Torleif Ruud, Ahus Amund Aakerholt, Korus Øst. T.Ruud/ AAa Trondheim
|
|
- Edith Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Torleif Ruud, Ahus Amund Aakerholt, Korus Øst T.Ruud/ AAa Trondheim
2 BPRS er laget for å kartlegge symptomer, symptomtrykk eller alvorlighetsgrad og endringer i symptombildet hos psykiatriske pasienter. MINI og MINI Pluss er et semistrukturert diagnostisk intervju for Akse I diagnoser (symptomlidelse) med utgangspunkt i DSM-IV (En enklere utgave av SCID-I) T.Ruud/ AAa Trondheim
3 Strukturere kaos Utredningsbasert diagnose og diagnosebasert behandling MINI: målrettet samtale, eller intervju (men empatisk) Bruk av andre kilder, eller tilleggsundersøkelser (anamnese, BPRS, MADRS, psykologiske tester osv) T.Ruud/ AAa Trondheim
4 Praktisk og velprøvd Kan brukes av klinikere etter kort opplæring Basert på DSM IV, diagnoser må oversettes til ICD-10 Jfr Ruslidelse, skadelig bruk og avhengighet Kan lastes ned fra T.Ruud/ AAa Trondheim
5 MINI: 16 diagnostiske kategorier MINI PLUSS, bl.a. Alvorlig depressiv episode Mer utfyllende ang psykoser Dystymi Belastningslidelser Suicidalitet Blandet angst og depressiv lidelse Hypomani / mani Atferdsforstyrrelse < 17 år Alkoholmisbruk ADHD hos unge og voksne Stoff og medikamentmisbruk Psykosomatiske lidelser Anorexia nervosa Tilpasningsforstyrrelser Bulimia nervosa Antisosial personlighetsforstyrrelse Agorafobi Panikklidelse Generalisert angstlidelse (GAD) Sosial fobi Post-traumatisk stress lidelse (PTSD) Tvangslidelse (OCD) Antisosial personlighetsforstyrrelse Psykose T.Ruud/ AAa Trondheim
6 Ja /nei spørsmål En modul for hver diagnosekategori Teksten med normal font leses slik den står skrevet Tekster med store bokstaver leses ikke høyt Gyldigheten av MINI avhenger av at kartleggingsspørsmålene (introspørsmålene) fungerer NB: samarbeidsklima under intervjuet T.Ruud/ AAa Trondheim
7 Graderer ikke depresjon Gode spørsmål vedr. suicidalitet, men risiko kan ikke bare vurderes ut fra poengene i MINI Hypomani, kan være supernormal, viktig å spørre etter økt aktivitet. Ingen moduler for separate psykoser, må suppleres med for eksempel BPRS eller PANSS og beslutningstrær i MINI Pluss T.Ruud/ AAa Trondheim
8 En bør ha ansvar for oppdatering og opplæring Viktig med regelmessig trening Bruk moduler som er mest vanlige for pasientgruppa MINI er et supplement til klinisk intervju, begynn med et ustrukturert intervju først Med trening kan moduler og spørsmål flettes inn i vanlige kliniske intervju T.Ruud/ AAa Trondheim
9 BPRS T.Ruud/ AAa Trondheim
10 Brief Psychiatric Rating Scale ble opprinnelig publisert med 16 skalaer uten ankerpunkter (1962) Den har seinere blitt utvidet til 18 og så til 24 skalaer, og med beskrivelser, intervjuguide, ankerpunkter og skåringsveiledning. Versjon 3 (1986) og 4 (1993) er utarbeidet av en internasjonalt ledende forskergruppe innen schizofreni-forskning (UCLA). Versjon 4 som vi bruker, kalles også BPRS Expanded, og er brukt i seinere ACT-studier og mye annen forskning. BPRS og PANSS (brukt mye i Norge) har mye felles, men PANSS har flere skalaer på kognitiv fungering og BPRS mer på affektivt. BPRS 4 med veiledning er oversatt til norsk av Torleif Ruud (1999)
11
12 8. Storhetsideer 9. Mistenksomhet 10. Hallusinasjoner 11. Uvanlig tankeinnhold 12. Avvikende atferd 14. Desorientering 15. Tenkningsforstyrrelser
13 16. Avflatet affekt 17. Emosjonell tilbaketrekning 18. Motorisk retardasjon
14 6. Fiendtlighet 7. Oppstemhet 19. Spenninger 20. Manglende samarbeidsvilje 22. Distraherbarhet 23. Motorisk hyperaktivitet
15 2. Angst 3. Depresjon 4. Selvmordsfare 5. Skyldfølelse
16
17 1. Bruk av alle informasjonskilder om symptomer. 2. Valg av passende tidsrom og intervall for skåring av symptomer. 3. Integrering av frekvens og alvorlighetsgrad ved det hierarkiske prinsippet. 4. Skåring av tidligere vrangforestillinger som pasienten ikke har innsikt i. 5. Skåring av symptomer når pasienten benekter dem.
18 6. Bruk av riktig sammenligningsgrunnlag for skåringene. 7. Skåring av symptomer som overlapper to eller flere kategorier eller skalaer på BPRS. 8. Skåring av et symptom som ikke har noe spesifisert ankerpunkt. 9. Integrering av skåringer fra ulike evalueringssituasjoner. 10. Skåring av tilsynelatende motsigende symptomer.
19 Skåring gjøres på basis av alle tilgjengelige kilder til informasjon om pasienten (observasjon, samtaler, familie og andre, journaler, intervjuet). Søk tilleggsinformasjon fra andre kilder, særlig dersom pasienten benekter symptomer.
20 Ved bruk i ACT-teamet er det valgt at skåringen skal gjelde et tidsrom på 4 uker. Ved utredningen etter inntak er dette primært de 4 første ukene. Men hvis det tar tid før en får god nok kontakt til å få informasjon, skårer en de første 4 ukene en har informasjon om. Ved revurdering av pasienten 24 måneder etter inntak, skårer en for de siste 4 ukene før 24 månder.
21 De fleste BPRS-skalaene skåres ut i fra hyppighet og/eller alvorlighetsgrad av symptomet. I blant er det tilfelle at hyppighet og alvorlighetsgrad ikke stemmer overens. En skal da følge et hierarkiske prinsipp og velge det svaralternativet som gir den høyeste skåringen, enten det gjelder hyppighet eller alvorlighetsgrad. Når definisjonen av ankerpunktet inneholder et "ELLER", skal pasienten tildeles den høyeste skåringen av de to skåringene som passer. Skåringen for tidsrommet på 4 uker skal være ut fra den mest alvorlige symptomatologien i tidsrommet, også om pasienten har vært bedre i det meste av tidsrommet.
22 Pasienter kan ofte vise tegn på varierende grad av innsikt eller overbevisning når det gjelder tidligere symptomer, noe som gjør det vanskelig å skåre symptomene. En pasient skal alltid skåres som om han har en vrangforestilling hvis han har handlet ut i fra vrangforestillingen i løpet av den perioden skåringen gjelder. Når en pasient beskriver en tidligere vrangforestilling, men nå ser som irrasjonell, skal en skåre 1 på skala 11 (og for skalaene 8, 1, 5 eller 9 hvis forestillingen hører under en av disse skalaene). Dersom pasienten fortsatt tror at en tidligere psykotisk opplevelse eller hendelse var virkelig, skal den skåres som 2 eller høyere avhengig av graden av virkelighetsforvrengning som er knyttet til forestillingen (se eksempler i veiledningen).
23 Dersom en bare registrerer pasientens negative svar hvis benekting eller forvrengning er tilstede, vil skåringene bli ugyldige og upålitelige. Hvis en intervjuer har mistanke om at en pasient benekter symptomer, er det helt nødvendig at en også bruker andre informasjonskilder i skåringene. For å få mer pålitelig informasjon fra en pasient som kanskje benekter eller bagatelliserer, er intervjuferdigheter, mellommenneskelig kontakt og sensitivitet overfor pasienten svært avgjørende (se diskusjon og eksempler i veiledningen). Når du ikke kan løse konflikter mellom det pasienten sier og det andre sier, må du bruke din kliniske vurderingsevne til å avgjøre hvilken informasjonskilde som er mest pålitelig.
24 Det riktige sammenligningsgrunnlaget når en gjennomfører vurderinger og skåringer på BPRS, er en gruppe personer som ikke er psykiatriske pasienter og som er i arbeid og klarer seg i samfunnet uten symptomer. Intervjueren bør ha i tankene en gruppe individer som er i stand til å fungere på jobb/skole, sosialt, eller som hjemmearbeidende, - og på nivåer som er passende for pasientens alder og sosioøkonomiske status. Forskning har vist at slike normale kontrollgrupper skårer på "2" eller lavere på de fleste av skalaene i BPRS.
25 Systematiske eller multiple vrangforestillinger kan bli skåret på mer enn en skala i BPRS, avhengig av innholdet i forestillingen (se eksempler i veiledningen). De spesifikke skåringene for hver av de overlappende symptomene kan være forskjellige, avhengig av ankerpunktene på de ulike aktuelle skalaene.
26 Om en ikke finner beskrivelse av symptomer i ankerpunktene, kan en første vurdere ut fra at 2-3 er observerbare milde symptomer, 4-5 klinisk betydningsfulle og moderate symptomer og 6-7 klinisk betydningsfulle og alvorlige symptomer. Deretter kan en finjustere til en eksakt skåre. Det er mulig for en pasient å ha symptomer som rapporteres eller observeres som lette, men som bør bli skåret på høyere nivåer, f eks om de forekommer ofte (se eksempler i veiledningen). På samme måte skal alvorlig psykopatologi som er kortvarig, forbigående og ikke medfører funksjonsnedsettelse, skåres i det midtre område på skalaene.
27 Psykiatriske pasienter kan vise forskjellige nivåer av samme symptom avhengig av situasjonen pasienten observeres i eller tidsrommet en vurderer. Et eksempel på dette kan være en pasient som er pratsom i et intervju med en som skal skåre BPRS, men ellers er tilbaketrukket og sløv sammen med andre pasienter. Ut i fra intervjuet vil skåre "3" på Avflatet affekt og "2" på Emosjonell tilbaketrekning, men ut i fra pasientens atferd ellers vil en skåre "5" på begge skalaene. Intervjueren kan da vurdere å integrere opplysningene fra de to informasjonskildene og gjøre en gjennomsnittsskåring.
28 Det er mulig å skåre to eller flere symptomer på BPRS som representerer tilsynelatende motstridende dimensjoner i psykopatologi. En pasient kan f.eks. vise avflatede affekter og oppstemthet i samme intervju eller tidsperiode, og en skal da skåre begge deler. Intervjueren bør i slike tilfelle vurdere å skåre begge symptomene lavere enn om bare ett av dem hadde vært tilstede, ut fra at det er tvetydighet i symptomatologien.
29
30 Når huseieren hadde forsøkt å komme seg inn til henne for å beroligende henne, hadde hun slått ham i overarmen med en hammer. Samtidig hadde hun ropt noe som tydet på at hun trodde han var en gangster som hadde fått i oppdrag å drepe henne. Hun hadde ikke brukt alkohol av betydning, ikke brukt narkotika og ikke misbrukt medikamenter. Hun hadde kuttet ut det meste av kontakten med andre de siste ukene, og da særlig siste uke. En medstudent som kom innom, ble forskrekket over hvordan leiligheten så ut med matrester fra mange dager utover bord og benker, skitne klær rundt på seng og møbler og golv, og mørke lakener hengt opp over gardinene for å hindre innsyn i leiligheten. Anne hadde også lukte svette og hadde ikke vasket seg skikkelig på flere dager.
31 Hans maniske tilstand hadde utviklet seg i løpet av den siste uka, etter at han for noen uker siden bestemte seg for å slutte med litium fordi han følte seg tung og nedfor. I går hadde han oppsøkt ordføreren i kommunen og slått i bordet for å understreke at han mente alvor når han ville overta styringen i kommunen. Han hadde også snakket høyt og truende, men hadde ikke slått noen eller gjort noe fysisk skade.
32 Kvelden før innleggelsen hadde han vært truende overfor sin fraseparerte kone, og hadde under en krangel i hennes leilighet knust et par stoler og skjelt henne ut. Han var da beruset etter å ha drukket en del de siste to dagene, slik han hadde gjort i flere perioder de siste ukene. Da han våknet opp i leiligheten til en kamerat i bakrus dagen etter, hadde han gått ut i garasjen, lukket garasjedøren og satt seg i bilen med motoren på for å ta livet sitt ved bruk av eksos. Naboen hadde hørt motordur og ante uråd, og hadde åpnet garasjen og fått ham ut. Han hadde da begynt å bli bevisstløs, men naboen fikk dratt ham ut i siste liten. Trygve kom gradvis til seg selv innen ambulansen kom, men ble innlagt medisinsk avdeling til undersøkelse og overført til psykiatrisk avdeling seinere på dagen.
33 Hun er litt oppkavet, men blid og vennlig og glad for å få besøk av teamet. Etter at hun kuttet ut medisinene for et par måneder siden har hun igjen blitt dårlig. Hun tar opp en bærepose med flere titalls ark som hun legger utover bordet. Der har hun skrevet en masse bokstaver og ord, og laget tegninger med ulike symboler som går igjen i mange forskjellige sammenstillinger. Det er vanskelig å få noen sammenheng ut av dette, da ordene ikke utgjør sammenhengende setninger. Det samme gjelder det hun sier. Det er enkelte meningsfylte og forståelige setninger innimellom, men det meste er usammenhengende og nesten umulig å forstå. Hun oppfører seg også merkelig, - setter seg ned på gulvet i en krok og lukker øyene, og vandrer periodevis rundt i rommet. Hun virker ikke redd, og en får heller ikke inntrykk av at hun er hallusinert eller føler seg forfulgt eller utsatt for noe.
34 Frank Han har vært truende overfor familien før han ble lagt inn. Andre dagen i avdelingen ble han rasende på grunn av at det var en lukket avdeling og at han ikke kunne få gå ut som han ville. Han hadde da kastet og knust en del inventar i stua, som f.eks. kastet TV-en i gulvet så den ble ødelagt og knust flere stoler og en glassdør. Han hadde også slått til en sykepleier i skulderen da hun ville stoppe ham, men uten at hun fikk noen skade utover litt vondt. Han har også disse dagene snakket om at han vil ta livet sitt, og han har en gang den tredje dagen rispet seg på håndleddet. En har imidlertid ikke oppfattet det slik at det er noen reell selvmordsfare. Han har vrangforestillinger om at en fremmed politisk makt er ute etter ham fordi han har spesielle egenskaper og derfor skal brukes i et eksperiment. Han tror at rommet avlyttes av disse maktene og prøver derfor å finne skjulte mikrofoner eller å viske for å ikke bli tatt opp. Disse forestillingene har dominert det meste av dagene hans i avdelingen, slik at det meste har dreiet seg om dette. Han har virket litt trist innimellom, men ikke slik at en har oppfattet det som noen behandlingstrengende depresjon. Trass i sine vrangforestillinger har han sovet bra og spist normalt.
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerKartlegging av rus og psykiske lidelser
Kartlegging av rus og psykiske lidelser LAR-nettverk november 2014 Eline Borger Rognli Psykolog og PhD-stipendiat Den mentale modellkroppen Det er blitt stadig vanskeligere å være normal etter hvert som
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerEksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Joar Halvorsen Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 22. mai Eksamenstid (fra-til):
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerDepresjon BOKMÅL. Depression
Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerInnhold. Forord Referanser... 14
Innhold Forord... 13 Referanser... 14 1 To innledende kasuistikker... 15 Arnold Juklerød psykotisk eller ikke?... 15 Ernst Wagner vrangforestillinger og massemord... 18 Juklerød og Wagner likheter og forskjeller...
DetaljerPsykiske helseutfordringer ved JNCL
Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPsykose Fenomenologi utredning og diagnostisering
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose Fenomenologi utredning og diagnostisering Seksjonsoverlege Maria Engebretsen Psykose Personer med utviklingshemning og/eller autisme kan få
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerStrukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis
Strukturert Psykiatrisk Intervju for Allmennpraksis Revidert kort- og utvidet versjon 2003 Utviklet av professor Alv A. Dahl, overlege Nils Håvard Dahl, avd. overlege Marit Bjartveit Krüger, overlege Eystein
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerUtredning av psykose. Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist
Utredning av psykose Wenche ten Velden Hegelstad PhD, psykologspesialist Tilsynsrapporter En rekke rapporter og tilsyn peker på utfordringer og mangler i psykisk helsevern (PHV) med tanke på kvalitetssikring
DetaljerOSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens
OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn
DetaljerFamilieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker
Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling
DetaljerSTRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS)
1 STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS) (Opler, L.A., Kay, S.R, Lindenmayer, J-P., Fiszbein, A.) Oversettelse: Avdelingssjef Knut-Erik Hymer Sykehuset Østfold Divisjon
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerSchizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.
Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
DetaljerNordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning
Nordlandssykehuset Seksjon for kunnskapsbygning Sammenhengen rus og psykiske lidelser. Hva sier nyere forsking? 19.11.07 Overlege Arild Schillinger, Østfoldklinikken 1 Foreleser Psykiater og overlege Arild
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerEKSAMEN I PSY1017/PSYPRO4117 ABNORMAL PSYKOLOGI - HØSTEN 2012
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1017/PSYPRO4117 ABNORMAL PSYKOLOGI - HØSTEN 2012 DATO: 11.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 3 Tillatte hjelpemidler:
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerMADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE
MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerDiagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Presentasjon av case. Forts. presentasjon av case.
Regionalt senter for utviklingshemmede - med psykose og atferdsforstyrrelse Diagnostisering av psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemming nytteløst? Hege M. K. Nilsen og Evelyn Skalstad Regionalt
DetaljerForskningsbasert evaluering av ACT-team
Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerFysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin
Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin Kjelder Mørland&Waal: Rus og Avhengighet Dahl&Grov «Komorbiditet i somatikk
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerTIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP
TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk
DetaljerHenvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for
DetaljerVedlegg I, Klinisk studie
Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin
DetaljerBipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri
Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/
DetaljerPsykisk helse hos eldre
Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring
DetaljerPrioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder psykisk helsevern for voksne Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
Detaljerutfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
DetaljerInnhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...
Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerFormidling av psykoseforståelse IIC
Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
Detaljer1.INTEGRERT BEHANDLING
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerKriseplan Varselsignaler
Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn
DetaljerVrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen
Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
Detaljer