OPTIKEREN. Tema: Solbriller N 4. norske trebriller. midt i arbeidet. fagkonferansen. Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap

Transkript

1 OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N 4 Tema: Solbriller Sommerens hovedtema. Arvid Krogh forteller om utviklingen siste 30 år. Les mer på side fagkonferansen Fyldig dekning. Les mer på side midt i arbeidet Møt Lene Luraas. Les mer på side norske trebriller Bransjenytt. Les mer på side JUNI

2 MD_CVN_NO_008_ Akkurat som vi trodde. Irritasjon blant 9 av 10 kunder. Under utviklingen av MyDay har vi latt optikere få et ord med i laget. Derfor ville vi høre hva kundene deres syntes også. I samarbeid med Smartson lot vi 870 personer teste MyDay i én måned. Komfort GARANTI Resultatet? 8 av 10 synes at MyDay er enkle å håndtere og føles behagelige på øyet fra morgen til kveld. Like mange anbefaler dem, og 7 av 10 kommer til å fortsette å bruke MyDay etter testperioden Kanskje fordi hele 9 av 10 opplever irritasjoner på øynene med sine nåværende linser. Spør kundene dine om de er fornøyd, og tilby dem et mer behagelig alternativ. Les mer om en prisbelønt kombinasjon av komfort, helse og enkel håndtering på

3 Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N 4 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Norske solbriller i tre. Stor solbrilleguide. Professor Ian Banks på fagkonferansen. 04 Leder 05 Aktivitetskalender 06 - Forskningsutvalget trenger deg - Google briller på sykehus 07 - Påbud om mer støy - Milliongave til optikksenter - Nattsyn med kontaktlinser 50 Bransjenytt 09 Tema: Solbriller 10 Beskyttelse og mote 12 Hete solbriller i Dubai 14 Polarisering og styrke 16 Stor solbrilleguide 20 Midt i arbeidet: Med skarpt blikk inn i fremtida 52 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet Forsidefoto: Krogh Optikk 22 Påfyll i Bodø Hva skjedde a? 26 Optikernes store og viktige historie 28 Til diabetikernes beste 30 Undersøkte optiker godt nok? 32 Lytt til pasienten Hva forteller de deg? 33 Optikeren oppdager diabetes 34 Norsk optometri i Skottlands fotspor 36 Økende knapphet på øyeleger 37 Merverdiavgift er ingen spøk 38 Barnet trenger hjelp øyelegen bekreftet ikke brillebehovet 40 Kasus: Synsrelaterte lesevansker eller dysleksi? 41 Oppfølging av glaukom hos optiker 42 Tørre øyne ta utfordringen! 44 Å jobbe med spesielle pasientgrupper 46 De første markedstallene for Hands-on tips om glaukom

4 OPTIKEREN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Dag Øyvind Olsen Redaktør OPTIKEREN Redaktør Dag Øyvind Olsen Epost: Tlf: Redaksjonssekretær Inger Lewandowski Epost: Tlf: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski, Dag Øyvind Olsen Annonsesalg Stina Olsen Epost: Tlf: Mobil: DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07-Media Opplag: 2250 sommerlektyre Solbriller er lystbetont. De gir oss gode følelser, lengsel etter fri, ferie og late dager. Solbriller er ett av sommerens sterkeste symboler. Det var også solbrillene som banet vei for at det ble lystbetont å besøke optikeren i Norge på 1980-tallet. Plutselig stakk folk innom bare for å se på briller. Det er mye glede og forventning knyttet til kjøp og salg av solbriller. Den beskyttelsen gode solbriller kan gi er en vitenskap det ikke er lett å forklare en kunde i butikken med dårlig tid. Desto viktigere er det å vite forskjeller på brilleglass og brilletyper. Kunnskapen om øyesykdommer solstrålene kan føre til er økende. Hva folk vet om synsopplevelsen ulike glass kan gi er mindre. Jeg har de siste ukene prøvd solbriller med og uten styrke, polarisering og ulik farge i glassene. Det har vært en overveldende opplevelse å se verden med nye øyne og erfare hvordan solbriller kan forsterke synsopplevelsen! Er du flink til å kommunisere det til kundene? Les mer og lær av våre temasider om solbriller. I augustnummeret tar vi for oss sportsbriller. Dette er stoff både til glede og nytte! PLanlagt utgivelse 7 nummer pr. år Nr. 5/2014 6/2014 7/2014 Materiellfrist annonsefrist Utg. dato Årets fagkonferanse i Bodø favnet vidt. I denne utgaven av Optikeren har vi en fyldig dekning av spennende pasienthistorier du kan både bli inspirert og lære av. Var du ikke til stede, får du med deg det meste og viktigste i den store bolken bak i bladet. Ta bladet med deg gjennom sommeren, senk skuldrene, nyt fridagene! God sommer! Veiledning til artikkelforfattere Se For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. Dag Øyvind Olsen Redaktør dag@optikerforbund.no ISSN MILJØMERKET OPPLAGSKONTROLLERT

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til redaksjonen@optikerforbund.no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene august Nordic Ergonomics & Human Factors Society Conference, København, Danmark September The 27th China International Optics Fair Beijing, Kina September Topografi og tilpassing av keratokonuslinser Kongsberg september Silmo 2014, Paris, Frankrike en.silmoparis.com/ 30. September Foredrag om bakre segment v/simon Browning, UK Kontakt: Optos, sanjaria@optos.com november Hong Kong Optical Fair Hong Kong, China november American Academy of Optometry 2014, Denver, Colorado, USA NEW Iconic Green CRIZAL TRANSITIONS FARGESKIFTENDE GLASS I GRANITTGRØNN januar opti 2015 München, Tyskland januar Eyecare by Perceptive 2015 Eyecare Glasgow, Skottland LEGENDARISK STIL TIL EN NY GENERASJON Granittgrønn er en legendarisk solbrillefarge. Med Crizal Transitions fargeskiftende glass kan du endelig tilby dine mote- og stilbevisste kunder både fargen og overlegen komfort i samme glass. Den nye patenterte fargetekno logien gir forbedret fargeopplevelse og et naturligere syn. I tillegg får man 25 ganger bedre UV-beskyttelse enn uten briller. For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs medlemssider via Her finner du også hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Best UV protection for Crizal Forte UV Transitions over standard clear and photochromic lenses with AR, measured with E-SPF, the new index developed by Essilor endorsed by an independent 3rd-party, certifying the global UV protection of a lens. More information on Essilor International - January Essilor, Crizal and E-SPF are trademarks of Essilor International. Transitions and the swirl and Transitions Signature are trademarks of Transitions Optical, Inc. Photochromic performance is influenced by temperature, UV exposure and lens material.

6 NYHETER Googlebriller på sykehus På et sykehus i Boston, USA, har de aktivt tatt i bruk Googles teknologibrille for å lese pasientenes epikriser. Tekst: Inger Lewandowski Per Lundmark håper mange optikere melder seg på. Forskningsutvalget trenger deg! Hvordan arbeider optikere med øyeleger og annet helsepersonell? Det skal Forskningsutvalget i Norges Optikerforbund kartlegge de neste tre årene. Og de trenger din hjelp! Tekst: Dag Øyvind Olsen Foto: Kaia Means Målet er å finne ut av hvordan vi samhandler med andre helseprofesjoner. Det er lite kunnskap på området, spesielt om henvisning og epikriser, sier prosjektleder Per Lundmark i Forskningsutvalget. Han sier det også er av stor interesse å få vite i hvilken grad det er samsvar i diagnosen optiker stiller og det en spesialist stiller. Det er stor nytte i å sjekke validiteten av henvisninger. Man skal blant annet finne ut hvor stor andel pasienter som blir henvist til annet helsepersonell, hvordan denne fordelingen er, og hvor stor andel av henvisninger som har resultert i epikriser med sammenfallende diagnose. Det er også ønskelig å få dannet seg et bedre bilde av bruken av diagnostiske preparater. Forskningsutvalget trenger deltakere fra hele landet som kan bidra med å fylle ut internettbaserte spørreskjema. Prosjektet forventes å ha oppstart i månedsskiftet juni juli og vare i tre år. Det er en nasjonal studie med stor nytteverdi for profesjonen i forhold til helsemyndigheter og samhandlende yrkesgrupper. Det man kan gjøre allerede nå er å registrere seg i forskningsnettverket. Det er også veldig nyttig for oss, for vi ønsker å knytte sammen kompetanse og kartlegge den kunnskap som optikere over hele landet sitter på, sier Lundmark. Deltakerne i prosjektet vil bestå av optikere med en geografisk spredning over alle landets helseregioner. Forutsetningen for å delta er at man er en autorisert og yrkesaktiv optiker i privat praksis og registrert i forskningsnettverket. Forskningsutvalget har egne nettsider som du finner under fanen Forskning på hovednettstedet til Norges Optikerforbund, optikerne.no. Harvard-sykehuset Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har utviklet en prototyp som lar legene identifisere pasienten bare ved å se på en unik QR-kode som er hengt opp på veggen ved hver sengepost. På brilleskjermen kan det ses epikrise, røntgenbilder, testresultat og andre data om pasienten, samtidig som legen har hendene fri til å undersøke pasienten. For å kunne bruke brillene på denne måten, har det vært nødvendig å gjøre en god del endringer, blant annet å utvikle egen programvare. Googlebrillene er koblet opp mot sykehusets digitale journalsystem, og systemet er utviklet slik at ingen data kan krysse sykehusets egen brannmur. Men sykehuset i Boston er ikke det eneste som bruker Googlebriller i pasientbehandlingen. Rhode Island Hospital bruker brillene i telemedisin, hvor brillene filmer og tar opp lyd, noe som kan vises samtidig hos konsulterende leger som befinner seg på andre steder. Kilder: digi.no og youtube.com/ watch?v=d9bell9pxje Colourbox 6

7 N Påbud om mer støy Tekst: Inger Lewandowski EUs politikere har nå vedtatt en lov som påbyr mer støy i trafikken. Det gjelder for elektriske biler og for hybridbiler, og det gjøres av hensyn til blinde og svaksynte som er avhengige av å stole på hørselen når de ferdes i trafikken. lene. Derfor forlanges det nå at hybridog elektriske biler skal utstyres med et lydvarslingssystem. Det er Europas blindeforbund som har vært pådrivere for loven. Norsk Forening mot Støy er imidlertid skeptisk og mener at dette vil føre til økt bakgrunnsstøy i miljøet. På grunn av støyen som finnes fra andre biler og for øvrig i bymiljøet, har svaksynte og blinde ikke mulighet til å oppfatte lyden fra de stillegående bi- Tilsvarende lov er allerede innført i USA. Kilde: Norsk forening for Støy: stoysvakedekk.no Milliongave til optikksenter Synsam har donert fire undersøkelsesrom til en verdi av to millioner kroner til det nye Institutt for optometri og synsvitenskap (IFOS) på Kongsberg. Tekst: Dag Øyvind Olsen Foto: Knut Jul Meland/HBV Nattsyn med kontaktlinser Om natten er alle katter grå, heter det. Men snart gjelder det ikke lenger, for amerikanske forskere kan gi oss nattsyn med kontaktlinser. Colourbox Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse står klart i august Vi ønsker at det skal bli et flott utstillingsvindu for norsk optometri, men samtidig en smeltedigel for kunnskapsinnhenting og utveksling av lærdom og erfaring, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Senteret vil fremme samhandling på tvers av profesjoner, være en katalysator for aktivitet og for mulighetene som ligger innen øyehelse. For å kunne skape et topp moderne nasjonalt senter for forskning, innovasjon og utviklingsarbeid innen optikk, syn og øyehelse inviteres optikere, optikerkjeder, produsenter og utstyrsleverandører til å bidra med gaver til nye undersøkelsesrom, forskningsklinikker og laboratorier. Optikerkjeden Synsam var første giver ut, og i mai undertegnet de en avtale om å finansiere fire undersøkelsesrom til en verdi av to millioner kroner. Vi ønsker å bidra til en nedbygging av de barrierene som måtte finnes mellom akademia og bransjen, sier administrerende direktør Johan Baklund i Synsam. Dekan Heidi Kapstad sier de er takknemlige for den store gaven, og håper det vil inspirere flere til å følge etter. Hun sier det både vil gi senteret muligheten til å tilby studentene topp moderne utstyr, og gi dem et realistisk bilde av hva som venter etter utdannelsen. Norges Optikerforbund oppfordrer potensielle givere til å ta kontakt med IFOS for å se på muligheter til å støtte det nye nasjonale senteret. Adm.dir Johan Baklund i Synsam med Bente Monica Aakre, leder IFOS, og prodekan Rigmor Baraas. Tekst: Inger Lewandowski Forskere ved University of Michigan s College of Engineering har greid å lage en lysdetektor som klarer å oppdage hele det infrarøde, visuelle spektrumet. Detektoren fungerer ved romtemperatur og kan lages så tynn at man kan plassere den i en mobiltelefon eller på kontaktlinser. Hvis vi integrerer den i kontaktlinser eller annen bærbar elektronikk, vil den utvide vårt syn og gi oss nye muligheter å fungere i omgivelsene på, sier forskningsleder Zhaohui Zhong ved universitetet i Michigan. Fra blant annet naturfilmer som er tatt opp om natten, kjenner vi dyr som kommer til syne i et lysegrønt lys. Normalt trenger man en lysforsterker for å skape denne effekten, men nå har det altså skjedd en endring. Forskningen er presentert i tidsskriftet Nature Nanotechnology. Kilder: teknofil.no og sploid.gizmodo.com 7

8 REPORTASJE Partner i Specsavers Specsavers introduserer et nytt nettsted med fokus på forretningssamarbeidet i våre butikker. Gå til å lese mer om hvor vi søker partnere i Norge. På Spectrum-blog.no kan du i ro og mak lese om våre butikker og hvor vi akkurat nå leter etter våre neste partnere. Du kan også lese mer om samarbeidet med Specsavers og hva det har gitt noen av våre nåværende partnere. Last også gjerne ned vår brosjyre for forretningssamarbeid i Specsavers. Specsavers er på jakt etter de dyktigste og mest profesjonelle optikere i landet, samt de skarpeste og mest serviceinnstilte selgere innen detaljhandelen. Grip muligheten nå! 8

9 R Tema solbriller 9

10 REPORTASJE Beskyttelse & mote Filmer som Blues Brothers og Top Gun på 1980-tallet fikk folk til å stille seg i kø for å kjøpe pilotbriller fra Ray-Ban på Karl Johan. Før den tid var interessen for solbriller i Norge betydelig mindre enn nå. Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen 10

11 R Også for solbriller er vi opptatt av kvalitet og ikke minst funksjon, forteller Arvid Krogh Tenk deg kø utenfor en optikerforretning for å kjøpe solbriller. Det var helt uhørt, humrer Arvid Krogh. Begge deler var uhørt, både at solbriller plutselig skulle bli det hotteste man kunne anskaffe seg og at det hele skulle skje i optikerbransjen. På starten av 1980-tallet ble en optikerforretning oppfattet som traust og et sted man ikke gikk hvis det ikke var nødvendig. Plutselig ble det lystbetont å gå til optiker. Folk kom innom i butikkene bare for å titte på briller, og det hadde ikke skjedd før. Arvid Krogh har solbriller som spesialfelt og har sett utviklingen og veksten på nært hold de siste tiårene. Nå gleder han seg over at folk i alle aldre vil ha skikkelige solbriller, både for å beskytte øynene og for å se bra ut. Utvalget frem til storfilmer som Top Gun kom var ikke slik vi er vant med i dag. Få brukte solbriller i byene og i dagliglivet. Det var helst på påskefjellet og når man skulle sole seg man gikk med solbriller. Helse og velvære Produktplassering i filmer, for oss nordmenn et ukjent begrep på den tiden, var nøkkelen til suksessen Ray-Ban fikk med sine pilotbriller. Og Oakley gjorde samme sjakktrekk da de plasserte sine sportsbriller på idrettsutøvere under OL i Barcelona og Lillehammer. Da norske OL-vinnere gikk med slike briller, skjønte folk at de hadde en viktig funksjon. Samtidig ble mediene interessert i å skrive om solbriller. Det ble trendy og en del av motebildet. Men aller viktigst var forskning på skadelig stråling og fokus på beskyttelse som gode solbriller gir. Helse og velvære er viktig for alle, og solbriller gir oss begge deler. Samtidig banet solbrillene vei for at man kvittet seg med «brilleslange»-ertingen i Norge blant barn og unge. Solbrillene bidro til å gjøre briller lystbetont. Faktisk så lystbetont at Krogh Optikk åpnet egen solbrillebutikk på Karl Johan. I dag er solbriller og sportsbriller en viktig del av sortimentet, og på dette området mener Arvid Krogh mange optikere ikke har tatt ut potensialet. Se bare på godt voksne og eldre som allerede går til optiker. De fleste er aktive, og det er lov å spørre om hvilke behov de har, hva de gjør på fritiden. Få er klar over hvor viktig det er å beskytte øynene mot steinsprut når de sykler på veien eller kvister når de løper i skogen. En liten stein kan få enorm kraft ved høy fart og vil knuse et vanlig brilleglass, men ikke en sportsbrille med polycarbonatglass. Tenk bruksområder og riktig beskyttelse, oppfordrer Krogh. Flom av motebriller Da solbriller ble «hot» kastet selvsagt de store motehusene seg på bølgen, og det ble pumpet ut enorme mengder solbriller i markedet fra mange produsenter. Det gjaldt ikke bare solbriller, men alle slags produkter man kunne til og med få toalettpapir fra Pierre Cardin. Lisens-eierne ble ruset på sin egen fremgang og dyttet ut for mye på markedet, og noen solbriller holdt ikke mål. Da gjorde de en opprydning. I dag stiller motehusene mye større krav til de store produsentene for å beskytte sine anerkjente merkevarer. De store brilleleverandørene leverer også briller i ulike kvaliteter der pris spiller en rolle. Billigbriller har aldri vært viktig for Krogh Optikk. Også for solbriller er vi opptatt av kvalitet og ikke minst funksjon, forteller Arvid Krogh. Kjeden har rendyrket en profil for kvalitet og gjerne eksklusivitet. Den er landets mest lønnsomme optikerkjede, og Arvid Krogh viser gjerne frem en solbrille til nesten kroner, besatt med gull og diamanter. Det er ikke bare show-off. Vi har bare én av denne inne i butikken, men vi selger også slike briller. Det er et marked også for det. Krogh Optikk holder seg i hovedsak til større leverandører for oppfølging og kontinuitet. De har rundt 20 ulike solbrillemerker i porteføljen. Små brillemerker kan det være vanskelig å lykkes med i et lite land som Norge. I dag selges solbriller i både klesbutikker og på flyplasser, og ikke minst på nettet. Konkurrentene til optikerforretningene er mange, men mulighetene for mersalg er store. Undersøkelser viser at svært mange nordmenn kan tenke seg en solbrille med styrkeglass, men få blir tilbudt dette. Kundene får et tillitsforhold til optikeren, og med stadig nye produkter tror vi på fortsatt vekst. Solbriller med styrkeglass er det jo naturlig at man får tilpasset hos optiker, mener Arvid Krogh. 11

12 REPORTASJE Hete solbriller i Dubai Intens varme og ubarmhjertig sol fører turistene inn i verdens største kjøpesenter Dubai Mall, og velutstyrte optikerforretninger. Her utgjør salget av solbriller hele 70 prosent av omsetningen til optikeren. Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen 12

13 R Osama Ishairdat i Dubai Optical er avhengig av turistenes solbrillekjøp. Utvalget av solbriller hos Dubai Optical er enormt, i en ellers romslig butikk. Vi møter Osama Ishairdat som er sjef for alle optikerkjedens ti butikker i Dubai i svale omgivelser. Vi har kunder fra hele verden, mange fra Norge. Her er det mye trafikk og mange impulskjøp, forteller sjefen oss. Grunnen til at det selges så mye solbriller her, er at dette er en typisk butikk turistene passerer. I de andre forretningene går det mer ordinære briller og kontaktlinser. På veggen er det mange dyre merker og designermerker. Høye priser synes ikke å være avskrekkende. Et grunnleggende spørsmål vi stiller kundene er om de er interessert i design eller briller fra produsenter som spesialiserer seg på solbriller. I Dubai er de fleste optikerforretningene eid av lokale investorer, mens butikksjefene og de ansatte ofte kommer fra andre land. Det er veldig utbredt med indiske optikere og filippinske butikkansatte. I butikken Dubai Optical har på det store kjøpesenteret er det så stor plass og så mange ansatte at opptil 25 kunder kan betjenes samtidig. Det er viktig for oss at kundene skal kunne kjenne på brillene, føle på kvaliteten og teknologien. Derfor henger alle brillene løst i åpne utstillingsmontre, sier Osama Ishairdat. Dubai er et land der alle bare må ha solbriller. Solen stikker så ubehagelig i øynene, og solstrålene er svært skadelige. Beskyttelse mot skadelig UV-stråling er viktigere desto nærmere ekvator man kommer. UV-strålingen i Dubai er ekstrem, og kan nå opp i 15. Dagen denne artikkelen ble skrevet, 1. juni, var en nydelig norsk sommerdag i Oslo med strålende sol fra skyfri himmel, og UV-stråling på 5,1. I Dubai var UV-strålingen på 11,3 på samme tid, viser en oversikt fra Danmarks Meteorologiske Institut. Sterkt lys fra mye sol i ørkenen, og høy UV-konsentrasjon i Dubai gjør solbriller helt nødvendig. 13

14 REPORTASJE Sjefen sjøl, Walter Hester med et utvalg kjæledyr, inkludert arapapegøyen Jim som er selskapets maskot. 14

15 R polarisering og styrke Nordmenn er for alvor i ferd med å oppdage kvalitetsforskjellen og den forbedrede synsopplevelsen polariserte solbrilleglass gir. tekst: Dag Øyvind Olsen, Foto: Maui Jim Bort med sjenerende gjenskinn og reflekser fra bølger, snø, sand og ved bilkjøring! Blokkeringen av det ubehagelige lyset som treffer øyet horisontalt og som gir reflekser er blitt så populært at mange produsenter nå polariserer glassene. Et Hawaii-basert firma var en drivkraft i denne utviklingen. Maui Jim er i dag i verdenstoppen i premium-segmentet for polariserte brilleglass, og et av de mest populære solbrillemerkene i USA. Selskapet har fått solid fotfeste i Europa, og Norge er det raskest voksende markedet i Skandinavia. Polariseringsprosessen i alle brillene består av ni lag beskyttelse for å fjerne både gjenskinn og UV-stråler. De gir klarhet og fokus i særklasse. Brilleglassene i ulike farger gir også spesielle synsopplevelser, forklarer markedssjef i Europa, Martijn van Eerde. Når man fjerner effekten av skadelige solstråler, reduseres også risikoen for å få en kreftsykdom i øye eller øyelokk, i tillegg til andre øyesykdommer som katarakt og makuladegenerasjon. Polariseringsprosessen kan i tillegg redusere risikoen for ulykker, for eksempel bilulykker når solen står lavt på himmelen og det er vann i veien. Skandinaver har også den høyeste andelen solbriller med styrke i Europa, ifølge van Eerde. Det er slik at folk i Norge faktisk vet mer om solbriller og ulike kvaliteter enn folk i Spania. Folk her er mer opptatt av hva solbrillen gjør for deg og kvalitetene på glass enn folk i Sør-Europa, sier han. Han mener solbriller med styrke gir friskere syn enn å bruke kontaktlinser med solbriller. Maui Jims historie Det hele begynte som et lite hippieselskap på stranda på Hawaii for over 30 år siden, og Walter Hester er fortsatt sjef. Starten var en liten butikk på Hawaii som solgte solbriller på stranda. Men eierne var ikke fornøyd med solbrillene de solgte, og jobbet i flere år med å utvikle sine egne polariserte brilleglass for å fjerne gjenskinn, holde borte skadelige UV-stråler og få frem fargene i naturen på en bedre måte enn det vanlige solbriller gjorde. Brillene kom på markedet lokalt midt på 1980-tallet, og gradvis ekspanderte selskapet til USA, og det siste tiåret til andre verdensdeler som Europa og Australia. I 2004 fikk de patent på teknologien Polarized- Plus2 som også har et fargeforsterkende element. Selskapet har nå kontor i Sverige og norsk salgsrepresentant. Glassene lages i Japan, mens innfatningene produseres i Italia. 15

16 REPORTASJE stor solbrille- Guide Tekst: Villen Hernes, Essilor Norge foto (hovedbilde): Essilor 16 OPTIKEREN NR 4, 1, 2014

17 R Hvilken solbrille skal jeg anbefale? Blending kan i mange tilfeller medføre økt risiko for uhell og ulykker. Riktige solbriller kan bidra til å forebygge skader, i tillegg til UV-beskyttelse. Optikeren setter i dette nummeret fokus på kvalitetsforskjeller på solglass, og hvilke glasstyper som kan anbefales til hvilket behov. UV-beskyttelse og blått lys Ettersom flere mennesker i løpet av de siste årene har blitt mer interessert i å få brunfarge på kroppen, ser man et økende antall tilfelle av både hudkreft, katarakt og AMD. Forskning fra Essilor viser at antallet tilfelle av katarakt og AMD på verdensbasis vil dobles i forhold til i dag. UV-stråler er like farlige for øynene som for huden. Samtidig akkumuleres skadene fra UV-stråler gjennom hele livet: Jo eldre du blir og jo mer UV du har blitt utsatt for, jo høyere er risikoen for hudkreft, katarakt osv. I det siste har også blått lys blitt identifisert som skadelig for øynene. Mens UV-strålene kan forårsake katarakt, kan den skadelige delen ( nm) av det blå lyset føre til AMD. Opptil 40% av den samlede UV-strålingen man utsettes for i løpet av et år, forekommer i situasjoner der du ikke vanligvis tenker på UV-faren: 8% innendørs (fra bl.a. LED), 5% i overskyet vær og 30% i delvis overskyet vær. Essilors forskning viser at 90% av alle tilfeller av hudkreft forekommer i ansikts- og nakkeområdet, og hele 5 10% omkring øynene. Det er altså god grunn til å beskytte seg mot UV-stråler hele året og i alle situasjoner, ikke bare i direkte solskinn. Øyet er under konstant utvikling og forandring hele livet gjennom. Særlig barn (0 12 år) er i stor grad utsatt for UV-strålenes skadelige virkninger. Dette fordi barnets øyelinse ikke er fullt utviklet og dermed lar hele 75% av UV-strålene passere gjennom øyet. Til sammenlikning gjelder 10% for voksne 1. Senere i livet (45+ år) begynner øyets eget forsvar å svekkes, noe som igjen betyr større riksiko for blant annet katarakt og AMD. Solbriller med UV-beskyttelse er det beste valget i kampen mot UV-strålene. Det er imidlertid flere forhold man bør være klar over i den forbindelse. UV-angivelsen E-SPF Inntil for et par år siden ble UV angitt i % UV-beskyttelse og hvor mange NM de beskyttet opp til. Dessverre er det kun en del av beskyttelsen du kan lese ut fra disse tallene. Tallene er nemlig målt ut fra en lysstråle som treffer brilleglasset forfra. Forskningen viste imidlertid at opptil 50% av den UV-strålingen som treffer øyet og området omkring, kommer fra reflekser fra brilleglassenes bakside. Derfor tok Essilor initiativ til en felles angivelse av UV-beskyttelse for bransjen. Den er mer informativ og satt i forhold til den UV-beskyttelsen forbrukerne allerede er kjent med nemlig solkremfaktoren SPF Sun Protection Factor. Angivelsen på brilleglass benevnes E-SPF - Eye Sun Protection Factor. 2 Et hvitt, standard plastglass med standard antirefleks coating oppnår en E-SPF på ca. fem, mens et hvitt 1.6-glass med Crizal Forte UV oppnår faktor 25. På solbrilleglass kan E-SPF økes ytterligere fordi UV-filteret ikke behøver å være helt klart fargen skjules av selve solbrillefargen. Dermed kan et solglass oppnå en solfaktor på over 50 E-SPF med optimal solglasscoating. Det er altså viktig å beskytte seg mot UV helt fra man er barn, og samtidig velge den riktige løsningen. Slik sikrer du optimal UV-beskyttelse gjennom hele året. 17

18 REPORTASJE Det er mengden lys som avgjør om det er nødvendig å bruke solbriller. Husk! Solbriller skal være synlige i butikken hele året og ikke bare i sommersesongen. Risikoen for blending er størst når solen står lavt på himmelen. (Foto: Colourbox) Velg riktig farge Smak og behag er viktig når man skal velge farge. Øynene er kanskje den viktigste delen av utseendet og utstrålingen. Solbrillen er dominerende i ansiktet, og det er stor forskjell på om det er glass i en myk, brun tone eller om det er et par mørke glass med speileffekt som sitter foran øynene. Det er også viktig å ta hensyn til behov, og her har optikeren en viktig rolle i rådgivningen. Brillen skal brukes utenfor butikken, og det vil ofte være praktisk og nødvendig med mer enn én solbrille. Det er stor forskjell på om solbrillen skal brukes på vannet og ved stranden eller om den stort sett skal brukes på tur med terrengsykkel. Polariserte glass Den verste formen for blending er når skarpt sollys reflekteres på vannet eller på en våt vei. Da er polariserte glass en god løsning, fordi de eliminerer de vannrette refleksene. Hoveddelen av polariserte glass produseres som et laminat der det polariserte filteret er støpt inn i glasset. Med den nyeste teknologien oppnås samme effekt som ved en coating, og glasset er vesentlig tynnere. Polariserte glass hjelper særlig mot blending når man kjører bil. Undersøkelser har vist at blending kan nedsette reaksjonstiden så mye at man stopper hele syv meter senere ved 80 km/t hvis man ikke bruker polariserte glass. Samtidig fører bruk av disse solglassene til mindre trette øyne og et mer naturlig syn i solen. Speilglass Speilglass legges som oftest på toppen av mørke glass, noe som gjør solbrillen dominerende i ansiktet. Den viktigste effekten av speilglass er uttrykket og utseendet det gir brukeren. Speilglass kommer i mange flotte og fargerike coatinger. Fargeguide Brun med blå-blocker Blå-blockeren fjerner det blå lyset og øker dermed kontrasten. Det gir optimal avstandsbedømmelse og økt sikkerhet i trafikken og andre steder der økt kontrast er en viktig faktor. Det er en varm farge å se på og gjennom. Grønn Et godt allround-glass som absorberer det blå lyset og reduserer blending, samtidig som det bevarer fargebalansen. Det forbedrer kontrastevnen, men ikke på blå-blocker-nivå. Grå En nøytral farge som passer til de fleste formål, fordi den bevarer fargeforskjellene. Verden blir litt gråere gjennom grå solglass. Gul Gir god kontrast under dårlige lysforhold i tåke og snøvær. Rosa og lett rødlige glass Gir enda skarpere kontrast under dårlige lysforhold i tåke og snøvær sammenlignet med gule glass. Det røde fargen er også god under dårlige lysforhold i skogen. Physiotint Vil alltid bli noe forvrengt gjennom et farget glass, men ved å velge riktig nyanse kan en del av forvrengningen unngås. Det gjelder for eksempel Physiotint-fargene. Feil type kan øke risikoen for trafikkulykker Australsk forskning viser at bilister som er fargeblinde bør være nøye med valg av fargenyanse på solglass. Galt fargevalg 18