Tillitsvald og masseoppseiingar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tillitsvald og masseoppseiingar"

Transkript

1 Nr 5 - juni 2013 Tillitsvald og masseoppseiingar side Stein Grøtting takker for seg side 8 10 Frå Sogn til Kuben side 16 17

2 leder I skolen Foto: Sissel M. Rasmussen, LO Media Ny forbundsledelse 11 «Omstilling» eller masseoppsigelse? 12 Tillitsvalgt Foto: Eivind Senneset Regjeringen innfører seks nye valgfag på ungdomstrinnet fra høsten De nye valgfagene er Trafikk, Natur, miljø og friluftsliv, Levende kulturarv, Demokrati i praksis, Reiseliv og Innsats for andre. Sammen med de åtte valgfagene som ble innført høsten 2012 gir de nye valgfagene skolene gode muligheter til å tilby varierte valgfag, mener Kunnskapsdepartementet. Valgfagene er tverrfaglige og inneholder kompetansemål fra andre fag i ungdomsskolen. Det gis karakterer i valgfag. (Kilde: Kunnskapsdepartementet) Ung i SL Nr 5 - juni 2013 Foto: Ingelin Westeren 2 I skolen Sidsel Valum Nye valgfag 7 Tillitsvald og masseoppseiingar Stein Grøtting takker for seg side 8-10 side Frå Sogn til Kuben side FORSIDEN: På Krokeide vidare- LOs likestillingspris Side 4 5 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: gåande skule i Hordaland mister 15 jobben, deriblant 10 medlemmer av Skolenes landsforbund (SL). Tillitsvalgt Arve Melheim forteller om den vanskelige rollen hans i nedbemanningsprosessen, og betydningen av støtte fra forbundet sentralt. Frå Sogn til Kuben Side Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Bemanningsnorm i Oslo-barnehagene Fra 1. januar 2014 gjeninnføres en bemanningsnorm for Oslo-barnehagene. Byråd for kunnskap og utdanning Torger Ødegaard og Oslo kommune sa opp bemanningsavtalen for barnehagene høsten 2012, noe som førte til underskriftkampanje og en stor demonstrasjon foran rådhuset i desember. Gjeninnføring av bemanningsnorm er en del av avtalen som er signert i forbindelse med Munch-museet og utvikling av Tøyenområdet. Forbundslederen mener Vil savne medlemmene Side 8 10 Foto: dorthe karlsen Sommer og ferie står for døra, men ikke alle som mottar I skolen i postkassa kan senke skuldrene og bruke sommeren til å lade opp batteriene foran et nytt skoleår. Kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere er ikke alltid like flinke til å inkludere ansatte og tillitsvalgte når det skjer omstruktureringer som fører til at noen mister jobben. Mange føler seg dårlig behandlet og må kanskje bruke sommeren til å døyve at de ikke får fortsette på en arbeidsplass og i et kollegialt miljø som de har viet en stor del av sitt yrkesliv til. I dette nummeret av I skolen forteller tillitsvalgte i Hordaland og Oslo om vanskelige prosesser på skoler hvor det av ulike årsaker skjer nedbemanning og omstilling. Den privateide Krokeide vidaregåande skule i Hordaland sier opp ansatte fordi tjenester blir outsourcet. Flunkende nye Kuben yrkesarena, som etter planen skal ha to tusen elever om tre år og da blir Norges største videregående skole, åpner dørene i august. Men ikke for alle lærere som har hatt jobb på Sogn videregående skole. Tillitsvalgte møter ofte sinne og frustrasjon hos dem som rammes av nedbemanning, og forteller om betydningen av å få støtte fra forbundet sentralt. Vår viktigste jobb er å ta godt vare på medlemmene våre, sier forbundssekretær og påtroppende 2. nestleder Bjørn Henriksen, som har bistått lokale tillitsvalgte og medlemmer i mange vanskelige prosesser knyttet til nedbemanning og strukturendringer. Han mener det ofte foregår lønns- og pensjonsdumping innpakket i glanset papir når skoleeiere snakker om «omstilling». Fra og med 1. august tar en ny ledelse fatt ved forbundskontoret til Skolenes landsforbund, og påtroppende forbundsleder Anne Finborud overtar fra og med dette nummeret pennen etter Stein Grøtting i forbundslederens faste spalte. God sommer! 4 Spør SL 8 Trykksak 6 3 Ferie med bismak Fra og med 1. august tiltrer nye sentralt tillitsvalgte i Skolenes landsforbund i sine verv. Anne Finborud overtar som forbundsleder. Ny 1. nestleder er Terje Moen. Bjørn Henriksen begynner som 2. nestleder og hovedkasserer. Geir Granås, som i perioden har vært 2. nestleder og hovedkasserer, begynner som forbundssekretær. Forbundssekretærene Gro Tove Andersen, Brit Langvik og Gunnvor Sen ble alle gjenvalgt av landsmøtet i mars, og fortsetter i sine verv. Fikk likestillingspris Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Redaksjonen avsluttet: 4. juni Neste nummer: 7. august 2013 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

3 LIKESTILLINGSPRIS Likestillingspris for Jenter i Bil & Elektro LOs likestillingspris gikk til Ellen Møller og Inger Vagle, to pionerer i arbeidet for å få jenter til å gjøre utradisjonelle yrkesvalg. Tekst: TORGNY HASÅS OG RAGNHILd HEYERDAHL/LO-AKTUELT Ellen Møller som i mars ble valgt inn i styret til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund (SL), og dessuten er SLs representant i Faglig råd for teknikk og industriell produksjon har fått LOs likestillingspris sammen med Inger Vagle. Vagle er elektriker og Møller bussmekaniker. Begge jobber som yrkesfaglærere på Etterstad videregående skole i Oslo. De får prisen for sin innsats for å få jenter til å gjøre utradisjonelle yrkesvalg. Sterke kvinner Årets prisvinnere finner sin rettmessige plass i rekken av sterke kvinner, sa Gerd Kristiansen, da hun overrakte prisen under LO-kongressen i begynnelsen av mai. Vi er stolte av prosjektet deres. Det er beviset på at partssamarbeid funker. Dere har klart å skape unike endringsprosesser. Fokuset har vært på jenter, men endringene på den enkelte arbeidsplass har vært positivt også for de mannlige ansatte, fortsatte Kristiansen. «Nå er jobben deres! Dette er ikke avsluttet, det har akkurat begynt.» SL-er Ellen Møller i sin takketale på LO-kongressen. Fellesforbundet og EL & IT Forbundet har foreslått kandidatene, og det er først og fremst for deres innsats i prosjektet «Jenter i Bil & Elektro». Dette prosjektet har Vagle og Møller tatt initiativ til og vært motor i. «En av gutta» Ellen Møller gikk i læra som bussmekaniker på bussverkstedet til Oslo Sporveier. Ledelsen vil ikke ansette henne, men fagforeninga støtta henne. Likestillingsombudet måtte mobiliseres for at hun skulle få jobb. Her jobbet Møller, 98 hvite menn og en mørkhudet mann, Dodo. Hun opplevde seg selv som en minoritet og det har preget arbeidet hennes seinere. I 1982 tok Inger Vagle fagbrev som elektriker som en av de første jentene i Norge. Hun gikk i læra hos Erling Storm elektro og har siden tatt installatørpapirer. Fortsatt driver hun sitt eget firma og er aktiv elektriker ved siden av å være lærer og veileder i prosjektet. Både Vagle og Møller var aktive i KIM, organisasjonen Kvinner i Mannsyrker. Etter hvert ble begge lærere på Etterstad videregående skole. Møller som lærer på bilmekaniker og mekaniske fag. Vagle på elektro. I 2003 ga de to ut boka «En av gutta». Hvor de drøfter hvordan skoler og bedrifter kan utvikle seg for å gjøre guttedominerte håndverksfag attraktive for jenter. Dette ble starten på en akademisk karriere tilknyttet Høgskolen i Akershus. Bil & Elektro I 2003 ble det gjennomført et forprosjekt. I 2006 søkte Norsk Teknologi, Norges Bilbransjeforbund, Fellesforbundet og EL & IT Forbundet Hovedorganisasjonenes fellestiltak om støtte til nok et forprosjekt. LOs likestillingsavdeling tok initiativet etter at Møller og Vagle hadde jobbet for dette. Det var det to som gjennomførte prosjektet. I 2008 ble selve prosjektet «Jenter i FIKK PRIS: Inger Vagle og Ellen Møller (i midten) fikk LOs likestillingspris overrakt av Gerd Kristiansen (til høyre). Foto: Dorthe Karlsen Bil & Elektro» startet opp. Bil- og elektrofirmaer i fire fylker, Nordland, Telemark, Sør-Trøndelag og Oslo ble med. Hovedmålet med prosjektet var å utvikle metoder slik at kvinner kunne finne disse bransjene attraktive. De grep fatt i yrkesfagenes rolle i utdanningssystemet, og hvordan bedriftenes «image» hindret økt rekruttering. Og ikke minst minoritetsperspektivet. Møllers erfaring fra bussverkstedet hvor hun og Dodo stakk seg ut, viste at kvinner i disse fagene var en minoritet. Minoritetsog kjønnsforskning viser at for å få varige endringer i en bedriftskultur er det nødvendig at det underrepresenterte kjønnet utgjør minst 20 prosent av de ansatte. Hinder for likelønn Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en av våre største likestillingsutfordringer, påpekte Gerd Kristiansen i sin hyllest til prisvinnerne. En rekke arbeidsplasser er nesten helt dominert av ett kjønn. Dette er også en av årsakene til at vi ikke har oppnådd likelønn, sa LOlederen. De to prisvinnerne understreket begge at vi ennå ikke er i mål. Nå er jobben deres! Dette er ikke avsluttet, det har akkurat begynt, sa Møller med klar adresse til alle tillitsvalgte i salen. Les mer om jenter i bil og elektro på prosjektets nettside. Klikk på bildet der for å se videoen «7 jenter om livet i bil og elektro». Les portrett av Ellen Møller på portrett.no 4 I skolen I skolen

4 UTDANNINGSPOLITIKK forbundslederen mener Advarer mot ny tidstyv Skolenes landsforbund går i sitt høringssvar sterkt imot et forslag Utdanningsdirektoratet har sendt på høring om at inntil fem prosent av timetallet i det enkelte fag skal kunne omdisponeres for å styrke andre fag. Tekst: SIDSEL VALUM Utdanningsdirektoratet har sendt ut forslaget om endring i forskrift til Opplæringsloven og Privatskoleloven på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Norge og Europa Bakgrunnen er at Stortinget i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om ungdomstrinnet vedtok å sende på høring et forslag om økt fleksibilitet i bruk av tid. Norge er ifølge direktoratet et av landene i Europa med sterkest styring av minstetimetall totalt og til hvert fag. «Mange av de landene vi sammenligner oss med, og som har langt sterkere resultater i internasjonale undersøkelser, har større lokal fleksibilitet i tidsbruk til fagene enn det Norge har,» skriver direktoratet i høringsbrevet. Høringsfristen var 10. mai. Frykter økte ulikheter Skolenes landsforbund går i sitt høringssvar sterkt imot forslaget. I høringsnotatet presiserer Utdanningsdirektoratet at økt fleksibilitet i PROVOSERER: Skolenes landsforbund reagerer sterkt på at kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil gi fra seg enda mer av den nasjonale styringen, og lurer på hvor det ble av løftene om å tidsteste alle nye forslag som kan stjele tid fra lærernes undervisning. bruk av tid vil gi lokale skolemyndigheter større innflytelse på bruk av tiden i den samlede fag- og timefordelingen. Skolenes landsforbund viser til det betydelige forskningsarbeidet som er lagt fram i forbindelse med evaluering av Kunnskapsløftet, der det blant annet er påvist store ulikheter i opplæringstilbudet og at de sosiale ulikhetene relatert til læringsutbyttet øker. «Skolenes landsforbund setter søkelyset på innholdet i opplæringa og mener at et likeverdig opplæringstilbud forutsetter nasjonal styring av skolens innhold gjennom nasjonale læreplaner og fag- og timefordeling. Vi mener vi har en begrunnet frykt for at ulikhetene vil øke ytterligere arkivfoto: Sidsel Valum dersom departementet svekker prinsippet om en nasjonal fastsetting av timetallet i hvert enkelt fag,» skriver SL i høringssvaret. SL mener forslaget kan bidra til å svekke lærerens profesjonelle rolle i opplæringa, og skriver blant annet: «I gjeldende læreplaner er kompetansemålene tilpasset det minstetimetallet som er nasjonalt fastsatt for det enkelte fag. Skolenes landsforbund mener at lokale skolemyndigheters initiativ om å redusere timetallet i et fag åpenbart vil svekke grunnlaget for undervisningspersonalets pedagogiske og profesjonelle planer for undervisningsarbeidet i faget. Det vil bli vanskelig å nå kompetansemålene i de læreplanene som rammes av redusert timetall og kvaliteten i opplæringa vil åpenbart svekkes i disse fagene. Dette bekymrer oss!» Dagens fastsatte minstetimetall i hvert fag er ikke til hinder for pedagogisk handlingsrom. Det er heller ikke til hinder for at undervisningspersonalet i samarbeid velger tverrfaglige undervisningsopplegg når de mener det vil ha en pedagogisk gunstig effekt både av hensyn til elevenes motivasjon og læringsutbyttet, mener SL. Ny tidstyv «Utviklinga med sterkere fokus på det som kan «måles og veies» bekymrer oss. Vi må innstendig be om at det ikke innføres tiltak som åpner for at en lokalt gir etter for dette presset. Vi mener å ha en begrunnet frykt for at lokale skolemyndigheter vil fristes til å styrke de sentrale fagene norsk, matematikk og engelsk på bekostning av praktiske og estetiske fag. Dette kan føre til et mer teoretisk barnetrinn og vi minner om stortingets uttrykte ønske om et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn,» skriver SL i sitt høringssvar. SL viser også til at statsråden har lovet at hun skal tidsteste alle nye tiltak for å forebygge at det blir innført nye tiltak som stjeler ytterligere tid fra det daglige undervisningsarbeidet. «Det er helt åpenbart at forslaget om å gi fra seg den nasjonale styringen over minstetimetallet i hvert fag vil bli en ny tidstyv og medføre betydelig merarbeid både for undervisningspersonalet og skolelederne, og dertil få økte ulikheter som resultat,» skriver SL. Takk til Stein Kjære Stein. Du har bygd en sterk grunnmur og et solid reisverk i fagforeninga di, Skolenes landsforbund. Men så er det da også gjort av en som har bakgrunn i mureryrket før du som stolt fagmann valgte læreryrket og i mange år fikk boltre deg metodisk i faget ditt. Og vips, så har du i 17 år vært sentralt tillitsvalgt ved forbundskontoret, som leder de siste åtte åra. Du har vært en iherdig talsmann for yrkesfaga, sentral kollektiv lønnsdannelse og velferdsstaten. Du er utrulig kunnskapsrik og har hatt en særlig sterk røst ved forhandlingsbordet. Det lyttes når Stein tar ordet. En ekte tankevekker. For meg har det vært helt tydelig at du er i ditt ess når du finner en anledning til å kle av motparten, lar det henge litt, for dernest å være den kraftigste pådriveren til å finne «Valget til høsten må bli en garanti for fortsatt nei til privatisering i skoleverket. Et samla Skolenes landsforbund vender ryggen til den svenske privatiserte skolemodellen.» ANNE FINBORUD, PÅTROPPENDE LEDER I SL løsninger. Du har posisjonert Skolenes landsforbund ved forhandlingsbordet. Takk! Skolenes landsforbund nyter respekt både i og utenfor LO. En tydelig stemme fundert på et solid verdigrunnlag, og gjerne med et underfundig eller humoristisk innsmett. Som kollega har jeg i særlig grad verdsatt at du i alle sammenhenger fokuserer på medlemmenes interesser og at du viser oppriktig glede når vi andre, lokale og sentrale tillitsvalgte, har innkassert en seier for medlemmer eller for SL. Det har inspirert. På landsmøtet fikk du flust med honnørord fra delegater på talerstolen. Og med en langvarig applaus ble du utnevnt til æresmedlem der det i begrunnelsen blant annet står: «Han har alltid hatt som siktemål å fremme medlemmenes interesser, og de har han fremmet med en styrke og en utholdenhet som har vært til stor inspirasjon for dem som har fått jobbe sammen med ham.» Gratulerer Stein, det er vel fortjent. Vi skal jobbe offensivt. Vi skal legge et godt synlig panel på reisverket ditt: ei offentlig eid skolestue der de ansatte får tillit og yrkesstolthet. Landsmøtet har gitt oss et klart mandat til å jobbe offensivt for å synliggjøre Skolenes landsforbund og å øke statusen for alle ansatte. Valget til høsten må bli en garanti for fortsatt nei til privatisering i skoleverket. Et samla Skolenes landsforbund vender ryggen til den svenske privatiserte skolemodellen. Enn så lenge, god sommer til dere alle! Foto: sidsel valum 6 I skolen I skolen

5 portrett portrett Siste dag på jobben Jeg kommer til å savne kontakten med medlemmene, sier avtroppende forbundsleder Stein Grøtting (61), som har reist land og strand rundt i hele Norge i sine 17 år som sentralt tillitsvalgt. Tekst: SIDSEL VALUM I slutten av mai er det oppbruddsstemning på kontoret til forbundsleder Stein Grøtting i sekretariatet til Skolens landsforbund i 7. etasje i Folkets Hus i Oslo. 1. august overtar Anne Finborud formannsklubba. Samtidig avslutter Stein Grøtting en lang yrkeskarriere, som ble innledet med vikariat som lærer uten lærerutdanning etter gymnaset, mange års arbeid som murer og murermester fram til han var 33 år, og deretter noen år som yrkesfaglærer på Sogn videregående skole i Oslo, før han ble ansatt som forbundssekretær i Skolenes landsforbund i LANDSMØTET 2005: Stein Grøtting blir valgt til forbundsleder på landsmøtet i Kongsberg. Han avløste Gro Standnes (til høyre). Foto: heidi steen PÅ LO-KONGRESSEN: Stein Grøtting (61) har i slutten av juni siste dag på jobben. Her sitter han på LO-kongressen i mai. Foto: bjørn asle grimsrud Rydder Stein Grøtting rydder i sitt private arkiv. Han kaster papirer. Sorterer ut det som skal i «kverna», som er papirer av konfidensiell art, og det som kan gå i kørja. De som har vært innom kontoret hans vet at det dreier seg om ikke ubetydelige mengder papir som han har samlet gjennom 17 år som sentralt tillitsvalgt, de siste åtte årene som forbundsleder. Er det vemodig? Egentlig ikke. Det er veldig interessant! sier han lett begeistret og høres faktisk glad ut. Grøtting forteller at han i ryddeprosessen får flashback til mange av sakene han har jobbet med gjennom alle disse årene. Og det er ikke få. De aller fleste, mye over nitti prosent ifølge ham selv, er saker som er blitt løst bak lukkede dører, som bare er kjent for dem de angår. Saker som for eksempel angår lærere som av ulike grunner har måttet slåss for å beholde jobben sin. «Jeg føler at 17 år er i overkant lenge å være sentralt tillitsvalgt. Jeg kjente på at jeg ikke var tilstrekkelig motivert til å gå på en ny fireårsperiode.» Stein Grøtting Jeg har hatt et hamstergen, og har tatt vare på papirer som jeg har trodd kunne komme til nytte en eller annen gang. Mange av dem har hatt uvurderlig verdi i flere sammenhenger. Det dreier seg for eksempel om brev fra korrespondanse med arbeidsgivere eller departementet med avklaringer som har gjort at vi har sluppet å behandle liknende saker på nytt. Forutsetningen er at man vet hvor man har det, og selv om det kan virke veldig uoversiktlig for andre så har jeg ofte klart å finne tilbake, sier han, med henvisning til diverse bunker med papirer i hyller og på gulvet i sitt kontor. Sentralt tillitsvalgt Stein Grøtting begynte på forbundskontoret til SL som forbundssekretær i Etter et knapt år ble han valgt til nestleder i Fra og med 2005 har han vært forbundsleder. Særlig har han markert seg som en talsmann og forkjemper for yrkesfaglærerne, og han har vært der slagene har stått om fag- og yrkesopplæringen. Når bestemte du deg for å gå av? Jeg bestemte meg for lenge siden, og det er noe jeg aldri har lagt skjul på. Jeg har aldri vært i noen annen jobb så lenge i hele mitt liv. For å si ja til en ny fireårsperiode, skal man være veldig motivert. Jeg føler at 17 år er i overkant lenge å være sentralt tillitsvalgt. Jeg kjente på at jeg ikke var tilstrekkelig motivert til å gå på en ny fireårsperiode. Hva synes du SL har oppnådd i løpet av disse 17 årene? Vi har omtrent doblet medlemstallet. Man kan si at det kanskje ikke er så veldig mye, men jeg har aldri hatt forventning om at det skulle skje ting som gjorde at vi plutselig ble store over natta. Økningen i medlemstallet beror på at SL har drevet et seigt og målrettet tillitsvalgtarbeid. Etter min mening har vi en høy kvalitet på medlemsrettet tillitsvalgtarbeid. Jeg har heller ikke vært redd for at medlemstallet skulle duppe ned. Mange var usikre da Utdanningsforbundet ble dannet ved at andre lærerorganisasjoner slo seg sammen, men jeg var aldri bekymret for at det skulle få negative virkninger for SL og vår sjølstendige posisjon. Jeg har alltid ment at det eneste som holder er å gjøre et skikkelig tillitsvalgtarbeid, og det mener jeg vi har gjort. I tillegg mener Stein Grøtting at SL har lykkes bra i målsetningen om å være med og legge premisser for utdanningspolitikken i LO. Kunnskapsministre Det har vært sju forkjellige statsråder i toppen av det som i dag heter Kunnskapsdepartementet i løpet av disse årene Stein Grøtting har hatt sin faste arbeidsplass i Folkets Hus: Reidar Sandal (Ap) ( ), Jon Lilletun (Krf) ( ), Trond Giske (Ap) ( ), Kristin Clemet (H) ( ), Øystein Djupedal (SV) ( ), Bård Vegar Solhjell (SV) ( ) og Kristin Halvorsen (SV) etter Den mest ufordrende perioden var klart perioden med Kristin Clemet. Da var det ganske vanskelig å slå igjennom med våre synspunkter, sier han. Ga bort verktøyene Den 31. januar 2003 fattet regjeringen en beslutning som etter Stein Grøttings oppfatning er den enkelthendelsen som har hatt størst betydning for lærernes faglige organisasjonsarbeid i hans tid på forbundskontoret. Det at forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til kommunene er den enkelthendelsen som helt klart har opprørt meg mest, og som på både kort og lang sikt har 8 I skolen I skolen

6 portrett UNG I SL Obligatorisk lærlingundersøkelse foto: per flakstad Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg TRAVEL HVERDAG: Stein Grøtting holder appell foran den iranske ambassaden i september 2010 i en demonstrasjon mot forfølgelse og henrettelse av iranske fagforeningskamerater (bildet til venstre). Kampen mot mobbing i skolen er en viktig sak for SL, og i januar 2011 signerer forbundslederen et nytt Manifest mot mobbing på vegne av forbundet. Mens snøen laver ned holder han appell mot vikarbyrådirektivet i en demonstrasjon foran Stortinget i januar FOTO: SIDSEL VALUM hatt størst konsekvenser. Det har fortsatt konsekvenser for politikere både på høyre- og venstresiden, som ikke har makt til å gjennomføre det de ønsker med skolen fordi de har gitt fra seg forhandlingsansvaret. Jeg synes derfor det er ganske ironisk når Høyres Erna Solberg nå lover å oppjustere lærernes anseelse og lover høyere lønn, noe hun ikke har muligheter til, og det er takket være at en tidligere statsråd fra eget parti, Kristin Clemet, ga fra seg verktøyene, med henne selv, Erna Solberg, som kommunal- og regionalminister i samme regjering. Av alle de sju statsrådene som har styrt departementet for undervisning og skolesaker i hans tid, trekker Stein Grøtting fram Jon Lilletun (Krf) som den han har hatt størst respekt for. Han var likefram og ærlig, og når han var i tvil om noe, så sa han det, sier Stein Grøtting om den nå avdøde Jon Lilletun. 1. august går Stein Grøtting over i pensjonistenes rekker. Ingen snøhulemann Er det mulig for et politisk dyr som deg å holde seg unna politikken? Det får tida vise, sier Stein Grøtting, som forteller at han ønsker å ha mer tid sammen med sine fire barnebarn i alderen ett til 13 år. Han har selv tre barn i alderen 14 til 40 år. Folk som kjenner deg kan fortelle at du har vunnet en landsdekkende konkurranse i fluebinding, og det er en kjent sak i kretsen rundt deg at du er glad i friluftsliv og fluefiske. Gir det et hint om hvor du blir å finne i tida som kommer? Det er riktig at jeg i sin tid vant en konkurranse i fluebinding arrangert av bladet Villmarksliv. Jeg er ikke noen «Lars Monsen» som elsker å ligge ute i gapahuk, eller noen snøhulemann som liker å ha det jævlig. Jeg liker tvert imot å komme hjem til kvelds. Noen tror at jeg skal sitte ute i buskene og svinge på fiskestanga hver dag, men jeg skal vel først og fremst jobbe litt med oppussing av hus, sier Stein Grøtting og ler. Han ble nylig utnevnt til varamedlem som dommer i Arbeidsretten, et verv han trolig vil passe bra til. I min familie er folk murere. Min oldefar, bestefar og to av onklene mine var murere. Min mor ønsket å bli murer, men fikk ikke lov av faren sin. Hvis jeg skulle valgt et annet yrke tror jeg det skulle vært jurist, det er noe jeg har en dragning mot, sier han. I takt med at det minker i papirbunkene, nærmer det seg ubønnhørlig siste dag på jobben for Stein Grøtting. I slutten av mai er han ennå ikke sikker på den eksakte datoen, men det blir en gang i slutten av juni. Roar Flåthen stjal fra meg et poeng da han takket for seg på LOkongressen. Han beskrev tida som LO-leder som en eventyrlig reise. Jeg har opplevd disse 17 åra som en eventyrlig reise. Det har gått i oppoverbakker og i nedoverbakker. Det mest fantastiske på reisen har vært folkene jeg har truffet. Jeg har hatt anledning til å reise mye rundt og treffe mange flotte medlemmer og tillitsvalgte. Det er veldig viktig og nyttig når man sitter på forbundskontoret, for ikke å fjerne seg fra grunnplanet. Jeg kommer til å savne det å komme rundt og snakke med folk, noe som har gitt meg mye både på det menneskelige og det profesjonelle plan, sier Stein Grøtting. Skolenes landsforbund støtter forslaget om forskriftfesting av obligatorisk gjennomføring av Lærlingundersøkelsen. Tekst: SIDSEL VALUM Lærlingundersøkelsen er en spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø, på linje med den årlige Elevundersøkelsen. Frivillig å svare Utdanningsdirektoratet har sendt på høring et forslag om en ny paragraf i Opplæringsloven, om obligatorisk gjennomføring av Lærlingundersøkelsen, som i dag ikke er regulert i forskriften. Det har til nå vært frivillig for fylkeskommunene å gjennomføre den. Utdanningsdirektoratet understreker at det fortsatt vil være frivillig for lærlinger og lærekandidater å svare på undersøkelsen. Skolenes landsforbund skriver i sitt høringssvar at forbundet støtter forslaget. «Bakgrunnen for at vi støtter forslaget er at vi mener det er viktig at resultatene fra Lærlingundersøkinga blir så representativ som mulig, og det vil de først bli når de omfatter hele landet, og flest mulig av lærlingene,» skriver SL i sitt høringssvar. Felles rutine Direktoratet foreslår at fylkeskommunene skal tilby lærlinger og lærekandidater som har vært minst 11 måneder i lærebedrift å svare på undersøkelsen, og at det skal bli obligatorisk for fylkeskommunene å gjennomføre undersøkelsene i perioden 15. oktober til 1. desember. Direktoratet skal utvikle en felles rutine for innhenting av besvarelser som avlaster fylkeskommunene for arbeid i forbindelse med igangsetting av undersøkelsen. «Vi støtter også Utdanningsdirektoratets forslag om at undersøkinga skal gjennomføres årlig, i perioden 15. oktober til 1. desember, og at utvalget skal være alle lærlinger som har vært minst 11 måneder i lærebedrift,» skriver SL. Slutt å snakke ned yrkesfagene! Det skjer en voldsom nedsnakking av yrkesfag. Det første vi hører om yrkesfag er frafall, dårlige karakterer, manglende utstyr og ikke-eksisterende læreplasser. Det neste vi hører er vide, luftige visjoner for hvordan vi skal hjelpe de stakkars yrkesfagelevene. På LO-kongressen var det debatt om lovfesting av lærlingplasser. Det er en skam at så mange elever ikke får anledning til å fullføre sin utdanning på grunn av manglende lærlingplasser. Men lovfesting er ikke den rette løsningen. Lovfesting vil sikre lærlingplasser, men vil ikke sikre gode lærlingplasser. Utnytting av lærlinger er et stort problem som LO og forbundene møter hver dag. Ved å presse bedrifter til å ta imot lærlinger kan vi komme til å se en markant økning av dette problemet. Ved å øke lærlingtilskuddet, ved å sikre kvaliteten i fagopplæringen vil flere bedrifter kunne se mulighetene ved å ta imot en lærling. Jeg husker med skam tilbake til mine engelsktimer på salg og service. Vi skrev forretningsbrev på formelt engelsk fra første dag. Kunne ikke språket knyttes til salg eller service, var det ikke relevant. Grammatikk og syntaks var tema som ikke helt kunne knyttes til faget, så det var en del engelsk av typen: «Lene my name is.» Vil flere fullføre yrkesfaglig utdanning hvis de kan bruke tiden på skolen til å skrive plakater og leke butikk? Og hva med TIP-elever, der sitter det elever i en klasse som kan velge mellom nesten 40 yrker. Hva skal de lære i engelsktimene for å gjøre det mer yrkesrelevant? Det står respekt av et fagbrev. Vi som lærere må bli flinkere til å si stopp til nedsnakkingen, vi skal ikke akseptere at fagfeltet vårt blir omtalt som et problemområde. Lene Ness 10 I skolen I skolen

7 aktuelt aktuelt Tillitsvald i omstillingsprosess Tillitsvald ved Krokeide vidaregåande skule, Arve Melheim, har kjent enorm støtte frå SL i ein prosess der 10 av SL-medlemmane sine dagar ved skulen er talte. Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: EVIND SENNESET REKTOR: Rektor Hanne-Guri Hellevang skjønnar at omstillingsprosessen har vore krevjande for mange tilsette. Arve Melheim har i fylgje forbundssekretær i SL, Bjørn Henriksen, gjort ein fabelaktig jobb i å støtte medlemmane i ein krevjande omstillingsprosess. Kva krev dette av den tillitsvalde? Melheim vil trekke fram tre ting. Delvis ligg svaret i omgrepet tillitsvald, seier Melheim. Dersom eg ikkje hadde kjent at medlemmane hadde reell tillit til at eg arbeider for deira beste, hadde prosessen vorte vanskeleg. På den andre sida, så kjem ein kanskje ikkje særleg langt utan eit sterkt personleg engasjement i høve til vervet som tillitsvald, og i høve til kampen for Arbeidsmiljølova, legg han til. Det tredje han vil trekke fram som heilt essensielt for ein tillitsvald, er ryggdekninga og støtta frå fagforbundet sentralt. Eg har verkeleg erfart den enorme verdien og kvaliteten i medlemskapet i fagforeininga, og me i Krokeide-foreininga kan ikkje få rost SL nok for den gode støtta me har fått, slår han fast. Omstilling og oppseiing Rektor og dagleg leiar ved Krokeide vidaregåande skule, Hanne-Guri Hellevang, grunnar omstillingsprosessen med fleire faktorar. Me er ein liten privat skule, og me er sårbare, fortel ho, og held fram: Dersom vår eine tilsette i høve til lønn og personell vert sjuk, risikerar me at lønnsprosessar stoppar opp. Tenestar som dette og liknande har me derfor utplassert til andre firma, fortel ho. Me må også syte for å rette mest mulig midlar direkte mot undervisning, og definere klart kva som er våre viktigaste mål. Me må erkjenne at mange av elevane våre har behov for særskild tilrettelegging, men me må også vere tydelege på at me fyrst og fremst skal tilby eit undervisningsopplegg, seier Hellevang. Arbeidsstokken har derfor vorte redusert ved Krokeide, og 15 stillingar vert kutta. Dette har vore ein svært dramatisk periode for Krokeide, og eg skjønnar at dette har vore svært krevjande å stå i for mange tilsette, seier Hanne-Guri Hellevang. Dramatisk og vondt I fylgje Arve Melheim er det no viktig å forhalde seg til realitetane, og respektere at skulen og mange tilset- Omstilling, eller pensjons- og lønnsdumping? Forbundssekretær Bjørn Henriksen handsamar ofte sakar knytt til oppseiingar. Han har klare meiningarom korleis slike prosessar skal taklast frå fagforeininga si side, og om kva som driv slike prosessar fram. Tekst: INGELIN WESTEREN Eg meiner omgrepet omstillingsprosessar er ein glansa versjon av omgrepet masseoppseiing, seier forbundssekretær Bjørn Henriksen, som frå 1. august går inn i stillinga som 2. nestleiar ved forbundskontoret. Han meiner omstillingsprosessar ofte handlar om lønns- og pensjonsdumping, og bør omtalast som masseoppseiingar, slik som det også gjerast i Arbeidsmiljølova. Skulane som arbeidsgjevarar kan spare pengar ved å gje oppdrag innan støttefunksjonar, slik som reinhald og vaktmeistertenester til eksterne firma som manglar tariffavtaler, og te skal gå vidare i ei ny retning. Skulen har vore flink i mange samanhengar, og sjølv om omstillingsprosessen har hatt eit visst hastverkpreg, har dette kanskje også skåna arbeidstakarar frå å stå lenge i vonde prosessar, meiner Melheim. Men, det har vore tilfelle der enkeltpersonar kanskje ikkje har fått den verdige behandlinga dei fortener, legg han til. FORENINGSLEIAR: Arve Melheim er glad for støtta frå SL sentralt i ein krevjandeomstillingsprosess. som har dårlege pensjonsavtaler for sine tilsette. Lokalt støttepersonell blir sagt opp, og dei gode pensjonsvilkåra dei vart lokka med ved tilsetninga vert i nokre tilhøve brote, hevdar Henriksen. Eit eige tilsynsorgan Som fagforeiningsmann har eg den luksusen at eg ikkje sit med det einsidig økonomisk ansvaret som arbeidsgjevarane held fast ved. Min jobb er å reindyrke standpunktet der menneskelege og faglege omsyn setjast øvst, og der arbeidsgjevarane sitt samfunnsansvar vert retta særskild søkelys mot, fortel Henriksen engasjert. Ofte vert økonomiske tilhøve overkommunisert frå arbeidsgjevarane si side. Mi rolle er å halde fast ved at arbeidsgjevarane, dei vere seg institusjonar, bedrifter eller ideelle organisasjonar, har eit samfunnsansvar, legg han til. Dersom arbeidstakarar har fått kontraktar med visse pensjonsavtaler, er det arbeidsgjevarane sitt moralske ansvar å levere, ifølgje Henriksen. Utan å vere naiv, så trur eg det hadde vore kjekt med eit eige tilsyn til å arbeide med oppfølgjing av omstillingsprosessar, seier han. Bjørn Henriksen saknar eit tilsyn som også kan evaluere omstillingsprosessar i ettertid, og svare på spørsmål som «Var dei økonomiske argumenta til arbeidsgjevaren reelle?», «Ser ein at omstillinga var naudsynt?» og, «Ser ein at arbeidsgjevar eventuelt har fått meirkostnader som fylgje av outsourcing?» Stressande prosessar Forbundssekretær Bjørn Henriksen har sjølv deltatt i forhandlingar mellom arbeidsgjevar og tilsett. Eg er budd på å møte medlemmar som har sterke kjensler, og erkjenner at slike prosessar er ekstremt stressande for mange tilsette, seier han. Han meiner det er viktig å møte arbeidsgjevarane med respekt, og at sinne og uthenging av arbeidsgjevar aldri er på sin plass i møtesituasjonar. Det er av og til naudsynt å bringe sakene inn til juridisk avdeling. Ved ei eventuell stemning, får medlemmane tilgang til dei fabelaktige LOadvokatane våre, og medlemmane skal ikkje måtte bere sakskostnader, fortel han, og legg til: Me skal vere tilgjengelege for å gje råd og assistanse til lokalt tillitsvalde og andre medlemmar, og me skal kunne skissere opp handlingsalternativ for både tilsette og arbeidsgjevarar. Døme på handlingsalternativ i masseoppseiingssaker er å føreslå naturleg avgang, og å velje eit langsiktig perspektiv på omstilling, seier han. Til slutt slår Bjørn Henriksen tydeleg fast: Vår viktigaste jobb er å ta godt vare på medlemmane våre! Bjørn Henriksen 12 I skolen I skolen

8 lo-kongressen tillitsvalgt i sl Flåthen hyllet ungdommen Et forbund for alle skoleansatte Roar Flåthen Foto: Dorthe Karlsen Roar Flåthen åpnet den 33. ordinære kongressen i LO med hyllest til ungdommen, som utgjør en økende andel av de nær medlemmene. Foto: Bjørn Asle Grimsrud Flere i klubben er flinke til å verve, sier klubbleder Jan Erik Skaar på Borg videregående skole i Østfold. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: PRIVAT Tekst: SIDSEL VALUM Den nå avgåtte LO-lederen konstaterte at LO ved åpningen av kongressen 3. mai talte medlemmer, og at det har blitt flere i kongressperioden Spesielt flott er det at ungdom slutter så kraftig opp om LO, sa Roar Flåthen. Andelen unge øker Han slo fast at LO i kongressperioden har jobbet målrettet for å nå flere ungdommer og studenter. LO hadde ved åpning av kongressen nærmere medlemmer under 30 år, og av dem studenter. Og dere, organisasjonsgraden blant ungdom vokser! Så de som tror at fagbevegelsen eldes, de må tro om igjen. Det står en masse flott ungdom klar til å føre fagbevegelsens arbeid, verdier og tradisjoner videre. Det er først og fremst ungdommen sjøl, i LO og forbundene, som har stått for denne vellykkede satsingen, sa Roar Flåthen. Fra Skolenes landsforbund deltok avtroppende forbundsleder Stein «Jeg liker blues, men har ikke lyst til å ha The Blues i fire år etter 9. september.» Geir Allan Stava Medlem av forbundsstyret til SL og leder av LO Haugesund og omegn DELEGATER: Anne Finborud og Geir Allan Stava på LO-kongressen. Grøtting som medlem av sekretariatet i LO i perioden , og to delegater valgt av landsmøtet, påtroppende forbundsleder Anne Finborud og forbundsstyremedlem og leder av LO Haugesund og omegn, Geir Allan Stava fra SL Rogaland. Den offentlige fellesskolen er sterkt trua av styringsmåten i offentlig sektor. Skolenes landsforbund støtter uttalelsen om å avvikle målstyringa. Målstyringa svekker likeverdig utdanning og muligheten for profesjonell yrkesutøvelse, og fagbevegelsens posisjon. Vi har aldri sittet ved noe bord med Hovedavtalen i handa og drøftet den utidige rapporteringa og rangeringa som skjer i skolen, sa Anne Finborud i debatten om LOs handlingsprogram lørdag. «Vi har aldri sittet ved noe bord med Hovedavtalen i handa og drøfta den utidige rapporteringa og rangeringa som skjer i skolen.» Anne Finborud Påtroppende forbundsleder i SL Bemanningsnorm Vi er glad for at det står i programmet at skolen skal være en offentlig oppgave, men vi ønsker også at det samme skal gjelde barnehagene. Hvorfor skal private eiere av barnehager få lov til å ha sugerør ned i fellesskapets kasse? Er de kapitalistene så mye snillere enn de som ønsker å lage privat skole, spurte Geir Allan Stava. Han talte for å få inn bemanningsnorm i barnehagen omgående, og ikke vente helt til 2020, som regjeringen foreslår. Vi vil også ha bemanningsnorm i skolen. Vi ønsker også andre yrkesgrupper inn i skolen. Det er mange som har en kompetanse vi trenger der, men de må få skikkelige arbeidsforhold og skikkelig lønn, sa Geir Allan Stava. «Det er et paradoks at man etter åtte år med rødgrønn regjering ikke har klart å ta tilbake styringsredskaper nok til å forhindre at skoler mange steder styres av reinspikka høyrepolitikk.» Stein Grøtting Avtroppende forbundsleder i SL På Borg videregående skole er 48 av 175 ansatte medlemmer i SL. Til nå i 2013 har den lokale SL-klubben fått tilskudd av to lærere og fem assistenter og fagarbeidere. Høsten 2012 meldte sju fagarbeidere og assistenter seg inn. Også på fylkesnivå satser vi på å ha med ikkepedagogisk personell i fylkesstyret, sier han. Sarping Jan Erik bor på Jelsnes i Sarpsborg, hvor han er født og oppvokst. Etter mange år som blikkenslagermester med eget firma, ble han i 2005 spurt om å hjelpe til som lærer på Borg videregående skole. Etter vikariatet fulgte en deltidsstilling, og i 2007 ble han fast ansatt på betingelse av at han ville ta godkjent lærerutdanning. Det ville Jan Erik, som ble ferdig med yrkesfaglærerutdanningen i 2012 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Høsten 2012 gikk han Jan Erik Skaar Alder: 40 Sivilstatus: Gift med Marit, har en datter (12) og en sønn (15) Arbeidsplass: Adjunkt med tillegg, Borg videregående skole i Østfold Tillitsverv: Plasstillitsvalgt på skolen, HTV i Østfold fylkeskommune, nestleder i SL Østfold MUSIKALSK: I fritida spiller Jan Erik Skaar gitar i dansebandduoen Jan & Jan. også opp som privatist og tok fagbrev i taktekkerfaget. I dag underviser Jan Erik på Vg1 Bygg og anleggsteknikk. Han har også undervist på KEM (klima, energi og miljø) på Vg2. Jeg trives som lærer. Jobben er spennende, og det er nok av utfordringer å ta tak i, men det kan være litt mye å ha kontaktlæreransvar i tillegg til 30 prosent frikjøp som tillitsvalgt. Jeg får ofte litt lite tid med elevene, sier han. Ikke særforbund Hvorfor SL? Jeg er veldig opptatt av skolen består av mer enn bare lærere. Det er også viktig for meg at vi er under en hovedorganisasjon som er landets største. LO gir tyngde og ryggdekning, noe jeg enkelte ganger skulle ønske vi dro enda flere fordeler av. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg synes det er veldig moro. Det føles godt og som en seier når vi klarer å løse saker for medlemmer og de får det de har krav på. Største utfordringen som tillitsvalgt? Byråkratiet i kommunen og fylkeskommunen. Ofte henvises det til politiske saker, og i enkelte saker er det en tung og lang vei å gå. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Ja, SL blir hørt og er godt representert lokalt på skolen. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? At ansettelsesforhold og arbeidsforhold skal være i henhold til avtaleverket. Jeg vil ha likhet i tilbudet for pedagogisk og ikkepedagogisk personell. Danseband Hvilken bok leste du sist? Noen sider i en bok som heter «Rektors styringsrett», og dessuten boka «Yrkeslære for VG1 bygg og anleggsteknikk». Den kom ut i 2009 og jeg er medforfatter i kapittelet om klima, energi og miljøtiltak. Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg spiller i dansebandduoen Jan & Jan. Jeg har spilt gitar siden jeg var år. Vi spiller dansemusikk i gammeldansforeninger, bursdagsselskaper og på lokale fester. 14 I skolen I skolen

9 OSLOSKULEN OSLOSKULEN Frå Sogn til Kuben yrkesarena Den glitrande nye Kuben yrkesarena på Økern i Oslo til to milliardar kroner, blir den største vidaregåande skulen i Noreg. I august åpnast dørane for tilsette og elevar frå Sogn vidaregåande skule. Tekst og foto: INGELIN WESTEREN ikkje har blitt holdt ved lag. Hotell og næringsmiddelfag og Medier og kommunikasjon har blitt flytta til andre skuler, og nokre klasser vert att på Sogn til hausten, forklarar ho. Det er moro å vere med på forandring, og Kuben signaliserer at yrkesfagelevar er viktige, seier rådgjevar ved Sogn vidaregåande skule og kasserar i den lokale SL-klubben, Tone Braanen. Men, det har vore mange utfordingar i omstillingsprosessen, seier ho. Kuben yrkesarena Vert den største vidaregående skulen i Norge i løpet av de tre neste åra. Bestilt av Utdanningsetaten (Oslo kommune), og oppført av Undervisningsbygg, til 2 mrd. kroner. Oppstart august 2013 Lokalisert i det industrielle hjertet Økern på Oslo s austkant Skal huse 300 tilsette, 1400 vidaregåande skule elevar, 550 studentar ved Fagskulen, og Lærlingssenteret skal utføre 1500 fagprøver i året Endringar Moteshow med lys og musikk planleggast nede i korridorane på Sogn, og det er hektisk aktivitet på verkstadane oppe på gateplanet. Nokre kilometer lenger aust, på Kuben yrkesarena, føregår utpakking av møblar, legging av gras på takterrassen, og siste finish før storinnrykket av elevar, blant anna frå Sogn, tar til. Eg har alltid likt endringar, og sjølv om eg kunne gått av med AFP denne hausten, vil eg heller halde fram på ny arbeidsstad, seier Braanen entusiastisk. Nytilsett direktør ved Kuben, Remi Pettersen, deler entusiasmen. FRISØRAVDELINGA: Utsikt til Groruddalen. Direktør med ambisjonar Sidan eg sjølv har bakgrunn frå yrkesfag og yrkesopplæring, brenn eg for å heve statusen på dette området, seier Pettersen, og legg til: Kuben skal bli ei innovativ, framtidsretta og dagsaktuell arena for yrkesfag under mi leiing. Men, at det har vore utfordringar, og framleis kjem til å vere utfordingar i omstillinga til Kuben legg han ikkje skjul på. Det er ei utfordring å flytte ein så stor skule, og generelt sett er det alltid ei utfordring å starte ei ny verksemd med etablert kultur i bagasjen, meiner Pettersen. Me har samarbeidd med Sogn vidaregåande skule i mange år allereie, blant anna med bransjeavtaler, der skulen har vore ein aktiv partner, og der tilsette har fått tid til å byrje å tenke på nye måtar, fortel han. Han skal leie skulen der kvar linje har eigen verkstad/lab/salong, arbeidsstader til lærarane, grupperom og fellesareal som er delt inn av glassplater, slik at lokala er opne og luftige. Her kan frisørelevane frisere kvarandre med utsikt til Tveita, Grefsenkollen og Holmenkollen, medan Groruddalen glitar oppover mot aust. Muligheiter og utfordringar Dette er ein flunkande ny yrkesskule. Den har muligheiter til å gje elevane gode studieløp som blant anna kombinerer fagopplæring og studiespesialisering, fortel rådgjevar Braanen, som i si tid var med på oppstarten av Stovner yrkesskule i Men, sjølv om Kuben er flott, har omstillingsprosessen vore krevjande for mange tilsette ved Sogn, og desse utfordringane har utspring i fleire faktorar, meiner Tone Braanen. Blant anna så peikar dei på at Utdanningsetaten sin lovnad frå 2006, som gjekk ut på at skulen ikkje skulle splittast, men skulle flyttast i sin heilskap, Lytt til dei ansatte Tone Braanen har gjort seg nokre tankar om kva verkty Utdanningsetaten burde bruke i denne typen omstillingsprosessar. I starten av omstillingsprosessen vart overtallighet handsama i tråd med ansiennitetsprinsippet, men dette vart raskt erstatta av andre prinsipp, noko som har skapt usikkerheit og stress blant dei tilsette, meiner Braanen. Respekt for Arbeidsmiljølova si vektlegging av psykososiale tilhøve, og tilbakeverking av ein kvar prosess der trynefaktoren potensielt får spelerom, burde vere i høgsetet gjennom slike prosessar, meiner rådgjevaren. Kanskje kunne det vore satsa tydlegare på utarbeiding av ei felles forståing for omstillingsprosessen, og på tilsette sitt eigarskap til endringane, foreslår dei to, og konkretiserer: Tidlegare tilsetting av rektorar til dømes, kunne løfta fram det heilskaplege og pedagogiske endringsarbeidet, og fremma ei felles forståing, eigarskap og engasjement blant dei tilsette, seier Braanen, og viser til at dei framleis saknar rektorar ved den nye skulen. Underdimensjonert Kuben er underdimensjonert i høve til praksisareala, noko som har ført til at delar av byggfag må vere attende på Sogn til hausten. Lærarutvala har kanskje ikkje blitt tilstrekkeleg høyrd i utbyggingsprosessen, seier Braanen, og KUBEN-DIREKTØR: Remi Pettersen Foto: Heidi M. Skjebstad meiner at for små verkstader til dømes, kunne vore unngått ved auka bruk av kompetansa til lærarane. Braanen gjev eit enkelt døme på viktigheita av å involvere fagfolk i planarbeidet: Som lærar gjennom ei årrekke, har eg erfart verdien av eit stort auditorium som inkluderer ei scene, slik at elevane kan utforme revyar og liknande. Slike enkle ting, ser menneske som har arbeidd lenge i skulen, og slike enkle ting har mykje å seie for ein skule, meiner Braanen. Ho viser til at auditoriet på Kuben er eit flott lokale, men at ho saknar scenegrepet frå utbyggarane si side. Me stiller også spørsmålsteikn ved i kva grad driftsmidlane til hausten tar høgde for at det er to skular som skal driftast. Vil til dømes miljøarbeidarteama få fleire midlar? spør Braanen. Til hausten heiter Sogn vidaregåande skule «Kuben: Avdeling Ullevål», sjølv om avdelinga framleis ligg på Sogn. Eg, som er svært stolt av Sogn og det me har fått til her, synes dette namnevalet verkar underleg, seier rådgjevar Braanen, før ho sprekk i eit stort smil, og seier at ho gler seg til å vere «den gamle rådgjevaren» på ein nyoppretta skule ei slik som ho sjølv fekk hjelp av ved oppstarten av Stovner vidaregåande skule i 1979/ I skolen I skolen

10 DEBATT ANNONSE Informasjon fra LOfavør Nei til høyreskolen Terje Ørjansen, Harstad 18 I skolen a Bondevik 2- regjeringa måtte gå av etter valgnederlaget i 2005 var det søkt om nye elevplasser i private skoler. Kristin Clemet (H) hadde hastegodkjent av disse, mens resten ble stanset av den rødgrønne regjeringa. I Tromsø var det søkt om tre videregående skoler med 1500 elevplasser. Disse hadde ikke Clemet hatt tid til å få godkjent. Høyre har uttalt at de kommer til å innføre modellen igjen med privatskoler, dersom de vinner valget i september. Aktørene hevdet å drive på «non profit»-basis og dette var da også et krav fra myndighetene i Norge. I juli 2008 ble den private John Bauer-skolen i Bergen dømt til å tilbakebetale 7,3 millioner kroner til staten. Pengene var statstilskudd under forutsetning av at skolen ikke skulle ta ut profitt. I 2009 var det knapp margin i Høyre for å si nei til utbytteforbudet. Professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole i Bergen mener at det å ha utbytteforbud ikke er mulig. Selskapene vil tilpasse seg gjennom interne selskaper, egne eiendomsselskaper, selskaper for vaktmestertjenester, konsernbidrag, renter av lån selskaper imellom osv. Høyres vei mot «verdens beste skole» er tuftet på samme virkemidler som partiets svenske søsterparti Moderaterna: Konkurranse prinsipp om fri etableringsrett Pengene følger eleven driftsstøtte gis til eieren av skolen elev velger «Mangfold» av skoleeiere og drivere Fritt skolevalg og «valgfrihet for alle penger» Forestilling om at mer penger verken er nødvendig eller ønskelig. Hvordan har utviklingen vært i den svenske skolen etter at privatiseringen har skjedd over tid? Carl Bildt startet denne prosessen som statsminister i Foto: Colourbox.com Siden 2000 har Sverige deltatt i internasjonale PISA-undersøkelsene. Disse viser at Sverige for hvert år har gjort det dårligere sammenlignet med andre land. I 2012 kom resultatet av kvaliteten i skolen TIMMS og PIRLS. Også her er resultatene nedslående for den svenske skolen. Det har vært en betydelig svekkelse siden På morgenen før fremleggelsen i forbindelsen med fremlegging av resultatene for 2001 og 2006 uttrykte Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker at regjeringens skolepolitikk var feilslått. Etter at fremgangen var offentliggjort, uttalte Aspaker at fremgangen burde krediteres Bondevik 2-regjeringen for fremgangen. Ja, ja, så går det an å si det på denne måten. Utrolig. Til sammenligning har utviklingen i Norge hatt ei positiv utvikling i samme periode. La oss slå ring om den norske enhetsskolen. Og det er av stor betydning at det innføres bemanningsnormer i skolesektoren. For å sikre denne skolepolitikken må vi sikre oss at de rødgrønne fortsetter i regjering etter 9. september. Kilde: Boka «Blåkopi» av Wegard Harsvik (2013) Terje Ørjansen Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Visste du at du har gode medlemsfordeler innen ferie og opplevelser gjennom LOfavør? Enten det er den store ferieturen eller kjæresteturen til Roma som frister mest. Mulighetene er mange gjennom våre samarbeidspartnere. LOfavør Feriereiser vi gir deg gode råd og ferietips. Bestiller du gjennom oss får du rabatt på en rekke reiser fra de beste og mest anerkjente turoperatørene. Vi kan også lage en pakke helt etter dine ønsker. Vi gjør feriedrømmen din til virkelighet! Hotellopphold hos Rica Hotels får du fast lavpris i helgen til kr 995,-. Tilbudet gjelder fredag til mandag, for dobbeltrom med frokost. Du får i tillegg gode priser på Ricas hoteller i Sverige. Gjennom Nordic Choice Hotels får du 20 % rabatt, på alle deres hoteller i Norge. Leiebil trenger du en stor stasjonsvogn for å ta med deg familien på hyttetur, en varebil for å kunne flytte, eller drømmer du kanskje om å kjøre Route 66 i en Ford Mustang! Gjennom vår samarbeidspartner Hertz Bilutleie får du opptil 33 % i rabatt på leiebil over hele verden. Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo Reiseforsikring har du reiseforsikringen i orden før ferien? Med LOfavør Reiseforsikring er du og familien din forsikret hele året. Mobilt internett unngå store overraskelser etter ferien. Med mobilt bredbånd fra ice.net følger det ingen ekstra kostnader for internettbruk i Sverige og Danmark. Digital bankboks vi tilbyr trygg lagring av dine dokumenter gjennom vår samarbeidspartner SafeBox Systems. Lagrer du reisedokumenter, pass, resepter og lignende i en digital bankboks, har du tilgang til dem uansett hva som måtte skje. Et godt tips er å lagre dine beste bilder underveis i ferien, så mister du ikke gode minner om mobilen eller kameraet skulle bli borte. Les mer om alle dine medlemsfordeler på lofavør.no facebook.com/lofavor.no

11 BBF12 Bouvet Reklamebyrå «ice.net dekker 91 % av norske husstander, 80% av alle hytter, og 75 % av landområdet. Bruk i hele Skandinavia er inkludert!» Folk flest bor ikke i store byer! Mobilt bredbånd til alle nå! Ja, det skulle da bare mangle. Og det er akkurat det det kan bli nå nå som ice.net er blitt en del av LOfavør! R90 Mobilt Bredbånd Kr 1,Fri frakt. 259,- 8 GB pr. mnd. For ice.net har overlegen dekning geografisk i et av Norges mest stabile nett og du som medlem i et LO-forbund, får markedets beste betingelser på bestselgeren R90 Mobilt Bredbåndsrouter med Alltid-abonnement. Totalpris første år er 3109,-. Dermed kan du være på nettet overalt hvor du befinner deg. Hjemme, eller på tur. Ta routeren ut av pakken og slå den på. Så er du på. Dette er dekning til alle i praksis. Du kan få mer informasjon og bestille på: Medlemstelefon (valg 5 2) eller send LOFAVØR til så ringer vi deg. overlegen dekning i Norge 20 I skolen I skolen

12 Kontakt SL spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , Omsorgspermisjon når pårørende er syk Min kone er syk. Jeg skulle gjerne hatt noen uker sammen med henne etter at hun er tilbake fra en svært belastende kreftbehandling. Hva har jeg krav på? Medlem SVAR: Hovedtariffavtalen i KS 14.1 omhandler velferdspermisjon «når viktige velferdsgrunner foreligger». Det kan tilstås permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan også avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Det synes åpenbart at din situasjon sorterer under «viktige velferdsgrunner». En tilsvarende bestemmelse finnes i 22 i Hovedtariffavtalen i Staten. Bjørn Henriksen Tidspunkt for avgang som pensjonist? Jeg har et spørsmål fra et medlem som fyller 67 år 10. august i år. Det sies at det er gunstig å gå av med pensjon 30. juni grunnet ferieavvikling, men siden vårt medlem fyller i august gjelder kanskje ikke dette ham? Han har planer om å ta ut seniordager og gå av 1. september. Høres det greit ut? Tillitsvalgt SVAR: Han kan gå av 30. juni, men da vil det være AFP (66 prosent av sluttlønn) de første to månedene fram til han fyller 67 år. Da vil han også, i vanlig alderspensjon, få 66 prosent, men litt i tillegg pga noen samordningsfordeler som man får etter 67 år. Det vil derfor bli et regnestykke for ham om det lønner seg å gå av 30. juni, eller jobbe fullt fram til 31. aug. Hvis han går av 31. august: Lønn juni + feriepenger trekk for ferien 36/ månedslønn juli + 1 månedslønn august. Hvis han går av 30. juni: Lønn juni + fulle feriepenger + 66 prosent pensjon juli + 66 prosent pensjon august. Feriepengene er de samme, men feriepengene pluss litt til blir jo faktisk trukket i junilønnen, med 36/26. (En månedslønn er 26 dager. Ferie for en som er over 60 år er 36 dager. Derfor trekkes han 36/26.) Han må derfor regne ut om det kanskje er like greit å gå av 30. juni. Jeg tror ikke han økonomisk vil tape på det, tvert imot, men som sagt, det blir et regnestykke. Jeg har forutsatt at han har full opptjening i Statens pensjonskasse på 30 år. Gunnvor Sen Hvem velger verneombud? Er det slik at verneombudet skal velges fra den organisasjonen med flest medlemmer på ei avdeling (skole)? SL-medlem SVAR: I utgangspunktet er det slik at verneombudet skal velges ved flertallsvalg. Hvis en fagforening da har flertallet av arbeidstakerne, så er det vanlig at den fagforeningen bare peker ut en av «sine». Hvis fagforeningen ikke har flertall, må man selvsagt gå sammen med andre og peke ut noen. (Jeg skriver «peke ut», for å velge noen er bare aktuelt hvis det er flere kandidater og det ikke er noen fagforening som har flertall aleine.) Ofte er det ingen i den største fagforeningen som er interessert i å være verneombud. Da er det selvsagt ingenting i veien for at man velger eller peker ut hvem som helst ellers i kollegiet. SL har for eksempel mange verneombud rundt omkring, selv om de sjelden er den største foreningen! Hvis fagforeningene ikke blir enige om hvem som skal være verneombud, eller ingen ønsker det, slik at det er umulig å få fram en kandidat, så er det opp til arbeidsgiver å peke ut noen. Arbeidsgiver er faktisk pliktig til det, Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Bjørn Henriksen Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: for alle virksomheter over 10 ansatte er pålagt å ha verneombud, og der det er naturlig, skal hver avdeling ha et ombud. Men det er veldig dumt hvis det overlates til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal bekle dette viktige vervet! Derfor bør dere bestrebe dere på å finne noen som er villig til å ta jobben. Lykke til! Gunnvor Sen Sa opp sykmeldt Brit Langvik Telefon: Et medlem har mottatt en oppsigelse. Den oppsagte er sykmeldt. Har arbeidsgiver lov til å si opp den ansatte i en slik situasjon? Tillitsvalgt SVAR: For det første: Dersom oppsigelsesgrunnen er at en person er syk, så beveger arbeidsgiver seg på utrygg grunn. Det foreligger et vern mot oppsigelse på grunn av sykdom det første året. Etter ett år gjelder de alminnelige reglene om vern etter Arbeidsmiljøloven. I Arbeidsmiljøloven, og i IA-avtalen, vil det ligge strenge tilretteleggingskrav som arbeidsgiver må oppfylle for å gjøre det mulig for en syk ansatt å komme tilbake. Det ligger også forpliktelser på den arbeidsuføre/syke. For det andre: Dersom oppsigelsesgrunnen er en annen enn sykdom, vil ikke arbeidsuførheten i seg selv være et endelig hinder for oppsigelse. Bjørn Henriksen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen

13 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Lærarstudentar på forskingsoppdrag STUDENTAR: Studentane Marit Linaker Berglund og Gunnlaug Kristoffersen ved Universitetet i Tromsø la fram forskingsfunn på FoU-konferanse. Den nye lærarutdanninga i Tromsø tek forsking på alvor. Også studentane blir sette i arbeid som forskarar. Tekst: SIGRUN HØGETVEIT BERG/UiT Foto: HILDE SOLLID Me vil gjerne involvere studentane i forskingsarbeidet. Den nye lærarutdanninga skal vera ei FoU-basert utdanning, og det jobbar me målretta med, seier professor i nordisk, Hilde Sollid. Ho arbeider med norskfaget på masterlærarutdanninga og har det siste året involvert studentane både på trinn 1-7 og trinn 5-12 i klasseromsforsking. Konferanse Både studentane på 1-7-trinnet og studentane på 5-10-trinnet har vore med å samle inn data i forskingsprosjektet, men det er studentane som har arbeidd vidare med materialet. Og nyleg var to av dei på «FoU i praksis»-konferansen i Stjørdal og la fram funna sine. Det var veldig artig og litt skummelt. Me var dei einaste studentane som la fram eit FoU-prosjekt, og sjølv om det var mange parallelle sesjonar, kom det mange folk og høyrde på oss, smiler Marit Linaker Berglund og Gunnlaug Kristoffersen. Kva er eigentleg ein klassesamtale? Tema for forskingsprosjektet til studentane har vore klassesamtalen. Som ein del av praksisen har studentane vore rundt i ulike klassar på skolane i Tromsø. Metoden har vore å observere korleis læraren har gjennomført ein samtale med ein klasse, med eit skjema med ei rekkje kategoriar som dei hadde forma på førehand og indviduelle feltnotat rett etter klassesamtalen. Deretter intervjua studentane læraren for å høyre korleis han eller ho syns klassesamtalen hadde gått. Det me først og fremst fann ut var at mange lærarar ikkje heilt hadde klart for seg kva ein klassesamtale som læringsarena eigentleg skal vera. Munnleg ferdigheit og munnleg aktivitet er ikkje det same. Men mange lærarar opplevde samtalen som vellukka når elevane hadde oppført seg og dei hadde fått flest mogleg av elevane i tale, seier Berglund og Kristoffersen. Sjølvstendig arbeid Universitetslektor Kari-Anne Sæther skryt av studentane sine. Dei har jobba veldig grundig med eit stort datamateriale og har på sjølvstendig vis greidd å finne fram til dei interessante resultata i materialet. Dei har brukt mykje tid, smiler ho. Det kan studentane bekrefte, men legg til at dei syns det er ei vel verd investering. Har lært masse Dette arbeidet og denne erfaringa kjem me til å ha bruk for når me seinare i studiet skal skrive bachelor- og masteroppgåve. Me har lært masse - og det har vore spesielt artig at me har kunne følgje forskingsprosessen heile vegen og sjølve fått vera med og forme den og finne ut kva me skulle trekkje fram i det store materialet me hadde samla inn, avsluttar dei.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune Nedbemanning/ omstilling Stranda kommune Status ved utgangen av rekneskapsåret 2012 Lånegjeld inkl. KF: 888 mill. Lånegjeld pr. innbyggar: 193.000. Akkumulert meirforbruk på totalt 50.650.000,- (Skjerpa

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA

HØYRING KVALITETSSYSTEM FOR FAG-OG YRKESOPPLÆRINGA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201307419-2 Arkivnr. 545 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister

Personalportalen. Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune. Til innhaldsregister Personalportalen Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune Brukarmanual for medarbeidarar i Hordaland fylkeskommune personalportalen Oppbygging av brukarmanualen Denne brukarmanualen omhandlar

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO Norge til topps i VM i yrkesfag Etter knallhard konkurranse dro Norge i land én gull og to bronse i VM i yrkesfag i London i helgen! Kokken Øyvind

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer