Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Side1. Møteinnkalling. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 19.02.2013 Tidspunkt: 13:00"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller eller din gruppeleder pga. vinterferie i uke 8. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Line H. Hoem fung. ordfører Eldbjørg Hogstad sekretær Side1

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 13/12 Forprosjekt Opera- og kulturhus i Kristiansund 2011/360 PS 13/13 Prøveordning med undervisningsevaluering - Oversendelse av sak fra "ungdomsrådets halvtime" i bystyret 2012/103 PS 13/14 Referatsaker - Liste over referatsaker /22 Side2

3 Arkiv: D10 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Eigunn Stav Sætre Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Bystyret 13/ Forprosjekt Opera- og kulturhus i Kristiansund Vedlegg: Rapport forprosjekt Opera- og kulturhus i Kristiansund Elektronisk vedlegg: Kommunedelplan Kunst og kultur Operaen i Kristiansund - historien Nordmøre museum - tekstbase for basisutstilling (dreiebok) Plantegninger med markering av areal pr bruker Forslag til planprogram for KU og reguleringsplan Andre saksdokumenter. (Utlagt på Rådhuset, Servicekontoret, kultur- og næringsenheten og kommunens hjemmeside. Ikke mangfoldiggjort): Samlet beskrivelse forprosjekt OKH CF Møller Tegninger forprosjekt CF Møller Vedlegg forprosjekt OKH CF Møller Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling 1. Bystyret ber rådmannen foreta en videre bearbeiding av prosjekt Opera- og kulturhus for å redusere investerings- og driftskostnadene vesentlig. 2. Rådmannen etablerer en bredt sammensatt prosjektgruppe som gjennomfører videre bearbeidelse i samråd med stat, fylkeskommune og leietakerne. 3. Bearbeidet prosjekt legges frem for bystyret innen rullering av økonomiplan , og drifts- og investeringskonsekvenser innarbeides i økonomiplanen. 4. Dersom prosjektet vedtas og innarbeides i økonomiplan sendes søknad til stat og fylkeskommune innen Side3

4 Saksopplysninger Kristiansund kommune fattet følgende vedtak den (PS 12/69): 1. Kristiansund kommune bevilger inntil 13,9 mill. kroner til ferdigstilling av forprosjekt til nytt Opera- og kulturhus, som planlegges realisert i Kristiansund kommune. 2. Bevilgningen innarbeides i kommunens investeringsbudsjett for 2012 og finansieres ved låneopptak. Nødvendig budsjettjustering gjennomføres. 3. Vedtak i PS 09/38 punkt 4 oppheves. 4. Vedtaket forutsetter at Kristiansund kommune kommer til enighet om overtakelse av leieavtale om disponering av Folkets Hus med Kongens plass eiendom AS Arbeidet med nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund har pågått over flere år. Fra sommer 2012 frem til nå har prosjektarbeidet holdt et tids- og kvalitetsmessig høyt ambisjonsnivå for å rekke politisk behandling i alle ledd innen Målsetting var politisk behandling i kommunen innen , politisk behandling i fylkeskommunen våren 2013, samt innsending til KD innen Mer enn 30 personer, deriblant ingeniørfag og arkitekt har vært inne i arbeidet sammen med kommunen og brukergruppene. I den tiden Kristiansund kommune har hatt ansvaret for fremdriften i prosjektet, har hovedaktørene i bygget endret seg ved at Høyskolesenteret og konferansesalen er tatt ut av prosjektet. Ungdomssenteret er tatt ut av prosjektet, men aktiviteten i forhold til ungdom er tenkt inn i selve driften av huset. Kulturskolen er tatt inn i prosjektet, og utgjør sammen med Operaen i Kristiansund, Nordmøre museum og biblioteket hovedleietakerne i bygget. I tillegg er det foreslått en driftsmodell som vil sikre aktivitet og god drift av bygget, deriblant bruk av bygget til frivillig kulturliv. Arealmessig ligger prosjektet i rapporten på et bruksareal på omlag m2, samt areal for tekniske rom på om lag m2. Bruttoareal ligger samlet på rundt m2. Med grundig gjennomgang av tekniske krav, spesifikasjoner og leietakernes behov er investeringskostnad per i dag (i rapporten) estimert til om lag kr ,- inkl. beregnet mva.(92,5 % momsfritak), der om lag kr ,- er kommunens andel. Driftskostnader (avdrag, rente, og drift av huset) er i rapporten estimert til om lag kr ,- der omlag 35 mill kroner er kommunens andel per år, avhengig av en rekke forutsetninger skissert i rapporten vedlagt. Sistnevnte forutsetter blant annet en inntjening på kr ,-per år i driftsselskapet. Rådmannen mener kommunens andel av de totale driftsutgiftene er et optimistisk anslag i forhold til andre kostnadsbærere. Dette må avklares i den videre prosessen. Kristiansund kommune tok ved årsskiftet 2012/2013 over leieavtalen om disponering av Folkets Hus, og har siden da stått som eneste byggherre i prosjektet. Forprosjektet er nå ferdigstilt, og klar for neste fase med bearbeiding. Detaljert prosjektrapport følger saken, denne inkluderer bakgrunn, tidslinje, økonomiske rammer og føringer, driftsmodell for bygget, samt andre relevante saksopplysninger. Detaljert forprosjekt fra prosjekteringsgruppen (arkitekter og ingeniørfag) følger saken, men grunnet størrelsen på dokumentene legges disse ut til gjennomlesning ved Servicekontoret, på Rådhuset, hos kultur- og næringsenheten på Kongens plass 1, samt elektronisk på kommunens hjemmesider. Side4

5 Rådmannens vurdering Realiseringen av dette prosjektet er viktig av flere grunner. En helt klar grunn er situasjonen for Operaen i Kristiansund og Nordmøre museum. Dette er to aktører som per i dag sitter i lokaler som gjør driften uhensiktsmessig både med tanke på økonomi og produksjon. Tilrettelegging for videre utvikling av biblioteket, som per i dag er vår fremste integreringsmekaniske og lavterskel kulturtilbud, er også kommunens ansvar. Vi bør også vurdere fremtiden for kulturskolen. En flytting av kulturskolen inn i bygget frigir nødvendig areal ved Atlanten ungdomsskole (som skolen har behov for), som igjen vil føre til sparte investeringsmidler der. I tillegg vil lokaliseringen av kulturskolen i bygget gi økt aktivitet både i huset og i sentrum av byen. Nye lokaler er nødvendig for disse institusjonene, men separate lokaliteter vil trolig ikke være et rimeligere alternativ og vil heller ikke gi bysentrum et løft og en vekst som det er behov for. Rådmannen mener derfor at dette prosjektet bør bearbeides videre for å se om det kan være et økonomisk grunnlag for å kunne realisere det. Tidsrammen administrasjonen har fått har vært for kort til å analysere dette. Forprosjektet for Opera- og kulturhus i Kristiansund har lagt tydelige rammer for den mulige realiseringen av et slikt bygg. Det er i denne saken viktig å skille mellom de kommunale tjenestene i bygget og kulturdelen som stat og fylkeskommunen vil bidra til å betale. Sammenlignet med nasjonale kulturhusprosjekt av lignende art vurderes Opera- og kulturhuset som faglig godt utredet med tanke på søknad til fylkeskommune og stat, men pga. høye investeringsutgifter og driftskostnader må det bearbeides betraktelig hvis kommunen skal kunne realisere det og leietakerne skal ha råd til å flytte inn. Forprosjektet fremstår som grundig, og gir et godt grunnlag for videre bearbeiding. I den sammenheng er vurderingen av investering kontra drift en viktig faktor, for å sikre en sunn økonomi i huset. En av årsakene til en høyere investeringskostnad i prosjektet er sikringen av at arealene kan brukes av flere aktører, deriblant frivillig kulturliv. Som ved andre store utviklingsprosjekter vil også dette gå gjennom flere faser med bearbeiding og forbedring frem mot realisering. For kommunen er det meget viktig å ha både god tid og økonomiske muskler for å løfte et så stort og viktig byutviklingsprosjekt. Rådmannen mener derfor det er et sterkt behov for å forlenge prosjektperioden før vedtak om realisering slik det framgår av denne saken. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Se grundig gjennomgang av disse i vedleggsdokumenter til forprosjekt fra C.F. Møller, COWI, AIX og Buro Happold. Just Ingebrigtsen rådmann Side5

6 Side6 kommunalsjef

7 2012 til 2020 Kommunedelplan Kunst og kultur Side7

8 INNHOLD 1 INNLEDNING FORMÅLET MED PLANARBEIDET VISJON OG HOVEDMÅL INNSATSOMRÅDER SNOR-VERDIENE TOLKET I EN KULTURELL KONTEKST KOMMUNEDELPLAN KUNST OG KULTUR KULTUR SOM SAMFUNNSKRAFT KUNST OG KULTUR KOMPETANSE FRIVILLIG KULTURLIV BYGNINGER OG ANLEGGSMESSIG INFRASTRUKTUR ØVRIGE INNSATSOMRÅDER REFERANSER HANDLINGSPLAN: MÅL OG TILTAK VEDLEGG MANDAT OG GRUNNLAGSDOKUMENT GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET BAKGRUNNSDOKUMENT KULTURPLAN FRA KOMMUNEPLAN SAMFUNNSDELEN Kommunedelplan kunst og kultur side 2 Side8

9 1 INNLEDNING 1.1 Formålet med planarbeidet Kristiansund kommunes kommunedelplan for Kunst og kultur (Kulturplanen) gir en samlet framstilling av kulturtilbudet i nåtid og i framtid. Kulturplanen favner alle innsatsområdene innen kultur. Dette gjelder både vedtatte kommunedelplaner, de som er under oppstart, samt de områder innen kulturfeltet som ikke er innarbeidet i dagens planverk. Et viktig mål med Kulturplanen, er å kartlegge om vi har en infrastruktur som tjener kulturlivets behov og om kommunen har nødvendig kulturfaglig kompetanse tilgjengelig. Områder som det er sett nærmere på er: Kulturell infrastruktur Kulturfaglig tilrettelegging Kunst- og kulturfaglig spisskompetanse knyttet til offentlig, frivillig og private strukturer Kompetanse arrangør/teknisk Grunnleggende premiss for Kulturplanens visjon er at kunst og kultur skal nå frem til alle innbyggere i Kristiansund uansett alder, funksjon, helsetilstand, etnisitet og økonomisk situasjon hos den enkelte. Tilgang til og ferdigheter i bruk av internett er en nødvendig og demokratisk rett for å oppnå universell utforming av informasjon og formidling, i tillegg til fysisk tilgjengelighet Føringer Kulturlivet i en kommune påvirkes av mange faktorer. Samferdsel, utdanningstilbud, demografiske forhold og kulturtilbud påvirker hverandre gjensidig. Statlige føringer, forhold i samfunnet og i næringslivet er av betydning for kulturens vilkår, og dermed også på hva en kulturplan vil gi av situasjonsbeskrivelse. Lover, stortingsmeldinger, og vedtak fattet av politiske organ er førende. Sentrale dokument er også: Fylkesplana for Møre og Romsdal ( ): Kultur Kompetanse Verdiskaping, samt Kommuneplan for Kristiansund kommune Samfunnsdelen. Kommunedelplan kunst og kultur side 3 Side9

10 1.1.2 Kommuneplan - Samfunnsdelen Samfunnsdelen i Kommuneplan for Kristiansund ble vedtatt av bystyret 30. oktober Den danner det politiske grunnlaget for arbeidet med Kulturplanen. Også kommuneplanens arealdel er av betydning for kulturutviklingen. Arealplanen legger føringer for utbygging av blant annet vei, boligområder, servicebygg, kultur- og idrettsbygg og skoler. Byutvikling er viktig også ut ifra en kultursynsvinkel. Hvor og hvor mye settes det av areal for vern av naturområder, hvordan anlegges infrastruktur for å gjøre bygninger og uteområder tilgjengelig for alle, og hvordan tar man vare på kulturminner og arkitektur når ulike interesseområder krever arealer, for eksempel når næringsliv og friluftsinteresser begge ønsker seg inn på samme område. I kommunens planstrategi for har formannskapet i 2012 vedtatt følgende reviderte hovedmål/strategier for kulturområdet: Mål Kristiansund skal være en ledende kulturby med et mangfoldig tilbud for Kristiansund og regionen. Strategier Vi skal ha et mangfoldig, spennende og aktivt kulturliv som omfatter både profesjonelle og amatører Barn og unge må få utvikle sine talenter ved å ta del i et aktivt kulturliv Kulturlivet skal utvikles i samarbeid med frivillige Kulturlivet skal utvikles i samarbeid med næringslivet Arbeide for å etablere flere kulturarbeidsplasser Markedsføre byens og regionens fortrinn for å styrke vårt omdømme Arbeide for regionalt samarbeid for samhandling og utvikling av kulturlivet Planer som allerede er vedtatt Kommunedelplan for Fysisk aktivitet og friluftsliv , og Kommunedelplan for Kultur- og fritidstiltak for barn og ungdom 2010 til Videre skal arbeidet med en Markaplan og en Kulturminneplan igangsettes, og en Frivillighetsmelding er vedtatt. Kulturplanen vil sammen med disse delplanene dekke hele det utvidede kulturbegrepet i Kristiansund, og danne grunnlag for konkrete prosjekter og handlinger både mellom og innenfor de ulike sektorene. Kommunedelplan kunst og kultur side 4 Side10

11 1.2 Visjon og hovedmål Visjonen for kunst og kultur i 2020 Grunnleggende forutsetninger I 2020 er kunst og kultur verdsatt som en verdi i seg selv, allment anerkjent som en grunnleggende faktor for dannelse og trivsel, og som basis for bosetting og folketallsvekst. Kunsten og kulturen har fått gode muligheter til å utvikle seg selvstendig og innovativt. Kommunens SNOR-verdier (se avsnitt 1.4) har fått godt fotfeste og skapt begeistring og tiltakslyst gjennom kultur og lekenhet. Internasjonalt flerkulturelt miljø Kristiansund er en inkluderende kommune hvor kulturelle impulser og internasjonale kontakter beriker kultur- og samfunnsliv og gir byen et spennende flerkulturelt uttrykk. Kultur næring Utviklingen innen kunst og kultur har skapt kulturelle merkevarer. Det har utviklet Kristiansund til den småbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskaping i Norge relatert til og basert på kunst og kultur. Kristiansund har videreutviklet samarbeidskompetansen mellom offentlig og privat, og mellom frivillig entusiasme og profesjonelle aktører til en drivkraft for gründerskap i en framtidsrettet næringsutvikling. Attraktivt bo- og etableringssted Med basis i kunst og kultur er Kristiansund et attraktivt sted å leve for alle generasjoner, og har et godt, trygt og utviklende oppvekstmiljø for barn og unge. Sammen med et kreativt kunst- og kompetansegrunnlag, og et rikt tilbud i hele det utvidede kulturbegrepet har det gjort regionsenteret Kristiansund og Nordmørsregionen til et attraktivt sted å bo og etablere seg i. 1.3 Innsatsområder Da kommunen ikke har hatt en egen overordnet plan for kultur, har arbeidsgruppen hatt to utfordringer. Den ene er å lage en overordnet plan som samordner nye og eksisterende planer i en felles kommunedelplan. Den andre består i å supplere dagens planverk med andre områder innen kulturfeltet, eksempelvis musikk, dans og drama. Områdene som ikke har vært beskrevet tidligere, utgjør de nye innsatsområdene i Kulturplanen. Kulturplanen blir nå en fullstendig kommunedelplan for kunst og kultur med tilhørende handlingsprogram. Samtidig avgrenser planen seg til å gi Kommunedelplan kunst og kultur side 5 Side11

12 overordnede føringer/rammer for de fire øvrige innsatsområdene og deres respektive planprosesser. Illustrasjon 1 - Kommunedelplan Overordnet kulturplan Eksisterende kommunedelplaner Fysisk aktivitet og friluftsliv Kultur- og fritidstiltak for barn og ungdom Kunst og kultur Nye delplaner Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Innsatsområde Markaplan Frivillighetsmelding Kulturminneplan Innsats-område 1.4 SNOR-verdiene tolket i en kulturell kontekst De vedtatte grunnverdiene for Kristiansund kommune er Samhandling, Nyskaping, Optimisme, Raushet (SNOR-verdiene). De er fundament for all planlegging. I denne kulturplanen har vi tilført SNOR-verdiene følgende innhold: Samhandling som bygger på likestilling og likeverd Nyskapning som fremmer kreativitet og skaperevne Optimisme som gjør at vi tør å satse Raushet der vi gir respons til hverandre Kunnskap som fremmer kunst og kultur Kunst og kultur som fremmer kunnskap Kultur som opplevelse Dette er gode verdimål for enhver, enten som aktør eller som publikummer innenfor kunst og kultur, og uansett om man er profesjonell eller amatør, en vant kulturbruker eller en som bare er innom arrangementer en gang i blant. Det gjelder også for alle uansett livsfase, etnisk eller kulturell tilhørlighet Det sivile samfunn, frivilligheten og den tredje sektor Samfunnet rundt oss omfatter alle former for frivillig samarbeid basert på felles interesser og verdier. Dette bidrar både organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn, og den kritiske offentligheten til å skape. Det frivillige organisasjonslivet er en viktig del av samfunnet. Det frivillige Norge bidrar med uegennyttig innsats i samfunnet uten å være styrt av offentlige eller kommersielle interesser. Et aktivt organisasjonsliv og stor innsats av frivillige er en forutsetning for et levende demokrati, og for lokalmiljøer med sterke sosiale nettverk. Frivilligheten, eller den tredje sektor, finner vi midt i mellom den offentlige og den private sektor Frivilligheten For at innbyggerne i en kommune skal kunne leve det gode liv, er det ikke nok med arbeid og et sted å bo. Kommunedelplan kunst og kultur side 6 Side12

13 Et vitalt lokalsamfunn trenger også innbyggere som trives og har en følelse av identitet og samhold. Det trenger en levende, frivillig sektor der mennesker engasjerer seg og bruker sin fritid og sine ressurser ut fra andre motiv enn egennytte. Kommuneplan for Kristiansund - samfunnsdelen - sier følgende om frivillig arbeid: "Kristiansund kommune har et vidt spekter i kulturlivet, med mange ildsjeler og frivillige. Det nedlegges mye innsats i frivillig arbeid i lag og organisasjoner, og kommunen ønsker å stimulere den frivillige innsatsen. Idretts- og friluftsaktiviteter er også en sosial arena i lokalmiljøet hvor dugnadsånden og sosialt fellesskap står i fokus" Integrering, mangfold og kultur Kulturaktiviteter skaper en sentral arena der vi møter hverandre i sammenhenger der det er aktiviteten og utførelsen eller opplevelsen som er det sentrale, ikke hvem vi er eller hvor vi kommer fra. I en flerkulturell verden er mangfold blitt en selvfølgelig del av hverdagen både i skole, arbeid og fritid. Kulturplanen har som gjennomført strategi at mangfold og det flerkulturelle aspekt ved kunst og kultur ivaretas på alle områder uten at det er særskilt nevnt. Unntak er behovet for å støtte opp om lag og organisasjoner som har som formål å fremme minoriteters kulturuttrykk Helse og kultur Området helse og kultur har nå fått et langt større fokus enn tidligere. Dette omfatter hele kulturfeltet der folkehelse og forebyggende helsearbeid er sentrale, blant annet gjennom ny helselov. Tilbud til eldre er sentralt, og likeens tiltak for barn og unge. Generasjonene er mer adskilt i hverdagen nå enn før i tiden. Generasjonsovergripende mål og tiltak er viktig. Dette for å sikre gjensidig forståelse og erfaringsutveksling. I rapporten Folkehelsearbeidet - veien til god helse for alle (Helsedirektoratet, 2010) pekes det på klare sammenhenger mellom helse og sosiale nettverk. Her beskrives nasjonale mål og utfordringer. Den nye folkehelseloven peker mot et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Tiltak må iverksettes i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle en kommune som legger til rette for sunne levevaner, fellesskap, trygghet og deltagelse. Den generelle samfunnsutviklingen har stor betydning for helsen til befolkningen. Kultur er blant de sosiale påvirkningsfaktorer som fremmer god helse. Kunst og kulturaktiviteter er sentrale for ivaretaking av hverandre uansett alder, etnisitet og funksjonsnivå. Kommunen har som samfunnsutvikler og lokalsamfunn en viktig rolle her Kulturminnevern Kulturminnevern innebærer å ta vare på og sikre dokumentasjon av fortiden for fremtiden. Kristiansund har som kystkommune en tradisjonsrik historie knyttet til Kommunedelplan kunst og kultur side 7 Side13

14 kysten og havet. Sjøveien har bidratt til stor kontakt både langs norskekysten og internasjonalt. I tillegg kommer felt som handelshistorie, kulturhistorie, skipsbygging og byggetradisjon. Bygningsvern og handlingsbåren kunnskap er viktige. Dette gjelder blant annet arkitekthistorie, byhistorie, næringsvirksomhet, håndverkstradisjon, matkultur og musikkhistorie med blant annet opera Kunst De fire kunstuttrykkene ordkunst, musikk, dans og visuell kunst er grunnleggende menneskelige egenskaper. Kunsten har fulgt menneskene i all tid og er basis for både individuell og samfunnsmessig kulturutvikling. I statens handlingsplan for utvikling av kulturnæringene er kunsten plassert som utgangspunkt - grunnleggende for kulturnæringer og kulturbaserte næringer, og som basis for trivsel og utvikling av øvrige nærings- og samfunnsliv. Denne kulturplanen legger derfor vekt på å skape levedyktige profesjonelle kompetanseklynger for alle kunstfagene i Kristiansund. Dette er viktig både for de to kunstuttrykkene som står sterkest i dag; musikken og dansen, men også innenfor litteratur og visuell kunst. Et lokalt profesjonelt kunstmiljø som basis i institusjoner og skoler vil være nødvendig for å kunne skape kunstengasjement og bred deltakelse også innen litteratur og visuell kust, slik som vi har det innen musikk og dans. Kommunedelplan kunst og kultur side 8 Side14

15 2 Kommunedelplan kunst og kultur 2.1 Kultur som samfunnskraft Kristiansund har en flott og spesiell beliggenhet og natur samt en utrolig spennende historie. Den spenner fra de tidligste bosettinger i Norge (Fosnakulturen), til dagens høyteknologiske oljeindustri. Historien forteller om opp- og nedgangstider, skiftende næringsgrunnlag, stor rikdom og bunnløs fattigdom. Fantastiske historier og kulturminner det er verdt å ta vare på og videreutvikle. Næringshistorie og handlingsbåren kunnskap innen skipsbygging og klippfisk står sentralt for kulturopplevelser og ny virksomhet innen kulturbasert næring. Impulsene utenfra har gitt oss tradisjoner innen både kunst, kultur og idrett. De har også skapt nasjonale fyrtårn slik som Operaen i Kristiansund, Kristiansund Kirke-, Kunst-, Kulturakademi og Nordic Light International Festival of Photography. Klippfiskkulturen har med riktig strategi potensial til også å bli et internasjonalt fyrtårn. Innspill gjennom utredningsprosessen tyder på at flere av de positive fortrinnene innen det utvidede kulturbegrepet er lite kjent for mange. Kristiansunds kulturliv er sjelden gitt oppmerksomhet i riksdekkende media. Mange opplever at vi ikke får det positive omdømme vi fortjener ut fra det som faktisk foregår. Prosessen og innspillene har også gått på at kommunen i lange perioder har vært seg selv nok, og at energi er brukt internt på forholdsvis små saker i stedet for å samle kreftene mer strategisk. Årsakene kan være mange og historisk betinget. I flere innspill i analysen som denne planen bygger på, er det påpekt manglende samordning/samhandling av ulike kulturelle begivenheter og andre større arrangement. Andre innspill har påpekt for liten samordning av publikumstilbud, samt arrangementskollisjoner. Svak publikumsinteresse overfor turneer i forhold til lokal kulturproduksjon kan også skyldes dårlig tilskuerkompetanse. Med det menes kjennskap til ulike kulturuttrykk og arenaer hvor dette presenteres, som teater og konsertsal. En manglende bevissthet rundt kulturen som viktig faktor i framtidig næringsutvikling er framhevet som en av truslene for en positiv kulturutvikling. Kristiansund har de siste årene hatt en meget positiv utvikling av øvrig næringsliv med petroleumsindustrien i front. Befolkningsveksten de senere årene er betydelig og gir på mange måter nye muligheter til en videre utvikling også innenfor kulturområdet. Internasjonalt har Kristiansund en flott og stolt tradisjon med vennskapssamarbeid mellom fire byer i Norden. I en verden som mer og mer preges av internasjonalisering er det viktig å utvikle nye samarbeidsformer på dette området, gjerne også til andre nasjoner og kulturmiljøer utenfor Norden. Kulturaktivitet er skjørt, og de økonomiske tilskuddsmulighetene begrenset. Med det som bakgrunn er svak økonomi og den statlige fordelingspolitikken med sentralstyring på kulturområdet en bremsekloss for utviklingen. En løsning på dette kan være et felles lokalt og regionalt samarbeid for bedre posisjonering nasjonalt. Forbedringsmulighetene vurderes som store, både lokalt, regionalt og Kommunedelplan kunst og kultur side 9 Side15

16 ikke minst i forhold til sentrale myndigheter for å oppnå større andel av statlige midler og arbeidsplasser. Innspillene viser en bred oppfatning av at Kristiansunds kulturliv må utvikles inn i framtiden med ambisjoner om å fremtre som en spennende samfunnskraft lokalt, regionalt og nasjonalt Mål Resultatmål 2020 Kultursatsingen er organisatorisk styrket i kommunen. SNOR-verdiene ligger til grunn for å motivere og endre holdninger i kultursektoren med vekt på å støtte hverandre Godfotteorien. Helse og kultur sees i sammenheng ved å skape arenaer for deltagelse for alle, både som aktører og publikum. Det regionale samarbeidet med festivaler og kulturinstitusjoner er styrket. Handlingsplan/tiltak (se eget skjema) Foto: Petter Ingeberg Kommunedelplan kunst og kultur side 10 Side16

17 2.2 Kunst og kultur Profesjonell kunst og kultur kulturnæringer Analysen av nå-situasjonen (Bakgrunnsdokumentet) viser at Kristiansund ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder sysselsetting i kulturnæringer. Tradisjon og historie framstår som en styrke. Arbeidsplassene og den yrkesmessige profesjonelle kompetansen innen kulturnæringene finnes først og fremst innen operaen, biblioteket og museet, samt innen avis/tv/radio. Kompetanseklyngene innen disse miljøene er små og sårbare. Kartleggingen indikerer at tjeneste-/kulturyrker har lav lokal status sammenlignet med andre yrker i næringslivet. Møtene med kulturnæringsaktørene avdekker svak felles bransjeforståelse og mangel på samhandling hemmer videre vekst og utvikling. Regjeringens stortingsmelding Kultur og Næring ( ) slår fast at kulturnæringene er verdens raskest voksende næring. Næringsdepartementet og Kulturdepartementet har i felleskap lagt fram en egen handlingsplan for feltet, og en ny ferdigstilles høsten Opplevelsesproduksjonen i kulturnæringene er grunnlag for de kulturbaserte næringene (transport, overnatting, bespisning) i reiselivet, og har store muligheter for ringvirkninger. For å utnytte potensialet for vekst og utvikling av nye arbeidsplasser er det viktig å etablere profesjonelle levedyktige kompetanseklynger og produksjonsenheter innenfor kunst og kultur. Viktige opplevelsesprodusenter gjennom hele året i er Operaen i Kristiansund, Stiftelsen Nordmøre Museum, Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival og - akademi og Nordic Light. Handels- og næringsdepartementet la i 2010 frem rapporten To mål to midler. Økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Rapporten inneholder en vurdering av støtteordninger i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge i forhold til kultur og næring. Mange kulturnæringsaktører peker på behovet for inkubatorer, møteplasser og nettverk, der frilansere, enkeltmannsforetak og små kulturbedrifter med begrensede ressurser kan ha tilknytning for faglig utvikling, inspirasjon og påfyll av ideer og utvikling av nettverk. Virkemiddelapparatet tilbyr flere virkemidler som skal legge til rette for mer nyskaping og samarbeid mellom bedrifter, for å stimulere til flere etableringer og for bidra til utvikling av et miljø for kulturnæringene. Utenom de etablerte institusjonene er det lite lønnet produksjon. Kulturskolens ansatte er med sin kompetanse en viktig base for en positiv utvikling av kulturnæringene. Utfordringene for kommuner som Kristiansund, er at de store kompetanseklyngene og kulturinstitusjonene ligger i de store byene. Den største opplevelsesproduksjonen skjer også der, noe som forsterker omdømmet til storbyene og befolkningssentraliseringen. Statens fordelingspolitikk medvirker videre til at den største veksten av offentlige kulturelle kompetansearbeidsplasser skjer i de store byene og forsterker sentraliseringen på bekostning av distriktssentrene. Inndeling i region og distrikt forsterker en utvikling der ressurser til profesjonelle utøvere i hovedsak går til Kommunedelplan kunst og kultur side 11 Side17

18 region og for lite til distrikt. Dette innebærer en styrking i Trondheim, Bergen, Kristiansand, Stavanger og lite til Møre og Romsdal. For å skape et robust urbant regionsenter for Nordmøre er det nødvendig å øke sysselsettingen og kompetansebredden innen kunst og kultur, og i kulturnæringene Mål Resultatmål 2020 Antall sysselsatte i kulturnæringene er doblet i forhold til 2004-nivå (siste tilgjengelige tall for Kristiansund). Handlingsplan/tiltak (se eget skjema) Foto: Bjørn Hansen 2.3 Kompetanse Dette området omfatter all opplæring i kunstfag i skoleverket i Kristiansund fra barnehage til høyskolenivå. Den lønnede kompetansen i opplæring innen kunst og kultur er stort sett i kulturskolen, de videregående skolene Atlanten og Kristiansund, de private dansestudioene og tilknyttet fagpersonell i OiK. I tillegg kommer fagpersonell innenfor museum og bibliotek samt freelancekunstnere innen ulike sjangre. Storparten består av musikkfaglig og dansefaglig personell. Kommunedelplan kunst og kultur side 12 Side18

19 Innspill i prosessen til denne planen indikerer at det er lav kompetansetetthet og lite systematisk undervisning i kunstfag fra barnehage og oppover læringsstigen. Studieretning i estetiske fag ved de videregående skolene i Kristiansund er sårbar, med varierende søkertall. Musikk, dans og drama ved Atlanten videregående skole melder om svak og variabel søkning fra Kristiansund. Liten søkning førte til at det høsten 2011 ikke ble tatt opp elever til førsteåret ved linjen Studieforberedende formgiving ved Kristiansund videregående skole. For 2012/13 har det derimot vært en økning i søkertall på begge linjer. Dette er en direkte konsekvens av målrettet satsing fra skolene og det politiske miljøet i kommunen, og et arbeid som må prioriteres videre Kulturskolen Kulturskolen har ventelister, noe som viser at interessen for kulturfag er stor. Ventelistene gjelder i hovedsak gitar, kunst og musikkteater (2011), noe som synliggjør etterspørselen. Det etterlyses også jevnlig tilbud for småbarn, (eks. musikk fra livets begynnelse ) og lavterskeltilbud som f. eks. barnekor. Ut fra rekrutteringsbehovet til fritidskulturlivet er det viktig at barn og unge stimuleres til å velge opplæring også på andre instrument. For eksempel trenger musikkorpsene rekruttering på blåseinstrument og symfoniorkesteret på strykeinstrument. Det er også en utfordring i kulturskolen å beholde den enkelte elev lengst mulig opp i alder og dermed også videreutvikle nivå. Kulturskolen bør utvikles videre som kommunens kompetansebase på kulturopplæringsområdet for barnehage, grunnskole og skolefritidsordning. Kulturskolen bør engasjeres som en aktiv samarbeidspartner for å oppnå god måloppnåelse innenfor målområdet Kunst, kultur og kreativitet. Dette sikrer at alle barn får tilgang på den kunstfaglige kompetansen som kulturskolen besitter. Man bør også se på ulike modeller for kulturskolens egen undervisning i eller i tilknytning til skole/sfotiden (desentralisert). Dette øker synliggjøringen av kulturaktiviteter, senker terskelen for deltagelse og kan på sikt stimulere rekrutteringen til kulturskole, fritidskulturliv og videregående skoler. Dette er også i tråd med det regjeringsoppnevnte kulturskoleutvalgets innstilling Kulturskoleløftet. Plassmangel er pr en stor utfordring for Kristiansund kulturskole. Dette gjelder så vel undervisningsrom som lager- og arkivplass. Kommunedelplan kunst og kultur side 13 Side19

20 2.3.2 Høgskole Kristiansund har ingen undervisning i kunstfag på høgskolenivå. Når det gjelder eksisterende kompetanse som trengs i høgkolesammenheng, så er det for liten bevissthet om kunnskap og kompetanse som finnes i de kulturfaglige miljøene i Kristiansund og omegn. Kunstnere og lærerkrefter tilknyttet de lokale videregående skolene, Kulturskolen og Operaen i Kristiansund har til sammen kompetanse som ligger til rette for satsing også i undervisning på høgskolenivå. Mange av musikerne har kompetanse med høyere grad fra universitet og høgskole. Operatradisjon og dagens virksomhet med kompetanse og engasjement har stort potensial for å videreutvikles i et studietilbud knyttet til musikkteater. Det gjelder både scenekunst og musikk/sang. Dans peker seg ut som et tydelig satsingsområde. Kristiansund har bofast kompetanse som er kvalifisert til undervisning på høgskolenivå. Lærerkreftene ved de tre dansestudioene i Kristiansund utgjør til sammen en stor og høyt kvalifisert kompetansegruppe for undervisning i alle dansesjangre helt opp til høgskolenivå Kulturnæringene og kompetanseklynger Både kulturnæringene og øvrige næringsliv har et langsiktig økende behov for kreativ kompetanse. Forskning har slått fast at kunstfagene fremmer kreativitet, men også læring i andre fag. Næringslivsekspansjonen i regionen har økt kompetansetettheten i industrielle yrker, og gir muligheter for kompetanseoverføringer til kulturen. Spisskompetansen søker seg dit det er faglige attraktive etablerte miljøer. Derfor har Kristiansund i likhet med flere andre mindre byer, stor utfordring i å få etablert attraktive stillinger og en større kompetanseklynge i kunst- og kulturfag. I utgangspunktet er slike kompetanseklynger ofte et resultat av den statlige kulturpolitikken. Slik det er nå øker statens investeringer til kunst og kulturarbeidsplasser mest i de store byene. Kristiansund må derfor finne andre løsninger. Det er i dag om lag 600 stillinger i skolene i Kristiansund. Med bevisst tro på at kunst/kultur/kreativitet er viktig, bør det være mulig gjennom nytilsettinger å søke etter og prioritere personell med fordypning i kunstfag etter en strategisk plan. Profesjonelle musikere i Kristiansund må samles i en felles arbeidsgiver. Dagens situasjon med ansettelse i både opera, kommune og fylke gjør at både arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver blir oppsplittet. Det svekker mulighetene for ressursutnyttelse, målrettet satsing og kompetanseutvikling, både for den enkelte musiker, og for de institusjonene de jobber for. Kommunedelplan kunst og kultur side 14 Side20

21 2.3.4 Mål Resultatmål 2020 Alle skoler og barnehager i Kristiansund har tilsatt/tilgang på utdannede lærere i kunst-/kulturfag til å forestå undervisingen i kunst- og kulturfagene. Kristiansundsregionen har et etablert høgskoletilbud i kunst- og kulturfag. Kulturskolen er en ressursbase for kunst- og kulturopplæring regionalt på Nordmøre. Handlingsplan/tiltak (se eget skjema) 2.4 Frivillig kulturliv Det frivillige kulturlivet er en del av en omfattende frivillig sektor, og omhandler den aktiviteten som utgjøres av tradisjonelle kunst- og kulturaktiviteter, og som er organisert som grupper/foreninger/lag. Virksomhetene er relatert til sang, dans, musikk innen mange sjangre, teater, visuelle kunstuttrykk som foto og tegning/maling, skrivekunst og litteraturformidling, diskusjonsfora, historielag, verneforeninger for bygninger og båter, husflidslag, m.fl.. Utenom de organiserte lag og organisasjoner er det en stor underskog av utøvere og talenter innen rytmisk musikk. Kristiansunds styrke ligger i sterke tradisjoner i frivillig kulturaktivitet. Ildsjeler har drevet fram kunst- og kulturuttrykk av høy kvalitet, ofte i en nær samhandling mellom profesjonelle og amatører. Denne blandingsmodellen har i mange sammenhenger vært modell for andre i hele Norge. Kompetente frivillige ressurspersoner har stått, og står bak utviklingen av kor, korps, storband, symfoniorkester, opera, revy og festivaler som Nordic Light, Kristiansund Kirke-, Kunst-, Kulturakademi, Tahitifestivalen, Marokkofestivalen. Møtene med det frivillige kulturlivet har gitt tilbakemeldinger som trang økonomi og uhensiktsmessige øvings- og framføringslokaler som bremser på aktivitetene. Det er påpekt en markert nedgang i antall organisasjoner og utøvere innen korpsmiljøet de siste årene, og at mangel på deltakelse og rekruttering av barn og unge på sikt kan true amatøraktiviteten i korps og orkestra. Lik landstrenden melder det frivillige kulturlivet i Kristiansund om stort frafall av frivillige, spesielt for lederverv. Statens Frivillighetsmelding signaliserer at frivilligheten er et prioritert mål å opprettholde og utvikle inn i en ny tid. Støtteordninger som grasrotmidler og momsfradrag sammen med alternative tilskuddsmidler er gode bidrag til å opprettholde aktivitet i frivillig sektor. På den annen side merker frivilligheten større krav til kvalitet og administrasjon i foreninger og lag. Frivillig deltakelse har i dag karakter av mer kortsiktig forpliktelse enn tidligere, noe som må kompenseres med lønnet administrasjon/sekretariat for å opprettholde kontinuitet i planlegging og aktivitet. Utfordringene ligger derfor både i å stimulere nye ildsjeler, å tilrettelegge for bedre økonomi og gi opplæring i det å drive organisasjonsarbeid. Kommunedelplan kunst og kultur side 15 Side21

22 Det er viktig å være bevisst både aktiviteter der det er naturlig at generasjoner møtes, og aktiviteter der målgruppen er mer aldersspesifikk. Foto: Gry Olufsen Mål Resultatmål 2020 Antall deltakere og utøvere til frivillige lag og organisasjoner har økt, sammen med økt eierskap til og interesse for frivillige lag og organisasjoner. Handlingsplan/tiltak (se eget skjema) 2.5 Bygninger og anleggsmessig infrastruktur Kristiansund har mange mindre lokaler for utøvelse og framføring/visning av kunst og kultur. Foruten Festiviteten som nå er renovert med standardheving, er ingen lokaler spesielt bygd og utrustet for kulturformål. Braatthallen er bygd som idrettsarena, men har avhjulpet mangelen på en større scene ved å lage løsninger som har fungert bra. Kirkene er flittig brukt som konsertarenaer, men har begrensninger både i akustikk og plass for utøvere, særlig for større ensemble. Kristiansund har to svært moderne og fine utendørsscener med henholdsvis Vikaneset og utescenen ved Tahitibrygga. De store kulturinstitusjonene som operaen, museet og biblioteket mangler tilfredsstillende lokaler for å utvikle seg videre i. Det er behov også for en arena Kommunedelplan kunst og kultur side 16 Side22

23 hvor rytmisk musikk kan få optimale forhold både for utøvere og publikum. Det gjelder blant andre for jazz og rock. Musikkbinger, også kalt musikkcontainere, er en aktuell løsning for band. Atlanten videregående skole har fått kjøpt inn en musikkbinge i Erfaringer derfra kan høstes med tanke på om dette er en løsning å gå videre på. Dansemiljøet er spredt og mangler en scene med optimale forhold for dans i ulike sjangre. Men et dansegulv er også ønskelig for de som ønsker å drive med folkedans, selskapsdans, seniordans og lignende. Framveksten av festivaler gjør at etterspørsel etter spesielle lokaliteter og arenaer øker. Kristiansund mangler videre et samlende fysisk miljø for gründere innen kunst og kultur, slik som det eksempelvis er i Bergen. Kristiansund har muligheter for videreutvikling av kulturbeltet på Innlandet og utnyttelse av det potensialet som Vågen har for eksisterende og nye virksomheter. Kystkultur er sentral for Kristiansund. Vågen er med sin arkitektur og sine kulturminner et område som må videreutvikles. Reguleringsplan for Vågen ble vedtatt av Bystyret i En total plan for behovet for bygninger og fysisk infrastruktur for utvikling av et attraktivt kunst- og kulturliv må danne grunnlag for en systematisk rekkefølge og realisering fram mot Realisering av dette gjør det mulig å motta mer profesjonell og attraktive turnetilbud, og styrke byen som region- og opplevelsessenter for regionen. Det nye Opera- og kulturhuset blir helt sentralt i en slik utvikling. Både dagens situasjon og den fremtidige utviklingen er avhengig av større samhandling mellom eiere av lokaler både når det gjelder bruk og pris. Ikke minst gjelder dette også for de kulturbaserte næringene i reiselivet. For det frivillige kulturlivet er leie av lokaler prisfølsomt, og ofte det som hindrer aktivitet. Møtelokaler, lagermulighet for eksempel instrumenter og notearkiv er sentrale behov for frivillige organisasjoner og deres drift. Plassmangel er i 2012 også en utfordring for Kulturskolen i Kristiansund. Det gjelder for undervisningsfasiliteter, men også i stor grad manglende lager- og arkivplass Mål Resultatmål 2020 Nytt opera- og kulturhus skal være tatt i bruk innen Museum og øvrige kulturliv skal innen 2020 ha gode lokaler for sin virksomhet. Handlingsplan/tiltak (se eget skjema) Kommunedelplan kunst og kultur side 17 Side23

24 Foto: Petter Ingeberg 2.6 Øvrige innsatsområder Kommunedelplan Fysisk aktivitet og friluftsliv Vedtatt Kommunedelplan Kultur- og fritidstiltak for barn og ungdom Vedtatt Frivillighetsmelding. Vedtas høsten 2012 Kommunedelplan Markaplan. Igangsettes vinteren 2012 Kulturminneplan Igangsettes 2013 Kommunedelplan kunst og kultur side 18 Side24

25 3 Referanser Kommuneplan for Kristiansund Samfunnsdelen. Godkjent av bystyret 30.oktober Utviklingsseksjonen, januar Kulturpolitikk for framtiden. Inspirasjonsdokument for lokal kulturutvikling. Norsk Kulturforum (NOKU) i samarbeid med KS 2008 Kulturutvikling. Veileder for forankring av kulturloven i den enkelte kommune. Norsk Kulturforum (NOKU) i samarbeid med KS -kommunesektorens 2008 Fylkesplan Møre og Romsdal Kunst og kulturplan for Stavanger Kulturskolenes innspill til Kulturskoleløftet Reguleringsplan for Vågen. Vedtatt Lover Lov nr.71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven). Endret Ikraftsettelse Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemnd (Kulturloven). Ikraftsatt 29.juni 2007 Opplæringsloven med paragraf 1.1 Formål og 13.6 om musikk- og kulturskoletilbud Nasjonale føringer Lover Kulturloven (2007) Plan- og bygningsloven (2008) Arkivloven (1992) Lov om folkebibliotek (1985) Kulturskoleloven ( 13-6 om musikk- og kulturskolen i Opplæringsloven) (1998) Lov om film og videogram (1987) Lov om voksenopplæring ( 2009) Stortingsmeldinger og andre statlige dokument St.melding nr.48 ( ): Kulturpolitikk fram mot 2014 St.melding nr.24 ( ): Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv St.melding nr. 23 ( ): Bibliotek St.melding nr. 49 ( ): Framtidas museum St.melding nr. 10 ( ): Knutepunkt St.melding nr. 21 ( ): Samspill (rytmisk musikk) St.melding nr. 32 ( ): Bak kulissene (Scenekunst) St.melding nr. 35 ( ): Mål og mening (Språk og litteratur) St.melding nr. 8 ( ): Den kulturelle skolesekken St.melding nr. 39 ( ): Frivillighet for alle St.melding nr. 25 ( ): Mestring, muligheter og mening (Den kulturelle spaserstokken) St.melding nr. 17 ( ): 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold (Videreføring av kulturelt mangfald) + Rapport St.melding nr. 16 ( ): Leve med kulturminner St.melding nr. 22 ( ): Kultur og næring Strategiplan for kunst og kultur i opplæringa : Skapende læring Kommunedelplan kunst og kultur side 19 Side25

26 Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett (2002) Erfaringsundersøkelse i forbindelse med å utvikle barnehage og skole som kulturarena Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa Utviklingstrekkrapport 2010: Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle (Rapport fra H-dir) Kulturløftet I og II ( , ).Kulturdepartementet To mål to midler. Rapport fra Handels- og næringsdepartementet 2010 Kommunedelplan kunst og kultur side 20 Side26

27 4 Handlingsplan: Mål og tiltak Kultur som samfunnskraft Tiltak Ansvar Løpende Etablere en samlende overordnet strategisk og operativ ledelse for kultursektoren på høyt nivå i kommunen Gjennomføre en forskningsbasert ståstedsanalyse av kulturlivet og kulturnæringene i Kristiansund for dokumentasjon av kommunens kulturinstitusjoner og kulturnæringer og av de positive ringvirkningene de gir for kommunen og regionen Utvikle en prioritert satsing og strategier for videreutvikling av potensielt nasjonale fyrtårn i hele den utvidede kultursektoren Ta initiativ til regionalt samarbeid innen kultursektoren for videreutvikling lokalt og for å få større påvirkningstyngde overfor sentrale myndigheter og overfor media Samle aktørene i hele kulturfeltet gjennom et Forum for kultur og næring med mål å oppgradere forståelsen for kulturen og kulturnæringenes viktige rolle i framtiden, også som bransje Iverksette tiltak for større riksdekkende oppmerksomhet og bedret omdømme som bosted og etableringssted. Eks. arrangementer som vekker nasjonal oppmerksomhet og trigger riksmedia Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten i samarbeid med de enkelte institusjoner Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten i samarbeid med de enkelte institusjoner Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten i samarbeid med næringsaktører og frivillig kulturliv Kristiansund kommune i samarbeid med institusjoner og arrangører X X X x X X Kommunedelplan kunst og kultur side 21 Side27

28 Tiltak Ansvar Løpende Etablere bedre samhandling og samordning mellom produksjon i kulturen/kulturnæringene og markedsføring/salg i de kulturbaserte næringene (transport/overnatting/restau rant/reiseliv) Se helse og kultur i sammenheng ved å skape arenaer med deltagelse for alle, både som aktører og publikum Evaluere det internasjonale kultursamarbeidet og vennskapsbyer i Norden, samt videreutvikle nye samarbeidsmiljøer og tiltak internasjonalt Etablere arenaer for flerkulturell utveksling og integrering blant byens og regionens innbyggere Utarbeide et kulturminneatlas for Kristiansund. Re-etablere kulturkalenderen digitalt Kristiansund kommune, reiselivsorganisasjo ner, næringsliv m.fl. Kristiansund kommune kulturinstitusjoner, lag og organisasjoner Kristiansund kommune og institusjoner Kristiansund kommune, kulturinstitusjoner, lag og organisasjoner Kristiansund kommune Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten X X X X X X Profesjonell kunst og kultur kulturnæringer Tiltak Ansvar Løpende Utarbeide og iverksette en strategisk plan for kulturnæringene med utgangspunkt i tidligere og ny statlig handlingsplan for kultur og næring, med konkretisering av tiltak i samarbeid med eksisterende kulturinstitusjoner i Kristiansund og regionen Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten i samarbeid med kulturinstitusjonene X Kommunedelplan kunst og kultur side 22 Side28

29 Tiltak Ansvar Løpende Bygge ut og oppgradere Kristiansund bibliotek til et teknisk topp moderne bibliotek Videreføre og utvikle drift i Caroline kino- og konferansesenter Etablere bedre bransjeholdning og samhandling mellom kulturnæringene Festivalsatsing gjennom tiltak for økt verdiskaping, blant annet utvikling av merkantil støtte med tanke på helårs drift Etablere en felles ressurs/kompetanse som sikrer kompetent hjelp til å hente ut friske midler til frivillige lag og organisasjoner Evaluere og videreutvikle Kristiansund kommunes eierinteresse i Operaen i Kristiansund med tanke på videre vekst og utvikling av denne Videreutvikle Kristiansund Sinfonietta til en selvstendig enhet i henhold til eksisterende planer Støtte opp under utviklingen av et utøvende profesjonelt dansekompani for ytterligere å forsterke Kristiansunds danseprofil Videreutvikle og bidra til profesjonalisering av Kristiansund Kirke Kunst Kulturakademi (KKKKA) Utvikle og signere en langsiktig driftsavtale mellom Stiftelsen Nordmøre museum(snm) og Kristiansund kommune Etablere et bymuseum der kunnskap og kulturminner samles og der brannmuseet og skolemuseet inngår Kristiansund kommune Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten og Norsk kino Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Festivalene og Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, Kultur- og næringsenheten, Innovasjon Norge, fylkeskommune Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune og OiK Kristiansund kommune og OiK Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten og KKKKA Kristiansund kommune og SNM Kristiansund kommune og SNM X X X X X X X X X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 23 Side29

30 Tiltak Ansvar Løpende Delta aktivt i Prosjekt Kulturminnenæring, en videreføring av Verdiskapingsprosjektet Bud- Kristiansund Forsterke arbeidet med produktutvikling til næringsvirksomhet med basis i kulturminner og historie. Sikre byhistorien ved at byhistorieverket og byleksikon fullføres, og at skipsfartshistorie blir nedtegnet Kristiansund kommune, SNM og reiselivet Kristiansund kommune, Nordmøre museum og reiselivet Kristiansund kommune og SNM X X X Kompetanse og opplæring Tiltak Ansvar Løpende Utarbeide en strategi og handlingsplan for å etablere flere stillinger med kunstkompetanse i Kristiansund Iverksette arbeidet med å lage en ny kulturskoleplan Utrede modeller for desentralisert kulturskoletilbud i eller i tilknytting til skole og SFO, og konsekvenser av dette Utvikle kulturskolen som kompetansebase for kunstopplæring også for barnehage og grunnskole Etablere høgskoletilbud i kunstfag Samle profesjonelle musikere i Kristiansund i en felles arbeidsgiver Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune, fylkeskommune, stat, Høgskolesenteret i KSU Kristiansund kommune X X X X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 24 Side30

31 Tiltak Ansvar Løpende Ansette musikkterapeut for tilbud til unge og eldre med funksjonshemming, samt til demente Definere flere stillinger i barnehage/skole til å inneha fordypning i kunstfagene musikk, forming, dans; gjerne med mulige kombinasjonsstillinger med kulturskole og utøvende virksomhet Opprettholde og videreutvikle tilbud i kunstfag ved Kristiansund videregående skole og Atlanten videregående skole Kulturskolen etablerer tilbud til barn i småskolealder, utvikler lavterskeltilbud og søker å øke rekruttering til fritidskulturlivet Sikre rekruttering til de frivillige organisasjonene i Operaen i Kristiansund innen musikk, sang, dans, teater, tekniske oppgaver Kristiansund kommune Kristiansund kommune Møre & Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kommune Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune, OiK, estetiske fag i vg. skole X X X X X Frivillig kulturliv Tiltak Ansvar Løpende Etablere barnekorps/orkester på hver skole der foreldre og frivillige er en ressurs Bygge ut kulturskolen ytterligere som ressursbank for lærere/instruktører i barnehage/skole og frivillig kulturliv Se på mulighetene for å etablere et sekretariat som støtte for ledere og styrer i lag og organisasjoner Korpsene, musikkråd, skolene, FAU ved skolene Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 25 Side31

32 Tiltak Ansvar Løpende Styrke organisasjonene ved å tilby opplæring i styrearbeid Øke kunnskap gjennom veiledning og gruppesamhandling i de frivillige lagene for bedre utnyttelse av offentlige støtteordninger Øke rekruttering av musikere på blåse- og strykeinstrumenter gjennom økt opplæringskapasitet i Kulturskolen Se på tiltak for større generasjonsblanding i det frivillige kulturlivet for å sikre rekruttering til de voksne miljøene Fremme samhandling mellom flerkulturelle miljøer, tradisjonell norsk og vesteuropeisk kulturtradisjon Styrke kulturtilbudet til eldre gjennom Den kulturelle spaserstokken Ta kulturopplevelser inn som tiltak i forebyggende helsearbeid. Bruke kulturopplevelser som tiltak overfor mennesker med demens Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Frivilligsentralen Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, Kulturskolen Kristiansund kommune og organisasjonene Frivilligsentralen, organisasjoner og Kristiansund kommune Kristiansund kommune; Kulturog næringsenheten, organisasjoner, kulturinstitusjoner Kristiansund kommune,; kulturog næringsenheten, organisasjoner, kulturinstitusjoner Kristiansund kommune; Kulturog næringsenheten, organisasjoner, kulturinstitusjoner X X X X X X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 26 Side32

33 2.5.1 Infrastruktur bygninger og anlegg Tiltak Ansvar Løpende Realisere det planlagte nye Opera- og kulturhuset med bibliotek, museum og kulturskole Etablere et stort og brukervennlig bibliotek med lange åpningstider og moderne kunnskapsformidling Bidra til å realisere nye lokaler til Nordmøre Museum med tjenelige lokaler til utstillinger, aktiviteter og bevaring Støtte etableringen av Nordic Light House of Photography Legge til rette for videre utvikling av OiK og samle OiKs virksomhet og ulike fagmiljø inn i det nye Operaog kulturhuset Videreutvikle Vågen som kystkultursenter og rekreasjonsområde med utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan for Vågen Kartlegge tilgjengelige lokaliteter til kulturformål Skape et bygningsmessig fellesskap etter mønster fra Bergen hvor små kulturnæringsbedrifter utvikler hverandre gjennom en synergieffekt Kartlegge og tilrettelegge for konsert- og øvingslokaler for rytmisk musikk Evaluere og videreutvikle konseptet musikkbinge/- Kristiansund kommune Kristiansund kommune, Biblioteket SNM/ Kristiansund kommune Nordic Light og Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og staten OiK og Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og staten Kristiansund kommune; Kultur og Næringsenheten og Nordmøre museum Kristiansund kommune, Kulturog næringsenheten Kristiansund kommune, gründere Kristiansund kommune; Kulturog næringsenheten, private initiativ, frivilligheten Kristiansund kommune, Kulturskolen X X X X X X X X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 27 Side33

34 container Tiltak Ansvar Løpende Gjennomføre nødvendig vedlikehold av Kirkelandet kirke som er et monument over Gjenreisningsbyen og arkitektonisk dristighet Bevare arkitektur fra ulike tidsepoker, som Gjenreisingsbyen, Innlandet, Vågen og Grip Legge til rette for lokaler for møter, lager, arkiv for frivillige organisasjoner Kristiansund kommune Kristiansund kommune Organisasjoner, Kristiansund kommune X X X Kommunedelplan kunst og kultur side 28 Side34

35 5 VEDLEGG Kulturplanen for Kristiansund kommune tar utgangspunktet i de mål og strategier som er vedtatt i Samfunnsdelen til kommuneplan for Kristiansund for , kapittel 6 Kultur, omdømme, identitet. Målsettingene i Kulturplanen berører hele kulturområdet med idrett, kultur og friluftsliv, og definerer visjoner, mål og strategier for kultursatsingen. Dette inkluderer både mål som berører hele kulturfeltet på overordnet plan og helt konkrete mål for området kunst og kultur. Fra før har kommunen egne planer spesielt rettet mot idrett og friluftsliv og en særskilt plan for kultur- og fritidstiltak for barn og unge. En egen Markaplan og en Kulturminneplan skal utarbeides. Derfor behandles disse områdene her kun gjennom overordnet målsetting. Sammen med et eget bakgrunnsdokument viser planen bredden i kulturlivet, hva vi må bevare og videreutvikle - og setter det i sammenheng med infrastruktur som organisasjon, kompetanse, bygninger og anlegg. Planen skal ha en positiv og fremtidsrettet visjon for utvikling av Kristiansund som et godt sted å bo for alle uansett alder og kulturelle preferanser. Den skal vise mulighetene for etablering av virksomheter knyttet til kulturnæringene og utdanningsinstitusjoner. Den skal vise mulighetene Kristiansund har som regionsenter. Kultur er og blir et viktig satsingsområde. Det gjelder målet om å skape nye arbeidsplasser, gi identitet og gjenkjenning for innbyggerne og for de mange vi ønsker skal komme hjem igjen, for potensielle innflyttere og for turisme. Denne planen blir et redskap i denne satsingen. Den viser hva vi har av ressurser og hva vi bør gjøre for å videreutvikle kulturlivet, både for de som lever av kunst og kultur og for de mange som har det som hobby. Kulturlivet i Kristiansund preges av tradisjon, aktivitet og stort engasjement i institusjoner, lag, organisasjoner og hos enkeltpersoner for videreutvikling og nyskaping. Kulturlivet har også deltatt i planprosessen gjennom bred deltagelse og informasjonsoverføring. Resultatet av dette er en detaljert handlingsplan med forslag til tiltak, samt en redegjørelse med dokumentasjon og begrunnelser for de foreslåtte prioriteringene. Vi ønsker med denne planen å inspirere den frivillige innsatsen, gi næringslivet ideer innen kulturområdet, og påvirke regionsamarbeidet og samarbeidet mellom byene. Vi ønsker å styrke betydningen av kultur som samfunnskraft. 5.1 Mandat og grunnlagsdokument Komité for barnehage, skole og kultur (Komitè 1), vedtok i møtet 26. juni 2008 i PS 08/13 i gangsetting av arbeid med kulturplan for Kristiansund: Arbeidet med en overordnet kulturplan med tilhørende delplaner og handlingsplan for Kristiansund kommune i henhold til bestemmelsene i PBL Kommunedelplan kunst og kultur side 29 Side35

36 20.5 iverksettes. Komité 1 er styringsgruppe og det oppnevnes en arbeidsgruppe med følgende sammensetting: 2 fra kulturenheten/kulturskolen. 2 politiske representanter fra komité 1: Ragnhild Helseth (V) og Roger Hagen (FrP). 2 representanter fra det lokale kulturlivet. 2 representanter fra ungdomsrådet i Kristiansund. På vegne av det lokale kulturlivet fikk Kom Vekst oppgaven med å peke ut to personer, og de pekte ut Christina Hovde og Olav Grytnes. Arbeidsgruppen ble delegert oppgaven med å konstituere seg. Kristiansund kommune har allerede vedtatt kommunedelplanene Fysisk aktivitet og friluftsliv og Kulturaktivitet for barn og unge. Disse planene ble lagt ut for hovedrullering omtrent på samme tid som oppstart av arbeid med overordnet kulturplan. Komité 1 har vært styringsgruppe for alle tre. I tillegg har kommunen i 2012 vedtatt en Frivilligmelding, samt planlegger igangsetting av arbeidet med en Markaplan. Arbeidsgruppen foreslår å benevne Kommunedelplanen Overordnet kulturplan Kunst og kultur for Kulturplan , kommundelplan for Kristiansund. Planen skal samtidig som den er overordnet, også komplementere de områder innen kulturfeltet som ikke er inkorporert i dagens planverk i Kristiansund kommune. Videre skal den samordne alle innsatsområdene innenfor kultur, både de ovennevnte kommunedelplanene og de som er under oppstart. Disse skal for øvrig bestå som selvstendige kommunedelplaner Styringsgruppens sammensetning Ragnhild Helseth (leder, V), Kjell Neergaard (Ap), Øyvind Frode Lyngås (Sp), Kathrine Sæther Tømmervåg (Ap), Bjarne Storfold Elde (Ap), Berit Tønnesen (Ap), Kjell Bjarne Dahl (Rødt), Roger Hagen (FrP), Geir Nordli (FrP), Dagfinn H. Ripnes (H), Gunnar Owe Gundersen (H) Arbeidsgruppens sammensetning Ragnhild Helseth (leder, V), Ingard Warvik (Kristiansund kommune, koordinator), Olav Grytnes (Kom vekst, sekretær), Roger Hagen (FrP), Stein Åge Sørli (Kulturskolen), Christina Hovde (Kom vekst), Håkon Arnesen (Ungdomsrådet, frem til 2010), Inge Slettan Ulvund (Ungdomsrådet, fra og med 2010) Planprogram Planarbeidet startet høsten Ny plan- og bygningslov ble vedtatt i Den krever at planprogram blir utarbeidet også for kommunedelplaner. Planprogrammer for arbeidet med denne planen ble vedtatt i Bystyret Kommunedelplan kunst og kultur side 30 Side36

37 5.1.4 Arbeidsgruppens tolkning av mandatet Denne kulturplanen er en kommunedelplan. Det som mandatet omtaler som tilhørende delplaner, har vi definert som innsatsområder. Kulturplanens overordnede visjon og målsetting inkluderer alle innsatsområdene. To av innsatsområdene har allerede vedtatte kommunedelplaner som vil bli videreført som selvstendige delplaner. Dette utdypes senere Kulturlovens bestemmelser Kulturloven sier følgende om kommunes, fylkeskommunens og statens ansvar: 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2. Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 3. Statens oppgåver Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak. Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter. 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Kommunedelplan kunst og kultur side 31 Side37

38 5.2 Gjennomføring av planarbeidet Medvirkning Arbeidsgruppen startet prosessen med å definere sin visjon for Kulturplanen frem til Deretter ble aktuelle instanser invitert til møter. Målet var å bli kjent med deres virksomhet, ønsker, behov og utfordringer. Det ble gjennomført møter med ulike organisasjoner, institusjoner, skole, barnehager. Mars 2011 ble det avholdt et møte i Forum for kultur og næring (Forum KN) der inviterte personer innen ulike kulturfelt holdt en innledning om utfordringer slik de så det fra sitt ståsted. Det ble gjennomført SWOT-analyser i Komité 1 Barnehage, skole og kultur, i Ungdomsrådet og i Forum for Kultur og Næring. Alle møtene er referatført. Leder for arbeidsgruppen har deltatt på flere samlinger og konferanser knyttet til tema kultur innen ulike sektorinteresser, som kultur og helse, kultur og næring, kultur og stedsutvikling, kulturopplæring med mer. Forankring i befolkningen generelt, i institusjoner og organisasjoner har vært viktig for å fange opp ønsker og behov, og for å få oppslutning om prioriteringer. Det har vært viktig at innbyggerne føler eierforhold til innholdet i planen. Fremdrift i arbeidet samt invitasjoner til møter er bekjentgjort via oppslag i lokalavisen. Møter med frivillige lag og organisasjoner har vært forhåndsannonsert i avisen, samt at invitasjoner har vært sendt på epost. Frivillige organisasjoner, institusjoner, festivaler og utdanningsinstitusjoner sine behov og planer er vurdert. Kulturinstitusjoner har vært individuelt invitert til drøftingsmøter, og skoler og barnehager har vært ivaretatt ved deltakelse på enhetsledermøter. Denne prosessen førte fram til bakgrunnsdokumentet som i sin tur har ga grunnlag for de SWOT-analyser som er foretatt. I alt har arbeidsgruppen samlet hatt 24 møter. Sekretariatet/ledelse ledelsen har hatt 9 møter, og har deltatt i 17 møter med ulike institusjoner, interessegrupper, Ungdomsråd og styringsgruppe. 5.3 Bakgrunnsdokument kulturplan Det er utarbeidet et eget bakgrunnsdokument for innsatsområdet kunst og kultur. Der er nåtid og fremtid belyst ut ifra gjennomført kartlegging og analyse gjennom samtaler og SWOT-analyser. Kartleggingen omfatter referat frå møter som er avholdt med ulike aktører, henvisning til eksisterende planer som berører kulturlivet lokalt, innspill fra arbeidsgruppa, og henvisning til statlige styringsdokumenter og beslutninger. Dette danner grunnlaget for de prioriteringer som legges frem som mål og tiltak. Dette er i tråd med kva planprogrammet lag opp til. Kommunedelplan kunst og kultur side 32 Side38

39 5.4 Fra Kommuneplan Samfunnsdelen På side 15 i Kommuneplanen står det at: Mål Kristiansund skal kjennetegnes av et aktivt og spennende kulturliv og byens identitet og omdømme skal bygges rundt kulturprofilen. Strategier I 2008 igangsettes arbeidet med en egen kulturplan for nykommunen. Kommunen vil ta vare på og videreutvikle kommunens kulturminner og rike kulturmiljø som en del av vår lokale identitet og miljø. Vern av kulturminner og utarbeidelse av kulturminneatlas vil derfor være en prioritert del av arbeidet med Kulturplanen. I løpet av 2008 skal det utvikles en omdømmestrategi som skal danne basis for kommunens arbeid med omdømme nasjonalt og regionalt og for arbeidet med identitetsarbeid lokalt. Kulturarven skal ivaretas og brukes aktivt for å skape opplevelser for egen befolkning og tilreisende gjennom fortellingen om stedet, og bidra til å bygge identitet. Vi vil som et konkret eksempel vise til verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund. Idrett og fysisk aktivitet for alle skal nåes gjennom å sikre areal og naturtyper som stimulerer helsefremmende aktivitet og økonomisk støtte til drift av slik aktivitet. Kommunen vil spesielt satse på å utvikle tilbud til eldre personer og barn opp til 19 år. Overordnet resultatmål 2020 (Fra samfunnsdelen) Som gjengitt foran gir samfunnsdelen følgende konkrete overordnede mål: Byen skal kjennetegnes av et aktivt og spennende kulturliv, og byens identitet og omdømme skal bygges rundt kulturprofilen. I tillegg til strategiene (gjengitt foran) gir samfunnsdelen utdypende kommentarer til status og utviklingstrekk, omdømme, kultur og kulturminner, Idrett og friluftsliv og barn og ungdom. Status og utviklingstrekk Mens næringslivet tidligere var det vi levde av har kulturen tradisjonelt vært det vi levde for. Dette er i endring, og stadig flere vil kunne leve av kulturen i framtiden. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid lagt vekt på at Kulturplanen skal fange opp denne utviklingen gjennom konkrete delmål. Omdømme Summen av samhold og samhandling lokalt er det som utad skaper et steds omdømme. Kunst, kultur, frivillighet og idrett er alle viktige faktorer som kan bidra til et positivt omdømme for Kristiansund. Kommunedelplan kunst og kultur side 33 Side39

40 Kultur og kulturminner Kultur og kulturminner er det limet i det som kan kalles Kristiansundssamfunnets identitet. Dette er viktig å føre videre gjennom barn og unge både gjennom skole, ildsjeler og det frivillige kulturlivet. Kulturplanen skal sikre politisk forankring, gode rammevilkår og samordne innsatsen for å føre tradisjonene videre. Idrett og friluftsliv Aktivitetene i disse miljøene er preget av stort mangfold og høyt aktivitetsnivå fra mosjon til eliteidrett. Bredden er svært viktig i et folkehelseperspektiv, og en slik breddemobilisering i alle eldre er en god plattform for å videreutvikle talenter i idrett og friluftsliv. Barn og ungdom Levekårsundersøkelsene avdekker at mange opplever en problematisk barne- og ungdomstid. Et bredspektret tilbud innen kultur og idrett er viktig for barn og unge som en oppmuntring til at de unge både selv og samfunnet kan dra nytte av. Kommunedelplan kunst og kultur side 34 Side40

41 Kristiansund En spesiell operaby i verden Litt om tradisjonen og historien En historie om hvordan europeisk operakultur blir norsk folkekultur, og opera som kunst satt inn i et kunst- og kulturpolitisk helhetsperspektiv. Kristiansund en relativt liten by på norskekysten skulle komme til å spille rollen som pioner for å implantere operakunsten i norsk kulturliv. Notater og referanser samlet under tidligere planarbeid for nytt opera- og kulturhus i Kristiansund, her redigert sammen for hensiktsmessig presentasjon. Kristiansund, 6. februar 2013 Side41

42 Kristiansund en spesiell operaby i verden Forord Impulsene Store handelshus med klippfisk, nær kontakt med kontinentet og kulturen der og en svært god økonomi, skapte en grobunn som operaspiren kunne vokse i. Dette dokumentet bygger på notater om tradisjonsgrunnlaget historien til Operaen i Kristiansund som er utarbeidet tidligere. Vi vil forsøke med riktige referanser der de hører hjemme. Allerede tidlig på tallet ble opera og musikkteater dyrket i klippfiskbyen, byen hadde flittig besøk av stjerner utenfra, og fram mot århundreskiftet dukket de første egenproduserte opptredener og forestillinger opp. Pionerene Impulsene kom gjennom en hyppig og nær kontakt med kontinental kultur. At impulsene utenfra kunne slå rot i det lokale kulturlandskapet, kom av det faktum at byen hadde dyktige, ambisiøse og aktive profesjonelle musikere. Christian Bræin kom til Kristiansund som bymusiker på slutten av 1800 tallet, og la gjennom sine aktiviteter, spesielt gjennom korsangen, grunnen til det som skulle bli dagens Opera. God økonomi gjorde det mulig å reise et tidsmessig kulturhus (Festiviteten) i 1914, og i 1919 så Kristiansund Symfoniorkester dagens lys med Edvard Bræin som dirigent og kunstnerisk leder. Han var en glimrende orkesterdirigent, en person med stort pågangsmot som ikke tok et nei for et nei, og med klare mål for sitt arbeid. I tillegg til å lede symfoniorkesteret var han organist i Kirkelandet og Nordlandet kirker, og drev en svært omfattende innsamling og nedtegning av den nordmørske folkemusikken. Denne samlingen har i ettertid vært inspirasjon for flere komponister (Edvard Fliflet Bræin og Henning Sommerro) Side42 Side 2

43 Kristiansund en spesiell operaby i verden Innhold 1 Den tidlige historien De første årene Opera- musikkteateraktiviteter gjennom hele tallet I Mølleropsalen På Latinskolen I Kristiansunds Musikalske Selskab Kristiania Tivolis Operaselskap på turné Ved Christian Bræin : 75 år med en fantastisk operahistorie Kristiansund; operaens vugge i Norge Mannen med målene Kristiansund : En Operaby og Den norske folkeoperaen blir til Katastrofen Norsk Operaselskap Ny start i Kristiansund. Gjenfødelse på nytt grunnlag Operaen i Kristiansund gjenoppstår Folkefest og utvikling Nei til Riksopera Fast finansiering Gjennomslag for direkte statlig finansiell medvirkning Ballett og dans Operaen i Kristiansund stiftes Midtnorsk Musikkteater. Kvamutvalget Skifte av Musikalsk leder Opp og nedturer Bræinjubileum og korskifte Dramatisk høst med lykkelig utgang Et indre stridens år St.meld. nr. 61 ( ) Kultur i tiden (Kulturmeldingen) Ny dramatikk på statlig hold, og nye organisatoriske grep Lokal økonomigjennomgang, Kulturmeldingen i Stortinget Dramatikk igjen Eventyrlig utvikling Ressurs- og kompetansesenter Distriktsopera blir et begrep Side 3 Side43

44 Kristiansund en spesiell operaby i verden Utflating Distriktsoperabegrepet befestes Konsolidering nasjonalt. Ny krangling om repertoar lokalt Kjempesuksess med Anne Pedersdotter Aksjeselskapet får liv Nasjonal plan for produksjon og formidling av Opera og ballett Refinansiering og skifte av operasjef Personalfakta Etterord Opera og operetteoppsettinger i perioden Starten I samarbeid med Norsk Operaselskap Operaen i Kristiansund Side 4 Side44

45 Kristiansund en spesiell operaby i verden 1 Den tidlige historien 1 Vi rekapitulerer starten på Kristiansunds operatradisjon er også starten på norsk operahistorie. Det var en "pangstart" med internasjonalt sus. 1.1 De første årene Den første egentlige opera skrevet og framført i Norge av nordmenn, nemlig Enevold de Falsens fire-akter Dragedukken (til musikk i fransk-italiensk stil av Det Kongelige Teaters kapellmester Kunzen, skrevet til urpremieren i København 1797), ble presentert på John Colletts privatteater i Christiania (i dag skuespillerfoajeen på Centralteateret) i 1803, med forfatteren som regissør. (Qvamme 2002). Like etter, i 1805, kommer den første musikkdramatiske forestilling i Kristiansund. Personene bak var: Jens Christian Purup (f. i Helsingør 1771, d. av slag 1814), utdannet ved Blaagaards lærerskole i København Lærer, leilighetstaler, poet, aviskorrespondent, bokhandler, festarrangør, teaterinstruktør og musikklærer. Byens "skjønnånd", sammen med organisten: Jacob H. Lassen, som ansettes (Årslønna var 80 riksdaler i kontanter og to daglige måltider servert på omgang hos byens bedrestilte, bl.a. hos byfogd Schare. Han underviser etter hvert i minst sju private hjem på Kirkelandet, de samme steder hvor han fikk middag, og var bl.a. lærer for frøken Anna Brun Kaasbøl på fiolin og klaver. Etter 14 år fikk han etter søknad innvilget 200 rd i total kontantlønn i stedet for fri kost. Saken gikk helt til topps, og ble avgjort av stattholderen, prins Christian Frederik. Problemet later til å ha vært at middagsservererne trodde de ga musikeren mat av høflighet og som del av betaling for barnas undervisning, og ville avvikle ordningen når det ble krig og dyrtid, mens organisten vitterlig hadde rettigheten kontraktsfestet.) Lassen spilte også fiolin og harpe, men beveget seg lite utenfor Kirkelandet (byens sentrum). Christen Pram skriver om Lassen og Purup 1804: Musiken, for hvis Skyld man har skaffet sig en meget duelig Musiklærer, er her i de fleste Huse i Flor, og denne Musiklærer, som endnu mer den ved Borgerskolen ansatte Lærer Purup, der er dannet på Blaagaard Seminarium, synes at være nødvendige Personer i alle deres Samkvem. Kapitalen og visjonen stod Jens Kaasbøl ( ) for. Han var storkjøpmann med tette forbindelser til Trondhjem, Christiania og København, og den fremste eksponent for byens høyt utviklede handelskultur; bereist, velstående og kunstinteressert. Han var selv en meget dyktig fiolinist, skriver Arne Odd Johnsen i Romsdalsposten nyttårsaften 1946, jfr. KH II:240. Kompetansen hadde Johan Peter Strömberg ( ) - en svensk skuespiller som fra år 1800 hadde eget teater i Nyköping. Han ble av Kaasbøl engasjert til å lede privatteateret i Kristiansund i 1805, og vi vet om en lønnsutbetaling til ham på 40 riksdaler dette året, altså tilsvarende halve organistens kontantlønn i en jafs. Hans kone Marie var også skuespiller og ballettdanser, utdannet hos Gallodier. De etablerte seg i juli 1805 i Christiania som danselærere og teaterinstruktører, og tilbød "Undervisning i alle Slags nu brugelige Danse som Menuet, Contredanse, Engelske Danse, la nouvelle Allemande, Valsen, Skotske Danse eller de saakalte Feiere med de moderne pas de glissade en variation og pas balloté". (Qvamme 2002:39). Han ble engasjert som instruktør for 1 Fra Odd Williamsen: "Gammelt nytt fra pøbelbyen. Spredte tillegg til museets musikkhistoriske temabok av 1998". Trykt i Årbok for Nordmøre museum 2003 Side45 Side 5

46 Kristiansund en spesiell operaby i verden Det borgerlige dramatiske Selskab i hovedstaden, med første forestilling 14. februar Seinere ble det ballett-oppdrag bl.a. i Drammen. I 1827 grunnla Strömberg Christiania Theater, det første offentlige teater i hovedstaden, men gikk konkurs etter ett års drift. (Den første utdannede operasanger ansatt ved et norsk teater var tenoren Edvard Schmuckert, på Christiania Stadstheater 1839, skriver Brøgger 1943:34). Strömberg gjorde seg bemerket som uryddig i pengesaker også mens han bodde i Kristiansund, men rakk å sette opp åtte komedier her. I en annonse lanserer han dette motto for sitt virke: "At opfordre alt det som staar i min magt til mine elevers fortgang og dannelse er min pligt; men at vinde bifald utgjør min ære." Jens Kaasbøl inviterte på Kong Christian VIIs fødselsdag 29. januar 1805 kl til en fire timers musikkdramatisk forestilling i sitt hjem, den seinere Knudtzongården, som lå der Kristiansund Dyreklinikk ("Smiths jernlager") og det gamle meieriet er i dag (feil plassert i temaboka s.17). Det var ballett, teater, sang og aftensmat. Det var 80 sitteplasser i den nyinnredede salen. I Adresseavisen for skriver Purup at den første forestillingen var sammensatt av to komedier: De snurrige fettere og Den unge indianerinde, prolog, 9 kanonskudd, ballett ved åtte roseprydete piker og pas de deux av Strömberg og frøken Anna Brun Kaasbøl, samt solo av begge. Balletten må ha vært ledsaget av musikk, og det var antakelig også mellomaktsmusikk og sang i komediene. Billettprisen var 32 skilling, til inntekt for et planlagt arbeidshus for fattige. Vinteren 1804/05 ble det oppført sju teaterstykker hos Kaasbøl. I 1806 var forestillingen på Kongens fødselsdag Menneskehat og Anger, sammen med en komedie til og allsang! Skuespillere var kjøpmann Nicolay Knudtzon jr., Anna Brun Kaasbøl (de var regnet for å være byens peneste par, og han ville gjerne gifte seg med henne, hun ville ikke - så var hun da også bare 14 år gammel - han var 18), apoteker Hendrik Christian Gottwaldt (dansk sportsinteressert kirurgsønn, i 1804 gift med prestedatter Margrethe Budde fra Tingvoll) og jomfru Thue (tollinspektørens datter). Over 100 tilskuere fikk plass. I 1807 rapporteres det om harleqviniader, altså karneval. I disse årene rundt år 1800 var det aktiv musikkundervisning i byen, ved organist Lassen og andre musikklærere. Det var konkurranse mellom kjøpmennene om å ha de vakreste og mest velutstyrte (med bibliotek, kopperstikk, musikkinstrumenter etc.) hjem og landsteder, familiegravsteder og selskaper. Mange var følgelig misunnelige på Kaasbøls privatteater og begavede datter (som for øvrig ble ballett- og musikk- student i København og døde tidlig, i 1822). Skjønnånd-aktivitetene ble brått stoppet av Napoleonskrigene. Kaasbøl gikk konkurs etter forferdelige tap , like fullt var han sjef for det militære kystforsvaret av Kristiansund Kaasbøl var folkevalgt ("eligert mann"), drev internasjonal handel med sild og fisk på egne fartøyer, var førstemann i byen til å importere korn fra Arkhangelsk og drev dertil krambuer i utværene og på Molde. Vi noterer at fru Kaasbøl hette Margrethe Thiel og kom fra Flensburg ( ). Hun har gitt navn til landstedet og gata Margrethes Fryd i Myra. Orgelgiver i 1766 Jens Kaasbøl ( ), var halvbror til opera-jens Kaasbøls far. Bilder av Marie og Johan P. Strömberg fins i KH III:639. Kaasbøl skal ha uttalt om Strömberg, at "om ham kan man si at han er svensk!". Familien Brodtkorb-Christie var misunnelige på Kaasbøls musikkteater og anklaget ham for å drive med dette for personlig vinnings skyld; dette er den berømmelige "teaterstriden". Side46 Side 6

47 Kristiansund en spesiell operaby i verden 1.2 Opera- musikkteateraktiviteter gjennom hele tallet I Mølleropsalen 1860 Värmländingarna, tradisjonsrikt svensk syngespill 1880 Røverne, operette av Offenbach 1883 Om Forlatelse. Syngespill av Erik Bøgh, premiere 12. januar 1895 Dronning Krenoline den Store, operette av Offenbach - regi: Olaus Olsen (turné) 1907 Den glade enke, operette av Lehar, på turné På Latinskolen Regi: Eugen Gundelach 1890-tallet vaudeviller som Aprilsnarrene og Recensenten og Dyret, og Elverhøj, syngespill av Kuhlau I Kristiansunds Musikalske Selskab Regi:Ole Langfeldt Boye og Jens Skjoldborg Preziosa, opera av Weber Danske vaudeviller, som Slægtningerne 1885 Fjeldeventyret, syngespill av Thrane & Bjerregaard v/ sangkvartetten Ljom Kristiania Tivolis Operaselskap på turné Sannsynligvis med lokalt orkester 1884 Martha, opera av Flotow Rigoletto, opera av Verdi Carlo Broschi, opera av Aubert Ved Christian Bræin En nat paa Maanen. Tekst: Harald G. Width regi: Ole Olsen Ranheimsæter (tidl. Det Kongelige Teater) Trubaduren, opera av Verdi. Utvalgte scener Liden Kirsten, opera av Hartmann Ballett: Olise Thrones, sanginstr.: Ragnhild Bothner Side47 Side 7

48 Kristiansund en spesiell operaby i verden : 75 år med en fantastisk operahistorie Kristiansund; operaens vugge i Norge I 1928 startet det norske operaeventyret i Kristiansund. For det er et eventyrlig faktum at opera har sterkere røtter i brede lag av befolkningen i Norge enn i mange andre land. (Side 44 pkt 6.3 i Nasjonal plan for produksjon og formidling av Opera og Ballett.) Dette skyldes modellen med samhandling mellom amatører og profesjonelle som Edvard Bræin introduserte i Brødrene Brunvoll kopierte denne modellen som driftsgrunnlag for Norsk Operaselskap etter krigen. Dette selskapet ble igjen det direkte påtrykket for at Den Norske Opera ble etablert på slutten av 50-tallet, og dagens Riksopera er en direkte videreføring av den modellen Norsk Operaselskap opererte. Stortinget besluttet i en lang rekke vedtak på 90-tallet at Operaen i Kristiansund skulle bygges ut til et ressurs- og kompetansesenter. Det er derfor en naturlig og ubrutt linje som videreføres i planens forslag om å videreutvikle Operaen i Kristiansund som et ressurs- og kompetansesenter og som drivkraft i et nettverk av distriktsoperaer over hele landet. Vi uttrykker glede over at den nasjonale planen sterkt poengterer at både almennkulturelle og kunstneriske mål skal vektlegges likt og på den måten bekrefte det som pionerene for 75 år siden la opp til. 2.2 Mannen med målene Allerede i 1919 da Symfoniorkesteret ble stiftet var Edvard Bræin den selvskrevne primas i Kristiansund musikkliv. Hans ledelse av orkesteret vekket allerede i de første driftsår oppmerksomhet som nådde hovedstadens musikksentra, og han var gjestedirigent ved Oslo Filharmoniske orkester flere ganger med overbevisende suksess. Da Edvard Bræin etter en solid teoretisk utdannelse ble musiker i Kristiansund fikk byen noe langt mer enn en fremragende organist og dirigent. Han ble den livgivende nerven i musikklivet, han ble den brennende skaperkraften med en fantasi som naturens egen, en uutslukkelig ildsjel, og alltid travelt på marsj mot nye mål. Hemmeligheten lå kanskje i hans energi og evne til å gi musikerne tro på og mot til å gå inn for oppgavene. Under karrige forhold og gjennom dårlige økonomiske tider måtte det en nesten utrolig seig målbevissthet til for å lede utviklingen fra en beskjeden start til operasuksessene som har satt varige spor etter seg i norsk kulturliv og operahistorie. Det var Edvard Bræin som ledet denne utviklingen og skapte dette eventyret. 2.3 Kristiansund Oppgangstider og nedgangstider 2 Fra Olav Grytnes: Operaen i Kristiansund. Trykt i Årbok for Nordmøre Historielag 2004 Side48 Side 8

49 Kristiansund en spesiell operaby i verden I det første fredsåret etter første verdenskrig, blomstret gamle og koselige Kristiansund i livsfrisk optimisme. Med blikket ensidig vendt mot sjøen, uten bruer, busser, ferger og tunneler, hadde byen forstått å fange inn krigstidens konjunkturbølger. I det brokete, men tross alt sjarmerende kaoset av eldgammel og ikke fullt så gammel, stilren og stilløs trearkitektur var tidene gylne. Byens gamle markeder; Spania, Portugal, Sør-Amerika og Russland formelig skrek etter silda og fisken. Kristiansunderne selv skrek etter aksjer og utbytte. Livet i Kristiansund var hektisk og spennende, i høy grad amerikansk, og med Wall Street på Vågakaia. Byens tallrike aksjespekulanter og meglere var ivrig representert på børsen utenfor Johnsens og Hestnes avis i Skolegata når den delte ut ekstra avtrykk av ferske kursnoteringer. Det var flukt og fart over tingene høykonjunktur! Romsdalsposten meddelte ganske liketil at den nå åpnet eget kontor i New York. Byen yrte som en maurtue, det var den gang kristiansunderne gikk midt i gata og ikke trengte fortau, det var den gang Aarsvoldbilen representerte teknikkens vidundre, og brannhestene Tor og Odin var fartens fyrrige konger i små guttesinn. Ja, det var tider---. Og så stiftet man Kristiansund Symfoniorkester! 9 år etter, i 1928 var alt snudd på hodet. Børsboblene var sprukket, konkursene florerte og arbeidsløsheten var stor og økende. Da startet man for alvor med organisert operavirksomhet i Kristiansund!! : En Operaby og Den norske folkeoperaen blir til I 1926 startet regulære sendinger over radio i Norge. Dette nye hadde stor innvirkning på publikumsoppslutningen på Symfoniorkesterets konserter, og som et mottrekk for å vekke oppmerksomhet besluttet man å forsøke et virkelig storløft, opera. Bræin forlangte høyt kvalifiserte utdannede operasangere i hovedrollene og maksimal innsats av lokalt kor og orkester. I 1928 forløstes det hele med premiere på Gluck s Orfeus & Euridike. Premieren 5.november og alle de påfølgende forestillingene ble en eneste stor kulturfest. Suksessen gav mersmak, og i årene fram til 1937 satte Bræin og Symfoniorkesteret opp ytterligere 3 operaer: Webers Jegerbruden (1931), Gluck s Ifigenia på Tauris (1934) og Boildieu s Den Hvite Dame som også ble spilt som gjestespill i Oslo (1937). Alle med like stor suksess, noe som gav gjenlyd over hele landet, og satte Kristiansund på kartet som operabyen. At dette var en kulturell bragd må også ses på den bakgrunn at all operavirksomhet for øvrig i Norge lå nede i depresjonsårene, og Kristiansund hadde en ledighet på det meste på 30%!!. Det er interessant å konstatere at dagens enorme operainteresse ut over hele Norge har som utgangspunkt oppsettinger og prosjekter i en blanding av profesjonelle og amatører, akkurat slik Bræin konstruerte modellen i En modell som bringer kunstuttrykket nær til mange, og som på en glimrende måte demonstrerer at opera ikke er noe mystisk opphøyd, men rett og slett er sammensatt av det alle mennesker liker: god sang, musikk, teater, dans, farger og former Katastrofen Hele dette arbeidet fikk en svært dramatisk og brå slutt da Kristiansund ble utradert av tyske bombefly i april Den bygningsmessige infrastrukturen forsvant, Side49 Side 9

50 Kristiansund en spesiell operaby i verden menneskene måtte konsentrere seg om fysisk å få byen på plass igjen, kommunikasjonene forandret seg i disfavør av Kristiansund, og næringsgrunnlaget måtte bygges på nytt. Men operainteressen og de mektige inntrykkene disse kulturopplevelsene hadde gitt befolkningen var ikke døde de bare lå i dvale. Og de lå lenge. 2.6 Norsk Operaselskap Operavirksomheten i Kristiansund hadde vakt stor nasjonal oppmerksomhet. Sterkt inspirert av opplegget med en blanding av amatører og profesjonelle startet Gunnar og Jonas Brunvoll Norsk Operaselskap i 1950 i Oslo med 6 sangere. De produserte den profesjonelle delen med sangere, dirigent og kulisser/kostymer i Oslo, og samarbeidet med en rekke orkestre og kor i hele Norge. I Kristiansund ble tre oppsettinger av disse produksjonene vist i et samarbeid med lokalt kor og Kristiansund Symfoniorkester. Produksjonenes oppbygging med samarbeid mellom amatører og profesjonelle var akkurat slik Bræin hadde utformet modellen før krigen. Norsk Operaselskap var en viktig forutsetning for at Den Norske Opera ble etablert i Blandingsmodellen med amatører og profesjonelle har hele tiden spilt en avgjørende rolle for framveksten av operainteresse i Norge, og en vesentlig rekrutteringsfaktor av publikum til Den Norske Opera. 2.7 Ny start i Kristiansund. Gjenfødelse på nytt grunnlag I 1968 var man kommet så langt at det på tross av trange økonomiske tider igjen var rom for å tenke kulturutvikling. En ny leder for Kristiansund Symfoniorkester ble ansatt i 1968: Peder A. Rensvik. Han takket ikke ja til stillingen før Kristiansund kommune hadde innfridd hans krav om å starte en kommunal musikkskole. Dermed var grunnen lagt for en ny æra; Kristiansund hadde som en av de første byene i landet fått kommunal musikkskole, og Symfoniorkesteret var sikret rekruttering. I kjølvannet av dette fikk vi også etter initiativ fra Peder Rensvik, etablert en av landets første musikklinjer ved Atlanten videregående skole Operaen i Kristiansund gjenoppstår Peder A. Rensvik var initiativtaker og pådriver, og i et samarbeid mellom Kristiansund Symfoniorkester og Sangkoret Toneveld, med Peder Rensvik som kunstnerisk leder, hadde Donizettis Elskovsdrikken premiere den 29. januar 1971 i Festiviteten. Tilstede ved premieren var også daværende operasjef Lars Runsten fra Den Norske Opera. Publikum fylte Festiviteten til siste plass på de tre planlagte forestillingene. Begeistringen for opera i Kristiansund var igjen et faktum. Og fra 1971 går det en direkte utviklingslinje fram til Operaen i Kristiansund slik vi kjenner den i dag. Side50 Side 10

51 Kristiansund en spesiell operaby i verden Allerede i juni 1971 ble det dannet en operakomitè med Olav Grytnes som formann, og sammensatt av medlemmer fra kor, orkester og Kristiansunds samfunns- og kulturliv. Komiteen skulle lede arbeidet med årlige operaproduksjoner og utvikle virksomheten til en dynamisk faktor i Kristiansunds musikk- og kulturliv. 2.9 Folkefest og utvikling I 1970-årene ble Kristiansund infisert av det som ble kalt operafeber. Årlige oppsettinger av kjente og ukjente operaer og operetter fikk folk til å gå mann av huse. Billettene ble revet vekk etter at folk hadde sittet i kø natten over for å sikre seg de beste plassene. Dette smittet over på aktørene, både de aktive på, foran og bak scenen og på lederne som med inspirasjon og kraft satte fart i musikkskole og etablering av musikklinje på videregående skole. Operaen ble som på 30-tallet igjen fellesnevneren i en symbiose som løftet et helt lokalsamfunn kulturelt, og derigjennom også la grunnlag for framtidige næringsetableringer. For det er vel etuomtvistelig faktum at det var Kristiansunds rike kulturliv som var tungen på vektskålen når oljeselskapene på 90 tallet valgte å etablere seg i Kristiansund! Nei til Riksopera I 1973 lanserte Den Norske Opera sine 4-årsplaner i sin Riksoperavirksomhet. Gunnar Brunvoll var blitt ny operasjef i Oslo. Med modellen fra Norsk Operaselskap ( Kristiansundsmodellen ) søkte DNO å få gjennomslag hos sentrale myndigheter for at sentralt produserte forestillinger, med alt kunstnerisk ansvar i Oslo og med samarbeid med lokale kor og orkestre, var kulturell distriktsutbygging. Den norske Opera tilbød operavirksomheten i Kristiansund å bli en del av dette opplegget. Operaen i Kristiansund sa imidlertid nei til å være med på denne ordningen og søkte en fri status. I Kristiansund ønsket operaledelsen å bruke modellen til å bygge ut bofast kulturkompetanse lokalt, dvs. skape kulturelle arbeidsplasser. Fundamentet for å få til en slik utvikling var at det kunstneriske, administrative og økonomiske ansvaret også lå lokalt. Dette nei- et har i ettertid vist seg å ha vært svært avgjørende for den videre utviklingen av Operaen i Kristiansund Fast finansiering Det møysommelige arbeidet med et fast finansieringsgrunnlag starter Finansieringsgrunnlaget i en 3-årsperiode fra 1971 ble skaffet til veie gjennom egne inntekter; billetter og sponsorer, Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Norsk kulturråd og Rikskonsertene. Etter regelverket for slik støtte opphørte Kulturrådets og Rikskonsertenes bidrag etter 3 år. Operaen i Kristiansund søkte og fikk, etter søknad til, og etter påtrykk fra Kirke- og Side51 Side 11

52 Kristiansund en spesiell operaby i verden Undervisningsdepartementet (kulturavdelingen) til Den Norske Opera,, statlige penger til sin drift som øremerket andel av Den Norske Operas statsbevilgning til turneformål. Denne ordningen ble ikke enkel å håndheve. Den totale motsetningen i målsetting mellom Den Norske Operas og Operaen i Kristiansunds måte å tenke opera i distriktene på, førte til at det hvert år ble store problemer å hente ut nødvendige midler til den videre utviklingen i Kristiansund Gjennomslag for direkte statlig finansiell medvirkning Høsten 1979 skar departementet gjennom i kranglingen mellom Den Norske Opera og Operaen i Kristiansund og gir Kristiansund status som regional institusjon på linje med regionteatrene, og samme økonomiske fordelingsopplegg mellom stat/fylke og kommune. Daværende ekspedisjonssjef Johs. Aanderaa var en viktig støttespiller for å få denne ordningen på plass. Denne faste fordelingsnøkkelen som binder partene til en samspleis med 68 % på staten og 16 % på hver av Fylkeskommunen og kommunen har også vært en avgjørende faktor for den utviklingen som siden har funnet sted. Ved Operafestuken 1980 presenterte Operaen i Kristiansund en Skandinaviapremiere av Verdis opera Nebukadnesar. Dette var også den førsteoppsettingen hvor alt teknisk utstyr, kulisser og kostymer var produsert i Kristiansund. Alistair Powell ble knyttet til Operaen i Kristiansund som scenograf/kostymedesigner og regisssør dette året, og har betydd svært mye for oppbyggingen av det tekniske produksjonsapparatet i Kristiansund Starten på tallet ble derfor preget av stor entusiasme og pågangsmot. Det viste seg imidlertid at det ikke ble så lett å utvikle statens økonomiske engasjement slik en hadde håpet på. Skiftende regimer i Departementet hadde andre prioriteringer enn de som hadde etablert denne støtten. Det skulle derfor vise seg å bli en lang dags ferd med massiv sentral motstand og hardt politisk arbeid, for å nå de mål Operaen i Kristiansund hadde satt seg om å etablere en institusjon som hadde en nasjonal rolle å spille. Den daglige driften ved Operaen i Kristiansund hadde imidlertid vind i seilene; gode operaproduksjoner kom på løpende bånd, kjente svisker og Norgespremierer, og publikum strømmet til og gav den nødvendig drivende impulsen. Dette ble også det grunnlaget som siden skulle ende i positive kulturpolitiske vedtak i Stortinget. En viktig stimulans på den veien var også St.meld.nr.23 ( ) Kulturmeldingen hvor det ble slått fast: Særleg har Operaen i Kristiansund vunne seg eitt sikkert rom, og har no fast tilskottsordning etter avtale mellom staten, fylkeskommunen og kommunen. Side52 Side 12

53 Kristiansund en spesiell operaby i verden 2.13 Ballett og dans I 1978 lanserte Operaen i Kristiansund gjennom en utredning satt i pennen av Olav Grytnes tanken om en regional ballettvirksomhet. Man lanserte ideen om å opprette et kompani av dansere i kombinerte stillinger som utøvende dansere/pedagoger. Kompaniet skulle ha ansvar for undervisning i Kristiansund, Molde og Sunndal og bygge opp et grunnlag for utvikling av ballett og dans i denne regionen. Dette var i en periode hvor det fra profesjonelt dansehold i Oslo ble arbeidet for å opprette et nytt ballettkompani i Norge. Operaen i Kristiansund fikk støtte både fra departementet og Norsk kulturråd i at dette opplegget og forsøket var en svært god idè, men Norsk Ballettforbund satte foten ned fordi dette ble sett på som en utsettelse med å få på plass et profesjonelt kompani finansiert av staten. Det tok ytterligere 10 år før det ble opprettet. (Carte Blanche i Bergen). Operaen i Kristiansund startet derfor opp en egen ren ballettskole i 1979, med undervisning både i Kristiansund og Molde. Denne virksomheten har gitt institusjonen et enda rikere indre liv, og enda sterkere bånd til det lokale og regionale publikum. Ballett- og dansevirksomheten ved Operaen i Kristiansund har vært utløsende for en stor interesse for ballett og dans i hele distriktet. Også her har Kristiansund tatt det beste av utenlandske systemer og pedagogiske metoder i bruk (ISTD og RAD), og implantert det i den norske kulturen. Ballettvirksomheten, eller som det nå heter; Midtnorsk Ballett- og dansesenter feirer 25 år i år, og ved denne milepelen gir denne virksomheten arbeid til 6 pedagoger, ved at Operaen i Kristiansund har ansvar for ballett- og danseundervisning i 9 kommuner i regionen. Det har dessverre enda ikke lyktes å etablere et profesjonelt kompani i kombinerte stillinger slik den opprinnelige planen var, men det arbeidet fortsetter. Ballettvirksomheten har hele tiden holdt til i Sangens Hus Operaen i Kristiansund stiftes Dette året blir en organisasjon for Operaen i kristiansund formelt stiftet og får fast administrasjon. Fram til 1983 var operavirksomheten i Kristiansund drevet som prosjektvirksomhet av operakomiteen. Denne hadde imidlertid ikke noe organisatorisk fundament å stå på ut over det å være en prosjektkomite mellom kor, orkester og andre frie interessenter. Omfanget av aktivitetene hadde imidlertid økt kraftig med flere prosjekter i året i tillegg til helårlig drift av ballettskole. Etter en utredning av organisatoriske forhold stiftet derfor Kristiansund Symfoniorkester, Sangkoret Toneveld, og Operaens tekniske forening våren 1983 fellesforeningen Operaen i Kristiansund med vedtekter og organisasjonsform som et operaselskap. Det var i vedtektene også gitt plass til en danseforening, og da Christiansund Dansekompani ble stiftet i 1984 ble dette tatt inn som den fjerde grunnorganisasjonen i operaforeningen. Olav Grytnes ble valgt til operaforeningens første formann. Foreningen Operaen i Kristiansund inngikk samtidig en avtale med Kristiansund Side53 Side 13

54 Kristiansund en spesiell operaby i verden kommune om kjøp av administrative tjenester fra et nyopprettet reiselivskontor som skulle ha administrativt ansvar for Festiviteten AS og Kristiansund Reiselivslag foruten Operaen. Olav Grytnes ble av Kristiansund kommune ansatt som leder for kontoret med tittel reiselivssjef. Kontoret ble etablert i Festiviteten, og var i drift fra 1. desember 1983 med reiselivssjefen i hel stilling supplert med en sekretær i halv stilling Midtnorsk Musikkteater. Kvamutvalget. Det langsiktige målet med operaarbeidet i Kristiansund var å få etablert et miljø av profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere. Tregheten i Departementet når det gjaldt bevilgningen til Operaen i Kristiansund ble tolket slik at man prioriterte støtte til profesjonelle tiltak framfør amatørtiltak. Tanken om å utvikle Operaen i Kristiansund til et Midtnorsk Musikkteater ble derfor utredet. Utredningen var satt i pennen av Peder Rensvik, og vakte stor oppmerksomhet. Utredningen ble vedtatt og anbefalt både av Kristiansund kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune. Operaen i Kristiansund sendte derfor søknad til Norsk Kulturråd om økonomisk støtte til forsøksdrift for et slikt prosjekt. Kulturrådet tok ikke standpunkt til søknaden, men satte ned et utvalg (Kvam- utvalget) for å se på en mulig etablering av profesjonell operavirksomhet i Norge utenom Den Norske Opera. (Opera to) Med i dette utvalget var bl.a. kulturleder Eldbjørg Hogstad i Kristiansund kommune. Utvalgets innstilling sprikte i alle retninger og innstillingen ble lagt i en skuff. Selv om denne utredningen ikke førte til økt statlig engasjement i Kristiansund, har den vært et viktig redskap i den videre utviklingen av Operaen i Kristiansund Skifte av Musikalsk leder. Operafestukene 1985 var den 15.de i rekken siden Dette ble ekstra markert med en ny produksjon av Orfeus og Euridike av Gluck som var den første operaen Bræin satte opp i Etter denne oppsettingen trakk Peder A. Rensvik seg som dirigent og kunstnerisk leder, og styret engasjerte Kjell Seim som hans etterfølger Opp og nedturer. Gjennom hele 80- tallet ble det en stadig hardere kamp med sentrale myndigheter for å få gjennomslag for en videre utvikling i Kristiansund. Sterke sentrale institusjoner i Oslo og andre store byer øvet sterk innflytelse som hindret et gjennomslag for desentraliseringstanken og blandingsmodellen amatør/profesjonell som Operaen i Kristiansund kjempet for. Virksomheten i Kristiansund møtte derfor stor motstand i Departementet for en videre utbygging. Den nye organisasjonsformen som ble vedtatt og satt ut i livet i 1983 hadde også problemer med å bli helt akseptert. Det interne samarbeidet mellom de ulike Side54 Side 14

55 Kristiansund en spesiell operaby i verden grunnorgansisasjonene og ledelsen i operaen var ikke alltid helt godt. Ulike syn både på arbeidsmåter og prioriteringer skapte spenninger fra tid til annen. Denne indre striden og spenningen kom ikke til syne vis a vis sentrale myndigheter. I det perspektivet virket arbeidet i Kristiansund som en solid tømret harmonisk enhet Bræinjubileum og korskifte Operafestukene 1987 markerte 100 år siden Edvard Bræins fødsel. Dette ble markert bl. a. med et bestillingsverk, hvor Henning Sommerro med utgangspunkt i Bræins folketonesamling satte ballettmusikk til et nordmørsk folkeeventyr: Randi med steinen. Etter operafestukene 1987 besluttet Sangkoret Toneveld å trekke seg ut av operasamarbeidet. Samme året ble derfor Kristiansund Operakor stiftet, og det gikk inn i organisasjonen i stedet for Toneveld. Sangkoret Toneveld skiftet navn, og er i dag Kristiansund kammerkor Dramatisk høst med lykkelig utgang Høsten 1989 la kulturminister Hallvard Bakke fram et statsbudsjett for 1990 hvor det ble foreslått å bevilge 4 mill. til et Midtnorsk Musikkteater i Trondheim. Dette ville om det ble vedtatt slått bena under arbeidet med å realisere Operaen i Kristiansund utviklet til et Midtnorsk Musikkteater. Som et skjebnens lune ble det regjeringskrise umiddelbart etter at budsjettet var blitt presentert. Vi fikk ny regjering, og Kr.f s Eleonore Bjartveit ble kulturminister. Hele statsbudsjettet ble gjenstand for kutt og revideringer, og de 4 mill til Midtnorsk Musikkteater i Trondheim forsvant ut av budsjettet. En intens lobbyvirksomhet ble iverksatt, og hvor Aud Inger Aure spilte en stor rolle som døråpner. Mørebenken engasjerte seg også, og det hele endte med at Operaen i Kristiansund fikk klarsignal fra Stortinget på å starte utvidet virksomhet fra andre halvår 1990 med følgende vedtak: Budsjettproposisjonen 1989/90: Innstillingen fra kulturkomiteen vedtatt av Stortinget. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet viser til at den flere ganger tidligere har påpekt de positive kulturelle ringvirkningene som Operaen i Kristiansund har oppnådd. Flertallet vil også gjenta at Departementet bør vurdere nærmere de utviklingsmuligheter som foreligger for denne operaen. Flertallet er kjent med at en bevilgning på kr vil sette Operaen i Kristiansund i stand til å starte utvidet virksomhet fra 2. halvår På den bakgrunn vil flertallet foreslå å øke bevilgningene til operaen med kr på post 79.1 og redusere bevilgningen under post 79.2 til rådvelde for departementet, med samme beløp Side55 Side 15

56 Kristiansund en spesiell operaby i verden Stortinges vedtak var en mektig stimulans. Som ved et lite mirakel var en dramatisk situasjon snudd helt om. Vedtakene innebar at Operaen i Kristiansund var over en kritisk kneik på sin utvikling Operafestukene dette året var internasjonale. På et svært gunstig tidspunkt satte operaen opp Eugene Onegin av Tsjajkovskij. Det var glasnost og full åpning mot Sovjetrussland. Med et utstrakt og genuint samarbeid med den sovjetiske ambassade hadde Operaen i Kristiansund både gjestespill og utstillinger fra Sovjet. Den sovjetiske ambassadør til Norge overvar premieren og åpningen av Operafestukene. Operaen i Kristiansund var i fokus. På bakgrunn av Stortingets vedtak høsten 1989 godt supplert med suksessen med Operafestukene 1990 var det egentlig ikke knyttet så stor spenning til Departementets budsjettframlegg for Stor var derfor skuffelsen da Departementet bare prolongerte samme beløp som året før uten å ta hensyn til at det beløpet var basert på bare et halvt års utvidet drift. Det ble nye politiske runder som endte med at Stortinget etter komiteens innstilling gjorde følgende vedtak Budsjettproposisjonen 1990/91 Komiteens innstilling vedtatt i Stortinget Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at Operaen i Kristiansund også i år har vist at den driver opera/musikkteater på høyt nivå, trass i lave bevilgninger, blant annet gjennom samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og amatører. På denne bakgrunn, og ut fra Operaens egne planer forutsetter flertallet at Operaen i Kristiansund mottar 1.8 mill. kroner innenfor den foreslåtte bevilgningsramme. På mange måter var Operaen i Kristiansund nå kommet gjennom nåløyet. Bevilgningsrammene var økt betraktelig, og man hadde fått klarsignal for utvidet virksomhet med profesjonelle produksjoner av mindre oppsettinger (kammeroperaer). Det gjorde at ansatte måtte til for å gjøre en del av den jobben som frivillige til nå hadde utført. Høsten 1990 ble derfor de første i det tekniske apparatet ansatt. Utkjøpet av musikertjenester fra Kristiansund Musikkskole økte også, og de økte bevilgninger til Operaen utløste en strid innad i organsisasjonen. Kristiansund Symfoniorkester ønsket å ha råderetten over den delen av pengene som skulle gå til musikere. Denne striden satte operaorganisasjonen på en hard prøve Et indre stridens år Våren 1991 var preget av forberedelser til byjubileum i Repertoarrådet foreslo at Operaen i Kristiansund satte opp Fliflet Bræins Anne Pedersdotter som en markering av jubileet i 1992, et forslag som ledelsen i Kristiansund kommune i utgangspunktet også bifalt. Dette utløste en voldsom motstand fra Symfoniorkesteret, Side56 Side 16

57 Kristiansund en spesiell operaby i verden og en svært opphetet offentlig debatt. Det endte med at Operaen trakk forslaget. Det var også duket for skifte av styreleder. Thomas Chr. Thomassen ble valgt til ny styreleder på årsmøtet Administrasjonen var denne våren svært presset på arbeidskapasitet på grunn av forberedelsene til byjubileet. Det kom forespørsel fra Kulturdepartementet om operasjefen i Kristiansund kunne få ressurser til å skrive kapitlet om opera i distriktsnorge i Kulturmeldingen som var under utarbeidelse. Kommuneledelsen fant ikke muligheter til en slik frigjøring av operasjefen/reiselivssjefen, og tilbudet måtte avslås St.meld. nr. 61 ( ) Kultur i tiden (Kulturmeldingen) Det ble da heller i utgangspunktet ikke noe gjennomslag for en videreutvikling av Operaen i Kristiansund i denne meldingen. De sentrale kreftene arbeidet for de store tunge institusjonene, og med satsing på riksoperavirksomheten som distriktspolitisk virkemiddel. Behandlingen av kulturmeldingen i Stortinget ble forsinket på grunn av regjeringsskifte, og ble ikke tatt til behandling før våren Den utvidede virksomheten resulterte dette året i to nye oppsettinger, Leilighet gjør tyv på våren, og en uroppsetting av musikalen Rift høsten Sistnevnte gikk med et svært dårlig økonomisk resultat, og markerte begynnelsen på en periode med sterkt vekst og svært trang økonomi Ny dramatikk på statlig hold, og nye organisatoriske grep. Operaen i Kristiansund bidro svært aktivt til byens 250-årsfeiring, både med Operafestukene og senere i august ved åpningen av Krifast som operaen markerte med en kammeroppsetting av Fliflet Bræins Den Stundesløse. Kunstnerisk ble operaens bidrag til jubileumsfeiringen svært vellykket, men innsatsen tærte på økonomien, og gjorde at årsresultatet økonomisk ble svært dårlig. For å gi enda bedre organisatoriske styringsmuligheter dannet tre av operaens grunnorganisasjoner våren 1992 et aksjeselskap som skulle være driftsselskap for foreningen. Aksjekapitalen var på kr , fordelt på Kristiansund Operakor, Christiansund Dansekompani og Operaen Tekniske forening. Kristiansund Symfoniorkester ville ikke være med i selskapet. Det økonomiske lyspunket kom med budsjettbehandlingen i Stortinget om høsten, og ekstrabevilgningen kom i rett tid i forhold til den gjennomgangen som ble foretatt lokalt våren og sommeren Budsjettproposisjonen 1992/93: Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Flertallet viser til de positive kulturelle ringvirkninger som Operaen i Kristiansund har oppnådd, og at den driver opera/musikkteater på høyt nivå bl.a. gjennom samarbeid med profesjonelle kunstnere og amatørtiltak rundt i landet til tross for beskjedne statlige bevilgninger. Flertallet vil drøfte en videre satsing på Operaen i Kristiansund som supplement til opera- og Side57 Side 17

58 Kristiansund en spesiell operaby i verden musikkteaterproduksjonen for distrikts - Norge i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen til våren. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til Operaen i Kristiansund økes med kr ,- ut over Regjeringens forslag Lokal økonomigjennomgang, Kulturmeldingen i Stortinget Det økonomiske resultatet for driften i 1991 og 1992 førte til at Operaen måtte søke Kristiansund kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune om konvertering av kortsiktig lån til langsiktig lån. Det ble i den forbindelse satt ned en prosjektgruppe med mandat å gå gjennom hele driftskonseptet og økonomien for Operaen. Konklusjonen ble at kommunen innvilget konverteringen fra kortsiktig til langsiktig lån, anbefalte at det nydannede aksjeselskapet ble hvilende inntil positiv egenkapital var inntjent, og at Operaen i Kristiansund administrativt ble skilt fra reiselivet og Festiviteten (Forum) Stortinget behandlet også kulturmeldingen våren Utgangspunktet var ikke godt for Operaen i Kristiansund. Den Norske Operas riksoperavirksomhet sto svært sterk. Likevel kom Operaen i Kristiansund også denne gangen styrket ut av en vanskelig situasjon. Denne gangen var det Ingvard Sverdrup som med intens lobbyvirksomhet i en sen nattetime greide å få inn positive forløsende formuleringer i kulturkomiteens innstilling som ble lydende slik: Kulturkomiteens innstilling Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Finn Thoresen, er enige med departementet i at Den Norske Operas riksoperaturnevirksomhet bør styrkes ytterligere slik at flere rundt om i landet kan nyte godt av dette verdifulle tilbudet. En økt aktivitet fra Riksoperaens side bør etter flertallets oppfatning ikke forringe mulighetene for videreutvikling av den øvrige opera- og musikkteaterproduksjon rundt om i landet. Særlig bør det vurderes å utvikle virksomheten i Kristiansund til å bli et ressurs- og kompetansesenter. Operaen i Kristiansund var dermed kommet enda et stykke på vei. Begrepet ressursog kompetansesenter har vært knaggen alt videre utviklingsarbeide har vært basert på, og allerede høsten 1993 ved budsjettbehandlingen ble dette fulgt opp gjennom arbeid mot kulturkomiteen i Stortinget. Budsjettproposisjonen 1993/94 Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Komiteens sine medlemer frå senterpartiet, Høgre, Sosialistisk venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til Innst.S.nr. 115 for der fleirtallet i komiteen gjekk inn for å vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli et ressurs- og kompetansesenter. Komiteen reknar med at Departementet kjem tilbake til denne saka med forslag til utviklingsplan ved neste års budsjettframlegg. Side58 Side 18

59 Kristiansund en spesiell operaby i verden Dermed var merknaden fra behandlingen av kulturmeldingen bekreftet, og ballet spilt over til Departementet Dramatikk igjen Men dramatikken var slett ikke over. Departementet hadde motvilje mot Stortingets ønsker på dette punktet. Høsten 1994 var det igjen duket for et dramatisk skjebnespill om Operaen i Kristiansund. En tilfeldig telefonsamtale fordi Departementet hadde gjort en helt uventet feil avslørte at Departementet også planla å slette den direkte budsjettposten til Operaen i Kristiansund, og legge den til forvaltning under Den Norske Opera. Med en slik løsning hadde Operaen i Kristiansund vært satt tilbake til start. Det lyktes å skape en mediestorm av saken, og samtidig en irritasjon og sympatibølge i Stortinget. Kulturkomiteen tok tak i saken og ba Operaen i Kristiansund om en konkretisering av de rammene som måtte til for at man skulle bli et ressurs- og kompetansesenter. Med disse skissene og beløpene som utgangspunkt endte saken med følgende innstilling fra komiteen: Budsjettproposisjonen 1994/95 Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Komiteen sit flertall, alle unnateke medlem Wetterstad, viser til Innst. S. nr. 2 for der flertallet peika på ei eventuell vurdering av å utvikle Operaen i Kristiansund til eit ressurs- og kompetansesenter. I den samanheng uttalte fleirtalet at ein rekna med at departementet ville kome attende til denne saka med forslag til utviklingsplan ved budsjettframlegget for Fleirtalet meiner at Operaen i Kristiansund framleis skal ha direkte løyving under post 79. Fleirtalet ber Regjeringa snarast vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter. Fleirtalet aukar løyvinga til Operaen i Kristiansund med kr , Eventyrlig utvikling. Operaen i Kristiansund får egen navngitt budsjettpost Operaen i Kristiansund la inn disse tallene i sine søknader for budsjettet Men Departementets budsjettforslag var igjen nedslående: Man hadde ikke hatt tid og ressurser til en utredning slik Stortinget hadde bedt om, og foreslo bare en indeksjustering av bevilgningen. Denne gangen reagerte komiteen skarpt og ba Regjeringa snarest starte arbeidet med å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli et ressurs- og kompetansesenter. I tillegg kom nok en million i påplussing, og Operaen i Kristiansund fikk egen hovedpost i statsbudsjettet for Side59 Side 19

60 Kristiansund en spesiell operaby i verden Budsjettproposisjonen 1995/96:Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti viser til Innst.S.nr. 2 for 1994/95, der komiteen sitt fleirtall ba Regjeringa snarast vurdere å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter, og at ein rekna med at departementet ville kome attende med forslag til utviklingsplan. Desse medlemmene viser vidare til merknader frå komiteen sitt flertall både i Innst.S.nr.113 frå 1992/93 og Innst.S.nr. 2 for 1993/94. Desse medlemmene registrera at i fylgje departementet har kapasitetsproblem vore årsaka til at det har vore uråd å gjennomføre den utgreiinga Stortinget har bede om. Desse medlemmene finn det rett at det vert oppretta ein ny post under kap. 324 for løyving av midlar til Operaen i Kristiansund. Desse medlemmene forutset at løyvinga under post 79 til Operaen i Kristiansund vert overført til ny post 73. På denne bakgrunn vil desse medlemmene fremme fylgjande framlegg: Stortinget ber Regjeringa snarast starte arbeide med å utvikle Operaen i Kristiansund til å bli eit ressurs- og kompetansesenter. Kap. 324 Teater Operaformål 73 (ny) Operaen i Kristiansund vert løyvd med kr , Ressurs- og kompetansesenter Stadfesting av rollene for Operaen i Kristiansund som ressurs- og kompetansesenter. I januar reagerte departementet positivt på Stortingets vedtak og ba om møter med Operaen i Kristiansund. I et møte i Oslo på vårparten stadfestet departementet de rammer og planer som Operaen i Kristiansund har lagt for utviklingen og driften som et ressurs- og kompetansesenter. Departementets budsjettinnstilling for 1997 var denne gangen positivt når det gjelder Operaen i Kristiansund, men påplussingen var på beskjedne 200, og ga derfor ikke det nødvendige volumet for å ferdigstille utbyggingen til et ressurs- og kompetansesenter. Igjen var det stortingspolitikerne som tok saken og sørget for at bevilgningen kom på plass. Budsjettproposisjonen 1996/97:Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti er godt nøgd med at departementet har gjennomgått og vurdert Operaen i Kristiansund sine planar og i hovudsak slutta seg til desse og at Operaen no har fått status som eit Ressurs- og kompetansesenter. Vidare er institusjonen tiltenkt ei rolle innanfor ein samla plan for utvikling av musikkdramatikk i Norge, ein plan som departementet vil legge fram ei melding om neste år. Desse medlemmene vil peike på at Stortinget sine løyvingar dei siste åra har ført til at OiK i stor grad har gjennomført utbyggingsplanen sin for og Side60 Side 20

61 Kristiansund en spesiell operaby i verden at resultata og ringverknadane for drifta har vore positive. På denne bakgrunn vil desse medlemmene auke løyvinga med ,- kroner. Forslag fra Senterpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti: Kap.324 Teater- og Operaformål 73 Operaen i Kristiansund. aukast med kr og vert løyvd med kr Distriktsopera blir et begrep Operaen i Kristiansund søkte om den siste bevilgningsøkningen på kr for å fullføre utbyggingen i Med alle de positive vedtak som nå i en årrekke hadde vært Operaen i Kristiansund til del, og at Departementet også hadde bifalt utbyggingen til et ressurs- og kompetansesenter, var det ventet en positiv budsjettinnstilling for Men den gang ei. I Kulturdepartementets budsjettproposisjon nr. 1 for 1997/98 ble budsjettpost 73 strøket, Operaen i Kristiansund flyttet igjen inn på uspesifisert post 78 Ymse faste tiltak, og bevilgningsbeløpet framskrevet slik det var i For første gang siden 1980 ble også vanlig prisjustering sløyfet. Det er mildt sagt at skuffelsen var stor i Kristiansund. Motstanden fra departementalt hold syntes ingen ende å ta. Det er vel få eller ingen institusjoner med så mange vedtak bak seg i Stortinget. På tross av det fortonte framveksten seg som en endeløs lang dags ferd mot natt!! Det ble derfor en ny runde i Stortinget. Men denne gangen introduserte stortingspolitikerne begrepet Distriktsopera og samlet Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholmen Musikkteater under èn budsjettpost. Distriktsopera ble dermed et budsjettbegrep på linje med regionteater, og igjen var det lagt sterke politiske føringer i en utvikling. Budsjettproposisjonen 1997/98 Kulturkomiteens innstilling som ble vedtatt av Stortinget: Ny post 73 Distriktsopera Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har fulgt utviklingen av musikkteater og operavirksomhet som har blitt etablert på ulike steder i landet, og er opptatt av at disse får utvikle seg som en distriktspolitisk satsing utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer i hovedstaden. Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater er alle institusjoner som bidrar til å gi et desentralisert tilbud innen en musikkgenre som har hatt begrenset tilgjengelighet før. Samtidig klarer disse institusjonene å kombinere et spennende samspill mellom amatører og profesjonelle aktører. Flertallet er opptatt av at musikk-, teater- og operatilbud Side61 Side 21

62 Kristiansund en spesiell operaby i verden blir tilgjengelig flere plasser i landet. Det er derfor viktig at det ikke bare satses på store nasjonale institusjoner, men at det også skjer en distriktspolitisk satsing. På denne bakgrunn vil flertallet forandre overskriften på denne posten for å styrke denne profilen på budsjettet. Ikke minst er flertallet opptatt av at kulturtilbudet bør styrkes som et ledd i våre politiske målsettinger om å opprettholde bosettingsmønsteret, og sørge for at flyttestrømmen kan begrenses gjennom å gi et tjenestetilbud i distriktene som også på kultursektoren kan være av god kvalitet. Derfor foreslår flertallet å styrke disse institusjonene. Over post gis Ringsakeroperaen en økning på 0,3 mill. kroner og bevilgningen på kap flyttes til kap , slik at totale bevilgning blir Steinvikholm musikkteater bevilges 0,3 mill kroner, i tillegg til styrkingen av Operaen i Kristiansund med 0,5 mill. kroner Utflating I forbindelse med utredning av nytt operahus i Oslo var det bebudet en operamelding som også skulle se all operavirksomhet i landet under ett. Alle ventet på operameldingen som stadig ble utsatt. Det var trange budsjett-tider, og høstens budsjettbehandling ga ingen påplussinger bortsett fra en indeksregulering av bevilgningsbeløpet. Budsjettproposisjonen 1998/99 Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Post 73 Distriktsopera Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til den viktige funksjonen den distriktspolitiske satsingen som distriktsoperaene i Kristiansund, Steinvikholm og Ringsaker representerer og at dette blir videreført. Flertallet har merket seg at disse institusjonene viser stadig en produksjon av høy kunstnerisk kvalitet og bidrar til å etablere en bred faglig infrastruktur gjennom etablering av kompetanse med sterk tilknytning til kompetansemiljøene i sine distrikter. Flertallet vil understreke at operakunsten omfatter alle kunstfagene, sang, instrumentalmusikk, teater drama, dans og forming, og vil derfor være en anvendelig modell for etablering av arbeidsmiljø som er nødvendig for den videre utvikling av distriktene. Flertallet vil understreke betydningen av samarbeidet med skoleverket og musikk- og kulturskolene. Dette gjør at en oppfyller de kulturpolitiske mål om en tettere samhandling mellom skole og institusjon og mellom profesjonelle og amatører. Flertallet mener det er viktig at distriktsoperaene er en viktig del av den videre utviklingen av opera i Norge. Flertallet vil også vise til det arbeidet som pågår for å etablere et musikkteater i Bodø. Det bør vurderes om dette prosjektet kan inngå i den framtidige driftsmodellen for operaformidling. Flertallet mener dette vil kunne medvirke til å befeste opera som en kunstart også i denne delen av landet Distriktsoperabegrepet befestes. Arbeiderpartiets kulturfraksjon på Stortinget arrangerte høring om distriktsopera i forbindelse med Operafestukene Samtlige distriktsoperaer var representert og ble enige om en felles plattform for det videre arbeidet framover. Side62 Side 22

63 Kristiansund en spesiell operaby i verden 29. mars 1998 arrangerte Kulturdepartementet en større operakonferanse i Haugesund. Konferansen var kick-off for en større utredning om en samlet plan for produksjon og formidling av opera og ballett i Norge i tiden som kommer. I forbindelse med denne konferansen ble også fellesforeningen Distriktsoperaene i Norge (DoN) stiftet. Thomas Chr. Thomassen ble valgt til styreleder, og foreningens sekretariat lagt til Operaen i Kristiansund. Senere på året oppnevnte Kulturdepartementet en styringsgruppe på 13 medlemmer i forbindelse med utarbeidelsen av operaplanen. Distriktsoperaene fikk 3 medlemmer i gruppen, derav Olav Grytnes og Thomas Chr. Thomassen fra Kristiansund. Stortingspolitikerne understreket igjen distriktsoperaenes og Operaen i Kristiansund sin posisjon ved budsjettbehandlingen Konsolidering nasjonalt. Ny krangling om repertoar lokalt. Våren 1999 var det tid for å finne oppsetting til markeringen av milleniumsfeiringen. Repertoarrådet landet igjen på Anne Pedersdotter. Forslaget utløste igjen en heftig diskusjon med Kristiansund Symfoniorkester. Denne gangen endte det med en positiv beslutning om å realisere oppsettingen av dette verket. Nasjonalt var utviklingen rolig. Arbeidet med den nasjonale planen gitt sin gang, og Stortinget befestet nok en gang den kulturpolitiske betydningen av distriktsopera. Budsjettproposisjonen 1999/00. Kulturkomiteens innstilling vedtatt av Stortinget Post 73 Distriktsopera Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget i forbindelse med vedtaket om bygging av nytt operahus samtidig vedtok at det innen ferdigstillelsen av det nye operahuset skal utvikles en modell for opera og ballettformidling i Norge. Flertallet har også merket seg at departementet i denne forbindelsen ser det som viktig å bygge på lokale operakrefter og interessen som er i lokalmiljøene for å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen. Flertallet konstaterer at det vokser fram aktive operamiljøer på stadig nye steder og at tilbudene har ulik struktur og organisering. Disse miljøene representerer slik et sammensatt mangfold som vil kunne danne en nyttig erfaringsbakgrunn med tanke på den videre modellutviklingen. Det vil derfor etter flertallets mening være en riktig strategi å stimulere til en bredde av typer tiltak. Flertallet bevilger kr til Musikkteateret i Bodø, kr til Operaen i Nordfjordeid og kr til Steinvikholm Musikkteater. Det foreslåtte kuttet på post 73 på kr tas i sin helhet på bevilgning tl Trønderoperaen. Flertallet har gjennom ekstrasatsingen på distriktsoperavirksomheten videreført arbeidet med å utvikle et desentralisert musikkteatertilbud i tråd med komiteflertallets merknader til samme post i 1997 og i I forlengelsen av denne satsingen vil flertallet peke på verdien av å videreutvikle Operaen i Kristiansund som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, i samsvar med komiteflertallets innstilling og Stortingets vedtak i 1995 og Side63 Side 23

64 Kristiansund en spesiell operaby i verden Flertallet venter at departementet utdyper de funksjoner Operaen i Kristiansund, som et ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera, bør ha i departementets videre planer Kjempesuksess med Anne Pedersdotter Operafestukene 2000 med Anne Pedersdotter som hovedoppsetting ble en stor suksess. Forløpet var dramatisk, med svært mange personkonflikter, men resultatet ble storartet, og framføringen høstet mange lovord. Realiseringen av Anne Pedersdotter markerte også på mange måter et viktig skille i utviklingen av Operaen i Kristiansund. Her var det det totale fellesskapet som ledet en felles utvikling, ikke særgrupper. Konflikten med Anne Pedersdotter utløste også latente interne prinsippkonflikter som ble tatt fram i lyset og løst. Det er nesten symbolsk at denne operaen laget av en kristiansunder skulle være begynnelsen til utviklingen av en mer homogen institusjon, hvor de ulike tilknyttede foreninger arbeider sammen for felles løsninger Aksjeselskapet får liv I 2001 var en kommet så langt at det ble mulig å etablere en positiv egenkapital. Med den gamle aksjekapitalen på 60 i bunnen gikk Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune inn med frisk kapital. Med en total aksjekapital på kr. 200 ble foreningsmodellen fra 1983 avløst av at aksjeselskapet fra 1992 ble satt i drift. Jan-Erik Larsen avløste Thomas Chr. Thomassen som styreleder Nasjonal plan for produksjon og formidling av Opera og ballett. Dette var en etterlengtet plan som Stortinget hadde bedt om i forbindelse med vedtaket om nytt operahus i Bjørvika. Planen ble sendt ut som høringsdokument våren 2002 og var på mange måter et endelig gjennomslag for det kultursynet som Operaen i Kristiansund hadde kjempet for gjennom hele sin eksistens. De politiske dokumentene i saken stadfester at: Planen skal ivareta både kunstpolitiske og allmenkulturelle mål Planen gjelder både profesjonelle og amatører. Planen må bygge på eksisterende initiativer og stedlige ressurser som orkestre og talescener. Planen skal legge tilrette for samarbeid Den Norske Opera skal utvikles som ressurs- og kompetansesenter. Riksoperavirksomheten videreutvikles Operaen i Kristiansund utvikles til ressurs- og kompetansesenter. Det skal vurderes nye prosjekttilskuddsordninger for opera og ballett. I tillegg er følgende overordnede mål lagt til grunn for planen: Planen skal balansere behovet for kontinuitet i de kunstneriske virksomhetene mot behovet for fleksibilitet i kulturpolitikken Planen retter seg mot tiltak med lokal forankring. Side64 Side 24

65 Kristiansund en spesiell operaby i verden Hovedutfordringene på operafeltet er følgende: Bidra til å konsolidere den profesjonelle operavirksomheten i de byene hvor det finnes statsstøttede, profesjonelle orkestre og teatre. Bidra til å utvikle opera som arena for samarbeid mellom profesjonelle og amatører, og som en ressurs i kulturlivet. Bidra til mer samarbeid mellom relevante aktører om både produksjon og formidling av opera. Om Operaen i Kristiansund slår planen fast i pkt 7.7 Det er viktig at Operaen i Kristiansund gis ressurser til å fylle en rolle som ressurs- og kompetansesenter. På lignende måte som for Den Norske Operas Riksoperanettverk, vil en fremtidsrettet modell for distriktsoperaene i Norge kunne tenkes slik at kompetanse utvikles mange steder; med potensial for formidling og gjenbruk flere steder. En fremtredende oppgave for Operaen i Kristiansund som ressurs- og kompetansesenter vil derfor være; gjennom et nettverk for distriktsopera, å sikre at den kompetanse og det produksjonssamarbeid som faktisk skjer, blir formidlet landsomfattende. Operaen i Kristiansund og Den Norske Opera bør samarbeide slik at det kan bli interaksjon mellom de to nettverkene med henblikk på en helhetlig bruk av ressursene på operafeltet i Norge. I tillegg til prinsippet om at kunstpolitiske og allmenkulturelle mål er likestilt er det all grunn til å være fornøyd med denne planen. Operaen i Kristiansund har fått gjennomslag for et viktig kulturpolitisk prinsipp, har fått en sentral plass å fylle nasjonalt, og den allmenkulturelle målsettingen med samarbeid mellom amatører og profesjonelle står sentralt Refinansiering og skifte av operasjef. Operasjef Olav Grytnes hadde meddelt styret at han ønsket å fratre som operasjef for å trappe ned mot pensjonsalder. Styret ansatte Jan Karstensen som ny operasjef, og han tiltrådte stillingen 1.august Høsten 2003 gjennomførte styret en større refinansiering av selskapet ved at de store eierne Kristiansund kommune og Møre og Romsdal Fylke gikk inn med ny kapital. Samtidig ble det foretatt en gjeldssanering for å styrke operaens løpende økonomiske drift. Aksjekapitalen er nå på Prosessen ble omfattet med stor offentlig interesse. Til sammen ble det tilført selskapet 5 mill. kroner i kapital fra de store eierne, noe som viser at lokalsamfunnet og regionen ønsker Operaen i Kristiansund som en motor i kulturlivet. Ikke minst er Operaen i Kristiansund viktig for utvikling og stabilisering av et levedyktig kompetansemiljø i regionen Side65 Side 25

66 Kristiansund en spesiell operaby i verden 3 Personalfakta. Kunstneriske ledere Christian Bræin ( ) 3. Født på Fåberg ved Lillehammer og virket som organist, bymusiker og komponist i Kristiansund fra Gjorde en stor innsats for oppbygging av det lokale sang- og musikklivet. Edvard Bræin ( ) Født i Kristiansund. Virket som organist, orkesterdirigent, operagründer, komponist og folketonesamler. Edvard Fliflet Bræin ( ) Født i Kristiansund. Virket som dirigent og komponist. Etterlot seg bl.a. 2 operaer, AnnePedersdotter og Den Stundesløse, samt en lang rekke symfoniske verk og melodier som er blitt folkeeie (eks. Ut mot havet ) Peder A. Rensvik ( ). Født i Frei. Virke som organist, dirigent, gjenskaper av operavirksomheten i Kristiansund, musikkskole- og musikklinjegründer. Virker nå som organist i Nordlandet Kirke, Kristiansund. Æresmedlem i OiK Alistair Powell ( ) Født i Scottland. Regissør og scenograf ved Operaen i Kristiansund i tidsrommet Æresmedlem i OiK Kjell Seim (19?? - ) Født på Voss. Kunsterisk rådgiver/dirigent og musikalsk leder for OIK ( ) Ronald Rørvik (19?? -) Kunsterisk rådgiver/regissør ( ) Catherine S. Ingebrigtsen (19?? -) Ballettpedagog og koreograf ( ) Styreledere Olav Grytnes Thomas Chr. Thomassen Jan-Erik Larsen Johnny Holmen Ansatt Adm ledere/operasjefer Olav Grytnes Jan Karstensen Thomas Chr. Thomassen Biografi: Odd Williamsen: Christian Bræin. Dansemusiker og åndens stormand. Årbok for Nordmøre Historielag 2004 Side66 Side 26

67 Kristiansund en spesiell operaby i verden 4 Etterord Historien om Operaen i Kristiansund er en sammensatt og svært interessant historie. Den forteller om visjoner og entusiasme, om seire og skuffelser, og den har engasjert svær mange i den lange stafetten som har gått siden 1928 og til i dag. Historien kunne derfor vært skrevet atter mange spor. Den historien som he er gjengitt har tatt for seg utviklingsrekken fra de første prosjekter i 1928 og fram til en institusjon som har en nasjonal rolle å spille i Hele veien i denne utviklingshistorien er det hendelser og begivenheter som kunne vært utdypet nærmere. Både de mange frivillige som har vært en av grunnforutsetningene for at Operaen i Kristiansund har kunnet utvikle seg, og de flere tusen som har vært innom operaens ballettskole gjennom 25 år har også sine historier å fortelle. Alle har bidratt til at operaen i 2004 framstår større og totalt forskjellig fra det den var i starten. Bare èn ting har stått praktisk talt uforandret gjennom hele historien: Lokalitetene virksomheten arbeider i. Den videre utvikling av Operaen i Kristiansund vil i sterk grad stå å falle med at dette bedres innen kort tid. Side67 Side 27

68 Kristiansund en spesiell operaby i verden 5 Opera og operetteoppsettinger i perioden (Konsertversjoner er ikke med i denne listen ) 5.1 Starten 1928 Orfeus &Euridike opera av Gluck Dir. Edv.Bræin Regi: Kate Fasting. Scenografi: Olav Seter/Oliver Sylthe 1931 Jegerbruden opera av Weber Dir. Edv. Bræin Norgespremiere Regi: Kate Fasting. Scenografi: Regnv.Bjørlo 1934 Ifigenia på Tauris opera av Gluck Dir. Edv. Bræin Norgespremiere Regi: Kate Fasting. Scenografi: Oliver Nerland 1937 Den Hvite Dame opera av Boieldieu Dir. Edv. Bræin Regi: Karl Aagaard Østvig. Scenografi: Oliver Nerland 5.2 I samarbeid med Norsk Operaselskap 1953 Faust opera av Gounod Dir. Istvan Pajor Regi Alfred Solaas/Jonas Brunvoll 1955 Cavalleria Rusticana opera av Mascagni Dir. Istvan Pajor kombinert med avd.2: Operagalla Regi: Alfred Solaas/Jonas Brunvoll 1955 Fetteren fra Batavia operette av Künnecke Dir. Istvan Pajor 5.3 Operaen i Kristiansund 1971 Elskovsdrikken opera av Donizetti Dir Peder A. Rensvik Regi: Jens Ek. Scenografi: Den Norske Opera 1972 Cavalleria Rusticana opera av Mascagni Dir. Peder A. Rensvik Regi: Jens Ek. Scenografi: Alistair Powell Ut mot havet ballett av Edv.Fliflet Bræin Koreografi: Paul Podolski. Scenografi: Alistair Powell 1973 Den Glade Enke operette av Lehar Dir. Peder A. Rensvik Regi: Jens Ek. Scenografi: Nils Fiske 1974 La Traviata opera av Verdi Dir. Peder A. Rensvik Regi: Jens Ek. Scenografi: Den Norske Opera 1975 Tiggerstudenten operette av Milløcker Dir. Peder A. Rensvik Regi: Wilhelm Sandven. Scenografi: Klaus Roth Side68 Side 28

69 Kristiansund en spesiell operaby i verden 1976 Jegerbruden opera av Weber Dir. Peder A. Rensvik Regi Jens Ek. Scenografi: Andreas Dalhus/Pål Olsen 1977 Flaggermusen operette av Strauss d.y. Dir. Peder A. Rensvik Regi: Wilhelm Sandven. Scenografi: Andreas Dalhus/Pål Olsen 1978 Lucia di Lammermoor opera av Donizetti Dir. Peder A. Rensvik Ny oversettelse. Norgespremiere? Regi: Per Arnø. Scenografi: Andreas Dalhus/Pål Olsen 1979 My Fair Lady musical av Loewe Dir. Peder A. Rensvik Regi: Jon Berle. Scenografi: Alistair Powell 1980 Nebukadnesar opera av Verdi Dir. Peder A. Rensvik Norgespremiere Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell Noahs Ark kirkeopera av Britten Dir. Margaret Rensvik Norgespremiere Regi: Ole Dahl Rossbach/Margaret Rensvik. Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1981 Csardasfyrstinnen operette av Kalman Dir. Peder A. Rensvik Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1982 Faust opera av Gounod Dir. Peder A. Rensvik Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1983 Pariserliv operette av Offenbach Dir. Peder A. Rensvik Ny oversettelse-norgespremiere? Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1984 Regimentets Datter opera av Donizetti Dir. Peder A. Rensvik Norgespremiere Regi/Scenografi/kostymer: Alistair Powell 1985 Orfeus &Euridike opera av Gluck Dir. Peder A. Rensvik Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1986 Carmen opera av Bizet Dir. Kjell Seim Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1987 Greven av Luxebourg operette av Lehar Dir. Kjell Seim Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1988 Maria Stuart opera av Donizetti Dir. Kjell Seim Skandinaviapremiere Regi: Torbjørn Stockenborn. Scenografi/Kostymer: Rolf Grieg Side69 Side 29

70 Kristiansund en spesiell operaby i verden 1989 South Pacific musical av Rodgers Dir. Kjell Seim Regi: Kenneth Tilson. Scenografi/Kostymer: Alistair Powell Amahl og nattens gjester kirkeopera av Menotti Dir. Peder A. Rensvik Regi: Torbjørn Lindhjem. Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1990 Eugene Onegin opera av Tsjajkovskij Dir. Kjell Seim Regi: Torbjørn Stockenborn. Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1991 Fuglehandleren operette av Zeller Dir. Kjell Seim Ny oversettelse Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Brit Johnson Leilighet gjør tyv opera av Rossini Dir. Bjarte Engeset Norgespremiere Regi/Scenografi/Kostymer: Alistair Powell Rift miljømusikal av Bjørnstad Dir. Alf Ekholm Urpremiere Regi: John Hollen. Scenografi: Operaen i Kristiansund 1992 Trubaduren opera av Verdi Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Kathrine Hysing. Kostymer: Else Lund La Serva Padrona kammeropera av Pergolesi Kammerorkester Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Alistair Powell Den Stundesløse opera av Fl.Bræin Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Kiss og Chinelle Marcovic 1993 Mikadoen operette av Sullivan Dir. Kjell Seim Ny oversettelse Regi: Torfinn Carlsen. Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1994 La Traviata opera av Verdi Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Brit Johnson Folk og Røvere musikkspill av Egner Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Torbjørn Egner Gull og Grønne Skoger musikal basert på Sandbech Dir. Margaret Rensvik Regi: Torfinn Carlsen. Scenografi: Operaen i Kristiansund 1995 Flaggermusen operette av Strauss d.y. Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Kiss og Chinelle Marcovic. Georgs Magiske Medisin barneopera av Kverndokk Dir. Ingar Bergby Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Carle Lange Urpremiere - bestillingsverk 1996 La Boheme opera av Puccini Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Brit Johnson Tryllefløyten opera av Mozart Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi/Kostymer: Brit Johnson 1997 Smilets Land operette av Lehar Dir. Kjell Seim Regi: Line Rosvoll Scenografi/Kostymer: Alistair Powell 1998 Hoffmanns Eventyr opera av Offenbach Dir. Kjell Seim Side70 Side 30

71 Kristiansund en spesiell operaby i verden Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Chinelle Marcovic. Kostymer: Anne Gotaas Historien om en soldat melodrama av Stravinskij Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Chinelle Marcovic. Koreografi: Toni Herlofson Peter og Ulven musikkeventyr av Prokofjev Dir. Alf Årdal Regi/koreografi: Amy J.Timpson. Scenografi/Kostymer: Chinelle Marcovic 1999 Kismet musical av Wright/Forrest Dir. Dag Nilsen Regi/Koreografi: Wayne Mc Knight Scenografi/Kostymer: Peter Berg Bortførelsen fra Seraillet opera av Mozart Dir. Kjell Seim Regi Heidi Sørensen. Scenografi/kostymer Peter Berg Alene i Rommet ungdomsopera av Ekholm/Knudsen Bestillingsverk Dir. Alf Ekholm Regi/scenografi: Eli Sørensen. Koreografi: Marit Dullaert 2000 Anne Pedersdotter opera av Edv. Fliflet Bræin Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik. Scenografi Chinelle Marcovic. Kostymer Anne Gotaas Sjuende far i huset ungdomsopera av Gudim/Hjorth Bestillingsverk Dir Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Chinelle Marcovic. Kostymer Anne Gotaas Grevinne Mariza operette av Kalman Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik.Scenografi Gunnar Fretheim. Kostymedesign: Anne Spets Barberen i Sevilla opera av Rossini Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik. Scenografi og kostymedesign: Brit Johnson Väntarna Familieopera av Werle/Bergkvist Pianist: Arne Borg Regi Ronald Rørvik. Scenografi Gunnar Fretheim. Kostymedesign: Anne Spets 2002 Stallo opera av Ole Olsen Dir. Kjell Seim uroppførelse Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Gunnar Fretheim. Kostymedesign: Anne Spets Den Stundesløse opera av Edv.Fliflet Bræin Dir.: Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Gunnar Fretheim Kostymedesign: Anne Spets Bravo Broadway 100-årskvalkade med Richard Rodgers. Regi: Ronald Rørvik. Dir: Kjell Seim 2003 Zar und Zimmermann opera av Lortzing Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik. Scenografi Gunnar Fretheim. Kostymer Anne Spets Rigoletto opera av Verdi Dir Kjell Seim Regi Ronald Rørvik. Scenografi Gunnar Fretheim. Kostymedesign Anne Spets 2004 Anna Bolena opera av Donizetti Dir. Bjørn Sagstad Regi: Heidi Bruun Neergaard. Scenografi: Chinelle Marcovic Kostymedesgign: Anne Gotaas Albert Herring opera av Benjamin Britten Dir: Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Chinelle Marcovic. Kostymedesign: Anne Gotaas Side71 Side 31

72 Kristiansund en spesiell operaby i verden 2005 Rose og Ravn opera av Ragnar Sødelind/Moe Dir. Kjell Seim urfoppførelse Regi: Ronald Rørvik Scenografi:Rørvik Kostymer: Anne Spets Lady be Good musical av Gershwin Dir. Bjørn Sagstad Regi: Ronald Rørvik Scenografi: Kostymer: Faust metalopera av Gounod/Pica Fierce Dir. Kjell Seim uroppførelse Regi/dramaturgi: Ronald Rørvik Scenografi: Rørvik. Kostymer: St.haug v.g skole 2006 Don Juan opera av Mozart Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik. Scenografi Rørvik/Høidahl Kostymer Else Lund Elskovsdrikken opera av Donizetti Dir. Bjørn Sagstad Regi: Ronald Rørvik/Herlofson Scenografi: Rørvik Kostymer Anne Gotaas 2007 Orfeus i Underverden operette av Offenbach Dir. Bjørn Sagstad Regi: Ronald Rørvik. Scenografi: Rørvik/Høidahl Kostymer: Anne Spets Tosca opera av Puccini Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik Scenografi: Rørvik/Høidahl Kostymer: Anne Gotaas 2008 La Traviata opera av Verdi Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik Scenografi Brit A. Johnson Kostymer Brit A. Johnson Jeppe opera av Geirr Tveitt Dir. Kjell Seim Regi: Ronald Rørvik Scenografi Ronald Rørvik Kostymer Janne Opsahl Donna Bacalao musikal av Alnæs/Nilsson Dir. Kjell Seim Regi. Ronald Rørvik Scenografi Sunniva Bodvin Kostymer Anne Spets 2009 Maskeballet opera av Verdi Dir. Kjell Seim Regi Ann Margret Petterson Scenografi og kostymer Bo-Ruben Hedwall Unge Hamsun opera av Vestad/Hoem Dir. Kjell Seim Regi Ingrid Forthun Scenografi Bo-Ruben Hedwall Kostymer Janne Opsahl 2010 Den glade enke operette av Lehar Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Sunniva Bodvin Kostymer Anne Gotaas 2011 Gianni Schicchi/Søster Angelica opera av Puccini Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi og kostymer Bo-Ruben Hedwall Prins Orlovskys operaball Strauss m.fl Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Bo-Ruben Hedwall Innleide kostymer 2012 Faust opera av Gounod Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Eilev Skinnarmo Kostymer Else Lund Alkymisten opera av Dolven/Iveland Dir. Kjell Seim Regi Leif Stinnerbom Scenografi Lars Jakobsson Kostymer Inger H. Stinnerbom 2013 Konge for en dag opera av Verdi Dir. Kjell Seim Regi Ronald Rørvik Scenografi Bo-Ruben Hedwall Kostymer Else Lund Madame Butterfly opera av Puccini Dir. Lars-Erik ter Jung Regi Tine Topsøe Scenografi Bo-Ruben Hedwall Side72 Side 32

73 KRISTIANSUND en by i verden: Innvandring, Nordmøre gjennom år, Havn. Porten til Kristiansunderen Caspar F. von Mühlenphorts ( ) gravkammer i Nidarosdomen. Generalmajor, eier Fosna gård fra Mål: 2,15 x 1,41 meter. Odd W. Williamsen (red): Prosjektbeskrivelse og tekstbase for ny basisutstilling for Nordmøre museum 2015 Kristiansund, juni 2012 Side73

74 Tekstbase for basisutstilling 2015 Innhold 1 Premisser Fast utstilling Tema 1: Smeltedigelen. Innvandring gjennom 400 år Nederland/1600-tallet Skottland/1700-tallet Flensburg/1800-tallet tallet: Jøder og andre fra Øst, bofaste Portugisere. Katolikkene kommer I dag/2000-tallet Tema 2: Nordmøre gjennom år Tema 3: HAVN Andre utstillingstema Prolog: Fosnakulturen Sidehistorie 1: Middelalder Sidehistorie 2: Var Dunkarsundet ei spansk frihavn? Sidehistorie 3: Grip som senter i middelalderen Tema 4: Kystpilegrimene Tema 5: Kristiansundere Tema 6: Operahistorien og dynastiet Bræin Tema 7: Gjenreisingen og Sammenlikning Tema 8: LYD på museum Tema 9: Da vi var «hovedstad» Tema 10: Rundtur i 1800-talls-byen Flere aktuelle tema: Smakebiter fra spesialisering på lokalmuseene/avdelingene Oljealderen (skal Petrosenteret inkluderes?) Kommunalteknikk TrykkPunktet grafisk museum Blikkenslager Reperbane Kystkultur/kystsosiologi Plan for skiftende utstillinger de første 5 år Innvandring. Kulturelt mangfold Dyreliv på kysten: Kystgeita i Selje Se Torsken! Forfatterpresentasjoner fra Nynorsk kultursentrum, Ørsta Hovedmålgrupper for det enkelte tema Vedlegg Strategi for økte inntekter som følge av økt besøk Hvem er museets brukere? Nordmøre museum selger tjenester, og i liten grad varer Side74 Side 2

75 Tekstbase for basisutstilling Hva kan vi selge? Story-telling Lagbygging og opplevelser Basisutstillinger i nybygg er løsningen Målgrupper, segmenter Strategi for nyskapende formidling TEKNISK TILLEGG: trykkfølsom 40t flatskjerm Side75 Side 3

76 Tekstbase for basisutstilling Premisser - Utstillingen er i motsetning til våre andre tilbud ikke «stedsspesifikk». Vi velger tema som fortelles like bra i nøytrale rom, som ikke kunne vært framstilt mye bedre i et autentisk økomuseum på rot, som vi har andre steder i byen og regionen. - Tilbudet skal være et supplement til Vågen, og en overbygning for museumstilbudet på Nordmøre. En introduksjon til dybdeopplevelser andre steder, men også en fullverdig opplevelse i seg selv. Den nye regionale presentasjonen skal ikke forsøke å overgå lokalmuseene i formidling av deres lokale/spesielle tema. Visning av helt spesielle kostbare enkeltobjekter utlånt fra statlige museer, type Kulisteinen eller gullspiralen fra Bremsnes, brudekroner, tekstiler etc. kan være aktuelt. Bygdekulturen er allerede godt ivaretatt på Nordmøre museum; det nye rommet skal fylles med nye historier, som alle belyser livet på Nordmøre. Referanser til ulike kommuner kommer der de naturlig hører med, ikke oppramsende. - Selvforklarende presentasjoner, støttes av nettutstilling (før og etter besøket) og interaktiv teknologi. Omvisning som supplement. «Den gode samtalen (og smak, lukt etc) får du i Vågen», kanskje også museumsbarnehage. Vi tilstreber en dynamikk og vekselvirkning mellom Vågen/lokalmuseene og ny utstilling. Tema vi presenterer andre steder skal ikke «svies av»/brukes opp i hovedutstillinga, men skal antydes enkelt og elegant, f.eks. på en interaktiv skjerm, der man kan søke både i en temameny og i fritekst, i en stor tekstbase avdelingene har levert saker til. - Tilpasses grunnskolens gjeldende læreplaner (gjelder det meste av tilbudet). - Vi skal både imøtekomme flertallets forventninger og samtidig tilby kontroversielle tema vi vil «sette problemer under debatt»; vise samfunnsengasjement og ta en aktiv rolle i aktuell debatt. Vi søker altså også etter tema som er ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige, kontroversielle. Et eksempel kan være kjemibasert gulrotdyrking på Smøla. - «Alltid åpent» (på bestilling?); faste og skiftende skoletilbud hele året. Strategi for økt besøk og økt inntekt: se vedlegg. - Spissing mot målgrupper gjøres for hvert tema. Se tabell (inkl. forventet besøksvolum) nederst. Nye målgrupper: nylig innvandrede, minoriteter + «voksnes læring» (se vedlegg). Stadig flere etablerte borgere søker etter de kuriøse fotnotene; ny detaljkunnskap om det godt kjente, dvs mikrohistorie/lokalhistorie). Med en forsiktig økning ift dagens billettpriser (gratis for skole og under 16 år, voksne opp fra kr 70 til kr 85 i fellesbillett med anleggene i Vågen), vil voksne betalende generere en inntekt på kr ,-. Som årlig inntektsanslag er nok dette for høyt, fordi mange vil nøye seg med ett besøk og prøve å få sett det meste samme dag. Likevel kan man forvente en stor generell økning i museumsbesøket i Kristiansund fordi vi i dag ikke har et tilsvarende (tradisjonelt) betalings-museums-tilbud i byen. Det er også mer å hente i nisjeopplegg for cruise- og bussgrupper. Offisiell statistikk for museumsbesøk i Kristiansund i 2011 er De fleste er ikke betalende. Økte egeninntekter som følge av etablering av flere nye betalende kundegrupper er en målsetting for museets videre arbeid. Føringen/pålegget er forankret både i statens museumspolitikk og har blitt erklært på flere årsmøter i Stiftelsen Nordmøre museum. Egeninntekter er inntekter som offentlig finansierte institusjoner genererer via billettsalg, programsalg, Side76 Side 4

77 Tekstbase for basisutstilling 2015 kiosksalg og sponsorer. Den offentlige finansieringen per publikummer og per tiltak målt i faste kroner er redusert, mens egeninntekter som finansieringskilde i institusjonsfeltet har økt i betydning. Egenfinansieringen per billett har økt. Økte egeninntekter gir institusjonen nye muligheter til å øke sin samlede økonomiske ramme, men det hevdes at økt vekt på egenfinansiering også har påvirket repertoaret i retning av økt avhengighet av bred publikumsappell, jf. NOU 2002: 8 Etter alle kunstens regler. - kjerne-åpningstid (ma-fre kl 10-15), åpent kveld, helg, offentlige fridager? Dette bør tilpasses huset for øvrig, ikke minst biblioteket. - Drift. Kulturhistorisk kvikkskranke: jourhavende konservator lett tilgjengelig for publikum (inkl. en PC for å lete i vår fotosamling og i søkbare dokumenter: bøker og privatarkiv). Forutsetter flere faste stillinger, minimum 2 konservatorer og 2 formidlere + vakthold. - Trenger foredragssal (med kino) i nærheten. Garderobe for skoleklasser. - Felles løsninger i bygget: universell utforming, sikring mot brann/tyveri. Klima i magasin og utstilling. Lysforhold. Felles kafé og butikk? Dekorere ledige vegger. Energi/ENØK, renhold, ergonomi. Alt dette beskrives av arkitekten. - Plan for fysisk realisering (materialbruk, arealbruk, teknologi) og kostnadsberegning + prognose framtidas digitale teknologi: konsulenthjelp + Fylkeskommunens bygge- og vedlikeholdsseksjon. Budsjett for vedlikehold/utskifting av teknologi. - Dersom kulturskolen blir lokalisert i samme bygg, gir det forbedrete samarbeidsmuligheter («faget» «minnefinnere»). - Kan noen utstillingstema oppnå særskilt finansiering/sponsing? Innsalg via Bølgen Næringshage? - Museet som naturlig arena for flerkulturelle aktiviteter, for historielag, for frittstående skribenter - Areal for temporære utstillinger, vandreutstillinger, gjesteutstillinger: - Faste og skiftende utstillinger: Institusjonens egenart vises ved den permanente presentasjonen, som suppleres med gjesteutstillinger/vandreutstillinger/ad hoc/temporære. De skiftende utstillingene presenterer forhistorien i lys av aktuelle problemstillinger. I løpet av året skal man kunne oppleve flere temautstillinger, noen produsert av museet selv, andre er utstillinger som vi låner fra samarbeidsinstitusjoner i innog utland. For vandreutstillinger og andre temporære utstillinger lager vi nettversjoner slik at innholdet fortsatt kan være tilgjengelig i lang tid etter at den fysiske utstillingen er tatt ned. - Formidlingen skal være forskningsbasert. Avsatte ressurser til forskning og dokumentasjon er en forutsetning. «Å velja ut inneber og å velja bort; ein avgjer kva røyster som skal få sleppa til, kva røyster som må finnet seg i å verta tagale i den historiske songen,» heiter det i stortingemeldinga som var grunnlaget for ABM-reforma (Kjelder til kunnskap og oppleving, St. melding ). De fleste kulturhistoriske museene ble etablert i tråd med nasjonsbyggingens ideer og de bærer fortsatt preg av dette. Som viktige symbolinstitusjoner skulle de bidra til å bygge opp og styrke nasjonalstaten Norge, norsk identitet og det nasjonale fellesskapet. De ble en del av den nasjonale fortellingens kulturelle og historiske glansbilder. Side77 Side 5

78 Tekstbase for basisutstilling 2015 Gjennom valg av kilder og fokus har institusjonene valgt bort, marginalisert og usynliggjort kulturer og historier, nyanser og motforestillinger og på den måten bidratt til å etablere og opprettholde ideen om En historie, En kultur, En sannhet osv. Noe er valgt ut som særlig verdifullt og bevaringsverdig, annet er valgt bort, fortiet og glemt. Det er ikke tilfeldig hva som velges ut eller bort. Ofte er det de vanskelige, ubehagelige og marginale historiene de som ikke passer inn i vår selvforståelse og vårt idealiserte bilde av hva norsk kultur er og fortsatt bør være. Men glansbildene skjuler andre bilder. Bilder vi ikke vil se, vite av eller erkjenne. Men også de morsomme historiene er valgt bort, og de merkelige, og de mystiske, og de kuriøse... Som «objektive, nøytrale og representative» har museene framstått som forvaltere av den sanne historien uten eksplisitt å stille spørsmål og uten kritisk analyse hverken til sannheten eller historien eller til sin egen formidling. Implisitt hevder museene at de forteller historien- «slik den er» og ikke som biter av en historie som bevisst er valgt ut etter gitte normer og verdier. Vi er tillagt langt flere roller enn å dokumentere og formidle glansbilder ogsolskinnshistorier. Vi skal være en samfunns- og kultur-institusjonen, en dialoginstitusjon og en møteplass, en historieforteller og vår regionale kollektive hukommelse. Vi skal være «informasjons-, dokumentasjons- og kunnskaps-bankar som skal tena eit kontinuerleg demokratiprosjekt,» som det heter i abm-meldingen. Å velge handler om makt og om politikk, om hvem som har definisjonsretten og hvem som har representasjonsretten, om makten til å definere verdier og holdninger og makt til å definere hva som er kulturarv. Begrepet kulturarv er ikke gitt en gang for alle, det skapes og gjenerobres i en prosess som aldri er nøytral. Del av kiste utskåret av Eliasmesteren, ombygd til kråskap. Side78 Side 6

79 Tekstbase for basisutstilling Fast utstilling 3 hovedtema: Innvandring, Nordmøre gjennom år, Havn: se 1, 3 og 6 nedenfor. 2.1 Tema 1: Smeltedigelen. Innvandring gjennom 400 år Innvandring i bølger: (presenteres overordnet med symboltunge enkeltgjenstander; underlige objekter folk husker + dukker med tidstypiske antrekk) (Inspirasjon: van Gogh-museet i Amsterdam: Smartphone-teknologi): The audiotour for the permanent collection gives information about the life and work of Vincent van Gogh. The tour is available in nine languages: English, Dutch, French, German, Spanish, Italian, Japanese, Russian and Mandarin. In addition, visitors can also view and listen to multimedia information on Van Gogh s letters. The tour was produced by Antenna Audio. An audiotour costs 5. For groups of more than 15 people, audiotours should be booked in advance with Antenna Audio: Children s audio tour: The Van Gogh Museum presents an audio tour for children aged six to twelve. This audiotour is written and narrated by BBC presenter Michael Underwood and enables children to discover Vincent van Gogh's art in a fun way. ) Sidetema: Utvandring fra Nordmøre (særlig til USA) + vandringer langs kysten til alle tider. Fra Aure til Alaska: Buschmann til Petersburg. Fra Averøy til Island: Søbstad til Siglufjord (sild). (Krydder: Havnefogd O A Schjetnans korallrev-øy i Stillehavet, ubebodd, borte nå + Nikolai Hanson: kristiansunderen som ble det første menneske gravlagt på Sydpolen). Peter Thams Buschmann, founder of the town Petersburg, was born in Aure, Norway July 31, In Norway Peter made a living from fishing. He used Norwegian floating traps to catch salmon an also caught halibut. Peter, his wife, and eight children came to New York on the passenger steamer Hecla. There they took a train to Tacoma, Washington where they arrived on June 7, He returned to his home in Port Townsend, Washington on December 24, August Buschmann s obituary appeared in a newspaper in the year that he died. August, who is co-founder of Petersburg, died at the age of 83. He was born in Aure, Norway, in In 1911 he founded Deep Salmon Co. and was associated with Pyramid Packing Co., Hood Bay Canning Co., and Perril Straits Packing Co. He was survived by wife Mathilde and daughters Mrs. Thomas H. McLauchlan and Mrs. Jack E. Most. Between the years there seemed to be a lot of construction going on. Construction of a cannery, warehouses, docks, living quarters for whites, Eigil Buschmann s (Trondhjem Norway-1886) quarters, and the kitchen were under the supervision of Mr. Newhall. Charley Norberg was in full charge of the mill which supplied the wood for the cannery and as well as all building in Petersburg. However, the mill cut poorly which showed the underdevelopment of the town at that time. Knut Hauge had a contract to cut most of the logs from which cannery lumber was cut. He used two yoke of oxen to pull out the logs. His main camp, located at a stream know in that time as Hauge Creek, brought the logs across to Petersburg. In town Peter Norberg was web foreman and fishing boss. Ursin, Peter Olsen, and Chris Olsen helped make all the salmon and herring seines for the cannery as were all gillnets for the Stikine River. Peter Jorgensen, Jack Kelley, and Eigil also assisted in making up seines and gillnets during spring and several seasons. The skipper for the White Wing was Capt. Johnson. Mrs. Newhall was cook. Lenna Newhall and Eigel helped in the kitchen waiting on tables and doing dishes. Mr. and Mrs. Lee worked for a year or two in the kitchen also. Chris Buschmann (Laurvigen, Aure, Norway-1879) was bookkeeper for the first year and was also superintendent of the town. Chris Toeltn and John Thormodsater were both storekeepers. Even today Petersburg still keeps alive much of its Norwegian heritage from days long past. Island: «Grunnlagt» av Averøyinger: Søbstad. Se Averøy-Minne. fiskeværet Siglufjord, forfatter Shetelig Hovland: Årene fra 1903 til 10 var pionertid, nybyggertid, i Siglufjord ( ) Kjøpmenn og håndverkere slo seg ned, bygde verksted, krambuer, bolighus og kaffistover innover øyra. Alt i 1904 Side79 Side 7

80 Tekstbase for basisutstilling 2015 sto her 4 butikker, i 1907 var det blitt 12. Riktignok var virksomheten klart sesongpreget, men i disse fjerne farvann fantes både ressurser og teknologi for utnyttelse av ressursene. Deltakelsen ga levebrød for hundrevis av fiskere langs hele Norges langstrakte kyst. I 1906 lå en sildeflåte på 217 norske skip i Siglufjord! Og lønnene kunne være eventyrlige selv om det nok hørte til unntakene at ganejentene tjente opp til kroner på ei natt slik det skjedde i august Ei gardjente i Rogaland måtte i femåret arbeide over en måned for å tjene tilsvarende Nederland/1600-tallet (rekonstruert fantasiportrett) Jappe Ippes monolog. J. Broerz vertshus. Brix, Brunbas, Wessel. Tømmerhandel, tuskhandel Nederlenderen Jappe Ippes er den første vi kjenner til som i stor stil drev tilvirking og eksport av klippfisk (saltet og tørket fisk) i Norge. Han slo seg ned på Nordmøre i 1690-åra, og pionertiltakene hans innvarslet en omfattende klippfiskproduksjon som kom til å få svært stor betydning både for distriktet og Norge som helhet i tida som fulgte. Jappe Ippes ble født i Hindeloopen i Nederland i Slekten hadde gjennom flere generasjoner drevet trelasthandel langs kysten av Midt-Norge. Som skipper og kjøpmann hadde han selv vært mye på disse kantene før han slo seg ned på Nordmøre tidlig på 1690-tallet. Han visste derfor at området egnet seg til klippfisktilvirking; det var rikelig med svaberg å tørke fisk på, klimaet var gunstig med mye sol og vind i tørketida og ikke minst var det en stor fordel at sentrum for distriktet, Fosna (i dag Kristiansund), lå nær skipsleia. I tillegg fantes det mye fisk og ingen konkurranse. Våren 1691 søkte Jappe Ippes om kongelig privilegium for å drive tilvirking av og handel med klippfisk her. Han fikk 10 år, men greide ikke å reise kapital til å drive i mer enn 7 år. Galiot: El Bacalao Dorado/Den gyldne klippfisk. (Treskjærer lager en tenkt rekonstruksjon av gallionsfiguren en stor klippfisk i gull. Sponset?) Maritim arkeologi. Side80 Side 8

81 Tekstbase for basisutstilling Skottland/1700-tallet William Leslie malt av Martin, 1782 «Det engelske kompani» er blitt brukt som betegnelse på gruppen av britiske (skotske, engelske og irske) klippfiskkjøpmenn som var aktive i Kristiansund på midten av 1700-tallet. Førstemann var skotten John Ramsay, som var her til Han var væreier til Grip og Veiholmen (på Smøla), og sammen med William Gordon (død 1755), James og Walter Miln (kom død 1799) og kompanjongen Robert Gilroy, John Moses d.e. (fra Newcastle, reiste 1764, forretningen videreført av brorsønnene George, Isaac og Thomas Moses) og George (d.1751), Patrick & William Leslie (her ) var han den som høstet størst utbytte av virksomheten. Andre briter i miljøet var John Mathewman (fra Irland), John Ord (videre til Molde 1757), Robert Smith, Archibald Bortwig, Alexander Abercromby, Michael Mathern, familiene Christie, Dall og Allan, og forløpere som Williamson (her fra 1690), Rennie (fra 1690), White, Conders, Noone, Coxton, Wookeleye (fra Newcastle), Drummond, Rodgers, Dunchin, Muirhed, John Brandt, William Main (født i Amerika, oppvokst i Skottland, skipperborger i Kristiansund 1779); David Fothringham og David. Kjerneaktørene i det engelske kompani var Ramsay, Ord og Moses. Daae (1892:360) (og flere) gir britene (skottene) æren for å ha innført potetdyrkingen i fylket. William Leslie blir i lokalhistoria kalt "den siste reformerte". Hva betydde dette? Jo, Charlotte Amalie, Kong Christian Vs dronning, var selv calvinist, og ivret for å legge forholdene best mulig til rette for sine forfulgte trosfeller. Disse var ofte initiativrike kjøpmenn, og av en støpning som Staten ville ha god bruk for i oppbyggingen av norsk industri. Disse "reformerte" ble følgelig, ved bestemmelser i 1685, 1714, 1717, 1747 og 1748, under kongene Christian V, Frederik IV og Frederik V, innrømmet 20 års frihet fra skatt (dog ikke fra toll, men den kunne forpaktes; dvs. gjøres opp en gang i året med en rund, lav sum) og fra andre borgerplikter som militærtjeneste og kommunale verv. Frederik Vs dronning Louise var datter av britenes kong George II, og privilegiene var tilpasset skottenes behov. Dette ga muligheter til å bygge opp store formuer som kunne føres ut av landet helt legalt, men ordningen innbød også til utenomekteskapelig samliv - fordi privilegiene opphørte hvis utlendingen etablerte seg her i ekteskap. Av samme grunn ble det investert lite i arkitektur og permanente installasjoner, utover brygger og Leslies berømte hage på Bremsnes fra 1780-årene. Britiske bøker og pyntegjenstander sank derimot nedover i kulturlagene i lange tider. Privilegiene ble i vesentlig grad innskrenket fra Den norske kirke var meget misfornøyd med den religiøse begrunnelsen for privilegiene, ikke minst fordi straffeskatten mot ekteskap førte med seg mye utenomekteskapelig samliv og uekte barn. George Leslie fikk for eksempel ei datter med tjenestejenta Marit P. Side81 Side 9

82 Tekstbase for basisutstilling 2015 Bing i (Nederlenderen Selius Merselis fikk liknende priviligier i hovedstaden 1644 og 1659: Marselis bosatte seg 1644 i Christiania, der han fikk særrettigheter med 12 års fritak for å ta borgerskap, tre års skattefrihet, rett til å utøve sin reformerte religion og rett til å forlate landet med hele sin formue når han ønsket. Rettighetene ble fornyet Han fikk tollfrihet for både import og eksport. Byens borgerskap klaget over favoriseringen, men Marselis hadde en viktig støttespiller og forsvarer i stattholder Hannibal Sehested. På kongens vegne sluttet Sehested 1644 kontrakt med Marselis om leveranse av fire orlogsskip med full utrustning og bemanning. Det viste seg at Marselis hadde bedratt kronen for nær riksdaler. At han ikke ble ikke trukket til ansvar, verken da eller andre ganger, skyldtes nok at kronen var for avhengig av hans tjenester.) En av klippfiskpionerene i Kristiansund, og dermed i Europa, William Gordon (død 1755) bygde sitt velutstyrte observatorium - et "tempeltårn" - i tre etasjer ved Sørsundet (seinere Lyhsallmenningen) allerede i 1742, samme år som byen skiftet navn og fikk sine handelsprivilegier på plass. Gordon betalte selv, men så gikk han da også konkurs. Stjernetyding var nyttig for navigasjon, og klippfisken skulle langt av sted. Flere av britene som grunnla klippfiskindustrien var en slags "naturfagbaserte frimurere". Et av forbildene var Newtons lærer, matematikeren Isaac Barrow ( ). I Gordons observatorium, som tidligere riksantikvar Roar Hauglid omtaler som "en astronomisk bygning", var det også portretter av Tycho Brahe og flere med stjernekikkerter. Det Gordon hadde bygd, ble etter flere eierskifter flyttet til Knudtzondalen før 1819, og de bevarte deler av anlegget er nå i kommunens eie (se bilde) Flensburg/1800-tallet Knudtzon står som den fremste representant for de slekter av sønderjydsk opphav som gjennom hele 1800-tallet satte sitt preg på Kristiansunds økonomiske og sosiale liv. Etter Napoleonskrigene tok «sørdanskene» menn fra Schleswig-Holstein, som gjerne omtalte seg selv som Flensburgere, over ledelsen i Kristiansunds næringsliv. Side82 Side 10

83 Tekstbase for basisutstilling 2015 De kom til «dekket bord» og kunne bygge videre på det fundamentet britene hadde lagt. Sentrale navn, mange i flere generasjoner, er Knudtzon, Johnsen, Kaasbøl, Volckmar, Hans Chr. Hansen (fra Langeland, svigerfar til Clausen, Parelius og Dall), Clausen, Walther og flere. At «sørdanskene» bygde direkte på skottenes virke, uttrykkes bokstavelig på Milnbrygga, der Christian Johnsen bygde på ei ny fløy. I «spansketida» var byens eksportvekst så å si uavbrutt. Kristiansund vokste til å bli Norges tredje største eksporthavn, målt i eksportverdi (ikke i volum). Fiskarbeid som alternativ til utvandring til USA. Spansk sidehistorie: Pedro Vidal og Vidalshaugen. Spansk graffiti i Vardetårnet Dansk sidehistorie: Holm på Mellemværftet; involvert i alle verft i byen. Noen er kvekere; jfr religionshistorie over og jfr haugianeren Grendahl på Woldbrygga. Svensk sidehistorie: rallare, på verftene, en i fengsel Verdenskart med importhavner for klippfisk. Mikkel Grendal og Grindalsenga - Grindalsenga borettslag har navnet sitt etter en driftig trønder som opererte i området for nøyaktig 200 år siden, da det var gjødsla eng inntil klippfiskbergene. Kjøpmann Mikkel Greendal var en forløper for de driftige bygdefolkene som etablerte forretning i byen da loven ble endret og det ble tillatt med private husandakter og frikirkelige legpredikanter, i Hans Nielsen Hauge og hans religiøse vekkelse lå bakom. Hauge besøkte Nordmøre fire ganger i årene Han bodde ei tid hos Grendals foreldre. Vi fikk byens første bedehus på Nordlandet i 1864 og Kristiansunds indremisjon ble stiftet Grendal kom aldri i gang på Goma. Gomalandets gravsted ble tatt i bruk i desember Før dette var byens borgere henvist til å bruke gravstedet på Bremsnes. Det ble anlagt vei opp bakken fra Likvoren til gravstedet. Sør for Likvoren fikk Michel Grendahl (merk de ulike skrivemåtene), som fra før var etablert på Fosna gårds grunn på andre siden av Vågen, sette opp ei sjøbrygge. Han kjøpte et eldre uthus og flyttet det hit. Allerede før brygga var ferdig bygd, i 1825, solgte han anlegget til skipskaptein og høker (småkjøpmann) Hans Adolph Baars, som døde året etter, og to år seinere overtok Søren Knudtzon sr, for en sum tre ganger større enn det Grendahl hadde fått så da var nok brygga ferdigbygd. Selger var Baars vidløftige enke, forøvrig svigermor til byens første avisredaktør. Fargen på brygga var mørk rød, på tjærebasis, seinere ulike brun- og gråfarger. Salget hadde sammenheng med at Grendahl var flyttet fra byen og ikke fant det tjenlig å bygge opp nye forretninger her. Naboen, Eilert Christie, som bygde Christiebrygga, nå kalt Hjelkrembrygga, i 1835, var Grendahls fullmektig ved auksjonen. Siden 1981 eier Nordmøre Museum anlegget, som nå kalles Woldbrygga, i Milnveien 14. Fra 1875 til 1963 har det vært drevet bøkkerverksted her, under eierne Erik Eriksen, Knut Christoffersen, Privatbanken og Morten Wold. Museet åpner bøkkerverkstedet på bestilling fra grupper som vil vite mer om tønnemakeriet. En kuriositet er at fagforeningskjempen Knut Siem, som arbeidet med klippfisk for Chr. Johnsen på Milnbrygga, bodde på hybel her i år Kristelig brennevin. Michel Nilsen Grendahl var en landskjent Haugianer og skrev også en biografi om sitt store forbilde og personlige venn. Grendahl skal ha vært en mann med sterk vilje, taus og innadvendt, kritisk og forsiktig. Tørr og stiv ovenfor fremmede, og slett ingen predikant, selv om han var blant lederne for Haugianerbevegelsen mens Hauge selv satt fengslet for oppvigleri Det at han var så aktiv på nasjonalt plan, forklarer nok mye om hvorfor han ikke har satt så store spor etter seg lokalt. Grendahl hadde et stort hjerte for mennesker i nød, også for egne ansatte som hadde vært uheldige med firmaets penger. Han spilte fiolin, men bare salmemelodier. Han bodde og drev forretning i Kristiansund Han var en aktet mann i alle kretser, og hadde altså sitt bolighus, kontor og lager der det seinere kom til å hete Astrups gate. Her hette det ennå hundre år seinere Grendahlbrygga. Han var god i engelsk og drev eksport, import og småhandel, trelasthandel, brennevinsbrenneri, skipsbygging og rederi. Han kjøpte i 1807 fire små bruk som han slo sammen til gården Utheim på Averøya. Denne overlot han etter store moderniseringstiltak til sin bror Trond, og Side83 Side 11

84 Tekstbase for basisutstilling 2015 selv flyttet han i 1822 til storgården Havstein på Byåsen i Trondheim og ble valgt til stortingsrepresentant fra Søndre Trondhjems amt. I Trøndelag ble han kalt «Stor-Møkkjul på Hafsten», og da var det ikke så nøye om det skulle være h eller ikke h i etternavnet. Han arbeidet for religionsfrihet og jødenes adgang til Norge. Han bandt sammen haugianismen og bondepolitikken, og det betydde vanligvis at statens penger ikke skulle brukes. Han hadde stor skepsis til embetsverk generelt og prester spesielt, men arbeidet for folkeopplysning og personlig tro. Han var også nær venn og medarbeider med Nordmørsrepresentanten Jon Neergaard, og betalte for trykkinga av agitasjonsskriftet «Ola-boka». Begge kjempet de for kommunalt sjølstyre. Grendal var fra Grindal. Slik kom han hjem til Trøndelag, der han var født på Grindal i Rennebu i Foreldrene var Nils Mikkelsen Grendal ( ) og Randi Mikkelsdatter Stavne ( ), gift Han var eldste sønn, men siden begge bestefedrene hette Mikkel, fikk også neste sønn i familien samme navn. Han drev som odelsgutt korngarden Grindalsjelan Dette var like etter at den fryktelige storflommen «Storofsen» hadde ødelagt mye. Navnet Grindal har sammenheng med elva Grana; elva som det vokser mange grantrær ved. Før han kom til Kristiansund var han butikkbetjent i Drammen og Bergen. Han gifta seg i Kornstad kirke i 1810, med Beret Mikkelsdatter Husdal fra Geitastranda i Orkdal. Det blir sagt at han flyttet fra Kristiansund på grunn av ukultur med smugling og bestikkelser, ikke minst innen tollvesenet. Han døde 1849 og er begravd på Lademoen. Gravfølget rakk fra Skansen til Torget i Trondheim. En bautastein står på fødestedet, der eldste delen av våningshuset er fra 1700-tallet. Gården ligger inntil riksveien gjennom Rennebu og er lett å finne. Se Rennebuboka, bind 4, side 583. Morten Skadsem har skrevet en detaljert beretning om Woldbrygga i Årbok for Nordmøre Opplysningene her har jeg ellers etter Olaf Yderstad m.fl tallet: Jøder og andre fra Øst, bofaste Portugisere. Katolikkene kommer - Jødisk bosetting Lege, tannlege, musikk, fotograf, kleshandel, sko. Konsulent: Ove Borøchstein (bok). Samarbeid m Jødisk museum i Oslo Om jødenes skjebne under krigen: Å vise at folk visste. Og at de ikke gjorde noe. Det er kjernen i Kjersti Dybvigs prosjekt fra Stavanger, som vi kan hente mye fra. Hennes bok beskriver ikke bare enkeltskjebnene til 22 ofrene for Holocaust, men også gode nordmenns holdninger til jøder og til Hitler-Tyskland på 1930-tallet. Her er nyhetsoppslag om den økende jødeforfølgelsen i Tyskland og leserinnlegg som oser av jødehat, eller som bekymrer seg for jødenes situasjon under Hitler, ikke på grunn av forfølgelsen, men på grunn av flyktningstrømmen som vil nå Norge. Her er også beretninger om borgere som under krigen henvendte seg til bobestyrere med ønske om å få kjøpe deporterte jøders eiendeler for en billig penge. Det er tydelig at disse menneskene regnet med at jødene ikke kom til å trenge spisestuene og gardinene sine lenger, men spurte de seg aldri om hvor det ble av de tidligere eierne? undrer Dybvig. Nordmenns fraskrivelse av ansvar for norske jøders skjebne under andre verdenskrig er ikke bare en måte å takle vår dårlige samvittighet på, men viser også at vi har et urealistisk selvbilde av godhet, ifølge Dybvig. Det er dette som er bokas aktualitet. Vi har ett ansikt vi viser på fest, og et annet som avslører helt andre holdninger. Det handler i dag ikke bare om innvandringsdebatt, men om vårt forhold til mennesker fra andre land som har bodd her lenge, som har norsk statsborgerskap, men som lever annerledes, med en annen religion. Det er en utbredt holdning at de godt kan være ulik oss, men ikke for ulike, sier Dybvik. Hun tror at vi som nasjon vil være tjent med å se oss selv i et mer realistisk lys, ikke minst i forbindelse med saken mot Anders Behring Breivik. Jeg tviler ikke på at folks reaksjoner med rosetog og sang er ektefølt, men det er samtidig uttrykk for at vi vil vise at vi ikke er ham, at han ikke er et produkt av oss. Vi har et nasjonalt behov for å ta avstand fra ham, men samtidig vet vi at mange av holdningene hans er ganske utbredt blant vanlige nordmenn. På samme måte som vi etter krigen har hatt et nasjonalt behov for å ta avstand fra vår aktive og passive deltakelse i jødearrestasjonene. Side84 Side 12

85 Tekstbase for basisutstilling Pizzagenerasjonen Serveringssteder drevet av kurdere etc - Sild: eksport til 1) København, Göteborg, Østersjøen, St.Petersburg. (Russland, Polen, Danmark, Tyskland, Nederland/Belgia, Baltiske land, Nigeria, USA, England og dermed kulturkontakt. (fra tidlig 1800-tall) - «Lille Moskva» på Sterkoder mek verksted: hybelhus for russere da man bygde 17 like trålere Norgeshistoriens største nybyggingskontrakt. - Klippfiskeksportørene Arthuro Paiva og Carlos Santos fra Portugal blir nordmenn? - Lilly Aubert Werring fra Marseille organiserer St.Eystein menighet Arbeiderbyen (som Narvik og Mo i Rana): se kystsosiologi, under «andre aktuelle tema» I dag/2000-tallet 1. Fra Shellskole til internasjonal skole. Innføringsklassen på Allanengen. 2. (Silvino Sousa Limas historie, «byens første neger» 1970-t. Født 1932: 80 år.) Personlige historier (enten noen i dybden eller mange i mangfoldsvrimmel, som Østerdalsmuseet) 3. Hivzija Kaznic: Hika: Bosnieren som bygde museum, leder Norodd, kuppet 17.mai-komiteen og ble første ikke-vestlige bystyremedlem. Født Myra borettslag: irakisk, somalisk, tibetansk og norsk innredning av identisk leilighet Sammenlikning med Moskvahaugen: opprinnelig helt like hus, endret gjennom 90 år. Og Vuggaveien: Svenskehus, 30 like i 1945, alle ombygd. Men dette er andre historier, ikke om invandring! 5. Vi fra Sri Lanka er best på kildesortering 6. Flyktningemottaket i Tingvoll. Er Sunndalsøra en smeltedigel eller en salatbolle? Verdenskart: vi som bor her nå kommer fra disse landene 2.2 Tema 2: Nordmøre gjennom år - Som Norgesutstillingen på Maihaugen. Dramatisk forskjellig bruk av samme natur. - Næringsutvikling basert på natur og tilfeldigheter Side85 Side 13

86 Tekstbase for basisutstilling Skipsleia, kystleden: Trafikken forbi, handel, jfr Kystpilegrim (sidehistorie middelalder nr. 4) - Kristiansund: «det har alltid ordna seg». Vi satser alt på én hest og rir den til den stuper, så kommer det en utlending og starter noe nytt: tømmereksport, fisk, olje. - Aksen Kristiansund Sunndal. Trafikk i steinalderen. Kristiansunds Fedekammer. Sunndal Verk (se utredningen om Norsk Energi- og Aluminiumssenter). Lakseturisme i Sunndal og Surnadal. - Surnadal: dansk vinhandler, presten var varulv Inspirasjon: Case 1: Maihaugens «Langsomt ble landet vårt eget» (åpnet til OL 1994) : Utstillingen er en vandring gjennom norsk historie. Tablåene viser hverdagen til menneskene som har levd her, fra istiden og fram til i dag. For Maihaugen er det naturlig å vise nettopp denne siden ved historien, slik vi også gjør det i resten av museet. Lys, lyd, lukt, bilder og modeller stimulerer fantasien, og bildespillene gir dypere læring. På din veg gjennom historien kjenner du lukta av tjære river i nesen når du passerer båtbyggeren fra vikingtiden. Det knirker i plankene når du går over brygga i Lofoten. Kroppen ristes når torpedoen sprenges mens blikket er rettet mot hverdagslivet under andre verdenskrig. Med rytmene til Rolling Stones går du gjennom etterkrigstiden. Jakob Weidemann, Carl Nesjar, Arne Norheim og Rolf Jacobsen leder deg inn i din egen framtid. Arkitekt for utstillingen er Gudmundur Jonsson. Steinalder/bronsealder ( f.kr.) (tillegg) Storeggaraset var et eller flere gigantiske undersjøiske skred ute i Norskehavet som forårsaket en stor tsunami. De gikk samtidig som følge av hverandre, eller med kort tid mellom hvert skred. Dette skjedde for om lag 8100 år siden. I forbindelse med utvinning av gass på Ormen Langefeltet har dette raset blitt grundig kartlagt og undersøkt. Presenteres på Ergan i Fræna. De første menneskene kom til Norge ca år f.kr, for år siden. Det er umulig å fastslå noe entydig tidspunkt i utviklingshistorien da det oppstod individer som kan betegnes som mennesker. Noen regner med menneskelignende liv på Jorden i to millioner år, andre forskere hevder at det fantes mennesker for halvannen millioner år siden, mens atter andre holder et lavere tall for sannsynlig. Det henger sammen med hvordan man tolker funn av skjelettrester. Homo sapiens (lat., 'den vise mann') har i alle fall eksistert i noen hundre tusen år. De første «nordmenn» samlet bær, planter, skjell, og fisket i havet, fanget sel og jaktet på rein, hjort og annet vilt. Redskap og våpen laget de av materialene rundt seg: stein, tre, bein og skinn. De bodde under berghamre eller i skinntelt. Det var et hardt liv, men menneskene var få og landet rikt på mat. Frem til ca f.kr. ble hele kystlinjen befolket. Funnene deler seg i to grupper: Fra Kolahalvøya til Troms, den såkalte Komsakulturen, fra Helgeland til Oslofjorden, den såkalte Fosnakulturen. Fra denne perioden er det også funnet boplasser på høyfjellet i Sør-Norge. I løpet av yngre steinalder ( f.kr.) ble også det meste av innlandet befolket. Gjennom bronsealder, f.kr., var bosetningen trolig mer stabil, men uten faste gårder. De eldste bosetningene vi finner spor etter er åpne boplasser, der folk har bodd i skinntelt eller lette hytter. Utover i steinalderen finner vi også boplasser i hellere og enkle hus. Næringsgrunnlaget: Jakt, fangst, fiske og sanking Gjennom hele forhistorisk tid har jakt, fangst, fiske og sanking vært en viktig del av næringsgrunnlaget. Frem til jordbruket kom ca f.kr. var dette den eneste næringskilden, i Troms og Finnmark enda lenger fremover. Vilt, fisk, bær og røtter var en viktig del av kostholdet, likeledes skjell og fugleegg. Arkeologiske funn vitner om denne kulturen. Fiskekroker og steinsøkker, spyd- og pilspisser, Side86 Side 14

87 Tekstbase for basisutstilling 2015 flintskraper til skinnberedning samt bein- og skjellrester er vanlige funn på boplassene fra stein- og bronsealder. Jordbruk: De første spor etter jordbruk i Norge er fra ca.4000 f.kr. Det er funnet spor etter hvete, bygg og hirse fra denne tiden rundt Oslofjorden og på Sørlandet. Funn viser også at det ble holdt ku og sau som husdyr. Kunnskapen om jordbruket kom antakelig sørfra og spredde seg nordover langs kysten. Det er grunn til å anta at februket først slo rot, siden dette krevde mindre bofasthet og lettere kunne innpasses i fangstfolkenes livsrytme. Åkerbruket vant innpass senere. Mot slutten av yngre steinalder ekspanderte jordbruket kraftig og ser ut til å ha blitt hovednæring i Sør- Norge. Fra bronsealderen finner vi spor etter åkre pløyd med ard trukket av okse, senere hest. Bøndene har antakelig drevet skiftebruk med åker, beite og slått. De har også beitet husdyr på fjellet om sommeren. Håndverk: De eldste jegergruppene laget redskap av bein, horn, flint, kvartsitt, kvarts og ulike lokale bergarter. Også andre bruksgjenstander ble produsert for salg/bytte. Fremstilling av kokekar av leire er påvist helt tilbake til yngre steinalder. Fra bronsealderen ble det importert bronse, dels som råstoff, dels som ferdige produkter. Særlig våpen ble ofte støpt i Norge i former av kleberstein, men trolig også smykker og andre gjenstander. De fleste klebersteinsformene er funnet på Vestlandet. Mens man i steinalderen utelukkende ser ut til å ha brukt skinn til klær, begynte man i bronsealderen også med klær av ull. Spinne- og vevekunsten ser ut til å ha blitt introdusert i denne perioden. Handel: Allerede fra eldre steinalder ser det ut til å ha foregått en utstrakt handel i Norge. Spredningen av grønnstein fra Bømlo til store deler av Vestlandskysten tyder på livlig kommunikasjon langs kysten, med byttehandel med ulike produkter. Det har også vært drevet handel med utlandet. Fra slutten av yngre steinalder er det tydelig at det har vært importert flint fra Sør-Skandinavia. Rav var en viktig importvare i samme periode. Bronse fantes heller ikke naturlig i Norge, men måtte importeres sørfra. I bronsealderen gikk de viktigste handelsveiene langs kysten fra Sør-Troms og sørover og fra hele Sør- Norge videre til Europa, særlig til Danmark. Nord-Norge hadde ellers handelsforbindelser østover til Nord-Sverige, Nord-Finland og Russland, der man byttet til seg fangstprodukter mot bronse. Samisk forhistorie: Vi vet lite om den etniske opprinnelsen til befolkningen i Nord-Norge innenfor den såkalte Komsakulturen i eldre steinalder. Det ser imidlertid ut til å oppstå en kulturgrense i det arkeologiske materialet i løpet av yngre steinalder. Mens kystområdene og det meste av Sør-Norge i denne perioden begynte med jordbruk og husdyrhold, fortsetter det å eksistere en ren fangstkultur i Nordland, Troms og Finnmark, de indre delene av Trøndelag og den nordligste delen av Østerdalen. Disse to kulturene ser ut til å ha eksistert side om side, men med liten kontakt seg imellom. Fangstkulturen i nord og øst ser derimot ut til å ha hatt sterk kontakt med tilsvarende kulturer i Sverige, Finland og Russland. Denne kulturgrensen blir tydeligere i bronsealderen og er påfallende lik grensene mellom nordmenn og samer i middelalderen. Uten at man har sikker kunnskap om det, regner mange derfor tidlig bronsealder for ursamisk og antyder at denne kulturen ble brakt til området av et folkeslag med finsk-ugrisk språk som innvandret og dominerte kultur og språk i området. Samisk og østersjøfinsk har klar forbindelse og felles opphav i et urfinsk språk. Jernalder (599 f.kr e.kr.) Jernet fra myrene gir menneskene nye muligheter. En raskt voksende befolkning trenger større næringsgrunnlag. Med bedre redskap rydder de ny jord hjemme. De bygger havgående skip og reiser på handels- og plyndringsferder til andre land. Med våpen i hånd grunnlegger de nye riker. Befolkningen i Norge i jernalderen: Før vikingtiden vet vi lite eller ingenting om hvor mange mennesker som bodde i Norge. Vi vet at mange gårder ble ryddet i perioden På Sørlandet og Vestlandet ble mange av disse avfolket på 600-tallet, enten som følge av pest, matmangel eller krigerske handlinger. På 700-tallet starter en ny ekspansjonsperiode i de samme områdene. På Østlandet, i Trøndelag og Nord-Norge øker befolkningen jevnt gjennom hele perioden. Mellom år 800 og regner vi med et folketall på Befolkningen vokser sterkt gjennom hele perioden, til tross for omfattende utvandring. Denne veksten fortsetter inn i middelalderen. Den blir fulgt av omfattende nyrydning og økende jordbruksproduksjon. Side87 Side 15

88 Tekstbase for basisutstilling 2015 De eldste spor etter fast bosetning finner vi fra tiden rundt Kristi fødsel, såkalte kretstun, der husene ligger i en ring omkring et tun. Tydelige gårdsanlegg finner vi først på 300-tallet. Bosetning i hellere ser ut til å ha tatt slutt på 600-tallet. Styringsverk: Den politiske samlingen av Norge tok til på slutten av 800-tallet, men allerede før den tid hadde det eksistert småriker og rettsfellesskap i flere deler av landet. Den territorielle samlingen begynte for alvor med Harald Hårfagre, som styrte over Sør-Vestlandet og indirekte over resten av landet gjennom andre høvdinger. Olav Tryggvason fikk også herredømme over Trøndelag, og Olav Haraldsson over Opplandene. Det var likevel først etter 1035, da danskekongen Knut den mektiges imperium brøt sammen, at norske konger kunne hevde et varig herredømme over norsk territorium. Næringsveier: Jakt, fangst, fiske Introduksjonen av jernet som materiale i våpen og redskap fikk stor betydning for jakt, fangst og fiske. Spyd og piler av jern var langt mer presise og effektive enn de gamle våpnene. Fra eldre jernalder finner vi også store anlegg av ledegjerder og dyregraver for drivfangst av rein i høyfjellet. Anleggene ligger gjerne i tilknytning til vann, og det antas at reinen er blitt drevet ut i vannet og drept mens den svømte. Slike anlegg er blant annet funnet ved Langevatn og Finnsbergvatnet på Hardangervidda. I eldre jernalder var det sammenhengende bosetning langs hele norskekysten. Hovednæringen for de fleste kystboerne var fangst og fiske. En lang rekke funn av fiskeredskap forteller om denne virksomheten. Store fiskekroker av jern og tunge dypvannssøkker forteller om fiske etter torsk, lange og kveite. Allerede i vikingtiden fantes det større sesongfiskerier. Skreifisket i Lofoten hadde allerede da stort omfang, likeledes ser det ut til at det ble fisket mye sild. Begge disse fiskeslagene ble viktige handelsvarer. Jordbruket: Eldre jernalder, særlig tiden etter Kristus, var en ekspansjonstid for jordbruket. Over hele Sør-Norge ble det ryddet jord for åker og eng. Viktigst var korndyrkingen. Bygg og havre var de vanligste sortene. Det ble også dyrket lin mange steder, og ulike urter. De vanligste redskapene til jorddyrkingen var hakke og trespade, men også ard. Introduksjonen av jernet fikk stor betydning for jordbruksutviklingen. Fra vikingtiden finner vi således primitive plogskjær som til en viss grad vendte jorden. Det er antatt at vikingene lærte plogen å kjenne i England. Til kornskjæring bruktes jernsigder som skiller seg lite fra dem som ble brukt helt opp i vårt eget århundre. I yngre jernalder førte folkeøkningen til ny fart i nyrydningen. Samtidig ble jordbruket intensivert. Blant annet ble åkrene gjødslet kraftigere enn før. De vanligste husdyrene var hest, ku, sau, gris og høner. Til husdyrholdet var man svært avhengig av beiting og fôrsanking i utmarka. Det er funnet både stuttorver og lauvkniver fra jernalder som vitner om denne driftsformen. Fra yngre jernalder regner man også med at seterdriften ble utbredt i Norge. Håndverk: Det nye metallet, jernet, ble fra først av importert fra Mellom-Europa. Etterhvert fikk den lokale jernutvinningen større omfang, og omkring Kristi fødsel var Norge trolig selvberget med jern. Jernutvinning ble etterhvert en viktig næringsveg som særlig sysselsatte dem som bodde opp mot høyfjellet. Også videreforedlingen av jernet til våpen, redskap, smykker og annet ble av stor betydning. Jernredskapene var en teknologisk nyvinning som økte produktiviteten og introduserte helt nye arbeidsområder. Båtbyggingen er eksempel på dette. Redskap og nagler av jern gjorde det mulig å bygge store, havgående skip. Dette var en forutsetning for vikingferdene. Handel: Bedre samferdselsmidler, særlig skip, gjorde at handelen både innen- og utenlands ble sterkt utvidet i jernalderen. Før jernproduksjonen var tilstrekkelig utbygd, ble jernet importert fra keltiske høvdingdømmer i Mellom-Europa. I romertiden (ca e.kr.) oppsto det en utstrakt handel med de romerske provinsene. I Norge finner vi spor etter dette i gravfunn fra denne perioden: Romerske gullmynter, sverd, glassbeger, kjeler, øser og statuetter av bronse. I folkevandringstiden ( ) gikk Vest-Romerriket i oppløsning og handelsveiene ble lagt om. Vestlandet, som tidligere hadde vært en mellomstasjon for handelen nordfra, mistet nå denne posisjonen og i merovingertiden ( ) handlet trøndere og nordlendinger lenge direkte med Danmark og Frankerriket. I yngre jernalder ser vi tegn til en økende handel på Nordkalotten og østover. I vikingtiden ( ) gikk det en handelsvei til Finnmark og videre østover, inn i Kvitsjøen til Bjarmland. En annen rute gikk østover til Birka i Mälardalen, mens handelen sørover til Europa ofte gikk via Hedeby på Side88 Side 16

89 Tekstbase for basisutstilling 2015 Sønderjylland. Fra Østersjøen seilte handelsmenn opp de store elvene til Svartehavet. Endelig gikk det handelsveier over havet til vesterhavsøyene og de britiske øyer. Nordmennenes handelsvarer var for det meste fangstprodukter, men antakelig også produkter av kleberstein og jern. Som betaling mottok de mynter og edle metaller, men også fine klær, glass, smykker og andre kostbare varer. Middelalderen ( ) 11- og 1200-tallet ble en blomstringstid for Norge - økonomisk, politisk og kulturelt. For første gang fikk landet et organisert statsapparat og en sterk kongemakt, og Norge la nytt land under seg: Norgesveldet omfattet både vesterhavsøyene, Island, Grønland og Man, foruten Jämtland. Nordmennene lot seg kristne, og den nye kirkens menn brakte med seg kunnskap, kunst og kultur fra kontinentet. Svartedauden i drepte over halvparten av menneskene i Norge. Knapt noe land i Europa ble så hardt rammet av pesten. Dette ble starten på en mørk periode i vår historie. Landet stagnerte kulturelt og økonomisk. Politisk gikk det i oppløsning og endte som et lydrike under Danmark i Befolkningsøkningen fra vikingtiden fortsatte utover i middelalderen. Rundt år 1300 var folketallet ca Svartedauden i reduserte befolkningen med %, til under I årene som fulgte, ble Norge rammet av flere andre epidemier som bidro til å holde folketallet nede. Først på 1500-tallet begynte folketallet å stige igjen for alvor. Årsakene til befolkningsnedgangen er omdiskutert. Enkelte historikere mener at den sterke folkeveksten i høymiddelalderen hadde økt presset på ressursene, slik at mange levde på eksistensminimum. Dødeligheten ved sykdommer økte derfor sterkt. Det finnes også tegn på en klimaforverring fra midten av 1200-tallet, men sykdom synes å ha vært den avgjørende årsaken til befolkningsnedgangen. Etter svartedauden minsket presset på ressursene, og jordbruksproduksjonen pr. innbygger økte. Det eldste lokale styringsorganet var tinget. Tingene fungerte som rettsorganer og lokale politiske styringsorganer. Etterhvert som kongemakten vant kontroll over dem, bygdes det også ut et apparat av kongelige embetsmenn. De viktigste var lendmennene og årmennene. I høymiddelalderen avløstes disse av sysselmannen. Han styrte rettsvesenet, krevde inn skatter og representerte kongen lokalt i leidang og landvern. Under seg hadde sysselmannen flere lensmenn og fehirder. Dessuten eksisterte det fra kong Sverres tid flere lagmenn som fungerte som dommere. Næringsgrunnlaget: Gjennom hele middelalderen var jordbruk den dominerende næringsveien, og veksten i den samlede jordbruksproduksjonen fra vikingtiden fortsatte inn i høymiddelalderen. Årsaken til veksten var først og fremst økning av jordbruksarealet. Den sterke folkeøkningen førte dessuten til intensivering av driften med større innsats av arbeidskraft. Likevel minket produksjonen pr. innbygger utover 1200-tallet. I senmiddelalderen gikk jordbruksproduksjonen markert tilbake sammen med folketallet. Dette ble begynnelsen på en lang stagnasjonsperiode, og så sent som på 1600-tallet var det færre gårder i drift enn like før svartedauden. Driftsmetodene var heller ikke vesentlig forbedret på disse 300 årene. Når produksjonen pr. innbygger likevel økte, var dette fordi befolkningen ble drastisk redusert og bare den beste jorda var i bruk. Vanligste planteslag var bygg og havre, ofte sådd sammen som blandkorn. Rug og hvete ble dyrket i mindre målestokk. Kornavlingen omkring 1300 er anslått til ca tonn brutto. Forøvrig ble det dyrket hagevekster som neper, kål, erter, bønner og løk. Epler ble også dyrket, foruten lin og hamp til spinning. Mens åkerbruket var viktigst på Østlandet, var februket mest utviklet i kyst- og fjordstrøkene og i fjellbygdene. Kyr, sauer og geiter var de viktigste husdyr, mens griser og høns var mer sjeldent. Fiske og fangst: Gjennom hele middelalderen var fiske og fangst en viktig del av næringsgrunnlaget. Hjemmefiske foregikk langs hele kysten og gav et viktig tilskudd til den daglige kosten. Allerede på 1100-tallet var det store sesongfiskerier etter torsk i Lofoten og Vesterålen, og i store deler av kyststrøkene av Nordland og Troms blir korndyrking på 12- og 1300-tallet erstattet av fiske for salg og import av korn. Torsken ble hengt til tørk og eksportert til utlandet via kjøpmenn i Bergen. Til begynnelsen av 1300-tallet var England viktigste marked for tørrfisken, i senmiddelalderen landene langs Nordsjøen og Østersjøen. Også lange, sei, hyse og brosme ble tørket for eksport. Sild ble fanget i mindre målestokk langs store deler av kysten, men i større skala bare langs Båhuslenkysten fra 1200-tallet. Silda ble der tatt med garn og not og saltet for eksport. Håndverk: Det ble drevet en omfattende husflid - hjemmeproduksjon - både i bygder og byer i middelalderen. På bygdene ser det ut til at håndverk oftest var en binæring for småbrukere. Fra slutten Side89 Side 17

90 Tekstbase for basisutstilling 2015 av 1200-tallet finner vi tredelingen lærling - svenn - mester. Ellers finner vi ingen fastere organisering av håndverkerne på denne tiden, bortsett fra i Bergen, der det ble forsøkt igangsatt yrkesgilder. Først i senmiddelalderen ble det dannet laug i Norge, men da av tyske håndverkere. Handel: Den lokale handelen i middelalderen foregikk i byer, på faste markedsplasser og ved omreisende kramkarer. De fleste handelsplassene lå ved kysten og i fjordene, men også enkelte i innlandet. Kramhandel ble forbudt ved flere lover fra slutten av 1200-tallet, og all handel samlet i byer og kjøpsteder eller forbeholdt byborgere. Byttehandel var vanlig, særlig i bondesamfunnet, men edle metaller ble gradvis tatt i bruk som betalingsmiddel. Harald Hardråde ( ) var den første som lot slå sølvmynt i større omfang i Norge. Fjernhandel økte sterkt i høymiddelalderen, og handelen med massevarer oppsto i denne perioden. De viktigste eksportvarene var tørrfisk og fra 1200-tallet også sild fra de store fiskeriene i Båhuslen. Trelast ble også eksportert. Den viktigste importvaren var korn - engelsk hvete og baltisk rug. Den viktigste handelspartneren i høymiddelalderen var England, men fra 1200-tallet ble havnene langs Nordsjøen og Østersjøen stadig viktigere. Tørrfiskhandelen ble i stadig sterkere grad sentrert til Bergen, dit tørrfisken ble fraktet nordfra på jekter. Ved middelalderens utgang drev mer enn 200 jekter denne farten. Det var i stor grad utlendinger som utviklet masseeksporten, først og fremst hanseatene. De var effektivt organisert, kapitalsterke og med gode markedskontakter. De dominerte i praksis utenlandshandelen gjennom det meste av middelalderen, til tross for gjentatte forsøk fra kongemakten på å begrense deres virksomhet. Foreningstiden ( ). Dansketiden er blitt kalt "firehundreårsnatten" og framstilt som en mørk periode i vår historie. I dag ser vi annerledes på dette. Tvert imot var disse århundrene en oppgangstid for Norge. De nye næringene, særlig trelasthandel og bergverksdrift, styrket landet økonomisk og politisk. Handelen med utlandet økte, og her hjemme vokste det fram en ny gruppe storborgere og embetsmenn. Det var disse som ledet arbeidet for uavhengighet fra Danmark i Gjennom hele foreningstiden økte folketallet i Norge, om enn noe ujevnt. Fra 1500 til 1650 var økningen sterkest i kystdistriktene, fra 1650 til 1750 på Østlandet. Etter 1750 fikk vi en jevn økning over hele landet. Samlet ble folketallet mer enn firdoblet gjennom perioden, fra knapt mennesker i år 1500 til i Årsaken til veksten er først og fremst minsket dødelighet. Folkeøkningen økte igjen presset på ressursene og førte til framveksten av en bred husmannsstand på 1700-tallet. Husmennene utgjorde en betydelig arbeidskraftressurs i jord- og skogbruket og var blant annet en forutsetning for fremveksten av trelastnæringen på 16- og 1700-tallet. Eneveldet : I 1660 innførte Frederik III kongelig enevelde, og kongemakten ble gjort arvelig. Det adelige riksrådet mistet dermed sin makt. Bakgrunnen for eneveldets innføring var den økonomiske, militære og politiske svekkelsen av adelen på 1600-tallet. Samtidig vokste borgerskapet frem til å bli den ledende økonomiske klassen. Det var på denne klassen eneveldet tuftet sin makt. Næringsgrunnlag: Også i foreningstiden var åkerbruk og husdyrhold de viktigste næringsveiene i Norge, ofte i kombinasjon med skogbruk, fiske og fangst. Driftsformene i jordbruket endret seg lite frem til slutten av 1700-tallet, den såkalte opplysningstiden. På denne tiden arbeidet en rekke embetsmenn med å forbedre driftsmåtene, og de introduserte bl.a. bedre gjødselbehandling, grøfting og vanning. I opplysningstiden ble også en rekke nye jordbruksredskap introdusert. Den mest betydningsfulle hendelsen var likevel introduksjonen av poteten. Den var kjent i Norge fra midten av 1700-tallet, men ble for alvor tatt i bruk først i nødsårene under Napoleonskrigene Poteten gav sikrere avlinger og fikk stor ernæringsmessig betydning. Kornproduksjonen økte sterkt gjennom perioden og doblet seg fra 1723 til På tross av denne økningen var Norge ikke selvberget med korn, men avhengig av import. Det var i fjellbygdene, på Vestlandet og i Nord-Norge at husdyrholdet var mest utbredt. I disse områdene var åkerarealene små, men utmarksbeitene store. Det omfattende dyreholdet ble muliggjort ved seterdrift, omfattende bruk av beiter i fjellet og på øyene og stort uttak av tilleggsfôr fra utmarka, særlig lauv og mose. Sultefôring på ettervinteren var vanlig for å kunne holde så mange dyr som mulig. Også husdyrbestanden vokste sterkt gjennom perioden. Skogbruk og trelasthandel: På 1500-tallet økte behovet for trematerialer i Europa, i en tid med økende handel, skipsfart og byutvikling. Norge hadde store uutnyttede skogressurser, og med introduksjonen av vannsagene var grunnlaget lagt for en omfattende trelasthandel. På 1500-tallet var mange av sagene enda bondeeide, supplert av Kronens sager og de som var eid av borgere. Utover 1600-tallet overtok borgerne stadig flere av sagene, delvis ved å leie kongens sager, delvis ved å fortrenge bøndene som ikke maktet den mer kapitalkrevende driften da kystskogene var uthogd. Side90 Side 18

91 Tekstbase for basisutstilling 2015 Statens merkantilistiske politikk favoriserte også borgerne. Ved kjøpstadprivilegiene i 1662 fikk de enerett til trelasthandelen. Ved sagbruksreglementet i 1688 ble antall sager nesten halvert, og hver sag fikk bare sage et visst kvantum bord (kvantumsagene). Hele næringen ble nå samlet på hendene til et fåtall velstående borgere. Trelasten ble hovedsakelig utskipet fra kystbyene på Østlandet, hovedsakelig av nederlendere, som delvis skipet lasten videre til Frankrike og Spania. Fra 1660-årene gikk det meste av eksporten til England. Fiske og fiskehandel: Fiske fortsatte å være en viktig del av næringsgrunnlaget langs kysten, både som matkilde og som eksportnæring. De viktigste fiskeslagene var fremdeles torsk og sild. Torskefiskeriene hadde fremdeles sitt sentrum i Lofoten, men ble også drevet langs hele kysten fra Møre og nordover. Vanligste redskap var håndsnøre (juksa). Fra midten av 1700-tallet kom også torskegarn i bruk. I første del av perioden ble torsken solgt som tørrfisk. Fra 1730-årene fikk også klippfiskproduksjonen større betydning. Sildefisket har alltid variert sterkt med sildas vandringer. Det ble drevet langs kysten av Båhuslen frem til slutten av 1500-tallet. Fra midten av århundret startet man sildefiske på Vestlandet og fra ca også i Trøndelag. På slutten av 1600-tallet var fisket dårlig, men i begynnelsen av 1700-tallet tok det seg opp igjen. Fra 1784 til 1808 forsvant vårsilda helt fra norskekysten. Bergen og Trondheim var de viktigste byene i nordlandshandelen. Hanseatenes makt ble sterkt svekket utover 1500-tallet, men de beholdt retten til å handle på Nordlandene helt frem til 1760-årene. Fra 1681 til 1715 hadde bergensborgerne monopol på finnmarkshandelen. Deretter ble den frigitt, for i 1729 å bli overdratt til danske handelskompanier ble finnmarkshandelen frigitt. Tørrfisken ble til å begynne med skipet ut til kystbyene fra Hamburg til Amsterdam. Fra midten av 1700-tallet ble middelhavslandene det største markedet, både for tørrfisk og klippfisk. Sildeeksporten gikk mest til byene rundt Østersjøen. De viktigste eksportbyene var Bergen og Stavanger. Håndverk og industri: Det meste av håndverk foregikk fremdeles på bygdene, dels utført av bøndene selv, dels av spesialister. Det er likevel byhåndverkerne som er mest kjent i ettertiden. De var mer spesialiserte og fra slutten av 1500-tallet fast organisert i laug. Til sammen var det registrert omtrent 80 ulike håndverksfag i byene på 1700-tallet. Med merkantilismen som fremherskende ideologi prøvde myndighetene allerede på 1600-tallet å fremme oppbygging av industri, "manufakturer" i Norge. De første kjente manufakturer dukket opp i Bergen i og 80-årene, godt støttet av statlige privilegier og monopoler. Bergverk: Gruvedrift kjenner vi i Norge fra ca.1500, med utvinning av både jern, kopper og sølv, men bare i beskjeden målestokk. Den store utbyggingen av bergverksdriften fant sted i perioden Jernverkene ble også startet ved midten av 1600-tallet, og i årene var det registrert 17 ulike jernverk i drift. De viktigste var Nes, Egeland, Froland, Bolvik, Fossum, Ulefoss, Fritsø, Eidsfoss, Moss, Bærum, Hakadal og Dikemark. Jernverkene produserte stangjern, kanoner, kuler, ovner og spiker, det aller meste for eksport. Gjennom hele perioden krevdes det privilegier for å drive bergverk. Retten til malm og metaller var tillagt kronen, noe som ble knesatt allerede i Bergordningen av 1539 og senere bekreftet i 1647 og i Bergordinansen av Bergverkene kunne slippe toll og tiende, og de ansatte var fritatt for militærtjeneste. De nevnte lover fastsatte også cirkumferensordninger, der bøndene innen et visst område var pålagt å levere kull, ved og en viss arbeidsinnsats til verket. Denne plikten ble først opphevet i Skipsfart: Sjøen var også i denne perioden den viktigste transportåren i kyst- og fjordlandet Norge. Det meste av varetransport skjedde pr. båt, både innen- og utenlands. Innenlands var fiskefrakten fra Nordlandene til Bergen den mest omfattende, både på nordlendingenes egne jekter og på bergenskjøpmennenes egne skuter. Det samme gjaldt Trondhjem. Utenlands var det først på slutten av 1600-tallet at norskeide skip fikk noen sentral plass. Dette må bl.a. sees i sammenheng med at England ble den viktigste avtakeren av norsk trelast, og med den engelske navigasjonsakten av Perioden er den første gullalderen i norsk skipsfart. Etter en lavkonjunkturperiode fra 1709 til 1740, begynte en ny oppgangsperiode for norsk skipsfart. Den amerikanske uavhengighetskrigen førte til en fordobling av den norske koffardiflåten, og perioden , med den franske revolusjonen og de etterfølgende Napoleonskrigene, skulle bli en ny gullalder for norsk skipsfart. i 1806 hadde ca mann hyre i handelsflåten, og fraktinntektene var på omtrent 2 mill. riksdaler. Den engelske blokaden av Danmark/Norge i lammet langt på vei den norske skipsfarten, selv om kaperfart ble en inntektskilde for mange. Unionen med Sverige ( ) Side91 Side 19

92 Tekstbase for basisutstilling tallet ble et hendelsesrikt århundre. Befolkningen økte til det dobbelte og det ble trangt om plassen i bygdene. Mennesker la ut på vandring mot nye levebrød, nye liv. I byene lokket nye arbeidsplasser i industri, håndverk og handel. Mange la ut på lengre reiser, over havet til det nye landet i vest. Utvandringen til Amerika på 1800-tallet er enestående i vår historie. Fra 1801 til 1900 økte folketallet fra til Denne sterke økningen skyldes først og fremst et markant fall i dødeligheten, særlig blant barn. Bedre ernæring og hygieniske forhold regnes som hovedårsak til denne utviklingen. Økningen kommer til tross for en massiv utvandring til USA gjennom siste del av 1800-tallet. Til sammen emigrerte nordmenn frem til 1.verdenskrig, de aller fleste etter Den sterke folkeøkningen ble i begynnelsen av 1800-tallet kanalisert inn i jordbruket, ved nyrydding og fremvekst av en stor husmannsstand. Samtidig økte flyttingen til de områdene som hadde næringsvekst. Flyttestrømmen gikk mot kysten og mot byer og tettsteder, der handel, sjøfart, fiske og andre næringer gav mulighet for utkomme. Fra midten av århundret, da industriell produksjon var kommet i gang for alvor, økte flyttingen til byene ytterligere. Politiske partier Etter at parlamentarismen ble innført i 1884, ble det nødvendig med organiserte partigrupper, og de to første partiene, Høyre og Venstre, ble dannet som et resultat av kampen for parlamentarismen. Men alt fra midten av århundret hadde det eksistert partiliknende organisasjoner. De mest kjente var Thrane-bevegelsen, bondevennforeningene og Reformforeningen, samt flere arbeiderforeninger. Næringsgrunnlaget: Fra 1814 til 1860-årene opplevde man en sterk ekspansjon i jordbruksnæringen. Dette skyldtes i stor grad befolkningsøkningen; den store tilgangen på arbeidskraft førte til omfattende nydyrking. Samtidig ble utnyttelsen av utmarken intensivert med stadig sterkere beiting og fôrhøsting. Produktiviteten øker også sterkt på grunn av nye redskaper, særlig jernplog og harv muliggjør bedre jordbehandling på større arealer. Fremfor alt øker potetdyrkingen. Beregninger viser at potetutsæden mer enn tidobles i perioden, mens korndyrkingen øker mer moderat. Etter 1860 øker importen av utenlandsk korn. Kornprisene synker og vi får en omlegging til husdyrhold. Samtidig skjer det en omfattende modernisering av jordbruket. Ikke minst skjer en omfattende rasjonalisering. Utskiftingsloven av 1857 fører til avviklingen av teigblandingssystemet på slutten av århundret. Tekniske nyvinninger som hesteredskap, treskeverk og kunstgjødsel øker produktiviteten i åkerbruket. Bedre driftsbygninger og større fôrproduksjon, bl.a. kultureng og rotfrukter, øker kjøtt- og melkeproduksjonen. Bøndene får nå mindre behov for arbeidskraft. Flyttingen til byer og tettsteder og utvandringen til Amerika fører til en gradvis avvikling av husmannsvesenet. Bak denne rasjonaliseringen ligger nye lånemuligheter. Hypotekbanken og sparebankene ble viktige lånekilder for bøndene i denne perioden. Nye samvirkeordninger skaffet også driftsmidler. Felleskjøpsforeninger, meierier og senere fellesslakterier var tilpasninger til det nye salgsjordbruket, der de voksende byene og tettstedene var viktige markeder. Skogbruket: Begynnelsen av 1800-tallet ble en krisetid for norsk skogbruk, med et sammenbrudd av de viktigste markedene. Etter løsrivelsen i 1814 blir det høye tollmurer mot Danmark. Samtidig prioriterer England importen av canadisk trelast. Flere gamle handelshus går konkurs i denne perioden, og Frankrike overtar som viktigste avtaker av norsk trelast. Fra 1840-årene starter en langvarig oppgangstid for skogbruksnæringen. Prisene øker, ny teknologi bedrer anvendelsesmulighetene for trematerialer. Handelen liberaliseres og England opphever sin høye trelasttoll. Av stor betydning blir leveransene av "props" til engelske kullgruver. Fra 1860-årene starter også produksjonen av tremasse og cellulose for fullt. De gamle sagbruksprivilegiene ble gradvis opphevet utover 1800-tallet, slik at også bønder fikk rett til å skjære planker og bord fra egen skog. Dette førte til etablering av en rekke mindre gårdssager. De gode tidene førte også til en sterk forbedring av transportmidlene. Fløtningselvene ble forbedret, kanaler, veier og jernbane ble utbygget. Ikke minst ble det mulig å øke produksjonen radikalt ved innføringen av dampdrift og sirkelsager. Fiske: Første halvdel av 1800-tallet var fiskerinæringen preget av ekspansjon. Fiskeinnsigene var store og avsetningsmulighetene gode i et Europa preget av sterk befolkningsvekst. Mer fisk ble tatt opp av havet enn noen gang tidligere, deltakelsen i fisket var større enn noen gang og redskapene ble stadig mer effektive. Blant torskefiskeriene var Lofotfisket fremdeles dominerende, men også vårfisket etter torsk på Mørekysten og sommerfisket etter torsk og sei i Finnmark. Tørrfiskproduksjon var fremdeles viktig, men stadig mer av fisken ble etter hvert saltet og tørket som klippfisk. Senter for Side92 Side 20

93 Tekstbase for basisutstilling 2015 denne produksjonen ble Mørebyene, og Spania var det viktigste eksportmarkedet. Sildefisket var også rikt hele denne perioden. Fra 1808 var det årlige innsig av vårsild helt fram til 1870-årene. Silda ble den første tiden ført fersk til Stavanger og Bergen, men fra 1830-årene begynte bøndene å salte selv. Noen eksporterte til og med sild til Østersjøen på egne skuter. Det rike sildefisket la grunnlag for den nye kjøpstaden Haugesund årene betydde et skille i fiskerinæringen. Fra nå av dominerer klippfisk foran tørrfisk som eksportprodukt. Bergens rolle som ledende tørrfiskeksportby blir svekket og byene på Møre og i Nord-Norge gjør seg sterkere gjeldende i fiskehandelen. På slutten av århundret skjer også en overgang fra kystfiske til havfiske på bankene og i fjernere farvann, mest i Nordsjøen og ved Island. Dette stimuleres av det tekniske gjennombruddet. Dampmaskinen i 1890-årene og senere eksplosjonsmotoren legger grunnlaget for et mer moderne fiske med større mobilitet Næringsgrunnlaget: Jordbruket: perioden var fortsatt preget av rasjonalisering og mekanisering, men i svakere takt enn tidligere. Overgangen til salgsjordbruk pågikk også i hele perioden og var enkelte steder ikke fullført før etter 2. verdenskrig. Gjennom hele mellomkrigstiden økte husdyrproduksjonen. Foredling av husdyrrasene fortsatte og importen av kraftfôr ble firdoblet. Forbruket av kunstgjødsel ble også mangedoblet. Mellomkrigstiden preges av nyrydning og et økende antall småbruk, oppmuntret gjennom statlige tilskuddsordninger. Under og like etter 1. verdenskrig hadde etterspørselen vært høy og prisene gode. Mange hadde derfor investert i nye maskiner og driftsbygninger. Den økonomiske krisen og prisfallet i og 30-årene, med stor overproduksjon av landbruksvarer, førte mange bønder ut i dyp gjeldskrise. Fra 1920 til 1935 ble rundt gårder solgt på tvangsauksjon. Skogbruket: Frem til utgangen av første verdenskrig var situasjonen god i skogbruksnæringen. De store tekniske forbedringene hadde økt produktiviteten og gjort treforedlingsindustrien uavhengig av fossene, slik at de kunne plasseres gunstigere i forhold til oppland og råvarer og til markedet. På dette tidspunkt var treforedlingsindustrien blitt den største avtakeren av norsk trevirke. Den sterke utnyttelsen hadde ført til overavvirkning og forringelse av skogen. Denne situasjonen ble møtt med et aktivt kulturarbeid, blant annet med skogplanting og drenering. Forstvesen og skogvern kom nå inn i fastere organiserte former. I mellomkrigstiden møtte næringen store problemer. Under den økonomiske krisen i 1930-årene falt avvirkningen til det halve, og næringen fikk store avsetningsvansker. Dette gav støtet til en omfattende rasjonalisering. Fisket: Fisket ble i begynnelsen av århundret preget av motoriseringen av fiskeflåten. Dampmaskinen var allerede tatt i bruk. Eksplosjonsmotoren ble nå stadig vanligere, samtidig som flere båter fikk dekk. Fiskerne ble mer mobile, og drivgarn og snurpenøter i åpne farvann revolusjonerte fisket. Hermetikkindustrien åpnet også for nye fiskeslag, som brisling. De økonomiske krisene rammet også fiskerinæringen. Dette åpnet for økende regulering av priser og fangster. Sammen med statlige låneog tilskuddsordninger til investeringer i båter og redskap, gjorde dette at utbyttet av fisket økte i slutten av 1930-årene. Industrien: Industrien ble i begynnelsen av århundret preget av kraftutbygging og etablering av ny, kraftkrevende industri, både smelteverk og elektrokjemisk industri. Elektrometallurgiske produkter ble etterhvert Norges største eksportvare. Industrien ble også rammet av en rekke kriser i mellomkrigstiden. Mellom krisene steg likevel produksjonen, og samlet økte den med 80 % gjennom denne perioden. Skipsfarten: Skipsfarten var før og under 1. verdenskrig preget av høykonjunktur. Den tyske ubåtkrigen drev fraktratene høyt opp, men sjøfolk omkom og mange skip gikk tapt. Under de økonomiske krisene i mellomkrigstiden lå store deler av handelsflåten i opplag. Likevel ble den løpende modernisert, og ved slutten av 1930-årene hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte, etter Storbritannia, USA og Japan. Side93 Side 21

94 Tekstbase for basisutstilling 2015 INNBYGGERTALL Kristiansund by År Innb År Innb År Innb Kilde:SSB Årstallslister Kristiansund Det har bodd folk her kontinuerlig siden siste mellomistid, i år. KRISTIANSUND: industribyen; senter for eksport av tømmer, klippfisk og olje 1354 Erkebiskopen i Nidaros blir eier av Fosna gård for å blokkere for byutvikling på Trondheims bekostning 1470 Grip kirke Ca 1600 hollendere kjøper trelast; tollsted, ladested, innskjerping av forbud mot handel utenom Bergen og Trondheim 1658 svensk sesjon; vi var svensk land i 15 måneder 1660 kirurg og gullsmed bodde fylkesmannen her ble entreprenørielle utenlandske industrigründere innrømmet 20 års frihet fra skatt og andre borgerplikter som militærtjeneste og kommunale verv. Dette fikk spesielt stor betydning for klippfiskeksporten første klippfiskeksport 1709 egen kirke 1711 heimevern, vakttårn på Varden 1716 og 1808 forsvarsverker mot fiendtlige angrep, fra Sverige og Storbritannia var Grip i privat eie 1742 bystatus, navneskifte fra Fosna/Lillefosen til Christiansund, 700 innbyggere 1769 brannsprøyte kjøpt fra Hamburg 1780-tallet Brodtkorbgården, Lossiusgården, Knudtzondalen, skipsverft i Vågen slofarten, saltfisk fra Lofoten 1796 direkte postrute til Molde (ikke lenger via Tingvoll) Side94 Side 22

95 Tekstbase for basisutstilling stjernekikkert 1805 første opera 1813 bondeopprør, kornmangel 1814 vår Eidsvollsmann gikk inn for union med Sverige, imot kongedømme 1826 begynte vi å feire 17.mai (tog fra 1848, barnetog fra 1883) spansketida ; seksdoblet folketall 1833 kommunekassereren underslo bykassa 1837 egen avis 1839 fergemann 1845 direkte eksport til Sør-Amerika 1857 første dampskip 1883 Bytelefon 1908 rutebåt til Batnfjordsøra med rutebil til Molde 1909 fast kino, elektrisitet på Kirkelandet 1910 første bil 1917 Skar kraftverk 1932 kommunen konkurs, 1934 halve befolkningen på sosialhjelp 1935 gjennombrudd for tråler-virksomheten 1936 Nordsundbrua av 1300 hus, herav 579 bolighus, ble systematisk bombet 4 dager fra 28. april til 1. mai 1940, uka etter de første spredte bombeangrepene på byen. 5 sivile omkom. Skaden ble taksert til 1 milliard 638 millioner i dagens kroneverdi. 28 % av skadde bygninger i landet lå her ble husløse og måtte evakueres, heldigvis stod Omsundbrua akkurat ferdig Sørsundbrua 1964 gjenreisningen fullført, med Kirkelandet kirke 1970 flyplass 1979 Vestbase 1983 lokal-tv 1992 KRIFAST FREI: 1500 f Kr 900 e Kr: gravrøyser på Refsholmen, Prestholmen, Tangen, NerFrei, ØverFrei. Bronsealderheller oppunder Freidarberg. Fosnakultur på NerFrei, NerBolga, Rensvik, Kvalvik, Side95 Side 23

96 Tekstbase for basisutstilling 2015 Ørnvika, Or, Bjerkestrand og Kleiva. Bronse- og jernalderfunn på Bjerkestrand og Elvakleiva. 955 slaget på Rastarkalv (ved Frei kirke) mellom kong Håkon 1. den gode og onkelen Erik Blodøks sine sønner. Kongsgård på Bjerkestrand tallet: første kirke, brant Kirke og gravsted samme sted i 800 år sagbruk 1677 korinter, safran, muskat, kanel, anis og spisskum i en begravelse på Or 1690-tallet: klippfisktørking på Flatsetøya Frei kirke i privat eie 1726 militærdepot ved kirka 1751 to mann henrettet på Rensvikholmen, for mord og utukt gjestgiveri for seilskip på Flatsetholmen (ved Freifjordtunnelen) 1796 fast ansatt lærer innbyggere 1808 Ole Hansen fra Flatøya var den eneste falne under det britiske angrepet 1820 Kongsveien Frei-Bolga 1827 Frei kirkesokn flyttes fra Tingvoll til Kristiansund prosti lensmannen i Øre, Gjemnes og Frei, John Neergaard, på Stortinget 1835 Vorene (små kaier) i Bolga og på NerFrei utbedret for offentlige midler 1837 Bolgen mølle, første industri (korn, øl, bakeri, handel, guano, bark) 1845 Frei bibliotek åpner i kirka 1849 egen jordmor 1848 kommunestyret avslår søknad om handelssted på Indre Flatset; ligger for nært byen 1879 skolestue 1881 dampskipskai på Endreset 1891 første sangkor telefonabonnenter Rena bruk, med dampskipstoppested (I dag Kronull) 1898 første bru til Flatsetøya Tidlig 1900-tall: eksport av isblokker 1902 Frei Hornmusikk 1910 lærer Edvard Langset utgir Eventyr, segner og gamle lækjeråder Side96 Side 24

97 Tekstbase for basisutstilling Bolgavatnet drikkevann også for byen 1916 Frei Sparebank 1923 drosje 1923 elektrisk lys på Rensvik 1930 rutebil Flatsetsund-Or-Bolga 1935 kommunen overtar vei-vedlikeholdet 1935 elektrisk lys i Flatsetsundet nynorsk i alle skolekretser 1940 Omsundbrua og vei til Kvalvåg med fergekai. Kommunestyret er imot bussrute over brua vei til Kvitneset, med fergekai KOMMUNEGRENSENE Det folkevalgte selvstyre over kommunene i Norge ble opprettet med Formannskapslovene av Før dette hadde Kristiansund hatt en ordning med fire eligerte menn rekruttert fra overklassen, senest fra Mye ble bestemt uformelt i Klubbselskapet, opprettet De eligerte fungerte i begynnelsen som en motkraft mot britene som hadde spesielle privilegier. Den første folkevalgte ordføreren i Kristiansund var fra Molde, men opplært hos Knudtzon. GRIP var egen kommune FREI KOMMUNE omfattet opprinnelig (1837) alt land synlig fra Frei kirke: Sørsida av Freiøya, Bergsøya, Ranem, Aspøya, Straumsnes, Langøya og Årsund. Den første ordføreren kom fra Aspa. All samferdsel foregikk på sjøen. Fra 1864 ble Straumsnes egen kommune, med land avstått fra Halsa, Tingvoll og Frei. 100 år seinere gikk hele Straumsnes inn i Tingvoll igjen. Ranem gikk til Øre i Bergsøya til nyopprettede Gjemnes Nordsida av Frei (kretsene Bolga, Valen og Omsundet) hørte til Kvernes kommune til 1897, da Bremsnes ble opprettet. Bremsnes omfattet også Dale, Gløsvågen og Omsa på Nordlandet. Fra 1964 er det bare en kommune på Averøya, og hele Nordlandet ble en del av Kristiansund; hele Freiøya ble Frei kommune. I 1964 mista Frei den siste halvparten av Aspøya, til Tingvoll. Nå skulle vi kjøre bil! Fergekaiene ble bygd som kompensasjon for manglende jernbane. Kommunegrensa mellom byen og Kvernes på Nordlandet ble ikke formelt fastsatt før i Fra 1829 hadde Frei og Grip kommuner felles valgmenn ved Stortingsvalg. Inspirasjons-Case 2: NTNU Vitenskapsmuseet, Suhmhuset, Trondheim: «Utstillingen forsøker hovedsakelig å gjenskape livet i Trondheim i katolsk middelalder, cirka Luktene og skitten må de besøkende selv forestille seg, i et bybilde som bygger på gjenstander og bygningsrester funnet under Trondheims gater. Der har de fuktige jordlagene bevart klær, sko, kopper og kar, leketøy og mye mer så godt at man nesten føler middelaldermenneskene. Norges eldste laftehus er funnet i Trondheim, og husene er bygd opp slik de arkeologiske funn viser de var. Kirken var en viktig del av dagliglivet for alle. Både fattig og rik ble Side97 Side 25

98 Tekstbase for basisutstilling 2015 gravlagt på kirkegårdene. Skjelettstudier forteller om harde kår med mye sykdom og slit. Middelalderutstillingen var en gave til Trondheim i forbindelse med byjubileet i og ble offisielt åpnet i Den åpnet for publikum året før.» Case 3: Jamtli, Östersund: «Ta rutschkanan genom Storsjöodjuret ner till en av Sveriges märkligaste utställningar i ett stort underjordiskt landskap fyllt av upplevelser! Se den stora fångstsaxen man en gång försökte fånga Storsjöodjuret med, och ta en titt in i varglyan om du vågar! Följ renens spår i ett finstämt bildspel med fotografen och samen Nils Thomassons motiv från sydsamernas liv i början av förra seklet. Njut av utställningen Lust & Fägring med 1700-talets mest folkkära föremål, se hur män och kvinnor «Byggde landet» under samma tid, och låt barnen leka handelsmän i Forbondespelet! Missa inte utställningen Vikingar, med museets största attraktion de 1000-åriga Överhogdalsbonaderna. Detta är Europas äldsta kompletta bildvävar. Här framställs ett myller av figurer, som enligt rådande tolkningar har ursprung i den fornnordiska gudavärlden. Case 4: Jugendstilsenteret, Ålesund: «Fra aske til jugendstil TIDSMASKIN. Vår tidsmaskin (som er en heis) tar publikum med tilbake til bybrannen i Ved hjelp av over tjue skjermer, film, foto, animasjon, lys- og lydeffekter og gjenstander får publikum et sterkt møte med bybrannen og gjenoppbygginga av Ålesund. Bybrannen 23. januar 1904 gjorde Ålesund til Norges jugendstilby. Bybrannen, den største brannen i norsk historie i fredstid, tok med seg den gamle trebyen og gjorde av de innbyggerne hjemløse. Hele den nye byen over 600 hus, halvparten murhus ble bygd fra 1904 til Resultatet ble en av landets mest særprega byer. Ålesund er den eneste norske byen hvor sentrum utelukkende er bygd i mur. Aldri har heller så mange norske arkitekter vært i sving samtidig på ett byggeprosjekt. Over femti mennesker tegnet hus i det nye Ålesund, vel tretti av dem var utdannet arkitekter. Gjenoppbygginga av Ålesund skjedde på samme tid som Norge løsrev seg fra unionen med Sverige. Også arkitektene var opptatt av det nasjonale. Hvordan skulle en norsk arkitektur se ut? Samtidig var arkitektene utdannet i utlandet, internasjonalt orienterte og godt informert om sin samtids trender. Alt dette gjenspeiler seg i arkitekturen i Ålesund. I ettertid ser vi at mange av de karakteristiske trekka ved den internasjonale jugendstil/art nouveau setter sitt preg på byen.» Case 5: Akershusmuseet, avd Skedsmo gml rådhus, Strømmen: «En Strømmenhistorie 700 år med livet langs Sagelva. Utstilling om Strømmens historie med filmen Strømmen Værksted. Dette er en utstilling som presenterer hovedtrekk i Strømmens historie. En syv meter lang tidslinje viser hvordan livet langs Sagelva har utviklet seg: Fra å være et lite sted med noen få gårder og møller, til å bli et av Norges viktigste industristeder med nyvinninger som Strømmenbuss og Strømmenhus og frem til storsenteret overtok lokalene etter Strømmen Staal. Her får du også se klipp fra 50-tallsfilmen Strømmen Værksted som i ekte filmavis-stil presenterer industrien på verkstedene på Strømmen i etterkrigstidens oppgangstider. Samtlige åttendeklassinger i Skedsmo og Rælingen skal se utstillingen gjennom den kulturelle skolesekken og får samtidig en vandring langs Sagelva med Sagelvas venner. Det har blitt laget et elevhefte om strømmens industrihistorie. Denne utstillingen er morsom å se for nye og gamle strømlinger!» Side98 Side 26

99 Tekstbase for basisutstilling Tema 3: HAVN (Modellen av byen før 1940 (R. Kiel, 2x2 m) + en animasjon om Hvordan byen vokste, se starten på Running Girl-filmen. Et nordmørstema. Inkl naturhistorie: geologi, topografi, ressursgrunnlag (jfr tema 3) 1. Godsets og de reisendes start og stopp, avgang og ankomst, vugge og grav 2. Et sted å søke ly, også mentalt 3. Åpningen mot verden: om mottakerlandene Spania/Portugal/Brasil (fisk), England (tømmer), Nederland (tømmer og Shell-olje), sild 4. Vannveiene på Nordmøre. Trafikk på fjordene fra steinalder via pappabåter til tunneler. Samferdsel, ferge. 5. Regionsenteret. Nordmøre nord til Namdalen. Fiskerbondens metropol. Hybelboere. Foreningen Kristiansunderen. Bondefisk, bondetønner, bondelosji. Byhat og bondehat. Turist-sitater om Kristiansund. 6. Mentale vinduer ut mot forhistorien: skog, aluminium, klippfisk 7. Mellom Vestlandet og Trøndelag. Juridisk, kirke, dialekt, leidang. Nord-Norges sørligste by (handelsreisende, eksportsenter) 8. Nordmørsbåten: geita og Syd-Amerikalinjen 9. Maritim arkeologi: presentere en konkret utgraving i havna 10. Mål og vekt i Argentina har betydning for en bonde i Sunndal (som lager tønner) Eksempler på aktuelle utstillingsobjekter (museumsgjenstander i utstillinga): Britenes holdning til dovne, forfyllede nordmenn: Johns Moses Instructions 1768 (som filmsnutt?) Klippfisk Grov slepetrosse (som barn kan klatre på) Stjernekikkert, evt. bare digre linser Veggmaleri Tycho Brahe (fotografisk kopi) Isaac Barrow: Newtons lærer, portrett malt på døra. Restaurere begge dørblad. Potetplante Side99 Side 27

100 Tekstbase for basisutstilling 2015 De reformerte; religionshistorie Modell som viser bybranner og landheving Modell av bryggerekke, kjøpmannstun, gjenreisning:polykrom husrekke Maritim arkeologi-funn kan vises på et rekonstruert «vrak på havbunnen» Gatelykt i jern Folkekunst: kjempeforstørrelse av kvitsaum Lokale frimerker, polletter, krisemyntsedler Spansk graffiti Kart, draft, vinkrukker Bonde/allmuestue, borgerstue (skipper Juul/Yderstad), overklasse (Volckmar): 3 boformer Eksportørkontor 1880 (se bilde på side 10) Folkekunst: brudekrone fra Nordmøre Side100 Side 28

101 Tekstbase for basisutstilling 2015 Tycho Brahe, veggmaleri fra observatoriet i Sørsundet. En av klippfiskpionerene i Kristiansund, og dermed i Europa, William Gordon (død 1755, først kompanjong med John Ramsay) bygde sitt velutstyrte observatorium - et "tempeltårn" (contemplation tour) - i tre etasjer ved Sørsundet (seinere Lyhsallmenningen) allerede i 1742, samme år som byen skiftet navn og fikk sine handelsprivilegier på plass. Gordon betalte selv, men så gikk han da også konkurs. Stjernetyding var nyttig for navigasjon, og klippfisken skulle langt av sted. Flere av britene som grunnla klippfiskindustrien var en slags "naturfagbaserte frimurere". Et av forbildene var Newtons lærer, matematikeren Isaac Barrow ( ). I Gordons observatorium, som tidligere riksantikvar Roar Hauglid omtaler som "en astronomisk bygning", var det også portretter av Tycho Brahe og flere med stjernekikkerter. Det Gordon hadde bygd, ble etter flere eierskifter flyttet til Knudtzondalen før 1819, og de bevarte deler av anlegget er nå i kommunens eie. Dette bildet er solgt før kommunen overtok, og må gjengis fotografisk. Side101 Side 29

102 Tekstbase for basisutstilling Andre utstillingstema Prolog: Fosnakulturen år siden førstemann kom fra mellomeuropa. (Skinntelt og skinnbåt.) Natur & kultur. Utvikles i nært samarbeid med forskningsfronten; NTNU. Var det fast bosetting i høyfjellet? Sammenlikning med Argentina. Sidetema: politisk bruk av steinalder: var de samer? Mulig grep: ett individ beskrives; gjerne et barn. Inspirasjon å hente hos Arkeologisk museum i Stavanger og i Sverre Årnes noveller om å være ung i Surnadal i ulike tider. Robust aktivitetsareal; male korn, knakke flint, skyte på blink, bruke flintøks. Rommet skal være barnas rom ; utformingen skal skapes av barn, og den skal skifte. Barn/skole skal være med å bestemme utformingen; Barn skal lage utstillinger og barn skal bruke rommet til aktivitet. Formidling av steinalder. Museets pedagogiske tilbud utvikles i samarbeid med skolen. Museet har bygninger og gjenstander som skolen kan bruke. Museet har kunnskapsbank som skolen kan bruke. Museet har aktører som kan formidle kunnskap, arkivmateriale og har kunnskap om konservering, bevaring og historisk bakgrunn for gjenstandene. Museet ønsker innspill fra skoler, barnehager og SFO om hvilke ønsker/behov disse har; ideer til bruk av rommet; Utstillinger, Navnekonkurranse, Informasjonsbehov, Opplæring/kurs, Omvisning, Kontaktmåter. Det er en aktiv dialog rundt dette, med målgrupper og brukere. Vi vil la barna se på tidligere besøkendes tegninger, og så samle gruppa og snakke om nye utstillinger om de har lyst til å lage noe osv. Her er det mange alternative angrepsvinkler; få oppgave som lages på skolen, samle inn gamle leker eller ting etter eget ønske og lage utstilling. Må tilpasses den enkelte gruppe, utvelging av passende oppgaver for ulike alderstrinn i samtale med lærere. Fosnakulturen ble oppdaget i Kristiansund, og er et mye etterspurt emne på alle klassetrinn. Tema: - Konsentrasjon om tidstavla: Hvor lenge siden var steinalderen? Bodde det folk i Kristiansund den gangen? - Hvordan var det i Kristiansund for år siden? Jo, hele landet var dekket av en stor, tung isbre (istiden). Fortell om at isen presset landet ned som en tung dyne slik at havet stod mye høyere enn i dag. Hvorfor finner vi boplasser/flint/skjell høyt oppe ved Voldvatnet? - Vi tar utgangspunkt i bilder og gjenstander og viser de ulike materialene som ble brukt. Først snakker vi om hva slags klær de brukte, hva slags hus de hadde, hva slags båter de hadde, hva slags mat de spiste, hva slags redskaper, våpen og hjelpemidler de brukte. Klær, hus, båt: Et viktig materiale her var skinn. Vi tar fram skinnene og viser de ulike typene. Barna får gjette på hva slags skinn det er (hva slags dyr). Kommer også inn på at de første store landdyrene var hjort og rein. Viser hvordan skinn kunne brukes. Mat: Forteller om hva slags dyr/fugl/fisk som levde den gangen. Reinsdyr som det første store landdyret, deretter hjorten. Selen i havet og fisken i havet. Fugl, mindre dyr: Vi har reinsdyrskinn, hjorteskinn, selskinn, mink.. De sanket også bær, fugleegg; skjell og skalldyr i sjøen. (Jfr. kjøkkenmøddingene i Danmark). Redskaper og hjelpemidler: Et viktig materiale her var flint. Vi sitter rundt reinskinnet og ser på flinten og forteller om den: Hvor den kom fra, hvordan den ble laget. Barna får kjenne på flintflekkene og flintknollene og holde dem. De får se en pilspiss og en pil. Vurdere situasjonen hvor mye prøving og feiling som skal foregå. Dersom vi har tid og gruppa ikke er for stor, kan barna få prøve å skjære med flint på skinnbiter. Dersom klassen er på 30 stk, blir det litt mer begrenset hvor mye alle kan prøve, men alle bør få holde en flintbit i handa. Andre viktige Side102 Side 30

103 Tekstbase for basisutstilling 2015 materialer: Bein, horn, stein, skifer, never osv. Vis eksempler på bruken av disse materialene. Vi kan se på beinredskapene i montre dersom gruppa er liten. Er den stor, blir de sittende, og en tar fram for eksempel en kam av bein og viser fram, og en kan ta fram en fiskekrok etc. Når situasjonen tilsier det, kan de få kjenne og ta på redskapene. Øvrige materialer: Dette må tilpasses den enkelte gruppe, alder osv. En kan evt. ta fram kisel, bergkrystall, knusk. Her må en improvisere. En kan også fortelle om bruken av ild. Fortellingen om ismannen Øtzi: Fortellingen om funnet av ismannen kan være fin å avslutte med. Dette blir nærmest som et eventyr. Det er en fin måte å fortelle hvordan arkeologene finner ut kunnskap om fortiden på. Tegning oppgaver sitte ved bordene: Alt etter hvor god tid vi har kan klassen sette seg ned ved bordene og fargelegge og eller tegne. Her har vi både opptrykte ark og fri fantasi. Et oppgaveark med spørsmål deles ut og vi ser om de har fått med seg noe av det som er sagt: Enkle spørsmål om steinalder. Evt. få med seg spørsmålene til skolen. Som en variasjon ser vi på fylkesarkeologens undervisnings-opplegg i form at klassesett med plansjer Sidehistorie 1: Middelalder Aspa-ætta; viden bereiste karer fra Straumsneset (blant virkemidlene/fortellergrep: portretter, gregoriansk sang). Med stoff fra grubleseminaret i Tingvoll kirke. Edøy gml. kirke. Olav Trondsson (død 25. november 1474) var erkebiskop i Nidaros fra 1458 til Han var av Aspaætten på Nordmøre. Etter stridigheter med tyskeren Marcellus (biskop på Skálholt, Island), som var pavens kandidat, ble Olav utnevnt til erkebiskop 7. juni 1458 og viet i februar det påfølgende år i Perugia. I 1473 donerte han sitt jordegods til Nidaros domkirke for en 30-årsperiode. Olav Trondsson døde under en reise til Roma og ble gravlagt der i klosterkirken Sant'Agostino. Gaute Ivarsson (født 1437, død i midten av mai 1510) var formann i Norges riksråd og erkebiskop av Nidaros. Sør-Trøndelags fylkesvåpen er basert på Gaute Ivarssons våpenskjold. Gaute tok over som erkebiskop i Nidaros i 15. juni 1475 ved pavelig provisjon etter Olav Trondsson. Gaute Ivarsson hadde som så mange av sin samtids høygeistlighet studert i Rostock, der han ble immatrikulert i 1462, ble baccalaureus året etter og fikk magistergraden i Som korsbror i Nidaros nevnes han første gang i Ved hjemkomsten i 1475 fikk Gaute Trøndelagen i len av kongen. Etter at Christian I døde i 1481, tok det norske riksrådet med Gaute som formann kontakt med Sverige for å prøve å få støtte for norsk uavhengighet. Gaute Ivarsson deltok i riksrådsmøtene og ivret sterkt for at Norge skulle være selvstendig. Men i 1483 gikk nordmennene med på å velge sønnen til Christian I, Hans, til konge. Kong Hans måtte skrive under på en håndfestning som skulle sikre nordmennene full likestilling med danskene. Gaute Ivarsson kronet kong Hans i Nidarosdomen i 1483, men nektet å krone sønnen Christian II, som da var utsendt som visekonge til Norge, så lenge faren var i live. Dette gjorde at Christian II og Gaute Ivarsson ble bitre uvenner. Gaute kom til å få den lengste regjeringstid av alle erkebiskoper i Nidaros. I hele 35 år var han den norske kirkens primas. I denne tiden reiste han mye rundt i Trøndelag, der han også opptrådte som dommer i verdslige saker. Han engasjerte seg sterkt i de byggearbeidene som foregikk i Nidarosdomen på den tiden. Gaute Ivarsson døde i Sidehistorie 2: Var Dunkarsundet ei spansk frihavn? («Sabeltann» for barna, men seriøse båtmodeller). Med modell av byen slik den kan ha vært (evt animasjon, se tema 9). Dette er et Nordmørstema (ikke bare byen) pga tømmerhandelen. Det tok flere hundre år å få lov til å drive med handel i byen som i 1742 fikk navnet Kristiansund. Bergen og Trondheim hadde enerett og slo ned på ethvert forsøk på uthuling av sine privilegier. I 1354 sørger erkebiskopen av Nidaros for å bli eier av Fosna med havneanlegg, for å blokkere for etablering av en ny by. Side103 Side 31

104 Tekstbase for basisutstilling 2015 I mai måned 1637 lå det samtidig 30 nederlandske handelsfartøy med to militære eskorteskip på havna her i byen, for å kjøpe trelast. I august 1642 lå 26 skuter her. Nederlenderne hadde på denne tida rundt 1200 årlige anløp i norske havner. Eksporten økte sterkt i tida De norske selgerne ble stadig mer profesjonelle og prisbevisste, etter at oppkjøperne fra Nederland i den første fasen hadde hatt overtaket, både med gode sjøkart og i forretningsmetoder; noen steder hadde de slått til seg tømmer i bytte for blå luer! Europas mange kriger har til alle tider påvirket internasjonal handel. I urolige tider gikk de nederlandske handelsfartøyene i konvoi til Norge, og skulle de selge lasten i Frankrike, gikk de gjerne tilbake rundt Storbritannia og Irland! På 1600-tallet var det ikke u-båter man var redd for, men fiendtlige pirater! Den nordfranske sjøfartsbyen Dunkerque; navnet betyr kirke i sand, er i dag mest kjent for sin gassterminal og hendelser under andre verdenskrig. I perioden ble byen styrt av Spania, som var den dominerende stormakt i regionen. Spania ville knekke den nederlandske handelen og bygde ut Dunkerque til et kaperrede ; en sivil marinebase for statsansatte sjørøvere. De brukte små, hurtigseilende fregatter og var overalt i Nordsjøen. I haveområder som Fosna hadde de robåter med 20 par årer. Sjøfolk fra mange nasjoner tok del, og hadde ordinær lønn (og helt sikkert bonus) fra sine redere, som drev privat forretning i samarbeid med den Spanske stat. De kidnappet hele besetninger og stjal last og fartøy. Brukt-skipsmarkedet i Dunkerque var så aktivt at det hendte det ikke fantes kjøpere, slik at skuter måtte hugges opp til ved. I 1640 og 1641 ble hele konvoier tatt her på Nordmøre. Også sivilbefolkningen ble utsatt for mange voldelige overgrep. Det kunne komme plutselige militærangrep med ren plyndring. Vår by var spesielt utsatt, fordi det ikke fantes forsvarsanlegg og dessuten fordi seilskipene kunne komme seg ut igjen etter et lynangrep, med samme vindretning som tok dem inn på havna, fordi vi har tre alternative utganger. Den store sjørøveriaktiviteten på Nordmøre får oss til å lete etter lokale spor. Det er ingen tvil om at Dunkarsundet har sitt navn etter byen Dunkerque, og at navnet er fra 1600-tallet. Sagnet sier at en kaprer greide å manøvrere gjennom det trange sundet. Danmark-Norge var tilnærmet nøytral i krigen mellom Spania og Nederland, men Kongen hadde etter 1629 mest sympati med Spania. Det er derfor ikke utenkelig at han uformelt kunne tillate dem å bygge opp en permanent militærbase her i byen. Arkeologer må sannsynligvis lete mest på sjøbunnen, for det meste av aktiviteten foregikk nok om bord på skip. Fra 1648 avtok tømmereksporten og gikk inn i lavkonjunktur, så dette må i så fall ha vært i første halvdel av århundret. Det var furu som særlig ble eksportert, både til skip og hus-bygging, men eik var mest etterspurt. Med unntak av årene var det forbudt å eksportere eik fra Norge. London og Amsterdam var på denne tida bygd på peler av norsk trevirke. Det er også interessant å merke seg at seinere eier av Fosna gård, Christoffer von Gabel, antakelig var med som sekretær ved inngåelsen av en viktig Dansk-Norsk-Nederlandsk avtale om regulering av tømmer-tollsatsene, på et møte i Stade i BILDER en nederlandsk Noortsvaerder på vei til Norge for å kjøpe tømmer Maleri av et nederlandsk skip som laster tømmer i Norge tidlig på 1600-tallet. Et britisk handelsskip fra Sidehistorie 3: Grip som senter i middelalderen Manntall 1520, Riksmøtet i Bud Side104 Side 32

105 Tekstbase for basisutstilling Tema 4: Kystpilegrimene Pilegrimsreiser til sjøs «Seglar du frå Ålborg eller Vendsyssel i Danmark, kjem du i løpet av ein dag over til Vika, som er ein by i Noreg. Held du der til venstre og seglar langs kysten av Noreg, når du den femte dagen fram til byen Trondheim.» (Adam av Bremen, kring 1070). Slik var seglingsinstruksen i mellomalderen dersom ein kom frå sør og skulle til Nidaros. Kystleia har til alle tider vore riksveg nummer Tema 5: Kristiansundere Fra Kristiansunds rikholdige persongalleri: (fortelle generell historie gjennom artige typer) m/se & Hør-faktor. Mer mentalitet/folkesjel, mindre næring. Levendegjøring; Tabloid, gjerne skiftende fokus = månedens navn). FININGAN (The Dandys) overklassen Kammerherre Knudtzon (bolig i Stockholm) General Mühlenphort (gravkammerdør) Hoffagent Kaasbøl (spøkelse) Kanselliråd Brodtkorb (slåbrok) Prinsen av Siam og greven av Grip var svogre FRA FOLKEDYPET (Working class heroes) arbeiderklassen Paul Brun, bokholder i Norges Bank, kompis med Hamsun Simon Olsen, bokselger Ole Jullum, radikaler Lars Hoem, felemaker Losen ved slaget i 1808 (antihelt) Knut Siem, bryggearbeid/politikk/usa Han O. Neeraas, politiker, mangesysler ÆRLIGE SLITERE PÅ NASJONALT NIVÅ John Storvik, gründer Nils Bakke, popmusiker DAMER Kitty Hals Williamsen, helsestell mm Mildred Didriksen, atlet Caroline N Werring Knudtzon og Margrethe Thiel Kaasbøl: byens mødre, parallelle historier, likevel helt ulike Marie Norman, bokhandler MINORITETER En skjebne fra Svanviken Hermann Fischer, konfeksjon/cello. Benådningssøknaden. 2.7 Tema 6: Operahistorien og dynastiet Bræin Tre generasjoner og deres samtid. Side105 Side 33

106 Tekstbase for basisutstilling 2015 Bræin-slekta er sentral i Kristiansunds lokalhistorie gjennom ett og et halvt århundre ( ) og har det til felles med dynastiet N. H. Knudtzon ( ) at folk flest ofte blander sammen bedrifter utført av tre generasjoner som har operert i samme bransje. «Christian; violinisten, orgelspilleren, sanginstruktøren, komponisten det var «Stor- Bræin», eller kanskje hellere «Gamle-Bræin;» skriver museumsbestyrer Olaf Yderstad, som opplevde både Christian og Edvard som kordirigenter, og forsetter: «Far og sønn var høyst forskjellige: Faren la hovedvekten på den fine harmoni i de ytterste detaljer. Sønnen la mer vekt på det virkningsfulle og pompøse. Denne ulikhet kom også fram i deres ytre opptreden i samvær med mennesker. Sønnen tar menneskene med storm og utleverer seg gjerne faren var mer innesluttet og retiré.» Tredje generasjon har mange Kristiansundere kjent personlig. Ola Bræin vil gi museet store samlinger. 2.8 Tema 7: Gjenreisingen og Sammenlikning (Ikke 1808; intet skjedde da) - Inkl. besøk på kjøkkenet (røykovnstue/skålarå og etterkrigs) - Christiegården fra 1835 som gjenreisningshus Utstillingen koples opp imot skriving av bind 7 av Kristiansunds Historie ( ), som vil dekke gjenreisningen etter 2. verdenskrig. 2.9 Tema 8: LYD på museum (eller Mediatek; sanserom) Videreutvikles i nytt nasjonalt museumsnettverk i Ringve-regi Et lytterom, med stort lydbibliotek. Havnelyder, dialekter, relevante musikkgenre (folkemusikkeksempler er en trygg start; innspillinger med Nils Bakke og Halvor Ørsal, Benitakoret, bysanger, kommunesanger, revy). Alternativt også med film, slik Ringve planlegger: Et rom for lytting, hvile og fordyping, rekreasjon og refleksjon; - Mediateket. I Mediateket kan besøkeren ved presentasjoner og søkefunksjoner nyte musikk fra Ringves arkiver samt se bildespill/filmer fra ulike temaer. I tillegg blir det mulig å navigere på utvalgte nettsteder med relevans for museet. Rommet vil få gode lenestoler og utsikt og blir ubemannet. Det legges stor vekt på stabile systemer og muligheter til oppgradering i fremtiden i forhold til nye teknologier (bruk av smartphone, orientering via QR el tilsv, integrering av lydspiller med Primus/DiMu). Alternativ: utvides til/med et sanserom, tilrettelagt for funksjonshemmede, inkl. demente 2.10 Tema 9: Da vi var «hovedstad». (Kostymer etc fra Rastarkalv-spelet) Håkon Is kongsgård på Bjerkestrand, slaget på Rastarkalv 955. Side106 Side 34

107 Tekstbase for basisutstilling Tema 10: Rundtur i 1800-talls-byen Fotoanimasjon, mulig samlokalisert med tema Lyd Flere aktuelle tema: Smakebiter fra spesialisering på lokalmuseene/avdelingene - Skifabrikk, skole, arboret, Hyldbakk, heimefiske, geitbåt, lakselorder, bureising/myr Vi vil lage et utstillingsvindu for museumstilbudet på Nordmøre. Alle tilbud som presenteres skal være tilgjengelig/åpent for publikum. Tekst på norsk; engelsk oversettelse tilgjengelig. Basert på foto, tekst, innlånte gjenstander. Samtidig planlegges en større multimedia-presentasjon. Denne redigeres mer på tema (båt/fiske, håndverk, tradisjoner etc) enn på geografi. Det er museumsanleggene og gjenstandene, ikke kommunene/naturen, som presenteres. Målgrupper: - Publikum: De som planlegger utflukter for seg selv, familien, foreninger gis smakebiter: Reis dit! - De utstilte opplever internt fellesskap + bevissthet om egne spesialiteter - De ansatte gis bevissthet om sin oppgave; vi driver med kulturhistorisk museum Eksempler på hva som kan vises: Sunndal Bygdemuseum Leikvin presenterer nordmørsk bondekultur, med åkle, strøredskaper og ei enorm smørform og øltønne, originalt utskåret døroverstykke og dørblad, enorm smørform m/ gipsavstøpning på stettfat, ølkrus, -bolle, -danker, -høne; britisk teselskap; oppdekket kuvert m/foto; kvitsaum (i kiste med glasslokk); Skinnfell med nytt åkle fra firma Olaug Stangvik i Øksendal; Knivemner, bygdesmed Hoås Rindal Bygdemuseum viser ski og tekstiler: Ski og staver montert på vegg; Rindalsbunaden på dokke; Rindalskofte på kistestol. Tekster: Generell, Utmarksavdelinga, Bygdetunet, Skiproduksjon, bunaden. Foto av souvenirsmykker til salgs. Belte til Nordmørsbunaden Tingvoll Museum presenterer sitt steinalder-opplegg for leirskoler. Viser: ildstål og knusk, utstyr for å gni ild, neversekk, reinskinn. Side107 Side 35

108 Tekstbase for basisutstilling 2015 Smøla Museum presenteres sammen med Norsk Myrmuseum, basert bl.a. på duplikater fra utstillingen på Moldstad Gamle Kvernes Bygdemuseum på Averøya viser tradisjonell fiskerutrustning. Bakgrunn: forstørrelse av Dreier-prospekt 1826 Ca 3 x 2 m. Trad. fiskerutrustning/sjøklær: Halvert-sjøstøvler fra Henda, kopiert i San Fransisco 1940: artig historie med bilde av mannen. Tregjenstander med bumerke/navn. Kiste påmalt navn. Foto Aspaburet m/ 1800-talls reportasje Adresseavisen Geitbåtmuseet i Halsa presenterer Halsabrura. Nye foto; utstyr/rigg fra geitbåt; sjørye m/ fagbok framlagt. Surnadal Bygdemuseum forteller historia om lokal lin-dyrking og lin-tradisjoner; fra dyrking til ferdig duk/skjorte. Spesiell rokk. 300 års historikk. Nordmøre museums anlegg i Kristiansund presenteres: Mellemværftet, Handelshuset P. Volckmar, Miln-, Hjelkrem- og Woldbryggene: tekst/foto + magasingjenstander. Bydelen Vågen som økomuseum Oljealderen (skal Petrosenteret inkluderes?) Hverdagsliv for en oljependler evig russ//frivillig arbeid Kommunalteknikk (Skal Brannmuseet inkluderes? Mest interessant er brannsprøytene fra 1769 og 1816, brannhjelm med byvåpen, vannrør i tre har vi selv). Gassverk TrykkPunktet grafisk museum Trykkpunktet Grafisk Museum ble etablert i 2004, og innsamlingen ferdigstilt i 2005, på midlertidig lager. Dette er et resultat av ivrige entusiaster mangeårige initiativ. Det var på høy tid å ta vare på disse industrihistoriske klenodier, og sikre dette unike utstyret før det ble borte for alltid. Vi har satt oss som mål å bevare denne historien for ettertiden og prøve å gi et innblikk i «sortekunsten» og dens historie. Vi har en tilnærmet komplett samling av maskiner og utstyr for boktrykk. Museet er bygd opp som et trykkeri, og dekker tidsrommet fra tidlig på 1900-talet og frem til vår tid. De fleste maskiner er kommet fra Alf. E. Fladseths trykkeri, som drev fram til 2004, og fra Odd Holms trykkeri, som fortsatt er i drift og fra Johs. Andersen som drev eget trykkeri frem til Vi håper at vi med dette vil kunne gi et bilde av, i dobbelt forstand, hvordan det var på et trykkeri før data-alderen Blikkenslager Blikkenslagerhåndverket hadde sin glanstid i Norge på 1800-tallet og rundt århundreskiftet. I Kristiansund var mange blikkenslagere spesielt knyttet til produksjonen av fiskeemballasje som for eksempel trantønner og fiskekasser. I tillegg produserte også blikkenslagerne en mengde bruksgjenstander som i dag er erstattet med plastprodukter. Som eksempel kan nevnes produkter som siler, bøtter, kjeler, kaffekanner, feiebrett, lysestaker, kanner og øser. Blikkenslagerne laget også takrenner, pipebeslag, takhetter, bensinkanner, koksbokser og mye annet. Rundt år 1900 var det mange blikkenslagere i byen, noe som i stor grad avspeilet deres engasjement i fiskeindustrien. Så sent som i 1940 fantes det 14 blikkenslagerverksteder i byen. De fleste hadde mer enn én ansatt. Museets blikkenslagersamling, nå plassert i Hjelkrembrygga, er rekonstruert ved hjelp av en mengde redskaper fra ulike blikkenslagere i Kristiansund. Verkstedet i Hjelkrembrygga ble først laget som en utstilling om blikkenslagerhåndverket. I 1998 ble det utvidet og endret til å være et bruksverksted og et demonstrasjonsverksted. Arbeidet har skjedd under ledelse av blikkenslagermester Edvard Fladseth som gikk i lære hos blikkenslager Seehus i Kristiansund, og senere drev eget verksted i Fladsethbrygga ved Mellemværftet. Side108 Side 36

109 Tekstbase for basisutstilling Reperbane Ideen er å gjenskape en reperbane i nyhusets fulle lengde. Til sammenlikning var langbanen ved Brunsvikens Reperbane, som fortsatt står, i 1856 nesten 170 meter lang, 5 meter bred og 2,5 meter høg. Amtmannsberetningene omtaler reperbanene som fabrikker/industri, noe byen ellers hadde lite av på 1850-tallet. Sammen med skipsverftene og garveriene utgjorde reperbanene den vesentligste del av denne sektor i arbeidslivet. Byens to reperbaner hadde ansatte, mens 3 garverier ga arbeid til i alt 10 mann. I 1880-åra var det 12 ansatte i Brunsvika. Katalogen til Fiskeriutstillinga i Ålesund 1864 oppgir at Brunsvikens reperbane leverte følgende produkter: uersnøre, torskesnøre, grunnstag og oppstag, forsyn, alt håndspunnet, videre iler, sildegarnstelner og heklet grunnstag til banklinefisket. På Fiskeriutstillingen i Kristiansund 1892 fikk "Brunsviks Reberbane" sølvmedalje for sine liner, snører og kokustaug; taugverk saavel til brug ved fiskerierne som til fartøier. I en annonse reklameres det for: Taugverk, tjæret og utjæret. Kaler af ren hamp. Snører i alle tykkelser. Alt rebslagerarbeide udføres efter bestilling hurtig og billig. I år 1900 var eier Anton Johannessen og kompanjongen A. Arnesens sønn Finn på verdensutstillinga i Paris og kjøpte maskiner for garnfabrikasjon. Flere ble innkjøpt Den gamle reperbanen ble dermed en av byens mest livskraftige industribedrifter, med 30 ansatte (1905) og et godt marked også i Nord-Norge. Det var både mannfolk- (spinning) og kvinnfolkarbeid (å slå forsyn; linefiskehamp) og bunting som "hjemmearbeid" for barn. På reperbane-eiendommen ble det drevet et lite gardsbruk med 2 kyr, sauer og høner. "Banahesten" ble også brukt i produksjonen. Hesten dro den tyngste maskina gjennom hele banen, og stoppet selv ved flaggstanga (etter 282 meter), der den ventet på å bli snudd. Av heklet hamp skulle det i 1897 daglig spinnes garn på 160 favner. Det betydde at spinneren måtte gå 4000 favner, dvs. ca. 7,5 km, i løpet av arbeidsdagen, og det baklengs! Firmaet solgte også importert vare, som russiske og franske snører og jern- og ståltau Kystkultur/kystsosiologi Kyst/innland: Skippertak//primstav Bruke som fulle sjømenn//hamstre forråd, mugg er bra Liggende bord//stående i låna Eksport//landbruk Kort lunte//lunefull Bo tett i blokk//enebolig med hage Gi tiende//stål skremmer skrømt Polykrom//hvite hus - hvor er kysten? Nærmere 80 prosent av landets befolkning bor langs kysten. Kystens ressurser gir fremdeles grunnlaget for vesentlige deler av verdiskapingen og kunnskaps- og teknologiutviklingen her i landet. De to største og viktigste eksportnæringene, olje- og gassindustrien og fiskerinæringen, henter begge råstoffene fra havet. I tillegg er kvalitetene i kystsonen viktige for rekreasjon og for reiselivsnæringen. Dette står skrevet i Stortingsmelding 16 ( ); Leve med kulturminner, under overskrifta En levende kyst kystens kulturhistorie. Gir det da noen mening å snakke om en særskilt kystkultur, tradisjoner og levemåter ved havet, til Side109 Side 37

110 Tekstbase for basisutstilling 2015 forskjell fra en norsk kultur hvis den faktisk omfatter de aller fleste her i landet? Her ligger det opplagt to parallelle spor: Ett som definerer kystkultur som det som angår båt og hav, og ett som vil at så godt som hele befolkningen skal inkluderes, fordi nesten alle byene ligger ved kysten. Slik kan man argumentere politisk for økte bevilgninger til kulturminnevern langs kysten, selv om de fleste nordmenn neppe har enkel tilgang på, eller interesse for, båtliv. Året før slaget på Rastarkalv, altså i år 954, vant vikingkongen Håkon den gode slaget ved Avaldsnes på Karmøy. Snorre forteller at etter dette bestemte kongen at kysten skulle deles inn i skipreider, som hver skulle ruste ut et seilskip. I år 1277 hadde Norge 270 slike skipreider. Avgrensninga var at alle bønder som bodde så langt opp i elvene som laksen går, skulle bidra. Dette er seinere blitt brukt som definisjon på kystkulturens område. Rabben (1994) sier at kystkulturen er et bredt belte, ingen rand ytterst mot havet. Selv er jeg mer opptatt av det internasjonale: kystkulturen finner vi på begge/alle sider av havet. Sjøen, fisken og båtene er temmelig like, i hvert fall i overflatisk turistperspektiv, som besøkende på hverandres museer. Kystkulturen er fleretnisk, også innen Norge, med samer og kvener. Kultur er en sosial gruppes felles levemåte, koder og symboler, folkeskikk, løsninger og forklaringer, verdsetting og forståelsesformer. Kultur er det motsatte av natur, altså det som skiller mennesket fra dyrene. I gammelt språk er kultur det man ærer og dyrker. Så innen begrepet kystkultur hører det med både å ta vare på tradisjoner og håndverk og å leve livet i dag. Norsk kystkultur akkurat nå handler mye om olje, oppdrettsfisk, vindmøller, skipsfart og eksport. Norge er vant til å være en dominerende global aktør på de feltene vi velger å satse. Jeg mener derfor at det blir meningsløst å hevde at norsk kystkultur trues av globaliseringen (Jentoft 2001). Kystkultur er en langt mer omfattende størrelse enn et distriktspolitisk virkemiddel. Kristiansund som case: klassesamfunnet reproduseres Statistisk Sentralbyrå publiserer en indeks for levekårsproblemer i norske kommuner. Kristiansund kommune har i en årrekke kommet dårlig ut av denne typen undersøkelser, mens andre kommuner på ytre Nordmøre har kommet helskinnet gjennom testingen. Finn Ove Båtevik i Møreforsking redegjorde for dette for Bystyret 26. januar 2010, og poengterte at Kristiansund skårer lavest i fylket på disse variablene, der fylket ellers kommer ganske bra ut: uførhet og behov for sosialhjelp, lav utdannelse/fullfører ikke videregående skole, unge alenemødre, barnevernssaker, rus- og psykiatriproblemer, unge og eldre uten sosiale nettverk. Det er store forskjeller mellom bydelene, faktisk større enn mellom bydelene i Bergen. Kristiansund er en liten by med storbyens sosiale problemer. Dette har vært kommuneledelsens argumentasjon ovenfor statlige myndigheter minst 20 år, og er også godt beskrevet av Wågø 2004, som i tillegg utdyper variablene tidlig død, attføring, voldskriminalitet og arbeidsledighet, og videre omtaler overhyppighet av kreft og hjertesykdommer. Men midt i utlegningene om depresjon og elendighet snakker man nå samtidig om byens hamskifte takket være oljeindustrien (Båtevik 2010:5, Larsen 2007). Det fylles på utenfra med ressurssterke, høyt utdannede, høyt lønnede friske unge folk. Møreforskings konklusjon er at årsaken til Kristiansunds levekårsproblemer ligger i sosial arv. Utfordringer skapt i tidligere tider blir dratt med videre; ulikhetene reproduseres, som Gudmund Hernes sa det (mest om skolesystemet). Det klassedelte samfunnet, som var en forutsetning i klippfiskeksportens gullalder, henger fortsatt i. Et næringsliv som er internasjonalt orientert, basert på eksport (tømmer, fisk, skip, olje), vil alltid være mer konjunkturømfintlig enn stabile produksjonssamfunn (jordbruk). Dette har blitt anskueliggjort i fortellingen om da Aker kjøpte Norcem og to bedriftskulturer: skipsbygging og betongproduksjon skulle forenes i samme selskap; skippertak og hvilepuls. Et næringsliv med stadige strukturelle kriser (jfr egen artikkel om klippfiskindustrien) vil nødvendigvis bety Klondyke -stemning, ustabilitet, periodevis arbeidsledighet, lettere å bli utstøtt fra lønnet arbeid. Samtidig virker det inspirerende på gründere og lykkejegere. Kreativ destruksjon (Schumpeter) er et positivt begrep på BI. Sosial arv er klassesamfunnets levemåte overført til nye generasjoner. Sosial arv betegner arv av kunnskaper, karrieremuligheter og økonomisk posisjon over generasjonene. Til forskjell fra biologisk arv betegner sosial arv egenskaper som er tillært under oppveksten. Dette er gjerne egenskaper som man trekker med seg gjennom senere faser av livet. Under primærsosialiseringen er foreldrenes eller andre foresattes holdninger, verdier og atferd vesentlige elementer for den sosiale arven. Senere har skole, omgangskrets og etter hvert kontakt med flere voksne personer også betydning (Sæther 2009:5). Dag Østerberg (1977:109) poengterer at mennesker som brått skifter klassesituasjon Side110 Side 38

111 Tekstbase for basisutstilling 2015 (deklasserte, nyrike) ofte har problemer med å tilegne seg den livsstil og omgangstone som er vanlig i den nye klassen. Man holder fast på sin personlighet, sitt talemål og sine fritidsinteresser selv om pengene kommer og går, jfr Bør Børson og pappa Doolittle. Dette kaller Max Weber og å bevare samme standsfølelse som før. Innen handelsstanden eller legestanden har man felles forbilder med hensyn til livsførsel og samme begreper om anstendighet og ære. (Kulturell) stand er altså noe annet enn (økonomisk) klasse. Pierre Bourdieu har fulgt opp med begrepene kulturell- kontra økonomisk kapital. I Johan Galtungs klassiske additive indeks for sosial posisjon må man ha med begge deler for å få poeng. Østerberg anfører at arbeiderklassens borgerliggjørelse ikke handler om skifte av stand: det handler om bedrete levekår (bolig, ferie, bil), ikke om holdninger til å drive egen bedrift eller å bryte ut av andre av klassens normer. Kroppsarbeid og kontorarbeid frambringer to ulike stender innen arbeiderklassen: blåsnipp og hvitsnipp. Kristiansund var forresten eneste kystkommune med ja-flertall i folkeavstemninga om EEC i Dette liker vi å bruke som argument for fortsatt internasjonal orientering, og som en oppfølging av valget av representant til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, da vi sendte en engelsk jøde, John Moses, som den beste til å tale byens sak. Fisker og bonde Fiskere og bønder kan betraktes som to stender innen arbeiderklassen. Bondekulturen gjør mer av seg. De materielle merkene er mange flere og har blitt bedre bevart. Rabben (1994) skriver om tenkemåter og forståelsesformer fra bondekulturen som er blitt videreført også hos fiskerbøndene, i ompottet tilstand: ideen om teigblanding fører til havdeling og navnsetting på hav-teiger. Sjø og mark kan bli synonymer, brukt om et avgrensa fiskeområde noen føler eiendomsrett til. Og du skal styre unna annsmanns fiske-me. På Freiøya ble ideer fra felles seterdrift ompottet til fordelingssystemer for bruk av gressbevokste holmer til sommerbeite for sau og gris. Min farmor som døde i 1952 skal ha vært den siste som hadde full oversikt over disse rettighetene i sin grend. Jon Eivind Kolberg (i Wåge 2004:22) dokumenterer i boka TrygdeNorge at fiskerikommuner er overrepresentert i trygdeuttak. Kan dette skyldes en laissez-faire ( la det skure )-holdning, at man bruker opp pengene etter hvert, uten å legge til side for en regnværsdag? I landbruket har man også mye sesongarbeid og ujevn inntekt, uten samme tilbøyelighet til å svi av lønna raskest mulig, på fest og luksusinnkjøp. Har dette noe å gjøre med bondens mer utviklede selvkontroll, hvis mulig forekommende mangel karikeres i Prøysen-visa Han Lars er på Hamar med slakt - fordi det er mer dramatisk for en bonde å bli pengelens enn for en fisker, fordi havets ressurser er tilgjengelige året rundt? Har vi noe å lære av at noen dyr hamstrer forråd/mat til vinteren og andre ikke gjør det? Kjønnsroller Eilert Sundt besøkte fiskerbøndene på Haram nord for Ålesund i Han kommenterer det meste, og beskriver gjennomgående stusselige levekår. Han mener folk foretrekker brennevin framfor kaffe fordi ingen har fortalt dem hvordan kaffe skal lages! Viktigere er hans observasjoner av at dobbeltarbeidende kvinner ikke rekker over alt av renhold og stell, når de også skal utføre tresking og annet gardsarbeid. I sin bok om renslighet fra 1869, utdyper Sundt dette med et eksempel fra fiskeværet Grip, der gulvene blir vasket to ganger i uka, fordi kvinnene der har tid til det, da her aldeles intet jordbrug eller kreaturstel er. (Noen familier kunne nok ha ei ku sammen, men altså ikke da Sundt var innom.) En annen kulturforskjell mellom landsdelene kan ligge i lynnet og respekten for autoriteter. Kristiansunds tollinspektør Thue, innflytter fra Østlandet, forteller i 1796 om klippfisk-kjerringene (arbeidsfolket på fiskbergene i byen), at dette industriarbeidet gjør dem så sosiale og selskapelige at de ellers ikke kan finne ro til stillesittende selvstendig arbeid som spinning, binding og veving. De er heller ikke til å stole på som hustjenere, fordi de ikke respekterer flyttedag og årskontrakt, men plutselig tar seg daglønnet fiskarbeid når sjansen byr seg. Religion Eilert Sundt lanserer en meget interessant hypotese i boka om Haram. Han registrerer at kystfolket gir penger og gaver til de spedalske og fattige med egen årlig båtreise med innsamlete gaver til Reknes hospital i Molde. (Sunnmøringene sendte matvarer, Nordmøringene kontante penger.) Hvis man føler Side111 Side 39

112 Tekstbase for basisutstilling 2015 fare (for drukning eller brann), er det vanlig å love Gud en gave til de fattige, hvis man står det over. De spedalske ble da forventet å gå i forbønn for giveren. Gaver kunne også sendes til fattighusene i Bergen og Trondheim. Sundt skriver (1971:130): Jeg synes ( ) at der i indlandet er mindre at spore af hine fra den katholske middelalder nedarvede begreber om almisses værd. Han utdyper dette i en fotnote: En prest fra Bergen har ment at siden Norges vestkyst ble først kristnet, og at det er her vi finner de fleste klostre og munkeordener som folk fortsatt minnes lenge etter reformasjonen, så henger de katolske skikkene fortsatt med i disse områdene. Inkludert påbudet, først legalt, seinere moralsk, om å gi tiende, 10 % av sine inntekter, til gudelige formål. Motsatt finner Sundt flere levninger av hedensk Åsa-tro i innlandsbygdene, for eksempel troen på at stål skremmer vekk troll og skrømt. Hans hypotese er at kristendommen slo bedre rot i kyst-egnene på grunn av næringsveienes mangfoldighed og søveiens lette forbindelse i gamle å dage. Kystfolket reiste mye og hadde internasjonale kontakter, i motsetning til de uveisomme og skovopfyldte indlandsbygder. Men utover 1800-tallet har dette snudd seg, som følge av modernisert jord- og skogbruk, bedre samferdsel og økt handel. Østlendingene tok altså steget fra hedenskap til sosialdemokrati, mens vestlendingene har forblitt katolikker light til i dag. Dette kan forklare politiske og religiøse ulikheter; hvorfor Kristelig Folkeparti og Indremisjonen står sterkest på Vestlandet, jfr Øidne Vestland og kystkultur er ikke synonymer Vestlendingen beskrives gjerne som opptatt av misjon, nynorsk, avholdssak, bondereisning/ sjølvråderett og borgerlig politikk. Det meste av dette feider ut nordom Stad og Romsdalsfjorden. Og resten av kysten er mye lengre. Bordkledning på hus er et interessant fenomen. Vestlandspanel er liggende kledning, som en forsterking utenpå de vertikale stolpene og stavverk eller grindverk i huskonstruksjonen. Dette gir også best vern mot slagregn, når kledningen er lagt slik at underkanten av hvert bord dekker overkanten av det nedenfor på veggen. I fuktig klima hender det ofte at de nederste bordene råtner, og med liggende fjøler er det lett å skifte dem ut nedenfra. Men på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har stående kledning tømmermannspanel - vært det vanlige, fordi underlaget som oftest var en laftevegg av liggende tømmer. Låvepanel er en enklere og billigere variant av stående kledning, som slipper inn luft og gir illusjon av murvegg. Alle typer låner fra Nordmøre via Trøndelag og nordover, har stående panel, også der værharde forhold ville gjort liggende panel mer funksjonelt. Noen mener at dette er jåleri og etteraping av Trondhjemsk panelarkitektur. Vil du snobbe nedover, er du altså tryggest for å unngå spitord hvis du legger fjølene horisontalt. Men det finner du lite av på Nordmøre. (Se bilder i Schistad 1975). Er det urbane borgerliv på kysten annerledes enn i innlandet? Jo større sted man bor på på kysten, desto høyere er sannsynligheten for at man aldri har vært ute i båt. Derfor ekskluderes mange fra sin kyst-identitet hvis Båten og sjøbruket får være det sentrale, som hos Molaug (1985). Det motsatte perspektivet er å foretrekke, som hos Eldjarn & Godal (1988), der båten er det beskrevne objekt og kulturen beskrives sekundært. Kystfolk levde med en fot i båten og en på land, skriver Bjørn Fjellheim i en nettpresentasjon av Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Historisk sett er dette mer riktig enn det er i dag, men jeg våger å påstå at de fleste byfolk som har egen fritidsbåt, er romantiske innflyttere. Båtene er aldri langt unna for den som bor på kysten, men samfunnet preges av utstrakt arbeidsdeling. Alle kan ikke drive med det samme. Tydeligst observerte tradisjonelle ulikheter: Kyst Innland Kjønnsroller Dobbeltarbeidende kvinner Skille manns/kvinnearbeid Næringsliv dominert av Eksport, konjunktur, sjøfolk Stabilt landbruk Religion Gi tiende, misjon, søkende Rester av Åsatro Naturkrefter (Ære-)frykt for vær og hav Stabilt vær forventes Autoritetsrespekt Liten: Daglønnet, stikker av Stor: Flyttedag, årskontrakt Nasjonalisme Sterk: Ut av unionen 1905, nei til EEC Svak: Grensebønder vil ikke krige med naboen Mat Fersk fisk, forbruke etter hvert Spekeskinka skal helst lagres i 3 år. Stabbur. Mugg er kvalitet. Lynne Snarsint, kort lunte (som været?), hardt språk, kortsiktig, bruke penger, laissez-faire Lunefull, dansk, Tenk før du taler, strategisk, sindig, hamstre forråd Trygd Fiskerikommuner er overrepresentert nøytral Side112 Side 40

113 Tekstbase for basisutstilling 2015 Typisk hus (som kan brukes til alt) Naust Stabbur Utdannelse, overtro, alkoholproblemer, dårlig mat og klassedelt samfunn var godt fordelt, landet over. Bakhtinsk karnevalisme (ap med autoriteter) likedan. Litteratur: Båtevik, Finn Ove; Marte Hanche-Dalseth og Susanne Moen Ouff (2010): Levekår i Kristiansund. Eit forprosjekt. Rapport nr. 1. Volda: Høgskulen i Volda, Møreforsking Volda Eldjarn, Gunnar og Jon Bojer Godal (1988,1990): Nordlandsbåten og Åfjordsbåten 1-4, Lesja: A Kjellands forlag/ Rissa: Båtstikka Jentoft, Svein (2001): Røtter og vinger. Kystkulturen i globalsamfunnet. Stamsund: Orkana forlag Larsen. Jan-Erik (2007): Kristiansund. By av hav. Oslo: Kom forlag Molaug, Svein (1985): Vår gamle kystkultur 1 2. Oslo: Dreyer Rabben, Bjarne (1994): Kystkulturen. Ålesund: Tidsskrift for Sunnmøre historielag 1994 Schistad, Ole Lind (1975): Arkitektonisk kartlegging av den eldre bebyggelse i Møre og Romsdal. Molde: Møre og Romsdal Arkitektforening Stortingsmelding nr. 16 ( ): Leve med kulturminner. (Regjeringen Bondevik II) Sundt, Eilert (1859, 1971): Harham et eksempel fra fiskeridistrikterne. Oslo: Universitetsforlaget Sæther, Jan-Petter (2009): Sosial arv utdanning, yrke og materielle kår. Oslo: Statistisk sentralbyrå, rapporter 2009/16 Thue, Friderich Wilhelm (1796): Korte Efterretninger om Christiansunds Kjøbstæd udi Trondhjems Stift. Christiania: Topografisk Journal for Norge Wågø, Anne Grethe (2004): Hvorfor har Kristiansund flere levekårsproblemer enn andre norske byer? En komparativ studie av to aldersgruppers levekår i Kristiansund. Volda: Mastergradsoppgave i samfunnsplanlegging, Høgskulen i Volda Øidne, Gabriel (1957): Litt om motsetninga mellom Austlandet og Vestlandet. Oslo: Syn og Segn, 1957, hefte 3. Østerberg, Dag (1977): Sosiologiens nøkkelbegreper og deres opprinnelse. Oslo: Cappelen Side113 Side 41

114 Tekstbase for basisutstilling Plan for skiftende utstillinger de første 5 år Ønskede tema, gjesteutstillinger: 3.1 Innvandring. Kulturelt mangfold. Samarbeid: Oslo museum, Jødisk museum 3.2 Dyreliv på kysten: Kystgeita i Selje. Norges Landbruksmuseum 3.3 Se Torsken! Tromsø museum 3.4 Forfatterpresentasjoner fra Nynorsk kultursentrum, Ørsta Side 42 Side114

115 Tekstbase for basisutstilling Hovedmålgrupper for det enkelte tema Tema/målgrupe Barn Voksne borgere Nylig innvandret (oversatt tekst Turist (oversatt tekst) Bedrifter Forventet besøk pr. år Fosnakultur X 2000 Aspa X 500 Dunkarsundet X 2000 Grip city x 500 Kystpilegrim x 500 Smeltedigelen X X X x 3000 Kristiansundere X X x 2000 Nordmøre i X X X X x år Opera X x 500 Havn X X X X x 3000 Lyd X (x) 2000 Rastarkalv X 500 Fotoanimasjon X X 1000 Sum Flaggskipene som når alle målgrupper og får mest ressurser, er: Havn, Smeltedigel, Nordmøre i Disse er samtidig mest krevende å produsere. Disse tre tema (nr 1, 3 og 6) bør være i første pulje for bearbeiding av utstillingsarkitekt. Side115 Side 43

116 Tekstbase for basisutstilling Vedlegg 5.1 Strategi for økte inntekter som følge av økt besøk Hvem er museets brukere? Museene er blant de mest besøkte kulturinstitusjonene i det norske samfunnet: 43 % av befolkningen besøker årlig et museum og totalt sett er det nesten 11 millioner besøkende årlig. Dette er høyt, også i europeisk sammenheng Man oppsøker museer av ulike årsaker. Disse årsakene varierer ikke bare fra person til person, men også for hvert enkelt museum. Man går i museet for egendannelsens skyld, for kontemplasjon, for opplevelsen, for å bli underholdt. De utenlandske turistene for å forstå noe av Norge, eller simpelthen fordi enkelte museer «er noe man bør ha sett». Norske barn og unge «routes» gjennom en rekke av de samme museene som ledd i det pedagogiske opplegget ved skolene. Statistikken på brukerområdet er sparsommelig. Noe kan man allikevel trekke ut fra tallene. Bruken av de fleste kultur-tilbud ser ut til å øke med utdanningsnivå og inntekt. Dette gjelder også for museum. I følge norsk kulturbarometer fordeler publikum seg ganske likt på menn og kvinner. Det er størst besøksandel blant unge, og den høyeste andelen som går på museum i løpet av et år finner vi i aldersgruppen 9-15 år, mens åringene er minst ivrige. En av tre som besøker et museum, går på et folkemuseum. Besøkstallene til museumssektoren som helhet har vist en stigende tendens i en årrekke. Sammen med våre arkiv og bibliotek, er museene unike som forvalter av landets felles hukommelse. Som kulturinstitusjon og -formidler derimot, konkurrerer museene i større grad med andre kulturelle tilbud om brukerne. I 2004 benyttet hver og en av oss 26,8 kulturtilbud i gjennomsnitt, men museene tok magre 4 prosent av den totale kulturkaka. Dette betyr at vi i snitt kun besøker et museum i året. Selv om besøkstallene i museums-sektoren er stigende, har museenes andel av den totale norske kulturbruken sunket litt de siste 10 år, samtidig som den gjennomsnittlige kulturbruken har økt i samme periode (AMB-skrift 38) Nordmøre museum selger tjenester, og i liten grad varer Tjenester er service eller opplevelse. Kunden må være aktiv og deltakende i en prosess for at god kvalitet skal oppnås. Produksjon og forbruk skjer samtidig, i interaksjon/dialog. Eksempler: utdannelse, konsert, reise, (juridisk) rådgivning, ritualer/sakramenter, stell av hår/tenner. Spesielt for salg av tjenester, er: De er immaterielle; smaksprøve er vanskelig å organisere. Brosjyrer/annonser/web sier lite om opplevelsen. Første møte organiseres som tilleggstjeneste (til kurs/konferanse/skole etc) Kan ikke lagres, verken øyeblikket eller ledig kapasitet; personalet må være fleksible (stille på tilsigelse, hive seg rundt, sesong) Side116 Side 44

117 Tekstbase for basisutstilling 2015 Produksjon og konsum foregår samtidig (simultant); kunden må oppsøke oss (uatskillelighet) Personavhengig; alle ansatte er i daglig kontakt med kundene; viktig å rekruttere egnede ansatte + etterutdanning, oppdatering, utvikling, teambygging, bedriftskultur, anerkjennelse. Viktig at formidleren er begeistret og engasjert. Formidling bør være forskningsbasert, ikke oppgulp av hørensagen. Personlig stil, klesdrakt, førsteinntrykk, vertskapsrolle er kjerneord. Standardisering er vanskelig, men det går greit å lage standardpakker, med pris/varighet. Stabil kvalitet er viktig, men tjenester blir aldri helt likt utført, heller ikke av samme person bl.a. spiller dialogen med kunden stor rolle (+ dagsform, vær, årstid) Fare for overkill = for høy kvalitet/servicenivå. Vi vil gjerne fortelle/vise mye mer enn kunden orker ta imot. Nivået skal defineres, jfr. pris/varighet. Kunden kjenner oss ikke, og betalingsviljen er svak, før han har opplevd produktet. Tjenester er mer produktorientert enn kundeorientert; mer Henry Ford enn relasjonsmarkedsføring: produsenten vet best hva kunden skal ha. Etterspørselen svinger. Vi er ofte salderingsposten i ferie- eller kursbudsjettet. Prisen bør synliggjøres ved oppdeling i timelønn, forberedelse, oppvarming, tilrettelegging av lukt/smak-opplevelse, transport etc. Avhengig av omdømme/rykte. Skal fornøyde kunder rekke å anbefale oss til andre, må tilbudet være stabilt, fra sesong til sesong, år til år. Mer enn 20 år etter nedleggelsen etterlyses fortsatt kaféen på Mellemværftet, som var så trivelig. En viktig markedsføringskanal er folk som blir bedt om råd om hva man kan oppleve her: reiselivskontor, buss- og taxisjåfører, hotellresepsjoner, servicekontoret. Her er det stor gjennomtrekk i personalet, og kontakten må fornyes foran hver sesong Kommersielle konkurrenter underbyr det halvoffentlige kvalitetstilbudet. Klassisk kulturindustri-problematikk: Lystløgnere av ulik tapning tar seg meget godt betalt for improvisert historiefortelling innen våre kjerneområder klippfisk og lokalhistorie. Markedet tar imot, fordi de er lett tilgjengelige (en kort telefon), godt markedsført (annonser, brosjyrer, nett) og har faste pakketilbud/priser. De er lettbedd, vi har mange forbehold. Museumsansatte har ingen personlige økonomiske fordeler av å stille opp på kveld/helg. Burde vi ha provisjon? Vår styrke: bedre evne til å oppfylle den kresnes forventninger. (Svakhet: føler oss malplassert når tilhørerne er fulle og støyende; vi er ikke der bare for lønna.) Kunden kjøper både hovedproduktet og tilleggsytelser; kjerne- og periferservice; faglig kontra funksjonell/emosjonell kvalitet. Tilstanden på wc, skilting og parkering kan være avgjørende for totalinntrykket av opplevelsen. Tilfredshet = oppfattet kvalitet. Om kunden er travel/amper spiller stor rolle. Oppslag om utlagt rottegift kan ødelegge opplevelsen før folk har kommet innenfor døra? Grunnregel: kundens forventninger skal overgås. Vi skal aldri love opplevelser vi ikke kan levere (gjelder også komfort, temperatur). Folk skal bli positivt overrasket. Vanskelig å oppfylle ved stadige gjenkjøp. Omvendt: Jo bedre kunden kjenner oss, desto mer kritisk er hun. Side117 Side 45

118 Tekstbase for basisutstilling 2015 Eiendomsrett overdras ikke. Kunden kjøper øyeblikket, en tidsavgrenset disposisjonsrett; ikke retten til innholdet. Subjektivt opplevd eksklusivitet oppmuntrer til kundelojalitet/gjenkjøp. Kjøper og selger må være i harmoni. Dominante servicekvalitetsfaktorer/-attributter: Kompetanse, tilgjengelighet, empati, reaksjonsevne, fleksibilitet, troverdighet, framferd, pålitelighet (faglig innhold & holde avtaler), kommunikasjonsevne, kundeforståelse Kontinuerlig produktforbedring: Prioritere de områdene kunden er opptatt av kill your darlings ; men også skape rom for formidling av det som er faglig viktig/nytt. Spesielt for kultur(minne)vern: vi inviterer til undring. Vurdere prisdifferensiering ift sesong/bemanning: tyngre markedsføring av tilbud der vi har overkapasitet (vintersesong, foredrag på dagtid/midtuke). Meget stor priselastisitet Hva kan vi selge? Nordmøre Museum består av mennesker med svært høy kompetanse innen etnologi, pedagogikk, biologi, arkeologi, sosiologi, historie, informasjonsarbeid, markedsføring og ledelse. Disse menneskene har i tillegg til sin utdannelse brukt svært mye tid på å forske på nettopp den kulturen som du og din bedrift omgir deg med, eller påvirkes av. Altså mennesker som besitter svært mye kunnskap. Kunnskapen som museene tilegner seg strekker seg gjerne over svært lange tidsakser, og inneholder ofte svært viktig og interessant informasjon. Slik informasjon og kunnskap kan være av geografisk historisk karakter, kulturell karakter eller bransjespesifikk og forretningsmessig karakter. Vi tror at du vil kunne forbedre eget relasjonsarbeid og vinne markedsandeler dersom du sikrer at bedriften din tilegner seg noe av denne kunnskapen. Du vil rett og slett kunne bli en bedre selger av din virksomhet og de produkter dere omsetter Story-telling Innen markedsføring har begrepet Story-telling kommet som en farsott. Noen behersker denne metodikken svært godt allerede, og kjennetegnes ofte for å være gode på relasjoner, eller på salg. Story-telling går rett og slett ut på at du basert på kunnskap fletter inn informasjon som støtter eller underbygger budskapet ditt for å gjøre det ytterligere interessant eller verdt å huske. I en markedssituasjon vil du og dine kunne vinne mye på å beherske dette. Vi kan hjelpe dere med å etablere en kunnskapsbase, og trene på metodikken Lagbygging og opplevelser Nordmøre museum disponerer enorme ressurser, som du kan dra nytte av i din bedrift. Vi kan tilby lagbyggingsaktiviteter som seiling med geitbåter, rotur med Halsabrura eller tilsvarende med opptil 14 mann og makshastighet på 7 knop, rideturer, kulturkvelder og mye mye mer. Vi ønsker å etablere et samarbeid med din virksomhet, og håper du tar kontakt for å utforske nye muligheter. Side118 Side 46

119 Tekstbase for basisutstilling Basisutstillinger i nybygg er løsningen Statistisk Sentralbyrås kultur- og mediebruksundersøkelser viser at gjennomsnittsantall av besøk på museum pr. nordmann er én gang pr. år og at folk bruker argumentet jeg har vært der når de spørres hvorfor de ikke går oftere. Norske museer endrer sjelden særlig mye på sitt tilbud, og man kan derfor ikke kan forvente særlig gjenkjøp fra publikums side. Statistikk viser at flere ser basisutstillingene enn de temporære utstillingene. Det bør altså legges mest ressurser i det permanente tilbudet, tross alt. Publikum orker erfaringsmessig sjelden å konsumere mer enn én kulturhistorisk opplevelse pr. dag. Vi kan skille mellom enkeltattraksjoner ( kjerner, punkter ) og attraksjoner i klynger eller regioner. Et naturskjønt landskap (en vestlandsfjord) er en klyngeattraksjon, der hvert element i seg selv neppe ville vært verdt turen. Dersom bydelen Vågen i Kristiansund defineres som en slik klynge, er det rom for flere supplerende attraksjoner. Erfaring viser imidlertid at mange langveisfarende har hørt om Mellemværftet og Klippfiskmuseet, men verken ser eller er særlig interesserte i helheten i det byen kan tilby av museumsopplevelser. Det nye museumsbygget er den sammenbindende løsningen! 5.3 Målgrupper, segmenter Hvem lager vi utstillingene for? Hvorfor tenke målgruppe når man lager utstilling og formidlingsopplegg? Hvordan henger målgrupper, utstillingsdesign og formidling sammen? Målgruppetenkning er et viktig arbeidsverktøy gjennom hele arbeidet med å lage utstillinger. Museets målgruppe for utstilling, arrangementer og markedsføring har tradisjonelt vært «alle», og typiske erklærte «superkunder» er «skoler» og «turister». Vi må i framtida identifisere og spisse tilbudet mot flere og spissere definerte målgrupper. You can please some people all of the time and all people some of the time, but you can t please all people all of the time. Museet ønsker særlig at flere i lokalbefolkningen skal benytte seg av museets tilbud, for å jevne ut sesongsvingninger og etablere et mer robust og stabilt bemannet helårstilbud. Dette vil også kunne håndtere cruiseturister og andre «bonusbesøk». - interaktivitet, storytelling og arrangement Det tradisjonelle museumstilbudet i byen fremstår ikke som attraktivt nok, og publikum vet lite om mulighetene. Aktivitet og underholdning er viktige elementer for å appellere til stadig mer krevende forbrukere. De alternative konseptene som skal introduseres, er interaktivitet, storytelling og arrangement. En klar fordel med et konsept som i stor grad baseres på arrangement, er at det alltid vil fornye seg selv. Museet vil da kunne bli en «attraksjon i kontinuerlig fornyelse» og alltid oppleves som nytt og friskt, selv om basisutstillingene/plattformen ligger fast. Målgruppene er/ tiltaksplan: Barnehage, skole. Heltids formidlerstilling; jevnlige aktivitetstilbud på museet. Side119 Side 47

120 Tekstbase for basisutstilling 2015 Voksne borgere (lærende voksne), særlig foreninger/klubber som legger et møte til museet + senioruniversitetet + slektsgranskere. Vi må overvinne hinder for individets beslutning om bruk av museet: Generisk konkurranse med biblioteket i samme hus, kjenner ikke muligheten/typen tjeneste, aldri tenkt på det, kan godt utsettes. Nylig innvandret, utlending nylig kommet til byen. Bedre kontakt med store arbeidsgiveres personalavd (Shell, kommunen, sykehuset etc), norskopplæringa, Turister. Vi må bli enda mer synlig i de mest brukte informasjonskanalene: Nordmørsguiden, Lokalguiden, Portalen/DKN, cruisemenyer, hotellresepsjoner, taxisjåfører Bedrifter (firmatur, kundepleie) (blåtur, ansatte, ledsagerprogram, kunder, gjerne vinklet mot bedriftens særinteresser). Vi må nå fram til beslutningstakerne: sjef eller personalavd. 5.4 Strategi for nyskapende formidling Digital tilgjengelighet ikke nok; nybygg må til Tilgjengeliggjøring av samlingene har de siste årene vært prioritert av mange museer gjennom omfattende digitaliseringsprosjekter der samlingene er lagt ut på nett eller presentert som nettutstillinger. Til tross for digitalisering og nettutstillinger kommer man likevel ikke utenom at museenes stedlige formidling som fysiske utstillinger, omvisninger og foredrag fortsatt er museenes viktigste pedagogiske tilbud. Det må derfor også være et mål at disse skal være tilgjengelige for bredere grupper, om ikke alle. Slik vi ser det, må ambisjonen om universell tilgjengelighet til og i museet være en viktig dimensjon i det kontinuerlige demokratiprosjektet som museene inngår i, og som også er tydelig formulert i ABMmeldingen og den senere museumsmeldingen Framtidas museum, Stortingsmelding 49, : "Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt." (s.13, og s. 102f.) I 2009 trådte også en ny antidiskrimineringslov i kraft. Denne forbyr diskriminering av personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne, og omfatter alle samfunnsområder - også kulturfeltet. Universell tilgjengelighet til museet Tanken om universell tilgjengelighet til fellesskapets tilbud står sterkt i dagens samfunn, og bygger blant annet på en moderne forståelse av funksjonshemming ikke som noe konstant, men som noe som kan påvirkes og endres gjennom samfunnets planlegging og tilrettelegging (Jf. ABM-skrift 54, s. 14). I tråd med en slik tankegang er synet på funksjonshemming flyttet fra noe ved individet til noe ved samfunnet, nærmere bestemt samfunnets evne og vilje til likeverd og likebehandling. I dette ligger det at ved rett tilrettelegging som for eksempel heis og ramper i stedet for trapper i et museumsbygg opplever en rullestolbruker funksjonshemmingen som mindre, ved at vedkommende kommer seg rundt på egenhånd og får benyttet seg av tilbudet. Denne samfunnsorienterte tankegangen ligger også til grunn i senere års Side120 Side 48

121 Tekstbase for basisutstilling 2015 politiske styringsdokumenter som Stortingsmelding 8 ( ): Om handlingsplan for funksjonshemma og i Stortingsmelding 40 ( ): Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell tilgjengelighet og antikvariske verneverdier I følge en rapport fra 2003 har ca 20 % av befolkningen (rundt personer) en eller annen form for funksjonshemming som gjør at de opplever hindringer og ekskluderes fra aktiviteter som andre får at del i (Statistikk gjengitt i ABM-skrift 54, s. 14). Med andre ord er det snakk om en stor gruppe personer som lett kan defineres ut som brukere av museer og arkiver, dersom det ikke settes inn konkrete tiltak for å sikre dem adgang til disse sentrale samfunnsinstitusjonene. Disse brukergruppenes behov imøtekommes best i et nybygg, uten økomuseets antikvariske utfordringer. I nybygget legges det til rette for universell tilgjengelighet med tanke på gulvbelegg, fargevalg, lyssetting, plassering av montere, audioguider, ledelinjer i gulvet med mer. Demente: en ny stor brukergruppe Besøk på museer gir ofte mennesker med hukommelsessvikt overraskende gjensyn og påfølgende minner om livet slik det var. Vi har lange tradisjoner for bruk av gjenstander for gjenkjennelse og spesielt tilrettelagte omvisninger og sammenkomster på eldres premisser. 5.5 TEKNISK TILLEGG: trykkfølsom 40t flatskjerm Microsoft PixelSense gir en god interaktiv opplevelse, på en effektiv og morsom måte. De er i bruk idag på Rockheim i Trondheim og Popsenteret i Oslo. Det er en trykkfølsom 40" flatskjerm i full HD, med innebygget PC. Skjermen kan brukes som et bord eller henge på veggen. Produktet kan brukes som det er, men ved å programmere egen applikasjon, vil man kunne skreddersy opplevelsen til utstillingen, eller den delen av utstillingen publikum skal få informasjon om. (Microsoft har laget et eget Software Development Kit for programmerere som ønsker å utvikle applikasjoner til dette). Her er noen videoer som demonstrerer: (14min demo) (2min reklame) (2min teknisk) Mye informasjon kan man finne på Microsoft sine sider: Den nyeste modellen heter Samsung SUR40 Vi fant en nettpris på kr ,- her: Side121 Side 49

122 N Side % Utstillingsareal Museet 50/50 Museum/Opera 50/50 Kafe/Bibl. Department Legend 10. Opera og ballett 20. Bibliotek 30.Nordmøre Museum 35. Butikk 60. Felles hele huset 70. Teknikk 80.Servering 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Nordmøre Museum/ Inngang Bibliotek MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-01-DI-ABF-002 Revisjon Status

123 N Department Legend Side Opera og ballett 30.Nordmøre Museum 60. Felles hele huset 70. Teknikk 80.Servering 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Mesanin Museum/ Kjeller Langveien Skole MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-02-DI-ABF-002 Revisjon Status

124 N C C C C C Department Legend Side Opera og ballett 20. Bibliotek 30.Nordmøre Museum 60. Felles hele huset 70. Teknikk 80.Servering 90. LO 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Foaje Opera/ 1.et Skole/ 2.et Bibl. MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-03-DI-ABF-002 Revisjon Status

125 N C C C Side125 Department Legend 20. Bibliotek 60. Felles hele huset 70. Teknikk 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst 3.et Bibliotek MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-04-DI-ABF-002 Revisjon Status

126 N C C C C Department Legend 10. Opera og ballett 20. Bibliotek Side Nordmøre Museum 40. Kulturskole 50. Felles opera/kulturskole 60. Felles hele huset 70. Teknikk 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Målestokk / Format Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) 1 : 400 A3 Fase Opprettet dato Forprosjekt Tekst Disiplin Kontorer Museum/2.et Skole/3.et+Takpl.Bibl ARK MVA Tegningsnr A-05-DI-ABF-002 Revisjon Status

127 N C C C Side127 C C Department Legend 10. Opera og ballett 40. Kulturskole 50. Felles opera/kulturskole 60. Felles hele huset 70. Teknikk 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst 3.et Skole MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-06-DI-ABF-002 Revisjon Status

128 N Side128 Department Legend 10. Opera og ballett 60. Felles hele huset 70. Teknikk 80.Servering 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Ballettsenter/ Skybar MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-07-DI-ABF-002 Revisjon Status

129 N C Side129 Department Legend 10. Opera og ballett 60. Felles hele huset 70. Teknikk 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Plan H, Snorloft MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-08-DI-ABF-002 Revisjon Status

130 N Side130 Department Legend 10. Opera og ballett 60. Felles hele huset 70. Teknikk 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Teknikkrom MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-09-DI-ABF-002 Revisjon Status

131 N C C C Side131 C C C Department Legend 10. Opera og ballett 20. Bibliotek 30.Nordmøre Museum 60. Felles hele huset 70. Teknikk 80.Servering 1:1 1 cm 3 cm Byggherre ARK RIX RIX Risc Kristiansund Kommune Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS COWI AS Buro Happold ApS AIX Arkitekter AB Prosjekt Opera- og kulturhuset i Kristiansund (OKH) Fase Forprosjekt Tekst Scenekjeller MVA Målestokk / Format 1 : 400 A3 Opprettet dato Disiplin ARK Tegningsnr A-U1-DI-ABF-002 Revisjon Status

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ARENDAL KOMMUNE 2013-2016 KULTUR FOR ALLE HELE ÅRET Dato: 8. februar 2012 2 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Arendal bystyre vedtok i møte 8. desember

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST 2009 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2010-2020 FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRINGSUTKAST 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL FOR OG BAKGRUNNEN FOR PLANEN... 4 2 FORHOLDET TIL NASJONALE FØRINGER OG ANDRE PLANER... 4

Detaljer

Kulturskolen som ressurs

Kulturskolen som ressurs Kulturskolen som ressurs Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre Hotell Bristol, 1. november Erling J. Myrseth, styreleder region Øst Norsk kulturskoleråd Medlemsorganisasjon

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Velkommen til Nordmørsbyen og dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse

Velkommen til Nordmørsbyen og dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse Velkommen til Nordmørsbyen og dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse Velkommen til Kristiansund En trivelig by ytterst ut mot havet 24 000 innbyggere og folketallet øker Kristiansund

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger

Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Dialogseminar 22. mai 2013 Kommunestyret i Levanger Hva kan kulturen bety for samfunnsutviklingen hos oss. Foran oppstart av kommunedelplanen for kultur v/iodd Håpnes, enhetsleder kultur, kultursjef Idrett

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00

Side 1. Møteinnkalling. Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Møteinnkalling Utvalg: Næringsutvalg Møtested: Møterom 2, Kongens Plass 1 Dato: 17.09.2012 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 43 90 eller til Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget 07.05.2014 Søgne kommune Arkiv: C00 Saksmappe: 2013/2859-13577/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 14.04.2014 Saksframlegg Kulturstrategi for Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: 24.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Kl. 18.00: Felles informasjon med hovedutval for helse og velferd

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum

Lokalisering av ny videregående skole og kulturelt flerbrukshus i Ski sentrum Til Ordfører Tuva Moflag Kommunestyremedlemmer i Ski Rådmann Audun Fiskvik Kommunalsjefene Kjell Sæther og Jane Short Aurlien Kultursjef Mette Skrikerud postmottak@ski.kommune.no Jazz skolen Kråkstad Jazz

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014

Detaljer

Kulturloven i kommunen

Kulturloven i kommunen Kulturloven i kommunen Øivind Pedersen 11/11/2008 Kulturloven i kommunen 1 Hva forbinder dere med Lillehammer? Svar: identitet Notodden og blues, Festspillene i Harstad, Quarten og Kristiansand, jazzfestival

Detaljer

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig.

Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Handlingsplan 2009. Første halvår har vi brukt til å få på plass partnere og etablere partnerskapet. Partnerskapet er brett sammensett både geografisk og faglig. Partnerskapet har etablert faggruppene

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune

Store lille Trondheim i verden. Internasjonal strategi for Trondheim kommune Store lille Trondheim i verden Internasjonal strategi for Trondheim kommune Vedtatt av Trondheim bystyre 28.01.2010 Arkivsak 09/40014 STORE LILLE TRONDHEIM I VERDEN 1 INTERNASJONAL STRATEGI FOR TRONDHEIM

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer