Samarbeidsavtale med SATS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeidsavtale med SATS"

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Ryggstøtten Posturologi Mat og helse Bekkenforskning Ubehandlet skoliose Samarbeidsavtale med SATS

2 Innhold Kjære leser Ny redaktør 3 Oppskrift Påskeskinke Ryggstøtten Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Produktinformasjon Kontorstoler for deg med ryggplager 4 Ny medlemsfordel Samarbeidsavtale med SATS Norge AS 5 Mat og helse Om juleribbe og smerter 6 Maten er også vår medisin 7 Nytt norsk veikart 8 Mitt nye kosthold 10 Oppskrift Grønn dressing 11 Bokomtale Smerteramte forældre (dansk bok) 12 Kari Widerøes Minnefond Prisen går til 13 Skoliose Ubehandlet skoliose merkes i eldre år 14 Om skoliose 15 Skoliosetreff juni 2010 Bekken Forskning bekkenleddsyndrom 16 Bekkenløsningskurs på Muritunet BekkOpp-prosjektet 17 Posturologi Om posturologi 18 Rygghistorie Vondt i ryggen i gamle dager 19 Tillitsvalgte Grupper, likemenn og lag 23 Baksia Innmeldingskupong 24 Grasrotandelen Anne Brit Narum Anne Randi Høidahl Erik Mehn-Andersen Inger Ljøstad Ivar Thidemansen Jan Bakke Bidragsytere i dette nummeret Kirsti Holden Kjell Jensen Lisa Skaret Marie Jalkanen Ola Eide Olaug Jørgensen Ragnhild Løkås Roy Bogetveit Sigmund Tveito Thor Einar Holmgard Øyvind Larsen Ansvarlig utgiver: Ryggforeningen i Norge Redaktør: Dyveke Irene Hals tlf: E-post: Layout og trykk: Elverum Trykk AS Tlf Forsidebildet: Opplysningskontoret for frukt og grønt (kilde), Alf Børjesson (fotograf) Opplag dette nummer: 2500 eks. Utkommer fire ganger i året Sendes gratis til alle medlemmer ISSN: x Neste nummer er planlagt: Juni 2010 Manusfrist: 28. april 2010 Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Innsendere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider. Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud Ryggforeningen i Norge vil presisere at vi ikke innestår for virkningen av varer og tjenester som det annonseres for i Ryggstøtten. Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Ryggforeningen i Norge Stiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte. Ryggeraet 49, 1580 Rygge Postboks 43, 1581 Rygge Telefon: E-post: Nettside: Medlemskontingenten er kr. 300,- pr år Ryggforeningen i Norge, konto: Ryggstøtten

3 Kjære leser Dyveke Irene Hals - ny redaktør Så er det min tur til å hoppe. Inger har vært redaktør i 4 år og velger nå å konsentrere seg om andre og viktige oppgaver for Ryggforeningen i Norge. Inger har gjort en formidabel redaktør- og journalistinnsats. Det ser jeg når jeg blar gjennom Ryggstøtten for disse fire årene. Bladet har hatt stor fremgang på mange plan. Jeg er ydmyk overfor den oppgaven jeg går til, og jeg er ydmyk overfor alle som sliter med ryggproblemer og allikevel klarer å ha en aktiv og engasjert hverdag. Mine egne ryggproblemer strekker seg til isjias en sjelden gang og vondt i ryggen av og til. Jeg kan legge til nakkeproblemer og musehender. Ryggfaglig må jeg støtte meg til den ekspertisen som finnes i Ryggforeningen og til dere som leser Ryggstøtten. I dette ligger en oppfordring til alle om å sende inn stoff som kan brukes i bladet vårt, og en oppfordring om å komme med ideer til stoff dere ønsker omtalt i Ryggstøtten. Ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon, se kontaktopplysninger nedenfor. I denne utgaven av bladet fokuseres det på mat og helse og forholdet mellom omega 3 og omega 6. Etter å ha lest artiklene er min konklusjon at jeg skal sørge for å øke inntaket av omega 3 i håp om å få en bedre fettsyrebalanse. Jeg gleder meg virkelig til å gjøre en innsats for Ryggstøtten, og jeg håper jeg skal vokse med oppgaven med hjelp fra dere. Den ballasten jeg bringer med meg er erfaring fra annet redaksjonelt arbeid, organisasjonserfaring, arbeid innen kommunikasjon, i kreative miljøer og med markedsføring. Jeg ser frem til arbeidet med Ryggstøtten. Takk for at jeg har fått anledning til å jobbe i Ryggforeningen! Vennlig hilsen fra Dyveke Redaksjonen Dyveke Irene Hals Redaktør E-post: Telefon: sk. ferdig kokt bayonneskinke 1 ss smør Glasert ananas: 4 sk. ananas - frisk eller hermetisk 1 ss smør 1 ss brunt sukker 2-3 ss eplemost eller eplecider Appelsinsaus: 3 dl vann 1 stk. kjøttbuljongterning presset saft av 1 stk. appelsin 2 ts maisennamel finrevet skall av 1/2 appelsin ca. 1 ts revet frisk ingefær 1-2 ss soyasaus ½ ts pepper PÅSKESKINKE med stekt ananas og appelsinsaus Oppskriften er hentet fra Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Den inneholder bayonneskinke, men kan sikkert lages uten skinke hvis du ikke vil ha kjøtt. Fremgangsmåte: Begynn med sausen: Kok opp vann og kjøttbuljong. Tykne dette med maisenna utrørt i appelsin til en halvtynn saus. Smak den til med appelsinskall, ingefær, soyasaus og litt pepper. Mos av søtpoteter: Skrell potetene og skjær dem i skiver/biter som kokes møre i lettsaltet vann. Hell av vannet og la potetene dampe. Finmos potetene i foodprosessor med kniven. Rør inn smør og varm mosen før servering. Skjær skinken og ananas i ca. 1 1/2 cm tykke skiver. Ananasskivene skrelles. Stek skinkeskivene i litt smør og hold dem varme. Ha smør, sukker og eplemost eller cider i stekepannen. Rør til sukkeret er oppløst og juicen koker. Tilsett ananasskivene og stek dem gyllenbrune. Legg dem oppå skinkeskivene og server straks med appelsinsaus og mosete søtpoteter. Mosete søtpoteter: ca. 700 g søtpotet 1-2 ts salt 1 ss smør Tips: Det som blir til overs av skinke bruker du som pålegg, i pastaretter eller omeletter. Foto: Alf Børjesson Ryggstøtten

4 Produktinformasjon KONTORSTOLER for deg med ryggplager Ryggstøtten har fått tilsendt pressemeldinger fra to firmaer som selger stoler for ryggplagede. Pressemeldingene er sterkt forkortet av redaktøren. Produktpåstandene må stå for firmaenes regning. Det å finne en god stol som skal brukes i flere timer hver dag, er ikke lett. Her er to tips som du kan sjekke ut selv. Den nye stolen Ergositter Ergositter Den nye stolen Ergositter lindrer og forebygger isjias og skiveutglidninger. Feil sittestilling medfører også at vi ikke får nok oksygen. Også mot dette hjelper den nye stolen. Påstandene støttes av to forskningsrapporter. Nå lanseres Ergositter på det norske markedet. Det tradisjonelle ergonomiske prinsippet for riktig sittestilling har vært å sitte med bena i 90 graders vinkel. Med Ergositter har man gått vekk fra det vanlige hele stolsetet, og erstattet det med to setedeler som kan reguleres uavhengig av hverandre. Den bakre delen er gjort trinnløs senkbar. Ergositter avlaster og strekker ut ryggraden din mens du sitter! Når du setter deg ned i stolen og senker bakerste del av stolsetet, kommer ditt eget sete lavere enn lårene. Slik beholder ryggen sin naturlige S-kurve, samtidig som ryggsøylen avlastes og strekkes ut. Resultatet er en stol som både kan rehabilitere pasienter med isjias og skiveproblemer, og hjelpe andre med å holde ryggen frisk. Dette dokumenteres i rapporten Reducing Low-back Disorders Using a New Sitting Design fra The National Institute for Occupational Safety and Health i USA. En annen studie, Effect of Different Sitting Postures on LungCapacity, Expiratory Flow, som er publisert i tidsskriftet Archives of Physical Medicine and Rehabilitation i USA konkluderer med at testpersoner som brukte den ryggavlastende stolen Ergostitter, fikk økt skivehøyde og økt s-kurvatur, noe som igjen ga forbedret lungefunksjon. Salli ergonomisk sadelstol Sallistolen er en sadelstol med delt sete og god anatomisk utforming. En sadelstol gjør at du blir mer bevisst på din egen kroppsholdning. Blodsirkulasjon, holdning og generelt stoffskifte påvirkes positivt. Lumbalvirvlene kommer i riktig posisjon, noe som hjelper mot eventuelle skiveproblemer. Ryggmusklene styrkes når man jobber med ryggen i riktig posisjon på samme måte som ved trening. Spenninger i skuldre og nakke reduseres fordi man sitter riktig, bedre holdning i øvre del av ryggen gjør at skuldrene havner i mest mulig riktig posisjon. Bertil Dahlgren er lege med rehabilitering og bedriftshelsetjeneste som spesialfelt. Han har også eksamen innen ortopedi. Ved siden av jobben som lege driver han hjemmesiden Bertil har testet Sallistolen og sier at man oppnår en holdning som gir mindre belastning på skivene dersom man benytter en Salli-stol i kombinasjon med et hev- og senkbart bord. Ryggen vår er ikke konstruert for å sitte i 90 graders vinkel. Å sitte på huk som mange naturfolk gjør eller å sitte på en sadelstol, er stillinger som gir mindre belastning på ryggens nedre del. Det delte setet på Sallistolen medfører også at det blir mindre trykk på sete og underliv. Swingmekanismen gjør at stolen følger med kroppens bevegelser og man styrker muskler i mage, rygg og bekkenbunn. Salli - ergonomisk sadelstol Det skal sterk rygg til å bære gode dager. Fra Alexander Kielland i Skipper Worse 4 Ryggstøtten

5 Ny medlemsfordel Samarbeidsavtale mellom RiN og SATS Norge as Ryggforeningen i Norge er landets største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. RiN arbeider bl.a. for bedret livskvalitet for dem som har slike plager. Vårt fokus er på medlemmene og deres interesser, og i denne forbindelse også på å ha medlemstilbud tilpasset den enkelte medlemsgruppe. Vi vet at mange av våre medlemmer har stor nytte av trening og fysisk aktivitet. Trening og fysisk aktivitet har betydning for helsetilstand, velvære og trivsel. Mange av våre medlemmer har etterlyst medlemsfordeler på de største treningssentrene. Vi er derfor glade for at vi har fått til en samarbeidsavtale mellom Ryggforeningen i Norge (RiN) og SATS Norge as. Avtalen gir medlemmer av Ryggforeningen 15 % rabatt på et SATS medlemskap i kategoriene Bronze, Silver, Gold og Platinum. Bronze medlemskap gir fri tilgang til ett SATS senter. Silver medlemskap gir fri tilgang til alle SATS sentrene innen samme by (gjelder ikke Østlandsområdet) Gold medlemskap gir fri tilgang til alle SATS sentrene i Norge. Platinum medlemskap gir fri tilgang til alle SATS sentrene i Norden. Medlemmene betaler selv medlemskontingenten i SATS Norge as enten via avtalegiro eller kontant. RiN medlemmet inngår medlemskapet på sitt lokale SATS senter ved å fremvise gyldig legitimasjon og kvittering for betalt medlemskontingent til RiN. Medlemmer av RiN som allerede er SATS medlemmer, kan endre sin avtale og oppnå ny månedlig medlemsavgift (ordinærpris minus RiNs rabatt på 15 %) med virkning fra endringsdag ved å fremvise kvittering for betalt medlemskontingent til RiN. SATS medlemskort er personlig. SATS Norge har sentre i Stor Oslo, Stavanger, Bergen, Drammen, Tromsø og Trondheim. Det betyr at drøyt 50 % av RiNs medlemmer har et SATS senter i sitt nærområde. Ryggforeningen i Norge skal ha gode medlemsfordeler til sine medlemmer og vurderer fortløpende nye muligheter. Disse tilbudene kan være landsdekkende eller innenfor mer begrensede geografiske områder. Vi vil derfor gjerne ha tilbakemelding og/eller tips fra medlemmene om områder vi skal arbeide med for å oppnå medlemsfordeler. Nyhet! Ergositter en unik patentert kontorstol! Det finnes ikke maken. Har du vondt i ryggen eller vil du forebygge mulige rygglidelser? Vi tilbyr deg å prøve stolen i en uke for å bli overbevist. Kan stolen redusere sykefraværet i to dager så har den betalt seg. Setet er todelt. Du strekker ut ryggsøylen mens du sitter. Det har tatt 12 år å utvikle stolen. Den har vært forsket på både hos Chalmers Tekniska Högskola i Sverige og Northwestern Univerity i USA. Konklusjonen er at man: belaste ryggsøylen trykkpunkter S-kurve i ryggen Se vår hjemmeside på stoler Ergositter Ta kontakt med oss for utprøving av stolen. Løxaveien 15 Postboks Rud Telefon Telefaks Ryggstøtten

6 Mat og helse TEKST: ANNE BRIT NARUM - FOTO: DYVEKE IRENE HALS OM JULERIBBE OG SMERTER og nyttårsforsetter! Riktig inntak av omega-3 fettsyrer reduserer smerter og morgenstivhet, mens gripestyrken øker. På nettsiden til kiropraktorforeningen fant jeg en viktig påminnelse om sammenhengen mellom visse mattyper og vondter i kroppen, skrevet av Martin Wagle Due. Skribenten sier som sant er, at det er viktig å kose seg, og god mat og drikke er en del av dette. Men mat påvirker oss, og julematen er ikke noe unntak. Svinekjøtt, røkt- og saltmat, søtsaker og portvin er noe av det verste man kan få i seg med tanke på betennelser. Det handler om de essensielle fettsyrene omega-6 og omega-3 og forholdet mellom dem. Kroppen kan ikke lage disse fettsyrene selv, men vi trenger dem. Å få i seg mye mat med mer omega-6 enn omega-3 fettsyrer er en viktig årsak til leddbetennelse. Forholdet mellom omega-3 og omega-6 skal vare 2:1, det vil si at vi skal ha dobbelt så mye omega-3 som omega-6 per dag. Riktig inntak av omega-3 fettsyrer reduserer smerter og morgenstivhet signifikant, mens gripestyrken øker. Jeg siterer Martin Wagle Due i fortsettelsen: Matvarer med omega-6 og omega-3 Omega-6 fettsyrer finner du blant annet i soyamargarin, vegetabilske oljer (soyaolje, sesamolje, maisolje, solsikkeolje, rapsolje) og i animalsk fett fra svin og fjærkre. Det vil si potetgull, pølser og annet snadder. Ribba på juleaften er også med i denne gruppen. Omega-3 finner du i fiskeoljer og i grønne planter samt i linfrøolje. I områder der man spiser mye fisk er det langt mindre forekomst av leddgikt og andre revmatiske sykdommer. Omega-3 fettsyrer reduserer produksjonen av visse stoffer som er med på å skape betennelser. Det har vært gjennomført flere studier på pasienter med leddgikt for å se om omega-3 fettsyrer har en betydning i praksis. Konklusjon: Riktig inntak av omega-3 fettsyrer reduserer smerter og morgenstivhet signifikant, mens gripestyrken øker. Betennelser både her og der Vi forbinder gjerne betennelser med smerter i muskler og ledd. Men betennelser er noe man kan få i hele kroppen, og er mye av årsaken til at man utvikler for eksempel hjerte-/ karsykdommer og kreft. Betennelsene kan selvsagt oppstå på mange måter, og årsakene er mange. Noen er også mer disponerte enn andre, for eksempel på grunn av arvelige sykdommer. Husk!! Manus- og annonsefrist for Ryggstøtten nr. 2: 28. april Utsendelse: Juni 2010 Uansett om man er mer disponert eller ikke, er en ting sikkert: Sykdom, betennelser og fedme kan forebygges gjennom fysisk aktivitet og riktig kosthold! (sitat slutt). Ha et fint et nytt år med nye muligheter! Legg inn flere fiskemåltider og gjør alvor av nyttårsforsettet om mer bevegelse og mindre pølser! Hele artikkelen av Martin Wagle Due kan du lese på: 6 Ryggstøtten

7 Mat og helse Maten er også vår medisin Dyveke Hals intervjuer Anne Brit Narum Det er ingen bombe at et sunt kosthold er helsebringende for så mangt, men sammenhengen mellom kosthold og (ledd)betennelser, smerter og stivhet er neppe like godt kjent. Anne Brit Narum har skrevet om JULE- RIBBE OG SMERTER OG NYTTÅRSFOR- SETTER annetsteds i bladet. Hun viser til kunnskap om hvor viktig det er å ha det riktige forholdet 2:1 Anne Brit Narum mellom fettsyrene omega-3 og omega-6 i maten vi spiser. Anne Brit forteller Ryggstøtten at hun fikk en aha-opplevelse da hun leste en artikkel om dette på Plutselig forsto hun at dette hadde hun erfart på kroppen, både på godt og vondt. Vi har intervjuet henne om hennes kostholdserfaringer og kostholdsendringer og hvorfor hun mener at også julemåneden skal være helsemessig bedre neste år! Før jeg får høre om dine erfaringer, vil jeg gjerne vite hvilke plager du har som er relevante i sammenheng med inntak av omega-3 og omega-6 og smerter/smertelindring. Har du for eksempel leddbetennelser? Nei, jeg har ikke leddbetennelser og leddendringer. Men jeg har mer enn nok av muskelskjelettlidelser etter skader og feilbelastning i ung alder. Jeg levde lenge med leddlåsninger som ikke fikk manuell behandling i tide, og det gikk veldig galt med ryggen min. Dette har ført til mye av leddnære smerter, jevnlige betennelsessituasjoner ved bekkenleddet og stivhet. Alt forverres ved belastning - og ved feil kosthold, det er jeg overbevist om nå! Julekostholdet ga økt stivhet og smerter Du sier at du har erfart at julekostholdet årlig har ført til økt stivhet og smerter. Fortell konkret om det du har opplevd på kroppen først og fremst den gode erfaringen. Kortversjonen er at jeg sist sommer var på Fredheim helseheim tolv dager, og etter det har jeg lagt om kostholdet til mest mulig plantekost og minst mulig animalsk og søtsaker. Som gjest spiste jeg det jeg fikk. Dvs. at jeg det siste halvåret før jula 2009 var ekstra sunn i mitt daglige kosthold. Raskt følte jeg meg mye bedre i kroppen, mindre stiv, mindre smerter, mer opplagt. Og vekta gikk radig ned av seg selv, enda jeg spiste mye. Det samme gjorde kolesterolverdiene. En fantastisk opplevelse! Men var det ikke vanskelig å legge om så drastisk? Nei, det var en god opplevelse etter de fire første dagene den største overgangen var å spise kun tre måltider daglig med 5-6 timers mellomrom. Ble jeg sulten, så drakk jeg vann mellom måltidene, to liter pr. dag. Og vann blir du mett av. Var du veldig bevisst på mengden du spiste av de ulike omegafettsyrene? Telte du kalorier? Nei, jeg telte verken kalorier eller annet. Det eneste jeg tenkte over var om jeg spiste plantekost eller animalsk - og holdt meg mye unna sistnevnte føde. De fleste av oss får i oss for mye proteiner, ikke for lite. Så kom jula. Hvordan gikk det? I julemåneden gikk det skeis! Jeg hadde jo for vane å spise det jeg fikk hos andre, og desember er full av anledninger med inntak av mat som absolutt ikke hadde det riktige forholdet mellom omega-3 og omega-6. Norsk julekost er rik på både animalsk fett og sukker. Som den søtmons jeg er, ga jeg helt slipp på å være forsiktig med kaker og dessert også. Etter hvert følte jeg meg skral, stiv og vond. Og vekta gikk opp. Kolesterolet har jeg ikke våget å måle etter jul! Hva gjorde du da? Tenkte du at ubehaget, smerter og stivhet kunne være kostholdsrelatert? Over til vegetarkost Ja, ut fra min gode erfaring gjennom månedene før jul, tenkte jeg at jeg må ta skjeen i en annen hånd mht. til maten. Og det gjorde jeg. Litt ut i januar var jeg i gjenge igjen med tilnærmet vegetarkosthold, og bedringen kom raskt. Hadde du da lest artikkelen om kosthold på Nei, faktisk leste jeg den noen få dager etter at jeg hadde tatt grep om kostholdet mitt igjen. Jeg visste jo av erfaring at jeg hadde det så mye bedre med vegetarkosten. Men da jeg leste artikkelen forsto jeg mer om hvorfor jeg ble dårligere av julekostholdet. Takket være mine synder i jula ble jeg klar over at det som sto i artikkelen, det hadde jeg opplevd på kroppen. Jeg er ingen kostholdsekspert, men forskningsresultatene passer med min erfaring. Høyst sannsynlig ga feil kosthold meg den økte stivheten osv. Jeg husker jeg sa til ei venninne rett før jeg leste artikkelen at når jeg tenker meg om, så har jeg blitt dårligere ved juletider i flere år. Jeg anså årsaken å være for mye mat i jula sammen med vinteren med kulde, glatte fortau osv. Men kroppen min reagerer ikke på været, på kulde og varme, slik mange opplever. Hva spiser du når du mener du spiser riktig? Jeg spiser som sagt mest plantekost, dvs. grønnsaker, frukt, nøtter ja, alt som ikke kommer fra dyr. Jeg spiser plantekosten både som råkost og varmretter. Jeg spiser litt fisk og enda mindre kjøtt. Er jeg sliten og ikke orker å lage mat, så spiser jeg brød med makrell i tomat. Ryggstøtten har bedt Anne Brit skrive mer om sitt nye kosthold. Også denne artikkelen kan du lese her i bladet. Ryggstøtten

8 Mat og helse TEKST: OLA EIDE, FORSKNINGSDIREKTØR ITOGHA AS Figur 1. Fettsyrebalansen måles i røde blodceller Nytt norsk veikart til bedre helse hele livet Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) vil 70 % av alt sykefravær innen 10 år ha sin årsak i problemer knyttet til kosthold og livsstil, spesielt hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettplager, mindre psykiske lidelser og stressrelaterte problemer. Alle disse plagene kan motvirkes gjennom endringer i kosthold og livsstil. Fettsyrebalansen (Figur 1), som måles ved St. Olavs Hospital i Trondheim, står sentralt i det nye norske veikartet til bedre helse. Fettsyrebalansen angir hvor mye plantefett vi spiser i forhold til fiskefett. Økt fettsyrebalanse i moderne kosthold skaper bekymring Fra steinalderen og fram til 1850 var fettsyrebalansen i Europa ca. 1:1, og vi spiste like mye plantefett og fiskefett. I perioden fra 1850 til 1950 økte fettsyrebalansen langsomt i takt med økt forbruk av planteoljer og kjøtt. Etter 1950 har en kraftig økning i bruken av planteoljer fra solsikke, mais, soya og raps (Figur 2), samt kjøtt, økt fettsyrebalansen i Europa til ca 15:1 (i år 2000). Samtidig har kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, kreft, diabetes, beinskjørhet og Alzheimer økt kraftig, med en parallell økning i inflammasjonssykdommer som diabetes 2, astma og leddgikt, samt ADHD og depresjoner. Vi opplever også en rask økning i overvekt og fedme, med økt risiko for tidlig utvikling av diabetes og hjerte- og karsykdommer. Bekymringer knyttet til den økende fettsyrebalansen fikk i 2004 Nordisk Ministerråd til å fremme en felles nordisk anbefaling om å redusere fettsyrebalansen i kostholdet til under 5:1, men uten å angi hvordan dette skulle oppnås. Tilsvarende anbefalinger kom også fra andre Europeiske myndigheter. Forventet levealder brukes ofte som målestokk for velstandsnivået i et land. Midlere levealder i Norge er nå 82 år for kvinner og 78 år for menn. Sosiale goder, god hygiene og moderne medisin gjør at levealderen vil fortsette å øke. Men, vår livsperiode med god helse øker ikke like fort som levealderen. Nettoresultatet blir derfor flere år med redusert helse i den delen av livet hvor vi ønsker å høste fruktene av vår tidligere samfunnsinnsats. Det er mot denne bakgrunn at visjonen Adding life to your years ble utviklet som drivkraften i vårt veikart til bedre helse. Hvordan påvirker fettsyrebalansen kroppen vår? Cellene er minste levende enhet i kroppen vår. Vi består av milliarder celler; hjerne-, hud-, lever- og muskelceller med flere. Sykdom oppstår av ubalanser på cellenivå. Når slik ubalanse er identifisert bør balanse straks gjenopprettes. Alle cellene i hele kroppen har en hinne (membran) som omgir den og alt som er inne i cellen. Kroppen bruker flerumettet fett av den langkjedete omega-6 og omega-3 typen som byggesteiner i hinnen som beskytter cellene mot omgivelsene, og som regulerer inntransport av vann og næringsstoffer og uttransport av avfall og signalstoffer. Det er kostholdet som bestemmer forholdet (fettsyrebalansen) mellom omega-6 og omega-3 i cellemembraner. Både omega-6 og omega-3 fettsyrer som sitter i cellemembraner kan slippe fri og komme inn i cellene. Der omdannes de til nye stoffer med sterk biologisk effekt. Fri omega-6 danner stoffer som forsterker inflammasjoner i cellene, noe som blant annet kan oppleves som smerte. Fri omega-3 (EPA og DHA) danner stoffer som beskytter cellen mot skader, og som mot- 8 Ryggstøtten

9 Mat og helse Figur 2. Vegetabilske matoljer er hovedkilde til omega-6 fettsyrer i kostholdet. virker inflammasjoner. Har vi en ugunstig høy fettsyrebalanse, så øker inflammasjonsnivået i kroppen. Forskere mener at fettsyrebalansen må være under 3:1 for at inflammasjonsnivået i kroppen skal være under kontroll. Det er kostholdet som bestemmer fettsyrebalansen i kroppen. Dagens moderne kosthold er pro-inflammatorisk, fordi det inneholder for mye omega-6 fra planteoljer og kjøtt, og for lite omega-3 fra fiskefett (Figur 2). av effektive flavonoider, som er bioaktive antioksidanter som vi finner i frukt og grønt. God beskyttelse krever daglig inntak av 5-9 porsjoner med frukt og grønt, da flavonoidene ikke lagres, men skilles ut av kroppen. Ved bruk av effektive flavonoider fra en spesielt utvalgt oliventype kan man beskytte omega-6 og omega-3 fettsyrer i kroppen. Flavonoider fra oliven og omega-3 fra fisk virker synergistisk beskyttende i kroppen når mengdeforholdet er i henhold til AMX-formelen. Fettsyrebalanse - Hva er situasjonen i Norge? Resultatet av de første 790 norske fettsyrebalanser målt ved St. Olavs Hospital i Trondheim er vist i Figur 3, fordelt på aldersgrupper, brukere av omega-3 og ikke brukere av omega-3. Det mest slående ved resultatet er at middelverdien for alle gruppene ligger tildels høyt over ønsket nivå på 5:1 (3:1). Brukere av omega-3 tilskudd kommer bedre ut enn ikke brukere av omega-3, men det samlede inntaket av omega-3 fra fisk og kosttilskudd er for lavt til å oppnå ønsket nivå på fettsyrebalansen. Resultatene viser urovekkende høy fettsyrebalanse i de yngste aldersgrupper. De yngste aldersgruppene (0-20 år, år) har den klart høyeste fettsyrebalansen. Norsk ungdom som hverken spiser fisk eller bruker omega-3 har en urovekkende høy fettsyrebalanse. En høy fettsyrebalanse forsterker blant annet produksjon av nye fettceller og derved utvikling av fettvev, grunnleggende faktorer ved overvekt og fedme. Et veikart til bedre helse som virker! Gjennom å måle fettsyrebalansen jevnlig og regulere og vedlikeholde den på ønsket nivå ved hjelp av kosttilskudd med omega-3 fra fisk og beskyttende flavonoider fra oliven, oppnår man enkel og god helseforsikring som hindrer oksidering i åreveggen og motvirker utvikling av en rekke livsstilsplager. Vårt moderne kosthold gir et ugunstig lavt nivå av omega-3 fra fisk i kroppen, noe som gjør at kroppen oftest foretrekker omega-6 fra planteoljer i sine byggeprosesser. Dette øker både fettsyrebalansen og risikonivået for utvikling av kjente livsstilsplager. En japansk studie basert på mer enn japanere, viser at daglig inntak av mindre enn 600 mg omega-3 fra fisk har liten, eller ingen, effekt på risiko for utvikling av hjerteinfarkt. Et inntak på mer enn 2 gram omega-3 pr. dag, har derimot en meget gunstig effekt og senker blant annet triglyseridnivået i blodet med %. Itogha AS har utviklet et testsystem for måling av fettsyrebalanse og omega-3 nivå i samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim, slik at hver enkelt kan kontrollere om sitt inntak av omega-3 fra fisk er tilstrekkelig. Flavonoider beskytter kroppen mot bivirkninger av omega-3 og omega-6 Både omega-6 og omega-3 fettsyrer i cellemembraner må beskyttes mot oksidativt stress (harskning) forårsaket av frie radikaler. Oksidativt stress er en kjemisk prosess som kan skade og drepe celler. Frie radikaler kan stoppes Figur 3. Fettsyrebalansen målt på totalt 790 norske kvinner (n=516) og menn (n=274) med Test4Life, hvorav 68% brukte omega-3 produkter Lær som om du skulle leve evig. Lev som om du skulle dø i morgen. Mahatma Gandhi Ryggstøtten

10 Mat og helse TEKST: ANNE BRIT NARUM MITT NYE KOSTHOLD en grønn omlegging gjør godt! Et opphold på Fredheim Helsesenter, med kun plantekost på menyen, ble min vei til et sunnere kosthold. Tidligere hadde jeg et noenlunde sunt norsk kosthold med mye fisk, lite rødt kjøtt, men altfor lite råkost og for mye sukker. Nå spiser jeg mer grønnsaker, samt fisk og litt kjøtt. Jeg drikker rikelig med vann. Resultat: kroppen føles bedre, kolesterolverdier går riktige veien. Det samme gjør vekta. Jeg skriver om de tre måltidene på Fredheim, deretter om hvordan jeg personlig gjennomfører kostholdsendringen. Jeg går lite inn på teorien bak det nye kostholdet; jeg holder meg til resultatene, både de subjektive og de målbare. Det er ikke så vanskelig å være det jeg kaller tilnærmet vegetarianer. Tre enkle regler kan hjelpe deg å bli sunnere, føle deg bedre og eventuelt gå ned i vekt: 1. Pøs på med rå grønnsaker 2. Spis minst mulig sukker/søtsaker 3. Drikk mye vann Tre daglige måltider, vann og urte-te Jeg overlever ikke, sa jeg da jeg ble klar over at det ble servert kun tre måltider i døgnet på Fredheim og at mellommat besto av vann og urte-te. Men det gikk greit med frokost, middag og kveldsmat med mange timers mellomrom. Intet kjøleskap på rommet der! Teorien bak handler om fordøyelsesvæskene og bedre fordøyelse ved lange opphold mellom måltidene. Etter fire dager var tilvenningen - eller avvenningen overstått. Det gjaldt de fleste gjestene. Kaffeabstinens er ikke bare bare, heller ikke gulostabstinens. Måltidene var frokost halv åtte, middag halv to og kveldsmat halv syv. Vi skulle spise frokost som en konge, middag som en prins og kveldsmat som en fattig. Mellom måltidene, men ikke for nær måltidene, drakk vi urte-te og vann, helst to liter vann pr. døgn. Frokosten besto av frisk frukt, grøt og/eller frokostblanding med usukret bær og melk rismelk, soyamelk og lignende. Der var også frø, nøtter, spirer, b-jæst (flak av ren gjær). Middagen startet med råkost vi laget vår egen salat. Varm mat kom på bordet litt senere, og vi ble oppfordret til å spise 80 % råkost og 20 % varm mat. Kveldsmaten var alltid suppe, grovt brød, ost, tomater, agurk. De første dagene tok jeg med meg frukt fra frokostbordet med tanke på nattlig sult. Raskt sluttet jeg med det; jeg glemte å spise den! Mitt nye kosthold hjemme Ettersom kiloer forsvant, lurte mange på hva som skjedde med meg. Jeg fortalte om kostomleggingen. Mange syntes det hørtes ille ut, hvilket det jo ikke var - tvert imot. Flere ville ha svar på hva og hvordan. Og du som er interessert i å vite og kanskje vil prøve det selv, kan få noen tips ved å fortsette å lese. Mine beste dager er når jeg kan spise mest mulig i samsvar med opplegget på Fredheim. Jeg bruker lite tid på å lage mat i hverdagen, men jeg har fått interesse for matlaging. Jeg starter dagen med frokost: frukt, flere slag hver dag, for eksempel en halv pære, et lite eple eller en kiwi, og vannmelon er en vinner når sesongen er der. Grapefrukt spiser jeg hver dag, en halv eller hel delt i biter. Citrusfrukt og korn er en særdeles bra kombinasjon. Etter frukten spiser jeg en porsjon frokostblanding, helst min hjemmelagede i samsvar med Fredheims. Har jeg gått tom for hjemmelaget, så spiser jeg kornblandingen 4-korn. Jeg strør på hakkede mandler eller valnøtter, kanel, solsikkefrø, kanskje sesamfrø og alltid b-jæstflak. B-jæstflakene har en fin smak og er rike på naturlige vitaminer; de er krydderet på frokosten min. På toppen har jeg på bær eller frukt, ofte en halv banan, før jeg heller på melk. Jeg har lagt min elsk på havremelk etter å ha prøvd ulike typer vegetabilsk melk, som rismelk og soyamelk. Solhavre, som jeg bruker, har samme pris som vanlig melk og holder seg i måneder utenfor kjøleskap, så lenge den ikke er åpnet (også bra holdbarhet som åpnet). Jeg har ikke drukket melk siden jeg var ung og har lenge ment at kumelk er for kalver. Før brukte jeg en del skummet kulturmelk og yoghurt på grøt og mysli. Frokosten min smaker vidunderlig og metter godt og lenge. Før måtte jeg ha kaffe og brødskiver med syltetøy eller gulost så snart jeg sto opp. Raskt var jeg sulten igjen. Middagen min består av råkost og varm mat. Når middagstid nærmer seg, er jeg skikkelig sulten. Jeg starter med å knaske rå grønnsaker, oftest rotgrønnsaker som gulrot, reddiker, nepe, kålrot - alle lette å oppbevare i grønnsaksskuffen i kjøleskapet. Mens jeg med stor appetitt tygger grønnsakene, forbereder jeg salat og varm mat. Du kan selvsagt rive rotgrønnsakene og spise dem med eller uten dressing. Jeg lager en stor porsjon salat med salatblader, eventuelt spinatblader, og mye annet ut fra hva jeg har. Det kan være avokado, kikerter, paprika, stangselleri, vårløk, tomat, agurk, maiskorn osv. På toppen har jeg alfalfa-spirer og min egenproduserte grønne dressing. Den dressingen gjør alle salater gode. Se oppskriften. Frø som spirer er den mest levende mat vi kan spise, og jeg ønsker å spire mine egne frø av ulike slag. Viktige enzymer finnes kun i råkost. Jeg bruker oftest romanosalat, og jeg har skaffet meg ei god salatslynge. Jeg vasker salat nok til et par tre dager, pakker det i plast i min grønnsaksbeholder. Der holder grønnsakene seg godt. Beholderen er en arvet tupperware-brødboks. Ved en titt i den får jeg ideer til hva jeg kan lage. Det er ikke alltid jeg planlegger godt nok i tide og får middager deretter. Ofte er det lurt å forberede måltidene om morgenen eller dagen før. Ei indisk venninne som er vegetarianer, sier at hun alltid gjør det meste om morgenen; da er det raskt å gjøre klart et måltid senere. 10 Ryggstøtten

11 Mat og helse Varmrettene mine er gjerne enkle. Kokte eller wokede grønnsaker med poteter eller ris er godt nok i hverdagen. Grønnsaksburgere sammen med spinat og stekte tomater er kjempegodt, det samme gjelder grov pasta med egenprodusert tomatsaus. Andre ganger lager jeg mer tidkrevende stekeovnsretter eller gryteretter som jeg kan ha i to-tre dager, for eksempel hirsepudding. Jeg er glad i restemat det er min hurtigmat. I fryseren har jeg alltid porsjoner av ferdigkokt mat som linser, bønner, ris, kikerter og hirse. Dette er godt å ha ferdig til wok, supper, salat osv., eller sammen med burgerne jeg også har i fryseren. Pakker med urteburgere finner du blant vegetarmaten i kjedebutikker og i helsekostbutikker. Min favoritt heter basilika-puckar, et svensk produkt med tyve små kaker. Det var gode kjøttkaker, sa mitt barnebarn på tre da hun fikk dem servert. Grønnsaksuppe til kvelds Kveldsmåltidet krever minst planlegging dersom jeg har laget suppa på forhånd noe jeg så å si alltid gjør. Når det passer sånn, lager jeg en større porsjon suppe til flere dagers bruk. Grønnsaksuppe er lett å lage; jeg bruker grønnsaksbuljong i de fleste suppene. Til suppa spiser jeg knekkebrød eller grovbrød, ofte hjemmebakt, noen ganger med vegetabilsk smør. Rett som det er spiser jeg suppa på dagtid og middagen om kvelden. Ikke-vegetarisk mat Når jeg spiser fisk er det oftest fet fisk, som et stykke laks som jeg woker med ris og grønnsaker, gjerne frosne wok-grønnsaker. Chilisaus må jeg ha til, selv om den er ganske søt. De få gangene jeg har kjøtt til middag, er det kylling. Jeg spiser egg rett som det er. Når jeg har gjester, serverer jeg litt av hvert, fra kun gulrotsuppe med brød til fårikål, fersk suppe, rakafisk osv.- altså tradisjonell norsk mat som jeg er veldig glad i. Vann Jeg har alltid vært lite tørst, men veldig sulten. Nå har jeg lært at min følelse av sult kan være tørste. Jeg drikker og sulten går over. Vann mellom måltidene reduserer matinntaket. Jeg bruker ei eggeklokke for å varsle meg om at jeg skal drikke vann for å greie to liter daglig. Om å komme i gang og fortsette De tolv dagene på Fredheim fikk meg til å kjenne på kroppen hva plantekost kunne gjøre for meg. I løpet av oppholdet gikk jeg ned både i kilo og kolesterolverdier. Det gikk ytterligere ned etter jeg kom hjem og fortsatte med tilnærmet vegetarkost. Kolesterolmedisiner fikk meg aldri ned i de verdiene jeg etter hvert fikk. Programmet på Fredheim inneholdt teori om kosthold og praktisk matlaging, turgåing, gymnastikk, litt behandling og daglige fine felleskvelder. Vi gikk på korte og lengre turer. Etter middag var det ingen dessert eller kake. Vi hadde isteden en kort, men bratt dessert-sti som ble ivrig brukt. Selv er jeg overbevist om at sukker er en større fiende enn fett. Det foreligger vitenskapelige undersøkelser som viser at et kosthold med relativt mye fett, sunt fett, men med lite sukker- og karbohydratinntak, er bra for helsen. Sukker gir høyere insulinnivåer og raskt fall i blodsukker, noe som gir økt sult. Dette og annet jeg har nevnt, finnes det mengder av grundig informasjon om på nettet. Lykke til med å legge om kostholdet! Vi i Ryggforeningen ønsker deg og dine en riktig god påske!! Anne Brit Narums kosthold hjelper henne til å få mindre smerter i kroppen. GRØNN DRESSING 1 dl god olivenolje 1 dl vann ½ slangeagurk i biter 2 hvitløksbåter 2 ts urtekrydder som Vegeta allkrydda el. veg. buljongpulver Blandes med stavmikser. Varer lenge i kjøleskapet og er kjempegod på alle salater. Ryggstøtten

12 Bokomtale OMTALE AV: ANNE RANDI HØIDAHL BOKOMTALE: SMERTERAMTE FORÆLDRE - Når mor eller far har kroniske smerter Forfattere: Tina Grøndahl Olsen og Charlotte Flor Glering SCHØNBERG Dansk bok skrevet i et lett språk Boka er på 120 sider og utgitt i Forfatterne hadde undret seg over at det ikke fantes litteratur om livet med smerter og foreldreansvar for barn. Så de skrev boka selv. Målet er å inspirere familier der en av voksne har kroniske smerter: Noen av alle problemene som dukker opp kan takles på en god måte. Boka bygger på intervjuer med foreldre som har kroniske smerter og barna deres. Her slipper altså barna til med sitt syn. Foreldrene i boka har ryggsmerter, smerter etter ulykker eller smerter som har utviklet seg gradvis. Forfatterne ønsker at boka skal leses både av familier som lever med kroniske smerter i hverdagen, pårørende til disse familiene og av fagpersoner som kommer i kontakt med familiene. Selvopplevd og faglig tilnærming Forfatteren Charlotte Flor Glering er lærer. Men hun har vært ufør med kroniske ryggsmerter i mer enn 10 år, siden barna var 3 og 8 år. Hun kan for eksempel ikke sitte særlig lenge om gangen før hun må reise seg og stå. Å være mor når smertene begrenser livet er ikke lett. De pedagogiske sidene ved det at barn vokser opp med en forelder med smerter, er hun spesielt opptatt av. Forfatteren Tina Grøndahl Olsen arbeider som psykolog på Smerteklinikken ved Vejle Sygehus. Hun har sett at mange foreldre med kroniske smerter er frustrerte, bebreider seg selv og lever med en følelse av ikke å strekke til i forhold til barna. Forfatteren mener at familier vil kjenne seg igjen i det som omtales i boka fordi den er skrevet helt uten filter. Planlegge framtida er smertene kommet for å bli? Smerter er et vanskelig samtaleemne - også mellom ektefeller. Når skal det bringes på bane at behandling og trening faktisk ikke resulterer i smertefrihet at smertene er blitt kroniske? Om det er ektefellen eller den smerterammede som først innser fakta, så vil han eller hun helst ikke frata familien håpet om at alt skal bli som før smerten rammet. Smerter stjeler fokus Å leve med kroniske smerter påvirker arbeidsforhold, parforhold, det sosiale livet, forholdet til egen kropp og i det hele tatt hvordan man oppfatter seg selv. Det er klart at barna merker dette. Ofte vil mamma eller pappa bli annerledes å være sammen med i periodene når smertene blusser opp. Noen kan bli mer oppfarende, andre trekker seg kanskje inn i seg selv. Å leve med kroniske smerter medfører at man raskere blir trett - både fysisk og mentalt. Konsentrasjon krever energi. I boka beskriver foreldre situasjoner der de spør barna om samme ting kort tid etter forrige gang de spurte og at de glemmer for eksempel at barna skal i fødselsdagsselskap. Å notere begivenheter og avtaler og alt som skal huskes, på kalendere og i avtalebøker er en metode for å beholde kontrollen. Hvordan smerter påvirker humør: Min mor kan godt blive lidt mer sur, når hun er træt. Men hun bliver ikke sur på os, selv om man godt kan tro det noen gange. Hun bliver sur, fordi hun har ondt i ryggen. Simon 9 år. Hva er normalt ryddig? Når den som er rammet av smerter veksler mellom å trosse smertene og gjøre for mye, så er overforsiktig og så kanskje forsøker å respektere smertene, vil det bli umulig for omgivelsene å skjønne hva som egentlig er et normalt aktivitetsnivå. Uansett så må familien diskutere seg fram til en fordeling av de praktiske gjøremål og en rengjøringsstandard som kan fungere i lengden. Om økonomien tillater det, så kan familien ha god nytte av å betale andre for å ta rengjøring eller annet husarbeid. Kroniske smerter ikke en usynlig funksjonshemming likevel? Boka tar også opp emner som de kompliserte prosessene å holde fast på arbeidet sitt, å måtte omskolere seg og å prioritere kvaliteten på samværet med barna. Den tar opp tanker omkring hvordan barn reagerer på at en forelder tar mye medisin mot smertene, barns reaksjoner på foreldrenes smerter og hvordan snakke med barna om smertene. For barn til smerterammede foreldre er ikke kroniske smerter en usynlig tilstand: Hvis min mor har meget ondt, kan jeg se det, når hun går. Så har hun et bestemt udtryk i ansigtet, og så går hun lige så stille på en måde slæber hun benene hen ad gulvet. Hvis hun ikke lige går, så kan jeg også godt se det, fordi hun sidder og bider tænderne sammen. Julie, 11 år. Boka er utgitt på Schønberg forlag. Jeg kjøpte den på nettet fra Capris.no og betalte kr. 163,- pluss porto. Det at du gleder en annen, det er den eneste glede. Arnulf Øverland 12 Ryggstøtten

13 Kari Widerøes Minnefond Kari Widerøes Minnefond til fremme av kunnskap om smertebehandling Da Kari Widerøe døde i 2006 hadde hun gjennomgått flere mislykkede ryggoperasjoner og levd store deler av sitt liv som en hardt rammet, kronisk smertepasient. Hun ønsket at smertepasienter skulle møte et helsevesen med mer kompetanse innen smertebehandling enn det hun selv hadde møtt. Hun testamenterte ,- kroner til opprettelse av Kari Widerøes Minnefond og skrev: Det er mitt ønske at fondet primært skal bidra til utdanning av helsepersonell i smertebehandling. Ryggforeningen i Norge, som ved sin daværende leder fikk ansvar for å utforme vedtektene, kontaktet Norsk Smerteforening og sammen har disse to foreninger fastsatt vedtektene for Kari Widerøes Minnefond. I disse står: Av avkastningen av fondet deles det på Smerteforeningens årlige møte ut en eller flere priser til en eller flere personer som har gjort en spesiell innsats for å utvikle eller spre kunnskap om smertebehandling blant helsepersonell. Fokus skal være på ikke-malign kronisk smerte. Ved valg av prisvinnere, kan det både legges vekt på kvaliteten på innsatsen og på behovet for å gi oppmerksomhet til ellers underprioriterte områder innen smertebehandling. For 2010 velger styret for Kari Widerøes Minnefond å gi prisen til Rae Frances Bell I Norge ledet hun gruppen i legeforeningen som kom med anbefalte retningslinjer for smertebehandling i 2004, revidert Hun var med på å lage Statens legemiddelverks terapianbefalinger vedrørende bruk av opioider i smertebehandling i 2002 og revisjonen i Hun deltok i gruppen som arbeidet fram prioriteringsforskifter for personer med smerter. Alle disse arbeidene har vært viktige for å få forståelse for smertebehandling i Norge. Hun har markert seg internasjonalt. I den internasjonale smerteforeningen IASP var hun medlem av Global Year Task Force cancer pain og i den forbindelse med på å forfatte og publisere faktaark om kreft og smerte med helsearbeidere som målgruppe. Hun er valgt til leder av IASPs Special interest group on Systematic Reviews in Pain Relief. Hun er en ettertraktet foredragsholder i Norge og internasjonalt i forhold til tema som: Mat og smerte; Evidensbasert smertebehandling; Ketamin i smertebehandling I de siste årene har hun beskjeftiget seg med et nytt område mat og smerte der hun har vist at maten vi spiser både inneholder stoffer som kan lindre smerteplager og være med på å skape smerteplager. Kan kostholdsendring gi mindre smerter? Hun disputerte for doktorgraden i 2006 med avhandlingen "Evidence and methodology in clinical pain trials with special focus on ketamine". Hun bruker all sin faglige tid til klinisk arbeid, organisasjonsarbeid og forskning i tilknytning til smerte. Alt i alt har Rae Bell vist en sterk forpliktelse og et i alle betydninger prisverdig engasjement i forhold til smertefeltet. VI GRATULERER! 15. januar Styret for Kari Widerøes Minnefond Harald Breivik Henrik Sinding-Larsen Sara Maria Allen Rae Frances Bell, vinner av prisen fra Kari Widerøes Minnefond i Foto: Kirsti Holden Rae Frances Bell ble født i Australia, kom til Norge på 70-tallet og ble cand med i Hun var interessert i smertebehandling allerede som student og ble leder av Smerteklinikken ved Haukeland Universitetssykehus i Hun har utviklet Smerteklinikken fra en liten enhet med 5 ansatte i 1994 til dagens solide og viktige klinikk i Norge med ca 20 ansatte som arbeider både poliklinisk med pasienter med langvarige smertetilstander, med inneliggende pasienter med vanskelig postoperativ smerte og med lindrende behandling for alvorlig syke pasienter. Hun har arbeidet aktivt for å sikre best mulige rammer for god smertebehandling og for prioritering av smertepasienter både på sykehuset, fagpolitisk i Norge og internasjonalt. Styret for Kari Widerøes Minnefond. Fra venstre Sara Maria Allen, leder av Norsk Smerteforening Harald Breivik, Henrik Sinding-Larsen. Foto: Kirsti Holden HAR DU NOE DU VIL DELE MED OSS? Redaksjonen mottar gjerne informasjon om hva som skjer i lokallagene. Har du noe du synes bør stå på trykk i Ryggstøtten, så kom med det! I nr. 4/09 kunne vi lese om det sosiale miljøet blant ryggforeningsmedlemmer i Kristiansund. Vi leste også om pionertida i lokallaget i Nordmøre. Ryggstøtten vil gjerne høre fra flere lokallag. Og vi vil gjerne høre fra fylkeslagene og ryggkontaktene. Hvem plukker opp stafettpinnen? Innlegg og gjerne bilder kan mailes til: Ryggstøtten

14 Skoliose SIGMUND TVEITO (78) INTERVJUES AV DYVEKE IRENE HALS UBEHANDLET SKOLIOSE MERKES I ELDRE ÅR Hvor gammel var du da du først merket at du hadde vondt i ryggen, Sigmund? Jeg tror det var i ca Da var jeg 36 år. Jeg var på kontoret, og plutselig klarte jeg ikke å reise meg fra stolen. Bedriftslegen ga meg et par dagers sykmelding. Gikk det vonde over eller kom det tilbake? Det gikk jo over, men jeg har notert i ei gammel dagbok at jeg hadde vondt i ryggen i Da tok jeg røntgen. Cervicalcolumna hadde helning av aksen mot høyre, og jeg hadde begynnende sideleddsarthrose. I venstre skulder var det negativt funn. I og med at det er nevnt i resultatet, så har jeg antakelig nevnt at jeg hadde vondt i skulderen. Diagnosen lød Osteochondrose (slitasje mellom skivene i ryggvirvlene). Og hvordan forløp det videre? På 1990-tallet blei jeg rutinemessig innkalt til bedriftslegen. I 1991 nevnte jeg for ham at jeg hadde fått noen ilinger i tærne på den ene foten. Legen sendte meg for å ta røntgen av ryggen. Resultatet ser du på røntgenbildet mitt fra Ryggen var skeiv. Skoliose ble nevnt for første gang: Markert høyrekonveks scoliose i craniale del av lumbalcolumna, venstrekonveks i lumbosacralovergangene. Alle intervertebralskiver redusert i høyde og store påleiringer. Jeg fikk rekvisisjon til fysioterapeut, hvor jeg blei spent opp i en strekkbenk for å rette opp ryggen. Jeg blei også anbefalt å skaffe meg ei stang til å henge i. Den stanga har jeg brukt siden, men for fire år siden ødela jeg venstre arm, og da gikk det nok et par år som jeg ikke kunne bruke stanga. Og hvor gammel var du i 1991, da du fikk diagnosen skoliose? 59 år gammel. Har du fått vite om det er en spesiell sykdom som har ført til skjevheten i ryggen? Det blei antyda at det kunne ha starta allerede mens jeg var gutt, kanskje fordi jeg alltid bar skoleveska i samme hånda. Om dette er årsaken, vet jeg ikke. Hvor stor er skjevheten i ryggen din? Det vises på røntgenbildet fra Jeg tok dette røntgenbildet fordi jeg blir veldig sliten i ryggen bare ved å gå i 10 minutter. Røntgenresultatet sier: Høygradig høyrekonveks lumbal torsionscoliose. Multiple skivereduksjoner, til dels i uttalt grad og reaktiv scolerose både fra sideledd og corporas side. Sideleddartrose. Hvordan har det vært å leve med diagnosen din? Jeg har i grunnen ikke hatt problemer før for et par år siden. Da begynte jeg nok å bli noe stivere i kroppen og litt fortere trøtt. Og nå blir jeg fullstendig gåen bare av en halv times spasertur, det kjennes som om jeg har vært på en flere mil lang skitur. Jeg blir gjennomsvett og må skifte klær. Og hvordan var det å leve med diagnosen i yngre år? Jeg merka ikke noe til det da. Har det influert på ditt valg av yrke? Nei. Føler du at legene kan nok om diagnosen, og at de har tatt deg på alvor? Det vet jeg ikke noe om. Har du vært hos spesialist? Jeg snakka med røntgenlegen som sa at jeg hadde Forestier Ott. Jeg tror han mente de svære, kalkaktige pyramidene som stakk ut fra knoklene. Men i diagnosen står det at det ikke er typisk Forestier. Bruker du noen treningsform, korsett, fysioterapi eller annet for å holde ryggsmertene i sjakk? Fysioterapi to ganger i uka. Der får jeg også behandling for et slitt kne. Jeg ligger på ryggen med en sele under det ene kneet, slik at det ene beinet er litt oppe i lufta. Så skal jeg løfte baken og det andre beinet, slik at beina blir parallelle, og ligge slik i10 sekunder. Gjentas 6 ganger. Tilsvarende med det andre beinet. Det er nok for å styrke muskulaturen. Det er veldig slitsomt, men det jo bare noen minutter to ganger i uka. Jeg burde vel ha gjort en eller annen form for trening hjemme? Røntgenbilder av Sigmunds ryggsøyle, til venstre fra 1991, til høyre fra Er du operert, eller er du ubehandlet? Nei, jeg er ikke operert eller behandla. Jeg hadde akutte ryggsmerter ei stund i fjor og fikk noen runder hos kiropraktor. Det hjalp for smertene. Har du noen råd til skoliosepasienter? Det beste rådet jeg kan gi, er å sette opp ei stang til å henge i. Jeg har stanga lett tilgjengelig over døra til badet, og henger litt der rett som det er. Heng minst to ganger pr. dag! Et annet råd er kanskje å holde seg mest mulig i bevegelse? Selv har jeg det mest behagelig når jeg sitter! Når jeg går eller står en del, er det ikke direkte store smerter som plager meg, men det at jeg blir så "sliten i ryggen". Om natta har jeg noe verk i hoftene, og det stikker i brystet. Men dette siste kan jo være andre alderdomsplager som ikke har noe med ryggen å gjøre. Takk for intervjuet, Sigmund. Det er generøst av deg å la andre få del i din sykdomshistorie. 14 Ryggstøtten

15 Skoliose TEKST: LISA SKARET SKOLIOSE Skoliose er en feilstilling som gjør at ryggraden går i kurver, enten i en S eller en C. Dette fører til mindre eller større deformeringer av ryggen. Det utvikles pukkel på en side, mens den andre siden ser underutviklet ut. Videre fører dette ofte til at ribbenene foran på kroppen stikker ut og også blir deformert. Det oppdages et sted mellom tilfeller av skoliose i året, hvorav 9 av 10 tilfeller er jenter i tidlig pubertet. Av disse trenger ca 1/3 operasjon/avstiving, 1/3 korsett og 1/3 blir observert. De fleste har en Idiopatisk skoliose som rett oversatt betyr: skeivhet oppstått av ukjent grunn, dvs. skeivhet som en ikke vet hvordan oppstår. Forskning viser at det kan være en genetisk faktor, men fortsatt er en ikke sikker på årsaken. Mange med skoliose har plager som kan knyttes spesifikt til diagnosen. De sliter med hodepine eller migrene, astma/dårlig pustekapasitet, brokk på spiserøret, svake nakkemuskler på grunn av de gamle korsettene, isjias-smerter, depresjoner og hjerteproblemer. Flere av disse plagene er resultat av at indre kroppsdeler har dårligere plass på grunn av kurvene i ryggsøylen. Mange har daglige smerter på grunn av feilbelastning i muskulatur og ledd, plager som økes med alderen og som for mange krever fysioterapi. Undersøkelser viser at ca 1/3 av denne gruppa som det her er snakk om, er avhengig av fysioterapi /trening. Lisa Skaret, leder i skoliosegruppa i Ryggforeningen i Norge uttaler: Jeg kan ikke uttale meg om akkurat tilfellet til Sigmund Tveito, men det vi i skoliosegruppa er temmelig sikre på er at mange eldre går rundt med diagnosen skoliose uten at de har fått det stadfestet. Vi får ganske mange henvendelser fra den gruppen som har vært inne på Ryggforeningens nettsider og sett beskrivelsen av skoliose, som ringer og sier at alle ting falt på plass når de leste det. Behandling av eldre med skoliose er ikke en prioritert del av helsevesenet, men vi oppfordrer alle som har problemer, til å ta kontakt med spesialistene på Rikshospitalet, Haukeland eller St. Olav som er de stedene som kjenner og behandler skoliose i Norge. Så langt vi vet er det svært få som blir operert, men enkelte har fått tilpasset korsett for å avlaste. Videre er det også viktig for eldre som for yngre med skoliose å holde seg i form gjennom trening. Mange eldre som tar kontakt med oss, har sikkert levd med sin diagnose siden puberteten, men den blir først plagsom når kroppen eldes og slites. Vi opplever at fastleger, leger på lokale sykehus og faktisk også fysioterapeuter kjenner for lite til skoliosediagnosen generelt og derfor kan gi lite faglig veiledning. SKOLIOSETREFF JUNI 2010 Skoliosetreffet i år vil finne sted på Rønningen Folkehøgskole på Kjelsås i Oslo. Det blir et felles arrangement for ungdom og voksne med diagnosen skoliose og pårørende. Du kan ta med deg venn/venninne istedenfor forelder dersom du ønsker det. BESTILLING AV BOKA JEG HAR SKOLIOSE Treffet i år blir over to dager, noe som vil bidra til at vi får mer tid til sosialt samvær og likemannssamtaler. Vi vil legge opp til litt ulike aktiviteter/temaer der vi finner noe for enhver smak, både for de unge og godt voksne med skoliose. Vi har blant annet fått med oss, maratonløper og verdensmester, Ingrid Kristiansen til å delta med stavgang (Nordic Walking). Dette kommer til å bli en topp helg, så sett av datoen nå! Invitasjon og program vil bli sendt ut til de som er med i skoliosenettverket i Ryggforeningen når alt er klart. Du vil også finne informasjon på Ryggforeningens nettsider. Vennlig hilsen Skoliosegruppa i Ryggforeningen Olaug Jørgensen Arild Rugsveen Boka Jeg har skoliose kan bestilles ved å kontakte Olaug Jørgensen eller Gerd Bjørke Boka koster kr. 230 fritt tilsendt. Jeg har skoliose er en veileder for skolioserammede, pårørende og terapeuter. Den er skrevet av Dr. med. Hans-Rudolf Weiss, som har vært leder for Katharina-Schroth-klinikken fra Han er utdannet fysioterapeut og lege og er spesialist i ortopedi og fysikalsk medisin. Boken er oversatt til norsk bokmål av Gerd Bjørke og ble utgitt i 2009 av skoliosegruppa/ryggforeningen i Norge. Boken ble nærmere omtalt i Ryggstøtten nr. 2/ Ryggstøtten

16 Bekken TEKST: ANNE RANDI HØIDAHL Svensk forskning på behandling av kronisk bekkenleddsyndrom med steroidinjeksjon med langtidsvirkende triamcinolone. Anne Randi Høidahl har skrevet denne artikkelen til Ryggstøtten. Anne Randi Høidahl har, sammen med sin mann Tron Soot-Ryen, skrevet boken Bekkenløsning: forebygge avlaste behandle, som ble utgitt i Boken ble godt mottatt. Omtale av den kan leses på nettsidene til Tidsskrift for Den norske legeforening: Den svenske spesialisten i allmennmedisin Per Kristiansson, tok i 1996 doktorgrad i medisin med tittelen: "Back pain and symphyseal pain during pregnancy: a prospective study with special reference to occurrence, diagnosis and possible causes ". Han har siden publisert flere artikler om forskning på bekkenløsning. I oktoberutgaven av Spine 2009, publiserte han sammen med fysioterapeutene Thomas Torstensson og Anne Lindgren artikkelen "Corticosteroid injection treatment to the ischiadic spine reduced pain in women with long-lasting sacral low back pain with onset during pregnancy: a randomized, double blind, controlled trial." Forskerne påpeker at bekkenløsning er et globalt problem og at 2 år etter fødselen sliter nesten 1 av 10 kvinner fortsatt med smerter. Bekkenløsning og bekkenleddsyndrom, har altså stor betydning for den enkelte mor, familien hennes og samfunnet. Artikkelen omhandler forskning utført som en randomisert, kontrollert studie. 36 kvinner som fikk bekkenløsning i svangerskapet og som fortsatt hadde smerter 6 måneder eller lengre etter fødselen, deltok. Kvinnene fikk ikke bare undersøkt bekkenet utvendig, men også innvendig. Samtlige kvinner rapporterte intensiv smerte ved trykk mot Spina ischiadica. 40 % av kvinnene hadde overrørlige ledd. Etter en grundig lokalisering av Spina ischiadica satte legen injeksjoner via vagina i det spinale festet av de sakrospinale ligamentene på begge sider. Halvparten av kvinnene fikk injeksjoner med langtidsvirkende triamcinolone og lidocaine. De opplevde redusert smerteintensitet, minsket smerteutbredelse, færre positive smerteprovokosjonstester og høyere fysisk funksjonsnivå i forhold til de kvinnene som fikk placebo. (Placebo var injeksjoner med saline og lidocaine). Forskerne mener at området rundt festet til Ligamentum sacrospinale ser ut til å være en smertegenerator. Hos kvinner med kronisk bekkenløsning kan injeksjonsbehandling med steroid lindre smerten og gi bedret funksjon. REFERANSER: Per Kristiansson, 1996, Uppsala Universitet "Back pain and symphyseal pain during pregnancy: a prospective study with special reference to occurrence, diagnosis and possible causes." Allmmed3_PKabstr.html Torstensson T, Lindgren A, Kristiansson P. Corticosteroid injection treatment to the ischiadic spine reduced pain in women with long-lasting sacral low back pain with onset during pregnancy: a randomized, double blind, controlled trial. Spine 2009; 34: Beskrivelse av planene for forskningsprosjektet fines på under tittelen "Injection Treatment of Corticosteroid to Pelvic Ligament Insertions on Women With Longlasting Backpain After Pregnancy." ClinicalTrials.gov identifier: NCT Forskningen ble presentert av Per Kristiansson på konferansen Forskning i Norr i mai 2008 i en forelesning med tittelen "Steroidinjektion av bäckenligament gav lindrad smärta och ökad funktion hos kvinnor med långvarig graviditetsinducerad bäckensmärta. En randomiserad trippelblind studie." Se side 105 i pdf.filen: MURITUNET TILBYR BEKKENLØSNINGSKURS I forrige nummer av Ryggstøtten skrev vi at Muritunet høyst sannsynlig vil fortsette å gi tilbud til kvinner med bekkenløsning. Muritunet har nå bekreftet overfor Ryggstøtten at tilbudet vil fortsette. Kurset Kronisk bekkenløsning avholdes i perioden 21/4 19/5. Det er et rehabiliteringstilbud for kvinner med langvarige bekkenløsningsplager. Søknad mottas frem til kursstart. 16 Ryggstøtten

17 Bekken BekkOpp - et nytt tilbud til gravide med bekkenleddssmerter (bekkenløsning) Kjersti Faksvåg fysioterapeut Maria Julnes Gram bevegelsesviter Silje Heiszter fysioterapeut Ragnhild Løkås fysioterapeut Bakgrunn for prosjektet Dette prosjektet hadde sin spede start allerede i 2006, hvor vi ble interessert i hvilken informasjon som gis til gravide med bekkenplager. Vi bestemte oss etter hvert for å gjøre alvor av disse tankene våre. Vi startet med å snakke med venner og familie omkring temaet bekkenløsning, hvilket til slutt gjorde at vi endte opp med en prosjektsøknad til Helse og Rehabilitering via søkerorganisasjonen Ryggforeningen. Høsten 2008 fikk vi den glade beskjeden om at vi hadde fått midler (kr ,-) for å kunne gjennomføre prosjektet som nå har fått navnet BekkOpp. BekkOpps bakmenn og -kvinner Vi som satte i gang prosjektet er fire stykker som jobbet sammen ved avdeling Bedrift, som er en del av Sykehuset i Vestfold (SiV) og spesialisthelsetjenesten. Våre navn er Maria Julnes Gram, master i bevegelsesvitenskap, Silje T. Heiszter, Ragnhild Løkås og Kjersti Faksvåg, alle tre fysioterapeuter. Fortsettelse på denne historien følger Hva vet vi om bekkenleddssmerter (bekkenløsning) i dag? Undersøkelser viser at smerter i bekkenet i forbindelse med svangerskap er svært vanlig blant norske kvinner, og at 20 % av alle gravide sykemeldes for bekkenleddssmerter (bekkenløsning) i løpet av svangerskapet. For de fleste vil disse plagene gå over av seg selv i løpet av 1-3 måneder etter fødsel, men for 9 15 % blir plagene langvarige og alvorlige. Årlig blir ca. 30 personer uføretrygdet på grunn av disse plagene. Mange opplever økte plager parallelt med en voksende mage. Det er mange begrep som forsøker å forklare det som skjer, de mest vanlige er bekkenløsning, bekkenlåsning, bekkenleddsyndrom eller et instabilt bekken. Smertene kan være lokalisert foran mellom beina (skambeinet), bak på bekkenet (høyre, venstre eller begge sider) eller i korsryggen og området rundt. Noen kjenner også utstråling ned i beina. Andre opplever smerter ved bevegelse. Det kan være vondt å gå, reise seg, gå i trapper og komme seg inn/ut av bil. Ikke alle opplever smertene som det mest plagsomme; noen får en fornemmelse av at bekkenet er løst og ustabilt. Plagene kan øke utover dagen, og man kan få vanskeligheter med å gjøre dagligdagse aktiviteter. Årsaken til bekkenplager i svangerskapet er ukjent. Man har ikke klart å finne en enkelt årsak til hvorfor noen kvinner opplever disse plagene. Det finnes derimot mange ulike forklaringsmodeller for hvorfor bekkensmerter oppstår hos gravide. Eksempel på dette er hormonelle forhold, vektøkning, manglende neuromuskulær kontroll, instabilt bekken og lignende. Det foreligger lite dokumentasjon på forebygging og effektiv behandling av bekkenplager i svangerskapet. Hva kan BekkOpp tilby gravide kvinner? Vi holder et gruppebasert kurs, hvor målet er å gi oppdatert kunnskap om bekkenplager til kvinner som opplever dette i løpet av svangerskapet. Metoden vi benytter kalles en pedagogisk tilnærming. Vi tar sikte på at kunnskapen de gravide får hos oss skal gjøre det lettere for vedkommende å orientere seg i mylderet av informasjon om bekken- og ryggplager, samt bidra til at den gravide føler seg tryggere på hva disse plagene representerer. Kunnskapen vi formidler er forskningsbasert, det vil si at vi støtter oss til nasjonal og internasjonal forskning på området. Det er også mulig å få en individuell samtale i etterkant av kurset. Tilbake til BekkOpps bakmenn og kvinner Noen utfordringer i prosjektet har vi møtt, om enn hyggelige utfordringer. Etter hvert som prosjektåret 2009 skred frem, viste det seg at samtlige (fire av fire) medarbeidere i prosjektet var gravide! Med hjelp av forlengelse av prosjektperioden og to nye prosjektmedarbeidere, er prosjektet likevel godt ivaretatt og i full drift. BekkOpp er pr. i dag lokalisert i Drammen og på Hønefoss. Dersom du ønsker mer informasjon, er du velkommen til å besøke vår hjemmeside eller kontakte prosjektleder Ragnhild Løkås på tlf Faglig ansvarlig for prosjektet: prof. dr.med. Aage Indahl Prosjektansvarlig: seksjonsleder Ørjan A. Jordbru, avd. Bedrift Ryggstøtten

18 Posturologi POSTUROLOGI Det er kanskje flere av oss som ikke har hørt om posturologi. Ryggstøtten har derfor stillet noen spørsmål til Vestlandske Ortopediske Institutt som har behandlingstilbud innen dette faget. Spørsmålene er besvart av posturolog Roy Bogetveit og ortopediingeniør Erik Mehn-Andersen. Som en innledning til våre spørsmål uttaler Bogetveit at muskulære skjevheter i holdningen (bekken og skulderparti) kan føre til hodepine, nakkeplager, svimmelhet, ryggplager osv. Ved hjelp av posturologisk behandling kan man redusere/ fjerne skjevheter slik at symptomene til den aktuelle pasient kan bedres. Faget posturologi er utviklet i Frankrike av autorisert helsepersonell, flesteparten leger. Her i Norge er det terapeuter som har arbeidet med dette primært de siste 7-8 årene, men det finnes ingen offisiell oversikt over hvor man kan få posturologisk behandling. Vestlandske Ortopediske Institutt har drevet med faget i snart 10 år og har veldig gode erfaringer med behandlingsformen. Hva er posturologi? Posturologi er læren om kroppsholdningen. Denne vitenskap og nevrofysiologi er foreløpig ikke særlig kjent her i Norden. Imidlertid er den akseptert av mange Universiteter i USA, Frankrike og Italia, bl.a. `l'academie de Medicine, Fr. og American Academy of Neurology. Kroppen har muskler som er fasiske og toniske, begge er under nervesystemets kontroll. Vi kan stå oppreist som følge av tonus i noen muskler. Denne tonus / spenning er ikke under viljens kontroll, men sentralt regulert (fra hjernen) og påvirker kroppsholdningen. Denne tonus er til tider forskjellig fra side til side og medfører derfor skjevhet (se figurene under). Skjevheten kan forårsake smerter, spesielt når den har vart der lenge. Hverken vilje, massasje eller trening kan regulere de toniske muskler, idet tonus er styrt av hjernen, ut i fra de signaler hjernen får fra kroppen. Signalene fra kroppen kommer hovedsagelig fra øyne og føtter, men også fra sensoriske reseptorer i muskler. Feil holdning kan forårsake de fleste typer muskel- og skjellett plager. Eksempler på holdningsfeil: Hvilke nakke/ryggpasienter kan ha glede av slik behandling? Isjias Spinalstenose Diskoprolaps Akutt lumbago Muskulære skoliose Whiplash Andre nakkesmerter Primært behandles alle typer rygglidelser. Erfaringsmessig er posturologi et effektivt verktøy for å lindre / fjerne smerter i ryggen og nakke. Andre tilstander som ofte har en posturologisk årsak er: Fot/ankel/kne/lyske/hofte-smerter. Migrene/hodepine Dysleksi (øye problem) Bekkenløsning Svimmel/ustøhet Hvordan oppstår en feil i holdningen? Skjeling og samsynsproblemer er som oftest medfødt. Etter hvert som det posturale system utvikles i ungdommen kan en skjevhet oppstå. Bruk av feil skotøy, feilstillinger i føttene og tråkk på hardt, flatt underlag over tid kan gjøre at trykkreseptorene under foten gir hjernen feilaktig informasjon. Ulike problemer relatert til kjeve/bitt vil kunne forstyrre øynene, som igjen kan påvirke holdningen negativt. Vanlige årsaker til kjeve/bittproblemer er: Tanngnissing, tannregulering, tannrotbetennelse, iblant etter tannlegebehandling, mye bruk av tyggegummi, neglebiting, stress og skjevt bitt. Whiplash skader gir også ofte påvirkning av kjeve/bitt. Hvordan foregår behandlingen? Pasienten kommer til konsultasjon hvor man undersøker kroppsholdningen. Asymmetri i bekken og skulderparti brukes som referanseverdier. Gjennom testing finner man som oftest en eller flere årsaker til skjevheten(e). Undersøkelse av kjeve / bitt, samsyn og fotstilling står sentralt i utredningen. Etter grundig kartlegging av problemet så er målsetningen med den posturologiske behandlingen å korrigere ubalanse i det posturale systemet. Innen posturologien legger vi stor vekt på å behandle årsaken til ubalansen. Ved å korrigere årsaken til problemet så vil kroppsholdningen rettes til og dermed reduseres eller forsvinner smertene. Alt fra 1-3 behandlinger er vanlig. Hva går behandlingen ut på? Behandlingen går ut på å gjenopprette balansen i det posturale systemet. For å oppnå dette benytter vi oss av følgende: Laser og nåler lokalt, og på akupunkturpunkter Posturologiske såler (evt med innlagt chip for stimulering av reseptorene under føttene) I helt spesielle tilfeller må man ha hjelp av tannlege (bittskinne) eller optiker (prismebriller) for å kunne oppnå optimal behandling. Men dette er svært sjeldent. Hvor får man slik behandling? I Norge er det svært få institutter/ klinikker som driver med posturologi, det er mer utbredt i sentral Europa. Fransk informasjonsside om posturologi Fransk informasjonsside om posturologi (kan også velge engelsk språk) Tysk informasjonsside om posturologi Informasjonsside for posturologer(tysk) Vestlandske Ortopediske Institutt har drevet med faget i snart 10 år, på daglig basis, med gode erfaringer. Vi har samarbeidspartnere lokalt som kan bistå om det skulle være nødvendig. 18 Ryggstøtten

19 Rygghistorie TEKST: ØYVIND LARSEN Vondt i ryggen i gamle dager Ryggen i historien I Wilses beskrivelse av Spydeberg prestegjeld fra 1779 heter det at for ryggverk skal ryggen smøres med kattefett (Bang ). Hva lærer vi av dette? Blant annet at ryggsmerter åpenbart var et så utbredt fenomen at soknepresten fant det rimelig å ta det med i sin topografiske beskrivelse av bygda. Men vi merker oss også at diagnosen virker påfallende konkret og reservasjonsløs ryggverk er ryggverk. Den som vil forsøke å følge ryggplager bakover i historien, kommer ganske raskt opp i problemer. Det kan være vanskelig nok å definere og å avgrense de enkelte typer smerter og andre symptomer fra ryggen for den som arbeider på dette feltet i vår tid. Men det blir ulike mye verre hvis man ser seg tilbake over skulderen bare noen få årtier og forsøker å få en oversikt over hvordan situasjonen var før. Hva var grunnlaget for definisjoner og avgrensning da? I dag er vi generelt sett vant til å diagnostisere og klassifisere sykdommer ut fra deres årsaker, eller eventuelt ut fra de sykelige prosessene som fører fram til sykdomsbildet. Men dersom det karakteristiske ved en sykdom hovedsakelig er av subjektiv art, for eksempel er preget av smerter og subjektiv funksjonsinnskrenkning, slik som ved de fleste typer ryggplager, må terminologi og definisjoner ha dette subjektive, oftest upresise, som grunnlag. Da blir det betydelig vanskeligere å følge historiske linjer og studere sykdommen i tid og rom, enn i de situasjoner hvor man har mer sikker kunnskap om årsaker og prosesser. For eksempel ville en 1700-talls-lege som oftest slå seg til ro med en symptomatisk diagnose, nesten uansett hva slags sykdom det dreide seg om. Mye av logikken innenfor medisinen den gang var bygd opp på symptomer. Det beste eksempelet er febersykdommene, der det var et stort antall typer. Da disse inndelingene av feber var basert på symptomer, er de i dag lite brukbare i praktisk medisin. Men for datidens leger tjente de ofte detaljerte diagnosene som rettesnor for blant annet hvilken behandling som skulle anvendes. Etter hvert som den vitenskapelige tenkemåten endret seg og flere og flere sykdomsårsaker og sykdomsmekanismer ble klarlagt, skiftet selvsagt diagnostikk og inndelingsprinsipper. Men for enkelte sykdommer henger de gamle symptomatiske betegnelsene fortsatt igjen i mangel av noe mer moderne. Men nå er det ofte fordi årsakene og mekanismene kan være flere, mens det er de felles symptomene som er det typiske og som preger tilstanden både for pasient og lege. Akutt rygg er eksempel på et slikt begrep. Noen sykdommer befinner seg dessuten ofte i et slags grenseland mellom det som regnes som sykdom i medisinsk forstand, og det som må ansees som slike fortredeligheter som livet bare fører med seg. Mange ryggplager hører med i denne gruppen. Denne balansen endrer seg stadig, og hva som utløser forandringer i den, kan være forskjellig. Eksempelvis kan nye behandlingsmåter gjøre tidligere dagligdagse plager til medisinske fenomener. Eller det kan være kulturelle og administrative forhold som gjør det: Når arbeidslivet endrer seg slik at de fleste etter hvert har ansettelsesforhold som fordrer legitimering av nedsatt funksjon eller fravær, oppstår diagnoser fordi det er bruk for diagnoser, ikke nødvendigvis fordi det er blitt flere sykdomstilfeller eller har skjedd noe annet med den epidemiologiske* situasjon. Endrede grenser for hva som generelt aksepteres, og endrede syn på verdien av god helse i sin alminnelighet, er også viktige, men vanskelig beskrivbare faktorer. Ryggen i historien berører alt dette og mye mer i fullt monn. Hva forteller kildene? Går vi tilbake til riktig gammel tid, blir det omtrent bare skjelettfunn man har å holde seg til. Skjelettene kan fortelle oss at det må ha vært atskillig slitasje på ryggen også blant våre fjerne forfedre (Reichborn-Kjennerud et al.1963). For eksempel fant den danske legen og osteoarkeologen Vilhelm Møller-Christensen deformerende spondylose i middelalderskjelettene på klosterkirkegården Æbelholt på Nord-Sjælland, blant annet med osteofyttdannelser ( påleiringer ) og sammenvoksninger av ryggvirvler (Møller-Christensen 1958). Dermed har vi altså beviser for at plagene fantes og at språket var upresist. Verkr, for eksempel, et uttrykk fra vår sagalitteratur som kan angi smerter overalt (Reichborn-Kjennerud et al. 1936), selv om lendaverkr er mer informativt. Ryggsmerter og generelle giktsmerter gikk åpenbart mye over i hverandre i folks bevissthet (Munthe & Larsen 1987). Hvis vi hører om behandlingsmåter, og bruker disse som kilder til at de tilsvarende sykdommene har eksistert, finner vi ofte en blanding av rasjonell, empirisk tenkning og trolldom og magi. Å gni seg inn med kattefett som i Spydeberg for drøye to hundre år siden, kunne sikkert gjøre godt. Likeledes blir det godt og varmt om man legger på et katteskinn. Men at det akkurat er katt vi hører om, henspeiler på dette dyrets mystiske vesen. Og ordet hekseskudd taler i så måte for seg selv! Plager som kan være mye annet Det var mye sykdom i gamle dager. Det å være frisk i vår forstand, å regne det å ha en noenlunde velfungerende og smertefri kropp som en selvfølgelig normaltilstand, er et temmelig nytt fenomen, kanskje ikke mer enn et par generasjoner gammelt. Holder vi dette sammen med en medisinsk ordbruk basert på symptomer, forstår vi at det bak en plage som * Læren om befolkningshelse, sykdommers forløp, årsak og konsekvens, utbredelse og demografi Ryggstøtten

20 Rygghistorie Johann Heinrich Füssli. Kilde: Wikimedia lendaverkr ikke bare kan skjule seg mange forskjellige sykdomsårsaker, men også flere ulike sykdomsprosesser som pågår samtidig. Både pasienter og leger blander sammen lumbago og isjias. Kanskje gjør de det endog med rette, ettersom en tilstand som sitter i ryggen, for eksempel en mellomvirvelskive som er blitt flattrykt, både kan gi lokale smerter og smerter og lammelser som skyldes at nerver er kommet i beknip. Da kan et ord som fotverkr også henspeile på noe som egentlig har med ryggen å gjøre, og som ikke bare er noe lokalt nedover i beinet. Dessuten kan legemsdelen fot som kjent ha høyst forskjellig utstrekning og omfang ifølge ordbruken i norske dialekter. Så selv om det er gode grunner til å anta at muskulære ryggplager og akutte ryggsmerter har vært hyppig før i tiden, bare på grunn av det vi vet om livsform og fysiske påkjenninger i arbeid og fritid, kan slike plager både ha hatt andre årsaker enn vi er vant med i dag, og de kan ha vært uttrykk for helt andre sykdommer. Senfølger etter skader er type årsaker man bør ha in mente. Det er grunn til å mene at det var farligere å leve i de såkalte gode gamle dager. Og hvis vi synes det er mye vold i det norske samfunnet i dag, bør bildet nyanseres ved for eksempel å lese de gamle sagaer. Bruddbehandlingen var ofte ikke så god, især ikke før gipsens tid. Feilstillinger etter tilheling kunne gi belastninger på ryggen. Rakitt* i barneårene var meget vanlig. Også dette kunne gi skjelettforandringer med belastningssmerter som følge. Dersom vi følger folkehelsen bakover mot tidenes morgen (Henschen 1962), ser vi at det inntil for et par generasjoner siden var infeksjonene som dominerte. Blant disse har tuberkulosen spesiell interesse vedrørende ryggen (Larsen 1973). Tuberkuløs spondylitt var vanlig, altså en tuberkuløs betennelse i en ryggvirvel. Plagene var selvsagt forskjellige alt etter hvor i ryggsøylen betennelsen satt, og alt etter hvordan utviklingen ble. Den kunne stanse, eller den kunne gå videre slik at pasienten for eksempel fikk en såkalt senkningsabscess, der tuberkuløs materie fra virvelen trengte seg fram mellom muskler og bånd. Deformerte virvler på grunn av tuberkulose kunne gi nerveskader på grunn av trykk, men de kunne også gi skjevstillinger hvis det gikk så langt at pasienten ble pukkelrygget. Lungetuberkulosen har også interesse når vi drøfter ryggplagenes historie. En vanlig behandling besto i å operere den tuberkuløse lunge. Da lot man den ødelagte lunge eller lungelapp falle sammen ved inngrep på ribbein. Dette kunne selvsagt føre til skjevstillinger i ryggen. Urinveisinfeksjoner var hyppige før. Det er et relevant spørsmål å stille om det reelt sett var flere som ble angrepet, noe det i for seg kan tenkes argumenter for: Klesdrakt, boligforhold, alminnelig hygiene mv. Men dersom man først fikk urinveisinfeksjon i tiden før det forelå effektiv behandling, kunne plagene vedvare meget lenge. Infeksjonen kunne også spre seg, og både akutt og kronisk nyre- * Engelsk syke, en barnesykdom som fører til at skjelettet mangler nødvendig styrke, slik at visse knokler deformeres. 20 Ryggstøtten

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost Slik spiste jeg meg frisk!, Naturopat og ernæringsterapeut 11.04.2013 Foredragsholderen Gunn Karin Sakariassen MNNL Naturopat og Ernæringsterapeut Arbeider ved

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Aktive stoffer i frukt og grønt

Aktive stoffer i frukt og grønt Aktive stoffer i frukt og grønt Av Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2009 1 På agendaen Antioksidanter Spennende enzymer Stoffer som påvirker medisin

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

lad opp med mat som virker

lad opp med mat som virker lad opp med mat som virker LAD OPP RASK PIZZA M/HAVREPOLARBRØD SOM BUNN Eksempel på fyll: 1. Smør pesto på polarbrødet. Legg på tomat i skiver, oregano og 2-4 skiver hvit ost, gjerne mozarella. Steikes

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Smertefri på naturlig vis

Smertefri på naturlig vis SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Blakli barnehager. Kostholdsplan Blakli barnehager Kostholdsplan Blakli barnehager ønsker i samarbeid med foreldre og barn å opplyse, tilby og tilberede god, sunn og fristende mat i barnehagen. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt INGREDIENT LIST 800 g torskefilet, uten skinn og bein 1 dl salt, grovt 400 g farfalle pasta Saus 1 stk fennikel, frisk 1 stk løk 1 stk sjalottløk

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat.

OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. OBS! Spør alltid en voksen før du lager mat. Ha en voksen i nærheten mens du lager mat. Tor og Mia elsker Superpizzaer. Superpizzaene er veldig gode og sunne. Hvis du ikke liker eller tåler noe av det

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø

Spiser du for. Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø Spiser du for Du kan bli sunnere, sterkere og slankere uten å sulte deg! Tekst Stine Welhaven Foto istockphoto, janne rugland og Anita Sælø 30 KK bilag 13-14/2013 Du teller kalorier som en revisor. Takker

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer