Forslag til styret i Helse Vest Årlig melding 2013 for Helse Stavanger HF

Transkript

1 Forslag til styret i Helse Vest Årlig melding 2013 for Helse Stavanger HF 0

2 Innhold 1 Innleiing Visjon, verksemdside og verdigrunnlag Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringsmål Aktivitet Satsingsområde Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Opplæring av pasientar og pårørande Tilleggsskrav til styringsdokument Økonomiske krav og rammevilkår Resultatkrav for Styring og oppfølging Investeringar Låneopptak og driftskreditt Rapporteringskrav økonomi Organisatoriske krav Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Tiltak på personalområdet Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Intern kontroll og risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringa sin eigarpolitikk Utvikling av nødmeldetenesta Barn som tolk Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/ Teknologiområdet Prosjekt og porteføljestyring Andre styringskrav Rapportering til Norsk pasientregister System for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta Kjøp av helsetenester Analyse og styringsinformasjon Forvaltning av organisasjonsstruktur Kvalitet i styringsinformasjonssystemet Gjennomføring av KPP-pilot Plandokument Utviklingstrender og rammer Utvikling innenfor opptaksområdet Økonomiske rammer Personell og kompetanse Bygningskapital, status og utfordringer Strategiar og planar i helseføretaket

3 2

4 1 Innleiing 1.1 Visjon, verksemdside og verdigrunnlag Styret i Helse Stavanger HF vedtok i styremøte (sak 049/13 B) Strategiplan for Helse Stavanger HF Strategiplanen er en revisjon av den strategiplan som styret vedtok for foretaket (sak 056/10 B). Den nye strategiplanen er i tråd med revidert strategiplan for helseregionen Helse 2020 vedtatt av styret i Helse Vest RHF Med henvisning til dette har strategiplanen formulert følgende: Visjon: Vi skal fremme helse og livskvalitet. Verdier: Respekt, kvalitet og trygghet. Overordnede mål: Trygge og nære sykehustjenester Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon. 1.2 Helse 2020 Helse Stavanger HFs reviderte strategiplan peker på følgende hovedutfordringer og muligheter: Behandlingskapasitet. Samhandling. Pasientsikkerhet - kvalitet og prioritering. Universitetssykehusfunksjonen. Bærekraftig fagmiljø struktur og arbeidsdeling. Ny teknologi endringsdriver og mulighetsskaper. Arealutvikling. Videre har foretaket utarbeidet strategier for å oppnå de overordnede mål for foretaket og helseregionen, jf. Helse Helse Stavanger HF har i revidert strategiplan vedtatt følgende strategiske satsingsområder knyttet til utfordringsbildet for foretaket: Tidlig intervensjon både innen psykiatriske og somatiske spesialisthelsetjenester. Rekruttere og beholde kompetent personell. Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk og behandling. Videreutvikling av universitetssykehuset fortsatt satsing på forsking, undervisning og innovasjon. Kvalitet og pasientsikkerhet Samhandling. Helse Stavanger HF har i 2013 deltatt i de regionale utredninger og prosjekter som inngår i oppfølgingen av Helse

5 2 Hovudområde for styring og oppfølging i 2013 Økonomi Helse Stavanger HF har også i 2013 hatt sterkt fokus på å forbedre de økonomiske resultatene for å frigjøre ressurser til å styrke kapasiteten og kvaliteten på pasientbehandlingen, til investeringer og forskning. De økonomiske resultatene per måned har blitt gradvis bedre i løpet av året startet med et underskudd for januar på 7,8 mill. kr. Etter det har alle perioderesultatene vært positive, - og fra og med juli har resultatene vært på eller over budsjett. Den økonomiske prognosen til foretaket pr. november 2013 er fortsatt på et estimert overskudd på kr. 50 mill. i Det er svært gledelig at resultatutviklingen har vært så positiv. Driften i Helse Stavanger HF har i 2013 vært preget av noe svakere aktivitetsvekst enn tidligere år. For døgn- og dagoppholdene er aktivitetsnivået noe lavere enn i 2012, mens polikliniske konsultasjoner er 2,7 % høyere enn ved tilsvarende periode i Det er fortsatt kontinuerlig fokus på å sikre god pasientflyt og kvalitet i tilbudet. Ventetider og fristbrudd Helse Stavanger HF har i 2013 hatt sterkt fokus på å oppnå styringsmålene på ventetider, forløpstider og fristbrudd. Dette har resultert i betydelige forbedringer på samtlige områder og foretaket har ved årsslutt nesten eliminert fristbrudd. Dette blir det mer utførlig redegjort for nedenfor. Korridorpasienter Helse Stavanger HF har også i 2013 hatt utfordringer med korridorpasienter i somatikken og har gjennomført en serie tiltak for å få løst disse utfordringene. Det vises til mer utførlig rapportering på disse utfordringene senere i denne meldingen. Samhandlingsreformen Lovpålagte avtaler om samarbeid mellom helseforetaket og kommunene er gjennomgått og revidert i løpet av Ansvaret for videre oppfølging av avtalene er lagt til Samhandlingsutvalget. Helse Stavanger HF har i 2013 fortsatt samarbeidet med kommunene i forhold til den plikt kommunene har om å etablere kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp innen I opptaksområdet til Helse Stavanger HF skal det totalt etableres ca. 40 senger i 18 kommuner. Til i dag er det etablert 20 senger fordelt på 7 av 18 kommuner, hvorav 14 senger er opprettet i løpet av Helse Stavanger HF har en løpende dialog med de kommunene som til nå ikke har opprettet eller skissert planer for ø-hjelpsenger. Pasientsikkerhet Helse Stavanger HF har i 2013 fulgt opp styringsdokumentets mål i forhold til pasientsikkerhet herunder iverksetting av korrigerende tiltak etter eksterne tilsyn og aktiv 4

6 deltagelse i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er satt i gang arbeid med å sikre bedre publisering av 3-3 meldinger på foretakets internettside. Psykisk helsevern og rusproblematikk Arbeidet med å omstille psykisk helsevern i tråd med regional plan og overordnede nasjonale føringer er videreført. Ressursfordeling er i samsvar med nasjonale retningslinjer. Foretaket har nå under bygging et nytt Stavanger DPS. Arbeidet med å lage et behandlingsforløp for pasienter i LAR som trenger et lavterskeltilbud, er igangsatt. Arbeidet er startet med Stavanger og Sandnes kommuner. Ved Gauselskogen og Veksthuset Rogaland blir det gitt tilbud om brukerstyrte plasser for pasienter som har fullført behandlingen og har tatt imot tilbud om bolig ved M100 eller andre permanente boliger. Foretaket startet et samarbeidsprosjekt med Sandnes kommune etter modellen «Housing first» for å skaffe bolig til bostedsløse pasienter med rusdiagnose. IKT Helse Stavanger HF deltar i regionale IKT-prosjekt og andre felles IKT-aktiviteter i regionen. Foretaket deltar også i piloten på nasjonal kjernejournal. Denne skal tas i bruk for kommunene Stavanger, Sola og Randaberg i mai I forhold til tiltak som helse- og omsorgsministeren har pekt på i sin tale til sykehusene 30. januar 2013 kan Helse Stavanger HF rapportere følgende: Lengre åpningstid ved sykehusene Helse Stavanger HF bidrar i det regionale arbeidet med å vurdere lengre åpningstid. I foretakets planlegging av ny dagkirurgi inngår målsetting om utvidet åpningstid. Utvidet åpningstid legges også til grunn i foretakets planlegging av sykehusutbygging. Arbeide for en heiltidskultur og redusert bruk av deltid Helse Stavanger HF samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og jobber aktivt med å redusere deltid og midlertidige ansettelser. Dette framgår av rapporteringen på måloppnåelse nedenfor under kap Bedre oppgavedeling mellom de som arbeider ved sykehusene Helse Stavanger HF jobber aktivt for å oppnå bedre oppgavedeling i foretaket. Som det fremgår av rapporteringen under kap har dette arbeidet stort fokus ute i avdelingene. Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillinger Helse Stavanger HF har i forbindelse med avvikling av kvotesystemet for legestillinger hatt ny gjennomgang av alle legestillinger for å sikre korrekt registrering. I samråd med Helse Vest RHF er det i denne forbindelse blitt opprettet noen nye NR-/LSR-nummer. Det har også 5

7 i løpet av høsten 2013 blitt opprettet noen nye legestillinger og tildelt LSR-nummer der det har vært behov og budsjettmessig dekning for det. Fjerne unødig rapportering Helse Stavanger HF tilstreber en intern rapportering som sikrer en god helhetlig styring av foretaket. Foretaket benytter seg eksempelvis av den felles helsefagkube som er etablert i Helse Vest der det på ulike organisasjonsnivå i helseforetakene og det regionale helseforetaket enkelt kan tas ut nøkkeltall på aktivitet og ventetider som ledd i helhetlig styring. Raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom Helse Stavanger HF prioriterer i tråd med prioriteringsveilederen og har spesielt fokus på å oppfylle 20-dagers regelen for pasienter med begrunnet mistanke om kreft. Det er i tråd med dette utarbeidet eller under utarbeidelse pasientforløp for de fleste vanlige kreftformer. Slike henvisninger blir også i stor grad «merket» kreftforløp i DIPS. Det er opprettet egen kreftkoordinator for de vanligste kreftformer. Forsking, innovasjon og utprøving av ny teknologi Helse Stavanger HF har i 2013 hatt et godt år hva gjelder forskningsproduksjon, og hele 16 ansatte har i 2013 disputert for en doktorgrad. Foretaket har fulgt opp Helse- og omsorgsdepartementets føringer ved at foretaket har hatt et sterkt fokus på ekstern finansiering av forskning fra EU og Forskningsrådet. Innovasjon får her en stadig viktigere rolle, og Helse Stavanger HFs innovasjonssatsing er derfor økende. Som en følge av dette har en i 2013 ansatt en egen fagsjef for innovasjon samtidig som en har forberedt opprettelse av en egen Seksjon for innovasjon fra Bedre metoder for prioritering i sykehusene Helse Stavanger HF har avholdt kurs i bruk av prioriteringsveilederen i alle avdelinger. Bedre ledelse ved norske sykehus Helse Stavanger HF har som ledd i arbeidet med å utvikle foretakets ledere og oppnå bedre ledelse satt i gang et lokalt lederutviklingsprogram for alle ledere med budsjett- og personalansvar. I tillegg deltar potensielle lederkandidater. 250 ledere har i 2013 gjennomført lederutviklingsprogrammet. Helse Stavanger HF deltar også i det nasjonale topplederprogrammet. 3 Helsefaglege styringsmål Helse Stavanger HF har i 2013 prioritert følgende oppgaver: tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd, oppfølging av tiltak i pasientsikkerhetsprogrammet, tiltak innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, tiltak innen psykisk helsevern, tiltak for bedre kreftforløp, tiltak for bedre slagbehandling, oppfølging av samhandlingsreformen og tiltak for å redusere korridorpasienter spesielt i somatikken samt tallet på utskrivningsklare pasienter i psykiatrien. 6

8 3.1 Aktivitet Mål 2013: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Tabellen nedenfor viser at aktiviteten på dag- og døgnbehandlinger pr. november 2013 er noe lavere enn budsjettert. Årsaken til dette er noe lavere antall øyeblikkelig hjelp spesielt innenfor de kirurgiske fagene i Kirurgisk divisjon og Kvinne- og barnedivisjonen. Poliklinisk behandling innen somatikken derimot ligger over budsjett. Polikliniske konsultasjoner innenfor psykiatri ligger lavere enn budsjett, men bare marginalt lavere enn tilsvarende i Ventetider og fristbrudd er imidlertid samtidig redusert både i den somatiske og den psykiatriske virksomheten. Det vises til rapportering på måloppnåelse nedenfor. November Hittil Hittil i fjor % endring hittil Realisert Budsjett Avvik i % Realisert Budsjett Realisert Ift budsjett i år Ift realisert i fjor Psykiatri døgnbehandling ,4 % ,6 % -0,6 % Psykiatri poliklinisk behandling ,4 % ,3 % -1,0 % Somatikk dagbehandling ,4 % ,7 % -1,5 % Somatikk døgnbehandling ,4 % ,2 % -1,1 % Somatikk poliklinisk behandling ,9 % ,0 % 2,7 % Det øyremerkte tilskotet til helse- og rehabiliteringstenester for sjukemeldte innanfor prosjektet «Raskare tilbake» kjem i tillegg til, og ikkje i staden for, dei kostnadene som blir finansierte gjennom basisløyvinga. Det er ønskjeleg at føretaka vidarefører etablert aktivitet på 2012-nivå. Ny aktivitet kan etablerast, men må vere innanfor områda tverrfagleg behandling av muskel- og skjelettlidingar, psykiske lidingar/rusbehandling og ortopedisk kirurgi med kort rekonvalesenstid. Økonomisk støtte til prosjektkoordinator blir vidareført. Toppfinansiering av tiltak kan søkast der ordinær prosjektfinansiering ikkje er tilstrekkeleg. Helse Stavanger HF bekrefter at det øremerkede tilskuddet er brukt i tråd med intensjon og krav. Målene innen «Raskere tilbake» er nådd, og aktiviteten har i 2013 vært på omtrent samme nivå som i Innen rusbehandlingen har det imidlertid vært økt aktivitet og gjennom et godt samarbeid med Rogaland A-senter er det gitt flere tilbud til pasienter med rusproblemer. Det er også gitt ekstra toppfinansiering til rehabilitering på grunn av endret innsatsstyrt finansiering for denne pasientgruppen. Styringsparametrar (tal er rapportert til Helse Vest RHF månadleg): Tal på produserte DRG-poeng Grafen nedenfor viser at antall DRG-poeng pr. november 2013 er marginalt lavere i år enn bestillingen fra Helse Vest RHF. Det er spesielt innenfor dag- og døgnbehandlinger foretaket ikke når bestillingen. Årsaken er færre antall ø-hjelp-operasjoner innenfor kirurgiske fag. Det kan her bemerkes at foretaket i en rekke år har produsert over bestilling. Foretaket har 7

9 imidlertid sterkt fokus på å øke antall elektive behandlinger og dermed også redusere ventetid og antall fristbrudd Antall DRG-poeng totalt - alle tall hittil pr november Budsjett 2013 Refunderte polikliniske inntekter Grafen nedenfor viser at akkumulert polikliniske inntekter pr. november 2013 er høyere enn budsjettert. 3.2 Satsingsområde Tilgjengelegheit og brukarorientering Mål 2013: 8

10 Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Helse Stavanger HF har planlagt og gjennomført en rekke tiltak for å redusere ventetider, unngå fristbrudd og avvikle langtidsventende. Rutiner og matrise er utarbeidet i samsvar med notat til direktørmøtet Ventetiden både for de som har startet behandling og de som fortsatt venter har gått ned. For de som har kommet til behandling er ventetiden i gjennomsnitt nå 63 dager fordelt på 58 dager for de med rett til prioritert helsehjelp og 71 dager for de uten slik rett. Ventetiden for de som fortsatt venter samlet sett er 75 dager, fordelt på 56 dager for prioriterte og 98 dager for ventende uten prioritet. Dette er en betydelig forbedring i løpet av Det er ukentlig oppfølging ved alle divisjoner for å sikre at registrening av ventende er korrekt og at det tilstrebes at de som har ventet lengst får avviklet ventetid. Målet er at ingen pasienter skal vente mer enn et år før ventetiden blir avsluttet. Foretaket har følgelig samlet sett ikke helt nådd målet på ventetid på 65 dager gjennomsnittlig ventetid, men registrert en positiv utvikling. Kapasitetsproblemer - hovedsakelig rekrutteringsvansker - ved enkelte enheter er en viktig årsak til at det fortsatt er noen fristbrudd og pasienter som har ventet mer enn et år. Det vil fortsatt være betydelig fokus på å fjerne og unngå nye fristbrudd og nå målet om gjennomsnittlig ventetid under 65 dager. Det er utarbeidet målrettede og detaljerte tiltak i ROS-analyse om fristbrudd og ventetider. Tiltakene omfatter: Generelt tiltak for å rekruttere og beholde spesialister. Prioritering av nye legestillinger til områder med kapasitetsutfordringer. Det er i løpet av 2013 opprettet og ansatt overleger i fagområdene kardiologi, gastromedisin, ortopedi og øye med støtte fra Helse Vest RHF. Økt poliklinisk aktivitet og utvidet dagarbeidstid i utvalgte fagområder. Bruk av ekstraordinær aktivitet særlig innen gastromedisin og lungemedisin som har lengst ventetider og flest fristbrudd. Økt operasjonsstue-kapasitet. Redusere antall kontroller der dette ikke er faglig godt begrunnet for å frigjøre tid til nyhenviste pasienter. Innarbeide veiledende antall kontroller/oppfølging i standardiserte prosedyrer, behandlingsplaner og definerte behandlingsforløp. Analyser/benchmarking i de enkelte fagområder i forhold til andre helseforetak. Gjennomføring av delprosjekter med utgangspunkt i det regionale prosjektet «Alle møter» - for å sikre at flest mulig pasienter møter opp til poliklinisk avtale. Dette vil omfatte bl.a. SMS-varsling og oppringing (Pilotprosjekt vedrørende oppringning - finansiert av Helse Vest pågår ut 2013 i Kirurgisk divisjon) og avansert oppgaveplanlegging. Opplæring inkl. e-læring - spesielt av merkantilt personell for å sikre korrekt registrering. Systematisk opplæring i bruk av «Prioriteringsveileder», prosedyrer og retningslinjer. God planlegging for å ta høyde for kommende lavaktivitetsperioder og ferieavvikling. 9

11 I forbindelse med flytting av intervensjonsenheten på Kardiologisk avdeling til nye arealer frigjøres areal for å øke den polikliniske aktivitet på Kardiologisk poliklinikk. Der ovenstående tiltak ikke er tilstrekkelige - fortsatt å henvise pasienter til andre sykehus som har ledig kapasitet og private avtalespesialister og andre private aktører som har avtale med Helse Vest. Helse Vest RHF har fra sommeren 2013 kjøpt ekstrakapasitet for operasjoner. Dette gjelder spesielt variceoperasjoner hvor Helse Stavanger HF har ca. 200 pasienter som har ventet >1 år. Dette vil få vesentlig effekt i form av redusert gjennomsnittlig ventetid. Ny dagkirurgisk enhet som er under planlegging med oppstart i april 2014, vil gi betydelig kapasitetsutvidelse med netto 1000 inngrep i Alle medarbeidarar som vurderer elektive tilvisingar, skal ha gjennomgått e-læringskurs i dette emnet og bestått kursprøve. Langt de fleste medarbeidere i Helse Stavanger HF som vurderer elektive henvisninger, har gjennomgått e-læringskurs og bestått prøve i dette emnet. Det vil bli iverksatt ytterligere tiltak i 2014 for å oppfylle styringsmålet. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka, og aktivt følgde opp. Resultatene fra pasienterfaringsundersøkelser blir offentliggjort på foretakets nettsider og blir gjennomgått i divisjonenes kvalitetsråd. Nødvendige tiltak iverksettes og følges opp innen rammen av divisjonenes kvalitetsarbeid. Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov. Generelt gjelder at for pasienter med omfattende utrednings- og behandlingsbehov utarbeider ansvarlig lege et nynotat ved innleggelse/eventuelt neste dag som utformes som en behandlingsplan. Sykepleier utarbeider på samme måte en sykepleie-behandlingsplan. Ved utskrivningen lages det et utskrivningsnotat som sendes til fastlegen og som pasienten får kopi av. Fagmiljøene er ansvarlig for at dette gjennomføres. For de pasientgrupper hvor det er utarbeidet egne pasientforløp blir dette benyttet som mal for behandlingsplan. Dette gjelder de fleste kreftforløp, men også mange andre forløp som bl.a. innenfor barnesykdommer, gynekologi, nevrologisk sykdommer og fysikalsk medisin og rehabilitering. Det er sett i verk tiltak for å gjere informasjonen til pasientar og pårørande om fritt sjukehusval god og forståeleg. Helse Stavanger HF anvender nasjonal brevmal i foretakets svarbrev på henvisningsbrev. Dette innebærer at alle pasienter blir informert om rett til fritt sykehusvalg. Videre er det på foretakets hjemmeside en egen fane som viser til fritt sykehusvalg. Det blir her arbeidet fortløpende med å ha oppdatert ventetidsinformasjonen. 10

12 Foretaket ser også fram til resultatene fra det regionale prosjektet «Alle møter» som har dette som ett av sine fokusområder. Brukarane er involverte i planlegging og gjennomføring av pasienttryggleikskampanjen. Brukerrepresentant deltar i «Program for pasienttryggleik» i Helse Vest og i styringsgruppen for kampanjen i Helse Stavanger HF. En brukerrepresentant er direkte involvert i innsatsområdet «Forebygging av overdosedødsfall» og det planlegges bredere brukerinvolvering i de andre innsatsområdene i kampanjen. Elektronisk verktøy 1 for undersøking av pasienterfaringar på lokalt nivå er teke i bruk. Det elektroniske verktøyet er tatt i bruk for pasienterfaringsundersøkelser innenfor psykisk helsevern, og ble benyttet i perioden november desember 2013 ved poster på Spesialavdeling for voksne, Sola DPS og Sandnes DPS. Veileder om kommunikasjon via tolk 2 blir nytta som ledd i arbeidet med å sikre likeverdige og forsvarlege helsetenester til innvandrarar, asylsøkjarar og flyktningar. Helse Stavanger HF legger nevnte veiledere til grunn for arbeidet med å sikre likeverdige og forsvarlige helsetjenester for innvandrere, asylsøkere og flyktninger. Styringsparametrar (RHF nyttar helseføretaka, Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): Gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar i spesialisthelsetenesta (mål: under 65 dagar) Ventetiden både for de som har startet behandling og de som fortsatt venter har gått ned. For de som har kommet til behandling er ventetiden i gjennomsnitt nå 63 dager fordelt på 58 dager for de med rett til prioritert helsehjelp og 71 dager for de uten slik rett. Ventetiden for de som fortsatt venter samlet sett er 75 dager, fordelt på 56 dager for prioriterte og 98 dager for ventende uten prioritet. Dette er en betydelig forbedring i løpet av Prosentdel ventetider som er oppdatert siste 4 veker på nettsida fritt sjukehusval (mål: 100 %) Helse Stavanger HF har oppnådd styringsmålet. Prosentdel fristbrot for rettspasientar (mål: 0 %) Antall fristbrudd ved periodeslutt er 116 mot 358 på tilsvarende tidspunkt i Det har i 2013 vært fem avdelinger som fortsatt har hatt utfordringer på dette området. ( fordøyelsessykdommer, hjerte, lunge, ortopedi og urologi). Det er satt inn tiltak som innebærer at foretaket ved utgangen av året har redusert antall fristbrudd ved periodeslutt til et minimum. Det vil igjen innebære at antall behandlede som har vært i fristbrudd også vil bli på betydelig lavere nivå. Prosentandel fristbrudd for ventende ved periodeslutt er på 1 %, mens tilsvarende andel for pasienter der helsehjelp har startet er 14%. Det betyr at foretaket har hatt 1 Elektronisk verktøy er utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest i samarbeid med Kunnskapssenteret. 2 Sjå også e-læringskurset «Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten» i Helse Vest sin Læringsportal. 11

13 aug.10 sep.10 okt.10 nov.10 des.10 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 en utfordring høsten 2013 der både andel og antall fristbrudd økte. Denne utfordringen er nå i ferd med å bli løst. Helse Vest RHF har gitt positive innspill til analysering av aktivitet spesielt innen de fagområdene som har flest fristbrudd Fristbrudd ved periodeslutt Helse Stavanger HF Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar, som får behandling i somatiske sjukehus Pasienters erfaringer med norske sykehus 2012 (PasOpp). Resultater for Helse Stavanger HF Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har gjennomført en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne pasienter (16 år og eldre) som hadde er opphold på sengeposter ved norske sykehus i tidsperioden september til desember Oppdragsgiver for undersøkelsen var Helsedirektoratet. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i I resultatrapporten fra Kunnskapssenteret sammenliknes resultatene i 2011 med tilsvarende resultater i Tall på nasjonalt nivå presenteres i egen rapport og kan finnes på Kunnskapssenteret mottok i alt 207 svar fra Helse Stavanger HF, noe som gir en svarprosent på 57. Totalt besvarte pasienter undersøkelsen, dette utgjør en svarprosent på 56,7 nasjonalt. 12

14 Spørreundersøkelsen består av enkeltspørsmål som er gruppert inn i ti indikatorer (områder): Informasjon, Pleiepersonalet, Legene, Organisering, Pårørende, Standard, Utskrivning, Samhandling, Ventetid og Pasientsikkerhet Resultater Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus skiller seg, i følge rapporten fra Kunnskapssenteret, ikke signifikant fra landsgjennomsnittet på noen av indikatorene og har heller ikke signifikant endrede resultater fra Indikator Antall svar Helse Stavanger HF Gjennomsnittsskåre 2012 Helse Stavanger HF Gjennomsnittsskåre Helse Vest 2012 Nasjonalt 2012 Informasjon ,8 Pleiepersonalet ,3 Legene ,9 Organisering ,2 Pårørende ,4 Standard ,8 Utskriving ,2 Samhandling ,8 Ventetid ,5 Pasientsikkerhet ,7 Tabellen over viser at pasientene rapporterer best erfaringer med indikatorene Pasientsikkerhet, Pleiepersonalet og pårørende. Helse Stavanger HF skårer lavest på indikatorene Utskriving, samhandling og ventetid. Enkeltspørsmål innenfor indikatoren Utskriving: Ble du informert om hva du selv kunne gjøre hjemme ved eventuelle tilbakefall? Ble du informert om hvilke plager du kunne regne med å få i tiden etter sykehusoppholdet? Ikke i det hele tatt/ i liten grad I noen grad 28 % 22 % 50 % 31 % 23 % 45 % I stor grad/ i svært stor grad Indikatoren Utskriving er den indikatoren som får lavest skår nasjonalt (56,2) og også den som skårer lavest i Helse Vest som helhet og Helse Stavanger HF (55). Dette viser at spesialisthelsetjenesten som helhet har et forbedringspotensial innenfor dette området. Enkeltspørsmål innenfor indikatoren Samhandling: Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med fastlegen om det du var innlagt for? Ikke i det hele tatt/ i liten grad I noen grad 26 % 21 % 53 % I stor grad/ i svært stor grad 13

15 Opplever du at sykehuset har samarbeidet bra med hjemmetjenesten/andre kommunale tjenester om det du var innlagt for? 23 % 25 % 51 % Indikatoren Samhandling er den indikatoren som får nest lavest skår nasjonalt (62,8) og også den som skårer nest lavest i Helse Stavanger HF (58). Foretakene i Helse Vest skårer samlet sett 62. Helse Stavanger HF skårer lavere enn landsgjennomsnitt (ikke signifikant) og lavere enn gjennomsnitt i Helse Vest. Pasientsikkerhet: Mener du at du på noen måte ble feilbehandlet av sykehuset (etter det du selv kan bedømme)? Ikke i det hele tatt/ i liten grad I noen grad 85 % 11 % 4 % I stor grad/ i svært stor grad Indikatoren Pasientsikkerhet inneholder ett spørsmål og omhandler pasienters egen opplevelse av sikkerheten. Denne indikatoren skårer høyest både nasjonalt (89,7), i Helse Vest (89) og i Helse Stavanger HF (88). Som tabellen viser, opplever 15 % av pasientene seg som feilbehandlet. Dette resultatet stemmer godt overens med resultatene fra GTT som i 2012 viste at 15,8 % av oppholdene hadde minst en skade og at ytterligere tiltak for å bedre pasientsikkerheten i tiden fremover er viktig. I tillegg kan nevnes pasientsikkerhetskulturmålingen som ble gjennomført blant ansatte i I denne undersøkelsen var Sikkerhetsklima det området som skåret høyest (75 på skala 0-100). På spørsmålet «Jeg ville føle meg trygg hvis jeg var pasient her» skåret Helse Stavanger HF 81,3. Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel Det er gjennomført en stor nasjonal undersøkelse fra Kunnskapssenteret om brukererfaring ved fødeenhetene i landet, og Helse Stavanger HF kom godt ut i denne undersøkelsen. Den endelige utgaven er ennå ikke publisert Kvalitetsforbetring Mål 2012: Delta i kvalitetssatsinga i Helse Vest, og bidreg med fagkompetanse og personellressursar i regionale prosjektet for å betre pasienttryggleik og kvalitet i helsetenestene. Helse Stavanger HF deltar på alle områdene i pasientsikkerhetsprogrammet nasjonalt og regionalt, og er medlem av utvidet sekretariat i Helse Vest. Foretaket er nasjonalt pilotsykehus og regional pådriver på innsatsområdet «Forebygging av trykksår», samt regional pådriver for områdene «Hjerneslagsbehandling» og «Forebygging av selvmord». Helse Stavanger HF er i tillegg regional pådriver for prosjektet «Global Trigger Tool (GTT) - alvorlige pasientskader». Faglige revisjoner mellom helseforetakene er ledet og koordinert av Helse Stavanger HF. 14

16 Bidra til at kunnskap frå prosjekta blir overført til ulike einingar i helseføretaket, og at kunnskap frå prosjekta blir implementert i drifta av helseføretaket I Helse Stavanger HF er det utarbeidet en plan for implementering av områdene i pasientsikkerhetsprogrammet. Dette innebærer tidsplan for spredning av tiltakspakkene, samt oppfølging av målinger og resultater. For områdene fall, trykksår, urinveisinfeksjoner (UVI) og sentralt venekateter (SVK) er implementeringsarbeidet startet. Helseføretaka har utarbeidd planar for implementering av sterke anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. Helse Stavanger HF har etablert rutiner som sikrer at sterke anbefalinger i relevante faglige retningslinjer blir implementert i Helse Stavanger HF. Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. Helse Stavanger HF har bl.a. gjennomført følgende tiltak for å sikre god rapportering fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige: Det er kontinuerlig opplæring i forhold til å foreta korrekt registrering i DIPS. Det arrangeres workshops for gjennomgang og korrigeringer for alle avdelinger hver gang det kommer tilbakemeldinger fra NPR - dvs. pr. tertial. Det er etablert felles rutiner for hele divisjonen som skal følges daglig, ukentlig og månedlig. Innen den 10. i hver måned må alle enheter ved for store avvik sende inn 20 DIPSrapporter for gjennomgang og tilbakemelding. Det tas ut ukentlige rapporter pr. enhet som sendes ut til enhetene for gjennomgang og tilbakemelding. 100 % av epikrisane er sende ut innan sju dagar. Helse Stavanger HF har pr. desember 2013 en epikrisetid for foretaket samlet på ca. 70 %. Det arbeides fortløpende med å få epikrisetiden redusert. Det er i første rekke godkjenningstiden som er for lang dvs. tiden fra epikrisen er skrevet til den er godkjent av lege. Foretaket startet i januar 2013 utrulling av talegjenkjenning og denne skal være innført innen medio Det er forventet at talegjenkjenning skal bidra vesentlig til å redusere nevnte godkjenningstid og dermed epikrisetiden. Foretaket har under forberedelse et prosjekt med målsetting at epikrisen er klar når pasienten utskrives, «Epikrise samme dag». Prosjektet starter opp etter at talegjenkjenning er innført i foretaket første halvdel av Ingen korridorpasientar I Helse Stavanger HF er trenden at andelen korridorpasienter i somatikken er synkende, men korridorpasienter representerer fortsatt en betydelig utfordring for foretaket. Dette til tross for at tallet på utskrivningsklare pasienter f.o.m ble kraftig redusert og liggetiden redusert. 15

17 Noe av bakgrunnen for den vedvarende utfordringen med korridorpasienter i flere år er at det er sterk befolkningsøkning i nedslagsfeltet til Helse Stavanger HF og at antallet innleggelser, spesielt i Medisinsk divisjon, i tillegg har økt utover det befolkningsveksten tilsier. Foretaket fortsetter arbeidet med å løse utfordringen med korridorpasienter. Som ledd i dette arbeidet ble det i 2012 etablert et eget prosjekt «0 på gangen» med dette som mål. Prosjektet ble etablert med referanse til arbeidet som er gjort ved Drammen sykehus der man langt på vei har løst problemet med korridorpasienter. Viktige tiltak har vært å få til fleksibel og trygg bruk av ledige senger innad i foretaket. Nye tiltak med bl.a. intern flytting av pasienter ved overbelegg ble iverksatt (interne gjestepasienter). Foretaket har f.o.m. oktober måned 2013 satt i gang en manuell registrering av korridorpasienter i tillegg til den registreringen som blir gjort i DIPS. Den manuelle registreringen viser færre korridorpasienter. Arbeidet med å sikre korrekt registrering fortsetter. Det forventes fortsatt en økning i tilstrømning av pasienter og foretaket må arbeide videre med å redusere liggetid, ferdigbehandle flere pasienter i MOBA, ytterligere omlegge fra døgn- til dagbehandling, gjøre flere operasjoner dagkirurgisk samt gjøre flere dagbehandlinger om til polikliniske konsultasjoner. Liggetiden har blitt redusert både i Kirurgisk divisjon og Medisinsk divisjon i løpet av Det arbeides på mange områder for å effektivisere pasientforløpene og sikre fleksibel bruk av sengene. Foretaket iverksatte styrking av vaktordningene innen indremedisin og kardiologi på en slik måte at det blir økt framskutt legekompetanse i Akuttmottaket. Dette skal bidra til å redusere liggetiden i Akuttmottaket idet flere pasienter kan skrives ut etter vurdering og behandling i Akuttmottaket. I Akuttmottaket har det forøvrig vært fokus på å utarbeide og implementere beslutningsstøtteverktøy ved høy aktivitet, forbedre kommunikasjonsprosesser mellom leger og sykepleiere og internt i vaktlegegruppene og å styrke kompetansen i klinisk lederskap rundt pasienten. I tillegg er bemanningssituasjonen for sykepleiere natt og helg styrket. De medisinske sengepostene har satt inn ekstra overlege i helg (lørdag) for blant annet å skrive ut flere pasienter i helgene. På Kardiologisk avdeling har det ved behov vært ekstra lege på søndager for å utføre sykkelbelastningstest m/ekg. De søndager dette er iverksatt har det gitt flere utskrivelser (8-10 pasienter). Denne ordningen ble etablert fast fra med erfaren LIS-lege. Det forventes også at bedre observasjonskapasitet i den nye intervensjonsenheten vil redusere korridorpasienter på sengepost. Radiologisk avdeling har utvidet kapasiteten noe og prioriterer inneliggende pasienter for å unngå venting og dermed redusere liggetid. Den radiologiske kapasiteten planlegges styrket ytterligere i Innen Psykiatrisk divisjon: 16

18 Akuttpsykiatrisk sengepost E1 har på grunn av store rekrutteringsutfordringer (mangel på sykepleiere) vært midlertidig stengt fra oktober 2012 t.o.m. 31. august Dette har i perioder medført overbelegg i Psykiatrisk divisjon. Divisjonen har løst dette ved å legge pasienter på ledige rom p.g.a. permisjoner etc. slik at det kun unntaksvis (noen timer) har medført korridorpasienter. Registrerte korridorpasienter skyldes stor sett feilregistreringer. Det arbeides kontinuerlig med å sikre korrekt registrering, samt unngå korridorpasienter. Faglege revisjonar og benchmarking mellom einingar og over føretaksgrenser blir brukt som metode for å utvikle fag og organisasjon. Helse Stavanger HF leder/ koordinerer arbeidet med faglige revisjoner mellom helseforetakene. Retningslinjer og prosedyrer er godkjent i Helse Vest RHF, og det er i 2013 påbegynt revisjoner på «Behandling av hjerneslag». Rapporterer data til og bruker data frå alle nasjonale medisinske kvalitetsregister som er forankra i eige og i andre helseføretak. Helseføretaka skal delta i etableringa av løysingar som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra. Helse Stavanger HF rapporterer data til alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helseforetaket sikrer at det blir rapportert til nasjonale registre via et eget rapporteringsforum, som blant annet har som oppgave å overvåke og kvalitetssikre data. En del av rapporteringen utføres av Helse Vest IKT på vegne av Helse Stavanger HF. Det er etablert rutiner for kontroll av datakvalitet før og etter rapportering til nasjonale registre. Helseforetaket har tilrettelagt koblinger til nasjonale medisinske kvalitetsregistre via eget intranett. Dette er tilgjengelig for alle ansatte. Sikre at data i medisinske kvalitetsregister blir nytta i tråd med formålet og nytta til å forbetre kvaliteten på pasientbehandlinga Helse Stavanger HF benytter data fra medisinske kvalitetsregistre i egenevaluering og kvalitetsforbedring. Resultater drøftes i divisjonenes kvalitetsråd. Kvalitet og pasientsikkerhet er faste agendapunkter på faglige møter i avdelingene, ledermøter i divisjonene og adm. direktørs ledermøter. Alle helseføretak: Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot (datakjelde: Helsedirektoratet) Helse Stavanger HF ligger over landsgjennomsnittet. Direktoratet angir at forskjellene ikke er signifikante. Helse Stavanger HF arbeider kontinuerlig med forbedring av kvalitet, forløp og oppfølging av pasientgruppen. 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt (datakjelde: Helsedirektoratet) Helse Stavanger HF ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Direktoratet angir at forskjellene ikke er signifikante. Helse Stavanger HF arbeider kontinuerlig med forbedring av kvalitet, forløp og oppfølging av pasientgruppen. 17

19 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag (datakjelde: Helsedirektoratet) Helse Stavanger HF ligger over landsgjennomsnittet. Direktoratet angir at forskjellene ikke er signifikante. Helse Stavanger HF arbeider kontinuerlig med forbedring av kvalitet, forløp og oppfølging av pasientgruppen. 30-dagars risikojustert totaloverleving (datakjelde: Helsedirektoratet) Prosentandel justert 30-dagers total overlevelse for pasienter innlagt i Helse Stavanger HF i 2012 er 94,7% hvilket er på landsgjennomsnittet (96,6%). Prosentdel epikrisar som er sende ut innan sju dagar (mål: 100 %) (datakjelde NPR) Helse Stavanger HF har en epikriseandel på ca. 70%. Denne har holdt seg stabil over lengre tid. Det arbeides med en rekke forbedringstiltak for å oppnå styringsmålet, jf. redegjørelsen ovenfor. Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus (mål: 0 %) (datakjelde: Helsedirektoratet) Helse Stavanger HF har ifølge den nasjonale indikatorstatistikken en andel korridorpasienter på 4,5% i mai-august Det er ovenfor redegjort for at foretaket f.o.m. oktober måned 2013 har satt i gang manuell registrering av korridorpasienter en registrering som viser et langt lavere andel enn det som fremkommer i DIPS. Foretaket arbeider videre med å oppnå korrekt registrering av korridorpasienter samt de øvrige tiltak for å oppnå måloppnåelse som det er redegjort for ovenfor. NPR) Registrering av lovgrunnlag for psykisk helsevern for vaksne (mål: 100 %) (datakjelde Helse Stavanger HF scorer lavt på denne styringsparameter idet andel pasienter med utfylt lovgrunnlag ved innleggelse er på 51,6% ved siste registrering i Score i 2011 var på 54 %. Til sammenligning ligger andelen for de øvrige helseforetakene i Helse Vest i 2012 på mellom 85 og 99 %. Helse Stavanger HF vil nå i samråd med de øvrige helseforetakene i Helse Vest foreta en gjennomgang med sikte på å få avklart årsakene til den lave andelen registrert lovgrunnlag slik at det kan settes i verk tiltak for å oppnå styringsmålet Pasienttryggleik Mål 2013: Helseføretaka har på alle sjukehus implementert dei tiltakspakkane i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» som er relevante for pasientgruppene dei behandlar, og rapporterer eigne resultat. I Helse Stavanger HF er det utarbeidet en plan for implementering av områdene i kampanjen, herunder fremdriftsplan for spredning av tiltakspakkene og oppfølging av målinger og resultater. For områdene fall, trykksår, urinveisinfeksjoner (UVI) og sentralt venekateter 18

20 (SVK) er implementeringsarbeidet startet. Status for implementering rapporteres i eget foretak, til Helse Vest RHF og til Kunnskapssenteret. Helseføretaka bidrar med å utvikle realistiske og formålstenlege mål og tiltak som kan takast inn i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen. Helse Stavanger HF bidrar med innspill og deltar i diskusjoner i nasjonale læringsnettverk, regionale prosjekter og utvidet sekretariat for pasientsikkerhetsprogrammet. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat i dei ulike tiltaka i pasienttryggleikskampanjen, inklusive kartlegginga av pasienttryggleikskulturen. Helse Stavanger HF følger opp egne resultater på de ulike innsatsområdene i kampanjen og iverksetter tiltak der forbedring er nødvendig. Resultater fra pasientsikkerhetskulturmåling har kun vært tilgjengelig på divisjonsnivå og er dermed i liten grad egnet til lokal oppfølging i avdelingene. Dette vil bli endret ved ny måling i Det skal tidleg i 2014 gjerast ein ny måling av pasienttryggleikskulturen. Helseføretaka skal saman med tillitsvalde og vernetenesta førebu denne undersøkinga, slik at resultata kan analyserast på post-/poliklinikknivå 3. Helse Stavanger HF følger plan for gjennomføring og involvering som utarbeides i Helse Vest. Foretaket har etablert samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp tilsynsrapportar og eigne meldingar til Kunnskapssenteret. I Helse Stavanger HF koordinerer Avd. for fag- og foretaksutvikling alle tilsyn gjennomført av tilsynsmyndighetene. Dette sikrer at alle relevante divisjoner blir involvert. Administrerende direktør i Helse Stavanger HF får alle rapporter fra eksterne tilsyn. Rapportene blir oversendt revidert divisjon v/ divisjonsdirektør, for oppfølging av eventuelle avvik og merknader. I tillegg blir alle rapporter distribuert til ledergruppen og alle deltakere i tilsynet. Oversikt over tilsyn og oppfølgingen av disse blir forelagt styret i Helse Stavanger HF som en del av adm. direktørs driftsorienteringer til styret. Det samme gjelder oversikt over meldinger til Kunnskapssenteret. Helse Stavanger HF melder ca uønskede hendelser til Kunnskapssenteret per måned. En oppsummeringsrapport fra Kunnskapssenteret påpeker at kun 12 % av slike hendelser er assosiert med betydelig pasientskade. Dette stemmer godt overens med erfaringene i Helse Stavanger HF. Alvorlige pasientrelaterte hendelser blir fulgt opp i divisjonenes kvalitetsråd. Hvis hendelsen kan ha læringspotensial på tvers av divisjonene, blir saken behandlet i foretakets skadeutvalg. Ved noen svært alvorlige hendelser, som involverer flere divisjoner og hvor årsakssammenhengen er uklar, gjennomføres det omfattende hendelsesanalyser for å finne bakenforliggende årsaker og påvise læringspotensialet. 3 Med post-/poliklinikknivå er det meint behandlingseiningar på teamnivå med rundt og opp mot 100 medarbeidarar. 19

21 Helseføretaka legg på eigna måte ut informasjon om melde 3-3-hendingar 4, og om eigne resultat frå journalundersøkingar. Helse Stavanger HF publiserer 3-3 meldinger på internett. Det er utarbeidet rutiner for intern saksgang, herunder godkjenning, før uønskede pasientrelaterte hendelser blir gjort tilgjengelig på internett. Det har på grunn av kapasitetsutfordringer i forbindelse med nøkkelpersonells sykdom tatt lengre tid enn forutsatt å få alle meldingene publisert. Publiseringen er imidlertid a jour pr. desember Journalgranskningsundersøkelser (GTT) utføres i henhold til nasjonale føringer. Det vil si at foretaket gransker 240 tilfeldige journaler årlig. Resultatene blir presentert for ledergruppen, HTV-forum og i styret, samt publisert på Helse Stavanger HFs intranett og hjemmeside. Helseføretaka har utarbeidd planar for opplæring i bruk av pasientadministrative system. Helse Stavanger HF har utarbeidet planer for opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Disse omfatter bl.a. følgende tiltak: Faste DIPS-kurs for turnusleger. E-læring stor gjennomgang av nye e-læringskurs fra DIPS slik at foretaket har oppdatert tilbud til ferievikarer. Faste kursopplegg med E-læring og workshops i medisinsk koding for turnuskandidater 2 ganger pr. år. Kurs for andre helsepersonellgrupper ved behov. Foretakets EPJ-senter gir løpende rådgivning og service til primærbrukerne i DIPSrelaterte spørsmål. Legemiddelliste skal følgje med alle pasientar ut frå sjukehus etter innleggingar. Utlevering av oppdatert legemiddelliste ved utskrivning er endel av Helse Stavanger HFs rutiner. Rutinene følges opp som et av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet. Endringar i legemiddelbruken blir poengtert og gjort greie for i epikrisane. I Helse Stavanger HF blir endringer i legemiddelbruken poengtert og gjort rede for i epikrisene, jf. foregående kulepunkt. Sjekkliste for trygg kirurgi blir brukt ved alle relevante operasjonar. Sjekkliste for trygg kirurgi er implementert i alle operative enheter i foretaket og brukes før relevante operasjoner. Det er dokumentert % bruk av sjekklisten i Helse Stavanger HF, men den brukes antagelig oftere enn det dokumenteres at den er brukt. Sjekklisten gjennomgås ved alle operasjoner i sentral operasjonsavdeling. For enkle, nærmest polikliniske inngrep brukes den ikke i sin helhet. Foretakets måltall for full anvendelse av sjekklisten der det er relevant er at sjekklisten benyttes ved 90 % av inngrepene som foretas. 4 Helseinstitusjonar som omfattast av spesialisthelsetenesteloven har etter lov 3-3 ei plikt til å melde om betydeleg personskade på pasient som følgje av helseteneste eller ved at en pasientar skader ein annan. Det skal også meldast frå om hendingar som kunne ha ført til betydeleg personskade. Meldingane skal frå 1. juli 2012 sendast til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. 20

22 Hovedutfordringen nå er registreringspraksis som er et prioritert område for miniaudit i Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta som datakjelde): Prosentdelen sjukehus som har gjennomført journalundersøking etter Global Trigger Tool (GTT) metoden, i tråd med føringane i pasienttryggleikskampanjen (mål: 100 %) Helse Stavanger HF har i 2013 gjennomført journalgransking etter GTT-metoden i tråd med føringene i pasientsikkerhetsprogrammet. Prevalens av sjukehusinfeksjonar Helse Stavanger HF deltar årlig i to nasjonale og to regionale prevalensregistreringer av sykehusinfeksjoner. Tallene brukes lokalt til å prioritere iverksetting av smitteverntiltak. Forekomsten av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF er omtrent på samme nivå som den nasjonale prevalensen. Ved måling 20. november 2013 var andelen 5 % System for innføring av nye metodar og ny teknologi Mål 2013: Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar. I Helse Stavanger HF er det i 2013 etablert et system for mini-metodevurdering, herunder hvem som skal kunne gi metodestøtte i en slik vurdering. Mini-metodevurderingar (mini-hta 5 ) er lagt til grunn når nye metodar skal takast i bruk i helseføretaka. Som nevnt under foregående kulepunkt er system for mini- metodevurdering nylig etablert, og det har foreløpig ikke vært gjennomført mini- metodevurderinger i foretaket. Helseføretaka bidrar i arbeidet med å etablere og drive dei regionale helseføretaka sitt forum for å prioritere mellom metodevurderingar som er aktuelle for nasjonalt nivå. Arbeidet er eit samarbeid mellom dei regionale helseføretaka, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Nasjonalt system for bestilling av metodevurdering er etablert. Regionalt bestillerforum er en del av dette. Kunnskapssenteret har invitert alle foretak til å foreslå/bestille tema for metodevurderinger for Det er ikke foretatt noen lokale eller regionale prioriteringer av disse da bestillingen kan gjøres direkte av den enkelte kliniker/leder. Organisering av arbeidet til regionalt bestillerforum synes foreløpig noe uavklart. Helseføretaka bidrar i det regionale helseføretaket si deltaking i den nasjonale arbeidsgruppa for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetenesta. 5 HTA står for Health Technology Assessment. Det er eit støtteverktøy når ein skal ta avgjerder som gjeld innføring av nye metodar i sjukehus. 21

23 Helse Stavanger HF bidrar i dette arbeidet når foretaket blir anmodet om det. Styringsparametrar: Talet på gjennomførte mini-metodevurderingar som er sende til Kunnskapssenterets database Helse Stavanger HF har til nå ikke gjennomført mini-metodevurderinger som er sendt til Kunnskapssenteret Samhandlingsreforma Mål 2013: Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Helse Stavanger HF er representert i en styringsgruppe for etablering av Stavanger lokalmedisinske senter hvor utvikling av et interkommunalt rehabiliteringssenter har vært tema. Det er etablert en plangruppe hvor representanter fra helseforetaket deltar sammen med representanter fra nabokommuner. Gruppens mandat er å kartlegge behov, dimensjonere tilbud, faglig innhold og samarbeidsområder. Deler av funksjonene for Stavanger lokalmedisinske senter som f.eks. Frisklivssentral, flyttet i desember 2013 inn i lokaler i «Gamle Stavanger sykehus». Offisiell åpning finner sted i januar Helseføretaka samarbeider med kommunane om etablering av døgntilbod om øyeblikkelig hjelp i kommunane som eit alternativ til sjukehusinnlegging. Helseføretaka har gjort sitt til at nye døgntilbod om øyeblikkelig hjelp i kommunane har ein kvalitet som reelt sett avlastar sjukehusa. Sjå Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til døgntilbod om øyeblikkelig hjelp. Antall senger som skal opprettes i kommunene i opptaksområdet til Helse Stavanger HF, er i størrelsesorden 40 senger totalt. Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig hjelp-plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkelen som er brukt til utskrivningsklare pasienter og kommunal finansiering. Status for de 18 kommunene som har inngått avtale med Helse Stavanger HF er at det ved årets utgang er etablert 22 av 40 kommunale ø-hjelp senger i kommunene Eigersund, Hå, Stavanger og Klepp kommune i samarbeid med kommunene Gjesdal, Sandnes og Time. Med unntak av 2 kommuner har samtlige gitt Helse Stavanger HF tilbakemelding på at de planlegger ø-hjelpsenger innen Helse Stavanger HF har inngått særavtaler med hver av kommunene som har etablert kommunale ø-hjelp senger. Særavtalene bygger på delavtale 4 «Samarbeidsavtale om kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp» som er likelydende for alle kommunene. Avtalen er i henhold til Helsedirektoratet sin veileder om kommunene sin plikt til døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Utfordringen med tilbudene som er etablert er fra spesialisthelsetjenesten sitt synspunkt, utnyttelsesgraden av sengene. Denne ligger gjennomsnittlig på 30 40% og synes så langt ikke å ha gitt noen merkbar nedgang i innleggelser via Akuttmottaket i Helse Stavanger HF. Behovet for å stille krav til kommunene om utnyttelse av sengene er til stede, men det gis lite føringer i veilederen om/når spesialisthelsetjenesten kan holde tilbake tilskudd grunnet manglende bruk av sengene. Den 22

24 regionale prosjektgruppen «Oppfølging av samhandlingsreformen» har heller ikke funnet noe svar på dette, og problemstillingen løftes nasjonalt. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør samlokaliserast med det nye kommunale tilbodet. Helse Stavanger HF v/medisinsk divisjon har vært i dialog med Klepp kommune for å vurdere muligheten/behovet for å desentralisere dialysetjenester til Klepp helsesenter framfor i spesialisthelsetjenesten. Bruk av telekommunikasjon med videooverføring for veiledning og støtte fra spesialisthelsetjenesten har også vært vurdert, uten at kommunen fant at dette vil gi noe merverdi sammenlignet med en telefonkonferanseløsning. Helseforetaket er nå i dialog med Strand kommune om bruk at telekommunikasjon i forbindelse med planer for etablering av kommunale ø-hjelp senger. I dialog med Stavanger kommune om etablering av et lokalmedisinsk senter har behovet/ønsket om å knytte til seg spesialister vært tema. Her vurderes ulike modeller, som for eksempel at kommunen går i dialog med Helse Vest RHF om mulighet for ansettelse av avtalespesialister i senteret. Det er sikra at ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. Helse Stavanger HF har sammen med kommunene etablert en felles analysegruppe for å følge utviklingen etter innføringen av samhandlingsreformen. Noe av det analysegruppen først ønsket å kartlegge var hvorvidt den nye betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter medførte at pasientene ble meldt utskrivningsklare fra sykehuset tidligere enn før. Analysene viser at behandlingstiden i foretaket - før pasienten ble meldt utskrivningsklar i 2012 var uendret fra tidligere år. I 2013 er behandlingstiden noe redusert (til gjennomsnittlig ca. 2 døgn). Dette kan ha sammenheng med at samarbeidet mellomforetaket og kommunene er styrket, at pasientforløpene er blitt smidigere og at foretaket har tillit til at kommunene har den nødvendige kompetanse for å ivareta pasientene etter utskrivelse. Tross reduksjon i behandlingstid før pasienten meldes utskrivningsklar, har antall reinnleggelser ligget stabilt på ca. 7% de siste fire årene. Det er eit nært samarbeid mellom helseføretaka og Helse Vest RHF om utvikling av tenestetilbodet, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma, jf. regionalt prosjekt. Helse Stavanger HF deltar i et regionalt prosjekt «Oppfølging av samhandlingsreformen». Gjennom prosjektet har helseforetaket fått hjelp og bistand til kvalitetssjekk ved utarbeidelse av lovpålagte avtaler med kommunene, herunder også delavtale 4 «Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp», og tilhørende særavtaler. I tillegg har helseforetaket blitt holdt orientert om status etter innføring av samhandlingsreformen i øvrige regioner gjennom referat fra nasjonalt nettverk, samt fått mulighet til å dele gode samhandlingstiltak på tvers av helseforetakene Kreftbehandling 23

25 Mål 2013: Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. Helse Stavanger HF har i stor grad gode kreftforløp. Det varierer imidlertid en del i hvilken grad forløpene er skriftlig beskrevet og dokumentert. Kreftforløpene som er beskrevet i EQS pr. desember 2013 er følgende: Kreft hos barn Gynekologisk kreft Prostatakreft Nyrekreft Blærekreft Hjernesvulst Brystkreft Colorectal cancer Cancer thyreoidea (skjoldbrukskjertelen delforløp). Forløp som er under revisjon/utarbeidelse: Kreft hos pasienter innen øre, nese, hals, Lungekreft. Endetarmskreft. Det etableres rapporteringssystem for kreftforløp (DIPS-rapporter og regionale løsninger). Nytt tiltak i 2013 er at kreftforløp registreres i DIPS. Dette gir bedre oversikt og enklere rapportering. Videre er det satt i gang et prosjekt for å kartlegge mulige flaskehalser i behandlingsforløpene. Det er etablert ordning med egne kreftkoordinatorer innen nedre gastro og urologi samt i Kvinneklinikken. Koordineringen for andre kreftformer ivaretas i form av koordinerende funksjon i deltidsstillinger. Utredningskapasiteten innenfor radiologi er fremdeles en flaskehals. Det er bedre kapasitet på MR etter utvidet åpningstid, men det er fortsatt utfordringer spesielt på CT. Det er satt i gang ekstraordinær aktivitet etter sommerferien for å få redusert ventetiden. Nukleærmedisin startet med ekstraordinær aktivitet i april 2013, noe som vil gi økt kapasitet for preoperativ skjelettscintegrafi før prostataoperasjoner. Det arbeides med følgende tiltak for å løse kapasitetsutfordringene: Kreftkoordinatorer for flere grupper kan booke undersøkelser direkte i RIS-web. Radiologisk avdeling øremerker timer på CT/MR for pasienter med colorectal cancer og har avsatt egne timer for CT-veiledet biopsi for lungekreftpasienter. Videre lar avdelingen det stå noen «ledige timer» til andre vanlige kreftundersøkelser. Formalisert avtale om preoperativ kardiologisk vurdering for flere kreftpasientgrupper. Kapasitetsutvidelse i radiologisk avdeling. I vedtatt budsjett for 2014 for Helse Stavanger HF (styresak 110/13 B) er det satt av egne midler for å løse kapasitetsutfordringene i radiologi. 24

26 Avdeling for patologi har kapasitetsutfordringer både i forhold til areal, utstyr og personell (leger, bioingeniører, molekylærbiologer og støttepersonell). De fleste prøver som ankommer avdelingen merket cito/prior/kreftforløp blir prioritert og besvart innen 5 7 arbeidsdager. Dette fører imidlertid til at vanlige rutineprøver blir lavere prioritert. Blant disse kan det også være prøver med kreft. I forbindelse med utvidelse av areal til ny dagkirurgi vil også Avdeling for patologi få nye areal og nytt utstyr for å effektivisere driften. Elektronisk rekvisisjon og svar-funksjon vil bli etablert. Økt bemanning og oppgavefordeling vil bli vurdert. 80 % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte forløpstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandlinga er starta Helse Stavanger HF legger til grunn notat om kreftforløp, behandlet i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med disse saksområdene. Det er gjennomført intern revisjon av kreftforløp i regi av Helse Vest RHF. Resultatene vil foreligge som utkast primo Henvisende leger er bedt om, via Praksisnytt, å merke henvisninger med «kreftforløp» ved tydelig mistanke om kreft. Dette følges opp av fastlegene i noe varierende grad. Foretaket har laget en rutine for at vurderende lege i aktuell avdeling skal merke henvisninger i DIPS med «kreftforløp». Dette blir nå i stor grad fulgt opp. Det har vært i arbeid en regional arbeidsgruppe som skal utvikle rapporter til helsefagkuben for å medvirke til å sikre at klinikerne følger opp kreftpasientene innenfor fastsatte frister og at det kan tas ut korrekte rapporter. Dette arbeidet har tatt lengre tid enn forutsatt, men forventes ferdigstilt innen årsskiftet 2013/2014. Gjennom den nasjonale rapporteringen på kvalitetsindikatorer (basert på NPR-data) er det for kreftformene colorectal cancer, brystkreft og lungekreft fremlagt data som sier hvor stor andel av kreftpasientene som har fått oppstart på behandling innen anbefalt forløpstid på 20 dager. Foreløpig har foretaket ellers kun manuell registrering av kreftforløp. Tilbakemeldingen fra avdelingene er at alle henvisninger blir vurdert innen 1-2 dager. Utredningen starter også for de aller fleste pasienter med tydelig mistanke om kreft innen 10 dager. Utredningen tar i en del tilfelle lengre tid enn ønskelig. Radiologi (vesentlig CT og MR) har i løpet av året fått noe økt kapasitet og pasienter i kreftforløp blir prioritert. Patologi har også kapasitetsutfordringer. Der det er mistanke om kreft blir prøver prioritert undersøkt innen 5-7 dager. Andre prøver blir lavere prioritet og kan ha svartid på 4-6 uker. Noen av disse viser seg å ha kreft. I vedtatt budsjett for 2014 er både radiologi og patologi prioritert med nye ressurser (utstyr og stillinger) for å øke kapasiteten og fjerne flaskehalser. Den operative kapasiteten er ikke begrensende for kreftpasienter Alle barn med kreft og de aller fleste pasienter med gynekologisk kreft får rask utredning og oppstart av behandling innen fristen. 25

27 Tilbakemeldingen fra divisjonene er at de fleste kreftpasienter får undersøkelse og behandling innen fristen, men det savnes foreløpig et system for automatisk uttrekk på området. Helseføretaka legg til grunn notat om kreftforløp, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Helse Stavanger HF har utarbeidet oppgave- og ansvarsmatrise for oppfølging av kreftforløp i divisjonene basert på nevnte notat av Det er sett i verk tiltak for å forbetre informasjonen til kreftpasientar og koordinere pasientforløpa. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing, har ein koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart. Som nevnt ovenfor har nedre gastro, urologi og Kvinneklinikken egne koordinatorer. Egen koordinator i lunge er under etablering. Koordineringen for andre kreftformer ivaretas i form av koordinerende funksjon i deltidsstillinger. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Helse Stavanger HF har gjennomført dette, og Plastikk-kirurgisk avdeling har ikke ventetid utover den ventetid fra kreftbehandling til rekonstruksjon, som er nødvendig ved enkelte behandlingsformer. Foretaket har gitt tilbud til Helse Bergen HF å nyttiggjøre seg av behandlingskapasiteten i Helse Stavanger HF. Foretaket mottar nå enkelte gjestepasienter fra Helse Sør-Øst. Nåværende kapasitet videreføres i Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring. Pusterom 6 og vardesenter 7 er også aktuelt. I Helse Stavanger HF er pasientopplæring i økende grad en del av den ordinære pasientbehandlingen. Helse Stavanger HF har et aktivt Lærings- og mestringssenter som har lærings- og mestringstilbud til mange kronikergrupper. Helse Stavanger HF har besluttet at det i samarbeid med Kreftforeningen skal etableres Vardesenter i Helse Stavanger HF. Dette skal plasseres i først etasje det såkalte Internatbygget, og er planlagt ferdigstilt i mai Vardesenteret er et supplement til den medisinske behandlingen og bidrar til et mer helhetlig pasientforløp med tilbud innenfor rehabilitering og mestring (herunder fysisk aktivitet og ernæring) og psykososial støtte som er 6 Lågterskel trenings- og aktivitetssentra for kreftpasientar i sjukehusa 7 Vardesenter er ein arena og møteplass for kreftramma og pårørande. Frivillige er ein viktig del. 26

28 senterets satsningsområder. Kreftrammede skal kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte andre i samme situasjon, eller bare ha et sted å hvile/finne ro. Aktivitetene på Vardesenteret vil være i regi av Kreftforeningen eller helseforetaket i samarbeid med pasientforeningene. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde): Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Resultat for Helse Stavanger HF pr. 2. tertial 2013 er 66,7 %. Dette er en bedring i forhold til tidligere og tilskrives gode forløp, egen kreftkoordinator og godt samarbeid med andre avdelinger i foretaket. Foretaket arbeider kontinuerlig med en rekke tiltak ned på avdelings- og seksjonsnivå for å oppnå styringsmålet. Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Resultat for Helse Stavanger HF pr. 2. tertial 2013 er 64%. Tidligere rapporter har vist over 80%. Den reduserte andelen skyldes feil registrering i Resultatet for 2013 er imidlertid fortsatt over landsgjennomsnittet. Foretaket arbeider kontinuerlig med en rekke tiltak ned på avdelings- og seksjonsnivå for å oppnå styringsmålet. Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Resultat pr. 2. tertial 2013 er ca. 59%. Dette er forbedring fra fjoråret som rapporterte 44%. Årsaken til forbedringen er bedre og raskere forløp av utredningspasienter som registreres med kreftmistanke, blant annet ved bruk av dagpost der samorganisering med andre enheter og avdelinger er styrket. Foretaket arbeider kontinuerlig med en rekke tiltak ned på avdelings- og seksjonsnivå for å oppnå styringsmålet Behandling av hjerneslag Mål 2013: Den regionale planen for behandling og rehabilitering ved hjerneslag ligg til grunn for vidare utvikling av slagbehandlingstilbodet i helseføretaka, jf. brev datert Den regionale planen er lagt til grunn for videre utvikling av slagbehandlingstilbudet i Helse Stavanger HF. 27

29 Det er utarbeidd gode og effektive standardiserte pasientforløp, som sikrar kontinuitet og kvalitet i alle fasar av slagbehandlingskjeda. «Forløpshandboka» 8 bør nyttast som rettleiar. Den regionale planen er lagd til grunn for dette arbeidet. Helse Stavanger HF har utarbeidet gode og effektive standardiserte pasientforløp, som sikrer kvalitet i alle faser av slagbehandlingskjeden. Den regionale planen er lagt til grunn i dette arbeidet. «Forløpshåndboken» er så langt ikke benyttet i dette arbeidet. I det arbeid som er igangsatt med å beskrive slagbehandlingsforløp i EQS vil «Forløpsshåndboken» bli benyttet. Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse. Andelen var ifølge de siste publiserte nasjonale indikatortall på 19,8% i mai-august Styringsmålet anses oppnådd i Helse Stavanger HF. Det er sett i verk felles regionale informasjonstiltak for å gjere helse- og omsorgstenesta og befolkninga merksam på symptoma ved akutt hjerneslag. Dette arbeidet pågår i samarbeid med Helse Vest RHF. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde): Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling Andelen var ifølge de siste publiserte nasjonale indikatortall på 19,8% i mai-august Styringsmålet anses oppnådd i Helse Stavanger HF Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Mål 2013: Bidra i ein gjennomgang av den samla kapasiteten, med vurdering av om det er behov for å auke kapasiteten på feltet ytterlegare, bl.a. langtidsplassar drivne av private ideelle organisasjonar Helse Stavanger HF deltar i en regional arbeidsgruppe i regi av Helse Vest RHF. Her drøftes jevnlig kapasitetsutfordringer innen hvert foretaksområde og innen regionen samlet. Samtidig er det fokus på å kunne utnytte den kapasiteten som alt finnes på best mulig måte. Dette inkluderer de private ideelle organisasjonene. God utnytting av eksisterande kapasitet, bl.a. ved registrering i programmet «Ledig Plass» 9 Helse Stavanger HF har bidratt til å utvikle programmet «Ledig plass» og har påtatt seg ansvaret med å implementere programmet i regionen og bistå i oppfølgingen. Programmet blir 8 «Forløpshandboka» er utarbeidd som ein del av kvalitetssatsinga i Helse Vest. Sjå: 9 «Ledig Plass» er eit program der ledig kapasitet i døgnavdelingar blir registrert. «Ledig Plass» skal gi betre oversikt over ledige plassar, slik at kapasiteten kan bli betre utnytta. Skal nyttast av vurderingseiningar og døgnavdelingar. 28

30 tatt i bruk fra 1. januar 2014 og vil være et nyttig verktøy for å utnytte kapasiteten i TSB i hele regionen. Styrking av kunnskapen om førebygging av rusmiddelskadar hos barn Helse Stavanger HF har gjennom Barn som pårørende-ordningen et program med veiledning og skolering av barneansvarlige for å spre kunnskap blant annet om skadevirkninger av foreldres rusbruk. Gjennom ordningen kan det settes inn tidlig innsats overfor barn og unge som kan være i risikosituasjoner for selv å utvikle problemer. Foretaket følger opp delavtalen om Helsefremmende og forebyggende aktiviteter sammen med kommunene. Her er det også konkretisert mange tiltak for tidlig innsats som har mål om å forebygge skader hos barn og unge. Det er i tillegg utarbeidet et forslag til helhetlig behandlingforløp for gravide rusbrukere og deres barn for å sikre samhandling og felles faglig forståelse for oppfølging og behandling av foreldre og barn. Etablere tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Gauselskogen har tatt i bruk ordningen med brukerstyrt plass for pasienter tilhørende behandlingsinstitusjonen. Informasjon om dette ligger blant annet på foretakets internettside. Veksthuset Rogaland gir tilbud om brukerstyrt plass regulert gjennom kriseplan til aktuelle pasienter. Etablere system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling Forskning viser at % av innleggelser i somatiske avdelinger er rusrelatert. I akuttpsykiatriske avdelinger kan prosenten komme opp i 30-50%. Ved Helse Stavanger HF ble det i forbindelse med rusreformen igangsatt kompetanseheving innen rusfeltet for personalgrupper, forsking og utarbeidelse av informasjonsmateriell. Egen ruskonsulent ble ansatt i 2008 for å intervenere i somatiske avdelinger ved foretaket i en prosjektperiode. Fra 2010 har TOTI (tidlig oppdagelse tidlig intervensjon) vært en del av driften med to 100%- stillinger som ruskonsulent. Helse Stavanger HF var blant de første foretak i landet som innførte ordningen med ruskonsulenter som arbeider på somatiske avdelinger for å fange opp og sette i gang intervensjoner for pasienter med rusrelaterte problemer. Antall pasienter de har kommet i kontakt med har økt hvert år. Eksempelvis var det i pasienter som ble vurdert og koblet på videre hjelp fra TOTI. Pr er det 520 pasienter som er blitt henvist til ruskonsulentene i TOTI. 75 prosent av disse har aldri tidligere oppsøkt hjelp for sine rusvaner. Etablere tilbod om lågterskel-lar for den mest hjelpetrengjande gruppa av opiatavhengige med samansette sjukdommar i samarbeid med kommunen Helse Stavanger HF har sammen med kommunene Sandnes og Stavanger igangsatt arbeid med å utvikle behandlingsforløp som også inkluderer avklaringer om de mest hjelpetrengende opiatavhengige. Foretaket anser det som nødvendig å få til en god avklaring og funksjonsfordeling med kommuner for å sikre et slikt faglig godt tilbud. Foretaket vil følge opp tilsynsrapport ved LAR Stavanger fra Fylkesmannen i Rogaland av

31 Bidra i planlegging av eit lågterskeltiltak/familieambulatorium 10 i regionen, for å ivareta langsiktig oppfølging av familiar med barn med alkoholsyndrom og barn av mødre i LARbehandling Helse Stavanger HF har utarbeidet en plan for hvordan et familieambulatorium faglig og organisatorisk kan etableres i foretaksområdet. Det ble sendt søknad til Helse Vest RHF om midler. Helse Vest RHF har gitt Helse Fonna HF i oppdrag å etablere og drive et slikt familieambulatorium. Gjennomføre brukarundersøkingar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak Helse Stavanger HF deltar i flere brukerundersøkelser både interne og eksterne for å kartlegge tilfredsheten hos foretakets pasienter. Psykiatrisk divisjon har en løpende brukerundersøkelse som også inkluderer pasienter i TSB. I tillegg deltar foretaket i nasjonale brukerundersøkelser for pasienter i TSB generelt og LAR spesielt. Ta del i arbeidet med revidering av regional plan for TSB Helse Stavanger HF deltar aktivt i arbeidsgrupper for å utarbeide en regional plan for TSB. Det er alt laget et forslag til Lokal plan for TSB for Helse Stavanger HF. Planen er til behandling internt i foretaket Psykisk helsevern Mål 2013: Omstillinga av psykisk helsevern held fram i tråd med regional plan og nasjonale overordna føringar. Dette gjeld bl.a. vidare utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Arbeidet med å omstille psykisk helsevern i tråd med regional plan og overordnede nasjonale føringer er videreført. Ressursfordeling er i samsvar med nasjonale retningslinjer. Foretaket har nå under bygging et nytt Stavanger DPS. Omstillingsprosjektet «På hjemmebane» er igangsatt høsten Det har som formål å redusere antall liggedøgn og antall døgnplasser, og styrke det polikliniske tilbudet til pasienter som i dag legges inn hyppig og /eller har lange innleggelser, og hvor mer hjelp hjemme vil øke livskvaliteten betydelig. Samtidig skal tilbudet styrkes for pasienter med rusproblemer/dobbeltdiagnose, volds- og utageringsproblematikk og selvskading, Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS-ene har akuttberedskap på dagtid. Etter kl til og på helligdager/i helger ivaretar Akutt mottakspost (AMC2) ved Spesialavdeling for voksne akuttfunksjonen for alle DPS-ene, inkludert Jæren DPS. 10 Familieambulatoriet er ei tverrfagleg eining for spesialisert svangerskapsomsorg for gravide med rusmiddelproblem og for barn som har vore eksponerte for rusmiddel i fosterlivet. 30

32 Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar er med. Alle de 5 DPS-ene i Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har ambulant akutt team (AAT). AAT-ene har ikke egen lege tilgjengelig utenom ordinær åpningstid (etter kl hverdager). Dette kompenseres med at AAT kan ta telefonisk kontakt med psykiatrisk bakvakt ved Spesialavdeling for voksne. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 %, i samarbeid med dei kommunale tenestene. Helse Stavanger HF har fra 2011 til 2012 redusert antall tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere fra 4,2 til 3,8. Dette er en reduksjon på 9,5 prosent fra 2011 til Styringsmålet er på 5 %. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. (DIPS rapport 7481 tar med 4-8c Vedtak om bruk av korttidsvirkende legemiddel, og rapport 7483 tar med 4-4 (PH) Tvangsbehandling med legem Antall tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) - pr og alder 18 år+ År 1. tr 2. tr 3.tr Hele året ,4 14,5 29,5 67, ,5 38,5 45,9 117,9 Endring i % 43,1 % 165,7 % 55,6 % 75,0 % Tabellen ovenfor viser en økning på 75% i tvangsmedisineringstiltak fra Det er også en økning av antall tvangsmedisineringstiltak gjennom året i Økningen fra 2012 til 2013 skyldes mangelfull registrering i DIPS i Det kan tenkes at økningen gjennom 2013 skyldes at registreringen er blitt bedre i løpet av året. Pasientar i psykisk helsevern med mindre alvorlege ruslidingar bør få tilbod om behandling av ruslidinga same staden, eventuelt i samarbeid med TSB (sjå fotnote 8). Pasienter innen psykisk helsevern som har mindre alvorlige ruslidelser får tilbud om behandling i det behandlingsmiljøet de kommer i kontakt med - det være seg på en psykiatrisk poliklinikk eller døgnpost. Dersom rusproblemene utvikler seg i mer alvorlig retning avklares det jevnlig med poliklinikker innen TSB om de eventuelt skal overta pasienter for å kunne yte et mer spesifikt behandlingstilbud. Det er også på bakgrunn av ROP-retningslinjen (Faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROPlidelse) utarbeidet følgende ansvarsfordeling mellom TSB og psykiatrien om pasienter med rus og psykiske lidelser: 31

33 Ansvar Psykisk lidelse Ruslidelse Psykisk helsevern Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig ruslidelse og mindre alvorlig ruslidelse Psykisk helsevern / Tverrfaglig Spesialisert behandling Mindre alvorlig psykisk lidelse Mindre alvorlig ruslidelse Tverrfaglig spesialisert behandling Mindre alvorlig psykisk lidelse Alvorlig ruslidelse Selv om tilbudet til ROP-pasienter er organisert ulikt har helseforetaket ansvar for å sørge for at pasienter med ROP-lidelser får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten og sammen med samarbeidspartnere i kommunene. Pasienter med alvorlige ROP-lidelser skal i hovedsak ha sin behandling innenfor psykisk helsevern. Imidlertid vil noen pasienter som er behandlet i psykisk helsevern, være godt stabilisert for sin psykiske lidelse, men de kan likevel ha et alvorlig rusmiddelmisbruk. Da blir rusmiddelmisbruket hovedproblemet og videre behandling kan skje innenfor TSB. For å implementere retningslinjen og dens anbefalinger er det tre tiltak som Helse Stavanger HF vurderer som særlig viktige: a) Bedre å samordne vurderinger og inntak mellom enheter i psykisk helsevern og TSB. Felles vurderingsmøter mellom TSB, DPS-er og Spesialavdeling for voksne er aktuelt. b) Det gjennomføres en kvalitetssatsing på behandling av personer med rus og psykiske lidelser i DPS-ene i samarbeid med kommunene og TSB. c) Følge opp Delavtale 2a mellom Helse Stavanger HF og kommunene. Det er satt i gang prosesser i forhold til alle disse punktene. 2 ganger i året avholdes obligatorisk undervisning om rus og psykiske lidelser for å sikre basiskunnskapen i Psykiatrisk divisjon om denne pasientgruppen. Lokale brukarundersøkingar er gjennomført ved hjelp av elektronisk verktøy utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest 11. Det elektroniske verktøyet er tatt i bruk for pasienterfaringsundersøkelser innenfor psykisk helsevern, og ble benyttet i perioden november desember 2013 ved poster på Spesialavdeling for voksne, Sola DPS og Sandnes DPS. Småbarnsgruppa 0 7 år utgjer 20 prosent av dei behandla pasientane innanfor Psykisk helsevern for barn og unge (i samsvar med Regional plan for psykisk helse ). I Helse Stavanger HF har småbarnsgruppen 0-7 år i 2013 utgjort 25% av pasientene innenfor psykisk helsevern for barn og unge. 11 Utvikling av verktøy er gjort i samarbeid med Kunnskapssenteret. 32

34 Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka, gjennom verksemdsrapportering, Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne, fordelt på høvesvis DPS og sjukehus Prosentfordelingen av gjennomsnitt netto månedsverk i psykisk helsevern for voksne for perioden januar-november 2013 er: Sykehus 57% DPS 43% Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal arbeidstid DPS-er deltar i felles legeberedskap i form av forvakts- og bakvaktslag. I tillegg har 3 av de 5 DPS-enes ambulante team akuttberedskap med miljøpersonell med utrykning til kl på dagtid og telefonkontakt natt/helg. Registrering av lovgrunnlag om psykisk helsevern for vaksne Helse Stavanger HF scorer lavt på denne styringsparameter idet andel pasienter med utfylt lovgrunnlag ved innleggelse er på 51,6 % ved siste registrering i Score i 2011 var på 54 %. Til sammenligning ligger andelen for de øvrige helseforetakene i Helse Vest i 2012 på mellom 85 og 99 %. Helse Stavanger HF vil nå i samråd med de øvrige helseforetakene i Helse Vest foreta en gjennomgang med sikte på å få avklart årsakene til den lave andelen registrert lovgrunnlag slik at det kan settes i verk tiltak for å oppnå styringsmålet. Prosentdel tvangsinnleggingar Helse Stavanger HF har fra 2011 til 2012 redusert antall tvangsinnleggelser per 1000 innbyggere fra 4,2 til 3,8. Dette er en reduksjon på 9,5 prosent fra 2011 til Styringsmålet er på 5 %. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (DIPS rapport 7481 tar med 4-8c Vedtak om bruk av korttidsvirkende legemiddel, og rapport 7483 tar med 4-4 (PH) Tvangsbehandling med legem Antall tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) - pr og alder 18 år+ År 1. tr 2. tr 3.tr Hele året ,4 14,5 29,5 67, ,5 38,5 45,9 117,9 Endring i % 43,1 % 165,7 % 55,6 % 75,0 % Tabellen ovenfor viser en økning på 75 % i tvangsmedisineringstiltak fra Det er også en økning av antall tvangsmedisineringstiltak gjennom året i Økningen fra 2012 til 2013 skyldes mangelfull registrering i DIPS i Det kan tenkes at økningen gjennom 2013 skyldes at registreringen er blitt bedre og bedre i løpet av året. Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med schizofreni Helsedirektoratet har i e-post av opplyst at denne indikatoren ikke er tilgjengelig enda. 33

35 Habilitering og rehabilitering Mål 2013: Det er sikra tilstrekkeleg kapasitet innanfor spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstenester til ulike grupper. Helse Stavanger HF har besluttet at Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa (AFMR Lassa) skal øke antall senger fra 12 til14 for å øke kapasiteten innen kompleks spesialisert rehabilitering. Ombyggingen er startet i 3. tertial i 2013, men den økte kapasiteten vil først bli tatt i bruk i I januar 2014 starter utredning om tettere samarbeid både faglig og i pasientforløp mellom Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lassa og Dalane distriktsmedisinske senter avd. 2 Øst i Egersund. Hensikten er både styrking av faglig kvalitet, klarere rehabiliteringsprofil også i Egersund, samt mulige fellesforløp til beste for relevante pasientgrupper. Målet er styrking av spesialisert rehabilitering, som er innenfor spesialisthelsetjenestens ansvar. Tjenestebehovet innen spesialisert barnehabilitering (Avdeling Barnehabilitering Østerlide) er utredet på bakgrunn av anslått behov/populasjon jf. Handlingsplan for habilitering av barn og unge, Helsedirektoratet 2009 (IS-1692). Avdelingen har kapasitetsutfordringer bl.a. som følge av en krevende rekrutteringssituasjon for flere typer fagpersoner. Helseføretaka har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn for det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Helse Stavanger HF har lagt Helsedirektoratets modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn for det videre arbeid på rehabiliteringsfeltet. Helse Stavanger HF har besluttet å etablere en prosjektgruppe som skal vurdere rehabilitering på et overordnet nivå i foretaket, kartlegge pasientforløp og se på avklaringer mellom vanlig, generell og kompleks rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Tilvising frå sjukehusa til rehabiliteringsinstitusjonane inneheld alle relevante medisinske opplysningar, ei grunngiving og eit mål for rehabiliteringsopphaldet. Henvisninger fra Helse Stavanger HF til rehabiliteringsinstitusjoner inneholder alle relevante medisinske opplysninger, begrunnelse og mål for rehabiliteringsoppholdet Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa (AFMR Lassa) er det under oppbygging et tilbud om rehabilitering og mestring etter utredning og diagnostikk. Dette kommer etter en standardisert utredning i regi av ME-poliklinikk på Våland (nevrolog og infeksjonsmedisiner). AFMR Lassa har nå etablert en tverrfaglig arbeidsgruppe. Gruppemedlemmene har i november 2013 deltatt på kurs i utredning og tverrfaglig 34

36 behandling av CFS/ME som en del av kompetanseoppbyggingen for å kunne ivareta denne pasientgruppen Fødselsomsorg Mål 2013: Kvalitetskrava for fødeinstitusjonar er gjennomgått og implementert. Kvalitetskravene for fødeinstitusjoner er gjennomgått og godt implementert i Helse Stavanger HF. Tall fra fødselsregisteret viser gode resultater ved Helse Stavanger HF. Redusert prosentdel fødselsrifter Det siste offisielle nasjonale indikatortall er ifølge Helsedirektoratets nettside og helsenorge.no fra 2012 og viser en andel fødselsrifter i Helse Stavanger HF på 2,3%. Helse Stavanger HF har i en årrekke arbeidet systematisk for å få redusert alvorlig ruptur, og det forventes at den offisielle indikatoren for 2013 vil vise en andel som ligger godt innenfor styringsmålet. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og Medisinsk fødselsregister som datakjelder): Prosentdel pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 Det siste offisielle nasjonale indikatortall er ifølge Helsedirektoratets nettside og helsenorge.no fra 2012 og viser en andel fødselsrifter i Helse Stavanger HF på 2,3%. Helse Stavanger HF har i en årrekke arbeidet systematisk for å få redusert alvorlig ruptur, og det forventes at det offisielle indikatortallet for 2013 vil vise en andel som ligger godt innenfor styringsmålet. Prosentdel forløysingar utførte ved keisarsnitt totalt, og prosentdel keisarsnitt utførte som øyeblikkelig hjelp og planlagt (elektivt) De sist oppdaterte nasjonale indikatortall viser ifølge Helsedirektoratet og helsenorge.no at andelen keisersnitt totalt for Helse Stavanger HF i perioden mai-august 2013 var på 13,1% - herav 7,4% akutte og 5,6% planlagte Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Mål 2013: Det er god kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Helse Stavanger HF, Barneklinikken har et godt samarbeid med Politiet og Barnehuset i Stavanger for barn som har vært utsatt for eller det er mistanke om overgrep/annen mishandling. Foretaket har utarbeidet egne prosedyrer for håndtering av utsatte barn. Barneklinikken har eget personell på dagtid som påtar seg undersøkelser på Barnehuset. Dersom det er behov for undersøkelser utenom vanlig arbeidstid skal vakthavende lege håndtere dette. 35

37 Kjeveleddsdysfunksjon Mål 2013: Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon, som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. Helse Stavanger HF følger vedtatte retningslinjer. Det er foretakets ØNH-avdeling som ivaretar disse pasientene Livsstilsrelaterte tilstandar Mål 2013: Helseføretaka rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helse Stavanger HF rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Helseføretaka har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Arbeidet med utvikling av ernæringsstrategi er startet opp, og strategidokumentet vil foreligge innen mars Ernæringsstrategien vil være i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet. Auka kapasitet for kirurgi mot sjukleg overvekt Helse Stavanger HF har etablert tilstrekkelig kapasitet i forhold til behov, og har ingen fristbrudd. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka og NPR som datakjelder): Prosentdel helseføretak som rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR Helse Stavanger HF har etablert skade- og ulykkesregistrering i tråd med utarbeidede retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det arbeides fortløpende med å forbedre registreringen og kvalitetssikre dataene. Prosentdel helseføretak som har utarbeidd ernæringsstrategi Arbeidet med utvikling av ernæringsstrategi er startet opp, og strategidokumentet vil foreligge innen mars Ernæringsstrategien vil være i tråd med anbefalinger i faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet Helseberedskap Mål 2013: 36

38 Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011, regional beredskapsplan og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaka oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. En oppsummering av alle evalueringsrapporter etter 22.juli 2011 er gjennomgått med aktuelle fagmiljøer. Som deltaker i Regionalt beredskapsutvalg har helseforetaket fulgt opp punktene i nasjonale og regionale tiltaksplaner. Erfaringer fra gjennomgang av evalueringsrapporter, tiltaksplaner og evalueringer av øvelser gjennomført i 2012 har ført til at beredskapsplaner er revidert og tilpasset nye krav og anbefalinger. I den forbindelse er følgende planverk revidert og/eller utarbeidet: Mottak av masseskader Divisjonsvise planverk for håndtering av masseskader Samarbeid med Traumekomiteen om traumemanualer Ledelse av helseressurser på skadested Evakuering ved Helse Stavanger HF Terror og trusselsituasjoner, overordnet plan Sjekkliste ved bombetrussel og andre trusselsituasjoner Bortfall av mobilnett og annen kommunikasjon Skallsikring Pårørendesenter. Etablering og drift, samt samarbeid med andre pårørende senter i en krise. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politi i krise og katastrofer Det er etablert Samhandlingsutvalg (Samhandlingsreformen Avtale 11) med kommunene innen akuttmedisin og beredskap hvor arbeide med samordning av beredskapsplaner. Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre nødetatar og frivillige organisasjonar. Helse Stavanger HF er medlem i Øvingsutvalg for nødetatene. Det utarbeides her årlige planer for trening og øvelser. I tillegg utarbeides det planer for sykehusintern trening og øvelser, samt at det gjennomføres en stor felles øvelse. Helse Stavanger HF har i 2013 dels i egen regi og dels i samarbeid med andre nødetater og andre eksterne aktører avholdt 29 øvelser. Øvelsene har omfattet ferdighetsøvelser, tabletop-øvelser og storskalaøvelse. I 2013 var Øvelse Risavika årets felles storskalaøvelse med nødetatene. Øvelsen involverte også 4 kommuner, andre helseforetak, Helse Vest RHF, Fylkesmannen i Rogaland, Sivilforsvaret, Hovedredningssentralen for Sør-Norge, frivillige organisasjoner og aktører fra Risavika havn. Målet med øvelsen var å styrke nødetatene og deres forsterkningsressurser til å håndtere en terrorhendelse med mange skadde. I forbindelse med øvelsen deltok EU-prosjektet BRIGDE. Prosjektets målsetning er å øke europeiske borgeres sikkerhet ved å utvikle teknologiske og organisatoriske løsninger som vesentlig vil forbedre akutt krisehåndtering innen EUs medlemsland. Prosjektet demonstrerte noen av sine konsepter under øvelsen. Fra Norge var SINTEF, RAKOS og Crisis Training AS deltakere. Samarbeider med Helse Vest RHF og dei andre helseføretaka om innføring av virtuelt AMK i

39 Helse Stavanger HF har avgitt fagmedisinsk kapasitet inn i prosjektet Virtuell AMK (VAMK). AMK-leder i Helse Stavanger HF har deltatt i prosjektgruppen og medarbeidere fra prehospitale tjenester og beredskap har deltatt i delutredninger innen prosjektet. Våren 2013 ble det iverksatt «Strakstiltak svar 113» med viderekobling av innringing fra en sentral til en annen dersom samtalen ikke er besvart innen 20 sekunder ringetid. Helse Stavanger HF er viderekoblet med Helse Fonna HF. Fra februar til september har AMK Stavanger håndtert 21 henvendelser fra AMK Haugesund og AMK Haugesund har håndtert 14 henvendelser fra AMK Stavanger. Det er videre innkjøpt og etablert program for gjensidig statisk ressursoversikt for å lette gjensidig håndtering av hendelser mellom AMK-sentralene. Prosjektgruppen for VAMK har den avlevert sin endelige rapport til styringsgruppen Andre styringskrav Regional plan for kirurgi Helseføretaka skal implementere regional plan for kirurgi når denne planen ligg føre våren Helse Stavanger HF kan rapportere følgende: Det er aktiv dialog mellom fagmiljøene i Helse Stavanger HF og Helse Bergen HF for å sikre god oppfølging av krav og forventninger når det gjelder lavvolumskirurgi i forhold til lever/pancreas. Ved etablering av ny dagkirurgisk enhet følges føringene om å sikre at dagkirurgisk volum er ivaretatt. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet gis høy prioritet, og oppfølging av komplikasjonsregistreringer og behandlingsresultater følges systematisk og tiltak iverksettes. Helse Stavanger HF har stadig større forskningsvirksomhet innen de opererende fag, og denne satsingen skal videreføres. Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft Mål 2013: Helseføretaka skal implementere Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft når denne planen ligg føre vinteren/våren Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft legges til grunn for behandlingstilbudet ved Helse Stavanger HF. 3.3 Utdanning av helsepersonell Mål 2013: Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar 38

40 Prosedyrer for ansettelse av turnuskandidater er utarbeidet i samarbeid med kommunene, og benyttet ved ansettelse av turnuslege som begynte Det arbeides videre med tiltak for å sikre rask og effektiv ansettelsesprosess i samarbeid med kommunene. Talet på turnusplassar for fysioterapeutar er auka, jf. kap. 732, post 70 Særskilde tilskott (turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar). Helse Stavanger HF har ikke økt antall turnusplasser for fysioterapeuter i Foretaket har 7 turnusplasser for fysioterapeuter. Dette er et høyt tall i forhold til antall fysioterapeuter i Helse Stavanger HF som er 19. Det anses ikke faglig forsvarlig av hensyn til pasientarbeidet å ha flere turnuskandidater. Kunnskap om arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik blir sikra gjennom kompetansetiltak til helsepersonell i helseføretaka. Helse Stavanger HF deltar i kurs i forbedringsmetodikk, prosjektledelse, prosess-simulering, måling og analyse samt faciliteringsmetodikk. Alle prosjektledere som har fått såkornmidler og samhandlingsmidler har fått tilbud om kurs i forbedringsmetodikk og prosjektledelse. Det samme har prosjektledere for innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Adm. direktørs stabsavdelinger gir støtte og veiledning i lederutvikling, forbedringsarbeid, prosjektledelse og måling av resultat. Helseføretaka har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Helse Stavanger HF har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i kommunenes omsorgs- og helsetjeneste på en rekke områder som stort sett er knyttet til inngått lovpålagt samarbeidsavtale med kommunene (2012). Avtalen gir blant annet retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering samt føringer for samarbeid om utdanning, praksis og læretid. Avtalen beskriver: Kontakttelefoner i Helse Stavanger HF som gir veiledning til innleggende leger, sykepleiefaglig rådgivning samt TIPS (tidlig oppdagelse og behandling av psykoser). Ambulante team. Praksiskonsulentordningen (fastleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten som er ansatt i små stillingsstørrelser i Helseforetaket for å bedre pasientforløpene inn og ut av spesialisthelsetjenesten gjennom gjensidig kompetanseutveksling). Gjensidig hospiteringsordning for alt helsepersonell (ordningen ble etablert i 2008 og siden den gang har 239 fra kommunene hospitert i helseforetaket og 89 fra helseforetaket hospitert i kommunene). Fagråd og nettverk på tvers av forvaltningsnivåene er opprettet for oppfølging av de lovpålagte samarbeidsavtalene som ble inngått i

41 Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg ved dei mindre sjukehusa. Dette krav er lite relevant for Helse Stavanger HF. Det er særskild merksemd retta mot legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandling med kommunane. En LIS-stilling i Helse Stavanger HF er øremerket obligatorisk sideutdannelse for allmennmedisin. Denne stillingen blir p.t. benyttet på anestesiavdelingen. Leger fra kommunehelsetjenesten kan etter avtale hospitere på alle foretakets avdelinger. Det er via PKO-ordningen laget et strukturert opplegg for hospitering 1 uke ad gangen. Dette gir meritter som obligatoriske kurstimer for allmennlegenes videre- og etterutdannelse. Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innanfor dei ulike spesialitetane og lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane. Helse Stavanger HF rekrutterer godt til utdanningsstillinger (LIS-stillinger). Det er rekrutteringsutfordringer til enkelte spesialiststillinger. Dette gjelder spesielt urologi, invasiv kardiologi, klinisk immunologi/rheumatologi, patologi, immunologi og transfusjonsmedisin klinisk biokjemi, mikrobiologi og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere (TSB). Rusmedisin er fra 2013 en egen hovedspesialitet, og det legges til rette for utdanning av egne spesialister i fagfeltet fra Innenfor pediatri er det rekrutteringsutfordringer til barnehabilitering. Det er derfor omgjort en overlegestilling til LIS for å sikre rekruttering. I fagområder med rekrutteringsutfordringer legges det til rette for å utdanne egne spesialister i større grad. Fra er ordningen med å søke Nasjonalt råd om å opprette nye legestillinger avviklet. Det er dermed foretakets egne faglige vurderinger og budsjettramme som ligger til grunn for opprettelse av nye legestillinger. Innen anestesi og patologi er det en utfordring at flere overleger er over 60 år. Ved opprettelse av nye legestillinger vil helseforetaket i størst mulig grad ta hensyn til fagområder med de største utfordringer og sørge for en hensiktsmessig fordeling mellom LIS-stillinger og overlegestillinger. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Onkologi: Helse Stavanger HF har pr. april spesialiststillinger innen onkologi, men på grunn av rekrutteringsproblemer er en stilling midlertidig omgjort til LIS-stilling. Foretaket har derfor 8 LIS-stillinger innen onkologi. Ekstern rekruttering er vanskelig og foretaket må derfor satse på intern rekruttering og trenger LIS-stillinger for å kunne utdanne egne spesialister. I løpet av 2013 vil 3 LIS-leger bli ferdige spesialister i onkologi og ansettes i overlegestillinger. Etter 2013 vil da kapasiteten innen onkologi være bedre, men med økt kreftforekomst vil det være behov for ytterligere styrking. 40

42 Det er utfordrende å rekruttere lege med spesialitet i palliativ medisin. Patologi: Det er også nasjonalt en utfordring å utdanne tilstrekkelig antall patologer. Helse Stavanger HF opprettet i nye overlegestillinger i patologi. Disse ble besatt med egne nyutdannede spesialister, men dessverre har 1,5 overleger sluttet. Det planlegges å opprette ytterligere stillinger i patologi i Det har vært godt med søkere til LIS-stillinger i patologi, men det er altså mindre tilgang på spesialister. Foretaket satser derfor som nevnt primært på å utdanne egne spesialister. Dobbelkompetanseutdanning 12 i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta. Psykiatrisk divisjon har mange psykologer som forsker, og flere med doktorgrad. Divisjonen legger til rette for slike stillinger, men det er nå liten interesse for slike stillinger. P.t. har divisjonen bare en person i en slik stilling. Utdanningskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien er styrka. Helse Stavanger HF har de siste årene utdannet flere spesialister i barne- og ungdomspsykiatrien, og foretaket har arbeidet systematisk med å styrke utdanningskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien. Dette har gitt gode resultater idet det det nå er ansatt 16 spesialister (overleger) og 16 LIS-leger i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Det er god rekruttering til LIS-stillinger. Det er opprettet en øremerket LIS-stilling på Barneavdelingen for å sikre obligatorisk sideutdanning i pediatri for de som skal bli spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utdanning og utviklingsløp for spesialsjukepleiarar, jordmødrer og andre spesialistutdanna grupper, som møter behova på kort og lang sikt. Helse Stavanger HF arbeider bevisst for å motivere sykepleiere til å søke videreutdanning. Foretaket har stipendordninger for sykepleiere som tar spesialutdanning og tilbyr praksisplasser for studenter i videreutdanning samt tilbyr deltidsjobb under utdanning. Foretaket har dialog med Universitet i Stavanger om å øke antall studieplasser og om innholdet i videreutdanning for sykepleiere. I flere møter gjennom året i samarbeidsorganet mellom Helse Stavanger HF og Universitetet i Stavanger har foretaket bedt universitetet om å ta opp flere studenter i videreutdanning i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Ved opptak på spesialutdanningene i august 2013 var det kun 7 kvalifiserte søkere til de 20 plassene for intensivutdanningen. Stipendiet ble p.g.a. dette økt fra kr ,- til kr ,- pr. år for intensivstudentene. Dette hadde en viss positiv effekt, men ikke tilstrekkelig. Helse Stavanger HF vil derfor vurdere om innretningen på den økonomiske støtten skal endres f.o.m Foretaket har videre hatt: 12 Kombinert utdanning som omfattar både forskingskompetanse og klinisk kompetanse 41

43 Oppstart av klinisk spesialist-kompetanseprogram for sykepleiere. Fokus på videreutdanning innen de forskjellige fagområder som lunge, nyre, infeksjon, geriatri er igangsatt. Det er fremdeles rekrutteringsutfordringer for kreftsykepleiere og bioingeniører. Det er høsten 2013 startet opp videreutdanning i rehabilitering ved Diakonhjemmet Høyskole i Sandnes. Det blir lagt til rette for at sykepleiere og andre faggrupper kan delta på denne. Foretaket har også utviklet individuelle etterutdannings- og videreutdanningsløp innenfor en lang rekke spesialutdanninger - herunder for jordmødre. Praksisopplæring i samarbeid med universitets- og høgskolesektoren og aktuelle kommunar er av god kvalitet, og blir vidareutvikla. Bachelorutdanning i sykepleie Helse Stavanger HF er praksissted for bachelorutdanning i sykepleie ved Universitetet i Stavanger. Hvert semester er det studenter ute i klinisk praksis vesentlig ved medisinske og kirurgiske sengeenheter og studenter i praksis i psykiatri. I forhold til behovet og befolkningsgrunnlaget i Helse Stavanger HF-området er kapasiteten på sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger for liten og bør økes. Foretaket har meddelt dette til universitetet. Det er imidlertid en utfordring at universitetet får sitt oppdrag og budsjett fra Kunnskapsdepartementet og helseforetakene (via de regionale helseforetakene) sitt oppdrag og budsjett fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Stavanger HF er i dialog med Universitetet i Stavanger og Helse Vest RHF om å sende en felles henvendelse til Helseog omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å be om økning av kapasiteten på bachelorutdanningen i sykepleie i Stavanger. Universitetet i Stavanger har avtale med utenlandske universitet, og Helse Stavanger HF har tatt imot sykepleierstudenter fra Canada, Portugal og Storbritannia. Det gjennomføres samarbeidsmøter om praksis og videreutdanningen mellom Universitetet i Stavanger og Helse Stavanger HF hvert semester. I tillegg til sykepleierutdanningen har foretaket praksisopplæring innen flere andre fagområder. Her kan nevnes bioingeniørstudenter og helsesekretærstudenter. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innanfor helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget. Helse Stavanger HF har som mål å inngå minimum 25 lærekontrakter for helsefag-lærlinger hvert år. Dersom noen faller fra forsøker foretaket å fylle på med voksenkandidater, eller med lærlinger som ønsker å bytte læreplass. Foretaket har nå 25 andre års-lærlinger Det er inngått 27 lærekontrakter med lærlinger som startet opp Høsten 2013 har foretaket dermed hatt 52 helsefaglærlinger. Ambulansearbeiderfaget tar opp 7 nye ambulansefaglærlinger pr. år, det vil si at foretaket til enhver tid har 14 lærlinger. Innen dette faget er det lite frafall og foretaket ser ikke behov for å øke antall læreplasser. Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg. 42

44 Helse Stavanger HF har foreløpig ut fra erfaring ikke sett behov for å iverksette særskilte tiltak på dette området Forsking 3.4 Forsking og innovasjon Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Samarbeidet mellom Helse Stavanger HF og Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER) har blitt utvidet på dette området, og det ble høsten 2013 opprettet en egen stilling i Forskningsavdelingen der et av hovedfokusene vil være forskning på pasientsikkerhet. Det foregår i samarbeid med SAFER og sykehusets TTO (Technology Transfer Organiszation)- aktør Prekubator TTO et InnoMed-prosjekt som heter «Beredskapsøvelser og Simulering» der pasienttrygghet er en vesentlig del av prosjektet. Etter førespurnad frå Helse Vest RHF bidrar helseføretaka i desse samarbeidsprosjekta: o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer og setje i verk tiltak for større grad av brukarmedverknad i ulike fasar av forskinga. Retningslinjene er forankra i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforsking. Arbeidet skal leiast av Helse Nord RHF. Helse Stavanger HF er enda ikke blitt spurt om å delta i dette arbeidet. Ved en eventuell forespørsel vil foretaket stille seg positivt til å bidra i et slikt arbeid. o Det regionale helseføretaket sitt samarbeid med Noregs forskingsråd og CRIStin om vidareutvikling av klassifiseringssystemet for helseforsking (HRCS), og blant anna vurdering av behov for å inkludere nye kategoriar. Helse Stavanger HF er enda ikke blitt spurt om å delta i dette arbeidet. Ved en eventuell forespørsel vil foretaket stille seg positivt til å bidra inn i et slikt arbeid. o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av ansvar og finansiering i samband med gjennomføring av fleirregionale kliniske multisenterstudium. Retningslinjene er forankra i NorCRIN. Arbeidet blir leia av Helse Midt-Noreg RHF. Helse Stavanger HF er partner i NorCRIN og har eget medlem i arbeidsgruppen som utarbeider retningslinjene. o Det nordiske samarbeidet om kliniske studium, Nordic Trial Alliance (NTA) Helse Stavanger HF er ikke direkte representert i NTA, men har foreløpig prioritert NorCRIN som har tett kontakt med NTA. Det har enda ikke kommet noe utspill fra fagmiljøene som egner seg som NTA-prosjekt. o Interregionalt arbeid med å utarbeide ein felles årleg rapport som gjer greie for forskingsresultata og kva implikasjonar dei har for tenesta. Rapporteringssystemet E-rapport er trekt inn i arbeidet på ein formålstenleg måte. Arbeidet skal leiast av Helse Sør-Aust. 43

45 Helse Stavanger HF har deltatt i møter og levert innspill vedrørende det interregionale samarbeidet om en felles årlig rapport for forskningsresultater. Til Helse Stavanger og Helse Bergen Bidrar i arbeidet med å etablere støtte-/insentivsystem for å få sende fleire søknader frå helseføretaka til EUs 7. rammeprogram for forsking Helse Stavanger HF har levert innspill til den regionale høringen om en nasjonal strategi for forskingssamarbeid med EU. Det er fra før satt av ca. 50%-stilling til administrativ støtte for EU-prosjekter fra de medisinske fagmiljøene. Helse Stavanger HF delfinansierer også EU-enheten ved Universitetet i Stavanger (UiS) som bidrar aktivt inn mot det medisinske fagmiljøet. Dette har gitt uttelling ved at Helse Stavanger HF har høyest finansiell suksessrate av alle norske helseforetak i FP7 og er oppført som det 3. største målt både i antall prosjekter og i tildelinger fra EU. Som følge av føringene fra Helse- og omsorgsdepartementet og interne vurderinger har Helse Stavanger HF tilsatt en egen fagsjef for innovasjon i 100%-stilling fra og også satt av en 50%-stilling fra for å styrke innovasjonsfeltet innenfor EU-prosjekter. Helse Stavanger HF vil i 2014 endre de interne insentivordningene slik at også søknader til NFR og EU vil kvalifisere for interne belønningsmidler. Minst 40 % av publikasjonane rapporterte i 2012 har internasjonalt forskingssamarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) 47 % av publikasjonene ved Helse Stavanger HF for 2012 hadde internasjonalt medforfatterskap. Foreløpig registrering i Cristin for 2013 viser i desember 2013 at en har 56% internasjonalt medforfatterskap. En forventer at det endelige resultatet for 2013 vil ligge på omtrent samme nivå som Minst 20 % av artiklane rapporterte i 2012 er på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans) 24 % av publikasjonene ved Helse Stavanger HF for 2012 var i nivå 2/2a tidsskrifter. Foreløpig registrering i Cristin for 2013 viser desember 2013 at 28% av artiklene er publisert nivå 2/2a tidsskrifter. En forventer at resultatet for 2013 vil ligge på omtrent samme nivå som i Til alle helseføretak Styringsparametrar jf. vedlegg 3 i styringsdokument (Helse Vest RHF nyttar andre datakjelder for henting av tal): Årleg forskingspoeng berekna frå artikkelproduksjon og avlagde doktorgradar totalt for Helse Vest RHF. Helseføretaka skal ha rapportert på forskingsaktivitet for 2012 til CRIStin (alle vitskaplege publikasjonar) og NIFU (avlagde doktorgradar) innan 1. april Det er ønskjeleg at vitskaplege monografiar og vitskaplege artiklar i antologiar blir registrerte, og at Health Research Classification System (HRCS) blir brukt. 44

46 I Cristin-systemet ble det registrert 192 artikler som er adressert med en Helse Stavanger HFadresse. Foretaket rapporterte i tillegg inn 10 doktorgrader ved Helse Stavanger HF i Totalt ble det produsert 147,3 forskningspoeng for helseforetaket i 2012, som er en liten økning fra Årleg ressursbruk til forsking og utvikling totalt i Helse Vest RHF, mellom anna prosentdel til psykisk helse og rus. Rapporteringsfrist til NIFU er 27.februar 2013 I NIFU sin årlige ressursbruksmåling hvor en kartlegger og rapporterer ressursbruken knyttet til forskningsaktiviteten i helseforetakene viser tallene for fjorårets måling at de totale kostnader til forskning, medregnet forskningen i forskningsselskapet Stavanger Helseforskning var ca. 118 mill. kr., og at forskningen ved Helse Stavanger HF utgjorde 85 årsverk. 260 personer var involvert i forskningen som forskere eller støttepersonale for forskerne. Ca. 18% av den innrapporterte ressursbruken ble brukt til forskning på psykisk helse, og ca. 3% ble brukt til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere. Talet på søknader, innvilga prosjekt og tildelte midlar (per år) frå Noregs forskingsråd og EUs 7. rammeprogram for forsking og teknologiutvikling i Midler fra Norges Forskningsråd: Helse Stavanger HF har til følgende prosjekter fått tildelt forskningsmidler: Demens i Vest: kr. 4,1 mill. tildelt. Prosjektet går ut Helse Stavanger HF har til følgende prosjekter fått tildelt midler i samarbeid med Prekubator TTO fra Norges Forskningsråd: Novel Biomarker in colorectal cancer: Verifiseringsprosjekt, kr. 2,32 mill. tildelt. Prosjektet går ut Polymer Monolith: Verifiseringsprosjekt, kr. 3,3 mill. tildelt. Lead Shielding: Verifikasjonsprosjekt, kr tildelt. Midler fra EUs 7. rammeprogram: Helse Stavanger HF har deltatt som partner i en ny søknad til EU FP7 i Den nådde ikke opp. Helse Stavanger HF er dermed partner i 3 pågående EU-studier også i EU- Prosjektene Biostat-CHF, Bridge og MitoCare har et samlet årsbudsjett på ca. 3 mill. kr. i Helse Stavanger HF etablerte kontakt med kreft-miljøet i Gliwice, Polen, og sendte inn en søknad om tilskudd til et felles utviklingsprosjekt under EØS Norway Grants i Polen høsten Resultatet ble gjort kjent i januar 2013 og søknaden nådde ikke opp. Helse Stavanger HF har også etablert kontakt med et patologi-senter i Targu Mures og foretaket forbereder en søknad under EØS Norway Grants i Romania som ble lyst ut i november Talet på og prosentdelen av innkomne elektroniske forskingssøknader med innovasjonspotensial i 2013 Det kom inn 55 søknader fra Helse Stavanger HF til Helse Vest RHF i november Av disse søknadene vurderte 33% at de hadde et klart innovasjonspotensial, 34% et mulig innovasjonspotensial, og 24% lite/ikke innovasjonspotensial. 45

47 Forskeren si vurdering av prosjektet, med utgangspunkt i ansvarleg institusjon Institusjon Har et klart innovasjonspotensial Har et mulig innovasjonspotensial Lite/ikke innovasjonspotensial Vet ikke Helse Stavanger HF 25 % 34 % 24 % 9 % Innovasjon Mål for 2013: Den nasjonale samarbeidsavtalen og tiltaksplanen for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren er vidareført i tråd med nasjonale føringar. Helse Stavanger HFs innovasjonssatsing er stadig økende, og innovasjonssatsingen har et bredt perspektiv der en satser både på tjenesteutvikling og teknologiutvikling. Helse Stavanger HF bidrar i det regionale innovasjonsnettverket som er etablert i Helse Vest, og er med i det nyopprettede innovasjonsnettverket for universitetssykehusene i Norge, som ble opprettet i Som en oppfølging av den nasjonale samarbeidsavtalen har det i Helse Vest foregått en regional innovasjonsprosess som ble gjennomført i 2013, der også Helse Stavanger HF har deltatt. Foretaket har i 2013 ansatt en egen fagsjef for innovasjon, og har forberedt opprettelse av en egen Seksjon for innovasjon fra Leggje til rette for innovasjon i offentlige anskaffingar basert på tiltaka i rapporten «Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser» frå Helse Stavanger HF har gjennomgått rapporten og har følgende kommentar til oppfølging av styringsmålet: Innovasjonsutvikling vil kunne være aktuelt for alle anskaffelser til foretaket, selv om dette spesielt vil gjelde anskaffelser vedrørende IKT som ivaretas av Helse Vest IKT. Som kjent setter dagens regelverk grenser for hvor omfattende dialog man kan ha med leverandør. Foretaket ser frem til at regelverket på dette områder blir mer tilpasset slik det kan legges rette for mer innovasjon. Foretaket har ikke sett det formålstjenlig i inneværende år å benytte seg av prosedyren «konkurransepreget dialog» som er den prosedyren som i størst grad åpner opp for dialog med tilbydere, da dette er en prosedyre som er arbeidskrevende. Istedenfor har Helse Stavanger HF ønsket å oppmuntre til innovasjon i de mer ordinære anbudsprosedyrene. Styringsparametrar jf. vedlegg 3 i styringsdokument OBS: tal skal rapporterast gjennom verksemdsrapporteringa Talet på nye oppfinningar (DOFI), utlisensieringar og bedriftsetableringar rapporterte frå teknologioverførings- og kommersialiseringseiningane i 2013 Helse Stavanger HF fikk i 2013 inn 8 nye oppfinnelser. Flere av disse fikk tildelt startstipend fra Prekubator TTO for å utrede ideen nærmere. Prosjekter som utgår fra Helse Stavanger HF resulterte i 2013 i 2 utlisensieringer som er rapportert inn av Prekubator TTO som er foretakets teknologi- og kommersialiseringsenhet. Innovasjonsindikatorar for 2013: 46

48 Talet på aktive innovasjonsprosjekt med prosjektfase, samarbeidsrelasjonar og ressursbruk. Talet på nye patentsøknadar Innovasjonskultur-tiltak (tekstleg omtale) Helse Stavanger HF har et tett forhold til Prekubator TTO som er Stavangerregionens TTO, og foretakets kommersialiseringsaktør. I regi av Prekubator TTO gikk der i lokale FORNY prosjekt, 3 verifiseringsprosjekt og 2 Innomedprosjekt. Totalt 10 aktive innovasjonsprosjekt i regi av Prekubator TTO. I prosjektene til Helse Stavanger HF er det i 2013 sendt inn 5 patentsøknader (2 prioritetssøknader-usa, 3 PCT søknader). I tillegg har Helse Stavanger HFs egen innovasjonssatsing innen helse- og omsorgsteknologi «Helse Stavanger 2.0» Under denne programoverbygning er der i 2013 kjørt 7 innovasjonsprosjekter. 3.5 Opplæring av pasientar og pårørande Mål 2013: Helseføretaka bidrar til regionalt nettverk for læring og meistring og dekkjer deltaking for eigne medarbeidarar. Helse Stavanger HF har ansatt en person i 20%-stilling inn mot det regionale nettverket. I tillegg deltar leder ved Lærings- og mestringssenteret i det regionale arbeidsutvalget for opplæring av pasienter og pårørende i Helse Vest. Helse Vest RHF i gang med å etablere en fast struktur på det regionale arbeidet innen opplæring av pasienter og pårørende. Helse Stavanger HF bidrar i dette arbeidet gjennom å delta på nettverkssamlinger og som samarbeidspartner og diskusjonspartner for Helse Fonna HF som har blitt tildelt koordineringsfunksjonen i Helse Vest. 3.6 Tilleggsskrav til styringsdokument Tilskot på 10 millionar kroner til forskingsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumbab Inntil studien startar må pasientar som kan ha nytte av legemiddelet tilbys dette, og helseføretaka må ha gode rutinar på å registrere desse pasientane for seinare utbetaling. Alle pasienter som starter med Ipilimumab blir registrert på samme måte som pasienter inkludert i forskningsstudier. Ansvarlig overlege på Onkologisk poliklinikk har ansvaret for og oversikt over alle pasienter og antall behandlinger med Ipilimumab. Avdelingssykepleier på Onkologisk poliklinikk sender kopi av dette til økonomiavdelingen i slutten av hver måned. 4 Økonomiske krav og rammevilkår 4.1 Resultatkrav for 2013 Styret i Helse Stavanger HF behandlet i møte Langtidsbudsjett (sak 050/12 B) for helseforetaket. I møte behandlet styret Budsjett 2013 (sak 099/12 B). 47

49 Helse Stavanger HF fikk fra eier et resultatkrav på 90 mill. i Budsjettet for 2013 ble utarbeidet i tråd med dette kravet. Tabellen nedenfor viser at hittil pr. november har foretaket et regnskapsført positivt resultat på kr.48 mill., noe som gir et negativt budsjettavvik hittil i år på kr. 34,5 mill. Årsregnskapet er ikke avsluttet enda, men foretaket vil ikke oppnå resultatkravet for Prognosen er satt til 50 mill. kr. 4.2 Styring og oppfølging 2013 Helseføretaka skal rapportere status for eksternt samarbeid med andre helseføretak når det gjeld medisinske støttefunksjonar, for eksempel radiologi og alle typar laboratorietenester. Frist for rapportering er 1. april Rapporteringa skal omfatte: o Kva eksisterer av samarbeid med andre helseføretak i dag? o Kva er under oppstart av samarbeid? o Omtale av kva for område helseføretaka ser at det er standardiserings-, effektiviserings- og samordningspotensial ved medisinske støttefunksjonar Helse Stavanger HF rapporterte den følgende til Helse Vest RHF: «1) Hva eksisterer av samarbeid med andre helseforetak i dag? Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Foretakene i Helse Vest har «formalisert» sitt samarbeider vedr forsyningsberedskap i en skriftlig avtale. Denne avtale trer i kraft når beredskapssituasjonen (lagerbeholdning av blodkomponenter og blodprodukter) ikke er tilfredsstillende. Foretakene har sammen utviklet og holder regelmessig kompetansekurs i blodtypeserologi (nivå-2 og nivå-3). Ved felles behov for utvikling eller nyanskaffelser IKT søker foretakene i den grad det er hensiktsmessig å samarbeide i form av regionale prosjekter. Avdeling for medisinsk biokjemi Avtale med Helse Fonna Avtale om analysering av urinprøver fra pasienter på LAR-behandling. Avdeling for radiologi Avdeling for radiologi har et samarbeid med HUS i forhold til PET. Dette handler om å bygge opp kompetanse hos våre nukleærmedisinere slik at vi er forberedt til å ta i bruk en PET. Dette er hospitering på PET senteret i Bergen, og vi har fått en arbeidsstasjon i Stavanger som er direkte knyttet opp mot Bergen, slik at våre nukleærmedisinere kan delta i tolkning av PET bilder tatt i Bergen. Avdeling for patologi Avdeling for patologi sender prøver til Helse Bergen HF når det er behov for spesialanalyser. Helse Stavanger HF analyserer prøver og foretar obduksjoner for Helse Fonna HF. Helse Førde HF sender prøver til Helse Stavanger HF for analysering. Avdeling for patologi analyserer en del spesialanalyser for patologiavdelingen ved Sørlandet sykehus HF. Videre sender Helse Stavanger HF snitt til konsultasjon i andre foretak når det trengs vurdering av andre med spesiell kompetanse. 48

50 Helse Stavanger HF sender også svar/snitt/blokker til andre foretak hvis det er pasienter herfra som skal behandles der. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Avdeling for medisinsk mikrobiologi utfører blodgiverscreening på smittestoff hos blodgivere i Helse Fonna HF. Avdelingen sender også prøver til Helse Bergen HF når det er behov for spesialanalyser, f. eks. HIV Western Blot. Avdelingen undersøker polikliniske prøver fra Helse Fonna HF sitt nedslagsfelt og mottar prøver fra Helse Fonna HF, Haugesund Sjukehus for videre undersøkelser. 2) Hva er under oppstart som ikke er nevnt under punkt 1. Det er ingen planer ut over det som gjøres i dag. 3) Omtale av hva for område helseforetakene ser at det er standardiserings-, effektiviserings- og samordningspotensial ved medisinske støttefunksjoner. Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Avdelingen ser ingen områder i rutinevirksomheten innen faget som egner seg for samordning, da virksomheten i så stor grad er knyttet til akuttvirksomheten i eget foretak. Avdeling for medisinsk biokjemi Harmonisering av IT infrastruktur, indikasjoner for rekvirering, metoder og prosedyrer, gode transportordninger. Funksjonsdeling innenfor det regionale helseforetak og også innen det enkelte helseforetak, f.eks. gjennom analysering basert på metoder/analyseprinsipp. Muligheter innen det å utnytte både analysemaskinkapasitet, lokaler og bioingeniørfaglige ressurser på en bedre måte. Organisering av virksomheten innenfor en regional laboratorieenhet vil muliggjøre en videre funksjonsdeling med utvikling av regionale kompetansesentre innenfor de forskjellige fagområdene. Bemanningsutfordringen vil kreve betydelig samarbeid og jobbglidning. Avdeling for radiologi Få til bedre IT løsninger og deling av informasjon - f. eks. henvisninger, historikk og bilder. Startet et regionalt prosjekt på dette. Avdeling for patologi Analyser med lite volum: Det er en del analyser som det gjøres lite av totalt på landsbasis. Det burde samarbeides om å sentralisere/legge disse analysene til et fåtall foretak. Standardisering av maler: Ved Helse Stavanger HF og ved andre helseforetak brukes det maler for å standardisere prøvesvarene. Det bør tilstrebes et samarbeid med å utvikle maler som er mest mulig like for foretakene i hele landet.» Beskrivelsen i ovenstående rapportering av gjelder fortsatt. Helseføretaka skal 49

51 bidra i arbeidet med gjennomgang av pasientstraumar Helse Stavanger HF bidrar i arbeidet med gjennomgang av pasientstrømmer. Helseføretaka skal sikre at den medisinske kodinga er fagleg korrekt og ikkje blir brukt for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og ei formålstenleg organisering Helse Stavanger HF understreker i sin medisinske kodeopplæring at kodingen skal være faglig korrekt. I tillegg har foretaket i en årrekke hatt som fast system etterkontroll med at den medisinske kodingen er faglig korrekt. Helse Stavanger HF har ultimo april måned 2013 på oppdrag til Analysesenteret ved Lovisenberg sykehus fått utarbeidet en rapport som sammenligner aktiviteten (DRG-indeks) ved Helse Stavanger HF, Sørlandet sykehus HF og Helse Fonna HF. Rapporten viste at Helse Stavanger HF har en lavere DRG-indeks enn Sørlandet sykehus HF. Rapporten er blitt fulgt opp i et samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Helseføretaka skal gradvis implementere kostnad per pasient (KPP) som grunnlag for god styring av verksemda Helse Stavanger HF er svært interessert i å bruke KPP som grunnlag for styringen. Det har imidlertid vist seg komplisert og arbeidskrevende å få dette klargjort til implementering. 4.3 Investeringar Foretaket har på alle ledernivå understreket viktigheten av å innfri resultatkravet og dermed generere muligheter for å gjennomføre tiltrengte investeringer både i forhold til bygningsmessige tiltak og medisinsk teknisk utstyr (MTU). Tabellen nedenfor viser vedtatte og budsjetterte investeringer for Tabellen viser ellers at det er en del etterslep på investeringene i Disse vil bli ferdigstilt i Resten av året Estimat 2013 Budsjett 2013 Investeringer Stavanger DPS BUPA Ferdigstilling MOBA, Kardio Øvrige bygningsmessige investeringer Sum bygg MTU IKT Anna SUM Investeringer

52 4.4 Låneopptak og driftskreditt Ved utgangen av november måned 2013 har Helse Stavanger HF brukt kr. 172 mill. av driftskreditten som har en limit på kr. 376 mill. Foretaket har i 2013 vært godt innenfor grensen for trekkrettigheter og har dermed ventet med å be om at innvilget internlån fra Helse Vest RHF på kr. 90 mill. skal bli utbetalt. Foretaket vil nå be om innvilget lån på 40 mill. kr utbetales før årsskiftet, mens tidligere innvilget lån på 50 mill. kr. utbetales i Rapporteringskrav økonomi Helse Stavanger HF har også i 2013 rapportert i tråd med alle krav som er gitt i styringsdokumentet. Det rapporteres månedlig til styret og til Helse Vest RHF. Internt i helseforetaket rapporterer alle divisjoner månedlig til administrerende direktør. Styringsparameterne for aktivitet og økonomi blir fokusert. 5 Organisatoriske krav 5.1 Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Helseføretaka skal saman med Helse Vest RHF, Helse Vest IKT AS og i samarbeid med Helsedirektoratet og dei andre regionale helseføretaka bidra til å følgje opp St.meld.. nr. 9 ( ): En innbygger en journal o Det er her viktig å utnytte det handlingsrommet som ligg i informasjonsteknologien, for å oppnå betre kvalitet, pasienttryggleik, effektivitet og ressursbruk i tenesta. Helse Stavanger HF deltar i regionale prosjekt som skal legge til rette for løsninger på dette område. bidra til å vidareutvikle tenesta helsenorge.no Helse Stavanger HF bidrar i denne videreutviklingen. bidra til Norsk Helsenett SF sine prosjekt for meldingsutveksling, bruk av adresseregister (OSEAN) og arbeidet med å utvikle HelseCSIRT (Computer Security Response Team), som skal vere helse- og omsorgssektoren sitt felles kompetansesenter for informasjonstryggleik Helse Stavanger HF deltar i regionale prosjekter på området. bidra til gjennomføring av regjeringa sitt digitaliseringsprogram «På nett med innbyggerne» og føringane i digitaliseringsrundskrivet Helse Stavanger HF deltar i regionale prosjekter på området. Foretakets rolle i pilot for innføring av Nasjonal Kjernejournal er sentral i dette. bidra til at systemet for uønskte hendingar er på plass innan 15. april 2013 og integrert i det felles avvikssystemet 51

53 Helse Stavanger HF har deltatt i det regionale arbeidet med å integrere elektroniske meldinger til Kunnskapssenteret og til statens Helsetilsyn i avvikssystemet Synergi. Ordningen er nå etablert og meldingene sendes elektronisk. 5.2 Tiltak på personalområdet Helseføretaka skal sørgje for at alle medarbeidarar registrerer bierverva sine i biervervsmodulen, og at alle bierverv som blir registrerte, blir fortløpande behandla av nærmaste leiar Helse Stavanger HF har nå tatt i bruk den elektroniske biervervsmodulen og alle bierverv skal være registrert pr rapportere om status for tal på bierverv per i årleg melding Pr er det i Helse Stavanger HF registrert litt i underkant av 100 bierverv fordelt på 64 medarbeidere. implementere legestillingsregisteret og vedlikehalde data som er registrerte i legestillingsregisteret Helse Stavanger HF bidrar aktivt i det regionale arbeidet m.h.t. implementering og bruk av legestillingsregisteret Strategisk kompetansestyring Helseføretaka skal ta i bruk den til ein kvar tid tilgjengelege teknologien som støttar opp om strategisk kompetansestyring Helse Stavanger HF har bidratt aktivt i utviklingen av Kompetanseportalen. Flere avdelinger har tatt i bruk Kompetanseportalen og etablert kompetanseplaner. bidra i utviklinga av området Helse Stavanger HF har fortsatt utfordringer med å ta ut reelle rapporter i Kompetanseportalen da integreringen med Samlepunktet per d.d. ikke er fullstendig. Foretaket har derfor ikke en fullverdig oversikt over hvor mange avdelinger som jobber godt i portalen. Systemansvarlig jobber aktivt med å aktivere en lokal ressursgruppe med representanter i alle divisjoner for å gjøre arbeid med kompetanseplaner i ny funksjonalitet spesielt, og annet arbeid i portalen generelt, mer kjent i foretaket Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetjing Helseføretaka skal bidra i utviklinga av området Helse Stavanger HF bidrar aktivt i dette arbeidet og forholder seg til WHOs retningslinjer for etisk rekruttering. 52

54 Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn i Helse Stavanger HF er ved utgangen av 2012 på 11,1 %. Fordelingen på vestlig og ikke-vestlige innvandrere er 5,5 % og 5,6 %. Helse Stavanger HF er det foretaket i Helse Vest med størst andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn HR- og HMS-arbeidet Helseføretaka skal implementere og levere i tråd med dei felles regionale HR- og HMS-indikatorane etter kvart som dei blir tekne i bruk. Samtlige HMS-indikatorer er implementert og rapporteres i h.h.t. gitte retningslinjer og interne prosedyrer. Rapportering på HMS-indikatorer inngår bl.a. i månedlige rapporter til styret og i Ledelsens Gjennomgang (LG) på HMS-området, hvor 2012-resultatene inngikk i LG 4. juni Oppfølging av arbeidsmiljølova Helseføretaka skal arbeide systematisk for å etablere gode rutinar og sette i verk nødvendige tiltak for å etterleve arbeidsmiljølova generelt, og arbeidstidsbestemmingane spesielt Det rapporteres jevnlig til divisjonene om fare for brudd og varsel om mulig brudd på arbeidsmiljøloven (AML) slik at dette kan følges opp i divisjonene. Det er etablert rutiner for evt. å søke om dispensasjoner. I divisjonene følges dette opp i AMU. samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget på området Det holdes kurs i arbeidstidsplanlegging hvert år der AML er et naturlig tema. Det holdes også egne kurs i arbeidsplanlegging for vernetjenesten og tillitsvalgte. Bemanningskoordinatorene deltar i AMU og andre møter ved behov for å bidra til økt forståelse og kompetanse på området. Dette sikrer kompetanseheving på tvers i foretaket. Medarbeidere i foretaket deltar også i regionale arbeidsgrupper hvor dette er tema Leiarrolla Helseføretaka skal bidra til utvikling, innføring og gjennomføring av felles regionalt introduksjonsprogram for nye leiarar Den regionale prosjektgruppen hvor Helse Stavanger HF er representert, har kartlagt nåsituasjonen og behov samt utarbeidet prosessbeskrivelse for introduksjon av nye ledere. Helse Stavanger HF vil bidra aktivt også i det videre arbeidet. bidra til utvikling på området, og både interregionalt, regionalt og lokalt leggje til rette for at leiarar i førstelinja har nødvendig kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar og leggje til rette for utvikling av medarbeidarskap. 53

55 I Helse Stavanger HF er det satt i gang et lokalt lederutviklingsprogram for alle ledere med budsjett- og personalansvar. I tillegg deltar potensielle lederkandidater. 250 ledere har i 2013 gjennomført lederutviklingsprogrammet Programmet består av fem moduler: Modul 1: Ledelse i sykehus krav og forventninger Modul 2: Møte med pasienten å levere sykehustjenester med kvalitet, trygghet og respekt Modul 3: Interne ledelsesutfordringer på tvers av fag og profesjoner Modul 4: Teamutvikling innovasjon Modul 5: Utøvelse av eget lederskap delta aktivt i etablering av felles regional leiarhandbok Representanter fra foretaket deltar i den regionale prosjektgruppen. vidareutvikle prosessar for god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løyast og pasientanes sine behov for kompetanse. Helse Stavanger HF arbeider aktivt for å etablere gode prosesser for god oppgavedeling. Det er bl.a. etablert prosjekter med VOX-midler for å jobbe med oppgavedeling på sengeposter Faste stillingar og deltid Helseføretaka skal halde fram med å arbeide aktivt for å avgrense bruken av mellombelse stillingar, deltidsstillingar og vikariat, få fleire heile faste stillingar og utvikle ein kultur for heiltidsarbeid Hovedregelen i Helse Stavanger HF er ansettelse i faste stillinger. Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken av midlertidige stillinger. I forbindelse med ledige stillinger tilbys det i langt større grad 100 % stillinger enn det som ble gjort tidligere. Ved ledighet i midlertidige stillinger vurderes mulighetene for fast ansettelse. halde fram med å arbeide aktivt saman med arbeidstakarorganisasjonane for å finne prosjekt eller gode tiltak som kan medverke til å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og gi fleire heiltidsstillingar Helse Stavanger HF samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og jobber aktivt med å redusere deltid og midlertidige ansettelser. Alle sykepleiere tilbys fast stilling og ønsket stillingsstørrelse dersom de vil jobbe på flere avdelinger. Medisinsk avdeling og Bemanningssenteret har i samarbeid med Fagforbundet og ved hjelp av VOX-midler satt i gang prosjekt der en tilbyr hjelpepleiere å gå opp i full stilling ved at stillingsøkningen administreres som timebank. Figuren nedenfor viser endring i stillingsstørrelser i både faktisk antall og prosentvis: 54

56 Det er 672 flere stillinger i 100 % enn i Det tilsvarer en økning på ca. 27 prosent. Stillinger i % har en positiv økning i denne perioden Avansert oppgåvedeling og arbeidsplanlegging Helseføretaka skal implementere og aktivt ta i bruk tilgjengeleg teknologi i arbeidsplansystemet som legg til rette for avansert oppgåveplanlegging og oppgåvedeling Helse Stavanger HF har etablert en lokal prosjektorganisasjon i det regionale prosjektet «Alle møter». En viktig del av prosjektet er å ta bruk ny teknologi. Foretaket deltar aktivt i testing av nye integrasjoner. Foretaket implementerer og tar i bruk tilgjengelig teknologi i tråd med regional implementeringsplan. sørgje for å setje i verk avansert oppgåveplanlegging og god oppgåvedeling for alle einingar og helsepersonell / alle yrkesgrupper, gjennom godt samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta I forbindelse med det regionale prosjektet «Alle møter» jobbes det aktivt med oppstart og utrulling av avansert oppgaveplanlegging. I dette arbeidet vurderes også oppgavedeling mellom yrkesgrupper. Erfaringer fra pilotavdelinger og andre enheter som har startet opp vil danne grunnlag for videre implementeringsplan i Helse Stavanger HF har to pilotavdelinger som bruker GAT som verktøy for oppgaveplanlegging og arbeidsplanlegging. I tillegg er det mange enheter i foretaket som allerede bruker avansert oppgaveplanlegging. Både tillitsvalgte og vernetjenesten deltar aktivt i arbeidet. Helse Stavanger HF har satt oppgavefordeling hjelpepleier/sykepleier som eget fokus i et deltidsprosjekt i Medisinsk divisjon. Oppstart av prosjektet var i mai Tre sengeposter 55

57 deltar i prosjektet, og det etableres eget opplegg for disse med blant annet undervisning og gruppearbeid. Det er også endret oppgavefordeling mellom yrkesgrupper innen enkelte områder i divisjonene ved at eksempelvis helsesekretærer har fått utvidet ansvarsområde og overtatt oppgaver fra yrkesgrupper med lengre utdanningsløp. Ved Kirurgisk divisjon, Ortopedisk avdeling er det opprettet en gruppe bestående av leger og sykepleiere som ser på oppgavefordeling mellom legeressurser og sykepleierressurser. Gruppen har utarbeidet et skjema som skal brukes av sykepleiere til poliklinisk oppfølging av hofteprotesepasienter for å frigjøre legeressurser. Intern servicedivisjon har gjennomført utviklingsprosjekter innenfor oppgaveglidning. Divisjonen vurderer til enhver tid mulighetene for å frigjøre pleieressurser. Kjøkkenavdelingen tilbyr nå fast buffet-verter, til kostpris, og dette bestilles og brukes som alternativ til at pleiepersonell har kjøkkentjeneste på sengepostene. Videre har renholdsoperatøren overtatt renhold av utstyr på den nye intensivavdelingen. ferdigstille kompetanseplanar og oppgåvevurdering i Kompetanseportalen Flere avdelinger ved Helse Stavanger HF har tatt i bruk Kompetanseportalen og etablert kompetanseplaner. Oppgavevurdering i Kompetanseportalen vil bli tatt i bruk i løpet av leggje til rette for å vidareutvikle prosessar for å setje fokus på god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar, slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løysast Som rapportert i et foregående kulepunkt ovenfor har Helse Stavanger HF satt oppgavefordeling hjelpepleier/sykepleier som eget fokus i et deltidsprosjekt i Medisinsk divisjon. Oppstart av prosjektet var i mai Tre sengeposter deltar i prosjektet, og det etableres eget opplegg for disse med blant annet undervisning og gruppearbeid. Det er også endret oppgavefordeling mellom yrkesgrupper innen enkelte områder i divisjonene ved at eksempelvis helsesekretærer har fått utvidet ansvarsområde og overtatt oppgaver fra yrkesgrupper med lengre utdanningsløp. Ved Kirurgisk divisjon, Ortopedisk avdeling er det opprettet en gruppe bestående av leger og sykepleiere som ser på oppgavefordeling mellom legeressurser og sykepleierressurser. Gruppen har utarbeidet et skjema som skal brukes av sykepleiere til poliklinisk oppfølging av hofteprotesepasienter for å frigjøre legeressurser. Intern servicedivisjon har gjennomført utviklingsprosjekter innenfor oppgaveglidning. Divisjonen vurderer til enhver tid mulighetene for å frigjøre pleieressurser. Kjøkkenavdelingen tilbyr nå fast buffet-verter, til kostpris, og dette bestilles og brukes som alternativ til at pleiepersonell har kjøkkentjeneste på sengepostene. Videre har renholdsoperatøren overtatt renhold av utstyr på den nye intensivavdelingen. gjere seg nytte av kunnskap og erfaring, som etter kvart utviklar seg i heile føretaket, som er gode eksempel på oppgåvedeling og avansert oppgåveplanlegging Foretaket vurderer fortløpende om gode eksempler på oppgavefordeling i enkelte deler av foretaket kan komme til nytte i andre deler av foretaket. 56

58 5.2.8 Bruk av konsulentar og innleige Helseføretaka skal følgje lojalt dei nasjonale rammeavtalane for innleige av helsepersonell og etterleve og utvikle gode arbeidsprosessar og systemstøtte ved bruk av rammeavtalane. Helse Stavanger HF følger de nasjonale rammeavtalene, og herunder etablerte rutiner for eventuelle avvik. 5.3 Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Helseføretaka skal bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing for å vurdere utvida opningstid for den planlagt verksemda ved sjukehusa Helse Stavanger HF bidrar i dette arbeidet. I foretakets planlegging av ny dagkirurgi inngår målsetting om utvidet åpningstid. Utvidet åpningstid legges også til grunn i foretakets planlegging av sykehusutbygging. 5.4 Intern kontroll og risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Helseføretaka skal arbeide systematisk for å førebyggje, forhindre og avdekkje svikt/avvik i dei pasientadministrative systema Helse Stavanger HF har på ledelsesnivå etablert system for ledelsens gjennomgang av interkontrollen i foretaket for å avdekke og korrigere systemsvikt på alle internkontrollområder i foretaket. På det operative nivå er det etablert system for at Helse Stavanger HF via brukerne av pasientadministrative system og EPJ-fagsenteret fortløpende melder feil til Helse Vest IKT. ha metodar, baserte på felles regionale prosessar, for å teste og overvake eventuell svikt i det pasientadministrative arbeidet, slik at tiltak blir sette i verk raskt Helse Stavanger HF har, som nevnt ovenfor, på ledelsesnivå etablert system for ledelsens gjennomgang av interkontrollen i foretaket for å avdekke og korrigere systemsvikt på ulike områder herunder det pasientadministrative. På det operative nivå er det utviklet en rekke ukentlige rapporter som overvåker ulike elementer i det pasientadministrative arbeidet, og det arbeides kontinuerlig med å finne gode systemer for å sikre god pasientadministrasjon. Eksempler på slike metoder er rapporter på: Ventende uten kontakt. Dokumenter som ikke er skrevet ut eller sendt. Ikke godkjente dokumenter liste. 57

59 Statistikk over ikke utførte arbeidsoppgaver. I tillegg har helseforetakene sammen med Helse Vest IKT fordelt oppgaver mellom seg, når det gjelder gjennomgang av kvalitetsrapporter. følgje opp arbeidet med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar med omsyn til leiing, organisasjons- og kompetanseutvikling For å følge opp dette kravet er det i Helse Stavanger HF bl.a. etablert følgende tiltak: Faste DIPS-kurs for turnusleger. E-læring stor gjennomgang av nye e-læringskurs fra DIPS slik at foretaket har oppdatert tilbud til ferievikarer. E-læring og påfølgende workshops i medisinsk koding. Kurs for andre helsepersonellgrupper ved behov. ha etablert rutinar for varsling internt i regionen og for erfaringsutveksling I Helse Vest er det etablert regionale rutiner for varsling ved feil i PAS/EPJ-systemene og erfaringsutveksling om disse. Helse Stavanger HF følger disse rutinene. Fagsenteret i FFU har en sentral rolle i dette. Ved feil varsles i utgangspunktet Helse Vest IKTs Kundesenter. Disse varsler igjen DIPS systemforvalter. Denne vurderer alvorlighetsgrad og behov for videre varsling i Helse Vest IKT. Dessuten varsles Fagsenteret i FFU. Analyse av feil/feilsituasjoner blir gjort lokalt og i regionalt Endringsråd (EPJ fagforum). gjennomføre risikostyring i tråd med retningslinjene for risikostyring i Helse Vest. Helse Stavanger HF har i 2013 gjennomført risikostyring i tråd med retningslinjene i Helse Vest herunder gjennomført risikovurderinger av overordnede mål fastsatt av styret og rapportert resultatene til styret. Helseføretaka skal sørgje for at ansiennitetsdatoen følgjer pasienten i heile forløpet ved interne tilvisingar i spesialisthelsetenesta. I dette arbeidet skal helseføretaka leggje til grunn notat om ventetider, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12). Rutinar ved intern tilvising i spesialisthelsetenesta skal vere i tråd med gjeldande rett før 1. mai Helse Stavanger HF legger til grunn notat om ventetider, behandlet i direktørmøtet , ved registrering og oppfølging av ansiennitetsdato. Henvisningene blir registrert raskt og korrekt ved mottak. Foretaket har deltatt i arbeid i regi av Helse Vest RHF for å sikre korrekt oppfølging av alle pasienter i det videre forløp. Dette systemet er imidlertid ikke klart til pr. desember måned 2013, men vil bli tatt i bruk så snart det er ferdigstilt til bruk fra Helse Vest IKT antagelig innen 1. tertial For å sikre korrekt registrering ved overføring mellom helseforetak har Regionalt EPJ fagforum/endringsrådet har laget en tilleggsrutine. Sekretærene må legge ved et ark med 58

60 administrative data (ansiennitetsdato, mottaksdato, vurderingsdato, ventetidsluttdato) når pasienten henvises til annet foretak. Dette skal mottagende foretak kontrollere opp i mot legens opplysninger i selve henvisningen. Rutinen er distribuert i Helse Stavanger HF, og Henvisningskontoret i Helse Stavanger HF er godt kjent med rutinen og etterspør nevnte data fra andre foretak dersom disse ikke foreligger. Helseføretaka skal bidra i arbeidet med å sikre at det elektroniske systemet for melding om uønskte hendingar er på plass innan 15. april Systemet skal vere integrert i avvikssystema til føretaka. Kunnskapssenteret skal både kunne få meldingar og gi tilbakemeldingar i systemet Helse Stavanger HF har deltatt i det regionale arbeidet med å integrere elektroniske meldinger til Kunnskapssenteret i avvikssystemet Synergi. Ordningen er nå etablert og Kunnskapssenteret får og gir tilbakemelding på uønskede hendelser i avvikssystemet Mangfald og likestilling 5.5 Regjeringa sin eigarpolitikk Helseføretaka skal vere kjende med krava til samfunnsansvar på områda mangfald og likestilling, og skal fremme samfunnsansvar i heile organisasjonen Helse Stavanger HF er kjent med og tar samfunnsansvar på områdene mangfold og likestilling. Foretaksgruppen i Helse Vest skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet på en god måte som setter oss i stand til å møte mangfoldet vi står ovenfor i møte med pasientene og pårørende. Helseforetaksgruppen skal ha som mål å ha mellom 6 10 % av alle medarbeiderne med innvandrerbakgrunn, fordelt så likt som mulig mellom gruppen vestlige ikke vestlige innvandrere. Fra har det vært en jevn økning i medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn i Helse Stavanger HF er ved utgangen av 2012 på 11,1 %. Fordelingen på vestlig og ikke-vestlige innvandrere er 5,5 % og 5,6 %. Helse Stavanger HF er en kompetansebedrift og en kvinnedominert arbeidsplass. Fordelingen ansatte kvinner/menn er på ca. 80/20. Ledere på alle nivåer har et spesielt ansvar for at Likestillingsloven blir fulgt ved nye ansettelser. På toppledernivå er det en god fordeling mellom kjønnene. De andre ledernivåene preges av at den største andel er kvinner Lønnsutviklinga i helseføretaka Helseføretaka skal ha merksemd på forholdet mellom lønnsutviklinga for leiarar og andre tilsette Ved fastsettelse av lederlønn ses det hen til den generelle lønnsutviklingen for øvrige medarbeidere i foretaket. 59

61 5.6 Utvikling av nødmeldetenesta Helseføretaka skal bidra i den vidare utbygginga av Nødnett Helse Stavanger HF inngår som en del av Helse Vest RHFs prosjekt for innføring av Nødnett. Helse Vest RHFs prosjektdirektiv er gjeldende for alle lokale innføringsprosjekt. Leveranse og hovedoppgaver er beskrevet i direktivets kapitel 2.3 «Klargjøre for mottak av nødnettutstyr ved våre sjukehus og i våre utryknigsenheter». Helse Stavanger HF har gjennomført en «Site Survey» sammen med leverandør av nødnettutstyret, Helsedirektoratet, HDO (Helsetjenestens driftsorganisasjon) og DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon). Grunnlagsdokumentasjon fra denne gjennomgangen brukes i prosjekteringen og byggingen av ny AMK. Det gjennomføres ukentlige elektroniske møter med Helsedirektoratet og HDO for å oppsummere status i forberedelsene til mottak av nødnettutstyret. Det er tett kontakt med avdeling for prosjekt og utvikling i foretakets eiendomsavdeling for tidlig å oppdage utfordringer som kan dukke opp mellom byggeprosjektet for ny AMK og Nødnett-prosjektet. Pr. desember 2013 følger prosjektene oppsatt plan. leggje til grunn nytt styringsdokument for Nødnett, der helseføretaka, i samarbeid med kommunane, har eit sjølvstendig ansvar for gjennomføring av planen for landsdekkjande utbygging I regionalt prosjekt for Nødnett er prosedyrer gjennomgått og samkjørt mellom helseforetakene i Helse Vest. Målet er å forsøke å få en størst mulig lik tilnærming til prehospitale prosedyrer i Helse Vest. Forslag til forbedringer av prosedyrer er sendt Helsedirektoratet via regionalt prosjekt. Gjennomgangen av prosedyrene danner grunnlaget for å møte kommunene. Via regionalt prosjekt er mulige datoer for møte med kommunene kommunisert til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet vil innkalle til første felles møte mellom helseforetak og kommuner der utvikling av felles prosedyre er et sentralt tema. Nødnett blir et sentralt verktøy i beredskapssituasjoner. Beredskapsutvalget ved Helse Stavanger HF har derfor tatt med lokal prosjektleder for Nødnett i sitt møte med kommunenes representanter i beredskapsutvalget. 5.7 Barn som tolk Helseføretaka skal setje i verk nødvendige tiltak som gjer at ingen barn under 18 år blir brukte som tolk i spesialisthelsetenesta, uavhengig av foreldra eller andre slektningar sin diagnose. Barn under 18 år kan berre unntaksvis bli brukte som tolk ved akutte situasjonar der det er fare for liv og helse. I Helse Stavanger HF er det etablert som prosedyre at barn ikke skal brukes som tolk. 60

62 5.8 Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse 2 Helseføretaka skal sørgje for at arbeidet med forvaltningsplanar for bygg og eigedommar i verneklasse 1 og 2 blir gitt prioritet slik at dette arbeidet kan ferdigstillast innan utgangen av 2013, tinglyse heftingar i grunnboka for eigedommar i verneklasse 2 og vise til landsverneplanen og tilhøyrande forvaltningsplan Helse Stavanger HF har ingen bygg eller eiendommer som omfattes av LVHP. ved eventuell avhending av eigedommar som er underlagt vern i verneklasse 1 eller 2 sikre at dette er notert som hefte i grunnboka før salet blir gjennomført Se svar på foregående kulepunkt. sørgje for at alle verna eigedommar får påmontert synleg merking som opplyser om vernet. Merkinga skal vere utforma i samsvar med felles nasjonale retningslinjer, utarbeidde av dei regionale helseføretaka. Se svar på foregående kulepunkt. leggje «Felles rutinar for utarbeiding av forvaltningsplanar, gjennomføring av vedlikehald og søknadspliktige tiltak for verna byggverk og område i helseregionane» til grunn for forvaltninga av verna bygg og eigedommar som høyrer helseføretaket til, jf. styresak for Helse Vest RHF 111/12, vedteken i styremøte 7. november 2012, med tilhøyrande brev sendt til helseføretaka Se svar på foregående kulepunkt. 5.9 Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Helseføretaka skal samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF for å etterleve avtalane om farmasifaglege tenester og leveransar av legemiddel Helse Stavanger HF følger opp avtalene og har et godt samarbeid med Sjukehusapoteket i Stavanger. Levering av tjenester avklares ved budsjettavstemmingen i starten av hvert år. Foretakets fagdirektør har regelmessige møter med Sjukehusapoteket i Stavanger ved apoteker, og apoteker møter 2 ganger i året i Helse Stavanger HFs ledergruppe. Samarbeidet mellom Helse Stavanger HF og Sjukehusapoteket i Stavanger har blitt utvidet og bedret som følge av prosjekt med farmasøyt i sykehusavdelinger («Gevinst 2011»). Sjukehusapoteket i Stavanger har nå leveransen til alle enheter i Helse Stavanger HF, inkludert DPS-ene og LAR. 61

63 Ordningen med apotekstyrt legemiddellager (ASL) er videreutviklet og omfatter ved årsskiftet 15 enheter. samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF for å bidra til meir effektiv legemiddelforsyning, trygg legemiddelbruk og for å hindre legemiddelfeil På foretaksnivå bidrar Sjukehusapoteket i Stavanger med undervisning og oppfølging av «Gevinst 2011»-prosjektet, der hovedvekten var på sikker legemiddelhåndtering og gode kunnskaper om legemidler hos helsepersonell. Dette omfatter også revisjon av legemiddelhåndteringsrutinene og rapportering av legemiddelstatistikk. Sjukehusapoteket i Stavanger leverer halvårlige overordnede rapporter om legemiddelforbruk og etter avtale mer detaljerte rapporter på avdelingsnivå. Videre deltar Sjukehusapoteket i legemiddelrevisjoner og i pilotprosjekt i pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender». Sjukehusapoteket i Stavanger har egen vaktordning for å sikre legemiddelleveranse. Sjukehusapoteket i Stavanger har farmasøyter tilknyttet flere av foretakets avdelinger i deltidsstilling. samarbeide med Sjukehusapoteka Vest HF i relevante forskings- og utviklingsprosjekt Samarbeidet med Sjukehusapoteket i Stavanger styres av innholdet i de enkelte forskningsprosjekter, og regulatoriske pålegg eller godkjenninger. Normalt blir sykehusapoteket brukt ved kliniske studier som krever spesiell behandling av studiepreparater. Kliniske studier som har ferdig pakket og merkede preparater fra leverandør blir, etter gjeldende forskrift, normalt utført uten medvirkning fra sykehusapoteket. Farmasøyter fra Sjukehusapoteket i Stavanger er p.t. ansatt i 50 % - stipendiatstillinger i Helse Stavanger HF relatert til: «Adherence to psychopharmacological treatment in first-episode psychosis» Doktorgradstudie ved Psykiatrisk divisjon ved sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen. «Identifying unwanted drug combinations and drug induced side effects in elderly people with dementia living at home» Doktorgradstudie ved SESAM, Psykiatrisk divisjon ved sykehusfarmasøyt Ragnhild Djønne Østerhus Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/ Teknologiområdet Helseføretaka skal delta i etablerte strategiske og operasjonelle fora og bidra til samordning av infrastruktur og applikasjonar og til utvikling av IKT/teknologiområdet Helse Stavanger HF deltar i aktuelle etablerte strategiske og operasjonelle fora. delta i vidare utvikling av styringssystemet med system- og prosessroller og prosjekt- og porteføljeprosessar 62

64 Helse Stavanger HF deltar i aktuelle fora. samarbeide med Helse Vest IKT og Helse Vest RHF for aktivt å forbetre forståinga av roller og korleis dei enkelte aktørane kan forbetre samarbeidsrelasjonane Helse Stavanger HF samarbeider med Helse Vest IKT og Helse Vest RHF for å bedre rolleforståelse og samarbeidsrelasjoner. medverke og delta i utviklinga av portefølje, program og prosjektområde Helse Stavanger HF medvirker og deltar i utviklingen av programområder tilhørende prosjektporteføljen. Foretaket opplever utfordringer med å stille ressurser til disposisjon og imøtekomme de forventninger som stilles fra eier. stille til disposisjon kompetanse og ressursar i føretaket innanfor dei programma, prosjekta og forbetringane innanfor IKT/teknologiutvikling som blir gitt prioritet Helse Stavanger HF deltar i aktuelle program innenfor den ressursramme foretaket har. leggje større vekt på vidareutvikling av brukarkompetanse innanfor IKT/teknologiområdet Hovedtiltaket på dette området i 2013 har vært opplæring i forbindelse med innføring av talegjenkjenning innenfor den somatiske virksomheten Prosjekt og porteføljestyring Helseføretaka skal vere aktive bidragsytarar i dei prosjekta og programma som til ei kvar tid er gitt prioritet i porteføljen, og vidareutvikle kompetanse innanfor portefølje, program og prosjektstyring for leiing og medarbeidarar Helse Stavanger HF deltar i aktuelle program innenfor den ressursramme foretaket har. etablere kompetanse og tilgjengelege ressursar innanfor kritiske område som verksemdarkitektur, endringsleiing og gevinstrealisering, både for eigen bruk og for å bidra i regionalt og nasjonalt prioriterte tiltak Helse Stavanger HF har etablert kompetanse og ressurser på kritiske områder innenfor områder knyttet til virksomhetsarkitektur, endringsledelse og gevinstrealisering. Foretaket deltar i aktuelle regionale fora. sikre eit godt mottaksapparat for nye teknologiske løysingar og sikre god leiarmessig forankring i samspelet mellom teknologi og forbetringar gjennom endringsleiing Helse Stavanger HF har i 2013 ansatt en ekstra prosjektleder for å kunne oppnå denne målsettingen. 63

65 6 Andre styringskrav 6.1 Rapportering til Norsk pasientregister Helseføretaka skal sørgje for auka kvalitet i rapporteringa til Norsk pasientregister, i tråd med informasjon som vil bli gitt i eige brev Helse Stavavanger HF har arbeidet kontinuerlig med å forbedre kvaliteten i rapporteringen til Norsk pasientregister. Med henvisning til brev fra Helse Vest RHF av , kap så har Helse Stavanger HF meldt Spørsmålet om lokalisasjon kan identifiseres i data rapportert til NPR til Helse Vest IKT. 6.2 System for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta. Helseføretaka må bidra, etter førespurnad, i dei regionale helseføretaka sitt arbeid med å vurdere Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) si rolle i system for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta Helse Stavanger HF vil, på forespørsel fra Helse Vest RHF, delta i dette arbeidet. 6.3 Kjøp av helsetenester For å kunne gjennomføre forsvarlege og gode kjøp av helsetenester treng Helse Vest bistand av helseføretaka sin kompetanse innanfor dei ulike fagområda. Dette inneber at helseføretaka må ta høgde for at personell må ta del i dei ulike prosessane. Ledelse og fagpersoner fra aktuelle divisjoner og avdelinger har deltatt i dette arbeidet. 7 Analyse og styringsinformasjon 7.1 Forvaltning av organisasjonsstruktur OrFu er en Webapplikasjon for å vedlikeholde, gjenbruke og tilgjengeliggjøre organisasjonsstrukturen. OrFu er tilgjengelig på Intranett. Applikasjonen gir oversikt over: Organisatoriske enheter og organisasjonsstruktur. Leder, assisterende ledere, controllere og roller for tilgang til HR-kube. Adresser, bedriftsnummer og arbeidssted. Kodeverk som kostnadssted, RESH, NIS og enheter fra DIPS. Ulike strukturer basert på ulike kodeverk. 64

66 Systemet er åpent og tilgjengelig for alle ansatte i Helse Vest. Man har mulighet for å se de andre foretakene i Helse Vest ved valg i nedtrekksmeny (høyre hjørne) på startsiden, men man vil få opp eget foretak som default. OrFu har integrasjon mot Samlepunktet - slik at endring av leder, assisterende leder og kostnadssted går automatisk. Det vil bli tilrettelagt for automatisk oppdatering i andre systemer (HR-kube, Synergi og EQS). I Helse Stavanger HF vedlikeholdes OrFu av superbrukere fordelt på Avdeling for Personalog organisasjonsutvikling, Avdeling for Fag- og foretaksutvikling og Avdeling for økonomi og finans. Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten (RESH) er et verktøy til å øke kvaliteten på helsestatistikken i Norge. I RESH vedlikeholdes det administrative organisasjonskartet for den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten i Norge, med detaljert beskrivelse av tjenestene som tilbys i kliniske enheter ved hjelp av et kodeverk for spesialisthelsetjenesten. I Helse Stavanger HF vedlikeholdes RESH-registeret av ansatte i Analyseavdelingen. 7.2 Kvalitet i styringsinformasjonssystemet kvalitetssikre tala i styringsinformasjonsløysinga og setje i verk kontrollar for å sikre kvalitet i data. Konkret i 2013 skal HF-a kvalitetssikre data i ny aktivitetskube og i Aktivitetsbarometeret (somatikk og psykiatri). Desse kjeldene er fasit for aktivitetsrapportering i 2013, og HF-a skal levere plantal for aktivitet. Helse Stavanger HF har kvalitetssikret data i ny aktivitetskube og i Aktivitetsbarometeret i tråd med regionale føringer. sikre vidareutvikling av datavarehusløysinga gjennom råd om prioritering og deltaking i utviklingsprosjekt. Endeleg prioritering av utviklingsløp skjer i dialog med HF-leiinga i samsvar med den vedtekne saksgangen. Helse Stavanger HF er representert i flere DFU og ulike regionale arbeidsgrupper, og bidrar slik til videreutvikling av datavarehusløsningen. Foretaket har ved flere tilfelle tatt initiativ til og lagt ned betydelig arbeid i kravspesifikasjon og testing av utviklingsprosjekt. Det er imidlertid noen eksempler på at ressursstyringen i på regionalt nivå ikke har vært fulgt opp i samsvar med de avtalte prioriteringer. Dette har ført til at datakuber blir stående 80% ferdige alt for lenge. sikre at ordninga med DFU blir kjend i HF-a, og at bidrag i DFU-samanheng blir forankra internt i eige føretak I Helse Stavanger HF blir foretakets divisjoner via et eget rapporteringsforum fortløpende orientert om arbeidet i de ulike DFU. 65

67 7.3 Gjennomføring av KPP-pilot Helse Vest RHF skal delta med minst eitt helseføretak i KPP-prosjektet til Helsedirektoratet. Helse Vest ber om at Helse Fonna framleis deltar i dette prosjektet. I den grad andre HF startar arbeid med KPP, skal desse føretaka sikre at felles metodeverk og verktøy i føretaksgruppa blir utvikla. Helse Stavanger HF ser positivt på dette arbeidet. I det foretaket starter opp arbeid med KPP vil det bli lagt vekt på å sikre at det blir utviklet felles metodeverk og verktøy i foretaksgruppen. 66

68 8 Plandokument 8.1 Utviklingstrender og rammer Utvikling innenfor opptaksområdet Det vises til foreliggende melding kap. 1-7 som omhandler rapportering for driftsåret Denne viser at Helse Stavanger HF har fulgt opp styringskravene med stor grad av måloppnåelse på de aller fleste områdene. Aktiviteten har i 2013 vært noe lavere enn budsjettert i Utgangspunktet er at aktiviteten skal øke svarende til den demografiske utvikling. For første gang på flere år har imidlertid aktiviteten vært mindre enn både budsjettert og aktiviteten i foregående år. Foretaket regner med at denne utflatingen av aktivitetsveksten er kortvarig og midlertidig. Det er spesielt antall kirurgiske pasienter henvist til øyeblikkelig-hjelp-behandling som har vært lavere enn forventet og budsjettert. Parallelt har det vært en økning i medisinsk ø-hjelp, hvilket er det motsatte av intensjonene i samhandlingsreformen. Det er samtidig et sprik mellom det som er medisinskfaglig mulig og etterspørselen etter helsetjenester i befolkningen og ressursene til helseforetaket (forventningsgapet). Dette krever god faglig prioritering og bevissthet i forhold til ressursstyring. På noen prioriterte områder har ikke helseforetaket klart å oppnå mål og styringskrav fullt ut, men har gjort betydelige forbedringer den siste tiden. Dette gjelder bl.a. følgende: Helse Stavanger HF har pr. november 2013 et regnskapsført positivt resultat på kr. 48 mill. Foretaket legger til grunn at en vil nå prognosen på 50 mill. kr, selv om en ikke oppnår resultatkravet på 90 mill. kr. Ventetider innenfor både somatisk og psykiatrisk virksomhet er redusert de siste månedene. Reduksjonen er størst for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det er betydelig reduksjon i antall fristbrudd i løpet av året og ved utgangen av 2013 er antall fristbrudd for ventende på 116. Foretaket imøteser innen kort tid en situasjon der en har kontroll på fristbrudd både for ventende og behandlede. Helse Stavanger HF har fortsatt utfordringer i forhold til korridorpasienter i somatikken, og det er satt i gang en rekke forbedringstiltak. Manuell telling av korridorpasienter høsten 2013 viser foretaket nok har rapportert for høye tall over lengre tid, men den reelle korridorpasientutfordringen er likevel stor. Manuell telling fortsetter til en har kvalitetssikret antall rapporterte korridorpasientdøgn. Det vises ellers til egen redegjørelse nedenfor om korridorpasienter. Innen Psykiatrisk divisjon: Innen Psykiatrisk divisjon har akuttpsykiatrisk sengepost E1 har vært midlertidig stengt fra oktober 2012 t.o.m. 31. august 2013 på grunn av rekrutteringsutfordringer (mangel på sykepleiere). Dette har i perioder medført overbelegg i Psykiatrisk divisjon. Divisjonen har løst dette ved å legge pasienter på ledige rom p.g.a. permisjoner etc. slik at det kun unntaksvis (noen timer) har medført korridorpasienter. Registrerte korridorpasienter skyldes stor sett feilregistreringer. Det arbeides kontinuerlig med å sikre korrekt registrering, samt unngå korridorpasienter. 67

69 Helse Stavanger HF er universitetssykehus og samtidig lokalsykehus og utfører alle de funksjoner som er pålagt helseforetaket. Kapasitetsutfordringene i foretaket har medført at en større andel av pasientene enn ønskelig har vært behandlet ved andre helseforetak. Helseforetaket skal selvsagt legge til rette for at pasienter skal kunne foreta et fritt sykehusvalg i samsvar med gjeldende forutsetninger. Det er likevel en målsetting for foretaket i større grad å kunne tilby å behandle pasientene selv både for å gi pasientene muligheter for behandling nær bosted, samt å redusere foretakets kostnader til gjestepasienter Økonomiske rammer Budsjett 2014 Styret for Helse Stavanger HF vedtok (sak nr. 110/13 B) helseforetakets budsjett for Dette budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i føringer og forutsetninger i statsbudsjettet, samt budsjettforutsetninger fra Helse Vest RHF: o Samhandlingsreformen Fortsette samarbeidet med kommunene. Lovpålagte avtaler mellom kommuner og helseforetak skal legge til rette for helhetlige pasientforløp og avklart arbeidsdeling. o Psykiatri og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB). Øke kapasiteten i og styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. o Tilgjengelighet og gode pasientforløp Reduserte ventetider og fristbrudd. Foretaket skal sikre rett prioritering av pasienten. o IKT og medisinsk teknisk utstyr Legge til rette for raskere innføring av elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører. o Forskning Bidra til forskning og til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet, trygge og effektive tjenester. o Kreftbehandling Oppfølgning av 20-dagersregelen og vurdere å innføre utredning innen 48 timer. Befolkningsveksten i foretakets opptaksområde er fortsatt kraftig. Det har som konsekvens at Helse Stavanger HF får den største veksten av helseforetakene i Helse Vest i tildelt ramme. Økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye tilbud (jf. Samhandlingsreformen) innebærer et trekk i rammen. I styresak 131/13 B fra Helse Vest RHF er endringen per foretak som tabellen under viser. Til fratrekk i rammebevilgningen fra Helse Vest RHF kommer uttrekk av midler til betaling for kommunale ø-hjelpssenger som tilføres kommunen. 68

70 Dette innebærer at: Budsjettet viderefører i hovedsak samme funksjons- og oppgavefordeling ved Helse Stavanger HF som i Gjeldende strategisk plan for Helse Stavanger HF er lagt til grunn. Etter en omfattende prosess godkjente styret i Helse Stavanger HF Strategisk plan i sitt møte (sak 049/13 B). Virksomhetsmessig utviklingsplan og Idefaserapport for Helse Stavanger HF legges til grunn. Behovet for å framskaffe overskudd og bygge likviditet til nødvendige framtidige investeringer er stort. Samtidig vil mye av planleggingskostnadene for sykehusutbyggingsprosjektet måtte driftsføres i Foretakets resultatkrav er derfor fastsatt til 75 mill. kr. for 2014 Fjerne fristbrudd og reduserte ventetider er et svært viktig mål. o Budsjettbalanse er det overordnede strategiske virkemiddelet for foretaket. Styret vedtok i styremøte (sak 050/13 B) langtidsbudsjettet (LTB) for både drift og investeringer for perioden Det er vedtatt 5-årig investeringsplan som er lagt til grunn for utarbeidelsen av detaljene for Investeringar Beløp i heile tusen kroner Bygg - tilgjengelig ramme Medisinteknisk utstyr Anna Sum investeringar Det framgår av tabellen at foretaket øker investeringsrammen betydelig fra 2016 og framover i tid. Sykehusutbyggingsprosjektet har god framdrift og er nå inne i konseptfasen. Foretaket legger til grunn at det i 2014 blir klarlagt hvilke alternativ som vil bli valgt for framtidig sykehusutbygging. Videre legges det opp til at med fortsatt god framdrift, kan konseptutredningen godkjennes, forprosjektet vedtas og investeringene starte opp i I Budsjett 2014 har en funnet rom for en betydelig styrking av investeringsrammen for 2014, - utover det som var fastsatt i LTB. Beløp i heile tusen kroner 2014 Nybygg Medisinteknisk utstyr Anna Sum investeringer Innenfor Avvik mellom Bygg investeringsplanar føres det opp midler og finansielt for ferdigstilling grunnlag av Stavanger DPS, samt flytting - av AMK til nyinnredet lokale i MOBA-bygget i forbindelse med installering av nytt Nødnett. Videre Overføring startes av "rest-likviditet" det opp prosjektering til året etterog oppstart for realisering av et PET-senter. Foretaket Korrigert avvik mellom investeringsplanar og finansiering - regner med at «Sykehuset i Våre Hender» vil ferdigstille innsamlingsaksjonen for ny PET i løpet av Dette korresponderer med at foretaket nå ser et faglig behov for et PET-senter i eget foretak fra Foretaket vil derfor legge til rette for at de bygningsmessige tilpasningene gjøres klart til dette. Når det gjelder investeringer til MTU opprettholdes planene fra LTB. 69

71 Det er spesielt innenfor Andre investeringer (Anna) at det er betydelige økninger, slik tabellen nedenfor viser. Aktivitet Andre Investeringer: Total sum Mindre rehab. prosjekter Driftstilpasninger/automatisering Lovpålagt / HMS Ombygging/bygging for MTU Følgekostnader IKT Uforutsette investeringer Ambulansar & biler m.m Totalt Andre Investeringer Foretaket legger til grunn at i løpet av 2014 vil det bli klart om den framtidige sykehusutbyggingen skjer på dagens sykehusområde på Våland eller på en annen lokalisering. Uansett hvilket valg som gjøres vil det være drift på dagens lokalisering i flere år framover. Men denne beslutningen vil nok få betydning for hvilke prosjekter en velger å gjennomføre når det gjelder rehabilitering og vedlikehold av bygningsmassen. Befolkningsveksten må følges opp med utvidelse av kapasitet som samsvarer med de medisinske behov veksten genererer. Det innebærer at behandlingskapasitet i form av tilgjengelig bygningsmessig areal, pleieressurser og legestillinger må følge med. Kapasiteten må økes parallelt med behovsutviklingen. Hvis ikke vil det i kommende år være stor risiko for å drive suboptimalt. Det er viktig å vurdere fremtidens areal og bygningsmessige behov. Det vises her til eget avsnitt nedenfor om sykehusutbyggingsprosjektet. Erfaringsmessig tar det lang tid å utrede, planlegge, prosjektere og gjennomføre de nødvendige tiltak/prosjekter. Videre er det krevende å finansiere store utbyggingsprosjekter, spesielt med stor befolkningsvekst. Befolkningsveksten gir grunnlag for økte budsjettrammer, men med dagens finansieringssystem kommer denne kompensasjonen i etterkant av befolkningsøkningen. Kapasitetsutfordringer - korridorpasienter, liggetider m.m. Målet med samhandlingsreformen er: Å redusere sykelighet og øke egenmestringen i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid. Å gjøre helsetjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne. Å dempe veksten i forbruk av spesialisthelsetjenester ved at en større del av tjenestene blir levert fra kommunene. Det forutsettes: kostnadseffektivitet at brukerne får like gode eller bedre helsetjenester. Samhandlingsreformen trådte i kraft fra nyttår Helse Stavanger HF arbeider aktivt sammen med kommunene for at intensjonene med reformen blir realisert bl.a. gjennom operasjonalisering av avtalene. Videre samarbeider kommunene og foretaket om å analysere pasientstrømmene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten for å følge utviklingen før og etter reformen. Både foretaket og kommunene har et godt utgangspunkt i dette arbeidet. Helse Stavanger HF har innen somatikken hatt en betydelig reduksjon i antall utskrivningsklare pasienter. Dette må tilskrives samhandlingsreformen. 70

72 Foretaket har fortsatt korridorpasienter i somatikken, men trenden er at antallet er synkende. Helse Stavanger HF har intensivert aktiviteten og tiltakene med sikte på å fjerne korridorpasienter herunder deltar foretaket i det regionale arbeidet som er satt i gang for å oppnå dette. Det er nedenfor redegjort for at forbruket av spesialisthelsetjenestene i Helse Stavanger HF sitt opptaksområde er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette kan indikere at potensialet for overføring av oppgaver til kommunene er lavere enn i andre deler av landet. Kommunene har sammen med Helse Stavanger HF laget en plan for oppbygging av ø-hjelpstilbudet i kommunene. Stavanger og Hå kommuner etablerte slikt tilbud i Stavanger har kun etablert 6 av 15 sengeplasser og planlegger å trappe opp antall senger når beleggsprosenten passerer 70 %. Eigersund kommune etablerte tilbudet vår 2013 og Time, kommunene Klepp, Gjesdal og Sandnes etablerte i felleskap totalt 12 sengeplasser fra høsten Foretaket er kjent med at Sola kommune søker å etablere tilbudet sammen med Stavanger kommune i løpet av 2014 og Bjerkreim kommune søker å etablere sitt tilbud i tilknytning til sykehjemmet i løpet av Øvrige kommuner er fortsatt noe avventende og er kun på planleggingsstadiet. Beleggsprosenten i de etablerte tilbudene er under 50 prosent. Dette er likt på landsbasis og tilskrives at tilbudet trenger tid før det vil bli benyttet fullt ut. Foretaket vil følge bruken av sengene tettere fremover. Det er likevel rimelig å anta at kapasitetsutfordringene foretaket opplever i dag ikke vil avta vesentlig de nærmeste årene. Forbruk av spesialisthelsetjenester i opptaksområdet Befolkningen i foretakets opptaksområde har som nevnt ovenfor lavere forbruksrate av sykehustjenester enn resten av landet. SINTEF presenterte for to år siden på oppdrag fra Helse Vest RHF (styresak Helse Vest RHF 064/11 O) dagens kapasitet for de ulike foretakene i regionen, sett i forhold til forventet behov og forbrukstilbøyelighet, korrigert for alder og kjønn. Analysen viste at befolkningen i foretakets opptaksområde lå ca. 10 % lavere enn landsgjennomsnittet korrigert for alder og kjønn. Figuren nedenfor viser nylig publiserte tall fra Samdata, nemlig at forbruket av somatiske sykehustjenester uttrykt i antall opphold og konsultasjoner per 1000 innbyggere fortsatt er lavt i Helse Stavanger HFs opptaksområde. Antall opphold og konsultasjoner per 1000 innbyggere 2012 som relativt nivå. Kjønns- og alderssstandardiserte rater Helse Vest Landsgjennoms nitt Helse Stavangerområdet Helse Fonnaområdet Helse Bergenområdet Sogn og Fjordane Polikl. Konsultasjoner Dagbeh Døgnopphold Sammenligning mellom Helse Stavanger HF og andre helseforetak, forbruk sykehustjenester. (Kilde: Samdata 2012.) 71

73 Aksetittel Både når det gjelder polikliniske konsultasjoner og dagbehandling ligger Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF likt, mens det er betydelige forskjeller når det gjelder døgnbehandling. Foretaket er lavere enn landsgjennomsnittet innenfor alle områdene. Figuren nedenfor viser antall liggedøgn per 1000 innbyggere. Her ligger faktisk foretakets opptaksområde litt over landsgjennomsnittet, og omtrent som befolkningen i Helse Bergen HF Antall liggedager per 1000 innbyggere Sammenligning mellom Helse Stavanger HF og andre helseforetak, antall liggedager. (Kilde: Samdata 2012.) Tabellen nedenfor er også hentet fra Samdata og viser gjennomsnittlig liggetid for 2011 og 2012 for foretakene i Helse Vest samt landsgjennomsnittet. 5,00 4,80 4,60 4,40 4,20 4,00 3,80 3,60 Helse Vest Gjennomsnittlig liggetid 2011 og 2012 Landsgjennom snitt Helse Stavangerområdet Helse Fonnaområdet Helse Bergenområdet Sogn og Fjordane ,41 4,34 4,80 4,12 4,24 4, ,30 4,13 4,61 4,18 4,15 4,26 Sammenligning mellom Helse Stavanger HF og andre helseforetak, gjennomsnittlig liggetid. (Kilde: Samdata 2012.) De fleste foretakene har redusert sin gjennomsnittlige liggetid fra Helse Stavanger HF ligger imidlertid over de andre foretakene i regionen og landsgjennomsnittet. Ved utgangen av november 2013 er den gjennomsnittlige liggetiden ytterligere redusert med 0,28 liggedager. 72

74 Figuren antyder at foretaket har et betydelig potensial til ytterligere reduksjon i liggetid, og bekrefter at fokus og innsats rettet mot dette er riktig og viktig. Helse Stavanger HF har, som nevnt, fortsatt for høyt antall korridorpasientdøgn. Videre kan man regne med at utflatingen i pasientveksten bare er midlertidig. Det er fortsatt befolkningsvekst i opptaksområdet, og en ligger fortsatt noe under når det gjelder forbruksrater. I budsjettarbeidet for 2014 har reduksjon i liggetider derfor vært et sentralt tema. Likeledes har det blitt fokusert på å fjerne flaskehalser og redusere internventetidene. Forbruk av psykiatriske sykehustjenester Befolkningen i foretakets opptaksområde har et annet relativt forbruk av sykehustjenester når det gjelder psykiatri. Tabellen nedenfor viser relative tall for utskrivninger, liggedøgn og polikliniske konsultasjoner, samt konsultasjoner hos avtalespesialister. Utskrivinger, oppholdsdøgn og konsultasjoner ved offentlige poliklinikker og hos avtalespesialister 2012, per innbyggere 18 år og eldre. Psykiatri Kilde: Samdata 2012 Befolkningen tilhørende Helse Stavanger HF ligger betydelig over landsgjennomsnittet og de øvrige foretakene i regionen i antall liggedøgn. Det er også noe høyt forbruk av polikliniske konsultasjoner, men lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder bruk av avtalespesialister. I motsetning til somatisk sykelighet som øker med alderen, er det kjent at psykisk sykdom har overhyppighet tidligere i livet. Det tilsier at sengetallet/liggedøgnsforbruket i Helse Stavanger HF med en ung befolkning er relativt høyere enn i somatikken. Selv om en tar hensyn til dette, er det i forhold til resten av landet et tydelig overforbruk av liggedøgn i psykiatrien. I 2013 har det tidvis vært overbelegg og dermed har det også forekommet korridorpasientdøgn ved de psykiatriske postene. Det har vært et krevende år for de ansatte ved disse postene med en del alvorlige hendelser. Det er på denne bakgrunn at foretaket har startet et prosjekt for å redusere liggetid, antall liggedøgn og antall senger med tilsvarende styrking av det polikliniske tilbudet og styrking av bemanningen på akuttpostene i divisjonen. Effektiv produksjon Samdata-rapportene har gjennom flere år vist at Helse Stavanger HF er et effektivt sykehus. Begge figurene nedenfor (kilde: Samdata) viser at kostnader per DRG-poeng eller personellforbruket i foretaket ligger lavest av foretak/sykehus det er naturlig å sammenligne seg med. 73

75 Driftskostnad per DRG-poeng samlet Sammenligning mellom Helse Stavanger HF og andre helseforetak, driftskostnader per DRG-poeng. (Kilde: Samdata 2012.) Sum personell/årsverk per 1000 innbyggere ,6 11,1 14,1 13,3 16, Sammenligning mellom Helse Stavanger HF og andre helseforetak, antall årsverk per 1000 innbyggere i opptaksområdet. (Kilde: Samdata 2012.) Det kan ikke utelukkes at historisk lav sengekapasitet i somatikken og liten tilgjengelighet er noe av årsaken til det relativt lave forbruket. Helse Stavanger HF synes å framstå som mer effektivt enn mange andre sykehus, men synes å ha et potensial på å korte ned liggetider. Dessuten kan det synes som om vårt foretak får noe dårlig DRG-uttelling for den aktiviteten som utføres. Sørlandet sykehus HF har eksempelvis betydelig høyere DRG-indeks enn Helse Stavanger HF.. Tidligere sammenligninger mellom foretak i Helse Vest og Helse Sør har konkludert med at lav DRG-indeks i Helse Stavanger HF blant annet har sin bakgrunn i yngre befolkning i opptaksområdet. Helse Stavanger HF legger til grunn at samarbeid med og benchmarking med andre foretak eventuelt vil kunne avdekke forbedringsområder både når det gjelder effektivitet, riktig koding og liggetider innenfor de ulike fagområdene og diagnosegruppene. 74

76 Helse Stavanger HF har i dag en relativt ung befolkning i opptaksområdet. I avsnittet nedenfor vil en se nærmere på befolkningsprognosene for opptaksområdet og framtidig vekst i de eldre aldersgruppene. Demografisk utvikling Befolkningen i Helse Stavanger HF sitt område har økt betydelig over mange år. I følge SSB (Statistisk Sentralbyrå) vil denne økningen fortsette. Utviklingsplanen viser at vil det skje en betydelig befolkningsøkning i Helse Stavanger HF sitt ansvarsområde. Med middels vekst vil befolkningen øke med 32 % fram til 2025 og med 52 % fram til Befolkningsutvikling med middels nasjonal vekst fra 2010 til 2040 ifølge SSB, Befolkningstall Sør-Rogaland (MMMM) *) Aldersgrupper Endring i % Endring i % ,7 % 39,1 % ,3 % 36,2 % ,7 % 45,3 % ,5 % 139,2 % ,0 % 149,0 % Total ,5 % 51,6 % *) Følgende kommuner: Eigersund, Sandnes, Stavanger, Sokndal, Lund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy *) Tall gjeldende 1. januar 2010, og fremskrevet pr 1.januar 2025 og Dersom man bruker statistikk med høy vekst, vil total befolkning være i 2025 og i Tabellen viser også at det er i de eldste aldersgruppene at veksten er høyest. Disse aldersgruppene har størst behov for sykehustjenester, og dette vil uansett medføre et stort behov for å øke kapasiteten i foretaket Personell og kompetanse Foretaket er avhengig av mange typer kompetanse i tillegg til de tradisjonelle helsefagene. Et godt arbeidsmiljø med faglig dyktige og engasjerte medarbeidere er viktig for å sikre god rekruttering. Foretakets omdømme skapes av fornøyde brukerne av våre tjenester, men også ut fra hvordan virksomheten framstår i media og ikke minst hvordan våre medarbeidere opplever og omtaler sin arbeidsplass. Både ekstern og intern kommunikasjon blir derfor viktig. Deltakelse på utdanningsmesser og rekrutteringsmesser er viktige arenaer for å stimulere både ungdommer og yrkesaktive til å velge Helse Stavanger HF som sin fremtidige arbeidsgiver. Deltakelse i nasjonale og internasjonale fagmøter og kongresser virker rekrutterende innenfor flere fagfelt. Utfordringen med å beholde samt sikre rekrutteringen av kompetente medarbeidere blir svært viktig for Helse Stavanger HF i tiden fremover. Sør-Rogaland er en region som er preget av lav arbeidsledighet og høyt lønnsnivå. I tillegg har konkurranse om nødvendig helsepersonell blitt tydeligere, samt at det har oppstått en urovekkende høy prisvekst på boliger i distriktet. Dette gjør rekrutteringssituasjonen ekstra utfordrende. 75

77 Helse Stavanger HF vil i samarbeid med de tillitsvalgte arbeide videre for å redusere deltidsandelen i foretaket. Erfaring viser at det er lettere å rekruttere til heltidsstillinger enn små deltidsstillinger. Å redusere deltidsandelen betydelig kan gjøres innenfor tilgjengelige virkemidler dersom man på begge sider utviser nødvendig fleksibilitet. Det tette samarbeidet som er etablert med utdanningsinstitusjonene, vil bli videreført. Det er viktig for å sikre at foretaket har rett kompetanse til å møte fremtidens utfordringer i spesialisthelsetjenesten i regionen. Tiltak som kan medføre økning av studiekapasitet og bedring av studiefullføringsgrad er viktige tiltak å prioritere i årene fremover. Utdanningsløp som kan kombineres med mulighet til å arbeide redusert mens en studerer, bør også vurderes. Mulighet for lederutvikling og faglig utvikling fremholdes som viktig i rekrutteringsøyemed. Foretaket har fokus på kompetanse og kompetanseutvikling. Det er i mange enheter utarbeidet gode kompetanseplaner, og flere avdelinger har ansatt egne fagutviklere eller opplæringsansvarlige. Utfordringene ligger i å prioritere faglig utvikling i en travel hverdag. I tillegg vil foretaket gjennomgå oppgavedeling mellom de ulike yrkesgruppene. På denne måten vil handlingsrommet utnyttes og det sikres at oppgavedelingen fornyes og videreutvikles som del av en fremtidsrettet og attraktiv arbeidsplass. Muligheter for forskning betyr mye for videreutvikling av et godt fagmiljø. Foretaket har i flere år jobbet strategisk for å etablere sykehuset som et kraftsenter for medisinsk forskning. Helse Stavanger HF er en høykompetansebedrift og er godkjent som universitetssjukehus der forskning er en integrert del av virksomheten. I tillegg til at forskning er en av de fire definerte hovedoppgavene som sykehuset skal utføre, er medisinsk og helsefaglig forskning også et dedikert satsingsområde. Som resultat av den dedikerte satsingen har forskningsaktiviteten hatt en svært positiv økning de siste fem årene. Helse Stavanger HF har nå over 130 ansatte med doktorgradskompetanse, og av disse har 25 professorkompetanse. I 2013 ble det gjennomført 16 doktorgrader i Helse Stavanger HF. Bakgrunnen for at sykehus må ha ansatte med slik kompetanse er behovet for å kunne utøve en spesialisert medisin på et høyt nivå som kreves i et moderne helsevesen. Videre er kompetansen nødvendig for å kunne vurdere ulike behandlingsalternativer med en kritisk akademisk tilnærming for å oppnå kostnadseffektive og optimale behandlingsløsninger for den enkelte pasient. Det må også nevnes at forskningsaktivitetene ved Helse Stavanger HF innebærer fruktbart samarbeid med andre forskningsmiljø både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Nesten 50 % av publikasjonene er resultat av forskningssamarbeid med forskningsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Helse Stavanger HF vil aktivt delta i arbeidet med å skaffe enda bedre oversikt og data over personellutvikling og kompetansebehovet i spesialisthelsetjenesten. Foretaket vil videre bidra i arbeidet med en plan for rekruttering samt strategi for gjennomføring av tiltak. Helse Stavanger HF mener at rekrutteringssituasjonen er såpass krevende at det pågår en rehabilitering av leiegården foretaket eier i Solåsveien. Dette bygget har vært planlagt å selge, men sett i lys av rekrutteringsutfordringene ble det besluttet å rehabilitere dette bygget som da kan brukes til gjennomgangsbolig ved nyansettelser. I Budsjett 2014 er det innarbeidet en styrking av stipendandel til utdanning av spesialsykepleiere på til sammen 3 mill. kr. 76

78 8.1.4 Bygningskapital, status og utfordringer Dagens bygningskapital er følgende: Pr. november 2013 er helseforetakets faste eiendommer og bygningsmasse med innredning regnskapsført med 2,3 milliarder kr. Den totale bygningsmassen har et bruttoareal på ca m 2. Leide bygg er inkludert i bruttoarealet og er ca. 20 %. Årlige leiekostnader i 2013 utgjør 57 mill. kr. og årlige avskrivingskostnader for bygg er i mill. kr. Dagens sykehusvirksomhet Helse Stavanger HF har for tiden trange fysiske rammer med for lite areal totalt sett. Deler av bygningsmassen som er oppført de siste 10 år er hensiktsmessig for moderne pasientbehandling og har gode arbeidsforhold for de ansatte. Den eldre bygningsmassen er trangere og mindre tilpasset moderne drift, og arbeidsforholdene for de ansatte er ikke alle steder optimale. Det må derfor stadig finnes avhjelpende tiltak og løsninger for å gjøre driften best mulig til tross for lokalenes beskaffenhet og innretning. I dag leies det eksterne lokaler for en rekke aktiviteter, både for diagnostikk og behandling. Dette har til nå bidratt til å avhjelpe arealknappheten. Behandlingsarealene (operasjonsstuer, intervensjonslaboratorier, poliklinikker etc.) på Våland er spredd over hele bygningsmassen, og ikke samlet i enheter slik det er i moderne sykehusbygg. Det meste av poliklinikk, røntgen og operasjonsstuer ble bygd i 1976/1982 med datidens begrensede behov for plass til utstyr og personell. Nytt utstyr fører til at både metoder og prosesser endres, noe som igjen har ført til at behov og krav til arealene endres. Arealenes plassering og størrelse legger ikke til rette for sambruk og samhandling mellom faggrupper. Dette går ut over mulighetene til å optimalisere pasientflyt og effektivitet. Helseforetaket skal dekke behovet for utredning, behandling, opplæring og oppfølging av et stadig voksende antall pasienter. Bygningsmassen på Våland der behandling foregår er slik den fremstår i dag lite hensiktsmessig innrettet og har svært få muligheter for modernisering opp mot dagens krav. For å kunne betjene befolkningen med spesialisthelsetjenester i kommende år, er det helt nødvendig å øke dagens kapasitet. Følgende tiltak er innarbeidet i budsjettet for 2014: o Ny dagkirurgisk enhet etableres i Hillevåg med nær tilknytning til Våland. Enheten åpner 1. april 2014 med full drift etter påske. o Stavanger DPS nytt bygg ferdigstilles i (Dette vil frigjøre noen leide og noen eide lokaler). Helseforetaket følger de retningslinjer som utarbeides felles i regionen. 8.2 Strategiar og planar i helseføretaket Etter en omfattende prosess ble revidert Strategiplan vedtatt i styremøte (Styresak 049/13 B). Prosessen forut for styrets behandling ble lagt opp for å sikre medvirkning, for å få gode og relevante innspill og skape en god forankring av planen. Strategiplanen er dessuten synkronisert med Helse2020. Visjon og mål er beholdt, mens følgende satsingsområder er lagt til grunn: 77

79 o Tidlig intervensjon. God og effektiv behandling forutsetter rask diagnostisering og behandling. o Rekruttere og beholde kompetent personell. o Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk og behandling. o Videreutvikling av universitetssykehuset, fortsatt satsning på forskning, undervisning og innovasjon o Kvalitet og pasientsikkerhet. o Samhandling. Internt i foretaket og i forhold til eksterne parter Foretaket vil fortsatt holde fast fokus på og arbeide for å realisere de mål og satsingsområder som er fastlagt i Strategiplanen. Helse Stavanger HF er godt i gang og har kommet langt i arbeidet med sykehusutbyggingsprosjektet. Dette prosjektet blir det redegjort for i avsnittene nedenfor. Mye av strategiarbeidet er rimeligvis knyttet opp mot dette prosjektet, blant annet er det utarbeidet Virksomhetsmessig utviklingsplan og idefaserapport. Prosjekt sykehusutbygging Helse Stavanger HF startet i 2009 arbeidet med å utarbeide ny Arealplan. Det forelå et alternativ til en mulig plan våren Denne ble behandlet i styret i Helse Stavanger HF i 2010 (sak 057/10 B). Etter dette ble sykehusutbyggingsprosjektet etablert. Styret for Helse Stavanger HF har behandlet flere saker som omhandler framtidig behov for arealer til spesialisthelsetjenester. I styremøtet behandlet styret Virksomhetsmessig utviklingsplan (sak 37/12 B), mens Bygningsmessig utviklingsplan (sak 081/12 B) ble behandlet i styremøte Idefaserapporten ble behandlet i styremøtet (sak 059/13 B). Alle disse sakene er viktige elementer i det utredningsarbeidet som blir gjort i henhold til Helsedirektoratets Tidligfaseveileder, og utgjør til sammen foretakets utviklingsplan. Beregningene av forventet fremtidig aktivitet i foretaket baserer seg i tillegg til den demografiske utviklingen og forventet utvikling i sykelighet også på en omfattende effektivisering av fremtidens sykehusdrift med kortere liggetid, ingen langliggere, operativ virksomhet som omgjøres til dagbehandling og videre framdrift av samhandlingsreformen. Deretter er det brukt modeller for å beregne forventet totalt arealbehov for fremtidens spesialisthelsetjeneste i Sør-Rogaland. Modellene er brukt ved de fleste sykehusene i Norge som planlegger nybygg og renovering (f. eks. Sykehuset Østfold HF, Akershus universitetssykehus HF, St. Olav Hospital HF med flere). Helse Stavanger HF disponerer i dag et areal på ca m2 ( på Våland og andre steder). Det forventede arealbehov er anslått i tabellen nedenfor. Arealbehov 2025 og 2040 SSB middels og høy befolkningsvekst 2025 Middels 2025 Høy 2040 Middels 2040 Høy vekst vekst vekst vekst m m m m 2 78

80 Utbyggingsalternativer Administrerende direktør har blitt bedt av styret om å utrede mulige framtidige løsninger for: Samlet virksomhet på Våland To-senter modell Nytt sykehus på ny tomt En eventuell utbygging på dagens sykehusområde på Våland forutsetter avtale med Stavanger kommune om deler av arealet som i dag er hjemlet på kommunen. Videre forutsetter det en utvidelse av utbyggingsarealet. Det er framforhandlet erverv av areal tilsvarende 45 dekar på dagens sykehusområde. Dette avtaleutkastet er godkjent av styret for Helse Stavanger HF (sak 093/13 B), men per dags dato er det ikke endelig godkjent i Stavanger kommune. Videre foreligger det signerte opsjonsavtaler om eventuelt kjøp av tilleggsareal, - Teknikken-tomt på ca. 17 dekar og tomt i Bekkefaret på ca. 20 dekar. Det har blitt vurdert en rekke alternativer for utbygging på alternativ tomt. Etter dialog med aktuelle kommuner, fylkeskommune, fylkesmann og en rekke andre interessenter ble det i idefaserapporten konkludert med følgende alternativer (i tillegg til dagens sykehusområde): Universitetsområdet/Grannes i Stavanger og Sola kommuner Stokka/Soma-området i Sandnes kommune. Det er ulike utfordringer tilknyttet alle tomtealternativene og disse må utredes nærmere. Når det gjelder Våland-alternativet vil det bli vurdert hvilke kompenserende tiltak som må utføres for at en utbygging på Våland kan gjennomføres. Tiltakene er rettet mot avklaringer av trafikale forhold både i anleggstiden og etter at utbyggingen er ferdig. Det må også avklares hvilke hensyn og tiltak som må planlegges for at pasientbehandlingen ikke skal bli påført store ulemper mens byggingen pågår. Tomten på Universitetsområdet må avklares med dagens eiere når det gjelder kjøp/salg og størrelse på tomten. Det samme gjelder for tomtealternativet på Sandnes/Soma. Stavanger kommune må gi sin aksept til en godkjent planendring for områdene på Våland og Universitetsområdet og Sandnes kommune må likeledes avklare reguleringsforhold og nødvendige dispensasjoner for tomtealternativet på Sandnes/Soma. Alle avklaringer angående tomteforhold må ferdigstilles i konseptfasen slik at det er én tomt som anbefales til utredning i forprosjektet. Alle typer to-senter modeller er vurdert på generelt grunnlag og en finner disse modellene mulige å realisere når en vurderer det opp mot pasientsikkerheten og -behandlingen. Ulempene som er fremkommet er skissert i de ulike modellene. Disse må beskrives i konseptfasen med nødvendige kompenserende tiltak. Foretakets beregnede økonomiske bærekraft vil bli lagt til grunn i de anbefalinger som skal gis. Videre framdrift Figuren nedenfor illustrerer de ulike fasene i prosjektarbeidet, samt beslutningspunktene som skal ligge til grunn. Prosjektet arbeider nå i konseptfasen og styret besluttet i styremøtet (sak 059/13 B) hvilke alternativer som skal utredes i denne fasen. Arbeidet i 79

81 konseptfasen er planlagt ferdig til årsskiftet 2014/2015. Ekstern kvalitetssikring (KSK) er inkludert innenfor denne tidsplanen. Styrebehandling til beslutningspunkt B3 er planlagt til første kvartal i Forprosjektfasen med ett anbefalt og besluttet alternativ kan ha oppstart tidligst til sommeren Null-alternativet Null-alternativet skal vise krav til en kostnadsoptimal utvikling av de eksisterende byggene for å opprettholde akseptabel ytelse for virksomheten i byggets resterende levetid. Dette er den aktuelle og relevante løsningen hvis investeringsprosjekter ikke kan eller skal gjennomføres. Null-alternativet innebærer at helseforetaket i prinsippet drives videre basert på dagens lokaler, men det vektlegges bygningsmessige oppgraderinger av disse. Andre nødvendige arealbehov vil bli dekket gjennom nybygg på eksisterende tomt eller gjennom leie av nødvendige lokaler utenfor Våland. Vedtak i styret for Helse Stavanger HF og i styret for Helse Vest RHF Styret i Helse Stavanger HF behandlet i sitt møte 17. juni sak 059/13 B Idèfaserapporten og fattet da følgende vedtak: «Styret godkjenner idéfaserapporten. Prosjekt sykehusutbygging føres videre til konseptfasen basert på følgende presiseringer og forutsetninger: o Tomteforhold for Våland, Grannes/Universitetsområde og Sandnes/Stokka utredes nærmere med fordeler og ulemper og hvor ett tomtealternativ anbefales. o Samlokalisering med Universitetet i Stavanger med tilhørende fordeler og ulemper utredes nærmere i konseptfasen o Økonomiske forhold i foretaket skal utredes i detalj. Det kreves at det beregnes merkostnader og gevinstpotensialer for de ulike løsningene i mulighetsstudiene. Det er en forutsetning at løsningen som anbefales til behandling for ekstern KSK (kvalitetssikring av konsept) og forprosjekt skal være innenfor rammen for den økonomiske bærekraften i foretaket. Dagens finansieringsmodell legges til grunn i beregningene. Dersom endringer/justeringer av modellen forekommer, skal konsekvensen av endringene tas med i de videre utredninger/vurderinger Styret godkjenner følgende alternative løsninger fra mulighetsstudien til konseptfasen: Nullalternativet Trinnvis utbygging til nytt sykehus på ny tomt Utbygging på Våland i et første byggetrinn til 2025 og skissering av videre byggetrinn 80