Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.
|
|
- Katrine Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NN Noklus ID: labxxxx Bergen, 10. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse (PRE113) Kjære deltaker. Dette var første utsendelse i en serie for å bedre kunnskap og ferdigheter for forlig prøvetaking og prøvebehandling. Denne utsendelsen hadde hovedfokus på pasientidentifikasjon og hygiene. De vi har registrert fra, mottar en generell rapport. Vi beklager at noen opplevde at de fikk åpnet lenken eller krysse av for alle alternativene i utsendelsen. Vi arbeider for å forbedre dette til neste utsendelse. Noklus håper at dere vil bruker denne rapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis. Vi presenterer resultatene som tabeller med, og «deres». er fra allmennpraksiser, legevakter og spesialistpraksiser (n=633). er fra sykehjem, hjemmesykepleie, rehabiliteringsenheter og noen få andre enheter (n=461). Under hver tabell blir ene kommentert med henvisning til gjeldende retningslinjer, standarder eller prosedyrer i (nett) permen Noklus Laboratoriet I. 1 e Lenker til referansene som er benyttet, finner dere bakerst i denne tilbakemeldingen deltakere i Noklus fikk utsendelsen på e-post og 1094 (52 %) te, Jf. varfordeling i tab. 1 og 2. Det er hovedsakelig helsesekretærer som har t for allmennpraksis, og sykepleiere som har t for sykehjem. 91 % av alle som te, syntes problemstillingene var relevante eller veldig relevante. 64 % ønsket to eller flere slike utsendelser i året. 97 % oppga at tiden som ble brukt på å e på utsendelsen var akseptabel. Tabell 1. Type virksomhet som te Type virksomhet Totalt llmennpraksis 569 ykehjem 415 Legevakt 42 pesialistpraksis 22 Hjemmesykepleie 21 Rehabiliteringsenhet 18 nnet 7 I alt 1094 Tabell 2. Yrkesutdanning på de som te Hvem te Totalt Helsesekretær 400 ykepleier 541 Bioingeniør 74 ndre 32 Medisinsk sekretær 24 Hjelpepleier 16 Lege 7 I alt 1094 Noklus Telefon Besøksadresse: Postboks 6165 E-post: noklus@noklus.no Ulriksdal Bergen Bergen Org.nr
2 Tabell 3. Generelt om prosedyrer i deres virksomhet i forbindelse med prøvetaking Deres Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for identifikasjon av pasientene Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for hvordan ta prøver av pasient med kjent MR-smitte Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for tiltak ved stikkskader av personalet Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for hva som skal gjøres om det er sølt biologisk materiale Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for håndhygiene Vår virksomhet har rutiner for jevnlig rengjøring av stasebånd Faglig gode og oppdaterte prosedyrer som brukes av alle ansatte, er viktig for å forhindre at det gjøres feil. Hvis feil blir gjort, bør det tas opp til diskusjon slik at alle kan bidra med å forbedre rutinene 2. I permen «Noklus Laboratoriet I», kapittel 2.01, finnes prosedyre for hvordan man bør identifisere pasienten før prøvetaking 1. Helsepersonell som tar prøver, skal ved å bruke de basale smitteverntiltakene 3, beskytte seg selv og sine kollegaer mot smitte, men også være bevisste på at de overfører smitte til sine pasienter. Disse prosedyrene står beskrevet i «Noklus Laboratoriet I» kap.5 mittevern/hygiene 1. tasebånd bør rengjøres jevnlig, og alltid hvis det blir forurenset av biologisk materiale. På pasienter med kjent smitte er det anbefalt å bruke engangsstasebånd. Tabell 4. Hvilke rutiner har deres virksomhet for oppdatering av disse skriftlige prosedyrene? Deres kriftlige prosedyrer blir oppdatert og revidert jevnlig, og minst hvert tredje år lle nyansatte får gjennomgang av skriftlige prosedyrer som del av opplæringsplanen lle berørte ansatte får informasjon ved nye eller oppdaterte prosedyrer Den enkelte ansatte er selv anlig for å holde seg orientert om nye eller oppdaterte prosedyrer Noklus anbefaler at «opplæring i laboratoriearbeid» inngår som del av opplæringsplanen for de som skal ta og analysere prøver, og at det innarbeides rutiner for jevnlig gjennomgang av oppdaterte prosedyrer. Prosedyrene i prøvetaking og prøvebehandling («Noklus Laboratoriet I» kap.2) 1 ble i 2013 oppdatert med hensyn til ikring av identifikasjon, Bruk av srhetsutstyr, Merking av prøver og Forsendelse av prøver. Noklus deltakere har tilgang til gratis E-læringskurs i prøvetaking og prøvebehandling via «min side» på 2
3 Tabell 5. Kryss for en eller flere påstander som passer med hvordan du identifiserer pasienten før prøvetaking Påstand Deres Hvis jeg kjenner pasienten, spør jeg etter navn eller fødselsdato/nummer Hvis pasienten kommer med utfylt rekvisisjon fra legen, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 27 3 Hvis pasienten har reist seg ved opprop på venteværelset, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 14 0 Hvis pasienten ligger i sengen/ er på rommet det er rekvirert prøve fra, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 5 8 Jeg spør vanligvis bare etter navn på pasienten Jeg kontrollerer vanligvis identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsdato Jeg kontrollerer vanligvis identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) 12 6 Jeg kontrollerer alltid identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) Dersom vedkommende kan identifisere seg selv, ber jeg annet helsepersonell eller pårørende bekrefte identiteten Dersom vedkommende kan identifisere seg selv, kontrollerer jeg vanligvis at data på etiketter og rekvisisjon stemmer med det som er oppgitt i pasientens journal stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. tudier har vist at feil påføring av pasientidentifikasjon, manglende pasientidentifikasjon eller manglende merking av prøve/rekvisisjon er en av de største feilkildene. 4 Utsendelsen viste at de fleste, hhv 52 % og 69 %, ville ha spurt etter navn, fødselsdato/fødselsnummer hvis de kjente pasienten. Mange kommenterte at de jobber på et legekontor på et mindre sted der de mener at de kjenner alle pasienter, eller sykehjem/ hjemmetjeneste med kjente beboere, og at spørsmålsstillingene derfor var irrelevante. elv om man kjenner pasienten vil man kjenne vedkommendes fødselsnummer/fødselsdato, og alle som tar prøver bør ha rutiner for å kontrollere at dette er påført korrekt på rekvisisjon og prøverør/glass. e «Noklus Laboratoriet I» kap I Internasjonal standard for blodprøvetaking er det krav om fullt navn, fødselsnummer/fødselsdato. 5 Tabell 6. Hvilke rutiner har du for å merke pasientprøver. Deres Jeg merker alle prøverør/glass umiddelbart før eller umiddelbart etter prøvetaking, mens pasienten er tilstede Jeg har spesielle rutiner for dette 1 2 Jeg merker alle prøverør/glass før neste pasient 8 20 Noklus sin anbefaling er å merke prøverør/glass før eller umiddelbart etter prøvetaking, og aller helst mens pasienten fortsatt er til stede. Gode rutiner for merking og for å kontrollere at pasienten er korrekt identifisert, vil forhindre forbytting av prøver, noe som kan være vanskelig å oppdage i ettertid. 3
4 Tabell 7. Prøverøret/glasset er påført korrekt pasientidentifikasjon. Kryss for aktuelle alternativer som vanligvis påføres i tillegg, om det allerede står på. Deres Prøvetakingsdato Klokkeslett Initialer for prøvetaker stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. Det er bra at de fleste vil føre på dato og klokkeslett på prøverøret/glasset om det allerede står på etiketten. Noen kommenterer at dette står på rekvisisjonen og blir påført glasset i tillegg. Ved spørsmål til rekvirent er det en fordel om prøverøret/glasset og/eller rekvisisjonen er påført initialer fra prøvetaker. Noklus minner om at prøver til blodtypeserologi LLTID skal merkes med fullt navn og ellevesifferet fødselsnummer 6, samt at prøverøret og/eller rekvisisjonen merkes med prøvetakingsdato og signeres av prøvetaker. Tabell 8. Det er tatt en pussprøve fra et leggsår på en pasient til bakterieidentifikasjon og resistensbestemmelse. Utpå ettermiddagen skal du sende inn prøver og ser at prøven er merket. Hva gjør du? Deres Dersom det bare er rekvirert en slik prøve i dag, går jeg ut fra at det er fra rett pasient 11 6 Dersom den som har tatt prøven kan bekrefte hvilken prøve som er tatt, vil prøven bli brukt elv om det betyr at vi må innkalle/innhente pasienten på nytt, kaster jeg prøven, og gir beskjed til legen om at det må tas ny prøve fordi prøven var merket Oppbevarer prøven kjølig for å konferere med legen om hva jeg bør gjøre 13 4 Hhv 57 % og 63 % av virksomhetene i kategori og»» er i utsendelsen at de ville sendt inn en prøve som var merket korrekt, mens pasienten var til stede. Flere kommenterer at de arbeider under små forhold og mener derfor at de har bra kontroll på slike prøver. Umerkede prøver er svikt i rutinene, og bør tas opp til diskusjon slik at det oppstår situasjoner med tvil om prøveidentifikasjon. 4
5 Tabell 9. Jeg får tilbakemeldinger fra laboratorier jeg sender prøver til (også mikrobiologisk og patologisk laboratorium) om at vi har sendt inn prøvematerialer som er ufullstendig merket Daglig eller ukentlig <1 <1 Flere enn to ganger per måned <1 <1 En til to ganger per måned 7 4 En til to ganger per halvår En til to ganger per år jeldnere enn en gang per år jeldent / vet <1 1 ldri 5 17 Deres Utsendelsen viser at de fleste har fått tilbakemeldinger om umerkede prøver fra samarbeidende laboratorier. Noklus anbefaler å ha et system for å registrere hvilke prøvetyper dette gjelder og fra hvilke laboratorier man får disse tilbakemeldingene. Virksomheten bør gå gjennom registrerte feil og diskutere hvordan en kan forbedre rutinene, slik at alle prøver blir merket korrekt. Tabell 10. Hvilke rutiner har du for hanskebruk? temmer aldri temmer sjelden temmer ofte temmer alltid Jeg bruker hansker ved venøs blodprøvetaking Jeg bruker hansker ved kapillær blodprøvetaking Jeg bruker hansker ved kjent smitte hos pasient Jeg bruker hansker dersom jeg har sår eller rifter på hendene Jeg bruker hansker derfor vasker/desinfiserer jeg hendene mellom hver pasient stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. Deres De fleste benytter hansker dersom de har sår eller rifter på hendene og ved kjent smitte. Noklus anbefaler hanskebruk ved all kapillær blodprøvetaking. elv om man benytter hansker er anbefalingene at man desinfiserer hendene både før og etter hanskebruk. Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg for å ha rene hender ved prøvetaking. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet; da benyttes håndvask. 3 5
6 Tabell 11. I hvilke tilfeller desinfiserer du punksjonsstedet ved en blodprøvetaking? (Kryss for ett eller flere alternativer) Deres Ved rutinemessig venøs blodprøvetaking Ved rutinemessig kapillær blodprøvetaking Ved blodprøver til bakteriologisk laboratorium (blodkultur) Når jeg bør beskytte meg selv hvis pasienten har kjent smitte Når pasienten bør beskyttes for infeksjoner pga. nedsatt immunfor I «basale smittevernrutiner i helsetjenesten» 3 fra Folkehelseinstituttet anbefales, ut fra et føre-var prinsipp, desinfeksjon av huden før man utfører venepunksjon. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmidler (alkoholer) er tilstrekkelig, og skal lufttørke på huden 30 sekunder før prøvetaking. Punksjonsstedet skal alltid desinfiseres ved prøvetaking på pasienter med nedsatt immunfor og ved prøvetaking til blodkultur. Virksomheter i kategori desinfiserer punksjonsstedet hyppigere enn virksomheter i kategori. Tabell 12. Hvilke rutiner har du for håndhygiene? temmer aldri temmer sjelden temmer ofte temmer alltid Jeg vasker/desinfiserer hendene før all prøvetaking 1 <1 5 < Jeg vasker/desinfiserer hendene etter all prøvetaking 1 < Jeg vasker/desinfiserer hendene etter kontakt med pasient med kjent smitte 1 <1 1 <1 3 < Jeg bruker kunstige negler i arbeidstiden <1 <1 3 1 Jeg passer på at neglene er < 2 mm fra fingertuppen Jeg passer på at neglene er fri for neglelakk Jeg bruker armbåndsur i arbeidstiden Jeg bruker ringer i arbeidstiden Jeg vasker hendene fremfor å desinfisere hendene Jeg desinfiserer hendene fremfor å vaske hendene Deres Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. Håndhygiene er utførlig beskrevet i Folkehelseinstituttets Håndhygieneveileder (mittevern 11). 3 Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (<2 mm ut fra fingertuppen) og at en har smykker som ringer, armbånd og armbåndsur. Virksomheter i kategori har bedre rutiner for håndhygiene enn virksomheter i kategori. 6
7 HOVEDBUDKP: Feil ved prøve kan i % av tilfellene skyldes feil som oppstår før selve analyseringen. Godt innarbeidede prosedyrer og rutiner skal forhindre at feil skjer. Det er viktig å etablere systemer slik at virksomheten lærer av sine feil. Feil pasientidentifikasjon eller feilmerking av prøver er den vanligste og alvorligste feilen som gjøres. 4 God håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten 3. Referanser: 1. ( ) Laboratorieperm: Laboratoriet I kap. 2, 3 og 5 2. Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. osial- og helsedirektoratet. Veileder I Veileder i smittevern for kommunehelsetjenesten (mittevernboka), kap. 9; Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstituttet, Publisert , Oppdatert , 07:31 ( ) 4. Carraro P, Zago T and Plebani M. Exploring the initial step of the testing Process: Frequency and nature of Pre-Preanalytic errors. Clin Chem 2012; 58: Clinical Laboratory tandards Institute. Procedures for the collection of diagnostic blood specimens by venipuncture. CLI H3-6 document. 6th ed. Wayne, P: Clinical Laboratory tandards Institute; Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 6. utgave I /Publikasjoner/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-norge-6-utgave-2009.pdf ( ) 7
Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.
110KLU Verran Helsetun Noklus ID: lab5855 ykeheirnen v/avd. sykepleier/sykepleier andbakken 1 7790 MLM Bergen, 11. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse 18.11.2013 (PRE113) Kjære deltaker.
DetaljerUtsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)
Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelsen tar 5-10 minutter å besvare. Det er viktig at dere svarer på hvordan dere gjør i praksis
DetaljerPreanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark
Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr
DetaljerUtsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)
Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelsen tar 5-10 minutter å besvare. Det er viktig at dere svarer på hvordan dere gjør i praksis
DetaljerEkstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem
Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem Una Ø. Sølvik Førsteamanuensis Universitetet i Bergen/Noklus Vårmøte Oslo, 4. april 2017 Den
DetaljerFaglig forsvarlig blodprøvetaking
BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerPreanalyse og primærhelsetjenesten
Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formål med prosedyren er å sikre god kvalitet ved venøs prøvetaking. Prosedyren ivaretar pasientens sikkerhet,
DetaljerNasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus
Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus Jeg vil snakke om: Bakgrunn for Nasjonal dugnad Hva gjorde vi? Resultater Hva har det lært oss? Bakgrunn:
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerNasjonal dugnad registrering av preanalytiske feil. NKK-møte 12. mars 2015 Kari van den Berg Noklus Hedmark
Nasjonal dugnad registrering av preanalytiske feil NKK-møte 12. mars 2015 Kari van den Berg Noklus Hedmark bakgrunn 2014/2015 Preanalyse er årets tema i Noklus Gunn Tone Bjørgen, Hegra legekontor Anne
DetaljerHva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold
Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold Noklus - landsdekkende, uavhengig organisasjon, ca. 3200 deltakere - arbeider for at medisinske laboratorieundersøkelser
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerHÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene:
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerHåndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015
Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en
DetaljerLynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2
Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Funksjonsoversikt i IHR Side 3 2. Forbered prøvetaking Side 4 3. Rapporter prøvetaking Side 6 4. Daglig sjekk
DetaljerKOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?
KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? HVA ER EN KOMMUNEBIONGENIØR? Uttalelse fra fagstyret i Bioingeniørfaglig Institutt: I kommuner hvor det ikke er ansatt bioingeniører på laboratoriene, vil det være behov
DetaljerMine erfaringer som kommunebioingeniør
Mine erfaringer som kommunebioingeniør Fakta om Sandnes Sandnes er en by og en kommune innerst i Gandsfjorden i Rogaland Variert næringsliv med industri, handel og jordbruk Norges 8. største by med ca.
DetaljerDet viktigste for et riktig svar er kvaliteten på prøven
Det viktigste for et riktig svar er kvaliteten på prøven Kari van den Berg Laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Noklus sin
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerHÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016
HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Preliminær utgivelse April 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Folkehelseinstituttet publiserte
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerLast ned Blodprøvetaking i praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodprøvetaking i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Blodprøvetaking i praksis Last ned ISBN: 9788202504311 Antall sider: 213 Format: PDF Filstørrelse: 28.28 Mb Blodprøvetaking i praksis gir en innføring i alle aspekter som vedrører blodprøvetaking
DetaljerPreanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre
Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerPRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER
PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1
DetaljerSmittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN
Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte
DetaljerHåndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
DetaljerBlodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700
Versjon: 6.04 Helse Bergen Lab. for klinisk biokjemi Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Dok.id.: D03974 Skrevet av: tmin, nnam Godkjennes av sjefbioingeniør Målgruppe Gyldig fra: 16.03.2017
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerHåndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier
Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells
DetaljerKvalitetsindikatorer i preanalyse
Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHoldbarhet av pasientprøver,
NKK Workshop Del 1 Trondheim 2011 Holdbarhet av pasientprøver, praktisk gjennomføring Sveinung Rørstad Fürst Medisinsk Laboratorium 1 Hvorfor utføre studie av prøvenes holdbarhet? (1) Fra reagensprodusent:
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerPå tide å heve lista?
På tide å heve lista? Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Linda Ashurst Leder Godkjenning av nasjonale kompetansetjeneste Forskrift nr 1706, 17. 2010, 4-5 Formål Utvikle og heve kvaliteten
DetaljerRASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerPasientjournal og sykehustimer på internett - status
Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerInfeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
DetaljerEffekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av
DetaljerLast ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen. Last ned
Last ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen Last ned Forfatter: Jørn Stordalen ISBN: 9788245018424 Antall sider: 227 Format: PDF Filstørrelse:21.90 Mb Smittevern og hygiene - den usynlige fare er delt
DetaljerBrita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
DetaljerRegistrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad
Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad Nasjonal/lokal preanalytisk kvalitetsindikator Helle B. Hager Ansvarlig spesialist i Noklus Vestfold og avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet,
DetaljerSmittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner
Til Høringsinstansene 6. januar 2014 Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Endringer fra forrige utgave (2011): Her følger en oversikt over forskjellene: Kapittel 1: Likt,
DetaljerBlodprøvetaking - METODERAPPORT
Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske
DetaljerNITO. Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk.
NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk. En god blodprøvetaker må kunne og anerkjenne nødvendigheten av å følge riktig
DetaljerBasale rengjøringsrutiner
1 Regionmøte HSØ 7.september 2017 Basale rengjøringsrutiner Mylene Rimando og Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern Bakgrunn Godt renhold er viktig for å
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerBruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerLabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin
Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Sykehuset Innlandets laboratoriehåndbok er nå tilgjengelig på Intranett og Internett. I første omgang gjelder dette analyser som utføres ved Medisinsk biokjemi i SI.
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON VENØS PRØVETAKING OG ANALYSERING TIL KOMMUNALE SYKEHJEM.
Vedlegg 1. KRAVSPESIFIKASJON VENØS PRØVETAKING OG ANALYSERING TIL KOMMUNALE SYKEHJEM. 1. Om oppdragsgiver: Oslo kommune, Sykehjemsetaten, har ansvar for å dekke det totale behovet for sykehjemsplasser
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerDel 1 - Generell informasjon
Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerSmittevern og Renhold
Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerNITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering
NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres
Detaljerom en nasjonal dugnad for å registrere
Nasjonal dugnad for å registrere på innsendte prøver I september 214 registrerte nesten alle prøvemottak i medisinske laboratorier i Norge fire utvalgte på tilsendte prøver. Alle fikk en tilbakemeldingsrapport
DetaljerInspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre
Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre 29.09.2017 Oslo Kongressenter Dragnimira Johnsen Autorisert helsesekretær Eckbo legesenter «Vet du hva, jeg er skikkelig imponert! Dere kan vaske gulvene,
DetaljerUrinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre
Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,
DetaljerKunnskapsbasert praksis i sykehjem
Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier
DetaljerMRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger
MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerInternrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern
Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25
DetaljerFAG Vitenskapelig originalartikkel
Venøs blodprøvetaking i Norge en observasjonsstudie Av GUNN BB KRISTENSEN1 og ASTRID-METTE HUSØY2, 3 Innledning Den preanalytiske fasen er i dag kjent som den viktigste bidragsyteren til diagnostiske feil
DetaljerBasale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten
Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Denne rutinebeskrivelse er utarbeidet etter informasjon fra folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter i
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern
Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum
Detaljer«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»
«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet
DetaljerMRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld
MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen 24.11.2016 Thomas Vingen Vedeld Pasient Kvinne i 20-årene. Opprinnelig fra Sudan. Familiegjenforening. Snakker kun arabisk. Ektemann
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerKorrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv»
Hei! Vi vil takke for samarbeidet i samband med oppstart av IHR ved legekontora. IHR er no breidda til 21 legekontor i Møre og Romsdal. Vi er takksame for at de har vore positive til å komme i gang med
DetaljerForskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.
DetaljerPreanalytisk EKV-program resultater
9.3.211 EN ISO 15189 Medical laboratories Particular requirements for quality and competence resultater 5.6. The laboratory shall participate in interlaboratory comparisons such as those organized by external
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerTlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.
SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,
Detaljer