Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever"

Transkript

1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato]

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen... 5 Rasens populasjon... 6 Populasjonsstørrelse... 6 Gjennomsnittlig kullstørrelse... 6 Effektiv populasjonsstørrelse... 6 Innavlsgrad... 6 Bruk av avlsdyr... 6 Innhenting av avlsmateriale fra andre land... 6 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... 6 Prioritering og strategi for å nå målene... 6 Helse... Feil! Bokmerke er ikke definert. Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter... 7 Forekomst av reproduksjonsproblemer... 6 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Atferd Atferdsproblemer Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Eksteriør... Feil! Bokmerke er ikke definert. Eksteriørbedømmelser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Overdrevne eksteriørtrekk... Feil! Bokmerke er ikke definert. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål... Feil! Bokmerke er ikke definert. Prioritering og strategi for å nå målene... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2

3 Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål Plan for videre arbeid i klubben

4 Innledning Norsk Kennel Klub (NKK) har det overordnede ansvaret for hundeavl og hunderaser i Norge, ansvaret rundt forvaltning av retrieverrasene har NKK delegert til (NRK). NRK har videre fått i oppgave og utarbeide rasespesifikke avlsstrategi (RAS) for hver av retrieverrasene, RAS skal tydeliggjøre de mål klubben har for rasen. Dette er et prøveutkast til det første RAS dokumentet, dokumentet er skrevet av seks personer, raserådet og noen frivillige hjelpere, det er meningen at det skal bearbeides på RAS-seminaret og av jobbes videre med i ukene som kommer, slik at det først kan godkjennes av NRK s styre og innen den sendes NKK for endelig godkjenning der. Det er meget viktig at oppdrettere, avlshanneiere, og raseentusiaster deltar på RASseminaret og er med på å påvirke hvilke mål og rasespesifikke avlsstrategier vi skal ha for tolleren.. Det er viktig at flest mulig engasjerer seg NÅ, deltar på RAS-seminaret 19. og 20. Oktober eller kommer med innspill til seminaret/raserådet i forkant av dette. Når dokumentet så langt er skrevet av ulike enkeltpersoner er det deres hjelp for å komme i gang. Det har veldig naturlig blitt litt stort fokus på det som ikke er så bra og som man ønsker å forbedre, RAS er også ment og fortelle om det som er bra og fungerer. Jeg ber derfor om at RAS-seminaret i sitt arbeid har særlig fokus på også å få med det som er positivt i rasen, slik at vi kan sikre at de gode egenskapene blir med videre. Dette dokumentet er de rasespesifikke avlstrategiene for rasen Nova Scotia Duck Tolling Retreiver. RAS skal tydeliggjøre målene raseklubben har for rasen og skal være et verktøy for å sikre sunn hundeavl også i fremtiden. Som base for RAS ligger NKK s Avlsstrategi og Etiske grunnregler for avl, samt NKKs målsetning for alle raser: Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Nova Scotia Duck Tolling Retrieveren, heretter kalt toller, er en hunderase som siden den kom til Norge i 1986 hele tiden har økt i popularitet. Åsaken til det er nok at den for mange har en passende størrelse, den har et vakkert utseende og dens arbeidsvilje og trenbarhet gjør den egnet for mange typer aktiviteter. Tollerens moderne historie er kort, det er derfor særdeles viktig at hver enkelt oppdretter og avlshanneier er bevist sitt avsvar for rasens framtid. Rasens genetiske variasjon må beholdes og utvides, samtidig som man er tro mot rasens opprinnelige funksjon og standarden. Det stilles store krav til allmenn kunnskap om avl og tilgang til informasjon om både sin egen avlstispe og tiltenkt avlshanne. Vi håper at alle som avler på sin toller i tillegg til sine egne avlsmål vil legge seg tett opp mot mål og strategier slik de er beskrevet i RAS. 4

5 Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling Nova Scotia Duck Tolling Retrieveren er en rase med opphav i Kanada, fra halvøya Nova Scotia. Det finnes mange ulike teorier på hvordan rasen har blitt utviklet og velge én sann historie er ikke mulig. De fleste teoriene fører rasens historie tilbake til 1700 tallet og hensikten har vært å utvikle en hund som kan tolle (lokke til seg) ender på jakt. Fra 1700 tallet og fram til rundt 1940 var tolleren en av Nova Scotias best bevarte hemmeligheter og gikk under navnet Little River Duck Dog. Man avlet etter bruksegenskapene, som langt på vei hang sammen med eksteriør. Tolleren skulle minne om en rev, rød med en kraftig bustete hale, gjerne med noen hvite tegninger. Den skulle være liten nok til å minne om en rev, for å kunne tolle inn ender og andre sjøfugler, men samtidig kraftig, sterk og stor nok til å apportere fra tildels tøffe forhold både på land og særlig fra vann. En kraftig vanntett pels var også nødvendig under slike forhold. Tollerens store lekelyst og dens hurtige og rusende bevegelsesmønster var meget viktig for dens evne til å lokke til seg ender. En lettlært og samarbeidsvillig hund måtte den også være. Ta med litt om P. A. Smith, Adams og C. Coldwell her? Først i 1945 ble rasen anerkjent av den Kanadiske Kennelklubben, og 15 hunder ble registrert. De som drev med oppdrett av tollere tok seg så ikke bryet med å registrere flere på mange år, før man på slutten av 50 tallet på nytt tok tak i det med registrering. Fra da og framover ble det langt mer vanlig å registrere hunder og kull. Selv om avl av uregistrerte tollere var vanlig i flere tiår etter dette. På 80 tallet ble to tollere BIS på to kanadiske utstillinger, og rasen begynte og vekke interesse verden over. De første tollerne som kom til Europa kom til Danmark i 1982, i 84 ble rasen innført til Sverige og i 86 kom den til Norge. Interessen for rasen har økt gradvis i årene siden. NKK har i årene fra registrert norskfødte tollere. Med rundt 300 i året de siste årene. Mer? Stikkord: litt om avlen i Norge? Antallet oppdrettere? Interesse for rasen? Bruksområder? Overordnet mål for rasen Det er ønskelig at RAS seminaret jobber med hva som bør være målsettingen. Tenk på at det skal væære kort og konsist og beskrive hva vi vil med rasen. Stikkord: Bevare og forbedre i henhold til standarden og opprinnelig funksjon. Motarbeide splitting i to varianter Genetisk variasjon, avlsbase. Sunn og frisk 5

6 Rasens populasjon Populasjonsstørrelse [Sett inn tekst] Gjennomsnittlig kullstørrelse [Sett inn tekst] Effektiv populasjonsstørrelse [Sett inn tekst] Innavlsgrad [Sett inn tekst] Bruk av avlsdyr [Sett inn tekst] Innhenting av avlsmateriale fra andre land [Sett inn tekst] Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål [Sett inn tekst] Prioritering og strategi for å nå målene [Sett inn tekst] Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen for toller Tolleren er i det store og det hele en ganske frisk rase. Som hos mange andre raser forekommer hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsartrose (AA) og ulike øyensykdommer (PRA, CEA, katarakt, etc.), i tillegg til de mer rasespesifikke sykdommene som man gjerne omtaler som tollersyken og mer sjeldne sykdommer som allergi, addison, etc. Ser man på gjennomsnittet for rasen de siste 5 årene ( ) ligger andelen tollere som er HD-fri på 87,5%, og for AA er 95,6% av de røntgede hundene fri. Det er fortsatt ikke alle som røntger både hofter og albuer, men man ser en tendens til at stadig flere velger å også røntge albuene. Få inn tabell eller vedlegg med fakta? Den vanligste anmerkningen ved øyenlysning er feilstilte øyehår/distichiasis som affiserer i snitt 13,2% av alle øyenlyste tollere (tall fra ). Utover dette forekommer også noen få tilfeller av katarakt (oftest kortikal), forekomsten av PRA er synkende takket være gentesting som har vært i bruk i noen år, men fremdeles forekommer et og annet tilfelle per år. Utover disse raseuspesifikke sykdommene er det anslått at om lag 5% av alle tollere rammes av autoimmune sykdommer som i stor grad omtales med fellesbetegnelsen «tollersyken». Fram til i dag har det vært vanskelig å vite noe sikkert om forekomsten av tollersyke og andre mer sjeldne sykdommer hos tolleren som allergi, addison, hjertefeil, etc. siden slike 6

7 sykdommer ikke fanges opp i noe offisielt register og i liten grad innrapporteres til klubben. Derfor ble det i 2010 gjennomført en omfattende helseundersøkelse hos tolleren i samarbeid mellom og Norges Veterinærhøgskole for å kartlegge hva slags helseproblemer som affiserer norske tollere og i hvilken utstrekning de ulike lidelsene forekommer. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter hos tolleren Hofteleddsdysplasi (HD) Hofteleddsdysplasi betegner en utviklingsfeil i hofteleddet slik at leddhodet på lårbenet ikke passer inn i leddskålen i hofta slik at leddhodet blir liggende delvis utenfor leddskåla. Tilstanden kan ramme begge eller bare en av hoftene. HD graderes med bokstavene C, D eller E for henholdsvis Mild, Middels og Sterk grad av dysplasi, og eventuelle forkalkninger bemerkes i diagnosen. Det er krav om kjent HD-status for å få registrert valper etter tollere i Norge, og hunder med Sterk grad HD (E) får ikke registrert valper i NKK. HD antas å hamultifaktoriell bakgrunn, det vil si at det i tillegg til en viss arvelig komponent er mange forskjellige faktorer som kan spille inn, f.eks. fôring, aktivitetsnivå, overvekt og ulike skader, og påvirkning både i mors liv, i løpet av de første leveukene og resten av livet kan spille inn. En hund med hofteleddsdysplasi vil være utsatt for å utvikle forkalkning i leddet som følge av feilbelastning og slitasje, og dette vil kunne gi økte plager. Hvor mye en hund er påvirket av en HD-diagnose kommer ikke bare an på graden, men også blant annet eventuelle forkalkninger og hundens fysikk for øvrig. Årlig får mellom 100 og 150 tollere utført hofteleddsrøntgen for å screene for HD (få fram % tall på antallet HD røntgede hunder, tendensen vet jeg er sterkt fallende). Andelen tollere som får diagnosen HD har de siste 20 årene ligget på om lag 15% av alle som røntges, det vil si at om lag 85% av tollerne som røntges er HD-frie. En ting som er verdt å merke seg er at mens andelen HD-frie tollere de siste 5 årene har vært i snitt 87,5% ( ), har man så langt i 2013 (per ) en friandel på bare 77,5%. Dette er altså 10% lavere enn normalen for rasen i Norge og faktisk historisk lavt, og dersom trenden holder ut året vil dette være første gang på 24 år at andelen HD-frie tollere er under 80%. En slik brå økning i antall HD-tilfeller kan neppe skyldes endringer i avlsmaterialet, så det vil være interessant å se på hva en slik økning også ses i andre raser og å prøve å finne ut hva den kan skyldes. 7

8 HD E (Sterk grad) HD D (Middels grad) HD C (Svak grad) HD B (Fri) HD A (Fri) Albueleddsartrose (AA) Albueleddsartrose kalles også albueleddsdysplasi (AD) og er en tilstand hvor det foreligger en utviklingsfeil i hundens albueledd. Som for HD vet man ikke helt hvor stor betydning arv har for tilstanden, men man vet at det foreligger en viss arvelig komponent. Foreløpig er det en langt mindre andel tollere (Få konkret tall) som albuerøntges i forhold til hofteleddsrøntgen, men dette skyldes nok blant annet at det ikke er noe krav til kjent AAstatus for å få registrert valper. Dog ses det en økende trend, så det blir mer og mer vanlig å også røntge albuer. Andelen tollere som er frirøntget for AA de siste 5 årene er 95,6%, så AA er foreløpig et mindre problem på rasen enn HD. Dog vil en AA-diagnose kunne påvirke en hund i større grad enn en HD-diagnose pga. at albueleddet er mer utsatt for belastning enn hofteleddet, så det er viktig å monitorere rasens utvikling også hva AA angår. AD er ikke et problem på rasen, vi har noen få hunder som har fått påvist AD diagnose fra røntgen, men andelen som har halte eller problemer med AD er ennå mindre (Jeg vet ikke om en eneste en, helseundersøkelsen viste også at det ikke var halte som følge av AD hos rasen). MEN da det forekommer at hundene får AD diagnose på røntgen, kan det jo tenkes å bli et problem?! Hva vil være effektivt i forhold til å forebygge at det blir et problem: øke andelen røntgede hunder. Kreve at hunder som går i avl røntges? Øyesykdommer Tolleren er utsatt for enkelte arvelige øyelidelser som kan affisere hunden i ulik grad. Den vanligste øyelidelsen hos tollere i Norge per i dag er feilstilte øyehår (distichiasis) den 8

9 diagnosen som forekommer oftest hos tollere som øyenlyses. De mer alvorlige sykdommene som PRA, colobom og katarakter som kan medføre blindhet er heldigvis sjeldne, spesielt PRA har avtatt i hyppighet etter at det ble laget og tatt i bruk gentester for prcd-pra på 2000-tallet og norske oppdrettere har i all hovedsak vært flinke til å ta hundens dna-status for PRA (fri, bærer eller affisert) til etterretning i avlsarbeidet for å forhindre at det fødes affiserte hunder. Forekomsten av distichiasis (= feilstilte øyenhår som ligger inn mot øyet) er relativt hyppig hos tolleren. I 2010 hadde 17,2% av alle øyenlyste tollere denne diagnosen, i 2011 var det 15,9%. Distichiasis klassifiseres som Mild, Moderat eller Uttalt, og det kan være alt fra ett eneste feilstilt hår eller mange feilstilte hår som gir en kraftig irritasjon av slimhinnen i øyet. Det foreligger per i dag ingen restriksjoner på avl på hunder med distichiasis uansett alvorlighetsgrad, men det bør vurderes å i alle fall anbefale at en ikke foretar kombinasjoner der begge foreldredyrene har distichiasis. Progressiv Retinal Atrofi (PRA) er en sykdom som gir en gradvis skade av netthinnen i hundens øye slik at hunden til slutt blir totalt blind. Sykdommen lar seg ofte ikke påvise før hunden er godt voksen, og dette har vært problematisk siden mange hunder har fått flere kull før de får diagnosen og dermed har fått spre sykdomsgenet videre. PRA nedarves med en recessiv arvegang, det vil si at begge foreldre må være bærere av genet for PRA for at de skal kunne gi valper som utvikler sykdommen. anbefaler i dag at alle tollere som brukes i avl gentestes for prcd-pra, med mindre deres status er gitt pga. foreldrenes genotyper, slik at en vet om de er fri (Normal/Clear), anleggsbærere (Carrier) eller affiserte (Affected). For å forhindre at det fødes valper som kan utvikle PRA, må hunder som er anleggsbærere eller affiserte kun pares med hunder som er fri (Normal/Clear). Det foreligger også gentester for Collie EyeAnomaly (CEA) for tollere. CEA er en samlebetegnelse for flere forskjellige arvelige øyelidelser som i all hovedsak rammer gjeterhundrasene collie, shetlandsheepdog, border collie og bearded collie, men også enkelte andre raser som blant annet toller. Den vanligste formen for CEA er chorioretinal dysplasi (CRD) men også colobom kan forekomme. I alvorlige former kan både CRD og colobom gjøre hunden blind. Det foreligger ingen klare tall på hvor mange tollere som er bærer av CEA, men anslag ligger på rundt 5% bærere og 0,5% som er affisert av CEA i en eller annen form. Det foreligger ingen krav om dna-testing for CEA, men det anbefales at hunder som testes og får status som bærer (Carrier) eller affisert (Affected) kun pares med hunder som har status som fri for CEA (Normal/Clear). I motsetning til PRA påvises de fleste tilfeller av CEA i ung alder, slik at testing for CEA i så måte ikke har like stor betydning som testing for PRA. Tollere kan også affiseres av katarakt (på folkemunne ofte kalt grå stær) i øyets linse, og da som oftest den kortikale delen. Noen former for katarakt antas å være arvelige, mens andre antas å ikke nedarves videre. Hunder med en katarakt som antas å være av en arvelig form anbefales ekskludert fra videre avl. Autoimmune sykdommer / «tollersyken» 9

10 Med autoimmune sykdommer mener man sykdommer hvor hundens immunforsvar «angriper» ett eller flere organer i sin egen kropp, og symptomene vil kunne variere avhengig av hvilke(t) organ som rammes. Autoimmune sykdommer ses oftere i populasjoner hvor en har en relativt liten genpool, slik som er tilfellet for toller-rasen som har sitt utspring fra kun en liten håndfull hunder da den ble godkjent som rase i sitt opprinnelsesland Canada i Man omtaler ofte de autoimmune sykdommene som rammer tollere med fellesbetegnelsen «tollersyken», men dette begrepet kan være noe misvisende da det er flere ulike typer autoimmune sykdommer som kan ramme tolleren, og de har ulike prognoser. Man antar at om lag 5% av alle tollere rammes av autoimmune sykdommer/tollersyken. Hovedtypene av sykdommener en form for aseptisk hjernehinnebetennelse/meningitt og systemisk lupus erytematosus (SLE), man er dog usikker på om det dreier seg om to separate sykdommer eller om begge variantene er uttrykk for en og samme sykdom. Begge variantenekan gi symptomer i form av feber, halthet, stive ledd og nedsatt allmenntilstand. Typisk for hjernehinnebetennelsen er feber og halthet kombinert med nakkestivhet mens SLE kan gi mer blandede og varierte symptomer. Blodprøvesvarene kan variere, men man vil ofte finne utslag på en såkalt ANA-test som måler antistoffer mot kroppens egne cellekjerner. Autoimmune sykdommer er kroniske, men mange av de hundene som rammes responderer bra på immundempende midler i form av glukokortikoider (kortison). I den akutte fasen kreves ofte høye doser over lengre tid, etter hvert trapper man gradvis ned til en dose som er så lav som mulig uten at symptomene kommer tilbake. Nedtrappingen må foregå veldig sakte for å unngå sekundær binyrebarksvikt (mangelfull produksjon av kroppens egne glukokortikoid, cortisol). Noen hunder kan trappe helt ned og leve resten av livet uten kortison, men tilbakefall er vanlig og noen hunder må stå på en vedlikeholdsdose med kortison resten av livet. Hunder med tollersyke skal selvfølgelig ikke avles på, og en bør utvise aktsomhet ved avl på hunder som har ett eller flere søsken og/eller avkom med tollersyke. Da sykdommene antas å ha sammenheng med smal genpool, bør man holde innavlsgraden så lav som mulig i alle kombinasjoner, og spesielt på linjer der autoimmune sykdommer har forekommet. For å unngå en ytterligere innsmalning av genpoolen bør man unngå såkalt matadoravl der noen få hunder (og da oftest hannhunder, av naturlige årsaker) får et uforholdsmessig høyt antall avkom i forhold til rasens populasjon. I tillegg bør man unngå å gjenta eller å kjøre svært like kombinasjoner, og ideelt sett bør heller flere av rasens individer gå i avl enn at noen få får 4-5 kull hver. Juvenile Addison s disease (JADD) Addisons sykdom betegnes ved at binyrebarken ikke produserer nok av de adrenokortikale hormonene, deriblant cortisol, og man får en binyrebarksvikt. Binyrebarksvikt kan også oppstå sekundært ved for eksempel en for brå seponering av kortison hos en hund som har blitt medisinert med kortison over lengre tid, men ved Addisons sykdom skyldes svikten at binyrebarken skades slik at produksjonen av hormonene opphører gradvis. Dette gjør også at sykdommen kommer snikende, typiske symptomer kan være kvalme, dårlig appetitt, 10

11 vekttap og atferdsendringer, før den plutselig kulminerer i en total svikt, eller det man kaller en binyrebarkkrise eller Addison-krise. Symptomene på en slik krise er blodtrykksfall (pga. dehydrering/væsketap), hunden blir alvorlig syk og må ha øyeblikkelig behandling med kortison og intravenøs væsketilførsel. Hos tollere i USA og Canada har man sett tilfeller av en type Addison som rammer unge hunder, og den har derfor fått navnet juvenile Addison sdisease (JADD). JADD har kun blitt rapportert i sjeldne tilfeller i Skandinavia, og det er derfor grunn til å tro at det er mindre vanlig her enn i USA. Det finnes gentester som kan gi en pekepinn på om en hund er bærer av genet som er assosiert med JADD, men disse testene er ikke 100% sikre og kan derfor IKKE brukes til å UTELUKKE at en hund kan være bærer av sykdommen. Testen er derfor først og fremst interessant dersom man har hatt JADD på sine linjer og vil fastslå om hunden man har tenkt å avle på er bærer eller ikke. Dersom man tester og hunden får status som sannsynlig bærer (Probable carrier) bør man selvsagt ta hensyn til dette og kun bruke hunder som er sannsynlig fri (Probable clear). Andre sykdommer Utover de nevnte sykdommene kan også tollere rammes av andre raseuspesifikke sykdommer, som for eksempel allergi, hypotyreose (lavt stoffskifte), kreft, hjertefeil, nyresvikt, medfødte misdannelser som ganespalte og navlebrokk og andre lidelser. Alle alvorlige former for sykdommer bør selvfølgelig ikke avles på, spesielt der man ikke kan fastslå hvorvidt det dreier seg om en arvelig tilstand eller ikke, men da slike sykdommer i likhet med for eksempel tollersyken ikke har rapporteringsplikt til NKK, kan det være vanskelig å vite hvor hyppig slike sykdommer forekommer og om det skjer at det avles på hunder som egentlig er syke. Helseundersøkelsen hos toller som ble gjennomført i 2010 tok for seg en rekke andre sykdommer enn de som registreres hos NKK (HD, AA og øyesykdommer) og gir derfor et større og bedre bilde på hva slags helsemessige utfordringer tollerrasen har i dag.er det noen av disse andre sykdommene som skal ha fokus? Kartlegges? Belyses med forklaring av arvelighet? Forekomst av reproduksjonsproblemer [Sett inn tekst] Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Formulere et langsiktig mål for helse på RAS-seminaret. Tenke helhetlig og vurdere hele hundens helse, i tillegg til resultater fra screening og DNA-tester ved valg av avlsdyr. Funksjonelt og klinisk friske hunder. Få andelen HD røntgede hunder opp til over % årlig. Redusere andelen hunder med HD på sikt, for fem års perioden (da man søker å øke andelen som screenes) minimum på dagens nivå? (87,5 %) Hva skal målet for AD være? Bekjempe SLE og SRMA innavelsgrad, åpen liste på hjemmesiden, innrapporterte tilfeller med diagnosen SRMA/SLE(IMRD) skriftlig fra eier av gjeldende hund eller oppdretter/eier av hannhunden. Prcd-PRA DNA-test 11

12 Øyelysning følge avlsanbefalingene utstedt av gruppen av autoriserte attestutstedere for arvelige øyesykdommer (Revidert 2012) JADD test? Andre mål Prioritering og strategi for å nå målene Krav for å komme på valpelista Opplysningsarbeid gjennom Retreivernytt, hjemmeside, Opptretterseminar, konferanser, foredrag Samarbeid med SLU/veterinærer Avlsrestriksjonene samlet skal ikke eksludere flere enn 50 % av rasen, med smal base bår man muligens komme ennå lavere enn dette. Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester I rasestandarden står det om adferd/temperament: Intelligent, lettlært, meget utholdende. Sterk og dyktig svømmer med en naturlig og intens lyst til å apportere på land og fra vann, alltid på sprang for det minste tegn på at noe skal apporteres. Den sterke apport- og lekelyst er egenskaper som er vesentlige for toller -evnen (tolling = lokke/lure). Helseundersøkelsen gjort i 2010 viser at 37 % (n= 401 svar) oppgir at de er aktive med lydigheit, 22 % med retrieverjakt, 12 % med blodspor, 12 % med bruksprøver, 10 % med agility, og 2,5 % med redningshund. Jaktprøver Jaktprøver for retrievere er i Norge felles for og åpne for alle retrieverrasene. Tolleren er den eneste av retrieverrasene som tradisjonelt også har en funksjon før skuddet, ved å lokke andefugl inn på skuddhold. På ordinære jaktprøver for retrievere testes hundene utelukkende på arbeid etter skudd. I Danmark og Sverige er det fra hhv 2006 og 2007 arrangert offisielle tollingjaktprøver, med fokus på bedømmelse av tollerens særegne egenskaper og arbeidsområde. En del norskeide hunder har også deltatt og tatt premiering på disse prøvene. I hovedsak er dette hunder som også er startet og premiert på ordinære retrieverjaktprøver her i Norge. Det er de senere år blitt arrangert uoffisielle tollingjaktprøver i Norge, i forbindelse med den årlige spesialutstillingen i pinsen, med ca 15 startende hunder årlig. Totalt har 61 hunder startet på offisielle jaktprøver i Norge i perioden Disse står samlet for 227 starter, og 16 hunder har 5 eller flere starter. 2/3 av hundene er tisper. 6 hunder har startet i Åpen klasse (AK), hvorav 3 er blitt premiert, 2 med 1 premie. Bare 1 hund har hittil startet i Eliteklassen (EK), denne ble også i 2011 den første norskeide toller som tok en 1. premie i EK. Samme hund har også startet på og fått godkjent praktisk jaktprøve som eneste toller i Norge. To tollere startet et par ganger i 1995, deretter må man til 2001 før tollere igjen var å se på jaktprøvene. Dette året startet 6 hunder på til sammen 13 prøver. 3 av disse hundene var i 12

13 svensk eie og av svensk oppdrett, og stod for 9 av startene. 1 hund gikk til premiering i 2001 en 3 premie. Denne hunden var svensk. I 2004 startet 3 hunder på til sammen 3 prøver, og i 2007 startet 1 hund 1 gang. I 2008 øker antall hunder voldsomt, og starter 81 ganger. Dette er antageligvis en effekt av endringer som innebar at Begynnerklassen (tidligere Unghundklasse og Nybegynnerklasse) nå skulle foregå med dummy og ikke vilt. I 2009, 2010, 2011 og 2012 ligger antall starter stabilt på ca 30 i året. Tabell 1: Viser antall starter og resultat på offisielle Retrieverjaktprøver perioden Siden en hund kan starte mange ganger er antall hunder og antall starter ulike. * = praktisk jaktprøve ÅR Antall BK AK EK Antall 0 pr 3 pr 2 pr 1 pr Prosent Prosent hunder starter premiering 1 pr % 5 % % 16 % * % 19 % % 15 % % 9 % Bruksprøver Tolleren har en svært god nese og passe størrelse, noe som har ført til at det i dag er tollere i aktiv tjeneste både hos tollvesen, politi og i forsvaret. Disse utgjør ikke så mange/få individ. Mange tollere stiller på blodsporprøver. Blodsporresultat fra til viser at det har 318 tollere på prøve. Mange hunder har stilt til prøve flere gonger, og i alt var det 74 «unike» hunder. 78 % av startene gir premiering, der 55 % har fått 1 pr. Mange av de startede hundene innehar også tittelen N VCH. I ettersøkshundregisteret (dogweb) er det registrert 23 stk. godkjente ettersøkshunder (har minimum en 2. premie på blodspor og bestått fersksporprøve). Interessen for å utdanne tollere som redningshund virker å være økende. Det er overraskende mange tollere som er godkjent eller under trening mot godkjenning som redningshunder siden tolleren ikke er kjent for å være en spesielt modig rase (Negativt fokus? spekulering? hva kan grunnen være til at så mange velger toller? I helseundersøkelsen fra 2010 er det 10 stk. (2,5 %) som oppgir at de er aktive med redningshund. Innhentet tall andre halvdel 2013 viser at minst 7 hunder er godkjente redningshunder (sommer, lavine el. begge deler). En er godkjent ruinhund i tillegg. 3 hunder har sommeren 2013 bestått Ukens arbeid A (sommer), og har igjen 1 el. 2 søksprøver før godkjenning. I tillegg til disse 3 er ytterligere 8 hunder er B-godkjente. 3 unge hunder er c- godkjent lavine. Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange som er under trening mot godkjenning på lavere nivå. 13

14 Mentaltester Mentalbeskrivelse hund (MH) er en beskrivelse av hundens reaksjoner når den utsettes for forskjellige situasjoner i en standard bane. MH viser/beskriver egenskaper som gjennom forskning har vist seg å være sterkt arvelige (ref. SKK). Testen beskriver egenskaper som f.eks. håndterbarhet, samarbeid, lek- og kamplyst, trussel, nysgjerrighet, redsler og skuddfasthet. Dette er ingen test el. prøve! Hundene skal ikke være yngre enn 12 mnd. og helst ikke eldre enn 18 mnd. (Svenske tollerklubben). Det er ikke noen øvre aldersgrense for å kunne gjennomføre en MH, men generelt kan man si at resultatene i MHen må ses i sammenheng med hundens alder. Resultatene for en yngre hund (10 mnd. -24 mnd.) må antas å være mer genetiske og mindre tillærte enn for eks. en hund på 4-5 år (ref. Norsk Belgisk Fårehundklubb) NKK skriver følgende om formålet med MH: «Beskrive hundens mentalitet innenfor regelverkets momenter, slik at man oppnår et best mulig beslutningsgrunnlag med tanke på avl og oppdrett». Testpersonalet er autoriserte figuranter/funksjonærer. De jaktlige egenskapene blir ikke beskrevet i MH. I Norge er det bare jaktprøver som viser disse egenskapene. I Sverige er ca % av tollerne mentalbeskrevet (1555 tollere i 2012). I Sverige følger raserådet utviklingen på MH for momentene nysgjerrighet, gjenværende redsler og skuddreaksjon. I forhold til gjennomsnittet i Svenske Brukshundsklubben sitt diagram (Vedlegg nr. XX) viser tolleren som rase generelt mer redsel og mindre nysgjerrighet. Tolleren har de senere årene vist noe mer nysgjerrighet (ref. raserådet i Sverige). Det svenske raserådet fokuserer ikke på momentet redsel siden tolleren har et stort kroppsspråk og reagerer heftig. Det er helt ok å bli redd, men det er viktig at hunden raskt kan avreagere og har nysgjerrighet nok til å gå fram till det som skremte den og ikke har igjen noe redsel. I Norge er det pr. september 2013 beskrevet (minst) 58 hunder. Dette er alle hunder som bor i Norge. Noen få av disse er beskrevet i Sverige. Raserådet har i perioden hatt mentalbeskriving på Hauerseter Leir. Det har i alt blitt beskrevet 22 hunder på MH i regi raserådet. Oversikt over antall deltakere på MH for noen år: År Ikke registrert i dogweb Antall (sept 13) 23 Kjent mental status

15 Antall hanner Antall tisper Beskriver avbryter 1 1 Oversikt over og resultatene for de beskrevne tollerne er innhentet av raserådet (dogweb og raserådet sine MH i ), ved direkte kontakt til eiere med testet hund og via hjemmesider der resultatet er lagt ut. Det er ikke tvil om at antall tollere som blir MH-beskrevet øker når Raserådet Toller arrangerer egne MH. I tillegg er det noen oppdrettere og hundeeiere som har gått MH med sine hunder hos andre arrangører, eller har vært i Sverige og testet sine tollere. 23 tollere er ikke registrert i dogweb. Vedlegg nr XX viser beskrivingsprotokoll for den svenske tolleren pr. 2010, samt gjennomsnittet for de testede hundene og gjennomsnittet for testa brukshundraser. Hvordan står det så til med den «norske» tolleren? Av i alt 58 hunder som har gjennomført MH, er resultatene for 57 av disse lagt inn i en beskrivingsprotokoll. Se vedlegg nr. XX. Det er på bakgrunn av resultatene regnet ut gjennomsnittet for de testa hundene. Oppsummert kan en si at tolleren som bor i Norge viser mye av de samme reaksjonene på de ulike momentene som den svenske tolleren. Forskjellene er små! Gjennomsnittstallene som er brukt i vedlegget er hentet fra SKK, avlsdata, og er oppgitt for For den norske tolleren er det ønskelig med større nysgjerrighet, mindre redsel, og ingen skuddberørthet (Perly sitt synspkt.) Funksjonsbeskriving I motsetning til Sverige blir ikke unge hunder funksjonsbeskrevet (5 momenter som gjennomføres i 4 ulike apporteringssituasjoner) i Norge, noe som er synd mtp at mentalbeskrivingen ikke innehar denne delen. Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Rasestandarden beskriver tolleren som en intelligent, lettdressert hund med stor utholdenhet og apporteringslyst. Den skal være en solid svømmer med god pels som tåler arbeid i kaldt vann og kjølig vær, og alltid være klar for å arbeide både på land og til vanns. Tolleren skal arbeide raskt og effektivt, med hodet lavt omtrent på linje med ryggen mens halen føres høyt og i ivrig bevegelse. Det raske og lekfulle bevegelsesmønsteret kombinert med sterk apporteringslyst og arbeidsvilje er avgjørende for tollens unike arbeidsfunksjon under tradisjonell tollingjakt. Egenskaper som i tillegg er svært viktige er hundens evne til å være stille og forholde seg passiv når jakten krever det. Hunden skal altså inneha en mentalitet som gjør at den evner å arbeide eksplosivt med høy intensitet og stress over lang tid, kombinert med passive perioder hvor den skal forholde seg helt rolig. Man kan se at mange tollere har et høyt stressnivå, (hvor ser man det?)dårlig evne til å koble av og lav terskel for lyd. Dette er ofte relatert til hvordan hunden er oppdratt, men stressnivå 15

16 og terskel for lyd er også egenskaper som er delvis genetisk betinget og som det derfor er ytterst viktig at vektlegges i det videre avlsarbeidet. Mange som kjøper seg en toller har ingen spesielle tanker om å drive aktivt innenfor jakt eller brukshundarbeid, men er mer ute etter en «familiehund» til turer, kos og selskap. I denne forbindelse er det likevel viktig å fokusere på at det langt på vei er de fremavlede jaktegenskapene som også gjør tolleren egnet som en aktiv familiehund. Kort sagt skal tolleren være en veltilpasset familiehund som kan jakte (har de jaktlige egenskapene i behold) når den får muligheten til det! (Perly) Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Jakt (funksjon) Vi ser at antall hunder som starter, fordelt på antall starter, de siste årene er ganske likt. Det er viktig å arbeide for at en større andel av avlsdyrene får prøvd sine jaktlige egenskaper, dvs blir stilt på jaktprøve, slik at avlsdyr også blir valgt ut fra et jaktlig perspektiv (Perly). Det bør være en målsetning de neste 5 år å øke både antall starter og antall hunder som starter med 50 % - altså omkring 60 starter fordelt på omkring 30 hunder. Andel starter som ender i premiering bør økes og ligge på minst %, altså på nivå med Sverige (ref. RAS/Svenska Nova Scotia Duck Tolling Retrieverklubben). (dette må dere se på altså, står helt på min regning dette ) Et langsiktig mål bør innebære at man jobber opp mot NKK for å få spesialiserte jaktprøver som også tester hundene i de særegne egenskaper som kjennetegner den tradisjonelle tollingjakten, i form av offisielle Tollingjaktprøver etter svensk modell. Prioritering og strategi for å nå målene En medvirkende faktor til den store økningen i interessen og kunnskapen om jakt i tollermiljøet omkring 2008 er nok at det i ulike regioner fra 2007 ble dannet aktivitetsgrupper hvor jakttrening sto sentralt. Raserådet tok initiativ til å arrangere en Tollerlagkamp etter svensk modell, hvor lag på 4 hunder fra ulike regioner konkurrerte mot hverandre i ulike jaktmomenter i en uhøytidelig og sosial setting, med nyrekruttering i fokus. Slik fikk flere tollereiere (og oppdrettere) øynene opp for tolleren som jakthund, og erfare gleden ved å la hundene få utløp for sine nedarvede egenskaper. En stor andel tollereiere trener også jakt med sine hunder kun for aktiviseringen og hyggen sin skyld, uten å ha mål om å starte på offisielle prøver eller praktisk jakt. En god strategi vil være at Raserådet fremdeles fronter Tollerlagkampen og støtter de lokale aktivitetsgruppene. Disse gruppene er utelukkende basert på frivillig basis, og man ser i alle gruppene at aktiviteten kan variere etter hvilke ildsjeler som engasjerer seg. (Vet ikke hva dere mener om dette jeg ) Raserådet bør prioritere å jobbe for å øke interessen for rasens jaktlige funksjon hos oppdrettere, hundeeiere og valpekjøpere ved å kontinuerlig informere om og fremholde tollerens jaktlige funksjon gjennom Raserådet sine informasjonskanaler. Motto: Tolleren skal være en god familiehund som også kan jakte 16

17 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Mentalitet Arbeide for en mentalitet tilpasset rasens bruksegenskaper og samfunnskrav (ref. NKK sin avlsstrategi). I forbindelse med at raserådet arrangerte MH-test på Hauerseter i juni 2013 ble det brukt litt tid til å diskutere MH som avlsredskap med figuranter, testleder og beskriver. Disse var klare på at raserådet burde ta i bruk MH som en del av arbeidet med å skaffe en oversikt over mentaliteten i rasen, og som redskap for å evt. forbedre svake sider hos tolleren. De pekte spesielt på manglende nysgjerrighet og mot. Representant for Norsk Belgisk Fårehundklubb fortalte om at de har definert mål for hva slags mentalitet som er ønskelig i rasen under noen moment. Disse hadde erfaring med at det var lettest å få forståelse hos oppdrettere for målsetninger som handlet om hva slags reaksjon man ikke ønsket framfor å beskrive hva som er ønskelig. Se vedlegg nr. XX: Den Danske Tollerklubben har laget en ønskeprofil for den danske tolleren. Se vedlegg nr. XX. På noen momenter ligger ønskeprofilen langt unna gjennomsnittet for den norske/svenske tolleren. Skal en ønskeprofil være til nytte i avlsarbeidet, må den være realistisk og ta utgangspunkt i rasestanderen til tolleren! Tolleren er opprinnelig en jakthund og skal ikke være skuddberørt! Den bør heller ikke bli redd og passiv (f.eks. på feltet) pga høye lyder fra andre aktiviteter i nærområdet. Manglende mot og nysgjerrighet vil også kunne innvirke negativt på hundens evne til å være en god jakthund. Manglende mot kan bety at hunden jobber dårlig langt fra fører el. ikke vil gå direkte i vannet for å apportere. Prioritering og strategi for å nå målene Vurdere å ta i bruk MH i avlsarbeidet! Det bør særlig rettes et fokus mot manglende nysgjerrighet og mot, vedvarende redsler og skuddfasthet i avlsarbeidet. Målsetningen må være å øke antall hunder med stor nysgjerrighet og redusere antallet med gjenværende redsel/uro. Skuddberørthet bør ikke forekomme (4 og 5 i protokollen)! Øke antall tollere, særlig individ påtenkt for avl, med kjent mental status gjennom å fortsette å arrangere MH i regi av raserådet! Samtidig er det viktig å bidra til å utdanne oppdrettere i, og øke interessen for hvorledes de skal bruke MH som et avlsredskap. Dette er særlig viktig med tanke på at det ikke er så mange hunder med kjent mental status i avl i Norge, og at oppdrettere har lite erfaring med bruk av MH i avlsarbeidet sitt. Arbeide for at det blir stilt krav om kjent mental status for registrering av kull på valpelista (mulig at dette er å gå litt langt! P si meining) 17

18 Atferd Det er viktig at hundene fungerer godt som familiehunder, både i familien og i samfunnet for øvrig. Det er en rekke atferdsproblemer som kan gå igjen, og det er uten tvil en arvelig komponent i mye av dette (kilde NKK). Eksempler på problemer er separasjonsproblemer, aggresjon/utagering overfor andre hunder, aggresjon overfor mennesker (enten i familien eller overfor fremmede), ikke stuerene hunder, engstelse, stress, bjeffing osv. Hvordan står det så til med tolleren? Er rasen overrepresentert med hensyn til enkelte atferdsproblemer? Atferdsproblemer Det finnes ikke så mye materiale som omhandler adferdsproblemer hos tolleren. Raserådet fikk i 2010 gjennomført en undersøkelse i samarbeid med Norges Veterinærhøgskole. 91% av 401 stk. er meget godt eller godt fornøyd med hundens generelle atferd! 8 hunder er avlivet pga uønsket adferd. 15 % av hannhundene var kastrert. I 50 % av tilfellene var uønsket adferd årsak til kastreringen. For steriliserte tisper (7 %) var 87 % av tilfellene pga helse. Noen interessante data fra helseundersøkelsen: Jaktadferd I forhold til jaktlige egenskaper er den noen tall som utpeker seg. 20 % har liten/ingen bærelyst! 26 % av hundene viser ikke interesse for å jage vilt og 14 % viser sjelden interesse for dette. 16 % jakter ikke el. sjelden på katt. 9 % liker ikke å svømme. 17 % viser moderat til mye stress og 19 % avreagerer sent. Manglende bære- og jaktlyst, manglende mot til å svømme og mye stress er uønsket for en jakthund! At så mange som 20 % av hundene viser liten/ingen bærelyst er oppsiktsvekkende. Det er også alt for mange hunder som blir oppfattet som stresset, og med dårlig evne til å avreagere. Mot og nysgjerrighet Noen prosenttall som utpeker seg fra undersøkelsen er at 88 % mener hunden er nysgjerrig. 16,5 % mener at hunden ikke er kontaktsøkende. 83 % mener hunden er tøff, der 11 % oppfatter den som svært tøff. 50 % mener de har en pysete hund. 30 % mener de har en svært selvstendig hund. Tallene bygger opp under bildet av tolleren som en nysgjerrig, kontaktsøkende, reaktiv (stort kroppsspråk), selvstendig og litt sta hund. Høye lyder 15 % av hundene viser moderat til sterk angst/frykt for trafikkstøy. 21 % har moderat til sterk angst/frykt for tordenvær. Nesten 30 % viser angst/frykt for skudd/smell. 33 % har moderat til sterk angst for fyrverkeri. Stemmer disse tallene med virkeligheten er det alt for mange tollere som ikke er velfungerende i samfunnet. Videre avl bør skje på individer som ikke viser sterke reaksjoner i forbindelse med høye lyder, spesielt skudd og nyttårsraketter. 18

19 Aggresjon Helseundersøkelsen viser at de aller fleste hundene sjelden el. aldri utagerer mot hunder av motsatt kjønn, hverken løse (96 %) el i band (94 %). Antall hunder som utagerer mot hund av samme kjønn når de er løse el. i band er noe høyre, noe som er helt som forventet. De fleste har sjelden el. aldri bitt andre hunder hverken av samme (93 %) el motsatt kjønn (98 %). I forhold til uønsket adferd mot mennesker svarer 2,5 4 % at hunden har hatt uønsket adferd i noen situasjoner % oppgir at hunden aldri har knurret mot mennesker i familien. Prosentandel hunder som knurrer er noe større for ukjente voksne og barn. 5 % oppgir at hunden flere ganger/ofte har glefset etter voksne i familien % har aldri/sjelden bitt mennesker (voksne og barn), dette gleder også fremmede mennesker. Rapportere biteepisoder knytter seg til fjerning av mat/godbit/leke/bytte. Likevel er det et faktum at tolleren har et litt dårlig rykte hos mange, t.d. hos veterinærer og hundeinstruktører, og da særlig i forhold til aggresjon og nervøsitet. Det litt frynsete ryktet kan skyldes flere forhold utover det faktum at alle raser vil ha individer som ikke fungere optimalt i samfunnet. Tolleren har et tydelig kroppsspråk og den gir beskjed dersom det er noe den ikke liker eller er redd for. Sterke reaksjoner blir av mange ofte tolket som aggresjon, mens reaksjonene ofte skyldes at hunden har for dårlig psyke i forhold til den påkjenningen den har blitt utsatt for. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Andre aktiviteter enn jakt Tolleren er opprinnelig en jakthund og videre avlsarbeid bør først og fremst rettest mot å beholde de jaktlige egenskapene i rasen. Samtidig er de jaktlige egenskapene mye av grunnen til at tolleren er en allsidig brukshund som fungere godt til mange ulike aktiviteter. Arbeid mot å gjøre tolleren mindre redd og mer nysgjerrig vil gjøre den enda mer egnet til andre aktiviteter, og samtidig gi den mentale verktøy til å løse ulike «problemer» den treffer i hverdagen. Individer som viser sterk angst/nervøsitet, lydfølsomheit (skudd/torden) og som utagere mot mennesker bør ikke brukes i avl. Oppdrettere bør også vise stor varsomhet ved bruk av individer i avl som viser sterk aggresjon mot andre hunder. Aggressive hunder egner seg ikke på jakttrening- prøver el. i trening/konkurranse i andre hundesporter. De vil samtidig være med og bidra til at tolleren får et rykte som hissig og lite pålitelig samen med hunder av andre raser. Prioritering og strategi for å nå målene Raserådet bør ha fokus på hvorledes den norske populasjonen av tollere utvikler seg i forhold til nysgjerrighet, mot, redsler og skuddfasthet. Helseundersøkelsen tyder på at det også må rettes et fokus mot nervøsitet/aggresjon hos det enkelte avlsdyret. Raserådet bør jevnlig få utført en spørreundersøkelse (hvert 5. år?) i samarbeid med t.d. NVH for å få en indikasjon på utviklingen innen rasen. 19

20 Raserådet kan/bør (?) arrangere egne avlskonferanser for tolleroppdretter for å øke fokuset på hvilke egenskaper som bør forbedres i rasen for å beholde de opprinnelige egenskapene og samtidig bidra til at tolleren har en sunn mentalitet som gjør den til en velfungerende familiehund. Eksteriør Eksteriør er selvfølgelig viktig for alle raser. Når du kjøper en hund av en bestemt rase, så er det også fordi du ønsker en hund som ser ut som den valgte rasen, i tillegg til at den skal ha godt gemytt, god helse og kunne brukes til det rasen er laget for. Som NKK sier i sin avlsstrategi, så er målet i hundeavlen å avle funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet 1. Og eksteriør er nettopp rasetypisk konstruksjon, og det skal være sunt å være vakker. Sistnevnte er beskrevet i en artikkel av fagsjef i NKK/veterinær Astrid Indrebø 2 som nettopp har fått tittelen Det skal være sunt å være vakker, og artikkelens konklusjon er som følger: Sunn konstruksjon er grunnlaget for sunn funksjon. Grove bittfeil og tannmangel, hengende øyelokk, framskutt skulder, steil overarm, lang lend, karpelend, avfallende kryss, hjulbent eller kuhaset dette er uttrykk som brukes i utstillingsringen for å beskrive feil og som gir trekk i premiegrad. De beskriver ikke bare rene skjønnshetsfeil men det er feil som i stor grad går ut over hundens funksjon og sunnhet. Det samme skal gjelde for alle raser: Det skal være sunt å være vakker! Tolleren er den minste av retrieverrasene hva gjelder fysikk, men den tar igjen dette når det kommer til personlighet. Rasen kommer opprinnelig fra Canada, og rasestandarden til NKK 3 og FCI tar utgangspunkt i standarden slik den er bestemt av raseklubben i Canada. Eksteriørbedømmelser Eksteriørbedømmelser er viktige i avlsarbeidet, og har alltid vært det. Dog forutsetter dette at de dommerne som skal bedømme rasen har tilstrekkelig kjennskap til rasen og rasestandarden. Videre er det viktig at dommerne benytter hele skalaen ved bedømmelser, og at de heller ikke deler ut CK/CERT dersom de påmeldte hundene egentlig ikke når opp til denne standarden. Ellers kan man risikere at hele formålet med eksteriørbedømmelser ødelegges. I perioden er det registrert utstillingsresultater for 718 forskjellige tollere i DogWeb. Mange av disse er stilt flere ganger i perioden, så totalt er det registrert vel utstillingsresultater i DogWeb i denne perioden. Blant disse 718 hundene er det en god del utenlandsregistrerte. Det er i perioden delt ut 452 CERT, fordelt på 221 forskjellige hunder. 16 hunder har i perioden fått bedømmelsen KIP (kan ikke premieres 4 ), og 13 hunder har fått bedømmelsen 0 (diskvalifisert 5 ). Dette har skjedd ved flere anledninger for enkelte av hundene

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Nova Scotia Duck Tolling Retriever Versjon 1 Gyldig 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Tolleren

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bedlington Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bedlington Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bedlington Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Innledning Retningslinjene for avl og oppdrett bygger på den rasespesifikke avlsstrategien RAS og må leses og forstås

Detaljer

Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK

Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK + Evaluering av Avlskonferanse 2015 Statistikk eksteriør NES Forventinger til EK AU Norsk Elghund Sort Gardermoen 29.08.15 Camilla Hartz Repshus og Anita Lie + Avlskonferanse 2015 Få deltakere fra NES

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015-

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Versjon 1 gyldig t.o.m 01.07.2020 1 Innholdsfortegnelse ARBEIDET MED RASESPESIFIKK AVLSSTRATEGI (RAS)... 3 DEN DANSK/SVENSKE

Detaljer

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Generelt forslag: Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Diskusjonsgrunnlag Det er oppdretters ansvar å drive sin avl i tråd med NKK s etiske retningslinjer. Oppdretter har satt seg inn i informasjonen

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Islandsk Fårehund. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Islandsk Fårehund. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Islandsk Fårehund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for

Detaljer

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG

HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG HELSEUNDERSØKELSEN PÅ WHEATEN TERRIER ER FERDIG De aller fleste av dere er kjent med at det ble gjennomført en stor helseundersøkelse hos Wheaten terrier i 29, og i underkant av 5 eiere bidro med å sende

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. 1.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... Feil! Bokmerke er ikke definert. Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bearded Collie

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bearded Collie Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bearded Collie Versjon 1 Gyldig tom [2019] Innhold Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen... 6 Rasens populasjon...

Detaljer

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Schnauzer, sort & salt/pepper Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Welsh terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.9.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen... 5 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. januar 2019 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...4 Overordnet mål for rasen....5

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Norwegian Boxer Club Health Survey 2013

Norwegian Boxer Club Health Survey 2013 RESULTATER OG DISKUSJON CECILIE STRØMSTAD 2013 DEN NORSKE BOXERPOPULASJONEN År Reg. boxere 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 3,7 % av registrerte

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund Versjon 1 Gyldig t.o.m 01.01.2018 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Ungarsk vizsla, korthår og strihår 09.09.2015 Gyldig til 01.04.2020 Innhold Innledning... 4 Rasens historie, bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler Versjon 1, gyldig t.o.m. 1.4.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lancashire Heeler... 3 Rasens historie... 3 Lancashire heeler i Norge, en kort

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013. Resultater og diskusjon

Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013. Resultater og diskusjon Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013 Resultater og diskusjon Den norske boxerpopulasjonen År 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 Reg.

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Strihåret vorstehhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Irish softcoated wheaten terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Irish softcoated wheaten terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Irish softcoated wheaten terrier Versjon 1, gyldig t.o.m. 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

BUHUNDPROSJEKTET H E L S E U N D E R S Ø K E L S E N O G K A T A R A K T ( G R Å S T Æ R ) S T A T U S M A R S 2 0 1 3

BUHUNDPROSJEKTET H E L S E U N D E R S Ø K E L S E N O G K A T A R A K T ( G R Å S T Æ R ) S T A T U S M A R S 2 0 1 3 BUHUNDPROSJEKTET H E L S E U N D E R S Ø K E L S E N O G K A T A R A K T ( G R Å S T Æ R ) S T A T U S M A R S 2 0 1 3 HELSEUNDERSØKELSEN FRA 2010-2012 366 BESVARELSER TOTALT Norge Sverige Danmark Finland

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå. Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021

Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå. Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021 1 Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021 2 Innholdsfortegnelse Innledning..... 3 Generelt.. 3 Rasens historie, bakgrunn og utvikling 3 Overordnet mål for rasen

Detaljer

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND

INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND INNLEGG FRA MEDLEMMENE: MENTALTESTING AV HUND Tekst og Foto: Solveig Haveland Nilsen Mentaltesting av hund i Norge har ofte vært forbundet med brukshunder som Schæfer, Rottweiler og andre raser som blir

Detaljer

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 Gruppe: 2 FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 BROHOLMER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Korthåret Vorstehhund (Deutsch Kurzhaar) historie; bakgrunn og

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 Gruppe: 9 FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 COTON DE TULEAR Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

EURASIER. Gruppe: 5. FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002

EURASIER. Gruppe: 5. FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002 Gruppe: 5 FCI rasenr: 291 FCI dato: 06.01.1994 NKK dato: 06.06.2002 EURASIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange

Detaljer

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 RHODESIAN RIDGEBACK Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 ISWT, Helsekomiteen v/vigdis H. Buhagen Wheatenterrieren er en frisk rase! Men vi har noen utfordringer å jobbe med. Helseundersøkelsen 2009: * Besvarelsene ligger

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for rottweiler i Norge

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for rottweiler i Norge Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for rottweiler i Norge Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.07.2019 Side 1 av 16 1 Innhold Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for rottweiler i Norge... 1 2 Innledning til RAS... 3

Detaljer

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 Gruppe: 1 FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 HVIT GJETERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 Gruppe: 3 FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 SILKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Border terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

"Rasespesifikk"avlsstrategi) (RAS)) for) BOXER) Gyldig)t.o.m.)01.06.2019) Versjon(2

Rasespesifikkavlsstrategi) (RAS)) for) BOXER) Gyldig)t.o.m.)01.06.2019) Versjon(2 "Rasespesifikk"avlsstrategi RAS for BOXER Gyldigt.o.m.01.06.2019 Versjon2 a Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...4 Rasenshistorie;bakgrunnogutvikling...4 Overordnetmålforrasen...8 Rasens populasjon...8

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 Klubben for ungarsk vakt- og gjeterhundraser. Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 2018 [Sett inn raseklubbens logo] 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...

Detaljer

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm

Detaljer

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 Innledning 1. Rasens status, avlsmål og tiltak A. Jaktegenskaper B. Helse C. Gemytt D. Eksteriør 2. Praktisk avlsarbeid A. Import B. Utavl

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Chesapeake Bay Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Chesapeake Bay Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Chesapeake Bay Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi for Engelsksetter

Rasespesifikk avlsstrategi for Engelsksetter Rasespesifikk avlsstrategi for Engelsksetter Foto: Ronny Bostrøm Innholdsfortegnelse 1. Om RAS... 3 2. Overordnet mål for rasen... 3 3. Rasens historie... 3 4. Rasens populasjon... 4 4.1 Overordnet mål...

Detaljer

BUHUNDPROSJEKTET. Norsk Buhundklubb Svenske Buhundringen Dansk Spidshundklubb Norges Veterinærhøgskole. Elin Kristiansen Hønefoss Dyrehospital

BUHUNDPROSJEKTET. Norsk Buhundklubb Svenske Buhundringen Dansk Spidshundklubb Norges Veterinærhøgskole. Elin Kristiansen Hønefoss Dyrehospital BUHUNDPROSJEKTET Elin Kristiansen Hønefoss Dyrehospital Norsk Buhundklubb Svenske Buhundringen Dansk Spidshundklubb Norges Veterinærhøgskole - Vi tar vare på et lite stykke Norge! Dette er.en Norsk buhund!

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Golden Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Golden Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 Gruppe: 5 FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 VOLPINO ITALIANO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever Rhino, spør Sarah om vi kan bruke det Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn

Detaljer

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 Gruppe: 9 FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 TSJEKKISK ROTTEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for flatcoated retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for flatcoated retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for flatcoated retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. januar 2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Chesapeake Bay Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Chesapeake Bay Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Chesapeake Bay Retriever Versjon 0.6 Gyldig t.o.m. [Dato] [Sett inn raseklubbens logo] 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn

Detaljer

Status for rasen i 2009:

Status for rasen i 2009: Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. januar 2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Gyldig t.o.m. 01.05.2017 Australsk Kelpie Versjon 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens populasjon... 4 Helse... 8 Mentalitet og bruksegenskaper...

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australian Cattledog Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.05.2017 1 Innholdsfortegnelse Innledning.....3 Generelt....3 Rasens populasjon.5 Helse.7 Mentalitet og bruksegenskaper..10

Detaljer