AS Haugaland Industri. 40 år i fremgang, vekst og fornyelse

Transkript

1 AS Haugaland Industri år i fremgang, vekst og fornyelse

2

3 Geirmund Ihle AS Haugaland Industri år i fremgang, vekst og fornyelse Haugesund, mars 2004

4 ISBN: Tekst: 11/13 pkt. Sabon Papir: 150 g. Multiart Silk Utforming og grafisk produksjon: Worums Trykkeri AS, Haugesund

5 Innhold Forord... 6 Hilsen fra Haugesunds ordfører... 7 Alt har en begynnelse... 8 Haugesund først i Rogaland AS Haugaland Industri stiftes Et sosialt tiltak på forretningsmessig basis Startskuddet går Inn i nye lokaler Planer for fremtiden Ny vekst i nytt bygg Dårligere konjunkturer Nye utvidelser Vekst og konsolidering års jubileum Ny teknologi skaper nye utfordringer årene AS Haugaland Industri i en ny tid Følgende personer vil du møte ved AS Haugaland Industri: AS Haugaland Industri Styrets sammensetning Styret i AS Haugaland Industri i dag

6 Forord AS Haugaland Industri ble en av de tidligste attføringsbedrifter i Norge, og den aller første i Rogaland. Virksomheten begynte i beskjedne former i lokalene etter en gammel trevarefabrikk på Sørhaug. I den utstrekning det måtte ha vært en viss skepsis i det lokale næringsliv mot denne nyetableringen, ble denne snart overvunnet. Etter bare et års virksomhet og flere tilsatte, begynte ledelsen og styret å sysle med planer om flytting til større lokaliteter. Resultatet ble at man overtok lokaler i det gamle slaktehuset i Strandgaten i I 1974 kunne AS Haugaland Industri flytte inn i eget bygg i Industrigaten helt sør i Haugesund. Et nybygg planlagt og helt ut tilpasset bedriftens egen virksomhet. På dette tidspunkt var 43 personer tilsatt på tiltak, og den faste staben besto av seks personer. I de nærmeste årene ble det investert betydelige beløp i moderne teknisk utstyr, og snart ble det nødvendig med omfattende utvidelser av lokaliteter både for produksjon og den administrative virksomheten. I utgangspunktet ble alle norske attføringsbedrifter planlagt og etablert med sikte på ulike typer av industrivirksomhet. De tilsatte skulle skoleres til arbeid ute i den tradisjonelle industrien. Slik var det også i AS Haugaland Industri, og fremdeles er de fleste av bedriftens tilsatte engasjert innen denne sektor. Men gradvis er vi nå i full gang med satsing på nye forretningsområder. I 2001 etablerte vi en ny avdeling med eget kurs- og kompetansesenter. I samarbeid med den lokale A-etat ble det første kurset igangsatt i september det året. Her skolerer vi også arbeidssøkere som vil styrke sine ferdigheter innen språk og matematikk. Sommeren 2003 åpnet vi barnehage, som i tillegg til sin ordinære virksomhet også er en opplæringsarena for barnehageassistenter og barn- og ungdomsarbeidere. I dag er hele vår totale virksomhet mobilisert i arbeidet med å kvalifisere folk til ulike yrker og arbeidsoppgaver. AS Haugaland Industri har selvsagt opplevd skiftende konjunkturer og utfordringer. Men i all hovedsak har bedriften vært preget av jevn og betydelig framgang. Vi fortsetter vårt arbeid i troen på at denne framgangen skal fortsette. Når AS Haugaland Industri nå kan markere 40 års virksomhet, har vi ønsket å få skrevet en samlet oversikt over bedriftens utvikling i disse årene. Vi er glade og takknemlige for at Geirmund Ihle påtok seg dette oppdraget. Vi håper også at leserne på denne måten vil få ny innsikt i den sosiale og samfunnsmessige betydning som attføringsbedriftene har i vårt samfunn. Haugesund i mars 2004 Bjarne Løvereide styreformann Rolf S. Thuestad adm. direktør 6

7 AS Haugaland Industri 40 år i samfunnsnyttig arbeid I april 2004 er det 40 år siden attføringsbedriften AS Haugaland Industri begynte sin virksomhet. Pionerene bak dette viktige og samfunnsnyttige prosjektet var sosialt engasjerte mennesker fra frivillige organisasjoner i regionen, sammen med nøkkelpersoner fra den lokale arbeidsmarkedsetaten. Resultatet av det forberedende arbeid førte til at man 7. januar 1964 samlet representanter for 20 ulike instanser som etablerte aksjeselskapet AS Haugaland Industri. Haugesund kommune, Rogaland fylke og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke ble de største aksjonærer. AS Haugaland Industri var den første attføringsbedriften i Rogaland. En gjennomgang av virksomheten i disse 40 årene forteller om en rivende utvikling: Oppstart i en fraflyttet trevarefabrikk med syv tilsatte på tiltak, og med bedriftens første leder som eneste fast ansatte. Etter få år ble virksomheten flyttet ned til det gamle slaktehuset i Strandgaten. Men også her ble lokalitetene snart for små. Heldigvis var Haugesund kommune tidlig på 1970-tallet i gang med å tilrettelegge et nytt næringsområde i den nåværende Industrigaten sør i byen. Her kunne AS Haugaland Industri sommeren 1974 flytte inn i sitt eget tidsmessige nybygg. Senere er nye og omfattende utvidelser gjennomført. Det er altså en bedrift med stor evne til fornyelse og nytenkning som nå fyller 40 år. Selv om mekanisk industri fortsatt er hovedbeskjeftigelsen, har det i de senere årene bevisst blitt satset på nye områder: Kurs- og kompetansesenter, læringsakademi for personer med lese, skrive-, og matematikkvansker, og oppstart av ny barnehage i 2003 er eksempler på dette. Gjennom 40 år har nå AS Haugaland Industri gitt opplæring og daglig arbeid til omkring 700 personer på Haugalandet. Noen har vært knyttet til bedriften i kortere perioder, for deretter å gå ut i ordinært arbeid. Tryggere på seg selv, og med nye kunnskaper og kompetanse. For andre har attføringsbedriften blitt den varige arbeidsplassen. Haugesund er stolt av å få lov til å være deleier og vertskommune i en så vellykket bedrift. 40 års historie har vist at det er et stort behov for virksomheter som AS Haugaland Industri. Vi er dypt imponert over de resultater som er oppnådd. Haugesund kommune sender sine beste lykkønskninger i forbindelse med 40-årsjubileet. Petter Steen jr. Ordfører i Haugesund 7

8 Alt har en begynnelse... Ved kongelig resolusjon av 24. oktober 1947, ble det oppnevnt en komite som skulle drøfte og legge fram forslag om hva som måtte gjøres for at delvis arbeidsføre mennesker kunne finne egnet sysselsetting. Selvsagt var ikke dette det første framstøt for å skaffe høvelig arbeid for dem som hadde problemer med å komme inn i det vanlige arbeidsliv. Både offentlige og private instanser hadde engasjert seg i problemstillingen. I særlig grad hadde mange private humanitære organisasjoner forlengst innlagt seg store fortjenester på dette feltet. Av Stortingsmelding nr. 48 (1953) framgår det at Norges Blindeforbund, Norges Døveforbund, Norges Hørselvern, Norges Vanførelag, Norsk Revmatikerforbund og Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon forlengst var aktive i dette arbeidet. Omkring 1950 var Norge fremdeles preget av etterkrigstidens gjenoppbygging. På de fleste av samfunnslivets områder var det udekkede behov. Og verdiene måtte skapes før de kunne fordeles. Sparsomme ressurser måtte settes inn der behovene var størst. «Kan de delvis arbeidsføre sysselsettes i passende arbeid, vil samfunnet ikke bare spare direkte utgifter til økonomisk støtte, men det vil også oppnå øking i produksjonen. Prinsippene for full sysselsetting og rett til arbeid må gjelde også de personer det her er tale om. Ved å hjelpe disse inn i produksjonslivet, vil de på samme måte som andre kunne bidra til å heve levestandarden.» Stortingsmelding nr. 48 (1953) Om kvalifisering og sysselsetting av delvis arbeidsføre. Men tross dette var man nå kommet så langt i gjenoppbyggingen at nye og viktige reformer kunne lanseres. I 1954 skjedde det noe meget viktig: Da ble det i Grunnloven, paragraf 110, gitt en bestemmelse om at «det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at et hvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid.»ved at også staten og det offentlige fikk en utvidet, grunnlovsfestet forpliktelse på dette området, ble det skapt en ny erkjennelse som skulle få stor betydning for de yrkeshemmede. Arbeid var en menneskerett! Arbeidsformidlingene hadde gjennom sysselsettingsloven oppgaven med å skaffe arbeidssøkende formålstjenlig jobb. I det utredningsarbeidet som nå ble gjennomført, kom man snart til den konklusjon at det rundt om i fylkene burde etableres nye stillinger som arbeidskonsulenter. Disse skulle ha som særskilt oppgave å ta seg av arbeidssøkende som hadde spesielle problemer med å komme inn i arbeidslivet. En viktig skanse var erobret. DE FØRSTE BEDRIFTER Fram til 1950-årene tok dette arbeidet i første rekke sikte på at yrkeshemmede, ved bistand fra de særskilte arbeidskonsulentene, skulle hjelpes inn i det vanlige arbeidsliv. Men det ble snart klart at flere og mer omfattende ordninger måtte etableres. De første tanker om attføringsindustri ble lansert. Attføringsindustrien skulle være en «mellomstasjon» for folk på vei inn i det ordinære arbeidsliv. Norge var neppe noe foregangsland på dette området. 8

9 Sverige og Nederland lå langt framme. Her var det forlengst etablert bedrifter av den type som skulle bli vanlige i Norge noen år senere. I andre europeiske land var enkelte attføringsbedrifter kommet i stand fordi store grupper unge menn hadde problemer med å skaffe seg arbeid på grunn av krigsskader. I 1954 ble Krapfoss Industrier a/s i Moss etablert. Det var den første norske bedriften for yrkesvalghemmede. I 1957 kom Goodwill Produkter i Sandefjord, «Det var viljen under krigen og okkupasjonen til å utvikle et bedre samfunn etter frigjøringen, som skapte grobunnen for en samfunnsinnsats for de funkjsonshemmede. Før hadde problemet vært skjøvet i bakgrunnen. Massearbeidsløsheten i mellomkrigsårene skjulte også de yrkeshemmede det spilte jo liten rolle om man var helt arbeidsdyktig eller ikke når det ikke var arbeid å få.» Hans Luihn: «Arbeid og samfunn. Arbeidsmarkedspolitikk i Norge gjennom 100 år.» og to år senere Industribygg på Lørenvangen. Alle disse virksomhetene var eiet av humanitære organisasjoner. I løpet av de kommende år vokste det nå gradvis fram en ny erkjennelse i det norske politiske miljøet. Staten og det offentlige måtte ta et større og økende ansvar for utbyggingen av denne type bedrifter. Det kom regler om etablering, drift, attføringsopplegg og lønnssystemer. I tillegg ble det også utarbeidet en langsiktig, samlet utbyggingsplan. «Den viktigste del av den vernede sysselsetting foregår i særlige bedrifter som er opprettet med det formål for øye å sysselsette yrkesvalghemmede som enten midlertidig eller varig ikke kan arbeidsplasseres på det åpne arbeidsmarked. De særlige bedrifter for yrkesvalghemmede tjener som varig arbeidsplass for enkelte, og er en mellomstasjon på veien ut i det vanlige arbeidsliv for andre.» Stortingsmelding nr. 79 ( ) Om utbygging av tiltak for vernet sysselsetting av yrkesvalghemmede. Gudmund Harlem ( ) var en ledende og sentral personlighet i arbeidet for attføring av yrkesvalghemmede gjennom mange år. Harlem ble ferdig utdannet lege i 1946 og tok den medisinske doktorgrad i Han var formann i Sentralrådet for yrkesvalghemmede og I mer enn 10 år var Harlem knyttet til Statens attføringsinstitutt som faglig leder, overlege og direktør. Han hadde flere internasjonale verv innen attføring og arbeidslivsvitenskap, og ble professor ved universitetet i Trondheim innen sitt spesialområde i Gudmund Harlem, som var far til Gro Harlem Brundtland, var i 10 år fra 1955 til 1965 sosialminister og forsvarsminister i Einar Gerhardsens regjering. * 9

10 Haugesund først i Rogaland Som konsulent ved arbeidskontoret i Haugesund, ble Arnold Ringodd en meget viktig støttespiller i arbeidet med planlegging og forberedelse til oppstart av den første attføringsbedrift i Rogaland. Det var han som representerte den helt nødvendige kontakten til de sentrale myndigheter i Arbeidsdirektoratet i hovedstaden, og som tjenestemann i den lokale etaten i Haugesund bistod han selvsagt også stifterne i forhold til Fylkesarbeidssjefen i Rogaland. Slik ble han en viktig nøkkelperson i dette forberedende arbeidet. De første årene etter oppstart var Ringodd medlem av bedriftens attføringsutvalg. Senere var han i mange år varamann til styret. FOTO: ARKIVFOTO HAUGESUNDS AVIS Det var på et medlemsmøte i den daværende lokalforening av Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (den senere Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, LHL), at ideen om en egen bedrift for yrkesvalghemmede i Haugesund ble lansert. De fåtallige bedrifter av tilsvarende art som på dette tidspunkt var etablert enkelte steder i landet, var stort sett eiet av «Noen av bedriftene (vernede) tar sikte på å være underleverandører for annen industri. Andre bedrifter baserer seg helt eller delvis på produksjon av egne artikler. Hva som er mest hensiktsmessig å opptre som underleverandør eller drive produksjon av egne artikler beror på de konkrete forhold ved den enkelte bedrift og dens forbindelser... De fleste bedrifter er organisert som aksjeselskap i likhet med vanlige bedrifter. Dette byr på åpenbare fordeler for de som står bak tiltaket.» Stortingsmelding nr. 79 ( ) Om utbygging av tiltak for vernet sysselsetting av yrkesvalghemmede. humanitære organisasjoner. Av Stortingsproposisjon nr , framgår det at disse bedriftene på dette tidspunkt hadde plass til omkring 300 yrkesvalghemmede. Dette representerte selvsagt bare en brøkdel av det samlede behov. «Departementet anser det uten videre klart at det er nødvendig med en utbygging av systemet med vernet sysselsetting,» heter det i proposisjonen. «Start og drift av slike bedrifter kan stimuleres ved tilskudd fra det offentlige. Det vil neppe være hensiktsmessig at staten skal drive slike virksomheter. Man vil være henvist til initiativ og innsats fra organisasjoner, kommuner og interesserte enkeltpersoner.» Det lokale initiativet i Haugesund førte nå til at en gruppe med Ingolf Sjursen som formann og Arnold Ringodd som sekretær arbeidet videre med saken. 17. mars 1961 ble det arrangert en rundebordskonferanse i Odd Fellows lokaler. Her deltok representanter fra Haugesund kommune, arbeidsmarkedsetaten og en lang rekke ulike organisa- 10

11 sjoner. Knut Willoch fra LHL og overlege Benestad fra Haugesund Sykehus holdt innledende orienteringer. Konferansen munnet ut i et samlet vedtak om at man skulle foreta mer konkrete undersøkelser om mulighetene for å etablere en bedrift for yrkesvalghemmede i Haugesund. Ingolf Sjursen og Arnold Ringodd ble engasjert som formann og sekretær også for det utvalget som nå fikk ansvaret for dette arbeidet. Med seg fikk de Magda Nilsen fra de humanitære organisasjoner og Arne Saltveit og Hagbart Hansen fra henholdsvis industriforeningen og håndverkerforeningen. Utvalget fikk følgende mandat: Utrede behovet, klientellets art og geografiske spredning Undersøke mulige produksjonsområder Organisasjonsform Finansiering AKSJESELSKAP Utvalget kom tidlig fram til at det nye selskapet måtte organiseres som et aksjeselskap. Både kommuner, fylket, organisasjoner og lokale bedrifter burde komme med som eiere. På denne måten ville man få en betydelig bredde i eierskapet, og oppnå et sikrere engasjement og ansvar for virksomhetens videre drift. I forbindelse med det forberedende arbeidet ble ingeniør G. A. Markeseth fra OBY (ordresentralen for bedrifter for yrkesvalghemmede) bedt om å bistå utvalget når det gjaldt markedsundersøkelser i Haugesund og distriktet. Hensikten var å få kartlagt mulighetene for å få igang underleveranser til lokale bedrifter. Undersøkelsene konkluderte med at det gjennomgående var en positiv interesse for den påtenkte nyskapningen. Men mange firmaer konkluderte med at arten av deres produksjon neppe ga Ved krigsutbruddet i 1940 var Ingolf Sjursen til sjøs. Samme året meldte han seg til den norske marinen i England og tjenestegjorde i en lang periode om bord i jageren «Stord». Etter krigen ble han engasjert i sosialt arbeid, først og fremst i krigsveteranenes organisasjoner i hjembyen. Han var en av de første som kom med i forarbeidet for etableringen av AS Haugaland Industri, både som deltaker i de første utredningskomiteer og som medlem i styret gjennom flere år. muligheter for underleveranser til den planlagte nye attføringsbedriften. På dette tidspunkt hadde Arbeidskontoret for Haugesund foretatt beregninger som viste at mer enn 50 personer i distriktet hadde behov for sysselsetting i attføringsarbeidsplasser. De markedsundersøkelser som nå ble gjennomført i lokalmiljøet, konkluderte med at man i den nye bedriften kunne klare å skaffe oppdrag som sysselsatte seks til åtte personer. Dette ser ikke ut til å ha begrenset initiativtakernes sterke engasjement. Den 22. oktober 1963 fikk det forberedende utvalget fullmakt fra et nytt fellesmøte til å utsende aksjeinnbydelser og innkalle til konstituerende generalforsamling. «Torp-komiteens forslag førte til at det ble opprettet stillinger som arbeidskonsulent ved fylkesarbeidskontorene og ved enkelte arbeidskontorer. Det tok noen tid, først i 1964 var det tilsatt arbeidskonsulent i hvert fylke. I 1970 var det opprettet 91 stillinger for arbeidskonsulenter.» Hans Luihn: «Arbeid og samfunn. Arbeidsmarkedspolitikk i Norge gjennom 100 år.» 11

12 AS Haugaland Industri stiftes Allerede på et tidlig tidspunkt hadde initiativtakerne sett seg om etter egnede lokaler til den nye bedriften. Og etter en del sonderinger samlet man seg om bygningen der Fjeldheims tidligere trevarefabrikk hadde holdt til oppe på Sørhaug. Her er AS Haugaland Industri kommet på plass, og utenfor inngangen står Sigurd A. Børgesens hvite folkevogn som i de første årene var bedriftens eneste transportmiddel. FOTO: ARKIVFOTO HAUGESUNDS AVIS 12

13 -«Vi innbyr med dette til tegning av aksjer i et selskap som har til formål å etablere en spesiell bedrift som skal drive fabrikasjon, omsetning og annen virksomhet, og dermed gi økte muligheter for sysselsetting av yrkesvalghemmede og mindre arbeidsføre personer, fortrinnsvis fra haugesundsdistriktet.» Dette var innledningen i den aksjeinnbydelse som det forberedende utvalg sendte ut til Rogaland fylke og en lang rekke ulike private og offentlige instanser i Nord-Rogaland 22. oktober I innbydelsen pekte man på at dette ville bli den første bedrift for vernet sysselsetting i fylket. Det var nå etablert tilsvarende virksomheter med vel 600 arbeidsplasser andre steder i landet. -«Etter å ha undersøkt mulighetene har utvalget funnet å ville anbefale start av en mindre bedrift som skal være underleverandør for næringslivet i distriktet. Det er skaffet oppdrag innen den mekaniske sektor og innen området montering og pakking. Kontorsjef Egil Jensen, som ble den første styreformann i AS Haugaland Industri, kom med allerede i det forberedende arbeid gjennom sitt medlemskap i den lokale avdeling av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Han var en meget idealistisk person og sterkt engasjert også i politisk arbeid. Ett år etter bedriftsetableringen, 14. mars 1965, døde Egil Jensen. Nestformannen Arne Saltveit overtok da som styreformann. Disse oppdrag vil gi beskjeftigelse for 6 8 arbeidstagere.» Det må ha gledet initiativtakerne å se den omfattende interesse og velvilje som prosjektet ble møtt med. 20 ulike organer bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser sluttet opp om selskapet. Praktisk talt alle kommuner i Nord-Rogaland tegnet seg som aksjonærer. Rogaland fylke, Landsforeningen for Hjerteog Lungesyke og Haugesund kommune ble de største aksjonærer. Seks av de syv daværende Karmøy-kommunene gikk også inn som aksjeeiere i det nye AS Haugaland Industri. Ideen om en egen bedrift for yrkesvalghemmede var blitt til virkelighet gjennom bred støtte i hele regionen. * Den 7. januar 1964 ble det så holdt konstituerende generalforsamling for det nye selskapet i Håndverkerforeningens lokaler i Haugesund. Samtlige aksjonærer hadde sendt representanter til generalforsamlingen. For de fleste av dem var spesielle bedrifter for yrkesvalghemmede sikkert et nytt og ukjent sakskompleks. Ingeniør G. A. Markeseth fra OBY-sentralen i Oslo var derfor innbudt til møtet. Han ga en omfattende og grundig innføring i de arbeidsoppgaver og utfordringer som selskapet nå ville møte. 13

14 Som medlemmer av selskapets første styre ble følgende valgt: Egil Jensen, formann Arne Saltveit, nestformann Magda Nilsen Jens Edv. Haugland Tønnes Egge Varamedlemmer: Nik Erlandsen Birgit Haaland Knut Knutsen Ellen Waage Ingolf Sjursen Umiddelbart etter den konstituerende generalforsamlingen 7. januar 1964, hadde det nyvalgte styret sitt første møte. Her ble det fattet vedtak om at man omgående måtte begynne prosessen med å få tilsatt leder for selskapet. 17. mars ble Sigurd Andreas Børgesen, Haugesund, tilsatt i stillingen som selskapets første driftsleder. Han tiltrådte stillingen 1. mai og gikk inn i arbeidet etter å ha hospitert på OBY-sentralen og Løren Industri de første ukene. Det forteller mye om den lønns- og prisutvikling som har funnet sted i løpet av de siste 40 årene, at driftslederens årslønn ble fastsatt til kroner. «Selv om man på det nåværende tidspunkt ikke kan legge fram konkrete talloppgaver som belyser behovet for vernet sysselsetting, er det på det rene at det udekkede behovet er stort... Det kan også nevnes at vi her i landet har forholdsvis langt færre plasser i vernet sysselsetting enn andre land det er naturlig å sammenligne oss med... Bedriftenes plasseringer utover i distriktene vil være avhengig av en rekke faktorer, og ikke minst den interesse og det initiativ som blir utvist av de lokale instanser.» Stortingsmelding nr. 79 ( ). «Om utbygging av tiltak for vernet sysselsetting av yrkesvalghemmede.» På den konstituerende generalforsamlingen 7. januar 1964 ble det tegnet aksjer for i alt kr Alle aksjene var pålydende kr Avaldsnes kommune 8 aksjer kr Delta pumpefabrikk AS 10 ««2.500 Haugesund Industriforening 1 ««250 Haugesund kommune 40 «« Haugesund Mek. verksted AS 12 ««3.000 Kopervik kommune 8 ««2.000 Landsfor. for Hjerte- og Lungesyke 40 «« Norsk Folkehjelp 8 ««2.000 Rogaland Fylke 40 «« Sinnslidendes venner avd. Haugesund 20 ««5.000 Møllerodden Mek. verksted 5 ««1.250 Skudenes kommune 2 ««500 Skudeneshavn kommune 4 ««1.000 Vibran Shipping 12 ««3.000 Torvastad kommune 4 ««1.000 Tysvær kommune 2 ««500 Vats kommune 2 ««500 Vestlandske Vanførelag 10 ««2.500 Åkra kommune 10 ««2.500 Haugesund Sanitetsforening 4 ««

15 «Et sosialt tiltak på forretningsmessig basis» -«Bedriftenes plassering utover i distriktene vil være avhengig av en rekke faktorer, og ikke minst den interesse og det initiativ som blir utvist av de lokale instanser.» Slik formulerte altså Kommunaldepartementet seg da man i april 1962 la fram en stortingsmelding om tiltak for vernet sysselsetting. Det var klarlagt at staten ikke skulle eie eller drive de lokale bedrifter for yrkesvalghemmede. Det ble samtidig konstatert at disse prosjektene i avgjørende grad var avhengig av «den interesse og det initiativ som blir utvist av de lokale instanser.» En gjennomgang av forhistoren til den lokale bedrift som nå var i ferd med å bli realisert i Haugesund, viser klart betydningen av de lokale initiativ på bred basis. De første tanker og ideer ble lansert av dem som følte hvor skoen trykket: De yrkesvalghemmedes organisasjoner, representanter for arbeidsmarkedsetaten, sosialt engasjerte enkeltpersoner i lokalmiljøet og de berørte kommuner i regionen. Uten denne viljen og dette engasjementet hos enkeltpersoner og organisasjoner i Nord- Rogaland, ville AS Haugaland Industri ikke sett dagens lys. I hvert fall ikke så tidlig som i Allerede i god tid før den konstituerende generalforsamlingen hadde utvalgene som forberedte stiftelsen, gjort et grundig arbeid. Etter å ha vurdert en del ulike alternativer når det gjaldt lokaler til bedriften, hadde man festet seg ved Johannes Fjeldheims tidligere trevarefabrikk på Sørhaug. Etter nødvendige arbeider med ominnredninger, kunne det i disse leiede lokalene «Yrkeshemmede er personer som i de fleste tilfeller har behov for hjelp til å tilpasse seg arbeidslivet, og som ofte har begrensede muligheter ved valg av et yrke eller en arbeidsplass. Med attføring forstår vi planmessige tiltak som øker mulighetene for yrkesvalghemmede til å oppnå en tidfredsstillende arbeidsplass.» Hans Luihn: «Arbeid og samfunn. Arbeidsmarkedspolitikk i Norge gjennom 100 år.» disponeres mer enn 200 kvadratmeter til virksomheten: En metallavdeling og en monteringsavdeling. OPPDRAG TIL SYV PERSONER Før oppstarten var det selvsagt også gjort et betydelig arbeid for å kartlegge mulighetene for underleveranser til lokale bedrifter. Det hadde vært kontakt med omkring 10 ulike virksomheter i lokalmiljøet. I denne forbindelse var det inngått avtaler som sikret sysselsetting til syv ansatte. Lokalene i den gamle trevarefabrikken kunne gi plass til 15 personer, men i første omgang ville man prøve å skape beskjeftigelse til omkring 10 tilsatte. En beskjeden start vil sikkert mange mene 40 år senere. Men åpenbart tilstrekkelig for pionerene bak bedriften i 1960-årene. Mange av de bedrifter for yrkesvalghemmede som ble opprettet i disse årene, registrerte nok en viss skepsis i sine lokale industrimiljøer. Potensielle oppdragsgivere kunne være usikre på om en attføringsbedrift og de ansatte ville være i stand til å oppfylle kravene til kvalitet. Fra noen hold ble det hevdet at den 15

16 «Denne tsjekkiske revolverdreiebenken som vi kjøpte kort tid etter etableringen, var betraktet som meget moderne,» forteller Einar J. Nilsen, t.v. i bildet. FOTO: ARKIVFOTO HAUGESUNDS AVIS offentlige støtten til attføringsbedrifter førte til en konkurransevridning i forhold til eksisterende bedrifter i privat eie. Også i Haugesund kunne man i den første tiden bli møtt med enkelte innvendinger som dette. Men disse fåtallige betenkeligheter forstummet etter kort tid. RETT OG PLIKT TIL ARBEID FOR ALLE -«Et sosialt tiltak på forretningsmessig basis.» Slik sto det som overskrift i en helsides reportasje i Haugesunds Avis 5. desember Avisens medarbeidere hadde vært på besøk i forbindelse med innvielsen av bedriftens lokaler på Sørhaug. Nå var ominnredningen av de gamle fabrikklokalene gjennomført, maskiner og annet teknisk utstyr montert og virksomheten var kommet i gang. -«AS Haugaland Industri er på sitt vis en oppfylling av Grunnlovens ord om rett og plikt til arbeid for alle,» sa fylkesarbeidsjef Otto Bull-Njaa under innvielsen. -«De som arbeidet dette prosjektet fram, begynte med to tomme hender. Uten kapital, men med tro på saken og vilje til å gjennomføre planene. I fylkesmålestokk er dette et pionerverk, i det bedriften er den første i sitt slag i Rogaland.» Dermed var tanken om en attføringsbedrift for yrkesvalghemmede i Haugesund blitt en realitet. Det var kommet på plass en virksomhet som dekket både et sosialt og 16

17 samfunnsmessig behov. Og et viktig prinsipp var poengtert: Retten til arbeid var en rettighet som gjaldt alle! Også dem som av ulike årsaker kunne ha problemer med å komme direkte inn i det ordinære arbeidsliv. Selv om AS Haugaland Industri i denne innledende fase var preget av sparsomme ressurser, skulle det altså vise seg at dette var startskuddet på en levedyktig og fremgangsrik virksomhet. Til gagn for både enkeltpersoner og lokalsamfunnet. Det første styret i AS Haugaland Industri satset på en meget ung mann da leder for denne pionerbedriften skulle ansettes. Allerede på det første styremøtet, umiddelbart etter den konstituerende generalforsamling, ble det vedtatt at stillingen skulle lyses ut. Og på styrets neste møte, 17. mars 1964, ble Sigurd Andreas Børgesen, 31 år gammel, enstemmig tilsatt som selskapets første driftsleder. I mer enn 30 år, fram til 1995, var Børgesen bedriftens daglige leder. Tross sine unge år hadde han meget gode forutsetninger for å mestre denne utfordringen. Han var uteksaminert som skipsingeniør fra Bergen tekniske skole i 1959, og arbeidet deretter to år på Stord Verft før han kom tilbake til hjembyen. Her var han tilsatt på Haugesunds Slip AS fram til han altså overtok som den første daglige leder for AS Haugaland Industri. På alle måter må de første årene ha vært en usedvanlig stor utfordring for bedriften og dens leder. AS Haugaland Industri var en pionerbedrift i Haugesund og den aller første i fylket. En viss AS Haugaland Industris leder gjennom mer enn 30 år, Sigurd A. Børgesen FOTO: ARKIVFOTO HAUGESUNDS AVIS skepsis var selvsagt til stede i enkelte kretser i lokalmiljøet. Hadde bedriften tilstrekkelig kapasitet og kompetanse? Kunne potensielle kunder og forbindelser stole på leveringssikkerheten og kvaliteten på de produkter attføringsbedriften ga seg i kast med? Skepsisen ble raskt overvunnet. Oppdragene og omsetningen økte. I løpet av kort tid ble de første, enkle lokalene oppe på Sørhaug for små. Bedriften flyttet ned til større og mer tidsmessige produksjonslokaler i det gamle slaktehuset i Strandgaten. Få år senere kunne AS Haugaland Industri flytte inn i eget tidsmessig nybygg oppe ved Spannavegen. Også her ble det etter hvert behov for nye utvidelser og en sterk fornyelse av maskiner og utstyr. «AS Haugaland Industri ble en mønsterbedrift på sitt område,» skrev Magnus Bauer-Nilsen i en nekrolog i Haugesunds Avis da Børgesen døde i Brødr. Bauer-Nilsen AS har i alle år vært attføringsbedriftens største kunde og samarbeidspartner. Sigurd Andreas Børgesens arbeid som leder av AS Haugaland Industri, kom til å strekke seg over mer enn 30 år. Sammen med sine nærmeste medarbeidere og ansatte sto han bak en utvikling preget av jevn og uavbrutt framgang og vekst. 17

18 Startskuddet går Da de første ansatte begynte i bedriften i løpet av sommeren 1964, var innredningsarbeidene ennå ikke fullført. Derfor ble disse arbeiderne nå engasjert i ferdigstillelsen av dette arbeidet. Men selskapets første årsberetning forteller også at man på forbløffende kort tid har kommet i gang med den planlagte ordinære produksjonsvirksomheten. Allerede på ettersommeren var betydelig produksjonsutstyr kommet på plass: To dreiebenker, søyleboremaskin, pantograf-fresemaskiner til skiltproduksjon, elektriske kapp- og sirkelsager, elektrisk smergelskive og elektrisk boremaskin. Noe av dette utstyret var gaver fra lokale selskaper, mens bedriften selv hadde finanisert utstyr for kroner, delvis gjennom lån fra sentrale myndigheter, framgår det av den første årsberetning. -«Arbeidsoppdragene har vært mange og forskjellige, og den vesentlige del av produksjonen har omfattet arbeid for bedriftene i byen som underleveranser. For å vise den forskjelligartede produksjon, nevnes noen av de oppdrag som har vært utført: Dreiing av forskjellige skruer, forskruninger, rørfittings, kikkraner, elementer til hydrauliske pumper, tannhjulsemner og inntakssiler.» I årsberetningen for startåret kan vi også lese at AS Haugaland Industri, i tillegg til mer tradisjonelle industriprodukter, dessuten Det var, mildest talt, uhyre enkle forhold som møtte de første ansatte i AS Haugaland Industri da bedriften begynte sin virksomhet i 1964: Møbler og inventar ble lånt fra et lokalt bedehus. Lederens frue sydde gardiner og lampeskjermer til sin manns knøttlille kontor. Familiens privatbil var i flere år bedriftens eneste transportmiddel. Det fantes intet opplegg for varmt vann til vask og rengjøring i huset. Det var heller ikke innlagt vannklosett. Daglig leder og andre ansatte måtte med jevne mellomrom selv tømme dokaggene. Vi kan med trygghet fastslå at i dagens samfunn 40 år senere ville arbeidstilsynet utvilsomt ha stengt bedriften på dagen. hadde levert skilt og tablåer til tallrike bedrifter og forretninger i Haugesund. Bedriftens aller første engasjementer var altså «mange og forskjellige», og «den vesentlige del av produksjonen» var underleveranser til virksomheter i nærmiljøet. I en historikk som denne, er det derfor høyst berettiget å nevne de lokale bedrifter som allerede i oppstarten viste AS Haugaland Industri den tillit å plassere oppdrag her: Delta Pumpefabrikk AS Brødrene Bauer-Nilsen AS AS Haugesunds Slip AS Haugesunds Mek. Verksted Brødrene Lothe AS, Flytedokken Royal Fabrikker AS Installatør Arnold Eide, Ølen Haugesunds Elektriske forretning AS Haugesunds Sjøforsikringsselskap 1965 FRAMGANG OG KONSOLIDERING -«Ved det innarbeidings- og startår som er gått, har bedriften blitt kjent av byens næringsliv. Dette sammen med erfaringer 18

19 Einar J. Nilsen ble tilsatt som formann i styremøte 15. februar 1966 og begynte i sin nye stilling i AS Haugaland Industri kort tid etter ansettelsen. Her ser vi ham helt t.h. Bildet er tatt i bedriftens første lokaler på Sørhaug 2. mai FOTO: ARKIVFOTO HAUGESUNDS AVIS som er høstet med klientell, skulle danne et grunnlag for håp om bedre resultat i kommende år.» Disse relativt optimistiske betraktninger avsluttet AS Haugaland Industris årsberetning for Startskuddet var gått, virksomheten var kommet i gang, selvsagt preget av en del prøving og feiling. Men tross noen små tilbakeslag og skuffelser, var både styret og driftsleder rimelig tilfreds. Utfordringene for en nyetablert attføringsbedrift var selvsagt omfattende og varierte. Mange og ulike elementer skulle falle på plass. Også de økonomiske. Dette førte i en tidlig fase til et eiendommelig og kuriøst fenomen: I de aller første månedene etter oppstarten uteble de tilsagte statlige tilskudd til bedriften. Resultatet var at driftslederen i en periode måtte oppta lån i bank for å kunne foreta utbetaling av lønn til seg selv. Han var på dette tidspunkt eneste ansatte. I løpet av 1965 økte arbeidsstokken ved AS Haugaland Industri. Det betydde at flere oppdrag og underleveranser måtte skaffes. I dette første hele driftsåret erfarte man også at det blant de yrkesvalghemmede nok var en noe varierende stabilitet når det gjaldt arbeidsforholdet. I 1965 kom i alt 11 nye arbeidstakere inn i bedriften. Ved årets utgang var mange av dem sluttet. Men samtidig hadde også 19

20 fire kunnet gå ut i jobb i det ordinære arbeidsliv. I en attføringsbedrift måtte man altså realistisk regne med en større «gjennomtrekk» hos de ansatte. Bedrifter for yrkesvalghemmede skal være en «mellomstasjon» på veien ut fra passivitet eller sykdom og inn i det ordinære arbeidsliv. Dette var en betraktning og en målsetting som går igjen i tallrike offentlige dokumenter fra denne tiden. Ambisjonen var at attføringsbedriftene, i større eller mindre grad som en hovedregel, skulle kunne gi de ansatte kvalifikasjoner og forutsetninger for tilbakeføring til vanlig arbeid ute i en bedrift. Men forholdsvis tidlig viste det seg at dette var en altfor ambisiøs målsetting. Listen var lagt for høyt. For samtidig som disse bedriftene i betydelig utstrekning har kunnet oppfylle målsettingen om tilbakeføring til ordinært arbeid, har de også for mange mennesker blitt en fast og varig arbeidsplass. Og vi kan vel også si: En trygg havn. Erik Hærem Steindal i et av produksjonslokalene på slaktehuset i Strandgaten. FOTO: KARMSUND FOLKEMUSEUM «Den aller første virksomhet som skjedde i regi av AS Haugaland Industri, fant egentlig sted i Delta Pumpefabrikk AS,» forteller Arne Saltveit, mangeårig styremedlem, nestformann og styreformann i attføringsbedriften. -«Ledelsen i Delta Pumpefabrikk så med stor sympati på dette nye tiltaket og gikk inn med 10 aksjer i bedriften. Dette ble ordnet på den måten at AS Haugaland Industri fikk overta en maskin fra pumpefabrikken. Her begynte en av de aller første ansatte i HI å produsere skruer allerede før lokalene oppe på Sørhaug var klar til bruk,» sier Saltveit. -«Når det gjelder planlegging og oppstart av virksomheten, må det jo sies at det stort sett gikk som det skulle. Vi forsto nok at enkelte av de første kundene var litt skeptiske. Men både styret og daglig leder var opptatt av å tilrettelegge arbeidsoppgavene på en slik måte at vi var trygge på det ferdige resultat. Og vi registrerte heldigvis at den lille skepsis som hadde preget oppstarten, forsvant forholdsvis tidlig. Dette bevises vel best ved at en forholdsvis krevende bedrift, både med hensyn til kvalitet og pris, nemlig Brødr. Bauer-Nilsen AS, i en lang årrekke har vært bedriftens største kunde.» 20