knutepunktet utover det forventede Klondyke stemning i Sandnessjøen Verdens beste sommerjobb Den standhaftige trikken

Transkript

1 knutepunktet Internblad for Veolia Transport - Nr Klondyke stemning i Sandnessjøen Verdens beste sommerjobb Den standhaftige trikken utover det forventede

2 Kjære medarbeider Nye Gråkallbanen fylte 20 år 18. august. 3 Små Kinesere er glad i byen sin og trikken. De har nettopp utgitt en fin cd der de bla. synger om Lykketrikken. Der synges det bla. at ingen har tjent penger på trikken. Det er ikke sant. 8. januar 1956 skrev Dagbladet følgende: Trondheimstrikken er god butikk. Adressa som på den tiden likte å gi noen stikk til bergenserne skrev samme år: Sporveien i Bergen administreres av 60 mann mens Trondheim betjener samme antall trikker med 16 mann. Videre skriver BT 15. juni 1956 :Trollmenn fra Trondheim har skapt Europa`s beste trikkelinje. Det var den gangen og ikke nå. I dag er situasjonen snudd på hodet. Bergen har etablert en ny og moderne bybane og rigger seg til for flere linjer de nærmeste årene. Bergen har forstått at en by med respekt for seg selv har en sporvei, ikke bare et fotballag. Sporvei handler ikke bare om fremkommelighet, det handler vel så mye om byutvikling. Derfor er jeg ved godt mot når det gjelder trikkens videre skjebne. Tidligere direktør Bøckmann i AS Graakallbanen må ha vært en utrolig klarsynt og fremtidsrettet mann. Han drev byutvikling i stor skala og solgte i perioden mer enn 1000 boligtomter og la ned store beløp i utvikling av vei, vann og kloakk. Dermed skapte han også et passasjergrunnlag for banen som den gangen var en utfartsbane. Den samme direktør Bøckmann uttalte i 1959 følgende til Arbeideravisen: Det er bare et tidsspørsmål når Trondheim kommune overtar AS Graakallbanen. Foreløpig er det ikke aktuelt og vi får fortsette driften så godt vi kan med det gamle materiellet. Høres det kjent ut? I år er nytrikken 20 år og Veolia Transport har vært med på laget i 5 av disse årene. Det har vært en fornøyelse, først og fremst på grunn av Erlend Solem og hans fantastiske medarbeidere. Ingen ting er umulig. Alt fikses, ordnes og repareres internt, det være seg trikker eller spor. Gråkallbanen er mange år, men oppfører seg som en ungdom. Gråkallbanen er en foregangsbedrift i kollektivbransjen og har bla. utviklet og implementert følgende: SMS billettering Sanntidsinformasjon på holdeplasser og trikker ISO 9001 sertifikat ISO sertifikat Nå er trikkedebatten i gang igjen. Tidligere NRK journalist Soot-Ryen sa det slik i Si trikk til et bystyremedlem i Trondheim og han smiler forlegent og unnskyldende og holder deretter et lengre innlegg om trikkens velsignelse eller forbannelse. Det er noe eget i bystyresalen når trikkesaken står nederst på sakskartet. Og det har det gjort utallige ganger. Trikken har styrt Trondheim, kostet ordførere kjedet og ført til partiers og politikeres vekst og fall. Derfor er jeg ved godt mot når det gjelder trikkens videre skjebne. Takk til alle våre medarbeidere som har stått på og fortsatt vil stå på for trikken. Gratulerer med 20 års jubileum! Konsernsjef Kjetil Førsvoll

3 innhold september 2010 Klondyke stemning i Sandnessjøen Utsikter for anbud Miljø styringssystem og sertifisering Etterutdanning av yrkessjåfører Bybussprosjekt Alta Verdens beste sommerjobb år med Westamaraner i Finnmark Kundeundersøkelsen Skryt av brannsikringen på Revheim Bussene ble byttet ut med rulleski Rallysøstrene fra Lofoten Den standhaftige trikken Jubileumsmarkering i Gråkallbanen Sequia Promoteringskampanje i Lofoten Intern tippekonkurranse i Veolia Transport Norge Overlevering av busser i Finnmark G4G 2010/ Norsk Sporveismesterskap i Tromsø Helse Jubilanter Side 4 Side 22 Side 34 Forvirring i årstidene Etter å ha tilbakelagt sommermånedene som stort sett har bydt på regn og kalde kvelder åpenbarer sommeren seg her nå i den første høstmåneden med 20 plussgrader og sol fra klar himmel. Perfekt for dem som arrangerte rockefestival i Stavanger den første helgen i september, men forvirrende for oss andre. Det hamres og spikres rundt i nabolaget, plener klippes, duften av varierte kjøttretter fra naboenes griller blander seg med latteren fra barn i full utfoldelse. Jo sommeren er visst endelig her. Får bare håpe den varer noen dager. Med tre måneder til julestria kan det hele virke forvirrende, men, forvirringen er ikke større enn at vi i redaksjonen har startet med høstsesjonen i knutepunktet. Denne utgaven er den fyldigste septemberutgaven i historien. Med 40 sider kan vi igjen by på variert lesestoff fra det ganske land. Nyt det sammen med de få sommerdagene som er igjen! Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 15. oktober..

4 Administrerende direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase var i august representert på oljemesssen ONS i Stavanger for å supplere sine allerede etablerte leietakere. Foto: Sune Aabø Parker Klondyke stemning i Sandnessjøen Av Sune Aabø Parker Fredag 13. august, sto hele Helgeland og Nordland samlet da det nye baseområdet på Horvnes i Sandnessjøen ble offisielt åpnet. Flere av aktørene og talerne på åpningsseremonien snakket om et tidsskille for hele regionen. 4

5 Basen ble åpnet nøyaktig et halvår etter at kaianlegget fikk klippet snoren. Administrerende direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase AS tror at virksomheten på basen alene vil skape hele 200 arbeids plasser innen et par år. Det er driften av de to olje- og gassfeltene Norne og Skarv, operert av henholdsvis Statoil og BP, som er hovedårsaken til utviklingen. Norne feltet har vært i produksjon siden 1997, mens Skarv etter planen være i produksjon høsten neste år. Aktiviteten på sokkelen har økt de siste årene, særlig med BPs etablering. Det har medført til at Helgelandsbase har utvidet. De siste årene har basen tredoble vårt arealet. Nå disponeres 140 mål etter en investering på omkring 300 millioner kroner i første byggetrinn. Dette skaper arbeidsplasser, samt gir Sandnessjøen bedre vilkår for positiv vekst på alle områder. Oljemessen Knutepunktet møter administrerende direktør Frans Nilsen i Helgelandsbase AS under oljemessen ONS i Stavanger siste uken i august. Han kan fortelle at basevirksomheten ikke er noen nybegynner, da den i over 25 år har holdt leteriggene på Nordlandssokkelen med forsyninger av varer og utstyr. Det hele startet på Holmen rett utenfor Helgelandskes administrasjonsbygning. - Vi visste tidlig at området vi disponerte var alt for lite og posisjonerte oss tidlig og fikk opsjon på kjøp på Horvnes. Selv om det var offisiell åpning nå i august, drives fortsatt sprengningsarbeid og utvidelse av området med fyllmasse. Vi skal også stå for bygging av enda en kai til på området, slik at kapasiteten øker til tre dypvannskaier. forteller Nilsen. Enorme investeringer - Det er investert halvannen milliard kroner i landbasert infrastruktur langs Helgelandskysten, kan næringssjef Stig Gøran Olsen i Alstahaug kommune fortelle i ONS-brosjyren. I tillegg til de to feltene som fremdeles bygger infrastruktur, tror næringssjefen at flere felt vil komme i drift det neste tiåret. Han nevner feltene Luva, Gro, Victoria og Marulk som lovende prospekter for å sikre driften og fremtidsmulighetene i regionen. - En ekstra fjær i hatten er også at det i nesten alle operasjoner er brukt regionale Helgelandsbase har flyttet og utviklet det nye baseområdet på Horvnes i Sandnessjøen. Det spås at anlegget vil skape om lag 200 arbeidsplasser innen få år. Foto: BP og lokale entreprenører for utbyggingen av det nye baseområdet. I det nye administrasjonsbygget er vi i Helgelandsbase alle rede etablert og BP skal også inn her med minst 16 personer. Selv om vi har fått på plass mange spennende leietakere, er BP og Statoil langt fra ferdig med å dele ut kontrakter til sine underleverandører, smiler Frans Nilsen. Blant leietakerne; Veolia Miljø I januar i år startet Veolia Miljø etableringen av sitt miljøsenter på den nye basen i Sandnessjøen. Etableringen skjer i samarbeid med Scomi, og Miljøsenteret skal pri mært tilknyttes nye og pågående opera sjoner utenfor Helgelandskysten. Driftssjef Per Pedersen ved anlegget forteller at det vil bli en gradvis innfasing av ulike tjenester fra Veolia Miljøs kjerneområder. Behandling av borekaks og avfallsvann vil være bærebjelken i anlegget. Disse tjenestene vil etter planen suppleres med mottak og håndtering av øvrig avfall, samt rengjøringstjenester Ingeniøren Per Pedersen fra Mosjøen er ansatt i Veolia Miljø som driftssjef for anlegget på Horvnes. Foto: Veolia Miljø knyttet mot rør og rengjøring av tanker på forsyningsfartøy. 5

6 Veolia Transport kjører for Oppland Trafikk i Lillehammer. Utsikter for anbud Veolia Transport Sør ble nylig tildelt en kontrakt for rutekjøring i Lillehammer, Øyer og Gausdal i Oppland fylke. Kontrakten omfatter 12 busser og har en varighet på tre år fra , pluss to opsjonsår. Fra har Veolia hatt kontrakt på rutekjøringen i Lillehammer by, som omfatter 14 busser. Samlet sett har dermed Veolia fra neste år kontrakter på 26 busser i Lillehammer og omland. Av Rolf Michael Odland Som følge av EU vil det bli flere slike tildelinger av kontrakter i kollektivtransportbransjen i årene som kommer. Norge har tidligere bemerket seg ved å være meget flink til å innrette seg etter nye EU-direktiver, noen mener sågar vi er best i klassen, selv om vi ikke er medlem av EU. Etter at EUs såkalte Kollektivtrafikkforordning trådte i kraft 3. desember 2009, er det allerede mulig å se effekten av denne i landets fylkes kommuner. Totalt er det i dag i underkant av busser som kjører rutegående person transport på oppdrag for fylkeskommunene i Norge. Tallet endres naturligvis etter hvert som årene går og antall reisende går opp som følge av blant annet befolkningstilvekst, bedre tilbud, restriksjoner på personbilbruk, etc. Kontraktslengden varierer fra seks til syv år, med to eller tre opsjonsår. Samlet kontraktslengde inklusive opsjonsår varierer fra åtte til ti år. Dette innebærer at fylkeskommunene vil konkurranseutsette gjennomsnittlig ca busser hvert år fremover. Erfaringene hittil er at fylkes kommunene stiller krav til høy kvalitet på bussene, for eksempel er det nå vanlig å kreve klimaanlegg. Videre kreves ofte at alle eller de fleste busser må innfri utslippskrav i henhold til siste EUROstandard (for tiden er det EURO-5 som gjelder). Det kreves dessuten en lav gjennomsnitt salder på bussflåten, som igjen betyr at det blir veldig mange fabrikknye busser. Dermed vil kollektivtransporten over tid kunne tilby en stadig høyere kvalitet, som innebærer at flere kunder vil velge å reise kollektivt fremfor å bruke egen bil. 6

7 Veolia Environnements interne standard for miljøstyringssystem og sertifisering Veolia Transports moderselskap Veolia Environnement har lagt føringer for at hele Veolia familien skal ha et bevist fokus på det ytre miljøet. Av Anne Kristin S. Hansen Ved implementering av et relevant og forpliktende miljøstyringssystem er målet å kontrollere, lede og redusere de direkte og indirekte miljøpåvirkningene av vår aktivitet. I denne anledningen er det opprettet en intern standard for et miljø styringssystem. Standarden er basert på miljøstyringsstandarden ISO14001, og er bygd opp som en tre trinns pyramide. Hvor man kan sertifiseres eller oppnå en til tre utmerkelser Høsten 2010 vil det bli foretatt en statusanalyse på hvor i trestegs pyramiden (under) virksomhetene befinner seg. Analysen vil bli utført for hele Veolia familien, inkludert Veolia Transport Norge, ned på region og avdelingsnivå. Veolia Transport Norge som allerede er ISO sertifisert forventes å komme godt ut i denne analysen. Interne revisjonerr: planlegging/overvåking av avvik og korrektive tiltak Ledelsens gjennomgang Beredskapssituasjoner: Identifisering (risikoanalyse) og prosedyrer Underleverandører: overvåkning av de vesentlige miløaspektene Eksellent Driftskontroll: Oppslag, prosedyrer etc. Opplæringsprogram - Miljø Miljøplan med tiltak Intern og ekstern kommunikasjon Regulære revisjoner (for PF). oppfølging av avvik og korrigerende tiltak Kontinuerlig forbedring Rapportering Samsvarvurdering: Oversikt over etterfølgelse av lover og andre krav Regulære revisjoner (for PF): planlegging Identifisering av Prioritets depot (PF= priority facilities) Miljøanalyse (vesentlige aspekter og påvirkning) Lokal miljøkontakt Miljøpolitikk Grunnleggende prinsipper 7

8 Alle yrkessjåfører skal etter Eu s reglement gjennomføre etterutdanningskurs hvert femte år fra Etterutdanning av yrkessjåfører Av Per Anders netland 10. september 2008 trådte EU s direktiv om yrkessjåførutdanning i kraft. I perioden fram til 2011 gjaldt dette først og fremst personer som skulle ta førerkort for tunge kjøretøy første gang. Ved førstegangsoppnåelse av førerrett i en tung klasse må alle ha gjennomført og bestått eksamen i grunnutdanning før de kan ta jobb som yrkessjåfør. Fra 1. januar 2011 gjelder dette også alle som har sitt daglige virke som yrkessjåfører og som har hatt førerett fra før 10. september 2008 for buss. 8

9 Yrkessjåførkompetansen for disse er i føreretten og denne kompetansen er det nå krav om å repetere hvert 5. år. Det betyr at i løpet av neste fem års periode må samtlige sjåfører ha gjennomført etterutdanningskurset. Når den enkelte skal på kurs av henger av utløpsdatoen på det gjeldende førerkortet. Eksempelvis må yrkessjåførkompetansen fornyes innen utgangen av 2011 for de med førerkortutløp i perioden 1. januar 2011 og 9. september Går førerkortet ut i perioden mellom 10. september 2011 og 10. september 2015 må du før førerkortets utløpsdato ha gjennomført 35 timer etterutdanning. Det er den enkelte sjåfør som selv har ansvaret for til enhver tid å ha gyldig yrkessjåførkompetansebevis (førerkort). Derfor er det viktig å følge med på utløpsdatoen på førerkortet. I god tid før utløpsdato skal den enkelte sjåfør ta kontakt med sin nærmeste overordnede for å avtale gjennomføring av kurset. Gyldighetsperioden for førerkort og etter utdanningen vil bli synkronisert og må fornyes hvert femte år. Bussjåfører som har førerkort fra en annen EØS-stat og som kan gjennom føre etterutdanningskurset i Norge, må ha gjennomført dette innen 10. september 2013, dersom annet ikke er bestemt. Kursene Innholdet baserer seg på den kompetansen man allerede har via føreretten, og det legges opp til erfaringsutveksling samt praktiske demonstrasjoner og øvelser. Det vil ikke være eksamen i forbindelse med disse kursene, men for å få godkjent kurs må man ha deltatt på hele kurset. Kurset vil bl.a. inneholde tema innen ulykkesberedskap, ergonomi og helse, kriminalitet og smugling samt kundebehandling. Nye lover og regler, tekniske nyvinninger og andre ting som skjer i bransjen vil også være viktige elementer på disse kursene. Hovedmålet er at du skal kjøre optimalt og trafikksikkert, vise profesjonalitet i din utførelse av jobben. Du skal ivareta din egen og andres sikkerhet under utførelsen av arbeidet, også når kjøretøyet står i ro. Mer detaljert informasjon om når den enkelte skal på kurs og lignende vil bli gitt. Samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi Finnmark Fylkeskommune, Avd.leder Hugo Arnfinn Bolgvåg Veolia Transport Alta, Prosjektleder Maria Haga Statens Vegvesen, Varaordfører Hilde Søraa Alta kommune. Foto: Oddgeir Isaksen, Finnmark Dagblad Bybussprosjekt Alta I midten av august ble Bybusstilbudet i Alta lansert. Prosjektet som startet våren 2008 er et sam arbeidsprosjekt mellom Veolia Transport, Samferdsels avdelingen i Finnmarkfylkeskommune, Alta kommune og Statens Vegvesen. Av Anne-Kristin S. Hansen Prosjektets mål er å få til et bedre tilpasset og mer effektivt by og distrikts rutenettet i Alta der målgruppen er arbeidstakere og ungdom. Til grunn for endringene er en brukerundersøkelse og erfaring fra andre steder. 29 % av arbeidstakerne i brukerundersøkelsen mente at hyppigere avganger vil gjøre det mer attraktivt å ta bussen. Antall daglige avganger er derfor økt fra 56 til 71. Økningen i avganger er lagt til pendler tiden med avgang hvert kvarter. I tillegg er 4 av holdeplassene fjernet for å gjøre ruta mer effektiv. Ny reisetid mellom ytterpunktene i ruta er redusert med 15 min fra 40 til 25 minutter av Alta bys innbyggere på om lag bor langs denne strekningen, innenfor en gang avstand på 500 m. Neste steg i prosjektet er muligheten for å kjøpe bussbillett i Alta via mobilen, sms billett. For å appellere til ungdom er det også utarbeidet to korte og informative reklamefilmer om bruk av ungdomskort og sms billetteringen. Hovedrolleinnehaver i filmene er tidligere trommis i Black Sheep, et band med mange fans blant Norges og Altas ungdom. Filmene vil bli vist på lokalavisenes hjemmeside, på infostasjoner på kjøpesenter, Alta flyplass og på kinoen. Dette vil forhåpentligvis øke belegget fra denne kundegruppen. Prosjektet har varighet til juni 2011 med et mål om videreføring. 9

10 - Verdens beste sommerjobb - Stortinget er spennende, men ikke så gøy som å kjøre buss: Stortingspolitiker Lillian Hansen (AP) var i august tilbake bak rattet i det hun kaller verdens beste sommerjobb. Foto: John Arne Storhaug

11 Knutepunktet har tidligere omtalt Lillian Hansen, den tidligere ordføreren og bussjåføren fra Lofoten, som ble valgt inn på Stortinget i fjor høst. Den første uken i August mønstret hun på som sommervikar for turistbussene i Leknes i Lofoten. Savnet ble rett og slett for stort, smiler hun. Av Sune Aabø Parker og Odd Einar Pedersen Lofoten får gjennom sommersesongen flere cruiseanløp. Tirsdag 3. august hadde Cruiseskipet Costa Magica meldt sin ankomst. Veolia Transport fikk dermed et kjøreoppdrag som involverte 40 busser. Noe som igjen medførte at avdelingen i Lofoten må ta i bruk det de hadde av materiell og mannskap. Stortingsrepresentant Lillian Hansen som var hjemme på ferie hadde tidlig denne sommeren meldt seg disponibel, og etter en kort telefonsamtale sa hun seg raskt villig til å kjøre turoppdrag for sin gamle arbeidsgiver Siden Stortinget har sommerstengt, var det en enkelt beslutning å si ja til å hjelpe til med turistkjøringen, forteller hun. Sommerjobben tar hun ikke for pengene sin skyld, og legger til at hun klarer seg mer enn vel med lønna fra Stortinget. Det er helt andre motiver som trekker. Ap-politikeren tok kontakt med Veolia med det samme hun forlot Oslo 18. juni, - og det ble de ikke overrasket over. Bussjåføryrket er for meg verdens beste jobb med supre kolleger, og jeg kommer i kontakt med så mange flotte mennesker, slår hun fast. Da jeg kjørte hjemmefra i dag tidlig sang og trallet jeg på vei til Leknes. Jeg så virkelig fram til å komme bak bussrattet igjen. At bussen var tom for strøm var akkurat slik det skulle være, humrer hun. Et hvert cruiseanløp fordrer ekstra mannskap og materiell. Arkivbilde. Hvordan trives du på Stortinget? Jeg stortrives på Stortinget, selv om jeg har savnet jobben som bussjåfør. Men det har likevel vært noen store overraskelser. Jeg er godt vant til arbeids press fra før, både som ordfører og som bussjåfør i høysesong, og jeg trodde jeg var godt forberedt på det samme på Stortinget. Men jeg må dessverre innrømme at arbeidspresset overgikk forventningene mine. Det blir ofte sene kvelder, der en stuper i seng godt etter midnatt. Synes du det har vært en tøff overgang fra lokalpolitiker i en liten kommune til å bli rikspolitiker? Nei, jeg vil egentlig ikke si det. Som ordfører i en liten kommune er du egentlig vant med mye mer pes enn det folk flest tror. Jeg føler at jeg har unngått det synlige presset man som ordfører får. Jeg opplever i tillegg at jeg har fått mye tillit innad i partiet og i Stortingskollegiet for øvrig, og har fått anledning til å jobbe med en annet område jeg er opptatt av, havbruk og fiskeripolitikk. I september er jeg blitt invitert med på en studietur til Kina, og det gleder jeg meg til. Hva med spørsmålet om å åpne for oljeleting på hjemstedet ditt? Det er det mange som lurer på, men det svarer jeg ikke på, sier Hansen - som bekrefter at hun ikke har konkludert i dette viktige spørsmålet. I det politiske liv er det prosessene som blir avgjørende. Tilbake på kaien i Leknes venter hun på å frakte passasjerer fra cruiseskipet Costa Magica rundt om i Lofoten. Hun forteller at de spanske turistene ble svært overrasket og syntes det var ekstra stas da de fikk vite at hun var medlem av det norske parlamentet. Noe de kommenterte med at dette nok aldri kunne ha skjedd i hjemlandet De endret litt holdning til meg, etter det ble det både bukking og neiing, ler hun og sier: Jeg er kanskje Stortingets siste proletar. Lokalpressen viet også dette oppmerksomhet. Dermed fikk vi også en liten markedsføringsgevinst for Veolia Transport på saken, og for avdelingen her i Lofoten. 11

12 35 år med Westamaraner i Finnmark Norges lange kyst med dype fjorder, smale sund og mange øyer er skreddersydd for Hurtigbåtdrift. På 60 tallet så noen fremsynte personer at toskrogs fartøy med høy hastighet og god regularitet ville kunne revolusjonere passasjerbefordringen langs kysten vår. Av Odd Torkildsen Men først må vi ta et lite historisk blikk bakover i tid før vi kommer med vår historie. Vi starter med begrepet Hydrofoil. Hydrofoilbåter er spesielle en skrogs fartøy med foiler som løfter skroget ut av vannet, dermed minsker motstanden og farten blir relativt høy. Første idé til hydrofoil kom i 1881 av Horatio Phillips som var Italiener. Landsmannen Enrico Forlatini bygde en prototype i 1905, den gjorde 38 knop. Første hydrofoil til Norge, MS Vingtor, ble levert fra Cantieri Navali Offisine Ferroviare Leopoldo Rodriges, Messina Italia og satt i fart mellom Bergen og Stavanger 15. juni Hydrofoilbåtene var dyre å drifte og måtte ha spesielle kaier. I 1976 ble Vingtor solgt til Kypros. Hydrofoilen hadde ingen fremtid her. I dag er der ingen slike fartøy i passasjerfart i Norge. Så til Hovercraft /aircushion craft. Eller luftpute fartøy på vårt språk. Ideen kom fra den svenske filosofen Emanuel Swedberg i 1716, men det gikk hele 150 år før Sir John Tornycroft tok ut patent i 1887, uten at det skjedde noe særlig mer. Sveitsiske Dagobert Von Muller Thomamul fikk bygd en prototyp ca den gjorde 40 knop. Kommersielt lot det seg ikke gjøre å komme videre. Virkelig gjennombrudd for denne type fartøy kom først etter Christian Cocrell (britisk) tok ut nytt patent i Den første hovercraft kom til Norge 5. april 1965, det ble ikke særlig vellykket. 12

13 Den kantret på demonstrasjonsturen et sted på vestlandet og dermed var det slutt. Ingen turte å satse videre på det konseptet i Norge. I Norge kom det en mellomting av luftputefartøy og katamaran kalt SES (surface effect ships) Tunellen ble stengt med gummiskjørt i begge ender, egne motorer med vifter trykker luft inn i tunellen, det gjør at man løfter skroget opp, får mindre våt flate og friksjon og dermed høyere hastighet. Den første het MS Nordcat bygd hos Brødrene Aa i Hyen. Byggematerialet var plast sandwich. Flere rederier langs kysten fikk prøve fartøyet. TFDS kjøpte den og hurtigbåtrutene i Troms ble noe annet enn det de hadde vært. FFR leide en nyere utgave SES, MS San Pietro fra mai 1992 til september 93. Den trafikkerte rute mellom Honningsvåg og Tromsø, senere bare Hammerfest Tromsø. Operasjonsmessig var erfaringen god i dårlig vær, i godt vær hadde man en såkalt brosteineffekt en risting og vibrasjon som ikke var særlig passasjervennlig. På teknisk drift var erfaringen negativ. Med bakgrunn i erfaringen ble det ikke investert i slike fartøy av oss. Så til katamaraner. Kapteinløytnant Harald Henriksen fikk i oppgave av Westermoen Hydrofoil AS å utvikle en ny hurtigbåt med katamaranskrog for sivile formål, etter sin suksess med torpedobåtklassen storm som ble betraktet som en genistrek. Oppgaven ble i prinsippet løst ved at skrogprofilen på storm klassen ble delt på midten og modifisert. Dermed hadde man to slanke hurtigbåt skrog i aluminium. Rederier som ville bygge kom på banen, dermed startet det som ble en samferdselsmessig revolusjon på sjø i Norge. MS Fjordglytt var første katamaran av type W 86 levert til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane den 1.juni 1971 fra Westermoen Hydrofoil i Mandal. Westamaran ble skipstypen kalt på folkemunne, dette begrepet ble så innarbeidet at det brukes langs kysten den dag i dag. Den første generasjon westamaraner var ikke så rask som hydrofoilene, men passasjerkapasiteten var større, vedlikeholdet enklere og fartøyene kunne benytte eksisterende kaier uten modifikasjoner. Etter hvert kom neste generasjon katamaraner med slanke symmetriske skrog som hadde maks fart på knop og flere verft kunne bygge slike. Så til vår historie. I juni i år kunne vi se tilbake på 35 år s erfaring med hurtigbåtdrift i Finnmark. Den 23. juni 1975 ble m/s Brynilen bygg nr. 44 ved Westermoen Hydrofoil AS i Mandal overtatt av FFR som vår første hurtigbåt. Skipets data: Loa. 26,65m, Br. På spant 9,01m, Dybde i riss 2,61m, BRT. 198,44 tonn. Fremdrift; 2 x 1100 HK MTU hovedmotorer Fart ca. 25 knop. 94 passasjerer. Den kosten nesten 7 millioner kroner. Årlige driftsutgifter ble estimert til ca. 2,5 millioner kroner med en produksjonsdistanse på ca nautiske mil. Samferdselsminister Anne Marie Lorentsen fra Hammerfest var gudmor. Dåpen fant sted St. Hans dag i Mandal med et stort antall gjester tilstede. Skipet seilte via Bergen, Kr. Sund og Bodø til Hammerfest hvor det var tradisjonell mottakelse. Vi kan lese om Brynilen og mottakelsen i intern bladet FFR Nytt nr med bilder av flere kjente personer som styreformann Ørjan Østvik, Direktør John Skaugen, gudmor Annemarie Lorentzen, Adm. Direktør Aagaard fra Westermoen Hydrofoil, og ordfører Konrad Knutsen fra Loppa kommune, som var ildsjel og pådriver for å få hurtigbåt til Finnmark. Samme dag gikk Brynilen til Øksfjord hvor det var fest for gjester og rederifolk på stedets hotell. Neste morgen startet den på sin første ordinære rutetur. Det ble et enormt fremskritt for de reisende i Vestfinnmark som nå kom frem på under halve tiden sammenlignet med før - og ønsker om flere slike skip kom fort. I 1979 fikk vi levert MS Hornøy fra samme verfts avdeling i Alta. Den var bygd for verftets egen regning i 1978 og utleid til bla. Færøyene før FFR overtok den i oktober Siden har vi bygd og satt i fart flere katamaraner fra forkjellige skipsverft. For øvrig kom Helgelandske i 1976 med sin første hurtigbåt MS Træna levert av A/S Fjellstrand Aluminiums Yachts. Den leide FFR en periode i Brynilen ble solgt fra FFR til Oslo, fikk navnet Oslo VII senere solgt ut av landet. Den er nå i Kroatia og er fortsatt i drift (siste info 2009). I dag opererer Veolia Transport Nord AS 13 hurtigbåter i Nordland Troms og Finnmark fylker. Flere vil komme. Kilder: Egne og FFR Nytt nr samt Finnmark Dagblad 1.juli GB Automat oppdaterer Gråkallbanens applikasjon til iphone har fått nye funk sjoner. Av: Arild Rødahl I siste oppdatering (V2.0) er applikasjonen koblet opp mot GBs sanntidsinformasjons system som gir følgende nye funksjoner: Ruteinformasjon integrert: liste med oversikt på avgangstider fra og til valgte holdeplass Snu telefonen i landskapsmodus for å se et rutekart med trikkenes posisjon i sanntid. Derfra kan man også klikke på en ønsket stasjon for å se neste avgang i begge retninger. 13

14 Kundeundersøkelsen 2010 Av Kristin Storli, Skala AS Skala Analyse & Rådgivning AS presenterte i juni i Knutepunktet et kort utdrag av resultatene fra den nasjonale undersøkelsen Veolia Transport Norge AS gjennomførte blant et representativt utvalg av sentrale beslutningstakere av kollektivtrafikk i Norge. Undersøkelsen er en del av den årlige undersøkelsen som Veolia Transport gjennomfører til nå har gjennomført i landene Norge, Sverige, Australia, USA, Tyskland og Nederland. I dette nummeret av Knutepunktet kommer Skala med en mer utfyllende artikkel om resultatene.

15 Norske beslutningstakeres hovedutfordring: Å få til et best mulig kollektivtilbud til befolkningen både til lands og til sjøs innenfor de rammene som er gitt, er blant annet det som framkommer som en av de største hovedutfordringene til beslutningstakerne av kollektivtrafikk i den norske delen av undersøkelsen. Innenfor denne hovedu t fo rdringer ligger utford ringer som fremkommelighet, et best mulig rute informasjonssystem med blant annet økte forventninger og behov for å levere sanntid, og behovet for modernisering og ny teknologi. Svenskenes utfordringer er blant annet å få en dobling av kollektivtilbudet innen De har både buss og jernbane, og svarer at det å utvikle jernbanen er det viktigste. I tillegg er det å øke passasjerantallet samtidig som man skal opprettholde de økonomiske målene. Sikkerhetsarbeid for utvidelse av kollektivtilbudet På spørsmål om hvilke tiltak norske beslutningstakere Tiltak for bedring av kollektivtilbud % har som mål for utvidelse av kollektivtilbudet er det først og fremt sikkerhetsarbeid som har topp prioritet. Slår vi sammen beslutningstakerne mener til sammen 77% av dem at dette har høy prioritet. Resultatene når det gjelder sikkerhets arbeid varierer mye fra land til land. Svenskene ser ut å ha et høyere fokus på sikkerhet enn hva norske beslutningstakere har. 72% av de svenske beslutningstakerne svarer at dette har topp prioritet. I USA og Australia har også sikkerhetsarbeid et sterkt fokus. Kun 11% og 13% svarer at dette har topp prioritet i Tyskland og Nederland. Sammenfallende resul tater for alle landene er også at beslut ningstakerne heller ønsker å framheve fordelene ved offentlig transport enn å bruke midler på igangsettelse av tiltak for å redusere bilbruken i sentrale byer og distrikt. Totalt i alle land svarer 11% at dette har topp prioritet. I Norge er det 7% som svarer dette. Forbedre systemer for korresponderende transportmidler (intermodale systemer) og miljøprogram Slår vi sammen hva beslutningstakerne har svart som topp eller høy prioritet ser vi at forbedring av tiltak som å forbedre intermodale systemer kommer høyt opp på listen over hva som er viktig å prioritere. miljøprogram for offentlige transport for å redusere klimagasser. På Sikkerhetsarbeid spørsmål over hvilke tiltak 40% norske beslutningstakere har 44% som mål for forbedring av 77% passasjerenes tjenestetilbud Forbedre systemer for korresponderende er det å øke passasjerantallet og bruk av ny teknologi for driftstøtte som først og fremst transportmidler (intermodale systemer) 17% 40% 80% har topp prioritet. Redusere bilbruken i sentrum gjennom skattelegging, rushtidsavgift, økte parkeringsavgifter eller lignende En økning av kundetilfredsheten og bedre omdømmet til kollektivtransporten er det en noe mindre del Implementere nye tjenester som bybane eller 13% 31% 43% av såkalt beslutningstakerne busway som mener har topp eller høy prioritet. Samtidig er satsningen minst på bildeling eller bysykkeltjenester. Utvikle proaktive miljøprogram for offentlig transport for å reduserere utslipp av klimagasser Bruk av ny teknologi for driftsstøtte, planlegging og passasjerinformasjon (for eksempel sanntid) Norge Svart som topp prioritet % Gjennomsnittet totalt for Alle landene Svart som topp prioritet % 7% 11% 60% 17% 31% 80% 40% 48% 90% Øke passasjerantallet 40% 44% 93% Øke kundetilfredsheten og bedre omdømmet til kollektivtransporten 33% 40% 73% Kristin Storli fra Skala Analyse & Rådgivning kommer her med resultatene av årets store kundeundersøkelse. Norge Totalt: Topp + høy prioritet% I figuren ser vi at de prosentvise andelene i Norge er noe lavere enn de utenlandske når det gjelder hva som har topp prioritet for utvidelse av kollektivtilbudet. Tiltakene som er viktige og som har topp prioritet rangeres for øvrig allikevel i samme rekkefølge. Forbedre systemer for korresponderende transportmidler (intermodale systemer) og miljøprogram Tiltak for bedring av passasjerenes Norge Gjennomsnittet for Alle landene totalt Norge tjenestetilbud Slår vi sammen hva beslutningstakerne Svart som topp prioritet har % svart som Svart topp som eller topp prioritet høy % prioritet ser Totalt: vi at Topp forbedring + høy prioritet% av tiltak % som å forbedre intermodale systemer kommer høyt opp på listen over hva som er viktig å prioritere. Svenske beslutningstakere mer opptatt av å utvikle miljøprogram enn de øvrige landene I Sverige er det hele 100% av beslutningstakerne som mener at utvikling av et proaktivt miljøprogram for offentlig transport for å redusere klimagasser enten har topp eller høy prioritet. Svenske beslutningstakere er noe mer opptatt av dette enn de norske. De norske resultatene er mest på lik linje med Tyskland når det gjelder utvikling av proaktive miljøprogram. Resultatene viser at 86% av beslutningstakere i Norge er enige i at VT tar samfunnsansvar og er engasjert i miljøprogram. Øke passasjerantallet og bruk av ny teknologi for bedring av passasjerenes tjenestetilbud På spørsmål over hvilke tiltak norske beslutningstakere har som mål for forbedring av passasjerenes tjenestetilbud er det å øke passasjer antallet og bruk av ny teknologi for driftstøtte som først og fremst har topp prioritet Satse på bildeling eller bysykkeltjenester 0% 6% 43% En økning av kundetilfredsheten og bedre omdømmet til kollektiv transporten er det en Global noe miljøprogram finanskrise mindre del for av offentlige beslutningstakerne transport for som å redusere mener klimagasser. har topp eller høy prioritet. Samtidig er satsningen minst på bildeling eller bysykkeltjenester. I den internasjonale rapporten finner vi at beslutningstakere erkjenner at fokuset på å forbedre Svenske beslutningstakere mer opptatt av å utvikle miljøprogram enn de øvrige landene passasjertilfredsheten og passasjertilbudet kommer i vanskelige økonomiske tider fordi tilgangen på I Sverige er det hele 100% av beslutningstakerne som mener at utvikling av et proaktivt miljøprogram finansiering er begrenset. Beslutningstakere er fokusert på hvordan de skal møte økende behov fra for offentlig transport for å redusere klimagasser enten har topp eller høy prioritet. Svenske kundene om økt service og tjenester samtidig som de skal balansere dette opp mot de økonomiske beslutningstakere er noe mer opptatt av dette enn de norske. De norske resultatene er mest på lik linje kravene. Dette er mest spesielt for Tyskland. med Tyskland når det gjelder utvikling av proaktive miljøprogram. Fortsetter neste side... 15

16 Global finanskrise I den internasjonale rapporten finner vi at beslutnings - Tiltak takere for bedring erkjenner av passasjerenes at fokuset tjenestetilbud på å forbedre passasjer - % tilfredsheten og passasjertilbudet av ny teknologi kommer for driftsstøtte, i vanskelige Bruk planlegging økonomiske og passasjerinformasjon tider fordi tilgangen på finansiering er (for eksempel sanntid) begrenset. Beslutningstakere er fokusert på hvordan de Øke skal kundetilfredsheten møte økende behov og bedre fra kundene om økt service og tjenester samtidig som de skal balansere dette opp mot de økonomiske kravene. Dette er mest spesielt for Global finanskrise Tyskland. 10 svarer at innovasjon er svært viktig. å framstå som en god samarbeidspartner med oppdragsgiver, er fleksible, også VT fra sine kunder. En kundetilfredshet på hele 93% er svært gode resultater Beslutningstakere Norge i Norge holder Gjennomsnittet det som loves, for Alle og landene totalt for VT. Enda Norge bedre er det at Svart som topp prioritet % Svart som topp prioritet % Totalt: Topp + høy prioritet% gir gode tilbakemeldinger framstår som åpen i sin også alle kundene sier de til Veolia Transport Norge (VT) 40% AS kommunikasjon. 48% vil anbefale VT til en annen oppdragsgiver. 90% 8 av 10 norske beslutningstakere Veolias merverdier oppfatter VT som lokalkunnskap og Veolias visjon vi skal Øke passasjerantallet passasjerfokusert 40% og passasjerservice 44% være 93% ledende innen gir merverdier overfor God lokalkunnskap er blant sikre og bærekraftige omdømmet til kollektivtransporten passasjerer i form av de merverdier som er mest transport løsninger blir passasjertilfredshet 33% og nevnt 40% blant beslutningstakerne også godt 73% mottatt av service. Satse på bildeling eller bysykkeltjenester 0% når det gjelder hvilke 6% beslutningstakerne i Norge. 43% Sikkerhet og passasjerfokusering er sentrale verdier å favne for en transportoperatør 9 av 10 norske beslutningstakere svarer at sikkerhet og være passasjerfokusert er noe av de viktigste verdiene å favne hos en transportoperatør. Kun 3 av Beslutningstakerne ble spurt om hvordan de oppfatter VT på en rekke punkter, hele 8 av 10 beslutningstakere i den norske undersøkelsen er enig i at VT er passasjerfokusert. Høyest skår får imidlertid VT når det gjelder oppfatningen av å framstå som en profesjonell aktør hvor hele 9 av svarer at VT er en profesjonell aktør. Gode resultater får også Veolia når det gjelder merverdier Veolia Transport gir i form av drift og styring av transport. Når det gjelder merverdier Veolia Transport gir i form av service overfor passasjerer er det først og Kundetilfredshet for VT og visjon Gode resultater oppnår 90% av beslutningstakerne svarer at visjonen er tiltalende og gir et ønske om å jobbe med Veolia Transport. Beslutningstakerne svarer også at visjonen høres I den internasjonale rapporten finner vi at beslutningstakere erkjenner at fokuset på å forbedre fremst fokuset Veolia har relevant ut i forhold passasjertilfredsheten og passasjertilbudet kommer på i vanskelige passasjertilfredshet økonomiske og de tider forventninger fordi tilgangen man på finansiering er begrenset. Beslutningstakere er fokusert service som på hvordan trekkes fram de som skal har møte til økende aktør behov innen fra den mest nevnte verdien. kollektivtransport, den er kundene om økt service og tjenester samtidig som skal balansere dette opp mot de økonomiske Hele 8 av 10 svarer dette. bevisst og passer godt til kravene. Dette er mest spesielt for Tyskland. Veolia Transport. Store fordeler ved økt samarbeid Noe som det blir viktig å ta med seg framover både for VT og sentrale beslutningstakere innen kollektivtransport i Norge er at over halvparten av beslutningstakerne mener det bør være et tettere samarbeid mellom kollek tiv tilbyder og beslutningstaker. Kostnadsreduksjon selv om det kan gå på bekostning av kvaliteten og servicen Alle landene Sverige Norge Australia USA Tyskland Nederland Kostnadsreduksjon selv om det kan gå på bekostning av kvaliteten og servicen Innovasjon Passasjerfokusert Kvalitet og resultatorientert Ansvarsfull Sikkerhetsfokusert Integritet i bransjen Sikkerhet og passasjerfokusering er sentrale verdier å favne for en transportoperatør av 10 norske beslutningstakere svarer at sikkerhet og være passasjerfokusert er noe av de viktigste verdiene å favne hos en transportoperatør. Kun 3 av 10 svarer at innovasjon er Veolia svært Transport viktig. Svært viktig 93 Noe som det blir viktig å ta med seg framover både for VT og sentrale beslutningstakere innen framstår i dag kollektivtransport i Norge er at over halvparten av beslutningstakerne mener det bør være et tettere som et seriøst Verdier samarbeid som mellom er viktige kollektivtilbyder å favne og for beslutningstaker. en transportoperatør Ganske viktig Konsekvenser Verdier som er av viktige økt samarbeid å favne for en ref. transportoperatør norske beslutningstakere (%) Økt kvalitet 73 Beslutningstakere i Norge gir gode tilbakemeldinger til Veolia Transport Norge (VT) AS Bedre service Bedre kommunikasjon Bedre samarbeidsform 60 Uttalelse fra en 8 av 10 Bedre norske beslutninger beslutningstakere oppfatter VT som passasjerfokusert 53 og gir merverdier overfor meget viktig aktør passasjerer i form av passasjertilfredshet og service. i kollektivbransjen i Konsekvenser av økt samarbeid ref. norske beslutningstakere (%) Norge Beslutningstakerne ble spurt om hvordan de oppfatter VT på en rekke punkter, hele 8 av 10 beslutningstakere i den norske undersøkelsen er enig i at VT er passasjerfokusert. Høyest skårer får imidlertid 16 VT når det gjelder oppfatningen av å framstå som en profesjonell aktør hvor hele 9 av svarer at VT er en profesjonell aktør. Gode resultater får også Veolia når det gjelder å framstå som en god samarbeidspartner med oppdragsgiver, er fleksible, holder det som loves, og framstår som åpen i sin 60 7 og profesjonelt selskap som har stor respekt i næringen. Mitt inntrykk er at de har god kvalitet på sine tjenester Artikkel til Knutepunktet høst 2010 / Skala 70 3

17 Buss for tog på østlandet I Perioden mellom 17. juni og 9. august gikk mellom 12 og 14 busser fra Veolia Transport i drift på strekningen mellom Oslo- Drammen - Hønefoss og Holmestrand. Av Bjørn Sivertsen Skryt av brannsikringen på Revheim Brannmann Egil sørger for at depotet på Revheim er brannsikret. Bak ham ser vi også det nye skiltet som preger hovedbygningen. Brannvesenet i Sør-Rogaland har avregistrert depotet på Revheim utenfor Stavanger som særskilt brannobjekt. Huseier Otium Vest har latt seg imponere av det arbeidet som er gjort og gjøres med brannsikring. Av Sune Aabø Parker Huseier representert ved Hans Erik Bø forteller at de har forsøkt å få til en slik avregistrering i mange år på flere bygg som er mindre komplisert enn Veolia Transport Sørs depot. Brannvesenet opplyser om at det ikke lenger vil bli utført branntilsyn i bygningen. Egil Dirdal har hatt ansvaret for arbeidet og forteller at nøkkelen til god brannsikring er å til enhver tid sørge for at det holdes ryddig. Særlig i tilknytning til rømningsveier og at en har sørget for at disse og annet brannutstyr er godt og forskriftsmessig merket. Utvendig renhold er også viktig, med å holde løse brennbare gjenstander som for eksempel trepaller vekk fra bygningskroppen. Det samme gjelder for filler og væskesøl, og at brennbare gasser og væsker er forskriftsmessig oppbevart. Ellers sjekkes det månedlig at apparater og anlegg fungerer. - Midt i julestria i fjor fikk vi en ubehagelig påminnelse om hvor viktig brannsikringsarbeidet er. Depotet vårt i Lommedalen i Bærum ble tilnærmet totalskadd, da en brann oppsto i en av leilighetene i bygget. Egil Dirdal fortjener honnør for det gode arbeidet som er gjort på Revheim, sier daglig leder i VTS Kåre Skogen. Dette var i hovedsak turbusser fra Stavanger med litt ekstern innleie og reservebusser fra Bærum og Trysil. Med base på hotell i Drammen, og ett stort engasjement fra alle involverte gikk dette oppdraget knirkefritt med de beste skussmål fra NSB og Nettbuss som hadde driftsansvar for prosjektet. Bakgrunnen for oppdraget var utbedringsarbeid på toglinjene mellom disse byene. Våre busser gikk i hovedsak på langkjøring fra Oslo og henholdsvis til Holmestrand,Kongsberg og Hønefoss. med opptil 500km i døgnet på det meste Og det ble lagt stor vekt på kvalitet, både på materiell og mannskap. Det var mange passasjerer som fikk seg en overraskelse når de fikk kjøre med busser fra Stavanger på deler av reisen sin hjem til siddisbyen. Rent praktisk fungerte dette oppdraget veldig bra både sosialt og funksjonelt. Sjåfører som hadde tenkt og være i 2 uker ble opptil 6 uker. Med hotell i Drammen sentrum, et par hundre meter fra bussparkeringen, og med rengjøring hos Nettbuss i Drammen, Hønefoss og Kongsberg og hos BO Steen på Lier, gikk oppdraget som en drøm. Totalt sett fikk vi en sommer med mye kjøring uten nevneverdige problemer med bussene der alle trådde til når eventuelle utfordringer oppsto. Vi håper å får være med også neste år når Jernbaneverket og NSB skal fortsette arbeidet med utbedring av toglinjene på østlandet. 17

18 Bussene ble byttet ut med rulleski Av Terje Kvalbein Rasmussen og SAP Det er blitt en årlig tradisjon med den TV-sendte Blink-festivalen i Sandnes. Byen som er bedre kjent som Norges sykkelby tar hvert år i mot verdenseliten innenfor ski og skiskyting i en tempofylt kamp. Rutebilstasjonen i Sandnes ligger midt i hjertet av Sandnes sentrum, og flere av Veolias busser måtte vike plassen til fordel for Bjørgen, Northug, Hegle Svendsen, Bjørndalen og rulleski. Ole Einar Bjørndalen i fint driv på rulleski under Blink-festivalen i Sandnes.

19 Det var en perfekt ramme omkring arrange mentet som trekker flere og flere publikummere hvert år. I år ble det anslått at festivalen trakk hele publi kummere til Sandnes. Overraskende resultater Under sprint finalen for kvinner lå Marit Bjørgen i tet fra første stund. Hun befestet definitivt sin rolle som dronningen av Blinkfestivalen. Alle gangene Marit Bjørgen har stått på startstreken i Sandnes har hun vunnet. Resultatet ble: 1. Marit Bjørgen, 2. Marthe Kristoffersen og 3 Katja Visnar. Det var veldig bra, det er vanvittig moro å gå her og publikum stiller opp, sa Marit Bjørgen etter at seieren var innkassert. Under herrenes sprint finale var Øystein Pølsa Pettersen i tet etter første runde. Det endte dessverre med følgende pallplasseringer. 1. Christoph Eigenmann, 2. Jöri Kindschi og 3. Øystein Pettersen. Eigenmann var bare bedre, jeg mistet fokus i siste sving, uttalte Øystein Pettersen. Spurtkongen Petter Northug innfridde dessverre ikke i Sandnes denne gangen. Bjørndalen skjøt seg bort Skiskytterene innfridde heller ikke. Marie Dorin tok raskt ledelsen og men etter at alle fikk strafferunder endte det med at Marie-Laure Brunet og Tora Berger tok ledelsen. Det endte med at 1. plass gikk til Marie-Laure Brunet, 2. plass til Tora Berger og 3. plass til Ann Kristin Flatland. Mitt hovedmål var å ha bra skyting og en god teknikk. Det er en ære for meg å være her siden nordmenn er såpass gode, sier Marie-Laure Brunet. Herrene lå likt under første runde og de gikk samlet inn til første runde. Etter første skyting gikk Ole Einar Bjørndalen, Vincent Jay, Simon Fourcade og Daniel Graf rett videre. Til slutt endte det med 1. plass gikk til Simone Fourcade, 2. til Vincent Jay og 3. til Carl Johan Bergmann. Ole Einar Bjørndalen endte på en litt skuffende 7. plass. Vellykket trafikkavvikling Vi er fornøyde med vår rolle i avviklingen, men det sier seg nesten selv at det blir store utfordringer å avvikle bussdriften som normalt. To av hovedadkomstveiene til Rutebilstasjonen i Sandnes ble stengt. Administrasjonen i Veolia i Sandnes laget et skriv med tekst og kart som viste hvordan bussene skulle kjøre for å komme seg frem. Dette ble delt ut i posthyllene til alle sjåførene en uke før festivalen. I tillegg ble infoskjermene tatt i bruk. Den største utfordringen var at tilskuerne til festivalen vrimlet rundt på området hvor bussene skulle være. Utplasserte vakter fikk ledet disse vekk etter beste evne. Uansett er det gøy å få satt Sandnes på kartet på denne positive måten. Bok om Randaberg - Tasta Billag Randaberg-Tasta Billag var det eldste av de 6 busselskapene i Stavanger-området som i sin tid ble slått sammen til Stavanger og Omegn Trafikkselskap AS (SOT), -som etter hvert har blitt til Veolia Transport Sør. Av Sverre Bø Nå er det skrevet bok om selskapet som hadde sin opprinnelse 21.juni 1919 da Tasta Handelslag og Randaberg Handelslag startet billaget for å betjene bygdene med varer fraktet med selskapets lastebiler og personbefordring med buss. Det er Randaberg Historielag og Tasta Historielag som står bak prosjektet og samlet inn stoff blant familiene til avdøde og nå-levende personer med tilknytning til billaget. Foruten en del personintervjuer er det samlet inn en stor mengde bilder. De eldste fra helt tilbake fra det aller første kjøretøyet i I tillegg er alle styreprotokollene fra selskapet tatt vare på og brukt som bakgrunnssmateriale i boken, disse ble velvillig utlånt fra konserndirektør Kjetil Førsvoll. Boken som til slutt ble hele 220 sider er rikt illustrert med bl.a. bilder, statistikker og historier er blitt ført i pennen av Svein Magne Olsen. Foruten å ha skrevet flere bøker av lokalhistorisk verdi har Olsen hatt sitt virke i 40 år i Statens Vegvesen. De siste årene som administrasjonssjef og trafikksjef. Ellers har begge historielagene bistått. Boken kan skaffes gjennom Egil Ødegård på Revheim i Stavanger; egil.odegard@veolia-transport.no eller hos undertegnede; sverboe@online.no Tasta eller Randaberg Historielag eller Rutebilhistorisk Forening Rogaland har også boken for salg på sine respektive steder. 19

20