J E S U K R I S T I K I R K E A V S I S T E D A G E R S H E L L I G E M A I Liahona

Transkript

1 Liahona J E S U K R I S T I K I R K E A V S I S T E D A G E R S H E L L I G E M A I

2 Ti, vær stille! av Del Parson «[Frelseren] reiste seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille» (Markus 4:39). VERN OG BARBARA ALBRIGHT

3 J E S U K R I S T I K I R K E A V S I S T E D A G E R S H E L L I G E M A I Liahona 2 Oversikt over den 173. årlige generalkonferanse LØRDAG MORGEN 4 Kirkens tilstand President Gordon B. Hinckley 7 Bønnens milde kraft Eldste Russell M. Nelson 10 Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet Eldste David E. Sorensen 13 Velsignet av levende vann Kathleen H. Hughes 15 Tro gjennom prøvelser gir fred og glede Eldste Robert D. Hales 19 På skattejakt President Thomas S. Monson LØRDAG ETTERMIDDAG 23 Oppholdelse av Kirkens generalautoriteter President James E. Faust 24 Rapport fra Kirkens revisjonsavdeling Wesley L. Jones 25 Statistisk rapport 2002 F. Michael Watson 26 Den usigelige gave Eldste Joseph B. Wirthlin 29 Et barn og en disippel Eldste Henry B. Eyring 33 Let, så skal dere finne Eldste Craig C. Christensen 35 Ord å leve etter Eldste James M. Dunn 37 Medlemmisjonærarbeidets viktige rolle Eldste M. Russell Ballard 40 Betydningen av familien Eldste L. Tom Perry PRESTEDØMSMØTET 43 Voks inn i prestedømmet Eldste David B. Haight 46 Forberedelse til misjonærtjeneste Eldste Daryl H. Garn 48 Og slik er det Biskop H. David Burton 51 Djevelens hals President James E. Faust 54 Stå fast i det embede jeg har utpekt deg til President Thomas S. Monson 58 Lojalitet President Gordon B. Hinckley SØNDAG MORGEN 61 Elsket er også den som har vandret inn på en syndefull sti President James E. Faust 68 Bekymre eder for sjelen og dens liv Eldste Neal A. Maxwell 71 Et hellig sted Eldste Dennis B. Neuenschwander 73 Fortalte jeg deg? Susan W. Tanner 75 Troens oppholdende kraft i tider med usikkerhet og prøvelser Eldste Richard G. Scott 78 Krig og fred President Gordon B. Hinckley SØNDAG ETTERMIDDAG 82 De gylne år President Boyd K. Packer 85 En bønn for barna Eldste Jeffrey R. Holland 88 Overvinn syndens stank Eldste Spencer V. Jones 90 Følg instruksjonene Eldste D. Rex Gerratt 92 Evig ekteskap Eldste F. Burton Howard 95 Takk for alle ting Eldste Dallin H. Oaks 99 Bønn President Gordon B. Hinckley UNGE KVINNERS FELLESMØTE 100 Trofaste mot våre pakter Susan W. Tanner 103 Et lysende håp da vi skuer Julie B. Beck 105 Strev fremover og vær standhaftig Elaine S. Dalton 108 Guds rettferdige døtres dyder President James E. Faust SPESIELL SATELLITTSENDING FOR BARN 111 Lyset fra Hans kjærlighet Gayle M. Clegg 113 Jeg kan be til min himmelske Fader når som helst, hvor som helst Sydney S. Reynolds 115 Vis at du vet Coleen K. Menlove 117 Du er et Guds barn President Gordon B. Hinckley 64 Generalautoriteter i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige 120 De talte til oss 121 Ressursmateriell til undervisningen 125 Hjelpeorganisasjonenes generalpresidentskaper 125 Nytt fra Kirken

4 Oversikt over den 173. årlige generalkonferanse LØRDAG MORGEN, 5. APRIL 2003, FELLESMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President James E. Faust. Åpningsbønn: Eldste J. Kent Jolley. Avslutningsbønn: Eldste Gerald N. Lund. Musikk ved Tabernakelkoret, Craig Jessop og Mack Wilberg, dirigenter; John Longhurst, organist: «Høyt oppå fjellets topp», Salmer, nr. 4; «Where Love Is», Children s Songbook, ; «Priser profeten som skuet Jehova», Salmer, nr. 12; «Our Prayer to Thee», tekst: eldste Russell M. Nelson, musikk: Joseph Parry; «Vi gledes og frydes», Salmer, nr. 3; «Come Unto Him», Hymns, nr. 114; «Arise, O God, and Shine», Hymns, nr LØRDAG ETTERMIDDAG 5. APRIL 2003, FELLESMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President Thomas S. Monson. Åpningsbønn: Eldste Donald L. Staheli. Avslutningsbønn: Eldste Duane B. Gerrard. Musikk: BYU blandede kor; Ronald Staheli og Rosalind Hall, dirigenter; Bonnie Goodliffe, organist: «If You Could Hie to Kolob», Hymns (1948), nr. 257; «Jeg står helt forundret», Salmer, nr. 111; «Led oss, o du store Jehova», Salmer, nr. 48; «O, bli hos meg, det aften er», Salmer, nr. 51. LØRDAG AFTEN, 5. APRIL 2003, PRESTEDØMSMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President Thomas S. Monson. Åpningsbønn: Eldste Lynn G. Robbins. Avslutningsbønn: Eldste Spencer J. Condie. Musikk: Et kor av Det melkisedekske prestedømme fra staver i Bluffdale, Riverton og Herriman, Utah; Thomas Waldron, dirigent; Richard Elliott, organist: «Lytt, lytt, nasjoner!», Salmer, nr. 168; «I verden trenges tapre menn», Salmer, nr. 174; «Hvor det er skjønt, min Herre Gud», Salmer, nr. 80; «Mer hellighet gi meg», Salmer, nr. 79. SØNDAG MORGEN, 6. APRIL 2003, FELLESMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President Thomas S. Monson. Åpningsbønn: Eldste William R. Walker. Avslutningsbønn: Eldste Dale E. Miller. Musikk: Tabernakelkoret; Craig Jessop, dirigent; Clay Christiansen og Richard Elliott, organister: «What Was Witnessed in the Heavens?», Hymns, nr. 11; «Hvilken skjønn og yndig morgen», Salmer, nr. 13; «Han sendte Sønnen», Barnas sangbok, nr ; «Så sikker en grunnvoll», Salmer, nr. 42; «Come, Rejoice», Hymns, nr. 9; «I denne skjønne morgenstund», Salmer, nr. 1; «He, Watching over Israel», av Felix Mendelssohn, fra Elijah. SØNDAG ETTERMIDDAG 6. APRIL 2003, FELLESMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: President James E. Faust. Åpningsbønn: Eldste Charles Didier. Avslutningsbønn: Eldste John H. Groberg. Musikk: Tabernakelkoret; Craig Jessop og Mack Wilberg, dirigenter; Linda Margetts og Bonnie Goodliffe, organister: «De som bygger opp nasjonen», Salmer, nr. 25; «Min Herre er hyrden», Salmer, nr. 84; «Ha takk for profeten du sendte», Salmer, nr. 17; «La oss stemme i et kor», Salmer, nr. 24; «Gud sign profeten vår», Salmer, nr. 16. i Holladay og Salt Lake City, Utah; Cathy Jolley, dirigent; Linda Margetts, organist: «Press Forward, Saints», Hymns, nr. 81; «Han sendte Sønnen», Barnas sangbok, s ; «Come Unto Him», Hymns, nr. 114; «Carry On», Hymns, nr LØRDAG ETTERMIDDAG, 8. FEBRUAR 2003, SPESIELL SATELLITTSENDING FOR BARN Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: Coleen K. Menlove. Åpningsbønn: Vicki F. Matsumori. Avslutningsbønn: Anne Hawkins. Musikk: Et Primær-kor fra staver i Granger, Jordan, og West Valley, Utah; Kathryn Spencer, dirigent; Bonnie Goodliffe, organist: «Jesu Kristi Kirke», Barnas sangbok, s. 48; «Jeg vil følge Ham i tro», Liahona, feb. 2003, s. B16; medley av Primær-sanger («Jeg vil følge Guds plan», Barnas sangbok, s ; «Jeg prøver å ligne Jesus», Barnas sangbok, s ; «Holding Hands around the World», Liahona, okt. 2003, B12-13); «Jeg er Guds kjære barn», Barnas sangbok, s. 2-3; «Min Frelsers kjærlighet», Barnas sangbok, s OPPTAK FRA KONFERANSEN Opptak av konferansemøtene er tilgjengelig på en rekke språk fra distribusjonssentrene, vanligvis innen to måneder etter konferansen. KONFERANSETALER PÅ INTERNETT Du kan høre taler fra generalkonferansen på mange språk ved å besøke internettadressen BUDSKAP FOR HJEMMELÆRERE OG BESØKENDE LÆRERINNER Som budskap for hjemmelærere og besøkende lærerinner velger du den talen som best dekker behovene til dem du besøker. OMSLAGET Forsiden: Foto: Welden C. Andersen Baksiden: Foto: Tamra H. Ratieta FOTOGRAFIER FRA KONFERANSEN Scener fra generalkonferansen i hele dette nummeret ble tatt av Craig Dimond, Jed A. Clark, Welden C. Andersen, John Luke, Robert Casey, Derek Israelsen, Kelly Larsen, Tamra H. Ratieta, Matthew Reier og Christina Smith. LØRDAG AFTEN, 29. MARS 2003, UNGE KVINNERS FELLESMØTE Presidium: President Gordon B. Hinckley. Ledelse: Susan W. Tanner. Åpningsbønn: Sue J. Groesbeck. Avslutningsbønn: Sarah Uda. Musikk: Et Unge kvinners kor fra staver 2

5 Liahona Mai 67. årgang. Nummer 5 LIAHONA Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges offisielle norske tidsskrift Det første presidentskap: Gordon B. Hinckley, Thomas S. Monson, James E. Faust De tolvs quorum: Boyd K. Packer, L. Tom Perry, David B. Haight, Neal A. Maxwell, Russell M. Nelson, Dallin H. Oaks, M. Russell Ballard, Joseph B. Wirthlin, Richard G. Scott, Robert D. Hales, Jeffrey R. Holland, Henry B. Eyring Redaktør: Dennis B. Neuenschwander Rådgivere: J. Kent Jolley, W. Rolfe Kerr, Stephen A. West Administrerende direktør: David L. Frischknecht Redaktør: Victor D. Cave Grafisk ansvarlig: Allan R. Loyborg Redaksjonssjef: Richard M. Romney Redaksjonssekretærer: Marvin K. Gardner, Vivian Paulsen, Don L. Searle Redaksjonsmedarbeidere: Collette Nebeker Aune, Susan Barrett, Ryan Carr, Linda Stahle Cooper, LaRene Porter Gaunt, Shanna Ghaznavi, Jenifer L. Greenwood, Lisa Ann Jackson, Carrie Kasten, Melvin Leavitt, Melynn Minson, Sally J. Odekirk, Adam C. Olson, Judith M. Paller, Jonathan H. Stephenson, Rebecca M. Taylor, Roger Terry, Janet Thomas, Paul VanDenBerghe, Julie Wardell, Kimberly Webb, Monica Weeks Kunstnerisk ledelse: M. M. Kawasaki Bilderedaktører: J. Scott Knudsen, Scott Van Kampen Produksjonssjef: Jane Ann Peters Design og produksjon: Fay P. Andrus, C. Kimball Bott, Howard Brown, Thomas S. Child, Reginald J. Christensen, Brent Christison, Sharri Cook, Kerry Lynn C. Herrin, Kathleen Howard, Denise Kirby, Tadd R. Peterson, Randall J. Pixton, Mark W. Robison, Brad Teare, Kari A. Todd, Claudia E. Warner Salgssjef: Larry Hiller Trykkerisjef: Craig K. Sedgwick Distribusjonssjef: Kris T Christensen Abonnement eller adresseforandring ordnes gjennom wardets/grenens tidsskriftsrepresentant. Forespørsler om abonnement rettes direkte til Gøteborg Sweden Service Center v/stellan Petterson, Utlandagatan 24, S Gøteborg. Tlf Abonnementspris pr. år: NOK 140,00 Send manuskripter og spørsmål til: Liahona, Room 2420, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT , USA; e-post til: cur-liahona-imag@ldschurch.org. Liahonas lokalredaksjon: Redaksjonens adresse: Asmund H. Hernes Reistadlia REISTAD Tlf.: Nyhetsredaktør: Asmund H. Hernes Liahona (en betegnelse fra Mormons bok som betyr «kompass» eller «veiviser») utgis på albansk, armensk, bulgarsk, cebuano, dansk, engelsk, estisk, fiji, finsk, fransk, haitisk, hollandsk, indonesisk, islandsk, italiensk, japansk, kambodjansk, kinesisk, kiribati, koreansk, kroatisk, latvisk, litauisk, malagasisk, marshallese, mongolsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, russisk, samoansk, sinhala, slovensk, spansk, svensk, tagalog, tahitisk, tamil, telugu, thai, tongansk, tsjekkisk, tysk, ukrainsk, ungarsk og vietnamesisk. (Hyppigheten varierer for de forskjellige språkområder.) 2003 Intellectual Reserve, Inc. Ettertrykk forbudt. Trykt i USA. For readers in the United States and Canada: May 2003 Vol. 67 No. 5. LIAHONA (USPS ) Norwegian (ISSN ) is published monthly by The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, 50 East North Temple, Salt Lake City, UT USA subscription price is $10.00 per year; Canada, $16.00 plus applicable taxes. Periodicals Postage Paid at Salt Lake City, Utah, and at additional mailing offices. Sixty days notice required for change of address. Include address label from a recent issue; old and new address must be included. Send USA and Canadian subscriptions to Salt Lake Distribution Center at address below. Subscription help line: Credit card orders (Visa, MasterCard, American Express) may be taken by phone. (Canada Poste Information: Publication Agreement # ) POSTMASTER: Send address changes to Salt Lake Distribution Center, Church Magazines, PO Box 26368, Salt Lake City, UT TALERE I ALFABETISK REKKEFØLGE Ballard, M. Russell, 37 Beck, Julie B., 103 Burton, H. David, 48 Christensen, Craig C., 33 Clegg, Gayle M., 111 Dalton, Elaine S., 105 Dunn, James M., 35 Eyring, Henry B., 29 Faust, James E., 23, 51, 61, 108 Garn, Daryl H., 46 Gerratt, D. Rex, 90 Haight, David B., 43 Hales, Robert D., 15 Hinckley, Gordon B., 4, 58, 78, 99, 117 Holland, Jeffrey R., 85 Howard, F. Burton, 92 Hughes, Kathleen H., 13 Jones, Spencer V., 88 Maxwell, Neal A., 68 Menlove, Coleen K., 115 Monson, Thomas S., 19, 54 Nelson, Russell M., 7 Neuenschwander, Dennis B., 71 Oaks, Dallin H., 95 Packer, Boyd K., 82 Perry, L. Tom, 40 Reynolds, Sydney S., 113 Scott, Richard G., 75 Sorensen, David E., 10 Tanner, Susan W., 73, 100 Wirthlin, Joseph B., 26 EMNEOVERSIKT Aktivisering, 54 Barn, 61, 73, 85, 111, 113, 115, 117 Beholde medlemmene, 4 Besteforeldre, 82 Bønn, 7, 29, 33, 37, 75, 90, 99,113, 117 Bud, 48 Den hellige ånd, 13, 26, 51, 105 Eksempel, 43, 82, 85, 108, 115 Ekteskap, 58, 92 Eldre, 82 Emneoversikt Familie, 10, 40, 73, 82, 99 Familiens hjemmeaften, 40 Forberedelse, 46 Fordypelse, 33 Foreldre, 61, 73, 85 Forsoningen, 88, 103 Fred, 13, 15, 26, 75, 78, 99 Frelsesplanen, 35, 95 Fristelse, 51 Frykt, 29 Glede, 26 Handlefrihet, 51, 90 Håp, 19, 100, 103, 105 Helbredelse, 13 Hellighet, 71 Himmelske Fader, 117 Hjem, 40, 71, 73 Hjemmeundervisning, 54 Inspirasjon, 26 Integritet, 19, 68 Jesus Kristus, 13, 15, 33, 95 Karakter, 75, 108 Kirkens tidsskrifter, 40 Kjærlighet, 29, 37, 61, 73, 92, 111 Krig, 78 Kristi lys, 26, 88 Kritikk, 10 Kynisme, 85 Lojalitet, 58 Lydighet, 7, 48, 51, 75, 90, 99 Lys, 111 Misjonærarbeid, 29, 37, 46, 54 Moral, 19, 58, 68, 108 Motgang, 15, 19, 75, 95, 100 Nåde, 108 Normer, 115 Offer, 71 Omvendelse til Kirken, 19, 68 Omvendelse, 61, 88 Oppstandelse, 103 Pakter, 19, 92, 100 Pornografi, 58 Prestedømme, 43, 54, 58 Primær, 115, 117 Profeter, 90 Rettferdighet, 35, 68, 115 Sabbaten, 40 Sinne, 10 Skriftstudium, 90 Synd, 88 Takknemlighet, 95 Templer, 71, 92 Tiende, 4 Tilgivelse, 10 Tjeneste, 4, 43 Tro, 7, 15, 26, 75, 78, 85, 99, 108 Undervisning, 61, 95 Ungdom, 4 Utholdenhet, 100, 103, 105 Verdighet, 37, 46, 48 Visdom, 82 Vitnesbyrd, 29, 43, 85, 113 Åndelighet, 68 LIAHONA MAI

6 LØRDAG MORGEN 5. april 2003 Kirkens tilstand PRESIDENT GORDON B. HINCKLEY Jesu Kristi evangelium er veien til fred. I den grad vi følger det og gjør det til en del av vårt liv, vil vi bli velsignet og ha fremgang. Mine kjære brødre og søstre, hvilket mirakel det er at vi er istand til å tale til dere tvers over kontinentene. Vi taler her i Konferansesenteret i Salt Lake City. Vi taler på vårt morsmål. Men mange tusener av dere er samlet i Kirkens møtehus i mange land, og dere hører oss på 56 språk. Vi er igjen samlet til en strålende verdenskonferanse for Kirken i samsvar med Herrens vilje og instruksjon. Samtidig er verden i opprør. Det er krig og stridigheter. Det er stor uro. Medlemmene av Kirkens familie bor i mange nasjoner. Vi befinner oss på begge sider i en stor strid. Jeg vil si litt om dette i morgen formiddag. Men tross alle de vanskeligheter vi konfronteres med er jeg glad for å rapportere at arbeidet i Kirken går fremover. Vi fortsetter vår vekst over hele verden. Vårt misjonærarbeid pågår uten alvorlige hindringer. Konvertitter fortsetter å komme inn i Kirken, og medlemstallet øker jevnt. Parallelt med denne aktiviteten er det nødvendig med solid integrering av alle som blir døpt som konvertitter. Vi ber hvert medlem av Kirken ta hånd om nye konvertitter, legge armene rundt dem og få dem til å føle seg hjemme. Velsign dem med vennskap. Oppmuntre dem med deres tro. Se til at ingen av dem blir borte. Enhver mann og kvinne, og ethvert barn som er verdig til å bli døpt, er verdig til vennskapelige og utviklende muligheter i Kirken og dens mange aktiviteter. Fremmøtet på nadverdsmøtet er økende. Det er rom for forbedring, og jeg oppfordrer dere til å arbeide kontinuerlig med dette. Likevel vet jeg ikke om noen annen kirke med så høyt antall tilstedeværende på sine møter. Jeg er så takknemlig for styrken hos Kirkens ungdom. Bedrøvelig nok faller noen mellom to stoler, men det er et mirakel å se hvor sterkt våre ungdommer står midt i all den nedverdigende fristelse de til enhver tid er omgitt av. Pornografiens tarvelighet og skitt, fristelsen til å bruke stoff, den pirrende oppfordringen om å fri seg fra alle begrensninger med hensyn til sex, er bare noe av alt det forlokkende som de hele tiden er utsatt for. Til tross for alt som lokker i deres verden, forblir de trofaste til sine fedres tro og det evangeliet de elsker. Jeg kan ikke få sagt hvor gode våre fine ungdommer er. Folkets trofasthet når det gjelder å betale tiende og offergaver, er økende på tross av den stramme økonomiske situasjonen vi befinner oss i. Vi er istand til å fortsette å bygge møtehus og templer, fortsette vårt omfattende undervisningsprogram og de svært 4

7 Konferansesenteret er fylt til siste plass til et møte under den 173. årlige generalkonferanse. mange aktivitetene som er avhengig av Kirkens tiendeinntekter. Jeg lover dere at vi ikke vil sette Kirken i gjeld. Vi vil tilpasse programmet strengt etter tiendeinntektene og bruke disse hellige midlene til de formål Herren har fastsatt. Jeg nevner noe som har fått stor oppmerksomhet i lokalpressen. Vi har besluttet å kjøpe kjøpesentereiendommen like syd for Temple Square. Vi føler at vi har et viktig ansvar for å verne om området rundt Salt Lake tempel. Kirken eier mesteparten av grunnen der kjøpesenteret står. Eierne av bygningene har ytret ønske om å selge. Eiendommen trenger meget omfattende og kostbar renovering. Vi har følt at det er viktig å få gjort noe for å fornye dette området. Men jeg ønsker å forsikre hele Kirken om at tiendemidler ikke har blitt og ikke vil bli brukt til anskaffelse av denne eiendommen. Heller ikke vil de bli brukt til å utvikle den til kommersielt formål. Midlene til dette kommer og vil komme fra de kommersielle foretak som Kirken eier. Disse midlene, sammen med avkastningen av investerte reservefond, vil bli brukt til dette prosjektet. LIAHONA MAI

8 President Gordon B. Hinckley (i midten) i samtale med sine rådgivere, president Thomas S. Monson, førsterådgiver (t.v.), og president James E. Faust, annenrådgiver, før et konferansemøte. Jeg er glad for å rapportere at vi er istand til å fortsette å bygge møtehus. Vi bygger ca. 400 nye møtehus i året for å holde tritt med veksten i Kirkens medlemstall. Dette er en betydningsfull og god ting som vi er dypt takknemlige for. Vi fortsetter også å bygge templer over hele jorden og kan med glede fortelle at det har skjedd en økning i tempelaktiviteten. Dette meget viktige arbeidet på vegne av levende og døde er en fundamental del av Jesu Kristi evangelium. Det er en glede å melde om økt familieberedskap blant vårt folk. Dette programmet, som har vært forkynt i over 60 år, betyr ubeskrivelig mye for de siste-dagers-helliges trygghet og velvære. Hver familie har ansvar for, i den grad det er mulig, å dekke sitt eget behov. Vi oppfordrer på nytt vårt folk til å unngå unødig gjeld, til å vise moderasjon i den økonomiske forpliktelser de påtar seg, til å legge til side litt kontanter til en nødssituasjon. Vi advarer vårt folk mot «bli rik i en fei»-tilbud og andre lurerier som så godt som alltid har som mål å få de godtroende i fellen. Jeg forundres stadig over den enorme mengde frivillig arbeid som vårt folk utfører. Jeg er overbevist om at frivillig arbeid er Herrens måte å utføre sitt verk på. Driften av menigheter, staver, quorumer og hjelpeorganisasjonenes funksjoner beveges fremover under ledelse av frivillige. Det enorme misjonærprogrammet hviler på vår frivillige tjeneste. I tillegg har vi et stort antall eldre medlemmer som virker som tjenestemisjonærer for Kirken. Mer enn gir hele sin tid eller store deler av den til dette arbeidet. Vi takker dem for deres hengivne tjeneste. Denne konferansen markerer 2-årsjubileum for Det vedvarende utdannelsesfond. Jeg er glad for å rapportere at dette programmet nå går fremover på et solid grunnlag. Ca unge menn og kvinner er nå under opplæring for å forbedre sine ferdigheter og fremtidige arbeidsmuligheter. I gjennomsnitt øker de, med den toårige utdannelse de nå får, sin inntekt ca. fire og en halv gang. Det er et mirakel! Og slik kan jeg fortsette. Det er tilstrekkelig å si at Kirken befinner seg i god stand. Det er min oppfatning at dens saker blir håndtert med visdom. Vårt folk vokser i sin tro, i sin kjærlighet til Herren og i lydighet til hans læresetninger. Det er vanskelige tider. Økonomien sliter tungt. Det er krig i verden. Men Den allmektige holder sitt løfte om å velsigne dem som vandrer i tro og rettferdighet for ham. Jesu Kristi evangelium er veien til fred. I den grad vi følger det og gjør det til en del av vårt liv, vil vi bli velsignet og ha fremgang. Hvor stort det er å være delaktig i dette strålende arbeidet. La oss fryde oss over den store anledning vi har. La oss tjene med glede. Må himmelens rikholdige velsignelser hvile over dere, mine kjære medarbeidere. Må troen vokse i deres hjerter. Må det herske kjærlighet og fred i deres hjem. Må dere ha mat på bordet og klær på kroppen. Må himmelens godvilje varme deres hjerte og bringe trøst i prøvelsens stunder. Det er min bønn i dag idet vi innleder denne strålende konferansen, i Jesu Kristi hellige navn, amen. 6

9 Bønnens milde kraft ELDSTE RUSSELL M. NELSON i De tolv apostlers quorum Vi skulle be i harmoni med vår himmelske Faders vilje. Han ønsker å prøve oss, styrke oss og hjelpe oss å leve opp til alt vi kan bli. Med våre dagers datamaskiner, telefoner og personsøkere kan folk kommunisere bedre enn noen gang før. Likevel er kommunikasjonen ofte mangelfull. Da jeg besøkte et pleiehjem nylig, snakket jeg med en kvinne om hennes familie. Hun fortalte meg at hun hadde tre sønner, og to av dem besøkte henne regelmessig. «Hva med den tredje sønnen din?» spurte jeg. «Jeg vet ikke hvor han er,» svarte hun trist. «Jeg har ikke hørt fra ham på flere år. Jeg vet ikke engang hvor mange barnebarn jeg har.» Hvorfor vi ber Hvis en slik mor lengter etter å høre fra sine sønner, er det lett å forstå hvorfor en kjærlig himmelsk Fader ønsker å høre fra sine barn. 1 Gjennom bønn kan vi vise vår kjærlighet til Gud. Og han har gjort det så enkelt. Vi kan be til ham når som helst. Vi trenger ikke noe spesielt utstyr. Vi trenger ikke engang å lade batterier eller betale et månedlig abonnement. Noen ber bare når de står overfor personlige problemer. Andre ber ikke i det hele tatt. Et skriftsted gjør følgende observasjon: «Dere husker ikke Herren deres Gud for de ting som han har velsignet dere med, men dere husker alltid deres rikdommer, men ikke å takke Herren... for dem.» 2 Profeter har i lang tid sagt at vi må be ydmykt og ofte. 3 Hvordan vi ber Jesus lærte oss hvordan. 4 Vi ber til vår himmelske Fader 5 i Jesu Kristi navn, 6 ved Den hellige ånds kraft. 7 Dette er «bønnens sanne orden» 8, til forskjell fra fåfengte gjentagelser 9 eller oppramsinger for å «vise seg for folk». 10 Jesus lærte oss at vi ber til en vis Fader som vet alt vi trenger til før vi spør ham. 11 Mormon lærte sin sønn Moroni at vi skulle be «med all hjertets iver». 12 Nephi utbrøt: «Jeg ber uopphørlig for [mitt folk] om dagen, og mine øyne væter min pute om natten... Jeg roper til min Gud i tro, og jeg vet at han vil høre mitt rop.» 13 Bønnens milde kraft kan forsterkes ved hjelp av faste, fra tid til annen, når det er passende i forbindelse med et bestemt behov. 14 Bønner kan til og med fremsies i stillhet. Man kan tenke en bønn, særlig når ord ville virke forstyrrende. 15 Vi kneler ofte for å be, men vi kan stå eller sitte. 16 Den fysiske stillingen er underordnet åndelig underkastelse for Gud. Vi avslutter vår bønn «i Jesu Kristi navn, amen». 17 Når vi hører en annens bønn, uttaler vi høyt vårt «amen», noe som betyr at «dette er min bønn også». 18 Når vi skulle be Når skulle vi be? Herren sa: «Søk flittig, be alltid og ha tro, og alle ting skal tjene til deres gode.» 19 Alma sa: «Søk råd hos Herren i alt du foretar deg, og han vil lede deg til det gode. Ja, når du legger deg ned om kvelden, så legg deg ned for Herren, så han kan våke over deg når du sover, og når du står opp om morgenen, så la ditt hjerte være fylt av takk til Gud.» 20 Vi ber privat, regelmessig med våre familier, til måltider og ved daglige aktiviteter. Enkelt oppsummert, vi er et bønnens folk. Personlig erfaring med bønn Mange av oss har hatt erfaringer med bønnens milde kraft. En av mine har jeg til felles med en stavspatriark fra Syd-Utah. Jeg traff ham første gang på mitt legekontor for over 40 år siden, i hjertekirurgiens tidlige pionertid. Denne helgenaktige sjelen led mye på grunn av et sviktende hjerte. LIAHONA MAI

10 Han tryglet om hjelp, i den tro at hans tilstand skyldtes en skadet, men reparerbar hjerteklaff. Grundige utredninger avdekket at han hadde to defekte klaffer. Selv om den ene kunne repareres kirurgisk, kunne ikke den andre det. Dermed ble det ikke anbefalt operasjon. Han mottok denne nyheten med dyp skuffelse. Påfølgende besøk endte med samme råd. Til slutt, i desperasjon, sa han svært følelsesladet til meg: «Dr. Nelson, jeg har bedt om hjelp og har blitt ledet til deg. Herren vil ikke vise meg hvordan den andre klaffen kan repareres, men han kan vise deg det. Ditt sinn er forberedt for det. Hvis du vil operere meg, vil Herren åpenbare for deg hva du skal gjøre. Vær så snill å utføre den operasjonen jeg trenger, og be om den hjelpen du trenger.» 21 Hans store tro gjorde sterkt inntrykk på meg. Hvordan kunne jeg avvise ham igjen? Etter en inderlig bønn sammen gikk jeg med på å prøve. Som forberedelse til den skjebnesvangre dagen ba jeg om og om igjen, men visste fremdeles ikke hva jeg skulle gjøre med den lekkende trikuspidalklaffen. Selv etter at operasjonen hadde begynt, 22 spurte assistenten min meg: «Hva skal du gjøre med den?» Jeg sa: «Jeg vet ikke.» Vi startet operasjonen. Etter å ha fjernet hinderet for den første klaffen, 23 avdekket vi den andre. Vi fant ut at den var intakt, men så kraftig utvidet at den ikke lenger kunne fungere som den skulle. Mens jeg undersøkte klaffen, kom et tydelig budskap til mitt sinn: Reduser ringens omkrets. Jeg uttalte det budskapet til min assistent. «Klaffvevet vil være tilstrekkelig hvis vi effektivt kan redusere ringen til normal størrelse.» Men hvordan? Vi kunne ikke bruke et belte, slik man ville stramme inn midjen på en bukse som er for stor. Vi kunne ikke klemme med en stropp, 8

11 slik man ville feste en sal på en hest. Så kom et klart bilde til mitt sinn, som viste hvordan jeg kunne sette sting og skape en fold her og en innsnevring der for å oppnå det ønskede resultatet. Jeg husker ennå det mentale bildet komplett med stiplede linjer der stingene skulle settes. Reparasjonen ble fullført slik det ble skissert i tankene mine. Vi testet klaffen og fant ut at lekkasjen var betydelig redusert. Assistenten min sa: «Det er et mirakel.» Jeg svarte: «Det er et svar på bønn.» Pasientens rekonvalesens var kort og hans lettelse tilfredsstillende. Ikke bare fikk han hjelp på en fantastisk måte, men kirurgisk inngrep for andre med liknende problemer hadde blitt en mulighet. Jeg tar ingen ære for det. All heder går til denne trofaste patriarken og til Gud, som besvarte våre bønner. Denne trofaste mannen levde i mange år til, og har siden gått til sin evige herlighet. Rådfør deg med Herren Når vi ber, skulle vi ikke forsøke å gi råd, men vi skulle adspørre Herren, 24 og lytte til hans rettledning. 25 Joseph Smiths første bønn innledet evangeliets gjenopprettelse. 26 I 1833 mottok han Visdomsordet etter å ha spurt Herren om råd. 27 Åpenbaringen om prestedømmet som ble mottatt i 1978 av president Spencer W. Kimball, kom etter intens bønn. 28 Inspirasjon om bygging av mindre templer kom etter president Gordon B. Hinckleys meditasjon om saken. 29 Svar på bønn Ikke alle våre bønner vil bli besvart slik vi ønsker. Av og til vil svaret være nei. Vi skulle ikke bli overrasket. Kjærlige jordiske foreldre sier ikke ja til enhver forespørsel fra sine barn. 30 På en utvidet familiens hjemmeaften nylig storkoste barnebarna våre seg. En seks år gammel dattersønn ble svært opprørt da hans far sa det var på tide å dra hjem. Hva gjorde så denne kjære gutten? Han kom til meg og sa: «Bestefar, kan jeg få din tillatelse til å være ulydig mot min far?» Jeg sa: «Nei, kjære. En av livets store lekser består i å lære at lykke kommer gjennom lydighet. 31 Gå hjem sammen med familien din, og du vil bli lykkelig.» Selv om han ble skuffet, adlød han pliktskyldigst. Vi skulle be i harmoni med vår himmelske Faders vilje. 32 Han ønsker å prøve oss, styrke oss og hjelpe oss å leve opp til alt vi kan bli. Da profeten Joseph Smith satt fengslet i Liberty fengsel, tryglet han om lindring. Hans bønner ble besvart med en forklaring: «Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.» 33 En bønn i en sang Jeg har følt meg tilskyndet til å avslutte dette budskapet om bønn med en bønn presentert som en salme. Herren har sagt at «de rettferdiges sang er en bønn til meg.» 34 Melodien kommer fra vår salmebok, 35 men jeg har skrevet nye ord. Takket være Craig Jessop, Mack Wilberg og andre kjære venner i Tabernakelkoret, får vi nå høre den bønnen i en sang. Vær så god, bror Jessop. [Tabernakelkoret sang «Our Prayer to Thee».] I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Mange vers henviser til de som var «sene til å huske Herren» (se Mosiah 9:3, 13:29, Helaman 12:5). 2. Helaman 13: For eksempler, se Jeremia 29:11-13; Joel 2:32; Filipperne 4:6; 1. Nephi 15:8-11; Alma 37: Idet han tilveiebragte forsoningen, opprettholdt han kommunikasjonen med sin Fader i bønn, både i Getsemane (se Lukas 22:39-44) og på Golgatas kors (se Lukas 23:33-34, 46). 5. Se Matteus 6:9; Matteus 6:10, JSO; Lukas 11:2; 3. Nephi 13:9. 6. Se Jakob 4:4-5; 3. Nephi 20:31; 27:9; Moses 5:8. 7. Se Moroni 6:9; 10: Bruce R. McConkie: A New Witness for the Articles of Faith 1985, s Matteus 6: Matteus 6: Se Matteus 6: Moroni 7: Nephi 33:3; se også Jakobs bok 3:1; Alma 31:38; L&p 37: Se Matteus 17:21; Markus 9:29; 1. Kor. 7:5; Mosiah 27:22-23; Alma 5:46; 3. Nephi 27:1; L&p 88: En av våre salmer sier at «bønnen er sjelens dype trang, tenkt eller sagt med ord,... et øye vendt mot himlen skjønn, og bare Gud er nær» (Salmer, nr. 57). 16. Slik det passer seg for anledningen. 17. For annen nyttig informasjon, se Dallin H. Oaks: «Bønnens språk», Lys over Norge, juli 1993, s Se The American Heritage Dictionary of the English Language, 4. utg. (2000), s. 57: «Amen... Brukes på slutten av en bønn eller en uttalelse for å uttrykke samtykke eller godkjenning. [Middelengelsk, fra gammelengelsk, fra sen-latin amen, fra gresk, fra hebraisk ãmen, visselig, virkelig, fra ãman, å stå fast.]» 19. L&p 90:24, uthevelse tilføyet. 20. Alma 37:37, uthevelse tilføyet. Se også Mosiah 26:39; Alma 26:22. For tilsvarende forkynnelse av Paulus, se 1. Tess. 5: Selv om hans ord kanskje ikke er sitert ordrett, er dette en presis gjengivelse av hans erklæring. 22. Denne operasjonen ble utført 24. mai Han hadde stenose (forsnevring) i mitralklaffen, forårsaket av et tidligere tilfelle av giktfeber. 24. Herren sa: «Hvis du ber, skal du motta åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap» (L&p 42:61). Som eksempel kan du se kapittel 9 i Lære og pakter. Herren forklarte at «du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig. Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men dine tanker skal sløves» (v. 8-9). Se også Jakobs bok 4: Se 2. Mosebok 15:26; 5. Mosebok 13:17-18; 1. Sam. 15:22; Jeremia 26:4-6; Omni 1:13; L&p 41:1; 133: Se Joseph Smith Historie 1: Se L&p Se Offisiell erklæring Se Church News, 1. aug 1998, 3, 12; 13. mars 1999, 9; 4. mars 2000, 7; 24. juni 2000, Selv Guds Sønn utholdt en slik erfaring, idet han sa: «Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din» (Lukas 22:42). Faderen og Sønnen visste begge hva som måtte gjøres. 31. Angående lydighet til guddommelig lov, se Abraham 3:25. Angående lydighet til kloke råd fra kjærlige foreldre, se Efeserne 6:1; Kolosserne 3: Se Helaman 10: L&p 122: L&p 25: Hymns, nr. 337; musikk komponert av Joseph Parry; melodi: SWANSEA. LIAHONA MAI

12 Tilgivelse vil vende bitterhet til kjærlighet ELDSTE DAVID E. SORENSEN i De syttis presidentskap Tilgivelse betyr at fortidens problemer ikke lenger styrer vår skjebne, og vi kan fokusere på fremtiden med Guds kjærlighet i våre hjerter. Er det ikke forbløffende hvilke Åndens gaver Herren har gitt eldste Nelson. Hans talenter er til velsignelse ikke bare for Kirken, men for hele verden. Jeg vil tale om tilgivelse i dag. Jeg vokste opp i en liten farmerlandsby hvor vannet var samfunnets livsnerve. Jeg husker at innbyggerne stadig fulgte med, bekymret seg og ba om regn, vanningsrettigheter og vann generelt. Av og til blir jeg irettesatt av barna mine. De sier at de aldri har sett noen som er så opptatt av regn. Jeg sier at det sikkert er sant, for der jeg vokste opp var regnet viktigere enn noe annet. Det handlet om å overleve! Under klimaets påkjenninger hendte det at folk ikke viste seg fra sin beste side. Innimellom kranglet naboene fordi en bonde benyttet vanningsgrøften for lenge. Det var slik det begynte med to menn som bodde i nærheten av fjellbeitet vårt som jeg vil kalle Chet og Walt. Disse to naboene begynte å krangle om vannet i vanningsgrøften de delte. Det var uskyldig nok i begynnelsen, men etter hvert som årene gikk, lot de sin uenighet gå over til uvilje, og deretter tvister som gikk så langt som til trusler. En julimorgen mente de begge at de igjen hadde for lite vann. Begge gikk til vanningsgrøften for å se hva som hadde skjedd, og begge var sikre på at den andre hadde stjålet vannet hans. De nådde sluseporten samtidig. Sinte ord ble utvekslet, og det endte i håndgemeng. Walt var en stor og sterk mann. Chet var liten, senesterk og seig. I kampens hete ble spadene de hadde med seg, brukt som våpen. Walt traff ved et uhell det ene øyet til Chet med spaden, noe som gjorde ham blind på det øyet. Måneder og år gikk, men Chet kunne aldri tilgi eller glemme. Sinnet han følte over å ha mistet øyet kokte i ham, og hatet ble stadig mer intenst. En dag gikk Chet til låven, tok geværet ned fra stativet, steg til hest og red ned til vanningsgrøftens sluseport. Han demmet opp grøften og ledet vannet bort fra Walts gård, i visshet om at Walt snart ville komme for å undersøke hva som hadde skjedd. Så la Chet seg i skjul og ventet. Da Walt kom, skjøt og drepte Chet ham. Deretter red han hjem, ringte sheriffen og informerte ham om at han nettopp hadde skutt Walt. Min far ble bedt om å delta i juryen da Chet ble tiltalt for drap. Far erklærte seg inhabil fordi han hadde vært en venn av begge mennene og deres familier i mange år. Chet ble erklært skyldig i drap og dømt til livsvarig fengsel. Etter mange år kom Chets kone til min far og spurte om han ville underskrive en anmodning til guvernøren om benådning av hennes mann, hvis helse nå var nedbrutt etter mange års soning i delstatsfengslet. Min far skrev under på anmodningen. Noen kvelder senere kom to av Walts voksne sønner hjem til oss. De var svært sinte og opprørte. De sa at fordi min far hadde underskrevet anmodningen, hadde mange andre gjort det samme. De ba min far om å trekke sitt navn fra anmodningen. Han sa nei. Han følte at Chet var en nedbrutt og syk mann. Han hadde lidd alle disse årene i fengsel for den grusomme affekthandlingen. Han ønsket at Chet skulle få en anstendig begravelse sammen med sin familie. Walts sønner snudde seg i sinne og sa: «Hvis han løslates fra fengslet, vil vi sørge for at han og hans familie får svi.» Chet ble omsider løslatt og fikk 10

13 komme hjem og dø hos sin familie. Heldigvis oppsto det ikke mer vold mellom familiene. Min far sørget ofte over hvor tragisk det var at Chet og Walt, disse to naboene og barndomsvennene, hadde blitt offer for sitt sinne og latt det ødelegge begges liv. Hvor tragisk det var at øyeblikkets opphisselse fikk utvikle seg og komme ut av kontroll og til slutt ta begges liv, ganske enkelt fordi to menn ikke kunne tilgi hverandre for en tvist om vanningsrettigheter. Frelseren sa: «Skynd deg å være føyelig overfor din motstander mens du ennå er med ham på veien!» 1 Slik befaler han oss å løse våre konflikter tidlig, så ikke sinnets hete får utvikle seg til fysisk eller psykisk vold og vi blir fanget av vårt sinne. Ingen steder hører dette prinsippet mer hjemme enn i våre familier. Dere er kanskje ikke opptatt av vann, men alle som lever på jorden under det telestiale klimaets påkjenninger, vil ha grunn virkelig eller innbilt til å bli fornærmet. Hvordan vil vi reagere? Blir vi fornærmet? Finner vi feil? Lar vi øyeblikkets opphetede følelser få overhånd over oss? President Brigham Young sammenlignet en gang det å bli fornærmet med et giftig slangebitt. Han sa: «Det er to mulige løsninger når man er blitt bitt av en klapperslange. Man kan av sinne, frykt eller hevngjerrighet forfølge slangen og drepe den. Eller man kan skynde seg å få giften ut av kroppen.» Han sa: «Gjør man det siste, vil man trolig overleve, men prøver man seg på det første, vil man sannsynligvis ikke leve lenge nok til å fullføre det.» 2 La meg nå først si at vi først og fremst må passe på at åndelige eller følelsesmessige slangebitt ikke forekommer i våre familier! I mye av dagens populærkultur bagatelliseres dydene tilgivelse og omtanke, mens det oppmuntres til latterliggjørelse, sinne og hard kritikk. Er vi ikke forsiktige, kan vi bli offer for disse vanene i våre egne hjem og familier, og snart begynne å kritisere vår ektefelle, våre barn eller andre familiemedlemmer. La oss ikke såre dem vi er mest glad i med selvisk kritikk! I våre familier kan småkrangling og smålig kritikk, om den ikke stanses, forgifte forhold og utvikle seg til fremmedgjøring og til og med overgrep og skilsmisse. I stedet må vi som med slangegiften «skynde oss» å dempe krangler, avskaffe latterliggjørelse og kritikk og LIAHONA MAI

14 12 kvitte oss med uvilje og sinne. Vi har ikke råd til å la slike farlige følelser få dvele i oss ikke så mye som en dag. Sammenlign Walt og Chets tragiske historie med Josefs eksempel i Egypt. Josefs sjalu brødre hatet ham. De planla å drepe ham, og solgte ham til slutt som slave. Josef ble tatt med til Egypt, og strevde i årevis med å komme ut av slaveriet. Under disse vanskelige omstendighetene ville det vært nærliggende for Josef å fordømme sine brødre og sverge hevn. Han kunne ha lindret sin smerte ved å planlegge å gjøre gjengjeld en dag. Men han gjorde det ikke. Med tiden ble Josef hersker over hele Egypt, nest etter Farao. Under en stor hungersnød dro Josefs brødre til Egypt for å få tak i mat. De gjenkjente ikke Josef og bøyde seg for ham på grunn av hans høye stilling. I det øyeblikket kunne Josef utvilsomt ha tatt hevn. Han kunne ha kastet sine brødre i fengsel eller dømt dem til døden. I stedet bekreftet han sin tilgivelse. Han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere og for å holde dere i live så det ble en stor frelse. Så er det da ikke dere som har sendt meg hit, men Gud.» 3 Josefs villighet til å tilgi vendte bitterhet til kjærlighet. Jeg vil gjerne presisere at tilgivelse for synd ikke må forveksles med å tolerere ugudelighet. Faktisk sa Herren i Joseph Smiths oversettelse: «...døm en rettferdig dom.» 4 Frelseren ber oss om å forsake og bekjempe ugudelighet i alle former, og selv om vi må tilgi en som sårer oss, skulle vi likevel arbeide konstruktivt for å hindre at det skjer igjen. En kvinne som blir mishandlet, skulle ikke søke hevn, men hun skulle heller ikke føle at hun ikke kan gjøre noe for å hindre ytterligere overgrep. En forretningsmann som blir urettferdig behandlet i en transaksjon, skulle ikke hate den som var uærlig, men kan godt treffe passende tiltak for å rette opp det gale. Tilgivelse fordrer ikke at vi skal akseptere eller tolerere ondskap. Det fordrer ikke at vi skal overse det gale vi ser i verden rundt oss eller i vårt eget liv. Men i vår kamp mot synd må vi ikke tillate at hat eller sinne får styre våre tanker eller handlinger. Frelseren sa: «Derfor sier jeg eder at I skal tilgi hverandre; for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren; for på ham hviler en større synd.» 5 Det er ikke dermed sagt at tilgivelse er lett. Når noen har såret oss eller dem vi er glad i, kan smerten være nesten overveldende. Det kan føles som om den smerten eller uretten er det viktigste i verden, og at vi ikke har annet valg enn å søke hevn. Men Kristus, Fredsfyrsten, lærer oss noe annet. Det kan være svært vanskelig å tilgi noen den skade de har påført oss, men når vi gjør det, åpner vi oss selv for en bedre fremtid. Da kan ikke lenger en annens misgjerning styre oss. Når vi tilgir andre, frigjør det oss til å velge hvordan vi vil leve vårt eget liv. Tilgivelse betyr at fortidens problemer ikke lenger styrer vår skjebne, og vi kan fokusere på fremtiden med Guds kjærlighet i våre hjerter. Måtte den uforsonlighetens frø som plaget mine naboer, aldri få rotfeste i våre hjem. Måtte vi be vår himmelske Fader om å hjelpe oss å overvinne tåpelig stolthet, uvilje og smålighet. Måtte han hjelpe oss å tilgi og elske, slik at vi kan være venner med vår Frelser, andre og oss selv. «Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.» 6 I Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Matteus 5: Som angitt i Marion D. Hanks: «Forgiveness: The Ultimate Form of Love», Ensign, jan. 1974, s Mosebok 45:4-5, Joseph Smiths oversettelse, Matteus 7:1. 5. L&p 64:9. 6. Kolosserne 3:13.

15 Velsignet av levende vann KATHLEEN H. HUGHES Førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap Levende vann helbreder. Det nærer og styrker. Det gir fred og glede. Tidlig i sitt virke reiste Kristus fra Jerusalem til sitt barndomshjem i Nasaret i Galilea. Han reiste gjennom Samaria, og sliten etter reisen, stanset han for å hvile ved oldtidens Jakobs brønn. Mens Jesus ventet og disiplene gikk på leting etter mat i en nærliggende by, kom en samaritansk kvinne bort til brønnen. Dere kjenner historien. Da Jesus ba om litt å drikke, ble hun overrasket over at en jøde ville be henne om noe slikt. I århundrer hadde jøder og samaritaner betraktet hverandre som fiender. Men Kristus sa at om hun hadde forstått hvem hun snakket med, ville hun ha bedt ham om vann levende vann som ville stille hennes tørst for alltid. Hun forsto naturligvis ikke, og derfor forklarte han: «Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv» (Joh. 4:13-14). Den samaritanske kvinnen likte tanken på aldri å måtte drikke igjen. Hun ville slett ikke savne det daglige slitet med å bære tunge vannkrukker fra brønnen og hjem. Men da Kristus vitnet for henne at han var Messias, og da Ånden bekreftet for henne at det var sant, begynte hun å forstå at Jesus snakket om større sannheter. Hun lot brønnvannet stå igjen og skyndte seg av gårde for å finne andre som kunne komme og lytte. Jeg tviler imidlertid på at hun, iallfall på det stadiet, forsto fullt ut eller om vi forstår fullt ut hva det vil si å ha en kilde med levende vann i oss. Levende vann helbreder. Det nærer og styrker. Det gir fred og glede. En kvinne jeg kjenner, strevde med sinne mot noen som hadde såret henne og hennes familie. Selv om hun sa til barna at de ikke måtte bli bitre og uforsonlige, kjempet hun selv med disse følelsene. Etter å ha bønnfalt sin himmelske Fader i flere uker, følte hun omsider en forandring. Hun fortalte: «En dag, midt i mine nesten konstante bønner, kom helbredelsen. Jeg kjente en fysisk strømning gjennom hele kroppen. Så fikk jeg en følelse av trygghet og fred. Jeg visste at uavhengig av hva som skjedde, ville det gå bra med meg og familien. Sinnet forlot meg, og det samme gjorde mitt ønske om gjengjeldelse.» Det levende vann er Jesu Kristi evangelium som formidles av Den hellige ånd. Min venn visste hva som var rett. Hun hadde sagt de rette ordene til familien sin. Men først da hun ydmyket seg nok til å drikke av vannet til å føle Den hellige ånd kunne hun begynne helbredelsesprosessen. Siden jeg har møtt mange kvinner det siste året og deres prestedømsledere har jeg hørt utallige beretninger om Kristi helbredende kraft. Det er så mye lidelse i jordelivet, så mange årsaker til smerte. Jeg kjenner mennesker som har sendt sine kjære ut i farefulle omstendigheter, og som daglig ber for deres trygghet i strid. Jeg snakker med foreldre som er redde for sine barn, klar over de fristelsene de står overfor. Jeg har kjære venner som lider under kjemoterapiens ødeleggende virkninger. Jeg kjenner enslige foreldre, forlatt av sine ektefeller, som oppfostrer barn alene. Jeg har selv følt den svekkende virkningen av depresjon. Men jeg har lært av egen erfaring, og jeg lærer av dem jeg snakker med, at vi aldri blir overlatt til oss selv. Vi blir aldri forlatt. Et kildevell av godhet, styrke og selvtillit finnes inne i oss, og når vi lytter tillitsfullt, løftes vi opp. Vi blir helbredet. Vi ikke bare overlever, men vi elsker livet. Vi ler, vi gleder oss, vi går frem i tro. Det levende vann gir også næring. Jeg vitner om at akkurat som han lover, kommer Kristus til alle som har LIAHONA MAI

16 14 tungt å bære. Han gir oss hvile (se Matteus 11:28). Han holder oss oppe når vi er trette. Et kildevell er en strømmende kilde med stadig fornyelse om vi drikker av den. Stolthet kan ødelegge dens virkning, det samme kan ren uoppmerksomhet. Men de som drikker dypt, blir ikke bare helbredet selv, men blir en kilde for andre ved at én ånd nærer og styrker en annen. I fjor døde en kjær venn av familien. Lucile var 89 år gammel og hadde vært enke i over 20 år. Hun var ingen rik kvinne, hun var ikke berømt og folk flest ante ikke at hun døde. Men hennes familie visste det. Naboene hennes visste det. Medlemmene i menigheten visste det. For alle som hadde opplevd hennes kjærlighet, hadde hennes død gjort verden litt fattigere. Mens hun var enke, hadde Lucile opplevd vanskelige utfordringer, ikke minst et kjært barnebarns bortgang og alderdommens plager. Men Lucile fortsatte å nære alle hun kjente, med sin ånd, sitt bakverk, sine lappetepper og sjal, i tillegg til humor og velvilje. Og hun elsket å arbeide i templet. En vårdag i 1981 skrev hun i dagboken sin: «Klokken i dag morges, mens jeg var på vei opp til templet, betraktet jeg flagget som blafret lett i vinden, og skuet opp mot den vakre himmelen og tenkte på hvor glad jeg var for å være der. Jeg var lei meg på vegne av alle som sov og gikk glipp av en nydelig dags oppvåkning.» De fleste av oss tenker ikke over at verden «våkner» klokken om morgenen, og vi er mer enn tilfreds med å snu oss i sengen og la Lucile synes synd på oss. Men for en innstilling! Bare en strøm av indre godhet kan forklare det. Hadde hun denne rene ånden som 15-åring, som 25- åring eller som 55-åring? Jeg vet ikke. I de fleste tilfeller må man trolig et helt liv lytte til Den hellige ånd før man kjenner Guds røst så godt og før man stoler nok på det levende vann til å drikke av det gjennom hele dagen særlig en dag som begynner klokken Men jeg tror det levende vann styrket Lucile i de lange årene da hun kunne ha gitt seg over til selvmedlidenhet, og hennes liv, hennes ånd, ga næring til alle hun kjente Det levende vann kan gi oss fred og glede selv når kildevellet inni oss synes å ha tørket ut. Jeg fikk nylig høre om en kvinne hvis sønn, som led av psykiske lidelser, døde uventet. Familien ble helt knust. Moren kunne ikke forestille seg at hun noen sinne kunne føle glede igjen. Men hun ble velsignet ved en ung kvinnes tjeneste, en av hennes tidligere laurbærpiker som nå var en ung Hjelpeforeningssøster og hennes besøkende lærerinne, som sa: «Du hjalp meg. Nå skal jeg hjelpe deg og vi skal komme gjennom dette sammen.» Fred, og til og med glede, begynte å vende tilbake til henne.

17 Det vil kanskje ta et helt liv og lengre å foredle vår ånd fullt ut, men det levende vann er tilgjengelig for alle, også de unge. Jeg blir inspirert når jeg ser Kirkens unge kvinner, som etter å ha fått åndelig opplæring fra barndommen av, kommer inn i Hjelpeforeningen og straks tilfører økt styrke til mer erfarne kvinner. Jeg blir overlykkelig når jeg ser de samme unge kvinnene innse hvor mye de kan lære av kvinner som er eldre enn seg selv. Fred kommer til oss fra Herren, men vi kan hjelpe hverandre å føle denne freden ved å dele våre byrder og vår lykke med hverandre. Kristi løfte er enkelt, men storslagent: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» (Joh. 14:27). Brødre og søstre, forvirringen råder overalt rundt oss. De økonomiske tilstandene er kaotiske, familier sliter. Vi lever, slik president Hinckley har sagt: «i en farlig tid» («Tiden vi lever i», Liahona, jan. 2002, s. 83). Men det levende vann kan fremdeles by på fred og glede. Når vi lever rettferdig, når vi har gjort alt vi kan, er selvtillit en av gavene vi får. Herren sier: «Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!» (L&p 101:16). Midt i kaoset må vi stanse opp. Vi må lytte til Ånden som forteller oss: «Alt er vel!» («Kom, hellige», Salmer, nr. 26), akkurat som de tidlige hellige måtte gjøre. Det er grunn til bekymring, men det er større grunn til å føle fred. Den samaritanske kvinnen så inn i Kristi ansikt, lyttet til hans røst og anerkjente ham på en tid da de fleste andre forkastet alt han forkynte. Vi kjenner ham også, eller vi kan, hvis vi lar hans helbredende kraft, hans nærende styrke, hans fred og glede få strømme gjennom oss som «en kilde med vann som veller frem til evig liv». Jeg ber om at vi må gjøre det, i Jesu Kristi navn, amen. Tro gjennom prøvelser gir fred og glede ELDSTE ROBERT D. HALES i De tolv apostlers quorum Uansett hvor dystre tilstandene kan virke i denne verden i dag, uansett hvilke stormer vi møter personlig, kan gleden være oss til del nå. Etter å ha undervist folkemengden satte Jesus og hans disipler seil for Gennesaretsjøens østbredd. Det var natt, og Frelseren hvilte behagelig akterut i båten, der han sov på en pute. Etter hvert «kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten». Skrekkslagne vekket disiplene ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» 1 Han svarte rolig på sin karakteristiske måte: «Hvorfor er dere så redde, dere lite troende?» 2 «Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.» 3 Han som hadde skapt jorden, befalte igjen elementene. 4 Disiplene undret seg og spurte: «Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?» 5 Vi lever i en urolig tid. En stor storm av ondskap har rammet jorden. Ondskapens vinder hyler rundt oss, og krigens bølger slår mot skipet vårt. Som Paulus skrev til Timoteus: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,... De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.» 6 Det er sant at illevarslende skyer samler seg rundt oss, men akkurat som Frelserens ord ga apostlene fred i båten, gir de oss fred i dag: «Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå.» 7 «Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.» 8 Til Elias sa Jehova: «Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn!» Elias adlød, og etter storm, jordskjelv og ild, kom LIAHONA MAI

18 16 endelig «lyden av en stille susen». Herren spurte Elias, som hadde gjemt seg i en hule: «Hva vil du her, Elias?» Og Elias svarte: «For Israels barn har forlatt din pakt. Dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er alene tilbake, og meg står de etter livet.» Men Herren hadde et viktig arbeid for Elias å utføre, så han sa til ham: «Gå tilbake.» 9 Så Elias gikk. Vi må også komme frem fra våre trygge huler, for vi har viktig arbeid å utføre. Gjennom Hans ånds stille, lave røst, vil Herren beskytte oss, hjelpe oss og veilede oss. Husk at han lærte Jareds bror å bygge fartøyene som hans familie kunne krysse det veldige havet i trygghet i, for å beskytte dem mot vinden og bølgene og bringe dem til det lovede land. Disse fartøyene var uvanlig konstruert, men svært sikre: «Og det skjedde at når de ble begravet i dypet, kunne ikke noe vann skade dem... Og intet havuhyre kunne knuse dem, og ingen hval kunne skade dem.» 10 Imidlertid manglet det lys i fartøyene. Dette bekymret Jareds bror. Han ønsket ikke at familien skulle gjennomføre reisen i mørke, så istedenfor å vente på en befaling vendte han seg til Herren med sin bekymring. «Og Herren sa til Jareds bror: Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?» 11 Jareds brors svar på dette spørsmålet fordret iherdig innsats fra hans side. Han gikk opp på Shelem-fjellet «og ut av en klippe smeltet han seksten små stener.» 12 Deretter ba han Herren om å berøre stenene så de kunne frembringe lys. Som foreldre og ledere må vi huske at «det er ikke tjenlig at [Herren] befaler i alle ting.» 13 I likhet med Jareds bror må vi tenke nøye gjennom vår families behov, legge en plan for å dekke disse behovene og deretter legge frem planen for Herren i bønn. Dette vil kreve tro og innsats fra vår side, men han vil hjelpe oss når vi søker hans hjelp og gjør hans vilje. Etter denne opplevelsen med Herren fortsatte Jareds bror med sine iherdige forberedelser for reisen som lå forut. 14 På samme måte må vi lytte til våre profeters læresetninger. De levende profeter har gang på gang rådet oss til å sette vårt liv i orden kvitte oss med gjeld, lagre mat og andre viktige forsyninger, betale vår tiende, skaffe oss en passende utdannelse og etterleve budene. Har vi adlydt disse viktige instruksene? Når vi ser inn i øynene på våre barn og barnebarn, ser vi vår tids tvil og frykt. Uansett hvor disse dyrebare sjelene går i verden, hører de om arbeidsledighet, fattigdom, krig, umoral og kriminalitet. De undres: «Hvordan skal vi takle disse problemene?» For å finne svar ser de tilbake i våre

19 øyne og lytter til våre ord. Hører de oss snakke fulle av tro og håp, til tross for vår tids prøvelser? De trenger å se at vi fortsetter å be og studere Skriftene sammen, holder familiens hjemmeaften og familieråd, virker trofast i våre kall i Kirken, går i templet regelmessig og er lydige mot våre pakter. Når de ser vår trofasthet i å holde budene, vil deres frykt avta, og deres tillit til Herren vil vokse. Ved å vise vår tro gjennom prøvelser forsikrer vi dem om at djevelens raseri ikke er dødelig. Jesus ba til sin Fader på våre vegne: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.» 15 Den bønnen vil bli besvart i Faderens egen tid, i henhold til vår tro. I mellomtiden er det mål og mening med våre jordiske utfordringer. Tenk på profeten Joseph Smith. Gjennom hele sitt liv sto han overfor fryktinngytende motgang sykdom, ulykker, fattigdom, misforståelse, falske beskyldninger og endog forfølgelse. Man kan bli fristet til å spørre: «Hvorfor skånet ikke Herren sin profet for slike hindre, ga ham ubegrensede ressurser og stoppet munnen på hans anklagere?» Svaret er at hver av oss må gå gjennom visse erfaringer for å bli mer lik Frelseren. I jordelivets skole er ofte læremesteren smerte og prøvelser, men leksene er ment å lutre og velsigne og styrke oss, ikke ødelegge oss. Herren sa til den trofaste Joseph: «Min sønn, fred være med din sjel; din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk.» 16 «Om du kastes i dypet, om frådende bølger slår imot deg, om heftige stormer blir din fiende, om himlene formørkes og alle elementene går sammen om å sperre veien,... vit dette, min sønn, at alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode.» 17 Til tross for mange prøvelser i profeten Josephs liv ble store ting tilveiebragt for evangeliets gjenopprettelse i disse siste dager. Joseph forsto etter hvert, slik han har lært oss, at mens han strevde med en utfordring, lot Frelseren ham ikke gå til grunne. Likeledes er prøver på vår tro uvurderlige anledninger til å oppdage hvor stor omtanke Mesteren har for våre sjelers velferd, for å hjelpe oss å holde ut til enden. I våre dager når Herrens støttende arm oss gjennom ordinansene i hans hellige templer. Profeten Joseph sa til de tidlige hellige i Nauvoo: «Dere trenger en begavelse, brødre, for å være beredt og i stand til å overvinne alle ting.» 18 Hvor rett han hadde! Velsignet med tempelpaktene og begavet med kraft, ble det mulig for de siste-dagers-hellige å utholde prøvelsene med tro. På slutten av sin egen pionerferd skrev Sarah Rich: «Hadde det ikke vært for den tro og kunnskap som ble gitt oss i templet,... ville vår reise ha vært... som et sprang i mørket.» 19 Frelserens enorme prøvelser rører meg. Selv om han var Faderens enbårne, søkte listige menn å ta hans liv helt fra begynnelsen av. Gjennom hele livet ble han offer for en flom av rykter, løgner og forfølgelse hvor enn han kom. Jeg blir spesielt imponert når jeg tenker på ukene før hans død. Yppersteprestene bestred hans myndighet, forsøkte å lure ham og prøvde to ganger å drepe ham. I Getsemane, mens hans disipler sov, led han under alle menneskers synder og blødde fra hver pore. Han ble forrådt, arrestert, forhørt, slått, spyttet på og pisket. Etter å ha blitt forhørt av eldsterådet, ble han hånet av Herodes og til slutt ført frem for Pilatus, hvor han måtte stå foran en rasende mobb. Pisket og kronet med torner, ble han tvunget til å bære sitt kors til Golgata. Nagler ble drevet inn i hans hender og føtter. Hans legeme ble hengt opp blant simple forbrytere. Soldatene kastet lodd om hans jordiske eiendeler, og han fikk eddik å slukke tørsten med. Etter seks timer 20 overga han sin ånd i Faderens hender, oppga ånden og døde. Når vi betrakter de siste ukene i Frelserens liv fra vårt jordiske ståsted, kan vårt førsteinntrykk bære preg av lidelse og ødeleggelse. Vi ser kanskje bare Frelserens mor og andre som gråter ved korset, redde soldater, jorden i opprør, fjell som deler seg, tempelforhenget som revner og de tre timene hvor mørket dekker landet. En lignende scene av stormer og ødeleggelser fant sted i den nye verden. Kort sagt, vi ser det fryktelige uværet som truer. Men se en gang til denne gangen med troens øyne. Tenk over at Jesus i løpet av de siste, mest pinefulle ukene av sitt liv, underviste, bar vitnesbyrd, løftet, velsignet og styrket dem han hadde rundt seg. Han vekket Lasarus fra de døde, forkynte om sin Fader, renset templet, ga flere lignelser, så enken ofre sin skjerv, fortalte sine disipler om tegnene på sitt annet komme, besøkte Simon, den spedalske, innstiftet nadverden, vasket apostlenes føtter og lærte sine disipler å elske hverandre. Han vitnet om sin guddommelighet som Guds Sønn og forkynte om Trøsteren Den hellige ånd. I sin store forbønn ba han til Faderen for sine apostler og alle som trodde på deres ord, «for at de skal ha min glede fullkommen i seg». 21 I hans mørkeste time ble aldri fredens og gledens lys svekket. Det ble sterkere! Etter sin død viste han seg for Maria Magdalena. For en glede de må ha følt den morgenen da nyheten spredte seg: «Han er oppstått!» 22 Etter hvert kom han til kvinnene på veien, til Kleopas og en disippel som var på LIAHONA MAI

20 18 vei til Emmaus, til apostlene og disiplene i det øvre rom, til Tomas og til andre. Igjen var det jubel og glede over forsoningen og oppstandelsen. 23 Men dette var ikke alt. I et syn så president Joseph F. Smith en profet, seer og åpenbarer Frelserens besøk til åndeverdenen: «Utallige av de rettferdige ånder var forsamlet på ett sted, de som hadde vært trofaste i Jesu vitnesbyrd mens de levde her på jorden... Alle disse hadde forlatt dette jordeliv urokkelige i håpet om en oppstandelse i herlighet,... [og] de var fylt av glede og lykksalighet og frydet seg sammen fordi dagen da de skulle bli utfridd var nær for hånden. De var forsamlet og ventet på at Guds Sønn skulle komme til åndeverdenen for å erklære at de var løst fra dødens bånd.» Disse trofaste åndene visste at snart skulle «deres sovende støv gjenopprettes til sin fullkomne skikkelse, ben på ben ikledd sener og kjøtt, ånden og legemet skulle gjenforenes for aldri mer å skilles ad, så de kunne motta en fylde av glede. «[Og] mens denne store hærskare ventet, samtalte med hverandre og frydet seg over timen for sin utfrielse fra dødens lenker, viste Guds Sønn seg og kunngjorde frihet for de fangne som hadde vært trofaste.» 24 Mine brødre og søstre, uansett hvor dystre tilstandene kan virke i denne verden i dag, uansett hvilke stormer vi møter personlig, i våre hjem og våre familier, kan denne gleden være oss til del nå. Av og til forstår vi ikke død, sykdom, fysiske og psykiske funksjonshemninger, personlige tragedier, krig og andre konflikter. Noe av dette er en nødvendig del av vår jordiske prøvestand. Andre, som Enok forutså, er en del av forberedelsene for Frelserens annet komme, når «himlene [skal] formørkes og et mørkets slør skal dekke jorden, og himlene skal ryste og likeledes jorden, og store trengsler skal være blant menneskenes barn», men Herren sa: «Jeg vil bevare mitt folk.» Og da Enok så alle disse tingene, mottok han «en fylde av glede». 25 I dag, i denne tiden hvor vi minnes Frelserens fødsel og oppstandelse, bærer jeg et spesielt vitnesbyrd med fryd og glede om at han kom til denne verden, led for våre synder og vil komme tilbake igjen. Vår tro på ham og vår lydighet til hans bud vil gi oss «et fullkomment, klart håp» 26 og fortrenge vår vanskelige tids mørke, dysterhet og fortvilelse. Han som hadde makt til å stille jordens elementer, har makt til å stille våre sjeler for å gi oss tilflukt fra stormen: «Ti, vær stille.» 27 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen. NOTER 1. Markus 4: Matteus 8: Markus 4: Se James E. Talmage: Jesus Kristus, 3. utg. (1916), s Markus 4: Tim. 3:1, 3, Markus 13:7. 8. L&p 38: Se 1. Kongebok 19: Ether 6:7, Ether 2: Ether 3: L&p 58: Se Ether 6: Johannes 17: L&p 121: L&p 122: History of the Church, 2: Sarah DeArmon Pea Rich, «Autobiography, », arkivene ved slektshistorisk avdeling, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, s Se Talmage, s Johannes 17: Matteus 28: Se «Et overblikk over nytestamentlig tid Frelserens siste uke», Liahona, apr. 2003, s L&p 138:12-18, uthevelse tilføyet. 25. Moses 7:61, Nephi 31: Markus 4:39.