Årsberetning årsberetning 2005 oslo politiforening

Transkript

1 Årsberetning 2005 ii

2 Årsmøte Onsdag 8. mars 2006 kl Parolesalen Politihuset Dagsorden 1. Åpning 2. Konstitusjon 3. Beretning 4. Regnskap 5. Innkomne forslag 6. Budsjett 7. Valg Se årsberetning med vedlegg

3 Innhold 1. Leder 2 2. Virksomheten 6 3. Lønnsarbeid Enkeltsaker Satsningsområder for Tillitsverv og Hederstegnsinnehavere Innkomne forslag Vedtektsforslag fra styret Endringer som følge av OPDs omorganisering Vedtektsforslag fra styret Endret valgperiode for kasserer i OPF Forslag fra styret Avlønning av heltidstillitsvalgte, nestleder, HTV ved PU, og HTV ved PST/DSE Revidert regnskap 2005 og forslag fra styret til budsjett for Årsberetninger / årsrapporter Politiets Sikkerhetstjeneste Den sentrale enhet Politiets utlendingsenhet Hovedverneombudet, Oslo politidistrikt Sivilutvalget Norske politiledere Likestillingskontakten OPFs hytteutvalg Hederstegnsutvalget Valgkomiteens innstilling Styrets forslag til Valgkomité Design: Foto: Trykk: INN AS INN / Lars Brede Grøndahl INN / Lars Selstad Politiforum / Thomas Berg Politiforum / Ole Martin Mortvedt Haakon Arnesen

4 Samhold er vår styrke Oslo Politiforening sitt viktigste virkemiddel Det er lett å argumentere for at 2005 ikke har vært et helt vanlig år for Oslo Politiforening (OPF). Utskiftingen av hele foreningskontoret på kort tid innebar et ekstra fokus fra omgivelsene. Det merket vi både fra internt og eksternt hold. Det er i slike perioder en for alvor merker ansvaret og forventningene som følger vervene i en stor organisasjon med nærmere medlemmer og med røtter tilbake til Vi har i løpet av dette året videreført det gode arbeidet som våre forgjengere har lagt til rette for, samt foretatt en del endringer som vi har følt naturlig. Dette har vært til beste for våre medlemmer. Det kompetansebaserte lønnssystemet har vært et stort ressurssløseri. Arbeidsgiver har fra første dag trenert intensjonen med systemet. Frustrasjonen og byråkratiet rundt systemet har kanskje kostet like mye som en automatikk ville gitt. Lokal arbeidsgiver har tatt dette på alvor. I starten av året kom vi til enighet for å sikre en større forutsigbarhet og fremdrift i tråd med intensjonen med systemet. Jobben med særavtaler er krevende, men nødvendig. Kvalitetssikringen av hundeavtalen samt fremforhandlingen av en midlertidig livvaktsavtale, avtale for bombehundførere og for etterforskerne på VIC prosjektet har vært tidskrevende. Resultatene har imidlertid blitt anstendige. Mellomoppgjøret førte til sterke reaksjoner fra OPF. Signalene om avsetting til en lokal pott var tydelig fra alle lokallagene. Enstemmige vedtak på landsmøte og i forbundsstyret bevitner det. Derfor er det uakseptabelt at det ikke ble avsatt midler til lokal pott. Argumentene fra UNIO om ikke å kreve en lokal pott har vært alt annet enn overbevisende. De har i all hovedsak dreid seg om hensynet til å opprettholde dagens tariffsystem. Ett lønnstrinn til alle er i utakt med en offensiv lønnsstrategi. Vår strategi var basert på skjevheter, kompetanse, ansvar og risiko. Da holder det ikke å smøre jevnt utover. Skal PF ha troverdighet i det fremtidige lønnsarbeidet er det avgjørende med avsettinger til lokale potter. Dette for å sikre kompetansen innenfor lønnsarbeidet lokalt, skape en felles arena med arbeidsgiver, ta ansvaret for eget arbeidssted, samt bruken av lønnsarbeid som et personalpolitisk tiltak. I tillegg er det viktig å understreke at det er lokalt organisasjonen har det beste virkemiddelet. Vilkårene for å tjenestegjøre i Stavanger under NOKAS rettssaken engasjerte mange av våre medlemmer. Arbeidsgiver sitt forsøk på å tilby vilkår langt under det akseptable møtte sterke reaksjoner fra hele landet. Disse reaksjonene resulterte i at PF fikk et godt utgangspunkt for å få på plass tilfredsstillende administrative vilkår. Årsmøtet 7. mars hadde bra fremmøte. Det ble vedtatt at lønn, budsjett, pensjon og omorganisering skulle være de sentrale satsningsområdene. Sigve Bolstad Leder i Oslo Politiforening Oslo Politidistrikt (OPD) har det siste året vært preget av den pågående OU - prosessen. Visjonen om at Oslo skal være Verdens tryggeste hovedstad krevde endringer. Det er fremforhandlet ny organisering av OPD. Av store endringer kan nevnes sammenslåingen av Arrest 2

5 l e d e r og Tinghusseksjonen og Retts og Påtale seksjonen, samt Utlendingsseksjonen og Bevillingsseksjonen. Avdeling 3 ble fordelt på dagens to avdelinger. Alle fem politistasjonene er igjen samlet under samme visepolitimester. I tillegg er det innført jobbrotasjon på seksjonssjefstillingene. Erfaringene med OU - prosesser viser at tidsfrister sjelden blir overholdt. Denne OU - prosessen er intet unntak og det må nye forhandlinger til før den nye organisasjonen helt får satt seg. Dette gjelder spesielt intern organisering ved de to nye seksjonene, administrasjonen, stasjonene, samt en rekke andre prosjekter. Natt til 27. august gjennomført OPF en stor politidugnad, 7 år etter den første. Under visjonen til OPD På jobb for en trygg hovedstad var fokuset rettet mot de mulighetene politiet har bare forholdene legges til rette. Det møtte 500 frivillige og tilbakemeldingene fra internt og eksternt hold var utelukkende positive. Loggen viste ingen voldshandlinger, og pressen dekket denne dugnaden på en god måte. I løpet av året har vi også arrangert valgmøte der det stilte 7 justispolitikere med Justisminister Odd Einar Dørum i spissen. Vi har vært på landsmøte og fått gjennomslag for flere viktige vedtak i saker som lønnssaken, samt endring av retningslinjer for juridisk bistand. Kvinnerepresentasjon i styret er en skam og langt unna landsmøtevedtaket på minst 40 %. Dette resulterte i et godt arrangert rekrutteringsseminar på Sentrum politistasjon 1. desember med 120 ivrige kvinner i salen. Helse, miljø og sikkerhetsspørsmål har resultert i mange heftige diskusjoner for tillitsvalgte og verneombud opp gjennom årene. De nye arbeidstidsbestemmelsene som ble fremforhandlet mellom PF og POD i august har intensivert søkelyset på dette temaet. Foreningen har brukt mye tid på opplæring, samt startet forhandlinger med bakgrunn i den nye ATB`en. Dette arbeidet vil fortsette i OPF ønsker å ha et konstruktivt og godt forhold til våre folkevalgte. Samarbeidet og da særlig med medlemmene i Justiskomiteen har gitt resultater i flere saker. Media har en viktig rolle i samfunnet. OPF har stort sett positive erfaringer med media. Vi har et nøkternt forhold til bruken og ønsker å fortsette med den strategien. En organisasjon med store ambisjoner må til enhver tid vurdere sine samarbeidspartnere. OPF sin historikk viser at det har vært mange slag opp gjennom årene. Alle trefningene har vært et resultat av ulikt syn på politikk, strategi eller mangel på resultatoppnåelse. Vår hovedsammenslutning UNIO består i dag av 9 forbund som har en del fellesnevnere, men også motsetninger. Det gir en del utfordringer. Det er merkbart at det er flere ledd fra lokalt til sentralt nivå. I tillegg har UNIO siden opprettelsen i 2001 innlemmet flere forbund. Det innebærer flere aktører og selvsagt en hardere kamp for å få gjennomslag for PF sin politikk og særkrav. Politietaten består av mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, høy moral, stå på vilje, samt et samfunnsengasjement utover det en kan forvente med bakgrunn i dagens lønnsnivå. Hadde både arbeidstager og arbeidsgiversiden holdt et kontinuerlig fokus på arbeidet for en god personalpolitikk så hadde fremtiden sett lysere ut. I dag er det dessverre slik at det er i tider med få kvalifiserte søkere til Politihøgskolen, dårlige driftsbudsjett, få søkere til lederstillinger, samt dårlig stemning på arbeidsplassen at fagforeningen har sine beste arbeidsvilkår. Det er et paradoks som flere bør tenke over. Avslutningsvis er det viktig å holde fast ved at lønnsarbeid er og skal alltid være fagforeningens viktigste jobb. Det har preget OPF helt siden Etter å ha lest OPFs historie er det ingen overraskelse at det står samhold er vår styrke på fanen. Det uttrykket står seg like godt i dag. Samarbeidsforholdet til lokale arbeidsgivere er tilfredsstillende. Ulike roller har skapt situasjoner som har testet samarbeidsrelasjonene. Det er likevel all grunn til å videreføre og videreutvikle samarbeidet. 3

6 4

7 l e d e r 5

8 2. Virksomheten 2.1 Foreningens administrasjon og aktivitetsnivå OPF har vært ledet og drevet i tråd med vedtektene og de vedtak som er fattet av årsmøtet og styret. Bemanningen ved foreningskontoret har vært: Leder: Sekretær: Kasserer: Sigve Bolstad Stein Olav Bredli Britt-Hege Olsen Årsmøtet 2005 valgte et helt nytt mannskap på foreningskontoret. Sigve Bolstad ble valgt som leder etter Arne Jørgen Olafsen, Britt-Hege Olsen ble valgt som kasserer etter Heidi Vinsrud, og Stein Olav Bredli ble valgt som sekretær etter Torkil R. Iversen. Oslo politiforening takker Olafsen, Vinsrud og Iversen for god innsats gjennom flere år ved foreningskontoret, og ønsker dem lykke til i sine nye jobber. Det har i 2005 vært avholdt 16 styremøter og 2 landsmøtesamlinger. Tradisjonen tro ble det ene styremøtet avholdt på Sjåhaug i tiden juni. Styremøtene er forberedt av arbeidsutvalget ved leder, 1. og 2. nestleder, samt sekretær. Arbeidsutvalget har utarbeidet saksunderlag og forslag til vedtak i de fleste saker som ble behandlet av styret. Leder og sekretær har gjennom hele året hatt jevnlige møter med politimesteren og de øvrige fagsjefene. Disse møtene har vist seg å være svært nyttige for å sikre en god kommunikasjon med politidistriktets toppledelse. Det har vært avholdt månedlige Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) mellom organisasjonene og ledelsen. I tillegg har det vært gjennomført flere særskilte informasjonsmøter om OU prosessen ved politidistriktet. OPFs arbeidsutvalg har vært representert på disse møtene. Oslo politiforening tok i 2005 initiativ for å endre soneinndelingen i PF. Lokallagene er nå fordelt i 5 soner, samt 3 soner for særgrupper. Sone Øst, består nå av OPF og lokallagene i Follo, Romerike, Asker og Bærum, Østfold, Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark. Sonen har gjennomført 2 sonesamlinger i Samlingene har vist seg å være svært nyttige, og sikrer en god dialog mellom lokallagene som betjener nesten halvparten av PF sine medlemmer. Årets store utfordringer har vært omorganiseringsprosessen ved politidistriktet, og Landsmøtet på Gol i tiden november 2005, hvor Oslo politiforening stilte med 25 delegater, og 5 medlemmer i ulike sentrale verv. For nærmere omtale av OU prosess og landsmøte, se kapittel 4.2 og 2.6. Foruten de nevnte arbeidsområdene skapte årets mellomoppgjør visse utfordringer all den tid det ikke ble avsatt midler til noen lokal pott. Pensjonssaken ble av årsmøtet i 2005, vedtatt som ett av fire satsningsområder. Dette arbeidet har i sin helhet vært overlatt til PF sentralt, 2300 og Unio 2200 (UHO). Slik 2100 pensjonssaken har utviklet seg, er det lite OPF som 1500 lokallag kan gjøre av konkrete tiltak. Medlemmer antall Med full utskifting på foreningskontoret har det nye mannskapet måttet bruke noe tid på å finne egne rutiner for den daglige driften ved kontoret. En arbeidsgruppe nedsatt av styret den , fikk i oppdrag å se på den interne arbeidsfordelingen og rutiner ved foreningskontoret. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling til styret, som behandlet det på styremøtet i juni På grunn av utskiftingen av hele foreningskontoret, besluttet styret at det nye mannskapet må få tid til å reorganisere seg, før man gjør noen dyptgripende endringer på foreningskontoret. Av umiddelbare tiltak ble det vedtatt at arbeidsutvalget, ved behov, kan frikjøpe tillitsvalgte for å avlaste foreningskontoret i konkrete saker. Det brukes fortsatt store ressurser på enkeltsaker, administrative gjøremål, velferdstiltak og det å være mest mulig tilgjengelig for medlemmene. Arbeidsutvalget har prioritert å delta på en rekke medlemsmøter på seksjonene, men ser at dette arbeidet godt kan intensiveres. Fortsatt preges medlemsmøtene av lønnsspørsmål, men innspurten i OU-prosessen ved politidistriktet utløste mange spørsmål rundt den fremtidige organiseringen av politidistriktet Historisk oversikt over medlemsutviklingen

9 v i r k s o m h e t e n 160 Hytteanlegget 140 på Sjåhaug er en 120 prioritert oppgave for 100 foreningskontoret, selv om det i 2005 ikke har vært utført noen 40 større prosjekter. Dette 20 skyldes først og fremst 0 at en inspeksjon av hytteanlegget i juni , påviste en del mangler som det ikke var tatt høyde for i årets budsjett. Det er innhentet anbud på det aktuelle arbeidet, og det tas sikte på at dette blir gjort i For detaljert informasjon vises det til Årsrapporten fra OPFs Hytteutvalg og våre nettsider. 2.2 Medlemsbevegelse i 2005 Antall medlemmer pr var Dette er en økning på 43 medlemmer fra Den forsiktige økningen i 2005 skyldes delvis at flere ansatte har blitt overført til Kripos, og fordi det har vært svært mange medlemmer som har gått av med pensjon. Medlemmer endring IDF møtene sin status opprettholdes så lenge toppledelsen er til stede på disse møtene, og ikke nedprioriterer denne viktige arenaen. 33 Vi har registrert en del 7 1 fravær fra fagsjefene på møtene i Dette er en uønsket utvikling, som vi håper skyldes tilfeldigheter. Informasjonsdelen i møtene er svært viktig. Her blir informasjon gitt på et tidlig tidspunkt slik at partene kan komme med i gode beslutningsprosesser som på sikt kan føre til drøfting - eller forhandlingssaker Tallene er netto medlemsutvikling pr. år. I 2005 ble følgende saker drøftet i tillegg til omgjøring av ledige stillinger: Budsjettet for 2005 Sykefraværet Opprettelse av 5 bombehundførerstillinger Disponering av gamle PST - lokaler Planmessig tjenestegjøring ved politistasjonene Planmessig tjenestegjøring for praksisveiledere ved politidistriktet Forlengelse av VIC - prosjektet 2.3 Medlemsmøter/arrangementer 2.4 Foruten en rekke medlemsmøter på seksjonene er det gjennomført ett sentralt medlemsmøte, en politidugnad, og ett valgmøte i anledning stortingsvalget Tema på møtene/ arrangementene var som følger: 10. Februar: Lokalt lønnsarbeid 26. August: Politidugnad Synliggjøring av Oslo politiets ressurser 8. September: Valgmøte med Justisminister og stortingspolitikere 1. Desember: Rekrutteringsdag for kvinner Informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF-møter) IDF-møtene er en av de viktigste arenaene for drøftinger, forhandlinger og informasjonsutveksling mellom organisasjonene og ledelsen ved politidistriktet. Møtene er etter hvert blitt godt innarbeidet i organisasjonen, og viljen til å finne løsninger på vanskelige problemer er stort sett meget god. Følgende saker ble forhandlet i tillegg til lønnssaker i 2005: Ny organisering av Oslo politidistrikt Opprettelse av VIC prosjekt Opprettelse av midlertidig særavtale for livvaktavsnittet Opprettele av særavtale for tjenestemenn som tjenestegjør i Sør - Øst Asia Omorganisering ved Sentrum politistasjon Sammenslåing av Narkotikaavsnittet, utbytteavsnittet og Ransavsnittet. Sammenslåing av Arrest og tinghusseksjonen, og Påtaleseksjonen, til 23 Arrest og påtaleseksjonen. Sammenslåing av Utlendingsseksjonen og Forvaltningsseksjonen, til 24 Utlendings og forvaltningsseksjonen Innplassering/flytting av funksjoner til 91 Strategisk støtteenhet. Opprettelse av 6,5 stillinger ved Politiets helikoptertjeneste. Opprettelse av 20 stillinger ved 131 (Tinghuset), 18 stillinger ved 124. (Kongeeskorten), og 2 stillinger ved 22 Organisert kriminalitet. Opprettelse av 4 stillinger ved passkontorene. Opprettelse av engasjement ved Strategisk enhet. 7

10 v i r k s o m h e t e n Opprettelse av ny konsulent SKO 1064, LR17,5, ved 2214 Analyseavsnittet Opprettelse av ny stilling midlertidig 2 år som førstekonsulent SKO 1408 LR 22, 1-3. Fordeling av velferdsmidlene 2.5 Foreningens informasjonsarbeid En forening med ca 2350 medlemmer krever gode rutiner for informasjonsarbeid. Medlemmenes geografiske spredning på ulike politistasjoner, Politiets utlendingsenhet og Politiets sikkerhetstjeneste/ Den sentrale enhet, skaper utfordringer som foreningskontoret kontinuerlig forsøker å imøtekomme. Dette er en prosess i konstant utvikling, og som er av stor betydning for at OPF skal lykkes i vårt informasjonsarbeid ovenfor våre medlemmer. Foreningens nettside på er blitt en av de viktigste informasjonskanalene til foreningen. Selv om det fortsatt er mye å hente på å utvikle disse sidene, har vi i 2005 merket en stor pågang av personer som henvender seg til OPF via nettsiden. I løpet av 2005 ble det lagt ut ca 90 hovedsaker/medlemssaker, og ca 200 nyhetslinker på vår nettside. I tillegg er nyhetsmailen et viktig informasjonsverktøy som nå sendes ut til ca 180 personer. Nyhetsmailen er en e-post som sendes personer som selv har registrert seg på vår nettside. I tillegg til Hovedsiden består nettstedet av mange undersider med mye informasjon. Alt av merkantile tilbud, søknadsskjemaer, informasjon om Sjåhaug, informasjon om støtte til juridisk bistand, skjema for lønnskrav m.m. kan lastes ned. Det er også muligheter til å sende e-post direkte til arbeidsutvalget. Etter hvert som nettsidene er blitt bedre kjent blant medlemmene, har det fortsatt å redusere det administrative presset på foreningskontoret og frigjort ytterligere kapasitet til andre oppgaver. Det nettbaserte bookingsystemet for bestilling av hytter på Sjåhaug og foreningsbussen, har tatt noe lengre tid enn forutsatt. Prosjektet ble mer omfattende og kostbart enn hva budsjettet ga rom for. Derfor er bookingsystemet foreløpig begrenset til hyttene på Sjåhaug. Systemet ble ikke ferdig i år, men en demoversjon ble presentert for foreningskontoret i november. Denne versjonen måtte utbedres noe, og det forventes at bookingsystemet for hyttebestilling vil være operativt i løpet av våren Selv om nettsidene til foreningen har blitt en viktig informasjonskanal, er tilgjengelighet på foreningskontoret, referater fra styremøter, lokale og sentrale medlemsmøter svært viktige informasjonsfora som ikke kan erstattes med egne nettsider. 2.6 Landsmøte på Gol Foreningskontoret tar informasjonsarbeidet på alvor, men erkjenner at det fortsatt er en vei å gå før alle medlemmer er fornøyd. For at dette arbeidet skal bli best mulig trenger foreningskontoret, og styret, fortløpende tilbakemeldinger fra våre medlemmer om hva som kan gjøres annerledes og eller bedre. PFs første landsmøte etter den nye organisasjonsmodellen bestående av to besluttende organer, landsmøtet og Forbundsstyret, ble gjennomført på Gol i tiden november Oslo politiforening stilte med 30 topp motiverte tillitsvalgte fra hele politidistriktet, Politiets utlendingsenhet, og Politiets sikkerhetstjeneste / Den sentrale enhet. Landsmøtet ble tett fulgt av sentrale stortingspolitikere og representanter fra justissektoren. Årets landsmøte hadde en fin ramme på Pers Hotell. Landsmøteforhandlingene ga lite rom for fritid, men delegasjonen fra Oslo vil nok allikevel huske landsmøtet som et viktig landsmøte hvor tonivåsystemet ble satt på prøve, og den gode tonen mellom lokallagene var fremtredende. Delegatene fra Oslo markerte seg med mange gode innlegg i de fleste sakene. Sone Østlandet sitt forslag om nye retningslinjer for økonomisk støtte til juridisk bistand fikk 8

11 v i r k s o m h e t e n overveldende oppslutning av Landsmøtet. Kun 9 personer stemte imot forslaget. At 8 av personene som stemte imot var forbundsstyrerepresentanter vakte stor oppsikt blant delegatene. 2.8 Kurs for tillitsvalgte 2005 Antall tillitsvalgte i OPF som deltok på kurs i regi av PF i 2005: Årets landsmøte hadde ikke valg, men suppleringsvalg på agendaen, da valgperioden i PF er 2 år. Neste landsmøtevalg blir på landsmøtet i I suppleringsvalget ble Annie Sandersen Skotaam, valgt som nestleder i PF, etter Arne Jørgen Olafsen, og Jan Martin Skulstad ble valgt som nytt medlem i forbundsstyret. Sandersen Skotaam er PFs første kvinnelige nestleder. Kurs: Antall Plasstillitsvalgtsamling: 40 Grunnkurs I: Avlyst Grunnkurs II: 18 Grunnkurs III: 7 Ansettelsesråd: 3 ATB opplæring: 100 Tidligere leder i OPF, Arne Jørgen Olafsen, og tidligere sekretær i OPF, Kyrre Stenbro, fikk begge overrakt Politiets Fellesforbund sitt hederstegn for deres innsats i PF og Norsk Politiforbund gjennom flere år. 2.7 PFs 100 års jubileum Politiets Fellesforbund feiret sitt 100-års jubileum 16. mai Som en av de eldste politiorganisasjonene i verden har vi mye å takke våre grunnleggere for. 21. mai 2005 ble bysten av Politilovens far, Sigvard Larsen, avduket på Lillehammer. Politiets Fellesforbund ga bysten i gave til Lillehammer kommune, i forbindelse med PF sitt 100-års jubileum. Sigvard Larsen hadde sitt virke som politimann på Lillehammer i begynnelsen av 1900-tallet. Sigvard Larsen regnes som politilovens far fordi han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund og talte varmt for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget: Udkast til lov om politivæsenet, som han publiserte i politibladet allerede i Sigvard Larsen var også en foregangsmann når det gjaldt utviklingen av en politiutdannelse. Jubileumsfeiringen fant sted på sentrum scene i Oslo, mai Jubileumsfeiringen fikk en knallåpning da oslopolitiets eget bluesband, Blues in a cop, dro til fra start. Oslo politiforening stilte med ca 35 deltagere på dette meget flotte arrangementet som var en 100-åring verdig. Blues in a cop Foto: Eivind Røhne Forhandlingskompetanse: 4 Rekrutteringsdag for kvinner 120 Totalt: 292 Behovet for kurs/opplæring er enormt i foreningen. På grunn av stor rotasjon av tillitsvalgte er det hvert år mange søkere til de kurs som arrangeres i PF eller OPF regi. Dessverre får ikke alle et tilbud, men foreningskontoret forsøker etter beste evne å fordele kursene på en rettferdig måte til de som har størst behov, samtidig som det også legges vekt på en kjønnsmessig fordeling. Også i år gjennomførte OPF opplæringsdager i lokal regi hvor foreningskontoret, hovedverneombudet og foreleser fra PF sto for opplæringen. Etter innføring av nye arbeidstidsbestemmelser gjennomførte OPF/ PF en omfattende opplæringsdag for 100 tillitsvalgte på Plaza hotell den 18. oktober Administrasjonssjefen i PF, Jørgen Hellwege, sørget for en grundig innføring i de nye arbeidstidsbestemmelsene. 1. desember 2005 ble en spesiell dag i OPF sin historie. For første gang i historien arrangerte OPF en rekrutteringsdag for kvinner. Dyktige foredragsholdere og en usedvanlig engasjert forsamling på ca 120 kvinner, gjorde sitt til at denne dagen ble en positiv opplevelse for alle. (Les mer om dette i kapittel 4.5) 9

12 10

13 11

14 3. Lønnsarbeid i 2005 OPFs lønnsarbeid i 2005 ble sterkt skadelidende på grunn av manglende lokal pott etter årets mellomoppgjør. Politidistriktets vilje til å smøre det kompetansebaserte lønnssystemet, samt vilje til å gjøre noe med de skjevheter som eksister ved politidistriktet, gjorde allikevel sitt til at noen av våre medlemmer i 2005 fikk en beskjeden lønnsøkning. At våre medlemmer ikke er fornøyd med årets oppgjør er forståelig, men OPFs styre og forhandlingsutvalg er allikevel fornøyd med at vi på mange områder har klart å heve lønnsnivået, til tross for manglende lokal pott. Det bør spesielt nevnes at det er avsatt en pott i forbindelse med omorganiseringen som har funnet sted ved politidistriktet. Fordelingen av potten vil bli ferdig forhandlet i PFs mål for lønnsarbeidet i perioden : Vedtak fra landsmøte i Bergen 2004: Lønnspolitisk utvalgs innstilling av 2004 legges til grunn for det videre lønnsarbeid sentralt og lokalt i PF. Kontinuerlig arbeid med styringsdokumentene sentralt og lokalt, skal sikre at PFs tillitsvalgte har fokus på best mulig lønns- og arbeidsvilkår for PFs medlemmer i alt sitt arbeid. PF skal aktivt synliggjøre det spesielle som arbeidet i politi- og lensmannsetaten medfører. Det skal arbeides konkret i hele organisasjonen for å få innført et risikotillegg. PF skal arbeide målrettet for at medlemmene får en bedre lønnsutvikling enn andre grupper i samfunnet. PF skal arbeide for å avskaffe reservetjenesten i dagens form. Inntil dette lar seg gjennomføre skal PF arbeide for at avlønningen av reservetjeneste heves vesentlig og sikres mot inflasjon. Politiets Fellesforbund skal arbeide for å rette opp de lønnsskjevheter som har oppstått etter lønnsoppgjøret Politiets Fellesforbund skal arbeide for å få automatikken i kompetansekriteriene til å fungere, og rette opp det etterslepet som har oppstått når dette ikke har fungert. Vedtak fra landsmøte på Gol 2005: Lønnsarbeidet i Politiets Fellesforbund må forankres bedre i hele organisasjonen, og være under konstant bearbeidelse. Forbundsstyret utreder en frivillig mentor ordning for 12 lokallagene, til hjelp for å videreutvikle lønnsarbeidet. Forbundsstyret skal være en sterk pådriver i UNIO for å sikre en lønnsutvikling i tråd med lokallagenes innspill i forkant av lønnsoppgjøret. Landsmøtet understreker viktigheten av å videreføre dagens lønns og forhandlingssystem. Politiets Fellesforbund skal være en pådriver for at alle tre elementene med generelle tillegg (krone og %), sentrale justeringsforhandlinger og lokale potter av en vesentlig størrelse blir ivaretatt. Politiets Fellesforbund vil at politiansattes kompetanse, oppgaver, og ansvar blir bedre ivaretatt i en lønnspolitisk sammenheng. Politiets Fellesforbund skal arbeide konkret for å oppnå lønn i forhold til den belastning og risiko medlemmene opplever i sitt arbeid. Politiets Fellesforbund skal arbeide for å få innført Arbeidstidsbestemmelser for tjeneste/ tjenestereiser i utlandet. 3.1 Mellomoppgjøret pr april gikk startskuddet for årets mellomoppgjør i stat og kommune. Da overleverte UHO og de andre hovedorganisasjonene sine krav. Begge forhandlingsområdene hadde frist til 29. april kl med å komme til enighet. Forventningene til årets mellomoppgjør var moderate, selv om forventningene og kravet til en lokal pott var stor. Lokalt begynner vi så smått å se resultater fra det kompetansebaserte lønnssystemet, men vi er fortsatt langt etter målene til PF fra 2002 om en begynnerlønn på kr ,-. En lokal pott i årets mellomoppgjør var derfor et klart krav fra OPF til PF sitt forhandlingsutvalg for mellomoppgjøret. Lokale potter er avgjørende for å lykkes i det langsiktige lokale lønnsarbeidet. LO Stat, YS Stat og UHO med felles krav i mellomoppgjøret LO Stat, UHO og YS Stat fortsatte det tariffpolitiske samarbeidet fra 2004 oppgjøret, og la fram felles krav for første gang ved årets mellomoppgjør. Ett lønnstrinn til alle og ytterligere justeringer i statens lønnssystem var hovedkravene.

15 L ø n n s a r b e i d e t april 2005, to dager etter at kravet fra UHO var overlevert, uttalte de tre forhandlingslederne følgende: Tallene fra det tekniske beregningsutvalget viser at det statlige tariffområdet i 2004 hadde en mindrelønnsutvikling i forhold til årslønnsveksten for industrien (arbeidere og funksjonærer) i NHO- området som er på 3.8 %. Dette etterslepet krever vi kompensert i årets oppgjør, sier Morten Øye i LO Stat, Tore Eugen Kvalheim i YS Stat og Arne Johannessen i UHO. Den økonomiske rammen for årets oppgjør gir begrenset handlingsrom. En rimelig lønnsutvikling for alle statsansatte sikres best gjennom sentrale tillegg, mener de tre. Allerede her var forhandlingslederen i UHO, Arne Johannessen, på kollisjonskurs med sitt eget forbund. Plutselig skulle en rimelig lønnsutvikling for de statsansatte sikres gjennom et sentralt tillegg! Kraven fra de tre hovedorganisasjonene var følgende: Alle ansatte tilstås et lønnstrinn på A- tabellen. Alle lønnsrammer heves med to trinn ved 0 års ansiennitet og ett lønnstrinn ved ett års ansiennitet. Alle lønnsspenn heves med 2 lønnstrinn i bunnen. Alle lønnsspenn utvides med 2 lønnstrinn på toppen. Alle stillingskoder som ikke ble justert i bunn ved justeringsoppgjøret 2004 heves med ytterlige ett trinn i bunn. Endringer i punkt 1-4 ovenfor innarbeides i lønnsrammer og spenn med virkning fra 1. mai Hovedlønnstabellen (A-tab) utvides med 2 lønnstrinn. Mellomoppgjøret 2005 enighet i staten Fredag 29. april var mellomoppgjøret i havn. Leder I UHO Anders Folkestad uttrykte følgende om resultatet fra årets mellomoppgjør: Dette ble et mellomoppgjør med moderate tillegg som ventet. Men med lave priser og lav rente gir det likevel en positiv reallønnsutvikling også for UHOs medlemsgrupper. Blant positive elementer ellers, kan jeg trekke fram at UHO i stor grad oppnådde at tilleggene blir gitt sentralt, blant annet som følge av godt samarbeid på arbeidstakersiden. At UHOs leder, i klare ordelag, fremtrakk at tilleggene ble gitt sentralt, vitner om manglende forståelse for OPFs helt klare krav om en lokal pott, og betydningen av dette for vår gruppe medlemmer. Kommentarer fra forhandlingslederne samme dag som protokollen ble underskrevet, var heller ikke til å misforstå: Den økonomiske rammen i årets mellomoppgjør satte grenser for hva det var mulig å oppnå. Vi har vært opptatt av å ha en god del penger på sentralt tillegg for å opprettholde det tariffsystemet vi har i dag. Vi er derfor tilfredse med resultatet, sier Arne Johannessen, UHO - stat, Morten Øye, LO stat og Tore Eugen Kvalheim, YS Stat i en felles kommentar. Konkrete resultatet fra mellomoppgjøret : Alle ett lønnstrinn Arbeidstakere i ltr gis 1 ltr. opprykk. Alle lønnsspenn heves med ett trinn i bunn og på topp Alle lønnsrammer tilpasses slik at dagens alternativ 2 blir alternativ 1, alternativ 3 blir alternativ 2, osv. Det blir et nytt alternativ 8 etter samme system. Alternativ 9-21 økes med ett lønnstinn Alle lønnstrinn fra 1 til og med 36 er justert slik at ingen får mindre enn kr ved ett trinns opprykk Fellesbestemmelsene 5, B. Spesielle regler, nr 3. Overgangsordning: Arbeidstakere som pr. 30. april 2005 er tilsatt i en stillingskode med spesiell godskrivingsregel nr. 3, og som pr. 1. mai 2005 er lønnet i ltr. 35 eller lavere, gis fiktiv tjenesteansiennitet slik at arbeidstakeren lønnes i ltr. 36 med virkning fra 1. mai Tilbakemeldingene til forbundsstyret etter årets mellomoppgjør var krasse. Mange var skuffet over en manglende lokal pott, og OPF var ikke fornøyd med begrunnelsen fra sentralt hold. Kort tid etter at resultatet var kjent, ble følgende notat sendt ut til lokallagene fra PF, med en begrunnelse for hvorfor det ikke ble kjempet for noen lokal pott i 2005: 13

16 L ø n n s a r b e i d e t Notat fra PF Etter mellomoppgjøret 2005: Noen generelle utfordringer for PF og andre fagforeninger i tiden som kommer. Mange vil, med rette, hevde at fagforeningsarbeid de senere år har endret seg fra å være en kamp for en offensiv og reformvennlig politikk, til å bli en knallhard forsvarskamp for å beholde allerede opparbeidede rettigheter. Hvem husker vel ikke høylytte krav om 6 timers dag? Lavere pensjonsalder for alle? 6 ukers ferie? Det er ikke så mange årene siden dette var kampsaker for mange fagforeninger og enkelte politiske partier. I dag angripes våre rettigheter på mange fronter. De siste og mest konkrete tilfellene, er regjeringens forslag til ny Arbeidsmiljølov og ny Tjenestemannslov. Begge svekker tryggheten i jobben for den enkelte; de gir utvidet adgang til midlertidig ansettelser, det skal bli lettere å si opp folk, vi får en lengre normalarbeidsdag (fra 9 til 13 timer), det blir lettere for arbeidsgiver å unngå å betale overtid, m.m. Dette er forhold som også vil skape et tøffere og hardere klima i vårt arbeidsliv. Vi ser det også i forsøket på endre dagens tariffsystem. NHO har helt klart sagt fra at de ønsker å endre dagens system, og regjeringen ved moderniseringsminister Meyer følger opp dette med stor entusiasme. Deres visjon er et system hvor alt bestemmes lokalt på hver bedrift. Hvor der er fleksible ansettelses- og arbeidstidsordninger, tilpasset bedriftens behov til enhver tid. Hvor alle lønnstillegg skal gis på bakgrunn av årlige medarbeidersamtaler med den enkelte, og din individuelle innsats, dyktighet og personlighet skal danne grunnlag for din nye lønn. Man ønsker å fjerne systemet med lønnsrammer, hvor du stiger i lønn etter ansiennitet og har en forutsigbar og rimelig lønnsutvikling i de kommende år. Man ønsker færrest mulig (les: ingen) kollektive avtaler, men alt skal avtales lokalt på hver enkelt bedrift, eller med den enkelte person. Lønnsoppgjørene skal finansieres med den enkelte virksomhets budsjett, hvor lønnsøkninger er innbakt, m.a.o. skal lønnsutgifter konkurrere med alt annet virksomheten skal prioritere. Et slikt system vil, som alle skjønner, svekke arbeidstakernes rettigheter og innflytelse på et dramatisk vis, og styrke arbeidsgivers makt og posisjon tilsvarende. Vi vil få minimal innflytelse på vår lønnsutvikling og øvrige arbeidsforhold. Samlet sett vil vi få en lavere lønnsutvikling, det er jo noe av arbeidsgivers hovedpoeng med endringen. Vi vil få et kaldt og usolidarisk arbeidsmiljø, hvor dyrking av den enkeltes ego vil få glimrende vekstforhold. Hva har så dette å gjøre med mellomoppgjøret 2005? Resultatet av oppgjøret er kjent, ett lønnstrinn opp for alle, ingen avsatt pott til lokale forhandlinger. PFs ønske var et sentralt tillegg, samt en pott av en viss størrelse til lokale forhandlinger. I et mellomoppgjør som dette, med svært begrensede midler, var det viktig å få til sentrale tillegg. Dersom alt, eller mesteparten av midlene, hadde blitt avsatt til lokale forhandlinger, ville vi langt på vei vært delaktige i å gi moderniseringsministeren argumenter for at fremtidens oppgjør skulle legges ut lokalt i sin helhet. Han ville da sannsynligvis foreslå en videreføring av årets oppgjør ved neste korsvei, og presset på nåværende tariffsystem hadde blitt enda sterkere. Derfor var det så viktig at hovedelementet denne gang hadde fokus på sentrale tillegg. Nå skapte dette en del frustrasjon blant de lokallag som hadde lagt opp en strategi på lokal lønnspolitikk. Manglende lokale potter fører til mindre forutsigbarhet og økt press fra de medlemmer som stod på vent sist. Dette har PF stor forståelse for, og vil i fremtiden fortsatt jobbe for fornuftige, lokale potter. Men det var denne gang av overordnet betydning å markere at UHO/PF ikke kan akseptere en fjerning av dagens tariffsystem. Med vennlig hilsen Politiets Fellesforbund 14

17 L ø n n s a r b e i d e t Ny lønnstabell pr Regulativ Nytt regulativ Regulativ Nytt regulativ Lønns trinn Per år Lønns trinn Per år Lønns trinn Per år Lønns trinn Per år Som det fremkommer i notatet så var PFs holdning at man i utgangspunktet ønsket et sentralt tillegg, samt en pott av en viss størrelse til lokale forhandlinger. Når så ikke skjedde var dette et resultat av taktiske vurderinger forhandlingsutvalget i Unio (Den gang UHO) foretok seg, og som PFs forhandlingsutvalg godtok. Oslo politiforening merket seg oppsummeringen i notatet, hvor det sies at man i fremtiden fortsatt skal jobbe for fornuftige, lokale potter. Det lover bra for

18 L ø n n s a r b e i d e t Lokalt lønnsarbeid Det lokale lønnsarbeidet fikk en positiv start på nyåret, ved at politidistriktet inviterte til et lønnsseminar på Klekken i tiden januar Hele toppledelsen ved politidistriktet var samlet sammen med organisasjonene for en uforpliktende runde om det lokale lønnsarbeidet. Selv om det i forkant av lønnsseminaret ble presisert at vi ikke skulle forhandle om penger, ble vi allikevel omforent enige om en forpliktende fremdriftsplan for å imøtekomme utfordringen ved det kompetansebaserte lønnssystemet som ble innført i 2002, og som siden har ridd politidistriktet som en mare. Enigheten gikk i hovedsak ut på følgende: Ved tilsetting/omgjøring til pb2/pb3 legges kravene i kompetansekriteriene til grunn, jf. Rundskriv 040/2002 fra POD. Ved ledige faste politibetjentstillinger ved stasjonene, kunngjøres ledige antall stillinger vekselvis som pb3 generalist/ spesialmedarbeider og pb1/2. Pb3 generalist lyses ut i Lr 43 alt. 1 / 3 iht. hvor ledigheten oppstår (orden/forebyggende etterforskning ). Dersom det kan vises til behov for særskilt kompetanse kan det avtales kunngjøring av pb3 med funksjonstittel spesialmedarbeider. Dette skal fremgå av utlysningstekst, og stillingsbeskrivelse. Spesialmedarbeider kunngjøres i Lr. 43 alt. 4. Klekken avtalen innebar følgende økning av politibetjent 3 ved politistasjonene: Majorstua: +22 Stovner: +16 Manglerud: +10 Grønland: +27 Sentrum: +24 Etter en intern evaluering av Klekken avtalen, på vårparten 2005, gjorde OPF arbeidsgiver oppmerksom på at fremdriften for oppnormering av politibetjenter ikke hadde nødvendig tempo. Det ble derfor i møte med politimesteren den 21. juni 2005, avtalt å forsere Klekken avtalen. Følgende tiltak ble iverksatt: 1. SKO 1461 Politibetjent 3 med funksjonstittel spesialmedarbeider: Spesialmedarbeidere som er avlønnet i Lønnsramme 43 alt. 3 overføres til alt. 4. Virkningsdato SKO 1459 Politibetjent 2 avlønnet i høyt alternativ SKO 1459 politibetjent 2 ( seniorer ), som er avlønnet i et høyt alternativ i lønnsramme 42, og som kostnadsfritt kan overføres til lønnsramme 43, overføres og gis normering SKO 1461 politibetjent 3 generalist. Overføringen skjer fra det lønnstrinnet vedkommende har i lønnsramme 42 til samme lønnstrinn, men ulikt alternativ i lønnsramme 43. Det er en forutsetning at kompetansekriteriene tilfredsstilles. 3. Bortfall av vekselvis utlysning av pb1/2 pb3 for stasjonene Ordningen med vekselvis utlysning av pb1/2 og pb3 bortfaller. Heretter kan seksjonssjef, etter drøfting med tillitsvalgte, avgjøre om ledige faste pb - stillinger skal lyses ut som pb1/2 eller pb3, generalist eller spesialmedarbeider. Vilkårene for fastsetting av lønn er uforandret for de ulike pb - stillingene prosent pb3 innen på politistasjonene Målet om 25 prosent pb3 på politistasjonene opprettholdes, men innen gis det mulighet til å komme opp i 20 prosent pb3. Etter at disse tiltakene ble iverksatt, begynte vi så smått å se resultatene av det kompetansebaserte lønnssystemet, i praksis. Fra mars 2003 og frem til desember 2005, var antallet PB3 ved politidistriktet økt med 101 personer, mens antallet PB2 hadde økt med 282 personer. I prosent utgjør dette en økning på henholdsvis 40 % for PB3, og 79 % for PB2. Kompetansekriteriene har vært et prioritert satsningsområde i lønnsarbeidet siden At vi nå begynner å se konturene av et system som virker, betyr ikke at arbeidet legges dødt, men arbeidet er nå i ferd med å bli innarbeidet i organisasjonen, slik at OPF sentralt ikke lenger må bruke mye tid på dette området. Foruten fremdriftsplanen for kompetansekriteriene ble det også oppnådd enighet om en strakspott på to millioner kroner, som skulle brukes på spesial seksjonene for oppnormeringer av pb3/spesialmedarbeider og politispesialister. I tillegg ble 85 spesialmedarbeidere i LR. 43, alt. 3 overført til LR. 43, alt. 4. Kostnaden på årsbasis er ca kr Til tross for en god start på året, ble det lokale lønnsarbeidet satt kraftig tilbake etter resultatet fra mellomoppgjøret. Ett år uten lokal lønnspott ga press i de fleste grupper ved distriktet, og det sier 16

19 L ø n n s a r b e i d e t seg selv at kampen om driftsmidlene da blir noe tilspisset. Foruten aktiv bruk av Hovedtariffavtalens bestemmelse, og delvis 2.3.4, måtte mye av lønnsarbeidet i 2005 fremmes ved hjelp av virkemiddelbruk og særdeles gode argumenter. Den første utfordringen i så hensende var kravet om en særavtale for livvaktavsnittet på spesialseksjonen. 17. januar 2005 fremmet OPF et forslag til særavtale for livvaktavsnittet. Elementene i avtalen var basert på arbeidsgivers behov for ekstra beredskap, samt en kompensasjon for risiko og belastning for tjenestemennene. Kravet ble umiddelbart avvist, med begrunnelse i den uavklarte situasjonen om Livvaktavsnittet sin fremtidige plassering. Som en seriøs forhandlingspart godtok OPF en utsettelse på selve særavtalen, men vi kunne ikke godta at tjenestemennene ved livvaktavsnittet fortsatt skulle arbeide gratis for at tjenesten skulle gå rundt. OPF fremmet da et krav om en midlertidig avtale, som nok en gang ble avvist, men denne gang med den begrunnelse at OPF sitt skisserte behov, ikke var til stede. OPF tok signalene fra arbeidsgiver, og samme dag reagerte livvaktene ved å legge igjen sin tjenestetelefon på jobben, ved tjenesteslutt. Denne handlingen avstedkom umiddelbart kraftige reaksjoner fra arbeidsgiver, og allerede neste dag ble OPF og politidistriktet enige om en midlertidig særavtale for Livvaktavsnittet. Avtalen sikret tjenestemennene ved Livvaktavsnittet en kompensasjon for nødvendig arbeid på sin fritid, samt en ekstra kompensasjon for reiser, i risikoutsatte land. En annen utfordring var opprettelsen av VICprosjektet. Etter en treg start på sensommeren, gikk prosjektet greit helt frem til november Da mottok polititjenestemennene ved prosjektet et tilbud om forlengelse ut 2006, som for enkelte av tjenestemennene innebar en lønnsreduksjon på ca kr , i forhold til den eksisterende kontrakten. Dette kunne selvfølgelig ikke tjenestemennene godta, og etter en kort, men intens forhandling hvor fagforeningskulturen var avgjørende, lykkes OPF og arbeidsgiver i å fremforhandle et tilbud som medlemmene kunne godta. Organisert kriminalitet hadde også i 2005 nye omorganiseringer. Gamle Utbytteavsnittet, Narkotikaavsnittet og Ransavsnittet, ble slått sammen til ett stort etterforskningsavsnitt. Denne omorganiseringen ga en del innsparinger som ble brukt på omgjøringer til bl.a. en ny politirevisorstilling og politispesialist. I tillegg ble det oppnådd enighet om at ledige spesialmedarbeiderstillinger ved avsnittet, i fremtiden skulle avlønnes i LR 43, alt Kostnaden ved dette er vanskelig å beregne, men signalet var allikevel meget viktig i forhold til fremtidig rekruttering til det nye avsnittet. 23. desember 2004 fikk hundetjenesten ved politidistriktet på plass en avtale for hundeførerne ved distriktet Denne avtalen ble grundig beskrevet i årsberetningen for I løpet av 2005 ble det avdekket et behov for beredskapstjeneste for bombehundeførerne ved hundetjenesten. For å imøtekomme dette behovet, ble det oppnådd enighet om en beredskapsavtale for bombehundeførerne i september Avtalen innebærer at tjenestemennene får en kompensasjon på kr pr. mnd for sin beredskapstjeneste. Ett siste område som var en utfordring for OPF, men kanskje vel så stor utfordring for arbeidsgiver i 2005, var behandlingen av krav etter Hovedtariffavtalens pkt , 1a (vesentlig endringer). I 2004 endret OPD praksisen ved behandling av denne type krav, til behandling to ganger årlig. OPF sitt inntrykk er at fristene for disse IDF-møtene, alltid har sprukket. Mye tyder på at politidistriktet har påført seg selv en unødvendig stor ekstrabelastning, ved kun å behandle denne type saker to ganger i året. For OPF sin del har den nye praksisen ført til en del ekstraarbeid i tilknytting til tidsfristene for innlevering av krav. I tillegg ser vi en tendens til at mange av kravene som fremmes, ikke oppfyller kriteriene i bestemmelsen. Dette har ført til at foreningskontoret har måttet avstå fra å fremme mange av de krav som er levert OPF. Dette er ikke en ønsket situasjon, men p.g.a. kompleksiteten ved bestemmelsen, har foreningskontoret valgt å kun fremme de krav vi mener er åpenbare, eller er av prinsipielt viktig karakter. 3.3 Forhandlingsstyrke og foreningskultur Vi har de siste årene påpekt nødvendigheten av en god fagforeningskultur. Dette tema er ikke blitt mindre relevant det siste året. Vi befinner oss nå i en tid hvor hele tariffsystemet i staten er under press, og organisasjonene må bruke mye tid og krefter på å kjempe for allerede opparbeidede rettigheter, fremfor å fremforhandle nye. Lokalt har OPF store utfordringer med å benytte oss av de avtalefestede drøftings 17

20 L ø n n s a r b e i d e t og forhandlingsmuligheter som ligger i Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen. En soleklar forutsetning for å lykkes er godt begrunnede krav, og en samlet medlemsmasse i ryggen. OPFs forhandlingsstyrke ligger nettopp i disse to elementene. Våre krav er alltid nøye vurdert og gjennomarbeidet, i tillegg er fagforeningskulturen en helt avgjørende faktor. Dersom medlemmene ikke kan stå samlet, har vi lite å fare med, til tross for gode argumenter. siden innføringen av kompetansekriteriene skapt unødvendig irritasjon, og energilekkasje hos arbeidsgiver og våre medlemmer. For å rydde opp i dette kaoset, ble OPF og politidistriktet enige om en overføring av 38 seniorer som oppfylte kompetansekriteriene til politibetjent 3. Overføringen var kostnadsfri, men allikevel et viktig signal til de personer det gjaldt. OPF har de siste årene arbeidet med å gjenopplive gammel fagforeningskultur, og ser med glede på de tjenestesteder som lever etter prinsippet Samhold er vår styrke. Kanskje ligger det mye lærdom i lønnsaksjonen som tjenestemennene Martin Hamborg, Oscar Solberg og tidligere konstabel Faksnes sto bak, i forkant av Keiser Wilhelm II sitt besøkt til Oslo i I en tid hvor oppsigelsesvernet var fraværende, og frykten for politimesterens vrede stor, overleverte de et meget berettiget lønnskrav om 10 kroners månedlig tillegg i fattigmannsgasjen. Dersom kravet ikke ble innfridd, truet de med: Hvis kravet ikke ble etterkommet så tjenestemennene seg ikke i stand til å fortsette i politiet, og ville nedlegge arbeidet straks. Fristen ble satt til tre dager, en dag før keiserbesøket. Politimester Nils Otto Hesselberg så ingen annen utvei, etter først å ha forsøkt å skremme tjenestemennene bort fra sitt krav, enn å gå videre til bystyret med kravet, midt i sommerferien. Bystyremedlemmene ble telegrafisk hjemkalt fra ferie for å behandle lønnskravet. Dagen før keiserbesøket fattet bystyret beslutningen om at 10 kroners tillegget ble innvilget over hele linjen. Denne lønnskampen bør ikke uten videre bli noen mal for vår fremtidige lønnskamp, men det er allikevel verdt å merke seg, at første gang polititjenestemenn opptrådte som en samlet gruppe i en lønnskamp, så ga det resultater! 3.5 Oppnormeringer jfr. Hovedtariffavtalens pkt og Forhandlinger jfr. Hovedtariffavtalens pkt Stillingskategori Kroner Politistillinger ,- Kontorstillinger/Øvrige ,- Jurister 8 500,- Sum: ,- Drøftinger om oppnormeringer jfr. Hovedtariffavtalens pkt Etter fjorårets restriktive / begrensede bruk av HTAs bestemmelse, ble det i 2005 åpnet for en mer normalbruk. Totalt ble det oppnormert for kr , etter denne bestemmelsen. I denne oversikten ligger ikke oppnormeringen fra lokale drøftinger, eller utviklingen i kompetansekriteriene for politibetjentene. Resultatet fra disse omgjøringene er ikke tallfestet, men vi har grunn til å tro at summen fra slike drøftinger beløper seg til nærmere 3 millioner for Overføring av gamle politibetjent 2 til politibetjent 3 Etter innføringen av det kompetansebaserte lønnssystemet kom mange eldre politibetjenter uheldig ut i forhold til det nye systemet. Lønnsmessig ble de sikret høye alternativ plasseringer i Lønnsramme 42, men de fikk ikke innplasseringen i den stillingskode som deres gamle politibetjents grad tilsvarte. Dette har 18

21 19

22 4. Enkeltsaker Foreningens satsningsområder er rettesnoren for foreningens daglige arbeid. Uforutsette oppgaver initiert av media, politikere, egne medlemmer eller andre eksterne aktører, vil alltid by på overraskelser og ekstra utfordringer. I dette kapitlet vil vi redegjøre for noen utvalgte saker som har preget foreningsarbeidet dette året. 4.1 Politidistriktets budsjett Årets tildeling på drøye kr. 1,3 mrd. så i utgangspunktet bra ut for politidistriktet, men føringer i tildelingsbrevet fra POD og Stortinget, ga store utfordringer. Gjennom hele 2004 gikk OPD med 67 vakanser. Det reelle tallet for ledighet var ca 150. Kostnaden ved å fylle de 67 vakante stillingene beløp seg til ca 38 millioner kroner. Tilføring av disse midlene, er slik OPF ser det, ingen reell økning av budsjettet til Oslo for 2005, men kun en nødhjelp for å bøte på to års uforsvarlig budsjettildeling fra Stortinget. Stillingene var etterlengtet, ikke minst med tanke på at det i 2004 ble avgitt ca 2900 dagsverk til vakthold i tinghuset. Prislappen bare for fremstillinger og vakthold var på hele 100 millioner kroner i I 2005 ble det avgitt 2800 dagsverk til vakthold i Tinghuset, men etter tilførselen på ca 20 arrestforvarere på slutten året, ble behovet for innlån kraftig redusert. OPD har fortsatt et skrikende behov for innkjøp av våpen, samband, utskifting av tjenestebiler og annet nødvendig utstyr. En nødvendig oppgradering av bilparken ville alene kostet 30 millioner kroner. Når det i tildelingsbrevet ble gitt føringer for at OPD skulle overta utgiftene knyttet til yrkesskadeforsikring, etablering av base for politihelikopteret, vise et særlig ansvar for nyutdannede ved PHS, kontraktinngåelse for nye Grünerløkka politistasjon, nødvendig oppgradering av Beredskapstroppen, innkjøp av 2 pansrede biler, samt opprettelse av 5 bombehundekvipasjer, forsvant det meste av budsjettøkningen på 105 millioner. Et forsiktig anslag viste at OPD ikke satt igjen med noen netto tilførsel på årets budsjett. Drøftingsmøtet av budsjettet den 18. februar, viste at det ikke var penger til nødvendig utskifting av bilparken i Omprioriteringer i løpet av året gjorde allikevel sitt til at vi kom langt i prosessen med fornyelsen av bilparken, noe som skyldes fornuftige prioriteringer fra politidistriktet, i samråd med organisasjonene og hovedverneombudet i Oslo. 20 OPF er meget kritiske til de sentrale føringene som fratar Oslo politidistrikt muligheten til selv å prioritere hvilke områder som må styrkes. Politikerne må ta innover seg at OPD i lang tid har slitt med meget trange budsjetter, kombinert med økte oppgaver og sentrale pålegg. Når budsjettøkningen allerede er brukt før det kan disponeres, er økningen i realiteten kun talltriksing som ikke gir nødvendig handlingsrom for politidistriktet til å møte dagens utfordringer på en ønsket måte. Politisk arbeid Oslo politiforening har i hele 2005 hatt en dialog med flere stortingsrepresentanter fra ulike politiske parti. Dette arbeidet opplever vi som svært viktig, da det er nærmest umulig for de politisk valgte å holde seg oppdatert på lokale utfordringer innen hvert enkelt justisområde på statsbudsjettet. Foruten møter med sentrale politikere, arrangerte OPF en tema dag for daværende justispolitiker Knut Storberget, i oktober 2005, og en tilsvarende dag for halve justiskomiteen 14. desember Hensikten med dette arbeidet er å bevisstgjøre politikerne om hvilke utfordringer Oslo politidistrikt har, knyttet til storbyproblemer, organisert kriminalitet, mange spesialfunksjoner med landsdekkende bistandsansvar m.m., slik at Oslo politidistrikts budsjett blir tilpasset vårt reelle behov, og gir rom for å møte dagens, og morgendagens utfordringer. 4.2 Omorganisering av Oslo politidistrikt Innledningsvis må vi gå 146 år tilbake i tid, 35 år før Oslo politiforenings fødsel var en milepæl i Christiania politis historie. Dette året ble vekterinstitusjonen opphevet etter å ha vart i flere hundre år. Da vekterne forsvant rykket politikonstablene inn. I dag, nærmere 150 år senere, er vi i ferd med å organisere oss tilbake til tiden før 1859, hvor vekterne var i flertall. Man kan bli fristet til å si at sirkelen er sluttet. At de samme problemstillinger (les lønnsmessige forhold) som eksisterte ved omorganiseringen i 1859, fortsatt er gjeldende ved dagens Ou - prosess, er et aldri så lite tankekors. I oktober 2004 varslet Politimesteren omorganisering av hele politidistriktet. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som skulle utarbeide et konkret forhandlingsgrunnlag for organisasjonene og politidistriktet. Prosjektgruppen var svært aktive i sitt arbeid, og forsøkte etter beste evne å få de