Nasjonal plan ID: Planbeskrivelse til detaljreguleringsplan for. Bjørnstad søndre. Planen er utarbeidet av Rambøll AS

Transkript

1 Nasjonal plan ID: Planbeskrivelse til detaljreguleringsplan for Bjørnstad søndre Datert: Revidert: Planen er utarbeidet av Rambøll AS

2 Innholdsfortegnelse SIDE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Hensikten med planen Forslagstiller og plankonsulent Beliggenhet Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning PLANPROSESSEN Forhåndsvarsling Innkomne innspill Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Fylkeskommunale planer Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Tilgrensende planer Temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i arealplanleggingen Statlige planretningslinjer (SPR) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Eiendomsforhold Landskap og fjernvirkning Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Landbruk Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Side 2 av 29

3 5.17 Næring Alternativvurderinger BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planlagt arealbruk Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde Grad av utnytting Antall boliger, leilighetsfordeling Boligmiljø/ bokvalitet Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Kjøreatkomst Utforming av veier Krav til samtidig opparbeidelse Tilgjengelighet for gående og syklende Felles adkomstveier, eiendomsforhold Planlagte offentlige anlegg Universell utforming Uteoppholdsareal Landbruksfaglige vurderinger Kollektivtilbud Kulturminner Sosial infrastruktur Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Plan for avfallshenting Avbøtende tiltak/ løsninger risiko og sårbarhet Rekkefølgebestemmelser VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer Landskap Stedets karakter Byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Energibehov energiforbruk Risiko og sårbarhet Jordressurser/landbruk Side 3 av 29

4 7.16 Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Interessemotsetninger Avveining av virkninger AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 4 av 29

5 1 Sammendrag Planområdet ligger på Bjørnstad og består av de delene av områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde hvor det er stilt krav om detaljregulering. Planområdet er forholdsvis flatt med gode solforhold. Det er gode forbindelser til Grålum bydelssenter, Tunejordet, Sarpsborg sentrum og sykehuset på Kalnes. Samtidig er det også gangavstand til kollektivforbindelser til de andre Østfoldbyene, Oslo, Sverige og Danmark. Formålet med planforslaget er å etablere konsentrert boligbebyggelse innenfor planområdet. Planforslaget er således i tråd med overordnede føringer. Det er ønskelig at den nye bebyggelsen skal få en god tilpasning til boligområdet som allerede er på Bjørnstad både i form, skala og uttrykk, slik at det sammen oppleves som en helhet. Planforslaget åpner for i underkant av 150 boenheter med tilhørende infrastruktur som interne veiforbindelser, parkering, uteoppholdsareal osv. Side 5 av 29

6 2 Bakgrunn for reguleringssaken 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av boligbebyggelse ihht. gjeldende områdereguleringsplan for Bjørnstad boligområde. 2.2 Forslagstiller og plankonsulent Forslagsstiller er Block Watne AS og plankonsulent er Rambøll AS. 2.3 Beliggenhet Planområdet ligger på Bjørnstad, vest i Sarpsborg kommune, ca. 800 meter fra Grålum bydelssenter. 2.4 Tidligere vedtak i saken Det foreligger ingen tidligere vedtak i saken. 2.5 Utbyggingsavtaler Det jobbes med en utbyggingsavtale mellom Block Watne AS og Sarpsborg kommune parallelt med at reguleringsplanarbeidet pågår. 2.6 Krav om konsekvensutredning Planlagt utbygging av boligbebyggelse vurderes ikke å ha negativ innvirkning på miljø og samfunn. Det foreligger ingen planer eller tiltak som berøres av 2 og 3 i Forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Kravet til utarbeidelse av konsekvensutredning utløses således ikke. 3 Planprosessen 3.1 Forhåndsvarsling Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Fagmyndigheter Grunneiere Naboer Side 6 av 29

7 3.2 Innkomne innspill Det er laget et sammendrag av innspillene som kom inn i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet. Under hvert innspill er det kommentert hvordan dette er lagt til grunn i planarbeidet. Sammendrag med kommentarer er vedlagt planbeskrivelsen. 3.3 Medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge I forbindelse med områdereguleringsplanen Bjørnstad boligområde ble det holdt åpent møte for naboer på Bjørnstad bedehus 2. februar Det ble ikke fremmet noen spesielle bemerkninger til det fremlagte materialet som omhandlet reguleringsprosesser generelt og områdereguleringsplanforslaget spesielt. I forkant av møtet ble det foretatt en barnetråkkregistrering i tilknytning til planområdet. Alle barn i alderen 7-15 år med adresse i Hovslagerveien, Bjørnstadveien og Gudbrandsvei ble invitert til å delta. Barnetråkkregistreringen er hensyntatt i planforslaget. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Fylkeskommunale planer Fylkesplan for Østfold mot Gjeldende fylkesplan (vedtatt ) for Østfold viser området som nåværende tettbebyggelse. Fylkesplanen legger føringer for at fortetting innenfor definert tettbebyggelse skal skje før andre arealer kan benyttes. Det er videre fokus på arealhusholdering hvor målet er å legge til rette for høyere tetthet av boliger innenfor definerte byggeområder. Planforslaget er således i tråd med gjeldende fylkesplan. Kart: utsnitt fra gjeldende fylkesplan for Østfold. Planområdet er innenfor den røde stiplede linjen. Side 7 av 29

8 4.2 Kommuneplanens arealdel evt. også kommunedelplaner Planområdet ligger innenfor område B13.1 Bjørnstad Søndre i gjeldende kommuneplans arealdel (vedtatt ) og er avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Planlagt utnyttelse til boligbebyggelse er således i tråd med kommuneplanens arealdel. Kart: utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet er innenfor den røde stiplede linjen. 4.3 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet Planområdet omfatter i hovedsak delfelt BK2, BK3 og BK9 i områdereguleringsplanen Bjørnstad boligområde (vedtatt ). Områdereguleringsplanen legger opp til konsentrert småhusbebyggelse på alle tre delfeltene. Planlagt utnyttelse til rekkehus, kjedede eneboliger og lavblokkbebyggelse er således i tråd med områdereguleringsplanen. (Se kart under neste pkt.) 4.4 Tilgrensende planer Planområdet grenser til del av Bjørnstad store og lille Tune (vedtatt ). Deler av området som denne reguleringsplanen omfatter er imidlertid under regulering på nytt, Bjørnstadveien 50. Side 8 av 29

9 BK2 Områdereguleringsplan for Bjørnstad boligområde BK9 BK3 Del av Bjørnstad store og lille Tune Kart: planområdets forhold til gjeldende og tilgrensende reguleringsplaner. 4.5 Temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet Boligbyggeprogram Planområdet er en del av området som i gjeldende kommuneplans arealdel er omtalt som B13.1 Bjørnstad Søndre. Den planlagte utbyggingen vil være i tråd med det som boligbyggeprogrammet legger opp til innenfor dette området. 4.6 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i arealplanleggingen. Formålet med RPR er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og Side 9 av 29

10 byggesaksbehandling. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser. - Statlige planretningslinjer (SPR) for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 5 Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet består av dyrka mark, avvirket skogområde, forsamlingslokale med uteareal, vei, fortau og enebolig med uteareal. Arealtype/Dagens arealbruk Areal (kvm) Dyrka mark, avvirket skogområde Forsamlingslokale 3360 Vei 750 Fortau 670 Enebolig 980 Arealene som grenser til planområdet består av dyrka mark (denne skal også bygges ut til bolig med tilhørende infrastruktur), avvirket skogområde, boligbebyggelse med tilhørende uteoppholdsareal, veier og fortau. 5.2 Stedets karakter Arealene med dyrka mark oppleves som store, åpne flater avgrenset av eksisterende bebyggelse og vegetasjon på alle kanter. Utbyggingen som det tilrettelegges for i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde medfører imidlertid at hele det store åpne landskapsrommet etappevis bebygges slik at det til slutt vil få tilnærmet den samme karakteren som det den tilgrensende bebyggelsen har i dag. Deler av den nye bebyggelsen vil være større volumer enn eneboliger, men til gjengjeld vil det her bli større åpne rom mellom enhetene enn hva det er mellom den eksisterende eneboligbebyggelsen. Side 10 av 29

11 5.3 Eiendomsforhold Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i kommunens eiendomsregister: Gnr/Bnr Eier/Adresse 2047/182 Bjørnstad Forsamlig, Bjørnstadveien /24 Block Watne, Yvenveien /116 Sarpsborg kommune, Glengsgata Landskap og fjernvirkning Planområdet er svakt hellende mot øst/nordøst med sin beliggenhet i kanten av raet. Planområdets høyest punkt ligger på kote 60 i det sydvestre hjørnet. Områdets laveste punkt ligger på kote 52 mot Bjørnstadveien i øst. Herfra faller terrenget svakt mot Vestvannet og Kalnes i nord og Tunevannet i øst. Området vurderes som svært lite eksponert mot omgivelsene. En utbygging av området vurderes som en fortetting innenfor et etablert boligområde. Innsyn fra høyereliggende høydedrag og koller vurderes derfor som lite problematisk da ny bebyggelse vil innordne seg i det eksisterende bygningsmiljøet. Planområdet har gode lokalklimatiske forhold inkludert gode solforhold. Stigningen i terrenget mot sør/sørvest er begrenset og anses ikke å ha negativ innvirkning på dette. Helt vest i planområdet er det i dag et myrlendt skogområde som er avvirket. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er gjennomført arkeologiske registreringer i planområdet i forbindelse med områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Til sammen for hele området ble det gjort 20 funn av automatisk fredede kulturminner som ble begrenset til 3 lokaliteter. De tre lokalitetene er aktivitetsområder med kokegroper og ildsteder i varierende antall. Disse lokalitetene er imidlertid ferdig utgravd og har etter det blitt frigitt av riksantikvaren. 5.6 Naturverdier Planområdet består hovedsakelig av landbruksområder utenom eksisterende bebyggelse. Det er sannsynlig at det biologiske mangfoldet i området blir redusert ved en utbygging. I planen legges det imidlertid opp til å beholde grønne områder internt. Eksisterende eiendommer i tilknytning til planområdet er enten bebygd, opparbeidet som gårdsplass eller tilsådd med plen. Ingen av denne arealbruken gir stort biologisk mangfold. Det tidligere skogområdet er av høy-bonitet granskog og vurderes ut fra befaringer av området etter hogst hovedsakelig å bestå av vegetasjonstypene lågurt- og høgstaudemark. Begge vegetasjonstypene representerer et visst biologisk mangfold med relativt artsrik flora, men er samtidig vanlige vegetasjonsstyper på sør- og østlandet. Dyrelivet i det tidligere skogområdet vurderes med hensyn til områdets størrelse å være begrenset til tilholdssted for småfugl og eventuelt noe annet småvilt i kortere perioder. Slik som området fremstår i dag er imidlertid det biologiske mangfoldet begrenset. I direktoratet for naturforvaltnings naturdatabase på nett er det ikke registrert spesielle arter eller forekomster innenfor planområdet. Umiddelbart utenfor planområdet er det imidlertid gjort observasjoner av spurvehauk Side 11 av 29

12 Kart: Innenfor planområdet er det ingen artsforekomster, men umiddelbart utenfor planområdet er det registrert spurvehauk (brun skravur). 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet ligger i nær tilknytning til markaområdet i gjeldende kommuneplans arealdel. Det er gode forbindelser til omkringliggende grøntområder mot syd-, vest- og nord via etablert veisystem. Vestvannet og Kalnes er også svært verdifulle områder for rekreasjon innenfor relativt korte avstander fra planområdet. Deler av planområdet regnes som egnet for lek. Det avvirkede skogområdet er stedvis preget av gjennomført hogst med kjørespor og hogstavfall, men er utenom myrområdene egnet som lekeområde. Den delen av planområdet som er dyrka mark kan kun nyttiggjøres som rekreasjons- og lekeområde på vinterstid. 5.8 Landbruk Store deler av planområdet består i dag av dyrka mark. Overordnede planer legger imidlertid føringer for at området skal bygges ut. Utbygging her er en fortetting innenfor et område der det allerede er svært mye bebyggelse samtidig som det også bygges mye i nærområdet. Samfunnsnytten av en utbygging i dette området er vurdert opp mot hensynet til dyrka mark i de overordnede planene for området. 5.9 Trafikkforhold Planområdet ligger i nær tilknytning til E6 med tilkomst til denne via Kalnesveien. I gjeldende områdereguleringsplan for Bjørnstad boligområde er det tilrettelagt for at hovedadkomsten til og gjennom planområdet på sikt skal være via en planlagt direkteforbindelse mellom Bjørnstadveien og Kalnesveien. Denne forbindelsen ligger Side 12 av 29

13 inne i reguleringsplan «2126 Del av Bjørnstad, Store og Lille Tune ». I området der den nye veiforbindelsen ligger pågår det imidlertid per dags dato en ny detaljregulering, «Bjørnstadveien 50», men veiforbindelsen videreføres i den nye reguleringsplanen. Øvrige veier i tilknytning til planområdet er mindre boliggater som ikke er dimensjonert for større økninger i trafikk i forhold til hva de har i dag. Den generelle trafikkmengden på Bjørnstad vil øke betydelig som en følge av at områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde realiseres. Derfor er planlagt forbindelse mellom Bjørnstadveien og Kalnesveien på sikt et viktig tiltak for trafikksikkerheten. I fylkesplanen for Østfold er det også anvist ny hovedveiforbindelse mot Fredrikstad rett sør for planområdet. Gjennom etablering av fortau skal trafikksikkerheten for myke trafikanter ivaretas i detaljreguleringsplanen. Hensynet til kollektivtilbudet i området er tatt i områdereguleringsplanen ved at det er avsatt plass til kollektivholdeplasser langsmed den planlagte hovedadkomsten gjennom området. Holdeplassene videreføres i detaljreguleringsplanen Barns interesser Barnetråkkregistrering ble utført for å ivareta barns interesser i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Barnetråkkregistrering er en metode som benyttes for å registrere områder barn og unge bruker til organisert og uformell lek og opphold i skole og fritid samt skole- og fritidsvei. Registreringen er basert på en metodikk der elever tegner inn viktige områder og veivalg på kart. Egenskaper knyttet til kartinntegningen slik som viktighet, bruk og faremomenter inngår som en del av registreringen. Resultatet av barnetråkkregistreringen viste at barn og unge i området i stor grad bruker private hager ved bostedet, etablerte lekeplasser, vei- og gatearealer samt tidligere dyrka mark som lekeområder. Side 13 av 29

14 Illustrasjon: Samlet digitalisert fremstilling av resultatet fra barnetråkkregistreringen. BK2 L3 BK3 BK9 Illustrasjon: gjeldende områdereguleringsplan for Bjørnstad boligområde. Side 14 av 29

15 Utover den utførte barnetråkkregistreringen og uttalelsene etter varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet anses det ikke som nødvendig å foreta registreringer eller medvirkningsprosesser. I nær tilknytning til planområdet finnes det en rekke ulike fritidsaktiviteter. Bjørnstad forsamling har både barnekor og familiekor. Grålum Vokalis holder til på Grålum barneskole og er et kor for aldersgruppen fra 3-20 år. En speidergruppe og en 4H-klubb holder også til på Grålum barneskole. Tune idrettslag har både håndballag og fotballag for barn i mange aldre Sosial infrastruktur Skolekapasitet Grålum barneskole ligger 1 km fra planområdet. Skolekapasiteten her er per i dag ikke tilstrekkelig. Det finnes heller ikke egnede arealer for utvidelse av skolen. Når den nye sentrumsskolen står ferdig vil en midlertidig løsning på Grålum bli at paviljongene som har vært i bruk i sentrum mens skolen der har vært under bygging flyttes til Grålum for å øke kapasiteten der. På lengre sikt ser kommunen på mulighetene for å utvide skolekapasiteten på Tindlund barneskole og flytte skolegrensen mot Grålum slik at flere barn kommer inn under Tindlund skolekrets. Grålum ungdomsskole ligger 700 meter fra planområdet og har tilstrekkelig skolekapasitet også med den forventede utbyggingen innenfor skolekretsen. Her er det også mulighet for å endre fordelingen av elever mellom Grålum, Tindlund og Kruseløkka i forhold til å utnytte kapasiteten på de ulike skolene ved behov. På lang sikt vil det likevel være behov for å øke kapasiteten på ungdomsskolene vest i kommunen. Barnehagedekning Sarpsborg kommune har 100 % barnehagedekning. Barnehagedekningen er imidlertid utregnet på kommunen som helhet og tar ikke høyde for dekning i forhold til bosted. Kapasiteten i barnehagene i den vestre delen av kommunen er for liten i forhold til antallet innbyggere i denne delen av kommunen, både ut fra dagens situasjon og forventet befolkningsvekst. I løpet av noen år har imidlertid kommunen planer om å gjøre noe med dette. Det ligger to barnehager i Grålumområdet i dag, Store Tune gård Barnehage og Tubus idrettsbarnehage, disse ligger hhv 1,5km og 2 km unna planområdet Universell tilgjengelighet Planområdet er per i dag ikke utbygd og dermed heller ikke tilrettelagt i forhold til universell utforming. Området er forholdsvis flatt i øst og stiger gradvis mot vest. Stigningen er imidlertid ikke større enn at mulighetene for universell utforming opprettholdes. Det er i planens bestemmelser tatt inn krav om at tiltak forholder seg til Miljøvern departementets rundskriv T-5/99B «Tilgjengelighet for alle». Bebyggelse og uteområder forutsettes opparbeidet og utformet i samsvar med bestemmelsene om universell utforming i TEK 10. Side 15 av 29

16 5.13 Teknisk infrastruktur Planområdet ligger innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Enheter over 200 kvm har tilknytningsplikt. Det er en eksisterende trafo innenfor planområdet i dag. Eksisterende kommunalt vann og avløpsanlegg i området er vist i kartet nedenfor. Illustrasjon: eksisterende VA-anlegg. Ledningsanlegg vist med røde linjer Grunnforhold Løsmassene innenfor planområdet består av morene. Rundt planområdet er det marine løsmasser. Det antas at det ikke er forurensede grunnmasser i området da området i dag består av dyrka mark og et avvirket skogområde. I forbindelse med områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde ble det foretatt en geoteknisk grunnundersøkelse i området. Undersøkelsen ble foretatt av sivilingeniør MRIF Bjørn Strøm AS. Rapporten konkluderer med at området ikke vil være spesielt problematisk å bebygge under forutsetning av at rådene som er gitt i rapporten følges. Spesielt nevnes behovet for å benytte lette fyllmasser for å unngå setningsskader på ny bebyggelse. Etablering av ledningsanlegg gjennom området bør skje i god tid før byggestart, da rørgatene kan bidra til senket grunnvannstand og igjen setninger på nærliggende bebyggelse Støyforhold Deler av planområdet ligger innenfor gul støysone. Den avgjørende støykilden her er veitrafikkstøyen fra E6, øst for planområdet. Ingen deler av planområdet ligger innenfor rød støysone. Rød sone har ifølge beregningen et utendørs støynivå over 65 db Lden. Gul sone har beregnet utendørs støynivå mellom db Lden. Grønn sone har ifølge beregningen et utendørs støynivå under 55 db Lden. I henhold til veileder for støy i arealplanlegging T 1442/2012 er gul støysone en vurderingssone, hvor ny bebyggelse skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er gjort detaljerte støyberegninger som en del av arbeidet med detaljreguleringsplanen for å dokumentere at kravene i T-1442/2012 tilfredsstilles. Støyberegningene er gjort med både 2 meter og 4 meter beregningshøyde. Rapporten Side 16 av 29

17 som er utarbeidet i forbindelse med støyberegningene konkluderer med at det ved å gjennomføre enkle tiltak ikke vil være problematisk å overholde kravene til støy, verken innendørs eller utendørs. Dette er f.eks. skjerming av uteoppholdsarealene på bakkenivå nærmest den nye veien som skal gå gjennom planområdet. Øvrige uteoppholdsarealer på bakkenivå er utenfor gul støysone ved beregningshøyde 2 meter. Balkonger vil kunne skjermes med tette balkongskjermer med totalhøyde 1,2 meter. Krav til innendørs lydnivå vil bli ivaretatt gjennom veggkonstruksjoner som er i tråd med TEK 10 og balansert ventilasjon. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om tiltak i utsatte områder for å sikre at grenseverdiene overholdes. Støyberegninger/rapport er vedlegg til planbeskrivelsen. Illustrasjon: støyforhold innenfor planområdet inkludert planlagt veiforbindelse mellom Bjørnstadveien og Gudbrandsvei med beregningshøyde 4 meter. Illustrasjon: støyforhold innenfor planområdet inkludert planlagt veiforbindelse mellom Bjørnstadveien og Gudbrandsvei ved beregningshøyde 2 meter. Side 17 av 29

18 5.16 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Analyse av og avbøtende tiltak for risiko og sårbarhet følger planen som vedlegg. En gjennomgang av risiko- og sårbarhetsfaktorer i området tilsier at det er få elementer som må hensyntas. Der det må tas hensyn kan dette gjøres på en forholdsvis enkel måte. Ettersom planområdet tidligere har vært benyttet som dyrka mark i tilknytning til landbruksvirksomhet antas det at det ikke vil være fare for forurensning i grunnen. Reguleringsbestemmelsene stiller derfor ikke krav om at det skal foretas grunnundersøkelser med tanke på forurensning. Det stilles heller ikke krav om at det må gjennomføres målinger av luftkvalitet, dette pga planområdets beliggenhet ifht aktuelle kilder for luftforurensing Næring Det vil ikke etableres næringsarealer innenfor planområdet. Det er imidlertid kort vei fra planområdet til Grålum byddelssenter med tannlege, legesenter, matbutikker, post i butikk, blomsterbutikk, bensinstasjon, apotek, bibliotek, frisør, pizzautsalg, hotell med badeland, lekeland, spa og restaurant, sciencesenter, og catering. I tillegg er det en stadig vekst i kompetansebedrifter i Grålumområdet Alternativvurderinger Innenfor planområdet er mange ulike måter å utnytte området på blitt vurdert i løpet av planprosessen. Dette gjelder i hovedsak ulike alternativer for plassering av bebyggelse, parkeringsarealer og uteoppholdsarealer/grøntområder. Det har vært vurdert som svært viktig å få til store sammenhengende grøntområder med gode solforhold, uten biltrafikk og skjermet fra omkringliggende veisystemer. Samtidig som bebyggelsen er plassert på en måte som gjør at den enkelte boenhet også får best mulige solforhold på sin uteplass. Det er konkludert med at den valgte løsningen er den som på en best mulig måte kombinerer disse elementene på en hensiktsmessig og god måte. Det beste alternativet i forhold til den valgte løsningen ville vært en løsning med parkeringskjellere under bebyggelsen. Etablering av parkeringskjellere er imidlertid en så kostbar løsning at for å kunne forsvare det økonomisk ville man vært avhengig av å bebygge i mer enn 3 etasjer som er den øvre grensen det åpnes for i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Side 18 av 29

19 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Formålsparagrafen i reguleringsplanens bestemmelser ivaretas på flere måter i planen. Reguleringsplanen sikrer at biltrafikken konsentreres i ytterkantene av boligområdene slik at det i de sentrale områdene blir bilfrie bolig- og lekearealer med gode solforhold. Samtidig ivaretas formålsparagrafen gjennom et helhetlig gang-/sykkelveinett og krav om utomhusplan utarbeidet av fagkyndige. Det stilles også krav til stedstilpasning av nye tiltak og utforming av bebyggelsen. Benevning Formål Areal (kvm) Bebyggelse og anlegg BF Frittliggende småhusbebyggelse 1000 B1-16 Konsentrert småhusbebyggelse OPT Offentlig eller privat tjenesteyting 3357 LP1-4 Lekeplass 3616 EA Energianlegg 88 R1-4 Renovasjonsanlegg 177 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur KV1-2 Kjørevei (offentlig) 5178 KV3-14 Kjørevei (felles) 931 FT1-4 Fortau 3516 GSV1-14 Gang-/sykkelvei 2314 HP Holdeplass/plattform 169 LS Leskur/plattformtak 10 KH Kollektivholdeplass 228 P1-4 Parkering 5436 Grønnstruktur VS1-16 Vegetasjonsskjerm 1762 Hensynssoner Sikringssoner/frisiktsone (areal inngår i annet formål) Gul støysone (areal inngår i annet formål) Faresoner/høyspenningsanlegg (areal inngår i annet formål) Sum Side 19 av 29

20 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål 1. Bebyggelse og anlegg Frittliggende småhusbebyggelse (BF) Eksisterende eneboligbebyggelse BF, opprettholdes innenfor planområdet. Konsentrert småhusbebyggelse (B) Innenfor, B1-16, skal det etableres konsentrert boligbebyggelse. Planforslaget ønsker å legge til rette for lavblokkbebyggelse innenfor B1-12, eneboliger i kjede innenfor B13 og B16 og rekkehus innenfor B14 og B15. Innenfor arealene avsatt til boligbebyggelse kan det også etableres sportsboder tilhørende boligbebyggelsen. Offentlig eller privat tjenesteyting (OPT) Eksisterende bedehus tilhørende Bjørnstad forsamling, OPT, opprettholdes innenfor planområdet. Lekeplass (LP) Det er regulert plass til felles uteoppholdsareal og lek, LP1-4, for bebyggelsen innenfor B1-15. Arealene er tekt opparbeidet i ulik grad med lekeplassutstyr for barn i ulike aldersgrupper. Energianlegg (EA) EA er areal avsatt til flytting og utvidelse av eksisterende trafo, samt tilkoblingspunkt for fjernvarmeanlegg. Renovasjonsanlegg (R) Det er avsatt plass til renovasjonsanlegg, R1-5, for all bebyggelsen innenfor B Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei (KV) KV1 er en videreføring av hovedveiforbindelsen gjennom områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde og forbinder Bjørnstadveien og Gudbrandsvei. Denne må opparbeides før det kan gis brukstillatelse til boligbebyggelsen B1-3, B7-10 og B KV2 er veiforbindelsen mellom KV1 og B13-16 og vil også måtte opparbeides før det kan gis brukstillatelse innenfor B KV3-10 er adkomstveier til B1-16. KV3 vil også fungere som ny adkomstvei til OPT for å redusere antallet avkjøringer fra Bjørnstadveien. KV11-14 er felles adkomst for de eiendommene de gir adkomst til. Fortau (F) Det er regulert fortau, FT1-4, langs KV1-2 og langs Bjørnstadveien. Gang-/sykkelvei (GSV) Gang-/sykkelvei, GSV1-14, er ment som interne veiforbindelser mellom bebyggelsen, parkeringsarealene og uteoppholdsarealene. Samtidig skal GSV1-3 og GSV7-10 kunne benyttes til kjøring ved spesielle behov. Side 20 av 29

21 Parkering (P) Det er avsatt egne parkeringsarealer, P1-4, for bebyggelsen innfor B1-11. Holdeplass/plattform (HP) Det er satt av plass til en videreføring av kollektivholdeplassen med avstigningsareal i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Holdeplass/plattform, HP er avstigningsareal for kollektivholdeplass KH. Leskur/plattformtak (LS) Innenfor LS er det avsatt plass til å etablere leskur i tilknytning til kollektivholdeplass, KH og holdeplass/plattform HP. Kollektivholdeplass (KH) Kollektivholdeplass KH, er en videreføring av kollektivholdeplassen i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. 3. Grønnstruktur Vegetasjonsskjerm (VS) Vegetasjonsskjermene, VS1-16, skal fungere som skjerming mellom boligbebyggelsen og de omkringliggende trafikkområdene. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsen innenfor hele planområdet er i all hovedsak plassert med inngangssiden mot øst og oppholdssiden mot vest. Dette sikrer at alle boenhetene får sol både midt på dagen og utover ettermiddagen og kvelden. Bygningene er strukturert i rekker, der pausene mellom rekkene blir felles uteoppholdssoner. Et overordnet mål for de enkelte delfelt har vært å tilrettelegge for gode uteopppholdssoner der det videre kan tilrettelegges for ulike aktiviteter i forhold til behov. Den endelige struktureringen av bebyggelsen er et resultat av dette. Det anses som overflødig å ta inn krav til eks. møneretning i reguleringsbestemmelsene for å strukturere bebyggelsen ytterligere da delfeltene har blitt så fragmentert at plasseringen i stor grad gir seg selv. For øvrig er bebyggelsens utforming og plasseringen av denne forsøkt gitt et småskalapreg selv om enkelte av enhetene er forholdsvis lange. Dette for at den nye bebyggelsen skal tilpasse seg den eksisterende villabebyggelsen i områdene rundt Bebyggelsens høyde All boligbebyggelsen planlegges i to etasjer og glir således godt inn blant den eksisterende omkringliggende bebyggelsen Grad av utnytting Grad av utnytting er % - BYA=35 % for område BF. Innenfor BF skal parkeringsareal regnes som en del av % - BYA. Grad av utnytting er % - BYA=63 % for område B1. Grad av utnytting er % - BYA=64 % for område B2. Grad av utnytting er % - BYA=59 % for område B3. Grad av utnytting er % - BYA=64 % for område B4. Grad av utnytting er % - BYA=82 % for område B5. Side 21 av 29

22 Grad av utnytting er % - BYA=57 % for område B6. Grad av utnytting er % - BYA=74 % for område B7. Grad av utnytting er % - BYA=25 % for område B8. Grad av utnytting er % - BYA=35 % for område B9. Grad av utnytting er % - BYA=56 % for område B10. Grad av utnytting er % - BYA=60 % for område B11. Grad av utnytting er % - BYA=79 % for område B12. Grad av utnytting er % - BYA=42 % for område B13. Grad av utnytting er % - BYA=48 % for område B14. Grad av utnytting er % - BYA=43 % for område B15. Grad av utnytting er % - BYA=40 for område B16. Innenfor B13-16 skal parkeringsareal regnes som en del av % - BYA. Grad av utnytting er % - BYA=65 % for område P1. Grad av utnytting er % - BYA=55 % for område P2. Grad av utnytting er % - BYA=51 % for område P3. Grad av utnytting er % - BYA=56 % for område P4. Den totale utnyttelsesgraden for planområdet Bjørnstad søndre som helhet er en direkte videreføring av utnyttelsesgraden i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Utnyttelsesgraden er beregnet på arealer avsatt til både bolig og parkering, da parkering skal inngå som en del av % BYA. Detaljreguleringsplanen deler de store delområdene BK2, BK3 og BK9 i områdereguleringsplanen inn i flere mindre delområder. Dette medfører at når utnyttelsesgraden skal beregnes er arealer avsatt til lek, gang- /sykkelveiforbindelser og vegetasjonsskjermer internt skilt ut av de arealene det regnes BYA for. Utnyttelsesgraden for de enkelte delfeltene det regnes BYA for (bolig og parkering) blir derfor en høyere % BYA enn den totale % BYA for delfeltene BK2, BK3 og BK9 i områdereguleringsplanen Antall boliger, leilighetsfordeling Innenfor de tre overordnede delområdene (BK2, BK3 og BK9 i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde) er det planer om totalt 141 boenheter, fordelt på hhv. 56 boenheter på de to største delområdene inntil Bjørnstadveien og 29 boenheter på det minste delområdet. På de to største delområdene er boenhetene leiligheter i bygninger med 4-12 boenheter i hver. På det minste delfeltet er boenhetene rekkehusleiligheter eller eneboliger i kjede. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet Intensjonen i planforslaget er å bygge boliger som innenfor de ulike delfeltene skaper et godt bomiljø samtidig som de blir en del av et større boligområde av høy kvalitet. Etablering av lekeplasser, uteoppholdsareal og vegetasjonsskjermer skal bidra til å heve kvaliteten på de ulike delområdene ved å gi beboerne et godt aktivitetstilbud, tilstrekkelig skjerming og inndeling i ulike soner. Side 22 av 29

23 6.5 Parkering Parkeringsområdene er lokalisert i tilknytning til adkomsten til de ulike delfeltene. Dette for at selve kjernen i delfeltene skal kunne holdes bilfri, med unntak av ved spesielle anledninger som f.eks. flytting. Parkeringsområdene består av en blanding av markparkering og carporter. Dette er med på å gi variasjon innenfor parkeringsområdene. Samtidig er det ønskelig at det skal etableres en del vegetasjon i tilknytning til parkeringsområdene. Denne skal bidra til å bryte opp asfaltflatene og skjerme den omkringliggende bebyggelsen fra parkeringsarealene. Parkeringsdekningen skal være i henhold til bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel har en tydelig miljøambisjon og stiller krav til redusert parkeringsdekning for å overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler. 6.6 Tilknytning til infrastruktur Hovedveiforbindelsen gjennom planområdet er en direkte videreføring fra områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde. Hovedveiforbindelsen vil bli en ny viktig forbindelse mellom Bjørnstadveien og Gudbrandsvei. På sikt skal den også forbindes med Kalnesveien, riksvei 118, for å redusere trafikkbelastningen på Bjørnstadveien. 6.7 Trafikkløsning Kjøreatkomst Delområdene knyttes til samleveiene KV1 og KV2 via interne kjøreveier. De interne veiene kobles til samleveiene via parkeringsarealene. KV1 kobler seg på Bjørnstadveien, og skal på sikt også tilknyttes Kalnesveien (rv. 118) gjennom en ny forbindelse mellom denne og Bjørnstadveien Utforming av veier KV1 har en bredde på 6,5 meter og tilsvarer en kommunal samlevei. KV2 har en bredde på 5 meter og tilsvarer en kommunal adkomstvei. De interne kjørbare gang-/sykkelveiene skal ha en bredde på 3 meter. Interne gang- /sykkelveiforbindelser som ikke skal benyttes til kjøring kan være noe smalere. Alle veiforbindelsene innenfor planområdet har svært liten stigning da området er forholdsvis flatt Krav til samtidig opparbeidelse Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at de interne veiforbindelsene må opparbeides og ferdigstilles samtidig med de boenhetene de gir adkomst til Tilgjengelighet for gående og syklende Planområdet vil gjøres tilgjengelig for gående og syklende gjennom etablering av fortau og interne gang/-sykkelveier. Side 23 av 29

24 6.7.5 Felles adkomstveier, eiendomsforhold De interne gang-/sykkelveiene skal etableres som kjørbare slik at de kan brukes ved f.eks. flytting eller av utrykningskjøretøy. De interne gang-/sykkelveiene vil være felles for de boenhetene de gir adkomst til. 6.8 Planlagte offentlige anlegg Det legges til rette for en videreføring og eventuell utvidelse av eksisterende trafo innenfor planområdet. 6.9 Universell utforming Planområdet er forholdsvis flatt og således vil det ikke være noe problem å overholde retningslinjene for universell utforming, dette gjelder de interne veiforbindelsene så vel som uteoppholdsarealene for øvrig. I bestemmelsene stilles det krav om at alle tiltak innenfor planområdet skal utformes etter prinsippene for universell utforming så langt det er mulig. Utover det stilles det ikke krav til universell utforming i planen. Dette dekkes av TEK Uteoppholdsareal Det er lagt vekt på store, sammenhengende felles uteoppholdsareal med gode solforhold innenfor de enkelte delområdene. De private uteplassene tilknyttet den enkelte boenhet er også vestvendt for å sikre gode solforhold. Størrelsen på uteoppholdsarealene innenfor detaljreguleringsplanen tilfredsstiller sammen med delfelt L3 i områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde størrelseskravene i kommuneplanen. Totalt sett skal det være 25 m2 lekeareal pr. boenhet. Dette skal fordeles på minimum 5 m2 ved boligen, minimum 10 m2 nærlekeplass og minimum 10 m2 grendelekeplass ihht kommuneplanens bestemmelser. Arealet til grendelekeplass dekkes av L3 i områdereguleringsplanen. De felles uteoppholdsarealene er sentrum av delområdene, der skal det være bilfritt. Uteoppholdsarealene inkludert lekeplassene skal utformes med høy kvalitet og tilpasses ulike behov. Ettersom planområdet i dag i hovedsak består av dyrka mark er det ingen bevaringsverdig vegetasjon der. All vegetasjonen i planen skal som en følge av dette være nyplanting. Det er ønskelig at det skal etableres vegetasjon i ulike sjikt som kan bidra til en inndeling av uteoppholdsarealene i mindre rom og soner. Både lekeplasser og øvrige uteoppholdsareal skal ha et variert tilbud til ulike aldersgrupper. Alle felles uteoppholdsarealer skal ligge lett tilgjengelig for de boenhetene de er felles for, samtidig som de skal være tilrettelagt for bruk gjennom hele året. Det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om utarbeidelse av utomhusplan som en del av byggesøknaden Landbruksfaglige vurderinger Planforslaget forutsetter nedbygging av dyrka mark. Planområdet ligger imidlertid innenfor tettstedsgrensa i fylkesplanen og er markert som fremtidig boligbebyggelse i gjeldende kommuneplan for Sarpsborg kommune. Planområdet er som en følge av dette klarert for utbygging på tross av at det er et landbruksareal. Side 24 av 29

25 6.12 Kollektivtilbud Det er innenfor planområdet regulert kollektivholdeplass. Planområdet ligger ca. 3 km fra Sarpsborg sentrum, 2 km fra handelsområdet Tunejordet og 2,8 km fra sykehuset på Kalnes. Som en følge av dette er det forholdsvis god kollektivdekning i området Kulturminner Det ble i forbindelse med områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde gjort funn av kulturminner innenfor planområdet. Disse er nå frigitt av riksantikvaren og legger således ingen føringer for utbyggingen. Dersom nye funn blir gjort som en del av anleggsarbeidene må riksantikvaren varsles på nytt Sosial infrastruktur Planforslaget bidrar ikke til en endring av den sosiale infrastrukturen i området på annen måte enn at det blir noe større belasting på de eksisterende aktivitetene Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Planområdet skal kobles på eksisterende vann- og avløpsnett. Eksisterende vann og avløpsnett har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere utbyggingen i området Plan for avfallshenting Plasseringen av avfallspunkter er diskutert med og godkjent av kommunens renovasjonsavdeling. Avfallet skal kunne tømmes uten at renovasjonsbilen må kjøre inn i de ulike delområdene. Det skal etableres flere felles renovasjonsløsninger som vist i plankartet, for beboerne innenfor delfeltene B1-16. Renovasjonsløsningen består av delvis eller helt nedgravde kontainere for hhv. restavfall, papp/papir, plast og glass/metall. En løsning som er helt eller delvis nedgravd er plassbesparende samtidig som løsningen er elegant og tilnærmet luktfri. Kontainerne skal plasseres slik at ikke overvann renner mot dem. Avstanden mellom senter på kontainer og stoppested for renovasjonsbil er mindre enn 5 meter. Avfallspunktene er regulert i planen. Sjekkliste for renovasjon følger planen som vedlegg Avbøtende tiltak/ løsninger risiko og sårbarhet Analyse av og avbøtende tiltak for risiko og sårbarhet følger planen som vedlegg Rekkefølgebestemmelser Det er utarbeidet rekkefølgebestemmelser med sikte på å få til en hensiktsmessig utbyggingsrekkefølge og ferdigstillelse innenfor planområdet, særlig med tanke på uteoppholdsarealer og øvrig infrastruktur. 7 Virkninger av planforslaget 7.1 Overordnede planer Planområdet vil få en effektiv arealutnyttelse samtidig som det har beliggenhet i nær tilknytning til kollektivnettet og gang-/sykkelveinettet. Planforslaget anses som en fortetting/videreutvikling av et allerede bebygd område, slik at naturinngrepene samles, Side 25 av 29

26 og inngrep i større sammenhengende LNF-områder unngås. Tiltaket anses således å være i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging. Planområdet vil tilrettelegges for barn og unge ved at det settes av tilstrekkelig med leke- og uteoppholdsareal godt skjermet fra trafikk. Etablering av fortau og gang- /sykkelveiforbindelser på tvers av området vil sikre trygg ferdsel også for myke trafikanter. Planforslaget sikrer etter planleggers vurdering barn- og unge et fysisk trygt oppvekstmiljø og er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Planområdet ligger innenfor tettstedsgrensa i gjeldende fylkesplan for Østfold. Fylkesplanen legger føringer for at fortetting skal skje innenfor tettstedsgrensa før andre arealer tas i bruk. I gjeldende kommuneplan for Sarpsborg er planområdet markert som fremtidig boligbebyggelse. Planforslaget er således i tråd med overordnede planer. 7.2 Landskap Planforslaget legger til rette for å endre et jordbruksareal til boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Planområdets beliggenhet innenfor et større villaområde gjør imidlertid at endringen bare vil oppleves som en naturlig utvikling av det eksisterende området. 7.3 Stedets karakter I et større perspektiv vil ikke stedets karakter endres i særlig grad som en følge av utbyggingen. Dette fordi utbyggingen vil være en fortetting i et allerede tettbebygd område. 7.4 Byform og estetikk Utbyggingen skal tilpasse seg det eksisterende bomiljøet på en god måte og vil således oppleves som et naturlig supplement til den eksisterende bebyggelsen på de tilgrensende arealene. Tilpasningen skjer i hovedsak gjennom at bebyggelsen gis et småskalapreg ved at den kun etableres i 2 etasjer. 7.5 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Planforslaget får ingen konsekvenser for kjente kulturminner og kulturmiljøer i området. Dersom det gjøres nye funn under anleggsarbeidene må dette hensyntas. 7.6 Forholdet til kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven Beskrivelse Naturmangfoldloven skal bidra til at naturens mangfold generelt tas vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Planområdet består i hovedsak av dyrka mark uten spesielle registrerte artsforekomster og det er ikke sannsynlig at den planlagte bruken vil være til skade på naturmangfoldet i området for øvrig. Side 26 av 29

27 7.6.2 Vurdering mht Naturmangfoldloven 8-12 (LOV nr 100) Vurdering i forhold til Naturmangfoldloven ( ) 8 til Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke registrert verneverdige naturområder, truede eller rødlistede arter innenfor planområdet jfr. direktoratet for naturforvaltnings Naturbase/artsdatabanken. 9. Føre-var-prinsippet Virkningene av tiltaket er tilstrekkelig kjent, at tiltaket er begrenset, og at det ikke foreligger risiko for alvorlige eller irreversibel skade på naturmangfoldet. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er ikke registrert rødlistede eller særlig hensynskrevende arter innenfor det arealet som berøres av tiltaket. Arealet anses ikke å ha stor betydning for samlet utbredelse av de artene som finnes der. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltaket er svært begrenset og representerer etter vår oppfatning ingen skade på naturmangfoldet. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tiltaket er forsøkt tilpasset eksisterende landskap og inngrep vil bli begrenset til det som er nødvendig for gjennomføring. Dette gjelder også under anleggsperioden. Byggeteknisk vil det bli benyttet kjente teknikker. 7.7 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Det legges til rette for flere uteoppholdsarealer innenfor de ulike delområdene, disse vil kunne benyttes som rekreasjonsområder for beboerne innenfor både planområdet og de tilgrensende områdene. Tilgangen på rekreasjonsområder i området totalt sett vil bli bedre enn dagens situasjon som dyrka mark da denne er utilgjengelig i hele sommerhalvåret. 7.8 Uteområder Planforslaget legger til rette for etablering av uteoppholdsarealer i tilknytning til den nye bebyggelsen (se pkt. 6.10). Dette vil være en kvalitet for beboerne innenfor planområdet men også for beboerne i de tilgrensende områdene. 7.9 Trafikkforhold All utbygging i området vil medføre en trafikkøkning i forhold til dagens situasjon. På sikt skal en ny veiforbindelse mellom Bjørnstadveien og Kalnesveien (rv. 118) bidra til bedre avvikling av trafikken. Dette vil særlig redusere trafikkbelastningen i Bjørnstadveien. Planforslaget legger til rette for en ny trase for kollektivtrafikken i området og således en forbedring av trafikksikkerheten da dagens kollektivrute går i gater som er til dels veldig uoversiktlige. Side 27 av 29

28 7.10 Barns interesser Detaljreguleringsplanforslaget legger opp til etablering av flere nye nærlekeplasser innenfor planområdet. I tillegg vil grendelekeplassen L3 som ligger inne som en del av områdereguleringsplanen for Bjørnstad boligområde opparbeides før det gis brukstillatelse/ferdigattest på boligene innenfor planområdet. Planforslaget anses som en følge av dette å gi barn og unge i området et forbedret tilbud med tanke på lekearealer i forhold til dagens situasjon. Planforslaget tilrettelegger også for gode interne gang-/sykkelveiforbindelser samt fortau i tilknytning til samleveiene/adkomstveiene for å sikre god trafikksikkerhet i området Sosial infrastruktur Gjennomføringen av planforslaget vil bidra til en økt belastning på skolene og barnehagene i området samt på øvrige virksomheter Universell tilgjengelighet Planforslaget vil bidra til universell utforming gjennom et stort område som i dag er utilgjengelig for allmennheten Energibehov energiforbruk En så stor utbygging av boliger som det er planlagt her medfører økt energibehov og energiforbruk i området. Det vil som en del av utbyggingen etableres en ny trafo med større kapasitet enn det området har i dag Risiko og sårbarhet Analyse av og avbøtende tiltak for risiko og sårbarhet følger planen som vedlegg Jordressurser/landbruk Planforslaget medfører nedbygging av dyrka mark. Dette er imidlertid i tråd med kommuneplanens arealdel og innenfor fylkesplanens grense for fremtidig tettbebyggelse. Jordvern skal avveies mot andre samfunnshensyn. I dette tilfellet er krav til en helhetlig areal- og transportplanlegging et avgjørende argument for omdisponering av dyrka mark til utbyggingsområde. En høy arealutnyttelse så tett opp mot sentrumsstrukturer som mulig representerer en bærekraftig planlegging med fokus på redusert transportbehovet. Ut over det er fylkesplanens angivelse av tettstedsgrense styrende for hvilke arealer som tillates bebygd i planperioden og hvilke arealer som skal bevares som LNF-områder Teknisk infrastruktur Planforslaget medfører økt belastning på eksisterende vann og avløpsnett. Planforslaget utløser også et behov for å utvide kapasiteten på energinettet i området Økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil ikke utløse økonomiske konsekvenser for kommunen på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid kommunen få vedlikeholdsansvaret for de anleggene som skal Side 28 av 29

29 overtas av kommunen og bli offentlige anlegg, dette omfatter enkelte kjøreveier og fortau Interessemotsetninger Interessemotsetningene i planområdet vil være mellom nedbygging og utbygging av dyrka mark. I dette tilfellet taler imidlertid alle overordnede føringer for en utbygging Avveining av virkninger Virkningene av planforslaget anses i hovedsak å være positive. Sarpsborg kommune har et stort behov for flere boliger. Utover det anses de negative konsekvensene av planforslaget å være minimale i forhold til de positive. 8 Avsluttende kommentar Planlegger anser planforslaget å være godt beskrevet og nøye vurdert gjennom planbeskrivelsen med aktuelle vedlegg som supplement til plankart og bestemmelser og har utover dette ingen kommentarer til detaljreguleringsplanen. Side 29 av 29