NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 412 REISELIVSSTATISTIKK STATISTICS ON TRAVEL 1982 ISBN ISSN X

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 412 REISELIVSSTATISTIKK 1982 STATISTICS ON TRAVEL 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1983 ISBN ISSN X

3 EMNEGRUPPE Reiseliv STI KKOR D FerieundersOkelser Herberger Hoteller Leirplasser Passasjerer

4 FORORD Denne publikasjonen gir en oversikt over reiselivsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå og andre institusjoner. Den inneholder nasjonalregnskaps- og sysselsettingstall for hotell- og restaurantdrift og overnattingsstatistikk for hoteller, leirplasser og annen herbergevirksomhet. Ellers er det tatt med opplysninger om innreise og reisevaluta, noen hovedresultater fra Byråets ferieundersokelser og statistikk fra passasjertrafikk med båtruter og fly. Hotellstatistikken for 1982 er tidligere offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 45 og nr. 51/ 52, 1982, og i nr. 12, Statistikken over herbergevirksomheten ellers er gitt i Statistisk ukehefte nr. 16, Innreisestatistikken gis månedlig i Statistisk ukehefte. Resultatene av ferieundersokelsene foreligger i egne publikasjoner, sist i NOS FerieundersOkelsen Noen hovedtall for passasjertrafikk med båtruter og fly er også tatt inn i NOS Samferdselsstatistikk. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger 21. juli 1983 Arne Oien Jan-Erik Lystad

5 PREFACE This publication gives a survey of available statistics on travel activities prepared by the Central Bureau of Statistics and by other institutions. Thus, it contains statistics on national accounts and employment covering operation of hotels and restaurants. Further, data are given on guest-nights spent in hotels, at camping sites and in other lodging places, arrivals direct from the non-nordic area, travel currency receipts and expenditure, some main results from the holiday surveys conducted by the Central Bureau of Statistics and statistics on passenger traffic by air and hy ship in regular service. Some results from the hotel statistics 1982 have previously been published in the Weekly Bulletin of Statistics (in Norwegian only) Nos. 45 and 51/52, 1982, and No. 12, Statistics covering hoarding houses and other lodging places were published in the Weekly Rulletin of Statistics No. 16, The statistics on arrivals are monthly given in the Weekly Bulletin of Statistics. More detailed description of the results from the holiday surveys can be found in separate publications, last in NOS Holiday Survey Some main results from statistics on passenger traffic by ship in regular service and by air are also included in NOS Transport and Communication Statistics. Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger 21 July 1983 Arne Oien Jan-Erik Lystad

6 INNHOLD Si de Figurregister 7 Tabellregister 8 Tekstdel 1. Generelt Nasjonalregnskapstall for hotell- og restaurantdrift Sysselsetting i hotell- og restaurantdrift Forbruksundersøkelser FullfOrt byggeareal for hotell- og restaurantbygg Hotellvirksomhet Omfang Datainnsamling og bearbeiding Begrep og kjennemerker Oppgaver over formålet med hotelloppholdet GjesteundersOkelsen til Oppland distriktshogskole Drift av leirplasser Herbergevirksomhet ellers Hotell- og pensjonatvirksomhet i alt Innreise og reisevaluta FerieundersOkelser Formal Opplegg og gjennomføring av ferieundersokelsene Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Begreper og kjennemerker ved ferieundersøkelsene Passasjertrafikk ned båtruter Passasjertrafikk med fly Reisebyråer Hovedresultater og utviklingstendenser 21 Sammendrag på engelsk 23 Figurdel 28 Tabelldel 34 Vedlegg 1. Hotellstatistikk. SpOrreskjema Campingstatistikk. Spørreskjema Overnattingsstatistikk (Herbergevirksomhet ellers). SpOrreskjema 121 Utkomne publikasjoner Tidligere utkomet på emneområdet 123 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli Standarder for norsk statistikk (SNS) 129 Standardtegn i tabeller Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjores - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten * ForelOpig tall

7 CONTENTS Page Index of figures 11 Index of tables 12 Text 1. General remarks National account data for operation of hotels and restaurants Employment in operation of hotels and restaurants Surveys of consumer expenditure Floor area completed for buildings for hotels and restaurants Operation of hotels Operation of camping sites Operation of boarding houses etc Operation of hotels and boarding houses, total Arrivals and travel currency Holiday surveys Passengers carried by ship in regular service Passengers carried by air Travel agencies Main results and developing trends 21 Summary in English 23 Figures 28 Tables 34 Annexes Publications 1. Hotel statistics. Questionnaire Camping statistics. Questionnaire Guest-night statistics (Operation of boarding houses etc.). Questionnaire 121 Previously issued on the subject 123 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Standards for Norwegian Statistics (SNS) 129 Explanation of Symbols in Tables.. Data not available : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed * Provisional or preliminary figure

8 7 FIGURREGI STER Side 1. Godkjente hoteller. Tallet på senger etter hotellstorrelse Godkjente hoteller. Tallet p gjestedogn etter hotellgruppe Godkjente hoteller. Tallet på gjestedogn etter gjestenes nasjonalitet Godkjente hoteller. Kapasitetsutnytting for senger. Prosent Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land med fly eller skip Reisebyråer. Salg i Norge. Mill. kr...o.ses...ossooswoo.olbesessesseosesosssoor..0...se 33

9 8 TABELLREGISTER Side 1. Generelt 1. Nasjonalregnskap. Produksjonskonto for hotell- og restaurantnæringen Mill.kr Sysselsatte og utførte timeverk i hotell- og restaurantdrift. Arsgjennomsnitt og kvartalstall Utgifter pr. husholdning pr. Ar til selskapsreiser og til innenlandsk hotell- og pensjonatopphold Hotell- og restauranthygg. Fullførte bygg etter byggets art. qolvflate i m Hotellstatistikk 5. Hoteller og senger, etter hotellstørrelse. Absolutte tall on prosent Hoteller og sengetall i vinter- og sommersesongen i forskjellige hotellgrupper. Svarprosent Alle hoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Kapasitetsutnytting Turist- og høyfjellshoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Kapasitetsutnytting Byhoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Kapasitetsutnytting Landhoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Kapasitetsutnytting Alle hoteller. Gjestedøgn etter hotellgruppe og gjestenes nasjonalitet Hoteller og senger, etter hotellgruppe. Fylke Alle hoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet, hotellgruppe og måned. Kapasitetsutnytting Alle hoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Fylke og region. Kapasitetsutnytting Turist- og høyfjellshoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet on sesong. Fylke og region. Kapasitetsutnytting Byhoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Fylke og kommune Kapasitetsutnytting Landhoteller. Ankomne gjester og gjestedøgn, etter nasjonalitet og sesong. Fylke og region. Kapasitetsutnytting Alle hoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet, hotellgruppe og måned Alle hoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. Fylke Turist- og hoyfjellshoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. Fylke og region Byhoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. Fylke og kommune Landhoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. Fylke og region Turist- og høyfjellshoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. Fylke, region og måned Byhoteller i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjestedfign etter gjestenes nasjonalitet, sesong og måned Alle hoteller. Kapasitetsutnytting for senger i de enkelte måneder. Prosent. Fylke og region Alle hoteller. Kapasitetsutnytting for rom i de enkelte måneder. Prosent. Fylke og region Godkjente hoteller. Fylke og handelsdistrikt Godkjente hoteller. Gjestedøgn etter formålet med hotelloppholdet. Prosent. Fylke og Godkjente hoteller. Gjestedøgn etter formålet med hotelloppholdet, hotellgruppe og måned. Prosent og gl

10 9 Side 3. Leirplasstatistikk 30. Godkjente leirplasser. Tallet på. leirplasser og enhetsdøgn. Fylke. Juni - august 1982 R8 4. Herbergevirksomhet ellers 31. Herhergevirksomhet ellers. Tallet på bedrifter, senger og rom. By- og herredskommuner. Sommersesongen Herbergevirksomhet ellers. Tallet på gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet. By- og herredskommuner. Sommersesongen Herbergevirksomhet ellers. Bedrifter som var åpne og gjestedøgn, etter måned. Kapasitetsutnytting for senger. By- og herredskommuner. Sommersesongen Herhergevirksomhet ellers. Gjestedøgn i de enkelte måneder, etter gjestenes nasjonalitet. P rosent. By- og herredskommuner Ungdomsherberger, turisthytter o.l og Hotell- og pensjonatvirksomhet i alt 36. Hotell- og pensjonatvirksomhet. Tallet på hedrifter som var åpne og gjestedøgn for godkjente hoteller, godkjente leirplasser og herhergevirksomhet ellers, etter måned Innreise og reisevaluta 37. Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land med fly eller skip, etter nasjonalitet Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land med fly og skip, etter måned og og nasjonalitet , OOOOOOOOOOO Reisevalutainntekter og -utgifter Mill.kr Ferieundersøkelser mv. 40. Personer etter om de var på ferietur forskjellige årstider Prosent , , og Personer som var ps ferietur forskjellige årstider i , , og , etter tallet på ferieturdager Personer som var på ferietur forskjellige årstider i , , og , etter feriested. Prosent Personer som var på ferietur forskjellige årstider i , , og , etter type natur på feriestedet. Prosent Personer som var på ferietur forskjellige årstider i , , og , etter viktigste overnattingsmåte. Prosent Personer SON var på ferietur forskjellige årstider i , , og , etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer i grupper for yrke/husholdningsinntekt/hosted, etter tallet på ferieturdager i alt i perioden 1. september august Personer som var på ferietur i perioden 1. september april 1982 i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel for hosted, etter tallet på ferieturdager i utlandet i samme periode 105

11 10 Side 7. FerieundersOkelser mv. (forts.) 48. Andel av personer i grupper for kjonnialder som var på ferietur til forskjellige årstider 1981/1982 Prosent 01 aa Andel av personer i grupper for yrke/husholdningsinntekt/bosted som var på ferietur til forskjellige årstider 1981/1982. Prosent Passasjertrafikk med båtruter 50. Passasjerer på båtruter mellom Norge og utlandet Innenlandsk rutefart etter ruteslag. Tallet på passasjerer Hurtigruten Bergen - Kirkenes. Passasjertrafikk odieessooloseseosesseosseeese Hurtigruten Bergen - Kirkenes. Passasjertrafikk etter måned Hurtigruten Bergen - Kirkenes. Tallet på passasjerer etter anlopssted Passasjertrafikk med fly 55. Passasjertrafikken på flyplasser med ruteanlop Selskapsreiser med charterfly. Passasjerer reist fra Norge, etter bestemmelsesland ms Reisebyråer 57. Reisehyråer. Salg i Norge Hill. kr Salg fra private og NSBs reisebyråer. Fylke Mill. kr soseesessomeasse Reisebyråenes salg etter salgsart Mill. kr 114

12 11 INDEX OF FIGURES Page 1. Approved hotels. Number of beds by size of hotel s...esseseelmoseeeeoese..a..seeesee Approved hotels. Number of guest - nights by hotel category easseesoossollioesoos..eloortesseollose Approved hotels. Number of guest-nights by nationality of guests Approved hotels. Utilization of capacity for beds. Per cent Persons arrived in Norway direct from non-nordic countries by air or sea Travel agencies. Sales in Norway. Million kroner 33

13 12 INDEX OF TABLES Page 1. General statistics 1. National accounts. Production accounts for the operation of hotels and restaurants Million kroner 00elhese sessessilbeiloWermesseeoesOosso..m.somosipses.p. 2. Employed persons and number of man-hours worked in operation of hotels and restaurants. A nnual average and quarterly figures rnedbereilibeiberipalboessessoseseesses.** 3. Expenses per household per year for package tours and for domestic hotel and boarding house accommodation g 4. Buildings for hotels and restaurants. Buildings completed hy type of building. Floor space in m Hotel statistics 5. Hotels and beds, by size of hotel. Absolute figures and per cent. 197P Hotels and beds in the winter and summer season within hotel categories. Response rate All hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. Utilization of capacity Tourist and mountain hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. Util ization of capacity rneosolPeeeireel.e.0, rnessweeseipiesoloesees Town hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. Utilization of capacity W , eosib0000seeelosooso ,00emesse Rural hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. Utilization of capacity OOOOOOOOO All hotels. Guest-nights by hotel category and nationality of the guests Hotels and beds, by hotel category. County All hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality, hotel category and month. Utilization of capacity , e0o0044,6o0Ooseoessesdood.Omes All hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. County and region. U tilization of capacity OOOOOOOOO... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Tourist and mountain hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. County and region. Utilization of capacity OOOOOO... OOOOOOOO. OOOOO Town hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. County and municipality. Utilization of capacity p011osesemeisesseeseesee000.seelpeessoeseseseeeoo Rural hotels. Arrivals and guest-nights, by nationality and season. County and region. Utilization of capacity eseeesemoseselp ,0,004.0eo All hotels. Guest-nights by nationality of the guests, hotel category and month All hotels. Guest-nights by nationality of the guests. County Tourist and mountain hotels. Guest-nights by nationality of the guests. County and region psees OOOOOOO OOOOO 000 OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Town hotels. Guest-nights by nationality of the guests. County and municipality Rural hotels. Guest-nights by nationality of the guests. County and region Tourist and mountain hotels. Guest-nights by nationality of the guests. County, region and month eee.11, ,0004,,,...soosoose , Town hotels in Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen and Trondheim. Guest-nights by nationality of the guests, season and month All hotels. Utilization of bed capacity, by month. Per cent. County and region RI) 26. All hotels. Utilization of room capacity, by month. Per cent. County and region Approved hotels. County and trade district OOOOOO... OOOOOOOO... OOOOO Approved hotels. Guest-nights by purpose of the hotel accommodation. Per cent. County and Approved hotels. Guest-nights by purpose of the hotel accommodation, hotel category and month. Per cent and 1982 iiredloossoloesso000004,118 06asseaeoesesi.e s

14 13 Page 3. Statistics on camping sites 30. Approved camping sites. Number of camping sites and unit nights. County. June - August Operation of other lodging places 31. Operation of other lodging places. Number of establishments, beds and rooms. Urban and rural municipalities. Summer season ********* OOOOOOO Operation of other lodging places. Number of guest-nights by nationality of the guests. Urban and rural municipalities. Summer season Operation of other lodaing places. Establishments which were open and guest-nights, by month. Utilization of hed capacity. Urban and rural municipalities. Summer season Operation of other lodging places. Guest-nights in separate months, by nationality of the guests. Per cent. Urban and rural municipalities Youth hostels, tourist huts etc and Operation of hotels and boarding houses, etc., total 36. Operation of hotels, hoarding houses, etc. Number of establishments which were open and guest-nights by approved hotels, approved camping sites and operation of other lodging pl aces, by month OOOOOOOO OOOOOO 1,041;6000 OOOOO 0000e.oe eseo Arrivals and travel currency 37. Persons arrived in Norway direct from non-nordic countries by air or sea, by nationality Persons arrived in Norway direct from non-nordic countries by air and sea, by month and nationality Travel currency receipts and expenditure Million kroner Holiday surveys 40. Persons by being on holiday at different times of the year. Per cent , , and sas.000.,mo , sposeee , Persons on holiday at different times of the year , , and , by number of days on holiday OOOOOOO OOOOO Persons on holiday at different times of the year , , and , by holiday area. Per cent... OOOOO seeelps OOOOO oesoolle001,80es Persons on holiday at different times of the year , , and , by type of nature in holiday area. Per cent Persons on holiday at different times of the year , , and , by main type of accommodation. Per cent Persons on holiday at different times of the year , , and , by main type of transportation. Per cent , mas Persons in groups for occupation/household income/place of residence, by number of days on holiday during the period 1 September August Persons on holiday during the period 1 September April 1982 in groups for sex/ age/household income/region of residence, by number of days on holiday abroad during the same period OOOOO , sees OOOOO **eel; OOOOOO ea* OOOOO rip.o.4100 los

15 14 Page 7. Holiday surveys (cont.) 48. Percentage of persons in groups for sex/age on holiday at different times of the year 1981/ **0011, ******************* ******************** Percentage of persons in groups for occupation/household income/place of recidence on holiday at different times of the year 1981/ ) 7 8. Passengers carried by ship in regular service 50. Passengers carried in regular service between Norway and foreign countries g , ,b eM , , , , Regular coastal trade by type of service. Number of passengers Express service Bergen - Kirkenes. Passenger traffic Express service Bergen - Kirkenes. Passenger traffic by month of the year Express service Bergen - Kirkenes. Number of passengers by place of call Passengers carried by air 55. Passenger traffic at airports with scheduled service Inclusive tours. Passengers departed from Norway, by country of destination Travel agencies 57. Travel agencies. Sales in Norway Million kroner Sales hy private and Norwegian State Railways' travel agenc ies. County Million krone r Sales by travel agencies by type of sale Million kroner

16 15 1. GENERELT (TAB. 1-4) 1.1. Nasjonalregnskapstall for hotell- og restaurantdrift (tab. 1) Nasjonalregnskapet gir en systematisk statistisk beskrivelse av hele den norske samfunnshusholdning og dens transaksjoner med utlandet i en tilbakelagt periode. Dette skjer innenfor rammen av en detaljert kontoplan. PS alle vesentlige punkter følger kontoplanen tilrådinger fra FN (A System of National Accounts. United Nations, New York, 1968). Påliteligheten av nasjonalregnskapet avhenger sterkt av kvaliteten og omfanget av den primærstatistikk en har å bygge på. For hotell- og restaurantnæringen finnes lite økonomisk statistikk. Dette fører til at nasjonalregnskapsberegningene på dette området bygger på et til dels svakt grunnlag. I Statistisk Sentralbyrås nasjonalregnskap er hele hotell- og restaurantnæringen behandlet som en sektor. Det er derfor ikke mulig A gi fullstendige nasjonalregnskapsoppstillinger for deler av denne næringen (f.eks. hotell- og pensjonatvirksomhet for seg). En har tatt med den delen av nasjonalregnskapet som viser produksjonskonti i faste og løpende priser. Det ville også vært av interesse S ha en tabell over investeringer ifølge nasjonalregnskapets beregninger. Viktigste type av investeringer for hotell- og restaurantnæringen er imidlertid hygninger, og i nasjonalregnskapet regnes disse bygninger som leid fra sektoren Utleie av andre bygg. Det vil si at kapitalslitet for hotell- og restaurantnæringen i tabell 1 ikke omfatter kapitalslit på bygninger. Påløpt merverdiavgift er viktigste avgiftspost for hotell- og restaurantnæringen. Posten onfatter dessuten investeringsavgift, avgift på salgs- og skjenkerettigheter mv. Subsidiene omfatter vesentlig investeringstilskott Sysselsetting i hotell- og restaurantdrift (tab. 2) 1 Fra og med 1972 har Statitisk Sentralbyrå gjennomført kvartalsvise arbeidskraftundersøkelser bygd på intervjuoppgaver fra et representativt utvalg av befolkningen i aldersgruppene år. Arbeidskraftundersøkelsene omfatter en uke i hvert kvartal. Sysselsatte omfatter selvstendige, lønnstakere og dessuten familiemedlemmer uten fast avtalt lonn i familiebedrift. Næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (revidert utgave 1978). Ved denne utvalgsundersøkelsen er det imidlertid ikke mulig å gi opplysninger etter fylke og heller ikke etter en detaljert naringsoppdeling Forbruksundersøkelser (tab. 3) 2 Av utgifter i forbindelse med reiseliv er utgiftene til selskapsreiser og til opphold ved hoteller og pensjonater innenlands spesifisert i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser. Statistikken bygger på et utvalg av landets husholdninger. En husholdning omfatter personer som har felles bolig og felles kost (minst ett måltid pr. dag) FullfOrt byggeareal for hotell- og restaurantbygg (tab. 4)_ 3 Statistikken over byggeareal bygger på meldinger fra kommunene. Alle nybygg, tilbygg og påbygg med minst 60 m 2 nybygd golvflate er tatt med. Nærmere beskrivelse og forklaring av arbeidskraftundersøkelsene er gitt i NOS Arbeidsmarkedstatistikk. 2 Nærmere beskrivelse og forklaring av forbruksundersøkelsene er gitt i NOS Forbruksundersøkelse. 3 Nærmere beskrivelse og forklaring av byggearealstatistikken er gitt i NOS Byggearealstatistikk.

17 16 2. HOTELLVIRKSOMHET (TAB. 5-29) 2.1. Omfang Statistikken omfatter bare godkjente hoteller, dvs. hoteller som er godkjent av Reiselivsdirektoratet med grunnlag i lov om hotell, andre herbyrge og serveringsstader m.m. av 5. april 1957 og i forskrifter gitt av Samferdselsdepartementet 6. juni Ft godkjent hotell må oppfylle visse krav til utstyr, innredning mv. Blant annet må det som regel være minst 20 gjestesenger i hotellet. 2.2 Datainnsamlini og bearbeiding Statistikken bygger på månedsvise oppgaver over tallet på ankomne gjester, gjestedøgn etter nasjonalitet og belagte rom. Oppgavene innhentes gjennom Reiselivsdirektoratet. Bearbeidingen av oppgavene foregår i Statistisk Sentralbyrå. For a unngå a gi tall i statistikken for hotellgrupper innen fylker med færre enn tre hoteller, er enkelte hoteller slått sammen med hoteller i andre grupper i vedkommende fylke. Denne sammenslåingen er også nyttet ved beregning av totaltall og sesongtall for hele landet innen de tre hotellgrupper. I 1982 gjelder dette: Østfold 2 turisthoteller med 196 senger er gruppert sammen med landhotellene Akershus 1 turisthotell med 137 senger er gruppert sammen med landhotellene Vestfold 2 turisthotell med 123 senger er gruppert sammen med byhotellene 2 landhoteller med 101 senger er gruppert sammen med byhotellene Sogn og Fjordane 1 byhotell med 100 senger er gruppert sammen med landhotellene i Nordfjord og Sunnfjord Nord-Trøndelag 2 landhoteller med 137 senger er gruppert sammen med hyhotellene. Enkelte hoteller har ikke gitt oppgaver for alle måneder. Tallet på ankomne gjester, gjestedøgn og tallet på belagte rom er beregnet for de grupper som disse hoteller tilhorer. For alle hoteller har en oppgave over åpningstiden og over tallet ps senger og tallet ps rom. Det er forutsatt at hoteller en mangler oppgaver for, har samme kapasitetsutnytting for senger og rom som de hoteller som har sendt inn oppgaver innen samme gruppe. Beregningene er foretatt for hver måned, hver hotellgruppe og hver av de regioner (fylker, til dels også kommuner/distrikter innen fylket) som statistikken er delt opp etter. Svarprosenten er jamt over så hoy (jfr. tabell 6) at en kan regne med at disse beregningene har gitt forholdsvis pålitelige resultater. 2 3 Bevey O9 kjennemerker HotellirupEe Hotellene er delt i tre grupper - turist- og høyfjellshoteller, hyhoteller og landhoteller. Oppdelingen er dels en folge av forskjellige krav som stilles til utstyr mv. for de tre typer av hoteller. Gruppene landhoteller og byhoteller omfatter vanlige hoteller i henholdsvis landdistrikter og byer. De er SOM regel åpne hele året og har jamt besok av forretningsreisende og turister. Ved turist- og høyfjellshoteller er virksomheten noe mer sesongbetont, og de har større besøk av turister.

18 17 Gjestesenger o jesterom Ved hvert hotell er det et visst antall gjestesenger og gjesterom som Reiselivsdirektoratet har godkjent etter de krav som er stilt for godkjente hoteller. Bare disse sengene og rommene er tatt med i tallet på senger og rom i tabellene (jfr. tabellene 5 og 12). En del hoteller driver også motell, sportell, hytter mv. i tilknytning til hotelldriften. Senger og rom a dissse stedene er inkludert ved beregning av kapasitetsutnyttingen for senger og rom. Ved stor pågang av gjester hender det at hotellene tar i bruk senger og rom ogs8 utenom disse. De gjester som får tildelt slike rom og senger, er med i statistikken over ankomne gjester og gjestedøgn. Tallet på senger og rom er derimot ikke med. Dette forer til at kapasitetsutnyttingen for senger og rom for enkelte hoteller og for kortere perioder kan overstige 100 prosent. Svarprosent Svarprosenten for en gruppe hoteller er lik tallet pa sengedogn i de hoteller det foreligger oppgaver for i prosent av det totale antall sengedoign i alle åpne hoteller i vedkommende gruppe og periode. Sengedøgn og romdogn Sengedøgn er lik tallet på senger i hotellet multiplisert med tallet på døgn som hotellet var åpent i perioden. RomdOgn er lik tallet på rom i hotellet multiplisert med tallet på dgign som hotellet var spent. Kapasitetsutnytting Kapasitetsutnyttingen for senger er definert som tallet på gjestedøgn i prosent av mulige sengedogn og kapasitetsutnyttingen for rom som tallet på belagte romdogn i prosent av mulige romdogn Oppgaver over formålet med hotelloppholdet Oppgaveskjemaet for hoteller omfatter fra 1979 også spørsmål om gjestenes formål med hotelloppholdet. Disse opplysningene er bearbeidd for 1979 og for Resultatene for 1982 er tatt med i denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå tar sikte på å bearbeide formålsopplysningene hvert tredje år Gjesteundersøkelsen til Oppland distrikts49skole Oppland distriktshøgskole har for 1979 gjennomført en undersøkelse av formålet med hotelloppholdet, bruk av transportmidler mv. for et utvalg av hotellgjester. Resultatene fra undersokelsen vil en finne i publikasjonen GjesteundersOkelsen 1979, Reiselivsstudiet, Oppland distriktshogskole. I NOS Reiselivsstatistikk 1980 ble noen av hovedresultatene fra undersokelsen gitt. 3. DRIFT AV LEIRPLASSER (TAB. 30) Statistikken omfatter leirplasser som er godkjent av de lokale helsemyndigheter og klassifisert av Reiselivsdirektoratet. Forskrifter for godkjenning av leirplasser er gitt av Samferdselsdepartementet 28. desember 1966 med hjemmel i low om hotell, andre herbyrge og serveringsstader av 5. april Oppgavene fra leirplasser hentes inn av Reiselivsdirektoratet, som for 1982 også har foretatt den statistiske bearbeiding. For 1982 fulgte man et annet undersøkelsesopplegg enn for tidligere år. Oppgaver over enhetsdøgn (teltdogn, campingvogndogn og hyttedøgn) ble hentet inn fra alle leirplasser. I tillegg skulle et utvalg på 62 plasser gi opplysninger om blant annet tallet på personer pr. enhetsdøgn og gjestenes nasjonalitet. Hensikten med utvalget var å framskaffe nakeltall som kunne brukes til S beregne tallet på overnattinger etter nasjonalitet for alle leirplasser samlet. Svarinngangen fra de 62 plassene var

19 18 imidlertid så ufullstendig at det ikke har vart mulig 3 beregne nakeltall som er pålitelige på fylkesnivå. Derfor er det gitt hare enkelte summeriske resultater fra leirplasstatistikken for 1982 i denne publikasjonen. Tabell 30 viser tallet på enhetsdogn etter overnattingsmåte. Tabellen omfatter bare de leirplasser som har sendt inn oppgave over enhetsdogn (1 217 plasser). Det er ikke gjort beregninger for de plasser det ikke foreligger oppgaver fra. På grunnlao av opplysninger fra utvalget om personer pr. enhetsdogn har en beregnet at leirplassene hadde i alt overnattinger i månedene juni, juli og august Dette fordelte seg med 74,3 prosent på nordmenn og 25,7 prosent på utlendinger. Det må understrekes at disse tallene er beregnet på usikkert grunnlag og derfor br brukes med varsomhet. Fra utvalget på 62 plasser skulle det også hentes inn opplysninger om inntekter, kostnader, investeringer mv. Disse oppgavene var imidlertid så ufullstendige at materialet ikke er bearbeidd. Nærmere opplysninger on resultater og opplegg av leirplasstatistikken for 1982 kan gis av Reiselivsdirektoratet. 4. HERBERGEVIRKSOMHET ELLERS (TAB ) Fra og med 1974 har Statistisk Sentralbyrå hentet inn månedlig overnattingsstatistikk fra bedrifter i næringsgruppen 6329 Herbergevirksomhet ellers. SpOrreskjemaer er sendt til bedrifter som er registrert under denne næringsgruppen i Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister. Bedrifts- og foretaksregisteret omfatter bare bedrifter som er pliktige til å betale merverdiavgift eller arbeidsgiveravgift. Overnattinger er ikke gjenstand for merverdiavgift. Det er derimot servering. En bedrift må ogss were av en viss storrelsel fr den skilles ut som egen bedrift (et lite pensjonat drevet sammen med en restaurant kan f.eks. gå sammen med restauranten). Disse to forhold gjor at en del mindre overnattingssteder faller utenfor statistikken. Avgrensningen av næringsgruppen 6329 Herbergevirksomhet ellers, mot enkelte andre wingsgrupper er ikke alltid helt klar. De store studenterhjemmene som Kringsjå Studentby, Studentbyen på Sogn mv. er regnet som hybelutleie og er derfor ikke tatt med i statistikken. Kursteder, rekonvalesenthjem MN. er heller ikke med i næringsgruppen 6329 Herbergevirksomhet ellers, men er tatt med under Helse- og veterinærtjenester. Internat i forbindelse med en skole blir gruppert sammen med skolen dersom elevene bor der gratis eller pensjonen er inkludert i skolepengene. Leirskoler, feriehjem for firmaer og overnattinger på pensjonater mv. i samband med kurs, kongresser mv. kommer under næringsgruppen Herbergevirksomhet ellers, og er således med i statistikken. For 1974 og 1975 ble skjemaene sendt til alle bedrifter i næringsgruppen. Fra og med sommersesongen (mai-september) 1976 har en gått over til fullstendig telling av alle bedrifter med 20 eller flere senger og et 20 prosents utvalg av de vrige. Fra og med 1979 har en gått over til bare A samle inn oppgaver for sommersesongen (mai-september). Oppgavene over omsetningen for Herhergevirksomhet ellers, etter Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister, er nyttet til å beregne totaltall for tallet på overnattinger, tallet på senger osv. Det er forutsatt at de hedrifter som har gitt overnattingsoppgaver har den samme andel av overnattingene som de har av omsetningen. De overnattingsstedene som leverte inn oppgaver over overnatting hadde om lag 70 prosent av den totale omsetning. Den forholdsvis lave svarprosenten og de beregnede totaltallene gj$r imidlertid at overnattingsstatistikken for Herbergevirksomhet ellers er usikker. Det utilstrekkelige datagrunnlaget gjeir at pålitelig statistikk for fylker eller distrikter ikke kan gis. - Overnattinger ved ungdomsherberger og turisthytter er i prinsippet med i statistikken over herbergevirksomhet utenom hoteller og leirplasser, men er også i tabell 35 gitt særskilt på grunnlag av oppgaver mottatt direkte fra organisasjonene for disse overnattingsstedene. Minimumskravet for 1 skille ut en enhet som særskilt bedrift er at den sysselsetter minst n person i normal driftstid. Virksomhetskombinasjoner skal i alminnelighet ikke deles i flere bedrifter, dersom hver av virksomhetene sysselsetter færre enn 3 personer i gjennomsnitt for året.

20 19 5. HOTELL- OG PENSJONATVIRKSOMHET I ALT (TAB. 36) For hotell- og pensjonatvirksomhet i alt er det gitt oppgaver fra overnattingsstatistikken. Ifølge Standard for næringsgruppering er næringshovedgruppen oppdelt slik: 632 Hotell- og pensjonatvirksomhet 6321 Hotellvirksomhet Drift av godkjente hoteller 6322 Drift av campingplasser (leirplasser) 6329 Herbergevirksomhet ellers Drift av pensjonater, gjestgiverier, turisthytter, moteller, ungdomsherberger og andre herberger. Det går av dette fram at hytteutleie og romutleie faller utenfor statistikken for hotell- og pensjonatvirksomhet. I mange tilfelle driver en eier virksomhet på samme sted innen flere av disse næringsgruppene (f.eks. drift av campingplass kombinert med pensjonatdrift). Skillet mellom de tre næringsgruppene kan derfor iblant bli noe uklart. For overnattingsstatistikken har en i tvilstilfelle provd å fa med overnattingene ps i hvert fall en av næringsgruppene, f.eks. slik at overnattingene på et mindre pensjonat er slått sammen med overnattingene på en tilknyttet leirplass. Fra og med 1979 har en oppgaver bare for sommersesongen for herbergevirksomhet ellers. For 1978 hadde en oppgaver for hele året. Tallet på gjestedøgn i vintersesongen og oktober-desember for 1982 er beregnet ved å anta at de utgjør samme andel av tallet på gjestedøgn for sommersesongen 1982 som for For 1982 foreligger opplysninger bare for perioden juni - august når det gjelder overnattinger ps leirplasser. En har beregnet overnattingstall også for årets Ovrige måneder. Dette er gjort ved a anta samme månedsfordeling av overnattingene i 1982 som i INNREISE OG REISEVALUTA (TAB ) Etter at passkontrollen ved grensene innen Norden ble opphevet i 1958, og kontrollen med personbiltrafikken i 1962 ble opphevet, falt grunnlaget bort for en fullstendig statistikk over innreise til Norge. På grunnlag av meldinger fra politiet utarbeider imidlertid Statistisk Sentralbyrå hver måned statistikk over reisende til Norge fra ikke-nordiske land fordelt etter nasjonalitet. Fra og med 1977 har Danmark og Sverige sluttet å utarbeide tilsvarende statistikk. Det samme gjelder Finland fra og med Oppgaver over reisetrafikkinntekter og -utgifter er hentet fra utenriksregnskapet og bygger hovedsakelig på oppgaver fra Norges Bank over omsetningen av valuta til reiseformål. Som valuta til reiseformål regnes også Norges Statsbaners samtrafikkoppgjør med utlandet. Utlendingers reiseutgifter med norske skip og fly til og fra Norge er ikke regnet med i oppstillingen over reisevalutainntekter. 7. FERIEUNDERSOKELSER 1 (TAB ) 7.1. Formål Statistisk Sentralbyrå har hatt ferieundersøkelser i 1970, 1974, 1976, 1978, 1979 og Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge nordmenns ferievaner og -atferd. UndersOkelsene registrerer ferieturene som personer i forskjellige grupper av befolkningen har foretatt, hvordan turene fordelte seg etter årstid, reisemål, bruk av transportmiddel og overnattingsmåte, avstand til feriested, natur på feriestedet, utelving av ferieaktiviteter mv. Ett av formålene med undersøkelsene er å undersøke endringer over tiden i disse forhold. For nærmere forklaring og beskrivelse av ferieundersøkelsene viser en til NOS Ferieundershkelsen 1970, NOS Ferieundershkelsen 1974, NOS Ferieundershkelsen 1978/1979, hefte I og II og NOS Ferieundersøkelsen 1982.

21 20 Opplen oa 9jennomfering av ferieundersekelsene Undersekelsen i 1982 bygger 0 et utvalg av personer i alderen r som ikke hørte til felleshusholdninger. Tidligere omfattet undersekelsene personer i alderen år. Undersekelsene i 1970 og 1974 ble gjennomfert hesten 1970 og 1974 og gjaldt perioden fra 1. september august 1970 og tilsvarende periode i 1973/1974. Undersøkelsen i 1978 foregikk i september 1978 og dekket perioden 1. september august I mai 1979 ble det også foretatt en undersøkelse som dekket perioden 1. mai april Undersekelsen i 1982 dekket perioden 1. september august Resultatene av undersekelsene bygger på svar fra felgende antall personer: Undersøkelsen i personer, undersøkelsen i personer, undersekelsen i personer, undersekelsen i personer og undersekelsen i personer Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Resultatene av en statistisk undersekelse vil som regel inneholde visse målings- og hearheidingsfeil. To andre feiltyper er utvalgsvarians og utvalgsskjevhet som skyldes at resultatene bygger på utvalg av befolkningen. Utvalgsvarians er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger ps opplysninger om bare en del av befolkningen. Ved S beregne en størrelse som kalles standardavviket kan en få et mål på hvor stor utvalgsvariansen er. Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og bestemt atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at personer i bestemte grupper har særlig høyt frafal Begreper og kjennemerker ved ferieundersøkelsene Ferietur Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Varighet av ferieturen Varigheten av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med hjemkomstdagen. Frilerdager, sen- og helligdager er regnet med. Landsdeler (tab. 42) Landsdelene er definert på folgende måte: Landsdel Fylker Østlandet Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark SOrlandet 2Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland Vestlandet 2Hordaland, Sogn og Fjordane, Mere og Romsdal Trøndelag Sør-Trendelag, Nord-Trendelag Nord-Norge Nordland, Troms, Finnmark PSliteligheten i ferieundersekelsene er nærmere droftet i spesialpublikasjonene. Se note 1, side For 1982 er Rogaland fylke regnet med til Serlandet, mens det for tidligere undersøkelser ble regnet med til Vestlandet.

22 21 8. PASSASJERTRAFIKK MED BATRUTER (TAB ) Statistikken over passasjerer på båtruter mellom Norge og utlandet (tab. 50) bygger på oppgaver hentet inn av Landslaget for Reiselivet i Norge fra de enkelte rederiene. Statistikken over innenlandsk rutefart (tab. 51) er utarbeidd hvert Ar siden 1953 og omfatter i prinsippet alle konsesjonspliktige ruter. Statistikken bygger på oppgaver fra de enkelte ruteselskaper. Båtruter i havneområder som ikke er konsesjonspliktige, er fra 1975 tatt med i statistikken. Den innenlandske rutefarten er delt inn i folgende ruteslag: Kystruter (herunder Hurtigruten Bergen - Kirkenes), lokalruter, bygderuter, bilferjeruter, innsjøruter og båtruter i havneområder. Bilferjeruter ps innsjoer er regnet som ferjeruter. For ferjeruter er de fleste oppgaver hentet fra Vegdirektoratets ferjestatistikk. Trafikkstatistikk for Hurtigruten Bergen - Kirkenes (tab ) har vært utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå fra 1947, og hygger på de turrapporter som Samferdselsdepartementet innhenter fra de enkelte skip for hver tur. Tallet på passasjerer til og fra de enkelte anlopssteder (tab. 54) er beregnet på grunnlag av oppgaver fra 4 av rutens 13 skip. 9. PASSASJERTRAFIKK MED FLY (TAB ) Luftfartsverket utarheider luftfartsstatistikken og utgir den i egne publikasjoner. Her er det gitt enkelte hovedresultater. 10. REISEBYRAER (TAB ) Omsetningsstatistikk for reisebyråer er blitt utarbeidd av Reiselivsdirektoratet siden I reisebyråloven av 4. november 1948 (med tillegg av 20. desember 1956 og 30. juni 1959) er reisebyråvirksomhet definert. Slik virksomhet går i korthet ut på produksjon, formidling og salg av reisetjenester til enkeltpersoner og grupper i inn- og utland. Statistikken omfatter bare reisebyråer med full bevilling. De bedrifter som driver reiseformidling i kraft av begrenset tillatelse, blant andre mange og store trafikkselskaper, er holdt utenfor. Det er videre bare oppgaver fra salgskontorene i Norge som er tatt med. Statistikken for 1981 omfatter 270 salgskontorer. Av disse har en fått svar fra 260. En har beregnet seg fram til omsetningen for de byråene som en ikke har mottatt oppgave fra. Statistikken for 1982 er ennå ikke ferdig bearbeidd. 11. HOVEDRESULTATER OG UTVIKLINGSTENDENSER Hoteller Ved begynnelsen av 1982 var det registrert i alt 452 godkjente hoteller med til sammen senger. Av disse var 187 hoteller mej senger registrert som turist- og høyfjellshoteller, 168 hoteller med senger var byhoteller og 97 hoteller med senger var gruppert som landhoteller. Fra 1981 var det en netto Okning på i alt 6 hoteller og til sammen senger. Store hoteller med over 200 senger utgjør en voksende del av hotellbestanden. I 1978 hadde disse hotellene 24,2 prosent av alle sengeplassene, i 1982 var andelen 34,4 prosent. Hotellene hadde i 1982 i alt gjestedøgn. Dette var en nedgang på 3,8 prosent fra BesOkssvikten var sterkest for utlendinger. Tallet på gjestedøgn for utlendinger gikk ned med 8,0 prosent fra i 1981 til i Nordmenn hadde i alt overnattinger ved hotellene i 1982, mot i Dette var en nedgang på 1,7 prosent. I forhold til 1981 sank tallet på overnattinger med 2,6 prosent i vintersesongen, 4,2 prosent i sommersesongen og 4,6 prosent i høstsesongen.

23 22 Økende sengekapasitet og lavere besokstall gav en markert nedgang i kapasitetsutnytting for senger, fra 45,5 prosent i 1981, 41,8 prosent i Turist- og heyfjellshotellene hadde i 1982 i alt overnattinger, byhotellene hadde overnattinger og landhotellene overnattinger. Fra 1981 var nedgangen sterkest for turist- og høyfjellshotellene med 6,7 prosent færre gjestedøgn. For byhotellene sank tallet på gjestedegn med 0,9 prosent og for landhotellene med 4,6 prosent. Utviklingen varierte fra fylke til fylke. Sterkest økning var det for Nord-Trendelag med 6,2 prosent flere gjestedøgn enn i Aust-Agder hadde sterkest nedgang med 14,3 prosent i forhold til Kapasitetsutnyttingen for senger var West i Oslo med 56,6 prosent, og lavest i Østfold med 33,5 prosent ps årsbasis for alle hoteller. I 1982 utgjorde yrkesopphold ved hotellene 48,7 prosent av alle overnattinger, mens opphold for ferie/fritid utgjorde 51,3 prosent. Disse andelene har endret seg lite siden siste registrering i Andelen yrkesopphold var på henholdsvis 58,7 prosent og 56,4 prosent for by- og landhoteller, men bare 36,6 prosent for turist- og hoyfjellshotellene. OgsS her var det store variasjoner mellom fylkene. Rogaland hadde heyeste andel yrkesopphold med 83,8 prosent, mens andelen var lavest i Telemark med 23,7 prosent. Leirplasser Statistikken for leirplasser er usikker for 1982 (se avsnitt 3). Beregningene tyder på at leirplassene hadde i alt om lag overnattinger i 1982, eller en oppgang på rundt 7,7 prosent fra Herberger I herbergevirksomhet ellers ble det i 1982 registrert i alt bedrifter med til sammen senger. Beregninger viser at det var om lag overnattinger i 1982 mot om lag i Overnattingene fordelte seg med 72 prosent for nordmenn og 28 prosent for utlendinger. Innreise Til sammen personer reiste i 1982 inn til Norge med fly eller skip direkte fra ikkenordisk land. Dette var en økning fra 1981 med om lag 14 prosent. Om lag 84 prosent reiste inn med fly og 16 prosent med båt. De tre viktigste hjemland for innreiste utlendigner var Storbritannia og Nord-Irland, Vest- Tyskland og USA, med henholdsvis personer, personer og personer. Selskaasreiser Til sammen personer reiste fra Norge på selskapsreiser med charterfly i Dette var en økning på 39,8 prosent fra 1981, og er det høyeste tallet for slike reiser som noen gang er registrert. Spania var viktigste reisemål med i alt reisende. Dernest kom Hellas med reisende i Reisevaluta Utenriksregnskapet har vist en sterk ekning i reisevalutautgiftene de siste årene. Fra 1981 til 1982 ekte utgiftene til reisevaluta med 27,8 prosent og kom opp i 10,5 milliarder kroner i Reisevalutainntektene har vokst betydelig langsommere, og var i 1982 på 4,7 milliarder kroner. Det var en oppgang på 5,6 prosent fra Reisebyråer Reisebyråene hadde i 1981 samlet salg i Norge på 3,9 milliarder kroner. Økningen fra 1980 var på i alt 19,0 prosent. Salg fra private reisebyråer utgjorde 3,3 milliarder kroner, og salg fra NSBs reisebyråer var på 0,6 milliarder kroner.

24 23 SUMMARY IN ENGLISH 1. GENERAL REMARKS (TABLES 1-4) 1.1. National account data for operation of hotels and restaurants (table 1) The National Accounts present a systematic statistical description of the Norwegian economy for a given period. This is obtained through a detailed accounting system, which in all main respects is adapted to the recommendations laid down by the Statistical Commission of the United Nations (see National Accounts, United Nations, New York, 1968). The reliability of the national accounts depends on the quality and coverage of the primary statistics, which are the basis for the calculations. For hotels and restaurants only limited economic statistics are available, so it follows that the calculated national account data for this field will yield uncertain results Employment in operation of hotels and restaurants (table 2) From 1972 the Central Bureau of Statistics has carried out quarterly labour force sample surveys based on a representative sample of the population in the age groups years. The labour force sample surveys cover one week of every quarter of a year. By this type of small sample surveys data by county or by detailed group of industry would be rather unreliable Surveys of consumer expenditure (table 3) The surveys of consumer expenditure are based on a sample of the households in the country Floor area completed for buildings for hotels and restaurants (table 4) The statistics about floor area completed cover all new buildings and extensions with at least 60 m 2 useful floor space. 2. OPERATION OF HOTELS (TABLES 5-29) To be approved the hotels must comply with various requirements about equipment etc., and usually have a minimum of 20 beds. The statistics are based on hotel returns giving number of guests arrived, guest-nights classified according to the nationality of the guests and number of rooms occupied. The returns are compiled monthly by the Directorate for Travel and Tourism. Hotels are classified into three categories - tourist and mountain hotels, town hotels and rural hotels. Most of the rural hotels are open for guests throughout the year, and are in the same way as the town hotels visited regularly by business men and by occasional guests. Tourist and mountain hotels are visited mainly by holiday makers. Finally, all categories of hotels are to increasing extent in recent years, visited by people who attend courses, seminars, conferences etc. These visitors are also counted together with ordinary holiday makers. To avoid disclosing figures for groups covering less than three hotels, some hotels have in the tables been grouped together with hotels in other categories in the county in question. This disclosure rule is also followed in calculating country totals for each hotel category. As some hotels have not sent in the returns, the Central Bureau of Statistics has for nonrespondents calculated the numher of guest-nights. The data are estimated in accordance with the assumption that respondents as well as non-respondents have had the same utilization of capacity for beds. The number of beds are known for all hotels. Calculations are made monthly by county or by district within the county.