Oversikt over private fysioterapeuters virksomhet i Sørum kommune 2013

Transkript

1 Oversikt over private fysioterapeuters virksomhet i Sørum kommune 213 Innledning På bakgrunn av fysioterapeutenes årsrapporter fra ProMed, tall fra KOSTRA og SSB er det laget en kort oversikt over private fysioterapeuters virksomhet i kommunen i 213. Det er ønskelig å bruke denne oversikten som et verktøy i kvalitetsforbedring av tjenesten, både fra kommunens og fysioterapeutenes side. Metode/forklaring Åtte av åtte fysioterapeuter i kommunen har levert årsrapport. Det er noe ulik arbeidsform for de ulike fysioterapeutene, noen har lengre timer og dermed færre pasienter, andre har kortere timer og flere pasienter. Noen fysioterapeuter har kommunalt arbeid i løpet av dagen, og derfor færre timer. En fysioterapeut jobber bare med barn, og dette preger tallene i form av færre konsultasjoner. Barnefysioterapeuten har mer tid per konsultasjon, og mye reising/hjemmebesøk. En av fysioterapeutene startet opp i slutten av året 212, og har derfor stor variasjon i antall konsultasjoner og grupper fra 212 til 213. De to årene er egentlig ikke sammenlignbare fordi man da vurderer 2 måneders arbeid i 212 opp mot 12 måneders arbeid i 213. Det vil imidlertid bli riktig sammenligningsgrunnlag fra og med neste år. Det er i tillegg reist spørsmål ved om tallene til de ulike fysioterapeutene er helt sammenlignbare på tvers, da fysioterapeutene bruker konsultasjonstakst A1 noe ulikt. Den ulike praksisen med bruk av denne taksten kan bidra til en større ulikhet i antall konsultasjoner enn det som er reelt, og flere konsultasjoner totalt enn bare pasient-behandler konsultasjonene. Det er derfor ønskelig å få oversikt over antallet A1 konsultasjoner per fysioterapeut per år, noe som vil bli tatt opp på neste samarbeidsmøte. I statistikken er fysioterapeutene gitt nummer fra 1 8. Det er samme fysioterapeut bak nummeret i alle de ulike tabellene, og fysioterapeutene har fått samme nummer som i 212. Tallene er sammenlignet med tall fra 212 oversikten. Bakgrunn Sørum kommune er en landlig kommune, med flere små tettsteder og to store kommunesentra: Frogner og Sørumsand. Vi har hatt en befolkningsvekst på 555 personer i kommunen i 213. Pr. mars 214 er innbyggertallet over 17. Den økte befolkningsveksten setter press på alle tjenester, også fysioterapitjenesten. Det har kun vært tilsatt én hjemmel i privat fysioterapitjeneste siden Statistikken viser at antallet konsultasjoner hos fysioterapeut har økt fra 212 til 213, noe som kan

2 vise en økende pågang. Fysioterapeutene selv, både private og kommunale, melder i samarbeidsutvalget om stor og økende pågang og press på tjenesten. Fysioterapitjenesten i Sørum som helhet Fysioterapitjenesten i kommunen består av 8 private fysioterapeuter med helt eller delvis driftstilskudd, i tillegg til 4 kommunalt ansatte fysioterapeuter. Tre av de kommunalt ansatte fysioterapeutene er tilknyttet rehabiliteringstjenesten på sykehjemmet, og jobber 1 %. En kommunal fysioterapeut er tilknyttet rehabiliteringsteamet, som reiser hjem til pasienter for tidlig intervensjon og tilrettelegging. Målgruppen er først og fremst eldre pasienter som har potensiale for å bedre funksjonsevnen etter akutte hendelser/forverringer. Det er laget en egen føring for den private fysioterapitjenesten hvor man ønsket å oppjustere hjemmelen til de private fysioterapeutene som ikke har 1 % driftstilskudd, samt ansette en ny kommunal fysioterapeut tilknyttet skolehelsetjenesten i løpet av 213. Det er nå 6,75 driftshjemler fordelt på de 8 fysioterapeutene. De siste årene har kommunen inngått midlertidige avtaler om utvidelse av noen deltidshjemler. Dette har vært mulig pga vakante lønnsmidler (midlertidig ledighet i faste stillinger), men dette er ikke en løsning som kan videreføres. Ser vi på tall fra kommunens innrapporteringer (KOSTRA), ser vi at Sørum kommune lenge har hatt en synkende dekning av fysioterapeuter i kommunen. Det er ikke slik at vi har fått færre fysioterapeuter, men vi har hatt en stor økning i antall innbyggere uten at det har vært ansatt flere fysioterapeuter. De siste årene har fysioterapidekningen blitt styrket med 2 nye stillinger (1 kommunalt ansatt og 1 privat hjemmel) og vi ser da at kurven er på vei oppover. De midlertidige avtalene gjør at dekningen i realiteten var litt bedre enn det som vises her, men da det ikke er faste oppjusteringer blir de ikke tatt med i innrapporteringen. Allikevel, fordi vi har vi en rask befolkningsvekst vil kurven sannsynligvis flate ut eller falle noe igjen, og ikke nærme seg gjennomsnittet i landet og fylket ytterligere med mindre vi øker kapasiteten i fysioterapitjenesten. 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Akershus Landet Sørum Kostragruppe 7 5, Figur 1: Andel fysioterapiårsverk i kommunehelsetjenesten per 1. innbyggere. Kilde: KOSTRA (SSB).

3 Selv om vi har styrket fysioterapitilbudet siste årene, ser vi av figuren over at Sørum kommune ligger under landsgjennomsnittet og fylket, og under sammenlignbare kommuner (Kostragruppe 7). Det er derfor viktig å ha et fortsatt fokus på styrking av fysioterapitilbudet i kommunen. Antall konsultasjoner og type behandlinger Det er ganske stor variasjon i gjennomsnittlig antall konsultasjoner mellom de ulike fysioterapeutene. Noen har kommunale bistillinger med barn som gjør at det blir færre konsultasjoner i snitt per dag, pga. økt tidsbruk og mer møtevirksomhet. Det kan også være forskjell i pasientgruppa til de ulike fysioterapeutene, og ulike metoder som blir brukt i behandlingen. Antallet konsultasjoner per dag varierer fra 6,5 til 25,8, med et gjennomsnitt for de åtte fysioterapeutene på 16,2. Dette er langt over det anbefalte antallet konsultasjoner per dag, som er 11. Det er allikevel viktig å merke seg at antallet direkte pasient-behandler konsultasjoner kan være noe lavere. En svakhet ved tallene er nemlig noe ulik bruk av takst A1, som er veiledet trening. Taksten kan benyttes når pasienten, mellom behandlingene og i løpet av behandlingsperioden, trener på instituttet etter et individuelt tilpasset treningsprogram. Det forutsettes at fysioterapeuten er tilgjengelig for råd og veiledning, men han eller hun trenger ikke å overvåke treningen. Treningen regnes ikke som en behandling, og kommer i tillegg til de 24 behandlingene henvisningen gjelder for. Allikevel regnes den som en konsultasjon i statistikken på lik linje med en vanlig pasientkonsultasjon. Det er noen forskjeller mellom fysioterapeutene i bruken av denne taksten. Mest fordi de har ulike arbeidsmetoder (ikke alle har veiledet trening på instituttet). De fysioterapeutene som har mye veiledet trening vil kunne få en økning av antall konsultasjoner per dag. Det er derfor ønskelig å kunne trekke ut takst A1, eventuelt få en oversikt over hvor mange ganger den enkelte fysioterapeut har benyttet A1 i løpet av et år, slik at man kan skille mellom konsultasjoner med pasient og konsultasjoner som er veiledet trening (hvor fysioterapeuten kan ha andre pasienter til behandling samtidig). Da vil man kunne sammenligne på et likere grunnlag. Antall konsultasjoner per dag er uansett ikke noe fullgodt kvalitetsmål i seg selv, da det ikke sier noe om innholdet i konsultasjonen. Noen pasienter krever lengre behandlingstid per gang, mens andre kan man gi god behandling på kortere tid. Det er derfor ikke noe mål å ha flest mulig konsultasjoner per dag. Det er allikevel nyttig å registrere antall konsultasjoner i snitt for å se på forskjeller i praksis, og eventuelt evaluere effekt av ulike tiltak eller endringer av praksis. Det er også viktig å se hvor mye fysioterapeutene i kommunen jobber med tanke på kapasitet. Hvis antall konsultasjoner er veldig høyt kan dette være en indikasjon på at kapasiteten egentlig er for liten i forhold til etterspørselen.

4 3 25, ,5 16,8 15,6 17,6 18,8 14,5 14,5 19,8 2,2 11, ,5 11,3 11,1 9,5 5 6, Fig.2: Antall konsultasjoner per dag i gjennomsnitt, per fysioterapeut (1-8). Ser vi på antall aktive pasienter på listene per og samholder det med antall konsultasjoner, ser vi at det er omtrent lik profil på de to diagrammene. Man kunne tenke seg at ved å sammenligne antall konsultasjoner per dag med antall aktive pasienter, kunne man si noe om hvor krevende eller aktiv pasientlisten er. En fysioterapeut med få aktive pasienter men mange konsultasjoner kan ha en veldig aktiv pasientpopulasjon som krever hyppige behandlinger. En fysioterapeut med mange aktive pasienter og få konsultasjoner kan ha pasienter som trenger lengre og mer krevende behandlinger, slik at man ikke rekker å ta så mange behandlinger per dag. Det er imidlertid vanskelig å gjøre slike slutninger da flere faktorer spiller inn. Dette er grove tolkninger, og sannheten er vel at de fleste har en pasientpopulasjon med både krevende og mindre krevende pasienter. Dessuten vil kvaliteten ligge i å tilby det pasienten trenger ut i fra en faglig vurdering, uavhengig om det er korte hyppige konsultasjoner eller lengre mer krevende konsultasjoner. Det blir således vanskelig å bruke dette i kvalitetsforbedringsarbeidet så lenge vi ikke vet mer om listepopulasjonen.

5 Fig. 2: Antall pasienter aktive på listen per Hvis vi ser på antall behandlinger i snitt per år, ser vi at de ligger på mellom 2-4. Dette passer ganske godt med det gjennomsnittlige antallet konsultasjoner per dag som vi så over (gange opp det med antall arbeidsdager per år). Hvis vi ser på hvor mye av det totale antallet konsultasjoner som er gruppebehandlinger, ser vi at det er relativt lite. Det er bare fem fysioterapeuter som har registrert noe form for gruppebehandlinger i årsrapporten for 213. Disse behandlingene utgjør samlet totalt 13,8 % av det totale antallet konsultasjoner. Dette er en bedring fra 212, da gruppebehandlinger utgjorde 1,5 % av det totale antallet behandlinger. Samarbeidsutvalget mellom fysioterapeutene og kommunen hadde som mål å øke andelen gruppebehandlinger fra 212 til 213. Dette har vi oppnådd. Det er allikevel viktig å fortsette å ha fokus på denne behandlingsformen, da den både er faglig god for mange typer diagnosegrupper og ressurs- og tidsbesparende. Som ved oversikten over antall konsultasjoner per dag, ser vi av diagrammet under at antallet enkeltbehandlinger totalt varierer en del mellom de ulike fysioterapeutene. Dette kan først og fremst forklares med ulik profil på pasientpopulasjonen. En av fysioterapeutene har kun barn, noe som krever mye reising mellom barnehager og skoler, og dermed få behandlinger i løpet av en dag. To andre har også en prosentandel barn i sine hjemler. Vi ser også at fysioterapeuten med flest gruppebehandlinger har noe mindre enkeltbehandlinger, sammenlignet med de andre. Samme fysioterapeut har imidlertid flest konsultasjoner totalt sett. Dette viser en forskjell i arbeidsmetode, hvor denne fysioterapeuten jobber mer mot grupper enn de fleste andre. Det er en styrke for kommunen at fysioterapeutene jobber noe ulikt, da pasientene også er ulike og ikke alle vil kunne nyttiggjøre seg gruppebehandlinger.

6 Fig.3: Antall enkeltbehandlinger per fysioterapeut i 212 og 213 (ikke gruppebehandlinger). I 213 var det totalt 3183 gruppebehandlinger, mot 1897 i 212. Dette var en god økning, men ikke like stor hvis vi ser den i sammenheng med det totale antallet konsultasjoner som også økte fra 212 til 213. Vi ser av diagrammet under at det er bare to av de fem fysioterapeutene med gruppebehandlinger som har økt sin aktivitet fra 212 til 213, de andre har redusert aktiviteten. Særlig én fysioterapeut bidro til økningen av andel gruppebehandlinger i 213. Denne fysioterapeuten startet opp sent i 212, og hadde derfor veldig få konsultasjoner det året og ingen gruppebehandlinger. Siden størsteparten av økninger i gruppebehandlinger skyldes denne fysioterapeuten, blir det viktig å fortsette fokuset på økt andel gruppebehandlinger for alle Fig 4: Antall gruppebehandlinger per fysioterapeut i 212 og 213 (ikke enkeltbehandlinger).

7 Type behandlinger 14 % Enkeltbehandlinger Gruppebehandlinger 86 % Fig. 4: Fordelingen mellom enkeltbehandlinger og gruppebehandlinger (totalt for alle fysioterapeuter). Pasientene Statistikken viser at de fleste pasientene som bli behandlet av fysioterapeuter i Sørum selv er bosatt i Sørum. 73 % av pasientene er registrert bosatt i Sørum, 5 % er ikke-registrert pasienter, mens Nes og Fet innbyggere utgjør 6 % og 7 % av pasientene til fysioterapeutene i Sørum. Vi antar at en del av befolkningen i Sørum bruker fysioterapeuter i andre kommuner, men vi har ingen tall på hvor mange dette er. Pasientenes hjemsted Sørum Fet Nes Andre Ikke registrert 9 % 5 % 6 % 7 % 73 % Fig. 5: Oversikt over pasientenes registrerte hjemkommune

8 Antall behandlingstimer 7 % 5 % 4 % 6 % 78 % Sørum Fet Nes Andre Ikke registrerte Fig.6 Antall behandlingstimer brukt på pasienter fra ulike kommuner Ser vi på antall behandlingstimer som blir gitt til pasienter fra ulike kommuner, så tilsvarer den oversikten over hjemstedet. Det vil si at pasientene fra andre kommuner ikke krever flere behandlingstimer per pasient, enn det pasientene fra Sørum får. Tvert i mot har pasientene fra Sørum en større andel behandlingstimer per pasient enn pasientene fra de andre kommunene. Det er ikke registrert hvem som henviser mest til fysioterapi. Det kan være interessant å vite hvor stor andel av pasientene som henvises fra fastlege og hvor mange som henvises direkte fra sykehus eller annen helseinstitusjon. Dette er mulig å registrere i det programmet fysioterapeutene bruker, og vil bli tatt opp i samarbeidsutvalget. Diagnosegrupper For å få en oversikt over hvilke pasientgrupper som bruker fysioterapeutene mest, er det trukket ut diagnosekoder fra den enkelte fysioterapeut. For å se variasjonen i pasientpopulasjonen presenteres eksempler på pasientenes diagnoser hos fire ulike fysioterapeuter. Man ser at det er en variasjon, men at noen diagnosegrupper er overrepresentert hos de fleste. For å unngå for mange ulike diagnosegrupper ble diagnoser slått sammen i større grupper, f.eks. nakke og rygg diagnoser, alle diagnoser med tittel «smerte/symptomer fra» inklusive alle skulderlidelser, og alle ulike tendinitter. Cerebrale hendelser, hodepine og nevropatier ble tatt som nevrologi, mens for eksempel KOLS, astma og bronkiektasier ble samlet som lungesykdommer.

9 Fig. 7: Vanligste diagnosegrupper hos pasientene til fysioterapeut nummer 7, i 212 og 213 Selv om de ulike fysioterapeutene har noe ulik profil, har de fleste av dem artrose/artritt-pasientene som en stor gruppe. Artrose og artritt pasienter vil ofte være i behov av langvarig behandling/trening for å holde smertene i sjakk, og det er også en diagnosegruppe som kan være velegnet for ulike former for gruppebehandlinger. En utfordring med artrose og artritt pasienter er at de ofte har kroniske plager. Det vil si at de ikke bli «kurert» for sine smerter etter behandling hos fysioterapeut. Derfor er det viktig for fysioterapeutene å avklare forventninger til behandlingen på forhånd, slik at målet ofte kan være å leve best mulig med smerter eller unngå ytterligere smerter isteden for å forvente bedring eller fravær av smerter Fig. 8: Vanligste diagnosegrupper hos pasientene til fysioterapeut nummer 6

10 Fig. 9: Vanligste diagnosegrupper hos pasientene til fysioterapeut nummer 3 Videre er det et poeng at pasienter med kroniske plager, fordi de aldri blir «kurerte», vil kunne fungere som «propper» i systemet. Fysioterapeuter med mange pasienter med kroniske lidelser vil ha problemer med å ta inn nye pasienter, fordi de ikke frigjør ny plass. Et av tiltakene for å frigjøre plass til opptak av nye pasienter kan være å tilby periode-behandling der det er faglig forsvarlig. Da vil pasientene få behandling noen uker/måneder, før man tar et opphold på flere uker/måneder hvor pasienten eventuelt trener på egenhånd, og så tas de inn igjen noen uker/måneder. På den måten får man noen behandlingsfrie perioder. Dette er velegnet for noen grupper pasienter som kun krever vedlikeholdsbehandling Fig.1: Vanligste diagnosegrupper hos pasientene til fysioterapeut nummer 4

11 utvikling Fig. 7: Vanligste diagnosegrupper hos pasientene til fysioterapeut nummer 7, i 212 og 213 Ser vi på utviklingen av de ulike diagnosegruppene, ser vi at gruppen med brudd hos denne fysioterapeuten har gått drastisk ned sammenlignet med i fjor. Dette er sannsynligvis en tilfeldig variasjon, da bruddpasienter er prioritert for time. Gruppen med nakke/rygg problematikk har også gått fra å være en av de store gruppene, til å ikke være representert i diagnosestatistikken i det hele tatt. Vi ser den samme reduksjonen i rygg/nakke pasienter hos noen av de andre fysioterapeutene. Dette kan også være en tilfeldig variasjon, men da rygg/nakke ofte er muskulære plager som ikke er prioritert ved stor pågang, er dette mest sannsynlig et tegn på at det ikke har vært kapasitet til å ta disse inn i 213. Oppsummering: Det jobbes mye og godt blant de private fysioterapeutene i Sørum kommune. Sammenlignet med 212 har antallet behandlinger gått opp, og gjennomsnittlig andel daglige konsultasjoner har gått opp. I 213 lå gjennomsnittet på 16,2 konsultasjoner per dag. Dette er langt over det anbefalte for en fysioterapeut med 1 % driftstilskudd. Allikevel vet vi at det reelle antallet behandlinger kanskje er noe mindre. Taksten for å trene etter individuelt opplegg hos fysioterapeuten før eller etter en konsultasjon (A1) benyttes av noen, og telles som en konsultasjon på lik linje med en vanlig pasientkonsultasjon. Det skal tas opp på samarbeidsmøte om man kan identifisere antallet A1 konsultasjoner i løpet av et år, for å få et bedre sammenligningsgrunnlag. Man ser ikke noen forskjell i driften på de med redusert og fullt driftstilskudd, men kan se forskjell på de med større og mindre/ingen kommunale bistillinger. Etter omleggingen av refusjonsordningen for fysioterapeuter i 29, ble det lagt sterke statlige føringer for at driftshjemlene skulle samsvare med praksisomfanget. Kommunen er ansvarlig for å sørge for at praksisomfang og hjemmel samsvarer, og hvis hjemmelen er mye mindre en praksisomfanget er det forventet at den justeres opp. Alternativet er at fysioterapeuten reduserer på praksisomfanget i henhold til hjemmelens størrelse. For Sørum

12 kommune vil det ikke være faglig anbefalt å justere ned hjemlene, da det vil føre til en kraftig reduksjon i antall behandlinger per år. Av behandlingene som utføres er det en overvekt av enkeltbehandlinger. Kun 14 % av det totale antallet behandlinger i 213 var gruppebehandlinger. Det var et ønske fra samarbeidsutvalget om økt antall gruppebehandlinger fra 212 til 213, og dette ble innfridd. Statistikken viser imidlertid at det var særlig én fysioterapeut som sto for økningen, mens de andre hadde en reduksjon i antall gruppebehandlinger. Det er derfor enighet om å videreføre målsetningen om høyere andel gruppebehandlinger for fysioterapeutene i 214. Ser man på hvor pasientene kommer fra, er det en klar overvekt (73 %) av pasienter fra Sørum. Fysioterapeuter med driftstilskudd skal prioritere pasienter fra kommunen hvor de får sitt tilskudd fra. Ser man på hvilke type plager pasientene har, er det først og fremst slitasjegikt og leddgikt (artrose/artritt) som er vanligst. Rygg/nakke og diverse muskel/skjelettsmerter er også relativt vanlig, men andelen rygg/nakke pasienter har gått ned sammenlignet med i 212. Dette er ofte muskulære smerter som ikke prioriteres ved stor pågang hos fysioterapeutene. At denne andelen har gått ned, kan derfor være et uttrykk for at denne delen av pasientpopulasjonen blir bedt om å ta kontakt med helprivat fysioterapi på grunn av liten kapasitet blant fysioterapeutene med driftshjemmel I sum viser denne statistikken at den private fysioterapitjenesten i kommunen har stor pågang, mindre kapasitet enn landsgjennomsnittet, men behandler flere pasienter enn forventet. De med reduserte hjemler har et praksisomfang som overgår en fulltidshjemmel, og er således ikke på linje med statlige føringer for tjenesten. Det er anbefalt at de reduserte hjemlene justeres opp slik at de tilsvarer praksisomfanget, og på grunn av stor befolkningsvekst bør kommunen jobbe for å øke kapasiteten til fysioterapitjenesten ytterligere. Denne statistikkens største svakhet er at den sier mye om kvantitet men mindre om kvalitet. Det er vanskelig å finne gode, sammenlignbare kvalitetsindikatorer for tjenesten, og da fysioterapeutene er selvstendig næringsdrivende har kommunen begrenset med innsynsrett i driften. Dette er bakgrunnen for at det ble opprettet et samarbeidsutvalg (SU) mellom kommunen og de private fysioterapeutene, som holder jevnlige møter. De kommunale fysioterapeutene blir invitert inn ved behov. I dette felles forumet diskuterer man overordnede problemstillinger rundt drift og kvalitet, og jobber for å effektivisere og kvalitetssikre tjenesten. Målet vårt er felles: å gi gode og faglige fysioterapitjenester til befolkningen i Sørum kommune! Sørum, Bettina Fossberg Kommuneoverlege i Sørum