posten nr 3/ årgang 24 Tannlege -uten bor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "posten nr 3/2007 - årgang 24 Tannlege -uten bor"

Transkript

1 parkinson posten nr 3/ årgang 24 Tannlege -uten bor

2 Rehabiliteringstilbud til parkinsonpasienter I samarbeid med Norges Parkinsonforbund har våre bedrifter utarbeidet egne treningsprogram for parkinsonpasienter. Søknad om opphold sendes av din lege direkte til ønsket institusjon. Egenandel kr. 120,- pr. døgn. Ønsker du ytterligere opplysninger, ta kontakt med oss direkte: REHABILITERINGSSENTERET MERÅKER SANITETSFORENINGS KURBAD 7530 Meråker Gruppeopphold i uke Fra september 2007 Søknadsfrist: 6. august 2007 Tlf Fax innhold REHABILITERINGSSENTERET NORD-NORGES KURBAD as Conrad Holmboers vei 95, 9011 Tromsø 4 ukers opphold i grupper, samt individuelle opphold Tlf Fax RINGEN REHABILITERINGSSENTER as Individuelle opphold og opphold i grupper Tlf Fax MURITUNET SENTER FOR MEISTRING OG REHABILITERING N-6210 Valldal Tlf Fax Individuelt tilpasset tilbud gjennom hele året SØRLANDETS REHABILITERINGSSENTER EIKEN (SRE) Startet opp med gruppebehandling (7-9 deltakere) og individuell behandling for Parkinson-pasienter i 2006 og har i løpet av året utviklet et godt og variert tilbud til denne pasientgruppen EIKEN Tlf Fax Tannlege -uten bor side 6 Med Parkinson i gode hender Fighter for å mestre side 14 På hodet med Parkinson side 22 Lederen side 4 Redaktøren side 5 Tannlege -uten bor side 6 Funksjonshemmedes rettigheter side 11 Fighter for å mestre side 14 Rusa på kroppens egne stoffer side 20 På hodet med Parkinson side 22 Familiesamling i Kristiansand side 26 Landsmøte i Bodø side 32 Kalender n side 36 RØDE KORS HAUGLAND REHABILITERINGSSENTER 6968 FLEKKE Individuelt tilpassa tilbod gjennom heile året Tlf Fax GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: Fax: Opptreningssentrene anbefales av: 2 3

3 LEDER GENERALSEKRETÆREN INFORMERER Høsten er en travel tid Landsmøtet i Bodø i juni ble vel gjennomført. Nord Norge viste seg fra sin beste side med flott vært og midnattssol. En flott opplevelse! Landsmøtet vedtok NPFs prinsipprogram som er en nyskapning. Forutsetningen er at Prinsipprogrammet skal ligge fast, mens det vedtatte Arbeidsprogram vil endre seg fra periode til periode. I løpet av de siste to landsmøteperiodene har det vært arbeidet aktivt med å utarbeide nye vedtekter for NPF. En milepel ble nådd da Landsmøtet enstemmig vedtok nye vedtekter for hele organisasjonen. Ved valgene på Landsmøtet fikk NPF nytt Forbundsstyre. Det er grunn til å rette en stor takk til de avgåtte forbundsstyremedlemmene samtidig som de nye styremedlemmene ønskes varmt velkommen til samarbeid. Ellers må Eivind N. M. Engeness gratuleres som NPFs femte æresmedlem. Høstens valgkamp pågår i skrivende stund. Bedringen av eldreomsorgen er ett av de viktigste temaene, et tema som er aktuelt for mange av NPFs medlemmer. Det er viktig her å ha fokus rettet mot at eldre med nevrologisk, kronisk sykdom har behov for sammensatte tjenester som krever både kompetanse og samarbeid i kommunene der tjenestene faktisk skal ytes. I mange utredninger og rapporter har det de siste årene vært fokusert på viktigheten av gode rehabiliteringstilbud. Det må dessverre konstateres at rehabiliteringstilbudet på langt nær er godt nok. Det er ikke nok at utredninger og rapporter fastslår at rehabilitering er viktig og nødvendig. Det må være vilje til å gjennomføre rehabiliteringstilbudene ved at det avsettes nødvendige midler. Høsten er en travel tid. NPF har mange aktiviteter som skal gjennomføres. Den første familieleiren i NPFs regi er avholdt, og det årlige Yngreseminaret står for tur. Senere i høst skal det gjennomføres et Ledermøte for alle lokal- og fylkesledere i forbundet. I tillegg skal Forbundsstyret samles til sitt første ordinære møte hvor arbeidsoppgavene for perioden skal fordeles. Fortsatt står NPF overfor store og krevende utfordringer som setter krav til alle ledd i organisasjonen. Ha en fin høst! Har barn parkinson? Parkinson gjør at man ikke får til å smile, fortalte et alvorlig barneansikt, da barna fikk spørsmål om de visste hva parkinson var, på forbundets første samling for familier i Kristiansand august. Hvordan er det å vokse opp, når mamma eller pappa har parkinson? Problemstillingen har dukket opp de senere årene, når vi har truffet unge mennesker med parkinson, i vårt arbeid med å finne arenaer der unge kan møtes og treffe likesinnede. Mennesker med parkinsonisme er oftest eldre, og derfor er det nok få som vet at det lever mange familier med barn, der en av foreldrene har parkinson. På hvilken måte forandres oppvekstvilkårene for barn og unge som opplever at en av foreldrene får en kronisk utviklende sykdom? Hvordan påvirker det familien og hvordan rammes de som ikke selv får diagnosen, men som opplever at familierammene endres, og barnas verden blir noe annerledes enn før? Barn er dynamiske og kan utøve en beundringsverdig omstillingsevne. Likevel blir rammevilkårene endret når en av foreldrene får en kronisk sykdom, familierollene endres og utfordrer familien mer enn familier uten kronisk sykdom. Omstillingen utfordrer barna og medfører omkostninger. Sykdom har alltid skremt meg Kanskje er det fordi jeg aldri har opplevd sykdom selv eller hos mine nærmeste. Jeg har ofte tenkt på hvordan jeg ville takle det om jeg selv skulle bli rammet, eller enda verre, om mine kjære skulle bli det. Ville jeg klare å være sterk? Mobilisere mot? Tåle forandringer i hverdag, samliv og arbeidssituasjon? Man vet nok ikke disse svarene før man selv står midt oppe i det, men det er lov å håpe. Håpe på at man er sterk nok til å se det positive. Sterk nok til å ikke gi opp. Håp er viktig og kilden til det varierer for mange. For noen er det religion, for andre er det å se sine barn leke en vakker høstdag. Menneskene i reportasjene i dette bladet gir meg håp og de gjør meg stolte. De ga aldri opp og de inspirerer meg. Jeg håper de vil inspirere deg. Jeg er fremdeles avhengig av tips og innspill. Den gode reportasjen kan godt være deg vi vil vise sannheten usminket, både stygg og vakker. God lesning. Redaktør Arnljot Bringedal Kan det gå bort?, spurte et forventningsfullt men alvorlig ansikt, i håp om at mamma eller pappas strev en dag kunne fris, og alt kunne bli som før. Håpet lever. Kanskje vi en dag kan oppfylle barnets ønske. Inntil da må barn som lever med parkinson i familien ivaretas, slik at den kronglete veien ikke blir mer humpete en nødvendig. Leirtanker fra Magne Wang Fredriksen Generalsekretær NB! Familieleieren er beskrevet utfyllende på annet sted i bladet. 4

4 HOVEDREPORTASJEN Tannlege uten bor Da venstre hånda en dag plutselig ikke ville gjøre som den fikk beskjed om, ble livet til tannlege Jørgen Underthun forandret. Heisen lager et lite pling og ut kommer en frisk og rask mann. Ser man litt nøyere etter, kan det virke som om hans venstre arm henger langs siden. Han løfter den høyre armen, tar meg i hånda og presenterer seg selv som Jørgen Underthun. Heisen tar oss opp i Sosial- og Helsedirektoratets etasjer. DE FøRSTE TEGNENE Kontoret til Jørgen ligger høyt over bakkenivå. Fra vinduet kan han se ned på Oslos travle gater og ut til fjorden. - Det er fint å få se ut her for øynenes skyld når jeg jobber så mye på PC, forteller Jørgen og speider ut av vinduet, for så å sette seg ned i kontorstolen. Det var for tre år siden at Jørgen Underthun fikk diagnosen Parkinson og mye har skjedd siden den gang. - Jeg stod i dusjen da venstre hånda ikke ville gjøre den bevegelsen for å sjamponere håret, forteller han og viser med armene hvordan han bare får løftet den høyre. Jørgen trodde da at det var noe muskulært og gikk derfor til fysioterapeut. Fysioterapeuten mente det var mer enn bare en muskel som hadde slått seg vrang, og tok affære med en gang. Jørgen ble så sendt til legen og fikk etter undersøkelser diagnosen Parkinson. Samtidig som det er tungt å få en slik beskjed, er Jørgen glad han fikk vite hva som feilte han. Legene fant det ut såpass raskt at jeg slapp å gå og undre meg lenge, sier han. Nå kan jeg jo takle sykdommen på en måte, mener han. GOD STøTTE OG FORSTåELSE Jørgen hadde i mange år hatt den administrative jobben som overtannlege i Sør-Hedmark før han fikk diagnosen, i tillegg til å være klinisk tannlege. - Jeg følte meg mye sliten på og etter jobb og ville derfor trekke meg fra stillingen som overtannlege. Jeg følte at det ble for mye. Forståelsen fra kolleger var veldig bra, men det 7

5 var trist for min egen del. Prosessen med å finne en erstatter for overtannlegestillingen til Jørgen ble satt i gang, men underveis fikk han altså diagnosen Parkinson. Kollegene stoppet da faktisk prosessen, smiler tannlegen. De så at det var viktig for meg å beholde denne administrative delen av jobben den dagen jeg måtte gi meg med klinisk arbeid. Jeg ble samtidig oppfordret til å trappe ned noen hakk for å ikke slite meg ut. Og i 2006 måtte han gi seg som klinisk tannlege. - Inntil da hadde jeg ikke problemer med å behandle pasientene, særlig fordi min høyre hånd fungerte bra, forteller han. Og jeg sa ifra til pasienten at jeg hadde Parkinson. Jeg valgte å slutte som klinisk tannlege fordi jeg følte at det ble for mye for meg, at jeg ble forferdelig sliten etter en full arbeidsdag. TILPASSET ARbEIDSUKE I tillegg til arbeidet som klinisk tannlege og overtannlege fikk Jørgen i samme periode en henvendelse fra Sosialog Helsedirektoratet. De hadde hørt om de gode tannhelseresultatene i Nord- Odal og ville derfor at han skulle skrive en rapport om dette til dem. Jørgen svarte ja, og skrev rapporten, samtidig som han fikk oppdrag med andre tannhelsesaker. Dette førte til at Jørgen ble tilbudt 40% stilling hos Sosial- og Helsedirektoratet. Og i dag er uka til Jørgen variert, selv om det er én tannlegeball mindre i lufta. Han jobber to dager i uka hos Sosial- og Helsedirektoratet og to dager som overtannlege i Nord-Odal. Den siste dagen av arbeidsuka går med til møter og administrasjon. Men hver onsdag har Jørgen halv hjemme- og arbeidsdag. Den rolige dagen er helt nødvendig for at han skal klare arbeidsuka. - Dette fungerer veldig bra for meg, kan Jørgen melde. Men det betyr ikke at jeg som følge av sykdommen ikke har noen nedturer. Jeg fortalte avdelingslederen min på Sosialog Helsedirektoratet at jeg syntes det gikk for tregt for meg, at jeg ikke kunne arbeide like raskt lenger. Da fikk jeg til svar at det er helt greit, hun mente de hadde nytte av meg uansett, sier han med et smil. Slike oppmuntringer gjør at Jørgen klarer å se at det arbeidet han gjør er til nytte. - At kollegene mine er så hjelpsomme og forståelsesfulle gir meg oppmuntring til å fortsette i arbeidslivet, konstaterer han. VIKTIG å HVILE Men det går ikke alltid på skinner for en person med Parkinson. - Når man ikke får fungert som før gir det deg en ekkel følelse, sier han og ser seg rundt på kontoret. - Jeg har ryddet på pulten min i dag, men å ha system i permene er ikke like lett. Han tar ned en perm fra hylla og forklarer problemet. - Fordi det er vanskelig for meg å bevege fingrene, tar det litt lenger tid å finne frem og sortere i permer og mapper. Ved siste finish sier jeg til meg selv OK, dette er sikkert bra nok, ler Jørgen og lukker permen. Han tar det alvorlig at han fort kan bli sliten av arbeidet. - Følelsen av at -nå må jeg gi meg- tror jeg kan komme, men da er det viktig å hvile. I Sosial- og Helsedirektoratet finnes det et eget hvilerom som Selv om Jørgen ikke jobber som klinisk tannlege lenger, er han fortsatt på tannklilnikken i Nord-Odal og får hjelpe til innimellom. han har blitt oppfordret til å bruke. Der har jeg vært noen ganger, tatt meg en halvtime på senga, sier Jørgen. Men for en flittig og trofast arbeider som Jørgen er det allikevel noe som skurrer når man tar seg en blund. Jeg føler det er en slags grense jeg krysser når jeg tar meg en lur i arbeidstiden, innrømmer han. I Nord-Odal har han også muligheten til å slappe av litt midt på dagen hvis han finner det nødvendig. - Da kjører jeg hjem en tur, som ikke er så langt unna. åpen OG ÆRLIG I forbindelse med jobben som overtannlege og stillingen i Sosial- og Helsedirektoratet har Jørgen av og til forelesninger om tannhelse. - Jeg synes det er vanskeligere å stå foran forsamlinger nå enn før. Jeg er stivere i kroppen, kan lett stoppe opp i forelesningen og stemmen kan plutselig få en lysere tone, forteller han. Derfor mener Jørgen at det er viktig å fortelle hva som er årsaken til dette. Jeg mener det er viktig å være åpen og nevner at jeg har Parkinson før foredraget, ber lytterne være overbærende med meg, slik at de ikke lurer på - hva er det med han?-, spøker han. PRESSER SEG SELV Jørgen forteller at jobben presser han i en viss grad til å få tankene bort fra plagene ved Parkinson. Han er også opptatt av å presse seg selv i sosiale sammenhenger, selv om han innrømmer at han iblant mistrives. - Når jeg går, henger venstre arm langs siden og det venstre benet mitt subber, det er litt ubehagelig. Men det er gøy å løpe, for da får jeg til armbevegelsene så det svinger, ler han. For Jørgen mener at å være i bevegelse absolutt hjelper. - Det er oppmuntrende og det føles godt å gjøre noe som er fysisk krevende, forteller han. Men jeg burde gjort det oftere; du må ha tid når du er syk, legger han til. EN bittersøt DANS På ROSER? Jørgen Underthun har opplevd store forandringer de siste årene. Fra å operere tannlegeboret på et tannlegekontor i Nord- Odal til å sitte høyt oppe i en kontorbygning i Oslo. Og Jørgen forteller at han i dag stort sett har det veldig bra. - At familien min er så forståelsesfull hjelper mye, smiler han. Dette skal vi klare uansett sier kona mi til meg. Men selvfølgelig; Jørgen har Parkinson og det er ikke bare lett. - Jeg har grått mine tårer. Det eneste jeg kan gjøre er å jobbe så godt jeg kan. Dette skal vi klare uansett - sier kona Kari. I et kontor høyt opp i Sosial- og Helsedirektoratets etasjer, jobber Jørgen Underthun med t annhelse. Noe har blitt vanskelig etter at Jørgen fikk Parkinson. Som å pla i papirer er ikke like enkelt lenger.

6 NY NY BROSJYRE BROSJYRE I SALG SALG NÅ: NÅ: Funksjonshemmedes rettigheter som arbeidstakere Pasientombud Atle Larsen Norges Parkinsonforbund RETTIGHETER VED PARKINSON 2007 Det er dessverre slik at mange funksjonshemmede ikke har kjennskap til de rettigheter de har som arbeidstakere. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mest aktuelle rettighetene. Rettighetene er i hovedsak regulert i arbeidsmiljøloven. Denne loven inneholder generelle bestemmelser om plikter og rettigheter du har som arbeidstaker. Den inneholder også bestemmelser som direkte omhandler det å være funksjonshemmet, for eksempel på grunn av parkinsonisme. LIKEbEHANDLING I ARbEIDSLIVET Arbeidsmiljøloven har et eget kapittel (kap.13) som heter Vern mot diskriminering. Formålet er å forhindre at blant annet funksjonshemmede blir diskriminert i arbeidslivet. Forbudet mot å diskriminere gjelder ved utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring og annen kompetanseutvikling, lønn- og arbeidsvilkår og ved opphør av arbeidsforholdet. Det er den usaklige forskjellsbehandling som rammes av reglene. Usaklig forskjellsbehandling vil foreligge når du f eks på grunn av parkinsonisme behandles eller stilles dårligere enn andre arbeidstakere. Søker du en stilling du er godt kvalifisert til og ikke får stillingen pga sykdommen, kan det være usaklig forskjellsbehandling. Er du i et ansettelsesforhold og ikke blir forfremmet pga sykdommen, vil det kunne være usaklig forskjellsbehandling. Det samme hvis du som følge av sykdommen ikke gis de samme muligheter til opplæring og annen kompetanseutvikling. Du blir for eksempel ikke sendt på et kurs som er viktig for din mulighet til å få mer interessante arbeidsoppgaver. En forskjellsbehandling kan være saklig. For eksempel vil det kunne være saklig å ta hensyn til at du pga parkinsonisme ikke klarer tyngre fysisk arbeid. Det må imidlertid alltid gjøres en individuell vurdering. Et klarere eksempel er at det ikke vil være usaklig forskjellsbehandling å ikke ansette en sterkt synshemmet person som sjåførlærer. 0

7 Både direkte og indirekte usaklig forskjellsbehandling er forbudt. Indirekte forskjellsbehandling kan foreligge når en tilsynelatende nøytral bestemmelse faktisk virker slik at man blir stilt dårligere enn andre. For eksempel krav om førerkort for lastebil selv om dette ikke er nødvendig for å utføre arbeidet. Kravet er nøytralt i og med at det vil gjelde både funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede som søker stillingen. Samtidig vil en del funksjonshemmede ikke oppfylle helsekravene til å få førerkort for lastebil. De vil dermed reelt sett bli stilt dårligere. Kan ikke kravet om førerkort for lastebil begrunnes i et saklig formål, vil kravet kunne bli rammet av forbudet mot indirekte diskriminering. TRAKASSERING Dersom du trakasseres pga av din sykdom, er det å anse som forskjellsbehandling. Trakassering kan for eksempel være nedverdigende ord og ytringer som virker verdighetskrenkende. Det skal legges stor vekt på hvordan du opplever trakasseringen. TILRETTELEGGING Et vanlig problem for funksjonshemmede når de søker arbeid er at arbeidsplassen ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. Etter arbeidsmiljøloven 4-6 skal arbeidsgivere sørge for at forholdene på arbeidsplassen er slik at også funksjonshemmede kan begynne i ledige stillinger. 4-6 gir også en funksjonshemmet arbeidstaker rett til individuell tilrettelegging. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig, iverksette de nødvendige tiltak for at du skal kunne få eller beholde et høvelig arbeid. Du skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i ditt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger, gjennomgått attføring e.l. Kostnadene knyttet til tilretteleggingen skal arbeidsgiver dekke så langt det er rimelig. Her vil arbeidsgivers økonomiske ressurser ha betydning. Dersom tilretteleggingen vil koste mer enn arbeidsgiver plikter å dekke, kan folketrygden gå inn og dekke det resterende. Kapitlet om vern mot diskriminering har en egen bestemmelse om tilrettelegging, Det er en overlapping mellom 4-6 og Forskjellen er at 13-5 går noe lenger. Den gjelder også arbeidssøkende. Den pålegger videre arbeidsgiver en plikt til å iverksette tiltak slik at arbeidstakere med funksjonshemming kan utføre og ha fremgang i arbeidet og ha tilgang til opplæring og annen kompetanseutvikling. Med fremgang i arbeidet menes for eksempel at arbeidstakere med funksjonshemming ikke skal stilles dårligere enn andre arbeidstakere når det gjelder muligheten til forfremmelse kan ses på som en del av diskrimineringsvernet, mens 4-6 har som sitt primære formål å forebygge sykefravær og uførhet. KLAGE TIL LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGS- OMbUDET Brudd på bestemmelsene i kap. 13, kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Får du ikke medhold her, kan du klage videre til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. OPPSIGELSE Et annet problem som kan oppstå ved sykdom er at arbeidsgiver ønsker å kvitte seg med arbeidstaker. Her har du imidlertid som arbeidstaker et godt vern i arbeidsmiljøloven Du kan som følge av sykdom ikke sies opp det første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. Utgangspunktet er at vernet mot oppsigelse gjelder for en sammenhengende periode på 12 måneder. Det betyr at har du etter en sykemelding, på for eksempel 8 måneder, igjen begynt å arbeide, så på nytt blir sykemeldt, vil det normalt løpe en ny 12 måneders periode. Det samme vil gjelde når du begynner å arbeide fullt etter å ha vært borte mer enn 12 måneder. Selv om det har gått 12 måneder kan ikke arbeidsgiver uten videre avslutte arbeidsforholdet. Her kommer arbeidsmiljøloven 15-7 inn. Den sier at en oppsigelse må være saklig. Hvorvidt en oppsigelse som er begrunnet med en sykdom er saklig, må vurderes konkret i hver enkelt sak. Etter 15-7 skal det for eksempel foretas en avveining av din interesse av å beholde arbeidet, mot arbeidsgivers behov for å besette stillingen med en annen person. Det kan for eksempel være vanskelig for arbeidsgiver å finne kvalifiserte vikarer. Er det klart at du på grunn av sykdommen og etter at pålagt tilrettelegging er forsøkt, ikke vil kunne utføre noen form for arbeid i virksomheten, vil en oppsigelse kunne være gyldig. Sier arbeidsgiver opp deg før det har gått 12 måneder er det arbeidsgiver som må bevise at årsaken til oppsigelsen ikke er sykdom PERMISJON Permisjon med eller uten lønn er nærmere regulert i arbeidsmiljøloven kap. 12. Her er ingen bestemmelser om fravær som følge av egen sykdom. Det er oppsigelsesvernet i 15-8 som er grunnlaget for retten til lovlig fravær ved egen sykdom. Dersom du søker om permisjon/ fri av årsaker som ikke er nevnt i kap. 12 og eller ikke kommer inn under oppsigelsesvernet i 15-8, er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan avslå å innvilge permisjon uten lønn, dersom det ikke er en rimelig og saklig grunn for dette. Men det kan også følge av tariffavtale eller interne regler i virksomheten at du kan ha rett til fri i tilfeller der dette ikke ville fulgt av arbeidsmiljøloven. Du finner mer om oss på BESTILL VINTERENS SYDENTUR NÅ! DIREKTEFLY fra Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim! TRYGGhET, T RIVSEL OG GLEDE FERIEAVVIKLING UNDER SyKDOM Reglene om avvikling av ferie under sykdom er regulert i ferieloven. Har du vært arbeidsufør i minst 1 uke i ferien, kan du kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten varer. For å få rett til ny ferie må du har vært 100 % arbeidsufør i ferien. Er du helt arbeidsufør før ferien starter, kan du kreve å få utsatt ferien til senere på året. Ved sykdom kan du kan avtale å overføre inntil 12 virkedager med ferie til året etter. Dette kommer i tillegg til den generell muligheten til å avtale overføring av 12 virkedager. Det betyr at du ved sykdom har mulighet til å avtale overføring av inntil 24 virkedager (4 uker). Ferie som ikke er overført eller avviklet innen neste ferieår, vil bortfalle. Rett til en femte ferieuke følger av tariffavtale og ikke ferieloven. Etter avtale, uavhengig av sykdom, kan også denne uken overføres til året etter. Denne artikkelen er skrevet av pasientombud Atle Larsen i LHL og har stått på trykk i LHLs medlemsblad Det nytter. Gruer du deg til en ny vinter? Bli med til varme og solfylte Spania. Sammen med oss kan du glemme matlaging og stille kvelder. Med gamle og nye venner blir hver dag annerledes en ny opplevelse. Fantastisk turterreng merkede løyper Turer til pittoreske landsbyer, markeder m.m. Døgnkontinuerlig vakthold og safe på alle rom Resepsjon med aviser og småvarer. Minibank Fritidspark med minigolf-, boccia- og tennisbane Flotte opparbeidede uteområder og basseng. Norsk kjøkkensjef med spanske kokker smakfullt! Norsk helsepersonell - fysioterapi og velværetilbud Vil du ha hjelp med bagasjen? Et eget fly står til Solgårdens disposisjon og bringer deg enkelt og trygt til Spania. Solgårdens personale tilbyr hjelp på flyplassen. Enklere kan det ikke bli. Vil du være med i reisefølget? Ring oss i dag for mer informasjon! Vi kan tilby et begrenset antall rom tilrettelagt for funksjonshemmede. Solgården ferie- og helsesenter Fridtjof Nansensplass 9, 0160 Oslo Telefon: E-post: Ferie- og helsesenter på Costa Blanca i Spania 2 3

8 INTERVJUET Fighter for å mestre Da sykdommen tok overhånd, sluttet Tom Skårvin i jobben. Men han ble ikke sittende hjemme av den grunn. - Jeg måtte finne på noe fornuftig. 4

9 Tom Skårvin er en mann med mange jern i ilden. Til å være hundre prosent ufør, er han utrolig aktiv på mange områder. Da Tom fikk diagnosen parkinson i 2000, ble han lettet. - Ja, det var en lettelse å få vite hva det var, forteller han. GI SLIPP På TING - Jeg slet lenge med den venstre siden av kroppen. Benet var stivt og rart, og jeg hadde bevegelsesproblemer. Tom viser det ved å tromme med fingrene på bordkanten. - Dette merket jeg at var vanskeligere. - Den verste tiden var når jeg gikk og ventet på svar fra prøvene, uten å vite hva det var. Tom ventet i ett og et halvt år før han fikk teste en type medisin. - Jeg ble bedre med en gang, smiler han. Men det betydde at jeg hadde parkinson. Tom jobbet som bankdirektør før han ble syk. - De to første årene på jobb etter diagnosen gikk greit. Men sykdommen ble forverret, og Tom måtte slutte. - Det var fint å jobbe så lenge jeg orket det. Men når man begynner å plages av sykdommen, straffer du bare deg selv. Poenget er å leve nå. ENGASJERT - Jeg visste veldig lite om parkinson, og det tok lang tid for meg å forstå sykdommen. Men jeg prøvde å takle det på best mulig måte. Jeg ville engasjere meg i frivillig arbeid for forbundet. For Tom har det vært viktig å få snakke med andre. - Jeg merket et sosialt behov for å snakke med andre yngre, yngre med samme skjebne som meg, forteller han. I 2003 var Tom med på å starte PAPAYA, Parkinson Pasienter i Yrkesaktiv Alder. - I begynnelsen var PAPAYA en liten gruppe, uavhengig av Parkinsonforbundet. Men nå har PAPAYA blitt en del av yngreutvalget i Forbundet. - Det er veldig hyggelig fordi dette gir ressurser til å videreføre et godt konsept som kan være nyttig for yngre, legger Tom til. LÆRER SEG å MESTRE I tillegg til å være aktiv i Parkinson foreningen, ble Tom spurt om å være med på et mestringskurs. Tom Skårvin og Anne Augesen Det er Funksjonshemmedes Studieforbund som driver mestringskurset. Kurset består av et selvhjelpsprogram for mennesker med langvarige sykdomstilstander og funksjonsnedsettelser. - Selvhjelp er veldig viktig for oss med parkinson, påpeker Tom. bryt SIRKELEN - Det handler mye om å bryte en sirkel, forteller Tom og tegner en sirkel på bordplata med fingeren. - Fra da man får sykdommen kan man lett havne i en ond sirkel av smerte og symptomer. Prøv å bryt den, oppfordrer han. Det er mange momenter som blir tatt opp i selvhjelpsprogrammet, som hjelper til med å bryte den onde sirkelen. - For meg har fysisk aktivitet kanskje vært den viktigste. Det er de enkle og nære tingene som skal til for å komme inn i en god sirkel. LIKEMANNSERFARING Etter å ha deltatt på mestringskurset, ble Tom engasjert til å ta kurslederopplæring. Kravet for å ble leder er at de må ha likemannserfaring. - Lederne må ha et handikap, en sykdom eller en lidelse, forklarer Tom. - Dette gjør at kurset blir veldig spesielt, men også viktig. Vi skal fortelle om oss selv, og vår egen erfaring med sykdommen. Det er et bra konsept. - For meg var det en opplevelse å møte mennesker som hadde en annen sykdom, og i noen tilfeller var mer syk enn meg selv. Jeg forstod at det ikke bare er jeg som er syk. MER bevisst Tom takler sykdommen bra, og prøver å leve et friskere liv etter det han har lært på mestringskurset. - Før ble det mye bensinstasjonmat, innrømmer han, - men nå har jeg blitt mer bevisst på hva jeg spiser. I dag spiser jeg mindre kjøtt og proteiner. Både fordi det er bra for helsa generelt, men også fordi det er bra i forbindelse med medisinene. - Jeg spiser mer fisk, smiler Tom. - Da jeg sluttet i jobben måtte jeg finne på noe fornuftig i forhold til sykdommen som var sosialt. Jeg begynte å spille golf, Tom ler litt når han forteller det. - Det er en gunstig aktivitet for parkinson pasienter fordi man får trent finmotorikken. Og rotasjonsbevegelsene er bra for kroppen vår. - Golf hjelper kroppen min, men det er også kjempe gøy, ler han. Tom starter gjerne dagen med en runde utpå gressletta, og gjentar det utpå ettermiddagen. - Å være i aktivitet er det beste, konstaterer han. UNGDOMMELIG KJÆRLIGHET - Man forventer jo ikke en lovestory når man er i min situasjon, men det ble det, Tom smiler fra øre til øre. For ett år siden møtte han Anne Augensen, i år har kjæresteparet flyttet sammen. Anne ser opp på Tom. - Vi er fortsatt like forelsket, som fjortiser, ler hun. - Han er rett og slett drømmemannen. EN FIGHTER - Det er lett å si -jeg har parkinson-. Men det tok lang tid før jeg virkelig mente det, og forstod det inni meg. Tom mener at det er viktig å akseptere det for å kunne leve med sykdommen. - Du må godta at du har den, og de konsekvenser dette gir. For det er mulig å leve et godt liv også med en kronisk sykdom. - Du kan ikke fighte deg bort fra sykdommen. Du må fighte med den. Den originale enada fra Professor Birkmayer enada Psykisk og fysisk styrkemiddel for Parkinson-pasienter enada inneholder Co-enzym 1 og er utviklet av Professor Birkmayer ved Birkmayer-instituttet i Wien, Østerrike. Professor Birkmayer har testet enada på mer enn 1000 Parkinson-pasienter, og i disse undersøkelsene fikk over 70% av pasientene en bedre hverdag både psykisk og fysisk. enada er et ernæringstilskudd og tas parallelt med vanlig medisinering. enada Co-enzym 1 utvikles av et B-vitamin og har ingen kjente bivirkninger ved normale doseringer. enada er nå tilgjengelig i Norge som kosttilskudd i både sugetablettform og som vanlig tablett. enada tabletter à 7,5 mg 80 tabletter per pakke: NOK 695 per pakke enada enachi sugetabletter à 10 mg 24 sugetabletter per pakke: NOK 365 per pakke Porto kommer i tillegg. Vi tilbyr også faste 1, 2 eller 3-månedlige leveranser og sender da ut portofritt. For ytterligere informasjon og for bestilling: AVS Consulting Anders Struksnes og Vibeke Strøm Telefon:

10 Eirik Solberg, Microsoft Norway Enklere hverdag med Microsoft-teknologi Mennesker med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer møter mange utfordringer i hverdagen. Gjennom gode hjelpemidler opplever mange økt livskvalitet og bedre muligheter til å være i arbeid. Microsofts nye operativsystem Windows Vista tar tak i mange av disse utfordringene og gjør, gjennom nye og bedre hjelpefunksjoner, digitale verktøy tilgjengelig for mange flere. Microsoft har gjennom 20 år arbeidet med å utvikle programvare spesielt utformet for å gi større muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I det nylanserte operativsystemet Windows Vista er hjelpemiddelfunksjonene forbedret og samlet på ett oversiktlig sted i startmenyen. Alternativt kan du trykke på Windowsknappen + U. I dette hjelpemiddelsenteret ligger bl.a. skjermleser, mulighet for stemmestyrte kontrollfunksjoner, forstørringsprogram, skjermtastatur og tilpassing av hvordan tastaturet fungerer. Sistnevnte gjør det for eksempel mulig å utføre kontollkommandoer som CTRL + ALT + DEL uten å holde alle tastene nede samtidig. Brukeren kan trykke en og en tast. Store bokstaver kan skrives gjennom først å trykke SHIFT og så bokstaven. Tilsvarende kan brukeren stille inn tastaturet slik at ufrivillig gjentatte trykk på samme tast på grunn av skjelving på hendene ignoreres. Hjelpefunksjonene aktiviseres og tilpasses den enkeltes behov gjennom en veiviser som hjelper brukeren fram til riktige innstillinger basert på spørsmål om daglig bruk. Stemmekontrollert programvare Et annet nyttig verktøy for parkinsonsrammede er stemmekontrollert programvare. Dette gjør pcbrukeren fullt i stand til å jobbe med pc-en selv om nedsatt finmotorikk og skjelving gjør det vanskelig å bruke tastatur. I dag finnes dette tilgjengelig som standard funksjon i Windows for engelskbrukere. Norsk stemmestyring er foreløpig ekstrautstyr som må anskaffe separat. 21 år gamle Logan Olson, fikk som 16 åring en hjerneskade som satte henne ute av stand til å gjøre selv enkle oppgaver. Takket være stemmestyrt programvare er hun i dag i full jobb som utgiver at et livsstilsmagasin. Jobben gjøres utelukkende via pc, på tross av at Logan har store problemer med å skrive på tastatur. Stemmekontrollfunksjonen gjør det mulig å diktere tekst og styre øvrige funksjoner på pcen. Et såkalt skjermtastatur der tastaturet vises på skjermen gjør det mulig for brukeren å skrive ved bruk av mus eller andre pekere som ikke krever bruk av hendene. Gjennom skjermleserfunksjonen kan brukeren høre tekst på skjermen opplest, og dermed navigere seg videre fram. En norsk skjemleser blir tilgjengelig i løpet av året. En forstørrelsesfunksjon gjør tekst og bilder på skjermen større. Revolusjon i hverdagen Tilpasset teknologi har revolusjonert hverdagen for Logan Olson, og er nyttig for mange med ulike former for tilpassingsbehov. Undersøkelser gjort i USA tyder viser at 57% av alle pc-brukere i større eller mindre grad har behov for utvidede støttefunksjoner. Det viktige er at ny teknologi gjør at mange flere kan dra nytte av data i sin hverdag. Microsoft arbeider kontinuerlig med å gjøre hjelpemiddelfunksjonene bedre, og mer tilpasset den enkeltes behov. I tillegg kan andre programvareutviklere bygge videre på Microsoft sin teknologiske plattform og utvikle flere og mer spesialiserte hjelpefunksjoner og programmer. En viktig forutsetning for at funksjonene skal bli brukt er at brukerne faktisk vet at de er der, og hva de kan brukes til. Microsoft har derfor lagt stor vekt på at den digitale hjelpemiddelsentralen er tilgjengelig og utstyrt med god informasjon som gjør funksjonene lettere å finne og bruke. Samtidig vil opplæring og god brukerveiledning bidra til at flere kan dra nytte av nyutviklet teknologi. Det å beherske digitale verktøy gjør det mulig for flere å være yrkesaktive lenger, å holde kontakt med venner og kjente og bli aktive digitale borgere. Det hever livskvaliteten. Derfor er digital inkludering et satsingområde for Microsoft og derfor er digitale hjelpemidler sentralt plassert i det nye operativsystemet Windows Vista. Mer informasjon finner du på: enable/

11 Rusa på kroppens egne stoffer Du trenger ikke å bruke hasj, alkohol eller andre kjemikalier for å få et kick eller oppnå en følelse av velbehag. Kroppen har selv en rekke rusmidler på lager. Du har sikkert opplevd den gode følelsen etter å ha satt ny personlig rekord på 60-meter n, eller det store pirrende smilet som fyller deg under en forelskelse, eller det kicket du fikk da lekte Aamot i slalombakken og kjørte helt på grensen av hva du torde? Da er det kroppens egne rusmidler som har gitt deg et løft. - Vi er fra naturens side utstyrt med innebygde, rusfremkallende stoffer, som frigjøres og blir virksomme ved visse aktiviteter og inntrykk. Da starter visse kjemiske aktiviteter i hjernen, og spesielt i hjernens lystsenter, sier sosiolog Knut T. Reinås ved Klinikk for rus og avhengighet, Aker Universitetssykehus. RUS SOM belønning Rus kan både være velbehag over tid og de mer intense øyeblikkene, fra lett oppstemthet til ekstase. Man vet ikke alt om hvordan disse følelsene oppstår, men frigjøring av stoffet dopamin i hjernens lystsenter spiller en viktig rolle. I dette lystsenteret, nucleus accumbens, finnes det millioner av nerveceller (nevroner) som kan ta i mot stoffet dopamin. Med Parkinson i gode hender Av: Odd Letnes, Frilansjournalist - Dopaminets virkning på disse nevronene gir en følelse av belønning, og i tillegg en motivasjon til å fortsette eller gjenta opplevelsen, sier Reinås. Motivasjonen til å gjenta er avhengig av styrken på den opplevelsen man har hatt. - For at menneskearten skal overleve, spiller belønning i form av frigjøring av dopamin en viktig rolle. Spising, sex, barneomsorg og jakt på nye oppdagelser, er eksempler på aktiviteter som frigjør dopamin i hjernen. Vi får belønning og motivasjon til å gjenta opplevelsen, sier han og inviterer oss med på en guided tour gjennom de viktigste naturlige rusmidlene. STERKERE ENN KOKAIN Stoffet dopamin er en signalsubstans, det vil si et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, og det dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystem, og spiller en rolle i forhold til avhengighet. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. - Dopamin utskilles i hjernen og er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet, ved at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Ved rusopplevelser er det dopaminet som er det viktigste signalstoffet, sier Reinås. Han peker på at dataspill eller pengespill også kan øke hjernens mengde av dopamin. Stoffet er en slags naturlig stimulans som holder hjernen aktiv. Hjerneforskere ved Århus universitet fant at dopaminnivået stiger tre ganger så mye når man spiller voldelige dataspill som når man tar en gatedose med kokain, forteller Reinås. - Det forteller noe om dopaminets rolle som ett av de stoffene hjernen benytter for å overføre signaler til belønningssystemet i hjernen. Hvis vi får oppfylt våre behov, kvitterer hjernen med en følelse av ro og avslappet tilstand. Den biokjemiske sammenhengen er at dopamin blir frigjort, noe som igjen påvirker nervecellene i belønningssystemet til å gi en følelse av velbehag. GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: Fax: HUMøRSVINGEREN Serotonin er et hormom som også fungerer som signalsubstans i mange nervebaner, blant annet de som har å gjøre med sinnsstemning, velvære, uro og angst, søvn og våkenhet, metthet og sultfølelse, smerteopplevelse og impulskontroll. - Serotonin har evne til å stimulere humøret i positiv retning. Stoffet tar del i hjernens humørskiftninger og frigjøres ved glede, lidenskap og muligens også ved seksuell lyst, sier Reinås. Stoffet har også et visst avhengighetspotensial. Det antas at for eksempel bruk av rusgiften ecstasy frigjør serotonin, som bidrar rusfølelse, men at mange tidligere ecstasybrukere over tid mister noe av evnen til å produsere serotonin, og derfor blir depressive og nedfor. - Serotoninfrigjøring gjennom normale, lystbetonte aktiviteter, uten inntak av ekstra kjemiske stoffer, vil imidlertid kunne bidra til en naturlig rus, uten fare for å skade serotoninproduksjonen i hjernen, sier Reinås KROPPENS MORFIN Naturen har utstyrt oss med en type naturlige, smertestillende stoffer, endorfiner, som dannes i hjernen, og som frigjøres ved behov, for eksempel ved fysiske anstrengelser eller ved skader. De kalles gjerne kroppens eget morfin. Smerteopplevelsen minker når endorfinene bindes til egne reseptorer i hjernen. Flere smertestillende stoffer som tilføres utenfra (f.eks. morfin), bindes til de samme reseptorene. - Ved for eksempel jogging over lengre distanser eller spinning i helsestudio har mange gjort den erfaring at ulysten forsvinner, til fordel for en velværefølelse som henger sammen med og skriver seg fra den fysiske aktiviteten. Da er det endorfinene som frigjøres og binder seg til reseptorene sine. SJOKOLADEKIcK Når man er forelsket produserer hjernen store mengder phenylethylamin (PEA), et sentralstimulerende stoff som bidrar til kjærlighetsrusen. Stoffet finnes også i små mengder i sjokolade. Stoffet har en kjemisk oppbygning som minner litt om opiater, forteller Reinås. - En metode for å dempe sjokoladetrangen hos folk som har fått smaken på PEA gjennom sjokoladespising, har vært å gi medikamenter som blokkerer de reseptorene dette stoffet i sjokoladen skulle ha virket på. KROPPENS cannabis Anandamid og arachidonylglycerol er endogene stoffer, det vil si stoffer som kroppen selv produserer, og som prinsipielt har samme virkning som det rusframkallende stoffet i cannabis. Disse stoffene virker på spesielle reseptorer i hjernen, og de blir utkonkurrert dersom man for eksempel røyker hasj.anandamid har fått navnet fra sanskrit der ananda betyr lykketilstand, og bidrar til mange av de lykkerustilstandene vi mennesker opplever. Forbindelsen spiller også en rolle i forbindelse med smerte, depresjon, appetitt, hukommelse og fruktbarhet, og dette kaster også lys over enkelte cannabinoiders (stoff fra cannabisplanten) smertestillende effekt. STRESSKIcK Adrenalin er et naturlig stresshormon som dannes når sentralnervesystemet stimuleres. Det produseres naturlig i binyrene i kroppen, men kan også framstilles i laboratorier. Adrenalin tilhører katekolaminene, et utvalg stoffer som kan brukes av nervesystemet til enten å senke eller øke hastigheten til forskjellige kroppsfunksjoner, eller til å få ulike muskler til å trekke seg sammen eller slappe av. Det kontrollerer funksjoner som hjerterytme, sammentrekning av pupillene og utskillelse av svette og spytt. Adrenalin utløses ved angst, trening eller redsel/frykt og skaper en fight or flight - reaksjon. I tillegg til adrenalin, blir et annet nokså likt hormon, også utløst fra binyrene, noradrenalin. Disse to hormonene arbeider sammen for å prøve å få kroppen til å bli mer oppmerksom og klar når mer energi og ekstase trengs. Adrenalin bidrar til en god følelse når man for eksempel trener eller driver med ekstremsport, selv om det ikke akkurat kan kalles rusframkallende. FORSTyRRES AV RUSGIFTER Vi er tydeligvis født med behov for oppløftede sinnstilstander og de innebygde, naturlige rusmidlene hjelper oss til dette. Men kroppens rusmidler fungerer best uten kunstig påvirkning av eksterne kjemikalier, mener Reinås, som også er leder i for Forbundet Mot Rusgift. - Produksjonen av mange av de rusframkallende stoffene i kroppen kommer ofte ut av balanse eller blir forstyrret når vi tilfører kroppen eksterne rusframkallende stoffer som alkohol, cannabis eller heroin. Kroppens egen rusproduksjonen, som er positiv og skal bidra til individets selvoppholdelsesdrift og menneskeartens overlevelse, slår ved inntak av eksterne ruskjemikalier ofte over i avhengighet, og rusgiftsøkende atferd.- Siden disse stoffene både forstyrrer den naturlige rusproduksjonen og i mange tilfeller virker skadelig for organismens fysiske og psykiske helse og sosiale egenskaper, kalles de kjemikalene som tilføres kroppen utenfra i rusframkallende hensikt, ofte rusgifter. 20 2

12 SPORTEN På hodet med Parkinson - Nei denna skjælvinga har vørti bære!, ler den pensjonerte friskusen Sverre øfstaas, presser hodet og håndflatene ned i bakken og reiser resten av kroppen til himmels. Der han står er han et levende monument på at Parkinson ikke trenger å være noen hindring

13 I den dype østlandske jungelen, forbi saueskilt og over ferister, finner vi Sveum idrettsanlegg i Brumunddal. Det er her Sverre Øfstaas trives aller best i verden: På det oransje underlaget med en stavhoppstav i hånda, og med unge idrettsutøvere rundt seg. Fire år har gått siden Sverre fikk diagnosen Parkinson. Men dette hindrer han ikke i å vie livet sitt til det som virkelig betyr noe: friidrett og stavhopp. LIDENSKAPEN - Det er jo livet mitt det her, smiler Sverre i det han tar en pause fra å instruere de unge og lovende stavhopptalentene som deltar i Rekorduka her i den brumunddalske sensommervarmen. - Du bor jo nesten her!, bryter femtenårige Marius Fauskrud ut og Sverre humrer godt over kommentaren. Litt sannhet er det også i det. For siden 1978 har det vært ungdommen som har stått i fokus hos Sverre, da han begynte å arrangere omfattende friidrettstilbud til unge i Moelv. - Det begynte med stevner, stavkarusell kalte jeg det. Og siden har jeg høldt koken, forteller Sverre, som mener at mulighetene for å trene friidrett og da spesielt stavhopp, er så å si inteteksisterende mange steder i Norge. At han tidlig så dette har gjort at Moelv har vokst seg til et unikt sted i Norge når det gjelder friidrett for unge. Og det er en stolt mann som ser tilbake på mange års innsats, reiste idrettsanlegg og fornøyd ungdom. - Ja friidretten, sukker Sverre lidenskapelig. Det har vel vøri alt. Det er dette som holder meg gående. IDRETTSPENSJONIST Og det har holdt han gående og vel så det. For det er et velsmurt atletisk maskineri Sverre viser at han består av i det han problemfritt løfter beina mot himmelen og står på henda. - Hvor gammel er du? Litt over seksti? - Åttåsæksti!, roper Sverre begeistret mens hodet hans blir rødere og rødere der han står opp ned. - Herregud! Åssen får du til det der a!?, roper en ung fotballspiller som har tatt turen hit til stavhoppområdet av anlegget, og måpende oppdaget seniorakrobaten. Sverre klukker fornøyd. - Det er godt å ha noe på lager som ikke de unge klarer, sier han lurt til oss. Og disse triksene har Sverre trent opp på sine eldre dager. - Dette er resultat av trening de fem-seks siste åra. Smidighet, veit du, forteller han. Det er allikevel først og fremst stavhopp som har vært Sverres gren, selv om den personlige rekorden på 3,90 meter stammer helt tilbake til Nå er jeg idrettspensjonist, ler Sverre. PARKINSON Selv om Sverre er i spektakulær form, har også han fått møte på utfordringer. For mer enn fire år siden meldte de første tegnene til Parkinson seg. - Jeg merka at jeg kunne skjelve litt, hvis jeg holdt i en kaffekopp for eksempel, forteller Sverre. Det var på finmotorikken at Sverre merket sykdommen, og med to sykepleiere som søstre å rådføre seg med, kom han seg fort til spesialist for å få undersøkt hva dette var. - Jeg fikk diagnosen for fire år sida, og begynte da med Requip. Det fungerte ikke helt normalt, forteller Sverre. Medisinene var ikke så effektive som Sverre hadde håpet på, og skjelvingen fortsatte. Men atleten lot ikke dette hindre ham i å trene ungdommen i Moelv like intenst som før. Allikevel var det en lettelse da Sverre gikk over til medisinene Sinemet og Siferol. - Jeg skalv jo mye mer for ett år sida, konstaterer Sverre. Nå er det største minuset for meg at medisinene virker litt trøttende. Så det blir ikke så mye bilkjøring. Og med to piller tre ganger om dagen holder Sverre Parkinson godt i sjakk. Men den beste medisinen mener han allikevel er at han lever det livet han gjør og at han liker det han holder med på. - Det er ekstra medisinering for meg det her veit du. At jeg lever et så aktivt liv og gleden jeg får av å se hva unge får til, konstaterer han. RESPEKT Og Sverre står høyt i kurs blant de yngre rekkene her i dag. - Det er en bra trener, sier Marius Fauskerud og Åsta Sulen bestemt og høytidelig. - Hvor lenge har dere hatt Sverre som trener? - Det begynner å bli noen år, tenker Åsta høyt. Hun snur seg mot Sverre som nå er godt i gang med å gi moralsk støtte til ferske førstegangsstavhoppere litt lenger borte på området. Hvor lenge har jeg drivi på Sverre?, roper hun. - Skal vi se, du fikk i hvert fall bronse i fjortenårsklassen Ja da hadde han Sverre tårer i øya, for da var det trippelseier til Moelven, fortsetter han. - Du husker resultater godt? - Jeg er god på resultater, konstaterer Sverre, og fortsetter å ramse opp plasseringer og navn i en orgie av mesterskap. ILDSJEL Mens Rolling Stones peser rundt på turné i sommer, gjør Sverre noe av det samme, dog et par hakk mer edruelig og med en helse Keith Richards og Mick Jagger bør misunne. For Sverre reiser rundt i hele landet med de unge idrettstalentene på mesterskap etter mesterskap. - Vi har egen minibuss!, forteller Sverre, som liker turnélivet. - Hva sier kona til dette? - Jeg har vel ei snill kone som ser at dette får livet til å gå, svarer Sverre. Men hans utrettelige innsats har heller ikke vært forgjeves. I 2006 ble han den første til å motta Norges Idrettsforbunds Ildsjelpris. - Det var ikke i tankene mine at det kunne være meg, husker Sverre tilbake. Som døkk ser har jeg litt problemer med høgrearmen, sa jeg da jeg tok imot prisen. Men det som gleder denna karen er å se at unge lykkes. Da var det applaus, smiler Sverre. FRISKUSMEDISIN Sverre er ikke bekymret for hva framtiden kan komme til å by på av utfordringer. - Hvorfor skal jeg være det? Det fungerer jo bra det her. Jeg tror at det å trene er en veldig god løsning, det er vel den beste medisinen for alt. Og får du ungdom og voksne til å bli glad i slike ting, ja da har du oppnådd mye, sier han. For så lenge Sverre har en stav å holde i er han fornøyd. - Det er den kjeppen her som har høldt mæ oppe. 24 2

14 Hva skjer når man samler åtte familier som ikke kjenner hverandre i Kristiansand? Norges Parkinsonforbunds første familiesamling er nå avholdt. Åtte familier deltok i fire dager fylt av fysiske og mentale utfordringer og mange spennende aktiviteter. Den eneste fellesnevneren hos alle deltakerne var at de alle har parkinsons sykdom i familien. Derfor var det spennende å se hvordan denne samlingen skulle gå. Fra første dag ble deltakerne delt i tre grupper; en for foreldre, en for ungdom og en for barn. Den røde tråden i alle gruppene var kommunikasjon. Alle skulle jobbe med dette temaet på en eller annen måte. Oppgavene var utarbeidet av to psykologer som begge har erfaring fra familiekontor. Foreldregruppen hadde foredrag og oppgaver som blant annet handlet om kommunikasjon med familien, hvordan man selv føler at familien fungerer og hva som kan bli bedre. Foreldrene var flinke til å være åpne og fortelle om seg selv om sine egne erfaringer. -Det føltes som samlingen smeltet sammen til en stor familie i løpet av kort tid, har en av deltakerne sagt i etterkant. Den tillitten deltakerne hadde til hverandre gjorde at samlingen ble mer utbytterik for alle. Ungdommene startet opp med å presentere seg gjennom å tegne hvem man er på et stort ark. Etter presentasjonen lærte ungdommene om parkinson, og de fikk lov å stille alle spørsmålene de hadde lyst til. Fredag brukte ungdommene mye tid på å snakke sammen om hvordan familien var, hvordan det var å leve med en far som har parkinson og hvordan ting har forandret seg etter at faren ble syk. Ungdomsgruppa fikk en veldig god og åpen dialog. Gruppa snakket også en del om egenskaper, både hvilke egenskaper man selv har og hvilke man kanskje skulle ønske at man hadde. En av ungdommene sa selv at det var helt greit å åpne seg for gruppen, han kom nok ikke til å møte dem igjen allikevel. Barna tok også i bruk tegneblokken, de brukte god tid på å tegne og forklare om seg selv og familien. Etter dette fikk de også lære om parkinson og hadde mulighet til å spørre om alt de hadde lyst til. I løpet av de neste dagene brukte de tid også i barnegruppa på å snakke om egenskaper man har selv og egenskaper familien har. Hver dag var det satt av en egen kvalitetstime til familiene der de kunne snakke litt sammen og fortelle om hva de hadde vært gjennom i de ulike gruppene. Noen ganger hadde familiene også fått forslag til konkrete problemstillinger de kunne diskutere. Mange ga tilbakemelding på at dette var utbytterikt. Samlingen handlet om mer enn å snakke og jobbe med følelser. Vi hadde også en del opplevelser og utfordringer på programmet. Mange kommer nok til å huske vår tur med guide gjennom Afrika og Asia i Dyreparken etter stengetid. Vi fikk komme nært innpå både tigere, apekatter og løver, noen tok til om med mot til seg og holdt en boa-slange for første gang. En del dristet seg til å klappe litt på den, mens resten holdt seg langt unna slangene. Etter å ha vært gjennom to ulike verdensdelene ble vi tatt med til Kjuttavika Vertshus for å spise middag. Der var det god stemning, og middagen ble en fin avslutning på den første dagen. På lørdag ble deltakerne delt inn i lag og sendt ut i en rebusløype på hotellet. Her var det en fordel å ha både barn, ungdom og voksne på laget. Rebusoppgavene varierte fra kunnskapsspørsmål til sandslottbygging. En del av foreldrene var skeptiske da de fikk beskjed om å legge seg ned og grave i sanden, men alle hadde lyst til å vinne rebusløpet, så man måtte bare trosse sine egne sperrer. Lagene måtte også dikte, og noen av de resultatene har vi også tatt med i bladet. Mange vil nok også huske båtturen lørdag kveld. Selv om det var både litt kaldt og etter hvert ganske mørkt, var båtturen i Blindleia virkelig koselig. Vi fikk servert et utvalg av havets delikatesser og fikk se Sørlandets stolthet. Søndag var lagt opp for å trigge konkurranseinstinktet, men denne gangen var det turnering familie mot familie. Den opprinnelige planen var en utendørs turnering, men været var ikke helt på vår side. Derfor ble det innendørs turnering med diverse tv-spill, legobygging, ansiktsmaling og stolleken. Stolleken tok helt av da to av fedrene skulle kjempe om den siste stolen. I forkant hadde vi lurt på hvordan dette vil gå. Åtte familier som ikke kjenner hverandre. 7 ungdommer, 5 barn og 14 voksne. Ville det bli bra? Hadde de noe å snakke om? Vi var nok mer nysgjerrig enn bekymret, men det var likevel en lettelse å se hvor bra det ble. Kanskje det er som en av de som har parkinson sa: -Nettopp det at vi ikke trenger å snakke om parkinson gjør at vi har noe felles. Det å treffe andre i samme båt er noe unikt. Følelsen av å møte noen som vet litt om hvordan du har det, fordi de har det på samme måte selv. Enten man er gift med en som har parkinson eller har en far eller mor med sykdommen. Man har en del av de samme erfaringene og det skaper et sterkt fellesskap. Flere bilder fra samlingen kan man se på forbundets hjemmesider. Voksenlagene slapp ikke unna sandslåttbygging på lørdag. Her var det bare å kaste seg inn i konkurransen om det flotteste byggverket. Jostein, Anni, Sigurd og Marie konsentrerer seg om oppgaven. Ungdomsgruppa kjørte go-cart fredag kveld. Her ser vi dem på restaurantbesøk etter kjøringen. Maria, Tore, Peter, Magne, Karoline, Marie Luzille, Berit og Magne. Lørdag kom plutselig bamse på besøk. Han ble populær i barnegruppa. Maja, Tiril Marie, Eline Sofie, Ingebjørg og Marie. I rebusen på lørdag måtte lagene komme seg gjennom hele klatrestativet som en lenke. Det var ikke lov å miste kontakten med personene foran og bak. Her er Ingar, Tiril Marie, Ellen, Ingebjørg, Morten og Eline Sofie på vei ned sklia. Dette prosjektet er finansiert ac Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Som et ledd i den store familieturneringen på søndag skulle en i families males av de andre. Eline Sofie hadde et av de fineste ansiktene denne dagen. Her smiler hun sammen med sin søster Tiril Marie. 2 27

15 SMåNyTT MELDEPLIKT Egentlig er det vel i NPF ingen pålagt plikt til å melde fra om dødsfall eller endring av adresse, men forbundskontoret kommer likevel med denne henstilling. Adressering Alle medlemmer og andre som ønsker å motta post fra Norges Parkinsonforbund, må raskest mulig melde fra om adresseendring. Dette forenkler arbeidet ved forbundskontoret, og man reduserer muligheten for at post kommer i retur å grunn av mangelfull adressering. Dødsfall Minst like viktig er det at forbundskontoret raskest mulig mottar melding om medlemmer som er avgått ved døden slikt at medlemsregisteret oppdateres. Melding om dødsfall vil oftest være en oppgave for nærmeste pårørende. Det er forbundskontoret som skal ha informasjon om adresseendring og dødsfall, og her kan man melde fra skriftlig på følgende måter: Ved melding oversendt som postsending Bruke telefaks Bruke E-post Forbundets postadresse, faksnummer og E-postadresse vil alltid finnes på fast plass i Parkinsonposten. AKUPUNKTUR SOM behandlingsmetode En gruppe koreanske forskere studerte bruk av Akupunktur som behandling mot Parkinson. Studien deres på mus viste at det kan ha en gunstig effekt på dopaminnivået i hjernen. Hos musene som fikk akupunktur, gikk dopaminnivået saktere ned. Men mekanismen bak er fortsatt ikke kjent. beløpsgrense FOR GAVER Gaver til Norges Parkinsonforbund kan gi fradrag i inntekt og derved lavere skatt. Fra. januar 200 gjelder følgende vilkår:. Inntektsfradrag kan kreves bare når gavebeløpet utgjør minst kr 00 i det året gaven er gitt. 2. Etter denne bestemmelse ser det nå ut til at det vil bli gitt fradrag i inntekt for maksimum kr pr. år. 3. For alle som ønsker å gjøre nytte av denne fradragsmuligheten, er det viktig at gavemottaker, her Norges Parkinsonforbund, får skriftlig melding om dette. En slik melding bør inneholde fullstendig navn, adresse, beløpsstørrelse og fødselsnummer for den som skal registreres som giver av gaven. NPF trenger din støtte Å drive en landomfattende pasientforening er ikke mulig uten at de økonomiske forhold er i orden. Derfor går vi ut med denne henstilling til alle som synes at vårt arbeid bør fortsette. Støtte kan gis på flere måter: - Ved innbetaling / donasjon av enkeltbeløp stort eller lite - Et fast beløp fire (ev. flere eller færre) ganger i året. - Det kan opprettes testamente der Norges Parkinsonforbund føres opp som arving - Ved innbetaling / donasjon av enkeltbeløp stort eller lite - Et fast beløp fire (ev. flere eller færre) ganger i året. - Det kan opprettes testamente der Norges Parkinsonforbund føres opp som arving - I forbindelse med dødsfall og påfølgende begravelse kan familie, slekt, venner og andre istedenfor kjøp av blomster og lignende anmodes om å sende pengene til forbundet All form for økonomisk støtte sendes: Norges Parkinsonforbund Karl Johansgate 7, 04 OSLO Bankkonto nr.:.0.37 Dikt fra familiesamlingen i Kristiansand Også er vi med på dette Familiesamling er det rette Kristiansand er vår arena her får vi bruk for hodet og bena Vårt forbund har funnet den rette form I parken fant vi både slanger og orm Også løver og tiger fikk vi se å gå inn til dem - det er farlig det En takk til alle som har stått på Dere har vært flinke, men er slitne nå Thyra, Kjersti og selvsagt Magne Det er personer vi vil savne Skrevet av Geir, Ingvild, Luz og Eivind En stor gjeng samlet i Kristiansand, de moret seg alle mann Samling og tur i dyrepark, ja, skulle tro de gikk gjennom Noahs Ark Mange foreldre med skjelvende hånd, dette er nemlig Parkinson! Skrevet av ungdomslaget: Maria, Tore, Magne, Berit, Karoline og Marie Luzille bienes hjelp Bier som går fra en arbeidsrolle til en omsorgsrolle, kan reversere aldringsprosessen. De blir yngre ved at immunforsvaret fornyes helt. Dette vet forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. De har også påvist et betydelig høyere nivå av en antioksidant hos de biene som blir yngre. Denne forskningen kan bety mye for legeindustrien i fremtiden, og informasjonen kan brukes til å utvikle medisiner mot blant annet Parkinson. Parkinson og røyking På universitetet i California, USA, har de gjennomført elleve studier som omhandlet tobakk mellom 1960 og Resultatene viser at personene som brukte tobakksprodukter over lang tid, hadde mindre sannsynlighet for å få Parkinson. Universitetet forstår ikke hvorfor Parkinson og tobakk kan ha en sammenheng, men de antar at karbondioksidet eller nikotinet i sigarettene kan være med på å beskytte hjernecellene som produserer dopamin. Uten mat og drikke Ja, da duger helten ikke. Dette gjelder alle og enhver. Men Parkinson sykdom er forbundet med økt risiko for vekttap. Derfor er det ekstra viktig å huske på alle måltidene i løpet av en dag. Så neste gang du kokkelerer, tenk i sunne retninger og nyt måltidet. 2 2

16 PARKINSONTELEFONEN Har du spørsmål om Parkinson? Parkinsontelefonen er betjent av skolerte likemenn som har avlagt taushetsløfte. Her kan du møte andre med Parkinson, pårørende, opererte og yngre parkinsonrammede. Åpningstider er ordinært kl fem virkedager i uken. Kveldsvakt, se nedenfor. Parkinsontelefonen tar juleferie fra 2. desember til 7. januar Vår spesielle service blir som følger: PÅRØRENDE: 3/0 7/0 3/0 4/ 2/ 2/2 OPERERTE: /0 2/0 / / /2 7/2 DUODOPA: 2/ 24/0 2/ YNGRE /0 23/0 / 20/ 4/2 /2 KVELDSÅPENT kl : 3/0 7/0 3/0 4/ 2/ 2/2 «SCHWARZ PHARMA AS» er et nytt legemiddelfirma i Norge. SCHWARZ PHARMA (hovedkontor i Monheim,Tyskland) utvikler og markedsfører innovative legemidler med fokus på terapiområdene nevrologi og urologi. Selskapet har har ca ansatte over hele verden og har et forsknings- og utviklingsteam bestående av ca. 650 ansatte i Europa, USA, og Asia. Vi søker å dekke medisinske behov ved å utvikle og markedsføre innovative produkter. SCHWARZ PHARMA AS, Nydalsveien 33, 0484 Oslo, tlf For mer informasjon om vår virksomhet, se avd Havnahuset Bu og Servicesenter Tlf avd. Bømlo 5443 BØMLO Tlf Kristiansand kommune Helseetaten Rådhusg 16/ KRISTIANSAND S Tlf Marker kommune Psykisk Helse Dagsenter/kontoret 1871 ØRJE Tlf Psykiatritjenesten Støttumv 9, 1540 VESTBY Tlf Torvet ARENDAL Tlf KLÆBU Tlf Eidsberg kommune Ordfører Voldensv MYSEN Tlf Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn Storg 22, STAVERN Tlf Hystadv SANDEFJORD Tlf Dovre kommune Helsehuset Båtsto, 2662 DOVRE Tlf Finnøy kommune Helsetjenester Judaberg, 4160 FINNØY Tlf Lid Jarnindustri A/S 5600 NORHEIMSUND Tlf Tannlege Ove Eriksson Storg LILLEHAMMER Tlf Partrederiet Mjånes 9531 KVALFJORD Tlf Psykisk helsetjeneste Familiesenteret 3158 ANDEBU Tlf Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Tlf Ing. H. Asmyhr A.S Hvamsvingen SKJETTEN Tlf Fred Olsens g OSLO Tlf Fax Tlf Bykle kommune Rådhuset, 4754 BYKLE Tlf Elverum kommune Familie og Helse Storg 18, 2406 ELVERUM Tlf SKOTTERUD Tlf Ryenstubben OSLO Tlf Fylkesmannen i Finnmark Psykisk Helse Statens Hus, 9815 VADSØ Tlf KRISTIANSAND S Tlf Forfatter Kjersti Scheen Lambertseterv OSLO Tlf Gjerdrum kommune 2024 GJERDRUM Tlf

17 å gå i land på kjerringøy den første junidagen juni avholdt Norges Parkinsonforbund landsmøte i bodø. Mange store saker stod på programmet denne helgen. Parkinson pluss prosjektet er godt i gang Norges Parkinsonforbund har startet et prosjekt om Parkinson Pluss. I forrige nummer av Parkinsonposten ba vi personer med Parkinson Pluss om å ta kontakt med forbundet. 32 PRINSIPPROGRAM FOR FøRSTE GANG Det nye prinsipprogrammet som ble vedtatt skal være verdiplattformen i forbundet. Programmet skal ligge til grunn for alt arbeid som gjøres i organisasjonens mange ledd. Dokumentet sier blant annet at forbundets arbeid skal bygge på NPFs kjerneverdier; optimisme, varme, håp og medmenneskelighet. I tillegg understreker dokumentet at noen av de viktigste arbeidsoppgavene forbundet har er å arbeide for et bedre tilbud og bedre oppfølging av personer med parkinsonisme og deres pårørende. NyE VEDTEKTER Landsmøtet vedtok nye vedtekter for hele forbundet. I 2005 ba landsmøtet om at det skulle settes ned et organisasjonsutvalg til å gjennomgå vedtektene og komme med forslag til endringer. I løpet av denne toårsperioden har utvalget utarbeidet et helt nytt forslag til vedtekter for organisasjonen. Forlaget har vært gjennom flere høringsrunder i fylkesog lokalforeninger, og det var derfor ingen store diskusjoner da forbundsstyret la frem det endelige forslaget til votering på landsmøtet. Eivind Engeness ble oppnevnt til æresmedlem. ARbEIDSPROGRAM FOR Det vedtatte arbeidsprogrammet for kommende periode fokuserer i stor grad på rehabilitering og behandling. Forbundet skal være en aktiv pådriver for at personer med parkinsonisme får bedre oppfølging fra helsevesen og annet hjelpeapparat. I tillegg skal man videreutvikle informasjonsarbeidet slik at flere får kunnskap om sykdommen og de som har behov for det får kontakt med forbundet. NPF skal også styrke sitt rettighetsarbeid og gir i disse dager ut en rettighetsbrosjyre. Arbeidsprogrammet er omfattende og inneholder mange viktige arbeidsoppgaver for organisasjonen som helhet. NyTT ÆRESMEDLEM Eivind Engeness ble på landsmøtet oppnevnt til forbundets fjerde æresmedlem. Etter mangeårig innsats for forbundet og som redaktør av Parkinsonposten valgte Engeness å fratre som redaktør i Forbundet gratulerer Engeness med utnevnelsen og ønsker lykke til med videre innsats for parkinsonsaken. FIN RAMME RUNDT MøTET Bodø var et flott sted å avholde landsmøte denne helgen. Vi hadde sol og varme fra morgen til kveld. Riktignok ble mesteparten av helgen tilbrakt inne, men det var fint å kunne lufte seg i sola i pausene. Representantene fikk oppleve midnattssol, selv om de strengeste mente det var noen dager for tidlig. Den fineste opplevelsen var kanskje utflukten til Kjerringøy, der vi traff godt i forhold til Halvdan Sivertsens sang Kjerringøy Å gå i land på Kjerringøy den første junidagen Mens sommer n enda nøle og står nervøs og var Mens vår n har pynta podiet og står med sug i magen Og sjøfuglan og sola si at lyd og lys e klar Halvdan Sivertsen fra albumet Førr ei dame (1989) Hittil har vi registrert 23 personer. Herav har 14 diagnosen MSA, seks har PSP og en har LBD. De andre har kun fått beskjed om at de har Parkinson pluss Vi er glade for at det er så mange som har meldt seg. Samtalene vi har hatt med de som har tatt kontakt bekrefter at dette er en gruppe som har mange felles utfordringer. De får nesten ikke oppfølging fra hjelpeapparatet. Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering. Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av 26 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TVspillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Det er ikke nødvendig å være medlem av stiftelsen for å kunne søke om midler. I 2006 fordelte stiftelsen 188 millioner kroner til 558 ulike prosjekter fordelt på 95 forskjellige organisasjoner. Til sammen har Helse og Rehabilitering siden starten i 1997 delt ut nærmere 2 milliarder kroner til 3882 prosjekter.midlene går til prosjekter innenfor somatisk sykdom, psykiske lidelser, tiltak for mennesker med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom og tiltak for bedrede levekår. Selv om forskjellene er store mellom de ulike kommunene, er konklusjonen at denne gruppen er helt avhengige av et bedre tilbud. Vi er i ferd med å utarbeide informasjonsmateriell om Parkinson Pluss. Materiellet vil både være rettet mot fagmiljøet og brukerne. I tillegg vil vi arrangere et seminar på Østlandet innen utgangen av året. For å få til disse oppgavene er det fint å få kontakt med enda flere som har parkinson pluss eller er pårørende. Det er deres erfaringer som legger grunnlaget både for brosjyren og seminaret. Ta kontakt på e-post: telefon eller send et brev til oss. 33

18 KALENDER N FORENINGSAKTIVITETER Lørenskog Parkinsonforening Tilholdsstedet vårt er Rolvsrudhjemmet, Margrethasvei, Skårer. Hver tirsdag har vi vår Parkinsontrim bestående av: Kl bassengtrening Kl ergoterapeut med info fra deltagerne Kl gruppetrening ved fysioterapeut Medlemsmøte har vi på samme sted hver annen torsdag i måneden kl. 30 til ca kl. 200 Alle er velkommen selv om de bor i en annen kommune. I denne forbindelse samarbeider vi nært med lokallaget i Skedsmo. En gruppe driver med petanque - et spill som er svært likt boccia. Vi ber om tibakemelding om hvilke aktiviteter du er interessert i. Skedsmo og omegn parkinsonlag Mandager kl 3: 30 4:30 med øvelser og svømming i oppvarmet basseng Onsdager kl 2:00 3:00 med gymnastikk FORBUNDSSTYREMØTER 7- september 2007 LEDERMØTE I Lillestrøm oktober 2007 Østfold Parkinsonforenings Aktiviteter i 2007: Bowling i Moss hver mandag og onsdag kl Åpent hus onsdag. august 2007 kl i Camilla Colletts gt., Moss. Vi spiser, spiller, leker, konkurrerer og har det hyggelig sammen. Hordaland Parkinsonforening Våre medlemsmøter for resten av 2007: Høstmøtet tirsdag 4. september kl..30 Julemøtet tirsdag 4. desember kl..30 Medlemsmøtene avholdes på Danckert Krohn, med variert program, enkel servering og hyggelig samvær. Ellers tas sikte på 2 års jubileumsfeiring i september/oktober. Dette kombineres med seminar med overnatting for den som ønsker det. Her blir fin fest, godt program og dyktige foredragsholdere. Rundtur til Sogn og Fjordane. 0. juni, med Parkinsondag i samarbeid med Lærings og Mestrings Senteret på Førde sykehus og felles seminar for medlemmer i begge fylker. Dagseminar for helsepersonell og nye medlemmer i samarbeid med HiB/Fysioterapi på senhøsten en gang. FORENINGSOVERSIKT AUST-AGDER Aust-Agder Odd Bråtane Kystvn Arendal HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE Hordaland og Sogn og Fjordane Gunn Leiknes Råtun Rådal Stord Arne Sævereid Husahaugen 3 4 Stord /7 4 7 BUSKERUD Buskerud Synnøve Guneriussen Elveveien Solbergelva HEDMARK Hedmark Torbjørn Buen Strandbygdveien Elverum Hamar og Omland Ingunn Eriksen Svanevn Ingeberg 2 02 Solør-Odal Steinar Johansen Nystuvegen Skotterud Østerdalen Anne Wildhagen Finne Grønnsv Elverum 0 32 Indre Nordmøre Ola Roaldset 0 Surnadal 7 07 Nordmøre Leif Klokkerhaug Iverplassen 3 23 Frei / Romsdal Edvard Langset Gjerdefeltet 33 Tomrefjord Sunnmøre Ingvar Omenås Gamlle Skolevei 0 Ålesund NORDLAND Nordland Elin Bartholsen Dronningensgt. 0 leil Bodø Bodø og omegn Marianne Karlsen Myrvollveien Bodø Helgeland Einar Valrygg Vegsetvn. 0 Trofors Lofoten og Vesterålen Ola Nilsen 30 Ramberg Narvik og omegn Inger Skarsfjord Frydenlundgt 30 7 Narvik 0 02 NORD-TRØNDELAG Nord-Trøndelag Bjarne Nyberg Sagplassvn Steinkjer Namdal Egil Bredesen 77 Kongsmoen OPPLAND Oppland Jørn Joramo 2 Lesja OSLO/AKERSHUS Oslo/Akershus Magne Roland Kjelsåsveien 3e 04 Oslo Asker og Bærum Sven Esben Bang Vendla 0 4 Follo Guttorm Hjertøy Sole Allé 2 40 Vestby Lørenskog Hans Jørgen Forberg Steinbekkåsen Fjellhamar Oslo Nord Grete Tunsjø Hansegt 0 Oslo Oslo Syd Arild Sørlie Nordåssløyfa 20 2 Oslo Skedsmo Jan Kjell Nygård Steinbråteveien Skedsmokorset ROGALAND Rogaland Astrid Grindhaug Myrdalveien Åkrehamn SØR-TRØNDELAG Sør-Trøndelag Helge Austad Trompetveien 7 70 Vikhammer TELEMARK Telemark Helge Madsen Grønstensgt Porsgrunn 3 3 TROMS/FINNMARK Troms/Finnmark Bjarne Grape Neptunveien 024 Tomasjord Harstad og omland Eilif Nordseth Trondenesvn Harstad 7 3 2/ VEST-AGDER Vest-Agder Svein Øvrebø Fidjemoen 0 42 Kristiansand VESTFOLD Vestfold Johanne Storm-Linnebo Nedre Liavei 300 Holmestrand MØRE OG ROMSDAL Møre og Romsdal Bjørn Overvåg Ulstein 0 Ulsteinvik Rana Leif A. Nilsen Plurdalsveien 20 0 Mo i Rana 7 / Oslo Vest Jan Thaulow Heyerdahls vei B 0777 Oslo ØSTFOLD Østfold Ottar Sundt Rødåsen 2 2 Gressvik

19 Norges Parkinsonforbund, Karl Johans gt. 7, 04 OSLO Antall bøker Hva Ordinær pris Medlemspris stk Den lille Parkinsonboken Bind 1: Parkinsons sykdom og andre former for parkinsonisme Av Espen Dietrichs og Antonie Beiske 7,- 2,- stk Den lille Parkinsonboken Bind 2: Komplisert parkinsonisme Av Espen Dietrichs og Antonie Beiske 7,- 2,- stk PS og behandling av den (for helsepersonell) 0,- 0,- stk PS hva sier pasientene (utgitt 1999, dansk) 0,- 0,- stk Å finne rytmen Av Audun Myskja 0,- 2,- stk Bettre liv trots Parkinson Av Leif Ögård 0,- 00,- brosjyrer...stk Rettigheter ved Parkinson ,- 30,- stk Ta kontroll: Identifisere og mestre doseavhengig forverring 2,- 0,- stk Operasjon for parkinsons sykdom: En orientering til pasienter henvist til behandling med hjernestimulator 2,- 0,- stk Hvordan kunne fortsette å være mest mulig selvhjulpen i dagliglivet 2,- 0,- stk Kostholdets betydning 2,- 0,- DIKTSAMLINGER stk Med en uvenn i kroppen 1 Av Per Martin Linnebo 00,- 00,- stk Med en uvenn i kroppen 2 Av Per Martin Linnebo 0,- 0,- FILMER stk Forbundets trimvideo: Mykhet, tempo, balanse, rytme 200,- 200,- stk stk stk stk Å leve med Parkinsons sykdom en filmsamling Samlepakke med VHS, DVD og CD-rom VHS DVD CD-ROM 30,- 00,- 20,- 00,- 30,- 00,- 20,- 00,- stk Maratonmannen, Motivasjons- og treningsfilm på DVD 0,- 0,- cd/kassett stk Gymnastikkprogram for parkinsonpasienter (utgitt 0, kassett) 00,- 00,- stk Gymnastikkprogram for parkinsonpasienter (utgitt 0, CD) 00,- 00,- ANNET stk Pin med Norges Parkinsonforbunds logo 0,- 0,- stk Pin med Parkinsontulipanen, et verdensomspennende symbol for parkinsons sykdom 7,- 7,- stk Fleecevest med Norges Parkinsonforbunds logo Lyseblå Grå Small Medium Large 30,- 30,- Fleecevest med Norges Parkinsonforbunds logo stk Lyseblå Grå Small Medium Large 400,- 400,- MEDLEMSKAP Jeg ønsker å melde meg inn i Norges Parkinsonforbund: Pasientmedlem (kr 20,- pr. år) Navn: Adresse: Støttemedlem (kr 200,- pr. år) Fødselsår:... Postnummer/sted: Bestillinger kan også gjøres på Design: Orakel Reklame, 3 Telefon: E-post:

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE I SAK 08/911 Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 6. juni 2008. A mener Nortura BA X forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Religion på arbeidsplassen. Ronald Craig. Likestillings- og diskrimineringsombudet Religion på arbeidsplassen Ronald Craig Likestillings- og diskrimineringsombudet Spørreforbud i ansettelse Diskrimineringsloven 7 Religiøse eller kulturelle spørsmål Likestillingsloven 4 graviditet, adopsjon

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016

INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 INFORMASJONSBREV JANUAR 2016 Vinn Industri Drammen AS Et riktig godt nytt år til alle På Vinn er vi godt i gang med et nytt spennende år og sender her ut informasjon for året som kommer. Her finner du

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016

POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 POLEN - SOPOT PUSTETEKNIKK & SPA PROGRAM 13.-18.04.2016 JOMFRUREISER NORGES LEDENDE ARRANGØR AV TEMAREISER FOR JENTER Jomfrureiser arrangerer temareiser for jenter med fokus på glede, fellesskap og aktivitet.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder.

3 måneder senere får Lise brev fra sykehuset, med henvisning til nevrolog, med time om 3 måneder. CASE 1 "LISE" FÅR PARKINSON I UNG ALDER - ER BOSATT I KOMMUNE X Lise 38 år oppdager tiltagende smerte i den ene skulderen. Småbarnsmoren tror smertene kommer av amming i feil stilling, eller kanskje at

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer