KEP Notodden Faktadel Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen (båt og blues) og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KEP Notodden Faktadel 25.03.11. Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen (båt og blues) og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast)."

Transkript

1 Klima- og energiplan for Notodden kommune Faktadel Versjon

2 Bildene på forsiden er tatt av Fotograf Terje Løchen (båt og blues) og Fotograf Bjørn Tore Moen (mast). 1. Innledning Beregningsgrunnlag utslippstall Hovedtall Total energibruk på Notodden Bygninger og energiforsyning Industri Energiressurser Landbruk Avfall Transport og arealplanlegging Kommunens egen virksomhet Tilpasning til klimaendringer Fotograf Bjørn Tore Moen

3 3

4 1. Innledning Kommunens virkemidler og roller I Klimakur 2020 blir det pekt på at svært mange offentlige beslutninger har stor innvirkning på hvordan samfunnet er formet. Resultatet av mange av disse beslutningene, som infrastruktur, arealplanlegging og ressursutvinning, har virkninger langt fram i tid og er med på å sette svært viktige rammebetingelser for framtidige energiforbruk og utslipp. Kommunal sektor har en viktig rolle i disse beslutningsprosessene. Mange av disse beslutningene er små og skjer i løpende saksbehandling innenfor eksisterende forvaltningspraksis. Samlet sett er imidlertid effektene store fordi alt som bygges har lang levetid. Kommunene har således en viktig rolle for å bidra til å redusere klimagassutslippene særlig på lang sikt, gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven. (p6l) Kommunen kan og må gjennomføre tiltak innenfor egen virksomhet for å oppnå den nødvendige troverdighet i lokalsamfunnet. I tillegg er det mulig å legge opp til en stor grad av involvering fra andre lokale aktører for at målsettingene skal oppnås, dvs. innbyggerne, bedrifter, landbruket og ulike organisasjoner. Kommunen kan aktivt bruke de virkemidler man rår over i sine ulike roller. Dette er i hovedsak: I egen organisasjon og virksomhet. Som forvalter av PBL, utnytte mulighetene. I undervisningsrollen, gi kunnskap til skoler og barnehager om klima og energi Som pådriver overfor lokalt næringsliv, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor egen befolkning og lokale organisasjoner, slik at disse gjennomfører tiltak. Som pådriver overfor nabokommuner, fylkeskommunen og stat. Spesielt er dette relevant for avfall- og transportløsninger. Informasjonsspredning, sikre oppfølging av klima- og energiplanen og informere om utviklingen, både internt og eksternt. Kommunenes reduksjonspotensial I henhold til tiltakene i Klimakur 2020 har kommunesektoren i dag virkemidler som alene eller sammen med andre virkemidler kan redusere klimagassutslippene med rundt 3-4 millioner tonn mot Kommunen har egne virkemidler som kan påvirke reduksjoner på 1-2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. (Kilde: Klimakur2020) Tenke globalt, handle lokalt! 4

5 GWP-verdier For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial Global Warming Potensial (GWP). GWP-verdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Tabellen viser GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode. Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. Avfallshåndtering. For å oppnå resultat som forutsatt er det viktig at kommunen gir føringer, setter av ressurser på tiltakene og plasserer ansvaret og oppfølgingen av tiltakene hos de rette personer og grupper. 2. Beregningsgrunnlag utslippstall Kilde for tallene For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Notodden Energi har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Offisiell statistikk fra Miljøstatus miljostatus.no opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele kommunen, er hentet fra denne statistikken. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse Karbondioksid CO 2 1 GWP gml./nye (2007) Metan CH 4 21/25 Bruksområde/kilde Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Tabell 2-1: Kilde: SFT N 2 O 310/298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. 5

6 3. Hovedtall Klimagassutslipp Notodden kommune hadde i 2008 et samlet utslipp av klimagasser på til sammen tonn CO2-ekvivalenter. Det har vært en økning på ca 28 % siden Som figuren i margen viser, står veitrafikken + annen mobil forbrenning for ca 70 % av det totale utslippet. Fig. 3-2 Forklaring på utslipp fra sektorene Prosessutslipp Industri: beregnes for den enkelte industribedrift Deponigass: fra kommunale avfallsdeponier og industriavfallsfyllinger. Landbruk: fra husdyr. Utslipp av CH 4 og N 2 O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt, og resten av N2O-utslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordamping m.m.. Fig. 3-1: Kilde: SSB Andre utslipp (stasjonær og prosess): fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, avfallsforbrenning, bensindistribusjon, kloakk m.m. Mobil forbrenning Veitrafikk: data er stort sett fra Vegdatabanken. Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonal trenden. Stasjonær forbrenning Industri: fordeles på kommunenivå v.h.a. SSBs industristatistikk. Husholdninger: CO 2 fra bruk av fyringsoljer 6

7 Graddagstall Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmings behovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempel døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. 4. Total energibruk på Notodden Totalt energiforbruk i Notodden viser en jevn økning i årene fra , fra 200 til 250 GWh. I 2001 er det registrert et betydelig høyere forbruk av elektrisitet. Årsaken til dette var at Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i Næringsparken, noe som også innbefattet elektrisitets-forbruket til Becromal. Fra 2001 til 2008 har samlet stasjonært energiforbruk (elektrisitet, fjernvarme, bioenergi, fossilt brensel) økt betydelig, og er i dag ca 600 GWh. Industrien bruker i underkant av 400 GWh av dette, i form av elektrisitet. Becromal forbruker mye av denne energien, men spillvarmen fra Becromal har gitt grunnlag for Thermokrafts fjernvarme-leveranse i Notodden sentrum. Strømforbruket til husholdninger og tjenesteyting, har økt jevnt og trutt i 90-årene, og ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene på omkring 170 GWh. Det har vært et forholdsvis stabilt forbruk av fyringsolje og parafin i senere år, begge ligger på omkring 6-7 GWh/år. Bioenergi har økt fra om lag 18 GWh midt på 90-tallet, til et stabilt nivå omkring GWh senere år. Tallene i figurene nedenfor er ikke graddagskorrigerte og representerer derfor ikke reelt normalårsforbruk. Fig. 3-2: Kilde: SSB og Notodden Energi 7

8 Fig. 4-1: Kilde: SSB Totalt forbruk av fossilt brensel har gått nedover de siste årene og var i 2008 på ca 18,3 GWh. Dette er fyringsolje, parafin og gass. Tungolje benyttes ikke lenger. Husholdningene bruker mest fossilt brensel, om lag 7 GWh, dernest tjenesteyting med ca 6,2 GWh. Forbruket i industrien har de siste årene variert mellom 2 og 5 GWh. 8

9 Hva er Fjernvarme? Fjernvarme er et energisystem basert på vann for oppvarming av bygg. Fjernvarmenettet består av en varmesentral hvor vannet blir varmet opp før det blir distribuert gjennom rør frem til bygningene som skal varmes opp. Hva er konsesjon? Konsesjon innebærer at man får tillatelse til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket fra offentlig myndighet. NVE gir konsesjon for levering av fjernvarme innefor at nærmere avgrenset område. Thermokrafts energileveranse Leveransene av fjernvarme passerte 10 GWh i En stor del av fjernvarmen erstatter bruk av strøm og fyringsolje i bygningene og er derfor et flott miljøtiltak. 5. Bygninger og energiforsyning Fjernvarme Status Thermokraft AS bygger og driver et fjernvarmeanlegg for Notodden by, opprinnelig med basis i spillvarme fra Becromal Norway AS. Becromal la ned driften vinteren 2010/11. Fra 1. oktober 2011 skal et nytt flisfyringsanlegg være på plass. Thermokraft AS har konsesjon for levering av varme innenfor et nærmere angitt område. Kommunen har fulgt opp med tilknytningsplikt for nye bygg. Thermokraft kan imidlertid bestemme om tilknytningsplikten skal gjøres gjeldende, ut fra en økonomisk vurdering for hvert enkelt tilfelle (bygg). Fjernvarmenettet besørger oppvarmingen av hele Notodden Næringspark, Notodden Videregående skole og diverse bygninger i sentrum. Thermokraft leverer gatevarme i store deler av Storgata og holder denne fri for snø og is i vinterhalvåret. Det er også trukket en fjernvarmeledning over til vestsiden av Tinnelva, hvor varme leveres til Notodden Sykehus samt flere mindre bygninger, kunstgressbanen og svømmehallen på Tinfos. 9

10 Fig. 5-1: Registrert forbruk og behov for fjernvarme i GWh i Notodden. Kilde Thermokraft Fjernvarme i Notodden sentrum Fig. 5-2: Kart over fjernvarmenettet i Notodden. Kilde: Thermokraft 10

11 Flisfyr. Vurderinger Thermokrafts fjernvarmeanlegg er en svært viktig miljøsatsing i Notodden. Kommunen har da også fulgt opp dette på beste måte i etableringsfasen og ved å sørge for tilknytningsplikt og at man kobler til de kommunale byggene. Nå senest rådhuset, som etter en omfattende konvertering av varmeanlegget fra panelovner til radiatorer, er klar for å motta miljøvennlig fjernvarme. Notodden kommune legger i kommunedelplan for sentrum opp til en videre fortetting i sentrumsområdene og en utvikling av Vannfronten med boliger og næring. Dette er sterke bidrag for å styrke fjernvarmeanlegget og omleggingen til mer fornybar energi i Notodden. Dagens Plan- og bygningslov og TEK 10 gir kommunen virkemidler for å kreve vannbåren varme i nye bygg både i og utenfor konsesjonsområdet. Kommunen bør i den grad det er mulig legge til rette for at fjernvarmenettet kan utvides til andre nærliggende områder. Dette kan være oppgradering av VA-anlegg samtidig med fjernvarmeutbygging, konvertering av aktuelle større bygg i et område for å øke kundegrunnlaget, lokalisere utbygginger i aktuelle områder. Thermokraft har hatt en billig energiressurs i spillvarmen i oppbyggingsfasen. Dette er nå historie og man gjennomfører store investeringer i en varmesentral basert på flisfyring. I den forbindelse vil det selvsagt være ønskelig at dette er lokal produsert flis, slik at lokale ressurer og arbeidskraft utnyttes, samt at transport behovet reduseres. Lokale skogeiere AT skog har vinteren 2011 igangsatt et samarbeidsprosjekt med sikte på å oppnå avtale på flisleveranser. Kommunens rolle i den forbindelse kan være å legge til rette for en flisterminal på et nærmere avklart område. Denne flisterminalen vil også få en langsiktig betydning for utbredelse av bioenergi i resten av regionen ved at brenseltilgangen blir sikrere og av riktig kvalitet. 11

12 Eksisterende bygg Status husholdninger Totalt energiforbruk i husholdninger var i 2008 ca 136 GWh. Av dette var 96 GWh elektrisitet, 32,5 GWh biobrensel, 0,6 GWh fyringsolje, 0,4 gass og 6,4 GWh parafin. Både forbruket av fyringsolje og parafin er redusert de senere år, mens bruken av elektrisitet varierer litt fra år til år, og ser ut til å være på vei ned igjen etter at forbruket var på topp i SSB hadde i 2001 en landsomfattende bolig- og folketelling. Det var 5563 boliger i Notodden som oppga opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene har 82 % to eller flere systemer for oppvarming og i 43 % av boligene finnes det ovn for fast brensel (ved). 11 % av boligene har kun elektrisk oppvarming og kun 4,5 % har installert system for vannbåren varme. Utslippet for klimagasser fra husholdningene kommer fra fyring med fossilt brensel som parafin, fyringsolje og gass. Fig. 5-3: Kilde SSB Utslippet av klimagasser fra husholdningene kommer fra fyring med fossilt brensel som parafin, fyringsolje og gass. Som vi ser av figuren under har dette utslippet gått kraftig ned siden 1991, og ligger i 2008 på i underkant av 2800 tonn CO 2 - ekvivalenter. Noe av årsaken til dette er at flere og flere velger å bytte ut gamle parafin-/oljefyrer. Prisene på fyringsolje og fyringsparafin er nokså høye både i forhold til strøm og fornybare energikilder som ved eller trepellets. Mange har nok også valgt å sette inn luft/luft- varmepumpe. Dette er både mer økonomisk og mer miljøvennlig enn å benytte fossilt brensel til oppvarming Fig. 5-4: Kilde: Miljøstatus 12

13 Støtteordninger Enova har støtteordninger for varmepumper, pelletskaminer, solvarmeanlegg m.v. og har diverse enøk-kampanjer rettet mot husholdningene. Se Energisparepotensial Energieffektivisering er viktig uansett type energibærer. Anslagene for energisparepotensial varierer, og ligger på %, avhengig av bygningstype, energipris mv. Tiltaksområdene er eksempelvis: System for energioppfølging (EOS) Anlegg for Sentral Driftskontroll (SD-anlegg) for temperaturkontroll og driftstider Enøktiltak på ventilasjon, varmegjenvinning, oppvarming, belysning m.v. Overgang til fornybar energi ved installasjon av for eksempel varmepumpe, bruk av kjel for bioenergi eller lignende. Innarbeidelse av gode brukervaner hos ansatte. Vurdering husholdninger Boligene som allerede har vannbårent oppvarmingssystem benytter mest sannsynlig elkjel eller fossil fyringsolje som energikilde. Det er i disse boligene det er aktuelt å skifte energikilde til noe mer miljøvennlig, for eksempel trepellets eller varmepumpe. I boliger med stort tappevannsbehov, kan også solenergi være en aktuell energikilde. Bruken av bioenergi, dvs. ved, er betydelig og dette må opprettholdes. Det er betydelige muligheter til å redusere energibruken i eksisterende bygninger og å konvertere fra oljefyr/parafinfyring til fornybare energiløsninger. Dette gjelder både for boliger og næringsbygg. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på prosent, avhengig av bygningstype, energipris mv. Tiltaksområdene er eksempelvis: Etterisolering, nye vinduer, dører m.v. Oppvarming, temperaturkontroll og driftstider (type nattsenking og tilsvarende) Ventilasjon, varmegjenvinning og driftstider. Belysning, energieffektiv belysning (f.eks. LED-lys), driftstider. Innarbeide gode brukervaner 13

14 Status næringsbygg Notodden har omstilt seg fra en industrikommune til å ha et næringsliv med god spredning innenfor mange ulike bransjer. Mange nyetableringer har blitt gjennomført de siste årene, blant annet innenfor tjenesteytende næring. Det er mange produksjonsbedrifter i kommunen, spesielt innenfor plastproduksjon, mekanisk og miljøteknologi. Energibruket til næringslivet i Notodden er stort sett basert på strøm (92 %). Det er også en viss bruk av fyringsolje og noe gass. Strømforbruket har økt nokså jevnt fra 1991 til 2008, samtidig som bruken av fyringsolje er redusert i samme periode. Fig. 5-5: Kilde: SSB Klimagassutslippet fra næringsbygg har gått nedover fra 1991 til 2008, og dette skyldes at det benyttes mindre fyringsolje enn før. Fjernvarmen i byen har vært en medvirkende årsak til at utslippene fra næringsbygg har hatt en nedgang. 14

15 Enøktiltak Alle kan finne tiltak i sine bygninger som vil lønne seg bedriftsøkonomisk. Omfanget vil selvsagt variere med byggets tilstand m.v. men i de fleste tilfeller er det trolig mulig å redusere med om lag 10 % bare med endring av brukervaner og små investeringer. Dersom man snakker om større investeringer, for eksempel varmpumper, isoleringstiltak, bytte av vinduer mv. kan besparelser på % være oppnåelige. Byggeiere som gjør slike tiltak, vil foruten lavere driftskostnader og bedre inneklima, få betalt i form av et bedre Energimerke. Dette høyner eiendommens verdi både ved utleie og salg. Fig. 6-5: Kilde: SSB Varmepumpe Vurdering næringsbygg Næringslivets energibruk er knyttet til produksjonen, oppvarming av lokaler og til el-spesifikt forbruk, dvs. lys, maskiner, osv. Det el-spesifikke forbruket må være der, men man kan antagelig hente en del på effektivisering/enøk og konvertering til fornybar energi. Anslagene for energisparepotensialene varierer, men ligger på 10-40% avhengig av bygningstype, energipris mv. Erfaringer viser at man med enkle tiltak og uten særlige investeringer kan spare 10%, dvs. for næringslivets del ca 7 GWh, tilsvarende 5-7 MNOK og ca 700 tonn CO2-ekvivalenter 1. I SSBs statistikker framgår det at forbruket av fossilt brensel er om lag 6,2 GWh i næringsbygg, stort sett er dette fyringsolje for oppvarming av bygg. I tillegg kommer et ukjent strømforbruk i elkjelene. Forbruket representerer til sammen trolig en årlig verdi på om lag 10 MNOK pr. år. Det bør være muligheter for at mye dette kan konverteres til fornybar energi, uten større problemer. Hvor mye av dette som befinner seg innenfor eller utenfor fjernvarmeområdet er det ikke opplysninger om. 1 Forutsatt Nordisk elmiks g CO2/kWh. 15

16 Fjernvarmen i Notodden sentrum leverer i hovedsak fornybar energi og alle bygg av en viss størrelse kan se seg tjent med å koble seg til fjernvarmenettet. Bygg som har vannbåren oppvarming kan enkelt kobles til fjernvarme. Bygg som kun har elektrisk oppvarming i form av panelovner må konvertere varmeanlegget til vannbåren oppvarming med radiatorer eller tilsvarende, for å koble seg til. Dette er en stor investering, men man får billigere energi og noe støtte fra Enova til konverteringen. Dessuten har det betydning i fht. Energimerkeordningen, da man oppnår et bedre oppvarmingsmerke med fjernvarme enn med elektrisitet. Notodden kommune har i 2011 konvertert Rådhuset/Sentrumsbygget fra panelovner til radiatorer og koblet seg til fjernvarmenettet. Kommunen går således foran som et godt eksempel. Bygg utenfor fjernvarme-området har flere alternativer til fornybar oppvarming: Bioenergi, med flis, pellets eller evt. ved som brensel. Varmepumpe, med varmekilde fjell, jord, vann eller uteluft. Solenergi, for oppvarming av vann. Romoppvarming, varmtvann, bassenger. Hva som er beste løsning for det enkelte bygg avhenger av en rekke forhold, som må avklares gjennom en teknisk-økonomisk vurdering ( enøkanalyse). Det er for alle alternativene snakk om store investeringer, men man får billigere energi og støtte fra Enova eller Innovasjon Norge (bioenergi). Med økende kraftpriser og oljepriser, samt mulighet for framtidige miljøavgifter, vil alternativene bli mer lønnsomme. Mange prosjekter er gjennomført og har vist god lønnsomhet. Kommunens virkemidler i forhold til igangværende bedrifter og eksisterende bygg er ikke store. I hovedsak vil dette dreie seg om informasjon og påvirkning. I den grad kommunen har eierandeler i næringsvirksomhetene, har man påvirkingsmuligheter som eier. Mulige kanaler mot næringslivet kan være næringsforeningen, handelstanden, eller direkte overfor den enkelte bedrift. Kommunen har imidlertid større innflytelse i forhold til bygg som skal rehabiliteres hvor tiltaket er søknadspliktig i hht. Plan og bygningsloven. Kommunen bør selvsagt få foran som et godt eksempel og selv ha fokus på energieffektiviserning og fornybar energi. Støtteordninger: Næringslivet på Notodden har mange muligheter til å oppnå en mer miljøvennlig bruk av energi. Det er betydelige støttemuligheter hos Enova for industri og næringsliv, både til energieffektivisering og energiomlegging. Se Drivkrefter i utviklingen mot lavere energibruk og utslipp: Økende energipriser. Hver byggeier vil sannsynligvis vurdere tiltak for å redusere sine energiregninger når energiprisene øker. Strømprisene vil være utsatt for store variasjoner i årene framover. Fra mars ser det ut til at prisene blir høye, men p.t. selges langsiktige strømavtaler ut på et noe lavere nivå., slik oversikten fra NordPool viser. Nettleia for type uprioritet overføring dvs. tariff for elkjeler, vil opphøre i løpet av Oppvarming med elkjeler blir da vesentlig dyrere. I tillegg kan det komme økninger i el-avgiften m.v. Nye byggeforskrifter. Strengere krav i ny TEK 10. Fig. 6-5 Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) Og EEX (European Energy Exchange) 16

17 Kommunen kan også oppfordre bedriftene til å miljøsertifisere seg, type Miljøfyrtårn eller tilsvarende. Bedriftene må da drives på en mest mulig miljøvennlig måte og energibruk inngår som et av fokusområdene. Kommunen kan også vurdere å sette krav i forbindelse med innkjøp at bedriften skal være / eller forplikter seg til å bli miljøsertifisert. Gjennom sin kontakt med næringslivet som for eksempel frokostmøter, kan kommunen ta opp temaer som energibruk, støtteordninger og lignende 17

18 Nye utbygginger Status Tyngden av bygningsmasse og befolkning er i Notodden by og nærmeste omegn. Kommunestyret har i kommuneplanens arealdel gjort beslutninger om at plasskrevende handel skal etableres på Tuven, mens detaljvarehandelen skal lokaliseres til sentrum. Fortetting i byen og utvikling av Vannfronten ved Heddalsvatnet er sentrale grep i denne strategien. Utover dette har det i senere år vært en utvikling med nye boligområder øverst i åsen (Kaasa terrasse / Høgås m.v.). I energisammenheng er fjernvarmeanlegget i Notodden sentrum et viktig tiltak for å kunne tilby nye bygg miljøvennlig energi. Notodden har satt noen politiske føringer i kommuneplanen, hvor aktuelle målsettinger i kommuneplanens langsiktige del : Mål for utviklingen er: Kart over Notodden Del 1 Samfunnsdelen: - Utvikle Notodden som utstillingsvindu for alternativ energi og klimagassreduksjoner. - Begrense bruk av ikke-fornybare ressurser - Utnytte eksisterende infrastruktur best mulig og ivareta materielle verdier - Balansere vern- og bruk av fysisk miljø Del 2 Kommunal strategi: Aktuelle retningslinjer som berører temaet energi / nye utbygginger: - Videreutvikle lokalt landbruk som råvareleverandør til lokal foredling og som bidragsyter til lokale opplevelseskvaliteter. - Utvikle næringer innen miljø, bioenergi og energiteknologi. - Planlegge samfunnet for fremtidsrettede energiløsninger basert på vannbåren varme, fornybar energi og spillvarme. - Utvikle gode, attraktive boligområder hvor miljøkrav settes høyt. -Sikre størst mulig fravær av støy, luftforurensinger og andre helsebelastninger hvor folk bor og ferdes. 18

19 Planlagt videre utbygging i Notodden, er b.l.a: Høgås : videre utbygginger. Nybuåsen: ca mot Høgås Gjestrud: 80 - Tveiten Ingolfsrud: 31 - Nordbygda Jernverkstomta: 200 Næringsområder b.l.a: Tuven Vannfronten/Hydroparken Rossebu næringsområde. Fritidsboliger underplanlegging enh. Notodden kommune har i behandlingen av reguleringsplaner og byggesaker forholdt seg til minimumskravene i PBL og den gjeldende Teknisk forskrift. (TEK). Således har man ikke lagt noen føringer eller påtrykk på tiltakshavers valg av energiløsninger. Likevel vet man at enkelte boligbygg og næringsbygg har valgt miljøvennlige løsninger som varmepumpe og bioenergi (pellets) John Mayall på Notodden Bluesfestival 19

20 Vurderinger Notodden kommunen har med sine føringer i kommuneplanen en viss mulighet til å legge sterkere påtrykk på utviklingen enn hva som har blitt praktisert hittil. Dette gjelder både lokalisering og energiløsninger i det enkelte bygg. Man er her godt hjulpet av skjerpede krav i revidert PBL og en strengere TEK 10. I denne fremgår det at: Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme. Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette. Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbyggeren påta seg utbyggingen. Kommunale klima og energiplaner kan utarbeides som kommunedel planer. Slike planer skal ha en handlingsdel som sier hvordan tiltakene i planen skal følges opp, enten av kommunen, andre offentlige myndigheter eller private. I den nye TEK 10 framgår det at: Kravet om energifleksible løsninger blir lovfestet for alle som skal bygge 2. For boliger og næringsbygg med spredt beliggenhet, vil individuelle energiløsninger passe best, mens det i sentrum er tilknytningsplikt til fjernvarmen. Det utgjør helt klart en forskjell på de framtidige utslippene av klimagasser, om boliger for eksempel blir lokalisert sentrumsnært på Vannfronten kontra mer landlig beliggenhet oppe på Høgås eller andre steder. Dette gjelder ikke bare transport, men også energiforsyning i form av miljøvennlig fjernvarme. 2 Det finnes unntaksbestemmelser. Kfr 20

21 For Notodden blir det derfor viktig av klimahensyn at sentrumsområdet fortettes og at Vannfronten utvikles som boligområde, framfor at boliger blir lokalisert på andre steder hvor energiløsningene ikke blir tilsvarende gode. Kommunens saksbehandlere må holde seg faglig oppdatert om bærekraftig energibruk, energieffektive bygninger, lover og forskrifter etc. For utbyggere kan det være utfordringer knyttet til økte investeringskostnader for miljøvennlige energiløsninger. Dette kan medføre mindre interesse for installering av for eksempel vannbåren varme, til tross for at driftskostnader og miljøhensyn skulle tilsi noe annet. Myndighetene har signalisert at Byggeforskriftene (TEK) vil bli skjerpet i årene framover, med passivhus / nullenergihus som et mål. Passivhus-standard skal være minimumskrav innen dette ti-året. Det er sterke krefter som ønsker en framskyndet utvikling på dette området. Enova støtter en slik utvikling mot passivhus og har gode støtteordninger for de som vil bygge med en slik energistandard. Kommunen har i sitt gebyr regulativ for 2011, halv pris på byggesøknad for passivhus, samt 60% avslag for +-hus. Kommunen bør i lys av overnevnte målsettinger i kommuneplanen støtte en slik utvikling, både når de skal bygge egne bygg og ved behandling av byggesaker. 21

22 6. Industri Status Industrien i Notodden står for 65 % av hele Notoddens totale stasjonære energibruk Det er elforbruket som øker, mens de andre energibærerne minsker. Fra 2001 er det registrert en betydelig økning av det elektriske forbruket. Årsaken til dette er at Notodden Energi overtok Hydros høy- og lavspenningsnett i Næringsparken, noe som også innbefattet elektrisitetsforbruket til Becromal. Etter det har det vært en markant økning av energibruket i industrien, særlig gjelder dette forbruket til Becromal. I 2010 ble det kjent at Becromal flytter til Island i løpet av Dette medfører at energiforbruket blir markant mindre i fremtiden, samt og at spillvarmen opphører. Vurdering Det er grunn til å anta at gjenværende industri, etter at Becromal har flyttet, har et lønnsomt energisparepotensiale. Enova har opprettet industrinettverk for en rekke ulike bransjer. Kommunen kan ha en påvirkningsmulighet i forhold til dette ved informasjon til industrien om muligheter. Fig

23 7. Energiressurser Tilgjengelige energiressurser for Notodden Generelt Notodden kommune er svært rik på energiressurser, særlig vannkraft. Vannkraften har skapt grunnlaget for utviklingen av kommunen de siste 100 år. Litt av elektrisiteten brukt i den energikrevende industrien har man fått tilbake i form av spillvarme, som Thermokraft har utnyttet til oppvarming i Notodden sentrum. Dette opphører imidlertid i Notodden har også betydelige bioenergiressuser innenfor sine områder. Grovt anslår man at Notodden har 10 % av Telemarks totale skogsressurser. Notodden har dessuten en solrik beliggenhet og mange soltimer, som hittil bare blir utnyttet i form av passiv solvarme - kfr. omtale solenergi i eget vedlegg. Notodden har gode muligheter til å utnytte varmepumpeteknologien, som er basert på gratis varme fra omgivelsene (luft, vann, jord, fjell m.m.) Foreløpig er disse mulighetene knapt utnyttet. Utover dette har man en del energiressurser i rivingsvirke, restavfall, slam og deponigass, som pr. i dag ikke er utnyttet lokalt. Nedenfor følger en grov oversikt over tilgjengelige lokale energiressurser. I vedlegg følger en oversikt over aktuelle teknologier for utnyttelse av energien. 23

24 Vannkraftressurser Eksisterende kraftverk Notodden utnytter allerede det meste av sine vannkraftressurser, disse er: Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Årlifoss Grønvollfoss Tinfos Svelgfoss Sum kraftproduksjon Figur 1-7 Økning i kraftprisene den seinere tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammebetingelsene er avklart, etter flere år med usikkerhet har regjeringa gått inn på en støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vannkraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Aktuelle vannfall er: Vannfall Effekt Årsprod. (MW) (GWh) Status Mjella/Juvkraft 0,2 1,0 I drift fra november 2007 Rekåa kraftverk 0,6 Fulldøla 4 15 Status ukjent Figur

25 Bioenergiressurser Generelt Av Telemarks totale skogsressurser på bioenergi utnyttes kun brøkdeler, da først og fremst til vedproduksjon. Det finnes ikke oversikt over ressurstilgangen på kommunenivå, men det er gjort overslag på fylkesnivå. I tillegg kommer andre bioenergiressurser. Utover dette har man en del energiressurser i rivingsvirke, restavfall, gjødsel, våtorganisatorisk avfall og slam(metangassproduksjon) samt deponigass. Potensialet for økt utnyttelse av skogressursene til produksjon av flis, briketter, pellets er stort, men begrenses på grunn av liten etterspørsel både på lokalt og regionalt nivå. Den største utfordringen er derfor å etablere forbruk av nye bioenergiprodukter. Vedproduksjonen er på et forholdsvis høyt nivå, men kan også tenkes videreutviklet. Notodden Biovarme AS er etablert med skogeierne i kommunen, Notodden Utvikling, AT Skog og Notodden Energi på eiersiden. Selskapet vil tilby ferdig varme basert på flis eller pellets hovedsakelig til større bygg. Det vil bli betydelige flisleveranser til Termokrafts nye flisfyr som erstatter spillvarme. Det er tatt i bruk flisfyring på Tinnoset Sag og Granherad skole. Utover dette er det så vidt man vet etablert om lag gardsvarmeanlegg, dette er vedfyrte kjeler med magasin og vannbåren varme inn i byggene. Flere anlegg er under planlegging (vinteren 2010/11) Kilde: Brunvatne. Energi fra skogen Det er beregnet at tilveksten i Notodden er på m3. Dette representerer grovt regnet en energimengde på hele 500GWh. Av dette er grovt regnet 120 GWh GROT, dvs. greiner rot og topp. Det totale forbruket av ved er i hht. SSB ca GWh. Det er ikke etablert annen form for bioenergiproduksjon av betydning (pellets, briketter, tørket flis og lignende) i Notodden kommune, men det arbeides med å etablere en større flisproduksjon i fbm Thermokrafts nye fliskjel som vil ha behov for om lag 8 GWh netto energi fra flis, dvs om lag 10 GWh brutto, tilsvarende om lag lm3 flis pr. år.. 25

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune Faktadel Norsk Enøk og Energi Innhold 1. Forord...3 2. Bakgrunn og prosess...4 3. Innledning...6 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...8 5. Beregningsgrunnlag

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011

Klima og Energiplan for Tjøme Kommune. Mål og Tiltak. Vedtatt av kommunestyret juni 2011 2011 2015 Klima og Energiplan for Tjøme Kommune og Vedtatt av kommunestyret juni 2011 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn og prosess... 4 3. Innledning... 5 4. Viktige føringer i kommunens energipolitikk...

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Energiutredning Notodden 2011

Energiutredning Notodden 2011 Energiutredning Notodden 2011 Oversiktsbilde Notodden med industri og omland Tinfos Notodden Energi AS Energiutredningen er utført av Norsk Enøk og Energi AS, på oppdrag fra Notodden Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Landbruk Oppsummering Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Byggsektorens klimagassutslipp

Byggsektorens klimagassutslipp Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer