HELSEUTFORDRINGER BLANT KVINNER OG UNGDOMMER MED INNVANDRERBAKGRUNN: HVA HAR DET Å SI FOR KVALIFISERING OG SYSSELSETTING?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "HELSEUTFORDRINGER BLANT KVINNER OG UNGDOMMER MED INNVANDRERBAKGRUNN: HVA HAR DET Å SI FOR KVALIFISERING OG SYSSELSETTING?"

Inga Paulsen
8 år siden
Visninger:

1 HELSEUTFORDRINGER BLANT KVINNER OG UNGDOMMER MED INNVANDRERBAKGRUNN: HVA HAR DET Å SI FOR KVALIFISERING OG SYSSELSETTING? Forelesersnavn: Leoul Mekonen, studieleder ved RBUP Øst og Sør 5. november 2014 Nettverkssamling for Jobbsjanseprosjekter (IMDI) Kristiansand

2 UTFORDRINGER MELLOM MAJORITETER OG MINORITETER Integrering av innvandrere i majoritetssamfunnet er en global utfordring Majoritets utfordring til å inkludere etniske minoriteter Etnisk minoriteters utfordring til å tilpasse seg et nytt sosiokulturelt miljø Kommunikasjonsproblem er opplevd som et stort problem både i helse- og sosialsektoren (samfunnsarenaer).

minoriteter Etnisk minoriteters utfordring til å tilpasse seg et nytt sosiokulturelt miljø

3 YRKESDELTAKELSE * Ikke-vestlige innvandrere er sterkt overrepresentert blant arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Registrert arbeidsledighet blant innvandrere er over tre ganger så høy og har vært stabil over lang tid. Den høyeste ledigheten finnes blant innvandrere fra Afrika, 15% (syv ganger så høy som nivået i majoritetsbefolkningen) Sysselsettingsfrekvensen er mindre for ikke-vestlige enn for resten av befolkningen. De fleste er konsentrert i renhold, restaurant - og hotell bransjen Mange sysselsatte har ustabile arbeidsforhold Mange er utsatt til dårlig arbeidsmiljø

Den høyeste ledigheten finnes blant innvandrere fra Afrika, 15% (syv ganger så høy som nivået i majoritetsbefolkningen) Sysselsettingsfrekvensen

4 MÅLET FOR KVALIFISERINGS TILTAKET Økt sysselsetting blant kvinner * * Redusere sosiale forskjeller * Forebygge barnefattigdom og * Sikre likestilling mellom kjønnene

5 BEHOV FOR PSYKOSOSIALT ARBEID MED ETNISKE MINORITETER * Flere undersøkelser viser at ikke-vestlige innvandrere fra Øst Europa, Asia, Afrika og Latin- Amerika har dårligere helse enn majoritetsbefolkningen. * Forekomsten av psykiske problemer er tre ganger så høy blant ikke-vestlige innvandrere. * Kvinner fra krigsherjede land rapporterer om flere psykiske helseplager men sjeldnere oppsøker fastlege for psykiske helseproblemer. * Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere symptomer på angst og depresjon enn andre barn. * Blant personer med innvandrerbakgrunn er tallet på sykdommer høyst blant kvinner * Innvandrere har flere psykosomatiske og psykiske helseproblemer * Tilbøyeligheten til fedme eller overvekt er større blant innvandrerkvinner * Barn og unge med minoritetsbakgrunn er sårbare for marginalisering og utvikling av problematferd.

* Kvinner fra krigsherjede land rapporterer om flere psykiske helseplager men sjeldnere oppsøker fastlege for psykiske helseproblemer.

6 KAN VI FORSTÅ FISKEN, UTEN Å FORSTÅ AKVARIETS MILJØ?

7 RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV PSYKOSOSIALE PROBLEMER 1. Migrasjon og eksilrelaterte kriser - Fortid preget av traumatiske hendelser - Nåtid preget av ensomhet, angst, skyldfølelse, uro - Streng asyl- og innvandringspolitikk (oppholdstillatelse, familiegjenforening, bosetting) - Tilpasningskrav/tilpassningsvansker - Tap av sosialtnettverk - Å Være fremmed og sosialisolasjon -Lengsel, bekymring for andre familiemedlemmer og sorg -Forsørgelsesbyrde til andre familiemedlemmer -Migrasjon fra kollektivistisk til individualistisk samfunn Ensomhet/sosialisolasjon

asyl- og innvandringspolitikk (oppholdstillatelse, familiegjenforening, bosetting) - Tilpasningskrav/tilpassningsvansker - Tap av

8 TILPASNINGSVANSKER - Vansker med å forholde seg til krav fra omgivelsen hjemme, skole, hjelpeapparater Unngå vanskelige oppgaver og søke tilhørighet med andre som mislykkes Aktiviteter som bryter med samfunnets normer og regler rus, kriminalitet

oppgaver og søke tilhørighet med andre som mislykkes

10 POST- TRAUMATISK STRESS DISORDER - PTSD A: Vedværende gjenopplevelse av hendelsen Gjentatte påtrengende ubehagelige minner Urovekkende drømmer og mareriter om traumatiske hendelser Et intens ubehag for situasjoner som ligner på hendelsen eller fysiologisk aktivering (uro i kroppen) B: Unngåelse og nummenhet: Unngåelse av aktiviteter, steder eller mennesker som påminner hendelsen Svak hukommelse Mindre motivasjon og interesse for viktige aktiviteter/ omverdenen Følelse av avstand eller distanse til andre Forkortet framtidsperspektiv

(uro i kroppen) B: Unngåelse og nummenhet: Unngåelse av aktiviteter, steder eller mennesker som påminner hendelsen Svak hukommelse

11 POST- TRAUMATISK STRESS DISORDER - PTSD C. Vedværende aktivering av nervesystemet Søvnproblemer eller forbli i søvn gjennom natten Irritasjon Sinne Konsentrasjonsvansker Hyperårvåkenhet

12 TERAPEUTISKE UTFORDRINGER: MISTILLIT OG SKEPSIS Underforbruk av psykologiske og psykiatrisketjenester Streng asyl- og flyktningpolitikk mistillit til hjelpere, skeptisk til å åpne seg. Frykt for omsorgsovertakelse blant foreldre Negative erfaringer i lokalsamfunnet/ majoritet - minoritet relasjon i det store samfunnet Skam og stigma som er knyttet til psykiske vansker/lidelser Konsept av terapi er fremmed i en del kulturer, dvs. både å søke hjelp fra fremmede og behandling av psykiske problemer via samtale og medikasjon. Traumatisk opplevelse (dårlige minner) og språkbarriere skaper en stor utfordring når psykiatere og psykologer kartlegger. Traumatiserte ofte har fragmenterte minner og livserfaringer som gjør vanskelig for terapeuter å skille fantasi fra virkelighet. Mangel på profesjonelle tolker eller mistillit til tolken.

Konsept av terapi er fremmed i en del kulturer, dvs. både å søke hjelp fra fremmede og behandling av psykiske problemer via samtale og medikasjon.

13 MESTRING AV MIGRASJONSKRISER - SOSIAL- OG KULTURKAPITAL Sosial kapital er et samlende begrep for en rekke forhold; sosial støtte, sosiale nettverk, sosiale bånd, ressurser, tillit, trygghet, deltakelse, det sivile samfunn og medborgerskap. En definisjon er å si at sosial kapital er ressurser som er tilgjengelig for aktører gjennom deltakelse i sosiale nettverk. Slike nettverk kan mobiliseres om man ønsker å oppnå noe, for eksempel å skaffe seg en jobb. Den kulturelle kapitalen består i å ha tilegnet seg og å mestre den dominerende kulturens kulturelle koder, noe som erverves gjennom oppveksten og gjennom utdannelse. Den kulturelle kapitalen er symbolske goder med både bruksverdi og bytteverdi, det vil si akkumulerte ressurser som legitimerer statusforskjeller. Eksempler på kulturell kapital kan være kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. Den kan forekomme i objektivert form (bøker, paradigmer og metoder), kroppsliggjort form (habitus og livsstil) og som institusjonalisert form (titler, diplomer, legitimasjon).

Slike nettverk kan mobiliseres om man ønsker å oppnå noe, for eksempel å skaffe seg en jobb.

14 FAKTORER SOM PÅVIRKER MINORITETSFAMILIER 2. Akkulturasjonsprosess Kulturelle endringer som følge av migrasjon. Akkulturasjon comprrehends those fenomena which result when groups of individuals having different cultures come into continous first-hand contact, with subsequent changes in the original cultural paterns of either or both groups. Redfield,Linton og Herskovits (1936) Bidimensjonal tilnærming: gradvis inkorporering av majoritetssamfunnets kultur, språk og verdier samt hvordan man forholder seg til egen opprinelig kultur. 14

first-hand contact, with subsequent changes in the original cultural paterns of either or both groups.

15 FAKTORER SOM PÅVIRKER MINORITETSFAMILIER Acculturative Family Distansing (AFD): en avstand som oppstår mellom minoritetsforeldre og barn som følge av migrasjon, kulturforskjeller og ulike nivå av akkulturasjon. AFD innebærer : kommunikasjonsbrudd og uforenelige kulturelle verdier/atferd i familien som øker risikoen for familiekonflikter, psykisk lidelse og familie dysfunksjon. Barneoppdragelse i et nytt samfunn * Kollektivistisk verdier versus individualistisk * Svekket omsorgskompetanse til å være en god veileder i et nytt samfunn * Mangel på kunnskap om samfunnet og hva det innebærer å være barn og ungdom i Norge * Fysisk avstraffelse av barn/ fysisk disiplinering 15

AFD innebærer : kommunikasjonsbrudd og uforenelige kulturelle verdier/atferd i familien som øker risikoen for familiekonflikter, psykisk lidelse og familie dysfunksjon.

16 SOSIALKOMPETANSE: KULTUR OG SITUASJONSAVHENGIG Sosial kompetanse er individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan mennesker forholder seg til omgivelsenes forventninger, og hvordan de dekker sine sosiale behov og framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men utvikles gjennom hele livet, gjennom lek og samhandling med andre mennesker. Sosial kompetanse må læres på lik linje med andre ferdigheter. Vi snakker om byggesteinene i den sosiale kompetansen fordi denne kompetansen består av flere elementer. Byggesteinene er blant annet empati, holdninger, samarbeidsferdigheter, selvinnsikt, selvkontroll, ansvarlighet, evne til konfliktløsning, lek, glede og humor.

Sosial kompetanse er ikke medfødt, men utvikles gjennom hele livet, gjennom lek og samhandling med andre mennesker. Sosial kompetanse må læres på lik linje med andre ferdigheter.

17 Å UNNGÅ LÆRT HJELPELØSHET

18 Å FREMME MESTRINGSTRO!

19 ER KVALIFISERING NOK FOR Å BEKJEMPE LEVEKÅR- OG DELTAKELSESPROBLEMER? * Psykososialtilbud bør styrkes * Holdningsskapende lokalsamfunnsarbeid bør styrkes * Tiltak bør settes til å styrke sosialintegrasjon * Tiltak for foreldre veiledning og involvering * Barn og ungdommer bør få gode muligheter til deltakelse for å øke mestringsopplevelsen * Etablerte innvandrere bør brukes som brobyggere og rollemodeller i synlige samfunnsposisjoner

styrke sosialintegrasjon * Tiltak for foreldre veiledning og involvering * Barn og ungdommer bør få gode

20 Å HJELPE INDIVIDER TIL Å OPPDAGE DERES SINE POSITIVE SIDER, STYRKER OG RESSURSER. Å UTVIKLE ET POSITIVT SELV-BILDE Takk for oppmerksomheten! 20

Like dokumenter

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus Å bo på asylmottak Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende