SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT AP RIL 1% 4. r snn ) - "8 7- )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT AP RIL 1% 4. r snn 8 2-724) - "8 7- )"

Transkript

1

2

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT : 812 STORDALELVA r snn ) - "8 7- ) AP RIL 1% 4

4 Forord Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Stordalselva og ~lirrelv, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvenser ved ei eventuell utbygging. Det foreligger vurdering av ett alternativ hvor kraftstasjonen foreslås plassert ved sjøen like ved Stordal inne i SØrfjorden. Kapitel 5 (gul del) inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av prosjektområdets verdi før eventuell utbygging. Videre er det foretatt vurdering av konsekvensene om utbygging blir aktuelt. Det understrekes at konsekvensvurderinga er foreløpig og har skjedd ut fra vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Planmedarbeiderne i Troms fylke, Reidar Hindrum (sluttet 28. aug. 1983) og Fritz Rikardsen. En rekke fagmedarbeidere har bidratt, jfr. oversikt bakerpt i rapporten. Rapporten sendes berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. til uttalelse og vil sammen med innkomne merknader danne grunnlag for vurdering av prosjektet i Samla Plan. TromsØ, 'april fritz Rikardsen

5 INNHOLD Forord Fortegnelse over kartbilag 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag Belig~enhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og is 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 FIom- og erosjonssikring 2.11 Transport 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE A 3.1 Utbyggingsplaner Rraftverkprosjektene 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3.3 Vassveier og fallhøyder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknyttning 3.8 Kostnader 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGA 4.0 Virkninger på naturmiljøet Area1konsekvenser Lokale klimaendringer Vanntemperatur oq is 4.1 Naturvern 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt 4.4 Fisk 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk

6 Reindrift Flom- og erosjonssikrin~ Transport Regional Økonomi 5 OPPSUMMERING 5.0 Utbyggingsplan 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER ;;11

7 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG Alle kartbilag er samla bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene som viser utbyggingsplan med anleggsveier, dalm1er og linjer. Disse følger etter kapitel 3. Øvrige tema har følgende kartbilags nr.: Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord~ Reindrift Flom~ og skogbruk og erosjonssikring Is/vanntemperdtur/klima nr.l For tema merket med stjerne * er det ikke utarbeidet temakart.

8 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1!~1~gg!nh!! Stordalselva og Turrelva ligger på vestsida innerst i Sørfjorden, TromsØ kommune, på grensa til Balsfjord. Storelva har utløp i Sørfjorden ved Nyvoll, mens Turrelva har utløp til Sjøvassbotn helt inne i SØrfjorden Berggrunnsgeoloqi. Området ligger i Øvre del av Lyngen dekkekompleks, som er det nest øverste av de kaledonske dekkene. Den dominerende bergarten er granatholdig glimmerskifer, ofte gjennomsatt av hydrotermalkvarts i form åv deformerte linser og bånd. Glimmerskiferen har flere steder et fyllittisk preg. på nordsiden av St. Rieppevatn finnes en utkilende sone av marmor. Marrnorsonen kan følges mot øst, før den svinger mot nord, vest for stordalvatn. SØr for GjØmmertind er det blottlagt et kvartsittlag som kiler ut mot øst. Mektigheten Øker markert mot vest, og Blåtind over 600 m o.h. består av denne k'artsitten Geomorfologi. Det alpine landskapet nord for SjØvassbotn viser en tydelig glasial utforming. Relieffet er kraftig, og på begge sider av Turrelvdalen finnes fjellområder over l 000 m o.h. De fleste dalene er flate U-daler, som ofte ender i botner med bratte bakvegger Kvartærgeologi. De største løsmasseforekomstene finnes langs fjorden og oppe i dalene. Foruten rasmateriale langs fjellsidene, er det bare et tynt morenedekke i de høyereliggende fjellområdene.

9 1.1 'rurrelvdalen har et mektig morenedekke fra SjØvassbotn og opp til breene i området. Breen øverst i dalen har hatt flere Fremstøt, og den største, og muligens eldste endemorenen finnes Cdo 300 m o.h. Videre oppover dalen er det minst fire endemorener dannet under mindre lokale brefremstøt. stordalen inneholder morenemateriale avsatt fra lokale breer i øst. De eldste avsetningene viser at det har vært brefremstøt helt ned til fjorden. Ved munningen av Storda~selva er det store endemorener og mektig bunnmorene. Videre oppover i dalen er det sparsomt med morenemateriale. Det finnes i midlertid en del marginale avsetninger øst for Nedre Rieppevatn. Det er vesentlig grusig endemorene med rasmateriale mellom ryggene. Det er ingen meterorologiske stasjoner i området. Det aktuelle nedbørfeltet får en normal årsnedbør på mm. pr. år. Nær fjorden kan temperaturen om vinteren gå ned mot -20oC i flg. lokalkjente. Man må regne med døgn med minimumstemperaturer mindre enn -looc ved fjorden. Tallet vil Øke oppover og innover i feltet. Gjennomsnittlig avløp i nedbørfeltet ligger mellom L/km 2/S. I de høyeste områdene av nedslagsfeltet er relativt stort areal dekka av isbre. De største vatna ligger mellom m.o.h. Elvene mellom vatna er stri og storsteinet. Det samme gjelder elva ned Stordalen. Alle vatna er næringsfattige. Det er ikke gjort limnologiske undersøkelser i vassdraget. Q~S~~~_!~f2E~2!9 Det foreligger ingen isobservasjoner for vassdragene, men det er grunn til å anta at innsjøene islegges i november og blir isfrie i mai. Elvene har sannsynligvis noe kortere isperiode, bl.a. med isløsning i april. Sørfjorden har praktisk talt ingen is, bare litt skjellis i strenge kuldeperioder. I lia og ned mot havet ved det tiltenkte kraftstasjonsomr~det er det en sterkt beiteprega oreskog. Oppover langs elva er det blåbærbjørkeskog, og skoggrensa ligger her på ca. 300 m.o.h. Mesteparten av vassdraget består imidlertid av fattig kreklingshei og musøresnøleie. I et lite område ved nordøstenden av St. Rieppevatn kommer imidlertid kalkholdige bergarter opp i dagen, og her er det en rik lesideeng med flere av de mest kalkkrevende artene i regionen. Vegetasjonsdekket utgjør imidlertid ikke mer "'!, _..t_ n... _.&- _... h !....

10 1. 2 Vassdragene s om be rør e s e r ikke berørt av kraftut~ygging. Totalt ne dbørfe l t i 7ur r elvva s sdr aget e r km, Stordalselvvassdra~et km2, t ils ammen km 2. Av dette utnyttes km til St ord a l k r aftv e rk. Restfeltet i Tverre l va blir på 3.3 km 2, i St ordalen 3.2 km2 fra de lavtliggende deler a v nedbørfeltene. Jord- og s kog b r uk s are a l utgjør e n svær t l i t e n del av det tot ale nedbørfelt. Det meste er fjellareal me d s pa r s omt vegeta sjonsdekke. Arealfordeling (St o r dalselv a, Dyrka og dyrkbar jord HØY og middels bonitet l auvskog Lav bonitet l a uv s ko g I sbreer Vanna real Fjell og a nnet To t a l t a r e a l km 2 ~ur r el v a~)~~~ km SAMFUNN OG SAHFUNNSUTVIK LI NG BEFOLKNING, BOSETTING OG KOMMUNIKASJON Anleggsvirksomheta f oregår i TromsØ kommune, l o ka l t ved Storda l innerst i Sø r fjorden. Dagpendlingsområdet består av Tr oms Ø og Lyngen kommune r. Troms ø og Lyngen hører til TromsØ hand lesområde. De t o kommunene vil he r ette r bli betegnet som regionen. Tabell 1.1 Utv ikling i folk et all et fr a 1900 fra m til 198 2, ut gaog en av ~ r e t AtO Troms ø LynlI en Regi oner, "':- C' C' c:' l 'id O ':"oj '..J 1652B 194t l 'no '7' ,-.r,." r o c, Kilde : Stati st i sk se nt ra l byr i Tabell 1. 2 Na turlig tilvekst, fl ytting og samla t ilv ek st i X, gjennomsn itt for ~ r e n ~ Fylket Na tu r l i ll til vekst 1.0 O Nette, f l vlt i ng O. L" ~; d ITt l d. til vek st 1 l _. f<: i Id e : St a t i s t i s k 5 e r. t r a l lo v r i.

11 1.3 Av tabell 1.1 og 1.2 framgar det at folketallet i TromsØ ha r vært jevnt stigende siden år I Lyngen har folketa l l e t væ r t ganske stabilt siden 1947, men har gått svakt t i lbake d e siste åra. Det ventes fortsatt vekst i Tromsø kommune fram mot å r 2000, o g det ventes at folketallet i Lyngen vil være stabilt eller svakt synkende fram mot århundteskiftet (tabell 1.3). Tateli 1.3 Fol ketallet i kommunene pr o~ framskrivin~ av folketal let i kommunene, fordelt pa aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig t ilvekst pluss flytting ut fra flytte tendensen siste 3 ar. Tr oms e Lyngen :-16:-- Tot : -16: -- Tot :-16:-- Te.t Re~~ionen S7" Fylket KiTde: -StatI5I5k-ser.tralbyr~ Det er ikke fast bosettin g inne n f o r anleggets nedbørsområde. Kommunikasjon. Anleggsområdet ligger ved sydenden av veien på nordvestsida a v Sørfjorden. Avstanden til Sjursnes tettsted er 16 km, o g avstanden til TromsØ byer ca. 80 km. Kommunikasjon med Lyngen skjer med ferge fra Breivikeidet. Avstand fra den planla gte kraftstasjonen er ca. 36 km. Ferge går ca. 1 gang pr. t i me på dagtid NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING T ~~#il 1. 4 ll kf i~tl iv' f 16 ~ r ~ ~ ~u.r,.ll,r Aarin~ 09 k. i'~h, 1170 ( i p. r.~t t5) Ov. r 500 ti.,r ~ - _. _ ~ _ _. _ _...._--.-_..._------_._ _ p;r;ir-gfr~v:-oy~9i --v; r'b: f r: hsp:off i ~ r i ~ Tot.ll h.rih9 ihdu'l.~hl'~9 ~. lj Eh.st~ ;,-.~~~ ~ i~~8 ;;-l å$~o;- -7 '; $; ; --;Z;n 1~~70( lq057) 5(14) 10(14) 3( 3) 13( ()Ol L ~ r, 't1 ero :~: 5B ( tos'i) 4:~~1 44fn lz9z( 1537) ZO(:;ql 17(1,) 14112") q( 7 ) JO(111 Z'l ll ~ ) z; ~ 1(. r.ir ; 2s4~1-11 :;'år,r -8~1:; T- sb~s1-io?,6iti7594 r - hl16, r"ii1"i4r-9t~ r I7117r l "i 11:~r4 6i H:1 - I r ~ ~ ~ t - : : ~..~ :~ ~~ ; - :; ; ; ~, ; ~ - ; ~ :; :; 8 l - ~ ;:,;~ ~ -;,;.,~i~~-;~8åb ~. io~~; ~ -i 2'~i; ~ -~ o ~i i ~ - I ;~ i2~ -~ ~~i; ~ - ~ ; ~ ;; ~ -

12 1.4 T abell <= l.~, Ar be i dskraftr egn sk ap f or kommun en e. Al le t all arbeidsledi ghetstall for i p a rantes. f(.lr 19 :::0, _w -;, l bu ol ar bo kr afl - Art.ei ol s lil sto et.:': vs s e l s at t e bo ~.j. t t i komm unen -- ij tp en ol l ing Lnnoe nd l irll~ ~tte r~p. ar b: kraf t TromsØ l 'n SI;, 3 16 (43 9) S17 Lyngen (5 9) Ki ld e: Folke - og b o 'l ig t ell in9 ~ ~ SSB ) : Perso ner meldt til arbeidsko n t orene s o m helt arbeidsløse, e t ter kjønn o g a l der. Offentlig og privat t jeneste er v i kti gste nær i ngs v e i i regione n (t a be l l 1. 4). De t h a r vær t Økning i arbeidsledigheta i Tr oms Ø i pe rioden 1980 ~i l I Lyngen har l e d i ghe t a gått ned i d en s amme pe riod en (t a bel l 1.5). _ Primærnær ingene. Syssels e t t ing i pr imærnæringene har gått s terk t tilbake i perioden 1970 til fra 16 % til 6 % i regi o n e n. Andelen av de yrke s aktiv e s o m er sysselsat t i pri mærnæringe ne er redusert t il neste n e n tredjedel i denne pe r i oden. Nedga ngen har vært størst i Tr o ms ø. Gjennomsni t t s ald e r f or menn sysselsatt i jordbruket var i år.. Som det f r amgår av t abellen und e r bidr a r jordbruket t i l en l i t en a nde l av familiens nettoinnt e k t. I regio nen har 82% av fami l i en~ s o m drive r jordbruk mi ndre enn 10% av netto inntekta fra dette ( t a be l l unde r ). NØkkeltall for p rimær nær inge ne. Samletal l f or reg i o ne n. Totalt jor dbr uks a r e al er daa. Av dette er ca. 8 4% fulld y r ket. Gjennomsnittlig b r uks s tør r els e er ca. 39 daa. 6% a v b r uke ne ha r me r enn 100 daa jordbr uks a r ea l. 7 4% av e iendommene ha r mi ndr e e n n 250 d aa p r oduktivt s kog a rea l, me n s 4% har mer e nn 1000 d a a skogarea l.. Br uk me d mins t 5 d eka r jor d bruks are a l i drift. lintall b ruk lindel av f amiliens ne t t o i nn t e k t som ko mme r fra brllket p ros ent < <) 2 l} Sh

13 1.5 Fangst og fiske er viktige primærnæringer i regionen med 1091 sys s e l s a t t e i regionen. Fangst og fiske er viktiqcst i Lyngen konmrnc hvor 11,2% av den yrkesaktive befolkninga er sysselsatt i disse næringene (SSB, yrkesaktive 16 år og over, etter alder og nær i ng ). 'I nd u s t r i, bygge- og anleggsvirksomhet. Tromsø har flere bedrifter som anelggsvirksomheta kan dra nytte av. De fleste er tilhørende i Tromsø by. Tromsø har også pukkverk. Det finnes flere maksinfirma, entreprenører og leverand ø r e r av trelast i regionen KOMMUNALE RESSURSER ",.' " " ::T' ~ '~ : ";'e" 'l"t' :" ;l' :l.:~" :":T,,',!?; ' o ~~':'MJ ':''W'e' :f''' n:';! ii o'p'" l!''r" 19"8"1" ;~. ',,'.. u. _ ~. ~".. ~.' ''.., ~,!. ~., "'''.....". ~ ' Tro",stf LynIlen Fylket Fcolketall B 3B bB (Kr. pr. ii'.nby(:i:;le Skatte,' (.g al",. av\lift ";(; SkatteutJamn Ove r f til undervisn b 1290 Dl'iftsinnt.* Dl'iftsut:;l.** Utg. rryby:;l:~/ nye anlegg** Li.ne:~Jeld "~'.. "..... '. Re n t e r z a vdr i 'l. av skattet" og skatteutj. 30 'l. tilskudd Undervisn. bo 20 Kilde: Statistisk sentralbvri. * Inkl. skatter. ouerftfri~~er. ekskl. kommunens forretnlngsdrift ** Ekskl. kommunens furretrrin:;lsdrift Lyn<jcn har ledige tomter som er ferdiq regulert til boliqby'l'lin<l, l Tromsø reguleres stadig nye områder til boligformål og del er høy byg<jckapasitet på boligsektoren. Dyggeaktivitcten h~r gatt noe ti l hako de siste åra (tilbeill. 7).

14 1.6 Tabell 1. 7 Fullførte boliger Ar TromsØ Lynqen I utbyggingsområdet har byggeaktiviteten vært liten. Skolekapasiteten i området er liten. Skolen på Sjursnes og Breivikeidet kan ta inn noen få elever utover dagens belegg. I Lyngen er det bygd ny skole, og noe ledig kapasitet.

15 2 BHUK B FO~~ER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Vanntemperatur og i s (ka r t bila g 10) Det finnes ingen faste målestasjoner for vanntemperatur i vassdragene _ En k j e nne r ikke til at isen i vassdraget har vært benyttet Naturvern (ka r t b i l a g 2 ) Områ de ts e ge n a r t Nedbørsområdet ligger innenfor Troms s u bmaritime b jørkeog furuskog r egion, u nd e r r e g i o n : Harstad- /Lyngen- området. De nedre områdene består av et gryteforma område omkransa av f jellsidene og med flat bunn som er et del taområde avsatt ved tidligere havnivå. De t er bare d e nne dele n av va s s d r a g e t s o m e r skogkledd, og bjørkeskogen g å r opp t i l c a m. o.h. I den bratte fjellsida ned til dette område t finner en e n a v de største f ossene s o m inngår i disse vasskraftprosjektene. De øvre delene av vassdraget er mye kupert, og består for e n s t or del av stor stein og u r omkr ans a a v høge fjell med s må isbreer. Det er meget sparsomt med v egetasjon i d enne delen, og det er fattig fjellvegetasjon som do minerer. De nn e delen e r helt uten tekniske inngrep Verneve rdige og interessante områder og forekomster I de nedre delene av vassdraget har en lokalavsatte r a nd morener og et delta. Randmorenene er av Preboreal alder og tilhører de såkalte Stordal-trinnene. I tilknytning til endemorenen e r det a vsatt et delta opptil tidligere havnivå p å 72 m.o. dagens havnivå. Eldste endemorene er avsatt n e d til tidligere strandsone, noe SOm sjeldent forekommer for morener av ~eal alder. Lokalitet:en er gitt høg prioritering i ut:kast: til verneverdige kvartærgeologiske forekoms ter i Troms fylke. Området i nedre Stordal er e t l andskapsmessig konsentrert og særegent område. Dette innbefatt:er de kvartærgeologiske forekomstene og en foss s o m er en av de største som omfattes' av Samla Plan-prosjektene i r e g i o ne n. Fjellet reiser seg ganske bratt på tre sider og danner et gryteforma område Referanseområder De kvartærgeologiske avsetningene i ne d r e del av vassdraget e r v i k t i g e for vitenskape lig dokumentasjon. Den klare utf o r mi nga gjør at avsetningene også ha r s tor peda g ogis k v e r d i Vurdering av vassdraget i regional og nasjona l samme nheng o mr åd e t; kan ikke s ies ii r epr e s entere no e typeomriicl e for d e n " " turq coq ra f i ske r eg ionen elet ti ) hø r o r "

16 Friluftsliv (ka r t bil a g 3) Egnethe t. Foss ene ned fra fjellet har en viss opplevelsesverdi. Det samme er tilfelle med fjellområdet med tinder og breer. Det e r mulig å ferdes i fjellet i sommerhalvåret, men terrenget er svært kupert og lite ferdselsvennlig. Det er ingen tekniske inngrep unnt a t t vei og bebyggelse nede ved fjorden. Neder s t e del, mot Stordal, er beite for småfe. Det berørte felt er ca 25 km 2 og har sammenheng med tilsvarende terreng på flere hundre km 2 Terrenget i feltet kan bare brukes sommer og tidlig høst. I ned re del mot f j orden er det blåbærterreng. Bruk. Det drives litt jakt etter fjellrype og litt sportsfiske i bor på stedet. vatna av dem som Vurdering. Området er vanskelig t ilgjengelig og lite egnet for friluftsliv/rekreasjon. Al t ernativt område er Stordalsvatn/Sennedalsområdet, og det er det som brukes. Stordalelvas nedbørsfelt er mindre viktig i friluftslivsammenheng. 2-3 Vil t (kart b i lag 4) Gener elt. Nedbørs fe ltet e r li te, mesteparte n ligger i et karrig og van skelig ti lgjeng"l i" f j e l l områ de. Det er ende l f j ellrype i området, ellers er terrenge t fat t ig p~ vi 1t, Ved Storda lblvu5 ut løp i fjorden er de t s t einf jære og nokså na:nfjup t. Representativitet. Området er lit e variert, fattig på viltar t er og må sies å være lite repre sen t a t i vt. Referanseverd i. Det e r i nge n k j ent referanseverdi her i viltsammenheng. ProdLksjonsver di. Det produser es noe f jellr ype i om rådet. sies å være lit en. Bortsett fra de t må produksjonsverdien Bruksve rdi. Lokalbefolkningen driver l itt fjellrypejakt om høsten, Terrenget e r ikke tilg jen g-e l i n f or v i n t cr'jnk t. Samlet ver d i vunjerinq.

17 Fis k (k a rtbilag 5 ) Generelt De berørte vatna er nær i ng s f a t t i g e og lig g e r i e t karrig og vegetasjonsfattig område. De t er røye i vatna, av dårlig kvalitet og liten størrelse. r Stordalelva e r det ikke fisk. Representativitet. Li t e n verdi. Prod uks jonsverdi. Lit en verdi, vatnas beliggenhet g j ør dem dessuten umulig å u tny t t e. Bruksverdi. Liten verdi, det fiskes nesten i kke i de vanskel i g t i lgjengelige v a t na. Samlet verdivurdering. Li t e n verdi. 2.5 Vannforsyning (k a r tbi l a g 6 ) Bruksverdi Tu r r eiv a h a r i ngen betydning i vannforsyn i ngssarnrne nheng, og u t b yggingen får ingen konsekvenser for bosettingen ved nord r e og vestre ende av SjØvassbotn (8 våningsh us / gård sbr uk o g 5 hytter). 4-5 gårdsbruk ved utløpet av Stordalselva tar vann direkte fra elva. ~!~~E~2~!Y~ _Y2~~f~E2Y~!~~2~!!9~E Alternative v a nn f or s yningskil d e r i e l v a, e r brønner. fra de gårdene s om tar van n 2.6 Vern mot forurensning (k a r t bila g 7 ) Bruksverdi. S t o r d a lel va og Turreiva b l ir idag ikke be ny t t e t som resipient. Turreiva munner ut i Sjøvassbotn, i nnerst i sørf j orden. Sjøvassbotn e r resipient f or 8 gårder, 5 privatbol i ger og 5 hy t t e r. Vannet i Sjøvassbotn skiftes u t ved f l o o g f jær e, og ved gjennomstrømning a v ferskvann fra e lver som munner ut i ba ssenget. Bortsett fra området rundt Sjøvassbotn foregar d e t lit en menneskelig aktivitet i nedbørsområdet som omfattes av utbyggingen. Elve ne a ntas å ha en u på vir ke t tilstand. Alternstive r esioientmuligheter. S j øen er a l ter na t i v resipient for framtidige aktiviteter i o ll \ r ~ det.

18 Kulturminnevern (kartbilag 8) Det kan være kulturminner fra forhistorisk tid i området. Ki ldematerialet fra 1500-tallet og senere, viser kystsamis k bosetning i hele Ulsfjord. Jakt, fangst og fi ske og senere f ehold synes å ha vært en vesentlig del av nærings livet. Vi llreintrekket fra innlandsområdene til kystområdene ha r s annsynligvis passert Balsfjord og Laksvasseidet. På Troms Ø halvøya er det registrert en rekke fangstanlegg. Slike er de t også mulighet for å finne innenfor nedbørsfelt e t. Disse fangstanleggene synes å ha en sammenheng med f angst a nl egge ne lenger øst ved Galgojavre - Kilpisjavri og langs Konkamaelven. Villreinen synes å ha hatt sine vinterbeite r i innlandsområdet og sommerbeite i kystområdene, og på r eine ns vandringer har forskjellige samegrupper utnyttet denne ressurs. De n gamle kystsamebefolkningen kan vi anta har br uk t de nærmeste fangstanleggene. Det er opplysninger om en helle r S for Meaccevakkejavri, og tre offersteder, e t fj e ll S j ø f o r Si eide j a vr i, V for Meaccevakkejavri og ved utløpe t av Durejohka. Disse kulturminnene kan relateres til både ky s t sami sk bosetning og til r e i nnomad i s me n. Senere kilder fra t allet forteller om endring i Økonomisk t i lpasning. Økonomi en ser da ut til å være basert på fiske, f e hold, j akt og fangs t. Rundt drhundreskiftet, med fremdeles overveiende s amisk be folkning i området, er det fiske og jordbruk, s a mt en rekke utmarknæringer 30m domine r er næringslivet. Ennå var s esongbosetning tildels vanlig her. Sommerboplassen ble så godt det l o t seg gjøre lokal i sert i nærhet en av gode fiskeplasser. Ceassenjarga (Sommernese t ' s orn ligger i.) 'It:- ing3.:lrd :-: ar. v æ ~ "'~ i n d i k a s.j o n 9 å!e t c e. Fra denne t id er det registreringer og opplysninger om ut e slåtter me d rester etter utmarkshus i Se nnedalen, 5 t ufte r på Bremnesodden, 3 t uf t e r i Svei ngaard og 2 t ufter i Skjeines. Videre utslåtter, spor etter aktivitet ne der st i Stordalen. sam t en gammel sti opp Stordalen og spor etter a ktivi t e t i Du r-e våggi.

19 2.4 Området l a ngs s jøkanten og e t stykke opp i l ia er delvi s oppdy r ket. De t e r op plysninger om kulturmi nner s om e r Ødel agt av dette. Fr a nye r e tid er det i Hamnbukt a registrert e t tun me d e n de l e ldre bygni nge r. Bl.a. skal et fjøs vær e e t t i dlige re e ldre våningshus fra Rasteby i Lyngen. De gamle trekkveier for villreinen ha r også under nomadismen vært nyttet som trekk- og flytteveier for grupper s om har nyt t e t TromshalvØya i sommerhalvåret. Fram til J. 9~ 9 var omr å de t sommerbeite for rein tilhørende s amer f ra nåværende svensk side. Av kulturminner ha r r einnomadismen e tterlatt seg en del bo plasser og tekniske anordninger for reindriften. Det er opp lysninger om gamme t ufter og gravplasser i Se nnedalen. I området er de t og s å f lytteveier f or rein. Som nev nt kan ogs å offerstedene relateres til noma d i smen. Området hør er nå til reinbeitedistrikt 17 Tromsdalen og 18 Andersdalen. Omr å de t har s t or kunn skapsverdi r e g i ona l t og i videre sammenhe ng over l andegrensene. og dokumenterer deler a v s ami s k bi s t o r ie so m t' or-e Løp i.g har ma nge ukj ent e f orho ld, f.eks. tidlig s a mi s k veidekultur og j a k t og fangst av villrein. Ompå det har pedagogisk verd i og opplevelsesverdi, sam t sto p ' kllnns ka psverdi. Li ke l ed e s har det i de'lti t e ts ver(ji o g e r' l ~j. ~ i Le v e n d e k l... L t u r. ;)mr å d.?t rna s e es i sammenheng med e t s terr-,!.;i!: t:1 ~ r "' () m r:ld e r):i t '/er :) 1 '/ rik ag r-ense n e.

20 ~- n~ skogbruk (kartbilag Nær i n g s me ssi g oversikt over landbruksintressene fra og med Stordalselva til og med Turrelva. Antall bruk Bruk i drift Jordbruksareal HØg og middels bonitet lauvskog Lav bonitet lauvskog/skogkledt impediment Dyrkbar jord ca. Melkegeiter Sauer (vinterfora.) daa " " " Brukene i området er forholdsvis små. Drifta er tradisjonell grasproduksjon med husdyrhold. StØrstedelen av jordbruksarealet er i drift. Dyrkingsreservene er 209 daa, men noe av dette er forholdsvis bratt. Den dyrkbare jorda er i vesentlig grad samlet på tre bruk og utviklingsmulighetene er brukbare. 2.9 Reindrift (kartbilag 9) Det aktuelle reguleringsområdet ligger i de sørøstre deler av distrikt nr. 18 Anderdalen/Stormheimen som nyttes sammen med distrikt 17 Tromsdalen som vår-, sommer- og høstbeite for Oskalgruppa. De nytter distrikt nr. 27 Mauken som vinterbeite. Pr var det 7 reinbruk med tilsammen 1923 rein i distriktet. Bruken av reguleringsområdet framgår av kartbilag. Det aktuelle reguleringsområdet ligger i en fjelldal med høge, bratte, forrevne fjell med breer. I dalene og liene er det fine sommerbeiter for rein Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Det har ikke vært registrert noen form for flom og erosjonsproblemer i Stordalsvassdraget Tranpsort Det e r ingen transportinteresser i vassdraget.

21 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 UTBYGGINGSPLANER I 812 STORDALELVA Prosjektet ligger i TromsØ kommune med en mindre del av nedbørsfeltet i Balsfjord kommune. Hovedelv i nordre del av utbyggingsområdet er Stordalelva som renner østover og har utløp i SØrfjorden, i syd løper Turrelva sydover fra isbreen bak GjØmmertind og munner ut i Sjøvassbotn innerst i SØrfjorden. Nedbørsieltet er på 18,1 km2, og 26% av feltet er isbre. I nord grenser feltet mot nedbørsfeltet til Sveingard kraftverk (811 Skogneselva). Midlere vannføring fra nedbørsfeltet er 0,81 m3/sek. Kraftstasjonen plasseres i 700 m syd for Stordal. dagen ved Sørfjorden ca. de be Det er tidligere ikke, foretatt utbygging i rørte vassdrag. 3.l.A Kraftverksprosjekt Alt. A Bilag 3.1.A Bilag 3.2.A VU-skjema Kart 3.l.l.A 01 Stordal kraftverk FØlgende hoveddata gjelder for kraftverket: Installasjon Kraftproduksjon Utbyggingskostnad 6,1 MW 30,0 GWh 76,5 mill.kr. Kraftstasjonen plasseres i dagen ved Sørfjorden ca. 700 m syd for Stordal, og kraftverket utnytter et brutto fall på 526 m mellom Nedre Rieppevatn (vann k. 521 nedenfor St. Rieppevatn, 5 m oppdemning) og sjøen. Driftsvannveien består aven 680 m lang skråsjakt ned til tilløpstunnelen som blir 1420 m lang og får minimumstverrsnitt. Et 150 m langt stålrør i dagen fører ned til kraftstasjonen. 2teS/ha46/hb/l

22 3-3 Avløpet fra feltene Gjømmertind og Sieiddevatn overføres til St. Rieppevatn gjennom en 2430 m lang tunnel og en 120 m lang sjakt. Reguleringsmagasin anlegges i Mæccevaggejavrre som heves 6 m og senkes 9 m, samt i Nedre Rieppevatn som også blir inntaksmagasin og reguleres med 5 moppdemning. Det må bygges anleggsvei fra Stordal til kraftstasjonsområdet ca. 700 m. Til de øvrige anleggsstedene forutsettes benyttet helikoptertransport. 3.2 HYDROLOGI - REGULERINGSANLEGG Vannmerker Foruten isohydratkart av 1956 er vannmerke nr Jægervatn benyttet ved fastleggelse av avløpsdata. Vannmerket har et nedslagsfelt på 93,6 km2 og har hatt observasjoner siden Ved beregning av midlere årsavløp er det valgt. å se bort fra observasjonsdata fra V.M Fiskelaus~ vatn, da disse synes noe usikre brukt i forbindelse med dette prosjektet Magasin -,~ FØr regulering Etter reg~leri.rig Magasin Areal NV HRV LRV Volum (inillm3) (krn2 ) Demn. Senkn. Sum Mæccevaggejavrre 0, ,3 5,7 10,0 Nedre Rieppevatn 0, ,3 1,3 Sum 11,3 2te5 /ha46/hb/l

23 Mæccevaggejavrre Magasinet får et volum på la, o mill. m3 som oppnås ved 6 m oppdemning og 9 m senkning. Det bygges en 15 m lang og 8 m høy fyllingsdam over elveløpet med et 20 m langt betong overløpsfelt med høyde ca. 2 ID i tilslutning til dammen ved siden av elveløpet. Senkningstunnelen blir 200 ID lang frem til utslag under vann, og en lukesjakt vil bli ca. 27 m høy Nedre Rieppevatn (øst for St. Rieppevatn) Magasinet blir regulerings- og inntaksmagasin og får et volum på 1,3 mill.m3. Dette oppnås ved 5 m oppdemning ved hjelp aven fyllingsdam med betong overløp på en av sidene, kronelengde ca. 100 m. I utløpet er det endel løsmasser bestående av morene og stein Nedbørsfelt - Avløp Feltets navn Inntakskote Areal Spesifikt Midlere avløp av'løp ca. m.o.h. km2 1/5 km2 m3/s mill.m3/år Gjørrunertind 600 6,9 45 0,31 9,8 Sieiddevatn 683 1,4 43 0,06 1,9 Mæccevaggejavrre - 5,6 45 0,25 8,0 St. Rieppevatn - 4,4 43 0,19 6,0 Sum 18, l 0,81 25,7 Restfelt Turrelvdalen 3,3 43 0,14 4,4 Restfelt Stordalelva 3,2 43 0,14 4,4 2teS/ha46/hb/l

24 Vannføring etter utbygging Bilag 3.3.A Profil av vassdraget med beskrivelse av vannføring etter utbygging. Turr Utbyggingen vil bety redusert flomvannføring i elva og Stordalelven. 3.3 VANNVEIER OverfØringer Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap (m) (m2 ) (ml 100 m) Turrelven - St. Rieppevatn tunnel Vann k tunnel k. 600 sjakt Sjakt - overf.tunnel tunnel Driftsvannvei I Fra - til Type Lengde,!,verrsnitt Falltap (m) (m2 ) (miloa m) Inntak - tilløpstunnel sjakt ,025 - Bunn sjakt dagen tunnel ,'009 Bet.konus - kraftstasjon stålrør 150 0,44 0,938 I 2teS/ha46/hb/l

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør TYPE PLAN KOMMUNEDELPLAN Tekniske tegninger E6 Gardermoen-Biri Parsell Moelv - Biri Ringsaker og Gjøvik kommuner Tegningshefte. Nytt alternativ sør Region øst Hamar kontorsted Dato: 19.desember 14 A 3

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOLDE 1502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOLDE 1502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOLDE 1502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD

Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging. Av JAN ÅGE HABBERSTAD :M^^ Roltdalen - Garbergelva: Planer for kraftutbygging Av JAN ÅGE HABBERSTAD. ff \ f 1 ( '" ''' ' v \ "Hir ^ Planlegging av kraftutbygging i Garbergelva har pågått, siden 1914. Trondheim Elektrishetsverk

Detaljer

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA

Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA Med støtte fra: Kommunaldepartementet MODERNE BOLØSNINGER PÅ BYGDA blilyst :-) i samarbeid med: Husbanken Norsk Form NAL Med støtte fra: Kommunaldepartementet Vinnerprosjekt KNEKKE KODEN MODERNE BOLØSNINGER

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SETSKOG 0223 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SETSKOG 0223 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SETSOG 0223 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Et telemarked i endring Fire viktige tel etren d er V en tel o + B a n et el e + B red b ån d a l l ia n s en Hva vi j o b b er m es t m ed Jan Morten Ruud, BaneTele Høy ere krav til dekning o g tj enes

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3 FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegåendd tall Prognoser STORFJORD 1939 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "T llingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STEIGEN 1848 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellin.resultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

)amla plan. for vassdrag

)amla plan. for vassdrag )amla plan for vassdrag Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir samla, nasjonal Corvalting av vassdraga. Samla Plan gir Cramlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Suliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer

Suliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Suliskraft AS Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Juni 2013 RAPPORT Bilder av Galbemejokha Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 173380-1 173380 4.6.2013 Kunde: Suliskraft AS Bilder av Galbemejokha

Detaljer

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.

)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag. > - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRONS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT

SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRONS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT SAMLA PLAN FOR VASSDRAG TRONS FYLKE VASSDRAGSRAPPORT PROSJEKT: 811 SVEINGAARD ISBN 82-7243-487-] APRIL; 1984 Forord. Denne vassdragsrapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Skognesvassdraget, beskriver

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅFJORD 140 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Tore Hårvik, TrønderEnergi Kraft AS VTFs regionmøte Midt, 11.sept 2008 Tore Hårvik Studie 2003-2008 Bygg & Miljøteknikk (Masterstudie NTNU) Vann &

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

)amlat plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjekter.

)amlat plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjekter. )amlat plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

Evaluering a v Jobb til 2. Fe br uar 2012

Evaluering a v Jobb til 2. Fe br uar 2012 Evaluering a v Jobb til 2 Fe br uar 2012 Gjennomføring a v Jobb til 2 16 deltok på før ste samling, 3 sluttet etter før ste samling, 2 av dem fordi de fikk jobb og bestemte seg for studier. D en siste

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AUKRA 1545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØR-AURA 545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OLBU 0531 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultatgsr Tilbakeende u.l - Prognoser"

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ...

\7ad)C!t. )arnlezt plan ----... '} Oppland fylke Nord-Aurdal kommune. 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen. \ ssdragsrapport. forvassdrag. ~ r ... )arnlezt plan forvassdrag. \ ssdragsrapport Oppland fylke Nord-Aurdal kommune... ----... '} '""" '\ ( I ~ r l ~, 50 VADSET 4,4... \7ad)C!t ---\ J,.---, \1 043 Drammensvassdraget Vadsetdansen )amlat pi-an

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 1856 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 1856 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960, Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØST 186 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbake ende tj- Prognoser"

Detaljer

)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.

)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter. )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge

Detaljer

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n

Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Kun stn eren s Hus et pro sjekt for Hø stut stillinge n av Ståle Søren s e n Installasjonen vist slik den ønskes m o ntert ved inngangspartiet til Kunstner nes h us, Det vil være m ulig å bevege seg u

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 040 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014.

Det vises til tilleggsuttalelser fra Bergen og Hordaland Turlag (BT) datert 23.12.2014. Morgendagen er her bkk no ~BKK NVE Avdeling for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 11495639 Dato: 26.01.2015 Dukabotn kraftverk. BKKs kommentarer til tilleggsfråsegn

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPDAL 1634 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPDAL 1634 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPDAL 1634 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellincresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGDER FYLKE BYKLE I(OMMUNE VASSDRAGSRAPPORT VÆRINGSÅNI 115 OTRA 51 VÆRINGSÅNI 52 VÆRINGSVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-277-3 i"oiwl1.a:. Denne va~~dl1.a~~l1.app0l1.zen el1. uzal1.oeidez

Detaljer