Vedlagt oversender vi NVE sitt løyve til uttak av vatn frå Ænesvassdraget med tilhøyrande vilkår. Løyvet er gitt i medhald av 8 i vassressurslova

Transkript

1 Ænes Inkubator AS Grovabrotet NORHEIMSUND Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 313 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Karen Elise Sundelin /kesu@nve.no 1 Ænes Inkubator AS Søknad om løyve for uttak av vatn til settefiskanlegg frå Ænesvassdraget, Kvinnherad kommune i Hordaland - oversending av NVE sitt vedtak Vi syner til dykkar søknad datert Vedlagt oversender vi NVE sitt løyve til uttak av vatn frå Ænesvassdraget med tilhøyrande vilkår. Løyvet er gitt i medhald av 8 i vassressurslova Ei nærare grunngjeving for løyvet er gitt i vedlagt KI - notat 28/ Bakgrunn for vedtak. Vi syner til merknader til vilkåra i dette notatet for krav til utforming av anlegget. Vi understrekar at løyvet etter vassressurslova gjeld uttak av vatn til settefiskanlegg frå Ænesvassdraget og betydinga dette har for dei allmenne interessene i vassdraget. Løyvet gir ikkje rett til oreigning. Tiltakshavar har sjølv ansvar for å avklare dei privatrettslege forholda til ev. andre som har rettar i området. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 Om klage og klagerett De kan klage på denne avgjerda til Olje- og energidepartementet innan tre veker frå det tidspunktet underretninga er kome fram til partane, jf. forvaltningslova kapittel VI. Retten til å klage er avgrensa til partar (grunneigarar, rettshavarar og konsesjonssøkar) og andre med rettsleg klageinteresse (hovudsakleg organisasjonar som representerer dei interesser som saka vedkjem). Ein klage skal grunngjevast skriftleg, stilast til Olje- og energidepartementet og sendast til NVE. Vi ønskjer elektronisk innsending til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med helsing Gry Berg seksjonssjef Karen Elise Sundelin overingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Vassdragskonsesjon for Ænes Inkubator AS KI-notat 28/2017 Kopi til: Anders-Jan Rød Eide Fjordbruk AS Fiskeridirektoratet Region Vest Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune v/peder Sjo Slettebø Lingalaks AS Mattilsynet Valen Kraftverk AS v/terje Enes

3 Bakgrunn for vedtak Uttak av vann til settefiskproduksjon fra Æneselva Kvinnherad kommune i Hordaland fylke

4 Tiltakshaver Ænes Inkubator AS Referanse Dato Notatnummer KI-notat 28/2017 Ansvarlig Gry Berg Saksbehandler Karen Elise Sundelin Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

5 Side1 Innhold Sammendrag Søknad Forholdettil offentligeplaner Høringog distriktsbehandling NVEs vurdering NVEs konklusjon Forholdettil annetlovverk Merknadertil konsesjonsvilkårenettervannressursloven Vedlegg Sammendrag Tiltakshaverer ÆnesInkubatorAS, somdriver medsettefiskproduksjon.detsøkesomkonsesjon ettervannressursloven 8 for uttakav vannfra Ænesvassdraget. Normaltuttakvil ligge mellom6-60 l/s. Detsøkeslikevel om uttakav inntil 200 l/s,for i kortereperioderå kunnefylle oppbåde vannmagasinog karvolumi anlegget.det planleggesslipp av minstevannføringpå300 l/s tilsvarende alminneliglavvannføring.vanninntaketsomskalbenytteser tidligerebrukt avænesfiskeoppdrett AS, somhaddeoppdrettskonsesjonfra 1986.Vannuttaketertidligereikke vurdertetter vannressursloven. NVE behandlerkunselvevannuttaketog frem til anlegget. Fylkesmanneni Hordaland menertiltaket erkonfliktfylt medtankepåviktige nasjonale miljøverdier.de menerkonsekvensutredning enikke erdekkende,ogat detvil væreuheldigå gi tillatelsepådette grunnlaget.de menerlikevel at et vannuttakpå6-60 l/s ikke vil påvirkeanadrom fisk nevneverdig,dauttaketikke vil påvirkevanndekketareal.kvinnherad kommune erpositiveså lengetiltaketikke ertil hinderfor fisk og allmennferdsel.æneselveeigarlag er ogsåpositive,under forutsetningavat detslippesminstevannføringpå300l/s heleåret. De aller flesteprosjektenevil haenkeltenegativekonsekvenser for enellerflere allmenneinteresser. Forat NVE skalkunnegi konsesjontil vannuttak mådesamledeulempeneikke væreav et slikt omfangatdeoverskriderfordelenevedtiltaket.nve kansettekrav omavbøtendetiltak somdelav konsesjonsvilkårene for å redusereulempenetil etakseptabeltnivå. Vassdrageter vernetog delerav elvaliggeri landskapsvernområder. Deter storeverdierknyttettil bådearter,og natur- og kulturlandskapi området.nve menerplasseringenav tiltaketnedersti vassdraget, i etområdesomikke eruberørtfra før, gjør atdetikke kommeri konflikt med verneverdienejf. 35, punkt8. NVE menerdennetypenmoderneanlegghargodeforutsetningerfor å hindrerømningog smitte,ogforutsetterattiltakshavergjør detdekanfor å sikreanlegget.nve menertiltaket ikke er til skadefor derødlistedeartenesomfinnesi området.høringsinstanseneog NVE er videreenigeomat detvannuttaketdetsøkesom ikke vil få negativbetydningfor fiskeni elva, fordi vannuttaketer sålite og fordi detskalslippesminstevannføringtilsvarendealminnelig lavvannføring. Tiltaket leggertil rettefor økt matproduksjon.det vil ogsågenererefordelerfor tiltakshaveri form av inntekter,samtfor nærmiljøetog lokalemyndigheteri form av skatteinntekterog arbeidsplasser. Etter en helhetsvurderingav planeneog deforeliggendeuttalelsenemenernve at fordeleneav det omsøktetiltaket er større ennskaderog ulemper for allmenneog private interesserslik at kravet i vannressursloven 25er oppfylt. Utbyggingenetter omsøkte alternativ vil ikke få avgjørendevirkninger på verneinteressenei vassdraget,jfr. vannressursloven 35 punkt 8, og

6 Side2 under forutsetning om begrensetvannuttak. NVE gir ÆnesInkubator AS tillatelseetter vannressursloven 8 til uttak av vann til settefiskproduksjon. Tillatelsengispå nærmere fastsattevilkår. Søknad NVE harmottattfølgendesøknadfra EideFjordbrukAS og LingalaksAS, nåomgjorttil Ænes InkubatorAS, datert : Søknadom konsesjonettervannressursloven 8 for uttak av vann fra Ænesvassdraget (046.1Z)i Kvinnheradkommunei Hordaland fylke SelskapeneEideFjordbrukASog LingalaksASplanleggersammenå etablereetnytt settefiskanleggpå Ænesfor produksjonav 6,6millioner storsmolt.det søkesher omkonsesjon ettervannressurslovens 8 for uttakav vannfra Ænesvassdraget (046.1Z).Det er inngått avtaleromovertagelse/leieavdeprivatrettsligeforholdknyttettil utnyttelseav Ænesvassdraget i Kvinnheradkommunei Hordaland. Dethar tidligereværtet settefiskanleggi vassdraget,og detplanleggeset nyttog moderne resirkuleringsanleggbasertpå «besttilgjengeligteknologi»,medetnormaltdriftsvannuttakpå mellom6 og 60 l/s for enårlig produksjonav inntil 6,6mill. stor smolt.detsøkeslikevelom uttakav inntil 200 l/s, for i kortereperioderå kunnefylle oppbåde«vannmagasin»og karvolumi anlegget.søknadomfatterda: Uttakav inntil 200 l/s direktefra Æneselva Medslippavminstevannføringpå300l/s tilsvarendealminneliglavvannføring Søkerhar tidlig værti kontaktmedfylkesmannensin klima- og miljøavdelingomavklaringav behovfor dokumentasjon.dethar derforsiden7. november2014værtforetatt vannføringsmålingernedei vassdragetfor å ha detbestegrunnlagetfor å søkeomkonsesjon for uttakav vann fra dettevernedevassdragetmedanadromebestanderav sjøaureog laks.

7 Side3 Settefiskanleggpå lokalitet Ænes,hoveddata TILSIG Nedbørfelt km 2 50,5 Årli g tilsig til inntaket mill.m 3 162,3 Spesifikkavrenning l/(s km 2 ) 101,9 Middelvannføring l/s 5150 Alminnelig lavvannføring l/s persentilåret l/s persentilsommer (1/5-30/9) l/s persentilvinter (1/10-30/4) l/s 200 SETTEFISKANLEGGET Inntak moh. 15 Avløp moh. 0 Lengdepåaktuell elvestrekning km 0,4 Brutto fallhøyde m 15 Slukeevne/kapasitet tilløpsrør l/s 200 Planlagtminstevannføring l/s 300 Tilløpsrør, diameter mm 500 Maks produksjonbiomasse tonn 2000 Om søker Selskapetsomsøkerer ÆnesInkubatorAS, ettidligeresamarbeidmellomeidefjordbrukas og LingalaksAS. EideFjordbrukAS produsereregensmoltog harmatfiskpåtil sammen6 lokaliteter. LingalaksAS produsererhovedsakeligmatfisk.selskapeneønskergjennomtiltaketå sikretilgangav smoltav godkvalitetfra egneanlegg,samtleveretil andre aktøreri Hardangerregionen. Foretakeneharinngåttprivatrettsligeleieavtalerfor deberørtearealene. Beskrivelseav området Ænesliggeri Kvinnheradkommunelangssørøstsidenav Sildafjordeni Hardangerfjorden.De øverste deleneav vassdragetharavrenningfra Folgefonna,derhøyestepunkter på1638moh.destørste innsjøenei vassdrageter Rundavatnetog Vatnastølsvatnet, somligger påhenholdsvis729og 395 moh.vassdrageter omtrent20 km langt,og denedersteåttekm, opptil Hestabotn,erlakse- og sjøaureførende.æneselvaer enav få gjenværendestørreelveri fylket som, dersomenserbortfra nedredel,verkenerregulert,forbygdellerutsattfor andrestørremenneskeskapte fysiskeendringer. De nedersteog øverstedeleneav denlakseførende strekningenerbratteog grovsteinet,menmellom disseeretsletteområdeavsandog grusderelveløpetmeandrererog stadigeri endring. Klimaet er oseanisk,og nedbørsmengdene i dehøyereliggendeområden er blantdehøyestei landet. Nedbørfeltetdrenererdelerav Folgefonna.Lengernedeerdalbunnenvid ogdyp. Hovedelvakommer fra etvann1205moh.vedfotenav breen.elvagåri kraftigestryk nedoverdalen,og bareveddetlille Rundevatnogetlite flatt partivedvatnastølsvatnerelvarolig. I dalbunnen(fra 150moh.)gårelvai rolig løp.fjellenepåbeggesidernåroppi over1000moh. Her hartidligereværtet settefiskanleggsamtkraftverkpådeleravdenaktuelletomten,beggemed inntaki vassdragetog tilsvarendevannuttaksomherplanlegges.

8 Side4 Detnyesettefiskanlegget planleggeslagtpåarealovenforveien,avsatttil industriformåli gjeldende kommuneplanfor Kvinnherad.Envil benyttesammeoppleggfor vanninntaksomblebenyttettil tidligereænesfiskeoppdrettas. Detteanleggetfikk konsesjon18. mars1986for klekkeri og produksjonav inntil stk sjødyktigsettefisk.anleggethadderegistreringsnummerhk Vilkår dengangvarat vannføringi Æneselvanedenforinntaketaldri skullebli mindreenn5 m³/min (0,083 m³/s).anleggetgikk konkursi 1991etterat detblepåvistila vedanlegget. Teknisk plan Inntak Anleggetskalbenytteferskvannfra inntaki Æneselva,dertidligereÆnesFiskeoppdrettAS tok ut vann.anleggetplanleggesmedfull RAS-teknologi,inkludertdenitrifikasjonsanlegg. Inntaksledning vil værepå350mm,dimensjonertfor å kunnelevere200l/s for oppfylling av kar.detplanlagte inntaketvil bli lagti spissvinkel pådagensplastrede elveforbygningeri eksisterendekulp oppom eksisterendeterskeli elvenssørligeløp.terskelener etablertsomdel av forbygningsarbeidet i elven, og bestårav grovestein.inntaketbyggesmedet vel 5 meterlangtø = 1000mm rør inn fra elven gjennomforetatteflomsikringsforbygning.det vil bli lagt medbunnomtrent1 m overbunneni bassenget i elven,ogvil bli dekkettil oppåslik atdetikke endrerdeetablerteflomsikringene.det vil bli etablertrist medatkomstfor renholdfør pumpekum(ø = 3000mm) innersti kulverten. Vannvei Vannveifra pumpekumplanleggesmeddimensjon1000mm til oppsamlings-/trykktankfør anleggets vannbehandlingsanlegg. Dennevannveienblir nedgravdi deeksisterendeløsmassene. Arealbruk Arealbrukentil selvevannuttaketer minimalt.fordeaktuellearealenetil selveanleggeterdetinngått privatrettsligleieavtaleav arealersomer avsatttil næringsformål i kommuneplanfor Kvinnherad. Søkerer i dialogmedkommunenangåendedispensasjoner for å ta i bruk ytterligereareal. Forholdet til offentlige planer Kommuneplan Områdeter avsatttil næringsformål i kommuneplanen. Verneplanfor vassdrag Ænesvassdraget og områdeneomkringharstoreverneverdier.vassdrageter vernetmot kraftutbygginggjennomverneplaniv i Øvredelerav nedbørfeltetligger i Folgefonna nasjonalpark,mensdetmesteavdalføretomfattesav Ænesdalenlandskapsvernområde, vernet29. april 2005.Forvaltningsplanfor områdeterfra 24. november2010. Vassdragetsurørthetvar sentraltfor vernetog Æneselvaer anbefaltsomtype- og referansevassdrag for områderderbre,elveroginnsjøererviktige delerav etkontrastriktlandskapfra høyfjell til fjord. Vassdragetharstortnaturmangfoldknyttettil elveløpsform,geomorfologi,prosesser,botanikk, landfaunaog vannfauna.storekulturminneverdierer detogsålangsvassdraget,derfriluftsliv er viktig bruk. Herer betydeligevillmarkspregedeområderinnersti Ænesdalenog påfolgefonna.områdetfor vannuttaketer lengernedi elva,nestenvedutløpet.

9 Side5 Vassdragetgrensertil Hattebergvassdraget i vestogfurebergselvii øst, beggevassdragsomogsåer vernet. Nasjonalelaksefjorderog laksevassdrag Verkenvassdrageteller fjordenerpålistenovernasjonalelaksefjordereller laksevassdrag, somer opprettetfor å sikredeviktigstelaksebestandene særskiltbeskyttelsei vassdragog fjordområder. Marin verneplan Direktoratfor naturforvaltning(dn) starteti 2009oppplanarbeidetmedutredningav 17 foreslåtte marineverneområder.sjøområdeneutenfori Hardangerfjordenerikke pådennelisten. Høring og distriktsbehandling Søknadener behandletetterreglenei kapittel3 i vannressursloven. Dener kunngjortog lagt ut til offentlig ettersyn.i tillegg harsøknadenværtsendtlokalemyndigheteroginteresseorganisasjoner, samtberørteparterfor uttalelse.nve varpåbefaringi områdetden sammenmed representanter for søkeren,kommunen,fylkesmannenog grunneiere. Høringsuttalelseneharvært forelagtsøkerenfor kommentar. Høringspartenesegneoppsummeringerer referertderhvor slike foreligger.andreuttalelserer forkortetav NVE. Fullstendigeuttalelserer tilgjengeligevia offentlig postjournalog/ellernves nettsider. NVE harmottattfølgendekommentarer til søknaden: Kvinnherad kommune: «Plansituasjonen: Deler er settav til næringsføremål i gjeldanekommuneplanog delar er settav til LNF. Planarbeidvart startaopp av Akvator.Planområdeligg utanforænesdalen landskapsvernområde. Det har tidlegarevoreoppdrettsanleggpå områdetmedløyvetil uttakav vatninntil 60 l/s. Naturmangfald: Ænesvassdraget er omfattaavverneplanfor vassdrag.det er ikkje registrertraudlisteartar eller utvaldenaturtypari influensområdetetterdetvi kjennertil. Det er ikkje laksevassdrag medeigenbestand,menlaksgyt i vassdraget.ænesdalener mykjenyttatil friluftsliv. Inngangentil områdeligg vedkyrkjapå andresidaav elva. Verdiskapingog sysselsetting: Etableringavanleggetvil skapearbeidsplassarbådei anleggsfasenog i driftsfasen. Oppdrettsnæringaer viktig for regionenbådemedomsyntil matproduksjonog sysselsetting. Uttale Vi synertil søknadenfrå EideFjordbruk ASog LingalaksAS. Detmåvedetableringaavvassuttaket leggjasttil rettefor at fiskenikkjegår inn og at detikkje verthindringarfor allmenferdsel.

10 Side6 Ut i frå ei samlavurdering,kankommunenrå til løyvetil reguleringjfr. 8i Vassressurslova somomsøkt.» Fylkesmanneni Hordaland: Fylkesmanneni Hordalandoppsummerersin høringsuttalelsepåfølgendevis: «Søknadomvassuttaktil settefiskanlegger konfliktfylti høvetil viktigenasjonalemiljøverdiar. Konsekvensvurderingane i søknadener ikkje dekkandefor verknaderav tiltaketpå verna vassdrag,biologiskmangfald,landskap,friluftsliv og arealbruk.fylkesmannenmeinerdeter uheldigå etablereeit nytt settefiskanleggvedutløpetav Æneselva.Vi visertil planleggingog konsekvensutgreiingetterplan- og bygningslova.» Fylkesmannenpåpekerat dei forbindelsemedplanprogramfor detaljreguleringavtiltaket på Ænesharuttalt segom at deter nødvendigå se/behandlevannuttaketog plansakeni sammenheng.fylkesmannenmenerdekonsekvensanalyser somer gjort ikke ertilstrekkelig til å fattevedtaki saken.fylkesmannensmerknadertil deulike problemområdene, samt konklusjon,er inntattunder: «Anadromfisk Æneselvaer eit anadromtvassdrag,og er regionaltviktig for sjøaure.vassdrageter ikkje kategorisertsomeit laksevassdragmedeigenbestandavlaks,menlaksgyt i vassdraget.det er godeoppvekstareal for ungfiskpå nedstestrekkjei elva,i områdetfrå inntakog nedover.uttak avvatnpå6 l/s 60 l/s vil ettervår vurderingikkje påverkebestandenavsjøaureog laksi vassdragetnemneverdig,då eit uttaki dennestorleikensannsynlegvisikkje vil påverkevassdekt areal. Vi visertil naturmangfaldlova 10 omvurderingavsamlabelastningog økosystemtilnærming. Konsekvensutgreiingamåvisetiltaket i eit langt tidsperspektivnår detgjeld moglegverknadpå vassdragsnaturenogandremiljøverdiar.tiltaketmåvurderastut frå omfare for auka belastningpå elvapå grunnav meir rømtfiski fjordenog sjukdom. Vassføring Settefiskanlegget vedæneser planlagtsomeit resirkuleringsanlegg.vassbehovet vil vere avhengigav kvatypereinseanleggsomblir nytta,og søknadener ikkjeklår på dettepunkt. Normaldrift meddenitrifikasjonsreinsingvil krevje6 l/s. Utan slik reinsemetodevil vassforbruketvere60 l/s. Søkjarskrivi søknadenat minstevassføringakan«sannsynligvisvære nedmot200l/s i Ænesi entil to ukerog i kaldevintre lengertid». For å sikreat uttakavvatnfrå Æneselvaikkje verteit problemi kalde vintremådetsetjastkrav ombrukavbestereinsealternativ. Verna vassdrag,landskap,friluftsliv og arealbruk Søknadenmåvurderastoppmotdei rikspolitiskeretningliner,medkrav ombuffersonemot elvestrengen.æneselvaer eit type og referansevassdragfor samanhengenfrå bre- til fjord. Elva gjennomeit kontrastriktlandskapder elveløp,geomorfologiskeprosessar,biologisk mangfaldog friluftsliv er viktig. Ænesog Ænesdalener einviktig innfallsporttil verneområdainnafor.dalførethar store opplevingskvalitetarmedhøgverdiklasse,jf. planleggingknytttil verneområdapå Folgefonn- Formatert: Norsk (bokmål)

11 Side7 halvøya.områdethar regionalog nasjonalverdii friluftssamanheng.det er difor viktig at arealbrukenpåænesvertplanlagtut frå omsyntil opplevingsverdi,allmenneinteresserog tilkomsttil å vassdragog andreviktigenaturområde. Dessepunktaer ettervårt synikkje diskutertutfyllandei søknaden. Konklusjon Omfangetav oppdrettsverksemd i Hardangerfjordenhar ført til storeog uløysteproblemfor naturmangfaldeti sjøog vassdragi regionen,særlegknytttil sjukdomog rømtoppdrettsfisk.på dennebakgrunner detspesieltuheldigå etablereeit nyttsettefiskanleggvedutløpetæneselva. Fylkesmannenmeinerat planaromå byggjeeitnyttsettefiskanleg på Æneser konfliktfylti høvetil nasjonaleog regionalemiljøomsyn.eit vedtaki sakamåverebasertpå bestmogleg kunnskapsgrunnlagog langtmeir utfyllandekonsekvensvurderingar enndensomfølgjermed søknadomvassuttak,jf. våremerknadertil planprogrammet.før ein gjer vedtaki sakabør mellomannafølgjandespørsmålvurderast:omfangetav vassuttaketsetti høvetil vassressursen, bruk av bestmoglegteknologi/storleikpå anlegget,alternativlokaliseringav settefiskanleggi regionen.» Æneselveeigarlag: «Æneselveeigarlager positivtil søknadenfrå EideFjordbrukASog LingalaksAS,og meinerei minstevassføringpå 300l/s heileåret vil ivaretafiskeni elva.eit vassuttakpå 6-60 l/s til drift av anleggeter lite, og vil ha liten negativeffektpå fiskensjølvogsåomein måaukauttakettil 200l/si korteperiodarfor å fylle oppvassmagasin/oppdrettskar i anlegget.» Søkerskommentar: RådgivendeBiologerAS harkommentertfylkesmannens høringsuttalelsen for søker.de påpekerat prosjektfor oppdrettsnæringomfatterflere påfølgendesøknadertil ulike etater,og at dennesøknaden baregjeldervannuttaketettervannressursloven. Detomsøktevannuttaketvil kununntaksvisog i korte perioderværestørreenndetsomvar tillatt for ÆnesFiskeoppdrett. Rådgivendebiologerer uenigei at sakener tynt opplyst,dadetforeliggernyeog oppdaterte undersøkelserav utviklinga i vannkvalitet,vanntemperatur, vannføring,samtungfiskog gytefisk av laksog sjøørret. Nårdeti tillegg ervist til målingerav fisk og bunndyrtilbaketil 90-tallet menerdeat kunnskapsgrunnlaget ikke kanansessomtynt. VideremenerdeFylkesmannentarfeil nårdepåståratdetteer denviktigstebestandenav sjøørreti Kvinnherad,daelvaharværtstengtfor fiske desiste10 årenepågrunnav lav bestand. Til fylkesmannensbekymringerrundtrømningogsmittekommenteres detatdeter liten risiko for rømningi nyesettefiskanleggmedresirkulering,og at detikke erproblemermedlakselusi ferskvannsanleggmeddesinfisertvann. NVEs vurdering Detplanlagte tiltaket gjelderuttakav vann fra Æneselvatil produksjonav settefisk.i NVEs behandlingav vannuttaketvil vi vurdereuttakav vann fra Æneselva, samtinngrepi elvenog terrenget frem til settefiskanlegget.arealeravsatttil selvesettefiskanlegget kommerinn underalleredevedtatte arealplanerog blir behandletetterreglene i plan- og bygningsloven.

12 Side8 Hydrologiske virkninger av utbyggingen Planlagtuttakav driftsvanntil anleggetvil vedfull resirkuleringværepå6 l/s, mensforbruketvil være 60 l/s utendenitrifikasjoni renseanlegget. Planlagteslipp av minstevannføringer tilnærmalik alminneliglavvannføringfor heleåret, 300l/s. Æneselvaharvedutløpettil sjøetnedbørfeltpå50,5km 2, og er detfjerdestørstevassdraget i Kvinnheradkommune.Ifølge NEVINA-.noer gjennomsnittligvannføringtil utløpet5150 l/s.det omsøktevannuttaketpåi maksimalt200l/s tilsvarer3,9 % avmiddelvannføringenoveråret. Alminnelig lavvannføringer 310l/s.Denlavestevannføringenfinner vi ifølge NEVINA.nopå vinteren,der5-persentillavvannføringer nedei 200l/s. Detkanværeusikkerhetvedtallenefra NEVINA, særligpådelavesteeller høyestevannføringene,og mednoehøyereusikkerhetom vinteren.det er derfori tillegg foretattenhydrologiskvurderingav vannføringeni Æneselva,basertpåmålingeri detnærliggendebondhusvassdraget i periodenfra 1. juli september2015.vassdragener nærliggendeog ikke veldig ulike i størrelseog slikt settetgreit utganspunktfor sammenlikning.nve anslåratdatasettetfra Bondhuserav brakvalitet.i de48 årenederdeter foretattmålingeri Bondhusvassdraget, er detingentilfeller medlavereestimert vannføringi Æneselvasommerstidenn560l/s. I demerproblematiskevintermånedener detikke estimertvannføringunder430l/s. Dettetilsier attallenefra NEVINA kanværenoelave. Forsommertalleneerdeto vassdragenenoeulikt stilt, dabondhusvassdraget harstørreandelbreog dermedkanopplevemersmelting.vinterstidvil bresmeltinghamindrebetydning.estimatetbasertfra tallenefra Bondhusvassdraget kanlikevel værenoehøyereenndetsomfaktisk er vannføringi ÆneselvadaBondhusvassdraget harhøyereeffektiv sjøprosent,somkanbidratil fordrøyning. Deter i tillegg utførtvannføringsmålingerav HydrateamAS i Æneselvensiden7. november2014. Søknadeninneholdermålingerframtil innsendingav søknaden25. februar2016.målingeneligger underdeberegnedefra Bondhusvedestimertevannføringerunder2000l/s. I måleperiodenhardet imidlertid ikke værtperiodermed«vanlig»lavevannføringer,og lavesteobserverteer 480 l/s. Detsøkesommaksimaltuttaktil fiskeanleggetpåinntil 200l/s i korteperiodernår«vannmagasinet» ellerkarskalfylles opp.oppsummertviservannføringsmålinger fra Bondhusat detnormaltikke skal væreproblematiskå ta ut maksimaltomsøktvannmengdeog sikreatdetvil værevannigjentil en minstevannføringpå300l/s, mentall fra bådenevina oghydrateamas viserat lavvannføringen antageligviser noelavere,særligvedlavvannføringvinterstid.i normaltkaldevintrevil det sannsynligvisværened mot 200l/s i Ænesi entil to uker, og noengangerlengrefor særligkalde vintre. I disseperiodeneer detviktig atforetaketkuntar ut minimaltnødvendigvannfor å holde anleggeti gang.nve forutsetterat uttakav inntil 200l/s bareskjeri periodermedtilstrekkelig vannføringslik atdetikke gårut overslipp av minstevannføringpå300l/s. Anleggetplanleggesmedfull resirkuleringog et vanliguttakav driftsvannpå6 l/s. Dettevil ikke medførenoemerkbartuttakavvannfra vassdraget, og vil værerealistiskselvi dekaldesteog tørreste vintrenedervannføringener nedei 200l/s. NVE menerdetomsøkteuttaketer lite i forhold til normal vannføringi elva,og atslipp av minstevannføringpå300l/s, lik alminneliglavvannføring, vil sikrede fiskeressursenesomfinnesi elva.sidenuttaketfinner stednærmeutløpetav elvaerdetogsåen relativtkort strekningsomberøresav uttaket. Deter antattetbetydeliggrunnvannspotensiale i heledennedredelenav Ænesvassdraget. NVE mener detomsøkteuttaketav vannikke vil medførenoenendringi grunnvannsituasjonen i vassdraget.

13 Side9 NVE vurdereratvannuttaketfra Æneselvaer lavt medtankepåtilgjengeligvannmengdestoredeler av året.vedlavvannføringerutgjørvannuttaketnoemer.selv om vannuttaketutgjørenstørredel ved lavvannføringer erdettilstrekkeligvann i Æneselvatil å kunnesikrenokvann til settefiskanlegget gjennomhele året. Naturmangfold Naturtyperog naturvern Det erikke registrertviktige naturtyperi tilknytning til påvirket elvestrekning.ved utløpetav Æneselvafinnesnaturtypen«rikt strandberg»,sombenevnesomenviktig naturtype,medenartsrik og variertvegetasjonmedfleretørrbergarter somer sjeldnei distriktet. Naturtypenligger utenfor influensområdetogblir ikke påvirketav tiltaket. DalføretomfattesavÆnesdalenlandskapsvernområde, derutøvingav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv utensærlig teknisktilrettelegginger etav formålenemedvernet. Fylkesmannenharinnvendingertil prosjektet,blantannetatdeter i strid medverneverdienei området.æneselvasurørthetvar sentraltfor verneplanen.dessutenerdetanbefaltsomtype- og referansevassdrag for områderderbre,elverog innsjøerer viktige delerav et kontrastriktlandskapfra høyfjell til fjord. NVE vurdererat verdienesom lå til grunnfor vernetliggerlengeroppi vassdragetovenforbebyggetområde.nve menerat vannuttaketliggersålangtnedi vassdragetog er sålite, atdetikke vil påvirkederegistrerteverdiene lengeroppi vassdraget. Arter I nedredelerav vassdragetdominererfuruskogmedinnslagav bjørkeskog.bjørkeskogenovertarmed høydenog dannerskoggrensenær700moh.i nedredel av dalen.langshoveddalføretgårtregrensen vedca.525moh.elvesletta i midtredeleravdalenpregesavsterktbeitetgråorskog.vannfugl forekommeri lite antall.de forskjelligefuru- ogbjørkeskogstypenehartil delsrike spurvefuglforekomster. Fire spettearterer registrert,deriblanthvitryggspettog gråspett.varslerer observerti enmulig hekkebiotop,mensdvergfalker enesteobserverterovfugl. Ænesdalenharfra gammeltav værtetviktig vinter- og helårsområdefor hjort, mensrådyrog elger regnetsomstreifdyr.kvinnherader enav kommunenei landetmedtettesthjorteviltbestander. Ål hari dagstatussomsårbar(vu) i NorskRødliste2015.Ål er ikke kjentfra vassdraget,verkenfra Artsdatabankensitt Artskarteller fra fiskeundersøkelser. Selvom detikke er registrertål i Æneselva kanål trolig vandreoppi vassdraget.kaldt og næringsfattigvann,utenlett tilgjengeligeinnsjøer,gjør likevel vassdraget lite egnetfor ål. NVE vurdererat vandringsveienfor ål ikke blir vesentligpåvirket og vurdererderforatål ikke blir påvirketav tiltaket.vannkvaliteten er sannsynligvisfor dårlig til at elvemusling(vu) forekommer. Vassdragetharenegensjøørretbestand, i Miljødirektoratetslakseregistererbestandenvurdertsom truet,og lakseluser vurdertsomavgjørendepåvirkningsfaktor.deter sannsynliggyte- og oppvekstområder for sjøørretca.6 km oppi vassdraget,og vandringshindereter antattå værei Hestabotn,vedNyskreda.Deter ogsåmulig for lakså vandreopphit. Tetthetenav lakseungerharøkt markertfra undersøkelsenemidt på1990-tallet dadetomtrentikke varlakseungeri elvenogfram til 2014dadeti gjennomsnittvar 11,4laksungerper100m². Tetthetenavørretungervarnoehøyerei 2014enndetsomble registrertmidt på1990-tallet. Med denvannkvalitetensomble observert vinteren2015,er detsannsynligat ungfiskenav laksharhattproblemer.æneselvaer forbygdog har

14 Side10 etrelativt grovtsubstratpådennederstestrekningen.dettearealeter lite egnetsomgyteområde,men er velegnetfor oppvekstav ungfisk. VerkenFylkesmanneni Hordaland elleræneselveeigarlagtror etuttakpå6-60 l/s vil påvirke fiskebestandene i elva.nve er enigi dennevurderingenog meneruttak av vanntilsvarendemellom6 og 60 l/s i liten gradvil påvirkevanndektareal, og dermedikke hanoenbetydningfor verken produksjonelleroverlevelseav anadromlaksefisk.anbefaltminstevannføringpådennestrekningen anseestilstrekkeligfor overlevelseav ungfiski korteperioder,og vil ikke væreaktueltoverlengretid. Detforutsettesat maksvannuttakpå200l/s til oppfylling av kar og vannmagasinleggestil perioder medhøyerevannføring.nve menerdennetypennyelandbaserteanleggikke vil økepåvirkningenav lakselusnevneverdig. Trerødlistedefuglearterer observerti området;dvergdykker(nt),strandsnipe(nt) og bergand (VU). Artskartgir ogsåtreff påvasshalemose(nt) nedersti elvavedbrua.av disserødlistedeartene er dvergdykkerog bergandtilknyttetroligerevannog er trolig registrerti sjøenvedutløpet. Strandsnipeogvasshalemoser direkteknyttettil elveløpog elvekantpådenaktuelleelvestrekningen. Sidenvannuttaketer såpasslavt vil vannføringeni Æneselvai liten gradbli påvirketog NVE anserdet somlite sannsynligat derødlistedeartenei områdetvil påvirkesav detomsøktevannuttaket. Forholdettil naturmangfoldloven Alle myndighetsinstanser somforvalternatur,eller somfatterbeslutningersomharvirkningerfor naturen,plikter etternaturmangfoldloven 7 å vurdereplanlagtetiltak oppmotnaturmangfoldlovens relevanteparagrafer. I NVEs vurderingav søknadenom vannuttakfor settefiskproduksjonfra Æneselvaleggervi til grunnprinsippenei naturmangfoldloven 8-12 samtforvaltningsmålenei naturmangfoldloven 4 og5. Kunnskapenomnaturmangfoldetog effekter av eventuellepåvirkningerer basertpåden informasjonensomer lagtfram i søknaden,høringsuttalelser, og undersøkelsergjort av Rådgivende BiologerAS, samtnves egneerfaringer.nve harogsågjort egnesøki tilgjengeligedatabasersom NaturbaseogArtskartden EtterNVEs vurderinger detinnhentettilstrekkeliginformasjon til å kunnefattevedtakogfor å vurderetiltaketsomfangog virkningerpådetbiologiskemangfoldet. SamletsettmenerNVE at sakenskunnskapsgrunnlager godtnokutredet,jamførnaturmangfoldloven 8. I influensområdetil vannuttakfra Æneselvafinnesdetdvergdykker(NT), strandsnipe(nt) og bergand(vu). Artskartgir ogsåettreff påvasshalemose(nt). Ved utløpetfinnesnaturtypen«rikt strandberg».et eventueltvannuttakfra Æneselvaav omsøktestørrelsesordenvil etternves mening ikke værei konflikt medforvaltningsmåletfor naturtyperogøkosystemergitt i naturmangfoldloven 4 eller forvaltningsmåletfor arteri naturmangfoldloven 5. NVE harogsåsettpåvirkningenfra vannuttaketfraæneselvai sammenhengmedandrepåvirkninger pånaturtypene, arteneogøkosystemet.deter blantannetplanlagtbyggevirksomhetfor anleggtil klekkeri,startfôringog påvekst,samtrenseanleggogkontorer.detteer vedtattbygdpåområder som eravsatttil næringsvirksomhet av kommunen.områdetfor bådevannuttakog anleggliggerlangtnede i elva,i etområdesomikke erupåvirketav menneskeligaktivitet. Fylkesmannenmenerdetbørforetasenstørrekonsekvensutredningsomogsåvurderertiltakenes samledebelastningi trådmednaturmangfoldloven 10, ogvisersærligtil farenfor merrømt oppdrettsfiski fjord og vassdrag.søkervisertil at nyeanleggmedresirkuleringharliten risiko for rømningog smitteav lakselus.nve menerdennetypenmodernelandbaserteanlegghargode

15 Side11 forutsetningerfor å hindrerømningogsmitte,og forutsetterat rømmingikke vil finne stedfra anlegget.densamledebelastningpåøkosystemetog naturmangfoldeter blitt vurdert,jamfør naturmangfoldloven 10. Densamledebelastningenansesikke somsåstoratdenblir avgjørendefor konsesjonsspørsmålet. EtterNVEs vurderingforeliggerdettilstrekkeligkunnskapomvirkningertiltaket kanhapå naturmiljøet,og NVE meneratnaturmangfoldloven 9 (føre-var-prinsippet)ikke skaltilleggessærlig vekt. Avbøtendetiltak ogutformingenav tiltaketvil spesifiseresnærmerei våremerknadertil vilkår dersom detblir gitt konsesjon. Tiltakshavervil daværedensombærerkostnadeneav tiltakene, i trådmed naturmangfoldloven Landskap, friluftsliv og brukerinteresser Tiltaksområdetligger i landskapsregionenmidtre fjordbygderpåvestlandet.disseutgjøretbelte mellomfjordmunningeneog deindrebygdene.dalenekanvære«trangeog uoversiktlige»,og har stedviset betydeligmorenedekkemedmektigeavsetninger.dalbunnenslengdeprofiler pregetav tersklerog trau.i etparav traueneligger detvann,mendeter enrekkebassenger i dalbunnensomer oppfylt av løsmateriale.opptil maringrensepå95 moh.,erdetstorebreelvavsetningersomstårfram somterrasser.detfinnesogsåenrekkelavereliggendeterrasserester, og bunnmoreneog morenerygger i feltet. Æneselvaer brattog harstoreroderendekraft pådenedredelene,mener merstilleflytendelenger inne.elva utgjøretsentraltelementi landskapsbildet lokalt. Landskapetrepresentererdettypiskei regionen.deter alleredegjort inngreplangsfjorden,menbådebreog fjord gir storopplevelsesverdi. Deter ogsåbetydeligekulturminneverdierlangsvassdraget,derfriluftsliv erviktig. Bosetningener konsentrertil områdetrundtutløpeti fjorden.her krysserriksvei13 vassdraget. Elveløpetnordfor riksveiener delvisforbygd.et fiskeoppdrettsanleggpumperoppvannfra elva.det er bygdvei inn til Ænessætrapåelvesletta100moh.Setraeri dagnedlagt,menområdetrundter fremdeleshardtbeitetavstorfe. Detplanlagtevassdragsanleggetvil ikke liggeinnenforlandskapsvernområdet, menlangs hovedferdselsåren langsfjorden.det vil derforikke bryteopplandskapsbildetellerpåvirke naturopplevelseni deuberørteområdeneav vassdraget.slik NVE serdetvil hellerikke tilgangentil områdeteller opplevelsesverdiensvekkes. Selvebygningsmassentilknyttet settefiskanlegget er storogvil trolig bli godtsynligi landskapet. Detteer forholdsomligget utenfornves behandlingettervannressursloven. Arealbrukknyttettil selvesettefiskanlegget blir behandletetterreglenei plan- og bygningsloven. Det er ingenlandbruksinteresseri tiltaks- ellerinfluensområdettil dettevannuttaket. Kulturminner Søki Riksantikvarensdatabaseoverfrededekulturminnerogkulturmiljøeri Norge,Askeladden, viser ingenfunn i detaktuelletiltaksområdet.arealeter avsatttil næringsformål i gjeldendekommuneplan, slik atdetanseesfor dokumentertatdetikke foreliggerkonflikt mednyere- eller vernede kulturminner eller SEFRAKbygningerher.

16 Side12 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Deter målt vanntemperatur i Æneselvafra 7. november2014til 5. juli 2015.Detble målt to steder, nedevedplanlagtanleggog 2 km lengeroppevedænessetra, for å vurderetemperaturendring nedoveri elvensamtvurderepåvirkningfra eventuellegrunnvannstilførslerpåstrekningen.det var genereltensynkendevanntemperatur fra novembertil januar,menstemperatureni januar,februarog marsvarrelativt lav og varierte mellom0 og 3 C. Framarsog utoverfram til juli stegtemperaturen. Vinteren2015vardetjevnt overrelativt høyetemperatureri mangevassdrag,og få kuldeperioder.det var småtemperaturforskjellenemellom«oppe»og «nede»i vassdraget,mednoehøyeretemperaturer nedeomsommeren. Temperaturanalysene antydernoenedkjølingfra kjølig grunnvannomvårenog sommeren,menliten påvirkningfra grunnvannetpåvinteren,veddelaverevannføringene.detteindikererat grunnvannspåvirkningenpåvanntemperatursannsynligviser størrepålavevannføringerom sommerenennomvinterenpådenaktuellestrekningen. NVE meneret lite vannuttakpådenederste,og rasktrennende, deleneav elvaikke vil få betydning for temperatureni elva.det ventesderforhellerikke atvannuttaketskalmedføreendring i islegging, isgangellerøkt risiko for frostrøykpåstrekningenfra inntaketog nedtil fjorden. Flom, ras og skred Vassdrageter et flomvassdrag,medraskoppbyggingav vannføringetternedbør.de utførtemålingene viseratvannføringkanstigefra middelvannføringpåomtrent5 til 50 m³/spåfå timer.eroderende krafti etvassdragavhengernettoppavden raskestigningeni vannføring,menselvetmaksimalt omsøktuttakpå200l/s vil ikke hanoenvirkning påflommeri vassdraget. Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Vannkvaliteteni Æneselvenhartidligereværtpregetav periodermedlite kalsiumog dårlig syrenøytraliserendekapasitet,særligi nedbørsrikeperioder.i periodermedlite nedbører detnok løsmasser i områdetil at vannkvalitetener god.detble påvistmoderatemengderlabilt aluminiumpå 1990-tallet,oggodtunderdetenregnersomskadeligfor ørret. I forbindelsemedforeliggendeplaner er vannkvalitetenundersøktved7 månedligevannprøverfra november2014til og medmai2015. Vannkvaliteteni Æneselvenvar vinteren2015ikke egnetfor overlevelseav laks,mendetplanlagte anleggetvil gjennomenomfattendevannbehandlingav råvannet,sørgefor atforholdenefor fisk i anleggetblir sikret.resirkuleringav behandletvann,samtinntakav kun mellom6 og 60 l/s av nytt vann,vil sikredette. Ænesvassverker engrunnvannskilde,medetmaksuttakpå3 l/s fra to borehulli løsmasserpåøstsiden av ÆneselvenvedLanghølenpåkote15 moh., omtrentlike langtoppi vassdragetsomplanlagtuttak for fiskeanlegget.drikkevannetharogsåtidvis laveph-verdierog innholdav tarmbakterier,noesom tilsier at veienfra vassdragtil grunnvannsbrønnene er kort. Vannetrensesikke før detføresut på nettet,og brønneneliggersånærvassdragetatdeter farefor atflomvannkantrengeinn i grunnvannsbrønnene ogforurensedrikkevannet.det ventesat innmatingfra elventil drikkevannsmagasinet ogbrønneneskjerovenforplanlagtinntak.nve forutsetteratkonsesjonærene tar hensyntil drikkevannsforsyningendersomdetskulleoppståenkonflikt. NVE meneret uttakpåmellom6 og60 l/s og maksimaluttakpå200l/s til fiskeanlegget,normaltikke vil påvirkedrikkevannsuttaket.

17 Side13 Samfunnsmessigefordeler Denplanlagtesmoltproduksjonenpå2000tonni åretvil gi inntektertil søkerneog generere skatteinntekter.viderevil settefiskproduksjonenstyrkenæringsgrunnlaget i områdetogdermedkunne bidratil å opprettholdelokal bosetning. Oppsummering ÆnesInkubatorAS søkeromuttakav inntil 200l/s vannfra Æneselvatil settefiskproduksjon,med slipp av minstevannføringtilsvarendelavvannføringpå300l/s. Vassdrageter vernet og delerav elvaliggeri landskapsvernområder. Deter storeverdierknyttettil bådearter, og natur- og kulturlandskapi området. Fylkesmanneni Hordalandharmotforestillingermot prosjektet, blantannetatdeter i strid med verneverdienei området.nve menerplasseringenavtiltaket nedersti vassdraget, i etområdesom ikke eruberørtfra før, gjør at detikke kommeri konflikt medverneverdiene.videremener Fylkesmannendetbørforetasenstørrekonsekvensutredningsomogsåvurderertiltakenessamlede belastningi trådmednaturmangfoldloven 10, ogvisersærligtil farenfor merrømtoppdrettsfiski fjord og vassdrag. Søkerpåpekersåat nyeanleggmedresirkuleringharliten risiko for rømningog smitteav lakselus.nve menerdennetypenmoderneanlegghargodeforutsetningerfor å hindre rømningog smitte,ogforutsetterat tiltakshavergjør detdekanfor åsikreanlegget.oppsummert menernve at fylkesmannensinnvendingeri liten gradknyttersegtil vannuttaket, og i hovedsaktil planarbeidetfor områdetanleggetskalleggestil. NVE menertiltaketikke er til skadefor derødlistedeartenesomfinnesi området.høringsinstansene ognve ervidereenigeom atdetvannuttaketdetsøkesomikke vil få negativ betydningfor fiskeni elva,fordi vannuttaketersålite og fordi detskalslippesminstevannføringtilsvarendealminnelig lavvannføring. Tiltaket leggertil rettefor økt matproduksjon.det vil ogsågenererefordelerfor tiltakshaveri form av inntekter,samt for nærmiljøetog lokalemyndigheteri form av skatteinntekterog arbeidsplasser. NVEs konklusjon Etter en helhetsvurderingav planeneog deforeliggendeuttalelsenemenernve at fordeleneav det omsøktetiltaket er større ennskaderog ulemper for allmenneog private interesserslik at kravet i vannressursloven 25 er oppfylt. Utbyggingenetter omsøktealternativ vil ikke få avgjørendevirkninger på verneinteressenei vassdraget,jfr. vannressursloven 35 punkt 8, og under forutsetning om begrensetvannuttak. NVE gir Eide Fjordbruk AS og Lingalaks AS tillatelse etter vannressursloven 8 til uttak av vann til settefiskproduksjon.tillatelsen gis på nærmerefastsattevilkår. Dettevedtaketgjelderkuntillatelseettervannressursloven.

18 Side14 Forholdet til annet lovverk Forholdet til plan- ogbygningsloven Forskrift ombyggesak(byggsaksforskriften) gir sakersomerunderlagtkonsesjonsbehandlingetter vannressursloven fritak for byggesaksbehandling etterplan- ogbygningsloven.detteforutsetterat tiltaketikke er i strid medkommuneplanensarealdeleller gjeldendereguleringsplaner.forholdettil plan- og bygningslovenmåavklaresmedkommunenfør tiltaketkaniverksettes. Forholdet til EUs vanndirektiv i sektormyndighetenskonsesjonsbehandling NVE harvedvurderingenav omkonsesjonskalgis ettervannressursloven 8 foretattenvurderingav kravenei vannforskriften(for nr. 1446) 12 vedrørendeny aktiviteteller nyeinngrep. NVE harvurdertallepraktiskgjennomførbaretiltak somvil kunneredusereskadeneog ulempeneved tiltaket.nve harsattvilkår i konsesjonensomansesegnetfor å avbøteennegativutvikling i vannforekomsten,herunderkrav omminstevannføringogstandardvilkårsomgir vassdragsmyndighetene, herundermiljødirektoratet/fylkesmannenettervilkårenespost5, anledning til å gi påleggom tiltak somsenerekanbedreforholdenei detberørtevassdraget.nve harvurdert samfunnsnyttenav inngrepettil å værestørreennskadeneog ulempenevedtiltaket.

19 Side15 Merknader til konsesjonsvilkårene etter vannressursloven Post1: Vannuttakogslippav vann Følgendedatafor vannføringog slukeevneer hentetfra konsesjonssøknaden og lagttil grunnfor NVEs konsesjonog fastsettelseav minstevannføring: Middelvannføring l/s 5150 Alminnelig lavvannføring l/s persentilsommer l/s persentilvinter l/s 200 Uttakav vanntil drift av settefiskanlegget l/s 6-60 Maksimalt vannuttakvedoppfylling av karvolumog vannmagasin l/s 200 Maksimalt vannuttaki % av middelvannføring % 3,9 Slippav minstevannføring l/s 300 Vannuttak ÆnesInkubatorAS søkeromuttakav mellom6 og60 l/s, meninntil 200l/s i kortereperioderfor å kunnefylle oppbåde«vannmagasin»og karvolumi anleggetnårvannføringener såpasstoratdet ikke gårut overalminneliglavvannføring.tiltakshaverharansvarfor åtilpassevannuttaketog produksjonenslik atvannressursenblir forvaltetpåenbærekraftigmåte. Detskalmonteresvannmåleri settefiskanlegget og vannuttaketskalloggføreskontinuerlig.datamå kunneforeleggesnve etterforespørsel. Slippav vann Somavbøtendetiltak foreslårsøkerneå slippeminstevannføringpå300l/s tilsvarendealminnelig lavvannføring. Æneselveeigarlagerenigei detteutgangspunktet.fylkesmannenkommentererikke slipp av minstevannføring,mener opptattavåsettekrav om besterensealternativ,slik at vannbruken blir minstmulig. NVE vurdereratvannuttaketer lavt medtankepåtilgjengeligvannmengde.hydrologiske undersøkelserviserlikevel at deter tidspunkti løpetav året,særligpåvinteren,dervannføringenkan kommeunderminstevannføringskravet. Når vannføringener mindreennalminneliglavvannføring, skaldetikke tasut mervannennhøystnødvendigfor å holdeliv i settefisken.størreuttakavvanntil oppfylling av kar og vannmagasinmåleggestil tidspunktdervannføringenerstornok til atdetikke gårut overslipp avminstevannføringpå300l/s. Dersomtilsigeter mindreenn minstevannføringskravet, skalvannuttaketil drift av anleggetreduserestil et minimum(anslagsvis6-10 l/s), ogrestenav tilsigetslippesforbi. Det skaletableresenmåleanordningfor registreringav minstevannføring.dentekniskeløsningenfor dokumentasjonav slipp av minstevannføringenskalgodkjennesgjennomdetaljplanen.dataskal fremleggesnve påforespørselog oppbevaresålengeanleggeteri drift.

20 Side16 Ved allestedermedpåleggom minstevannføringskaldetsettesoppskilt medopplysningerom vannslippbestemmelser somer lett synlig for allmennheten.nve skalgodkjennemerkingog skiltenes utformingog plassering. Post4: Godkjenningavplaner,landskapsmessige forhold,tilsynm.v. DetaljerteplanerskalforeleggesNVEs regionkontori Førdeog godkjennesav NVE før arbeidetsettes i gang. Nedenståendetabellsøkerå oppsummereføringerog kravsomliggertil grunnfor konsesjonen.det kanlikevel forekommeatdeter gitt føringerandrestederi dokumentetsomikke harkommetmedi tabellen.nve presisereratalleføringerog krav somer nevnti dokumentetgjelder. NVE hargitt konsesjonpåfølgendeforutsetninger: Inntak Eksisterendeinntaki Æneselvaskalbenyttes.Tekniskløsning for dokumentasjonav slipp av minstevannføringskal godkjennesav NVE. Tiltakshavermåsikreatutvandrendesmoltogål ikke blir dratt inn i inntaket. Vannvei Størstevannuttak Vannledningskalgåfra eksisterendeinntaksdamvia inntaksdamog viderefrem til settefiskanlegget. Sevedlagt kart. Størstevannuttaktil oppfylling av kar og magasinskal avgrensestil 200 l/s. Vannuttaktil drift av settefiskanlegget er 6-60 l/s. Dersomdetikke er oppgittspesielleføringerkanmindreendringergodkjennesav NVE somdelav detaljplangodkjenningen. Dersomdeter endringerskaldettegåtydeligfrem vedoversendelseav detaljplanene. Post5: Naturforvaltning Vilkår for naturforvaltningtasmedi konsesjonenselvomdeti dagsyneslite aktueltåpålegge ytterligereavbøtendetiltak. Eventuellepåleggi medholdav dettevilkåret måværerelaterttil skader forårsaketav tiltaket og ståi rimelig forholdtil tiltaketsstørrelseog virkninger. Post6: Automatiskfredetekulturminner NVE forutsetteratutbyggertar dennødvendigekontaktmedfylkeskommunen for å klarereforholdet til kulturminneloven 9 før innsendingav detaljplan.vi minnervidereom dengenerelle aktsomhetspliktenmedkrav om varslingav aktuelleinstanserdersomdetstøtespåkulturminneri byggefasen, jamførkulturminneloven 8 (jamførvilkårenespkt. 3). Post8: Tersklerm.v. Dettevilkåretgir hjemmeltil å påleggekonsesjonærå etableretersklereller gjennomføreandre biotopjusterendetiltak dersomdetteskullevisesegå værenødvendig.

21 Side17 Vedlegg Kart overvanninntakogvannledningertil ÆnesInkubatorAS.

22 Vassdragskonsesjon I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000 gis tillatelse til Vannuttak for settefiskproduksjon Meddelt: Ænes Inkubator AS, org.nr.: Dato: Varighet: Ubegrenset Ref.: Kommune: Kvinnherad Fylke: Hordaland Vassdrag: Æneselva Vassdragnr.: 046.1Z

23 Side 2 I medhold av lov av 24. november 2000, nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) 8, kgl. res. av 15. desember 2000 og fullmakt gitt av Olje- og energidepartementet 19. desember 2000, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av og til vedlagt KI-notat nr. 28/2017 Ænes Inkubator AS konsesjon til vannuttak fra Æneselva til settefiskproduksjon i på følgende vilkår: 1. Vannslipping Det skal slippes 300 l/s i minstevannføring. Dersom tilsiget er mindre enn minstevannføringskravet, skal vannuttaket til drift av anlegget reduseres til et minimum (anslagsvis 6-10 l/s), og resten av tilsiget slippes forbi. Maksimalt uttak er 200 l/s og normalt mellom 6 og 60 l/s. Konsesjonen gjelder vannuttak i samsvar med den framlagde planen til produksjon av settefisk og kan ikke gjøres gjeldende for andre former for utnyttelse. Vannforbruket skal måles og registreres og dokumenteres overfor NVE på forlangende. 2. Bortfall av konsesjon Konsesjonen bortfaller hvis ikke arbeidet er satt i gang senest tre år etter at den ble gitt, jf. vannressursloven 27. Det samme gjelder hvis arbeidet deretter blir innstilt i mer enn to år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan forlenge fristen én gang med inntil tre nye år. 3. Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift m.v. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og driften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner m.v., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter underrettes i god tid på forhånd. 4. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn m.v. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post.

24 Side 3 Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten. 5. Naturforvaltning Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet a. å sørge for at forholdene i Æneselva er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. I II III IV Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Miljødirektoratet å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av utbyggingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen. Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden. V VI Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren.

25 Side 4 6. Automatisk fredete kulturminner Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredede kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredede kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven 8 første ledd, jf. 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 annet ledd, jf. 3 og Ferdsel m.v. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre NVE treffer annen bestemmelse. 8. Terskler m.v. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan NVE pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger m.v. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan NVE pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konsesjonæren. 9. Hydrologiske observasjoner, kart m.v. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av NVE utføre de hydrologiske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens kartverk med opplysning om hvordan målingene er utført.

26 Side Registrering av minstevannføring, krav om skilting og merking Det skal etableres en måleanordning for registrering av minstevannføring. Den tekniske løsningen for dokumentasjon av slipp av minstevannføringen skal godkjennes av NVE. Data skal fremlegges NVE på forespørsel og oppbevares på en sikker måte i hele anleggets levetid. Ved alle steder med pålegg om minstevannføring skal det settes opp skilt med opplysninger om vannslippbestemmelser og hvordan riktig slipp kan kontrolleres. Skiltenes utforming og plassering skal være i tråd med NVEs gjeldende veileder. Ved alle reguleringsmagasin skal det settes opplysningsskilt på steder som er lett synlig for allmennheten. Skiltene skal inneholde opplysninger om fastsatte reguleringsgrenser og om hvordan vannstanden i magasinet kan kontrolleres. Skiltenes utforming og plassering skal være i tråd med NVEs gjeldende veileder. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må markeres på kart på opplysningsskilt og merkes eller sikres. For alle vassdragsanlegg skal det etableres og opprettholdes hensiktsmessige sikringstiltak av hensyn til allmennhetens normale bruk og ferdsel på og ved anleggene. 11. Etterundersøkelser Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. NVE kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem 12. Luftovermetning Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utforme anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av NVE bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. 13. Varslingsplikt Konsesjonæren plikter å varsle NVE om navne- og/eller adresseendringer. Ved eventuell overdragelse av anlegget skal NVE bli varslet om overdragelsen i forkant. 14. Kontroll med overholdelsen av vilkårene Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet. For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige pålegges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans i pågående virksomhet, jf. vannressursloven 59.

27 Side 6 Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkårene eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannressursloven kan det ilegges overtredelsesgebyr, eller straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder, jf. vannressursloven 60a og 63 første ledd bokstav c. Rune Flatby avdelingsdirektør Gry Berg seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.