sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høfødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post.: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Leder: Siv Moen Adr.: Åshagan 3A, 1481 Hagan E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2

3 NOVEMBER INNHOLD årgang 6 - nr. 4/2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, John Bjarne Jordal, Siv Moen, Inger Lise Walter (nestleder). Varamedlemmer: Ellen Tjørnhom Bøe, Inger Kristoffersen, Eva Weme. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Kjøtteteren storblærerot Utricularia vulgaris. Foto: Egil Michaelsen. Se flere bilder på Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Tema: Angrep og forsvar Spis eller bli spist Klaus Høiland Er angrep virkelig det beste forsvar? Gaute Mohn Jenssen Kjøttetende planter i norsk flora og ellers Inger Nordal Soppenes farger Kolbjørn Mohn Jenssen Sopp i fokus Kveke og nyperoser i det militære forsvarsverket Vesla Vetlesen Fanget i nettet Siv Lien Soppfarging Anna-Elise Torkelsen Litt om mynter i Norge Olav Vandeskog Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Lesernes side Vi besøker medlemsforeningene Program for medlemsforeningene Kommende internasjonale arrangementer Vi presenterer Nytt fra Kjukelaget Boletaria Anmeldelse Notiser Nytt fra Forum fra soppfargere Årsindeks Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen

4 Redaksjonelle linjer I dette nummeret introduseres en serie om norske botanikere og mykologer. Den eksotiske Olav Johan-Olsen Sopp blir førstemann i serien. Og i første nummer i 2011 kan dere vente gjensyn med en populær serie som har fått hvile en stund. If you can wait Hovedtemaet i dette nummeret handler om den nådeløse kampen i naturen. Våre bidragsytere eksellerer i glitrende formidlingsglede, og en av dem bringer ganske oppsiktsvekkende nybrottsobservasjoner. Sjelden nedkalles det så mange forbannelser over redaktørens hode som når han må begrense innsendt stoff. Et eksempel er høstutgaven av spalten PROGRAM FOR MEDLEMSFORENINGENE. I nr. 3/2010 fikk vi plass til halvparten av de arrangementene som var meldt inn. I tillegg var det kun halvparten av medlemsforeningene som hadde sendt inn sine programposter. Likevel okkuperte spalten fem av bladets 52 sider. Vi har konsekvent valgt å foreta et utvalg der kalenderen bestemmer hva som skal være med. Noe må uansett utelates, og det liker ikke alle! I tillegg til at informasjon da må hentes annet steds fra, knytter det seg åpenbart en grad av skuffelse over ikke å kunne vise frem arrangementer man er stolt av å ha fått til. Noen mener også at akkurat deres arrangement er viktigere enn andres. Menneskelig det selvfølgelig. Hva synes du som leser? Hvor stor plass skal en enkeltspalte få lov til å ta? Bør plassbruken være avhengig av hvor mange som vil lese om akkurat dette? Hvordan balanserer vi best forholdet mellom skriftlig og elektronisk informasjon (hva passer best hvor, og hvordan når vi dem som ikke bruker elektroniske medier)? Spalteplass står klar for deg. Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 1/2011 er planlagt utgitt 17. februar. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 10. januar Nå er soppsesongen over for de fleste, mens andre fortsatt jakter etter spennende soppfunn. På diskusjonsforumet merket vi økende trafikk utover høsten, i takt med soppenes tilstedeværelse rundt om i landet noe vi gledet oss over. Og, for dem som ikke rakk det under den travle sopphøsten, er det fortsatt tid til å dele sine sopp- og nyttevekstfunn med andre på forumet vårt. Det er sikkert mange som har fine bilder av funn fra i høst som de ønsker å vise frem. Høstsopptreffet ble avholdt på Stranda i Møre og Romsdal i vakker natur, med en ekstra temadag. At halvparten av deltakerne på høstsopptreffet deltok på denne ekstra dagen, forteller oss at behovet for et utvidet høstsopptreff er til stede med temaer som for eksempel bestemte slekter eller biotoper. Neste år er det Jærsoppen som står som arrangør, noe vi ser frem til. På treffet hadde vi for øvrig besøk av syv russere fra Arkhangelsk som ønsket å se hvordan soppmiljøet i Norge var organisert og hvordan vi arrangerte et Høstsopptreff. Dette var lærerikt for begge parter. Som mange sikkert har lagt merke til, har vi fått to nye medlemsforeninger hittil i år. Larvik soppforening, en aktiv forening siden 1978, meldte seg inn i vinter, og i august ble den nystiftede Grenland soppforening medlem hos oss. Velkommen skal dere være. Men vi har plass til flere medlemsforeninger både de etablerte som ikke allerede er medlem hos oss og nye. Går du i tanker om å stifte en lokalforening på ditt hjemsted, vil vi i forbundet hjelpe til med å komme i gang, noe som garantert er både morsomt og lærerikt. I Oppland, for eksempel, har vi ingen medlemsforening hvor kommer den første? Gjøvik? Valdres? Lillehammer? Årets eksamen for soppsakkyndige ble avholdt tirsdag 21. september i Trondheim. Ni kandidater bestod eksamen. De beste gratulasjoner til dem. Til sist vil jeg takke alle som har bidratt til den store aktiviteten i sopp- og nyttevekstmiljøet dette året, og jeg ser frem til mange aktiviteter i En av dem, årsmøtet i NSNF, vil bli avholdt lørdag 9. april Terje Spolén Nilsen, forbundsleder

5 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker og andre effekter som selges til gunstige priser. Nytt er t-skjorter med soppmotiv til kr 150,-. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:...

7 Ordretelefon Gyldendals store nordiske flora Nordens vakreste flora omfatter 3250 urter, busker og trær, med underarter og varieteter. De enkelte arter er representert ved svært nøyaktige malte akvareller som bygger på skisser fra plantenes naturlige voksesteder. I boka beskrives samtlige gamle og de fleste nyere innførte planter fra Sverige, Danmark, Norge, Finland, Færøyene, Island, Svalbard og Spitsbergen i naturtro bilder og utførlig tekst. 928 sider. Utgitt Pris kr fraktfritt tilsendt Gode boktilbud på feltbøker! Sportegn fra pattedyr og fugler Blomster i Norge Fugler i hagen bok m/cd TILBUD Boken hjelper deg å bestemme det dyrene etterlater seg i naturen - som fotspor, måltidsrester, skjulesteder, oppgulp og ekskrementer. Forskjellen på denne og lignende bøker, er at denne også dekker spisespor og etterlatenskaper godt og ikke bare fotavtrykk. Pris Kr 198 (før kr349) TILBUD Boka er en moderne, nytegnet nordisk fl ora med 800 av våre vanligste blomsterplanter. Gode tegninger og presise beskrivelser av plantenes kjennetegn, utbredelse, biologi og anvendelse gjennom århundrer. Boka inneholder passe mange arter som gjør at de fl este vil ha godt utbytte av boken. Pris Kr 198 (før kr349) TILBUD Boka beskriver 52 vanlige fugler som du kan forvente å se i hagen. Leseren får også tips om fôring, hvordan man kan lokke fuglene til seg, bygge skikkelige fuglekasser, samt plante riktige fôrvekster. På CD-platen som medfølger får man hjelp til å gjenkjenne samtlige fuglestemmer. Pris Kr 198 (før kr299) I vår butikk Natur og Fritid as satser vi målrettet for å kunne tilby godt feltutstyr og et stort utvalg av de beste hånd- og oppslagsbøker til folk med spesiell interesse for dyr og planter. Vi har også stort utvalg innen botanisk litteratur. Du finner våre bøker på nettstedet Samtidig har vi annet solid feltutstyr som passer botanikere og feltfolk, slik som kikkerter, luper, fotosekker, naturfotoutstyr, GPS og kart. Dette utstyret finner du på nettsiden www. naturogfritid.no Nyhet - USB mikroskop USB-Mikroskop brukes sammen med PC, der bildet kommer opp på skjermen. Mikroskopet har innebygget lys, kan forstørre inntil 400x og ta bilder (2Mpix). Mikroskopet gjør det lett å vise små ting som frø, sporer o.l. for fl ere samtidig. Pris fra kr 795 Opticron Foldelupe Praktisk foldelupe med metallinnfatning i klassisk design. Høy optisk kvalitet med glass linser. Solide og populære til feltbruk for botaniske nærstudier. Opticron 6x18 Doublet Kr 257 Opticron 10x18 Doublet Kr 257 Opticron 20x18 Doublet Kr 312 Opticron 6x23 Doublet Kr 282 Opticron 10x23 Doublet Kr 282 Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: 7

8 Biologiske bygningsskader? Mugg, sopp, råte, insekter, vannskader og inneklima. Finn flere biologiske fakta på NYHET! 490,- Grundig, lettlest og praktisk Håndbok om vannskader Viser hvordan du kan forebygge og utbedre vannskader. Bestill boken på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 8

9 Karakteristisk resultat etter angrep på Angrep og forsvar gran av rødrandkjuka Fomitopsis pinicola: Kubisk brunråte, flatt brudd ca 1,7 meter over bakken. Foto: Gaute Mohn Jenssen. 9

10 Spis eller bli spist om plantenes forsvar Mer grønt er gresset ingensteds, mer fullt av blomster vevet..., synger Henrik Wergeland i Vi ere en nasjon vi med. Eller Ivar Aasen: Og når liderna grønka som hagar, når det laver av blomar på strå... i Nordmannen Eller Alf Prøysen med Slipsteinsvæilsen : Nå duve det blommer med raulette kinn, enga står sammarskledt, raudkløver n bøye seg, prestkragen tøye seg, brureslørgraset står tett. Ællting er kvellsro og kvile og fred, og blomma veit ittno om det som skal skje.... Og det er nok Alf Prøysen som kommer nærmest virkeligheten i sin temmelig dystre skildring av slåttenga. For er det noe blomstene i enga, graset og alle vekstene omkring, trær, busker og urter ikke vil, så er det å bli spist! Plantene kan ikke, som de fleste dyr, løpe vekk fra sine fiender. De er pokka nødt til å stå rotfaste og risikere å bli fortært av sultne muler fra elg, hjort, ku og sau, gnagende tenner fra mus, hare og kanin, og bitende og sugende munndeler fra alskens kryp på seks bein. Egentlig er det et aldri så lite evolusjonært mysterium at plantene valgte å bli fastsittende. Bevegelige planter kunne godt tenkes. Da kunne de vandre til steder med riktig vann-, næringsog lysforhold og ikke være prisgitt akkurat det stedet frøet eller sporen spirte. Og de kunne springe unna sine fiender. Men vandrende planter er kun science fiction, med I trifidenes dager som det definitive høydepunktet. Derfor må plantene beskytte seg mot å bli spist. Og i utgangspunktet har alle planter beitebeskyttelse på en eller annen måte. Og dette betyr at ganske få planter egentlig er spiselige; det er snarere motsatt de er uspiselige. Hvordan beskytter så plantene seg? mekanisk beskyttelse brennhår kjemisk beskyttelse ved gift kjemisk beskyttelse ved vond smak og sterk lukt kjemisk beskyttelse ved hjelp av stoffer som likner på lukt av rovdyr mimikry, likne på noe skadelig eller uspiselig kamuflasje posisjonsbeskyttelse store trær med høythengende bladverk vekststrategier kompaniskap med maur kompaniskap med giftige sopper, endofytter Mekanisk beskyttelse (fig. 1) Alle som har plukket roser eller bjørnebær vet hva dette er! (Inger Hagerups lettkledde jente som plukker bjørnebær på øya i sommersola er dikt, ikke virkelighet.) Svært mange planter beskytter seg med skarpe pigger eller torner. Og legg merke til at ulike plantedeler kan utgjøre forsvaret. Hos roser, bjørnebær og bringebær er det barktorner, med andre ord piggete utvoksninger fra barken. Hos berberiss er det omdanna blad, hvor en skarp iakttager kan finne overganger mellom torner og vanlige blad på samme busk. Hos KLAUS HØILAND (tekst og illustrasjoner) 10 -

11 slåpetorn og tindved er det stive greiner. Tistler har pigger på blad så vel som stengel og korgdekke. Kaktus, som er mestere i mekanisk beskyttelse, har et arsenal av både spisse pigger og ekle, såkalte glokider, med mothaker. Are you looking for problems? You are on the right place! Planter med mekanisk forsvar er gjerne ugiftige. Men esler spiser gjerne tistler fordi de har kraftige tenner, tunge og gane som greier å knuse og male piggene. Tussi i Ole Brumm har som kjent tistler som yndlingsføde! Evolusjonen satser oftest på bare én strategi av gangen, men det fins viktige unntak, for eksempel piggete, kaktusliknende vortemjølk i Afrika, noen av disse er skummelt giftige. Men legg merke til at i kaktusfamilien er den giftige og hallusinogene meskalinkaktusen, peyote, nesten helt glatt. Pigger er normalt rettet mot beitende pattedyr, mens tette ullhår og annen pels, derimot, i større grad er insektbeskyttelse. Tjæreblom er utstyrt med klebrige soner som virker som fluepapir mot insekter som våger seg opp stengelen. Klebrige hår, for eksempel hos klistersvineblom, virker på samme måte. Fig. 1. Torner kan oppstå av flere ulike plantedeler. A, greintorner hos slåpetorn. B, bladtorner hos berberiss. C, barktorner hos rose. Brennhår Dette er noe midt mellom kjemisk og mekanisk forsvar. Studér ei brennesle i sterk lupe og oppdag de flotte brennhårene formet som en sprøytespiss. Spissen brekker av på skrått og virker da som en kanyle som sender inn ei blanding av histamin, acetylkolin og maursyre. Det er dette som gir brenningen, og som er et så effektivt forsvar at firbeinte dyr og de fleste insekter holder seg langt unna (unntatt neslesommerfuglen som tåler brennhårene og hvor larvene har matfatet for seg sjøl). I vår flora har vi bare to brennende planter, begge i neslefamilien, stornesle og smånesle. Men i varmere land fins skumlere representanter for samme familie. I Sørøst-Asia og Oseania fins slekta Laportea som brenner så kraftig at det kan være farlig. I Nord-Amerika fins busker i sumakfamilien, i slekta Toxicodendron, som virker slik at man raskt opparbeider allergi med påfølgende smertefulle, røde og væskende utslett. Disse kalles på norsk for giftig eføy og giftig eik og kjennes av alle som er begeistret for Donald, Mikke eller Storeulv. Den flyktige giften i disse plantene fins både i hår og blad, så det er mer effekten enn bevæpningen som gjør at jeg omtaler dem under avsnittet brennhår. Men for brenneslens vedkommende er det bare brennhårene som er ekle. Resten av planta er velsmakende og næringsrik, ikke minst i neslesuppe. Som jeg skrev, planter nøyer seg stort sett med én type forsvar, uten at dette bør bli noen regel for hva som kan spises! Gift (fig. 2) Gift er et av de mest vellykkete forsvar ei plante kan ha. Men for å være en effektiv gift må den fungere slik at dyret ikke spiser opp planta og dør rett etterpå. Da har ikke dyret lært noe, og neste generasjon står parat til å beite på nytt. Det må være forskjell på dosen som gir virkning og dosen som gir død (sjøl om det fins 11

12 unntak). Et dyr som spiser ei giftig plante blir utilpass og lærer seg hvilken art som forårsaket dette. (Dyret reagerer akkurat som oss når vi har fått i oss noe vi ikke har tålt. En som for eksempel er blitt soppforgiftet orker nesten ikke tanken på sopp etterpå.) Da beiter ikke dyret på denne arten lenger, men velger seg andre, og for dyrets vedkommende forhåpentlig ugiftige planter. Mange av plantegiftene er rettet mot nervesystemet eller hjerte- og karsystemet. I moderate mengder forårsaker de symptomer som er så vidt ubehagelige at dyret lærer å passe seg. Ofte er det til og med slik at mora lærer ungene hva som ikke må beites. Et eksempel er søyene som lærer lammene mange planter de ikke bør spise. Og dyra har dessuten utvikla smakssans som advarer! De fleste giftstoffer smaker bittert. Dyra reagerer instinktivt på den bitre smaken, og derfor greier mange planter seg med å være bare bitre. Lureri kjenner ingen grenser... Og dette at giftene ofte er virksomme i små doser, og dødelige først i store doser, gjør at vi kan anvende dem i medisinen. De viktigste plantegiftene er alkaloider og glykosider. Bulmeurt i søtvierfamilien er et paradeeksempel på alkaloider, ei plante som nær sagt oser middelalderske mørkemakter. Henrik Wergeland skriver: dens hæslige Lugt og Udseende synes noksom advarende til at gjøre den kjendelig som farlig Giftplante, da ingen indenlandsk Urt i den Grad har noget Modbydeligt ved sig Her har Wergeland til og med beskrevet fenomenet aposemotisme, lenge før ordet ble tatt i bruk. Nemlig det fenomen at mange giftige dyr, planter og sopp advarer med farger, kontraster eller mønster at de er giftige, eller i det minste smaker vondt. Rød fluesopp med rød hatt og hvite prikker, marihøner med røde vinger med svarte prikker, veps med gule og svarte render og hoggorm med sikksakkstripe er arter som illustrerer dette til fulle. I planteriket burde frøene til oljeplanta Ricinus communis være et eksempel. Advarselen er i form av kontrastrik marmorering i hvitt til lyserødt og mørkebrunt til svart. Frøene inneholder proteinet ricin som er en kraftig cellegift. Bare åtte frø kan være dødelig dose. Symptomer er sterk diaré, kvalme, matthet osv. Etter hvert blir indre organer ødelagt. Ricin har til og med vært anvendt politisk. I 1978 døde den bulgarske avhopperen Marko etter å ha blitt stukket av en paraply med ei kule som inneholdt ricin. Dette skjedde i London, og bulgarske styresmakter eller KGB ble mistenkt. Det har også vært skumlet om at Al Qaida og Bin Laden er i besittelse av ricin, men foreløpig er det bare på konspirasjonsstadiet. Fig. 2. Henrik Wergeland har nærmest lagt bulmeurten for hat: Frækt pustede den svovelgule Bulme sin bedøvende Aande ud imod de rene Liljer. Snutetute har rørt litt rundt i heksas gryter, smurt innholdet på en grein med heksekost, gnidd det inn på et visst sted, og vips flyr han til Bloksberg. Den kjemiske strukturen viser molekylet til hyoscyamin, hovedvirkestoffet i bulmeurt. 12

13 Bulmeurten kan spire opp fra frø som har ligget og ventet i hundrevis av år i jorda, og så skal den i løpet av bare ett til to år produsere mengder av frø, som kanskje må ligge i hundrevis av år til, før de spirer på nytt. Derfor dukker den ofte opp på steder hvor det rotes i jorda som troll av eske! Ei plante som kan vente så lenge og satse så mye, må ikke ha gjort dette forgjeves, den må derfor være godt beskyttet. Den inneholder 0,05-0,15 % av alkaloidene hyoscyamin og skopolamin. Disse har sterk narkotisk virkning på nervesystemet. Dette har vært kjent siden oldtida. Ved å varme opp frøene fordamper alkaloidene, og disse dampene virker bedøvende. De gamle babylonerne hadde et råd mot tannpine: å puste inn bulmeurtrøyk. Ingen tvil om at denne slett ikke ufarlige kuren faktisk døyvet smertene. Oraklet i Delfi satt sannsynligvis i bulmeurtrøyk da hun ga sine svar, som bare prestene kunne tolke, og som nesten alltid var slik som de eller styresmaktene ønsket. Landevegsfolk brant bulmeurtfrø i hønsehusa slik at hønene holdt seg rolige og kunne puttes rett i sekken. Derfor heter bulmeurt henbane på engelsk. Og nå kommer det mest spektakulære men ikke nødvendigvis det mest troverdige: hekser, heksesabbater og djevelen og hans demoner. En bulmeurtforgiftning arter seg ved at personen får svevende følelse, faller i søvn og opplever kraftige og ofte sterkt erotiske hallusinasjoner. Alkaloidene tas lett opp gjennom huda, og noen tror at bulmeurt inngikk som en viktig ingrediens i de salvene heksene gned seg inn med. Det påstås at de smurte salven på kosteskaft og satte seg skrevs over det slik at den påvirket de tynne slimhinnene i vagina. Da rusen ofte innledes med en flygende følelse, ja, da har vi heksa på kosteskaftet! De ekstatiske drømmene som fulgte var ofte sterkt livaktige. Ja, heksene trodde rett og slett de hadde opplevd det i virkeligheten! Derfor var det lett for rettsvesenet å presse tilståelsene ut av de arme kvinnene under datidas hekseprosesser det desidert svarteste kapittelet i europeisk religionshistorie. Tobakksplantene inneholder alkaloidet nikotin som både er giftig for pattedyr og insekter. Pattedyr reagerer med kvalme, slapphet, svettetokter osv. og beiter ikke disse plantene en gang til. At vi mennesker røyker tobakk, og finner velbehag i dette, skyldes vår egen dumhet! Våre slektninger blant de andre pattedyra er ikke så dumme. Insektene drepes mer eller mindre umiddelbart av nikotin. Stoffet har derfor vært et lenge anvendt insektmiddel, men er på grunn av giftigheten gått av bruk. Felles for glykosider er at de består av ett eller flere sukkermolekyler hvor det er festet et annet molekyl, som ofte har sterk virkning i kroppen. Revebjelle i maskeblomfamilien inneholder flere giftige glykosider, for eksempel digitoksin og digitalin, som virker på hjertet. Små doser gjør at hjerteslagene blir regelmessige og kraftige samtidig som blodtrykket øker. Større doser er derimot livsfarlige, og 2-3 gram tørkete blad kan være dødelig! Historien om revebjelle er en historie om fornuftens inntreden i urtemedisinen: I Shropshire i England levde det på slutten av 1700-tallet ei klok kone som laget medisin mot vatersott. Vatersott skyldes opphoping av vann i kroppen og er symptom på hjertesjukdom. Denne medisinen var sammensatt av 20 forskjellige urter, men revebjelle var en av hovedbestanddelene. Hun holdt oppskriften strengt hemmelig. Med urteblandinga oppnådde hun nemlig helbredelse der leger hadde stått maktesløse. En lege ved navn William Withering ble interessert. Han skjønte nokså raskt at hemmeligheten var revebjella. Men først etter 20 års forskning framla han i 1785 et arbeid om revebjellas virkning på hjertet og dens bruk mot vatersott grunnet hjertesvekkelse. Dette arbeidet var så grundig at det faktisk la grunnsteinen for dagens behandling av hjertepasienter med preparater fra revebjelle. Den er vanlig på Vestlandet, og helt opp til våre dager ble blad av viltvoksende revebjelle sanket og solgt til apotekene. 13

14 Vond smak og sterk lukt Ikke alt smaker like godt! Den letteste og morsomste måten å lære studentene på Finse-kurs forskjellen på sølvvier og lappvier er å la dem smake. Sjøl om det fins flere treffsikre karakterer å skille disse to grå vierne i fjellet på, er det smaken studentene merker seg. Sølvvier smaker eitrende bittert, mens lapp smaker papp. Forskere har sett at reinen gjerne eter lappvier, mens sølvvier helst blir stående igjen om det er annet å beite. Og som nevnt er mange giftstoffer bitre. Dyr har lært seg denne bitre smaken og skyr den. Da skyr de helst også alt som smaker bittert. Men slikt lureri har sin pris. Søterot, som ikke smaker søtt, men fryktelig beskt, skulle vi tro var godt beskyttet. Likevel lærer sauene snart at denne planta ikke er giftig og beiter den med velbehag. Andre planter beskytter seg med sterke dufter, som vanligvis skyldes eteriske oljer. Her finner vi mange av våre viktige krydder som peppermynte, salvie, timian, isop, lavendel, oregano, rosmarin, karve, dill, anis, koriander, kanel og laurbær. Krydder er godt som smakstilsetning, men ikke noe å basere dagliginntaket på. I tillegg har mange eteriske oljer ubehagelige fysiologiske virkninger i større mengder. Noen virker på nervesystemet med kramper, andre på hjertet, andre igjen er cellegifter. Legg også merke til hvor mye sterkere plantene dufter rundt Middelhavet enn i Norge. Rundt Middelhavet er beitetrykket voldsomt, og de plantene som har tilpasset seg dette har også investert Fig. 3. Vendelrot dufter ikke for å tiltrekke seg katter, men for å skremme vekk dem som ikke liker katter (og andre rovdyr med liknende duft). i kraftig beiteforsvar les eteriske oljer, samt pigger og gift hos andre arter. Eteriske oljer virker dessuten godt mot insekter. I gamle dager brukte man sterktluktende planter som rosmarin, lavendel, malurt, reinfann og pors til å holde unna møll, fluer og veggedyr. Lukt av rovdyr (fig. 3) Lukta til stankstorkenebb som har et mye mer beskrivende folkelig navn, urdakatt minner jo så sterkt om rev eller andre rovdyr at det er lett å ta feil. Lukta sitter her i glassaktige, noe klebrige hår, som lett overfører lukta til huden. Planter som dufter slik vil de fleste planteetende dyr skygge unna for sikkerhets skyld. Kjent er det jo også at vendelrot og kattemynte tiltrekker seg katter som tenner på ei lukt som minner om deres brunstdufter. Men for plantenes vedkommende er det ikke katter som skal tiltrekkes, men derimot de dyra som verken liker katter eller deres større slektninger blant rovdyra. Kattemynte har da også vært noe brukt som musefordriver, for eksempel i bikuber. Og det er mange planter som har liknende dyrisk lukt, for eksempel hundetunge, skogsvinerot, brunrot og bukkebeinurt. Hos sistnevnte fins lukta i klebrige hår som sitter lenge i fingrene om noen er så dumme å plukke denne (for øynene) vakre planta. Mimikry (fig. 4) Dette er et fenomen som best kjennes av zoologene det at et ufarlig/ugiftig dyr minner om et (gjerne fjernt beslektet) dyr som er farlig. Hos insektene har vi alle 14

15 blomsterfluene, svermerne og billene som minner om veps, bier eller humler. Fuglene vil for sikkerhets skyld unngå de ufarlige juksemakerne. Jeg har ofte imponert mindre biologisk kunnige slektninger og venner med å ta blomsterfluer med bare nevene, til gispende beundring om mitt overmot. I planteriket har vi et godt eksempel hos alle artene som minner om brennesler. Den ikke-brennende dauvnesle i leppeblomstfamilien er så lik stornesle at jeg rett som er går fem på når jeg skal sanke nesle til suppe om våren. Harer og kaniner, som har brent snuten på nesler, unngår alle planter som minner om nesle, for eksempel nevnte dauvnesle. Andre planter som likner på nesler er storklokke, ugrasklokke, åkersvinerot og skogsvinerot. Typisk vokser alle nevnte planter på steder hvor vi også kan finne stornesle. Litt evolusjon kan vi lære av dette: Originalen, i dette tilfelle nesle, vil alltid være eldre enn juksemakerne. Og molekylær fylogeni viser med all tydelighet at neslefamilien er gammel. Kamuflasje Igjen et fenomen som best kjennes av zoologene. Tenk på alle de insektene som minner om bark, kvister, blad, fuglemøkk, stein osv. Altså om ting som er uspiselige eller uinteressante for sultne nebb, snuter og kjever. Fugler og pattedyr er også mestere i kamuflasje. Harens hvite vinterpels og brune og grå sommerpels, rugdas brun- og svartspraglete kropp osv. Planteriket oppviser kanskje ikke så mange gode eksempler annet enn at ei grønn plante gjemmer seg bort i Fig. 4. Mimikry. Blomstene avslører hva som er dauvnesle og hva som er stornesle. Bladverket er så likt at de fleste dyr velger bort begge for sikkerhets skyld. alt det grønne. I Sør-Afrikas tørre ørkener fins noen underlige sukkulente vekster som kalles levende stein (i middagsblomstfamilien). I motsetning til kaktus er de ikke piggete. De er små, nærmest kuleformete på oversida og med farge og mønster som minner om en hvilken som helst rund, liten stein i ørkengrusen. Posisjonsbeskyttelse Høyt henger de, og sure er de, sa reven om rognebæra. Reven tok poenget. En enkel strategi er å heve de spiselige delene så høyt opp at beitende pattedyr ikke når dem. Trær er ypperlige eksempler. Sjiraffen har i evolusjonen utvikla sin lange hals for å nå bladene i trekronene på savannene i Afrika. Elefantens lange snabel kan også sees som et evolusjonært tilsvar. Legg også merke til at på trær og busker med taggete blad, er bladene mest tagget nederst og mindre tagget oppover i krona. Kristtorn er et ypperlig eksempel. Andre trær har mest giftige blad nederst, for eksempel hegg som inneholder glykosider som avgir blåsyre. Veksstrategier Noen planter er verken giftige eller piggete eller beskyttet på annen måte; de vokser seg bare ut av problemet. Mange gras tåler godt å bli beita. De produserer raskt nye blad og strå fra leddknutene, som inneholder levende vekstceller (i motsetning til andre planter som bare har vekstcellene i skuddspissene). Dessuten kan gras skyte nye skudd fra underjordiske stengler og rotsystem. Ja, noen gras 15

16 er faktisk tilpasset beiting og trives dårlig om de ikke beites. Det er jo ikke tilfeldig at det er grasene som preger kulturlandskapet enten det er beitemark, slåtteng, kunsteng eller plen. Maur (fig. 5) Få liker maur (hvis man ikke er maurforsker eller maursluker). De fleste dyr på fire eller seks bein unngår maur fordi de er aggressive, opptrer i mengder, har kraftige kjever og gjerne brodd eller sprøyter ut maursyre. I vår flora fins en del planter med såkalte ekstraflorale nektarier, enklere sagt nektarproduserende organ som ikke er en del av blomsten og som ikke tjener til pollinering. Vi finner slike for eksempel hos hyll og på akselbladene til gjerdevikke. Her vil vi se ulike arter maur som koser seg med nektaren, på samme måte som de melker de bladlusene som måtte være der. Maur er søtmunner det vet jo alle som har fått maurvandring på kjøkkenet. Ei gjenglemt drue eller en sukkerbit kan være nok. Samtidig vil disse maurene virke så vidt avskrekkende at andre dyr Fig. 5. En eitermaur slikker i seg nektar på akselbladene til gjerdevikke. De fleste firbeinte dyr og andre insekter lar seg ikke friste. holder seg unna. I tropene er dette mye mer utvikla. Såkalte plystreakasier har hule galler med små åpninger (plystrelyden kommer av at vinden skaper lydbølger i åpningene). I gallene lever maur, og den antilope eller sjiraff som måtte beite her blir angrepet av illsinte maur. Til gjengjeld får maurene både hus og mat fordi de spiser litt av bladverket. Noen akasier har til og med egne ampuller fulle av maurnæring på bladene. Endofytter Visse arter sopp lever inni blad og stengler. Disse soppene kommer ikke ut av plantene og produserer sjelden eller aldri fruktlegemer eller ukjønnete sporer. Ofte spres de med hyfer fra plante til plante, eller hyfene fins inni frøene og vokser opp med planta når den spirer. Slike sopper kaller vi for endofytter (inni planta). Det er særlig gras som er studert, og her fins en interessant funga av arter som vi med moderne DNAteknologi har påvist står i samme orden som meldrøye og åmeklubber. Disse soppene er velkjent for både interessant parasittisme og produksjon av underlige og giftige substanser som påvirker både nervesystem og immunapparat. Endofyttene i denne ordenen blir nå antatt å virke som planteforsvar ved å gjøre gras giftig og illesmakende. I New Zealand er dette et stort problem for sauebøndene. Sauesjukdommen Rye grass staggering skyldes stoffet lolitrem som produseres av sopper i slekta Acremonium, en endofytt i raigras. I Matteus forteller Jesus liknelsen om klinten i åkeren. Denne klinten er ikke vårt nesten utryddete ugras i nellikfamilien, men det like utryddelsestruete graset svimling (en slektning av raigras). Svimling har en endofytt som går i kornet og produserer alkaloidet temulin som angriper sentralnervesystemet og forårsaker svimmelhet (derav navnet svimling) og eventuell død. Jesus forklarer sakkyndig hvordan bonden skal fjerne og håndtere dette farlige ugraset. Så Bibelen er altså vår første kilde til det interessante fenomenet endofytter. 16

17 Er angrep virkelig det beste forsvar? En januarsøndag i 1975, kaldt og mye snø. Grønn voks, matpakke og varm drikke. Så ljomer det fra andre etasje: Har du huska sag og spade?. Det er lillebror som lurer. Noen timer seinere brøyter vi løype langt innpå Vardalsåsen. Vi begynner å bli varme i trøya. Da passer det bra at vi oppdager ei diger bjørk med skadet topp og grove knekte greiner. At denne er angrepet er vi skjønt enige om. Fram med redskapen. Langt der nede under snøen dukker det opp tre forkjellige kjuker. To er lette å få løs fra underlaget, men den siste, derimot, et svart digert beist, sitter som støpt. Neste gang må vi ta med brekkjernet også! Vel hjemme igjen kaster vi oss over den ennå ferske julegaven, Flora over kjuker av Leif Ryvarden (fig. 1). Bestemmelsene går rakst knivkjuke Piptoporus betulinus, labyrintkjuke Cerrena unicolor og ildkjuke Phellinus igniarius. Denne bjørkas dager er nok snart talte. En varm septemberdag i Sopptreff på Stranda på Sunnmøre. Dagens tur går fra fergeleiet i Liabygda. Bratt, men god sti som raskt bringer oss inn i en eventyrverden av flere hundre år gamle grovbarkede kjempefuruer som klorer seg fast mellom bergknausene. Fig. 1. En godt brukt inspirasjonskilde Leif Ryvardens Flora over kjuker fra Straks våkner kjukeentusiasten til liv, og ekstra optimistisk blir jeg når jeg tenker på en artikkel jeg nylig hadde lest i fagbladet park & anlegg. Der stod det noe om at trær blir mindre motstandsdyktige med alderen, og at råte først og fremst er et aldersfenomen. Atskillige kaffekopper seinere innser jeg at dette med alder er et svært relativt begrep. Verken på friske stående trær, læger eller gadd var det en råtesopp å spore. Kanskje disse trærne fortsatt var i sin ungdom, eller hadde de gjennom århundrenes løp utviklet strategiske hemmeligheter mot soppangrep som de i hvert fall ikke ville dele med sine fjerne slektninger, bjørkene på Vardalsåsen?! Godsnakk Turen fra Liabygda blei likevel en flott opplevelse, og ikke bare på grunn av furuskogens egenverdi. De innfødte, som hadde gjennomtrålet disse skogene i flere år nå, samlet oss etter hvert i en sirkel med en riktig godbit i vår midte, nemlig den ultrasjeldne furuharekjuka Inonotus triqueter. Men selv denne angriperen holdt seg på behørig avstand fra selve stammen, der den vokste på bakken foran treet. Den hadde nok utnyttet en svekket rotgrein for å få innpass hos den seiglivede furua. GAUTE MOHN JENSSEN (tekst og foto) - 17

18 På bakken under trærne finner vi pinofile sopper som kjempemusserong Tricholoma colossus og furufåresopp Albatrellus subrubescens. Disse har imidlertid valgt en helt annen strategi enn kjukene og andre råtesopper. I stedet for å bruke all sin energi på å pønske ut angrepsmetoder som kan benyttes på mulige brister i furuas bastante forsvarsverk, godsnakker de med trærne og skaper en vinn-vinn situasjon. Sopprot (mykorrhiza) sørger for at soppene er fornøyd ved at de tilføres karbohydrater fra treet, og furua er fornøyd fordi soppenes mycel bidrar til bedret opptak av vann og mineraler. Noen ganger sørger også mycelkappen rundt de tynne rotspissene for beskyttelse mot angrep fra predatorer og tungmetaller. Og soppentusiasten som ser resultatet i form av vakre og sjeldne sopper er kanskje mest fornøyd av alle! Metoder Av de mange tusen ulike soppartene som er funnet i Norge foretrekker de fleste skogen som leveområde. Her opptrer de som parasitter, saprofytter eller symbionter og lever mesteparten av sitt liv skjult for det menneskelige øye. Men så må de bli synlige av og til for å kunne spre sine sporer. Mange av råtesoppene har valgt en annen strategi enn hattsoppene, som lever et kort og hektisk liv på fuktige høstdager. For hattsoppene gjelder det å utføre sin misjon før angrep fra insekter, gnagere, gourmeter, tørke eller frost setter en effektiv stopper for all sporespredning. Kjukene, derimot, danner ofte flerårige fruktlegemer, og de kan spre sine sporer i år etter år så fort gunstige forhold er tilstede. De er angrepsfarlige året rundt, og ofrene må stadig utvikle sine forsvarverker. Men denne metoden har også sin pris. Fruktlegemene må kunne motstå klimatiske angrep og insektsangrep. Dette kan de klare ved å gjøre seg harde eller seige, noe som gir en mekanisk beskyttelse. Også ulike mykotoksiner kan inngå som ledd i kampen mot beitende insekter. Disse strategiene krever stor tilgang til energi, noe denne type sopper får rikelig adgang til når de først klarer å etablere seg på en trestamme. Her kan råtesoppene få et langt liv i sus og dus! Men før de når dette målet har det foregått et vedvarende våpenkappløp mellom den angrepne og angriper. Et friskt tre har sterke forsvarsverker av både mekanisk og kjemisk art. Grov bark med garvestoffer, impregnert kjerneved som er bortimot resistent ovenfor råte (såkalt malme hos eik og furu), kvae som er raskt på plass ved sårskader samt aktive stoffer som terpener og fenoler, gjør at livet som råtesopp ikke bare er en dans på roser. For å nå det forjettede land er råtesoppene stadig på jakt etter et angrepspunkt, en brist i forsvarsanlegget. En slik brist kan være en død rot, en stubbeflate, et sår i barken, en knekt grein eller et toppbrekk som følge av tung snø. På steder som dette får sporer fra råtesopper gjerne fotfeste, og en kamp på liv og død kan være i startgropa. Noen verstinger? Enten man er skogeier eller huseier betraktes nok angripere som rotkjuke Heterobasidion annosum, rødrandkjuke Fomitopsis pinicola, toppråtesopp Stereum sanguinolentum, honningsopp Armillaria spp. (fig. 2) Fig. 2. Honningsopp Armillaria spp. en av våre mest aggressive parasitter. Her hos naboen til artikkelforfatteren! 18

19 eller ekte hussopp Serpula lacrymans som verstinger. To av våre mest aggressive parasitter er rotkjuke og honningsopp. Disse benevnes som saprotrofe parasitter siden de evner å drepe trær for så å leve av det døde trematerialet. Flere av de nevnte arter har sine spesialiserte angrepsmetoder. Toppråtesoppen er en sårspesialist som lett utkonkurrerer andre arter som måtte prøve seg på samme sted. Honningsoppen danner rhizomorfer tykke svarte strenger som tåler uttørking og kan sno seg gjennom skogbunnen fra et infisert tre til et friskt tre. Rotkjuka, som gjerne ligger i skjul innunder ei rotvelte, står aleine ansvarlig for 70 til 80 % av all råte i den fjerdedelen av norsk granskog som er angrepet. Fra sitt skjulested sender den ut sine sporer som har en forkjærlighet for ferske stubbesnitt. Herifra kryper mycelet ned i rotsystemet og kan bre seg gjennom rotstokken og over til naborøtter med en fart på opptil 30 cm per år. Skogeieren blir en naturlig del av kampbildet og har blant annet latt seg inspirere av ordtaket frende er frende verst. Stor barksopp Phlebia gigantea er vanlig i Norge, og den kan lett utkonkurrere rotkjuka. Så her blir tømmerhuggerens motangrep å påføre en løsning av sporer i vann på det ferske stubbesnittet. Beveger vi oss vekk fra naturen og inn i trygge(?) menneskelige miljøer er vi heller ikke forskånet fra råtesoppenes angrepsarenaer. Ekte hussopp er kanskje den mest fryktede. Infeksjon av denne arten krever at vann er til stede, men har den først fått fotfeste kan den ved hjelp av mørtel, kalk og andre stoffer som bidrar til et basisk miljø holde angrepet gående. Møter den på tørre og næringsfattige områder sender den av gårde sine myceltråder til den igjen finner miljøer den kan meske seg i. Stoppes den ikke så holder den på til konstruksjonen kollapser. Forskjellige treslag har ulike forsvarsmekanismer, og mange kjuker prøver å begrense sitt energiforbruk ved å konsentrere seg om å bekjempe forsvarssystemet til ett treslag. Når knivkjuka har brutt bjørkas koder har den blitt så spesialisert at dens angrepsmetoder ikke biter på andre treslag. En rekke andre råtesopper, som for eksempel orekjuke Inonotus radiatus, seljekjuke Phellinus conchatus og granstokkjuke P. chrysoloma, jobber etter samme mal. Andre er mindre spesialiserte og angriper enten løvtrær eller bartrær, mens atter andre fører en grenseløs krig, slik som rødrandkjuka. Den fruktifiserer på or og andre løvtrær like gjerne som på gran og furu. Angrepet medfører en karakteristisk kubisk brunråte som raskt svekker treets styrke. Når dette går overende i ei moderat vindkule er bruddet ofte vannrett og i mannshøyde over bakken. Den enes død den andres brød Når en råtesopp har lyktes med sitt angrep og etablert seg på en vert, har den en periode enerett til spiskammerset. Men etter hvert som treets forsvarsverker slår sprekker kan vi observere at flere og flere arter kommer inn. Ikke bare andre sopper, men moser, lav og insekter burde i sitt stille sinn takke pionérråtesoppen for dens innsats som døråpner. Råtesoppene blir lett omtalt i negative vendinger siden deres angrep medfører skader på skog, bygninger og andre trekonstruksjoner. Da gjelder det Denne gamle og døende elverumsbjørka hadde massive soppangrep av hele fem kaker med trappepiggsopp Climacodon septentrionale og kreftkjuke Inonotus obliquus. 19

20 å huske at disse angrepsvillige organismene gjør en livsviktig jobb som aktive nedbrytere som sørger for biologisk mangfold og omsetning av næringsstoffer som nye generasjoner av vekster er avhengige av. Ikke gull alt som glimrer Tilbake til midten av 70-tallet og Gjøvik området, nærmere bestemt Haug denne gangen. Mai måned, godt og varmt. Nok en av fordelene ved å interessere seg for angrepssopper jakten på fruktlegemer er ikke lenger begrenset til den såkalte soppsesongen om høsten. Den har blitt helårs. Vi var fremdeles nokså ferske som tresoppsamlere, og det var lett å la seg friste dersom en så noen spesielt store utvekster på angrepne trær. Og det var nettopp det lillebror gjorde. Ei kjempebjørk ytterst i synsranda hadde tett i tett med lyse store kjuker oppover hele stammen. Han pilte av gårde. Ned mot elva derimot, like ved der vi stod, hadde vi begge sett ei grov gran som hadde gått over ende, tilsynelatende fri for soppangrep. Men godt innunder stammen, delvis skjult av noen tørre greiner, vokste det ei hvit lita taklagt kjuke, lett bølgete i kanten. Fram med kniv og papirpose. På kjempebjørka var det bare knuskkjuker, kunne lillebror meddele. Og selv om knuskkjuka er kulturhistorisk interessant, var ikke denne vanlige angriperen like spennende for råtesoppentusiastene lenger. Den lille hvite bølgete klarte vi ikke å sette navn på, så den havnet i pakka sammen med diverse resupinate arter som ble sendt til Blindern og Ryvarden for bestemmelse. Etter noen uker lå den brune konvolutten fra botanisk avdeling på universitetet i postkassa, og se der den lille hvite var bestemt til Tyromyces undosus og var ny for Norge. Vi kunne nesten ikke vente med å komme oss ut på flere turer på jakt etter disse herlige råte- og angrepssoppene. Men er virkelig angrep det beste forsvar? Skal en dømme ut i fra råtesoppenes evne til å føre nye slekter videre samt deres økende popularitet blant soppentusiaster, fargesoppdamer og personer med interesse for biologisk mangfold og indikatorarter må svaret bli et ubetinget ja! Raspskjellsopp Pholiota squarrosa vokser vanligvis i store klynger ved foten av levende løvtrær, her på en gammel selje i Løten. 20

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 4/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund NOVEMBER INNHOLD årgang 6 - nr. 4/2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20,

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Plaget av veps - Hva kan gjøres?

Plaget av veps - Hva kan gjøres? Plaget av veps - Hva kan gjøres? Fagsjef Johan Mattsson Mycoteam AS Veps er vanlig å finne utendørs, både i luften og på forskjellige planter (foto 1). Der er de til lite bry og vi trenger heller ikke

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2011 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Kaninen (Abdullahi) Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Grovt sett kan sopp i ferdigplen komme gjennom fem innfallsveger:

Grovt sett kan sopp i ferdigplen komme gjennom fem innfallsveger: SOPP I FERDIGPLEN: Klaus Høiland, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. GENERELT OM SOPP Sopp fins nær sagt overalt; som sporer i luft, som mycel i bakken, i ved, all slags annet plantemateriale,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Fluesommer Arne Svingen En klok og varm og spillevende roman om et mørkt tema. Og om Kasper. Og om hva vennskap kan føre til. Pris: 249,- Fluesommer er historien om

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

DE TI BESTE LEVEREGLENE

DE TI BESTE LEVEREGLENE DE TI BESTE LEVEREGLENE TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: De ti bud (2. Mosebok 20, 1 17 og 5. Mosebok 5, 1 21) Hellig historie Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Reol for hellige historier Elementer:

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig

Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting. Illustrert av Per Dybvig Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting Illustrert av Per Dybvig 2002, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25566-3

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Den skal tidlig krøkes!

Den skal tidlig krøkes! Den skal tidlig krøkes! Søppel og skrot rundt omkring vil vi ikke ha noe av! Det ga 4- og 5-åringene fra Hovin barnehage tydelig uttrykk for da de dro på vårtur til Gladtoppen på Hovinåsen tirsdag 21.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug

Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING. Spire GRØNN GUL. GAN Aschehoug Gro Wollebæk LÆRERVEILEDNING Spire GRØNN GUL GAN Aschehoug Innhold Gro Wollebæk Mona Vilberg grønn Naturfag for småskoletrinnet Gro Wollebæk Gul SpireNaturfag for småskoletrinnet Her finner du ekstra kopieringsark

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer