Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS

Transkript

1 DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS Målsetting Foredraget har som mål å gi en innføring i hvordan et digitalt bilde oppstår, hva røntgenstråling er og hvordan vi kan beskytte oss og pasienten mot strålene. Vi skal også se litt på forskjellene på CCD og fosforplater(psp) Tegnet av Magnus Aud Jorid Kjellsbøl Hole Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi Innledning Slutten av 1980-tallet intraorale rtg.us med dig.tekn Panoramabilder og cephalogrammer Man trenger: bildereseptor - registrere info datamaskin - lagre minnet skjerm vise info Disse overtar for rtg.filmens funksjoner Hva er rtg stråling Oppdaget i 1895 av Wilhelm Röntgen. Ukjent type stråling = x-rays Rtg.stråling er elektromagnestisk stråling, en energitransport Røntgen stråling Andre elektromagnetiske strålinger: -radiobølger -infrarød stråling -synlig lys -ultrafiolett stråling -kosmisk stråling Røntgen stråling Forskjellen mellom de ulike str.typene er deres ulike energi - radiobølger har lav energi - kosmisk str har høy energi - jo kortere bølgelengde str har, desto høyere er energien

2 Røntgen stråling Rtg.str har høy energi Dette gjør at rtg. str kan trenge igjennom vev Strålingen er en strøm av små energipakker såkalte fotoner Røntgenstrålens egenskaper Energirik Usynlig Gir energi til bestrålt vev Forandrer bildereseptorer og fotografisk film Fluorescerende dvs. utstråle synlig lys Går rett frem Mangler elektrisk ladning Røntgenstrålens opprinnelse ma Røntgenstrålene dannes når elektroner som beveger seg i høy hastighet stoppes Ved kollisjonen skjer en kraftig oppbremsing av elektronene og deres bevegelsesenergi går over til andre energiformer bl.a rtg str Dette skjer i røntgenapparatet 99% av bevegelsesenergien omvandles til varme (infrarød stråling) 1% av bevegelsesenergien omvandles til røntgenstråling Uttrykker hvor mye energi som frigjør elektroner. Høy ma gir en stor mengde tilgjenglige elektroner Som da gir mye røntgenstråling Bilde fra: Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl kv Tid Bestemmer med hvilken hastighet elektronene skal føres mellom katode og anode. Høy kv gir røntgenstråler med høy energi Høy kv gir mye røntgenstråling Uttrykker hvor lang tid pasienten bestråles. Lang tid gir mye røntgenstråling

3 Avstand kvadratloven Kvadratloven: Røntgenstrålingens intensitet avtar med avstanden fra fokus etter bestemte forhold Hvis avstanden mellom fokus og objekt dobles må eksponeringstiden firedobles for å oppnå samme resultat Røntgenstrålingen i pasientens kropp absorpsjon, passasje og spredning Forskjellige vev har forskjellig tetthet Emalje, dentin og ben fanger opp de fleste fotoner som treffer tannen (absorpsjon) Bløtvev slipper igjennom de fleste fotonene (passasje) Det er denne forskjellen i vevenes tetthet som danner selve røntgenbildet Spredning Fotonene avgir litt av sin energi til et atom Dette fører til att fotonene fortsetter i en annen retning og at et elektron frigjøres fra sitt elektronskall Spredd stråling gir dårlig bildekvalitet, man får en jevnt fordelt svertning over bildet Viktig at pas ikke får for mye str med lav energi Disse str har liten gjennomtrengningsevne, men absorberes i pas bløtvev og bidrar til str dosen, men gir ingen diagnostisk info En del av disse str filtreres bort i rtg app Firkantkonus Avstand fokus til den ytre enden på konus minst 20cm Fokus avmerket med en prikk på rtg app Str intensitet stiger kraftig jo nærmere fokus man kommer Her omgjøres elektronenes bevegelsesenergi til rtg str og varme Fokus mindre enn 1mm

4 Viktig med riktig kv Økt kv gir økt mengde stråling, samt økt strålingens energi For lav kv gir dårlige bilder (sløring), og pas får en viss mengde str med lav energi som absorberes i bløtvev De elektroner, ioner og frie radikaler som dannes i vevet når disse treffes av rtg str reagerer lett med stoffer i sin nærhet, de får en annen kjemisk sammensetning Dette kan føre til at cellene skades Skader av forskjellig type og alvorlighetsgrad Cellene kan reparere mindre skader Skader kan føre til: Cellene ikke dele seg så ofte som før forandringer i cellenes arvemasse, utvikle kreftceller celledød Helkroppsdose større skader enn om mindre deler av kroppen får samme dose Gj.snittlig str.dose fra dental rtg diagnostikk: 2 intraorale rtg bilder eller 1 panoramartg bilde pr pers pr år Str dosen ¼ av hva den var på 70- tallet Pga :- bedre undersøkelsesteknikker mindre str felt (firkantkonus) mer følsom film Praktisk strålevern Praktisk strålevern Først klinisk us + nøye anamnese Valg av riktig rtg us - riktig diagnose - beh Thyroideaskjerm, krave Metallkonus, liten rektangulær åpning Avstand fokus til enden av konus min20cm Rtg app oppfylle Statens strålevern sine krav f.eks kv og filtrering Eksponeringstid tilpasses pas Hodestilling og filmplassering Filmolder Gode granskningsforhold - skjerm for rtg bilder Bilde fra: Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl - lysforhold Konus vendt mot gulvet etter bruk

5 . Redd pasient. Hva gjør vi? Viktig med bakgrunnskunnskap - vite at risikoen for skader er liten - riktig stråleretning - beskyttelse - kv og eksponeringstid Hva skjer hvis vi ikke tar bildet? -hull, rotfylling Ioniserende stråling Naturlig bakgrunnsbestråling - Kosmisk bestråling - Jorden radon Medisinsk rtg andre kilder industri, kjernekraft, rad.aktivt nedfall Naturlig bakgrunnsbestrålning Har vært så lenge jorda har bestått Øker med høyden over bakken Flyr mer Danmark: gj.snittlig stråledose fra bakgr.bestrål: 3 tusendels enheter (3mSv) Dødelig dose: 4 enheter (4Sv) 1 intraoralt bilde tilsvarer 1døgns bakgrunnsbestråling Vevstyper Cellene er følsomme for stråler like før deling Mest følsomme: skjoldbruskkjertelen spyttkjertler øyets linse bloddannende benmarg mageslimhinne kjønnsceller Stråleretning Viktig at pas sitter i riktig posisjon Parallelltekninkk mer horisontal strålegang reduserer dosen mot thyroidea og hjernen Filmholder Riktigere innstilling av konus Riktig stråleretning Unngår gjentatt stråling mot fingre

6 Beskyttelse Thyroideabeskyttelse Brukes på alle Er det ingen skader ved å bli rtg fotografert hos tnl? Liten sjanse for skader pga lave doser Større sjanse for å drukne eller dø i trafikken, enn å få kreft fra rtg us Risikoen for å få kreft av strålingen fra en status, er like stor som å dø av å ha røkt en sigarett Fosterdose Fosterdose Fosterdosen ved ett rtg bilde tilsvarer den gj snittlige dosen fra bakgrunnsbestr i 3t Fosterdosen ved en flytur på to timer i 10km høyde, tilsvarer dosen til en tanns fotografering Tross dette er føre var prinsippet viktig Ikke rtg første trisemester av svangerskapet, fosteret er da mest følsomt for stråling Utsette rtg us hvis mulig Lav fødselsvekt pga små stråledoser mot morens gl.thyroidea under svangerskapet (Hujoel PP,Bollen A-M, Noonan CJ,del Aagulia MA) Viktig med thyroideaskjerm og riktig stråleretning Anbefalinger gitt av helsemyndighetene i USA ved FDA. Oversatt og utarbeidet av D Svanæs jan Hvorfor går personalet ut av rommet, hvis det ikke er farlig for pas? Forskjell på a bli tatt bilde av en enkelt gang som pas, enn å betjene et rtg app hver dag Sikkerhetsregler som skal overholdes iflg et Profesjonalitet i forhold til stråling: Vi skal ta de bildene vi har nytte av Med så god kvalitet som mulig Samtidig som vi utsetter pasienten for så lav dose røntgenstråling som mulig.

7 Hvordan oppstår et dig bilde? Hvordan oppstår et dig bilde? Et dig bilde består av et stort ant bildeelementer som er arr i rutemønster av ruter og kolonner Eng uttrykk for bildeelement picture element = pixel Jo flere bildeelementer et dig bilde består av, desto finere detaljer kan sees i bildet Ulike detaljer som ligger nær hverandre, kan dermed lettere skilles fra hverandre på bildet Jo flere bildeelementer man har pr overflateenhet, jo høyere geometrisk oppløsning Geometrisk oppløsning = ant linjepar( en mørk og en lys linje) som avbildes pr mm Jo bedre geo. oppl desto flere linjepar kan avbildes pr mm, men øyet oppfatter bare ett visst ant linjepar, så ant har ikke så stor betydning for kvaliteten på bildet Man har nytte av flere linjepar/mm ved forstørrelse Bilde fra: Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl Hvordan oppstår et dig bilde? Hvordan oppstår et dig bilde? Hvert bildeelement har en tallverdi på en gråskala fra svart til hvit Svart = 0 Hvitt = 255 (den høyeste verdien) De dig systemer som brukes innen tannhelse har 255 som høyeste verdi Hvert bildeelement kan da ha ett av 256 verdier Det er gjennom ulikhetene i gråskalaverdiene hos bildeelementene som masseforskjellene i objektet kommer fram Jo flere gråskalaverdier, desto mindre masseforskjell i objektet kan skilles ut Ant gråskalaverdier er et mål på systemets kontrastoppløsning eller det dig bildets dybde Optimalisering reseptortype: film/digital Jo raskere reseptor dess mer nøyaktige må vi være i håndteringen av bildene Derfor er det viktig å teste ut optimale eksponeringstider - Dosereduksjonen skal ikke gå på bekostning av diagnostisk kvalitet Bruke nøyaktig samme avstand mellom fokus og pasient ved hvert bilde Profesjonalitet i forhold til stråling: Vi skal ta de bildene vi har nytte av Med så god kvalitet som mulig Samtidig som vi utsetter pasienten for så lav dose røntgenstråling som mulig. Huske på at raskere reseptorer er mer lysømfintlige

8 CCD Prinsippet for CCD sensoren går ut på at sensoren består av en brikke med en rekke brønner på overflaten der det dannes elektriske ladninger når brikken utsettes for ioniserende stråling (f.eks røntgenstråler). Brønnenes ladninger avleses og overføres via en ledning til en PC som viser bildet på en monitor. PSP Prinsippet for fosforlagringsplaten bygger på at krystaller i overflaten av sensoren lagrer strålingsenergien i røntgenstrålene som et latent bilde, og kan frigi denne energien når krystallene senere blir eksitert med f.eks. laserlys. I praksis blir da sensoren avlest i en skanner og bildet blir tilgjengelig på PCen`s monitor etter endt avlesning (ca sek.). Bilde fra: Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl Bilde fra: Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl Aspekter ved PSP Stor dynamisk bredde Dvs. at sensoren reagerer på både meget høye og meget lave eksponeringer Det fører til at meget tynne og meget tykke strukturer kan avbildes samtidig Dermed blir risikoen for feileksponering mindre Aspekter ved PSP Platen er følsom for mekanisk påvirkning Platen minner mye om vanlig film og er lett å bruke Bilder med forskjellige ekspotider (CCD - fosforplater) 0,63 0,50 0,40 0,32 0,25 Bilder med forskjellige ekspotider (CCD - fosforplater) 0,16 0,12 0,10 0,08 0,06 0,63 0,50 0,40 0,32 0,25 0,16 0,12 0,10 0,08 0,06

9 Bilder med forskjellige ekspotider (CCD - fosforplater) 0,05 0,04 0,032 0,025 0,020 Høy og lav eksponering Høy eksponering 0,05 0,04 0,032 0,025 0,016 Lav eksponering Panoramarøntgen/OPG Sensoren sitter på apparatet Enkel i bruk Rask, bildet kommer opp med en gang Fosforplate Kan bruke det gamle rtg app Kjøpe scanner, fosforplater Platene legges inn i kassetten Bøker Oral radiologi: Hans Göran Gröndahl Oral radiology principles and interprotation: White and Pharoah Artikkel Tannlegebladet nr12 Røntgenundersøkelse med digitale systemer: Ann Wenzel og Erik Gottfredsen LITTERATUR: Takk for oppmeksomheten Kos dere videre og nyt det blide Sørland Foto Norsk Folkehjelp