Ungdom og voksne bærer det med seg. Agenda. Å få tannbehandling største utfordring for tannhelsen? Tannhelse hos voksne

Transkript

1 Ungdom og voksne bærer det med seg Sårbare barn blir også voksne Den 2. Nordiske Konference om Sårbare Børn Helst skal man have en god barndom København 29. maj kl Tiril Willumsen Det tok 17.5 år før seksuelt- sto fram med overgrepene >10% «ventet» holdt skult i over 30 år LISA- undersøkelsen, 2009 Hvorfor? 1. De blir ikke trodd eller hørt 2. Fortrengning- dissosiasjon 3. Skyldfølelse 4. Troverdige overgripere- «horete» ofre 5. Du ser det ikke før du tror det Liebe Rieber Mohn til A Magasinet Agenda Du ser det ikke før du tror det - Du ser det du tror du ser Overgrepsutsatt og voksen -tannhelse Overgrepsutsatt og voksen- helse Traumebevisst tilnærming Hva er TOO prosjektet Praktiske tips ved behandling av voksne Tannhelse hos voksne Få vitenskapelige studier - men klinisk erfaring Mye karies pga uregelmessig behandling Erosjoner hvis spiseforstyrrelser Periodontitt, pga uregelmessig behandling, stressindusert?? Å få tannbehandling største utfordring for tannhelsen? Ca 1000 studenter: Lite effekt fra non dental trauma bortsett fra seksuelle overgrep 111 kvinner fra selvhjelpssentre, problemer med tannbehandling 140 redde pasienter 99 kontroller Tannlegeopplevelser og seksuelle overgrep bakgrunn for tabnnbehandlingsfobi 1

2 Å få tannbehandling største utfordring for tannhelsen? 99 kvinner fra selvhjelpsgrupper Berøring % Samleie % Orale overgrep % Høy tannbehandlingsangst Svært høy tannbehandlingsangt Generelt høy tannbehandlingsangst6.6% Jeg har aldri hatt problemer med tannbehandling Jeg har hatt problemer med tannbehandling og vært klar over sammenheng med overgrep Jeg har hatt problemer med tannbehandling men pga fortrenging IKKE vært klar over sammenheng med overgrep Jeg har problemer med tannbehandling, men det har ikke sammenheng med overgrep Indirekte/ berørt 13 Samleie Oral Ikke svart grupper: 1. kvinner fra forrige studie med DFA og CSA 2. Kvinner med DFA 3. Kontrollgruppe DFA = Dental fear and anxiety CSA = Childhood sexual abuse Score 1-5 CSA og DFA DFA Kontrol l Tannlegen.. er mann flytter på hodet berører leppene berører langt bak i munnen Er tett på fysisk Å åpne munnen Å høre om nye hull Ikke å vite hva som skjer Å bli lagt bakover i stolen Score 1-5 CSA og DFA DFA Kontrol l Frykt ( DAS) Unngåelsesatferd ( DFS) Fysisk aktivering under behandling (DFS) Kommunikasjon med tannlegen ( DBS) Tillitt (DBS) Mangel på kontroll (DBS)

3 Likhetstrekk mellom seksuelt overgrep og tannlegebehandling Tap av kontroll. Ligger nede, tannlegen er over dem Inntrengning i kroppsåpning ( Bomullsdotter, fingre og instrumenter) Spyttproduksjon gir væskefølelse i munnen Nærhet og kroppskontakt uten kontroll Bedøvelse er mer tap av kontroll for noen, og noen har også blitt sløvet ned før overgrep. Smerte som man bare må tåle. Nevrobiologisk kunnskapsgrunnlag Nyere forskning viser - traumatiske påkjenninger tidlig hindrer utvikling av hjernens affektregulering Traumatiske påkjenninger i voksen alder «setter oss tilbake i utviklingen» Utlånt fra Inger Lise Andersen Seniorrådgiver - Klinisk sosionom, RVTS Sør CORTEX AMYGDALA HIPPOCAMPUS Seksuelle overgrep som barn gir Øket risikoatferd som Røyking Alkohol Narkotiske stoffer ACE study pasienter, over 50 publikasjoner bl. annet Felitti VR, Anda RF Noe å tenke på når vi «misjonerer» våre gode helseråd? Jo fler kategorier traumer i barndom, jo større sjanse for: Kanskje vi noen ganger forventer det umulige? Alkoholisme og stoffmisbruk KOLS Depresjon Aborter Dårlig helserelatert livskvalitet Lever sykdom Seksuelt overførbare sykdommer Mange sex partnere Røyking Overvekt Selvmordsforsøk Selvskading Hjerte- kar sykdom Partnervold 3

4 Coles et al, 2015 Australsk longitudinell studie om kvinnehelse 7700 deltagere Coles et al, 2015 Uten traumer 6264 CSA 889 AV 317 CSA+ AV % CSA Av disse: 26% reviktimisert som voksne CSA økte risiko for - partnervold 3.5 x - voldtekt 2.8 x OR Smerter Gen helse (SF36) Mental helse (SP-36) Diagnostisert depresjon Diagnostisert angst OR OR CSA= Childhood sexual abuse AV = Adult violence Gjengitt med tillatelse fra Trine Anstorp En traumebevisst tilnærming kan brukes på alle - og er ikke komplisert Baserer seg på en traumebasert forståelse av hjernens utvikling Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Traumebevisst omsorg - følelsesregulering: TRYGGHET RELASJON FØLELSES FØLELSES 4

5 edukativt-materiell/ Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig. Traumebevisst omsorg - relasjon: Å bygge en relasjon - til en som har relasjonsproblemer RELASJON FØLELSES RELASJON Selv refleksjon Både tannlege og pasient må ha evne til å bygge en relasjon Selvinnsikt og gode kommunikasjonsrutiner er en trygg måte å kvalitetssikre relasjonsbygging Se seg selv utenfra Hva er mine sterke sider, hva er mine mindre sterke sider i møte med pasienter. 5

6 Traumebevisst omsorg - trygghet: TRYGGHET RELASJON FØLELSES 4 gode vaner: 1. Investere i innledning 2. Få tak i pasientens perspektiv 3. Vis empti 4. Invester i avslutningen Trygghet Gi kontroll over eget liv FØLT trygghet er individuelt og avhengig av livserfaringene spør, lag avtaler FÅ KOBLET INN CORTEX «hvordan synes du vi skal gjøre det?» Vi kan gjøre x eller y, hva synes du?» Den siste delen. Invester i avslutning- DEBRIEFING la pasienten sette ord på opplevelsen TRYGGHET RELASJON FØLELSES TOO prosjektet i Norge- hva er det? Prosjektansvarlig: Kristin Mehre Prosjektleder: Benthe Hansen Ekstern arbeidsgruppe: Bengt Berger, fylkestannlege Vestfold Jan Bergdahl, professor,uit Geir Borgenforsker og spes. i pediatri,, NKVTS Agnes Haugan tannpleier, Norsk tannpleierforening Borgny Hornæs, sosialkonsulent Støttesenteret mot incest (SMI) Eva Rydgren Krona overtannpleier, Buskerud fylkeskommune Astrid Løset, tannlege, Den norske tannlegeforening Anne Rønneberg, universitetslektor og spes. i pedodonti, UiO Ali Saki, Amnesty Erik Skaret, professor UiO, Universitetet i Oslo Nora Sveaass, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO Sverre Varvin forsker og psykiater, (NKVTS) TOO team gjør tilrettelegging Staten dekker kostnader Gratis for pasienten Intern arbeidsgruppe: Rådgiver Eivind Berg Rådgiver Per Øyvind Gaardsrud Seniorrådgiver Trine Orten Groven Seniorrådgiver Linda Haugen Seniorrådgiver Benthe Hansen Seniorrådgiver Freja Ulvestad Kärki Seniorrådgiver Eva Olssøn Seniorrådgiver Kristin Refsdal Overtannpleier Hilde Vogt Toven Tannstatus restaureres etter HELFO innslagspunkt 14 6

7 Målet At personen blir i stand til å motta tannbehandling og/ eller opprettholde en funksjonell og smertefri tannhelse livet ut Bredt samarbeidsmøte Oslo, vår 2011 nedsatte en arbeidsgruppe Arbeidsgruppens første møte i september 2011 Oppgaver: Kompetanseoppbyggingsprogram for TOO team Manualgruppe Forskergruppe Pr i dag: Team med psykolog/ tannlege sekretær i hele landet ca 23 team Tegn som KAN tyde på CSA Angst/ fobi uten rasjonell forklaring Store problemer med å se hva man er mest redd for Ukomfortabel når man kommer «tett på» Brekninger Tegn på spiseforstyrrelser spes overvekt Oral neglekt Uregelmessige tannlegebesøk Ligge bakover i stolen Bruk en mere oppreist sittestilling La pasienten legge seg tilbake i sitt tempo Tilby et teppe Forklar hvorfor man må ligge bakover Tilby et speil for å følge med Følelse av å miste kontroll Forklar hva som skal skje Oppstartssignal Stoppsignal ØVE Ta pauser Sjekk ut hvordan pasienten har det Fra «Tell-show-do» til «Ask- show do» 7

8 Lukt f.eks av latexhansker av parfyme Spør, bruk fantasi, Forsøk å finne alternativer f.eks bruk vinyl Føle seg innesperret Vær alltid to i rommet Ikke vær bak pasienten Ha døren på gløtt Ha med en venn Avtale avvik fra dette Alt ALDRI GLEMME Å STABILISERE Fysiske tiltak: Instrumenter og fingre i munnen Minimere antall instrumenter Forklare med «riktig» fortegn Trinnvis tilvenning Finn frem de kreative løsningene Kofferdam? Verbalt: Du er her nå hos tannlegen, vi skal hjelpe deg med å passe på tennene dine Sjekke: at det er kontakt EN FOT PÅ GULVET - kan hjelpe mange til å kjenne at de har bakkekontakt ÅPNE SPØRSMÅL - BRUK eksisterende mestringsstrategier 8