Pasientmedvirkning. Kapittel 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pasientmedvirkning. Kapittel 5"

Transkript

1 Kapittel 5 Kompetansemål: Eleven skal kunne drøfte hva pasientmedvirkning innebærer i tannhelsetjenesten og informere om pasientens rettigheter. Når du har lest dette kapitlet skal du vite hvilke rettigheter pasientene har og kunne informere dem på en forstålig og saklig måte om disse rettighetene. Du skal også vite noe om hvordan pasientens rettigheter og medvirkning påvirker arbeidet i tannhelsetjenesten.

2 Offentlig og privat tannhelsetjeneste. Når vi skal gå gjennom pasientens rettigheter og pasientens muligheter til medvirkning, må vi først vite noe om hvordan tannhelsetjenesten i Norge er bygd opp. 134 Tannhelsetjenesten er delt i to, med en offentlig og en privat del, og i kapittel 1 fikk du en kort innføring i tannhelsetjenestens historie i Norge de siste 150 år og hvordan det private og det offentlige systemet har utviklet seg. Grunnlaget for all tannhelsetjeneste i Norge ligger i lov om tannhelsetjenesten som du finner ved å gå inn på Lovdatas hjemmesider. I kapitlet vil vi benytte betegnelsen tannhelsetjenesten når vi snakker om både den offentlige og den private delen, den offentlige tannhelsetjenesten når vi presiserer at dette gjelder offentlig del og privat tannhelsetjeneste når det dreier seg om den private delen. Disse tre begrepene er viktige i forhold til rettighetene pasientene har. Staten har overlatt ansvaret for tannhelsetjenesten til fylkeskommunene, mens for befolkningen i Oslo er det Oslo bykommune som har ansvaret. Det er fylkeskommunene som skal sørge for at tannhelsetjenester og spesialisttannhelsetjenester skal være tilgjengelig for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Fordi fordelingen mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste er slik den er i Norge, vil en stor del av den voksne befolkningen få behandling hos private tannleger, mens den resterende del avbefolkningen, og en del voksne får behandling i Den offentlige tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten, heretter kalt DOT, er det som en gang var betegnet som skoletannlegen og folketannrøkta eller kanskje andre lokale benevnelser for tannklinikkene som tilbød barn, ungdom og etter hvert syke og eldre og andre grupper, tannbehandling. I de fleste fylker sørger DOT selv for at alle de prioriterte gruppene får det ettersyn og den behandling de har krav på, men i de fylkeskommunene som har liten bemanning eller hvor det av geografiske eller andre grunner er mest hensiktsmessig å kjøpe tjenester fra det private, kan fylkeskommunen inngå avtaler om kjøp av tjenester med en eller flere private tannleger. Formålet med tannhelsetjenesten er å fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling. Den skal spre opplysning om og interesse for hva den enkelte og allmennheten skal gjøre for å fremme en bedre tannhelse. Derfor vil fylkeskommunene i tillegg til tilbud om tannbehandling, organisere og lede forebyggende tiltak for hele befolkningen som for eksempel ved «drikk mer vann istedenfor brus»-prosjekter, matpakkeuker i skolene og «spis mer frukt»-kampanjer. 135

3 Case 21 I en liten bygd har en privat tannlege etablert seg, men befolkningsgrunnlaget er altfor lite til at han kan drive full praksis. Bygda har barne- og ungdomsskole, men ingen offentlig tannklinikk så de prioriterte gruppene må reise mange mil for å komme til tannlegen. Dette er en stor ulempe for både elevene og skolen og ikke minst foreldrene som må ta seg fri fra jobb, kjøre langt og bruke mye tid for at barnet skal få tannbehandling. Drøft hvilke løsninger fylkeskommunen bør finne på denne problemstillingen og grunngi svaret ut i fra Lov om tannhelsetjenesten. Gruppe a: Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år Fra det kalenderåret barnet fyller 3 år til de er 18 år blir de kalt inn til undersøkelse og behandling på tannklinikken. Foresatte til barn under 3 år kan henvende seg til tannklinikken hvis det er noe de lurer på, hvis det har skjedd en skade, for eksempel at barnet har slått ut en tann eller to, eller om foreldrene lurer på om barnet har fått karies. Utover dette får foreldre informasjon på helsestasjonen om matvaner, amming, tåteflaskebruk og annet som kan påvirke tannhelsen til barnet. 136 Pasientens rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten I følge lov om tannhelsetjenesten skal DOT gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til: a) barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b) psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. c) grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d) ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e) andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere Gruppe b: Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon Psykisk utviklingshemmede hører inn under gruppe a til og med det kalenderåret de fyller 18 år. Fra det kalenderåret de fyller 19 år blir de flyttet til gruppe b, slik at de får gratis tannbehandling i DOT resten av livet. Denne rettigheten er ikke knyttet til boform, men til alder og diagnose. 137 I tillegg til prioriterte oppgaver kan DOT yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkeskommunenes bestemmelser. I DOT regnes behandlingsåret fra 1. januar til 31. desember, og det er uvesentlig når på året en pasient er født i forhold til tilbudet i DOT. Uklarheter rundt dette kommer ofte til utrykk fra foreldre som ringer tannklinikken og vil at deres barn skal få time til en siste gratis sjekk før det blir 18 år og de må begynne å betale for behandlingen. Blir for eksempel pasient 18 år den14. februar, tror foreldrene at de må ha vært inne til behandling før denne dato, men pasienten vil ha tilbud om gratis behandling i DOT ut hele det kalenderåret han fyller 18 år. Det er heller ingen lovhjemmel som sier at prioriterte grupper i DOT skal til tannlegen en gang pr. år, men det skal foretas en individuell vurdering av hver pasient, slik at de med spesielle behov, stor kariesaktivitet eller lignende kan bli innkalt tre, fire eller flere ganger i ett kalenderår, mens andre med svært lite behandlingsbehov blir innkalt hvert halvannet eller kanskje til og med hvert andre år, hvis forholdene tilsier det. Prinsippet er at alle skal gå ut av DOT med lik tannhelse når de er 18 år.

4 Pasientmedverknad Pasientmedverknad VEDLEGG 3 Oslo kommune Tannhelsetjenesten Oslo KF Gruppe CII omfattar pasientar som er knytte til heimesjukepleia Gruppe CII omfatter pasienter som er knyttet til hjemmesykepleien i kommunen. Også her må pasienten vere i behandling eller under kommunen. Også her må pasienten være i behandling eller under omsorg mer enn tre måneder og i tillegg må vedtak om hjem- omsorg meir enn tre månader. I tillegg må det vere gjort vedtak om heimesjukepleie etter kommunehelselova. For pasientar i mesykepleie være gjort etter kommunehelseloven. For pasienter heimesjukepleia kan buforma variere frå omsorgsbustader eller hjemmesykepleien kan boformen variere fra omsorgsboliger eller liknande til pasientar som bur heime. lignende, til at pasienter bor hjemme. 138 TILBUD OM FRI TANNBEHANDLING TIL PERSONER I LAR, BOENDE I OSLO Klienter i Oslo tilbys fri tannbehandling av Tannhelsetjenesten Oslo KF. Tilbudet gis av den offentlige tannhelsetjenesten i Oslo og retten inntrer når klienten har vært under legemiddeassistert behandling (LAR) i 3 måneder eller mer. Retten til fri tannbehandling faller bort når klienten ikke lenger er i LAR. Å ta imot tilbudet er frivillig. De som ønsker å gå til privat tannlege, må betale behandlingen selv. Utfylt tilbudsskjema tar klienten med seg til tannklinikken ved første møte. Sosialkontoret bekrefter at klienten oppfyller retten til fri tannbehandling, ved å signere under (evt stempel). Velkommen! Vennlig hilsen Tannhelsetjenesten Oslo KF Navn pasient:... Født:... Bostedsadresse: I LAR siden:.../ Ønsker å ta i mot tilbudet. Sosialkontoret i bydel bekrefter at pasienten oppfyller kriteriene til fri tannbehandling Underskrift pasient Stempel/underskrift sosialkontor/bydel Oslo Gruppe c: Gruppe c: Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie Gruppe c er delt i to grupper som har fått betegnelsen CI (leses Gruppe c er delt i to grupper som har fått nemninga CI (les C en) og CII (C to). ein) og CII (les C to). Psykiatripasientar har rettar på lik linje med andre som tek mot Psykiatripasienter har rettigheter på lik linje med andre som mottar heimesjukepleie, anten dei bur i omsorgsbustad eller heime. hjemmesykepleie enten de bor i omsorgsbolig eller er hjemmeboende. Rusmisbrukarar eller LAR-pasientar (lækjemiddelassistert Rusmisbrukere eller LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering, f.eks. metadon) som mottar kommunale tjenester etter so- rehabili tering, til dømes metadon) som tek mot kommunale tenester etter sosialtenesteloven 4 2 a-d og 4 3 meir enn tre sialtjenesteloven 4-2 a-d og 4-3 mer enn tre måneder er også månader, er også knytte til gruppe CII. knyttet til gruppe CII. Alle pasientar i gruppene a, b og c har rett til gratis tannbehandling i den offentlege tannhelsetenesta. Alle pasienter i gruppe a, b og c har rett til gratis tannbehandling i offentlig tannhelsetjeneste. Det er DOT som har ansvaret for å informere om rettane til Det er DOT som har ansvar for å informere om rettighetene til pasienter i gruppe c, og de må også dokumentere at slik informasjon er pasientar i gruppe c, og DOT må også dokumentere at slik informasjon er gitt. Ein gong i året skal tannklinikken difor ta kontakt gitt. En gang i året skal derfor tannklinikken ta kontakt med aldersmed alders- og sjukeheimar, heimesjukepleia og psykiatritenesta og sykehjem, hjemmesykepleien og psykiatritjenesten i kommunen i kommunen og avtale eit møte der ein går gjennom rettar og og avtale et møte hvor man går igjennom rettigheter, dokumentasjonsskjemaer og ellers diskutere hvordan tilbudet og samarbeidet dokumentasjonsskjema og elles diskuterer korleis tilbodet og samarbeidet med tannhelsetenesta fungerer. Dei fleste fylkeskommunar inngår, eller har inngått samarbeidsavtalar med med tannhelsetjenesten fungerer. De fleste fylkeskommuner inngår eller har inngått samarbeidsavtaler med primærhelsetjenesten. primærhelsetenesta. Gruppe d: Gruppe d: Ungdom som fyller 19 eller 20 år behandlingsåret Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret Rettighetene i denne grupper er bare knyttet til alder. Fylkeskommunen har rett til å ta betaling av denne gruppa, men de skal ikke Rettane til denne gruppa er berre knytte til alder. Fylkeskommunen har rett til å ta betaling av denne gruppa, men dei skal betale mer enn 25 % av utgiftene til tannbehandling. Hvis pasienten har fått utført tannbehandling som krever tanntekniske ar- ikkje betale meir enn 25 % av utgiftene til tannbehandling. Dersom pasienten har fått tannbehandling som krev tannteknisk beider, skal også tannteknikerutgiftene reduseres med 75 %. Hvis arbeid, skal også tannteknikarutgiftene reduserast med 75 %. tannbehandlingen gir rett til refusjon fra folketrygden, kan DOT Dersom tannbehandlinga gir rett til refusjon frå folketrygda, kan kreve full betaling av pasienten etter honorarsatser som er fastsatt DOT krevje full betaling av pasienten etter honorarsatsar fastsette av departementet og så er det tannklinikken eller fylkeskommunen av departementet. Då er det tannklinikken eller fylkeskommunen som er ansvarlig for at kravet om refusjon blir oversendt NAV, enten på vegne av pasienten eller på bakgrunn av en eventuell avtale som er ansvarleg for at kravet om refusjon blir oversendt til NAV, anten på vegne av pasienten eller på bakgrunn av ein eventuell om direkteoppgjør med NAV (HELFO). avtale om direkteoppgjer med NAV (HELFO) CI pasienter er de som bor på institusjon, og det dreier seg stort CI-pasientar er dei som bur på institusjon, stort sett på alders- og sett om de som bor på alders- og sykehjem. Rettighetene de har sjukeheimar. Rettane deira er knytte til buforma, og kravet er at er knyttet til boformen, og kravet er at oppholdet på institusjonen opphaldet på institusjonen varer lenger enn tre månader. Også rusmisbrukarar som får behandling på ein institusjon i kommunal, varer lenger enn tre måneder. Også rusmisbrukere som får behandling på en institusjon i kommunal, fylkeskommunal eller statlig fylkeskommunal eller statleg regi, kjem inn under denne gruppa. regi kommer inn under denne gruppen. Gruppe e: Gruppe e: Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere Andre grupper som fylkeskommunen har vedteke å prioritere Denne gruppen varierer fra fylke til fylke, men kan dreie seg om Denne gruppa varierer frå fylke til fylke, men det kan dreie seg om innsatte i fengsel i mer enn tre måneder, eller for eksempel eldre og personar som er innsette i fengsel i meir enn tre månader, eller til langtidssyke som blir pleiet av pårørende i mer enn tre måneder. I dømes eldre og langtidssjuke som blir stelte av pårørande i meir denne gruppa kan fylkeskommunen kreve betaling for behandlin-

5 gen, men også yte gratis behandling, alt etter hva som er vedtatt av fylkestinget. digere inn i lover og regler som regulerer dette for å kunne yte god service til pasientene. 140 Gruppe f: DOT behandler en betydelig del av den voksne befolkningen. De har ingen spesielle rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, men blir betegnet som gruppe f-pasienter og må betale full pris for tannbehandlingen. De er registrert i en egen gruppe slik at tannhelsedata og inntjening skal kunne statistikkføres og ellers brukes i budsjettarbeid i fylkeskommunen. Flyktninger og asylsøkere Sosial- og helsedepartementet gir retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere som er i statlig mottak. De pasientene som kommer inn under de prioriterte gruppene i Lov om tannhelsetjenester får behandling på lik linje med resten av befolkningen. Voksne flyktninger må betale for tannbehandlingen. Når de blir bosatt i en kommune kan de i likhet med andre innbyggere søke om stønad til tannbehandling fra sosialtjenesten. Oppgaver 1 Gå inn på lovdata og finn fram Lov om tannhelsetjenesten. Hva sier loven om prioriteringen av rekkefølgen av gruppe a, b, c, d og e? 2 På lovdata finner du «Forskrift om vederlag for tannhelsetjenester i den offentlige tannhelsetjenesten». Hva sier denne forskriften om betaling av tannbehandling i gruppe a, b, c, d og e? 3 Undersøk i ditt fylke om det er andre institusjoner enn alders- og sykehjem som har pasienter som kommer inn under gruppe CI. 4 Gir fylkeskommunen du er bosatt i tilbud til pasienter i gruppe e etter lov om tannhelsetjenesten? Hvis ja, må pasientene betale for behandlingen? Pasientens rettigheter og medvirkning Å kunne informere pasientene og svare på spørsmål som de stiller angående rettighetene deres i tannhelsetjenesten, er viktig for en tannhelsesekretær å mestre. Mange av spørsmålene vil dreie seg om faglige temaer du ikke har nok kunnskap om, og da er det behandleren som må besvare spørsmålene, mens andre ganger kan det holde at du spør behandlerne og videreformidler svaret. I det følgende skal vi gå i gjennom de viktigste rettighetene som pasientene har i tannhelsetjenesten og som du som tannhelsesekretær må vite noe om, slik at du kan svare når spørsmålene kommer. Det er hovedelementene som er beskrevet, så du må selv sette deg grun- I 1999 kom den første lov om pasientrettigheter, eller pasientrettighetsloven som den også kalles. Loven gjelder både i privat og offentlig heletjeneste og skal: sikre at befolkningen får lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Lover gjelder for primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten. Når du leser resten av kapitlet kan det være lurt om du har Lov om pasientrettigheter foran deg slik at du kan finne de aktuelle paragrafene som er beskrevet og forklart. Gjennomgangen av pasientrettighetsloven er kronologisk, slik at de forskjellige temaene er tatt opp ettersom de blir behandlet i loven. Noen ganger overlapper pasientrettighetsloven og helsepersonelloven hverandre, slik at elementer fra Helsepersonelloven også er berørt. En pasient har rett til øyeblikkelig helsehjelp, og for oss i tannhelsetjenesten vil det si at en pasient som har tannverk, eller har vært utsatt for en ulykke eller liknende som har gått ut over tennene, har rett til akuttbehandling. Barn som kommer akutt til oss har krav på videre behandling i DOT ved den klinikken de tilhører, mens voksne, betalende pasienter kun har krav på akutthjelp og må oppsøke sin egen tannlege for videre behandling. Oppsøker den voksne sin egen tannlege ved akutte plager, vil videreføringen av behandlingen selvfølgelig skje der. Retten til helsehjelp og tannhelsehjelp innebærer for pasienten også en rett til å få de opplysninger de trenger for å ivareta denne retten. Det vil si at vi som tannhelsepersonell, skal informere pasienten om behandlingsmetoder og materialer enten pasienten ber om det eller ikke. I følge pasientrettighetsloven har pasientene rett til medvirkning og da må at vi som tannhelsepersonell gi dem muligheter til å bestemme selv hvilken behandling de bør velge og til hvilken spesialist de vil henvises til. Valg av tannlege for den voksne, betalende pasienter er uproblematisk, for de velger jo sin tannlege selv. For de prioriterte gruppene i DOT er det ikke fullt så enkelt. Hvis de vil benytte seg av tilbudet til DOT må de bruke den tannlegen som er Rett til helsehjelp og informasjon. 141

6 142 ansatt for å ta vare på dem, og det er vanskelig å velge tannlege selv. Det er imidlertid slik at hvis det er flere tannleger å velge mellom på klinikken, flytter man selvfølgelig en pasient til en annen tannlege hvis det har skåret seg helt mellom pasienten og tannlegen. Det viktige er jo at pasienten får behandling. Det kan være vanskelig i DOT at alle som ønsker det får byttet tannlege. Tenk deg en stor tannklinikk med 6 8 tannleger som har pasienter de skal fordele seg imellom, og så vil de fleste pasientene til 2 eller 3 av dem fordi de har hørt av andre venner at de er de «snilleste» eller «morsomste». Det sier seg selv at dette er helt umulig å få til, og derfor må DOT styre pasientene til den tannlegen de skal bruke. Det kan de gjøre fordi pasientene kun har et tilbud om å benytte DOT, det er ikke noe man blir tvunget til. Alle har full rett til å takke nei og benytte private tannleger, men da må de selvfølgelig betale for det. 143 Pasientens rett til medvirkning gir ikke pasienten en fullstendig rett til å bestemme hvilken behandlingsmetode eller hvilket tannfyllingsmateriale som skal brukes. Hvis fagpersonen, altså tannlegen mener at det ikke er faglig forsvarlig å gi pasienten den behandling han måtte ønske, skal fagpersonen ta valget. I praksis må det være tannlegen som avgjør slike spørsmål. Du som tannhelsesekretær bør kunne si noe til pasienten om hvorfor tannlegen valgte det ene fyllingsmaterialet i stedet for et annet, hvis slike spørsmål dukker opp. Er det derimot et valg mellom to likeverdige behandlinger eller materialer og spørsmålet står om, f.eks. pris, er det pasienten som kan ta valget. All tannbehandling forutsetter at det er åpenhet og tillit mellom tannlege og pasient. For at pasienten skal kunne benytte sin rett til medvirkning må vi i tannhelsetjenesten informere om den enkeltes tannhelsesituasjon. Pasienten må få informasjon om hva slags undersøkelser, kariesaktivitet, tannkjøttsykdommer, behandlingsalternativer, behov for tannregulering eller andre opplysninger som er viktige for vedkommendes tannhelse. Vi må heller ikke glemme å informere om risiko og bivirkninger som kan oppstå som resultat av behandlingen som tilbys, eller hva konsekvensene kan være hvis pasienten motsetter seg behandling. Du kan få forespørsel om hvorfor ulike tannleger kommer med ulike behandlingsforslag for samme problem. Dette kan være ut fra egne faglige erfaringer og etter en totalvurdering av pasientens helsestatus. Hvis pasienten ikke ønsker å få informasjon, og det kan vi også oppleve, så skal vi ikke pådytte pasienten informasjonen. Du kan møte pasienter som sier: «Jeg orker ikke å høre noe om dette, bare gjør det som må gjøres!»

7 144 Informasjon til pårørende. En og annen gang kan det skje at en pasient blir påført en skade eller at et oppstår komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling. For eksempel kan en rotkanalnål frakturere i rotkanalen, boret komme bort i tunga slik at det blir et kutt i tunga, klorholdige væsker som brukes i forbindelse med rotbehandling kan dryppe på tannkjøttet og gi etseskader eller et roterende instrument kan løsne og pasienten kan enten svelge det eller få det ned i luftveiene. Noen av disse hendelsene fører bare til ubehag for pasienten, mens andre kan få alvorlige følger. Uansett så har pasienten krav på å få vite hva som er skjedd, og trengs det ytterligere helsehjelp skal pasienten henvises videre. Enten skaden oppdages når pasienten sitter i stolen, eller den blir oppdaget i ettertid, skal pasienten informeres og det skal noteres i journalen. Pasientens rett til medvirkning innebærer at vi som tannhelsepersonell må være påpasselige og våkne til enhver tid slik at vi også gir pasienten god og tilstekkelig informasjon om kostnader, risiko og bivirkninger i forbindelse med tannbehandling. En pasient skal kunne være med på å ta valg i forhold til hvilken behandling de skal få, om behandlingen skal være den dyreste eller den rimeligste, og de skal også kunne medvirke til hvilke materialer som skal brukes. Pasienten har ingen mulighet til å mene noe om dette hvis ikke vi har en god og sakelig kommunikasjon og gir tilstrekkelig informasjon. Når vi nå er klar over at vi må gi pasienten informasjon, er det en utfordring å bruke ord som pasienten forstår og ikke bruke fagterminologi. Du må også ta hensyn til alder, modenhet, kultur og språkbakgrunn. Det er vi som skal tilrettelegge for god kommunikasjon og det kan i visse tifeller føre til at vi må bruke en tolk eller andre personer som kan bidra til at kommunikasjonen med pasienten blir så god som mulig. Å gi informasjon til pårørende kan i mange tilfeller være ønskelig og nødvendig for oss i tannhelsetjenesten. Her skiller loven mellom mindreårige, under 16 år, og voksne over 16 år. Pårørende til voksne over 16 år skal gis informasjon dersom pasienten på grunn av for eksempel helsetilstand eller psykisk utviklingshemming, senil demens eller lignende årsaker, ikke kan ivareta sine interesser selv. Er pasienten under 16 år skal foreldre eller pårørende informeres, men, det er et men», er pasienten mellom 12 og 16 år kan pasienten bestemme om pårørende skal få all informasjon. Er det noen opplysninger som pasienten ikke vil at foreldre eller foresatte skal vite, kan de holdes tilbake hvis pasienten har gode grunner som bør respekteres. Loven har ennå et forbehold om alder og det er at foreldre eller andre med foreldreansvar skal gis informasjon hvis det er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret. Siden dette forholder er nevnt i egen setning i lover, er det viktig for helsepersonell å vurdere nøye om informasjonen er så viktig at den skal gis når ungdommen er mellom 16 og 18 år. Case 22 Marianne på 13 år kommer til tannlegen og under undersøkelsen finner tannlegen ut at hun for det første har kaviteter i nesten hver eneste tann, og at hun har store etseskader. Dere får til en god dialog med Marianne og det kommer fram at hun sliter med selvbildet og blant annet provoserer fram brekninger slik at hun kaster opp maten hun inntar. Dere synes situasjonen er alvorlig, ikke bare for tennene, men for Mariannes helsetilstand. Dere vil informere foreldrene, men Marianne nekter dere å gjøre det. Diskuter løsninger ut i fra pasientrettighetsloven. Kan dere informer foreldrene selv om Marianne nekter? Samtykkekompetanse Som hovedregel er all behandling innenfor helsevesenet frivillig. Før undersøkelse og behandling skal derfor pasienten gi tillatelse til at behandling iverksettes. I pasientrettighetsloven er dette beskrevet som samtykkekompetanse. Samtykkekompetanse er et uttrykk du hele tiden må forholde deg til. Pasientene har bare mulighet til å gi samtykke hvis de har fått tilstrekkelig informasjon, og da må vi som tannhelsepersonell først informere pasienten slik vi har beskrevet. Pasienten kan også trekke sitt samtykke, men først skal pasienten ha fått tilstrekkelig informasjon om konsekvensene av at han trekker samtykket, slik at han kan ta avgjørelsen på riktig grunnlag. Pasientrettighetsloven fastsetter at samtykke kan gis både uttrykkelig eller stilltiende. I tannhelsetjenesten anser man det at pasienten oppsøker tannklinikken eller møter opp på avtalte timer som stilletiende samtykke. Stilltiende samtykke gir pasienten også når det er konstatert et behandlingsbehov, pasienten har fått informasjon om dette og møter opp til ny time. Er det derimot et spørsmål om større behandlinger eller hvilken behandling som bør foretas, må pasienten få tilstrekkelig informasjon slik at han kan ta avgjørelse om hvilken behandling som ønskes. Enda større krav til samtykke kreves dersom en behandling for eksempel blir spesielt smertefull. I tannhelsetjenesten kan vi komme ut for slike situasjoner ved at en pasient nekter å bruke bedøvelse når det skal trekkes en tann, eller når svært betente tenner behandles og bedøvelse ikke virker. Da må pasienten få grundig informasjon om dette og vi må forsikre oss om at pasienten virkelig gir sitt samtykke til å fortsette behandlingen til tross for smertene vi påfører pasienten. Samtykke kan være både uttrykkelig og stilletiende. 145

8 146 Samtykkekompetanse over 18 og 16 år. Samtykkekompetanse mellom 12 og 16 år. Delt omsorg og samtykke. Case 23 Gyri er 6 år og hun og foreldrene oppsøker tannklinikken på grunn av tannverk i en melkejeksel. Kinnet et hovent og det er utviklet seg en tannbyll. Tannen må trekkes. Du og tannlegen vet at i slike tilfeller vil bedøvelsen virke dårlig eller ikke i det hele tatt, og dere informerer foreldrene om dette. Gyri bare gråter og vil ingen ting annet ennå komme seg ut av kontoret. Foreldrene forteller at Gyri har vært våken et par netter allerede, og de vil at tannen skal trekkes uansett. Pappa setter seg i stolen og tar Gyri på fanget og holder henne fast. Både du og mamma må hjelpe til med å holde Gyri. Kan dere som helsepersonell holde Gyri fast under denne behandlingen. Drøft det i lys av Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven. For å ha samtykkekompetanse i forbindelse med helsehjelp eller tannbehandling må personen være myndig, dvs. over 18 år, eller mindreårige som er fylt 16 år. Det kan være tilfeller der samtykkekompetansen ikke er tilstede på grunn av særlige lovbestemmelser el. l. Samtykkekompetansen kan også bortfalle helt eller delvis hvis pasienten har fysiske eller psykiske forstyrrelser, er senil dement eller psykisk utviklingshemmet, slik at de åpenbart ikke kan forstå hva samtykke omfatter. Det er «den som yter helsehjelp» og den som har det faglige ansvaret for behandlingen, i praksis vil det være tannlege eller tannpleieren, som avgjør om en pasient har manglende samtykkekompetanse. Hvis det blir konkludert med at pasienten mangler samtykkekompetanse skal dette begrunnes skriftlig og legges fram for pasientens pårørende, eller hvis pasienten mangler pårørende skal det drøftes med annet helsepersonell som kan være ansatte på alders- og sykehjem eller eventuelt verge. Er en pasient umyndiggjort skal vedkommende i størst mulig grad selv samtykke til tannbehandling. Er ikke dette mulig vil vergen måtte samtykke på vegne av pasienten. Barn under 16 år har ikke samtykkekompetanse, men her er samtykkekompetansen lagt til foreldrene eller den som har overtatt ansvaret for barnet, f.eks. barnevernet. Er barnet over 12 år skal det få si sin mening når det gjelder tannbehandling, men det er til syvende og sist foreldrenes syn som skal legges til grunn for behandlingen som utføres. Noen ganger kan tannhelsepersonell gjøre unntak fra regelen om at foreldrene skal informeres hvis barnet er mellom 12 og 16 år. Det må da tas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvis pasienten ønsker veldig sterkt at foreldrene ikke skal bli informert. I tilfeller der foreldre til barn under 16 år og har delt omsorg, skal begge samtykke i behandling som er av alvorlig art eller er kostbare. Vi kan oppleve at vi må få samtykke fra begge foreldrene hvis barnet skal legges i narkose, eller f.eks. ved kjeveortopedisk behandling. Vanlig tannbehandling anses ikke som så alvorlig at samtykke fra begge foreldrene må foreligge. Rett til innsyn i egen journal Pasientrettighetsloven sier at «Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi.» Det vil si at hvis det kommer en pasient til tannklinikken som ønsker å se hva som er skrevet i journalen, kan vi ikke nekte dem det. De har også rett til å se røntgenbilder, henvisninger, epikriser eller andre vedlegg til journalen, og lurer de på faguttrykk eller andre ting i forbindelse med journalen skal vi svare på spørsmålene og oppklare vanskelige ord og faguttrykk. Som med de fleste andre lover som er omtalt, finnes det noen begrensninger og det gjelder også denne retten om innsyn. Vi kan nekte en pasient innsyn i deler av journalen hvis vi mener det er fare for liv eller alvorig helseskader for pasienten eller pårørende. I tannhelsetjenesten finner vi sjeldent slike grunner til å nekte innsyn, slik at hovedregelen blir at pasienten skal få se hele journalen sin. Skulle du en gang komme ut for et tilfelle hvor en pasient nektes innsyn i deler av journalen, så kan du ikke nekte en advokat eller lege som representerer pasienten å få lese innholdet. Kravet til journalføring skal være høyt for helsepersonell slik at vi ikke lar våre egne følelser og subjektive oppfatninger komme til uttrykk. Du kan for eksempel oppleve en pasient som ringer klinikken og kjefter på deg, krever at du rydder opp i all verdens problemer og bruker ord og uttrykk som ikke egner seg på trykk. Du kjenner at du blir sint og provosert og synes pasienten oppfører seg dårlig. Saken pasienten ringer om er egentlig en ubetydelig sak. Det dreier seg om at han ikke kan få den timen dere hadde avtalt først på grunn av et møte dere var innkalt til. Det førte til at dere måtte gi han en ny time. Nå kan du gå i den fella at du først bruker munn på pasienten og etterpå skriver i journalen at pasienten er en idiot. Det må du selvfølgelig ikke skrive, men det er viktig du skriver noen ord om hendelsen i journalen fordi det kan hende at du er fraværene den dagen pasienten kommer til ny time, og da er det nyttig for tannlegen og andre tannhelsesekretærer å vite at pasienten har vært svært misfornøyd. I journalen kan det f.eks. stå: Pasienten ringte, uttrykte stor misnøye med at timeavtalen var flyttet på grunn av møte, men godtok den nye timeavtalen. Skulle denne pasienten i ettertid komme å kreve innsyn i journalen, vil en slik opplysning være saklig og konkret og kun fortelle noe om hva telefonsamtalen faktisk dreide seg om. Saklig og korrekt journalføring. 147

9 148 Hvis det har skjedd at du eller tannlegen skriver i feil journal, bruker feil betegnelser, uttrykk eller tannummer, må det rettes opp så fort det oppdages. Hvis en pasient som har fått innsyn i sin egen journal finner noe han vil rette eller slette, kan pasienten kreve det, men dreier det seg om en faglig vurdering av en behandling eller andre ting som pasienten ikke kan vurdere er det imidlertid tannhelsepersonellet som avgjør dette. Dreier et seg om utsagn og direkte feil som pasienten oppdager ikke burde stått i journalen, skal det rettes opp med ny journalføring eller datert rettelse. Prisopplysning Alle som tilbyr tannlegetjenester, både privat og offentlig er etter «Forskrift om prisopplysning ved tannhelsetjenester» påbudt å ha et lett synlig oppslag på venterommet som inneholder priser på 12 bestemte behandlinger. Det skal også finnes kopier av denne prislisten som pasienten kan ta med seg. Prisinformasjonen skal opplyse om materialer som blir brukt, bruk av nødvendige hjelpemidler og opplysning om hvilken dato prisene gjelder fra. Tannlegen plikter også uoppfordret å gi pasienten et kostnadsoverslag dersom prisen på behandlingen vil overstige 2000 kroner. Skjer det noe uforutsett under behandlingene som gjør at den blir dyrere enn antatt, skal pasienten bli informert med en gang og før behandlingen settes i gang igjen. Etter endt behandling skal behandleren gi pasienten en spesifisert regning som viser hva som er gjort og hvilke materialer som er brukt, slik at pasienten kan kontrollere hvilken behandling som er utført og til hvilken pris. Pasientene kan også finne prisopplysninger på DOT sine hjemmesider i de respektive fylkene, eller på den private tannlegens hjemmeside hvis det finnes. 9 I hvor stor grad mener du tannlegen skal ta hensyn til økonomien til pasienten når det blir foreslått en behandling? Grunngi svaret ut fra helsepersonelloven. 10 Hva kan vi gjøre for at pasientene får en reell sjanse til å være med på å avgjøre hvilke behandlingsalternativ som skal velges. 11 Skal alltid foreldre og foresatte gis informasjon hvis pasienten er under 16 år? Grunngi svaret. 12 Redegjør for hva samtykkekompetanse innebærer for pasienten. Bruk pasientrettighetsloven med merknader til denne oppgaven. 13 Kan helsepersonell holde opplysninger i en pasientjournal tilbake for pasienten? Hvis ja, hvilke opplysninger kan holdes tilbake? 14 Tannlegene er pliktig til å gi prisopplysninger. Hvilken forskrift regulerer dette og hva sier den om prisopplysning til pasienten? Pasientens rettigheter til økonomisk støtte og erstatning Stønad og bidrag til tannbehandling fra folketrygden Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at bestemte diagnoser og behandlinger skal være stønads- eller bidragsberettiget. Dette administreres av NAV, og deres hjemmesider har informasjon om rettigheter i forbindelse med tannbehandling. Listen over hvilke behandlinger og diagnoser som gir rett til stønad forandrer seg stadig, så det er ikke hensiktsmessig å liste dem opp her. Du må selv bruke Internett til å oppdatere deg. 149 Det er fri prisfastsetting både i den offentlige og private tannhelsetjenesten. Dette gjelder også spesialisthelsetjenesten, som omfatter blant annet kjeveortopedisk behandling. Derfor kan prisene variere mye. Lokaliteter, teknisk utstyr, bemanning etc. er forhold som påvirker prisfastsettelsen. Oppgaver 5 Hvilken lov regulerer pasienten rett til medvirkning i tannehelsetjenesten? 6 Vil pasientene fritt kunne velge hvilken tannlege de vil gå til i DOT? 7 Har barn og ungdom en plikt til å gå til tannlegen, når de får innkalling fra DOT? 8 Har pasienten en fullstendig rett til å bestemme hvilken behandlingsmetode eller hvilket tannfyllingsmateriale som skal brukes?

10 150 Stønads- og bidragsystemet for tannbehandling er ganske komplisert, og det kan være vanskelig for pasienten å forstå hvordan stønadssystemet fungerer og hva de faktisk må betale. Folketrygden dekker bare etter takster fastsatt av departementet: honorartakst, refusjonstakst og en egenandelstakst. Hvis pasienten har utgifter utover departementets takster må de dekke disse selv, så hvis tannlegens priser er høyere enn departementets må pasienten selv betale det overskytende i tillegg til egneandeler. Christoffer har stort overbitt og mangler anlegg for 2 blivende tenner. Tannlegen anbefaler Christoffer tannregulering og vil gjerne henvise han til en kjeveortoped. Foreldrene er enig, og Christoffer blir henvist. Foreldrene er med til første undersøkelse, og kjeveortopeden forklarer og informerer om hva som trengs å gjøres og hvordan behandlingen kommer til å foregå. Foreldrene får også beskjed om at de vil få refundert 75 % av honorartakst og det er her spriket mellom det de faktisk betaler og refusjonen dukker opp første gang. Siden det er fri prisfastsettelse opererer kjeveortopeden med egne takster. Han har priset en undersøkelse til kr. 650,-. Folketrygden sier at en undersøkelse skal koste 500,- og når behandlingen av Christoffer skal refunderes med 75 % fra folketrygden skal foreldrene til Christoffer betale 25 % av 500,-,altså 125,-. Men kjeveortopeden skal også ha den delen av prisen som er over honorartakst og i dette tilfellet er det 150,- kroner. Dermed må Christoffers foreldre betale 275,- kr for en undersøkelse hos kjeveortopeden. Som tannhelsesekretær kan du ofte få spørsmål som vil dreie seg om priser, honorartakster og refusjoner, så det er viktig at du setter deg inn i dette og kan formidle informasjon til pasientene på en oppklarende måte. Du kan nok også oppleve at pasientene er både irritert og forundret over dette systemet, men dette ligger langt utenfor ditt ansvarsområde. Her er det om å gjøre å prøve å forklare og kanskje beklage at «slik er det bare». Sosialhjelp En pasient som på grunn av manglede inntekt eller andre økonomiske forhold ikke har økonomi til å betale for nødvendig tannbehandling kan søke om støtte gjennom sosialkontoret. Det er pasienten selv som må søke om dette, men tannhelsetjenesten må gi pasienten et kostnadsoverslag som skal legges ved søknaden. Henvender pasienten seg direkte til klinikken og ber om hjelp, er saken grei. Da er det din jobb å informere om hvordan pasienten skal gå fram, og så legge forholdene til rette for at søknaden kan bli sendt ved å gi pasienten en undersøkelsestime slik at et kostnadsoverslag kan utarbeides. Andre ganger kan du oppleve at det er en pasient som har en påbegynt behandling som ikke blir fullført og som heller ikke blir betalt, og du har hørt noe om at denne personen har blitt arbeidsledig, eller at det er andre årsaker til at økonomien har forverret se. Da vi vet at inkassosaker er dyrt og ubehagelig for pasienten, kan du vurdere å ringe pasienten og ta en samtale med vedkommende. Uansett årsak skal du som tannhelsesekretær prøve å yte hjelp på en så riktig og skånsom måte som mulig. Gjennom samtalen kan du foreslå løsninger både med hensyn til den manglende betalingen og også behandlingen videre. Prøv å fortell at du og tannklinikken kun er opptatt av å hjelpe pasienten videre, informer om mulighetene til sosialstønad, eller inngå en betalingsavtale med pasienten. Voldsoffererstatning I tannhelsetjenesten blir vi noen ganger oppsøkt av pasienter som har vært utsatt for vold og er blitt påført tannskader på grunn av dette. Disse pasientene kan ha rett til erstatning fra staten. Dette er det viktig å opplyse pasienten om. Voldsepisoden må ha vært meldt til politiet. Kommer du ut for slike tilfeller skal du informere om muligheten til erstatning fra staten og informere om at pasienten kan finne mer informasjon ved å bruke hjemmesiden til «Kontoret for voldsoffererstatning» eller kontakte kontoret direkte. Yrkesskader Alle arbeidsgivere i Norge er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Hvis en pasient har fått en tannskade når han var i arbeid, kan pasienten søke NAV om yrkesskadeerstatning. I tannhelsetjenesten dreier det seg ofte om en utslått eller frakturert tann eller skader på flere tenner. Det settes et vilkår om at pasienten må har fått skaden mens han var yrkesskadedekket. Arbeidsgiver skal sende skademelding til NAV lokalt, eller pasienten kan melde skaden selv. Får tannhelsetjenesten inn en slik pasient er det svært viktig med god dokumentasjon gjennom røntgenbilder og journalskriving. Skulle du være alene på kontoret i en slik situasjon, så beskriv så nøye som mulig det pasienten forteller om hendelsen og eventuelt det du ser av synlige skader når du snakker med pasienten, slik at journalføringen viser at pasienten oppsøkte tannlege med en gang. Eventuelt må du henvise pasienten til en annen tannlege. Er pasienten en selvstendig næringsdrivende må han ha tegnet en frivillig trygd for å få rett på yrkesskadeerstatning, men behovet for dokumentasjon fra konsultasjonen på tannlegekontoret er like viktig. 151

11 152 Skoleskader Blir tennene skadet på skolen eller i andre utdanningsinstitusjoner i Norge, på vei til og fra skolen/utdanningsinstitusjonen når skoleskyssen er organisert av undervisningsinstitusjonen eller fylkestrafikksjefen, har elevene krav på erstatning som ved en yrkesskade. Ordningen gjelder også på skoleskip og noen private skoler, men virkeområdene kan forandre seg og det er lurt å sjekke på NAVs hjemmesider hvis dere er i tvil. Selvfølgelig kan både du og pasienten kontakte NAV direkte. Det som skiller skoleskader fra andre yrkesskader er at elever under 18 år allerede er sikret gratis behandling, og tannklinikken kan derfor ikke kreve betaling for behandlingen. Likevel er det svært viktig at skaden blir registrert både av skolen og i pasientens journal. Får dere inn en elev til klinikken som har skadet tennene i skoletiden eventuelt under skyss, må du forsikre deg om at skolen skriver skademelding som sendes NAV, og at NAV sender klinikken et skademeldingsskjema som må fylles ut av tannlegen og returneres. For å sikre eleven best mulig erstatning i framtiden må tannlegen beskrive det verst tenkelige utfallet av skaden for å sikre at pasienten, når han blir så gammel at han må betale for behandlingen selv, kan få dekket nødvendig behandling på den eller de skadde tenner uavhengig av kostnadene. Barnehager Barnehager og andre institusjoner for barn i førskolealder er ikke dekket av ordningen til NAV, og oppstår det tannskader hos barn på disse stedene må barnehagen melde fra til forsikringsselskapet som de har sine forsikringer i. Studenter i utlandet For studenter i utlandet gjelder egne regler om yrkesskadeerstatning. Dette kan du lese mer om på NAVs hjemmesider. Det viktige er at du er klar over at det finnes andre ordninger for disse pasientene og at du kan gi informasjonen til de det gjelder. Private forsikringer De aller fleste norske statsborgere har forsikret seg selv og hjemmet sitt, og i forbindelse med disse forsikringene er det ofte en eller annen form for forsikring mot tannskader. Når det kommer inn en pasient som har vært utsatt for en skade, på forsikringsspråket omtalt som «en skade på kroppen forårsaket av en plutselig ytre begivenhet», er det viktig at du eller behandleren får en grundig forklaring på hva som har skjedd og at en undersøkelse og eventuelt behandling blir utført. Blir det klart at skaden ikke er oppstått på skolen, barnehagen eller i arbeid, slik at krav kan meldes til NAV, så be pasienten eller den foresatte å undersøke om noen av de private forsikringene de har dekker slike skader. Veldig ofte kan du oppleve at de ikke vet om de har slik dekning, og da er det viktig at du oppfordrer dem til å kontakte forsikringsselskapet sitt for å forhøre seg. Saksgangen blir da som regel at pasienten eller pårørende først må fylle ut et skjema de får fra forsikringsselskapet og så vil forsikringsselskapet kontakte tannklinikken og be om en erklæring på hva slags skade som er oppstått, hva som er gjort av førstehjelp og behandling og så be om en vurdering av hva som kan skje med den eller de aktuelle tennene i framtiden. Pasienter som får skader på tenner enten i forbindelse med yrke eller skolegang og får denne skaden registrert hos NAV, vil hele livet være sikret at utgifter i forbindelse med denne tannen/tennene blir dekket av NAV. De må bare selv huske å minne tannlegen om at den tanna er det en skade på, slik at de kan få utgiftene refundert fra NAV. Er det derimot en skade som går under de private forsikringene er det oftest slik at forsikringsselskapet vil bli ferdig med denne skaden en gang for alle og utbetaler en engangssum til fremtidige utgifter. Dette er i seg selv en dårlig ordning for pasienten, men slik er det. Ulempen med denne formen for erstatning er at utgifter i framtiden kan bli langt høyere enn det som er mulig å forutsi pr. i dag. Maria på 8 år har vært ute på snowboard og slått seg stygt. Hun har frakturert 1/3 av krona på 11 og man kan se at pulpa lyser igjennom dentinet. De oppsøker tannlegen, og Maria blir undersøkt og behandlet. Dessverre fant de ikke biten som var knekt av, slik at denne kunne limes på igjen, så tanna måtte bygges opp med kompositt. Prognosen her er dårlig. Fordi Maria er så ung, er ikke rotveksten på tanna avsluttet og rotkanalen er fremdeles veldig vid. Det øker sannsynligheten for at tanna må rotfylles. Av erfaring så vet man at en slik skade på så unge pasienter som regel ender opp med en rotfylling som i første omgang svekker tanna betydelig, og på sikt kan føre til at tanna frakturerer enda mer og kroneterapi, og til slutt kanskje implantatterapi er eneste behandlingsalternativ. Forsikringsselskapet tar utgangspunkt i at Maria har gratis behandling i DOT til hun er 18 år, og vurderer at etter denne tid vil det kanskje komme på tale med en implantatbehandling. Den er med dagens priser kostnadsberegnet til kroner. De utbetaler så denne summen med en gang og ser seg ferdig med skaden. Siden Maria er så ung vil hun sannsynligvis måtte koste på den tanna et mye høyere beløp senere, og prisene vil også stige etter hvert. Det vi da ser, er at forsikringssummen som utbetales etter en slik skade ikke samsvare med de faktiske utgiftene i framtiden. 153

12 154 Oppgaver 15 Hvilken offentlig instans administrerer økonomisk støtte til tannbehanding? 16 Finn fram «Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling«rundskriv I-2/2009 B og gjør deg kjent med innholdet. Hvilke tilstander/lidelser er stønadsberettiget? 17 I samme rundskriv som du bruker til spørsmål 1 står det noe om Sjelden medisinsk tilstand. Her opereres det med en A og B liste. Hvor finner du listene? Se litt igjennom listene for å gjøre deg kjent med hva de inneholder. 18 Kan en pasient få stønad fra folketrygden hvis det blir påvist at vedkommende er allergisk mot tannrestaureringsmaterialer? 19 Hvordan går pasienten fram for å søke om sosialhjelp? Bruk hjemmesidene til NAV. 20 Bruk nettsiden til kontoret for voldsoffererstatning og finn hvordan en pasient skal gå fram for å søke erstatning. 21 Du får en tannskade når du er i arbeid. Hvilke rettigheter har du da? 22 Bruk følgende link til NAVs regelverk om skoleskader no/rettskildene/rundskriv/ cms og finn ut mer om hva reglene sier om tannskader påført til og fra skolen. Hva sier regelverket om barnehager og studenter i utlandet? 23 Linken i oppgrave 22 fører deg direkte til Rundskriv om folketrygdens, kapittel 13, om elever og studenter. Hvis du ikke hadde denne direkte linken, finn ut hvordan du kommer dit ved å gå inn på Lag en skriftlig «oppskrift«som viser en uforstående hvordan man skal komme fram til riktig side. Be en medelev å bruke oppskriften din. Er pasienten fornøyd? Dersom pasienten ønsker å bytte tannlege Hvis en pasient ringer og sier de ønsker å bytte tannlege skal du ta i mot denne beskjeden på en hyggelig måte og så gi tilbakemelding om at det er helt greit. De fleste pasienter synes det er ubehagelig å gjøre dette og er redd tannlegen blir sur eller lei seg, men det er jo helt naturlig at noen ønsker å bytte tannlege. Du skal ikke spørre om årsaken hvis ikke pasienten selv forklarer deg det. Du må passe på å informere pasienten om at du vil stryke pasienten fra recalllistene og at pasienten gjerne må ta kontakt igjen hvis det er ønske eller behov for det. Det er ikke vanlig å sende kopi av journalen i slike tilfeller, men ber pasienten bestemt om dette skal du selvfølgelig gjøre det. Husk det kan være noen betingelser etter pasientrettighetsloven som gjør at noe informasjon kan holdes tilbake. Konferer med tannlegen før du gir ut kopier. Som regel er det slik at hvis den nye tannlegen har behov for journalen eller opplysninger vil han ta kontakt med tidligere tannlege. Når pasienten ikke er fornøyd med behandlingen klagebehandling. Ifølge pasientrettighetsloven har pasienten rett til å klage, men klagesaksgangen og behandlingen er litt forskjellig om du arbeider i den offentlige eller private tannhelsetjenesten. Svært ofte er det tannhelsesekretæren som først får greie på at en pasient ikke er fornøyd. Det kan dreie seg om kjemien mellom behandleren og pasienten, at pasienten synes behandleren er arrogant, til direkte feilbehandling av mer eller mindre alvorlig grad. Hvis det er kjemien som er dårlig, kan dette være vanskelig å gjøre noe med, og det beste da er nok at pasienten finner seg en ny tannlege. Det er viktig for et godt resultat at pasienten har tillit og stoler på tannlegen. Dette blir vanskelig med dårlig kjemi. Er det derimot andre årsaker til at en pasient ikke er fornøyd med den behandlingen vedkommende har fått, skal du oppfordre pasienten til å henvende seg direkte til tannlegen først. Mangelfull informasjon eller misforståelser mellom partene er en vanlig årsak til at det oppstår problemer, og får partene snakket sammen vil det i de fleste tilfeller komme til enighet uten bistand utenfra. Noen ganger kan det imidlertid oppstå problemer som ikke lar seg løse eller at pasienten ønsker å få en faglig vurdering fra andre. Da må du opplyse hvor pasienten kan rette sin klage. Er behandlingen utført av en privatpraktiserende tannlege som er medlem av Norsk Tannlegeforening, NTF, skal klagene sendes til klagenemnden i det fylket eller distriktet tannlegen tilhører. Pasientene finner oversikt over klagenemndene og kontaktpersoner på NTF`s hjemmeside. Blir det ikke enighet mellom tannlege og pasient her har NTF en sentral klagenemnd som er neste instans. Hvis det dreier seg om klage på behandling utført i Den offentlige tannhelsetjenesten, sendes klagen til overtannlegen i det aktuelle distriktet. Også i offentlig tannhelsetjeneste kan pasienten gå videre med en klage og da er det fylkestannlegen i fylket der du bor som skal kontaktes. Denne avgjørelsen kan ankes til enten fylkesutvalget eller til fylkeslegen avhengig av hva klagen gjelder. Alle pasienter kan dessuten alltid henvende seg direkte til Helsetilsynet i fylket eller Statens helsetilsyn. Serviceerklæring Mange private tannlegekontorer og den offentlig tannhelsetjenesten i fylkene har utarbeidet serviceerklæringer. Formålet med serviceerklæringer er at pasienten skal få beskrevet hvilken kvalitet det skal være på klinikkens tjenester. Erklæringene skal gi pasientene opplysninger om rettighetene de har til behandling, medvirkning, klageordninger etc. I tillegg til disse lovfestede rettighetene vil en serviceerklæring si noe om hvordan pasienten skal bli møtt og 155

13 Pasientmedverknad Pasientmedverknad 156 SERVICEERKLÆRING FOR TANNHELSETJENESTEN Formålet med serviceerklæringen er å beskrive hvilken kvalitet du kan forvente på tjenestene våre. behandlet at pasienten av skal de ansatte informerast på klinikken. om forseinkingar, Det kan dreie om seg opningstider, om at pasienten at det skal alltid informeres skal vere om ein at det telefonsvarar er forsinkelser, som om svarer åpningstider, dersom at klinikken det alltid er skal stengd, være eller en telefonsvarer andre forhold som som svarer det hvis er viktig klinikken for er pasienten stengt, eller å vite andre noko forhold om. Servicefråsegnene som det er viktig bør at pasienten også informere får vite noe om kva om. behandlingstilbod Serviceerklæringer bør pasienten også informere har, til dømes om hvilke lystgass behandlingsmuligheter og narkosebehandling, pasienten spesialisttenester har, for eksempel som endodonti, lystgass og narkosebehandling, periodonti eller andre spesialisttjenester spesialitetar. Har som klinikken endodonti, ei servicefråsegn, periodonti eller er andre det spesialiteter. viktig for truverdet Har klinikken overfor en pasientane serviceerklæring at klinikken er det greier viktig å leve for troverdigheten opp til det fråsegna overfor lovar. pasientene Difor bør at ei man servicefråsegn greier å leve stadig opp til liggje det som framme man og lover bli i lesen erklæringen. av alle tilsette, Derfor bør slik en at serviceerklæring ho blir følgd. Er stadig det være punkt framme i fråsegna og lest som av klinikken alle ansatte, ikkje slik er at dyktig den blir i, bør fulgt. ein Er jobbe det punkter målretta i mot serviceerklæringen å auke servicenivået som man også ikke på desse er gode felta. på, bør man jobbe målrettet mot at servicenivået også på disse feltene høynes. 157 Oppgåver 24 Bruk nettsidene til NTF og fylkeskommunane og finn ut kvar og til kven Oppgaver pasientar i ditt fylke skal sende klage, og korleis dei skal gå fram når dei 24 Bruk nettsidene til NTF og fylkeskommunene og finn ut hvor og til vil klage. hvem pasienter i ditt fylke skal sende klage til, og hvordan de skal gå 25 Lag ei servicefråsegn for den offentlege tannhelsetenesta i ditt fylke. fram når de vil klage. 25 Lag en serviceerklæring for Den offentlige tannhelsetjenesten i ditt fylke. TANNHELSETJENESTEN ER ET TILBUD TIL HELE BEFOLKNINGEN Noen grupper har etter Lov om Tannhelsetjenesten spesielle rettigheter: Barn og unge - fra 0 år og ut året de fyller 18. Tjenesten er gratis med unntak av tannregulering. Psykisk utviklingshemmede. Tjenesten er gratis. Grupper av eldre, syke og uføre som er i institusjon eller hjemmesykepleie 3 mnd eller mer. Tjenesten er gratis. Ungdom som fyller 19 og 20 år i behandlingsåret får 75% prisreduksjon. Rusmiddelmisbrukrere som har vedtak om sosial omsorg. Innholdet i tilbudet til disse gruppene er styrt av politiske vedtak og økonomiske prioriteringer.

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring

Skaper resultater gjennom samhandling. BFK Tannhelse Serviceerklæring Skaper resultater gjennom samhandling BFK Tannhelse Serviceerklæring 1 Serviceerklæringen skal beskrive våre tilbud slik at du vet hva du kan forvente av oss Våre oppgaver Fylkeskommunen har ansvar for

Detaljer

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan

Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre. Fylkestannlege Arne Åsan Tannhelse for eldre Tannhelsetilbudet i Norge Privat del ca 2/3 av alle tannleger arbeider privat Offentlig del drives av fylkeskommunen, og har lovpålagte

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Ein tydeleg medspelar Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar Prosedyrar for samarbeid mellom tannhelsetenesta og kommunal rusomsorg/nav om tannhelsetilbodet til rusmiddelmisbrukarar under kommunal omsorg.

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger

Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Retningslinjer for tannhelsetjenester til flyktninger og asylsøkere i statlig mottak ansvar, tjenestens faglige innhold og betalingsordninger Rundskriv I-23/99 fra Sosial- og helsedepartementet. Til: Landets

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Tannhelse. Forebygging og nye regler

Tannhelse. Forebygging og nye regler Tannhelse Forebygging og nye regler Erfaringskonferanse Kragerø, 5.12.2014 Tannhelsetjenesten Hvem er vi? Lov om tannhelsetjenesten Todelt ansvar: 1. Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester,

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening

Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Utfordringer i Telemark Terje Fredriksen Leder Telemark Tannlegeforening Telemark Tannlegeforening Lokalforening av NTF. Representerer nesten alle offentlige og private tannleger og spesialister i fylket.

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar En annerledes fagdag: Rus- og psykisk helse en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar Førebyggande tannhelse Anfinn Valland Overtannlege Gruppe C1 Eldre, uføre og kronisk syke

Detaljer

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap

Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Arkivsak-dok. 201103151-2 Arkivkode ---/G40 Saksbehandler Hallgeir Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse 06.12.2011 6/11 Orientering om tannhelsetjenestens akuttberedskap Fylkesrådmannens

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Forelesning Rollespill Spørsmål fra salen Tore Ask, overlege alderspsykiatrisk seksjon, sykehuset Østfold 9.6.11 Lov om pasientrettigheter pasientrettighetsloven 4-1. Hovedregel

Detaljer

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid

Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Den offentlege tannhelsetenesta - folkehelsearbeid Lov om tannhelsetenesta (1984) Tannhelsetenesta sitt formål: Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen 10.04.15. Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen 10.04.15. Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen 10.04.15 Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Kari er 45 år. Ho bur i

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015

Helsetilbodet til asylsøkjarar - aktuell informasjon 15. mars 2015 Side 1 av 5 Presisering til innhald i e-post sendt 15. mars 2016 Eg ber om at denne e-posten blir sendt vidare til alle som fikk e-posten eg sendte 15. mars. Presisering av rutinar for betaling av eigendelar

Detaljer

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013

Aon Norway Bergen. Øygarden kommune. Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Aon Norway Bergen Øygarden kommune Rutinar ved melding om personskade I barnehagar og skular Januar 2013 Barneulukke dekningar og forsikringssummar Forsikringsvilkåra, som gjeld til ein kvar tid, er overordna

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt

Tannhelsetjenester til innsatte. ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Tannhelsetjenester til innsatte ved tannlege Jan Helge Braut og overtannlege Anfinn Valland Sør-Jæren tannhelsedistrikt Hvordan tannhelsetjenesten er organisert når det gjelder innsatte i fengsel Aktuelle

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi.

Strategi nr 1: Journalføring må. skje i henhold til lover og regler. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi. Journalføring ved Institutt for Klinisk Odontologi 6 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Strategi nr 1: Journalføring må skje i henhold til lover og regler Strategi

Detaljer

Tannhelsesektoren. Presentasjon for fylkestingsrepresentantane. 14. november 2007. 1 www.mrfylke.no

Tannhelsesektoren. Presentasjon for fylkestingsrepresentantane. 14. november 2007. 1 www.mrfylke.no 1 Tannhelsesektoren Presentasjon for fylkestingsrepresentantane 14. november 2007 2 Fakta om sektoren Leiar: Fylkestannlege Odd Bjørdal Einingar: 37 tannklinikkar i 34 av dei 36 kommunane i fylket Om lag

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Til deg som er blitt skadet

Til deg som er blitt skadet Til deg som er blitt skadet ulykkesforsikring Vil du vite mer? Ring oss på Telefon 02400 eller besøk oss på www.if.no Du har kanskje mange spørsmål etter ulykken. Det kan være vanskelig å vite hvem du

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER

STILLING LEDIG R UBRIKKANNONSER R UBRIKKANNONSER STILLING LEDIG Tannlegesenter Oslo Nytt moderne tannlegesenter åpner i juni 2006 sentralt i Oslo. Vår nye klinikk vil ha behandlingsrom som er ergonomisk designet for å kunne tilby alle

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd

Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE

TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE TANNHELSETILBUD TIL RUSMISBRUKERE Samarbeid mellom tannhelsetjenesten off/privat og kommunene Erfaringer fra Hedmark Rådgiver Arnhild Sunde Seim, Tannhelsetjenesten i Hedmark FUTT-prosjektet 2001-2003

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21)

Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Søknad om skilsmisse etter separasjon ved løyve (etter ekteskapslova 21) Ektefellar som har vore separert ved bevilling i eitt år, kan søkje Fylkesmannen om løyve til skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet.

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endring i Folketrygden - Stønad til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier

Høringsuttalelse til forslag til endring i Folketrygden - Stønad til undersøkelse og behandling for sykdom hos tannpleier Arkivsak-dok. 201106028-2 Arkivkode ---/G40/&13 Saksbehandler Tone Hustad Furst Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse (fra 26.10.2011) 06.02.2012 2/12 Høringsuttalelse til forslag til

Detaljer

Epilepsi og tannhelse

Epilepsi og tannhelse S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF

Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF - en del av din hverdag Klinikkstrukturplan Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Info til regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.12 Fylkestannlege Berit Binde Oppdrag fra Tannhelseforetakets styre: Lage en plan

Detaljer

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd

Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Fysioterapi Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med driftstilskudd Generelt Alternativt navn Fysioterapitjeneste - Omfatter kommunal og privat fysioterapitjeneste med

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER

UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER UTREDNINGSFASEN VI ER NÅ I FASEN ETTER AT SØKNAD ER MOTTATT OG DET ER AVKLART HVA SØKNADEN GJELDER 1 Vi har ikke nok informasjon på nåværende tidspunkt til å treffe vedtak. Vi må skaffe oss tilleggsinformasjon.

Detaljer

1 Opplysninger om Forsikringstaker. 2 Opplysninger om Skadelidte. 3 Øvrige forsikringer. Skademeldingsskjema Ulykke

1 Opplysninger om Forsikringstaker. 2 Opplysninger om Skadelidte. 3 Øvrige forsikringer. Skademeldingsskjema Ulykke Skademeldingsskjema fylles ut og sendes til NGTF for bekreftelse av dekning, før dette videresendes til Protector Forsikring ASA. Norges Gymnastikk- og Turnforbund 0840 OSLO 1 Opplysninger om Forsikringstaker

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

Vurdering av samtykkekompetanse

Vurdering av samtykkekompetanse Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av

Detaljer

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER.

TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. TILDELING AV HELSE-OG OMSORGSTENESTER. Odda kommune har eit tildelingskontor som skal sikra lik tilgang på helse-og omsorgstenester for innbyggjarane, uavhengig av alder,tenestebehov og bustad. Søknader

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011

Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Bruk av L-takster Anne Haugen, NAV - mars 2011 Hva er L-takster L-takster er Navs betaling til behandlere for erklæringer og deltagelse i dialogmøter. L-takster = legeerklæringstakster opprinnelig I dag

Detaljer

Vår ref. 2014/1235-78. Høyringsuttale til tannhelsetenesta sin klinikkstrukturplan

Vår ref. 2014/1235-78. Høyringsuttale til tannhelsetenesta sin klinikkstrukturplan Fellestenester Politisk sekretariat HFK Tannhelseavdelinga Postboks 7900 Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle postane i skademeldinga må fyllast ut fullstendig og så nøyaktig som mogleg, og om du beskriv legemiddelskaden og følgjene av

Detaljer

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22.

Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. Veiledning til de tillitsvalgte i departementene: Yrkesskadedekning og andre former for erstatning etter terrorangrepet 22. juli 2011 I tillegg til yrkesskadedekning kan ansatte og etterlatte etter bombeangrepet

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer