Eierstrukturen i kraftmarkedet hemmer konkurransen

Transkript

1 Konkurranse Nytt Informasjonsblad fra Konkurransetilsynet September 7/2003 Innhold Eierstrukturen i kraftmarkedet hemmer konkurransen Markedskonsentrasjonen i deler av det nordiske kraftmarkedet er meget høy, og nye oppkjøp bør vurderes nøye. Myndighetene bør vurdere hvordan man kan legge til rette for selskaps- og eierstrukturer som i større grad fremmer konkurranse. Luftfart, kraft og helse i fokus for europeiske konkurransesjefer i Oslo side 2 Kraftprisoversikten er utvidet med spot- og fastpriser side 3 Dette er blant konklusjonene i rapporten «A Powerful Competition Policy» fra en arbeidsgruppe nedsatt av de nordiske konkurransemyndighetene. Dannelsen av det nordiske kraftmarkedet har etter arbeidsgruppens oppfatning i det store og hele vært vellykket. Gjennom den nordiske handelen med kraft utnyttes fordelene med å kombinere vannkraftsystemer og termiske systemer. Det nordiske markedet har også vært gunstig for konkurransen, men arbeidsgruppen peker på enkelte konkurransehindringer. Det er fortsatt et stort potensial for å utøve markedsmakt gjennom å ta høye priser. Regionale markeder På grunn av flaskehalser i overføringsnettet er Norden i mer enn halvparten av årets timer delt inn i ulike geografiske markeder. Graden av konsentrasjon i disse regionale markedene er meget høy, noe som dels skyldes krysseierskap og felleseide kraftverk. Markedsmakt som utnyttes i én region kan ha ødeleggende effekter i alle deler av markedet. I rapporten beregnes det konsentrasjonsmål som også tar hensyn til graden av krysseierskap. Danmark, etterfulgt av Norge, har den høyeste markedskonsentrasjonen i sitt nasjonale marked. Arbeidsgruppens anbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler at fusjoner som fører til ytterligere markedskonsentrasjon, må vurderes nøye. Det bør være et tettere Vilkår for sammenslåing av pukk- og grusvirksomheter side 4 Sverige tilpasser seg EUs moderniseringsreform side 4 Åpner for salg av reseptfrie legemidler utenom apotek side 5 Europakommisjonen jobber for konkurranse i gassektoren side 6

2 samarbeid mellom nordiske konkurransemyndigheter om fusjoner med virkning i mer enn ett land. Hvert av de nasjonale markedene er dominert av én eller to store produsenter, og det store omfanget av krysseierskap er en hindring for velfungerende markeder. Myndighetene bør vurdere om og hvordan mer konkurransefremmende selskaps- og eierstrukturer kan dannes. Økt kapasitet i overføringsnettet vil redusere, men ikke helt fjerne problemene med markedsmakt. Støtter opp under norske vurderinger Rapporten legger grunnlaget for en nærmere samordning av konkurransepolitikken i det nordiske kraftmarkedet, kommenterer konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Rapportens konklusjoner viser at de andre nordiske konkurransemyndighetene deler Konkurransetilsynets vurderinger av kraftmarkedet. Rapporten vil også være et viktig bidrag til diskusjonen om utviklingen av et integrert europeisk kraftmarked. Rapporten «A Powerful Competition Policy» kan bestilles gratis eller lastes ned fra Konkurransetilsynets internettsider Luftfart, kraft og helse i fokus for europeiske konkurransesjefer i Oslo Konkurransetilsynet var 4. og 5. september vertskap for et møte i European Competition Authorities (ECA). Lederne for konkurransemyndighetene i 25 europeiske land og representanter fra Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan hadde tatt veien til Oslo. ECA, som ble dannet i 2001, er et forum for diskusjoner om konkurransepolitikk og utvikling av samarbeid på tvers av landegrensene i Europa (EØSområdet). Dette var første gang et land utenfor EU stod som vertskap for et ECA-møte. Alle medlemslandene i EU var representert på møtet i Oslo. Av EFTA-landene som er med i EØS-samarbeidet, deltok Norge og Island. For første gang var også samtlige ti av EUs nye med- Lederne for konkurransemyndighetene i 25 europeiske land og Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan var samlet til møte i Oslo 4. og 5. september. Helt foran, fra venstre: Walter Barfuss (Østerrike), Abel M. Mateus (Portugal), Luis Martínez Arévalo (Spania), Béatrice Ponet (Belgia), Ulf Böge (Tyskland), Knut Eggum Johansen (Norge), Marie-Dominique Hagelsteen (Frankrike), Marie-Thérèse Peeters (Belgia), Philip Lowe (Europakommisjonen) og René J. P. Jansen (Nederland). Bakenfor, fra venstre: Josef Bednár (Tsjekkia), Georg Ólafsson (Island), Declan Purcell (Irland), Amund Utne (EFTAs overvåkningsorgan), Rimantas Stanikunas (Litauen), Peeter Tammistu (Estland), Marco D Alberti (Italia), Claes Norgren (Sverige), Zoltán Nagy (Ungarn), Dimitrios Tzouganatos (Hellas), Finn Lauritzen (Danmark), Andrej Plahutnik (Slovenia), John Vickers (Storbritannia), Christodoulos Tselepos (Kypros), Benoît Parlos (Frankrike), Pierre Rauchs (Luxembourg), Fernando Jiménez-Latorre (Spania), Peteris Vilks (Latvia) og Matti Purasjoki (Finland). Foto: Sturlason Nr. 7/2003 redaksjon KonkurranseNytt utgis av Konkurransetilsynet, med ti nummer i året. Abonnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjon: Cato A. Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark Redaksjonen ble avsluttet 22. september Abonnement kan bestilles hos Konkurransetilsynet Postboks 8132 Dep 0033 OSLO Telefon: Telefaks: post@konkurransetilsynet.no 2 KonkurranseNytt 7/2003

3 lemsland invitert til et ECA-møte, og sju av dem var representert ved sine konkurransedirektører. Luftfart Tyskland sitter i førersetet for en ECAarbeidsgruppe som utreder aktuelle problemstillinger i europeisk luftfart. Dette er en videreføring av arbeidet i en nordisk arbeidsgruppe som Konkurransetilsynet opprinnelig tok initiativ til. Avdelingsdirektør Christof Vollmer fra det tyske Bundeskartellamt presenterte gruppens andre interimrapport. I det videre arbeidet blir fusjoner og allianser i luftfarten viktigste tema, men gruppen skal også ta for seg konkurranseproblemer i tilknytning til fordeling av landingsrettigheter, prisdumping og bonusprogrammer. Elektrisk kraft Lasse Ekeberg, avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, presenterte rapporten «A Powerful Competition Policy» på vegne av konkurransemyndighetene i Finland, Sverige, Danmark og Norge (se egen omtale). Rapporten vakte betydelig interesse og er et godt eksempel på hvordan konkurransemyndigheter kan samarbeide om felles problemstillinger. Helsesektoren Konkurransemyndighetene i Europa står overfor store utfordringer for å få til økt konkurranse i helsesektoren. Philip Lowe, Europakommisjonens generaldirektør for konkurranse, innledet til diskusjon om dette viktige temaet. Betydningen av at konkurransemyndighetene utnytter sin rolle som pådriver og rådgiver, både på europeisk og nasjonalt nivå, ble fremhevet. Det britiske OFT (Office of Fair Trading) påtok seg å legge frem et opplegg for utveksling av informasjon og erfaringer om konkurranse i helsesektoren til neste ECA-møte. Dette skal arrangeres 6. og 7. mai 2004 av det tyske Bundeskartellamt og Luxembourgs økonomiministerium. Kraftprisoversikten er utvidet med spot- og fastpriser Fra mandag 22. september inneholder kraftprisoversikten på Konkurransetilsynets internettsider også oversikt over fastprisog spotprisavtaler. - Dette gjør at forbrukere får enkel og grei oversikt over alle de mest vanlige kraftprisavtalene, mener informasjonssjef Elin K. Kleven. I kraftmarkedet har forbrukere mulighet til å velge mellom flere typer avtaler. Prisutviklingen på elektrisk kraft i fjor vinter gjorde at mange forbrukere ble oppmerksomme på muligheten til å bytte til andre kontrakter og leverandører. Konkurransetilsynet fikk mange henvendelser fra forbrukere, Forbrukerombudet og Næringslivets Hovedorganisasjon om at også spot- og fastpriser burde være med i kraftprisoversikten. Nå har Konkurransetilsynet utvidet oversikten og tatt med fast- og spotprisavtaler. I tillegg finner du som før standard variabel kraftpris. Dermed blir det lettere for forbrukerne å sammenligne forskjellige avtaler og leverandører, og velge det som passer best, påpeker Kleven. For at forbrukerne skal se kraftpriser for sitt hjemsted er det lagt opp til at alle må velge bostedskommune. I tillegg bør kraftforbruket legges inn. Forskjellige kraftprisavtaler En hovedforskjell på ulike typer kraftkontrakter er hvordan prisen for kraft endrer seg over tid, og dermed også hvilken prisrisiko kunden tar. Standard variabel kraftpris er den tradisjonelle kontrakten, hvor prisene følger utviklingen på Nord Pool, men vil normalt svinge mindre enn spotprisen. Spotpriskontrakter er knyttet direkte opp mot prisutviklingen på kraftbørsen Nord Pool, og angir kun marginen kraftleverandøren får. Spotpriskontrakter vil dermed kunne variere mye over tid. Fastpriskontrakter garanterer kunden en fast pris for perioden kontrakten gjelder, for eksempel 1 år. Standardavtale for kraftlevering Kraftprisoversikten er under kontinuerlig vurdering, og Konkurransetilsynet vil i fremtiden ha evalueringsmøter med Forbrukerombudet og Energibedriftenes landsforening. Formålet med utvidelsen er å gi bedre informasjon om hvilke alternativer forbrukerne har ved kjøp av elektrisk kraft. Bakgrunnen for utvidelsen var at Forbrukerombudet og Energibedriftenes landsforening i vår ble enige om et tillegg til standardavtalen for kraftlevering. KonkurranseNytt 7/2003 3

4 Vilkår for sammenslåing av pukk- og grusvirksomheter Litra Grus AS og Kolo Veidekke AS får slå sammen sine virksomheter i pukk- og grusmarkedet i Mjøsområdet, men må gjennomføre tiltak som bøter på skadevirkningene for konkurransen i markedene for pukk, grus og asfalt. I Konkurransetilsynets vedtak pålegges partene å selge sin eierandel i Moelven Grus. Dessuten er de pålagt å selge pukk og grus til konkurrenter på asfaltmarkedet i Mjøsregionen til ikke-diskriminerende vilkår. Konkurrerende asfaltprodusenter skal også få stille opp egne mobile asfaltverk på partenes uttak i Mjøsregionen på vanlige kommersielle vilkår. Litra Grus er en betydelig produsent og leverandør av pukk- og grusprodukter i Mjøsområdet. Kolo Veidekke driver med asfaltvirksomhet i tillegg til pukk og grus. Konkurransetilsynet har vært bekymret for de konkurransemessige virkningene av sammenslåingen og varslet i mai at det kunne bli aktuelt å stanse den. Den sammenslåtte virksomheten ville begrense konkurransen vesentlig i markedet for pukk og grus og i tillegg gi skadelige virkninger for konkurransen i asfaltmarkedet. Det var fare for at Kolo Veidekke ville utnytte sin styrkede posisjon i pukk- og grusmarkedene til å diskriminere kunder som driver med konkurrerende asfaltvirksomhet. Vilkårene som Konkurransetilsynet nå har satt i sitt vedtak, skal bøte på problemene tilsynet har vært bekymret for. Etter tilsynets mening vil tiltakene begrense Kolo Veidekke og Litra Grus posisjon i pukk- og grusmarkedene. Selskapenes mulighet til å hindre at konkurrerende asfaltprodusenter får tilgang til de viktige råvarene pukk og grus, vil også bli begrenset. Sverige tilpasser seg EUs moderniseringsreform Et utvalg som utreder modernisering av konkurransereglene i Sverige, har levert delinnstillingen SOU 2003:73 «Reformerad konkurrensövervakning». Utvalget bygger innstillingen på konkurransereglene i EUs forordning 1/2003. Denne forordningen tar opp saksbehandlingsregler og omfatter ikke fusjonskontrollen. Ifølge forordningen skal bedriftene selv bedømme om deres avtaler og atferd er forenlig med forbudene mot konkurransebegrensende avtaler og utnyttelse av markedsmakt. De viktigste forslagene fra utvalget er: Konkurrensverkets forhåndsvurdering av avtaler avskaffes De svenske gruppefritakene avskaffes, Europakommisjonens gruppefritak anses som tilstrekkelige Konkurrensverket skal ikke kunne pålegge strukturelle tiltak som for eksempel å splitte opp foretak som bryter forbudene Samarbeidet med andre lands konkurransemyndigheter om bevissikring og informasjonsinnhentning skal økes De nye EU-reglene i forordning 1/2003 trer i kraft fra og med 1. mai Utvalget foreslår at de svenske lovendringene skal tre i kraft samtidig. notis DnB NOR-varselet oversatt til engelsk Det er laget en engelsk oversettelse av varselbrevet som ble sendt til DnB og Gjensidige NOR 19. august i år. Konkurransetilsynet har oppplevd stor etterspørsel etter å få lese tilsynets vurderinger i sin helhet på engelsk. Den engelske versjonen av brevet er tilgjengelig på Trykk på «English» og velg «Press Releases» fra venstremenyen. 4 KonkurranseNytt 7/2003

5 Åpner for salg av reseptfrie legemidler utenom apotek Helsedepartementet har vedtatt nye forskrifter som åpner for salg av enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek. Dermed kan dagligvarehandel, helsekostforretninger og andre utsalgssteder selge slike legemidler. Statens legemiddelverk har utarbeidet en liste over legemidler som tillates solgt utenom apotek. Mange av de mest benyttede reseptfrie legemidlene er omfattet av forslaget. For eksempel gjelder forslaget smertestillende legemidler og legemidler til bruk ved forkjølelse, halsbrann eller sårbehandling. Det tas sikte på å avholde en konsesjonsrunde i løpet av høsten, slik at legemidlene kan selges i de nye utsalgsstedene fra og med 1. november i år. Ordningen skal evalueres etter to år og følges i mellomtiden opp av Statens legemiddelverk. Det er lagt opp til at legemidlene må oppbevares fysisk utilgjengelig for kunden og at det blir en aldersgrense på 18 år. Kunden får tilgang på skriftlig informasjon. Konkurransetilsynet har ved flere anledninger uttalt seg positivt om omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. I forbindelse med en høringsuttalelse i april i år uttalte tilsynet at nye utsalgssteder for reseptfrie legemidler kan skjerpe konkurransen og senke prisene. Tilsynet påpekte imidlertid at hvis konkurransen skal fungere godt, må de nye utsalgsstedene ha samme rammebetingelser som apotekene. Electricité de France får overta EDF Trading Det franske kraftselskapet Electricité de France (EDF) fikk 26. august i år Europakommisjonens tillatelse til å kjøpe tilbake Louis Dreyfus' andel i EDF Trading. Europakommisjonen har særlig fokusert på de vertikale virkningene av fusjonen og mener det ikke vil være i de to selskapenes interesse å inngå konkurransehemmende eksklusivitetsavtaler eller favorisere det franske kraftnettet. EDF er en viktig europeisk kraftprodusent og er eid av den franske staten. Selskapet har virksomhet innen alle deler av verdikjeden, fra kraftproduksjon til salg til sluttkunder i Europa. I 1999 dannet EDF og Louis Dreyfus EDF Trading. Dette selskapet selger elektrisitet, naturgass, olje og kull til distributører som videreselger disse energiproduktene i Europa. Skadelige vertikale virkninger lite trolig Europakommisjonen har særlig konsentrert seg om å vurdere de vertikale virkningene av transaksjonen. Den har kommet til at det ikke vil være i de to selskapenes interesse å gjennomføre konkurransehemmende tiltak. Det vil ikke være i partenes interesse at EDF Trading kjøper kraft kun fra EDF. EDF er fullt i stand til å markedsføre sin kraft på egen hånd. Dessuten ønsker neppe EDF Trading å være redusert til et rent distribusjonsselskap for kraft produsert av EDF. Kommisjonen mener EDF heller ikke vil ha noe å tjene på å påvirke EDF Trading til å bruke det franske nettverket fremfor andre europeiske nettverk. EDF er formelt sett den juridiske eier av det franske nettet. Gjennom kraftmarkedsdirektivet EF 96/92 fra 1996 er imidlertid EDF pålagt å drive nettet i en utskilt, separat enhet. Inntekter fra bruk av det franske nettet skal ikke gå til EDF, men skal brukes av nettoperatøren RTE til vedlikehold og utvikling. Et eventuelt overskudd vil bli brukt til å redusere RTEs gjeld og vil tilflyte den franske stat som aksjeeier i EDF. Ingen virkninger horisontalt Europakommisjonen slår fast at de to energiselskapene i liten grad har hatt overlappende virksomhet i konkurranse med hverandre. Transaksjonen fører derfor ikke til at en tilbyder elimineres fra markedet. KonkurranseNytt 7/2003 5

6 Europakommisjonen jobber for konkurranse i gassektoren Europakommisjonen har inngått en avtale med et tysk selskap om å åpne sitt gassnett for tredjeparter. Dette gjør at det norske selskapet Marathon Petroleum Norge lettere får tilgang til gassnettet i Europa. Denne saken er en av flere saker kommisjonen har jobbet med for å bedre konkurransen innen gassektoren. Den norsk-amerikanske gassprodusenten Marathon er blitt nektet tilgang til gassnettet flere steder i Europa. I en av sakene nektet det tyske selskapet BEB å gi Marathon tilgang til det nordtyske gassnettet. Europakommisjonen kom i juli med en melding om at de har inngått en avtale med BEB som innebærer at BEB åpner gassnettet. På den måten kan Marathon og andre tredjeparter lettere tilføre og ta ut gass fra nettet. BEB eies av Shell og ExxonMobil. Denne saken er en av fem saker Europakommisjonen behandler vedrørende Marathons tilgang til gassnettet i Europa. To av sakene er blitt løst ved at det tyske gasselskapet Thyssen og det nederlandske gasselskapet Gasunie har bedret tilgangen for tredjeparter. Kommisjonen behandler imidlertid fortsatt de to siste sakene. Styrket konkurranse Europakommisjonen har også behandlet andre saker i forbindelse med konkurranse i gassektoren. I juli 2002 ble de norske selskapene i Gassforhandlingsutvalget (GFU) enige med Europakommisjonen om at alle selskaper som driver på den norske kontinentalsokkelen, skal markedsføre sin gass individuelt. GFU var et salgssamarbeid for produsenter på den norske sokkelen. Europakommisjonen ble også enig med selskapene Shell, Maersk og Chevron- Texaco om at selskapene skulle markedsføre gass på individuell basis overfor grossisten DONG i Danmark. I tillegg ble konkurransebegrensende vilkår redusert. I begge tilfelle fikk nye kunder tilgang til mer gass fra produsentene. Mer konkurranse mellom leverandører Tre saker har Europakommisjonen behandlet angående konkurranse mellom gassleverandører. I saken om gassleveranser fra Nigeria LNG ble vilkår som forhindret den europeiske importøren fra å selge gassen videre utenfor landets grenser, opphevet. Også i det tyske markedet ble konkurransen bedret ved at et britisk selskap fikk bedre mulighet til å selge gass til konkurrenter av et tysk selskap. I Spania fjernet et gasselskap et vilkår som forbød et annet selskap å bruke gassen til andre formål enn elektrisitet. notis TV 2s kjøp av aksjer i Kanal4 godtas Konkurransetilsynet har besluttet å ikke ta TV 2s kjøp av aksjer i Kanal4 opp til en nærmere vurdering etter konkurranseloven Hovedbegrunnelsen er at verken TV 2 eller Kanal4 har nevneverdige eierinteresser i andre radiokanaler. Konkurransetilsynet ser imidlertid at integrasjonen mellom TV 2 og Kanal4 vil kunne reise konkurransemessige problemstillinger. Tilsynet vil derfor følge utviklingen i reklamemarkedene spesielt nøye i tiden som kommer. Om TV 2 og Kanal4 bør ha felles eiere, sett i et mediepolitisk perspektiv, er ikke vurdert av Konkurransetilsynet, ettersom denne vurderingen foretas av andre myndigheter. Konkurranseregulering fremfor sektorregulering i britisk mobiltelefoni Oftel, den britiske sektormyndigheten for teleregulering, vil trekke tilbake enkelte sektorspesifikke reguleringer i markedet for tilgang til og samtaler i mobilnettverket. Oftel har kommet til at det er tilstrekkelig konkurranse i dette markedet og at de fire operatørene Vodafone, O2, T-Mobile og Orange verken individuelt eller sammen har betydelig markedsmakt. Dette er første gang det nye regimet for elektronisk kommunikasjon fra 2002 er tatt i bruk. Europakommisjonen støtter Oftels konklusjoner og sendte 29. august sine kommentarer til Oftel. Jeg er glad for at det nye reguleringsregimet fungerer og at nasjonale regulatorer bruker muligheten til å trekke tilbake sektorreguleringer som ikke lenger er nødvendige, sier Mario Monti, Europakommisjonens kommissær for konkurranse. 6 KonkurranseNytt 7/2003

7 Vurderer tiltak mot Microsoft Europakommisjonen anklager Microsoft for å begrense konkurransen og misbruke sin dominerende stilling. Derfor foreslår kommisjonen at mulighetene for kommunikasjon mellom Microsoft-produkter og produktene til konkurrenter, skal bli bedre. Konkurrentene skal også lettere kunne ta opp konkurransen med mediespilleren i Windows. Microsoft får imidlertid en siste sjanse til å komme med sine synspunkter. I et varsel om vedtak (Statement of Objections) skriver Europakommisjon at Microsoft bruker sin makt i markedet for operativsystem for datamaskiner til å få en dominerende stilling i markedet for enkle servere. Samtidig mener kommisjonen at Microsofts kobling mellom operativsystemet Windows og mediespilleren Windows Media Player hindrer konkurranse og produktinnovasjon og reduserer forbrukernes valgmuligheter. For å bøte på dette, varsler Europakommisjonen disse tiltakene: Microsoft skal gjøre det lettere for andre leverandører å gjøre sine serverprodukter kompatible med datamaskiner som bruker Microsofts løsninger. Windows Media Player skal frikoples fra Windows, eller Microsoft skal tilby andre, konkurrerende mediespillere sammen med operativsystemet. notis Röller ansatt som sjeføkonom i Europakommisjonen Europakommisjonen utnevnte 16. juli professor Lars-Hendrik Röller til sjeføkonom ved generaldirektoratet for konkurranse. Röller har frem til utnevnelsen vært professor ved Humboldtuniversitetet i Berlin. Som sjeføkonom skal Röller rapportere direkte til generaldirektør Philip Lowe, og han vil ha en stab med rundt ti ansatte. Ansettelsen er på tre år. Bilavgifter må ikke vri konkurransen Bilavgifter bør i minst mulig grad vri konkurransen mellom forskjellige aktører eller produkter, med mindre vridningen er ønsket ut fra miljøhensyn eller andre eksterne virkninger. I en høringsuttalelse til Finansdepartementet støtter Konkurransetilsynet forslaget om et mer enhetlig nivå på engangsavgiften i de ulike kjøretøygruppene. Konkurransetilsynet peker på at skatte- og avgiftsmessig forskjellsbehandling fører til at konkurransen i bilmarkedet vris i retning av produkter med lavest avgift. Engangsavgiften må virke nøytralt Engangsavgiften har som hovedformål å skaffe Staten inntekter. Derfor bør den virke mest mulig nøytralt mellom ulike biler og ikke bidra til å vri konkurransen i større grad enn det som kan begrunnes ut fra blant annet miljøhensyn. Engangsavgiften er beregnet ut fra den enkelte bils vekt, slagvolum og motoreffekt. Disse komponentene er valgt av miljøhensyn. Fiskale avgifter beregnet kun på bakgrunn av komponenter knyttet til miljø, kan bidra til at det gis for sterke insentiver til kjøp av biler med lave miljøskadelige utslipp. Etter Konkurransetilsynets mening bør man derfor vurdere å inkludere ytterligere en komponent for beregning av engangsavgiften. En slik komponent kan være bilens verdi. Varebiler og drivstoff Varebiler blir skattelagt lavere enn andre biler. Dette kan føre til at etterspørselen blir vridd mot typiske næringskjøretøyer til privat bruk, noe som kan være lite effektiv bruk av samfunnets økonomiske ressurser. Konkurransetilsynet støtter videre forslaget om harmonisering av avgiften på bensin og diesel. Ideelt sett burde drivstoffet med de største skadelige virkningene også ha den høyeste avgiften. Siden diesel ikke gir lavere miljøskadelige utslipp enn bensin, bør ikke skattesystemet bidra til at diesel blir benyttet som drivstoff fremfor bensin. notis Støttar forslag om oppheving av einerett på teknisk og medisinsk sprit I eit brev til Konkurransetilsynet støttar Finansdepartementet og Arcus forslaget frå Konkurransetilsynet om å avvikle monopolet på teknisk og medisinsk sprit. Departementet meiner det er unaturleg at omsetninga av teknisk og medisinsk sprit er meir regulert enn for konsumalkohol. Finansdepartementet vil no jobbe vidare med saka for å finne fram til ordningar som både tilfredsstiller krav til kontroll og ønske om konkurranse. KonkurranseNytt 7/2003 7

8 B-blad Returadresse: Konkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak og uttalelser Vedtak V / Tre løyvehavere i Hjelmeland kommune konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-2 avslag på søknad om dispensasjon for å kunne samarbeide om priser og anbud i forbindelse med offentlig betalt transport V / Christel s trafikkskule konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 dispensasjon til samarbeid om pris på trafikkskoletjenester med de seks andre deltakerne i Aktiv Trafikkopplæring AS V / Kolo Veidekke AS og Litra Grus AS konkurranseloven 3-11 vedtak om inngrep mot bedriftserverv Høringssvar Kommentarer vedrørende søknad om etablering av fylkesdekkende sentral for drosjene i Møre og Romsdal Forslag til lov om informasjonsprosedyre for forslag til tekniske regler Deltakerloven 7 - forslag om nye regler ved arv av fiskefartøy, generasjonsskifte i fiskebåtrederi og for gjenlevende ektefelle i uskiftet bo Analyse av sluttbrukermarkeder for offentlig fastnettbasert telefonitjeneste Avinors takstregulativ for bruk av flyplasser Anskaffelsesregelverk for Forsvaret Påpekninger Arkitekthøyskolen i Oslo konkurranseloven 2-2 d) markedet for hurtigproduserte modeller og prototyper Konkurransetilsynet legger kontinuerlig ut enkeltvedtak, sentrale avgjørelser, høringssvar og påpekninger på tilsynets internettsider. Du finner sakene under menypunktet «Avsluttede saker» på Det kan i enkelte tilfeller ta noe tid før offentlig versjon av brevene i sin helhet blir publisert på nettet. Design & produksjon: