SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT AP RIL 1% 4. r snn ) - "8 7- )

Transkript

1

2

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT : 812 STORDALELVA r snn ) - "8 7- ) AP RIL 1% 4

4 Forord Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Stordalselva og ~lirrelv, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen foreslås plassert ved sjøen like ved Stordal inne i SØrfjorden. Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderinga er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Planmedarbeiderne i Troms fylke, Reidar Hindrum (sluttet 28. aug. 1983) og Fritz Rikardsen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt, jfr. oversikt bakerpt i rapporten. Rapporten sendes berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. TromsØ, 'april fritz Rikardsen

5 INNHOLD Forord Fortegnelse over kartbilag 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag Belig~enhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 FIom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE A 3.1 Utbyggingsplaner Rraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet Area1konsekvenser Lokale klimaendringer Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk

6 Reindrift Flom- og erosjonssikrin~ Transport Regional Økonomi 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER ;;11

7 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dalm1er og linjer. Disse følger etter kapitel 3. Øvrige tema har følgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord~ Reindrift Flom~ og skogbruk og erosjonssikring Is/vanntemperdtur/klima nr.l For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.

8 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1!~1~gg!nh!! Stordalselva og Turrelva ligger på vestsida innerst i Sørfjorden, TromsØ kommune, på grensa til Balsfjord. Storelva har utløp i Sørfjorden ved Nyvoll, mens Turrelva har utløp til Sjøvassbotn helt inne i SØrfjorden Berggrunnsgeoloqi. Området ligger i Øvre del av Lyngen dekkekompleks, som er det nest øverste av de kaledonske dekkene. Den dominerende bergarten er granatholdig glimmerskifer, ofte gjennomsatt av hydrotermalkvarts i form åv deformerte linser og bånd. Glimmerskiferen har flere steder et fyllittisk preg. på nordsiden av St. Rieppevatn finnes en utkilende sone av marmor. Marrnorsonen kan følges mot øst, før den svinger mot nord, vest for stordalvatn. SØr for GjØmmertind er det blottlagt et kvartsittlag som kiler ut mot øst. Mektigheten Øker markert mot vest, og Blåtind over 600 m o.h. består av denne k'artsitten Geomorfologi. Det alpine landskapet nord for SjØvassbotn viser en tydelig glasial utforming. Relieffet er kraftig, og på begge sider av Turrelvdalen finnes fjellområder over l 000 m o.h. De fleste dalene er flate U-daler, som ofte ender i botner med bratte bakvegger Kvartærgeologi. De største løsmasseforekomstene finnes langs fjorden og oppe i dalene. Foruten rasmateriale langs fjellsidene, er det bare et tynt morenedekke i de høyereliggende fjellområdene.

9 1.1 'rurrelvdalen har et mektig morenedekke fra SjØvassbotn og opp til breene i området. Breen øverst i dalen har hatt flere Fremstøt, og den største, og muligens eldste endemorenen finnes Cdo 300 m o.h. Videre oppover dalen er det minst fire endemorener dannet under mindre lokale brefremstøt. stordalen inneholder morenemateriale avsatt fra lokale breer i øst. De eldste avsetningene viser at det har vært brefremstøt helt ned til fjorden. Ved munningen av Storda~selva er det store endemorener og mektig bunnmorene. Videre oppover i dalen er det sparsomt med morenemateriale. Det finnes i midlertid en del marginale avsetninger øst for Nedre Rieppevatn. Det er vesentlig grusig endemorene med rasmateriale mellom ryggene. Det er ingen meterorologiske stasjoner i området. Det aktuelle nedbørfeltet får en normal årsnedbør på mm. pr. år. Nær fjorden kan temperaturen om vinteren gå ned mot -20oC i flg. lokalkjente. Man må regne med døgn med minimumstemperaturer mindre enn -looc ved fjorden. Tallet vil Øke oppover og innover i feltet. Gjennomsnittlig avløp i nedbørfeltet ligger mellom L/km 2/S. I de høyeste områdene av nedslagsfeltet er relativt stort areal dekka av isbre. De største vatna ligger mellom m.o.h. Elvene mellom vatna er stri og storsteinet. Det samme gjelder elva ned Stordalen. Alle vatna er næringsfattige. Det er ikke gjort limnologiske undersøkelser i vassdraget. Q~S~~~_!~f2E~2!9 Det foreligger ingen isobservasjoner for vassdragene, men det er grunn til å anta at innsjøene islegges i november og blir isfrie i mai. Elvene har sannsynligvis noe kortere isperiode, bl.a. med isløsning i april. Sørfjorden har praktisk talt ingen is, bare litt skjellis i strenge kuldeperioder. I lia og ned mot havet ved det tiltenkte kraftstasjonsomr~det er det en sterkt beiteprega oreskog. Oppover langs elva er det blåbærbjørkeskog, og skoggrensa ligger her på ca. 300 m.o.h. Mesteparten av vassdraget består imidlertid av fattig kreklingshei og musøresnøleie. I et lite område ved nordøstenden av St. Rieppevatn kommer imidlertid kalkholdige bergarter opp i dagen, og her er det en rik lesideeng med flere av de mest kalkkrevende artene i regionen. Vegetasjonsdekket utgjør imidlertid ikke mer "'!, _..t_ n... _.&- _... h !....

10 1. 2 Vassdragene s om be rør e s e r ikke berørt av kraftut~ygging. Totalt ne dbørfe l t i 7ur r elvva s sdr aget e r km, Stordalselvvassdra~et km2, t ils ammen km 2. Av dette utnyttes km til St ord a l k r aftv e rk. Restfeltet i Tverre l va blir på 3.3 km 2, i St ordalen 3.2 km2 fra de lavtliggende deler a v nedbørfeltene. Jord- og s kog b r uk s are a l utgjør e n svær t l i t e n del av det tot ale nedbørfelt. Det meste er fjellareal me d s pa r s omt vegeta sjonsdekke. Arealfordeling (St o r dalselv a, Dyrka og dyrkbar jord HØY og middels bonitet l auvskog Lav bonitet l a uv s ko g I sbreer Vanna real Fjell og a nnet To t a l t a r e a l km 2 ~ur r el v a~)~~~ km SAMFUNN OG SAHFUNNSUTVIK LI NG BEFOLKNING, BOSETTING OG KOMMUNIKASJON Anleggsvirksomheta f oregår i TromsØ kommune, l o ka l t ved Storda l innerst i Sø r fjorden. Dagpendlingsområdet består av Tr oms Ø og Lyngen kommune r. Troms ø og Lyngen hører til TromsØ hand lesområde. De t o kommunene vil he r ette r bli betegnet som regionen. Tabell 1.1 Utv ikling i folk et all et fr a 1900 fra m til 198 2, ut gaog en av ~ r e t AtO Troms ø LynlI en Regi oner, "':- C' C' c:' l 'id O ':"oj '..J 1652B 194t l 'no '7' ,-.r,." r o c, Kilde : Stati st i sk se nt ra l byr i Tabell 1. 2 Na turlig tilvekst, fl ytting og samla t ilv ek st i X, gjennomsn itt for ~ r e n ~ Fylket Na tu r l i ll til vekst 1.0 O Nette, f l vlt i ng O. L" ~; d ITt l d. til vek st 1 l _. f<: i Id e : St a t i s t i s k 5 e r. t r a l lo v r i.

11 1.3 Av tabell 1.1 og 1.2 framgar det at folketallet i TromsØ ha r vært jevnt stigende siden år I Lyngen har folketa l l e t væ r t ganske stabilt siden 1947, men har gått svakt t i lbake d e siste åra. Det ventes fortsatt vekst i Tromsø kommune fram mot å r 2000, o g det ventes at folketallet i Lyngen vil være stabilt eller svakt synkende fram mot århundteskiftet (tabell 1.3). Tateli 1.3 Fol ketallet i kommunene pr o~ framskrivin~ av folketal let i kommunene, fordelt pa aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig t ilvekst pluss flytting ut fra flytte tendensen siste 3 ar. Tr oms e Lyngen :-16:-- Tot : -16: -- Tot :-16:-- Te.t Re~~ionen S7" Fylket KiTde: -StatI5I5k-ser.tralbyr~ Det er ikke fast bosettin g inne n f o r anleggets nedbørsområde. Kommunikasjon. Anleggsområdet ligger ved sydenden av veien på nordvestsida a v Sørfjorden. Avstanden til Sjursnes tettsted er 16 km, o g avstanden til TromsØ byer ca. 80 km. Kommunikasjon med Lyngen skjer med ferge fra Breivikeidet. Avstand fra den planla gte kraftstasjonen er ca. 36 km. Ferge går ca. 1 gang pr. t i me på dagtid NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING T ~~#il 1. 4 ll kf i~tl iv' f 16 ~ r ~ ~ ~u.r,.ll,r Aarin~ 09 k. i'~h, 1170 ( i p. r.~t t5) Ov. r 500 ti.,r ~ - _. _ ~ _ _. _ _...._--.-_..._------_._ _ p;r;ir-gfr~v:-oy~9i --v; r'b: f r: hsp:off i ~ r i ~ Tot.ll h.rih9 ihdu'l.~hl'~9 ~. lj Eh.st~ ;,-.~~~ ~ i~~8 ;;-l å$~o;- -7 '; $; ; --;Z;n 1~~70( lq057) 5(14) 10(14) 3( 3) 13( ()Ol L ~ r, 't1 ero :~: 5B ( tos'i) 4:~~1 44fn lz9z( 1537) ZO(:;ql 17(1,) 14112") q( 7 ) JO(111 Z'l ll ~ ) z; ~ 1(. r.ir ; 2s4~1-11 :;'år,r -8~1:; T- sb~s1-io?,6iti7594 r - hl16, r"ii1"i4r-9t~ r I7117r l "i 11:~r4 6i H:1 - I r ~ ~ ~ t - : : ~..~ :~ ~~ ; - :; ; ; ~, ; ~ - ; ~ :; :; 8 l - ~ ;:,;~ ~ -;,;.,~i~~-;~8åb ~. io~~; ~ -i 2'~i; ~ -~ o ~i i ~ - I ;~ i2~ -~ ~~i; ~ - ~ ; ~ ;; ~ -

12 1.4 T abell <= l.~, Ar be i dskraftr egn sk ap f or kommun en e. Al le t all arbeidsledi ghetstall for i p a rantes. f(.lr 19 :::0, _w -;, l bu ol ar bo kr afl - Art.ei ol s lil sto et.:': vs s e l s at t e bo ~.j. t t i komm unen -- ij tp en ol l ing Lnnoe nd l irll~ ~tte r~p. ar b: kraf t TromsØ l 'n SI;, 3 16 (43 9) S17 Lyngen (5 9) Ki ld e: Folke - og b o 'l ig t ell in9 ~ ~ SSB ) : Perso ner meldt til arbeidsko n t orene s o m helt arbeidsløse, e t ter kjønn o g a l der. Offentlig og privat t jeneste er v i kti gste nær i ngs v e i i regione n (t a be l l 1. 4). De t h a r vær t Økning i arbeidsledigheta i Tr oms Ø i pe rioden 1980 ~i l I Lyngen har l e d i ghe t a gått ned i d en s amme pe riod en (t a bel l 1.5). _ Primærnær ingene. Syssels e t t ing i pr imærnæringene har gått s terk t tilbake i perioden 1970 til fra 16 % til 6 % i regi o n e n. Andelen av de yrke s aktiv e s o m er sysselsat t i pri mærnæringe ne er redusert t il neste n e n tredjedel i denne pe r i oden. Nedga ngen har vært størst i Tr o ms ø. Gjennomsni t t s ald e r f or menn sysselsatt i jordbruket var i år.. Som det f r amgår av t abellen und e r bidr a r jordbruket t i l en l i t en a nde l av familiens nettoinnt e k t. I regio nen har 82% av fami l i en~ s o m drive r jordbruk mi ndre enn 10% av netto inntekta fra dette ( t a be l l unde r ). NØkkeltall for p rimær nær inge ne. Samletal l f or reg i o ne n. Totalt jor dbr uks a r e al er daa. Av dette er ca. 8 4% fulld y r ket. Gjennomsnittlig b r uks s tør r els e er ca. 39 daa. 6% a v b r uke ne ha r me r enn 100 daa jordbr uks a r ea l. 7 4% av e iendommene ha r mi ndr e e n n 250 d aa p r oduktivt s kog a rea l, me n s 4% har mer e nn 1000 d a a skogarea l.. Br uk me d mins t 5 d eka r jor d bruks are a l i drift. lintall b ruk lindel av f amiliens ne t t o i nn t e k t som ko mme r fra brllket p ros ent < <) 2 l} Sh

13 1.5 Fangst og fiske er viktige primærnæringer i regionen med 1091 sys s e l s a t t e i regionen. Fangst og fiske er viktiqcst i Lyngen konmrnc hvor 11,2% av den yrkesaktive befolkninga er sysselsatt i disse næringene (SSB, yrkesaktive 16 år og over, etter alder og nær i ng ). 'I nd u s t r i, bygge- og anleggsvirksomhet. Tromsø har flere bedrifter som anelggsvirksomheta kan dra nytte av. De fleste er tilhørende i Tromsø by. Tromsø har også pukkverk. Det finnes flere maksinfirma, entreprenører og leverand ø r e r av trelast i regionen KOMMUNALE RESSURSER ",.' " " ::T' ~ '~ : ";'e" 'l"t' :" ;l' :l.:~" :":T,,',!?; ' o ~~':'MJ ':''W'e' :f''' n:';! ii o'p'" l!''r" 19"8"1" ;~. ',,'.. u. _ ~. ~".. ~.' ''.., ~,!. ~., "'''.....". ~ ' Tro",stf LynIlen Fylket Fcolketall B 3B bB (Kr. pr. ii'.nby(:i:;le Skatte,' (.g al",. av\lift ";(; SkatteutJamn Ove r f til undervisn b 1290 Dl'iftsinnt.* Dl'iftsut:;l.** Utg. rryby:;l:~/ nye anlegg** Li.ne:~Jeld "~'.. "..... '. Re n t e r z a vdr i 'l. av skattet" og skatteutj. 30 'l. tilskudd Undervisn. bo 20 Kilde: Statistisk sentralbvri. * Inkl. skatter. ouerftfri~~er. ekskl. kommunens forretnlngsdrift ** Ekskl. kommunens furretrrin:;lsdrift Lyn<jcn har ledige tomter som er ferdiq regulert til boliqby'l'lin<l, l Tromsø reguleres stadig nye områder til boligformål og del er høy byg<jckapasitet på boligsektoren. Dyggeaktivitcten h~r gatt noe ti l hako de siste åra (tilbeill. 7).

14 1.6 Tabell 1. 7 Fullførte boliger Ar TromsØ Lynqen I utbyggingsområdet har byggeaktiviteten vært liten. Skolekapasiteten i området er liten. Skolen på Sjursnes og Breivikeidet kan ta inn noen få elever utover dagens belegg. I Lyngen er det bygd ny skole, og noe ledig kapasitet.

15 2 BHUK B FO~~ER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og i s (ka r t bila g 10) Det finnes ingen faste målestasjoner for vanntemperatur i vassdragene _ En k j e nne r ikke til at isen i vassdraget har vært benyttet Naturvern (ka r t b i l a g 2 ) Områ de ts e ge n a r t Nedbørsområdet ligger innenfor Troms s u bmaritime b jørkeog furuskog r egion, u nd e r r e g i o n : Harstad- /Lyngen- området. De nedre områdene består av et gryteforma område omkransa av f jellsidene og med flat bunn som er et del taområde avsatt ved tidligere havnivå. De t er bare d e nne dele n av va s s d r a g e t s o m e r skogkledd, og bjørkeskogen g å r opp t i l c a m. o.h. I den bratte fjellsida ned til dette område t finner en e n a v de største f ossene s o m inngår i disse vasskraftprosjektene. De øvre delene av vassdraget er mye kupert, og består for e n s t or del av stor stein og u r omkr ans a a v høge fjell med s må isbreer. Det er meget sparsomt med v egetasjon i d enne delen, og det er fattig fjellvegetasjon som do minerer. De nn e delen e r helt uten tekniske inngrep Verneve rdige og interessante områder og forekomster I de nedre delene av vassdraget har en lokalavsatte r a nd morener og et delta. Randmorenene er av Preboreal alder og tilhører de såkalte Stordal-trinnene. I tilknytning til endemorenen e r det a vsatt et delta opptil tidligere havnivå p å 72 m.o. dagens havnivå. Eldste endemorene er avsatt n e d til tidligere strandsone, noe SOm sjeldent forekommer for morener av ~eal alder. Lokalitet:en er gitt høg prioritering i ut:kast: til verneverdige kvartærgeologiske forekoms ter i Troms fylke. Området i nedre Stordal er e t l andskapsmessig konsentrert og særegent område. Dette innbefatt:er de kvartærgeologiske forekomstene og en foss s o m er en av de største som omfattes' av Samla Plan-prosjektene i r e g i o ne n. Fjellet reiser seg ganske bratt på tre sider og danner et gryteforma område Referanseområder De kvartærgeologiske avsetningene i ne d r e del av vassdraget e r v i k t i g e for vitenskape lig dokumentasjon. Den klare utf o r mi nga gjør at avsetningene også ha r s tor peda g ogis k v e r d i Vurdering av vassdraget i regional og nasjona l samme nheng o mr åd e t; kan ikke s ies ii r epr e s entere no e typeomriicl e for d e n " " turq coq ra f i ske r eg ionen elet ti ) hø r o r "

16 Friluftsliv (ka r t bil a g 3) Egnethe t. Foss ene ned fra fjellet har en viss opplevelsesverdi. Det samme er tilfelle med fjellområdet med tinder og breer. Det e r mulig å ferdes i fjellet i sommerhalvåret, men terrenget er svært kupert og lite ferdselsvennlig. Det er ingen tekniske inngrep unnt a t t vei og bebyggelse nede ved fjorden. Neder s t e del, mot Stordal, er beite for småfe. Det berørte felt er ca 25 km 2 og har sammenheng med tilsvarende terreng på flere hundre km 2 Terrenget i feltet kan bare brukes sommer og tidlig høst. I ned re del mot f j orden er det blåbærterreng. Bruk. Det drives litt jakt etter fjellrype og litt sportsfiske i bor på stedet. vatna av dem som Vurdering. Området er vanskelig t ilgjengelig og lite egnet for friluftsliv/rekreasjon. Al t ernativt område er Stordalsvatn/Sennedalsområdet, og det er det som brukes. Stordalelvas nedbørsfelt er mindre viktig i friluftslivsammenheng. 2-3 Vil t (kart b i lag 4) Gener elt. Nedbørs fe ltet e r li te, mesteparte n ligger i et karrig og van skelig ti lgjeng"l i" f j e l l områ de. Det er ende l f j ellrype i området, ellers er terrenge t fat t ig p~ vi 1t, Ved Storda lblvu5 ut løp i fjorden er de t s t einf jære og nokså na:nfjup t. Representativitet. Området er lit e variert, fattig på viltar t er og må sies å være lite repre sen t a t i vt. Referanseverd i. Det e r i nge n k j ent referanseverdi her i viltsammenheng. ProdLksjonsver di. Det produser es noe f jellr ype i om rådet. sies å være lit en. Bortsett fra de t må produksjonsverdien Bruksve rdi. Lokalbefolkningen driver l itt fjellrypejakt om høsten, Terrenget e r ikke tilg jen g-e l i n f or v i n t cr'jnk t. Samlet ver d i vunjerinq.

17 Fis k (k a rtbilag 5 ) Generelt De berørte vatna er nær i ng s f a t t i g e og lig g e r i e t karrig og vegetasjonsfattig område. De t er røye i vatna, av dårlig kvalitet og liten størrelse. r Stordalelva e r det ikke fisk. Representativitet. Li t e n verdi. Prod uks jonsverdi. Lit en verdi, vatnas beliggenhet g j ør dem dessuten umulig å u tny t t e. Bruksverdi. Liten verdi, det fiskes nesten i kke i de vanskel i g t i lgjengelige v a t na. Samlet verdivurdering. Li t e n verdi. 2.5 Vannforsyning (k a r tbi l a g 6 ) Bruksverdi Tu r r eiv a h a r i ngen betydning i vannforsyn i ngssarnrne nheng, og u t b yggingen får ingen konsekvenser for bosettingen ved nord r e og vestre ende av SjØvassbotn (8 våningsh us / gård sbr uk o g 5 hytter). 4-5 gårdsbruk ved utløpet av Stordalselva tar vann direkte fra elva. ~!~~E~2~!Y~ _Y2~~f~E2Y~!~~2~!!9~E Alternative v a nn f or s yningskil d e r i e l v a, e r brønner. fra de gårdene s om tar van n 2.6 Vern mot forurensning (k a r t bila g 7 ) Bruksverdi. S t o r d a lel va og Turreiva b l ir idag ikke be ny t t e t som resipient. Turreiva munner ut i Sjøvassbotn, i nnerst i sørf j orden. Sjøvassbotn e r resipient f or 8 gårder, 5 privatbol i ger og 5 hy t t e r. Vannet i Sjøvassbotn skiftes u t ved f l o o g f jær e, og ved gjennomstrømning a v ferskvann fra e lver som munner ut i ba ssenget. Bortsett fra området rundt Sjøvassbotn foregar d e t lit en menneskelig aktivitet i nedbørsområdet som omfattes av utbyggingen. Elve ne a ntas å ha en u på vir ke t tilstand. Alternstive r esioientmuligheter. S j øen er a l ter na t i v resipient for framtidige aktiviteter i o ll \ r ~ det.

18 Kulturminnevern (kartbilag 8) Det kan være kulturminner fra forhistorisk tid i området. Ki ldematerialet fra 1500-tallet og senere, viser kystsamis k bosetning i hele Ulsfjord. Jakt, fangst og fi ske og senere f ehold synes å ha vært en vesentlig del av nærings livet. Vi llreintrekket fra innlandsområdene til kystområdene ha r s annsynligvis passert Balsfjord og Laksvasseidet. På Troms Ø halvøya er det registrert en rekke fangstanlegg. Slike er de t også mulighet for å finne innenfor nedbørsfelt e t. Disse fangstanleggene synes å ha en sammenheng med f angst a nl egge ne lenger øst ved Galgojavre - Kilpisjavri og langs Konkamaelven. Villreinen synes å ha hatt sine vinterbeite r i innlandsområdet og sommerbeite i kystområdene, og på r eine ns vandringer har forskjellige samegrupper utnyttet denne ressurs. De n gamle kystsamebefolkningen kan vi anta har br uk t de nærmeste fangstanleggene. Det er opplysninger om en helle r S for Meaccevakkejavri, og tre offersteder, e t fj e ll S j ø f o r Si eide j a vr i, V for Meaccevakkejavri og ved utløpe t av Durejohka. Disse kulturminnene kan relateres til både ky s t sami sk bosetning og til r e i nnomad i s me n. Senere kilder fra t allet forteller om endring i Økonomisk t i lpasning. Økonomi en ser da ut til å være basert på fiske, f e hold, j akt og fangs t. Rundt drhundreskiftet, med fremdeles overveiende s amisk be folkning i området, er det fiske og jordbruk, s a mt en rekke utmarknæringer 30m domine r er næringslivet. Ennå var s esongbosetning tildels vanlig her. Sommerboplassen ble så godt det l o t seg gjøre lokal i sert i nærhet en av gode fiskeplasser. Ceassenjarga (Sommernese t ' s orn ligger i.) 'It:- ing3.:lrd :-: ar. v æ ~ "'~ i n d i k a s.j o n 9 å!e t c e. Fra denne t id er det registreringer og opplysninger om ut e slåtter me d rester etter utmarkshus i Se nnedalen, 5 t ufte r på Bremnesodden, 3 t uf t e r i Svei ngaard og 2 t ufter i Skjeines. Videre utslåtter, spor etter aktivitet ne der st i Stordalen. sam t en gammel sti opp Stordalen og spor etter a ktivi t e t i Du r-e våggi.

19 2.4 Området l a ngs s jøkanten og e t stykke opp i l ia er delvi s oppdy r ket. De t e r op plysninger om kulturmi nner s om e r Ødel agt av dette. Fr a nye r e tid er det i Hamnbukt a registrert e t tun me d e n de l e ldre bygni nge r. Bl.a. skal et fjøs vær e e t t i dlige re e ldre våningshus fra Rasteby i Lyngen. De gamle trekkveier for villreinen ha r også under nomadismen vært nyttet som trekk- og flytteveier for grupper s om har nyt t e t TromshalvØya i sommerhalvåret. Fram til J. 9~ 9 var omr å de t sommerbeite for rein tilhørende s amer f ra nåværende svensk side. Av kulturminner ha r r einnomadismen e tterlatt seg en del bo plasser og tekniske anordninger for reindriften. Det er opp lysninger om gamme t ufter og gravplasser i Se nnedalen. I området er de t og s å f lytteveier f or rein. Som nev nt kan ogs å offerstedene relateres til noma d i smen. Området hør er nå til reinbeitedistrikt 17 Tromsdalen og 18 Andersdalen. Omr å de t har s t or kunn skapsverdi r e g i ona l t og i videre sammenhe ng over l andegrensene. og dokumenterer deler a v s ami s k bi s t o r ie so m t' or-e Løp i.g har ma nge ukj ent e f orho ld, f.eks. tidlig s a mi s k veidekultur og j a k t og fangst av villrein. Ompå det har pedagogisk verd i og opplevelsesverdi, sam t sto p ' kllnns ka psverdi. Li ke l ed e s har det i de'lti t e ts ver(ji o g e r' l ~j. ~ i Le v e n d e k l... L t u r. ;)mr å d.?t rna s e es i sammenheng med e t s terr-,!.;i!: t:1 ~ r "' () m r:ld e r):i t '/er :) 1 '/ rik ag r-ense n e.

20 ~- n~ skogbruk (kartbilag Nær i n g s me ssi g oversikt over landbruksintressene fra og med Stordalselva til og med Turrelva. Antall bruk Bruk i drift Jordbruksareal HØg og middels bonitet lauvskog Lav bonitet lauvskog/skogkledt impediment Dyrkbar jord ca. Melkegeiter Sauer (vinterfora.) daa " " " Brukene i området er forholdsvis små. Drifta er tradisjonell grasproduksjon med husdyrhold. StØrstedelen av jordbruksarealet er i drift. Dyrkingsreservene er 209 daa, men noe av dette er forholdsvis bratt. Den dyrkbare jorda er i vesentlig grad samlet på tre bruk og utviklingsmulighetene er brukbare. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Det aktuelle reguleringsområdet ligger i de sørøstre deler av distrikt nr. 18 Anderdalen/Stormheimen som nyttes sammen med distrikt 17 Tromsdalen som vår-, sommer- og høstbeite for Oskalgruppa. De nytter distrikt nr. 27 Mauken som vinterbeite. Pr var det 7 reinbruk med tilsammen 1923 rein i distriktet. Bruken av reguleringsområdet framgår av kartbilag. Det aktuelle reguleringsområdet ligger i en fjelldal med høge, bratte, forrevne fjell med breer. I dalene og liene er det fine sommerbeiter for rein Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Det har ikke vært registrert noen form for flom og erosjonsproblemer i Stordalsvassdraget Tranpsort Det e r ingen transportinteresser i vassdraget.

21 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGGINGSPLANER I 812 STORDALELVA Prosjektet ligger i TromsØ kommune med en mindre del av nedbørsfeltet i Balsfjord kommune. Hovedelv i nordre del av utbyggingsområdet er Stordalelva som renner østover og har utløp i SØrfjorden, i syd løper Turrelva sydover fra isbreen bak GjØmmertind og munner ut i Sjøvassbotn innerst i SØrfjorden. Nedbørsieltet er på 18,1 km2, og 26% av feltet er isbre. I nord grenser feltet mot nedbørsfeltet til Sveingard kraftverk (811 Skogneselva). Midlere vannføring fra nedbørsfeltet er 0,81 m3/sek. Kraftstasjonen plasseres i 700 m syd for Stordal. dagen ved Sørfjorden ca. de be Det er tidligere ikke, foretatt utbygging i rørte vassdrag. 3.l.A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.1.A Bilag 3.2.A VU-skjema Kart 3.l.l.A 01 Stordal kraftverk FØlgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon Kraftproduksjon Utbyggingskostnad 6,1 MW 30,0 GWh 76,5 mill.kr. Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Sørfjorden ca. 700 m syd for Stordal, og kraftverket utnytter et brutto fall på 526 m mellom Nedre Rieppevatn (vann k. 521 nedenfor St. Rieppevatn, 5 m oppdemning) og sjøen. Driftsvannveien består aven 680 m lang skråsjakt ned til tilløpstunnelen som blir 1420 m lang og får minimumstverrsnitt. Et 150 m langt stålrør i dagen fører ned til kraftstasjonen. 2teS/ha46/hb/l

22 3-3 Avløpet fra feltene Gjømmertind og Sieiddevatn overføres til St. Rieppevatn gjennom en 2430 m lang tunnel og en 120 m lang sjakt. Reguleringsmagasin anlegges i Mæccevaggejavrre som heves 6 m og senkes 9 m, samt i Nedre Rieppevatn som også blir inntaksmagasin og reguleres med 5 moppdemning. Det må bygges anleggsvei fra Stordal til kraftstasjonsområdet ca. 700 m. Til de øvrige anleggsstedene forutsettes benyttet helikoptertransport. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG Vannmerker Foruten isohydratkart av 1956 er vannmerke nr Jægervatn benyttet ved fastleggelse av avløpsdata. Vannmerket har et nedslagsfelt på 93,6 km2 og har hatt observasjoner siden Ved beregning av midlere årsavløp er det valgt. å se bort fra observasjonsdata fra V.M Fiskelaus~ vatn, da disse synes noe usikre brukt i forbindelse med dette prosjektet Magasin -,~ FØr regulering Etter reg~leri.rig Magasin Areal NV HRV LRV Volum (inillm3) (krn2 ) Demn. Senkn. Sum Mæccevaggejavrre 0, ,3 5,7 10,0 Nedre Rieppevatn 0, ,3 1,3 Sum 11,3 2te5 /ha46/hb/l

23 Mæccevaggejavrre Magasinet får et volum på la, o mill. m3 som oppnås ved 6 m oppdemning og 9 m senkning. Det bygges en 15 m lang og 8 m høy fyllingsdam over elveløpet med et 20 m langt betong overløpsfelt med høyde ca. 2 ID i tilslutning til dammen ved siden av elveløpet. Senkningstunnelen blir 200 ID lang frem til utslag under vann, og en lukesjakt vil bli ca. 27 m høy Nedre Rieppevatn (øst for St. Rieppevatn) Magasinet blir regulerings- og inntaksmagasin og får et volum på 1,3 mill.m3. Dette oppnås ved 5 m oppdemning ved hjelp aven fyllingsdam med betong overløp på en av sidene, kronelengde ca. 100 m. I utløpet er det endel løsmasser bestående av morene og stein Nedbørsfelt - Avløp Feltets navn Inntakskote Areal Spesifikt Midlere avløp av'løp ca. m.o.h. km2 1/5 km2 m3/s mill.m3/år Gjørrunertind 600 6,9 45 0,31 9,8 Sieiddevatn 683 1,4 43 0,06 1,9 Mæccevaggejavrre - 5,6 45 0,25 8,0 St. Rieppevatn - 4,4 43 0,19 6,0 Sum 18, l 0,81 25,7 Restfelt Turrelvdalen 3,3 43 0,14 4,4 Restfelt Stordalelva 3,2 43 0,14 4,4 2teS/ha46/hb/l

24 Vannføring etter utbygging Bilag 3.3.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføring etter utbygging. Turr Utbyggingen vil bety redusert flomvannføring i elva og Stordalelven. 3.3 VANNVEIER OverfØringer Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m2 ) (ml 100 m) Turrelven - St. Rieppevatn tunnel Vann k tunnel k. 600 sjakt Sjakt - overf.tunnel tunnel Driftsvannvei I Fra - til Type Lengde,!,verrsnitt Falltap (m) (m2 ) (miloa m) Inntak - tilløpstunnel sjakt ,025 - Bunn sjakt dagen tunnel ,'009 Bet.konus - kraftstasjon stålrør 150 0,44 0,938 I 2teS/ha46/hb/l