LEIRFJORD KOMMUNE. Årsmelding 2013

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE Årsmelding 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR....3 INNLEDNING. 4 SENTRALADMINISTRASJONEN...6 ØKONOMI...9 OPPVEKST OG KULTUR...11 HELSE- OG SOSIAL...17 RESSURS- OG UTVIKLINGSETATEN

3 Administrasjonssjefens kommentarer Årsmeldingen er administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultater i året som gikk. Kommuneloven og regnskapsforskrift framhever årsmeldingen som en av kommunens viktigste dokument. Årsmeldingen gir en oversikt over Leirfjord kommunes virksomhet og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultater for Særlig viktig er de forhold som ikke direkte kan leses ut av årsregnskapet. Kommunen har ansvar for et mangfold av oppgaver, og innbyggerne vil møte den kommunale virksomhet under alle stadier i livsløpet. Av den årsak vil hovedfokuset alltid være rettet mot at kvaliteten og omfanget på de tjenestene som gis innbyggere skal være best mulig har vært preget av stram økonomi, men kommunens mange dyktige ansatte har vært i stand til å gi våre innbyggere gode tjenester innenfor de rammene de har kunnet disponere. Til tross for økonomiske utfordrende tider er det grunn til å se optimistisk på fremtiden for Leirfjord kommune. Vi har vært gjennom et år med befolkningsvekst og fødselsoverskudd, og det har vært under oppføring et antall boliger som kommunen ikke har opplevd på mange år.. For at denne positive utviklingen skal fortsette er det av avgjørende betydning at administrasjonen har de ressurser som kreves for å ligge i forkant med planer og strategier slik at vi står godt rustet til å ta del i den i den positive trenden som regionen er inne i. I tillegg har det vært fokus på fremtidig kommunestruktur gjennom et prosjekt i regi av regionrådet. Telemarksforskning har vurdert evt økonomiske eller kvalitetsmessige effekter på tjenestene, ved evt endringer av kommunegrenser. Dette vil bli et av de store fokusområdene i Leland Britt Jonassen Administrasjonssjef 3

4 Leirfjord kommune: Innbyggertallet i Leirfjord var ved utgangen av året 2167 innbyggere, og har med det steget med 23 personer. Det er positivt i forhold til nedgang over flere år, bortsett fra 2012 r hvor det også var en god økning. Et par år med positiv vekst i befolkningstallet er lite for å hevde at den negative utviklingen har snudd helt, men det er en positiv tendens at kommunen har fødselsoverskudd og større innflytning enn utflyttning. Politiske organ:: Sentrale politiske utvalg Magnar Johnsen (Sp) ordfører og Kay Rune Nersund (FrP) varaordfører. Sigvald Meisfjord (Sv) leder av Nærings- og forvaltningsutvalget. I løpet av høsten 2013 ble det opprettet 2 nye politiske utvalg, hhv helse og sosialutvalget med leder Unni Michalsen,(SV) og oppvekst og kulturutvalget med leder Trine Fagervik(SP) Administrasjonsutvalget består av syv representanter herav fem fra formannskapet mens de ansatte har to representanter. Ordfører er leder av administrasjonsutvalget. Politisk aktivitet Utvalg: Antall møter: Antall saker: Kommunestyret 7 58 Formannskapet

5 Administrasjonsutvalg 2 3 Arbeidsmiljøutvalg 2 6 Nærings- og 7 50 forvaltningsutvalg Skattetakstnemnda 1 1 Overskattenemnda 1 4 Kontrollutvalget 4 7 Særskilt klagenemnd 0 0 Administrativt behandlede saker/esa 292 Interkommunalt samarbeid Leirfjord kommune er involvert i en lang rekke former for interkommunalt samarbeid: - Arkiv i Nordland interkommunalt arkiv - Brannvaktsamarbeid Sentralen i Rana - Brannvern Alstahaug vertskommune - Fakturaskanning felles for HALD - GIS samarbeid (Geografisk Informasjons Systemer) i HALD - HALD IKS - HALD Ikt-samarbeid - HALD felles kreftsykepleier - HALD felles systemansvarlig innføring av e-meldinger - Helgeland forsøksring - Helgeland Museum - Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd IKS - Helgelandskysten reiseliv - reiselivssamarbeid i HALD-kommunene - HEVA (Helgeland vann og avløp) - HIUA - Helgeland Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning - Innkjøpsordning m. 18 Nordlandskommuner og fylkeskommunen - Jordmortjeneste (kjøp av tjeneste fra Alstahaug) - Karrieresenteret for Ytre Helgeland - Krisesenter (vertskommune Vefsn) - Kulturskolen for AlLe - Kystriksveiforeningen. Reislivssamarbeid for kystriksveien strekningen Steinkjær-Bodø - Legevaktsamarbeid med Alstahaug kommune - Politiråd felles med Alstahaug, Herøy og Dønna kommuner - PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste 5

6 - RKK Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Ytre Helgeland - Sekretariatskontoret for kontrollutvalg - SHMIL Søndre Helgeland Miljøverk - Skjærgårdsbiblioteket - Utviklingssenter for sykehjem i Nordland - Vaktordning for veterinærer - Ytre Helgeland barnevern - Ytre Helgeland kommunerevisjon - Økonomisamarbeid HALD Kommunen har i 2013 gjennom regionrådet vært deltaker i «Kommunestrukturprosjektet» sammen med Alstahaug, Dønna og Vefsn kommuner. Prosjektet har som formål å se på evt økonomiske eller endringer på tjenestekvalitet, ved fire nye alternative kommunegrenser. Telemarksforskning er innleid til å lage en rapport som grunnlag for videre drøftinger. Dette året ble det opprettet 2 nye politiske utvalg, helse- og sosialutvalget, samt oppvekst- og kulturutvalget, som hadde til hensikt å bedre dialogen og høyne kunnskapsnivået samt engasjementet, på disse hovedområdene av kommunens tjenesteproduksjon. SENTRALADMINISTRASJONEN: Personalressurser: Stillinger og årsverk fordeler seg slik: Årsver k Stilling er Administrasjonssjef 100% 1 Næringssjef 100% 1 Servicekontoret/løn 570% 7 n skatt 30% 1 Til sammen 975% 14 Administrasjonssjefens kontor Består av administrasjonssjefen. Rådmannen sluttet på vårparten, og etter en periode med konstituering i stillingen, startet ny person opp i stillingen i oktober. Stillingen endret i denne prosessen tittel til administrasjonssjef Administrasjonssjefens ledergruppe består av Næringssjef Helse og sosialsjef Oppvekst og kultursjef Ressurs og utviklingssjef Leder for servicekontoret 6

7 Næringskontor Består av næringssjef som gjennom eget næringskontor og i samspill med lokalt næringsliv og andre næringsaktører, holder dialog og stimulerer til en effektiv og slagkraftig næringsutvikling. Viktigste virkemidler kommunen har er rådgivning, tilskudd fra kommunalt næringsfond og være tilstede og være en god dialogpartner på de rette arenaer for utvikling. Næringssjefen er prosjektleder for felles strategisk næringsplan for kommunene Alstahaug, Vefsn, Leirfjord, Herøy og Dønna. Det har vært en bred prosess der næringslivet i regionen har kommet med innspill på hvordan de ønsker at næringsarbeidet bør organiseres. Planen kommer til politisk behandling i Det blir et viktig styringsdokument og en ny måte for tenkning rundt næringsutvikling. De regionale muligheter som ligger i fremtiden må også løses med regionale løsninger. Felles strategisk næringsplan for Hald +Vefsn vil være et viktig verktøy for dette. Hovedarbeidsområder Iverksette og følge opp næringspolitiske tiltak som besluttes av kommunens politiske organ Kommunes hovedkontakt overfor næringslivet Kontakt med næringslivet i forbindelse med etablering, lokalisering, virkemiddelapparat, og næringspolitisk planlegging Arbeid med strategisk næringsplan Prosjektansvarlig for næringspolitiske utviklingsprosjekter. Kommunens utviklingspotensial i forhold til nye næringer ligger i å utvikle næringsareal langs vår kyststripe. Det gjelder både innenfor reiseliv, marin sektor og næringer knyttet mot olje og gass. Kommunes slagord «Muligheter på land og på vann», synliggjør dette potensialet næringsplan. Det kan være grunn til bekymring at det også i 2013 har vært forholdsvis få søknader til næringsfondet. Det er også mangel på innovative prosjekter og prosjekter som gir grunnlag for varig vekst og gir grunnlag for flere arbeidsplasser. Her settes det inn tiltak for å forbedre dette de nærmeste årene. I mangel på gode prosjekter bør det vurderes å bruke en betydelig del av næringsfondet på prosjektering og infrastruktur på Industri/næringsareal på Leines. Det vil være et viktig bidrag til å få realisert områdene hurtigere og gir muligheter for varig vekst. Servicekontoret Servicekontoret har ved utgangen av 2013 sju ansatte, fordelt på 5,7 årsverk. Dette inkluderer også ½ årsverk som renholder.. I Servicekontoret har som sitt fremste mål å yte god service til øvrige ansatte og publikum. Det betyr at de ansatte skal ivareta alle 7

8 henvendelser effektivt, imøtekommende og høflig, slik at alle får hjelp og at servicekontoret framstår som en dyktig, informativ og oppdatert enhet. Tjenesten er i stadig utvikling og de ansatte gjør en stor innsats for å utføre de arbeidsoppgaver som er tillagt kontoret. Hovedarbeidsområder å betjene sentralbordet, behandle inn- og utgående post, kundebehandling, arkivering, l lønns- og personalarbeid, ajourhold oppdatering av hjemmesiden, generell saksbehandling, fakturering sekretariat for politiske utvalg, koordinering av kommunens internkontroll/hms-arbeid for- og etterarbeid i forbindelse med valg. salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Superbruker EDB sak og arkiv, inklusiv veiledning til øvrige ansatte Overformynderi fremt il da fylkesmannen overtok dette ansvaret Av øvrige oppgaver har ansatte deltatt på opplæring innenfor sine felt, inkl hovedverneombudet. Arbeidet med å få ferdigstilt arkivet, er ikke avsluttet, og det har vært lite rom for å prioriter dette i Det samme gjelder utarbeidelse av arkivplan, som er en lovpålagt oppgave. Tjenester innenfor økonomi. kjøpes i hht avtale fra Alstahaug kommune. Personal Ved årsskiftet hadde kommunen totalt. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall årsverk fordelt på antall personer (kvinner og menn) de 3 siste årene. I kommunes administrative ledergruppe består av 1 kvinne og 5 menn. Kommunen registrerer ingen konflikter i forbindelse med manglende likestilling i organisasjonen K M K M K M K M 8

9 Antall personer Antall årsverk 146, ,9 35,4 148, ,,5 37,5 Gjennomsnitt % ,6 93,1 72,54 91,67 Sum årsverk 180,7 187,3 187,9 187 Tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Administrasjonen hadde som mål å legge frem forslag til etiske retningslinjer for kommunestyret i løpet av 2013.Endringer i ledelse medførte at vi ikke klarte å gjennomføre denne prosessen som forutsatt. Arbeidet vil fortsette i Tiltak for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er i 2013 startet et arbeid med revisjon av personalpolitiske retningslinjer. I dette arbeidet vil det bli tatt inn egne punkter for å fremme dette formål. Sykefravær Leirfjord kommune har vært IA bedrift siden 2002 og avtalen ble fornyet i Til tross for stadig fokus på å få ned sykefraværet så har det holdt seg stabilt rundt 8 de siste årene., men synes å være svakt stigende. Den viktigste enkeltfaktoren for å redusere fravær er at de ansatte trives på jobb og at forholdene blir lagt til rette for å kunne gå på jobb selv når man ikke føler seg helt frisk.. I 2012 inngikk kommunen avtale om levering av bedriftshelsetjeneste fra Stamina, Alstahaug Nærvær 91, 9 91, 2 92, 9 90, 9 91,5 92,4 91,8 ØKONOMI Leirfjord kommunes driftsregnskap for 2013 er gjort opp med et mindreforbruk på kr ,37. 9

10 Netto driftsresultat (før bruk og avsetning til fond)er på kr. 2,9 mill. All bruk og avsetning til fond er i henhold til budsjett og regnskapsforskrifter. På eiendomsskatt fikk vi inn det budsjetterte 3,2 mill som fordeler seg med 1 mill på verker og bruk og 2,2 mill på eiendommer. Rammetilskudd fikk vi ca 3,2 mill mindre enn budsjettert årsaken er bedre skatteinngang enn forutsatt, dermed mindre utbetalt på inntektsutjevning. Skatt på formue og inntekt fikk vi ca 3,1 mill mer enn budsjettert. I momskompensasjon fikk vi ca 4,5 mill i drift og ca 2,7 mill i investering. hele beløpet 2,7 mill er brukt for å dekke utgifter i investering slik budsjettforutsetningene var. Investeringsregnskapet er gjort opp med 0,00 i resultat. De største investeringsprosjekter er: Leirfjord kirke Vedlikehold uteområder LBU. Utbetalt startlån Sum driftsinntekter økte med ca 15,6 mill, dvs en økning på ca 7% i forhold til regnskap Skatter og rammetilskudd utgjorde ca 57 % av driftsinntektene mot 59 % året før. Sum driftsutgifter økte med 11,2 mill dvs en økning på ca 5% i forhold til året før. Lønn inkl sos utgifter utgjør 133,5 mill. noe som er en økning på 7 % i forhold til året før. Av totale driftsutgifter på 221 mill utgjør lønn inkl sos utgifter 60%. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld inkludert kommunens pensjonsforpliktelser har i løpet av 2013 økt med drøye 30 mill. Langsiktig gjeld utgjør 430,6 mill hvorav 268,8 mill er kommunens pensjonsforpliktelser. Kommunenes samlede lånegjeld utgjør 161,8 mill. Vi tok opp lån med til sammen kr. 14,7 mill inkl lån fra Husbanken på 4 mill som går til videre utlån. 10

11 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT REVIDER T OPPRINNELI G REGNSKA P BUDSJET T BUDSJETT SUM DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER AVSKRIVNINGER NETTO DRIFTSRESULTAT BRUK AV AVSETNINGER AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Netto driftsresultat er et sentralt resultatbegrep som fremkommer før ev. bruk av tidligere års overskudd, bruk av fond, overføring til investeringsregnskapet eller avsetninger til fond er tatt med. Det viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til å finansiere investeringer eller til fondsavsetninger. Brutto driftsresultat forteller om det økonomiske resultat av kommunens ordinære driftsvirksomhet, inklusiv avskrivninger på kommunens varige driftsmidler. Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i netto driftsresultat og regnskapsmessig mer/mindreforbruk siste fireårsperiode Netto driftsresultat Mer/mindreforbruk ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING REGNSK AP REV.BUD SUM INNTEKTER SUM UTGIFTER FINANSIERINGSTRANSAKSJONER FINANSIERINGSBEHOV OPPR.BU D

12 UDEKKET Spesielle forhold særskilt nevnt i kommuneloven: Kommuneloven 48 (om årsregnskapet og årsberetningen) nr. 5 pålegger kommunen å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal redegjøres for tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Videre skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og som ikke fremgår av årsregnskapet. Ved valg til politiske utvalg er likestillingslovens krav om % kjønnsfordeling til utvalg med mer enn 3 personer, ivaretatt. Ved utgangen av 2013 besto den administrative toppledelsen av 2 kvinne og 4 menn, dvs % 33,33% kvinner og 66,66 % menn. Kommunens mellomledersjikt - (avdelingsledere, rektorer og styrere i barnehagen) har en fordeling med 10 kvinner og 5 menn. I retningslinjene for gjeldende lønnspolitisk plan heter det at " lønn skal fremme likestilling og likelønn". Ny lønnspolitisk plan ble lagt frem til politisk behandling i Etikk ble satt på dagsordenen i kommunestyrets folkevalgtopplæring. Det er ikke iverksatt særskilte tiltak for å sikre en høy etisk standard i administrasjonen i OPPVEKST OG KULTUR ETATEN Etaten består av Grunnskoler Voksenopplæring Barnehager Kultur(inkl bibliotek) Oversikt ansatte. Renholdere Assistenter Ped.ledere Lærere Adm. Andre OK-kontoret 1,0 Grunnskolen 3,5 2,5 0 28,5 2,25 1,0 SFO 1,2 0,24 Barnehager 2,0 13,0 9,3 Kulturskole* Voksenoppl. 1,3 0,25 Kultur 0,4 Bibliotek 1,0 Spes. tiltak 1,5 1,0 Kulturhus 0,30 12

13 Sum 5,8 18,2 9,3 29,8 5,15 2,0 Antall elever i skolen ved utgang 2013 : 237 Antall barn i barnehage: 94 Antall barn i SFO: 48 Antall under opplæring i VO: ca.20 flyktninger i norskopplæring ( 6 i Leirfjord og i Alstahaug). I tillegg hadde vi 6 på grunnskoleopplæring våren 2013 og 13 på høsten. Grunnskole statistikk: Elevtallet i grunnskolen har gått jevnt ned de siste årene. Det som spesielt er å merke seg, er at det er blitt større variasjon mellom årskullene. Noen årskull er helt nede på 15 elever, mens andre kull er over 30. Barnehager - statistikk: Leirfjord kommune har ved utgangen av 2013, full barnehagedekning. Det vil si at vi kan tilby plass til søkere som har rettighet til plass, men ikke alltid i den barnehagen de helst ønsker. Ved løpende opptak til ledige plasser, kan vi også tilby plass til barn uten rett. Ved alle barnehager er det gjort vurderinger og omorganiseringer for å møte eventuelle økninger i søknadsmengden. Barnehagene i Leines og Leland har i 2013 åpnet nye avdelinger for å kunne ta i mot et økende antall barn. Økningen skyldes økte fødselstall, og at flere barn under 3 år trenger plass. Barnetall og dekning 1 2 år 3-5 år 0 6 år Antall barn i barnehage pr Regnskap drift: Regnskapet for rammeområdet er gjort opp med et overskudd på kr kr..for øvrig vises det til oversikt med nærmere forklaringer til de enkelte kapitlene.. Tallene i oppsettet er avrundet til hele hundre tusen. 13

14 Ansvar Tekst Budsjett Regnskap. Avvik Kommentarer Avviksforklaring Administrasjon Økt refusjon av sykepenger 2009 Ungdomstiltak Mindre forbruk på husleie 2400 Felleskostnader barnehager Underskudd må sees i sammenheng med overskudd på 2000 og Leland barnehage Beregnet for lite til etablering av avd. 4 samt tap av en måneds foreldrebetaling (ca kr.) 2420 Leines barnehage Beregnet for lite lønn til avd.3 samt tap av en måneds foreldrebetaling ( kr.) 2440 Tverlandet barnehage Styrer engasjert som. ped. kons. Vikar med mindre avlønning. Mer foreldrebetaling enn antatt Ulvang barnehage Beregnet for lite lønn, samt tap av en måneds foreldrebetaling (ca kr.) 2500 Voksenopplæring Grunnskoleopplæring ble dyrere enn budsjettert. Flere deltakere enn antatt Fellesutgifter grunnskole Økte inntekter for gjesteelever fra andre kommuner. Merforbruk på våre elever i andre kommuner samt dyrere PP-tjeneste, 2610 Leirfjord barne og ungdomsskole Mindre trekk pensjon enn budsjettert samt mindre utgifter til strøm. Regnskapsteknisk fordeling med hall/helsehus utgjør «overskudd» Leland SFO Mer foreldrebetaling enn budsjettert Tverlandet skole Sykefraværsrefusjon uten vikarutgifter Ulvang skole Refusjon sykepenger uten vikarbruk Bibliotek Mindre lønnsutbetaling. Mindre forbruk på inventar, bøker etc Kultur Manglende krav fra Helgeland museum på et kvartal Kulturhus Hall/Treningsrom Økt utbetaling av kompensasjon for helgeutleie. Strømutgifter for fellesanlegg skole og helsehus er regnskapsført her. Total

15 Resultatvurdering: Som i foregående år krever stramme budsjetter en meget nøktern bruk av økonomiske midler.. Våre mellomledere har igjen gjort en god jobb med å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer, og har i stor grad klart det. I 2013 har endringer i forhold til forventede inntekter gitt positivt resultat, mens det andre år kan gi negative utslag. Viktigste tiltak gjennomført i 2013: Barnehage/grunnskole: månedlige nettverk/ styrermøter i barnehage og grunnskole Deltakelse i lokale/regionale nettverk for styrer, ped.ledere. Deltakelse i tverretatlig /tverrfaglig samarbeid omkring barn med spesielle behov i Leirfjord. Deltakelse på kurs/etterutdanning i regi av RKK- kvalitetsutvikling i grunnskole og barnehage. Alle ansatte innen opplæring har deltatt på kurs/etterutdanning i Aktiv deltakelse i arbeidet med å videreutvikle det interkommunale samarbeidet i RKK. Regionalt samarbeid om PPT organisert etter vertskommunemodell fra 1.januar Fortsatt samarbeid om IKT-tjenester med de andre HALD-kommunene Feide-løsningene innført. Oppfølging av sykefravær og HMS- arbeid i skole og barnehage. Videreutviklet arbeid med virksomhetsplanlegging i skole og barnehage.. Norskopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskole og voksenopplæring. Utleie av svømmebasseng til skoler Alstahaug. Fra august 2013 har kommunen hatt et politisk utvalg for Oppvekst og kultur Tilstandsrapport for 2012/13 lagt frem for kommunestyre. Revidert vedtektene for barnehage og SFO. Startet arbeid med ny barnehageplan. Inngått lederavtaler med alle ledere i skole og barnehage. Videreført partnerskapsavtale med HiNe. Satsingsområder/utviklingsarbeid, grunnskole: I henhold til gjeldende skolepolitisk plattform har skolene hatt fokus på disse områdene: Skole/hjem Alle skolene i Leirfjord har hatt Skole-hjemsamarbeid som satsingsområde i Prosjektet er initiert av Utdanningsdirektøren i Nordland. Det har vært avholdt flere kurs/samlinger regionalt og lokalt med og uten eksterne forelesere. Alle skolene har utarbeidet egne planer for prosjektgjennomføringa. Prosjektet avsluttes våren Veilederkorpsordningen. Skolene har deltatt i veilederkorpset siden Skolenes fokus har vært ledelse i alle ledd. Prosjektet ble avsluttet med en skolepolitisk dag der Dag Langfjæran fra KS foreleste. I fortsettelsen av dette har leirfjord kommune fått plass på et utviklingsprosjekt som heter «Gode skoleeiere for Nord-Norge» Her deltar to politikere og ok-sjef. Prosjektet skal gå over 2 kalenderår. Utviklingsarbeid: 15

16 Fortsatt fokus på lesing i alle fag. Vurdering for læring Forskrift for vurdering for læring har sterkt fokus i undervisningen. I denne sammenheng har det vært satt fokus på relasjons kompetanse. I forbindelse med arbeidet med relasjons kompetanse ble det høsten 2013 holdt felles kurs for alle ansatte i skole og barnehage i Leirfjord. De enkelte enhetene: Skolene: Leirfjord barne- og ungdomsskole: Uteområde- bygging av ball binge, baner og forskjønnelse av uteområdet. Ledelse på alle nivå Lesing i alle fag Elevvurdering- Vurdering for læring Skole-hjemsamarbeid Tverlandet skole: Entreprenørskap ( nysgjerrigper, elevbedrift, gården som pedagogisk ressurs). Lesing i alle fag Elevvurdering Skole-hjemsamarbeid Praktisk matematikk Ulvang skole: Skole-heimsamarbeid Skolevurdering Samarbeid skole-barnehage Lesing i alle fag Entreprenørskap Barnehagene: Fokusområder som er felles:. Relasjons kompetanse Tekst språk, kommunikasjon- Antall rom form Fokus på mestring for alle aldre Måltider/kosthold Barns medvirkning 16

17 Leland barnehage: Barnehagen ble utvidet med en avdeling fra 1.august, lokalisert til Presteboligen på Leland. Utbygging av barnehagen kom av ulike årsaker ikke i gang i Inntil videre har kommunen en tilfredsstillende løsning for avdeling 4. Øvrige arbeidsområder: Fra jord til jord. Om plantenes syklus fra frø til jord. Kommunikasjon, språk og tekst Førskoleklubb for 5-åringene Kristen høytider Relasjons kompetanse Leines barnehage: Barnehagen ble utvidet med en avdeling fra 1.august. Den nye avdelinga skal ha fokus på uteaktiviteter. Andre fokusområder: Helsefremmende arbeid Kosthold/matkultur Forberedende leseopplæring (Benyttet folkebibliotek på Leland) Antall/rom/form Barns medvirkning Relasjons kompetanse Tverlandet barnehage: Kommunikasjon, språk, tekst. Måltider-kosthold Refleksjon og bevissthet (relasjons kompetanse) Forebyggende arbeid Ulvang barnehage: Relasjons kompetanse Samarbeid skole-barnehage Språk og kommunikasjon Måltider/kosthold Den kulturelle skolesekken.(dks) Utarbeidet og vedtatt ny plan for DKS i Leirfjord. Gjennomført felles prosjekter med kulturskolen. Alle skolene har gjennomført DKS-tiltak i 2013, knyttet opp mot indianerfestivalen.. SFO: Videreført samarbeidet mellom barnehage og SFO ved oppvekstsentrene. Oppslutninga om SFO har økt i hele kommunen.. 17

18 Kultur: Fordelt kulturmidler/ungdomsmidler. Daglig drift av flerbrukshallen overtatt av Leirfjord barne- og ungdomsskole. Utarbeidet søknader om spillemidler til fylket Delrullering av plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Overordnet ansvar for DKS Tildeling av treningstid/utleie hall Daglig ansvar for skytebane Tilrettelagt for cross-bane- etablering av crossklubb Arrangert Indianerfestival inkludert Pow -Wow Tilrettelegge for kulturaktivitet Åpnet band rom Bibliotek:. Forfatterbesøk. Deltakelse i lesesatsinga i skolen. Samarbeidsavtaler inngått med skolene.. Stabile besøks- av utlånstall i 2013 i forhold til sammenlignbare perioder. Deltakelse i regionale møter ang. bibliotek. Kulturskolen: Videreført samarbeidet om kulturskole med Alstahaug kommune. Kulturskolen har gitt opplæring innenfor et mangfold av musikk- og kulturaktiviteter. Voksenopplæring: Videreført norskopplæring med samfunnsfag for bosatte flyktninger. Hoveddelen av denne opplæringa kjøpes av Alstahaug kommune Gitt opplæring på grunnskolenivå til voksne. Denne tjenesten kjøpes i Alstahaug kommune. Ungdomstiltak: Videreført ungdomsklubben i lokalen på «Nordlandssenteret». Arbeidet i ungdomsrådet er videreført. Nytt ungdomsråd oppnevnt høsten Deltakelse på ungdommens kulturmønstring. Div. kurs Arrangement under Indianerfestivalen.. Investeringer: Rustet opp skolenes IKT- løsninger for ca kr. Ombygging av Leines og Ulvang barnehager gjennomført. Uteområdet ved leirfjord barne- og ungdomsskole er ombygget og deler ferdigstilt. Helse- og sosialetaten 18

19 Etaten består av: Helsetjenester (lege, fysioterapi, helsestasjon, psykisk helsevern) Pleie og omsorgstjenester (hjemmesykepleie,praktisk bistand, sykehjem) Barnevern Sosiale tjenester (NAV og flyktning) Folkehelse Nav Leirfjord Flyktningetjenesten: Ved flyktningetjenester er bemanningen fra sommeren 2013 økt til 2,5 årsverk. I 2013 ble det bosatt 21 flyktninger i kommunen. I tillegg var det to familiegjenforeninger. Ved årets slutt har vi 98 flyktninger i kommunen. I aldersgruppen 0 17 år har vi 45 personer. 19 av disse er under skolepliktig alder. 83 flyktninger er bosatt i perioden og som vi mottar integreringstilskudd for. 16 flyktninger flyttet fra kommunen i (til jobb og utdanning). Disse er aktivisert/sysselsatt slik: Antall Område personer Fast stilling hel/deltid 6 Vikarer 7 Videregående skole 7 Kvalifiseringsprogram 1 Introduksjonsprogram 22 (pr des) Helt arbeidsledige 3 Ikke rett til introduksjonsprogram/arbeidsledig 2 e Økonomi: Regnskap 2013 Budsjett 2013 Utgifter Inntekter Sum Resultatet er 1,9 mill bedre enn budsjettet. Sosialtjenesten: Det er 1,5 kommunale årsverk ved sosialtjenesten. Antall sosialhjelpstilfeller: 80 personer 19

20 67 av disse har mottatt stønad opp til kr ,-. 2 personer har fått stønad mellom ,- og ,-. Hovedsakelig utbetaling med varighet under 6 måneder (70 av 80) Flyktningfamilier mottar sosialhjelp i påvente av oppstart på introduksjonsprogram og påvente av ID og bankkort. Det er i 2013 en økning i utgifter og antall personer som har mottatt sosialhjelp. Dette skyldes i hovedsak sviktende arbeidsmarked: Leines Seafood som la ned produksjonen og flere som er permittert og oppsagt fra arbeidsforhold i Sandnessjøen. I og med at flere arbeidsgivere hadde permitteringer og oppsigelser i vinter fikk vi ikke brukt virkemidler som arbeidspraksis og lønnstilskudd i den utstrekningen vi ønsker. I tillegg var NAV fri for tiltaksmidler høsten Det er spesielt store utfordringer med å skaffe arbeid til de uten utdanning, da arbeidsmarkedet kun etterspør fagutdanning. Kommunen har heller ikke avtaler for å stille vilkår for sosialhjelpsmottakere om praksis/aktivitet for stønad. Det er stadig et stort behov for økonomisk rådgivning og noen av sakene ender med refinansiering eller gjeldsordning har vært preget av stort fravær/sykefravær, som har gitt utfordringer i den daglige driften.. men er nå godt i gang med å ta inn igjen arbeidsoppgaver som har vært satt på vent i denne tiden. Høst/vinter 2013 har statlig del av NAV hatt stort fokus og innsats rettet mot «konvertittene» (overført fra trygdekontorsaker til arbeidsavklaringspenger). Alle bidro til at samtlige, 100 %, ble avklart i tide. Alternativet ville vært økonomisk sosialhjelp Regnskap 2013 Budsjett 2013 Utgifter Inntekter Sum Barnevernstjenesten Ytre Helgeland Barneverntjenestens oppgave er først og fremst å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten, avd Leirfjord, fikk i første halvår 16 meldinger og 2 halvår 8 meldinger. 17 barn fikk hjelpetiltak i 1.halvår og 8 barn i 2.halvår. Leirfjord har 11 barn under omsorg, og alle 11 har omsorgsplan. Barn under omsorg skal ha minimum 4 oppfølgingsbesøk pr år og flere av barna har ekstra oppfølging og veiledning av fosterforeldre på grunn av store utfordringer i omsorgsoppgavene. Barneverntjenesten hadde første halvår 18 avsluttede undersøkelser, hvorav 14 endte med vedtak om tiltak, og 4 undersøkelser ble henlagt. Andre halvår var det 7 nye undersøkelser. Andre halvår ble 5 undersøkelser avsluttet og 5 henlagt uten tiltak. Regnskap 2013 Budsjett 2013 Utgifter Inntekter Sum Leirfjord har 11 barn under omsorg, som er plassert fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. I tillegg en ungdom som er plassert etter barnevernlovens 4-24 som omhandler atferd. Dette innebærer i tillegg foreldreveiledning. Leirfjord har et barn som bor i statlig familiehjem. 20

21 Dette vil si at en av fosterforeldrene er frikjøpte og hjemme på heltid for å følge opp veiledning og spesiell oppfølging av barnet. Leirfjord har en ungdom som har fylt 18 år og som er under ettervern. Her er Bufetat med på å dekke oppholdet. Dette vil i første omgang være frem til fylte 20 år. Det er brukt mer på hotellopphold enn budsjettert med, primært er dette i forbindelse med oppfølging av fosterhjem, fylkesnemndssaker og økte utgifter til utgiftsdekning fosterhjem. Det er videre brukt mer på advokat og kjøp av konsulenttjenester (psykolog og veileder) enn budsjettert. Spesielt en tung sak som omfatter både fosterhjem og tingrettsbehandling har vært kostbar. Det er også brukt mer enn budsjettert til forebyggende arbeid. Leirfjord dekker lønnsutgifter til ca. 2,3 av årsverkene ved barnevernstjenesten. Etter tilsyn av Fylkesmannen i Nordland sommer 2012, har barnevernleder omfordelt nestleders arbeidsoppgaver for å følge opp saksbehandlere i forhold til å holde tidsfrister og individuell oppfølging. Barneverntjenesten Ytre Helgeland søkte om øremerkende midler til 2 stillinger for 2013 og midler til kompetanseheving. Fylkesmannen innvilget midler til en stilling, samt vel ,- til kompetanseheving. Oppfølging av fosterhjem er ei utfordring, slik at fosterforeldre føler at de får den nødvendige støtte til å klare den oppgaven de har tatt på seg. Oppgavene er krevende og stadig flere fosterhjem gir opp etter noen år. Dette er en utfordring, og belastende for barna som må flyttes. Saker i barneverntjenesten i vårt nedslagsfelt endrer karakter, blir «tyngre» og mer kompleks med rus/psykiatri både hos barn og voksne. En utvikling som er lik landet for øvrig. Statlig barnevern overfører flere og flere oppgaver til det kommunale. Allerede i 2011 begynte Bufetat å kutte i bistanden til alle frivillige hjelpetiltak som barneverntjenesten iverksatte, blant annet veiledning i hjemmet ut fra ulike metoder. Dette er metoder som det tar lang tid å lære og en konsekvens av kuttet var at barneverntjenesten i en periode måtte kjøpe disse tjenestene fra private. Vi bygger nå opp et tiltaksteam, foreløpig bestående av to tiltakskonsulenter, som har en del av denne kompetansen. Det er stor pågang på dette teamet, som bør vurderes utvidet. Sentrale politiske føringer legger opp til at det statlige barnevernet bygges mer ned, og enda flere oppgaver blir overført til kommunene. Institusjonsplasser og tilbud på familiehjem, er også veldig innskrenket. I Nordland blir Storåsen barnehjem lagt ned, samt at flere plasser ved Røvika ungdomshjem og ved Sollia familiesenter forsvinner. Dette medfører mer reisevirksomhet og færre alternativer for plassering. Barneverntjenesten yter også tjenester til en del familier fra andre kulturer der det er flere utfordringer. Det blir blant annet brukt mye tolketjenester i disse familiene. Helsetjenester Helseavdelingen omfatter helsestasjonstjenesten, fysioterapitjenesten, psykiatritjenesten og legetjenestene, herunder fastlegetjeneste, miljørettet helsevern, smitteverntjenesten, tilsynslegetjenesten i sykehjem og legetjeneste i helsestasjon. Sykefraværet på helsesenteret var 1,3 % for hele avdelingen i 2013, som må anses å være meget bra. Det er 15 ansatte i avdelingen pr i kommunal hel- og deltidsstilling samt privat virksomhet. Ruskonsulentstillingen ble fjernet fra mai Legekontoret: 60 % kommuneoverlege 40 % fastlege 100 % fastlege 100 % turnuslege 21

22 100 % helsesekretær. 100 % helsesekretær: 100 % helsesekretær. 40 % omsorgspermisjon fra mars 2012 til mars Stillingen var dekket opp med vikar til september Da ble en av helsesekretærenesykemeldt.. Derfor har 40 % helsesekretær stått vakant siden 15. oktober % helsesekretær i merkantil funksjon. Stillingen er vedtatt fjernet fra Kommuneoverlege har personalansvar, ansvar for drift av legekontoret, tilsynslegefunksjon i sykehjem, ansvar for miljørettet helsevern og smittevern, medisinsk faglig rådgiver, medisinsk faglig ansvarlig for legetjenesten i kommunen, inkludert legevakt. Kommuneoverlegen er godkjent spesialist i allmennmedisin. Kommuneoverlegen begynte spesialiseringen i samfunnsmedisin i 2012 og planen var å bli ferdig innen 1. juli Det lar seg imidlertid ikke gjennomføre av flere grunner: 1 Mange obligatoriske kurs arrangeres bare annethvert år. 2 Aktivitetskravene til spesialiteten er så omfattende at det ikke er mulig å gjennomføre innen juli Det blir for mye fravær fra jobben. Videreutdanningen har medført en del fravær fra jobb til å delta i veiledningsgruppe og obligatoriske kurs. Det har vært helt nødvendig å leie inn legevikar for å holde forsvarlig drift av legekontoret. Dog har det vært mindre innleie av vikar i 2013 enn i Kommunelege II jobber 100 % kurativt. Han har i tillegg ansvar for veiledning av turnuslege. Kommunelege II vil fra 2014 overta det medisinske ansvaret for helsestasjon for barn og ungdom. Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, og Leirfjord Kommune har vært i stand til å ta i mot stort sett alle sine utskrivningsklare pasienter også i Samhandlingsreformen har medført vesentlige medisinske og omsorgsmessige utfordringer, med økt arbeidsbelastning på både lege og omsorgspersonell.. Hjemmetjenestene har også store utfordringer med flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver på grunn av mer komplekse og krevende tilstander hos pasienter som skrives ut til hjemmet. Samarbeidet mellom legetjenestene og pleie- og omsorg er veldig godt, og det er en av grunnene til at Leirfjord Kommune er i stand til å ta seg av sine pasienter. Helsestasjonen: 100 % ledende helsesøster 50 % helsesøster uten videreutdanning. Begynte på videreutdanning som helsesøster høsten 2012 og skal være ferdig våren % helsesøster med videreutdanning som helsesøster. Permisjon ut Jordmortjenestene kjøpes fortsatt av Alstahaug Kommune. Det vurderes at kommune skal tilby denne tjenesten selv, men er så langt ikke på plass. Inntil videre vil tjenesten kjøpes av Alstahaug Kommune. Leirfjord helsestasjon har i 2013 hatt deler av året med redusert bemanning.. Dette har hatt betydning for driften av helsestasjonen. Små- og spedbarn har blitt prioritert. I 2013 er det født 33 barn. På tross av redusert bemanning har alle barn mellom 6 uker- 18 mnd. fått tilbud etter anbefalingene. Alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet er gitt innen fristen. Det som er nedprioritert er skolehelsetjenesten, Ulvangen og Tverlandet oppvekstsenter har ikke hatt skolehelsetjeneste. Helsestasjonen har pr i dag koordinatorrollen for 3 IP og er koordinator for 6 ansvarsgrupper. Ved Leirfjord helsestasjon er det i dag 539 registrerte barn mellom 0-20 år. Det er gjennomført 4062 konsultasjoner. I 2012 hadde vi Det er gitt 872 vaksiner i I 2012 satte vi

23 Fysioterapi: 34 % kommunal fysioterapeut. 50 % privat fysioterapeut med driftstilskudd 80 % privat fysioterapeut med driftstilskudd I mars 2013 gikk kommunal fysioterapeut ned i stilling fra 100 % til ca 34 %. Stillingen har fortsatt ansvaret for hjelpemidler og treningsgruppe for eldre hjemmeboende. I forbindelse med nedjustering av kommunal fysioterapifunksjon ble driftstilskuddet til fysioterapeut oppjustert fra 50 % til 80 %. De privatpraktiserende fysioterapeutene jobber kurativt mens kommunefysioterapeuten har ansvar for hjelpemiddelformidling, er koordinator for rehabiliteringsteamet, koordinator for Fysak,og er inne på sykehjemmet ved behov. Kommunefysioterapeuten har i liten grad mulighet for kurativ virksomhet, men har noe oppfølging av kronikere og barn med funksjonshemming. Ventetid for å få fysioterapi økte i 2013 fra tre til fire måneder. Nyopererte og barn prioriteres. Tilbudet om motorisk vurdering av barn 4-5 mnd. er «lagt på is» grunnet kapasitetsproblem. Rehabiliteringsteamet har ikke fått henvendelser om å få utarbeidet individuell plan i De har utarbeidet prosedyre for koordinerende enhet, som også er rehabiliteringsteamets rolle i kommunen.. Kommunefysioterapeut er kommunens kontakt mot Hjelpemiddelsentralen i Nordland, og bistår personer med søknad om hjelpemidler. I dette arbeidet samarbeider kommunefysioterapeut med vaktmester i hjemmetjenesten som har ansvar for utkjøring og montering av hjelpemidler. Gjennom Fysak har innbyggere i Leirfjord tilbud om seniordans, fjelltrim og turløyper. Dette tilbudet er mulig ved hjelp av frivillige under ledelse av kommunefysioterapeut, som også avvikler bowling hver uke for aldersgruppen 75+. Privatpraktiserende fysioterapeut har ansvar for instruksjonstimen som kreves for å få kjøpe adgangskort til treningsrommet. Psykisk helsevern: 100 % psykisk helsearbeider. 100 % psykisk helsearbeider. 50 % leder på dagsenteret. 20 % psykomotorisk fysioterapeut. 100 % stilling som ruskonsulent fra februar 2012 som ble fjernet fra mai 2013 Oasen Psykiatriske Dagsenter, er et møtested for mennesker som sliter med psykiske problemer., og er et sted for vekst og utvikling, et sted for den som ønsker å forbedre sin livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Dagsentrets hovedfokus er åpenhet. Tiltaket er lagt opp for folk med akutt (kortvarig) kriser og personer med mer langvarige lidelser. Dagsenteret har åpent på dagtid tre dager i uka. Mange av brukerne har kun dagsenteret som sin sosiale arena. Oasen Dagsenter har 20 plasser, og pr dd er det 16 brukere som benytter seg av tjenesten.. De har i 2013 også fokusert mye på fysisk helse og mestring. Gjennom året har det vært planlagt og gjennomført mange turer i skog og mark. En gang i måneden er Dagsentret i Sandnessjøen på bowling. Dagsentret har også i 2013 hatt et samarbeid med fysioterapeut, som har fokuserer på det å kunne gjennomføre avspenninger. Psykomotorisk fysioterapeut, har hatt undervisning i fht den psykomotoriske delen av sykdomsbildet.. Høsten 2013 ble det også gjennomført en mestringstur til Kreta for Dagsentret. Det 9 brukere og 2 ansatte som dro. Denne turen ble gjennomført etter lang planlegging og med god støtte fra Leirfjord kommune og lokale samarbeidspartnere som støttet opp økonomisk. Denne turen hadde stor innvirkning på brukernes selvbilde og mestringspotensiale. 23

24 Psykiatritjenesten har i 2013 hatt en jevn flyt av henvendelser. Nedslagsfeltet er bredt og skal fortsatt være det. Det er en økende trend i behovet for at spesialisthelsetjenesten etterspør kommunale tjenester, da spesieltettervern/oppfølging av pasienter som er skrevet ut i fra NPS i Bodø. Oppfølgingen videre kan bestå av hjelp til bo-trening, økonomi, kontakt med kommunalt hjelpeapparat/nav, skole og arbeid. Samlokalisering av leger, skole og helsestasjon gjør det t tverrfaglige samarbeidet godt. Tjenesten hadde ved årets slutt 75 pasienter med innvilgede tiltak. Psykiatritjenesten kommer også i kontakt med rusmisbrukere. Ofte personer med sammensatte problemer og stort behov for hjelp og tilrettelegging for å kunne mestre hverdagen. Fravær av ruskonsulentstilling øker belastningen på psykiatritjenesten. Rusmisbrukere har behov for tett oppfølging i ettervernsperioden, og tilrettelagte tjenester fra flere aktører. Behovet for en stilling som kunne ha jobbet utadrettet og miljøterapeutisk mot denne pasientgruppen er fortsatt til stede. Øvrig: Skilting innvendig i bygget. Er på plass, men mangler fortsatt utvendig. Vi har fokus på økonomi, og prøver å bevisstgjøre medarbeidere i forhold til budsjettdisiplin. Vi vil jobbe videre med å få systemer og prosedyrer forbedret i Det er besluttet å legge om journalsystemet primo Regnskap 2013 Budsjett 2013 Utgifter Inntekter Sum Helsetjenestene ved Leirfjord Helsesenter fungerer meget bra., og det leveres gode tjenester til brukerne. Det er et økende behov for legetjenester/ny fastlegehjemmel,, spesielt i fht å oppfylle fastlegeforskriften og møte konsekvenser av samhandlingsreformen Leirfjord sykeheim Sykehjemmet har et mål om å skape et miljø der pasientenes trivsel og trygghet er i fokus. Vi tilrettelegger dagens aktiviteter ut fra tanken om å ta vare på pasientenes ressurser og personlige ønsker, og gi hjelp der pasientens ressurser ikke strekker til. Stillingstype % Antall personer Leder Sekretær 50 1 Sykepleier Hjelpepleier/helsefagarbeide r 0 Assistent /ufaglært (pleie) 125,5 7 Aktivitør

25 Renhold Lærling* Totalt antall stillinger 27,93 47 En av lærlingene var ferdig med sin læretid i juni, og bestod fagprøven i august I tallene over er det en fagsykepleier i 20 % stilling, en demenskoordinator i 20 % stilling og en avdelingssykepleier i 80 % stilling. Demenskoordinatoren har, med hjelp fra en av hjemmesykepleien, hatt oppgaver med diagnostisering og oppfølging av demente, og t samtaler både med pasienter og pårørende. Regnskap Budsjett Sum utgifter Sum inntekter Sum Regnskapsmessig hadde Leirfjord sykeheim et merforbruk på kr i Sykefraværet var 10.1 %, av dette er egenmeldt fravær 3,1 %. Dette er en nedgang på henholdsvis 1.9 % og 0,3 % fra I i andre halvdel av 2013 har det vært en nedgang i sykefraværet til 8,7 % Det har vært god oppfølging på langtidsfraværet i henhold til NAV sine krav. Alle som har vært langtidssykemeldt i 2013, er tilbake i jobb i hele eller deler av sin stilling. Utfordringen i forhold til sykefravær er å få ned korttidsfraværet. Sykeheimen har 29 plasser, 22 på åpen avdeling og 7 på skjermet avdeling. I forbindelse med samhandlingsreformen som trådte i kraft fra januar 2012, blir det holdt av en plass for utskrivningsklare pasienter fra sykehus. I praksis betyr dette at vi reduserer antall plasser for ordinære pasienter med en plass. Vi har ikke klart å ta i mot alle utskrivingsklare pasienter i 2013, med en økonomisk konsekvens på kr ,- betalt til Helgelandssykehuset I løpet av året har vi hatt 2 utskrivninger etter et avlastningsopphold, 6 utskrivninger etter korttidsopphold og 1 utskrivning etter langtidsopphold. Leirfjord sykehjem har stort fokus på kompetanseheving og fagutvikling, bl a gjennom samarbeid Utviklingssenter for sykehjem i Nordland, sykehjemmene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (tidligere kalt Undervisningssykehjem Nordland). Fra 1. november 2013 fikk vi igjen tilsatt fagutviklingssykepleier i 20 % stilling. Demensomsorgens ABC (12 deltakere fra sykeheimen) ble startet i 2012, og blir fullført i løpet av våren Med tanke på at det blir flere pasienter med kognitiv svikt i flere aldersgrupper, er det gledelig og viktig at så mange gjennomfører dette. Det er gjennomført et prosjekt for å bedre legemiddelbehandlingen av pasienter med vedtak om langtidsopphold i sykehjem. Prosjektet har involvert sykepleierne ved sykehjemmet, tilsynslege og tilsynsfarmasøyt. Prosjektet er ferdig, og vi har god nytte av prosjektet i vårt daglige arbeid med pasientene. Sykepleiere ved sykeheimen har videreført prosjektet til de andre Haldkommunene, og prosjektet er også blitt presentert ved et seminar i regi av Utviklingssenteret. Andre kommuner har vist stor interesse for prosjektet. I løpet av året er det etablert nytt legekontor ved sykehjemmet. Kontoret er godt utstyrt med hjelpemidler til bruk i prøvetaking og andre undersøkelser. Flere arbeidsoppgaver er nå gjort elektroniske, noe som både sikrer kvaliteten og er ressursbesparende: elektroniske timelister, elektronisk tildeling av vakter. Ledige vakter publiseres og tildeling skjer via SMS. 25

26 Arbeidsplan i pasientjournalsystemet er tatt i bruk., som innebærer at alle gjøremål i løpet av en arbeidsdag blir lagt inn i datasystemet, og en liste over alle gjøremål skrives ut. Den som da har utført gjøremålene, må signere for utført oppdrag. Dette sikrer at alle planlagte gjøremål blir utført. Det er over tid registrert en økning av pasienter med kognitiv svikt.- en pasientgruppe som i sykehjem har behov for skjerming, og mindre arealer å forholde seg til Gjennom høsten/vinteren er det derfor planlagt og realisert en ny avdeling for demente. Sykehjemmet har igjennom flere år hatt fokus på arbeidsmiljø. Gjennom em fagdag med psykososialt arbeidsmiljø på dagsorden, var bla tema som «kjøreregler for arbeidsmiljø» satt på dagsorden: SLIK VIL VI HA DET PÅ VÅR ARBEIDSPLASS! En blid morgen gir en blid dag Vis respekt for hverandre og vis tilstedeværelse Ta ansvar for dine arbeidsoppgaver Ta opp ting med den det gjelder når det gjelder Hold orden Framsnakk hverandre og arbeidsplassen Fokuser på det positive Sykeheimen har gjennom året tatt imot mange personer på utplassering: Sykepleierstudenter Helsefagelever (videregående skole VG1 og VG2) Fremmedspråklige på språkpraksis Ulike på arbeidspraksis (enten gjennom NAV eller videregående skole) Leirfjord sentralkjøkken. Leirfjord sentralkjøkken produserer og leverer mat både til sykehjemmet og til hjemmeboende eldre og andre som har behov for dette. Det har vært en stor økning i antall solgte porsjoner mat til hjemmeboende i Det er ikke satt noe tak på hvor mange porsjoner mat som kan lages pr. dag. Begrensningen i fht l varm mat ligger i kapasiteten for å kjøre ut maten. Kjøkkenet har også mulighet til hurtignedkjøling av mat, slik at det kan leveres mat for flere dager om gangen. I løpet av 2013 ble kjøkkenet pusset opp. Bakgrunnen for dette var avvik i forbindelse med at Mattilsynet var på befaring. Stillingstype % Antall personer Kjøkkensjef Assistenter (kjøkken) Tilrettelagt arbeidsplass Totalt antall stillinger 4,6 8 Regnskap Budsjett Sum utgifter Sum inntekter Sum

27 Regnskapstallene for sentralkjøkkenet viser et overforbruk på kr ,-. I hovedsak er dette kjøp av matvarer, her er det et overforbruk på kr ,-. Det er solgt mat til hjemmeboende for kr ,-. Dette tilsvarer ca porsjoner mat pr. år. Sykefraværet ved kjøkkenet 6,0 %, av dette er egenmeldt fravær ca. 1,2 %. Dette er en nedgang fra henholdsvis 6.9 og 2,4 i forhold til Kjøkkensjefen har deltatt i prosjekter knyttet til fagnettverk ernæring. Prosjektet er en felles satsning gjennom Utviklingssenteret Nordland. Hovedmålet med prosjektet har vært å etablere en felles faglig kvalitetsstandard for kosthold og ernæring. Kvalitetsstandarden skal sikre pasienter en individuell tilpasset ernæringsplan ut i fra ønsker og behov, samt forebygge og minske risikoen for underernæring eller feilernæring. Kjøkkensjefene i utviklingssenteret har kjørt et prosjekt der det skal samles oppskrifter med tradisjonsmat. Prosjektet skulle vært ferdig i 2013, men blir avsluttet i Hjemmebaserte tjenester Hjemmebasert omsorg har som mål å gi en faglig, praktisk og tilrettelagt individuell tjeneste slik at de kan bo i eget hjem så lenge de ønsker det og så langt det er forsvarlig. Hjemmebaserte tjenester jobber aktivt i alle ledd i forhold til hverdagsrehabilitering. Stillingstype % Antall personer Leder Sykepleier 371,83 6 Hjelpepleier/helsefagarbeider 1088,42 15 Assistent 41,31 2 Vaktmester 40 1 Hjemmehjelp 252,81 5 Hjelpepleier dags. demente 80 2 Sum 1974,37 32 Hjemmebasert omsorg har full dekning av sykepleiere i turnus foruten natt. Vi har to hjelpepleiere som fullfører Demensomsorgens ABC i løpet av En sykepleier avslutter videreutdanning mastergrad i helsefag vår Det er etablert samarbeid med kommunens Demensteam. Sykefraværet er 9,2 %. Av dette er 2,0 % egenmeldt fravær. Pasientgrunnlag Tjeneste Antall tjenestemottakere i 2013 Hjemmesykepleie 93 - Av disse er 54 multidosemottakere Praktisk bistand 63 Praktisk bistand opplæring daglige gjøremål 8 Støttekontakt 9 BPA 8 Omsorgslønn 3 Dagsenter for demente 5 Regnskap Budsjett Sum utgifter Sum inntekter

28 Sum Kommentar til overforbruk: - i 2013 er det flere pasienter som ønsket å dø sitt eget hjem. - bruk av dyre vikarbyrå pga manglende tilgang på vikar for sykepleier - et jevnt stigende pasient-tall som krever sykepleieressurs - bruker som har behov for sykepleier 2 ggr pr døgn, økt overtidsforbruk. Folkehelse Ulike tiltak/områder det har vært arbeidet med i 2013: Fjelltrimmen, turløyper, seniordans, trimgrupper for +65. o God deltakelse på disse aktivitetene aktive seniordansere. Litt nedgang på deler av fjelltrimmen, men ca 1000 besøk på den mest populære toppen. Eldretrim med kaffepause er veldig populært. Folkebad. Svømmetilbud 2 ganger pr.uke Frisklivssentral for AlLe o Trening på resept i Alstahaug. Ei utetreningsgruppe her i Leirfjord. Ca 4-5 deltakere på denne. Totalt 34 Leirfjordinger ble henvist til Trening på resept. 1 deltaker på Bra Mat kurs og en på KID-kurs. Avtalen med Alstahaug opphører Opprettelse av motorcrossbane o Området er ferdig skoget. Arbeidsgruppen jobbet høsten 2013 med planene/tegningene for knøttekrossbane, parkering og vei. Planlegging og utarbeidelse av nærmiljøanlegg for aktivitet ved Leirfjord Barne- og Ungdomsskole o Ballbingen sto ferdig høsten Arbeidet er stoppet for vinteren men vil tas opp igjen våren Det er planlagt basketballbane/skøytebane og det er påbegynt forskjønning og bygging av sosiale treffpunkt. Jentebølgen HOT o Helse og trivselstiltak rettet mot jenter i alle aldre. Folkehelsekoordinator har vært leder for arbeidsgruppen. Gruppen har arrangert ukentlige gåturer, grillkveld, familietur, sykurs, bok-kafè og lignende. Tiltaket har hatt fokus på å få med flyktninger og tilflyttere, og tilbudene har hovedsakelig vært gratis. Samtale og screening av alle barn i 3. og 8. klasse Barn og ungdom med overvekt. Veiledning av familien med fokus på kosthold og fysisk aktivitet. FRI- ungdomsskoletrinnet o Ungdata undersøkelsen viser at kun 2 % av ungdomsskoleelevene røyker daglig og 2 % røyker ukentlig. 4 % snuser daglig og 4 % snuser ukentlig. Informasjon og oppfordring til røykeslutt i befolkningen forøvrig o Folkehelsebarometer for Leirfjord 2014 viser at 18 av kvinnene røyker ved første svangerskapskontroll. Det er vanskelig å sammenligne fra år til år, siden folketallet er lavt og folkehelseprofilene har endret seg noe, men tallet fra 2013 var 30 %. Oasen dagsenter. Fokus på Ut på tur og kosthold. 28