Prestegården spørsmål og svar i sommersesongen

Transkript

1 Prestegården spørsmål og svar i sommersesongen 1. Hva er de kvinnefigurene på kista mot ytterveggen? Kvinnefigurene på kista mot ytterveggen i prestegarden, SS-2870, kan muligens forestille verdensdelene Afrika, Europa, Amerika og Asia. Kista må være fra midten av 1600-tallet. Den er kommet fra Ringebu, men er neppe norsk, kanskje nederlandsk. På 1600-tallet var allegoriske framstillinger av verdensdelene mye brukt, for eksempel i stukkornamenter i tak. Vanligvis større scener med mennesker og dyr, og det er da lett å se hvem som er hvem. Her er det bare overkroppen på kvinnene, men de er så forskjellige, og tilsynelatende rasemessig så forskjellige, at det kan være trolig at det faktisk skal forestille verdensdelene. 2. Kistene er dekorert med ulike figurer. Hva symboliserer de? Kisten som står langs veggen mot arbeidsrommet er dyder. Fra venstre mot høyre er det Justitia (Rettferdighet), Temperantia (Måtehold), Fides (Troen) og Spes (Håpet). Kisten som står mot ytterveggen har menneskefigurer som del av pilaster/søylesystemet, og disse er ikke nødvendigvis symbolbærende. 3. Noen stoler i stua har dekorasjon i form av skjell, noen i form av krone. Er det fordi de representerer forskjellige tidsepoker? Det er forskjell i stil, men også forskjell i tid. Krone var vanlig på barokkstoler, mens skjellet kom inn i regence og rokokko. Hos oss er det regencestoler som har skjell. 4. Brukte tjenestefolk tinntallerkener og familien til presten porselen til daglig? Hva med bestikk? Jeg tviler sterkt på at tjenestefolket fikk spise av tinntallerkener til daglig, så der er nok innredningen lett å feiltolke. Det er nok museets ønske om å vise fram det de har. Jeg regner med at tjenestefolket måtte nøye seg med tretallerkener, i den grad de brukte tallerkener. Prestefolket selv kan ha brukte tinntallerkener, men utover på 1700-tallet ble nok porselenstallerkener mer vanlig i det miljøet.

2 5. Hva slags tekstiler brukte embedsmenn? Var det lokale skreddere som sydde klær eller ble det bestilt i utlandet? Om de ikke bestilte fra utlandet så var det kanskje skreddere i byene som sydde klær for dem. Noe kan nok ha vært bestilt fra en dyktig lokal skredder, men med annen mote enn det de kjente til var de nok ikke spesielt egnet til oppgaven. 6. Hva kan man fortelle om kostholdet til embetsmenn? De var som andre i stor grad avhengig av lokale råvarer, så forskjellen ligger vel helst i måten de tilberedte maten på. De var nok raskere enn andre til å ta i bruk importerte kryddere, og brukte nok noe mer kjøtt i fersk tilstand enn det bygdefolket gjorde. Men hverdagsmaten har nok vært enkel også der. Men jeg vet ikke all verden om dette. 7. Hva hadde man av originalt inventar da Prestegården ble kjøpt? Prestegarden ble vel kjøpt uten inventar så vidt jeg vet. Uansett ville det ikke vært noe originalinventar i huset, for inventaret var hver enkelt prests eiendom, og når de flyttet tok de med seg møbler og inventar, eller de solgte det på auksjon. 8. Ble Prestegården innredet på grunnlag av dokumentasjon man har om embetsmenns liv og kultur? Ja, men ikke nødvendigvis knyttet til detaljer om Vågå, men generelt om embetsmannskultur. Og ved bruk av de møbler man hadde i samlingen, som ofte kom fra vanlige garder, men som opprinnelig kan ha kommet fra et embetsmannsmiljø. 9. Tapet i stua. Ble det lagt i Holland og levert på bestilling? Jeg regner med at dette er standardtapeter som er kjøpt ferdig og tilpasset stedet det skulle være. Det er opprinnelig kommet fra Falkensten ved Horten, og har vært noe høyere enn det er i dag. Vi ser at det er kuttet øverst, flere fugler mangler hode. Så er det tilpasset for bruk på Hedrum prestegard, og tilpasset på ny her. På grunn av tapetet er et par vinduer tettet, og det er tilføyd en del nyere scener innimellom. Tapetet er malt, men er malt med tynn maling på grovt lerret som en bevisst etterligning etter vevde tapisserier.

3 10. Det ble fortalt tidligere at rike bønder pleide å sende sine døtre til prestegården, og da kunne pikene lære mer om matlaging, brodering etc. Var det prestefrua som var ansvarlig for det eller? Hvor foregikk undervisning? Prestefrua var den som i utgangspunktet kom utenfra med ny kunnskap, men det var også mange prestefamilier som var en form for storfamilie, de kunne ha slektninger boende hos seg og de kunne ha med seg kyndige tjenestefolk og husholdersker. Til sammen utgjør disse et miljø med ny kunnskap i forhold til bygdefolket, kunnskap som kunne læres bort ved at bygdefolk var tjenestejenter på garden, eller regelrett ved undervisning. Men detaljene omkring dette vet vi nok for lite om. 11. Ved kakkelovnen i stua på Prestegarden står det 2 skåler. Hva ble de brukt til? Det er spyttebakker, som ble vanlig i bruk etter at folk begynte å bruke skråtobakk (tyggetobakk) og snus i munnen. Det tygges og spyttes. Snus var opprinnelig tørr som ble snust inn i nesen, men gikk etter hvert over til våt tobakk brukt i munnen. Da ble det behov for et sted å spytte dette ut. Tobakk kom til Europa etter de store oppdagelsesreisene mot slutten av 1400-tallet. Ved prestens skrivepult står en tobakkskvern og det henger en tobakkspung der. Tobakk har vært brukt på mange måter gjennom tidene, og flere måter parallelt, så vi vet ikke sikkert hva slags tobakk som ble kvernet der. Pipetobakk har vært brukt siden middelalderen (med krittpiper blant annet), og snustobakk som ble snust inn gjennom nesa (hvorav navnet) eller fuktet og tygget eller lagt i munnen, er andre tobakksvarianter. 12. Speil. Når begynte man å bruke speil? Var det noe som bare de kondisjonerte kunne bruke? Måtte man betale skatt på speil? Speil er kjent allerede fra antikken. De eldste var polerte metallplater, før man begynte å bruke metallbelagt glass. Speil var lenge kostbart, og derfor forbeholdt dem som hadde råd til det. Men i løpet av 1700-tallet ble nok speil nokså vanlig blant folk flest. Det er et nesten nødvendig hjelpemiddel for at folk skal kunne barbere seg selv. Det var en form for skattlegging på speil, men jeg kjenner ikke detaljene. Men ved å dele opp speilflaten i to i stedet for å ha en hel glassplate så unngikk man skatten.

4 13. På kontoret til presten henger det en brun skinnpose. Hva ble den brukt til? Det er en tobakkspung. 14. Bordet i stua var det tyske håndverkere som lagde det, eller? Det var mange tyskere som ble innkalt til Norge for å arbeide med bergverk. I Tyskland hadde de mye kunnskap om gruvedrift, og derfor ble mange gruveingeniøre, som vi vel ville kalt dem i dag, innkalt. Bordet kommer fra Lesja jernverk. Det er neppe laget av en tysk håndverker, men er trolig malt av en tysk maler. Teksten er tysk, og billedbruken med Jesu hjerte-symbolikk er ikke så vanlig i Norge, men mer et katolsk fenomen. 15. Stoler og kister i stua er importerte. Hvilke land? Det er vel kanskje Danmark og Tyskland, uten at vi sikkert vet. Men høyere embetsmenn hadde kontakter ut over grensene. 16. Hva oppbevarte man i disse kistene? Er det noe spesielt man kan fortelle om dem? Kister er først og fremst til oppbevaring av tekstiler, både klær, sengetøy og duker. Men også verdisaker ble oppbevart i kister, både penger ( å ha noe på kistebunnen er et kjent uttrykk) og dokumenter. 17. Hvilke andre bygninger fantes vanligvis på prestegarden? En prestegard var som en hvilken som helst annen gard og trengte hus som stabbur, loft, fjøs, stall, løer og låver. Men prestene var også pliktige til å huse embetsmenn på reise, ikke minst biskopen. Derfor hadde de gjerne også en gjestestue. 18. Hvorfor ble presteboligen solgt til DSS? Prestegarden var embetsbolig, men husene på prestegarden var delvis prestens private eiendom, og delvis hus som menigheten var forpliktet til å vedlikeholde. På Vågå prestegard ble det bygget ny prestebolig på 1700-tallet, og den gamle, den vi har, ble fra da av regnet som prestens private eiendom, som han kjøpte fra den forrige presten ved presteskifte. Derfor var det presten i Vågå som solgte dette huset til Maihaugen, slik at det ble flyttet og stod klart her til åpningen i 1904.

5 19. Ved siden av vinduet i soverommet på prestegarden er det en dings med mange spiraler. Hva er det? Dette er en hylle. 20. Hvem var prest da prestegården ble bygget? Grüner, het han. Presten Grüner bodde bare i Vågå fra , så han fikk ikke bodd særlig lenge i den flotte, nye prestegarden. Prestegarden var bebodd i bare ca 100 år. 21. Litt om møbleringen? Stolene står langs veggene fordi det var slik det skulle være på 1700-tallet, det var moten som var slik. Og stolene kunne godt være litt forskjellige. Vi tror at det opprinnelig var jordbenker (som i årestuene) langs veggene i tre av rommene, ikke i stua. 22. Hvorfor er det ene vinduet tettet igjen? Vinduet som er tettet igjen med planker ved siden av inngangsdøren til stua ble antakelig tettet på Maihaugen for å få tapetet til å passe bedre i huset. 23. Hva heter den typen himling som er i stua? Taket i stua har speilhimling. 24. Hvorfor ble loftet kalt hudloft? Det er loft over de tre andre rommene (ikke stua), og dit var det opprinnelig kun en dør i gavlen. Loftet ble kalt hudloft, antakelig fordi det ble oppbevart huder og skinn der oppe. 25. Hvor kommer kakkelovnen fra? Kakkelovnen vet vi ikke hvor er fra, men den kan være svensk, uten at vi kan bevise det!

6 26. Hva slags kister er der? Kistene er av eik, og av hollandsk renessansetype. Det betyr ikke at de nødvendigvis er fra Holland, men de KAN være det.