Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis."

Transkript

1 NN Noklus ID: labxxxx Bergen, 10. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse (PRE113) Kjære deltaker. Dette var første utsendelse i en serie for å bedre kunnskap og ferdigheter for forlig prøvetaking og prøvebehandling. Denne utsendelsen hadde hovedfokus på pasientidentifikasjon og hygiene. De vi har registrert fra, mottar en generell rapport. Vi beklager at noen opplevde at de fikk åpnet lenken eller krysse av for alle alternativene i utsendelsen. Vi arbeider for å forbedre dette til neste utsendelse. Noklus håper at dere vil bruker denne rapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis. Vi presenterer resultatene som tabeller med, og «deres». er fra allmennpraksiser, legevakter og spesialistpraksiser (n=633). er fra sykehjem, hjemmesykepleie, rehabiliteringsenheter og noen få andre enheter (n=461). Under hver tabell blir ene kommentert med henvisning til gjeldende retningslinjer, standarder eller prosedyrer i (nett) permen Noklus Laboratoriet I. 1 e Lenker til referansene som er benyttet, finner dere bakerst i denne tilbakemeldingen deltakere i Noklus fikk utsendelsen på e-post og 1094 (52 %) te, Jf. varfordeling i tab. 1 og 2. Det er hovedsakelig helsesekretærer som har t for allmennpraksis, og sykepleiere som har t for sykehjem. 91 % av alle som te, syntes problemstillingene var relevante eller veldig relevante. 64 % ønsket to eller flere slike utsendelser i året. 97 % oppga at tiden som ble brukt på å e på utsendelsen var akseptabel. Tabell 1. Type virksomhet som te Type virksomhet Totalt llmennpraksis 569 ykehjem 415 Legevakt 42 pesialistpraksis 22 Hjemmesykepleie 21 Rehabiliteringsenhet 18 nnet 7 I alt 1094 Tabell 2. Yrkesutdanning på de som te Hvem te Totalt Helsesekretær 400 ykepleier 541 Bioingeniør 74 ndre 32 Medisinsk sekretær 24 Hjelpepleier 16 Lege 7 I alt 1094 Noklus Telefon Besøksadresse: Postboks 6165 E-post: noklus@noklus.no Ulriksdal Bergen Bergen Org.nr

2 Tabell 3. Generelt om prosedyrer i deres virksomhet i forbindelse med prøvetaking Deres Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for identifikasjon av pasientene Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for hvordan ta prøver av pasient med kjent MR-smitte Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for tiltak ved stikkskader av personalet Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for hva som skal gjøres om det er sølt biologisk materiale Vår virksomhet har skriftlige prosedyrer for håndhygiene Vår virksomhet har rutiner for jevnlig rengjøring av stasebånd Faglig gode og oppdaterte prosedyrer som brukes av alle ansatte, er viktig for å forhindre at det gjøres feil. Hvis feil blir gjort, bør det tas opp til diskusjon slik at alle kan bidra med å forbedre rutinene 2. I permen «Noklus Laboratoriet I», kapittel 2.01, finnes prosedyre for hvordan man bør identifisere pasienten før prøvetaking 1. Helsepersonell som tar prøver, skal ved å bruke de basale smitteverntiltakene 3, beskytte seg selv og sine kollegaer mot smitte, men også være bevisste på at de overfører smitte til sine pasienter. Disse prosedyrene står beskrevet i «Noklus Laboratoriet I» kap.5 mittevern/hygiene 1. tasebånd bør rengjøres jevnlig, og alltid hvis det blir forurenset av biologisk materiale. På pasienter med kjent smitte er det anbefalt å bruke engangsstasebånd. Tabell 4. Hvilke rutiner har deres virksomhet for oppdatering av disse skriftlige prosedyrene? Deres kriftlige prosedyrer blir oppdatert og revidert jevnlig, og minst hvert tredje år lle nyansatte får gjennomgang av skriftlige prosedyrer som del av opplæringsplanen lle berørte ansatte får informasjon ved nye eller oppdaterte prosedyrer Den enkelte ansatte er selv anlig for å holde seg orientert om nye eller oppdaterte prosedyrer Noklus anbefaler at «opplæring i laboratoriearbeid» inngår som del av opplæringsplanen for de som skal ta og analysere prøver, og at det innarbeides rutiner for jevnlig gjennomgang av oppdaterte prosedyrer. Prosedyrene i prøvetaking og prøvebehandling («Noklus Laboratoriet I» kap.2) 1 ble i 2013 oppdatert med hensyn til ikring av identifikasjon, Bruk av srhetsutstyr, Merking av prøver og Forsendelse av prøver. Noklus deltakere har tilgang til gratis E-læringskurs i prøvetaking og prøvebehandling via «min side» på 2

3 Tabell 5. Kryss for en eller flere påstander som passer med hvordan du identifiserer pasienten før prøvetaking Påstand Deres Hvis jeg kjenner pasienten, spør jeg etter navn eller fødselsdato/nummer Hvis pasienten kommer med utfylt rekvisisjon fra legen, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 27 3 Hvis pasienten har reist seg ved opprop på venteværelset, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 14 0 Hvis pasienten ligger i sengen/ er på rommet det er rekvirert prøve fra, spør jeg etter navn eller fødselsdato/fødselsnummer 5 8 Jeg spør vanligvis bare etter navn på pasienten Jeg kontrollerer vanligvis identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsdato Jeg kontrollerer vanligvis identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) 12 6 Jeg kontrollerer alltid identiteten ved å be pasienten oppgi fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) Dersom vedkommende kan identifisere seg selv, ber jeg annet helsepersonell eller pårørende bekrefte identiteten Dersom vedkommende kan identifisere seg selv, kontrollerer jeg vanligvis at data på etiketter og rekvisisjon stemmer med det som er oppgitt i pasientens journal stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. tudier har vist at feil påføring av pasientidentifikasjon, manglende pasientidentifikasjon eller manglende merking av prøve/rekvisisjon er en av de største feilkildene. 4 Utsendelsen viste at de fleste, hhv 52 % og 69 %, ville ha spurt etter navn, fødselsdato/fødselsnummer hvis de kjente pasienten. Mange kommenterte at de jobber på et legekontor på et mindre sted der de mener at de kjenner alle pasienter, eller sykehjem/ hjemmetjeneste med kjente beboere, og at spørsmålsstillingene derfor var irrelevante. elv om man kjenner pasienten vil man kjenne vedkommendes fødselsnummer/fødselsdato, og alle som tar prøver bør ha rutiner for å kontrollere at dette er påført korrekt på rekvisisjon og prøverør/glass. e «Noklus Laboratoriet I» kap I Internasjonal standard for blodprøvetaking er det krav om fullt navn, fødselsnummer/fødselsdato. 5 Tabell 6. Hvilke rutiner har du for å merke pasientprøver. Deres Jeg merker alle prøverør/glass umiddelbart før eller umiddelbart etter prøvetaking, mens pasienten er tilstede Jeg har spesielle rutiner for dette 1 2 Jeg merker alle prøverør/glass før neste pasient 8 20 Noklus sin anbefaling er å merke prøverør/glass før eller umiddelbart etter prøvetaking, og aller helst mens pasienten fortsatt er til stede. Gode rutiner for merking og for å kontrollere at pasienten er korrekt identifisert, vil forhindre forbytting av prøver, noe som kan være vanskelig å oppdage i ettertid. 3

4 Tabell 7. Prøverøret/glasset er påført korrekt pasientidentifikasjon. Kryss for aktuelle alternativer som vanligvis påføres i tillegg, om det allerede står på. Deres Prøvetakingsdato Klokkeslett Initialer for prøvetaker stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. Det er bra at de fleste vil føre på dato og klokkeslett på prøverøret/glasset om det allerede står på etiketten. Noen kommenterer at dette står på rekvisisjonen og blir påført glasset i tillegg. Ved spørsmål til rekvirent er det en fordel om prøverøret/glasset og/eller rekvisisjonen er påført initialer fra prøvetaker. Noklus minner om at prøver til blodtypeserologi LLTID skal merkes med fullt navn og ellevesifferet fødselsnummer 6, samt at prøverøret og/eller rekvisisjonen merkes med prøvetakingsdato og signeres av prøvetaker. Tabell 8. Det er tatt en pussprøve fra et leggsår på en pasient til bakterieidentifikasjon og resistensbestemmelse. Utpå ettermiddagen skal du sende inn prøver og ser at prøven er merket. Hva gjør du? Deres Dersom det bare er rekvirert en slik prøve i dag, går jeg ut fra at det er fra rett pasient 11 6 Dersom den som har tatt prøven kan bekrefte hvilken prøve som er tatt, vil prøven bli brukt elv om det betyr at vi må innkalle/innhente pasienten på nytt, kaster jeg prøven, og gir beskjed til legen om at det må tas ny prøve fordi prøven var merket Oppbevarer prøven kjølig for å konferere med legen om hva jeg bør gjøre 13 4 Hhv 57 % og 63 % av virksomhetene i kategori og»» er i utsendelsen at de ville sendt inn en prøve som var merket korrekt, mens pasienten var til stede. Flere kommenterer at de arbeider under små forhold og mener derfor at de har bra kontroll på slike prøver. Umerkede prøver er svikt i rutinene, og bør tas opp til diskusjon slik at det oppstår situasjoner med tvil om prøveidentifikasjon. 4

5 Tabell 9. Jeg får tilbakemeldinger fra laboratorier jeg sender prøver til (også mikrobiologisk og patologisk laboratorium) om at vi har sendt inn prøvematerialer som er ufullstendig merket Daglig eller ukentlig <1 <1 Flere enn to ganger per måned <1 <1 En til to ganger per måned 7 4 En til to ganger per halvår En til to ganger per år jeldnere enn en gang per år jeldent / vet <1 1 ldri 5 17 Deres Utsendelsen viser at de fleste har fått tilbakemeldinger om umerkede prøver fra samarbeidende laboratorier. Noklus anbefaler å ha et system for å registrere hvilke prøvetyper dette gjelder og fra hvilke laboratorier man får disse tilbakemeldingene. Virksomheten bør gå gjennom registrerte feil og diskutere hvordan en kan forbedre rutinene, slik at alle prøver blir merket korrekt. Tabell 10. Hvilke rutiner har du for hanskebruk? temmer aldri temmer sjelden temmer ofte temmer alltid Jeg bruker hansker ved venøs blodprøvetaking Jeg bruker hansker ved kapillær blodprøvetaking Jeg bruker hansker ved kjent smitte hos pasient Jeg bruker hansker dersom jeg har sår eller rifter på hendene Jeg bruker hansker derfor vasker/desinfiserer jeg hendene mellom hver pasient stykker kommenterte at de fikk krysset i boksene på dette spørsmålet. Kryss er likevel registrert på de fleste av dem. Deres De fleste benytter hansker dersom de har sår eller rifter på hendene og ved kjent smitte. Noklus anbefaler hanskebruk ved all kapillær blodprøvetaking. elv om man benytter hansker er anbefalingene at man desinfiserer hendene både før og etter hanskebruk. Hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel er førstevalg for å ha rene hender ved prøvetaking. Unntaket er når hendene er synlig tilskitnet; da benyttes håndvask. 3 5

6 Tabell 11. I hvilke tilfeller desinfiserer du punksjonsstedet ved en blodprøvetaking? (Kryss for ett eller flere alternativer) Deres Ved rutinemessig venøs blodprøvetaking Ved rutinemessig kapillær blodprøvetaking Ved blodprøver til bakteriologisk laboratorium (blodkultur) Når jeg bør beskytte meg selv hvis pasienten har kjent smitte Når pasienten bør beskyttes for infeksjoner pga. nedsatt immunfor I «basale smittevernrutiner i helsetjenesten» 3 fra Folkehelseinstituttet anbefales, ut fra et føre-var prinsipp, desinfeksjon av huden før man utfører venepunksjon. Korttidsvirkende huddesinfeksjonsmidler (alkoholer) er tilstrekkelig, og skal lufttørke på huden 30 sekunder før prøvetaking. Punksjonsstedet skal alltid desinfiseres ved prøvetaking på pasienter med nedsatt immunfor og ved prøvetaking til blodkultur. Virksomheter i kategori desinfiserer punksjonsstedet hyppigere enn virksomheter i kategori. Tabell 12. Hvilke rutiner har du for håndhygiene? temmer aldri temmer sjelden temmer ofte temmer alltid Jeg vasker/desinfiserer hendene før all prøvetaking 1 <1 5 < Jeg vasker/desinfiserer hendene etter all prøvetaking 1 < Jeg vasker/desinfiserer hendene etter kontakt med pasient med kjent smitte 1 <1 1 <1 3 < Jeg bruker kunstige negler i arbeidstiden <1 <1 3 1 Jeg passer på at neglene er < 2 mm fra fingertuppen Jeg passer på at neglene er fri for neglelakk Jeg bruker armbåndsur i arbeidstiden Jeg bruker ringer i arbeidstiden Jeg vasker hendene fremfor å desinfisere hendene Jeg desinfiserer hendene fremfor å vaske hendene Deres Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten. Håndhygiene er utførlig beskrevet i Folkehelseinstituttets Håndhygieneveileder (mittevern 11). 3 Forutsetningen for å kunne utføre korrekt håndhygiene er at neglene er kortklipte (<2 mm ut fra fingertuppen) og at en har smykker som ringer, armbånd og armbåndsur. Virksomheter i kategori har bedre rutiner for håndhygiene enn virksomheter i kategori. 6

7 HOVEDBUDKP: Feil ved prøve kan i % av tilfellene skyldes feil som oppstår før selve analyseringen. Godt innarbeidede prosedyrer og rutiner skal forhindre at feil skjer. Det er viktig å etablere systemer slik at virksomheten lærer av sine feil. Feil pasientidentifikasjon eller feilmerking av prøver er den vanligste og alvorligste feilen som gjøres. 4 God håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene for å forebygge smittespredning i helsetjenesten 3. Referanser: 1. ( ) Laboratorieperm: Laboratoriet I kap. 2, 3 og 5 2. Hvordan holde orden i eget hus. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten. osial- og helsedirektoratet. Veileder I Veileder i smittevern for kommunehelsetjenesten (mittevernboka), kap. 9; Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstituttet, Publisert , Oppdatert , 07:31 ( ) 4. Carraro P, Zago T and Plebani M. Exploring the initial step of the testing Process: Frequency and nature of Pre-Preanalytic errors. Clin Chem 2012; 58: Clinical Laboratory tandards Institute. Procedures for the collection of diagnostic blood specimens by venipuncture. CLI H3-6 document. 6th ed. Wayne, P: Clinical Laboratory tandards Institute; Veileder for transfusjonstjenesten i Norge, 6. utgave I /Publikasjoner/veileder-for-transfusjonstjenesten-i-norge-6-utgave-2009.pdf ( ) 7

Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis.

Noklus håper at dere vil bruker denne svarrapporten som grunnlag for kollegabaserte diskusjoner og til eventuelt å forbedre egen praksis. 110KLU Verran Helsetun Noklus ID: lab5855 ykeheirnen v/avd. sykepleier/sykepleier andbakken 1 7790 MLM Bergen, 11. februar 2014 Resultater fra preanalytisk utsendelse 18.11.2013 (PRE113) Kjære deltaker.

Detaljer

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelsen tar 5-10 minutter å besvare. Det er viktig at dere svarer på hvordan dere gjør i praksis

Detaljer

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse -den viktigste analysen? PMU 2014 Kari van den Berg Noklus Hedmark Preanalyse? Før analyse Etter analyse Hva er preanalyse? Preanalyse Analyse Postanalyse ÅRSAK TIL FEIL LABORATORIE- SVAR Betyr

Detaljer

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117) Utsendelsen tar 5-10 minutter å besvare. Det er viktig at dere svarer på hvordan dere gjør i praksis

Detaljer

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem

Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem Ekstern kvalitetssikring og målrettet undervisning forbedrer pre-analytisk kvalitet på legekontor og sykehjem Una Ø. Sølvik Førsteamanuensis Universitetet i Bergen/Noklus Vårmøte Oslo, 4. april 2017 Den

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Formål med prosedyren er å sikre god kvalitet ved venøs prøvetaking. Prosedyren ivaretar pasientens sikkerhet,

Detaljer

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus Jeg vil snakke om: Bakgrunn for Nasjonal dugnad Hva gjorde vi? Resultater Hva har det lært oss? Bakgrunn:

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Nasjonal dugnad registrering av preanalytiske feil. NKK-møte 12. mars 2015 Kari van den Berg Noklus Hedmark

Nasjonal dugnad registrering av preanalytiske feil. NKK-møte 12. mars 2015 Kari van den Berg Noklus Hedmark Nasjonal dugnad registrering av preanalytiske feil NKK-møte 12. mars 2015 Kari van den Berg Noklus Hedmark bakgrunn 2014/2015 Preanalyse er årets tema i Noklus Gunn Tone Bjørgen, Hegra legekontor Anne

Detaljer

Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold

Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold Hva kan Noklus bidra med? Anne Lise Saga Bioingeniør/Laboratoriekonsulent Noklus Vestfold Noklus - landsdekkende, uavhengig organisasjon, ca. 3200 deltakere - arbeider for at medisinske laboratorieundersøkelser

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017 HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene:

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking 24.09.2015 Håndhygiene - hvorfor så viktig? 6-7 % av beboere/pasienter ved norske sykehus og sykehjem en

Detaljer

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Funksjonsoversikt i IHR Side 3 2. Forbered prøvetaking Side 4 3. Rapporter prøvetaking Side 6 4. Daglig sjekk

Detaljer

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET? HVA ER EN KOMMUNEBIONGENIØR? Uttalelse fra fagstyret i Bioingeniørfaglig Institutt: I kommuner hvor det ikke er ansatt bioingeniører på laboratoriene, vil det være behov

Detaljer

Mine erfaringer som kommunebioingeniør

Mine erfaringer som kommunebioingeniør Mine erfaringer som kommunebioingeniør Fakta om Sandnes Sandnes er en by og en kommune innerst i Gandsfjorden i Rogaland Variert næringsliv med industri, handel og jordbruk Norges 8. største by med ca.

Detaljer

Det viktigste for et riktig svar er kvaliteten på prøven

Det viktigste for et riktig svar er kvaliteten på prøven Det viktigste for et riktig svar er kvaliteten på prøven Kari van den Berg Laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Noklus sin

Detaljer

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag

Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016 HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Preliminær utgivelse April 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Folkehelseinstituttet publiserte

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Last ned Blodprøvetaking i praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodprøvetaking i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Blodprøvetaking i praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Blodprøvetaking i praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Blodprøvetaking i praksis Last ned ISBN: 9788202504311 Antall sider: 213 Format: PDF Filstørrelse: 28.28 Mb Blodprøvetaking i praksis gir en innføring i alle aspekter som vedrører blodprøvetaking

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER Astrid Mette Husøy Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis Laboratorium for klinisk biokjemi Haukeland universitetssjukehus 1

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.

Detaljer

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700 Versjon: 6.04 Helse Bergen Lab. for klinisk biokjemi Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Dok.id.: D03974 Skrevet av: tmin, nnam Godkjennes av sjefbioingeniør Målgruppe Gyldig fra: 16.03.2017

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Kvalitetsindikatorer i preanalyse Kvalitetsindikatorer i preanalyse BFI s kurs i preanalyse 10 11.mai 2017 Gunn B B Kristensen Nasjonal arbeidsgruppe for etablering av nasjonale kvalitetsindikatorer Gruppen etablert i februar 2014 6 medlemmer

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Holdbarhet av pasientprøver,

Holdbarhet av pasientprøver, NKK Workshop Del 1 Trondheim 2011 Holdbarhet av pasientprøver, praktisk gjennomføring Sveinung Rørstad Fürst Medisinsk Laboratorium 1 Hvorfor utføre studie av prøvenes holdbarhet? (1) Fra reagensprodusent:

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

På tide å heve lista?

På tide å heve lista? På tide å heve lista? Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Linda Ashurst Leder Godkjenning av nasjonale kompetansetjeneste Forskrift nr 1706, 17. 2010, 4-5 Formål Utvikle og heve kvaliteten

Detaljer

RASK VESTFOLD 12. februar

RASK VESTFOLD 12. februar RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator

Detaljer

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

Last ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen. Last ned

Last ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen. Last ned Last ned Smittevern og hygiene - Jørn Stordalen Last ned Forfatter: Jørn Stordalen ISBN: 9788245018424 Antall sider: 227 Format: PDF Filstørrelse:21.90 Mb Smittevern og hygiene - den usynlige fare er delt

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad

Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad Registrering av preanalytiske feil Informasjon om nasjonal dugnad Nasjonal/lokal preanalytisk kvalitetsindikator Helle B. Hager Ansvarlig spesialist i Noklus Vestfold og avdelingsoverlege Sentrallaboratoriet,

Detaljer

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner

Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Til Høringsinstansene 6. januar 2014 Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Endringer fra forrige utgave (2011): Her følger en oversikt over forskjellene: Kapittel 1: Likt,

Detaljer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Blodprøvetaking - METODERAPPORT Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske

Detaljer

NITO. Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk.

NITO. Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk. NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Blodprøvetaking i sykehus mer enn bare et stikk Blodprøvetaking er mer enn bare et stikk. En god blodprøvetaker må kunne og anerkjenne nødvendigheten av å følge riktig

Detaljer

Basale rengjøringsrutiner

Basale rengjøringsrutiner 1 Regionmøte HSØ 7.september 2017 Basale rengjøringsrutiner Mylene Rimando og Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern Bakgrunn Godt renhold er viktig for å

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Sykehuset Innlandets laboratoriehåndbok er nå tilgjengelig på Intranett og Internett. I første omgang gjelder dette analyser som utføres ved Medisinsk biokjemi i SI.

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON VENØS PRØVETAKING OG ANALYSERING TIL KOMMUNALE SYKEHJEM.

KRAVSPESIFIKASJON VENØS PRØVETAKING OG ANALYSERING TIL KOMMUNALE SYKEHJEM. Vedlegg 1. KRAVSPESIFIKASJON VENØS PRØVETAKING OG ANALYSERING TIL KOMMUNALE SYKEHJEM. 1. Om oppdragsgiver: Oslo kommune, Sykehjemsetaten, har ansvar for å dekke det totale behovet for sykehjemsplasser

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» «Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Pasientnær analysering 2 DEFINISJON Definisjon Pasientnær analysering (PNA) er prøvetaking og biomedisinske laboratorieundersøkelser som utføres nær pasienten. PNA utføres

Detaljer

om en nasjonal dugnad for å registrere

om en nasjonal dugnad for å registrere Nasjonal dugnad for å registrere på innsendte prøver I september 214 registrerte nesten alle prøvemottak i medisinske laboratorier i Norge fire utvalgte på tilsendte prøver. Alle fikk en tilbakemeldingsrapport

Detaljer

Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre

Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre Inspirasjonsdag for medarbeidere ved legesentre 29.09.2017 Oslo Kongressenter Dragnimira Johnsen Autorisert helsesekretær Eckbo legesenter «Vet du hva, jeg er skikkelig imponert! Dere kan vaske gulvene,

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem

Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Kunnskapsbasert praksis i sykehjem Avansert klinisk sykepleier Torill Aa. Skorpen Universitetslektor Gunn J. Bringsli Kunnskap for en bedre verden Spørsmålet kom fra sykehjemmet En avdelingssykepleier

Detaljer

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger Smittevernkonferanse i Troms, april 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern

Internrevisjon smittevern. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Internrevisjon smittevern Børre Johnsen Leder Seksjon for smittevern Vår organisasjon Nordlandssykehuset HF De største lokaliseringene er i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte ca 3 800 Drøyt 25

Detaljer

FAG Vitenskapelig originalartikkel

FAG Vitenskapelig originalartikkel Venøs blodprøvetaking i Norge en observasjonsstudie Av GUNN BB KRISTENSEN1 og ASTRID-METTE HUSØY2, 3 Innledning Den preanalytiske fasen er i dag kjent som den viktigste bidragsyteren til diagnostiske feil

Detaljer

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten

Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Basale smittevernrutiner i Pleie- og omsorgtjenesten Denne rutinebeskrivelse er utarbeidet etter informasjon fra folkehelseinstituttet. Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter i

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum

Detaljer

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?»

«Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» «Multiresistente bakterier - en trussel for kommunen? Influensavaksinasjon et felles ansvar?» Smittevernkonferanse i Telemark, oktober 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet

Detaljer

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld

MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen Thomas Vingen Vedeld MRSA påvist hos gravid asylsøker - hva gjør vi? Smittevernkonferanse Loen 24.11.2016 Thomas Vingen Vedeld Pasient Kvinne i 20-årene. Opprinnelig fra Sudan. Familiegjenforening. Snakker kun arabisk. Ektemann

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Korrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv»

Korrigering til tidlegare utsendt informasjon, «prøvar som pasienten tek sjølv» Hei! Vi vil takke for samarbeidet i samband med oppstart av IHR ved legekontora. IHR er no breidda til 21 legekontor i Møre og Romsdal. Vi er takksame for at de har vore positive til å komme i gang med

Detaljer

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten. Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for infeksjonsovervåking Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner 5.

Detaljer

Preanalytisk EKV-program resultater

Preanalytisk EKV-program resultater 9.3.211 EN ISO 15189 Medical laboratories Particular requirements for quality and competence resultater 5.6. The laboratory shall participate in interlaboratory comparisons such as those organized by external

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer