Clustercube. P r o s j e k t o p p g a v e K H 2. H e n r i e t t e. K u n s t. o g. A l e s t r ø m. h å n d v e r k. h ø s t e n

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Clustercube. P r o s j e k t o p p g a v e K H 2. H e n r i e t t e. K u n s t. o g. A l e s t r ø m. h å n d v e r k. h ø s t e n"

Transkript

1 UiA KH3 fordypningsoppgave høst K H K u n s t o g h å n d v e r k 3 H e n r i e t t e A l e s t r ø m Henriette Alestrøm, Student,KH3- fordypningsoppgave Høsten 2008 Universitetet i agder Clustercube P r o s j e k t o p p g a v e h ø s t e n

2 Innledning...S.3 Hvordan kombinere dette til en oppgave?...s.4 Problemstilling og målet mitt...s.5 Vitenskapelig metode...s.7 Inspirasjonskilde...S.8 Utprøvning/material innhenting...s.9 o Tema/motiv...S.9 o Fotopapir...S.10 o Material uttestning...s.11 o Hvor mange klosser og størrelsen på klossene?...s.13 o Bildeutsnitt...S.14 Beskrivelse av arbeidet, prosess og ferdig gjøring...s.15 Didaktisk vurdering...s.21 o Den estetiske opplevelsen av frukt (oppgaven)...s.21 o Hva vil elevene lære seg...s.22 o Elementer fra Kunnskapsløftet hvor denne oppgaven er aktuell med litt justeringer av vanskelighetsgraden for de ulike klassetrinnene...s.24 o Grunnleggende ferdigheter fra kunnskapsløfte...s.26 Drøfting, vurdering og konklusjon...s.26 Kalkyle og salg...s.28 o Forseglning...S.30 Litteraturliste...S.31 Ordforklaring...S.32 Vedlegg: Sigmun Seland bilder...s.33 Frukt og grønt tester...s.34 I presentasjonen av denne oppgaven har jeg lagd rapporten i samme format som klossene. Dette har jeg avklart med studieveileder. Rapporten er skrevet i Pages med 2 spalter. Denne rapporten tilsvarer ca. 24 sider i TimesNew Roman, 12 punkt med linjeavstand single spacing - uten bilder. Velger også å lage en kalkyle, om jeg skal selge klossene. Vedlegg på slutten. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

3 Innledning Jeg har valgt å lage et prosjekt for å utvikle meg videre med digitalverktøy og bilder. I dette tilfelle ved å overføre mine bilder til selvlagede klosser for å lage et morsomt multikunstverk-spill som er sammensatt av flere deler som kan rekombineres til mange forskjellige bilder. Som tema har jeg valgt makrofoto av frukt og grønt. Jeg har gått et år på Lofoten-folkehøgskole med naturfoto og studert et halvt år med foto i USA. Hadde som fordypning i 2006 å få foto på leire, så har litt erfaring med hvordan overføre bilder til ulike materialer. Ønsker å lære meg mer om foto og å kunne bruke bilder på ulike måter. Spennende å se hva som skjer hvis man overfører bilder til forskjellige materialet. En viktig inspirasjonskilde er billedkunstner Sigmund Seland. Jeg har satt meg inn i hva han lager, sett på farge bruke hans og sett på komposisjonen i hans bilder for å få innspirrasjon til å kunne kombinere mange ulike deler og for å finne et tema jeg kan ta bilder av. Han bruker ulike materialer, som gjør at jeg for inspirasjon til å kombinere flere materialer sammen. Jeg har brukt flere dataprogrammer for å gjennomføre oppgaven. Brukte noen dager for å friske opp kunnskapen i Adobe Photoshop CS2 og lære meg litt nytt for å kunne bearbeide bildene. Lærte meg programmene Keynote og imovie for å se hvordan bildene blir sammen og for å lage et slideshow/film til utstillingen. Lærer meg programmet Pages for å kunne lage en layout til rapporten. Testet så ut hvilke material som er best å bruke til klossene og tok ulike bilder for å få beste komposisjon på bildene og tema. Etter å ha gått diverse kurs i kunst og design med ulike materialer som tre, keramikk, sølv, glass, foto og tekstil, har jeg alltid brukt bilder for å dokumentere og for å kunne formidle det jeg vil. Jeg har alltid vært fascinert over hvor mye man kan gjøre med bilder. Da jeg skulle starte på et nytt prosjekt, fant jeg ut at foto skulle være en stor del av det. Jeg ønsket å lage noe spennende, noe annerledes som mennesker kan bruke for å formidle noe, lage et fint bilde eller bare ha det gøy med klosser. Bli litt barn igjen. Ville lage noe som mange aldre kunne ha det gøy med. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

4 Hvordan kombinere dette til en oppgave? Etter mange ulike ideer med temaer som for eksempel: mennesker, kroppsdeler, land, blomster osv, endte det med frukt, bær og grønsaker. I oppgaven vil jeg definere frukt, bær og grønnsaker som frukt og grønt. Jeg ville formidle frukt og grønt på en estetisk måte og da jeg kom på ideen var det mye om det i media også. Vi skulle spise mer sunt og få en bedre livestil. Frukt og grønt er jeg også oppvokst med, alltid en frukt til lunsj og mye grønnsaker til middagen. Frukt og grønt har vakre farger, mange ulike struktur, god smak, oppfriskende og rett og slett pent å se på, det ble et naturlig tema for meg å velge. Da jeg hadde bestemt tema frukt og grønt ville jeg uttrykke dette med klosser, men hvordan lage noe kreativt ut av det? Jeg ville få folk til å bli inspirert til å lage sitt eget kunstverk, kunne bli litt leken igjen og kanskje de begynte å spise mer frukt og grønt. Spørsmålet var hva slags materiale klosser skulle være i og hvordan bildeutsnittet skulle være. Jeg hadde som utgangspunkt å lage 4 klosser, men etter en stund i prosessen fant jeg ut at jeg måtte ha 5 klosser for å få UiA KH3 fordypningsoppgave høst flere bokstaver/alfabetet på klossene. Hver kube har 6 sider og jeg setter et bilde på hver side, det vil da bli 30 bilder som jeg skal ta. Hvis man snur på en kloss og lar de andre ligge i ro vil man få 7776 kombinasjoner (6^5 =6*6*6*6*6=7776 kombinasjoner) tilslutt. Dette syns jeg er fascinerende, nyskapende;tenk så mange kunstverk man kan lage bare via 5 klosser! Materiale til klossene som jeg skal teste ut er tre, glass, plast, skumgummi, papp og tekstil for å se hva som blir det beste materialet. Etter å gått et år med design og glass i Sverige, var det glass jeg tenkte å utforske først, også for det er et herlig/ fantastisk materiale. Det året lærte jeg om ulike glasstyper, bearbeiding av glass, glasskjemi og mye mer så viste ca hvilke glasstype jeg ville ha. Jeg måtte ha et glass som tåler mye så det ikke knuser med en gang, som pleksiglass eller et hardt glass. De materialene jeg måtte skaffe var det jeg skulle lage klossene og rammen i, fotopapir og blekk for å skrive ut bildene. Jeg har et digitalt speilreflekskamera med ulike objektiver (vidvinkel, makro, fisheye, tele og normal), printer som printer ut A4,

5 programmene Photoshop (bildebehandling), Pages (rapporten - layout) og Keynote (slideshow) eller imovie (film) til utstillingen. Det å velge hvilke bildeutsnitt jeg skal ha, var ikke så lett. Det er et stort utvalg å velge mellom. Brukte noen dager å testet ut litt ulike bildeutsnitt (oversiktsbilde, hellbilde, halvbilde, nærbilde eller ekstrem nærbilde) og linser (normal, vidvinkel, fisheye, tele, makro). Makro var det som ble mest spennende og litt mer nyskapende. De fleste frukt og grønt bilder som jeg har sett, er tatt med normallinse eller vidvinkel. Ville ha et nytt uttrykk, slik at man først ikke ville se hvilken frukt og grønt det er. Ønsker å få betrakteren til å utforske klossene. Jeg hadde en ny makro linse som jeg ville lære meg. Snittet på frukten måtte jeg teste ut litt, skulle det være med stilk, kjernen, skallet osv. Etter litt utprøvning hadde jeg funnet ut at tema skulle være frukt og grønt, makro og ha 5 klosser i materialet tre, ha et slideshow/film til utstillingen, en rapport med samme layout som klossene og en ramme som klossene kan stå i på veggen. Det jeg tenker å ende med er et kunstverk, spill og kommunikasjonsverktøy som betrakteren kan se og leke med. Lager UiA KH3 fordypningsoppgave høst klosser og ramme, tar bilder, velger ut 30 bilder og bearbeider bildene i Photoshop med motivet frukt og grønt. Lager en film til utstillingen. Hvordan kunne jeg lage en problemløsning ut i fra dette, hva går å gjøre, pris osv. Det var bare å sette i gang og arbeide med å samle fakta, ideer og få til et bra kunstverk/oppgave. Problemstilling og målet mitt. Med dette klarlagt var det på tide å lage den endelige problemstillingen: Hvordan kan lek med frukt og grønt som motiv på klosser, der bilder og tekst gir både en estetisk opplevelse, kommunikasjon og lærlingspektiver om frukt og grønt? Målet mitt: I et FoU prosjekt jobber man kreativt og utforskende en problemstilling, man har som hensikt å finne nye fakta og data om emnet.. Målete mitt er å kunne lage 30 bilder som er plassert på 5 klosser som kan lage et multikunstverk-spill. Kan få 7776 ulike kombinasjoner ved bare 5 klosser, vil at betrakteren skal leke med estetikken,

6 kommunisere, lære noe av eller bare få noe fint på veggen. Jeg vil sitte igjen med 5 klosser som er i en ramme og ikke bare utprøvninger. Men selvfølgelig har jeg noen begrensinger, blant annet økonomi og tid. Forskningsobjektet mitt er av personlig interesse hvor jeg kan kombinere ulike materialer, kunne utforske mer og være nyskapende. Ved å velge frukt og grønt vil det være mange ulike strukturer, former og farger som vil gjøre det estetiske bilde spennende og vakkert fordi man kan lage bilde i så mange ulike kombinasjoner, eks: sterke farge, kaldt bilde, ulike strukturere/ form, rørlig bild osv. Kommunikasjonen kommer inn via bokstavene, men også av billedspråket. Betrakteren skal bli inspirert til å leke ved å snu på klossene slik at han/ hun får sitt utrykk. Det som er morsomt med ideen, er at man en dag lager et bilde som kanskje er tilfeldig for man bare vrir noen klosser, mens andre dager får man kanskje fram noe annet som kan speile om man er glad, trist, forvirret osv. Har man klossene på veggen, vil man alltid ha et kunstverk som kan endre seg, og kanskje hvis man har gjester endrer en person på en kloss og du vil da plutselig oppdage en ny, fin kombinasjon. Estetikk er et stor begrep som blir definert i mange ulike sammenheng som foreksempel estetisk fag (kreative fag som bildekunst, formgivning, dans drama), Estetisk sans (personlighetens tanker), stilarter, osv. Men estetikk betyr sansekunnskap eller oppfatning, det er et kunstteoretisk begrep som brukes om læren om det vakre og skjønne i kunsten men også læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene. Estetisk opplevelse kan man forklare som menneskets bruk og opplevelse av verden og omgivelsen rundt seg. Vårt sanseopplevelse har alltid vært viktig for våre valg. Vi bruker estetikken både i hverdagslivet og i kunst fra design, litteratur, arkitektur til musikk. Så dette vil gå inn i min oppgave pga betrakteren vil bruke sine sanser og skaffe seg sin egen oppfatning av klossene med frukt og grønt. Jeg vil også kanskje få noen av betrakteren til å lære seg mer om frukt og grønt pga bokstavene UiA KH3 fordypningsoppgave høst

7 Vitenskapelig metode Jeg syns det er vanskelig å kunne velge en vitenskapelig metode, fordi jeg føler i mitt Fou prosjekt er jeg både skapende og forskende. Den metoden jeg har kommet fram til for mitt prosjekt, som er nærmest i den vitenskapelige metode er fenomenologi. Fenomologi beskriver et fenomen uten en forutinntatt hypotese, men forsøker å beskrive det som finnes eller skjer. Prøver å gå dypere og sammenligne ulike enkeltfenomener. Man er åpen til alt og oppserverer og jobber seg fram til en løsning. Fenomenologi, begrepet fenomen er gresk og betyr fremtredelse eller det som viser seg selv. Det å beskrive tingene slik de umiddelbart blir for den som betrakter, uten å trekke inn bakenforliggende årsaker. Jeg har valgt denne metoden fordi den går ut på å observere ulike felter og prøve å finne ut hva som blir best. Jeg får hele tiden nye ideer og følger dem, arbeidsmåten er intuitivt og jeg er åpen for alt og eksperimenterer med ulike materialer og teknikker. Forskeren er en del av virkeligheten han/hun studere. Fenomenologien ble grunnlagt av tyskeren Edmund Hisserl ( ) i de første par tiårene av dette århundre. Hans utgangspunkt var å kritisere forskere og filosofer som mente at man kunne observere verden fullstendig objektivt som rent fakta. Den objektive virkeligheten fremstår forskjellig for oss alle, at vi uansett alltid vill være subjektive og at vår oppfattelse av fenomenene er subjektive. I oppgaven min forklarer jeg opplevelser jeg har opplevd, erfaringer og hva jeg har lært. Altså fenomenologisk forskning er beskrivende og ikke årsaksforklarende. Det er at forskeren skal få erfaringer og kunne lære seg mer og ikke bare finne fram til et bestemt svar. Jeg får erfaring med ulike bilde utsnitt, ulike materialer på klosser og overføring av bilder til klosser. Jeg er ikke ute etter presist svar, men jeg eksperimenterer og jobber for å få mer erfaring og kunnskap om bilder og ulike materialer. Jeg føler at oppgaven min også er en kvantitative og kvalitative metode. Kvantitative metode er at man undersøker mye, i motsetning til kvalitative metoder som undersøker grundig få fenomener. Jeg er åpen for å finne ut om ulike materialer som jeg kan bruke, ulike tekniker for å overføre bildene til klossene og åpen for synspunkter og meninger som kan hjelpe meg videre i prosessen for å få det beste resultatet. Etter som jeg hadde en UiA KH3 fordypningsoppgave høst

8 utprøvning i starten av prosjektet, har jeg kunnet jobbe mer bevist og undersøkte mer grundig, Jeg kommer da inn på den kvalitative metoden. Inspirasjonskilde: Et av kravene for Fou arbeidet er: Det individuelle prosjektet skal inspireres/preges av moderne norsk kunsthåndverk/design, billedkunst eller arkitektur de siste 20 år. En av mine inspirasjonskilder er Sigmund Seland: Han er billedkunstner og har jobbet som tannlege. Kom i kontakt med ham via familien min som har gått til han som tannlege i mange år. Vært på noen av hans utstillinger og kjøpt et bilde av ham. Foreldrene mine har et bilde i stuen som jeg har blitt inspirert mye av, hvordan klarer han å kombinere så mange ulike kroppsdeler som står opp ned, sidelengs osv, med så vakre/friske farger. Det bilde oppdager man nye ting hele tiden, blir UiA KH3 fordypningsoppgave høst aldri lei av å se på det, pluss at man blir glad/får en god følelse av å se på det pga de friske fargene og alt som skjer i bilde. Han holder på med olje maleri og i perioder akvarell og skulpturer i stein, plast og metall. Han har hatt en del utstillinger i Oslo, Bergen, Lofoten, Sämstad i Sverige og Berlin. Han jobber nå i Oslo og Sämstad i Sverige som kunstner. Han bruker teknikken med å sette mange bilder sammen slik at det blir en bra komposisjon uten krav på at det er naturtro. Inspirert i forskjellige former, spiller ingen rolle om hode står opp ned på bildene hans eller ikke, setter sammen ulike deler så det blir en fin komposisjon i bildet og han bruker naturfarger. (Se vedlegg) Mange av bildene hans er fantasifull, ofte kroppsdeler i ulike fasonger og går ofte over i det surrealistiske. Når man ser på bildene hans for første gang kan det være vankelig å forklare handlingen i bildene hans, han har mange symboler og det er ofte historier og mye følelser i bildene hans.

9 Jeg er inspirert av hann ved å prøve å kombinere ulike frukter med bokstaver så de vil harmonere med hverandre slik som Sigmund har gjort med ulike kroppsdeler. Hva skjer om man setter disse fargene sammen eller disse strukturene sammen? Han jobber med ulike materialer også som jeg også vil gjøre. Jeg har også blitt litt inspirert av Trym Ivar Bergsmo, Bård Løken og John Stenersen som er natur fotografer. Da jeg gikk på Lofoten folkehøgskole lærte de meg mye, pluss at jeg får mye inspirasjon av bildene deres. De tar bilder av natur og de har en del makrobilder som jeg har blitt inspirert av til å ville lære meg mer om makro. Det som er spennende med makro bilder er at man går nærme et motiv og får sett en spesiell ting av motivet. Av og til vet man ikke hva det er med det første, som gjør at jeg syns bilde blir enda mer spennende og jeg må stoppe opp å betrakte bilde mer. Man får små med seg små detaljer. Trym Ivar Bergsmo: Bård Løken: John Strenersen: Utprøvning/material innhenting: Oppgaven startet med å sett meg inn i inspirasjonskilden, så leke litt med kamera og ulike programvarer som jeg nevnte over, bygge klosser og finne motiv til bildene. Jeg hadde mange ulike ideer på motiv/tema i starten, disse var jeg inne på: Tema/motiv: Årstiden: vinter, vår, sommer, høst. Etter som jeg startet med 4 klosser kunne jeg hatt en årstid på hver kloss. Etter som tiden på oppgaven ikke var så god, fant jeg ut at hvis man skulle ha ulike årstider så hadde vært fordel med et år så jeg kunne ta bilder i de ulike årstidens. Livet mitt, oppvekst, betyd mye for meg: Velge ut følelser, steder jeg har vært og vise det via bilder. Jeg følte etter en stund at det ikke ville strekke ut til så mange betraktere og at det ville bli mer et kunstverk for meg selv. Jeg ville jo at det skulle bli et kommunikasjonsspill/lek som folk kan ha det gøy med. Følte at mine følelser ikke passet inn, blir mer et personlig prosjekt da. Kroppsdeler: Bruke ulike kroppsdeler og sette på klosser, men følte at jeg ble litt for mye inspirert av ideen til Sigmund Seland som bruker ulike UiA KH3 fordypningsoppgave høst

10 kroppedeller i bildene sine. Det eneste som ville vært forskjell da hadde vært at jeg hadde foto og han maling og at bildene var på klosser istedenfor lerret. Ville finne mitt eget tema,så da var det bare å tenke litt til. Blomster: Ta floraen og finne masse vakre blomster ute. Men etter som det ble høst og vinter fant jeg ut at jeg ville ha et annet tema. Stjernetegn: Hvor vakkert er det ikke om kvelden når himmelen er stjerneklar. Tenkte det ville vært et kult tema, men etter en kort stund fant jeg ut at det ikke er så lett å ta bra bilder av stjerner og det å kunne finne de ulike stjernetegnene som Karlsvognen, Melkeveien, Tvillingene, Store bjørn og Lillebjørn osv. Land: Det med land, ble jeg inspirert av at jeg var hos fetteren min. Han har på rommet sitt en vegg med verdenskartet. Hadde vært tøft med ulike land på ulike klosser. Men fant ut at hvis jeg skulle få til det så måtte jeg tatt bilder som andre har tatt og der kommer kopi right inn, og jeg ville jo lage mitt eget kunstverk. Jeg kunne ha tatt bilder av ting som jeg symboliserer ved de ulike landene, men fant ut fort at jeg droppet det tema. Frukt, bær og grønnsaker: Her var det mye å velge mellom og jeg elsker frukt, så fant ut at dette ville vært et bra tema. Man for alltid tak i ulike frukt/ grønnsaker/bær og det ville være lett å kunne ta bilde av. Frukt er både sunt og godt, ypperlig som mellommåltid, de fleste liker frukt og de fleste ønsker å spise mer sunt og mer frukt, grønnsaker og bær. Dyr: Jeg elsker dyr så følte dette var et sterkt tema også. Men etter som jeg skulle ha så mange ulike bilder, fant jeg ut enten måtte jeg velge bare noen dyrearter og så ta ulike bilder på kroppen. Eller så måtte jeg oppsøkt en dyrehage eller utvidet tema til insekter, så det ikke bare ble bilde av hund, katt, fisk men også flue, snegle osv. Følte også at kroppsdeler på dyr ville være likt som menneske deler og at jeg ville blitt litt for mye inspirert av Sigmund Seland. Ulike matretter/drikker: Her kunne jeg valgt noen land som tema og så tatt deres mest vanlige matretter/drikker Jeg bestemte meg for å ha frukt, bær og grønnsaker som motiv for det er lett å få tak i og gir mange muligheter for presentasjon. Fotopapir: Det å finne ut hva slags papir er en helt annen oppgave man kunne ha forsket på pga det finnes så mye. Jeg testet ut ulike papirer i forhold til hvordan jeg kunne overføre bilde til de ulike materialene og så fikk jeg ta en avgjørelse om jeg ville at UiA KH3 fordypningsoppgave høst

11 bilde skulle være matt, glossy osv. Det viktigste for meg når jeg valgte fotopapir, var hva som var mest holdbart på klossene. Så var det å velge et material for klossene: Material uttestninger: Etter som jeg hadde testet ut ulike motiver og funnet ut at jeg ville ha frukt, bær og grønnsaker, var det bare å sett i gang med å finne materialet på klossene og bildeutsnittet på frukten. Materialer jeg skulle teste ut var glass, plast, papp, i- sopor, metall, skummgummi, tre, tekstil og tre. Slik gikk det: Glass/pleksi: Ringt rundt til ulike glassbutikker og glassmestere for å høre om pris og hvilket glass som ville være det beste å bruke, selv om jeg hadde en liten anelse om hvilket glass jeg skulle ha, etter som jeg har gått et år på glassdesign. Trengte et hardt og solidglass som pleksiglass eller noe lignende. Fikk en del tilbud og tips på hvordan jeg kunne gjøre det. Problemet var at det ble dyrt, ble mellom kr for bare å få 30 plater 20*20 cm og at jeg ikke kunne kjøpe glasset og bygge det sammen selv pga trenger UV-lys til limingen for at det skal holde sammen. Det var en som fortalte at jeg kunne teste ut med akryllim, men etter som at det var et så dyrt, fant jeg ut at jeg måtte velge et annet materiale. Oppgaven er å få fram et estetisk utrykk og ikke så mye utprøvning av et material, pluss at jeg ikke hadde tilgang til et glassverkstedet. Det ville heller ikke være så lekbart for barn Plast: Hadde en liten plastplate som jeg testet på. Hvis man fikk festet bilde på en side kunne man få en beskytting for bilde og man ville få en dybde i bilde også. Testet med limelakk over og under bilde for å få bilde til å feste seg. Dette fungerte, bilde ble festet men man fikk konturene av penselstrøk og etter hvert tror jeg bilde ville ha løsnet. Testet også med bilde på t- shorts papir og strøk det på plasten. Her ble det visse partier av bilde som flasset av og det mistet en del av strukturen og fargen i bilde. Papp: Starter med å prøve å brette klosser i papp. Det å velge papp ville gjøre det lett å overføre bildene pga lett å lime papir på papp. Etter som jeg lagde en kloss i papp, skjønte jeg at de ville fort bli UiA KH3 fordypningsoppgave høst

12 ødelagte, etter som betrakteren skal vri og vrenge på klossene. Fant Det var greit å ha en modell foran meg mens jeg jobbet, får jeg fant noen små lekeklosser i en lektbutikk som er på 3,5*3,5 cm. Metall: Hadde en metallbit og et fotopapir med bilde av en tomat. Prøvde å feste bilde med limelakk. Når limelakken tørket kunne man lett dra av bilde igjen, så metall ville jeg ikke bruke pga vanskelig å overføre bilde på og ikke så lett å bygge en kloss av metallplater. Skumgummi/madrass: Måtte lime sammen to madrasser for å få en kube på ca 20*20 cm. Testet med å overføre et bilde av en sitron. Brukte limelakk under og over for å få festet bilde. Prøvde også clossy photo papir av tomat med limelakk. Testet også agurk på vanlig A4 ark med limelakk. Alle disse testene ble kjedelig, bildene datt lett av, ville bli lett riper i bildene og fargene i bildene ble matte, ikke noe liv i bilde og frukten. Testet også med bilde av eple og tomat på t-shorts ark, men det ble ikke bra, ble ujevnt og vise partier ville ikke feste seg. Hvis jeg skulle bruke skumgummi måtte jeg sy trekk og så stryke på bilde. Det kunne være en mulighet. Isopor: Her skjedde det samme som skumgummi/madrass at bilde ikke ville feste seg og at deler av bilde flasset av. Tekstil: Sy putetrekk til skumgummikolossene og stryke bildet på. Jeg kunne den teknikken med t-shirtpapir og stykkejern. Prøvde på litt ulike tekstiler. Silke fungerte dårlig, bilde satt seg fast og jeg fikk ikke dratt av papiret som ligger over bilde. Etter litt testning fant jeg ut at jeg ville ha et annet materiale pga kunne teknikken med å overføre foto på tekstil og jeg ønsket å lære meg en ny teknikk å overføre bilde på. Tre: Testet med å overføre et bilde av en tomat på et trestykke. Hadde da fotopapir og brukt limelakk over og under bilde for at det skulle feste seg. Det ble sittende fast. Testet ut å printer ut bilde på et t- UiA KH3 fordypningsoppgave høst

13 shorts ark og bruke stykkejern for å overføre bilde. Bilde satt seg fast men det flasset av noen steder, så fant ut at den metodene ikke fungere så bra. Å lage klossene i tre vil gjøre at de er mer holdbare og tåler at betrakteren flytter og vrir klossene rundt. Det som er viktig når jeg velger tre, er at platene må være glatte slik at jeg får overført bildene. Jeg fant ut at tre ville bli det beste, pga det er et lett material å bygge klosser i, bilde kan bli overført på ulike måter, prosjektet ville ikke bli så dyrt, klossene ville være mer holdbare når betrakteren vrir og vrenger på klossene, tre er jo et tradisjonelt materiale til klosser. Hvor mange klosser og størrelsen på klossene? Første tanken var å lage 8 klosser for at man kunne sette de oppe på hverandre så man fikk en kube av alle klossene, men etter som tidsbegrensning ville jeg startet med 4 klosser. Hvis man satt de 4 klossene sammen så ville man få en kvadrat iallfall. Etter som prosessen gikk sin gang og ideene strømmet på ble det 5 klosser for å kunne få alfabetet på klossene. På en kloss er det 6 sider. Det er jo 29 bokstaver i alfabetet og da sier det seg selv at 4 klosser ( = 24 bilder/sider) blir for lite. Så da måtte jeg ha 5 klosser ( =30) så jeg får 30 bilder av frukt, bær og grønnsaker. Hvorfor klossene er ca 21 * 21 cm er fordi jeg ville ha de så store som mulig og etter som jeg bare har en printer som kan printer ut A4, kunne ikke bildene bli større, etter som det skal bli et kvadrat. Et A4 ark har størrelsen bredde 21 cm og høyde 29.7 cm. Jeg kunne fått bildene større, men da måtte jeg ha sendt bildene til et trykkeri og det ville blitt dyrt. Selv syns jeg 21*21 cm på klossene ble en bra størrelse og spesielt når man satt sammen flere klosser og skal henge det på en vegg. Etter som klossene er håndlagd er klossene mellom cm, jeg føler at det gir bare en ekstra sjarm ved klossen, pga det viser at de ikke er helt perfekt som det hadde vært om de hadde vært maskinlaget Så var det å velge bildeutsnitt som det er mye å velge mellom: UiA KH3 fordypningsoppgave høst

14 Bildeutsnitt: Strukturer/fasong på frukten, bærene, grønnsakene: Testet ut å ta mange ulike fasonger og strukturer som f. esk: hele frukten, bare stilken, steinen, skallet, en bit, skrotten, kuttet en frukt til et motiv, dele et bilde opp i 4 deler og spre de ut på klossene (bygg sin egen frukt) osv. Fantasien spang i vei og det var bare å teste alt. Utrolig hvor mye man kan gjøre, bare ved å ta et eple foreksempel. Jeg ville ha noe nytt og spennende, så tilslutt fant jeg ut at tverrsnittet av frukt og grønt ville bli bra. Ville at betrakteren kanskje ikke med en gang så hvilken frukt det er, men at hun/ han må tenke litt over og til slutt finner ut hva motivet er. (Se vedlegg) Fisheye, Normal, Vidvinkel, tele og makro: Etter som jeg hadde testet ut ulike strukturer/ fasonger med ulike objektiver tidligere og funnet ut at jeg skulle ha tverrsnitt av frukt og grønt, var det ikke så vanskelig å vite at makro var objektet jeg skulle bruke. Å bruke makro ville forsterke dette utrykket, pga jeg vil komme så nærme som mulig og få med meg alle små detaljer i frukten, bæret eller grønnsaken. Jeg testet ut å bruke normal, fisheye, vidvinkel og tele en gang til forsikret skyld for å se at makro var det beste å bruke for jeg ville få fram skarpheten og de små detaljene. Følte med fiseye at bilde ble for unaturlig og for kunstnerisk, man skulle jo kunne se hvilken frukt, bær eller grønnsak det var. Med normal, vidvinkel og tele ble bildene kjedelige. Med makro ble man ble oppslukt av bilde og man ønsket å spise eplet, melonen osv. Farge/svart hvit: Skal noen av bildene være i svart/hvit? Fant fort ut at fargen på frukten har mye å si. Jeg vil at betrakteren skal bli fristet til å spise frukten. Flere av en frukt/klasse: Jeg var også inne på å ha mange av samme frukt. men det ødela det spennene som jeg hadde fått når jeg brukte tverrsnitt av frukten/bæret/grønnsaken og makro. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

15 Beskrivelse av arbeidet/ prosess/ferdiggjøring Etter å ha hatt en del utprøvninger hadde jeg funnet ut at jeg skulle ha material tre, foto-makro og tema og tverrsnitt av frukten/bæret/grønnsaken. Da var det bare å sette i gang å bygge klosser og ta bilder. Jeg startet med å dra på Maxbo for å få treplater, lister, lakk, trelim, sandpapir og sparkel. Jeg fikk dem til å kappe 30 stk plater 20*20 cm og kappe noen lister. Det at platene ikke er 21 *21 cm er pga jeg skal sparkle og lime sammen de, så da vil klossene bli litt større. Jeg startet med å lime listene på platene med trelim og så satt jeg sammen sidene etter hvert. Presset sidene sammen med klyper så det skulle bli press, slik at sidene sitter bedre sammen. Jeg sparklet kantene for å få litt rundere og mykere overgang mellom bildene. Tenkte også på at når barn leker med klossene at de ikke skulle være så skarpe kanter som de kan skade seg på. Etter å sparklet flere ganger og pusset klossene med sandpapir, lakket jeg klossene for å få dem UiA KH3 fordypningsoppgave høst veldig glatte slik at bildene festet seg bedre. Mens jeg lakket klossene, fant jeg ut at det å laminering bildene ville være best for å kunne beskytte dem mest mulig. Det var derfor unødvendig å lakke klossene. Når jeg skulle feste bilde som var laminert var det fordel at overflaten var litt ru. Jeg måtte bruke litt sandpapir for at få platene ru igjen. Jeg fikk låne en slipemaskin som familien min hadde nettopp kjøpt, men det funket ikke bra, den lagde bare klumper av lakken og jeg ble litt skuffet. Lærer av sine feil, jeg skulle ha vært helt sikker på hvordan jeg skulle ha overført bildene før jeg lakket klossene. Jeg var tidlig i prosessen sikker på at hvis jeg skulle feste bilder på klossene, måtte materiale være glatt og helt jevnt. Men med laminering og Karlsons lim var det fordel at det ikke var så glatt. Så noen steder på klossene er det litt lakk som har falt av, lagt seg som små klumper som jeg selv gjerne ville hatt vekk. Når jeg hadde ideen om bare 4 klosser trengte jeg bare 24 bilder av frukt, grønsaker eller bær. Etter som jeg hadde frukt, grønsaker og bær kunne jeg ha delt de inn i ulike undergrupper. Frukt deler seg opp i 5 grupper, mens grønnsaker deles opp i 9 grupper. Bær deles ikke opp i noe mer undergrupper. Frukt er delt opp i

16 nøtter, bløtfrukter, sitrusfrukter, kjernefrukter og steinfrukter. Grønnsaker deles opp i kålvekster, rotvekster, urter, løk og purrevekster, sopp, frø og belgvekster, grønsaksfrukt, salat og bladgrønnsaker og stengelvekst. Ideen var at jeg kunne ta 8 bilder på bær, 8 bilder av frukt og 8 av grønnsaker. Foreksempel: kunne valgt ut to ulike undergrupper av frukt og grønnsaker og ta 4 bilder i hver gruppe, eksempel frukt inn i steinfrukt (eks: aprikos, fersken, mango, plomme) og bløtfrukter (ananas, kiwi, banan, drue). Folk kunne da lære seg ulike undergrupper i frukt og grønsaker. Etter litt søking på nettet og vært å kjøpt frukt på ulike steder og testet ut litt med kamera, følte jeg at det ble for komplisert med å dele frukten, grønnsakene og bærene inn i de ulike gruppene. Det hadde ikke mye hensikt etter som jeg ikke fikk tatt alle undergruppene. Kjøpte frukt flere dager for å kunne ta ulike bilder og for å få et stor utvalg når jeg skulle velge ut de 30 bildene. Ble til at jeg tok bilder, overførte de til dataen, så på dem og fant ut noen bilder jeg kunne bruke mens andre slettet jeg og starte om igjen. Slik gikk det flere dager. Etter som jeg fant ut at jeg skulle ha alfabetet/en bokstav for hver frukt, måtte jeg sette meg ned å skrive opp alfabetet og finne ut hvilke frukter/ bær/grønnsaker det er på de ulike bokstavene. Dette fant jeg ut: A-appelsin/agurk/avokado/ananas/ aprikos/artiskokk/asparges B-Banan/bjørnebær/blåbær/boysenbær/ bringebær/blomkål/brokkoli/bønner C-chili/cherimoya D-drue/daddel/dill E-eple/erter F-fersken/fiken/fåresopp/fennikel G-gulrot/gresskar/grapefrukt/gressløk H-hvitkål/hvitløk/hjertesalat I-ingefærerot/isbergsalat J-jordbær/jarkfrukt K-kiwi/kokosnøtt/kastanjer/kirsebær/ kålrot/kantarell/kruspersille L-lauk/lime/lollo M-melon/mandarin/mango/moreller/ multer/mais N-Nashi/nektarin/neppe O-oregano P-Pære/potet/paprika/purre/papaya/ plome/physalis/persillerot/piggsopp Q-Quince R-Rips/rosenkål/reddik/rosmarin/ ruclula/rapidsalat/rabarbra/rødkapaløk S-Sitron/salat/squach/spinat/solbær/ stikkelsbær/sellerirot/sitronmelis/ steinsopp/ sjampinjong /sukkererter/stilkselleri/ slangeagurk/ T-tomat/tranebær/tyttebær/timian/ UiA KH3 fordypningsoppgave høst

17 trøffel/tamarind U-ugli V-vårløk/valnøtter W-wasabi peanøtter X-? Y-yams Z-zucchini Æ-? Ø-østerssopp Å-åker eple X og Æ fins det ikke noe frukt og grønt på. Disse fruktene/bærene/grønnsakene ble det: A-agurk B-banan C-chili D-daddel E-eple F-fennikel G-gulrot H-hvitløk I-ingefær J-jordbær K-kiwi L-løk M-melon N- nektarin O-oregano P-paprika Q-quince R-rips S-sukkerert T-tomat U-ugli V-vårløk W-wasabi peanøtt X- fins ikke noe frukt Y-yams Z-zucchini Æ-fins ikke noe frukt Ø-østerssopp Å-åker eple Etter å ha testet ut mange ulike frukter på de ulike bokstavene fant jeg ut at det var visse frukter/bær og grønnsaker som var mer estetiske. Foreksempel mango ble bare til grøt og klissete når man tok bilde mens melon ble vakkert, fristene og spennende. Jeg gikk etter de fineste bildene som skapte nyskapende, spenning og at man fikk lyst på den frukten/bæret eller grønnsaken. Valget var også lett på noen bokstaver pga det fantes bare en frukter/bær/grønnsaker på den bokstaven. Noen frukter og grønt er bedre på visse årstider. På bokstavene X og Æ fines det ikke noe frukter, bær eller grønnsaker så jeg måtte finne på noe smart. Jeg hadde hørt meg rundt på ulike butikker, sett i bøker, søkt på nettet for å være helt sikker på at det ikke fantes noe på de bokstavene. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

18 Hadde flere ideer mens jeg jobbet som: Droppe bokstavene: Da ville jeg ikke få hele alfabetet, som var en del av ideen. Man skulle jo kunne lære seg alfabetet via klossene hvis man ville. Tegn: Bruke?! : eller et annet tegn for de bokstavene, men da ville jeg miste tanken med alfabetet igjen. Jeg hadde jo 30 bilder og alfabetet 29 bokstaver så det ville jo være et bilde som måtte være noe annet uansett. Bakgrunnen: Ha bare en farge på en bakgrunn og så bokstaven på men da følte jeg at den ville stikke for mye fram i forhold til de andre klossene. Ta en annen frukt for X og Æ: Men dette var jo ikke bli bra heller for kunne jo ikke ta bilde av en banan og sett på X, da ville jo det bli ødelagt ideen med at b står for banan. Ha et budskap: Spis 5 om dagen! Sunt og godt! Men følte dette ville forstyrre for mye i forhold til de andre bildene. Autografen min: Ville forstyrre for mye i forhold til de andre bildene. Ville ha et bilde av en kurv med masse frukt. Dette ville gjøre at på bokstaven X og Æ fikk betrakterne lette/finne på sin egen frukt eller bare kunne se et bilde med masse god frukt. Det siste bilde som ikke har noe bokstav ville også være en kurv med masse frukt, og det ville bli da et samspill mellom de tre bildene. Det bilde som ikke har noe bokstav skulle få en forklaring/fasit på hvilke frukter, bær og grønnsaker jeg har brukt. Bildene blir behandlet i Photoshop som levels, kontrast, kulør, beskjæring og metthet. Ellers blir det litt justering på noen hvis det er noe jeg ikke vil ha der eller vil endre mer fargen osv. Lager alltid en kopi av bilde, så det blir et ekstra lager for da har man alltid original bilde, hvis man angrer seg. Bildene får en bokstav på seg som jeg passer til opacity til rundt 50. Skrift på bokstaven er warnock pro light 1200 Pt og samme farge som frukten/ grønnsaken/bæret. De bildene har mørke farger får en lys bokstav, slik man ser bokstaven lettere og omvent med lyse farger- mørk bokstav. Tanken med å ha bokstaven er jo at det er forbokstaven på frukten/bæret/grønnsaken men også at man kan skrive med klossene. Når man setter sammen klossene så må det ikke ende opp med meningsfulle ord, her er det opp til betrakteren å lage sitt eget utrykk med 5 ulike frukter/bær/grønnsaker og 5 ulike bokstaver. Kanskje man vil lage et ord eller kanskje man vil finne et fint utrykk via farger, form, struktur og tegn. Barn kan lære seg at banan starter med bokstaven B osv eller alfabetet. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

19 Printer ut bildene på vanlig fotopapir. Ble for dyrt med klistremerkepapir, pluss at fargene ikke kom bra fram. Fotopappapiret er litt glossy, så frukten får en fin glans. Jeg følte med klistremerke papiret at det ikke ville være så holdbart også, det løsnet lett i kantene og hvis man kom nær bilde så kunne man få lett riper. Testet med limelakk over for å kanskje beskytte det mer men hjalp ikke. Jeg ville jo at klossene skulle tåle å bli vridd på. Fant ut at fotopapir ville være det beste, at jeg laminere bildene så de blir beskyttet og tåler mer og limte på klossene. Det beste var å laminert bilde og bruke limet Karlsons for å feste bildene på klossene. Prøvde med limelakk, men det løsnet bare, viste penselstrøk og gjorde bildet matt. Klistremerkepapiret vil også bli dyrt (98 kr for 4 ark). Printer ut små bilder på 3,5 cm av alle frukter, bær og grønnsaker til mine små demo klosser som kanskje skal ha med på utstillingen. Det får jeg se der og da om det passer eller ikke. Men så var spørsmålet hvordan skal jeg lime bildene på klossene. Skal jeg velge helt tilfeldig eller hvordan skal jeg gjøre det? For å få flest mulig ord må man sette seg ned å forske mer på, for det har stor betydning på hvor bokstavene står på klossene, om man har flere av samme bokstav, eller flere klosser osv. Man skulle hatt et dataprogram som kunne ha regnet ut hvor man skal sette de ulike bokstavene for å kunne lage flest mulig ord med 5 bokstaver. Hadde vært lettere å lage flere ord hvis man hadde flere klosser, bare de vanligste bokstavene som eks, to ee, to kk osv. Konsonanter og vokaler ønsker man seg når man skriver. I forhold til at jeg har valgt å ha med alle bokstaver i alfabetet (skulle ha a for agurk osv) og ikke flere klosser eller flere av en bokstav gjør at jeg mister muligheten til å lage mange ord med 5 bokstaver. Det er lettere å lage ord med 3 bokstaver i min demo. Men med denne designen kan man velge om man vil få mest mulig ord fram, eller det estetiske, lære seg alfabeter eller om det er motivet som skal fram. Det jeg prøver å si er at med denne ideen er det utrolig mange muligheter, bare man lar fantasien spinne løs og gjør litt endringer i forhold til hva man vil få fram, endre motiv, få ulike bokstaver inn eller velge inn tall. UiA KH3 fordypningsoppgave høst

20 Jeg har 30 bilder som skal plasseres på 5 klosser. Jeg fant ut at jeg ville ha det slik at det ble lett å kunne vri bare en bokstav mens man la alfabetet, slik la jeg bildene: Jeg har 5 klosser med vakre frukt, bær og grønnsaksbilder som jeg vil sette inn i en hylle eller en ramme. Kjøpte en hylle på Ikea som jeg bygger om slik at den kan henge på veggen som en ramme. 107,5 cm bredden. Hyllen er 21,5 dyp og opphenget stikker inn 3 cm, så dybden på hyllen blir 18 cm. Jeg må sette en list så klossene kommer like mye ut, de vil da stikke ut 3 cm ut fra hyllen. Yttermålene er 111,5 cm og 25,5 cm på høyden. Jeg vil også sette på en krok så rapporten kan henge under hyllen. På utstillingen vil jeg vise fram mine klosser i rammen som henger på en vegg med en rapport og en film/slideshow på en data som viser et eksempel bilder/ film av folk som leker med klossene og noen av de 7776 kombinasjonene. Jeg vil da bruke Keynote og imovie for å lage et slideshow/film til utstillingen. Rapporten skal være samme format som klossene 21*21 cm som jeg vil gjøre i Pages (skriveprogram) og få rapporten trykket på Växjö Universitet. Jeg vil lage oppgaven som en pdf fil. Jeg kommer til å være tilstede mens de trykker oppgaven, så jeg kan si i fra hvis noe blir feil eller jeg vil endre noe. Jeg må sage av deler av hyllen og bruke de delene på endene så det blir en boks. Innemålene vil bli da 21.5 cm høyde og UiA KH3 fordypningsoppgave høst

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Portefolie. Hennis kreative reise. 2001-2008 West Lafayette USA-Lofoten- Kristiansand-Växjö

Portefolie. Hennis kreative reise. 2001-2008 West Lafayette USA-Lofoten- Kristiansand-Växjö Portefolie Hennis kreative reise 2001-2008 West Lafayette USA-Lofoten- Kristiansand-Växjö Roald Dahl Teknikk: Mosaikk av avispapir Funksjon: Portrett West Lafayette, USA 2001 Portrett av Roald Dahl av

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Foto på leire - Teknisk undersøkelse Henriette Aleström

Foto på leire - Teknisk undersøkelse Henriette Aleström Foto på leire - Teknisk undersøkelse Henriette Aleström KH-grunnfag/Bachelor Fordypningsoppgave Høgskolen i Agder, Kristiansand, våren 2006 INNLEDNING...3 BESKRIVELSE AV ARBEIDET...4 TEST 1...5 TEST2...5

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2017-2018 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Eva Ternsten og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:

Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne: FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 14. september 2018 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Adeleid Kornmo Amundsen og Heidi Bråthen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2019-2020 Antall timer pr : 2 timer Lærer: Heidi Bråthen og Maria Grosmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

Uke Fag Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i kunst og håndverk 7.trinn

Uke Fag Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i kunst og håndverk 7.trinn VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i kunst og håndverk 7.trinn Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Elevene har en tegnebok som følger eleven fra 5.-7. trinn. Her samler elevene utdelte stensiler,

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse

Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse Årsplan i kunst og håndverk for 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Maria Grossmann og Marte Fjelldalen Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene.

5 4 3 Kunne gjenkjenne arkitekttegninger og digitale presentasjoner av byggeprosjekter. Gi eksempel på tilpasning til omgivelsene. Kunst og håndverk ARKITEKTUR tegne hus og rom ved hjelp av Kunne tegne hus og rom ved hjelp av topunktsperspektiv på en meget god teknisk måte som viser stor topunktsperspektiv grad av selvstendighet.

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Rapport obligatorisk oppgave 06 - Person, product, natural lighting

Rapport obligatorisk oppgave 06 - Person, product, natural lighting Rapport obligatorisk oppgave 06 - Person, product, natural lighting Vi fikk oppgaven til å ta 2 bilder for et reklameshoot. Bildene skulle bli tatt med forskjellige innstillinger og i naturlig lys. Etter

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2016-2017 Antall timer pr : 2 time Lærer: Lillian Harestad Iversen og Maria Grossmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage HVA TENKER VI IFT IKT OG BARN I BARNEHAGEN Tenker alle aldersgrupper

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014

Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem.

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem. RAPPORT - INFOGRAFIKK 1. HVA GIKK OPPGAVEN UT PÅ? Ved bruk av opptaksprøvene til Westerdals, så valgte jeg en oppgave som gikk ut på å benytte infografikk for å vise høyskolens utvikling. Men siden jeg

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no APPIANI KERAMISK MOSAIKK Create-serien: Create-serien fra Appiani gir deg unike muligheter med dine egne digitale bilder overført til

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

5. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2017 Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 6 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur Lillevollen barnehage HAKKEBAKKESKOGEN KORT OM PROSJEKTET Småbarnsavdelingen i Lillevollen barnehage har tatt tak i barnas interesse for Torbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. De har jobbet med sang,

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærere: Linda Grøtt og Linda Hirth MÅL (K06) TEMA TIPS ARBEIDSFORM VURDERING Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2016/2017 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015! Velkommen til fjerde trinn på Aktivitetsskolen Årvoll! Hei til både barn og foresatte! Sammen med de andre voksne på AKS har vi laget, noe som vi tror blir

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 10. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 10. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Obj137 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 10. trinn 2013/14 Elevene får opprettet en skisse/arbeidsbok i kunst og håndverk. Der skal dokumentasjon på arbeidsprosesser skal

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

AKTIVITET: SFO SMUUUDI AKTIVITET: SFO SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere næringsrike

Detaljer

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem.

ÅRSPLAN Fag: Kunst & håndverk. Klasse: 5. trinn. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Kunst & håndverk Klasse: 5. trinn Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider frem. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering Gruppe Design: Bruke Ark

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016

Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 2 time Lærer: Evelyn Haugen Assistent: Hilde Sletten Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018. Kompetansemål Visuell kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. KLASSE 2017/2018 FAGLÆRER: Eva Ternsten og Hanne Holm Kompetansemål Visuell kommunikasjon bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom

Detaljer

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 5 Kompetansemål Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN

Sandefjordskolen ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 I periode 1, 3 og 4 rullerer elevene mellom tre forskjellige verksteder/oppgaver. Elevene er da delt i

Detaljer

Rapport: 2.oktober 2009

Rapport: 2.oktober 2009 Rapport: 2.oktober 2009 OBLIGATORISK OPPGAVE 2 3D film 09/10 Ellen Rye Johnsen Innledning: I denne oppgaven skulle vi lage en karakter. Vi skulle også sette denne karakteren inn i en situasjon. Det vil

Detaljer