Mulighetsstudie 1 Blaker Ny Barnehage- og Skolestruktur Rapport Fra Prosjektgruppen

Transkript

1 Mulighetsstudie 1 Blaker Ny Barnehage- og Skolestruktur Rapport Fra Prosjektgruppen Fjuk Skole Haugtun Skole Blaker Barnehage

2

3 Innholdsfortegnelse 1. Mandat fra styringsgruppen Prosjektgjennomføring og organisering 4 3. Demografi 5 4. Fordeler og ulemper med oppvekstsenter 6 5. Dagens situasjon for Blaker, Fjuk og Haugtun 8 6. Oppvekstsenter; Felles barneskole og barnehage 9 7. Oppvekstsenter; Felles 1-10 skole med barnehage 9 8. Oppvekstsenter; Barneskole og barnehage Mulighetsstudie, arealer, fremdrift og geoteknikk Prosjektgruppens vurdering Mulighetsstudie fra Planforum Arkitekter AS 12 Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 2 av 15

4 1. Mandat fra styringsgruppen. Oppvekstsenter i Haugtun og Fjuk skolekretser lokalisert til Haugtun skole: Prosjektgruppas sammensetning: Prosjektleder: Odd Arne Valberg, Sørum kommunale eiendomsselskap KF Medlemmer: Gro Bakseter, rektor Haugtun barneskole Rune Punnerud, rektor Fjuk barneskole Bodil Moe, styrer Blaker barnehage Torunn Raths, rådgiver GSK Bakgrunn - Identifisere hva som førte til etableringen av prosjektet - Kritiske suksessfaktorer for gjennomføringen av prosjektet Mål - Hvilke mål har prosjektet? - Hvilken tidsramme er beregnet? Vedtak i Sørum kommunestyre (sak 11/46): Rådmannen får i oppdrag å utrede fremtidig barnehage- og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv. Kritisk suksessfaktor: Tid i forhold til når saken ønskes fremmet til politisk behandling. Informasjon til foreldre, ansatte og innbyggere Prosjektgruppa er nedsatt for å legge frem en skisse som viser hvordan et oppvekstsenter kan plasseres i tilknytning til Haugtun skole. Ny sak legges frem ved årsskiftet 2011/2012 Oppdragsgiver - Hvem er prosjekteier? Seksjonsleder for grunnskole og seksjonsleder for barnehage Rammebetingelser - Hvilke avdelinger kommer prosjektet til å berøre? - Hva må løses for at prosjektet skal lykkes? Plan- og utbygging Sørum kommunalteknikk KF Sørum kommunale eiendomsselskap KF Landbruksmyndigheter Viktige avklaringer: Totalt arealbehov må fremgå for de ulike alternativene. Hvor mye dyrket mark må disponeres i de ulike alternativene? Er det mulig å bygge Blaker barnehage som 1. byggetrinn og i tilfelle når lar det seg tidligst gjøre? Bidrag til virksomheten - Hva skal prosjektet levere? - Hvilket bidrag skal komme ut av prosjektet Følgende alternative løsninger skal framgå av prosjektet: En felles barneskole for begge kretsene hvor Blaker barnehage inngår i løsningen. En felles 1-10 skole for begge kretsene hvor Blaker barnehage inngår i løsningen. Oppvekstsenter som består av Blaker barnehage og Haugtun skole Budsjett - Hva er prosjektets budsjett? - Hvilke rammer er identifisert? Resultatene av prosjektet skal inngå i saken Fremtidig barnehage- og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv Bevilgingen til forprosjekt Blaker barnehage økes fra kr til kr 1 mill. Økningen egenfinansieres av Sørum kommunale eiendomsselskap KF. Kr er allerede disponert. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 3 av 15

5 2. Prosjektgjennomføring og organisering Prosjektgruppen har god kunnskap innenfor skole, barnehage og eiendom. Dette har vi spilt på i vårt arbeid med å besvare mandatet. Prosjektgruppen rapporter til styringsgruppa som er prosjektgruppens oppdragsgiver. Styringsgruppen har utarbeidet mandatet til prosjektgruppen. Alle referater fra prosjektgruppen er sendt til styringsgruppen. Konkrete problemstillinger som har dukket opp, er avklart underveis med styringsgruppen. Rune, Gro og Torunn har spesielt sett på den delen av prosjektet som omfatter skole og de utfordringer som ligger innen skolefeltet. Bodil har vært igjennom en tidligere erfaring når det gjelder utvidelse av Blaker Barnehage. Det man ser er at behovene til barnehagen i stor grad er uforandret når det gjelder barnehagens fremtidige behov. Vi har arbeidet mye med romprogram for å finne arealbehov for de forskjellige alternativene. Videre har vi vært på befaringer for å se og lære av andre kommuner som har bygd oppvekstsentre. En viktig del av arbeidet vårt har vært å se fremover når det gjelder demografi. Vi har sett på hvor mange barn som kommer i denne barnehage- og skolekretsen fremover. Det er helt klar et kapasitetsproblem når det gjelder barnehagedekning i denne delen av Sørum. Dette belyses nærmere i denne rapporten. Vi har hatt en god tone innad i prosjektgruppen og et godt lærerikt samarbeid hvor vi har sett de forskjellige behovene som hver enkelt av oss representerer. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 4 av 15

6 3. Demografi Her har vi lagt ved nyeste tilgjengelige befolkningsprognose for skolekretsene. Denne viser at antall barn i både barnehage og skolealder er stabilt med en liten økning fra nå. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 5 av 15

7 4. Fordeler og ulemper med oppvekstsenter Innledning Prosjektgruppen var i november 2011 på befaring på Vardeåsen nærmiljøsenter i Skedsmo og på Sundvollen oppvekstsenter i Hole kommune. Vardeåsen består av barnehage, skole og SFO. Barnehagen har 4 avdelinger med 68 barn, og skole/sfo har 135 elever fra trinn. I tillegg huser nærmiljøsenteret et barnebibliotek. Kultursektoren driver fritidsklubb for 3. og 4. trinn i samarbeid med foreldrene på nærmiljøsenteret. Vardeåsen er organisert under felles ledelse med rektor som øverste leder. I tillegg er det tre seksjonsledere som har ansvar for hver sin tjeneste: barnehage, skole og SFO. Det er 20 ansatte. Sundvollen oppvekstsenter består av barnehage, skole og sfo med i alt 230 barn. Barnehagen har 3 avdelinger med ca 60 barn, Skolen har 175 elever fra tinn. Oppvekstsenteret er bygget i to trinn. Rektor er leder for oppvekstsenteret. I tillegg består ledergruppa av barnehageleder, leder av sfo og inspektør. Det er 36 ansatte. Barnefokus: Erfaringene viser at overgangen fra barnehage til skole fungerer svært godt for barna. De blir fort trygge og kommer raskt i gang med læring. Dette gjelder også for de barna som kommer fra andre barnehager i kommunen. I samfunnet vårt i dag legges det opp til å sikre et helhetlig læringsløp fra barnehage og opp til skole. Det kan lett bli ivaretatt på et oppvekstsenter med felles ledelse som bygger på samme pedagogiske plattform. Imidlertid er det viktig at skole, sfo og barnehage får ivareta sin egenart og er representert i oppvekstsenterets ledelse. I et oppvekstsenter vil det være et utvidet aldersspekter som alle barn kan nyte godt av innenfor en trygg og god ramme. For å få til en god samhandling på tvers er det viktig at byggets utforming muliggjør dette i en travel hverdag med små og store barn. Dette medfører at barnehagebarn kommer tettere på en vanlig skolehverdag og blir kjent med større barn og lærere. På samme måte kan opphold i barnehagen bli mer tilgjengelig og naturlig også for skolebarn og legge til rette for lek og læring. Mange skoler og barnehager har i dag ordninger hvor skolebarn leser for førskolebarn. Slike ordninger vil lettere kunne bli gjennomført ved samlokalisering. Det kan i seg selv bidra positivt i et skolemiljø å ha mindre barn å vise omsorg for, både ute og inne. Et stort fortrinn for barn i førskolealder er at de ved samlokalisering med skole, får tilgang til skolens fasiliteter. Det er spesialrom og utstyr som normalt ikke finnes i en barnehage; datarom, fysikkrom, kunst og håndverk, gymsal med mer. Dette vil bidra til at barna får større variasjon i tilbudet og dermed legge til rette for utvikling på flere områder. Oppfølging av barn med spesielle behov fra barnehage til skole vil bedres da informasjon følger barnet uten hindringer. Dette gjelder også samarbeidet med foreldrene. Imidlertid kan det også være noen ganger hvor foreldre kan ønske å starte med blanke ark. Personalfokus: Ved å etablere oppvekstsenter slås flere enheter sammen og skaper større personalgrupper som gjør organisasjonen mer robust og mangfoldig. Her vil flere profesjoner bli samlokalisert og bidra til større helhetsforståelse gjennom erfaringsutveksling og felles kompetansetiltak. For at dette skal lykkes, ligger nøkkelen i den bygningsmessige utformingen med felles møteplasser for å sikre samhandling i hverdagen. Uansett organisering er det viktig at grunnbemanningen er tilknyttet sin tjeneste. Det er også ulike kompetansekrav for personalet i barnehage og personalet i skole. I skoleverket er det allerede en god innarbeidet ordning med at ansatte kan jobbe både i SFO og skole. Når det gjelder annen type bemanning, kan det være mulig å få til felles bruk av kompetanse. Det kan for eksempel være ansatte som er knyttet til barn med spesielle behov. Det kan være positivt for rekruttering av fagpersoner at en arbeidsplass har et større mangfold. Ledelsesfokus: Et oppvekstsenter må ha felles ledelse med god lederstruktur og ha tilstrekkelige lederressurser. Det er viktig å ha en felles leder som sikrer helheten både innad og utad. Ulike modeller for ledelse må vurderes. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 6 av 15

8 Det er også viktig å sikre at tjenestetilbudet i barnehage og skole utvikler seg i tråd med de kommunale satsningene. Fokus på samfunnsutvikling: Ved etablering av et oppvekstsenter som skal omfatte både barnehage og skole, gis det muligheter for å kunne endre tjenestetilbudet i takt med befolkningsutviklingen. Dette må det i så fall tas hensyn til allerede ved byggingen av senteret. Skole er en viktig møteplass i et lokalsamfunn. Ved å utvide skolen til å omfatte også barnehage vil det være en utvidet funksjon som oppvekstarena for barn og familier. Ved å knytte til seg andre tjenester kan denne funksjonen utvides ytterligere til at det kan bli et senter for nærmiljøet også utover skolens/ barnehagens åpningstid. Her kan det nevnes flerbruksrom, hall, svømmeanlegg, barnebibliotek og fritidsklubb som eksempler. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 7 av 15

9 5. Dagens situasjon for Blaker, Fjuk og Haugtun Dagens situasjon ved Blaker barnehage: Barnehagen ble bygget og tatt i bruk i august Blaker barnehage er en basebarnehage som er godkjent for 3600% plass. Antall barn varierer i forhold til alder og oppholdsprosent. Pr i dag er det 36 barn i barnehagen, og 9 ansatte. Barnehagen har ingen småbarnsavdeling, og stellerommet er ikke lagt til rette for småbarn. Kjøkkenløsningen, leke- og aktivitetsrommene er små. Arbeidsplasser for personalet er mangelfulle. Barnehagen har et flott uteområdet med sykkelbane og gode lekemuligheter. Videre er det fin plen med trær som gir skygge på en varm sommerdag. Dagens situasjon ved Fjuk skole: Den eldste delen av skolen ble bygd i 1972, med påbygg ferdigstilt i mars Pr dags dato er det 122 elever fordelt på 7 trinn med en klasse pr trinn. Det er totalt 17 ansatte på skole og SFO. Skolen har kapasitet til omtrent 150 elever med dagens bygg, dersom fordelingen av nye elever blir jevn på trinnene. Noen trinn er pr i dag mindre enn andre. Antallet skolestartere høsten 2012 ser ut til å bli 13. Utearealet er stort og flott. Det tilfredsstiller alle standarder for størrelse og har gode lekemuligheter. Det er to huskestativer, tre klatrestativer, ei dumphuske, håndballbane og fotballbane på skoleplassen. En stor lavvo er plassert i skogen. Skolen har sammen med Skåningsrud skole- og ressurssenter gymsal og svømmebasseng. Dagens situasjon ved Haugtun skole: Haugtun skoles nåværende hovedbygning sto ferdig i SFO ble bygd som en forlengelse av hovedbygget i Gymbygget står som en sentral enhet, og er mye eldre enn hovedbygget på skolen. Pr i dag er det 134 elever fordelt på 7 trinn med en klasse pr. trinn. Det er til sammen 19 ansatte i skole og SFO. Skolen kan ha plass til ca 200 elever med dagens 8 rom, medregnet musikkrommet. Antall skolestartere høsten 2012 ser ut til å bli 20. Utearealet er stort med ballbinge, dumphuske, fugleredehuske, vanlig huskestativ, klatrestativ og et stativ å turne i. I tillegg en bane til håndball, kanonball med mer. Ellers benyttes det omkringliggende arealet til uteaktiviteter av alle slag. Skolen benytter bassenget til Fjuk for svømmeundervisning. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 8 av 15

10 6. Oppvekstsenter; Felles barneskole og barnehage Dette alternativet medfører at Haugtun skole og Fjuk skole blir slått sammen til en skole, og at denne skal ligge ved dagens Haugtun skole. I tillegg skal Blaker barnehage ligge i tilknytning til skolen. Alt samles i et felles område som et oppvekstsenter. Dette er synliggjort på skissen fra Planforum Arkitekter og gir følgende arealbehov: - Uteareal samlet 24800M2. - Tomt som erverves 17300M2. - Bebygd areal 4190M2. - Oppvekstsenter; Felles barneskole og barnehage Det vil bety ca. 40 ansatte og ca. 300 barn fra 1-13 år. - Rekruttering av personale blir lettere. Større fagmiljø for ansatte, barn og elever under felles ledelse. - Blaker barnehage og Fjuk skole blir stående tomme. Kan omgjøres for annet kommunalt bruk eller ev. selges. - Skåningsrud blir liggende alene. - Haugtun skole har god tilgang til kommunikasjonstilbud som tog og buss. - Kan være en fordel for rekruttering av ansatte og for muligheten for barnehagen og skolene til å dra på tur. - Alle elever fra Fjuk krets må fraktes med buss. Dette medfører skysskostnader og økt busstrafikk. Trafikkmessige utfordringer vil oppstå. Det mangler blant annet gangveier i området rundt Haugtun. - En utvidelse medfører at dyrket mark blir bebygd. 7. Oppvekstsenter; Felles 1-10 skole med barnehage Dette alternativet medfører at Haugtun skole og Fjuk skole blir slått sammen til en 1-10 skole, og den skal ligge ved dagens Haugtun skole. I tillegg skal Blaker barnehage ligge i tilknytning til skolen. Alt samles i et felles område som et oppvekstsenter. Dette er synliggjort på skissen fra Planforum Arkitekter og gir følgende arealbehov: - Uteareal samlet 24800M2. - Tomt som erverves 17300M2. - Bebygd areal 6550M2. Konsekvenser - Større fagmiljø for ansatte. Det vil bety ca. 50 ansatte. - Det blir et helt annet miljø ved en 1-10 skole. Selve ungdomsskolen vil bli liten, sammenlignet med andre ungdomsskoler. - Større miljø for elevene. Ca. 420 barn fra 1-16 år. - Det blir et fattig miljø for elevene på ungdomstrinnet. Vi ser for oss at det å gå på samme skole i Blaker i alle år kan være lite utviklende. De eldre elevene trenger andre impulser og har behov for å komme sammen med andre ungdommer i kommunen. - Felles ledelse for oppvekstsenteret. - Blaker barnehage og Fjuk skole blir stående tomme. Kan omgjøres for annet kommunalt bruk eller evt. selges. - Skåningsrud blir liggende alene. - Haugtun har tilgang til kommunikasjonstilbud som tog og buss. Det er en fordel for rekruttering av ansatte og for muligheten for barnehagen og skolen til å dra på tur ut av bygda. - Færre elever til Bingsfoss. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 9 av 15

11 - Alle elver fra Fjuk krets må fraktes med buss. Dette medfører skysskostnader og økt busstrafikk. Trafikkmessige utfordringer vil oppstå. Det mangler blant annet gangveier i området rundt Haugtun. - Sparer skyss for elever ned til Bingsfoss. 8. Oppvekstsenter; Haugtunskole og barnehage Fjuk skole opprettholdes som i dag. Haugtun skole blir slått sammen med Blaker barnehage som et oppvekstsenter. Lokalisering vil være ved dagens Haugtun skole. Vårt mandat for å skrive denne rapporten ber oss om å utrede dette alternativet. Gruppa mener at dersom man går for denne løsningen, bør man tenke mulig framtidig påbygg for et større oppvekstsenter. I første omgang vil ikke barnehagen bli en del av skolen men være et eget bygg på skolens tomt. Dette alternativet er synliggjort på skissen fra Planforum Arkitekter og gir følgende arealbehov: - Uteareal samlet 15800M2. - Tomt som erverves 8300M2. - Bebygd areal 2190M2. Konsekvenser. - Større fagmiljø for ansatte og barn. - Vil bety ca. 20 ansatte og ca barn fra 1-13 år. - Rekruttering av personalet blir lettere. - Felles ledelse for oppvekstsenteret. - Blaker bhg stående tomt. Kan omgjøres for annet kommunalt bruk eller ev. selges. - Deler av tomt ved Blaker barnehage kan føres tilbake som landbruksjord, utgjør ca 3000M2. 9. Mulighetsstudie, arealer, fremdrift og geoteknikk. Mulighetsstudie fra Planforum: Arkitekt Johan Nyquist har vært med prosjektgruppen og utarbeidet planskisse av området rundt Haugtun. Prosjektgruppen har selv sett igjennom romprogram og kommet frem til arealbehov for skole og barnehage. Når det gjelder tomteareal har Planforum sett dette i sammenheng med skolens areal og utarbeidet sitt forslag på grunnlag av dette. Det er viktig å huske på at dette er mulighetsstudiefasen. Det finnes nok flere andre løsninger som kan være aktuelle. Planforum har også sett på adkomst til oppvekstsenteret og foreslår fremføring av ny adkomstveg. Arealer: Dette er oppgitt i vedlegg fra Planforum Arkitekter. I den fasen prosjektet er i nå skal disse tallene gi et tilstrekkelig bilde av behovet som de forskjellige alternativene har. Det er viktig å presisere at tallene som fremkommer er i mulighetsstudiefasen. Disse kan bli endret noe etter som prosjektet tar form. Tomtebehov for full utbygning utgjør i alt 24800M2, og det er da behov for å erverve ca 17300M2 for gjennomføring av hele prosjektet. Sum fullt utbygget skole eksklusiv gymsal utgjør ca 6500M2. Barnehage utgjør 850M2. I tillegg kommer gymsal og eventuelt svømmehall. Vi har valgt å markere dette på situasjonsplan og sette av tilstrekkelig med areal Fremdrift. Omregulering av dyrket mark rundt Haugtun vil være en tidkrevende prosess, med flere interessegrupper. Dersom det er aktuelt å gå videre med denne planen, ser man for seg følgende milepeler og tid: - Kommuneplan revideres i tidsrommet Antatt vedtak for denne i Reguleringsarbeider ca Oppstart ca Dette er en optimistisk angivelse og forutsetter at reguleringsarbeider kan pågå samtidig som det arbeides med kommuneplanen. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 10 av 15

12 Geoteknikk: Vi har sett på geotekniske rapporter som er foretatt i nærområdet. Det er allment kjent at grunnforholdene i Blaker er ustabile, og med stor sannsynlighet gjelder dette også området rundt Haugtun skole. Det er foretatt geotekniske undersøkelser ved Camemberten barnehage som er nabo til Haugtun skole. Denne viser utfordringer i geoteknikk for nærområdet. Dette gjelder spesielt området ned mot bekken. For å si noe eksakt om dette må det foretas egne geotekniske undersøkelser. 10. Prosjektgruppens vurdering Vi har jobbet grundig og blant annet vært på befaringer ved andre oppvekstsentre. Der så vi løsninger på hvordan ting har vært løst og fått innblikk i fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer. Slik vi ser det i Blaker, med to små barneskoler og en kommunal barnehage, vil et oppvekstsenter gi muligheter for et større fagmiljø. Dette vil etter vår mening være en stor fordel for barn og voksne tilknyttet senteret. Gruppas anbefaling er at det bygges et oppvekstsenter med 1-7 skole og barnehage. Vi ser at en 1-10 skole vil bety et lite fagmiljø for ungdomsskolen. Det blir for lite kontakt med andre elever fra kommunen, et fattig ungdomsmiljø. Elevene har gått sammen i mange år og vil ha godt av et miljøskifte. Dette alternativet anbefaler vi derfor ikke. Et kritisk punkt i arbeidet har vært hva som skal skje med Blaker barnehage. De er behov for utvidelse og ombygging/oppgradering til en tidsriktig barnehage. Bygget er pr i dag ikke tilrettelagt for barn under 3 år. Det er heller ikke funksjonelle arbeidsplasser for personalet. Barnehagen har heller ikke god kjøkkenløsning og mangler stelleplasser. Dette har medført avvik for disse to forholdene med pålegg om utbedring. Ved eventuell planlegging og oppstart av et oppvekstsenter, vil det være naturlig at barnehagen er byggetrinn 1. Det neste vil være byggetrinn 2 som innbefatter arealer for barneskole. Dersom prosjektet skal inneholde en 1-10 skole, vil det komme inn et byggetrinn 3. Bygging av idretts- og svømmehall kan gjennomføres uavhengig av angitte byggetrinn. Bygging av et oppvekstsenter i Blaker vil få positive ringvirkninger for denne delen av kommunen. Vi ser at dette vil komme i konflikt med landbruksinteresser. Ved eventuell oppstart av prosjektet er det viktig at det foreligger en fullstendig plan for hva sluttproduktet skal bli. Dette må styre eventuell rekkefølge for hvert byggetrinn. Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 11 av 15

13 11. Mulighetsstudie fra Planforum Arkitekter AS AKTIVITET M2 BTA B/N BYGGE- TRINN KOMMENTAR BARNEHAGE 4 AVD BT1B Første byggetrinn. Vil bli del av oppvekstsenteret når skolen bygges ut som utvidet 1-7 eller 1-10 skole; Sum BT1 B Barnehage 850 BT1S Vil kunne sammenbygges med barnehagen som et første byggetrinn for skolen. Dette byggetrinnet blir samtidig en forlengelse av eksisterende skole i sydvest. Forutsetninger/rekkefølge; Ny adkomstvei fra FV171 Blakervegen må etableres frem til dagens skoletomt sammen med ny parkering og felles renovasjonspunkt. SKOLE 1-7 eller 1-10 Eksisterende A- bygg Sum BT1S + eksisterende skole Tilbygg A-bygg Nord i 2 etg. ; BT2-A Sum Eks. skole + BT1S + BT2-A 2850 BT1S Dette byggetrinnet vil forbinde ny barnehage BT1B med eksisterende skolebygg.(kan slås sammen med bygging av barnehagen.) Bygg A. Byggetrinnet i 2 etasjer + link i en etasje vil kunne utgjøre til sammen ca m A-bygg som beholdes delvis 1 etg. + hele 2 etg.; ca 1340 m BT2-A A-bygg i en etasje mot nord ( ca. 500 m2) forutsettes revet ved bygging av et byggetrinn BT2-A samme sted. OBS. Dersom kun 1-7 skole vil dette byggetrinnet kunne utgå Totalt behov skole 1 10 = ca m2 programmert. Gymsal /gard = ca. 750 m = 5800 m2. Gymsal foreslås bygget i eget nybygg. A-bygg; påbygg 2 etasje; BT2-B Sum fullt utbygget skole ekskl. gymsaler Total m2 BTA BT2-B Rehabilitering og påbygg av den delen av A-bygget som beholdes. Totalt behov skole 1 10 = ca m2 programmert. Gymsal /gard = ca. 750 m = 5800 m2. Gymsal foreslås bygget i eget nybygg Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 12 av 15

14 AKTIVITET M2 BTA B/N BYGGE- TRINN KOMMENTAR Minihall/Gymsal 750 Eget BT Eksisterende gymsalbygg; Bygg B er utdatert og har ikke anbefalte mål. Selve salen har netto gulvflate 16 x 30m inkl. sikkerhetssone Svømmehall 25 m. basseng Ballbinge eksisterende Ny adkomstvei med busslommer + av- og påstigningslommer for levering og henting av barn, vendehammer/ snuplass. Felles parkeringsanlegg inkl. depot for snø. Økonomiinngang. Tomteareal Behov 800 Eget BT Det foreligger ikke noe detaljert romprogram; m2 BTA er kun veiledende. Bygget bør kunne huse en miljøvennlig energisentral for øvrige nye samt eksisterende bygg. Overskuddsenergi til oppvarming av eventuell kunstgressbane. Dagens netto tomt Demonteres og flyttes til ny posisjon 6000 Eget BT Forutsetning for tiltaket. Innbefatter også fremføring av VA og annen infrastruktur. Arealbehov ca m2 Skoletomt / Utearealer Barnehage / Uteareal Tomt svømmehall 1500 Sum behov tomt Dagens netto tomt 7500 Tomt som må erverves ca Dagens netto skoletomt eks. område avsatt til buss og parkering = ca m2 fotavtrykk av bygg (2930) = 7500 Retn.linjer behov utendørsareal/mua = m2 for 1-10 skole 2300 Ca m2 pr barn (72 stk) = m2. + fotavtrykk bygning = 850 m2; dvs. Ca 2300 m2 eks. parkering etc Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 13 av 15

15 Sørum Kommunale Eiendomsselskap KF Prosjektavdelingen Side 2 av 15