POLITIFORUM. Enmannskontor eller lensmannskontor? Med Nærpolitireformen kan mer enn bokstaver skrapes bort fra distriktene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITIFORUM. Enmannskontor eller lensmannskontor? Med Nærpolitireformen kan mer enn bokstaver skrapes bort fra distriktene."

Transkript

1 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 05 Enmannskontor eller lensmannskontor? Med Nærpolitireformen kan mer enn bokstaver skrapes bort fra distriktene. SIDE 10-19

2 HERRE DAME UNDER ARMOUR SPEEDFORM GEMINI VEIL. PRIS KR. 1549,-. PF KAMPANJEPRIS KR 690,- INKL. FRAKT. LEVERANSE VIL VÆRE I AUGUST TILBUDET GJELDER TIL 10. JUNI OG SÅ LANGT LAGERET REKKER. SJEKK INFO SOM ER SENDT UT FRA POLITIETS FELLESFOBRUND TIL DITT DISTRIKT

3 På vakt siden 1896 Trygg og komfortabel. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito og Sprinter følger i fotsporene til verdens første bil og verdens første varebil. Der Karl Benz satte standarden med sine innovasjoner, setter Vito standarden. Mercedes- Benz står ikke bare bak verdens første bil i 1886, men også bak en rekke utrykningskjøretøyer gjennom disse 127 årene. For er det noen som virkelig har bruk for biler laget etter ambisjonen det beste eller ingenting, er det de som skal skille riktig fra galt.

4 4 LEDER POLITIFORUM «Vi ønsker oss ikke dit hen at politi og innbyggere ikke lenger kjenner hverandre» Ta vare på det gode forholdet Vi har besøkt Hasvik lensmannskontor på Sørøya i Vestfinnmark politidistrikt og vi har besøkt lensmannen i Askvoll og lensmannen i Dale, Sogn og Fjordane politidistrikt. På de to siste kontorene er det samme person som er lensmann. Innstramminger har gjort at en tidligere lensmann ikke er erstattet. På Sørøya har samfunnet forsøkt seg uten tilstedeværende politi i perioder. Det gikk slettes ikke så bra. Det gikk faktisk så dårlig, at det lille samfunnet med 995 fastboende er fredet fra den såkalte Nærpolitireformens nedleggelse av over 100 lensmannskontor. Hva som skjedde der, bør være et varsku til de som jobber med de store tallene. I dag styres lensmannskontoret av lensmannen som sitter en helikoptertur unna. I Sogn og Fjordane husker de fremdeles tilbake til den forrige politireformen. Få eller ingen av de sentrale politikerne som jobber med dagens politireform, var involvert i den forrige. Men voksne politifolk husker tilbake til det som da skjedde. De undrer seg over hvordan politiet skal få nødvendig kontakt med innbyggerne hvis de ikke lenger skal ha tilhold der folk bor. Uten nødvendig kontakt og dialog, minsker muligheten til å både forebygge og oppklare lovbrudd. Drastisk. For fremdeles er det ikke slik at alle opplysningene politiet trenger kan hentes fra en database, og fremdeles er det ikke slik at politiet må laste inn alle sakens opplysninger i et analyseprogram for å finne strukturer, nettverk og grenseoverskridende kriminalitet. Svært mye godt politiarbeid foregår i både tilfeldige og planlagte møter mellom politiansatte og innbyggerne. Samtidig som de samme møtene også virker harmoniserende i forhold til at innbyggerne i dialogen formidler sine forventninger hva gjelder både arbeidsinnhold og hvordan politiet skal oppføre seg. Når vi ser hvor galt det går i møtet mellom politiet og innbyggerne i USA, der politi og innbyggere kommer i situasjoner der de rutinemessig skyter på hverandre i stedet for å snakke sammen, er det all mulig grunn til å hegne om det sivilt pregede lokale politiet vi i dag har i landet. Vi ønsker oss ikke dit hen at politi og innbyggere ikke lenger kjenner hverandre. Ole Martin Mortvedt Redaktør VI LIKER at Fritt Ord ga Robin Schaefer den anerkjennelsen han fortjener etter at han tok et oppgjør med ledelsen ved Hordaland politidistrikt. Bare han og hans familie kjenner den samlede belastning han har tatt i saken. Takk til Fritt Ord for en viktig pris til en viktig politimann. VI MISLIKER at hverken POD eller Justis- og beredskapsdepartementet gratulerte ham. Det holder ikke å gjemme seg bak at saken er under behandling. Motet Schaefer viste fortjener skryt uansett.

5 5 INNHOLD NR Facebook.com/Politiforum 106. årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf Fax POLITIFORUM REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil DEN FJERNSTYRTE NÆRPOLITIET Lover «Nærpolitireformen» det navnet lover? JOURNALIST Erik Inderhaug (i permisjon) JOURNALIST Torkjell Jonsson Trædal Mobil SOM TRE DRÅPER VANN Samme hjemsted, samme skoleløp og samme jobb. Møt tre sivile i Skien. STIRRET EVEREST I HVITØYET Politimannen ledet ekspedisjonen på Mount Everest. Så kom jordskjelvet. WEBJOURNALIST Ådne Sinnes Mobil MARKEDS- KONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil LAYOUT/ PRODUKSJON NORGES MEST RÅTNE KONTOR? De to 25 år gamle betjentene prøver å komme seg ut før klokka er ti. FASTE SIDER 43 Studentropet 48 Kronikk 50 Sigve sier 51 Vi gratulerer 51 Folkestad 54 Politiets verden 55 Purken & PFFU SKINNER SOM EN STJERNE Mercedes-Benz ønsker å levere flere politibiler fra høsten. Ny Vito er en av dem. RESPONS «Sitter du en dag som sjåfør, i en av våre utallige VW Passater, ja, så avslutter du settet med betydelige smerter og et ganglag du tidligere ikke visste du hadde.» Erik Gautefall kjenner på kroppen at norsk politi ikke er vant til våpen på hofta. på side 44. FRISTER Innlevering av stoff til nr. 06, 2015 sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEENDRING GRAFISK PROD Panzerprint Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra Organet allmennheten, som behandler har klager medlemmer mot pressen fra presseorganisasjonene i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). og fra allmennheten, behandler klager mot pressen PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. i 22 presseetiske Fax: spørsmål 55 (trykt presse, radio, fjernsyn Epost: og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

6 6 ALDERSGRENSER 63-ÅRING FÅR IKKE F TIDEN ER UTE: Gullklokka fikk Jansen etter 25 år i politiet fra Den beviser en politimann med erfaring og kompetanse. Politiførstebetjent Johnny Jansen skulle gjerne fortsatt som operatør, men fikk ikke lov. Dermed er han blitt pensjonist. TEKST: Ole Martin Mortvedt FOTO: Torkjell Trædal Etter 40 år i politiet, var ikke Johnny Jansen klar for å bli pensjonist, til tross for at han som tidligere lensmannsbetjent kan gå av ved fylte 63 år. I et leserinnlegg i forrige utgave av Politiforum, skrev han i sin avskjedshilsen at han gjerne skulle fortsatt, men at det ifølge administrasjonen ikke var mulig. Han har jobbet ved Asker og Bærum politidistrikt, i UP, i Sør-Varanger politidistrikt og ved Bremanger lensmannskontor. Og det siste året som operatør på operasjonssentralen i Sogn og Fjordane politidistrikt. Jeg kunne jo gått av etter særaldersgrensen på 60 år. Men da jeg fylte 60, kjente jeg at jeg hadde motivasjon til å fortsette fordi jeg følte jeg fortsatt hadde mye å bidra med, sier Jansen. En solblank formiddag treffer vi han, mens han egentlig hadde hatt mest lyst til å gjøre en samfunnsnyttig jobb på operasjonssentralen. Jeg har trivdes med politiet som arbeidsplass, både med oppgaver og mine Jeg synes det er helt umusikalsk at politiet skal rydde unna eldre arbeidstakere som fremdeles har både arbeidslyst og motivasjon til å fortsette. kolleger. Selv om jobben på operasjonssentralen kun gir kontakt med publikum via telefon, synes jeg jobben der er interessant. Det var fint å begynne der etter mange år på Bremanger lensmannskontor, sier Jansen. FIKK PENSJONSBESKJED Selv om det er et hektisk miljø og høyere tempo enn det han var vant med på lensmannskontoret, har han trivdes godt på operasjonssentralen. Da engasjementet ved operasjonssentralen gikk mot slutten i vinter, fikk han klar beskjed fra arbeidsgiver om at han fra 1. april ville bli innmeldt til Statens pensjonskasse, og ville få status som pensjonist. Det skjedde selv om han tilkjennegav at han kunne tenkt seg å fortsette som politi. Det er jo litt rart at jeg ikke blir ønsket videre, når det samtidig er kjent at politidistriktet har slitt med å få ansatt folk i ledige stillinger, sier Jansen med undring i stemmen. Selv om han har fortalt lederen for Fellesoperativ enhet han han kunne ønske å fortsette, fikk han kun melding om at de skulle se nærmere på dette. Tilbudet som kom, var at han kunne få jobbe på pensjonistvilkår som tilkallingsvikar ved oppdukkende fravær. I tillegg sa sjefen at de ikke hadde noen stillingshjemmel som gav åpning for at jeg kunne fortsette, sier Jansen. Jeg har fra mine kolleger fått gode tilbakemeldinger på jobben jeg har gjort,og har ingenting på rullebladet. På operasjonssentralen sa de at de var interessert i at jeg skulle fortsette, både operasjonsledere og operatører. Men det hjalp ikke, sier Jansen. Så fra 1. april ble han pensjonist. FØLES FEIL Han beklager at han ikke lenger får jobbe i politiet. Mens andre yrkesgrupper oppfordres til å stå i jobb, mener politiet at 63 år gamle Johnny Jansen er for gammel til å fortsette som politi. Jeg har jobbet lenge og sett folk komme og gå. Lenge har jeg sett en mangel på respekt fra ledelsens side. Uansett hva som har blitt påpekt av svak personalpolitikk, bestemmer ledelsen. Jeg synes det er helt umusikalsk at politiet skal rydde unna eldre arbeidstakere som fremdeles har både arbeidslyst og motivasjon til å fortsette. Også politikerne ønsker at folk skal stå lenger i jobb, sier Jansen. Han understreker at han også trives godt som pensjonist. Men det føles likevel feil. Det føles feil at man har rigide regler

7 7 ORTSETTE I POLITIET PENSJONIST: Johnny Jansen må nøye seg med enkeltbesøk på politihuset i Florø. For å jobbe der får han ikke lenger lov til. for når man må slutte i vår etat, når man ser hvordan det er i andre virksomheter. Andre steder oppfordres folk til å fortsette, og de som vil fortsette bør ha muligheten til det også i politiet hvis det finnes arbeidsoppgaver. FÅ MULIGE STILLINGER Politimester i Sogn og Fjordane, Ronny Iden, sier de ønsker å ivareta kompetansen og de eldre arbeidstakerne, men at krav til politiet gjør det vanskelig for distriktet. Bør dere bli bedre på å ivareta de som vil jobbe lenger? Vi ønsker å gjøre det, men vi har et kritisk behov for politifolk med IP4-kompetanse. Når man ikke har slik kompetanse, blir det vanskelig for et lite distrikt, sier Iden. Blant annet på lensmannskontorene hadde Iden satt pris på å kunne beholde godt voksne politifolk lenger, for å ivareta kunnskapsoverføringa. Men nøkkelkompetansen vi leter etter er IP4-godkjenning, sier politimesteren, som også sier han har forståelse for at 63-åringer ikke så lett kan tilegne seg IP4-kompetansen i voksen alder. Han får støtte av administrasjonssjef i Sogn og Fjordane Trond Arne Aglen. Utfordringa for et lite distrikt som Sogn og Fjordane er at vi ikke har særlig med retrettstillinger, slik man har andre steder. Vi skulle gjerne hatt det, men vi har små lensmannskontor. Siden de aller fleste der står på turnuslista, er vi sårbare sånn sett, slår Aglen fast. I Johnny Jansens tilfelle, søkte han på en jobb med lavere aldersgrense enn den alderen han hadde. Det sier reglene at du ikke kan, opplyser Iden, selv om han gjerne skulle ansatt eldre med kompetanse. Menneskelig sett kjenner jeg at det skulle vært enklere å ansette, men IP4- kravet kan ikke fires på. Det kravet har nok skapt en endring og en redusert mulighet for at man kan stå i stillingene lenge, avslutter politimesteren. Hos Politiets Fellesforbund klargjør forbundssekretær Terje Tømmerås at Johnny Jansen kan få fortsette i politiet. Hvis tjenestemenn fyller vilkårene for stillingen, så kan tilsettingsrådet i politidistriktet beslutte å forlenge ansettelsesforholdet. Først for to år, deretter for ett år om gangen i tilsammen fem år, sier Tømmerås. Han påpeker at det også er en politisk målsetting at arbeidstakere til å jobbe lenger. I det perspektivet så burde arbeidsgiver legge til rette for at flere ønsket å fortsette, sier Tømmerås.

8 PF0215_001_forside.indd 2 8 KORTNYTT POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 04 POLITIFORUM LØSSALG KR 65,- NR 02 Han vokste opp med narkomane foreldre. Men han hadde en drøm. DEN LILLE GUTTEN SOM VILLE BLI POLITI I DAG ER ERNST 33 ÅR. LES HANS HISTORIE PÅ SIDE DELTA- HANNENE POLITIFORUM.indd 2 22/04/15 13:27 DEN ENSOMME VARSLEREN I ett år har Robin Schaefer vært den ukjente varsleren i Monika-saken. Dette er hans historie LØSSALG KR 65,- NR 03 Det er mange fordeler ved å være politi Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso MasterCard noe som betyr at du får fordeler andre bare kan drømme om: * 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso * 20 % rabatt på bilvask hos Esso * Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer * Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp * Valgfri PIN-kode Søk om kort på: Effektiv rente ved kreditt på kr er 31,13 %. Kredittkostnad kr PF0315_001_forside (Øyvind Kristiansen's conflicted copy ).indd 2 LESERNE SER NYTTEVERDI I POLITIFORUM Den nylig gjennomførte leserundersøkelsen viser at leserne er godt fornøyde med Politiforum. Men på tross av gode resultater ser redaktøren ser fortsatt forbedringspotensial. TEKST: Ådne Sinnes Avhørseksperten Asbjørn Rachlew har medisinen for det sykmeldte etterforskningsfaget. Her er hans resept. SIDE Det er flott at vi har mange lesere av papirutgaven, men utfordringen blir å få med seg leserne over på nett, sier redaktør Ole Martin Mortvedt. Undersøkelsen viser at 5,4 av 6 utgaver leses av gjennomsnittsleseren, og det brukes 36 minutter på hver utgave. 3 av 4 svarer at de har «høy nytteverdi» av Politiforum. På den andre siden er det 35 prosent som oppgir at de besøker politiforum.no månedlig med størst interesse for oppdaterte politinyheter og dagsrelevante temaer. Vi får gode tilbakemeldinger, men fortsatt er det forbedringspotensial i å skille nett- og papirstoff. Ved å prioritere nyhetsstoff på nettsiden åpner vi for å komme oss ut og finne de gode sakene der våre lesere jobber med saker som fortjener et oppslag på papir, sier Mortvedt. Politiforum.no har den siste måneden blitt besøkt av STÅR STERKT: Årets leserundersøkelse viser at Politiforum har en sterk posisjon på papir. Samtidig øker aktiviteten på nett og sosiale medier. Vi takker for gode tilbakemeldinger og alle innspill. På vegne av redaksjonen lover jeg vi skal gjøre vårt ytterste for å lage et PF-produkt våre lesere har glede og nytte av, sier redaktør Ole Martin Mortvedt brukere, hvorav 68 prosent er nye, og hatt rett i underkant av sidevisninger. For å få fortalt leserne om at det er nytt på politiforum.no bruker redaksjonen Facebook, Twitter og Instagram der antallet som følger Politiforum øker hele tiden. I tillegg til å gjøre oss synlige og aktuelle er nok dette den enkleste måten for leserne å fange opp det som skjer hos oss, sier Mortvedt. PASSE KRITISK Majoriteten mener også at Politiforum er «passe kritisk»: Det er en positiv oppgang fra forrige måling i fjor. Da meldte leserne at vi var litt for lite kritiske, sier Mortvedt og understreker: Vi er her for mannskapet på bakken, kvinner og menn ute på asfalten og ute i patruljebilene, for de sivile i politiet som gjør en uvurderlig innsats og vi skal forsøke å bringe interessant lederstoff. Det er medlemmenes interesser vi skal sette i høysetet. Leserundersøkelsen, gjennomført av IPSOS, ble bestilt av Politiforums eier, PFs landsmøte, gjennom Bladstyret i februar og ble lagt fram 12. mai. Undersøkelsen gjennomføres hvert andre år. I underkant av 1500 personer svarte på undersøkelsen.

9 PÅ INSTAGRAM RÅTØFF: BMW X5 har fått uniformering, innredning og blålys. Foto: Ferno Norden BMW X5 KLAR FOR POLITIET Norges første politi-bmw skal ut til norsk politi før sommeren. TEKST: Torkjell Trædal og Ådne Sinnes BMW X5 skal tjenestegjøre som UEH-, hunde- og innsatslederbil. Med blålys, innredning og dekor på plass er det kun detaljer som står igjen før bilen kan rulles ut. Det utvikles en egen blålysbøyle til taket, i tillegg til frekke blålys i sidespeilene. Politiforum var med da PFT kontrollerte den standardiserte innredningen i bilen. Det har vært et ønske fra Politidirektoratet om at innredningen i politibilene skal standardiseres. Dette er for å unngå alle de lokale tilpasningene vi har sett tidligere, sier prosjektleder Tonje Jansen fra PFT. Nytt er også at leverandøren, i dette tilfellet BMW, skal stå ansvarlig for hele leveransen. Dette blir gjort for at PFT og politiet som skal bruke bilen, skal slippe å forholde seg til et vidt spekter av leverandører. Politibetjent Andreas Øvland fra Asker og Bærum er innbeordret for å jobbe med VINNERE AV IPAD Disse to er trukket ut av Ipsos etter Politiforums leserundersøkelse Vegard Lid og Tron Brudal Ipader er alt sendt. Vi gratulerer. Og takker våre innredningsløsninger for PFT og koordinere arbeidet med utvikling. Bilene skal leveres med en innredning som skal være gjenkjennelig, derfor leveres de med noe standardutstyr som vil ha en fast plass. Vi håper det vil gjøre det lettere å unngå uheldige, lokale løsninger, som for eksempel skjold løst i baksetet, forklarer Øvland. Bryteverktøy, rambukk og pitcher, samt sanitetssekk med standardisert innhold, er blant utstyret som følger med. I tillegg er det feste til plastskjold i bagasjeluka, egen fast plass til skuddsikkert skjold, og rom til hjelmer og nattopptikk lett tilgjengelig fra førersetet. Totalt er det bestilt 22 nye BMW X5 så langt. PFT håper veien fram til dem har gitt en god bil. Sterk brukerinvolvering er nøkkelen til suksess. Vi forsøker en løsning som er funksjonell og som sikrer lett tilgang til primærutstyr, sier Øvland lesere som tok seg tid til å fylle ut leserundersøkelsen. Alle svarene var ferdifulle på den måten at vi kan få et inntrykk av hva du liker å lese i Politiforum på nett og PÅ TWITTER RUNE Politiet slår egne krav til responstid. Det som måles får fokus. For få år siden ble responstid for politiet avvist RUNAR Politiet kategoriserer innsatspersonell (ip 1-5) og må gjøre det på flere fagfelt som etterforskning og KARI-JANNE #debatten En ukes etterforskning? Her er det tydelig at en ikke kjenner til hva etterforskning av seksualforbrytelser innebærer av metoder. PÅ FACEBOOK REAKSJONER PÅ «HVOR ER HODEPLAGGET?» ODDVAR OLSEN I min tid som patruljerende på 80 og 90 tallet var det helt utenkelig å bevege seg utwndørs i uniform uten uniformslue. veldig mye slurv med dette nå. Færre politfolk nå med bakgrunn fra Forsvaret. STIG FASTING Husker og fra min tid ved L (Møllergt 19) inspeksjonsbetjentene passet på luebruken. At lue virkelig var viktig fikk jeg erfare etter å slåss med en psykiatrisk person I karl Johansgate fra Kirkegata og ned til Dronningensgate. At uniformsjaken var revet i stykker ogen arm borte mm spilte ingen rolle for Overbetjemten som kom løpende til, etter at personen var under kontroll, mens han børstet støvet av luen. Få på Dem luen med en gang konstabel. Du kan på Twitter, Instagram og Facebook for de siste politinyhetene! FRA POLITIFORUM.NO FRA POLITIFORUM.NO MÅNEDENS SPØRSMÅL Bør politiet få fast bevæpning etter PSTs trusselvurdering? Ja 65% Nei, fremskutt lagring er nok 21% Nei, trenger å utredes mer: 3% Nei, el-våpen er et bedre alternativ 8%

10 10 DET FJERNSTYRTE NÆRPOLITIET Nærpolitireformen blir snart vedtatt i Stortinget. Men fører den til mer nærpoliti? Både forskere, politikere og politifolk er i tvil. TEKST OG FOTO: Torkjell Trædal

11 11 KRIKER OG KROKER: Vil en patrulje fra en større enhet kjenne lokalsamfunnmellom fjell og fjorder godt nok? Det er et av de mange spørsmålene rundt «Nærpolitireformen» som nå skal vedtas.

12 12 POLITIREFORMEN ENMANNSKONTOR: Eller fortsatt lensmannskontor? Askvollingene har tidligere uttrykt misnøyen på politiets skilt. «Enmannskontor». Lensmannen i Askvoll, Åge Løseth, kikker opp på skiltet som henger på ytterveggen til kontoret hans. En av de rundt tre tusen askvollingene har gjort sitt beste for å skrape bort «L» og «S» i ordet «Lensmannskontor». Kanskje i frustrasjon eller sinne. Det blei nok gjort under forrige runde med nedskjæringer. Men hvem som har gjort det, har vi aldri klart å avdekke, sier Løseth og smiler. Han er lensmann for innbyggerne i Askvoll kommune, ytterst i Sunnfjord i Sogn og Fjordane. På dette lensmannskontoret jobber han et par dager i uka, de andre dagene er han lensmann i Dale i nabokommunen Fjaler, litt over to mil unna. Løseth har vært lensmann begge steder siden august i fjor, da den forrige lensmannen i Askvoll gikk av med pensjon. Man skulle kanskje tro at det ble lyst ut en ny lensmannsstilling, men det ble det ikke. Jeg ble lensmann for begge steder, forteller han. Sola speiler seg i den stille fjorden utenfor det gulmalte lensmannskontoret. Men bak den vakre, rolige forsommerfasaden ligger en uvisshet. På lensmannskontoret er de nemlig ikke bare spente på den kommende reformen. De er skeptiske til den. Her ute, og ved mindre lensmannskontorer, føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform, Politireform Siden den gang har alle politimestre i distriktet initiert prosesser med hensikt om å redusere antall lensmannskontorer, forteller Løseth om tiden etter politireformen i år 2000, som reduserte antall distrikter fra 54 til 27. Rundt lunsjbordet sammen med ham, sitter den yngre lensmannsbetjenten Jon Magnus Larsen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik. Og ved bordenden sitter Oddvar Reidar Indrebø, pensjonist og tidligere lensmann. Indrebø begynte på kontoret i Askvoll i Totalt er de tre generasjoner politifolk. Det er med andre ord ikke uten tyngde Løseth, til stille nikk fra pensjonist Indrebø, kan uttrykke det han selv kaller «historisk betinget skepsis» til den kommende politireformen. FÅR HØRE AT DE IKKE DUGER Tidligere var det én lensmann og to betjenter på kontoret. Så ble de en betjent mindre. Nå er det én betjent og en delt lensmann. I tillegg kommer konsulentstillingen. Det er en utvikling lensmannskontoret har merket. Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er robuste. Det skal sies at det ikke er særlig motiverende å høre det gjennom 15 år. Distriktet har jo redusert antall ansatte og ikke latt nye begynne. Da blir vi svakere. Og samtidig har vi fått beskjed om at vi er for få til å gjøre jobben skikkelig, sier Krumsvik oppgitt. Lensmann Løseth nikker. Lenge har vi på lensmannskontorene hørt at vi ikke har kompetanse og ikke er robuste. Det skal sies at det ikke er særlig motiverende å høre det gjennom 15 år, sier han. Det er dette skepsisen til den kommende reformen stammer fra. Politireform 2000 slo nemlig fast at nærpolitiet var viktig. Men resultatene fra Politireform 2000 viste at antall politifolk i de distriktene som mistet hovedsetet sitt gikk ned. Det skaper bekymring her hvis Bergen blir hovedsete

13 13 LOVENS LANGE PEKEFINGER: Er fortsatt utstasjonert i Askvoll. Men det har blitt færre av dem opp gjennom årene. Nå er deltidslennsmann Åge Løseth og lensmannsbetjent Jon Magnus Larsen de politiansatte i kommunen. i et nytt distrikt der Sogn og Fjordane skal slås sammen med Hordaland, sier Løseth. Nærpolitiet er viktig å ivareta, mener de rundt bordet. Det ser vi på etterforskningsbiten. På hvor enkelt ting kan løses når du er nær. På Kristi himmelfartsdag forrige uke, ringte en dame meg privat om en mann som kom kjørende med en skranglet bil. Han parkerte og sjanglet bortover veien. Enten var han full, eller så var han syk. Patruljen i Førde var en time unna, så jeg tok det selv. Jeg kjente vedkommende godt og fikk tatt han med videre til blodprøve. Det var enkelt og smidig, forteller Løseth. Den yngre lensmannsbetjenten Jon, som kom til lensmannskontoret i vår, har også merket fordelene ved å være til stede i et mindre lokalsamfunn som Askvoll. Uten nært politi kan man gå glipp av mye informasjon. Tidligere i år hadde det vært et tyveri. Jeg dro på rundspørring. Da kom det opplysninger om flere innbruddsforsøk. Det dukker opp mye informasjon man ikke vet om ellers, når man har mulighet til å snakke med innbyggere lokalt, mener han. En slik rundspørring vil aldri prioriteres fra et sted som er lenger unna, slår lensmann Løseth fast. ENDELIG EN «NÆRPOLITIREFORM» ELLER? Etter erfaringene lensmannskontoret har hatt etter forrige reform, burde det egentlig være en lettelse ved at man omsider får en helt ny politireform. Hvorfor er ikke de påsmurte rundstykkene byttet ut med bløtkake? En reform som til og med har fått navnet «Nærpolitireformen» må jo være bra for nærpolitiet i lille Askvoll? Mye av det som foreslås i dagens politireform ligner på det som strider imot nærpolitiet, slår Birgitte Ellefsen fast. Hun er doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen og ekspert på politiets historie. Som forsker på politireformer er hun blant de som har klødd seg i hodet over uttrykket «Nærpolitireformen». Ordet «nærpoliti» ble oppfunnet av Nærpolitiutvalget på 80-tallet. Da fikk ordet et helt presist innhold i form av ti prinsipper. Det ble også formulert hva som var motsetningen til prinsippene, forklarer Ellefsen. Et av de ti prinsippene som utgjør «nærpolitiet», er at politiet skal ha et sivilt preg. Det går særlig på politiets oppgaver, metodebruk og opptreden. «Det sivile preg styrkes dersom politiets oppgaver ikke ensidig går ut på å bekjempe kriminalitet», heter FAKTA Nærpolitimodellens 10 punkter «Nærpolitimodellen», utformet av Politirolleutvalget som ble nedsatt i 1976,består av følgende ti punkter: Politiet skal avspeile samfunnets idealer. Politiet skal ha et sivilt preg. Vi skal ha et enhetspoliti. Politiet skal være desentralisert. Politimannen skal være en generalist. Politiet skal virke i samspill med publikum. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet. Politiet skal ha bred rekruttering. Politiet skal prioritere sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side. I Nærpolitimodellen utdypes hvert punkt utdypes nærmere.

14 14 POLITIREFORMEN det. Et annet prinsipp er at politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Et tredje av de ti prinsippene er at politimannen skal være generalist. Politireformen som nå ligger til behandling i Stortinget, tar imidlertid til orde for færre distrikter og lensmannskontorer. Blant argumentene som brukes, er argumentet om at kriminalitetsutviklingen fører til at politiet må være mer spesialisert. Og det argumenteres for å flytte flere oppgaver ut av politiet. Likevel har reformen fått navnet «Nærpolitireformen». På side 26 i reformforslaget står det at «Proposisjonen her bygger videre på de ti grunnprisippene». Politianalysen, utredningen fra 2013 som Nærpolitireformen bygger på, nevner ikke de ti prinsippene eller «nærpolitimodellen» noe sted. Den var i alle fall ærlig, når den gikk i mot nærpolitimodellen på mange områder. Men da denne politireformen ble lagt fram, var plutselig nærpolitimodellen inne i varmen igjen, men med et innhold jeg ikke kjenner igjen, sier Ellefsen. Hun understreker at hun ikke tar stilling til hva som er rett og galt for norsk politi framover. Men det er på sin plass å påpeke språkbruken i reformen. Politidirektøren er blant de som har omtalt den som en «desentraliseringsreform». Et desentralisert politi er et av grunnprinsippene. Når man omtaler reformen som en desentraliseringsreform, strekker man begrepet vel langt. Desentralisering handler om at makt fordeles mest mulig spredt i en organisasjon, i små enheter. Om hvor beslutningene tas. Men i reformen snakker man om hvor tjenestene leveres. Coca-Cola er ikke desentralisert, selv om de får ut Cola-flasker i flest mulig butikker. Hvis det er det man mener, må man bruke et annet ord. Og da er ikke reformen en desentraliseringsreform, påpeker Ellefsen. Er det bevisst at man bruker ord som desentralisert og nærpoliti om den kommende reformen? Ja, jeg tror det er relativt bevisst. Ikke ved at noen er ondskapsfulle. Men når Politianalysen som Nærpolitireformen bygger på, ikke nevner ordet «nærpoliti», og Nærpolitireformen likevel får det navnet som den får, så må det ses på som ganske bevisst. Nærpolitibegrepet har positiv valør. Det kom etter en slags oppsummering på 80-tallet om hva som var særnorsk for politiet her til lands. Det fungerer som et verdistempel, på samme måte som man sier at asylpolitikk skal være streng og human. Hva betyr «human» i den sammenhengen? RUNDT LUNSJBORDET: Lensmannsbetjent Jon Magnus Larssen og konsulent Laila Iren Landøy Krumsvik utgjør Det er et snev av maktspill og ikke ubevisst at man bruker slike begreper i politiske dokumenter, tror Ellefsen. Hun er klar på hva hun legger i ordene. Jeg vil som forsker på politireformer fra 1600-tallet og fram til i dag si at dette ikke er noen desentraliseringsreform. Og da spørs det om man kan kalle det en «nærpolitireform». Men kriminaliteten har endret seg. Bør vi likevel være forsiktige med å vrake prinsippene? Det vet jeg ikke. Men jeg synes vi skal diskutere at vi faktisk gjør det. Selv om det står på side 26 i Nærpolitireformen at den bygger videre på nærpolitimodellen, mener jeg man går bort fra modellen på en del områder. Da kan vi heller bare si det, og så ta debatten om man skal lage en ny verdimodell for norsk politi, sier Ellefsen. HISTORISKE ENDRINGER Når Nærpolitireformen trer i kraft, forutsatt at hovedlinjene i forslaget ligger fast, er det imidlertid ikke bare enkeltprinsipper i nærpolitimodellen som kan stå for fall. For fall står også andre tradisjoner, mener Ellefsen. En av tradisjonene er politiets ansvar for sivile oppgaver. I den kommende reformen er det klart at politiet vil kvitte seg med enkelte sivile oppgaver, selv om det ikke blir så mange som Politianalysen foreslo. Det er fortsatt uklart om passforvaltningen skal være politiets ansvar. Argumentet for å fjerne sivile oppgaver er at politiet må fokusere på sine «kjerne-

15 15 hele lensmannskontoret i Askvoll når lensmannen er på jobb i Dale. Men stemningen rundt lunsjbordet er god. oppgaver». Både stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2005 og Politianalysen fra 2013 går langt i å begrense politiets kjerneoppgaver til å handle om kriminalitet. I Politianalysen er kjerneoppgavene definert som å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgernes og deres lovlydige virksomhet og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd. Man kan spørre seg når man definerte «kjerneoppgavene». For kriminalitet har nemlig ikke alltid vært en kjerneoppgave for politiet. Opprinnelig var politiets oppgaver forvaltningsoppgaver. Når man definerer ut sivile oppgaver og forvaltningsoppgaver fra politiets kjerneoppgaver, så er vi over i et annet og nytt politi, sier Ellefsen. Som politihistoriker påpeker hun også at fjerning av kommunenes vetorett ved nedleggelse av lensmannskontorer, slik Nærpolitireformen legger opp til, også markerer en historisk endring. Norsk politi var opprinnelig lokalt. Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. Det kan virke som en filleting at man endrer kommunenes vetorett til uttalelsesrett, men i historisk sammenheng er det et stort skritt, forklarer Ellefsen. Hun påpeker igjen at det kan hende dette er til det beste for norsk politi. Men likevel er det verdt å diskutere, mener hun. Det er litt farlig hvis vi blir historieløse. Hvis vi glemmer eller tilslører hva ting har betydd før. Hvis vi endrer innhold i ordene vi bruker, bør vi ha åpen diskusjon om det. «De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner hver eneste av de som bor her.

16 16 POLITIREFORMEN LETT Å GJENNOMSKUE Det finnes ingen offisiell pekepinn på hva den enkelte tjenestemann tenker om den kommende Nærpolitireformen. Men i april spurte Politiforum leserne om hva de forventer av den. Godt over tusen svarte. 41 prosent svarte at de forventet svekket nærpoliti av Nærpolitireformen. Kun 16 prosent forventer mer synlig politi. Utover dette svarte 26 prosent sa de forventer et moderne politi, tolv prosent at de forventer økt sentralisering og de siste fem prosentene at de forventet bedre karriereveier. Per Lægreid er professor ved Universitetet i Bergen og kan mye om reformer i offentlig sektor. Han er ikke overrasket over at over fire av ti forventer mindre nærpoliti av Nærpolitireformen. Nei, egentlig ikke. Vanligvis er de som blir berørt av reformer skeptiske. Og ofte med god grunn. Det er en tendens til at de som skal reformere noe overselger reformer og lover mer enn det de kan holde, sier han. Er det vanlig at folk er så skeptiske som de gir utrykk for her da? Nei, men i dette tilfelle er det så stort gap mellom retorikken og innholdet i reformen at det blir i meste laget. Å selge denne sentraliseringsreformen som en nærpolitireform er vel for lett å gjennomskue. Mer overraskende er det at ikke flere forventer seg økt sentralisering. For å selge inn reformen er det lurt å ikke ta for hardt i når man ordlegger seg. Det kan ikke være for stort gap mellom innhold og slik den selges, mener Lægreid. Hva skal til for at den blir tatt godt i mot av de som berøres av reformen? Då må de i større grad involveres og få delta ved utforminga av reformen. Og den må oppfattes som understøttende av de som blir berørt. Lægreid sier det er en vanskelig balansegang å ivareta både sentral styring og lokal forankring på samme gang. Det er vanskelig å styrke både styringskapasiteten og styringsrepresentativiteten i samme reformen. Å få i både pose og sekk er lettere sagt, eller skrevet i Nærpolitireformen, enn gjort. En måte å få det til på er å endre innholdet i hva man mener med «nærpoliti», sier Lægreid, som mener det ikke er nok å få politifolk ut av kontorene og inn i biler. De må også ut av bilene og ha kontakt med mennesker. De må ikke bare gå Norsk politi var opprinnelig lokalt. Det tok flere hundre år før man fikk statlig politi. i skuddsikre vester, men også i 17. mai-tog. Et sivilt preget politi med godt og tillitsfullt forhold til folk flest er en uvurderlig kvalitet, sier Lægreid. GODE INTENSJONER I Askvoll og nabokommunene Fjaler og Hyllestad har de allerede tatt grep om sin egen utvikling. Lensmann Åge Løseth forteller at de tre kommunene med totalt 7000 innbyggere har undersøkt muligheten for å slå seg sammen til ett felles lensmannskontor. Men det er under vilkår om at vi totalt får åtte stillinger, slik at vi kan være i beredskap hele tiden med folk som bor i området. I dag er vi seks ansatte på de tre lensmannskontorene, sier Løseth. Med på planene er ordførerne i kommunene. I Førde, litt over seks mil unna, er de samlet til ordførersamling på et hotell. Ordfører Frida Melvær (H) i Askvoll og ordfører Arve Helle (Ap) i Fjaler er opptatt av at reformen må bli en reell nærpolitireform for distriktskommunene. Jeg har fått tilbakemeldinger fra innbyggerne som har trengt hjelp om at det er uforsvarlig å ikke ha beredskap utenom kontortid, sier Melvær. Derfor håper de at det lokale initiativet kan bli virkelighet. Det er viktig at publikum ser politiet. Men det handler ikke bare om en patrulje. Det handler om kjennskap til miljøet. Derfor har vi bedt om å få beholde stillingene som vi hadde tidligere, sier Helle. Hverken Helle eller Melvær virker videre bekymret for at vetoretten de har vedrørende nedlegging av lensmannskontorer forsvinner, og at den myndigheten skal legges til Politidirektoratet. Melvær påpeker at de fortsatt får uttale seg. Helle peker på at det er slik det er blitt også i andre statlige etater. De to ordførerne mener reformen har flere gode intensjoner. Samtidig er de usikre på hva resultatet blir til slutt. Dersom vi slås sammen med Hordaland, kan for eksempel kravet om at 90 prosent av befolkningen skal ha under 45 minutter til nærmeste politikontor, være farlig for Sogn og Fjordane. Det bor så mange mennesker i Bergen og omegn at vi kan gå ned til fire tjenestesteder i Sogn og Fjordane og fortsatt oppfylle kravet, hevder Helle. Også lensmann Løseth påpeker at endringer i politiet kan være fornuftig. Organisering er ikke hugget i stein. Og det er positive elementer med tanke på responstid og avstand til politikontor for innbyggerne. Det kan gi forpliktelser som sørger for at politiet ikke kan være for langt unna, dersom man knytter målene opp mot mindre enheter enn bare store distrikter. Gjør man det kan disse kravene bidra til en desentralisert struktur, mener Løseth. HVERDAGSKRIMINALITETEN RÅDER: Organisert og omreisen Mens Høyre og Arbeiderpartiet har funnet hverandre i sofaen på hotellet i Førde, er Senterpartiet blant de aller mest kritiske partiene til Nærpolitireformen. Sp-ordfører i Gulen kommune på sørsiden av Sognefjorden, Hallvard Oppedal, mener det er viktig med et fortsatt stedbundent politi. Det gjør at man fortsatt vet hvor man skal henvende seg, sier han. I kampen mot for store nedleggelser er det også på sørsiden av Sognefjorden dialog mellom kommunene og lensmannskontorene for å finne et samarbeid. Alternativet er at nærmeste politikontor blir lagt i Hordaland, frykter Oppedal. Vi bør kunne samles om et kontor. Men det må styres politisk. Politidirektoratet vil ikke ta alle hensynene som Stortinget vil ta når lensmannskontorene skal bestemmes, mener Oppedal og Senterpartiet. Lensmannen vår har en viktig rolle i lokalsamfunnet. Og han har vært viktig i beredskapsplanlegginga i kommunen, sier Oppedal.

17 17 Her ute føler vi at vi har levd under nedleggingsspøkelset siden forrige reform. de kriminalitet gjør at politiet må endres, ifølge reformen. Men i distriktskommuner er det fortsatt hverdagskriminaliteten som råder. VIKTIG Å TA GREP I Oslo sitter beslutningstakerne. Snart skal de vedta Nærpolitireformen, etter at forslaget har vært gjennom behandling i Justiskomiteen. Det er regjeringen med Høyre og Frp, samt Venstre, som har fremforhandlet forslaget til Nærpolitireformen. Krf trakk seg ut av forhandlingene. Hverken Krf eller Venstre har svart på Politiforums henvendelser. Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet for Frp, Vidar Brein-Karlssen, mener ikke det er rart at Nærpolitireformen har fått navnet den har fått, selv om blant annet Politianalysen, som beredte grunnen for Nærpolitireformen, aldri nevnte nærpolitiet med et ord. For oss var Politianalysen et godt utgangspunkt. Men den var ikke fasiten, det var ministeren klar på. Vi har laget en helt egen reform, sier Brein-Karlssen. Og det er på tide å gjøre noen grep, mener han. Vi har sett at det har blitt mindre tilstedeværelse av politifolk ute i lokalsamfunn. For å bevare forankringen politiet skal ha, er det viktig å gjøre grep. Ved å samle noen oppgaver på den ene siden, frigjør vi tjenestemenn som kan være ute og komme nærmere folk. I tillegg stiller vi strengere krav til kontakt med kommunene og at jobben skal gjøres med lokalsamfunnet i sentrum, sier Brein-Karlssen. Betyr «nærpoliti» noe annet i dag enn før for Justis- og beredskapsdepartementet? Jeg mener ikke det. Det som har vært vårt mål er å gi organisatoriske rammer for å ivareta nærpolitirollen i samme grad som man har tenkt før. Jeg er redd vi har sett at politiet har vært mindre synlige ute, og da må vi gjøre grep for å få dem nærmere, forteller statssekretæren. Det sivile preget er en viktig del av nærpolitimodellen. Ivaretas det? Vi skal fortsatt ha sivilt preg. Det er en kjent sak at det som ligger bak at man skal ha sivile oppgaver er at man skal komme i kontakt med innbyggerne på andre måter enn gjennom kriminalitet. Samtidig må politiet få mulighet til å jobbe med primæroppgavene sine. Ved å være mer kontakt med lokalsamfunnet tror vi man kan ivareta kontakten og kjennskapen til lokalmiljøet. Det var på talerstolen under landsmøtet til Politiets Fellesforbund i november at politidirektør Odd Reidar Humlegård kalte reformen for en desentraliseingsreform, to måneder før den ble lagt fram. Han påpeker at reformen er desentraliserende ved at distriktene skal kunne ivareta en større oppgaveportefølje selv. Dette er ikke en reform som har til hensikt å bygge opp større miljøer sentralt i politiet. Flere av våre politidistrikt har i dag så små fagmiljøer at de for ofte må trekke veksler på nasjonale ressurser, selv i relativt ukompliserte saker. Ved å få større distrikter, vil fagmiljøene i hvert enkelt distrikt bli større. Da blir det lettere å holde på og bygge opp kompetente fagmiljøer i hvert enkelt distrikt, og distriktene vil være i stand til å prioritere og etterforske flere saker selv. Målet med reformen er at politiet skal settes i stand til å løse oppdrag

18 18 POLITIREFORMEN GÅR SAMMEN: Ordfører Arve Helle for Ap i Fjaler kommune og ordfører Frida Melvær for Høyre i Askvoll ønsker å slå sammen lensmannskontorene sine for å bedre beredskapen. Men reformen må bety et reelt nærpoliti, mener de. bedre og med likere kvalitet, uansett hvor folk bor. Det er i dag for store kvalitetsforskjeller på den tjenesten som tilbys. Ved å være færre steder, kan vi derfor være mer til stede, sier politidirektøren. Han får støtte av Brein-Karlssen i Justisog beredskapsdepartementet. Er det ikke sentraliserende når man legger ned lensmannskontorer og politidistrikter? Det kan du si, og det er en innvending vi ofte møter. Men samtidig ser vi at politidistriktene i stadig mindre grad klarer å ivareta etterforskning av organisert kriminalitet, drap og større saker på egenhånd. Oftere må Kripos og Økokrim komme inn og ta over etterforskning. På den måten er det desentraliserende hvis distriktene klarer å gjennomføre oppgavene selv. Brein-Karlssen og Justis- og beredskapsdepartementet mener de har ordene i behold, når de går høyt på banen og kaller politireformen sin for «Nærpolitireformen». De lover ikke noe løfte de ikke klarer å holde, mener han. Kunne «nærmere politi» kanskje vært et bedre begrep enn «nærpoliti» for den nye politireformen? Nærpoliti er dekkende, synes jeg. For vi Oftere må Kripos og Økokrim komme inn og ta over etterforskning i distriktene. skal få politiet nærmere publikum. Så kan man alltid diskutere ord, men jeg mener vi følger opp det som var meningen da nærpolitibegrepet blir innført, sier Brein- Karlssen. HVERDAGSKRIMINALITETEN DOMINERER I Askvoll tusler lensmann Løseth langs fergekaia. Utenfor fastlandet bor 900 innbyggere på øyene. Han er bekymra for en oppfatning om at alt som er stort skal være bedre for innbyggerne. For situasjonen er ikke lik over hele landet. I de store byene kreves det et annet politi enn på bygda, og omvendt. Er det ikke behov for mer spesialisert kompetanse etter hvert som kriminaliteten har utviklet seg? Jo, det trengs i et økende antall saker. Men Kripos og Økokrim er blitt styrket kraftig de siste årene og vi har aldri opplevd at det har vært problemer å få hjelp derfra. I distriktskommuner som Askvoll er det fortsatt én type kriminalitetet som råder, og det er den samme typen kriminalitet som det har vært mest av i mange år: Hverdagskriminaliteten. Det stemmer nok at kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende og at det er mer datakriminalitet. Men her i distriktet er det ikke så mye at det overskygger hverdagskriminaliteten, sier Løseth. Det er de lokale forholdene som råder i Askvoll. De lokale har vi kontroll på. Vi kjenner hver eneste av de som bor her, sier sivilt ansatte Laila Krumsvik. Glemmer man forskjellene mellom by og land når man skal reformere politiet? Det er viktig å huske at Norge er ulikt. Når man skal gjennomføre reformer er det ulike hensyn som må tas. Men et argument må ikke overskygge de andre. Det frykter jeg at det gjør nå, sier lensmann Løseth. Jeg skal ikke utelukke at det blir bra. Men det er på sin plass å være litt bekymra.

19 19 MAKTEN RUNDT NAKKEN: Ordførere landet rundt har til nå hatt mye å si når det gjelder opprettholdelse av lensmannskontorer. Hvor mye makt som vil ligge i ordførerkjedet etter politireformen er imidlertid usikkert. Illustrasjonsfoto av ordførerkjedet i Skedsmo.

20 20 SIVILE I POLITET LIKERE ENN: de fleste. Ellen Amundsen, Bendicte Tollefsen Hansen og Gunn Inger Vale har gått samme vei fra de tok sine første skritt. SOM TRE DRÅPER Noen mener de tre sivilt ansatte damene i Skien er like. Det mener de selv er helt feil. I alle fall nesten. TEKST OG FOTO: Ådne Sinnes Jeg kan ikke huske at det ble så godt mottatt, nei, sier Bendicte Tollefsen Hansen. Vi kunne jo bare det ene verset, utdyper Gunn Inger Vale. Kollegaene Bendicte Tollefsen Hansen, Gunn Inger Vale og Ellen Amundsen står i kontorgangen på politihuset i Skien og ser på gamle bilder fra 13. desember, en gang i forrige årtusen, da det fortsatt var 54 politidistrikter i kongeriket. De som fikk besøk av Sankta Lucia så det nok mer som en forstyrrelse enn noe annet, sier Hansen og ler. SAMMEN SAMME VEI Når man møter damene på politihuset i Skien, på bredden av Falkumelva, er det lite visuelt som tilsier at disse damene skal være som tre dråper vann. De mener selv de ikke er det, men et dypdykk i historien deres viser noe annet: De tre jentene, nå damene, vokste opp sammen. Ellen og Bendicte vokste opp som naboer, mens Gunn Inger bodde «rett nede i lia». De gikk på samme barne- og ungdomsskole, og tilfeldigvis samme linje på samme videregående. Siden det har de jobbet sammen i politiet i Skien, der de nå alle tre er førstekonsulenter på straffesaksseksjonen i Felles kriminalenhet, i det som inntil videre heter Telemark politidistrikt. Det var først da det ble påpekt, trolig først av en tidligere politimester, at det gikk opp for dem at de har relative likhetstrekk. Ellen ble ansatt høsten 1986, Gunn Inger to uker senere og Benedicte det påfølgende året. Nå bærer de alle gullklokken for lang og tro tjeneste. Men du hadde en liten periode i Romerike politidistrikt, hadde du ikke? spør Ellen. Vi er en «robust» gjeng er det ikke det vi skal være nå om dagen? Joda, jeg slo ut håret virkelig da, svarer Bendicte om det lille sidespranget som skiller hennes karrierevei fra de to andres. Den ene av dem skal ha et noe mer rotete kontor enn de to andre, samt være noe mer glad i oppmerksomhet. Uten å nevne navn kan man si at hårfargen er avslørende. Vil dere si at dere er like som personer? Nei! kommer det momentant og ubetinget fra alle tre. «ROBUSTE» DAMER En forklaring på hvorfor de tre har endt opp på samme sted kan være ansettelsespolitikken som ble ført på slutten av 80-tallet: Målet med en av de tidligere politireformene var at flere blåskjorter skulle ut på gaten, så da ble det ansatt flere sivile, forklarer Ellen. Da ble det bare ansatt unge, nyutdannede så nå er vi mange «gamle», sier Gunn Inger. Vi er en «robust» gjeng - er det ikke det vi skal være nå om dagen, spør Bendicte retorisk, til latter fra de andre.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

KAPITTEL 1. Mannen på stranden

KAPITTEL 1. Mannen på stranden KAPITTEL 1 Mannen på stranden Cecilia Gaathe hadde aldri sett et dødt menneske. Ikke før nå. De hadde ikke villet la henne se moren da hun døde i fjor. Det var Gamle-Tim som hadde funnet henne i fjæresteinene

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014

Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Sentralisering politi og beredskap Politisk aktualitetsnotat 1/2014 Skrevet av: Lars Vangen lars.vangen@stortinget.no Hans-Petter Aasen hans-petter.aasen@stortinget.no Politiske rådgivere, Senterpartiets

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE KS. Strategisk analyse 2014 ENHET/AVDELING 15.5.13 KS Strategisk analyse 2014 2013 Førstelinjeprosjektet Endringsprogrammet Merverdiprogrammet St. melding nr 21 - Terrorberedskap Politianalysen Samfunnsoppdraget: Politiets samfunnsoppdrag er å

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen

Erlend Loe. Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen Erlend Loe Tatt av Kvinnen første del 1) Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune

SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune SERVICEHEFTE for Dagligvarebutikker i Finnøy Kommune 1 Innholdsfortegnelse Heftets hensikt 3 Våre forventninger til deg 4 Turister 5 Lykkes du så lykkes naboen 6 Serviceholdninger internt 7 Våre holdninger

Detaljer

Sentraladministrasjonen

Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen Vår saksbehandler: Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Vår dato: Deres dato: Knut Hjalmar Gulliksen 33 17 16 63 15/89230 FE- 19.11.2015 05.10.2015 Politidirektoratet Att: Hans Bakke Sendt

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer