Hellesvolle Sgdlsberget Molud 301 På husmsplsse Høibytrø, også klt Bjørrommet, vokste Kroprisesse Mette Mrit Tjessem Høibys frfr, Bjre Høiby (f. 1903) opp. På 1920-tllet ble det dårlige tider og Bjre Høiby flyttet til Kristisd. Plsse er i dg rydd og hr bevrte rester v tufter etter flere hus. rumure etter våigshuset er tydelig, og de gmle trppehell ligger der de lå. Bk i området ligger ruiee v e jordkjeller. 487 Heigruv Stormyr 258 skrdet Reåse 346 Nergårde huge 446 Redls- Bjørmyr Høgberg Ture opp fr Høybye og til Låkvolle er populær. Etter Bjørrommet går ture i i Stjørdl kommue og retig Røsttjøi og Låkvolle. På Låkvolle er det ei lit koje som er stt opp, til fri beyttelse for de som kommer dit. Like ved Låkvolle ligger Svulluskrdet, som i følge sget skl ieh e stor sølvsktt. Etter e rst på Låkvolle befles retur om begge Røsttjøee i retig Håsetdmme. D psserer du kommuegres mellom og Stjørdl igje. Fr Håsetdmme går m ed igje til Høybye og Hommelvik Sustdhøgberg et TUR TIL LÅNKVOLLEN Redlsvolle 289 Vkkermyr t s ø r ø s k i Mlv Brvt Næverholet Sustd volle Lomtjø Nævr Steiåse Støbergs- 667 mmelvollstogo Sk Litjfjellet Egfjellet Svegruv Luvdle 31

17 Foto: Lise M. uldseth. Museer Foto: Håko Midtsd Aderse. 10 JOHAN NYAARDSVOLD MUSEUM 11 JAKOBSLI MUSEUM Beliggehet: Joh Nygrdsvold gt. 35, 7550 Hommelvik. Atkomst: Avkjørsel ved Hommelvik kirke, følg skilt merket museum. Prkerig: Ved museet. Tilgjegelighet: Bygigee er vskelig tilgjegelig for rullestol. Beliggehet: Selbuveie 9, 7550 Hommelvik Atkomst: Avkjørsel fr Hommelvik setrum mot Selbustrd, 4. hus på høyre håd. Prkerig: Hommelvik setrum Tilgjegelighet: Bygigee er vskelig tilgjegelig for rullestol. Jkobsli museum drives v Historielget Hommelviks Veer. Det er e ekel og erledes sttsmiisterbolig som er gjort om til museum. Historie om Joh Nygrdsvold er historie om husmsgutte fr Hommelvik som ble sttsmiister i Norge. E biogrfisk utstillig i første etsje teger et ært og persolig portrett v meesket bk politikere. Tekste er bsert på sitter hetet fr Nygrdsvolds dgbøker og eget forftterskp og uttrykker hs tker og ierste følelser. Et lbum ieholder privte fotogrfier, og et utvlg v hs mge tler k høres på rdio. Et dokumetrprogrm gir også et sterkt og gripede bilde v persoe og politikere Joh Nygrdsvold. Biblioteket og rbeidsrommet å urørt fr Nygrdsvolds tid og det igir e stemigsfull tmosfære. De mge bøkee viter om hs store litterære iteresse. Kjøkkeet med spiskmmers er rekostruert tilbke til begyelse v 1950-åree, og er i hovedsk iredet med gjestder som hr tilhørt fmilie. De politiske utstillige i dre etsje omhdler Nygrdsvolds politiske biogrfi og gir et iblikk i Norges politiske utviklig loklt, regiolt og sjolt, c Vi får høre om Nygrdsvolds tidlige politiske krriere i ugdomslget Vikige og vi følger hs loklpolitiske krriere fr medlem v skolestyret til ordfører. Hs rikspolitiske krriere er temtisk frmstilt og utstillige vsluttes med hs 70-å dg 6. sept Utstillige forteller ogs. om Hommelviks idustrielle utviklig, som for øvrig k ses å e video utrbeidet v historielgee i. I utstillige er det ledig til. fordype seg i ulike typer rkivmterile som tidligere ikke hr vært tilgjegelig. Her er persolige brev, visutklipp, telegrmmer, otter og protokollførsel. Joh Nygrdsvold Museum hr lsert et iterktivt udervisigsopplegg spesielt rettet mot videreg.ede skoler, og de digitle versjoe er ogs. tilgjegelig i museet. Ny fotoutstillig i størhuset,.pet 2010, forteller historie om Joh Nygrdsvolds gte, Folkets Hus, Smvirkelget og rbeiderbevegelse i Hommelvik. Les mer: De gmle rbeiderbolige ligger midt i Hommelvik og er e v få gårdseiedommer i sitt slg som er bevrt i Hommelvik setrum. Tuet er et lukket firkttu med våigshus, stbbur og e større uthusbygig i vikel. Her hr blt et vært både størhus og stll. Bk i hge å e lite dukkestue. Deler v første etsje er iredet som e rbeiderbolig med stue og kjøkke. Iredige er fr 1950-åree, og på veggee heger fotogrfier v husets tidligere beboere ektepret Hge Jkobse og A Mthilde Lrsdtter Hlvorse, også klt Tell. De bygde Jkobsli i 1890, og fikk fire br. Første etsje ieholder også e gmmel skolestue som blt et er iredet med ivetr fr Bkke skole i Hommelvik. Her er et gmmelt kteter og et orgel, gmle pulter, lese- og sgbøker, pedgogiske plsjer og et utvlg v eldre krt. I skolestu k m oppleve e gmmeldgs skoletime. I 2. etsje er e leilighet med stue, kjøkke og sovekmmers iredet i eldre stil fr mellomkrigstide. Her er også et kirkerom hvor vi fier ivetr og gjestder fr Hommelvik kirkes første år. Et v rommee i dre etsje brukes til skiftede utstilliger. I stbburet er Thorshugsmlige utstilt. Smlige er e privt gve, og utstillige ieholder gjestder kyttet til eldre gårdshistorie. I dre etsje i stbburet er utstilt eldre ski- og et vitersportsutstyr. Begge utstilligee er tekstet og illustrert med fotogrfier. Størhuset er iredet med origilt ivetr og her er muligheter for å oppleve eldre dgers klesvsk og stell v klær. E v Hommelviks første vskemskier, som er produsert i Hommelvik, er utstilt her. Her er også utstyr for sftig, syltig og bkig. Historielget hr e større smlig ovsmodeller fr Hommelvik Verft og støperi og oe v disse er utstilt i våigshuset. Lget hr smlet i og forvlter også e større fotosmlig som omftter c 1500 fotogrfier v yere og eldre dto fr s historie: idustri og rbeidsliv, hådverk og husflid, lg- og foreigsliv, sport, ferie og fritid, portretter, bygiger med mer. Historielget Hommelviks Veer hr god kotkt med skolee. Lget rrgerer ulike temutstilliger og hr årlige julerrgemeter. 32 Museer 33

18 Fjølstdtrø. Fotos: Odd-Rue Wg. 1 FJØLSTADTRØA HUSMANNSPLASS Foto: Mostdmrk Jerverks veer Beliggehet: 5 km sør for Vikhmmerseteret. Atkomst: Kommer e gmle E6 østfr, t Forbordsveie fr gmle E6 ved kirke. Fr vest t v gmle E6 på Væreslett og følg fylkesveie merket til Bostd. Kommer e motorveie, t v i Leistdkrysset sørover mot Bostd. Bilvei helt frm. Prkerig: Stor prkerigsplss med plss for busser. Tilgjegelighet: Bygigee er vskelig tilgjegelig for rullestol. Fjølstdtrø husmsplss ble bygslet i Dtter på Fjølstd, Serie Artsdtter Fjølstd (f 1809) og hees ektem Hs Lrse Rote (f. 1813), strtet å rydde plsse. På Fjølstdtrø ble det drevet vriert jordbruk med dyrkig v kor, poteter og grs. I tillegg sket de luv. I 1865 hdde de 1 ku, 4 suer og 1 gris, og de sådde 1/4 tøe bygg, 1 tøe hvre og stte 2 tøer poteter. Husmsplsse tilhørte smme fmilie til D overdro siste bruker, Sverre Suge, bygiger, ibo og løsøre til historielg. I 1999 eksproprierte kommue c 49 mål imrk i tilkytig til bygigee. Historielget er svrlige for forvltig og drift v plsse. Side overtkelse hr de utført et omfttede resturerigsrbeid. Museet ligger idyllisk til ived Fjølstdåse og ved e eldre ferdselsvei. Eiedomme består v våigshus, låve, tilflyttet stbbur og reltivt ybygd msstu. Historielgets hovedmål med museet er å spre kuskp til ye geersjoer om bo- og levevilkåree hos husmsfmilier og småbrukere på tte- og ittehudretllet. Dette søkes oppådd ved å åpe bygigee for besøkede. I stuebygige får e et godt itrykk v forholdee på e husmsplss i første hlvdel v 1900-tllet. Huset er iredet med ivetr og gjestder som for det meste hr hørt til plsse og ieholder bl flere eldre vedover. I stu lå de gmle sloge med hjemmevevde setetrekk. På loftet fier e både et skomkerverksted og et klesloft med e oppstt vev som vr i bruk v siste eier. Her heger også diverse drkttekstiler. På soverommet er bevrt et eldre elektrisk opplegg med tvuet glsgrsledig. I låve og bur fies redskper og utstyr typisk for driftsformer på husmsplsser og småbruk. På jord, som er e del v museet, driver historielget grdsdrift med gmle rbeidstekikker. I smrbeid med skoler får elever være med på å sette og t opp poteter. Det dyrkes litt hvre som skjæres med sigd, og det drives gmmeldgs slåtto der iteresserte iviteres til å delt. I tillegg til å vise gmle driftsformer øsker historielget å bevre og pleie kulturldskpet og ivret det biologiske mgfoldet. 22 MOSTADMARK JERNVERK Beliggehet: Ved utløpet v Foldsjøe, c 10,5 km sør for Hommelvik Atkomst: Følg skilt til Mostdmrk mot Selbustrd Prkerig: Fri prkerig. Kotkt: Historielget Mostdmrk Jerverks Veer eller kommue Virksomhet kultur Tilgjegelighet: Friluftsmuseet er i hovedsk tilgjegelig for rullestol. Museet ligger vkkert til i et turområde med opprbeidede stier. Mostdmrk jerverk er et v de mest bevrigsverdige jerverkee i Norge. Verket strtet jer- og stålproduksjoe i 1657 og smeltige ble istilt i Drifte vr idelt i tre driftsperioder, og produksjoe besto blt et v krigsmteriell, over, diverse støpejer og ulike stålprodukter, bl.. spiker. Det vr også sgbruksvirksomhet på området og dee fortstte til 1880-åree. På de ordre verkstomt fier vi rester v fudmeter etter Norges eldste msovrui fr De gmle kotorbygige Cotoiret rommer e utstillig v redskper og verktøy fr verkets ulike driftsperioder. Her er også istllert e Mostdmrkov med vsemotiv smt e ovsplte med motiv v e sme i pulk. Smemotivet er fr verkets dredriftsperiode og er det mest kjete motivet på Mostdmrkovee. På Cotoiret er også utstilt e modell i 1:100, som viser e oversikt over hele legget slik det så ut i mi mmelsmi er pietetsfullt resturert og iredet med esse, blåsebelg og pipe. Her er lgt til rette for demostrsjo v smedhådverket. På området er også ei ysmie som brukes til demostrsjoer. E e bygig, Lbbistuggu, er også flyttet tilbke til si opprielige plss og stt i std. Bygige fugerte opprielig som hvilested for smedee og de dre rbeidere på Verket. Mostdmrk Jerverks Veer hr edlgt et betydelig rbeid med dokumetsjo og kildegrskig. Foreige hr blt et krtlgt over 250 gruver og skjerp i, Selbu og Låkelmeige i tillegg til et fotoog gjestdsrkiv på mer e 200 ktlogumre. Historielget hr også utrbeidet iformsjosbrosjyrer på orsk, tysk og egelsk. Her er årlige åpe rrgemeter med teteroppsetiger og ulike demostrsjoer v eldre trdisjoelt hådverk. E iformsjostvle på området forteller om verkets ulike driftsperioder og viser hvord legget hr vært brukt. 34 Museer 35

19 Foto: Rete Elisse Foto: Trude J. Artse Dee brosjyre er e kulturhistorisk guide til områder og opplevelser i. Med utggspukt i dee håper vi å ispirere til sødgsturer og dre turer i ærmiljøet. Krtee gir et overblikk over plsserige v severdigheter, møteplsser, turmål og turpostksser. I våre digitle kler k dere også følge oss. 24 turer - 24 timer: Fcebook: Lev vel i Istgrm: #LevVeli #Aktivi #24turer24timer #i Lev vel i mlvik!