Likestillingsbarometeret 2005

Transkript

1 Likestillingsbarometeret

2 Innhold Om Likestillingsbarometeret 2005 side 4 I. Stat og styring side 6 II. Kommune side 14 III. Næringsliv side 19 IV. Forskning og utdanning side 24 V. Arbeidsliv side 30 VI. Likestilling i hjemmet side 38 VII. Kjønn og media side 43

3 LIKESTILLINGSBAROMETERET For sjette gang legger Likestillingssenteret frem Likestillingsbarometeret. Barometeret måler likestillingen på sju viktige samfunnsområder: stat og styring, kommune, næringsliv, forskning og utdanning, arbeidsliv, hjemmet og media. Som i fjor er staten det området som kommer best ut. Dette til tross for at kjønnsbalansen i Stortinget er like skjevt etter valget i 2005 som etter forrige stortingsvalg. Samtidig har Sametinget og Regjeringen som tiltrådte i oktober 2005 oppnådd god kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Det samfunnsområdet som kommer dårligst ut er næringslivet. Til tross for fokus på likestilling i styrerommene, og en viss økning i kvinnerepresentasjonen i allmennaksjeselskapenes styrerom, er situasjonen for næringslivet totalt sett uforandret fra foregående år. Foto: Beret Bråten Likestillingsbarometeret 2005 viser at situasjonen på likestillingsfronten i all hovedsak står på stedet hvil. Det er fremdeles store skjevheter mellom kvinner og menn på mange samfunnsområder. Likestillingssenteret mener derfor at det trengs en forsterket innsats for å skape et samfunn der kvinner og menn har de samme reelle rettighetene, pliktene og mulighetene. Offentlige målsettinger og et lovverk som formaliserer like rettigheter for kvinner og menn, er alene ikke nok for å oppnå likestilling. Vi opplever at den norske likestillingspolitikken er preget av adhoc-innsatser og manglende samordning. Vi trenger helhetlige og forpliktende planer og kontinuerlige resultatmålinger. En viktig likestillingssak fremover er maktfordeling og økt bevisstgjøring om hvordan kjønn fremstilles i offentlige rom. Derfor har Likestillingsbarometeret i år et nytt kapittel vi har kalt Kjønn og media. Hvordan fremstilles kvinner og menn, jenter og gutter i offentligheten? Hva sier disse fremstillingene om våre forestillinger om kjønn? Hvem har makt i media? Mediene har betydelig normgivende effekt, og har stor innflytelse på vår kjønnssosialisering. Likestillingssenteret skal følge utviklingen i samfunnet med sikte på å avdekke og påpeke forhold som motvirker kjønnslikestilling. Likestillingsbarometeret er ett av flere virkemidler Likestillingssenteret benytter seg av for å oppfylle denne oppgaven. Vi håper politikere, forskere, journalister, studenter og andre som jobber innen kjønnslikestillingsfeltet kan bruke publikasjonen som et nyttig redskap i sitt arbeid. Likestillingsbarometer har blitt til ved hjelp av mange personers innsats både innad på Likestillingssenteret og med hjelp av eksterne krefter. Særlig ønsker vi å takke Statistisk sentralbyrå for verdifull hjelp og for å ha skaffet fram underliggende tallmateriale både i dette og i tidligere barometre. Per Kristian Dotterud Fungerende direktør, Likestillingssenteret

4 4 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 Om Likestillingsbarometeret 2005 Likestillingsbarometeret 2005 viser forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder makt og innflytelse innenfor sju områder: Stat og styring, kommune, næringsliv, forskning og utdanning, arbeidsliv, hjemmet og media. I fjor innførte vi «Likestilling i hjemmet» som et nytt kapittel i Likestillingsbarometeret. I år introduserer vi enda et nytt kapittel. Dette tar for seg likestilling i media. Vi gjør oppmerksom på at de nye kapitlene ikke har barometer på grunn av manglende statistisk grunnlag. På tross av dette håper vi kapitlene gir et inntrykk av likestillingssituasjonen. Barometeret utgis hvert år. Det første barometeret kom i Hensikten er å se om kjønnsforskjellene øker eller minsker når vi sammenstiller tallene fra år til år. På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre på hvilke områder tiltak er nødvendig for å bedre likestillingen. Barometeret gir ikke et komplett bilde av likestillingssituasjonen i Norge. Likestillingssenteret har konsentrert seg om å måle trykket på noen utvalgte områder. Premissene for våre liv legges for en stor del i politikken på nasjonalt og lokalt plan, i familien, i næringslivet, i media og i arbeidslivet. På hvert område trekker vi fram et oppløftende og et ikke fullt så oppløftende eksempel i form av en topp- og bunnotering. Til slutt avrundes det enkelte kapittel med noen konkrete forslag til hva vi mener kan fremme likestillingen mellom kvinner og menn. METODE OG STATISTIKK Likestillingsbarometeret gir et samlet mål på likestilling innenfor sju områder. Hvert barometer er beregnet ut fra gjennomsnittet av fire eller fem indikatorer. Likestillingsbarometeret måler kvantitativ likestilling, det vil si jevn fordeling mellom kvinner og menn innenfor de ulike områdene. Utgangspunktet for barometeret er et samfunn der kvinner og menn har lik fordeling av politiske verv, der lønnet og ulønnet arbeid er likt fordelt og der alle sektorer har en jevn fordeling av begge kjønn. Barometeret har 0 som bunnpunkt og 10 som toppunkt. 10 poeng er tilstanden slik den bør være, likestilling mellom kvinner og menn. Dersom alle verv tilfaller det ene kjønnet, gir dette verdien 0 på barometeret. Ved fordeling av verv viser Likestillingsbarometeret 10 poeng. Det underrepresenterte kjønn er brukt som grunnlag ved utregning, med noen unntak. Indikatorer blir utregnet ved å ta det underrepresenterte kjønn og multiplisere det med 0,2. Eksempel: indikatoren «Regjering». Blant statsrådene i regjeringen er det 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. Regnestykket blir 47 x 0,2 = 9,4 som avrundes til 9.

5 LIKESTILLINGSBAROMETERET STAT OG STYRING 8 Storting Regjering Ledelse i staten Statlige styrer, råd m.v. KOMMUNE 5 Kommunestyrer Ordførere Rådmenn Høyere administrative lederstillinger Noen av indikatorene er utregnet annerledes: Forskning og utdanning Indikator 1 «Kjønnsfordeling i videregående skole» Andel studenter som går på en studieretning med jevn kjønnsfordeling (minst 40 prosent av begge kjønn). Arbeidsliv Indikator 1 «Yrkesdeltakelse» Andel sysselsatte kvinner av alle kvinner dividert på andel sysselsatte menn av alle menn. Indikator 2 «Lønnet arbeidstid» Kvinners gjennomsnittlige arbeidstimer pr. uke dividert på menns gjennomsnittlige arbeidstimer pr. uke. Indikator 3 «Lønn» Kvinners gjennomsnittlige månedsfortjeneste dividert på menns gjennomsnittlige månedsfortjeneste. Indikator 4 «Kjønnsdelt arbeidsmarked» Andel sysselsatte som arbeider i en næring med jevn kjønnsfordeling (minst 40 prosent av begge kjønn). NÆRINGSLIV 4 Toppledere privat sektor Mellomledere privat sektor Daglig leder, alle foretak Styremedlemmer børsnoterte selskap Styreleder alle foretak FORSKNING OG UTDANNING 6 Kjønnsfordeling i videregående skole Uteksaminerte kandidater universiteter og høyskoler Stipendiater Professorer Opplysningene i Likestillingsbarometeret er hentet fra offentlig tilgjengelig statistikk. En del av statistikken er satt sammen av Likestillingssenteret på grunnlag av offentlige opplysninger. Alle indikatortall er avrundet til hele tall. ARBEIDSLIV 7 Yrkesdeltakelse Lønnet arbeidstid Lønn Kjønnsdelt arbeidsmarked

6 I. Stat og styring LIKESTILLINGS- BAROMETERET VISER 8 1. Storting 8 Kvinner Menn 2005: 38 % 62 % 2004: 37 % 63 % 2003: 37 % 63 % 2. Regjering 9 Kvinner Menn 2005: 47 % 53 % 2004: 42 % 58 % 2003: 42 % 58 % 3. Ledelse i staten 7 Kvinner Menn 2005: 35 % 65 % 2004: 34 % 66 % 4. Statlige styrer, råd m.v. 9 Kvinner Menn 2005: 44 % 56 % 2004: 43 % 57 % 2003: 42 % 58 % «Fornuft tilsier at ledere bør rekrutteres fra 100 prosent, og ikke bare fra 50 prosent av populasjonen.» Hans Geelmuyden til Aftenposten 14. april 2005 * Tallene er avrundet. Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å legge til rette for at kvinner og menn har de samme reelle muligheter, rettigheter og plikter. Dette fordi Stortinget, regjeringen og staten skal bestemme, styre og forvalte fellesskapets ressurser til samfunnets felles beste. Likestillingen har kommet langt i staten, men ikke langt nok. Kjønnsrepresentasjonen er fremdeles skjev innenfor mange områder. Menn er spesielt overrepresentert i statens ledelse. I departementene og de ytre etatene er den totale andelen menn i lederstillinger 65 prosent. Innenfor enkelte departementsområder er toppledelsen fullstendig mannsdominert. I Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet er mannsandelen blant lederne henholdsvis 86 og 81 prosent. I offentlig oppnevnte styrer, råd og utvalg er også menn i flertall. Mannsandelen ligger her i gjennomsnitt på 56 prosent.

7 STAT OG STYRING LIKESTILLINGSBAROMETERET FÅ KVINNELIGE LISTE- TOPPER Listetopp, antall kvinner fordelt på partier: SP: 9/19 (47 % kvinner, 53 % menn) SV: 8/19 (42 % kvinner, 58 % menn) KrF: 7/19 (37 % kvinner, 63 % menn) V: 6/19 (32 % kvinner, 68 % menn) AP: 4/19 (22 % kvinner, 78 % menn) H: 3/19 (16 % kvinner, 84 % menn) FrP: 0/19 (0 % kvinner, 100 % menn) Kilde: Likestillingssenteret 2005 «Norske politikere kan ikke lengre sole seg i glansen av Gros kvinneregjering.» Dagsavisen på lederplass 12. juli 2005 STEMMEGIVNING OG KJØNN Professor Ottar Hellevik ved Institutt for Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo sier i en kommentar til Aftenposten at kjønn blir en stadig viktigere skillelinje i norsk politikk.tidligere var konfliktlinjene i større grad preget av skillet mellom by og land og yrkesgrupper. Kvinner er i flertall blant velgerne i Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rød Valgalianse, mens menn er i flertall blant velgerne i Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet. Kilde: Aftenposten 13. august 2005 Storting 12. september 2005 ble det avholdt stortingsvalg. Valget resulterte i at 64 kvinnelige og 105 mannlige representanter ble valgt inn for perioden Kvinneandelen er således 37,9 prosent, mens mannsandelen er 62,1 prosent. Ved de siste stortingsvalgene har kvinneandelen holdt seg forholdsvis stabil. I stortingsperioden var andelen 36 prosent, mens den i perioden var 37 prosent. Statistikken viser at det er store forskjeller mellom de ulike partienes kjønnsrepresentasjon. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre får alle godkjent ved at de oppfyller målet som de fleste partiene har om minst 40 prosent av det underrepresenterte kjønn. Høyre og Fremskrittspartiet har den laveste kvinneandelen på Stortinget med henholdsvis 21,7 og 15,8 prosent kvinner. Kun en av representantene på Stortinget har innvandrerbakgrunn. En opptelling KILDEN (informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning) har foretatt av komitésammensetningen på Stortinget 25. oktober 2005, viser at Justiskomiteen og Utenrikskomiteen er de eneste av komiteene med jevn kjønnsbalanse. Fire av komiteene har kvinnelig leder, mens ni har mannlig leder. Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Finanskomiteen, Energi- og miljøkomiteen og Helse- og omsorgskomiteen har ren mannlig ledelse. Her besitter menn både leder, første- og annen nestlederposisjonene. Ingen komiteene har ren kvinnelig ledelse. Kjønnsfordeling i Stortinget oktober Andel kvinner i prosent Andel menn i prosent Antall Venstre 40,0 60,0 10 Senterpartiet 45,5 54,5 11 Sosialistisk Venstreparti 46,7 53,3 15 Arbeiderpartiet 52,5 47,5 61 Kristelig Folkeparti 45,5 54,5 11 Høyre 21,7 78,3 23 Fremskrittspartiet 15,8 84,2 38 Totalt 37,9 62,1 169 Kilde: Indikatoren «Storting» er beregnet ut fra denne tabellen. Kvinner på Stortinget Ap SV KrF H Sp FrP V Sum I % av alle repr Kilde:

8 8 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 STAT OG STYRING Sameting Ved forrige sametingsperiode var kun sju av i alt 39 folkevalgte representanter kvinner. Mennene utgjorde da 82 prosent av representantene. Den lave kvinneandelen hadde sammenheng med få kvinnelige toppkandidater på listene til sametingsvalget. I Sametingets likestillingspolitiske redegjørelse (februar 2004) ble dette omtalt som et problem det skulle arbeides med. Sametingsrådet besluttet blant annet å invitere til et motiveringsseminar for kvinnelige politikere som hadde tillitsverv i Sametinget i forkant av valget. Dette ser nå ut til å ha gitt resultater. Sametingsvalget høsten 2005 førte til at kvinneandelen steg med 33 prosent. I perioden er 51 prosent av sametingsrepresentantene kvinner. I den samme perioden får også Sametinget sin første kvinnelige president. Hun heter Aili Keskitalo og representerer Norske Samers Riksforbund. Regjering Stortingsvalget høsten 2005 ga det rød-grønne koalisjonsalternativet flertall i Stortinget. Den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har 19 statsråder, hvorav ti menn og ni kvinner. Dette gir en kvinneandel på 47,4 prosent (indikatoren «Regjering» er beregnet ut fra dette tallet). Det er spesielt verdt å merke seg at Norge har fått sin første kvinnelige finansminister gjennom Kristin Halvorsen. Utenriksministerposten har aldri vært besatt av en kvinne. Ingen av statsrådene har innvandrerbakgrunn. Blant de 42 utnevnte statssekretærene er 23 menn og 19 kvinner. Dette utgjør 54,8 prosent menn og 45,2 prosent kvinner. Det er tilsatt 19 politiske rådgivere, og av disse er sju menn og 12 kvinner. Det vil si 36,8 prosent menn og 63,2 prosent kvinner. Ser en alle statsrådene, statssekretærene og de politiske rådgiverne under ett, er 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Kjønnsrepresentasjonen i regjeringsapparatet kan derfor sies å være unik både historisk sett og i verdenssammenheng. Ser en nærmere på hvilke posisjoner som har tilfalt kvinner og menn viser det seg at disse følger tradisjonelle mønstre. De mest prestisjefylte vervene har tilfalt menn, mens de mindre prestisjefylte vervene har tilfalt kvinner. På Statsministerens kontor er fem av sju statssekretærer menn. I Finansdepartementet, som riktignok har en kvinnelig minister, er fire av fem statssekretærer menn. EGET FEMINISTISK PARTI I SVERIGE Gudrun Schyman presenterte i april 2005 organisasjonen Feministisk initiativ. Målet er å gi svensk politikk en ny dimensjon og stille de feministiske spørsmålene først i køen. «Sverige er ikke et land med likestilling. Vi har fortsatt samme struktur, samme mønster, som gjør at menn har mer makt og innflytelse. Når de etablerte partiene ikke klarer å prioritere et av vår tids viktigste spørsmål, trenger vi noe nytt» uttaler Schyman til KK. Dersom oppslutningen om Feministisk initiativ blir stor nok, er planen å stille til Riksdagsvalg høsten Kilde: Kvinner og Klær 26. juni 2005 Statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringen per Statssekretærer Politiske rådgivere Ant. kvinner Ant. menn Ant. kvinner Ant. menn Statsminister Utenriksminister Kultur- og kirkeminister Landbruks- og matminister Justisminister Helse- og omsorgsminister Utviklingsminister Olje- og energiminister Likestillings- og forbrukermin Kunnskapsminister Fiskeri- og kystminister Arbeids- og sosialminister Fornyingsminister Nærings- og handelsminister Samferdselsminister Kommunal- og regionalmin Forsvarsminister Miljøvernminister Finansminister Totalt Kilde:

9 STAT OG STYRING LIKESTILLINGSBAROMETERET Ledelse i staten Kjønnssammensetningen blant ledere i staten er fremdeles skjev. Statistikk fra Arbeids- og sosialdepartementet viser at kvinneandelen i gjennomsnitt er på 35 prosent i departementene og de ytre etatene. Dette er en stigning på ett prosentpoeng fra fjoråret. Enkelte departementer kommer bedre ut enn andre. Arbeids- og sosialdepartementet utmerker seg ved å ha en tilnærmet jevn kjønnsbalanse med 51 prosent menn og 49 prosent kvinner. Statsministerens kontor, Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet kommer også godt ut når det gjelder kjønnsrepresentasjon i ledelsen. I disse departementene er kvinneandelen på over 45 prosent. Totalt sett kan sju av de 19 departementene vise til å ha minst 40 prosent av begge kjønn i sin ledelse. Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet og Forsvarsdepartementet har alle svært skjev kjønnsfordeling mellom lederne. Disse departementene har alle en kvinneandel på under 20 prosent. Forsvarsdepartementet kommer dårligst ut, med kun 14 prosent kvinner i sin ledelse. Dette er en reduksjon fra fjoråret da 17 prosent av lederne var kvinner. Ledere i statlig tariffområde. Prosent. Statlig sektor * Ledere Kvinner Menn Statsministerens kontor 46,2 53,8 Arbeid og sosial 49,2 50,8 Kommunal og regional 57,5 42,5 Barn og familie 55,6 44,4 Helse og omsorg 45,0 55,0 Utdanning og forskning 45,1 54,9 Miljøvern 41,1 58,9 Modernisering 36,3 63,7 Finans 35,2 64,8 Næring og handel 30,9 69,1 Olje og energi 29,1 70,9 Utenriks 26,3 73,7 Landbruk 39,0 61,0 Justis og politi 18,8 81,2 Samferdsel 26,7 73,3 Fiskeri 24,2 75,8 Kultur og kirke 19,1 80,9 Forsvar 14,0 86,0 Totalt 34,5 65,5 * Med statlig sektor menes departementene og deres ytre etater. Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet, Statens sentrale tjenestemannsregister. Indikatoren «Ledelse i staten» er beregnet ut fra denne tabellen. Av lederne som inngår i det såkalte topplederlønnssystemet er menn i klart flertall. Tallene viser at 223 av i alt 290 er menn. Ordningen omfatter departementsrådene og ekspedisjonssjefene i departementene, og etatsdirektørene i de ytre etatene. Statsministerens kontor, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Olje og energidepartementet og Miljøverndepartementet har alle minst 40 prosent av hvert kjønn i sin øverste toppledelse. Kultur- og kirkedepartementet og Forsvarsdepartementet kommer dårligst ut når det gjelder kjønnsbalanse. Disse departementene har henholdsvis 0 og elleve prosent kvinnelige administrative toppledere.

10 10 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 STAT OG STYRING Dommere. Antall Prosent kvinner Prosent menn Tingretten 346 dommere Lagmannsretten 157 dommere Høyesterett 19 dommere Kilde: Domstoladministrasjonen 2005 Fordeling av dommere som ble utnevnt År Kvinner Menn Prosent kvinner Prosent menn * * pr. april Kilde: Domstoladministrasjonen 2005 Statlige styrer, råd og utvalg I henhold til likestillingslovens 21 skal minst 40 prosent av begge kjønn være representert i statlige styrer, råd og utvalg. Barne- og familiedepartementet har ansvar for å håndheve dette regelverket. Lovbestemmelsen har vært med på å øke kvinneandelen betraktelig. I 1980 var kvinneandelen kun 20 prosent, mens den i dag er 44 prosent. Fra i fjor har kvinneandelen økt med ett prosentpoeng. Departementene har ansvaret for å utnevne medlemmer til statlige styrer, råd og utvalg. Det er verdt å merke seg at kvinneandelen mellom de ulike departementsområdene varierer sterkt. Departementene med lik eller tilnærmet lik kjønnsbalanse i sine styrer, råd og utvalg er Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. Her er kvinneandelen henholdsvis 50 prosent, 52 prosent og 48 prosent. Departementer som utmerker seg ved å ha ujevn kjønnssammensetning er Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet med en kvinneandel på henholdsvis 27 og 21 prosent. Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet kommer også dårlig ut. Her er kvinneandelen 33 og 34 prosent. Statistikken viser at mange av de statlige styrene, rådene og utvalgene ikke oppfyller likestillingslovens 21. Når en ser nærmere på ulike typer av verv innenfor statlige styrer, råd og utvalg viser det seg at kjønnsfordelingen følger velkjente mønstre. 70 prosent av mennene innehar lederverv, mens kun 27 prosent av kvinnene innehar den ofte viktige sekretærfunksjonen. Det står bedre til blant nestlederne. Her er kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn 50/50. LIK KARRIEREBEVISSTHET MELLOM KJØNNENE En undersøkelse utarbeidet av Aagoth Elise Storvik ved Institutt for samfunnsforskning viser at kvinnelige ledere i staten er like karriereorienterte som mannlige ledere. Det fremkommer også at mannlige og kvinnelige ledere arbeider like mye samt har like holdninger til å ofre en eventuell karriere av hensyn til familien. I intervjuundersøkelsen slår Storvik fast at kvinner og menn i samme grad oppfordres til å søke lederstillinger. I de tilfellene der kvinner oppfordres til å søke lederstillinger viser undersøkelsen at de har tilnærmet samme sjanse som menn til å få stillingen. Storvik mener videre at underrepresentasjon av kvinnelige ledere i staten ikke skyldes diskriminering fra arbeidsgivers side, men at kvinner i mindre grad enn menn uoppfordret søker seg til lederstillinger. Hun viser også til at den relativt lave andelen kvinnelige ledere i staten må ses som et etterslep av prosesser som ligger mange år tilbake i tid. Undersøkelsens oppdragsgiver har vært Moderniseringsdepartementet. Kilde: Stat & Styring nr

11 STAT OG STYRING LIKESTILLINGSBAROMETERET KVINNER PÅ FREMMARSJ I KIRKEN Det ble skrevet norsk kirkehistorie da Ingrid Bjerkås ble ordinert til landets første kvinnelige prest i 1961, og Rosemarie Köhn ble innsatt som landets første kvinnelige biskop i I høst har Norge fått sin tredje kvinnelige biskop. Helga Haugland vant valget til ny biskop i Borg bispedømme. Dermed er en fjerdedel av alle biskopene i Norge kvinner. Når det gjelder kjønnsandelen blant prestene er 19 prosent av kirkens 1300 prester i dag kvinner. Kilde: Den Norske Kirke MANNSDOMINANS I IDRETTSFORBUNDET En opptelling av lederposisjonene i Norges Idrettsforbund viser at kjønnsbalansen mellom kvinner og menn er svært skjev. Kun 7,2 prosent av særforbundene har kvinnelig president og kun 10,5 prosent av idrettskretsene har kvinnelig leder. Kilde: Aftenposten 14. april 2005 Kvinneandel i statlige styrer, råd og utvalg (medlemmer og varamedl.) etter departement, Prosent Forsvarsdepartementet Statsministerens kontor Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Miljøverndepartementet Landbruks- og matdepartementet Justis- og politidepartementet Moderniseringsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Finansdepartementet Utenriksdepartementet Kultur- og kirkedepartementet Utdannings- og forskningsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Barne- og familiedepartementet Totalt Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet. Andelen for statsministerens kontor foreligger ikke. Indikatoren «Statlige styrer, råd m.v.» er beregnet ut fra denne tabellen.

12 12 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 STAT OG STYRING Politiet Politiet har hatt målsetting om å rekruttere 20 prosent kvinnelige ledere blant polititjenestemenn, og 40 prosent kvinnelige ledere blant påtalejurister og sivilt ansatte innen Tall for 2004 viser at kvinneandelen i lederstillinger blant polititjenestemenn er 8,7 prosent, 19,3 prosent blant påtalejurister og 43,9 prosent blant sivilt ansatte. Dette innebærer en økning på 1,5 prosent for polititjenestemenn og to prosent for sivilt ansatte, mens det har vært en tilbakegang på 1,8 prosent for påtalejurister (Politidirektoratets årsrapport 2004). Politidirektoratet har iverksatt en rekke tiltak for å nå målsettingen. Blant annet har politidistriktene opprettet egne likestillingskontakter og kvinnenettverk. Politidirektoratet har også utviklet et eget lederkandidatprogram for å fremme lik kjønnsfordeling mellom kvinner og menn. Til tross for tilakene er det en lang vei frem før målsettingen om 20 prosent kvinnelige ledere i polititjenestemannsstillinger og 40 prosent kvinnelige ledere i stillingskategorien påtalejurister er nådd. I årsrapporten skriver Politidirektoratet at det er lite realistisk å tro at målene vil oppnås innen «All erfaring viser at skal målet om likestilling mellom mann og kvinne nås, enten det er i det offentlige eller i privat næringsliv, er det nødvendig å holde trykket oppe for å komme i mål.» Ola T. Lånke (KrF) i spørretimen på Stortinget 9. april 2004 Ledere innen politi- og lensmannsetaten, utvalgte stillinger, Antall Andel kvinner i prosent Andel menn i prosent kvinner Politimester/leder særorg 6,5 93,5 4 Visepolitimester 16,7 83,3 2 Politistasjonssjef 5,3 94,7 2 Lensmann 5,2 94,8 17 Politiinspektør 32,0 68,0 41 Politioverbetjent 8,8 91,2 79 Politiførstebetjent 11,2 88,8 154 Administrasjonssjef 9,7 90,3 3 Førstestatsadvokat 33,3 66,7 2 Totalt 10,8 89,2 310 Kilde: Politidirektoratets årsrapport 2004 Toppnotering: Sametinget for å ha en kvinneandel på 51 prosent i perioden Det er en økning på 33 prosent siden sametingsvalget i Sametinget har dermed jevnest kjønnsrepresentasjon av alle parlamentene i Norden. Bunnotering: Nærings- og handelsdepartementets «Faktahefte om norsk næringsliv». Til tross for at heftet skal beskrive bredden, helheten og utfordringene næringslivet står overfor, inneholder ikke publikasjonen et ord om likestillingstilstanden. Heftet på 60 sider unnlater også å komme med forslag til hva som kan gjøres for å få bukt med kjønnsskjevhetene i næringslivet.

13 STAT OG STYRING LIKESTILLINGSBAROMETERET Likestillingssenteret mener Likestillingssenteret mener det er uheldig at kjønnssammensetningen på Stortinget er ujevn. Det er et demokratisk problem at landets folkevalgte forsamling ikke gjenspeiler befolkningens sammensetning som består av like mange kvinner som menn. En representativ kjønnsfordeling øker sjansene for at begge kjønns interessert og behov blir en del av den politiske dagsorden. I spørsmål om kvotering av kvinner til styrerommene har politikerne argumentert med at mangfold, heterogenitet og høyere kvinnerepresentasjon sikrer bedre beslutninger. Likestillingssenteret mener at tilsvarende argument også bør gjelde for Stortinget. Lovregulering av nominasjonsprosessen slik at begge kjønns representasjon sikres til landets folkevalgte forsamling kan derfor være et egnet virkemiddel. Den nye rød-grønne koalisjonsregjeringen har varslet at FNs kvinnekonvensjon vil bli tatt inn i menneskerettighetsloven. Kvinners universelle rettigheter vil dermed bli sidestilt med andre menneskerettigheter. Dette er et svært viktig signal som Likestillingssenteret støtter fullt ut. Likestillingssenteret foreslår følgende tiltak Fjerne adgangen til å søke dispensasjon fra likestillingslovens 21 om minst 40 prosent av begge kjønn i statlige styrer, råd og utvalg. Departementene må føre statistikk over hvilke offentlige styrer, råd og utvalg som oppfyller/ikke oppfyller kravet om minst 40 prosent, og ikke som i dag der bare totalen for hver sektor oppgis. Utredningsinstruksen for likestilling må styrkes. I større grad enn tidligere må det fokuseres på hvilke konsekvenser ulike tiltak og reformer har for likestillingen mellom kvinner og menn. Økt innsats for å øke innvandrerkvinners og -menns representasjon i lederstillinger i staten, partiorganisasjoner og offentlige organer. En styrking og utvidelse av likestillingsvurderingen av statsbudsjettet, der alle departementer deltar. Deltakelse i arbeidet må være obligatorisk, og hvert departement bør pålegges å analysere og kvalitetssikre sine budsjettområder i et likestillingsperspektiv. Fordi topprekruttering i staten i stor grad skjer gjennom interne søkere som er kjent for arbeidsgiver fra før bør det iverksettes tiltak og evalueringer for at staten skal følge regler for åpne ansettelser.

14 II. Kommune LIKESTILLINGS- BAROMETERET VISER 5 1. Kommunestyrer 7 Kvinner Menn 2005: 36 % 64 % 2004: 36 % 64 % 2003: 36 % 64 % 2. Ordførere 3 Kvinner Menn 2005: 17 % 83 % 2004: 17 % 83 % 2003: 17 % 83 % 3. Rådmenn 3 Kvinner Menn 2005: 14 % 86 % 2004: 13 % 87 % 4. Høyere administrative lederstillinger 5 Kvinner Menn 2005: 23 % 77 % 2004: 25 % 75 % 2003: 24 % 76 % * Tallene er avrundet. «Kvinnene har vanskelig for å nå helt til topps på listene. Det ser du både på lokalnivået og i rikspolitikken. I beste fall står en kvinne på annen plass. Når likestillingen har stagnert i politikken er en av årsakene at de tradisjonelle, mannlige egenskapene gjerne blir sett på som viktige for politisk representasjon.» Doktorgradsstipendiat Ingrid Guldvik til Adressa 13. september 2005 Kommunale og fylkeskommunale styringsorgan og utøverfunksjoner har direkte innflytelse på vår hverdag. Det er viktig at både kvinner og menn er likt representert her, slik at begge kjønn har samme reelle innflytelse der politiske beslutninger tas. Det er fremdeles et godt stykke igjen før vi kan si å ha full likestilling på kommunenivå. Kvinner utgjør majoriteten av arbeidsstyrken i kommunesektoren, men er i mindretall blant rådmenn. Og til tross for at kvinnene utgjør halve befolkningen, er de i mindretall blant både kommunestyre- og fylkestingsrepresentantene. Også blant ordførerne er kjønnsskjevheten stor i disfavør av kvinner.

15 KOMMUNE LIKESTILLINGSBAROMETERET FEM PÅ TOPP Disse fem kommunene hadde jevnest kjønnsfordeling i kommunestyrene etter valget i 2003: Kvinner Menn Tromsø 51,2 % 48,8 % Harstad 48,8 % 51,2 % Nome 48,3 % 51,7 % Trondheim 48,2 % 51,8 % Sør Odal 48,1 % 51,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005 Kommunestyrene Ved kommunevalget i 1999 var kvinneandelen i landets 433 kommuner i gjennomsnitt 34,3 prosent. Ved lokalvalget i 2003, gikk andelen opp og endte på 35,5 prosent. Tallene illustrerer manglende likestilling, og at menn fremdeles er i klart flertall blant representantene. I 14 av landets 433 kommunestyrer er kvinneandelen lavere enn 20 prosent. Kommunen med den dårligste kjønnsbalansen er Luster i Sogn og Fjordane, med en kvinneandel på 17,2 prosent. 131 av landets kommuner har 40 prosent av hvert kjønn representert i kommunestyret. Ni av kommunene har mer enn 50 prosent kvinner i kommunestyrene. SJU PÅ BUNN Disse sju kommuene hadde den skjeveste kjønnssammensetningen i kommunestyrene etter valget i 2003: Kvinner Menn Luster 17,2 % 82,8 % Øygarden 17,4 % 82,6 % Agdenes 17,6 % 82,4 % Austerheim 17,6 % 82,4 % Jondal 17,6 % 82,4 % Forsand 17,6 % 82,4 % Flå 17,6 % 82,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005 Fylkene Fylkestingsvalget i 2003 resulterte i en gjennomsnittlig kvinneandel på 42 prosent. Andelen kvinner i fylkestingene er dermed høyere enn andelen kvinner i kommunestyrene. Fylkestinget i Vestfold har den skjeveste kjønnssammensetningen med 36 prosent kvinner og 64 prosent menn. Akershus har den jevneste kjønnssammensetningen. Her består 49 prosent av representantene av kvinner og 51 prosent av representantene av menn. Sosialistisk Venstreparti er det partiet som kan skilte med den jevneste fordelingen av menn og kvinner i fylkestingene. Partiet har oppnådd 50 prosent av begge kjønn i disse organene. Fremskrittspartiet har den skjeveste kjønnsfordelingen med 74 prosent menn og 26 prosent kvinner. Andel kvinner og menn i fylkestingene etter parti. Prosent Parti Kvinner Menn Kvinner Menn V SV Ap Sp KrF H FrP Andre Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2004, Likestillingssenteret, 1999 Fylkesordførere. Parti Menn Kvinner Ap 5 3 KrF 2 2 H 1 1 SV 0 0 V 0 0 Sp 4 0 RV 0 0 FrP 0 0 Til sammen 12 6 Kilde: Statistisk sentralbyrå og fylkeskommunenes hjemmesider, 2004

16 16 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 KOMMUNE Av totalt 18 fylkesordførere er 12 menn og seks kvinner, dvs. 33 prosent kvinner og 67 prosent menn. Det er en stor utfordring å få flere kvinner inn i fylkeskommunenes toppledelse. Tallene viser at kvinneandelen er mye høyere blant fylkesvaraordførere sammenliknet med fylkesordførere. Blant 18 fylkesvaraordførere er åtte menn og ti kvinner. Dette utgjør 44 prosent mannlige og 56 prosent kvinnelige fylkesvaraordførere. Fylkesvaraordførere. Parti Menn Kvinner Ap 1 6 KrF 3 1 H 1 0 SV 1 2 V 0 0 Sp 2 1 RV 0 0 FrP 0 0 Til sammen 8 10 Kilde: Statistisk sentralbyrå og fylkeskommunenes hjemmesider, 2004 Politisk ledelse Kommunestyrevalget i 2003 resulterte i 16,8 prosent kvinnelige ordførere. I 1999 var andelen kvinner på 14,9 prosent, mot 15,6 i Fra valget i 1995 til valget i 2003 har det dermed vært en økning på 1,2 prosent. Det er stor variasjon mellom de ulike partiene i hvilken grad de har kvinnelige ordførere. Arbeiderpartiet har flest ordførere totalt sett, men kun 19 prosent av dem er kvinner. Venstre er det partiet som kommer best ut ved å ha 38 prosent kvinnelige ordførere. Ordførere, etter parti/valgliste*, valget I alt Ap FrP H KrF Sp SV V FL LL AL Ordførere i alt Prosentandel menn Prosentandel kvinner * Det norske Arbeiderparti (Ap), Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV),Venstre (V), Felleslister (FL), Lokale lister (LL), Andre lister (AL). Kilde: Statistisk sentralbyrå, juni 2004 Indikatoren «Ordførere» er beregnet ut fra denne tabellen. STATISTISK SENTRALBYRÅS LIKESTILLINGSINDEKS Siden 1999 har Statistisk sentralbyrå publisert en likestillingsindeks for norske kommuner. De seks indikatorene som inngår i indeksen er barnehagedekning, antall kvinner pr. 100 menn i alderen år (måler fraflytting), utdanningsnivået til kvinner og menn, kvinner og menn i arbeidsstyrken, inntekten til kvinner og menn og andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Indeksen for 2004 viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Jølster, Karasjok, Sømna,Tydal, Leikanger og Bykle er de kommunene som er best. I den andre enden av skalaen finner vi kommunene Farsund, Drangedal,Vennesla og Lindesnes. Blant fylkene er det Oslo og Akershus som topper listene, mens Vest- Agder og Aust-Agder gjør det dårligst. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2005 EN HISTORISK OVERSIKT 1901: Kvinner får begrenset stemmerett og rett til å velges til kommunestyrene. 1913: Kvinner får alminnelig stemmerett ved kommunevalg. 1925: Den første kvinnelige ordfører blir valgt. 1983: 21 av 454 ordførere er kvinner. 1987: 31 prosent av medlemmene i kommunestyrene er kvinner. 1999: 65 av 435 ordførere er kvinner. 2005: 14 prosent av rådmennene er kvinner. Kilde: Likestillingssenteret 2005 VIL HA MER KVOTERING Karin Yrvin fra Arbeiderpartiet mener den lave kvinneandelen i politikken skyldes at de politiske partiene ikke har kjønnskvotering. Kjønnskvotering kan enten innføres av partiene eller ved valg. Yrvin sier at ingen i Norge har turt å tenke på kvotering i valgloven. Kilde: Klassekampen 8. september 2005

17 KOMMUNE LIKESTILLINGSBAROMETERET «Jeg har opplevd at ledergruppene fungerer best når begge kjønn er til stede. Det ivaretar ulike dimensjoner og helheten blir bedre.» Rådmann Evy-Anni Evensen til KS nr. 5/2005 KS MED RÅDMANNSPROSJEKT Kommunenes Sentralforbund har gjennom prosjektet «Gjennomslag kvinner i kommunal toppledelse» forsøkt å øke kvinneandelen blant rådmenn. Prosjektet har blitt gjennomført i perioden september 2003 til april toppledertalenter dannet et nettverk som skulle sørge for å kvalifisere flere kvinner til rådmannstillinger. Noen av kvinnene har kommet til siste runde på intervju, mens andre har kommet i mål og blitt rådmenn. Kilde: KS nr. 5/2005 Administrativ ledelse Til tross for relativt store forskjeller mellom ulike sektorer kan kommunene og fylkeskommunene fremdeles defineres som kvinnearbeidsplasser ledet av menn. I de øverste administrative lederstillingene i kommunen (rådmenn og byrådsledere i kommuner som har en parlamentarisk styringsmodell) utgjør kvinnene kun 14 prosent. Dette er en økning på ett prosentpoeng fra Blant lederne i skolesektoren og teknisk sektor er menn i klart flertall. Menn utgjør henholdsvis 74 og 93 prosent av alle lederne innenfor disse sektorene. I helse- og sosialsektoren er kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn relativt jevn. Tallene illustrerer at det fremdeles er en kjønnstradisjonell fordeling av lederfunksjoner i kommunal- og fylkeskommunal sektor. Kvinneandel administrative ledere i kommunen. Stillingsgruppe Antall Prosent Prosent totalt kvinner menn Kommunenes administrative leder Leder skolesektor Leder helse- og sosialsektor Leder teknisk sektor Totalt Kilde: Kommunenes Sentralforbund, 2005 Indikatoren «Høyere administrative lederstillinger» og «Rådmenn» er beregnet ut fra denne tabellen. «Det er viktig at kommuner som skal rekruttere nye toppledere, åpner opp for hele bredden av toppledertalent i rekrutteringsprosessen» Sentralstyrevedtak i Kommunenes Sentralforbund 23. mai 2005 Toppnotering: Aurland, Fosnes, Nesna og Lavangen kommune for alle å ha full barnehagedekning for alle barn i aldersgruppen 1 5 år. Bunnotering: Agderfylkene for nok en gang å komme dårligst ut på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks.

18 18 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 KOMMUNE Likestillingssenteret mener Den avgåtte Bondevik-regjeringen har foreslått en komitémodell i kommune- og fylkespolitikken med gjennomgående representasjon. Gjennomgående representasjon innebærer at kun valgte medlemmer i kommunestyret/fylkestinget kan velges inn i komiteer, råd og utvalg. Dette vil innebære at også underutvalg skal gjenspeile kjønnsfordelingen slik den fremkommer etter valg. I tråd med dette foreslår regjeringen at kravet til kjønnsbalanse med minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn justeres ned til et krav om 40 prosent av hvert kjønn såfremt det er mulig. I kun 131 av landets 433 kommuner er andelen kvinner i kommunestyrer over 40 prosent (SSB). Med dagens komitémodell imøtekommer kommunene kravet om 40 prosent ved å hente inn kvinner som ikke sitter i kommunestyret. Likestillingssenteret vil sterkt gå imot en komitémodell med gjennomgående representasjon. Dette vil innebære ekstra stor slitasje for allerede valgte representanter og trolig gjøre det mindre attraktivt å gå inn i politikken, for eksempel for personer med omsorg for barn. Dessuten vil en ved denne modellen velge bort underutvalg som arena for rekruttering av kvinner som senere kan stå på valg. Gjennomgående representasjon vil bidra til å konservere en kjønnsubalanse i kommunepolitikken og således være et demokratisk problem. «Kvinner som oppleves av utenforstående som kvalifisert, nøler med å søke fordi de tror de ikke kan nok. Dette kan skyldes at de sammenlikner seg med en urealistisk streng forestilling om hva de trenger av kompetanse for å mestre en rådmannsstilling.» Forsker Irmelin Drake i sluttrapporten «Gjennomslag kvinner i kommunal toppledelse», mai 2005 Likestillingssenteret foreslår følgende tiltak Likestillingssenteret mener det trengs en utredning av begge kjønns krav til representasjon der valglister kun godkjennes hvis begge kjønn representeres med 50 prosent. I Frankrike er dette grunnlovsfestet. For å sikre flere kvinner i politikken, må de politiske partiene sette måltall for kjønnsbalanse og sikre oppfølging gjennom en aktiv rekrutterings- og likestillingsstrategi. Arbeidsrutiner i kommunestyrer/fylkesting og underutvalg bør organiseres på en måte som gjør det mulig for både menn og kvinner å kombinere politiske verv med familieforpliktelser. Oppfølging av Kommunenes Sentralforbunds rådmannsprosjekt slik at flere kvinner når denne posisjonen. Økt rekruttering av kvinner og menn med innvandrerbakgrunn til politiske verv og kommunale lederstillinger. Bedre og mer systematisk jobbing for å ivareta aktivitets- og redegjørelsesplikten i forhold til likestilling på alle nivåer i kommunen. «Likestillingsveileder for kommunesektoren» gir en metode for hva likestillingsarbeid konkret kan dreie seg om i kommuner og fylker. Veiledningen ligger på Likestillingssenterets hjemmeside under publikasjoner.

19 III. Næringsliv 4 LIKESTILLINGS- BAROMETERET VISER 1.Toppledere privat sektor 4 Kvinner Menn 2005: 22 % 78 % 2004: 23 % 77 % 2003: 19 % 81 % 2. Mellomledere privat sektor 5 Kvinner Menn 2005: 27 % 73 % 2004: 27 % 73 % 2003: 27 % 73 % 3. Styremedlemmer allmennaksjeselskaper 3 Kvinner Menn 2005: 17 % 83 % 4. Daglig leder alle foretak 3 Kvinner Menn 2005: 17 % 83 % 2004: 16 % 84 % 2003: 16 % 84 % 5. Styreleder alle foretak 3 Kvinner Menn 2005: 14 % 86 % 2004: 12 % 88 % 2003: 12 % 88 % Indikator 3 er endret i år. Den er beregnet ut fra antall kvinner i allmennaksjeselskapenes styrerom. «Lovpålagt kjønnsbalanse i styrerommene er et resultat av at vi ikke tror at all ubalanse vil ordne seg med tiden. Vår erfaring er at det må sterkere lut til». Hans Olav Syversen, tidligere Statssekretær i Barne- og familiedepartementet, på Female Future-konferansen «Makt er ikke noe du får makt er noe du tar» Fornebu, 4. mars 2005 Av de ulike samfunnsområdene som Likestillingsbarometeret måler trykket på, er næringslivet nok en gang det området som kommer dårligst ut. Dette skyldes at det er marginale endringer i kjønnsrepresentasjonen fra år til år. Kvinner er fremdeles sterkt underrepresentert i lederposisjoner og styreverv. Lederposisjonene kvinnene innehar i næringslivet er dessuten ofte konsentrert i kvinnedominerte yrker, og disse posisjonene er gjerne knyttet til mindre innflytelse og status. På bakgrunn av den lave kvinnerepresentasjonen i næringslivets styrer, tok Bondevik-regjeringen initiativ til en lov som setter krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i allmennaksjeselskapenes styrer. Med støtte fra alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, ble loven vedtatt. Kvoteringsbestemmelsen er den første i sitt slag i Norden, og illustrerer at med sterk politisk vilje kan det skapes en samfunnsutvikling som anerkjenner og gjør bruk av begge kjønns kompetanse.

20 20 LIKESTILLINGSBAROMETERET 2005 NÆRINGSLIV Ledelse Når en ser privat sektor under ett, er kvinneandelen blant topplederne 22 prosent. Dette er en nedgang på ett prosentpoeng fra året før. Blant mellomlederne er kvinneandelen 27 prosent. Dette er den samme prosentandelen som de to foregående årene (Statistisk sentralbyrå 2005). Stillstand og stagnasjon er dermed ordene som best beskriver utviklingen i antall kvinnelige ledere innenfor privat sektor. Det er relativt stor forskjell mellom hvordan kvinnelige og mannlige ledere er fordelt mellom næringer. En betydelig andel av de kvinnelige lederne finner vi innenfor hotell- og restaurantnæringen og varehandel. Det er også mange kvinnelige ledere innenfor sosial og privat tjenesteyting. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at det er en tendens til at kvinnelige ledere er konsentrert i de mindre selskapene med færrest sysselsatte og lavest omsetning. Lederstillinger i privat sektor*, Prosent. Kvinner Menn Ledere i alt Toppledere Mellomledere *) For å være klassifisert som leder må en person ivareta et bredt sett av lederoppgaver og bruke minst halvparten av arbeidstiden sin på administrative oppgaver. Indikatorene «Toppledere privat sektor» og «Mellomledere privat sektor» er beregnet ut fra denne tabellen. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) En undersøkelse blant 345 allmennaksjeselskaper (ASA) våren 2005 viste at kvinneandelen i administrerende direktørs ledergruppe var 12,1 prosent. Sammenliknet med 2004 var dette en økning på 1,7 prosent («Kvinner i styrer og ledelse i norsk næringsliv 2005», Center for Corporate Diversity). Tallene indikerer at det er relativt store forskjeller i kjønnsrepresentasjon mellom ulike deler av privat sektor. Private styrer De siste årene har det vært sterkt søkelys på å få flere kvinner inn i styrene. Som en konsekvens av dette fremmet Bondevik-regjeringen i 2003 en lov for å bedre kjønnsrepresentasjonen i alle privateide allmennaksjeselskapers styrerom. Lovforslaget ble vedtatt med stort flertall av Stortinget. Loven skulle tre i kraft hvis allmennaksjeselskapene ikke selv klarte å oppfylle kravet om 40 prosent kvinneandel innen 1. juli Tall fra statistisk sentralbyrå viser at kun 17 prosent av foretakene oppfylte kravene til eiervalgte styrerepresentanter, mens 45 prosent oppfylte kravet til ansattevalgte styrerepresentanter. Av statistikken fremgår det at det er de største selskapene, dvs. de med over 100 ansatte, som har den høyeste kvinneandelen. Statistikk fra Lindorff Decision viser at antall kvinner i allmennaksjeselskapenes styrer økte betraktelig våren Til tross for denne økningen må, ifølge Lindorff Decision, 636 menn bytte plass med en kvinne for å oppnå målet om 40 prosent av det underrepresenterte kjønn. HVORDAN FÅ KJØNNS- BALANSE I STYREROMMENE? Våren 2005 foretok Institutt for samfunnsforskning en undersøkelse der hensikten var å finne ut om det er en sammenheng mellom sammensetningen av valgkomiteene og sammensetningen av ASA-selskapsstyrene. Gjennom undersøkelsen kom det fram at ASAene med valgkomiteer hadde langt flere kvinner i styrene sammenliknet med ASA-ene uten valgkomiteer. Et tydelig funn fra studien var at styrene uten kvinner også var uten kvinnelige valgkomitémedlemmer. Kilde: Dagsavisen 22. august 2005 «Det er fullt mulig å oppnå mye bedre likestilling enn i dag. Poenget er å ta grep som virker.» Fredrik Engelstad og Mari Teigen til Dagsavisen 22. august 2005 STYRER UTEN KVINNER UNITOR ASA Fast Search & Transfer ASA Hydro Aluminium AS Veidekke Entreprenør Wallenius Wilhelmsen Lines AS Kilde: Aftenposten 21. Oktober 2005 STYRER MED JEVN KJØNNSFORDELING Gyldendal ASA Tandberg Television ASA Simrad Optronics ASA AS Norske Shell Posten Norge AS ICA Detalj AS Kilde: Aftenposten 21. Oktober 2005 «Beslutninger tatt av mennesker med ulik innfallsvinkel og ditto erfaringsbakgrunn har en tendens til å være av høyere kvalitet enn beslutninger tatt av mennesker som ser verden likt.» Hans Geelmuyden, Aftenposten 14.april 2005

21 NÆRINGSLIV LIKESTILLINGSBAROMETERET KVINNENE I FLERTALL PÅ STYREKURS På handelshøyskolen BIs Master of Management program «Det verdiskapende styre» er kvinneandelen hele 65 prosent. Det er fjerde gangen programmet holdes og tidligere år har mennene vært i flertall. Studierektor Elbjørg Gui Standal tror den kraftige økningen i antall kvinner på programmet henger sammen med debatten om kjønnskvotering til ASA-selskapene. Kilde: Dagbladet 10. oktober 2005 LEDERE OG STYREMEDLEMMER Kvinnebasen er en landsdekkende kompetansedatabase hvor en kan finne over 3100 kvalifiserte kvinner. De står til rådighet med sin kompetanse for de som leter etter kvinner til ledende stillinger og styrer i privat og offentlig sektor. forskerbasen.no KILDENs forskerbase er en database med oversikt over kvinnelige forskere og kjønnsforskere i Norge. Center for Corporate Diversity har utviklet en komplett katalog over kompetansen til alle kvinner i styrene i Norges 100 største selskaper. styrekandidater.no Innovasjon Norges database over styrekandidater. Her finner du både kvinner og menn. Alle har gjennomgått og bestått eksamen i Innovasjon Norges kvalifiseringsprogram for styrekandidater. Female Future Styrekandidatbase er et nettverk av kvinner med høy kompetanse som er anbefalt og nominert av NHOs medlemsbedrifter. Kandidatene har gjennomført Female Futures talentprogram for styrekandidater. Tallet på eiervalgte og ansattevalgte styrerepresentanter og vararepresentanter i allmennaksjeselskap, 1. juli 2005 Antall Antall Prosent Prosent kvinner menn kvinner menn Eiervalgte styrerepresentanter ,6 85,4 Ansattevalgte styrerepresentanter ,4 75,6 Vararepresentanter ,6 75,4 I alt ,9 83,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, 2005 Indikatoren «Styremedlemmer allmennaksjeselskap» er beregnet ut fra denne tabellen. De kvinnelige ASA-styrerepresentantene har i gjennomsnitt lengre og høyere utdanning enn de mannlige ASA-styrerepresentantene. Både blant kvinner og menn er flertallet av styrerepresentantene i aldersgruppen mellom år. 52 prosent av de kvinnelige styrerepresentantene og 65 prosent av de mannlige styrerepresentantene befinner seg i denne aldersgruppen (Statistisk sentralbyrå). Selskaper med statlig eierskap Av tolv heleide selskaper under Nærings- og handelsdepartementet (NHD), har tre av selskapenes styrer lavere kvinneandel enn 40 prosent, inkludert ansattes representanter. Selskapene er Mesta, Flytoget og Entra Eiendom. Dårligst ut kommer Flytoget med en kvinneandel på 25 prosent. Når ansattes representanter holdes utenfor, har samtlige selskaper en kvinneandel på over 40 prosent. Dette er en bedring fra fjoråret da Innovasjon Norge sto som det eneste selskapet med en kvinneandel på under 40 prosent, også når ansattes representanter ble holdt utenfor målingen. Når en undersøker de selskapene der NHD har en eierandel, viser det seg at kjønnsbalansen er skjevere. I 12 av i alt 23 selskaper er kvinneandelen, inkludert ansattes representanter, lavere enn 40 prosent. Selskapene med skjevest kjønnssammensetning er Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Nammo (Nordic Ammunition Company) og Raufoss (avviklingsstyre). Mannsandelen i disse selskapenes styrerom er henholdsvis 75 prosent, 78 prosent, 75 prosent, 86 prosent og 75 prosent (NHD, 1. september 2005). Entreprenørskap I 2005 har foretak en kvinne som daglig leder og foretak en mann som daglig leder. 83,4 prosent av foretak har mannlig styreleder (Statistisk sentralbyrå, registerbasert opptelling, oktober 2005).