Jo mer vi er sammen? Mulige samarbeidsområder for Knutepunkt Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jo mer vi er sammen? Mulige samarbeidsområder for Knutepunkt Sørlandet"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 47/2002 Jo mer vi er sammen? Mulige samarbeidsområder for Knutepunkt Sørlandet Liv Bente H. Friestad og Helge Hernes

2 Tittel Forfattere Jo mer vi er sammen? Mulige samarbeidsområder for Knutepunkt Sørlandet. Liv Bente H. Friestad og Helge Hernes Rapport Prosjektrapport nr. 47/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris kr. 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Knutepunkt Sørlandet er et samarbeidsforum for kommunene Lillesand, Birkenes, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen kommuner. Knutepunkt Sørlandet engasjerte i januar 2002 Agderforskning til å gjennomføre et forprosjekt med det formål å vurdere kommunenes administrative støttefunksjoner med hensyn til mulige effektivitetsgevinster knyttet til samarbeidslø s- ninger mellom noen eller alle Knutepunkt Sørlandet kommunene. I forprosjektet skulle man: Kartlegge mulige forbedringsområder Kartlegge mulig effektiviseringspotensial, bl.a. under hensyn til momsproblematikk Utarbeide forslag til prioriterte områder for videre utvikling Vurdere mulige organisasjonsformer. Ved prosjektstart ble det etablert en prosjektgruppe bestående av en representant fra hver av kommunene. Følgende personer har deltatt i prosjektgruppen: utviklingssjef Ole Stenbro fra Lillesand kommune, plan- og økonomisjef Ann-Lisbeth Reisænen fra Birkenes kommune, plansjef Olav Nordheim fra Vennesla kommune, org. rådgiver Arvid Håkonsen fra Kristiansand kommune, regnskapssjef Olav Espelid fra Songdalen kommune og økonomikonsulent Bente Steinstad fra Søgne kommune. Ole Stenbro har vært leder for prosjektgruppen. Prosjektgruppens oppgaver har blant annet vært å drøfte hvilke administrative støttefunksjoner som skulle analyseres i prosjektet og sørge for å skaffe til veie aktuelle data fra egen kommune. Fra Agderforsknings side har forsker Liv Bente Hannevik Friestad og seniorforsker Helge Hernes gjennomført prosjektet. Liv Bente H. Friestad har vært prosjektleder. Forskningssjef James Karlsen var med i oppstarten av prosjektet. Kristiansand oktober 2002 Liv Bente Hannevik Friestad i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...III TABELLOVERSIKT...IV FIGUROVERSIKT...IV SAMMENDRAG...V 1 METODE OG GJENNOMFØRING GENERELLE VURDERINGER AV SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE Om økonomiske betingelser for samarbeid Stordriftsfordeler Høyere kostnader enn teoretisk mulig? Breddefordeler Transaksjonskostnader Rekruttering, fagmiljø og kostnader Mulig reduksjon av totalkostnader på tross av høy effektivitet nå organisatoriske utfordringer Bredde- vs. dybdekunnskaper Service overfor befolkningen Arbeidsinnhold Sårbarhet Grensesnittet mellom sentrale og desentrale funksjoner Arbeidsplasser Reiseavstander Konkurranse om arbeidskraft Pågående endringsprosesser Oppgradering vs. drift Lokalkunnskap vs. dokumentasjon Innkjøpssamarbeid Andre samarbeidskonstellasjoner Ulik kommunestørrelse Kortsiktighet vs. langsiktighet ANDRES SAMARBEIDSERFARINGER Felles Administrative Ressurser - FAR De digitale kommuner i Danmark Felles regnskapskontor i Marnardal og Audnedal Interkommunalt samarbeid i Indre Namdal ØKONOMISKE GEVINSTER Boligforvaltning Kommunale bygg Vann/avløp iii

8 4.4 Regnskap Lønn Fakturering Telefontjeneste GIS Oppmålingstjenesten Oppsummering DATASYSTEMER I KOMMUNENE ORGANISERING AV SAMARBEID Om organisering og merverdiavgift EKSTERNE FINANSIERINGSKILDER Kommunal- og regionaldepartementet Fylkesmannen Kommunenes Sentralforbund Norges forskningsråd KONKLUSJONER LITTERATUR Internettreferanser: VEDLEGG 1: SKJEMA FOR DATAINNSAMLING I FASE VEDLEGG 2: DATASYSTEMER I KOMMUNENE FOU INFORMASJON Tabelloversikt Tabell 1: Boligforvatningen, nøkkeltall Tabell 2: Vann og avløp, nøkkeltall Tabell 3: Regnskap, nøkkeltall Tabell 4: Lønn, nøkkeltall Tabell 5: Fakturering, nøkkeltall Tabell 6: Telefontjeneste, nøkkeltall Tabell 7: GIS, nøkkeltall Tabell 8: Oppmålingstjenesten, nøkkeltall Tabell 9: Oppsummering årsverk og antall ansatte etter tjenesteområde Tabell 10: Oversikt over datasystemer i kommunene Tabell 11: Oversikt over datasystemer i kommunene, fortsettelse Tabell 12: Oversikt over datasystemer i kommunene, fortsettelse Figuroversikt Figur 1: Gjennomsnittskostnader ved sprangvise kostnader...7 iv

9 Sammendrag Knutepunkt Sørlandet mulige samarbeidsområder er et forprosjekt i- gangsatt med det formål å undersøke om det kan være effektiviseringsgevinster i et samarbeid mellom to eller flere av kommunene om administrative støttefunksjoner. Prosjektet formål har ikke vært å tallfeste slike mulige effektiviseringsgevister, men å undersøke om det kan se ut til å være slike gevinster samt identifisere andre forhold som er av betydning i forhold til å etablere et interkommunalt samarbeid. I prosjektet har følgende tjenester vært gjenstand for vurdering: Boligforvaltning, kommunale bygg, vann/avløp, regnskap, lønn, fakturering, telefontjeneste, GIS og oppmålingstjenesten. Prosjektarbeidet har bestått to deler. I første delen forsøkte man å dokumentere omfanget av tjenestene samt antall personer, årsverk og kostnader knyttet til tjenesten. I den andre delen forsøkte man gjennom samtaler med et utvalg ansatte i kommunene, å identifisere holdninger til samarbeid og hvilke forhold som tas i betraktning ved etablering av et samarbeid. I tillegg er det gjort en sammenligning av hvilke dataprogrammer som brukes i kommunene på et utvalg områder. I innsamlingen av økonomi- og tjenestedata viste det seg at det var vanskelig å få data for kostnader knyttet til tjenesten, og for en del kommuner og tjenester er også de oppgitte anslag for antall årsverk usikre. Det var derfor kun mulig å lage enkle nøkkeltall av typen årsverk per innbygger eller omfang av tjenesten dividert på antall årsverk. På basis av slike enkle nøkkeltall ser det ut til å være en viss grad av stordriftsfordeler i de fleste tjenestene som er med i prosjektet. Regnskap er et unntak. Spørsmålene som fulgte skjemaet for datainnsamlingen viser at det er ulike holdninger til samarbeid hos dem som har besvart skjemaene. Innenfor ett tjenesteområde varierer holdningene til samarbeid fra at samarbeid er mulig til at det er helt umulig. Holdningene og andre forhold knyttet til samarbeid mellom kommunene ble nærmere undersøk ved at det ble gjennomført samtaler med i alt 31 ansatte i de seks kommunene. Gjennom disse samtalene har det fremkommet en rekke forhold som må tas i betraktning ved et eventuelt videre arbeid i retning av samarbeid om administrative funksjoner i Knutepunkt Sørlandet kommunene. Disse dreier seg bl.a. om bredde- vs. dybdekunnskaper, arbeidsplasser og forholdet mellom lokalkunnskap og dokumentasjon. v

10 På bakgrunn av datainnsamlingen og samtalene i kommunene står Knutepunkt Sørlandet overfor følgende valgmuligheter med hensyn til fremtidig samarbeid. 1. Status quo. De foreliggende opplysninger kan tolkes slik at det ikke er noe overbevisende grunnlag for å gjennomføre noe interkommunalt samarbeid med sikte på samlede kostnadsreduksjoner. Konklusjonen blir i tilfelle at prosjektet skrinlegges. 2. Samarbeid om en eller noen få funksjoner På tross av at den foreliggende informasjon ikke gir noe sikkert grunnlag for å gå videre med prosjektet, er det klare indikasjoner på stordriftsfordeler for flere av de funksjoner som er undersøkt. Kommunene kan derfor velge å starte med samarbeid på ett eller noen få områder. Som følge av organiseringen ligger potensialet for reduksjoner i antall årsverk i de mindre kommunene. Men nettopp denne fleksibiliteten gjør det u- sikkert om de faktisk blir i stand til å gjennomføre noen vesentlige reduksjoner i antall årsverk gjennom samarbeid om en eller noen få funksjoner. Ved å flytte én funksjon ut av kommunen vil samarbeidet om de samlede oppgaver kunne bli vanskeligere, og man kan risikere å ikke realisere den kostnadsreduksjon som beregningene på grunnlag av det foreliggende tallmaterialet skulle tilsi. 3. Stor-skala samarbeid Hvis man ut fra de foreliggende opplysningene legger til grunn at det finnes et innsparingspotensial ved å etablere en annen samlet struktur, kan kommunene realisere dette ved å samle alle eller store deler av de administrative og/eller tekniske funksjonene i egne enheter med alle kommunene som ansvarsområde. Dette alternativet innebærer en ganske brutal endring av organiseringen. Innenfor dette hovedalternativet finnes det to måter å gjennomføre endringen på: A. Man tar utgangspunkt i hvordan Kristiansand kommune nå er organisert, og knytter kommunene Birkenes, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla til denne organiseringen. De funksjonene det er tale om blir altså organisert omtrent som om det var en Stor-Kristiansand kommune. Men dette vil vel og merke gjelde de funksjonene det er vi

11 tale om. For kommunenes øvrige oppgaver vil det ikke være tale om noen endringer. B. Det etableres en helt ny organisering for administrative og/eller tekniske funksjoner. I dette tilfelle starter man med blanke ark når det gjelder både organisering og lokalisering; det kan altså sees som en nedleggelse av de aktuelle funksjoner i de seks deltagende kommunene og en etablering av noe helt nytt. Det er fullt ut tenkelig at dette skjer i form av en administrativ enhet og en teknisk enhet; disse to er trolig så vidt løst koblet til hverandre at det ikke vil være nødvendig å inkludere dem i en felles enhet. Dersom Knutepunkt Sørlandet velger å gå for punkt 2 eller 3 over, vil det kreve ytterligere utredninger og forberedelser før et samarbeid kan etableres. Det vil kreves bedre dokumentasjon av fordeler og ulemper ved ulike samarbeidsmodeller både totalt sett og for de enkelte kommuner. I tillegg må det gjøres et betydelig arbeid i forhold til å forankre et eventuelt samarbeid i kommunene, både på ledelsesnivå og blant de tilsatte. Erfaringene fra andre samarbeidsprosjekter tilsier at en tidlig avklaring av de ansattes situasjon, en klar rolle- og ansvarsfordeling, god og tilstrekkelig informasjon og god timing er blant de forhold som kan være avgjørende for at et samarbeid skal bli vellykket. I et arbeid i retning av konkret samarbeid bør ansatte fra alle kommunene involveres i prosessen, og det må sikres at de nødvendige vedtak blir gjort i de involverte kommuner til rett tid. vii

12

13 1 Metode og gjennomføring Allerede i utformingen av prosjekttilbudet ble det foretatt noen valg i forhold til hvordan prosjektet rent metodisk skulle gjennomføres. Prosjektarbeidet ble inndelt i to faser. I første fase skulle man samle inn data for et utvalg tjenesteområder. Datainnsamlingen skulle skje ved hjelp av spørreskjema til de deltakende kommunene. I fase 2 skulle man snevre inn utvalget av tjenester, gjennomføre en mer grundig innsamling av tjenestedata og kostnader samt gjennomføre samtaler med et utvalg personer i de seks kommunene. I sitt første møte tok prosjektgruppen stilling til hvilke funksjoner/tjenester som skulle inngå i prosjektet. Det viktigste kriteriet for hvilke funksjoner/tjenester som kunne vurderes som aktuelle, var at tjenesten/funksjonen ikke skulle være strategisk eller politisk. Dermed ble tjenester som kunne vurderes som aktuelle for samarbeid utvidet til også å kunne omfatte publikumsrettede tjenester av ikke-politisk art. Prosjektgruppen vurderte følgende tjenester som aktuelle for et mulig samarbeid: Boligforvaltning, kommunale bygg, vann/avløp, regnskap, lønn, fakturering, telefontjeneste, GIS og oppmålingstjenesten. Følgende tjenester ble også drøftet: Arealplanlegging, informasjons/edbtjenester, byggesak samt juridiske og finansielle tjenester. Disse ble imidle r- tid utelatt fra forprosjektet med begrunnelse i at de enten var av strategisk betydning for kommunene eller at tjenesten ikke utelukkende er av administrativ karakter, men også av politisk. I fase 1 ble det utarbeidet et skjema som i hovedsak var likt for de tjenester man besluttet å ha med i denne fasen. I skjemaet ble det spurt etter noen grove data for omfang av tjenesten, årsverk og økonomi. I tillegg ble de som besvarte skjemaene i de seks kommunene bedt om å gi noen vurderinger blant annet med hensyn til om det kan være stordriftsfordeler eller -ulemper ved et samarbeid, om tjenesten i dag utføres sammen med andre tjenester eller arbeidsoppgaver samt hvilke andre oppgaver det er naturlig å samordne den aktuelle tjenesten med. Skjemaet for datainnsamlingen finnes i vedlegg 1. På basis av nøkkeltallsopplysningene om økonomi og kommentarene som ble gitt i tilknytning til disse, skulle det velges ut et mindre antall tjenester for nærmere undersøkelse. Arbeidsgruppen valgte å ta alle de valgte tjenestene unntatt kommunale bygg med videre i fase 2. I denne fasen skulle man gjøre grundigere analyser av økonomiske forhold og de ansattes holdninger til ulike samarbeidsmodeller. Når det gjelder ytterligere data om økonomiske 1

14 forhold, er dette ikke gjennomført. Erfaringene fra den første datainnsamlingen var at det er vanskelig å spesifisere krav til data som blir likt oppfattet i alle kommunene, og dermed sammenlignbare ved bruk. Dessuten var det tidkrevende å få inn data, og kommentarene som fulgte den første datainnsamlingen viste at det er ulike holdninger til et eventuelt samarbeid mellom kommunene. På bakgrunn blant annet av disse kommentarene ble et større fokus lagt på samtaler med ansatte for å få frem blant annet holdninger til samarbeid. Disse intervjuene var åpne med vekt på å få frem både de faktiske opplysningene informantene hadde om saksområdet og deres holdninger til et eventuelt samarbeide med de andre kommunene. Dessuten innebar trolig disse samtalene en første informasjon om at et samarbeid kunne komme på tale. Det er gjennomført intervjuer med til sammen 31 ansatte i berørte stillinger i Knutepunkt Sørlandet kommunene. Dette gjelder imidlertid ikke Kristia n- sand kommune der de aktuelle personene ikke møtte til avtalt tidspunkt. Konkrete opplysninger om rutiner innenfor regnskap og lønn ble innhentet per telefon. Som følge av den manglende deltagelsen må det for øvrig tas forbehold om riktigheten av opplysningene om Kristiansand. De opplysninger som fremkom i disse intervjuene danner sammen med teoretiske betraktninger grunnlaget for de prinsipielle vurderinger om samarbeid mellom kommunene som finnes i neste kapittel. Underveis i prosjektet har det også blitt klart at det faktum at kommunene har ulike dataverktøy kan være et hinder for samarbeid, eller forsøkt brukt som en hindring. For å avklare i hvilken grad kommunene har ulik programvare innenfor de aktuelle tjenesteområder, og for å klargjøre om lik programvare er en nødvendig forutsetning for samarbeid, ble kommunene bedt om å rapportere hva slags dataprogrammer de bruker, når de var anskaffet, når man regner med å bytte dem ut og noen opplysninger om hvem som bruker dem. Hovedresultatene av disse sammenligningene er presentert i vedlegg 2. Deretter innkalte man datasjefene i kommunene til et møte hvor man drøftet nettopp om lik programvare er en forutsetning for å etablere interkommunalt samarbeid. Rapporten er i det følgende organisert slik: Kapittel 3 inneholder teoretiske drøftinger av forhold som kan medføre økonomisk gevinst ved samarbeid og eventuelle forhold som kan medføre at en eventuell gevinst ikke blir tatt ut. I tillegg drøftes en rekke andre forhold som er av betydning i vurderingen av et interkommunalt samarbeid. Denne delen av kapitlet er basert på de forhold som er kommet frem i samtaler med utvalgte ansatte i de seks kommu- 2

15 nene. I kapittel 4 refereres noen erfaringer fra samarbeidsprosjekter som er utredet eller gjennomført. Kapittel 5 inneholder en oppsummering av resultatene fra innsamlingen av økonomidata, og kapittel 6 inneholder en kort oppsummering av hvilke datasystemer/-programmer som brukes i kommunene våren Kapittel 6 inneholder også en kort drøfting av ulike modeller for samarbeid og hvilke konsekvenser disse vil ha med hensyn til å utløse merverdiavgift på tjenestene. I kapittel 7 identifiseres noen eksterne finansieringskilder for støtte til å videre utrede og gjennomføre samarbeid. Kapittel 8 inneholder en oppsummering og konklusjoner. 3

16

17 2 Generelle vurderinger av samarbeid mellom kommunene Interkommunalt samarbeid kan anta ulike former og omfang. Det kan variere fra uformell kontakt til full integrering av en eller flere tjenester. Det kan være samarbeid om interne funksjoner eller om tjenester til kommunenes innbyggere, og det kan ta form av funksjonsfordeling eller samarbeid i form av en felles administrativ enhet som yter tjenester til de kommuner som samarbeider. Sanda (1996) deler interkommunalt samarbeid inn i fem typer: 1. Uformell kontakt om enkeltsaker mellom saksbehandlerne i kommunen. 2. Uformelle nettverk, i form av regelmessig organiserte fora for utveksling av synspunkter og erfaringer både på politisk og administrativt nivå. 3. Interkommunalt samarbeid om enkeltsaker, som er samarbeid på avgrensede områder, men ikke innenfor det som kan kalles kommunale kjerneområder. 4. Helhetlig, kommunalt samarbeid, som er samarbeid innen kommunale kjerneområder, der den enkelte kommune mister den fulle styringsretten fordi denne må deles med de andre kommunene. 5. Regionalt samarbeid, som i hovedsak dreier seg om forholdet mellom den aktuelle regionen av kommuner, og omverdenen det være seg stat fylke eller næringsliv. Samarbeidet som skal vurderes i vårt prosjekt må kunne klassifiseres som tilhørende punkt 3 i denne listen. Det er snakk om interkommunalt samarbeid, om ikke utelukkende på enkeltsaker, så på områder som ikke tilhører kommunenes kjerneområder. Dersom det skal være aktuelt å samarbeide om administrative støttefunksjoner, må det innebære at de økonomiske og praktiske fordelene ved et slikt samarbeid er større enn de utgifter og/eller ulemper de medfører. I praksis vil det innebære at det ikke er tilstrekkelig at man kan tallfeste at det vil foreligge en økonomisk fordel ved samarbeid. Dersom samarbeidet oppleves uhensiktsmessig eller til ulempe, kan samarbeidsprosjekter som på papiret skulle gi økonomiske fordeler falle i grus fordi andre nødvendige forutsetninger ikke er tilstede. I dette kapitlet drøftes de prinsipielle forhold som det bør tas hensyn til ved en vurdering av hvilke samarbeidsløsninger som eventuelt bør etableres mellom kommunene. Det dreier seg om forhold av økonomisk og organisa- 5

18 torisk art. Til grunn for denne momentlisten ligger dels generelle teoretiske betraktninger og dels de innspill som fremkom gjennom intervjuene med berørte personer i kommunene, se ovenfor i kapittel 2. De momenter som er nevnt nedenfor gjelder i prinsippet for alle de undersøkte funksjonsområdene. Men de har forskjellig relevans for disse områdene. Generelt gjelder at det er flere av momentene som er relevante for de administrative funksjonene som omfattes av dette prosjektet enn det som gjelder for de tekniske funksjonene. 2.1 Om økonomiske betingelser for samarbeid Dersom det skal være økonomiske gevinster å hente ved et samarbeid forutsetter det at en eller begge de følgende betingelser er oppfylt. For det første at gjennomsnittskostnadene for tjenesten er lavere dersom kommunen samarbeider om tjenesteproduksjonen enn dersom tjenesten produseres i kommunene hver for seg. Eller at man får en kvalitativt bedre tjeneste ved samarbeid enn uten samarbeid Stordriftsfordeler Ut fra økonomisk teori er det en rekke faktorer som kan medvirke til at en av eller begge disse betingelser oppfylles. Et forhold som kan medføre lavere gjennomsnittskostnader ved samarbeid er forekomst av stordriftsfordeler i tjenesteproduksjonen. Med stordriftsfordeler mener man at gjennomsnittskostnadene faller når mengden som produseres øker. I tjenesteproduksjonen kan en form for stordriftsfordeler også være knyttet til forekomst av sprangvise kostnader og utfordringer knyttet til å tilpasse kapasitet til produksjon eller til fordeler ved bedre organisering. De største kostnadsartene i tjenesteproduksjonen er vanligvis lønn. Dersom man ikke kan ansette nye medarbeidere ettersom omfanget av tjenesten vokser, men må ansette medarbeidere i hele eller halve stillinger, får man sprangvise kostnader. Gjennomsnittskostnadene blir da fallende i intervaller. Dette er forsøkt illustrert i Figur 1. For små produksjonsvolum vil gjennomsnittskostnadene synke relativt fort med økende volum. Jo flere ansatte man har, jo mindre vil hoppene i gjennomsnittskostnader bli for hver ekstra ansatt. 6

19 K/X X Figur 1: Gjennomsnittskostnader ved sprangvise kostnader Dersom tjenesten har et kostnadsforløp som dette, vil det kunne være stordriftsfordeler ved å samordne tjenesten dersom kommunen hver for seg ikke greier å utnytte kapasiteten fullt ut. Potensiell gevinst vil i så fall kunne bli størst dersom man samordner mange kommuner med tjenester som hver for seg har et lite omfang. Gjennom et samarbeid kan man oppnå en mer kostnadseffektiv struktur også i de tilfeller hvor en eller flere av kommunene har en høyere effektivitet/produktivitet enn de øvrige kommunene. Dette følger av at de samlede faste kostnadene kan reduseres. Se en nærmere drøfting av dette under pkt nedenfor. Dersom man samler flere små tjenesteproduserende enheter i en større kan det tenkes at virksomheten også kan organiseres på en mer kostnadseffektiv måte. Det kan tenkes at større tjenesteproduserende enheter kan utnytte de ansattes ulike sterke sider bedre enn mindre enheter med få ansatte. For ulike typer teknisk utstyr kan også utnyttelsesgraden bli større i store enheter enn i små, og gjennomsnittskostnader knyttet til ledelse og administrasjon kan bli redusert. Større enheter kan også føre til mindre sårbarhet. Det vil være flere personer å fordele belastningene på dersom en medarbeider er fraværende. På den andre side er det en mulighet for at hvis avdelinger/enheter blir for store, vil gjennomsnittskostnadene knyttet til det å være orientert, samordning og lignende kunne øke igjen. 7

20 2.1.2 Høyere kostnader enn teoretisk mulig? De interne støttefunksjonene i kommunene er vanligvis ikke utsatt for konkurranse. I en situasjon uten konkurranse, har man få eller ingen incentiver til å minimalisere kostnadene for en gitt produksjon. Man kan få såkalt X- ineffektivitet (Leibenstein 1978). X-ineffektivitet kan defineres som differansen mellom den teoretiske minimumskostnad og den faktiske kostnad for en gitt produksjon. Leibenstein (1975) oppsummerer seks forhold som kan medføre X-ineffektivitet. I vår sammenheng er særlig muligheten for opportunismekostnader og kostnader som er høyere enn nødvendig på grunn av lave krav til virksomhetens resultater av interesse. Opportunismekostnader er kostnader knyttet til at den som leverer tjenesten (agenten) handler i egeninteresse i stedet for i bestillerens (prinsipalens) interesse. Muligheten for denne typen adferd er knyttet til informasjonsasymmetri mellom den som leverer tjenesten og den som bestiller og betaler den. Opportunismekostnader kan forekomme når den som bestiller tjenesten ikke kan observere alle forhold i en arbeidsprosess, og resultatet av virksomheten avhenger både av utførers innsats og av forhold som verken utfører eller bestiller kan kontrollere. Relatert til interne støttefunksjoner kan det være slik at lederne i kommunen i begrenset grad har mulighet for å observere de ansattes faktiske arbeidsinnsats. Det kan være mulig å begrunne høye kostnader eller lav produksjon med uforutsette hendelser (Milgrom & Roberts 1992). Om muligheten for opportunismekostnader blir mindre eller større ved et interkommunalt samarbeid er usikkert. Økt avstand mellom bestiller og utfører kan tale for at opportunismekostnadene kan øke. Manglende konkurranse og lave krav fra omgivelsene nevnes også som årsaker til at kostnadene blir høyere enn de kunne vært. Offentlig tjenesteproduksjon generelt har tidligere vært lite utsatt for konkurranse, og det gjelder nok også administrative tjenester (interne støttefunksjoner). De senere år er konkurranseutsetting kommet på dagsorden i kommunene, og det kan ha medført at krav om større effektivitet også har resultert i nettopp det. Om kravene til tjenesteproduksjonen vil øke eller minke ved et samarbeid vil være avhengig av hvordan tjenesten utformes og de rammebetingelser som gis for samarbeidet. Både i forhold til opportunismekostnader og eventuelle høyere kostnader på grunn av svake krav, kan en endringsprosess gir en anledning til å innføre nye styringsverktøy og nye krav til dokumentasjon av tjenestens omfang og resultat. Det gir også mulighet for å utsette virksomheten for konkurranse. 8

21 2.1.3 Breddefordeler At en tjenesten flyttes ut av kommunen eller organiseres på en annen måte, er ingen garanti for at kostnaden som er knyttet til tjenesten forsvinner. Dette kan skylde såkalte breddefordeler i produksjonen (Hagen 2000). Breddefordeler er en type stordriftsfordeler knyttet til at to eller flere tjenester produseres samtidig eller i det minste av samme person. For eksempel kan det være slike breddefordeler ved at en hjemmehjelp både vasker golv og tilbereder mat når hun er på besøk hos en bruker. En omorganisering av matlagingen for eldre vil ikke nødvendigvis føre til en kostnadsreduksjon for hjemmetjenesten fordi golvene fortsatt skal vaskes. Tilsvarende kan det være breddefordeler knyttet til ulike typer administrative funksjoner. Selv om en ansatt bruker 20 % av sin tid til å besvare telefoner og sette dem videre til rette vedkommende, vil ikke nødvendigvis stillingen kunne reduseres med 20 % dersom telefonsvartjenesten omorganiseres. Ved beregning av gevinster ved et eventuelt samarbeid mellom to eller flere kommuner må disse forhold tas i betraktning. Man må gjøre separate vurderinger av hvilke kostnader som vil forsvinne ved et slikt samarbeid Transaksjonskostnader Dersom man organiserer et samarbeid mellom to eller flere kommuner om administrative støttefunksjoner, vil det medføre at man må bruke ressurser på selve det å administrere samarbeidet. Kostnader som ikke er knyttet til tjenesteproduksjon, men til utarbeidelse og oppfølging av avtaler mv. kalles for transaksjonskostnader (Marsh 1998). Disse kostnadene kan komme til å bli høyere ved et interkommunalt samarbeid enn ved en internt organisert tjeneste Rekruttering, fagmiljø og kostnader Noen av kommunene i Knutepunkt Sørlandet opplever at det kan være vanskelig å rekruttere kvalifisert personell. Kommunene tror dette kan ha sammenheng med at høyt utdannede personer ønsker å arbeide i et faglig stimulerende miljø. Småkommunene opplever at de ikke alltid oppfattes å være slike faglig stimulerende miljøer. Dersom dette er riktig, kan det tenkes at et samarbeid vil kunne gi større fagmiljøer og at det dermed vil være lettere å ansette personale med høyere faglige kvalifikasjoner. Kostnadsmessig vil det kunne gi høyere gjennomsnittlige lønnskostnader per ansatt, men dersom lønn også gjenspeiler at verdien av arbeidet vedkommende gjør er høyere, vil det ikke nødvendigvis være negativt. Muligens kan man få høyere gjennomsnittskostnader per tjenesteenhet (timer), men tjenesten kan være kvalitativt bedre. 9

22 2.2 Mulig reduksjon av totalkostnader på tross av høy effektivitet nå organisatoriske utfordringer Det ble ovenfor under pkt påpekt at de totale kostnader for kommunene kunne reduseres hvis de etablerte et samarbeid også i de tilfeller kommunene hver for seg nå har en høy produktivitet/effektivitet, f.eks. i sammenligning med andre kommuner enn de som inngår i Knutepunkt Sørlandetprosjektet. Denne økonomisk/teoretiske argumentasjonen kan det være vanskelig å forklare og få gjennomslag for. Dette gjelder ikke minst i de kommunene der det er grunn til å tro at den nåværende produktiviteten/effektiviteten er høyere enn i de andre kommunene som inngår i Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet. I slike tilfelle vil folk trolig stille seg uforstående til at de samlede kostnader vil synke; de vil finne det mer sannsynlig at et slikt samarbeid vil innebære at man går glipp av slik overgjennomsnittlig produktivitet/effektivitet. Men som følge av en mer kostnadsbesparende struktur, vil altså økonomiske gevinster likevel kunne oppnås. Disse utfordringene mht. forståelse må tas alvorlig i de beslutnings- og gje n- nomføringsprosessene som ligger foran. Det er i høy grad tale om nåværende ansatte som har kompetanse og som viser stor innsatsvilje og engasjement i sitt arbeid. Det vil være viktig å beholde denne høye arbeidsinnsatsen. Selv om en strukturendring medfører en reduksjon av de samlede kostnader også i tilfeller av overgjennomsnittlig produktivitet/effektivitet i utgangspunktet, er det naturligvis av stor betydning hvilken produktivitet/effektivitet som oppnås i de nye enhetene. Man bør dessuten ikke unnlate å gjennomføre hensiktsmessige samarbeidsløsninger fordi dette punktet er vanskelig å forklare; det er mer et spørsmål om å gjennomføre prosesser der de berørte personer både blir grundig forklart de forhold som er beskrevet ovenfor, og der det blir lagt til rette for å beholde de ansattes innsatsvilje og engasjement. Det er i denne forbindelse viktig å understreke at vurderinger av hva som er overgjennomsnittlig produktivitet/effektivitet og hva som er nok eller for mye å gjøre, nødvendigvis er skjønnsmessige og subjektive. Det er dels et spørsmål om forskjeller mellom personer; noen arbeider mer effektivt enn andre. Dessuten kan i dagens samfunn det å ha det travelt og for mye å gjøre være en så sterk norm at også de som eventuelt ikke har arbeidsdagen fullt belagt med oppgaver, gjør sitt beste for å leve opp til normen ved å skjule at de eventuelt har noe ledig kapasitet. 10

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland

Forprosjekt lønn og regnskap. Styringsgruppa Jan Willy Føreland Forprosjekt lønn og regnskap Styringsgruppa 12.11.2010 Jan Willy Føreland Oppdraget Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring

Detaljer

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest

Agenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Arkivsaksnr.: 05/

Arkivsaksnr.: 05/ Arkivsaksnr.: 05/00244-001 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådmann, Tore Molstad Andresen FELLES SKATTEOPPKREVER FOR HADELAND Rådmannens innstilling: 1. Felles skatteoppkreverfunksjon for Gran, Jevnaker og Lunner

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012

Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Notat: Alternativ kostnadsberegning for IKT-samarbeid Mai 2012 Utarbeidet av: EVRY Consulting Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 ENDRINGER... 3 2.1 ENDRING 1: ETT DATAROM... 3 2.2 ENDRING 2: INGEN

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

... og snart får vi de samme verktøyene

... og snart får vi de samme verktøyene ... og snart får vi de samme verktøyene Som mange av dere allerede har observert er prosessen i gang. Flere titalls grupper skal hver kjøre en inngående prossess hvor dataprogrammene som brukes i de forskjellige

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Lønnspolitikk Vestfold fylkeskommune

Lønnspolitikk Vestfold fylkeskommune Lønnspolitikk Vestfold fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 24.11.2011 www.vfk.no 1 LØNNSPOLITIKK VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 1. Generelt Lønnspolitikken er en viktig del av arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET

FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET U.off - offl 14 FELLES SENTRALBORD FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN RAPPORT FRA FORSTUDIET 11. mars 2013 Line Bøe (Søndre Land), Kari-Anne Røste (Vestre Toten), Arne Raddum (Østre Toten), Kari Bjørkeli (Nordre

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/02167

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/02167 Saksframlegg INTERKOMMUNALT SAMARBEID I SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 03/02167 Forslag til innstilling: Intensjonsavtalen om interkommunalt samarbeid i Trondheimsregionen tas til etterretning, og bystyret

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg

Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Øyvind Hvidsten Saksmappe: 2012/8432-28747/2012 Arkiv: Endring av rådmannens ledergruppe og ny organisasjonsstruktur. Saksordfører: Inger Solberg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde

Detaljer

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING 1 Innhold 1 MÅL OG PRINSIPPER... 3 2 SENTRALE VIRKEMIDLER I DET LOKALE LØNNSSYSTEMET I NAV FORVALTNING... 3 2.1 Lønn ved utlysning av stilling... 3 2.2 Lønn ved tilsetting...

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Risikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune

Risikovurdering av arbeidsmiljøet. - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune Risikovurdering av arbeidsmiljøet - omstillingsprosessen mot Trøndelag Fylkeskommune Gunn Robstad Andersen Iboende faktorer ved jobben Stor arbeidsmengde Tidspress (og) Høye kvalitative krav Rollestress

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon Vurderingskriterier Kapasitetsløft FORREGION Ekspertpanelet vurderer: - Strategisk forankring - Næringsmessig relevans - Nasjonal kompetansebygging - Gjennomføringsevne - ddisjonalitet - Relevans i forhold

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet

Detaljer

Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak. Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen

Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak. Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen Undersøkelse om plankapasitet og plankompetanse i kommunene status, utfordringer og tiltak Nettverk for kommunal planlegging 12. mai 2014 Gardermoen Om undersøkelsen KS oppdragsgiver Metodisk kombinasjonsperspektiv

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015

Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høringsuttalelse fra styret i Kemneren i Drammensregionen 12. januar 2015 Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet har sendt på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5:

Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Hovedstyrets forslag til behandling på årsmøtet 03.09.12, sak 12.5: Ny medlemsstruktur Årsmøtet 2010 vedtok at det skulle legges fram forslag til nye medlemsstruktur på årsmøtet 2012. Bakgrunnen er at

Detaljer

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år"

Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år Personalpolitiske føringer, rekrutteringsutfordringer og behov neste 5-10 år" Helse Sør- Øst - bærekraftig utvikling i tråd med oppdraget Fakta om Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007

Detaljer

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling 11.05.2016 Marit Moe, daglig leder KS Nord-Trøndelag marit.moe@ks.no 95 22 24 25 Disposisjon KS kurs

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver

Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Outsourcing av forretningsprosesser muligheter og fallgruver Norsk Arbeidslivsforum 2. mars 2006 Kurt Harald Aase Dir. Forretningsutvikling Bluegarden AS Erfaringsbakgrunn Direktør Forretningsutvikling

Detaljer

VEDTAK NR 51/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17. oktober 2013.

VEDTAK NR 51/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17. oktober 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 21.10.2013 Ref. nr.: 13/25967 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater fra evalueringen i perioden 2003-2007 og refleksjoner i ettertid Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Levanger og Verdal: Store

Detaljer

Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03

Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karianne L. Husemoen Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/08170-001 Dato: 17/12-03 FELLES LØNN- OG REGNSKAPSFUNKSJON FOR KOMMUNENE ASKER, BÆRUM OG DRAMMEN INNSTILLING TIL: ADMINISTRASJONSUTVALGET

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN

KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3854 140 SADM/ORDF/SV 30.03.2016 KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Hvordan sikret kommunen

Detaljer

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian

Detaljer

Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen Holmestrand Sande - Hof - Re. Kommuneplanlegger Inger Christensen

Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen Holmestrand Sande - Hof - Re. Kommuneplanlegger Inger Christensen Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen Holmestrand Sande - Hof - Re Folkemøte i Sande 22.Juni 2015 Innhold - temaer 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Demografi, geografi 4. Samfunnsutviklerrollen

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT Del 1 og 2. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Del 1 og 2 Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 15.mai 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Vidar Roseth (Helse Førde), Steinar Søgaard (Aurland kommune), Odd Arve

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK

Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891

Saksframlegg. NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Saksframlegg NY SAMMENSLÅING AV TRONDHEIM EIENDOM OG TRONDHEIM BYGGSERVICE Arkivsaksnr.: 07/28891 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar revisjonens merknader til sammenslåingsprosessen til etterretning.

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF DATO: 07.03.2017 SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Høring - Helse Vest virksomhetsstrategi - Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/2 STYRESAK:

Detaljer