Mars Express. Eget bilag: Nanoteknologi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mars Express. Eget bilag: Nanoteknologi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Mars Express Eget bilag: Nanoteknologi

2 Imponerende atomer Når atomer trives sammen, kan man lage stoffer med de mest utrolige egenskaper. Slik kan man lage skjorter som stryker seg selv og vinduer som aldri trenger vask. TEKST: HANNE S. FINSTAD Alt rundt oss er lagd av atomer, naturens fantastiske byggeklosser. Forskerne blir hele tiden flinkere til å lage nye stoffer ved å sette sammen atomer og molekyler på nye måter. De kan også flytte på enkeltatomer og lage bitte små ting som oppfører seg annerledes enn alt som er større. Forskningen kalles nanoteknologi. Spesielle blandinger av atomene titan og nikkel, kan for eksempel gi metall med hukommelse. Du kan strekke og bøye det, men varmer du det opp, spretter det tilbake til sin opprinnelige form. Et motehus i Italia har brukt tynne tråder av metallet i en skjorte. FOTO: CORPONOVE Det har gjort skjorta til verdens kanskje mest berømte klesplagg. I TV-programmer verden over har seerne sett hvordan varm luft fra en føner får den krøllete skjorta til å folde seg ut som om den var nystrøket. Halvledere Forskere i Trondheim arbeider med en type stoffer som kalles halvledere. Det fine med halvledere er at vi kan velge om det skal gå strøm igjennom eller ikke. En halvleder kan omforme lys til strøm, som i solceller. Eller strøm til lys, som i en laser. Uten halvledere ville det ikke vært mulig å lage oppfinnelser som datamaskiner, DVD-spillere og mobiltelefoner, i hvert fall ikke så små som de er i dag. Uten halvledere ville datamaskinene være store som soverom. Atombakeren Forskeren Turid Worren arbeider med halvledere. Når vi lager nye halvledere, føler vi oss som bakere som eksperimenterer med å lage en ny kake, forteller Turid. Men i stedet for å begynne med en kakebunn, bruker de en bunn som er lagd av halvlederatomer. Atomene er satt sammen i et mønster. Når forskerne sender gasskyer av andre atomer mot bunnen, fester noen av atomene seg til mønsteret. Slik setter de sammen atomer på nye måter og lager materialer som ikke finnes i naturen. Men Turid kan ikke kombinere hvilke som helst atomer. De må trives sammen, og det er ikke alle atomer som liker å stå ved siden av hverandre. Mange muligheter I fremtiden kan altså forskerne gi oss mange nye og spennende materialer. Hva med et vindu som vasker seg selv? Turid Worren kan lage fantastiske stoffer som ikke finnes i naturen. Med dette utrolige mikroskopet kan hun studere nye materialer atom for atom. FOTO: HANNE S. FINSTAD Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. Hei En bok, et videospill, en katt og deg selv alt i naturen består av atomer. Helt siden de første menneskene begynte å lage ting, har vi arbeidet med store ting som tre, stein og mineraler for å lage eller utvinne det vi har bruk for. Med nanoteknologi flytter vi på atomer og molekyler for å bygge det vi ønsker. Nesten som i et byggesett. Nanoteknologi er en forskningsarena med utrolige muligheter. Det sies at det innen kort tid vil være mulig å skreddersy materialer og dermed gi dem helt bestemte egenskaper. I denne utgaven har vi lagd et eget bilag om nanoteknologi, som du også kan nappe ut av bladet. Kanskje blir du en av dem som jobber med nanoteknologi i framtiden? I år deler vi ut kroner i støtte til dere som arbeider med prosjekter til konkurransen Årets Nysgjerrigper Husk fristene for å søke: 20. november og 20. januar. All informasjon om konkurransen finner du på nysgjerrigper.no. Det lønner seg å være nysgjerrig! 2 hei nysgjerrigper , 10. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Design og illustrasjon: Forsidebilde: SPL/GV-Press Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: Norges forskningsråd ISSN: MILJØMERKET Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Innhold Imponerende atomer Om: Nanoteknologi, atomer, fysikk, klær, teknologi, ny forskning Robotar invaderer Mars Om: Ekspedisjon til Mars, Mars Express, astronomi, ny forskning Forskerfabrikken: Eksperimentelle julegaver Om: Eksperimentering, julegaver, gasser og godlukt, såpebobler, materialer med hukommelse Se gjennom kroppen/nysgjerrigper under Forskningsdagene Om: Røntgen, kontrastvæske, aktiviteter Undringsrom: Tallkroken Om: Tall, matematikk, spill, lek Kryssord / Vet du svaret? Spesialbilag om nanoteknologi Om: Nanoteknologi, ny forskning, fremtidsforskning, atomer og molekyler, mikroorganismer Nysgjerrignøtta / Løsning på kryssord Årets Nysgjerrigper 2004 konkurranseutlysning Det store lakseeventyret Om: Laks, elevprosjekt, miljø, lakseoppdrett, konkurranse Litt å vite om laksen / Den perfekte tannpuss Om: Tannpuss, odontologi Råd for rene og pene tenner / Tannfeen Om: Tenner, tannhelse, gode råd, elevprosjekt, konkurranse La det snø, la det snø Om: Snø, snøkrystaller Lag din egen krystallhage Om: Eksperimentering, krystaller Matematiske utfordringer Om: Matematikk, nøtter, Abelprisen Rundt omkring Om: Ny forskning, slåssing, høydehopper, skumsikade, insekt, sau, ull, gener, mus, musefelle, sjokolade, sjørom, Loch Ness, rullestol, teknologi Løsninger på matematiske utfordringer Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 10. årgang innhold 3

4 Sommaren 2003 kom Mars og jorda nærmare kvarandre enn dei hadde vore på år. Den sjansen kunne ikkje forskarane la gå frå seg. TEKST: EIRIK NEWTH 4 mars express nysgjerrigper , 10. årgang

5 Beagle II slippes fra Mars Express og er på vei mot Mars. Illustrasjon av overflaten på Mars. FOTO/ILLUSTRASJONER: MEDIALAB/ESA 2001 Med ein avstand på «berre» 55 millionar kilometer ville det gå raskare enn normalt å fly frå planeten vår til Mars. Det var ein viktig grunn til at romsonden Mars Express vart send av garde i juni i år av den europeiske romorganisasjonen esa. Satellitt og romsonde Mars Express består eigentleg av to romfartøy. Det eine er ein satellitt som skal gå i bane rundt Mars i minst eitt Mars-år (som varer i 687 dagar), og det andre er ein sonde som skal lande mjukt på overflata til Mars første juledag i år. Landinga skjer ved hjelp av svære ballongar som tek av for støyten når sonden treffer bakken. Han kjem truleg til å sprette høgt til vers fleire gonger før han slår seg til ro og faldar ut solcellepanela sine. Mange instrument Satellitten er utstyrt med sju ulike instrument, blant anna to kamera som kan ta svært skarpe bilete av overflata. Det er spesielt to ting som skil Mars Express-satellitten frå dei mange andre som har gått rundt planeten tidlegare: Satellitten inneheld måleinstrument som skal lage det første kartet over mineral og bergartar på den raude planeten. I tillegg er han utstyrt med ei 40 meter lang radarantenne. Antenna kan oppdage vatn opptil to kilometer under bakken. Landingsfartøyet Landingsfartøyet heiter Beagle II, og er oppkalla etter skipet som den berømte biologen Charles Darwin reiste med på 1830-talet. På denne ferda gjorde Darwin mange av observasjonane han brukte då han skreiv si berømte bok om utviklingslæra. Namnevalet er ikkje tilfeldig, for om det finst liv på Mars, har det utvikla seg etter dei same naturlovene som livet på jorda. Utviklingslæra gjeld overalt i universet. Robotar Beagle II-sonden har to kamera som kan fotografere omgivnadene, og eit mikroskop plassert på ein robot-arm. I tillegg er han utstyrt med eit bor som kan ta kjerneprøvar av stein, og ein «moldvarp-robot». Dette er ein fjernstyrt minirobot som kan grave seg ned i bakken og kome til under steinar. Prøvane frå boret og moldvarpen skal analyserast i eit mini-laboratorium som har tolv små omnar og utstyr som måler nøyaktig kva slags atom dei inneheld. Dermed kan ein finne ut kor gamle steinane på Mars er, og om dei inneheld stoff som blir laga av levande vesen. I godt selskap Mars Express kjem ikkje til å vere åleine på Mars. Satellitten Global Surveyor har krinsa rundt planeten og teke gode bilete i seks år, og i sommar vart to nye amerikanske romskip skotne opp. Det dreier seg om to robot-bilar som skal kjøre rundt på overflata, ta bilete og gjere målingar frå januar til mars neste år. Reknar vi med den japanske romsonden som også er undervegs, er til saman seks romfartøy aktive ved Mars i Ikkje rart at ein snakkar om ein «invasjon frå jorda»! Les meir om Mars Express på Du kan også lese meir om astronomi på «Verdensrommet» under nysgjerrigper.no og på Slik vil Beagle II folde seg ut når den lander på Mars. Raketten som skjøt ut Mars Express. Dei fleste romsondane som er sende til Mars, nådde aldri målet, og Mars Express har alt hatt tekniske problem undervegs. Det er komplisert å reise så langt, og dei mange mislykka romferdene er eit argument mot å sende menneske til planeten. Sist det vart teke prøvar av jordsmonnet på Mars, var i Då landa dei to amerikanske Viking-sondane på overflata og spadde opp prøvar som vart testa for å finne ut om noko levde i dei. Sjølv om det såg lovande ut til å begynne med, klarte ikkje forskarane å bevise at det fanst noka form for liv. FOTO: NASA nysgjerrigper , 10. årgang mars express 5

6 ved Hanne S. Finstad Eksperimentelle julegaver Det er snart jul igjen, og tid for julegaver. Planlegger du å lage noen selv, har vi bedre forslag enn nisser, godteri og grytekluter. Hvorfor ikke gi bort noen skikkelige eksperimentjulegaver i stedet? Badebomber eksploderer med godlukt og gassbobler i badekaret. Det er også mulig å spe på med litt glitter. 3 Slik gjør du 1 Dekk innsiden av eggeglasset med plastfolie og la resten av plasten henge over kanten. 4 Bland ½ teskje duftolje med ½ teskje vann i en bolle. Stapp badebombemasse ned i eggeglasset. Press den godt sammen til en kule. 2 5 Tilsett 2,2 desiliter natron og bland godt. Tilsett 1,2 desiliter sitronsyre og kna det hele sammen til det blir en grovkornet masse. Dra bomben og plastfolien opp og tvinn plasten rundt bomben slik at det blir helt tett. Knyt igjen med gavebånd Når bomben har stått noen timer, blir den hard og fin. Finere bomber får du ved å blande glitter og konditorfarge inn i badebombemassen. Hva skjer? Når natron og syre kommer i kontakt med vann, blir det frigjort karbondioksidgass, og du får en liten eksplosjon i vannet. 6 forskerfabrikken nysgjerrigper , 10. årgang

7 Gigantiske såpebobler Du burde nok unne deg å teste ut såpeboblene hjemme først. Det er fantastisk moro! Slik gjør du Bøy ståltråden til en ring ved å tvinne endene sammen. La det være såpass mye igjen av endene at du kan bruke dem som håndtak. 1 Drikkebrikker med hukommelse Du trenger Yoghurtbegre, rømmebegre eller andre begre i samme materiale Stekeovn Slik gjør du Sett ovnen på 150 grader Celsius. Tvinn hyssing rundt hele ringen. Det tar litt tid, men er viktig for at den skal kunne suge til seg mye såpe. Bland sammen 3 liter vann, 2 desiliter zalo og ½ desiliter glyserol i en balje eller lignende. 3 2 Sett inn et beger og vent. Snart vil noe merkelig skje. Slike begre er lagd av en plast som har hukommelse. På fabrikken ble plasten presset ut til begre fra en flat folie ved 150 grader Celsius. Når vi varmer opp plasten til samme temperatur, faller den tilbake til sin flate form. Dypp ringen i løsningen og ta den forsiktig opp. Du finner snart ut hvordan du skal lage bobler som er større enn fotballer, eller som ser ut som 1 meter lange pølser. 4 Disse platene kan brukes under glass og kaffekopper, men finner du på noe annet lurt å bruke dem til, skriv gjerne til Nysgjerrigper for å fortelle hva du har gjort. Julegaven kan være ferdig lagd ring, alle ingrediensene og oppskriften. Såpeboblefakta Såpebobleveggen består av et tynt lag vann som er omgitt av såpe både på utsiden og innsiden. Når såpebobler sprekker, er det fordi vannet damper bort eller fordi man kommer borti noe som er tørt og spisst. Å blåse bobler i en tørr ørken er nesten umulig fordi vannet i boblene damper bort med en gang. Fakta om materialer med hukommelse At et stoff har hukommelse, betyr at det kan finne tilbake til sin opprinnelige form etter å ha blitt forandret. En strikk er det enkleste eksemplet. Vi strekker den ut, og når vi slipper den, spretter den tilbake og blir kort igjen. Noen fremtidsforskere drømmer om at vi skal få selvformende hårgelé. Altså hårgelé som husker hvordan håret lå, slik at den ordner sveisen hvis vi blir bustete på håret. nysgjerrigper , 10. årgang forskerfabrikken 7

8 Rosinteater Denne julegaven egner seg ekstra bra for noen som må sitte stille mye, for eksempel en litt sliten bestemor eller en syk venn. Den bør brukes en dag man kjeder seg ekstra mye. Du trenger Et høyt glass eller en vase. Du kan også bruke et syltetøyglass Rosiner En stor fl aske med Farris eller lignende mineralvann Fakta om tetthet Tetthet i væsker og andre materialer kan sammenlignes med mennesker i en heis. Har man to mennesker i en heis, er det liten tetthet. Heisen er ikke så tung. Presser man derimot 20 mennesker inn i den samme heisen, blir det trangt. Heisen blir tung med stor tetthet, spesielt hvis menneskene er store og tunge. Akkurat det samme gjelder for molekyler og atomer. Det finnes tunge og lette atomer. Og de kan settes sammen til molekyler som står tett sammen, eller til molekyler som det er større avstand imellom. Da blir tettheten mindre. Slik gjør du Pynt gjerne glasset med litt glassmaling der du skriver Rosinteater. Legg rosinene oppi glasset og pakk alt sammen. Når teateret skal brukes, fyller man glasset fullt av mineralvann. Rosinene vil snart begynne å gjøre akrobatiske krumspring i glasset. De er ganske underholdende, og effekten varer en god stund. På forskerspråk måles tetthet i hvor mye masse som får plass i et volum. Ofte brukes måleenheten kilogram per kubikkmeter. Gasser har veldig lav tetthet. Så når bobler med gassen karbondioksid i mineralvannet fester seg til rosiner, kan de løfte med seg rosinene til toppen av glasset. Men her forsvinner gassen opp i lufta, og rosinene synker ned igjen. 8 forskerfabrikken nysgjerrigper , 10. årgang

9 I løpet av få sekunder kan legen se hele vårt indre. Legen trenger verken å skjære i eller skade kroppen. Alt som må til, er å sprøyte inn en spesiell væske og sende sterke lysstråler gjennom kroppen vår. TEKST: TERJE STENSTAD Hvis du er forkjølt, renner det gjerne fra nesa, og du er sår i halsen. Da er det lett for legen å finne ut hva som feiler deg. Men er det noe galt med organene inne i kroppen, må legen finne en måte å se inn i kroppen. Heldigvis har legene mange triks og teknikker for å gjøre dette. En vanlig metode er å bruke lys og ta bilder, og vanligst er røntgenbilder. Røntgen Du har helt sikkert opplevd at tannlegen har tatt røntgenbilder av tennene dine. Men et røntgenapparat kan også ta bilder som viser hvordan det ser ut inni oss. Røntgen er sterke stråler som går rett gjennom kroppen. På motsatt side av kroppen plasserer man en film. Strålene som trenger gjennom kroppen, blir svarte på filmen. Der strålene ikke trenger gjennom, blir filmen hvit. Slik kan vi tydelig se bilder der bein, skjelett og tenner er hvitt på røntgenbildet. Kontrastvæske Vanlig røntgenlys klarer ikke å ta gode bilder av blodårene eller organene i kroppen. For å ta bilder av hjerte og nyrer må legene sprøyte inn en spesiell væske i kroppen vår. Væsken kalles kontrastvæske og gjør at organene blir synlige på røntgenbilder. Hvis legen ønsker å ta veldig avanserte bilder av kroppen vår, fotograferer man kroppen med en såkalt ct-maskin. ct-maskinen bruker en datamaskin for å få fram bilder av kroppens indre. I ct-maskinen blir pasienten plassert inne i et slags rør mens røntgenstrålene roterer rundt kroppen og tar bilder fra ulike vinkler. Røntgenbilde uten kontrastvæske. Vi kan se bein i skjelettet. FOTO: STOCKBYTE Hva er spesielt med kontrastvæske? Kontrastvæske inneholder grunnstoffer der atomene har høy vekt, for eksempel jod. Jod-atomene er så tunge at røntgenstrålene stopper opp i stedet for å slippe gjennom. Slik kan legen se hjertet like klart og tydelig som de kan se bein på et røntgenbilde. I Norge forsker Amersham Health på kontrastvæske Røntgenbilde med kontrastvæske. Vi kan se blodårer. FOTO: DR A. MATSUMOTO/ UNIVERSITY OF VIRGINIA HEALTH SCIENCES CENTER Nysgjerrigper med venner vant publikumsprisen på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene i september. Noe av det publikum likte best med Nysgjerrigpers bod var at de lærte noe nytt og fikk prøve ut ting selv. Energisykkel. Lag din egen snurrebass! Magnetfelle Kjempesåpebobler se oppskriften i bladet. FOTO: MARIANNE LØKEN/CAMILLA MOBAKK nysgjerrigper , 10. årgang se gjennom kroppen 9

10 Tallkroken SERIE UNDRINGSROM Tall er mye annet enn regnestykker i matematikken. Du kan ha mye gøy med å leke med tall. Her får du noen tips til hva du trenger hvis du vil tulle med tall. TEKST: TERJE STENSTAD Målband, pinner, fyrstikker, tråd eller hyssing Gjett hvor lang hyssingen er eller tenk på et tall og prøv å klippe en bit som er like mange centimeter. Hvor flink er du til å beregne avstander? Bøker og blader I Guinness rekordbok finnes mange rare tall-rekorder. Kanskje det finnes noe du kan sette rekord i? Tog- og busstabeller og andre rutebøker er morsomme for å lære tabeller. Eller du kan forske på og lage din egen statistikk på hvor presis bussen er i løpet av utvalgte ettermiddager. Datamaskin Det beste stedet for lek og matematikk er Her finner du morsomme dataspill, nøtter og aktiviteter. Nettstedet har også mange aktiviteter for lærere og andre voksne. Selv om mange nettsider er på engelsk, spiller ikke språket noen rolle i spillene på sidene: (morsomt om tall krever at du kan en del engelsk) (Hanois Tårn) 10 undringsrom nysgjerrigper , 10. årgang

11 Kjekt å ha: kalkulator kjempelinjal målband fyrstikker tråd, hyssing boks knapper, klinkekuler terninger stoppeklokke datamaskin Terninger Mastermind, dominobrikker, kinasjakk, kortstokker Se hvor mange trekk du trenger for å komme i motsatt mål i kinasjakk. Legg kabal og spill kortspill. Tenk strategi og utvikle god hukommelse med Mastermind. Du kan finne på mye morsomt med terninger. Hva med litt tankelesende terning-trylleri? Øynene på terningen er plassert slik at hvis du legger sammen øynene på to sider som står på motsatt side av hverandre, blir summen alltid 7. Slik gjør du: Velg ut en du vil imponere, og gi henne tre terninger. Snu ryggen til og gi henne følgende beskjeder: 1) Kast alle terningene én gang og legg sammen tallene som kommer opp. 2) Ta opp EN terning hvilken du vil og legg til det tallet som står i bunnen av terningen. 3) Kast den terningen du har tatt opp, en gang til, og legg til dette tallet. IKKE fortell resultatet til meg! Når ditt stakkars offer har gjort alt du har sagt, snur du deg og kaster et kjapt blikk på terningene. Lynraskt legger du sammen alle øynene, legger til 7, og simsalabim, så kan du fortelle henne hvilket resultat hun hadde fått. 66 er et av mange andre gøyale terning spill. Dere trenger: 2 terninger, penn og skriveblokk til hver spiller. Slik gjør dere: Det er om å gjøre å først komme til nøyaktig 66. Slå begge terningene og se hvem som vinner. Kommer du over 66, må du trekke fra istedenfor å legge til neste gang det er din tur. nysgjerrigper , 10. årgang undringsrom 11

12 Kryssord Bortover 1 Mini-mini (en milliarddels meter) 4 Sjøorm 9 Dyr som likner på mennesket 10 Ikke hel 11 Åsside 12 Fuglen 14 Holdt i handa 16 Menn 18 Sammenliknings-bindeord (konjunksjon) 19 Spisende 21 Nedbør om vinteren 23 Tallord 24 Glomma er ei 26 Personlig pronomen 28 Liten gnager 31 Kjøkkenredskapet 35 Festemiddel 37 Våpen 38 Hei! 40 Hatt (verbform i perfektum partisipp) 41 Hyl 42 Trekker 44 Euro (forkortelse) 46 Høythoppende insekt 47 Terge Nedover 1 Stjal 2 Arbeiderpartiet 3 Ikke øvre 4 Nils Andersen 5 melle deg fortelle 6 Sven sin 7 Flamme 8 Har 10 Ikke myke 13 Vokalen 15 Ikke ut 17 Minste del av et grunnstoff 20 Numedalslågen er ei 22 Ikke under 25 Sanger 27 Folk fra India 29 På sauen 30 Fisken 32 Brenne 33 Guttenavn 34 I huset (i ett ord) 36 Drap 39 Muslimsk guttenavn 43 To vokaler 45 Ikke inn Vet du svaret? I NATUREN 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng Inneholder oppskriften på alt som lever på jorda. Byggeklossene kalles A, C, G og T. Bestemmer egenskapene dine om du har rødt hår eller blå øyne. Et annet navn er arvestoffet. KJENT PERSON Kjent, norsk oppdager som omkom i flyulykke i Reiste med Fridtjof Nansens fartøy «Fram» til Antarktis. Han var verdens første til Sydpolen. Fornavnet hans er Roald. LITT AV HVERT (individuelle spørsmål) Hva arbeider en odontolog med? Forskere kan bygge nye stoffer ved å flytte på atomer og molekyler. Hva kalles forskningen? I Norge tjener vi mange penger på å drive oppdrett på denne fisken. Fra hvilket dyr får vi ull? I NATUREN: DNA-molekylet KJENT PERSON: Roald Amundsen LITT AV HVERT: 4 poeng: Tenner tannlege 3 poeng: Nanoteknologi 2 poeng: Laks 1 poeng: Sau 12 kryssord nysgjerrigper , 10. årgang

13 Bilag til Nysgjerrigper, årgang Nanoteknologi fantastiske muligheter med universets byggeklosser

14 Nanoteknologi handler om å flytte på atomer og molekyler slik at vi kan bygge opp nye stoffer Nanometer ganger tynnere enn tykkelsen på et hårstrå 800x Menneske Hår 10 cm 100 m (mikrometer) Dette bildet viser karbonnanorør som er forstørret seks millioner ganger. Stoffet er opptil hundre ganger sterkere en stål, men veier bare en sjettedel. FOTO: SPL/GV-PRESS 80x 30x Bakterier 1 m (mikrometer) Celleinnhold 1 00 nm (nanometer) 20x DNA 5 nm (nanometer) 20x Atom 0,2 nm (nanometer) ILLUSTRASJON: INANO Forsidebildet viser en tarmbakterie, forstørret i et elektronmikroskop. FOTO: SPL/GV-PRESS Kan du tenke deg noe som er så lite som en milliondel av en millimeter? Det er nesten umulig å forestille seg noe som er så smått. Forskerne kaller dette en nanometer. Inne i en nanometer er det plass til cirka 5 atomer. nanoteknologi bilag til nysgjerrigper , 10. årgang

15 Atomene og stoffenes egenskaper Vi kjenner diamanten som en gjennomsiktig edelstein. Den viktigste egenskapen til diamanten er at den er det hardeste stoffet i naturen. Diamanten inneholder bare karbonatomer. FOTO: SPL/GV-PRESS Romskip og blomster, TV-spill og mennesker har én ting til felles. De er lagd av atomer, naturens fantastiske byggeklosser utgangspunktet for nanoteknologiens mange muligheter. Alt stoff i universet er bygd opp av samme slags atomer. Det finnes 112 ulike atomslag eller grunnstoffer, og det er ingen forskjell på jernatomene i en stein på Mars og jernet i de røde blodcellene i kroppen din. En neve jord inneholder atomer av oksygen, hydrogen, svovel og karbon, og det gjør også du. Det er i naturen som det er på kjøkkenet: Det er ikke bare ingrediensene du bruker, men også måten du setter dem sammen på, som bestemmer hva slags mat du får. Den store forskjellen på neven med jord og deg er hvordan atomene og molekylene er satt sammen. Stoffenes egenskaper Forskere vil si at plasseringen av atomer er det som gir stoffer egenskapene de har. Diamanten er et eksempel på det. Du kjenner den som en gjennomsiktig edelstein. Diamantens nyttigste egenskap er at den er det hardeste stoffet i naturen. En diamant inneholder bare karbonatomer. Et annet stoff som består av rent karbon, er grafitt, et grått, ugjennomsiktig stoff som blant annet brukes som «bly» i blyanter. Grafitt er så mykt at det kan brukes som smøremiddel. Grafitt og diamant inneholder samme grunnstoff, men har vidt forskjellige egenskaper. Den store forskjellen ligger i måten karbonatomene er ordnet på. I diamanter står atomene i et regelmessig gitter, i grafitten ligger de lagvis i tynne flak. Kunstige diamanter Diamanter er mye dyrere enn grafitt fordi det finnes så lite av det i naturen. Det er mulig å lage kunstige diamanter, men de blir ikke like gode som de naturlige. Det er synd, for diamanter kan brukes til langt mer enn pynt. I industrien brukes de som bore- og slipemidler. Fordi de er gjennomsiktige, kan de slipes til supersterke linser. De Modell av diamantmolekyl. FOTO: SPL/GV-PRESS er også mer effektive til å lede strøm enn kobberledninger og passer egentlig bedre i databrikker enn silisium, grunnstoffet som brukes i dag. Om det fantes en billig og effektiv måte å lage diamanter på, kunne vi alle pynte oss med diamantsmykker, skjære brød med kjøkkenkniver som aldri ble sløve, kjøre i biler og fly bygd av supersterke diamantfibere, og bruke datamaskiner som er raskere enn de det er mulig å bygge i dag. Nå tror forskere at det går an å masseprodusere perfekte diamanter med nanoteknologi. bilag til nysgjerrigper , 10. årgang nanoteknologi

16 Nanoteknologi gjør det mulig å sende bitte små roboter inn i kroppen vår. Det store bildet viser hvordan en slags «ubåt» blir sendt gjennom en åre i kroppen for å gjøre oss friske. På det lille bildet hopper små nanoroboter ut av en tablett. FOTO: SPL/GV-PRESS Nanoteknologiens mange muligheter Atomer og molekyler er universets minste byggeklosser. Nå forsøker forskere å finne ut hvordan vi kan sette byggeklossene sammen på nye måter. Forskningen kalles nanoteknologi. Nanoteknologi handler om å flytte på atomer og molekyler slik at vi kan bygge opp nye stoffer. Atomene og molekylene måler bare noen milliarddels meter eller nanometer. Ny vitenskap Nanoteknologi er en ny vitenskap. Selve ordet er ikke mer enn 30 år gammelt, og det er først de siste årene at man virkelig har satset på nanoforsk ning. Det første store gjennombruddet kom i 1991, da den japanske forskeren Sumio Iijima oppdaget karbon-nanorørene (se bilde på foregående side). Et karbon- nanorør består av karbon atomer og måler bare en nanometer tvers over. Det er opptil hundre gang er sterkere enn stål, men veier bare en sjettedel! Over hele verden forsøker man nå å finne ut hva nanorør kan brukes til. Forslagene er mange, fra kabler som holder broer oppe, til ingredienser i skuddsikre vester, supertynne ledninger i datamaskiner og mikrobrikker som kan gi blinde syn. Nanoforskning i Norge Hittil har nesten all nanoforskningen foregått i utlandet. Men nå satses det for fullt på nanoforskning i Norge også. Til å begynne med vil nanoforskerne våre arbeide mest med ting vi allerede er flinke til. Energi er en norsk spesialitet tenk bare på olje, gass og vannkraft. Derfor er det interessant for norske forskere at karbonnanorør kan brukes til å lage supereffektive batterier. Slik blir det mulig å bygge elektriske biler som kan konkurrere med bensinbiler. En annen mulighet er å lage skipsskrog som er så glatte at skipene glir mer effektivt gjennom vannet. Bilindustrien kjøper mange av delene sine fra fabrikker i Norge. Norsk nanoteknologi kan brukes til å gjøre biler mer effektive og trygge. Viktig i fremtiden Nanoteknologi kommer til å bli viktig for mye av forskningen som gjøres i fremtiden. Det betyr at vi alle kommer til å bli påvirket av nanoforskernes oppdagelser, enten vi selv ønsker å bli forskere eller ei. De første nanoproduktene er allerede på markedet, og du kan regne med å se mange, mange flere i årene som kommer. nanoteknologi bilag til nysgjerrigper , 10. årgang

17 De røde prikkene viser hvordan HIV-virus har gått til angrep på «soldatene» (T-cellene) i immunforsvaret vårt. HIV kan føre til sykdommen AIDS. Et virus er en mikroorganisme. Nanoteknologi kan gjøre det mulig å herme etter teknikkene til mikroorganismene. Slik kan det være mulig å bekjempe farlige sykdommer som for eksempel AIDS. FOTO: SPL/GV-PRESS De første store dyrene på jorda oppsto da mikroorganismer slo seg sammen. Slik er det fortsatt, og kroppen din består av mer enn ti tusen milliarder mikroskopiske celler. Naturens nanomaskiner Det kan se ut som om det er de store dyrene og plantene som er viktige på jorda. I virkeligheten er dette mikroorganismenes planet. I naturen ser det ut til å finnes en enkel regel: Jo mindre en organisme er, desto flere finnes det av den. Det er rundt seks tusen ulike arter av pattedyr, en gruppe med store dyr som blant annet omfatter mennesker, hvaler og mus. Til sammenlikning finnes det opptil seks millioner ulike typer av små insekter. Mikroorganismer Ingen har tall på hvor mange slags mikroorganismer som lever på jorda. Mikroorganismer er livsformer som er så små at de ikke kan sees uten et mikroskop, og de er svært viktige for alt annet som lever her. De første livsformene på jorda var mikroorganismer, og de var alene på planeten vår i mer enn tre milliarder år. Det var mikroorganismer som begynte å slippe ut oksygen for to milliarder år siden, og som dermed skapte luften vi puster inn i dag. De første større dyrene på jorda oppsto da mikroorganismer slo seg sammen, og fremdeles er det slik at alle store dyr og planter er bygd opp av mikroorganismer. Kroppen din består for eksempel av mer enn ti tusen milliarder mikroskopiske celler. Naturens byggesteiner Ved å sette sammen atomer og molekyler kan celler lage energi og kjemiske forbindelser de trenger for å leve, samtidig som de skaffer seg råmaterialene til å lage nye celler. Selv de største organismene i naturen er blitt til ved at mikroskopiske celler har satt sammen enda mindre molekyler, bit for bit. Selv de flere hundre meter høye sequoiatrærne i California er blitt til slik. bilag til nysgjerrigper , 10. årgang nanoteknologi

18 Bilde av et rhinovirus, en type virus som står bak mange forkjølelser. FOTO: SPL/GV-PRESS Bakterier er vanlige mikroorganismer Bakterier er svært flinke til å tilpasse seg medisinene vi lager, slik at medisinene ikke virker mot bakteriene. Hvis én bakterie finner ut hvordan den kan forandre sitt DNA-molekyl for å overleve en medisin, lærer andre bakterier raskt det samme. Bakterier er en vanlig form for mikroorganisme. En bakterie er ofte ikke mer enn noen milliondels meter lang. Når man er så liten, trengs det ikke mye plass: I en skje med jord kan det leve ti milliarder bakterier! Vi forbinder gjerne bakterier med sykdom. Det er fordi bakterier trives godt inni større organismer, og lett kan invadere en kropp om de finner en åpning, som for eksempel et kutt i fingeren. Kroppen klarer stort sett å nedkjempe bakterier ved hjelp av immunforsvaret, som er en hær av du gjetter det vel? mikroorganismer. Bakterier stritter mot medisin Bakterier som kroppen ikke klarer å ta seg av, er ofte svært flinke til å tilpasse seg medisinene vi lager. Av og til kan det gå bare noen måneder fra en ny medisin kommer, til bakterier er blitt resistente mot medisinen. Det er fordi bakterier kan byttelåne informasjon med andre bakterier. Informasjonen er lagret i DNA-molekylet, som er sammensatt av milliarder av atomer som står i en viss rekkefølge. nanoteknologi bilag til nysgjerrigper , 10. årgang

19 Virus tvinger andre mikroorganismer til å skaffe seg næring eller formere seg. Bakterier kan også bli syke. Det skjer når de angripes av virus. Det bakterier og virus gjør med DNAmolekylet, minner sterkt om det som skjer på pc-er når datavirus angriper. Datavirus kan utnytte informasjon de finner på datamaskinen (som adresselisten i e-postprogrammet) til å spre kopier av seg selv til andre maskiner via Internett. Selv om datavirus bare er til skade, forteller de oss noe viktig: Det er mulig for mennesker å kopiere det som skjer i mikroorganismer. Når du blir forkjølet, er det cellene i din egen kropp som lager flesteparten av virusene som gjør deg syk. Immunforsvaret er en hel hær av mikroorganismer inne i kroppen vår. Disse hjelper oss å kjempe mot bakterier for å unngå at vi blir syke. Endrer DNA-molekylet Hvis én bakterie finner ut hvordan DNA-molekylet kan forandres for at den skal overleve en medisin, tar det ikke lang tid før andre bakterier lærer å forandre sine DNA-molekyler på samme måte. I dag jobber mange av verdens dyktigste forskere på spreng for å lage medisiner mot resistente bakterier, men fremdeles er det mikroorganismene som har forspranget. Virus gjør bakterier syke Det er kanskje en slags trøst i å vite at også bakterier kan bli syke. Det skjer når de angripes av bakteriofager (ordet betyr «bakterieeter»), en gruppe skapninger som får bakterier til å virke kjempesvære. En bakteriofag er nemlig bare 20 milliarddels meter (eller 20 nanometer) bred, og det vil si at det er plass til 4 millioner bakteriofager på det bitte lille punktumet på slutten av denne setningen! Det vil si like mange bakteriofager som det er mennesker i Norge. Ordentlige organismer? Bakteriofager er virus, og forskerne er fremdeles uenige om virus kan regnes som ordentlige organismer. De er nemlig ikke i stand til å skaffe seg næring eller formere seg på egen hånd, men må tvinge andre mikroorganismer til å gjøre jobben for seg. Det gjør de ved å forandre på rekkefølgen til atomer i DNA-molekylet i celler og bakterier slik at de «programmeres» til å lage nye virus. Når du blir forkjølet, er det cellene i din egen kropp som lager flesteparten av virusene som gjør deg syk. Smarte mikroorganismer En forkjølelse er en påminnelse om hvor viktig det som skjer i nano-verdenen, er for oss. For forskere er det dessuten en utfordring. Gjennom mange år har vi brukt milliarder av kroner på å forske på DNA-molekylet, og er ennå ikke i nærheten av å kunne kopiere det som selv de enkleste mikroorganismer gjør. bilag til nysgjerrigper , 10. årgang nanoteknologi

20 Hva kan vi lære av mikroorganismer? Mikroorganismene var på jorda før oss, og de kommer til å leve her lenge etter at vi har dødd ut. Det er mange gode grunner til å forske på hva som gjør mikroorganismene så suksessrike. FOTO. SPL/GV-PRESS Gjennom århundrene har menneskene lært mye av å studere vellykte organismer i naturen. Flyet er en oppfinnelse som ble inspirert av flygende dyr som fugler, insekter og flaggermus. Mikroorganismer som bakterier og virus er på mange måter de mest vellykte skapningene i naturen. De klarer seg på bunnen av havet og på toppen av fjell, inne i steiner og ute i verdensrommet, oppi varme kilder og ved reaktorene til atomkraftverk. De var på jorda før oss, og de kommer til å leve her lenge etter at vi har dødd ut. Gode teknikker Derfor er det gode grunner til å forske på hva det er som gjør mikroorganismer så suksessrike. Kan vi herme etter teknikkene deres, blir det ikke bare mulig å bekjempe farlige sykdommer som tuberkulose En nanomaskin kan lage alt vi kan drømme om: hus som bygger seg selv fra et lite frø du legger på bakken eller en julenissemaskin som kan programmeres til å lage alt du øns ker deg. og AIDS. Vi kan også lære oss helt nye måter å produsere ting på. To måter å lage ting I dag lages tingene vi trenger, på to måter: Enten får vi mikroorganismer til å gjøre jobben for oss, eller vi tar store klumper med stoff og former dem til det vi trenger. Mat, klær og hus er eksempler på ting som lages ved hjelp av cellene i dyr og planter. Biler, datamaskiner og tallerkener blir derimot til ved at vi bearbeider metall, plastikk og leire. Fantastiske nanomaskiner Drømmen for mange forskere er å lage nanomaskiner. Nanomaskiner er på størrelse med celler som kan ta molekyler rundt seg, sette dem sammen til nye kopier av seg selv og deretter bygge ting vi trenger, fra bunnen av. Nanomaskiner kunne bygge alle stoffene som fins i dyr og planter, så det aldri behøvde å bli matmangel på jorda. De Kunstige nanovirus kan brukes for å gjøre mennesker friske. Forskere prøver å få dem til å oppføre seg som et kunstig immunsystem. FOTO: ALFRED PASIEKA/SCIENCE PHOTO LIBRARY kunne brukes til å lage «hus-frø», et bittelite korn som vokser seg til et helt hus når du legger det på bakken. De kunne brukes til å lage «julenissemaskinen», en boks full av nanomaskiner som kan programmeres til å lage det meste av det du ønsker deg. Kan forandre verden Nanomaskiner kan forandre verden totalt, for all framtid. Syns du dette høres for fantastisk ut? I så fall er det nyttig å tenke på den engelske munken Roger Bacon. Mens vikinger herjet i Europa, skrev han at menneskene en gang kom til å bygge maskiner som kunne fly. I nesten seks hundre år mente folk flest at dette var ville fantasier. Nå har de fleste av oss fløyet raskere og høyere enn noen fugl. Det var mulig å lage flygende maskiner, fordi naturen hadde klart bragden før oss. Norges forskningsråd satser på nanoteknologi For at vi i Norge skal bli gode på nanoteknologi og utvikle produkter som vi kan kjøpe i butikken, har Norges forskningsråd startet et forskningsprogram for nanoteknologi og nye materialer, NANOMAT. Det satses først og fremst på å utvikle nye materialer med bedre egenskaper. Fra deler NANOMAT ut minst 55 mill. kroner i året til forskning innen nanoteknologi og nye materialer. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Utgitt i samarbeid med forskningsprogrammet NANOMAT, Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Tekster: Eirik Newth Design og illustrasjon: Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon: / Internett: E-post:

Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang. Nanoteknologi. fantastiske muligheter med universets byggeklosser

Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang. Nanoteknologi. fantastiske muligheter med universets byggeklosser Bilag til Nysgjerrigper, 4 2003. 10. årgang Nanoteknologi fantastiske muligheter med universets byggeklosser Nanoteknologi handler om å flytte på atomer og molekyler slik at vi kan bygge opp nye stoffer

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet!

KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! KJØKKENEKSPERIMENTER Disse eksperimentene kan du gjøre hjemme med noen enkle ting som du finner på kjøkkenet! LISTE OVER EKSPERIMENTER Rødkålsmagi og ph Boblestreker Undervannsfyrverkeri Verdens sterkeste

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR 2014. Hei alle sammen! Tusen takk for enda en fin måned sammen med deres små herlige barn. Nå er februar også gått og vi merker på barnegruppen at de er blitt større

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Nynorsk. Eksamensinformasjon

Nynorsk. Eksamensinformasjon Eksamen 27.05.2008 MAT1005 Matematikk Påbygging 2P-Y Elevar/Elever, Privatistar/Privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del 2: Vedlegg:

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi. Vil du vite hvordan?

Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi. Vil du vite hvordan? Uante muligheter med ny kunnskap og ny teknologi Vil du vite hvordan? Gener i alt de er deg Forskning på gener, genenes funksjon og produkter, som for det meste er proteiner, blir stadig viktigere for

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Skrevet av Karen Holford

Skrevet av Karen Holford Minner i stein I bibelske tider og i tidligere århundrer så samlet folk sammen steiner for å lage et spesielt monument slik at de kunne minnes noe fantastisk som Gud hadde gjort for dem. Hva er den viktigste

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke

oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Innhald Baketips Kornblanding Di ega Kornblanding Fine rundstykke oppskrifter kornartane Baketips Forkortingar dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskei ms = matskei stk

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Vekeplan for 5.klasse Veke 48

Vekeplan for 5.klasse Veke 48 Vekeplan for 5.klasse Veke 48 INFORMASJON: REFLEKSVESTKONKURRANSEN. Ha på refleksvest kvar morgon! Det blei ein fin tur til Vitengarden på fredag. Elevane var med på «musikkverkstad» og lærte å lage ulike

Detaljer

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok.

Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. Eg må kjøpe ei nynorsk ordbok. Eg må kjøpe ei ny grammatikkbok. I tillegg må eg kjøpe ei nynorsk ordbok. Å BINDE SAMAN SETNINGAR 1 Kva ordklasse høyrer dei utheva orda til? Då eg var i London, besøkte eg tanta mi. Ein hund beit Leo. Derfor er han redd hundar. Arne går på spanskkurs, for han vil lære spansk.

Detaljer