Fjernvarme gir lønnsomhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjernvarme gir lønnsomhet"

Transkript

1 FJERNVARME 2007 Fjernvarme gir lønnsomhet Foto: STEIN WILHELMSEN Det er lønnsomt med vannbåren varme i næringsbygg. Det installeres nå vannbåren varme i de fleste næringsbygg som forsynes med fjernvarme, og i mer enn halvparten av nye eneboliger med tilgang til fjernvarme, sier Heidi Juhler, leder i Norsk Fjernvarme. Foreningen forventer at regjeringen følger opp Klimameldingens målsettinger om forsterket satsing på fjernvarme gjennom Energifondet og Enova. Side sider fjernvarme SEPTEMBER energi 21

2 klarsignal: Torbjørn Mehli er administrerende direktør i Bio Varme Akershus AS og kan glede seg over klarsignal for anlegget i Lørenskog. Ved full produksjon på 60 GWh vil anlegget redusere kommunens utslipp av CO 2 med 20 prosent. Begge foto: BIO VARME AKERSHUS Kan halvere byggetiden tar imot: Bio Varme Akershus tok sjansen på å starte rørnedleggelse før det var gitt politisk aksept for plasseringenav varmesentral. På bildet tar rådmann Arne Heilemann i Lørenskog og imot første fjernvarmerør som blir senket ned i kulverten. Rett bak er styreformann i Bio Varme Akershus, Per Olav Lauvstad. Til venstre står Iren Røset Aanonsen, og deretter jurist i kommunen Knut Tefre. Etter over fem års ventetid ser det nå endelig ut som om Bio Varme Akershus kan sørge for fjernvarme i Lørenskog. Med bedre forberedte prosesser kan et slikt prosjekt gjennomføres på omtrent halvparten av tiden, mener ledelsen i selskapet. av john økland Torbjørn Mehli er administrerende direktør i Bio Varme Akershus, mens Iren R. Aanonsen er prosjektleder. De opplevde at det var flere grunner til at planene for fjernvarme i Lørenskog ble realisert først etter fem år. Delt skyld. Det er flere årsaker til at prosessen i Lørenskog har tatt lang tid. Delvis skyldes dette de politiske prosessene, og delvis skyldes det utfordringene med å finne en passende tomt. Vi gikk inn for en midlertidig varmesentral for å komme raskt i gang med produksjonen, men dette ble stoppet av naboprotester, og det har naturligvis også forlenget prosessen. Nå er det imidlertid kommet på plass en beslutning om plassering, og sak om tilknytningsplikt er lagt ut på høring. Det er vi glade for, og nå ser vi fremover, forteller de. Det var først i sommer at planutvalget i kommunen sa til lokaliseringen og medvirket til at Lørenskog får fjernvarme i At prosjektet har drøyet så lenge i tid, gir konsekvenser som en utbygger forståelig nok ser med bekymrede øyne på. Premisser endres. Både økonomi og behov blir dårligere enn planlagt når fjernvarmeprosjekter drar ut i tid, mener Mehli og Aanonsen. Det er ikke bra at disse planprosessene tar så lang tid. Delvis endres premissene for utbyggingen etter hvert som tiden går, og delvis bygges det parallelt nye bygg med panelovner i stedet for vannbåren varme. Dette undergraver energivolumet for fornybar varme ved fjernvarmeutbyggingen, økonomien blir dårligere og miljøeffekten i kommunen blir mindre, forklarer de. Selskapet ønsker ikke å bruke krefter på å fordele skyld i saken, men har likevel klare meninger om at det har tatt over fem år å få satt planene ut i livet. Viktig rolle. Vi skulle ønske at kommunene var bedre forberedt på sin rolle som viktig premissleverandør i energiomleggingen. Det samme gjelder lokalpolitikere som ofte har behov for kunnskapsheving for å forstå hvorfor det er behov for en energiomlegging samt hvilke energiløsninger som gir beste miljøresultat lokalt og globalt. Det finnes gode omleggingsmuligheter i energisektoren som kan gi mer regional energi og som på samme tid gir reduserte utslipp av fossilt CO 2. Med bedre planprosesser ville kommunene være i stand til å ta de nødvendige strategiske veivalg. Slik kan de bli bedre i stand til å oppfylle de forventninger som sentrale myndigheter har til kommunene i energi- og klimapolitikken. Forvirring. Selv om miljøpolitikk har vært et viktig tema i den politiske debatten de siste årene, viser ikke dette så godt igjen på kunnskapen til alle lokalpolitikere når det gjelder nye oppvarmingskilder. Både kommunene og staten må bli bedre, mener Mehli og Aanonsen. Det er en generell mangel på kunnskap om de omleggingsmuligheter til fornybar energi som faktisk finnes. Det er også en manglende bevissthet hos staten og kommunene om hva disse to viktigste premissleverandørene skal bidra med for at den prosessen de ønsker seg faktisk skal finne sted. Dermed kan målet bli uklart, og det kan føre til forvirring hos de ulike aktører som igjen fører til at ting tar lengre tid enn det som hadde vært mulig. Hva mener dere er akseptabel tidsbruk for å få bygget fjernvarme i tilfeller som på Lørenskog? Med bedre forberedte prosesser kan et slikt prosjekt gjennomføres på omtrent halvparten av tiden. Det må også legges til at rammebetingelsene for å bygge ut fornybar varme er dårligere enn for å bygge ut fornybar kraft. Enova har regnet ut at effekten av deres investeringstilskudd omregnet i øre/års-kwh er 2,5. Som kjent er feed in-tariffene for småkraft fire øre og for vindkraft åtte. Dette illustrerer at tilskuddene må forsterkes til det nivå som gjelder for strøm. 1 kwh fornybar varme til oppvarming er bedre enn 1 kwh fornybar strøm som brukes til oppvarming. 22 energi 27. SEPTEMBER

3 design walmann Foto: Jarle Nyttingnes MULTICONSULT kan fjernvarme! MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner, analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg. For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette. Kontakt: Anders Fylling tlf / MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

4 Norge sløser Tall fra Enova viser at det i fjor ble benyttet 90 prosent elvarme i næringsbygg hvor mer enn 60 prosent har vannbårne anlegg. av ola n. nedrelid Foto: EU-NYTT En av årsakene er at elprisen var lav, og at tarifforskriften til energiloven sikrer rimelig nettleie til utkoblbare elkjeler. I praksis er det svært få kjeler som kobles ut, slik at dette representerer ren subsidiering av byggeierne på bekostning av miljøvennlig energi, sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme til Energi. Dette er ett av flere punkt som hun vil ta opp i evalueringen av energiloven. Lønnsom varme. Juhler sier at det er lønnsomt med vannbåren varme i næringsbygg. Det installeres nå vannbåren varme i de fleste næringsbygg som forsynes med fjernvarme, og i mer enn halvparten av nye eneboliger med tilgang til fjernvarme. Men i nye områder hvor fjernvarme ikke er etablert ennå, benyttes det dessverre altfor mye el basert på elkjeler til oppvarming, mener Juhler. Dette skjer på tross av at det ikke mangler leverandører av alternativ energi som biobrensel, varmepumper og etter hvert solvarme til disse byggene. Tidkrevende. En annen utfordring er at selv om myndighetene har gjort klare vedtak om energiomlegging, som blant annet innebærer overgang fra elvarme til energifleksible anlegg/fjernvarme, så tar alle endringer tid, samtidig som et nytt regelverk ikke tilpasses lønnsomt: Det er lønnsomt med vannbåren varme i næringsbygg, mener Heidi Juhler, daglig leder Norsk Fjernvarme. de politiske signalene, og myndighetene mottar protester fra ulike sektorer. Resultatet blir tannløst, sier Juhler. Klimavennlig. Juhler fastslår at det er kun fornybar energi og CO 2 - nøytrale løsninger som er klimavennlig. Fortsatt satsing på elvarme i bygg, selv om de blir mer effektive og bruker mindre el enn før, vil føre til økte klimautslipp fordi vi importerer kullbasert strøm i fyringssesongen. Endringer gjør vondt og tar tid, men klimasaken krever handling i dag og ikke i morgen. Da må alle strekke seg litt lenger og godta at energi koster og tilpasse seg nye regler og systemer, sier Juhler. Hun er kritisk til at myndighetene primært ser på energimerkingen som et informasjonstiltak til forbrukerne om byggets energitilstand. Forslaget vil premiere bruk av noen egne varmesystemer i huset (varmepumpe og solceller integrert). Bioenergi og solvarme premieres ikke i samme grad, og Foto: DN/Thor Nielsen fjernvarme og elvarme defineres som nøytral oppvarming, det vil si at de ikke slår slår ut i forhold til ordningen. Fossilt brensel som egen olje eller gasskjele kommer dårlig ut, men ellers vekter ikke energimerkene mellom tilført fjernvarme basert på solvarme og biovarme eller importert el basert på kullkraft. Alle CEN-standarder som omgjøres til norske standarder, vekter mellom ulike energikilder avhengig av CO 2 -utslipp. Andre land velger å benytte ordningen som et virkemiddel for å fremme fornybar energi. Norsk Fjernvarme stiller spørsmål om hvorfor norske myndigheter ikke legger seg på samme linje når etterspørselen etter klimatiltak er så stor. Her har de et kjempetiltak, og så griper de ikke sjansen. 24 energi 27. SEPTEMBER

5 med elvarme forsyner Uppsala: Mens Norge sløser med elvarme, bygger svenskene ut mer fjernvarme. Bildet viser Vattenfalls nye biobrenselanlegg som forsyner Uppsala med fjernvarme. Stefan Persson (t.h.) og Hans Sollenberg. dige satsing på eloppvarming på 1970-tallet har fortsatt lang levetid, men det pågår en økende grad av rehabilitering med vannbåren varme. Er det for uklar politisk styring med ansvaret fordelt på for mange departement og statsråder? Det er et problem at departementene sliter med stive konservative strukturer hvor innføringen av nye lover og regler krever ekstra arbeid. Da hender det ofte at man faller ned på enkle løsninger selv om konsekvensene ikke følger de politiske målene. Endringer i lovverk og avgifter må ofte behandles i flere departementer, og det kan være en bøyg å finne ut hvem som har hovedansvaret. Da går det som med revideringen av planog bygningsloven som startet i planlovutvalget i 1998 med to store NOU-er. Deretter skulle Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeide om en odelstingsproposisjon, men den saken går og går på innsiden av departementene og kommer aldri til utgangsdøra. Mens mange regjeringer har kommet og gått i mellomtida! Men Heidi Juhler har ikke mistet tålmodigheten selv om det nå er arbeidet med nye byggeforskrifter med satsing på fjernvarme i ti år. Byggene fra myndighetenes ensi Må unngå vingling. Det kan også være vanskelig å holde politisk kurs hvis det får konsekvenser som koster eller smerter. Mange partier er redde for upopulære tiltak og velgerflukt. En trepartiregjering må inngå kompromiss, og da blir ikke alltid løsningene optimale. Arbeiderpartiet vil gjerne ha vannbåren varme, men de vil helst ha gass, og da styres pengene slik. Det er bevilget store summer til energifondet, men ikke nok til å utløse store investeringer i fornybar kraft og varme, som det er behov for, sier Juhler. Et sertifikatsystem ville sikret dette. Fornybar energi ville oppnådd mer. Men subsidiesystemet voktes vel i ESA, som har strenge grenser. I EU er praksis mer tilpasset hvert land. Støtten til framtidens energi er likevel minimal i forhold til støtten som vil bli brukt på CO 2 -rensing av fossil energi. Hvorfor ikke gi skattefritak til fornybar energiproduksjon og slippe hele støttesystemet. Alt kommer jo fra skattesystemet likevel? Eller like greit: Heve elavgiften og gi matmoms på strøm! Spotprisen i dag er så lav at det knapt merkes. Det mener en engasjert Heidi Juhler som vil sørge for at politikerne ikke skal mangle ideer for fokus på fjernvarme SEPTEMBER energi 25

6 Fjernvarmenett gir reduserte utslipp Etablering av fjernvarmenett gir mulighet for at fornybar en energi som avfallsvarme, bioenergi og varmepumper kan erstatte oljefyring og eloppvarming i byer og tettsteder. Dette vil gi en viktig mulighet for lokal reduksjon av klimagassutslipp. av ola n. nedrelid Klimameldingen er resultatet av en økt bevissthet omkring utslipp av klimagasser og drivhuseffekt. Klimameldingen gjentar regjeringens ambisjoner om energiomlegging og satsing på fjernvarme og vil derfor styrke investorenes tillit til stabile rammebetingelser i årene framover. For uansett satsing fra myndighetenes side skal den største delen av de langsiktige investeringene i fjernvarmenettet gjøres av næringslivet. Troen på stabile og gode rammebetingelser er derfor den viktigste driveren for å øke utbyggingstakten. Det mener Norsk Fjernvarmes nestleder Rune Volla, til daglig avdelingsleder i Viken Fjernvarme, et selskap Hafslund-konsernet. Norsk Fjernvarme forventer at regjeringen vil følge opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet. I Klimameldingen har regjeringen lovet en forsterket satsing på fjernvarme gjennom Energifondet og Enova. Volla minner om at regjeringen også har lovet en gjennomgang skatte- og avgiftssystemet med sikte på endringer for å fremme miljøvennlig atferd uten at det totale skattenivået økes. Effektive avgifter. På Energis spørsmål om hvordan forbruksavgiften bør utvikle seg, er Volla helt entydig: Norsk Fjernvarme har alltid ment at avgifter på elektrisitet og fyringsolje er det mest effektive virkemiddelet for å få økt bruk av fornybar energi og fjernvarme. Dette viser da også erfaringene fra Sverige og Danmark. Vi forventer derfor at elavgiften blir del av regjeringens avgiftsomlegging. Alle politiske partier står tilsynelatende samlet bak oppslutningen om sterkere satsing på fjernvarme. Hva er da grunnen til at det ikke kommer en sterkere økonomisk satsing fra myndighetenes side? Myndighetenes økonomiske satsing på energiomlegging, fornybar energi og fjernvarme har vært sterkt voksende de senere årene. Vi kan i dag se av statistikken at opprettelsen av Energifondet og Enova har hatt en betydning for utviklingen av fjernvarme i Norge. Vi hadde selvsagt gjerne sett at satsingen hadde kommet tidligere, og har jo arbeidet for dette i mange år. Nå ønsker vi å fokusere på mulighetene for å få til en raskere vekst som følge av de økte bevilgningene og det økte fokuset på fjernvarme og fornybar energi, sier Volla. Samarbeid med kommunen. Viken Fjernvarme har gjort en betydelig innsats innen utbygging av fjernvarme. Kan du peke på vesentlige erfaringer som er gjort, og som det er viktig å gå videre med/andre kan lære av? Forutsetningene for utbygging av fjernvarme og fornybar varmeproduksjon er svært ulike på ulike Foto: SISSEL GRAVER klimameldingen: Norsk Fjernvarme forventer at regjeringen vil følge opp Klimameldingens målsettinger med tiltak i det kommende statsbudsjettet, sier foreningens nestleder Rune Volla. steder. Derfor er det viktig at fjernvarmeutbygging rundt i landet baseres på lokale forhold med bruk av lokale varmekilder. Det er svært viktig med en realistisk utbygging av fjernvarmenett slik at leveranse og produksjonskapasitet i størst mulig grad er i balanse over utbyggingsperioden som vanligvis strekker seg over mange år, sier Volla. Volla understreker ogå hvor viktig det er med et godt samarbeid med kommunen, slik det i stor grad har vært i Oslo. Viken Fjernvarme har i løpet av de siste 20 år gått fra å være et kommunalt initiativ med visjon om å utnytte energien fra Oslos to store avfallsforbrenningsanlegg til i dag å være en del av Hafslundkonsernets satsing på fornybar energi. Likevel er fortsatt samarbeid med kommunen hvor Viken Fjernvarme og Hafslund har fjernvarmeaktivitet en viktig forutsetning for å lykkes, mener Rune Volla. 26 energi 27. SEPTEMBER

7

8 Milliondryss fra Enova Bare så langt i år har Enova gitt 130 millioner kroner i støtte til utbygging av miljøvennlig varme. Og mer skal det bli. av john økland Enova har fire søknadsrunder hvert år og tidligere i år ble det gitt støtte til rekordmange nye utbygginger da 81 millioner kroner ble delt ut. Denne støtten vil kunne utløse investeringer for over 500 millioner kroner og dekke varmebehovet til om lag boliger, i følge Enova. En tredel. Hittil i år har vi gitt tilsagn på cirka 130 mill kr i støtte til utbygging av energisentraler, utbygging av ny fjernvarme og utvidelse av eksisterende anlegg, samt utbygging av pelletsanlegg, varmepumpeanlegg, flisterminaler og biogass. Støttebeløpet fastsettes blant annet på grunnlag av konkurransen prosjektene mellom, prosjektets kvalitet, og investeringsbudsjett og kontantstrømsanalyse, opplyser administrerende direktør i Enova, Eli Arnstad. I fjor hadde Enova en ramme for tilskudd på 970 millioner kroner. Av dette ble 350 millioner brukt innenfor varmeområdet. Tilsvarende beløp kan forventes for inneværende år også. For prosjektene er dette tilskuddet som regel helt nødvendig. Støtten Enova gir skal være utløsende for prosjektene. Få prosjekt realiseres uten støtte og støtten er med på å utvikle markedet raskere enn det ville gjort uten støtte. Krav til prosjektene. I denne runden var det kommer inn 45 søknader hvorav 25 fikk investeringstilskudd. Av dem som fikk tilskudd gitt pengene til ni prosjekter for nybygg seks for utvidelse av fjernvarme. Får å kunne få tilskudd må en rekke kriterier innfris. Her er Enovas liste for hvilke prosjekter som prioriteres: Kostnadseffektive prosjekter med høyt for nybart energiutbytte per støttekrone Nye fjernvarmeprosjekter Prosjekter som er nær realisering og kan dokumentere gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan, eksempelvis ved å fremlegge betinget styrevedtak om igangsettelse, bygge- og utslippstillatelser, konsesjon og så videre Samarbeidsprosjekter som bidrar til lokal utnyttelse av energikilder og/eller bidrar til å løse et avfallsproblem Prosjekter som leverer energi til energieffektive bygninger og prosesser Prosjekter der det foreligger intensjonsavtaler om salg av varme/kjøp av brensel Prosjekter som kan dokumentere betydelige ringvirkninger, eksempelvis ytterligere energileveranser og miljøforbedringer som følge av prosjektet Enova har hatt en vekst i søknadstilgangen siste året og ut fra kriteriene nevnt over blir de beste prosjektene prioritert. Generelt kan vi si at prosjekter der forutsetningene er tilstede får støtte. Vi ser imidlertid at noen av prosjektene ikke er klar til å realiseres, kommenterer Arnstad. Offentlige våkner. Alle de 25 prosjektene som fikk støtte er å finne i små og mellomstore byer, noe som Enova ser på som positivt og en ønsket utvikling. De merker også at interessen innenfor offentlig sektor er økende. Mange sitter i dag med olje eller elektrisitet for å varme opp store bygg som sykehjem og skoler. Ja, flere kommuner investerer nå i fjernvarme til tross for at inntjeningen vil kunne ta litt tid. De ønsker å være i forkant og bruker klima og miljø som viktige argumenter. Det er ikke byggene i seg selv som søker om fjernvarme. Den lave andelen gamle bygg med vannbåren varme i Norge er en utfordring for å få tatt i bruk mer fjernvarme. Nye bygg bygges i økende grad nå med vannbårne varmesystemer. Store bygg er ofte i kontakt med oss gjennom vårt program for energieffektivisering innen Bolig, bygg og anlegg, BBA. oppdrag fra regjeringen arbeider nå Enova nå med et nytt støtteprogram for utbygging av slik infrastruktur. Programmet er ikke klart ennå, men det skal være et tilbud fra , opplyser Arnstad. ØKT UTBYGGING: Landet rundt drives og bygges det fjernvarmeanlegg over hele landet. Statistisk Sentralbyrå kunne i fjor bekrefte av produksjonen av fjernvarme i 2005 økte, i forhold til Tall fra 2006 er ventet først om noen uker. Ill: Enova Nytt program. For både offentlige og private aktører har kostnadssiden ved bygging av f j e r nva r m e - a n l e g g Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på varmesentraler i 2004 og skremt mange til å sitte på gjerdet. Dette skal det nå gjøre noe med, slik at det blir enda mer interessant å satse på fremtidens miljøvennlige oppvarming. En barriere for utbygging av fjernvarme har vært kostnader knyttet til infrastruktur for fjernvarme. På Netto produksjon i alt Avfallsforbrenning Oljekjeler Flisfyringsanlegg Elektrokjeler Varmepumpeanlegg Gass Spillvarme GWh GWh Endring i prosent 5,0-1,0-40,5 23,9 15,6 10,4 7,4 38,5 Kilde: SSB Pressefoto: Enova StøttE: Eli Arnstad og Enova kommer til å dele ut over 300 millioner kroner i støtte til prosjekter i år, som i fjor. 28 energi 27. SEPTEMBER

9 ht tp://www.pro-pipe. d k/ Pro-Pipe Support F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g Pro-Pipe Support - Operated by International Welding Specialist Jon Vørts - Pro-Pipe Support and Project management is a leading company when it comes to district heating and pipelines. We can support you with technical assistance and with classified certificate welding according to DS/EN ISO 5817 quality l evel B -in multiple disciplines. We will support you with well trained and disciplined welders who will perform the job, to meet the high quality our customer expect. F j e r nva r m e - NDT / Kva l itet s ko n t ro l - Sve j s n i n g Pro Pipe Support Lundevej 10 Smørpøt 6705 Esbjerg Danmark Mobilnr Jon Vørts International Welding Specialist Approved by w w w. p r o - p i p e. d k

10 Stor aktivitet å utvide avfallsanlegget til cirka 150 GWh/år, hvorav cirka 30 GWh/ år blir elproduksjon, opplyser daglig leder Odd Helland. Effekter: Avfall 11,3 MW økes til 18 MW fjernvarme og 4 MW elektrisk energi, varmepumper cirka 6 MW, olje/gass 12 MW planlegges økt til 32 MW. Det mest utfordrende er økonomi og tid. Det vil si lønnsomhet i prosjektene både for utbygger og kunde, samt ofte begrenset tid fra beslutning om utbygging til kunden skal ha varme, forteller han. Helland mener støtten til utbygging ikke er god nok. Enovas støttemidler er underlagt så bestemte regler for støttetildeling at de fleste fornuftige prosjekt faller utenom, tidsfaktoren er også avgjørende. Du skal i dag ha et prosjekt som ikke er for lønnsomt, heller ikke for ulønnsomt. Hvis vi finner et slikt prosjekt, og kunden skal ha varme om tre måneder og innen én måned må vite om bygget skal ha fjernvarme, så har vi ikke tid til å gjøre prosessen avhengig av et Enovaløftes på plass: Prefabrikkert rørstrekk løftes på plass inn mot ny grunnlastkilde. krysser bekker: Spesialløsning der fjernvarmerør skal krysse bekker under grunnvannsstand. Lodd er montert på for å kompensere mot oppdrift. Fredrikstad Fjernvarme AS I Fredrikstad har de satset på fjernvarme helt siden 1990, men satsingen tok først av mer enn ti år senere, forteller prosjektleder Jan-Erik Tonby. Det ble dannet et eget AS, og etter 2002 har vi jobbet med å bygge hovednettet, som ferdigstilles i disse dager, sier han. Dette er et nett på om lag 7 kilometer i sentrum av byen. Selskapet har i år et budsjett på 37 GWh, men i løpet av 2010 skal man opp i 50 GWh. Tar vi med alle prosjektene vi planlegger og legger til grunn at de bli bygget skal vi videre opp mot 140 GWh i en gang i tiden, sier Tonby. En av årsakene til at det har gått så bra i Fredrikstad er at politikerne følger opp og vedtar tilknytningsplikt hver gang konsesjonsområdet utvides. Kommunen har vært flink til å legge til rette for fjernvarme. Uten tilknytningsplikten er jeg sikker på at mange bygg ville blitt reist uten fjernvarme, mener han. Siden det er plikt å knytte seg på, garanterer Fredrikstad Fjernvarme AS at det til enhver tid ikke skal være dyrere å kjøpe fjernvarme enn strøm. Det bygges og planlegges mye innen fjernvarme landet over. Energi tar en stikkprøve på det som skjer ved et utvalg steder. av john økland (tekst og foto) BKK Varme AS BKK Varme AS er eid 51 prosent av BKK og 49 prosent av renovasjonsselskapet BIR. Varmen kommer fra forbrenningsanlegget til BIR sør for Bergen, som ble åpnet i Fjernvarmeanlegget ble åpnet i 2003 og leverer 140 GWh. Mulighetene innenfor vårt første konsesjonsområde er brukt opp, og vi har derfor fått en ny konsesjon for Bergen sentrum. Innen fem til ti år skal vi øke produksjonen opp mot 250 GWh totalt, forteller Øystein Haaland i BKK Varme (bildet). I Bergen skal det bygges flere store bygg som ny høyskole og nasjonalt svømmeanlegg. Det er bygg som dette BKK ser muligheter ved for fremtiden. I Bergen praktiserer kommunen tilknytningsplikt, noe BKK ser på som positivt. Tilknytningsplikten er viktig, samtidig med at bygg som reises bygges energifleksibelt, sier Haaland. BKK opplever at de blir tatt godt imot når planer for fjernvarme presenteres, og fra eiersiden er man opptatt av økonomisk lønnsomhet. Det er klart at dersom vi hadde fått enda bedre støtteordninger fra Enova, ville vi kunne fått til enda mer, understreker Haaland. Tafjord Kraftvarme AS Tafjord Kraftvarme har bygget ut om lag 70 GWh fjernvarme til 200 bygg i Ålesund og Spjelkavik. Vår tilgjengelige produksjon er i dag maks 86 GWh/år fra avfall, 30 GWh/år fra varmepumper og cirka 50 GWh fra gass/olje. Vi planlegger 30 energi 27. SEPTEMBER

11 landet rundt rørkasse: Gammel type rørkasse. Forleggingsmåte som ikke lenger er i bruk. nye ledninger: Fremføring av nye ledninger sammen med vann og avløp. Her isoleres rørene underl, slik at varmen ikke skal gå ned i bakken og tine permafrosten. Bydrift Longyearbyen På Svalbard er det lange tradisjoner for å utnytte fjernvarmen fra kullkraftverket som ble satt i drift i Energiloven gjelder jo ikke på Svalbard, og det er vedtatt at alle nye bygg skal kobles på. I dag produseres det 55 GWh varme og 43 GWh kraft. Vi har ikke noe mer potensial igjen, så om vi vil utvide, må det reises flere bygg. Anlegget vårt produserer om lag 120 GWh, men det som ikke brukes går rett i sjøen, forteller administrerende direktør Paul Guldstrand i Bydrift Longyearbyen. Han har tidligere jobbet i Drammen Fjernvarme og peker på at Svalbard skiller seg ut på dette området. Blant annet graver vi ikke ned rørene, men lar de ligge på bakken, sier han. Distribusjonsnettet består av et primærnett på 3,4 km som forsynes med 120/80 C vann fra energiverket. Sekundærnettet er på 12,1 km og forsynes med 80/60 C vann. Sekundærnettet forsyner 137 undersentraler hvor en veksler ut mot bygningsnettet. svar. Trolig vil Enova brenne inne med deler av støttemidlene. Med dagens regler ser vi små muligheter til å benytte Enova-støtte til videre fjernvarmeutbygging, mener han. Tromsø Kraft Varme AS Tromsø Kraft Varme AS eier og drifter tre fjernvarmesentraler i Tromsø; Breivika, Seminaret og Storelva. Selskapet leverer om lag 40 GWh til offentlige bygg som Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN, Statsbygg, Universitet i Tromsø, Forskingsparken, Troms fylkeskommune og kommunen. Så sent som i august søkte de NVE om få utvide fjernvarmenettet til en investeringskostnad på 200 millioner kroner. Planen er at varme skal produseres av innbyggernes eget søppel. Får Tromsø Kraft Varme konsesjonen, vil vi søke kommunen om tilknytningsplikt, skriver selskapet i en pressemelding. Potensialet har de regnet ut til å være rundt 135 GWh per år. Trondheim Fjernvarme I Trondheim Fjernvarme har de i totalt 25 år bygget ut fjernvarmeanleggene, og de har videre planer om fortsatt utbygging i flere år til. I tillegg har vi en nasjonal ambisjon om å delta i fjernvarmeutbygging også andre steder i landet. Vår eier, Statkraft, har tydelig uttrykt en nasjonal strategi innen vekst av fjernvarmeforsyning, opplyser Egil Evensen, teknisk direktør. I Trondheim ble første fjernvarmekunde koblet til i Det har vært en årlig vekst fra 10 til 30 GWh/år, og fjernvarmeproduksjonen var i 2006 på 451 GWh. Dette omfattet 447 GWh i Trondheim og 4 GWh i nabokommunen Klæbu. I Trondheim har de en langsiktig prognose på økt fjernvarmeproduksjon med 200 GWh/år. De har startet et forprosjekt for å bygge et bioenergianlegg med både kraft- og varmeproduksjon. Dette anlegget kan få en varmeproduksjon på cirka 100 GWh/år samt en kraftproduksjon på inntil 40 GWh/år. Det absolutt mest utfordrende er å oppnå akseptabel økonomi i disse prosjektene. Spesielt er det utfordrende å oppnå akseptable priser på bioenergi. Generelt er forventningene til eiere av biobrensel at fornybar energi bør prises høyt, samt at markedet foreløpig ikke har innført tilstrekkelige støtteordninger for denne type energi, forteller Evensen. Agder Energi Agder Energi Varme inngikk tidligere i år avtaler for levering av fjernvarme i to bygg, noe som de håper skal være starten på en større fjernvarmesatsing i Grimstad etter hvert. Planen er å bygge en energisentral med biobrensel som energikilde. Byggingen skal starte til våren, og sommeren 2009 skal første energileveranse skje. Kapasiteten er på 6 GWh per år, men anlegget bygges slik at det utvides når etterspørselen blir større. Nå diskuteres det hvor anlegget skal plasseres, opplyser selskapet SEPTEMBER energi 31

12 START: Bilde fra anleggsstarten. Fra venstre ordfører Svenn Kristiansen, konserndirektør Per Kristian Olsen i Hafslund og adm. direktør Eli Arnstad i Enova. Foto: MORTEN SCHAU Skal varme Viken Fjernvarme satser en halv milliard på fjernvarme når Oslos to store fjernvarmesystemer skal bygges sammen til ett. Både Enova og oljeog energiminister Odd Roger Enoksen jublet da planene ble lansert tidligere i år. av john økland For Enova støttet prosjektet med 130 millioner kroner, og ministeren håpet flere ville følge eksemplet til Viken Fjernvarme. Kraftig økning. Planen er å bygge en forbindelse mellom avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud og sentrum. Prosjektets totale mål for energiresultat er 138,8 GWh/år økt fornybar fjernvarmeleveranse som oppnås fram til Sammenknytningen av fjernvarmenettene og utvidelse av avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud vil føre til en økt leveranse av avfallsvarme på 211 GWh/år. Viken Fjernvarme planlegger også ytterligere fornybar energiproduksjon i form av et kombikraftverk basert på biobrensel som vil levere elektrisitet og fjernvarme. Mer en dobler. Viken Fjernvarme eies sin helhet av Hafslund ASA, etter at selskapet kjøpte ut Oslo kommunes aksjer i fjor. For om lag to milliarder fikk Hafslund de 67 prosentene kommunen satt på. Og investeringen fortsetter i Viken. Vi har i dag bygd ut fjernvarmenettet til cirka millioner kwh, det vil si under halvparten av potensialet. Viken har planer om å tilknytte det meste av eksisterende og ny bebyggelse i Oslo av en viss størrelse og som har vannbåren varme. Dette vil gi en økning av fjernvarmenettet til millioner kwh/år, noe som tilsvarer varmebehovet til mellom og leiligheter. Mange utfordringer. Ordene tilhører Sten Tore Bakken, avdelingsleder større prosjekter i Viken Fjernvarme. Når produksjonene kommer opp mot til millioner kwh, er målet å dekke 80 prosent eller mer med fornybar varme som varme fra avfall, varme fra bio og varmepumper, ifølge Bakken. En så stor satsing som pågår nå og som fortsetter de neste årene, byr naturlig nok på en del utfordringer for en utbygger. Viken Fjernvarme opplever sammensatte problemstillinger. Å komme frem i sentrale deler av byen, få tomter til anlegg for fornybar varme som trenger en del plass samt å få økonomi med fornybar varme er utfordrende. Produksjonsanleggene for fornybar varme krever store investeringer. Og de må bygges på riktig tidspunkt i forhold til varmebehovet i systemet. Det er også en utfordring å få bygd tilstrekkelig distribusjonssystem. Kundetettheten er liten de første årene, og dette gir en dårlig økonomi de første årene for deler av nettet. Fornøyd. Med en produksjon på GWh i dag står Viken Fjernvarme for en meget stor andel av det totale volum produsert på 32 energi 27. SEPTEMBER

13 bygger ut: Viken Fjernvarme bygger ut fjernvarme i stor stil fra Klemetsrud. Vi er i dag på under halvparten av potensialet, forteller Sten Tore Bakken, avdelingsleder større prosjekter. leiligheter Foto: VIKEN FJERNVARME Miljø og energi Vi utfører planlegging, prosjektering og byggeledelse for infrastrukturanlegg med: Fjernvarme og naturgass Kabelanlegg Vann- og avløpsledninger Veganlegg mv For referanser og nærmere informasjon vennligst ta kontakt med: landsbasis. I 2005 ble det produsert litt mer enn GWh, og med de store planene for fremtiden vil selskapet befeste sin posisjon i markedet som den største aktøren. Bakken virker fornøyd med de ordninger som finnes for å få prosjektene til å lønne seg ikke bare miljømessing, men også økonomisk. Regjeringen har støtteordninger for fornybar varme som muliggjør bygging av slike anlegg. I tillegg har de en ordning for bygging av infrastruktur for fjernvarme på trappene. Infrastruktur er til tider vanskelig å få lønnsom. Det er avgjørende for utbygging av fjernvarme og bruk av fornybar energi at det eksisterer tilstrekkelige rammebetingelser, slik at prosjektene lar seg gjennomføre. Uten støtte: på 130 millioner kroner fra Enova ville trolig ikke prosjektet vært særlig økonomisk interessant. Totalt vil Viken Fjernvarme satse en halv milliard kroner på prosjektet. Daglig leder, Tor Kjell Holte E-post: Tlf: Mobil: Daglig leder i Infratech AS i Skien, Tor Kjell Holte, ved noen av rørene som ble benyttet til fjernvarmeannlegget i Porsgrunn SEPTEMBER energi 33

14 Suksessen er den største utfordringen Danmark ligger i tet i Skandinavia når det gjelder utbredelse av fjernvarme. av sissel graver Mer enn 60 prosent av befolkningen får dekket varmebehovet ved hjelp av vannbåren varme. Dette har ifølge lederen for Dansk Fjernvarme Jørgen G. Jørgensen ført til at fjernvarmen har en tendens til å bli oversett. Den største utfordringen for bransjen ligger faktisk i at fjernvarme i mange år har vært en stor suksess i Danmark. Det har nemlig vist seg å bety at den blir glemt, sier Jørgen G. Jørgensen. Fjernvarme ser jeg som den viktigstes energimessige infrastruktur i landet, uansett hvilke energiformer vi kommer til å benytte i fremtiden. Fjernvarme er nemlig et meget effektivt system for å distribuere energi, uansett hvilket brensel som benyttes til å fremstille energien. For eksempel er det sånn at den beste måten å utnytte overskuddsstrøm fra vindmøller på, er å benytte det til å varme opp vann, som man kan lagre i en tank og bruke det i fjernvarmesystemet. Et annet eksempel, solvarme, benyttes også best i stor skala via fjernvarmenettet. Det er en stor utfordring for oss å skape fokus på fjernvarme og forståelse for hva den kan, så samfunnet får størst mulig nytte av den. Hvvorfor er det så stor utbredelse av fjernvarme i Danmark? Den viktigste grunnen er den aktive energipolitikken som ble kjørt på slutten av og 80-tallet. Elementene var å innføre kraftvarme på de sentrale verkene, hvor man deretter kunne utnytte overskuddsvarmen til fjernvarme i Danmarks store byer. Neste trinn var en gjennomgripende varmeplanlegging over hele landet. Det ble opprettet soner som inndelte Danmark i områder etter oppvarmingsform, henholdsvis fjernvarme, individuell naturgass og andre individuelle løsninger. Dette førte til at man bygde en mengde dessentrale fjernvarmeverk. Det har også spilt en avgjørende rolle at myndighetene i mange områder har hatt mulighet til å benytte tilslutningsplikt for å sikre grunnlaget bak prosjektet. I dag er fjernvarme både den mest utbredte, mest miljøvennlige og i gjennomsnitt den billigste oppvarmingsformen i Danmark. Fokus: Leder for Dansk Fjernvarme Jørgen G. Jørgensen mener at det er en stor utfordring å skape fokus på fjernvarme. Hvilke energikilder baserer dere fjernvarmen på? I Danmark produseres om lag 75 prosent av fjernvarmen som kraftvarme, hvor strøm og varme produseres samtidig. Det skjer spesielt i de store sentrale kraftverkene, hvor det hovedsakelig benyttes kull og gass, men også biomasse som halm. Overskuddsvarme fra avfallsforbrenning er også en viktig kilde rundt om i landet. På de desentrale verkene er biomasse mye brukt. Det spennende med fjernvarme er jo at den er relevant, uansett hvilke energikilder som kommer inn. I øyeblikket ser det ut som om bruken av biomasse har størst vekst, primært i form av halm og flis, men også solvarme. To av verdens tre største solvarmeanlegg ligger i Danmark og brukes i fjernvarmesystemer. Men økonomien tilsier at denne energikilden neppe vil få en helt sentral plass i Danmark. Jeg tør imidlertid ikke gjette på hvilke energikilder som vil bli de viktigste, bortsett fra at det blir grønne energikilder. Dere har monopol vil dere også ha det i fremtiden? Jeg ser først og fremst fjernvarme som en infrastruktur på linje med vannforsyning, kloakk og avfallshåndtering. Det kaller man i økonomisk terminologi for naturlige monopoler, og de er det meget tungtveiende samfunnsøkonomiske grunner for å sikre den best mulige utnyttelse av. Jeg mener at man lett vil skyte seg selv i foten hvis man i fjernvarmeområder ender med å innføre individuelle løsninger side om side med fjernvarmen. Det aksepterer man jo heller ikke når det gjelder vann, kloakk og avfall. Det er vanskelig å forestille seg at folk får lov til å etablere egen brønn og avfallsforbrenning i bakgården. Er du fornøyd med satsingen på forskning og utvikling innen bransjen? Jeg synes dessverre at vi er i ferd med å sakke akterut i på dette feltet i Danmark. Vi har en rekke virksomheter innen fjernvarmeteknologi som produserer rør, pumper, ventiler og som forsker en del. Men på universiteter, tekniske høyskoler samt innen bransjen, skjer det altfor lite. Vi ser fra tid til annen med misunnelse på Sverige, hvor Svensk Fjärrvärme har vært langt dyktigere på dette området. Men likevel opprettholder du engasjementet? Jeg har arbeidet med energi i mange år, faktisk det meste av tiden siden jeg fikk min første jobb som nyutdannet fra Københavns Universitet i Energi er generelt meget spennende og helt avgjørende for ethvert samfunn. Fjernvarme er i tillegg en av grunnpilarene i et godt energisystem, og den sikrer vår gode energieffektivitet i Danmark. Det er selvfølgelig meget spennende å være en del av. Og så er fjernvarmefolk både i Danmark og i andre land normalt engasjerte og spennende personer. Så alt i alt kan jeg ikke forestille meg noe som er mer spennende å jobbe med enn fjernvarme. Hvordan ser du som nestleder i Euroheat & Power på fjernvarmens stilling i Europa? Fjernvarme og fjernkjøling er i ferd med å komme på dagsordenen i EU. Og som professor Svend Verner Lund påviste i sin ECOHEATCOOLstudie, er potensialet for å utnytte fjernvarme enormt i Europa. Det snakkes om et nytt EU-direktiv for fjernvarme? Hvordan den saken ender opp, er uklart på nåværende tidspunkt. Men det er veldig spennende hvis vi på EU-nivå kan få laget et godt direktiv om fjernvarme. Det er imidlertid viktig å unngå den feilen som vi dessverre ofte ser, at man tror at fjernvarme teknisk, økonomisk og politisk kan behandles på samme måte som gass og el. Det er avgjørende at dette ikke skjer: at man unngår å kopiere el- og gassdirektivene og kaller det et fjernvarmedirektiv. 34 energi 27. SEPTEMBER

15 Tørr du la være å effektivisere ditt fjernvarmesystem? Cronus er et ledende firma innen automasjon og industriell IT til fjernvarmebransjen.

16 Fra skepsis til enthoniasme Olav Thon Gruppen har i mange år vært noe tilbakeholdne med å erstatte eksisterende energisentraler basert på olje og strøm med fjernvarme. av sissel graver Større vektlegging av miljøet fra både leietakere og kunder, mer forutsigbare priser og stor fleksibilitet ved bruk av vannbåren oppvarming har ført til at fjernvarme de siste årene er blitt et naturlig alternativ. Gruppen eier sågar et eget fjernvarmeselskap, Follo fjernvarme AS. Tradisjonelt har strøm og olje vært de rådende energiløsningene i de fleste eiendommene i Olav Thon Gruppen. Kompetansen har derfor naturlig nok også vært størst på disse feltene, sier Olav Thon som har mer enn 50 års erfaring i utleie av fast eiendom. Hvorfor var dere skeptiske til fjernvarme? Da de første fjernvarmeselskapene ble etablert, ble spørsmålene om tilknytning til fjernvarmenettene naturlig nok reist. For nye eiendommer med tilknytningsplikt har vi ikke hatt noe valg, men for eksisterende eiendommer har fjernvarmen måttet konkurrere med kundenes alternative løsninger, både rent teknisk og prismessig. Selv om det er langt enklere å få varme ferdig levert på døren, har usikkerheten rundt fremtidige kostnader vært for stor. Og med en energisentral som fungerer som den skal, fleksibilitet i valg av energibærer og en vaktmester som likevel hever sin lønn, skal det mye til å velge løsninger som ikke har den samme trygghet som tidligere. I den grad Olav Thon Gruppen har vært reservert i forhold til fjernvarme, har dette hatt sin naturlige forklaring. Hva er bakgrunnen for at dere nå har endret oppfatning? De siste 15 årene har det skjedd mye i energisektoren. Strømmarkedet er ikke lenger monopolisert, samtidig som vi fikk de første strømkrisene med dertil høye strømpriser. Vi lærte at strøm var et altfor edelt produkt til at det skulle Foto: DN/ANDERS MARTINSEN naturlig : For oss i Olav Thon Gruppen har fjernvarme blitt et naturlig alternativ til andre løsninger. Usikkerheten med fjernvarme er redusert, og vi har dermed større kontroll på kostnadssiden, sier Olav Thon til Energi. benyttes for oppvarming, og det omsettes nå såkalte grønne sertifikater. En stadig økende miljøbevissthet har fått kommuner til å programfeste utfasing av olje til oppvarming. Samtidig har fjernvarme blitt oppdaget som et miljøvennlig alternativ til strøm og olje. Enova er etablert, og regjeringen taler varmt for fjernvarme og innfører støtteordninger til fjernvarmeselskapene. Vi snakker om biovarme og fornybar energi, ogco 2 -kvoter er blitt et moteord. Ja, selv den nye energimerkingen som er på trappene premierer fjernvarme fremfor strøm og olje. Og overalt dukker det opp nye fjernvarmeselskaper. Fleksisbilitet. Også i Olav Thon Gruppen har det skjedd mye i denne perioden. For oss har fjernvarme blitt et naturlig alternativ til andre løsninger. Usikkerheten med fjernvarme er redusert, og vi har dermed større kontroll på kostnadssiden. Fjernvarme er miljøvennlig og gir oss godt omdømme i markedet. Med vannbåren oppvarming sikrer vi oss fleksibilitet, og med konkurransedyktige fjernvarmepriser velger vi gjerne fjernvarme fremfor mer tradisjonelle løsninger. Man kan gjerne si at vi i Olav Thon Gruppen har gått fra skepsis til entusiasme i forhold til bruk av fjernvarme. Samtidig som vi selvsagt er åpne for nye energiløsninger, både hva gjelder lønnsomhet og miljø, forteller Thon. Setter krav. Vi oppfatter oss som en bevisst fjernvarmekunde som setter strenge krav til fjernvarmeleverandørene. Samtidig har vi også betydelig erfaring med egen produksjon av varme, både i egne varmesentraler og etter hvert også som fjernvarmeprodusent gjennom oppkjøpet av Follo fjernvarme. Som utleier av fast eiendom er vi selv ansvarlig for at våre leietakere holder seg varme, selv om denne varmen produseres av andre. Vi sitter derfor på en måte på begge sider av bordet, en erfaring som er til beste for alle parter, sier Olav Thon. 36 energi 27. SEPTEMBER

17 fjernvarme Asplan Viak kan bistå fra konsesjonsfase til prosjektering og anleggsoppfølging.

18 Det finnes ikke nok vann i verden til å gi bioenergi en stor internasjonal energirolle. Uten en dramatisk omlegging av produksjonskjeden kjører vi rett inn i en ny tikkende miljøbombe, slår svenske forskere fast. Samtidig øker bilindustrien farten mot etanolavhengighet. Med biodrivstoff på høygir inn i krisen av morten valestrand I Gøteborg lanserte Volvo nylig syv nye lastebilmodeller for ulike typer og kombinasjoner av biodiesel, biogass, DME-gass fra biomasse og etanol. Bransjen for biobrensel koker, selv om investorene i svensk etanolproduksjon midlertidig har måttet stramme inn på visjonene på grunn av stadig økende kornpriser som paradoksalt nok har sitt opphav i økt etterspørsel etter nettopp bioenergi. På lengre sikt trues biobrenslet av flere alvorlige scenarier. En av grunnene til at verdens matproduksjon forstyrres, er at bioenergi sluker enorme mengder vann, ifølge Stockholm International Water Institute (SIWI). Om førti år kan etterspørselen etter bioenergi kreve like mye vann som all verdens jordbruk, har vannforskerne Göran Berndes og professor Jan Lundqvist regnet seg frem til. En slik utvikling går ikke opp uten en stor omlegging av produksjonsmetodene, da verden rett og slett ikke har nok vann, sier Jan Lundqvist. Energi mot vann. Ifølge en studie fra den svenske Miljövårdsberedningen kan etterspørselen på bioenergi om tjue år komme til kreve minst like mye vann som jordbruket da forventes å bruke, det vil si om lag kubikkilome ter per år. Den største mengde ferskvann som teoretisk finnes tilgjengelig, er derimot kubikkilometer. S v e n s k e n e er ikke alene om sine beregninger. Tidligere i høst arrangerte SIWI den syttende utgaven av verdens største vannseminar, World Water Week, og koplingen mellom vann og energi var tydeligere enn noensinne da 2500 eksperter fra 140 land kom sammen for å diskutere verdens vannressurser. Nå holder den eksploderende etterspørselen etter bioenergi på å skru den globale utviklingen i en helt ny retning, ifølge forskerne. Derfor kommer bioenergi aldri til å kunne få en så stor betydning på det internasjonale markedet som noen entusiaster tror, sier Jan Lundqvist. Mat mot energi. Markedet for bioenergi forstyrres også av at det slåss om plassen med matmarkedet. Internasjonale landbruksorganisasjoner slår fast at prisen på raps og andre oljevekster ventes Om førti år kan etterspørselen etter bioenergi kreve like mye vann som all verdens jordbruk. å øke med 5 15 prosent frem til 2010, hovedsaklig på grunn av økende etterspørsel på biodrivstoff. Dermed vil verdens bønder prioritere energivekster istedenfor spiselige grøder. En amerikansk rapport fra USDA Economic Research Service (ERS) slår fast at utviklingen rundt bioenergi og biodrivstoff vil få vidtgående konsekvenser for hele landsbrukssektoren. ERS er hovedleverandør av forskning og økonomisk informasjon til USAs landbruksdepartement, USDA. Verdens mat- og jordpriser kommer til å øke ifølge ERS, noe som i sin tur kan få store sosiale og økonomiske konsekvenser i mer ustabile deler av verden. SIWI er inne på samme linje, og mener at vannbrist på grunn av stor bioenergiproduksjon kan føre til flere konflikter og økt fattigdom. Hybris for bioenergi. Forventet vekst i det internasjonale bioenergimarkedet kommer også til å kreve enorme arealer. Hvis bioenergi skal erstatte oljen fullt ut, må et tilsvarende område som hele Australia dyrkes opp, har noen regnet ut. ERS mener at den amerikanske produksjonen av biodrivstoff kommer til å fordobles til 40 millioner liter per år i løpet av Samtidig satser EU stort på bioenergi. Tidligere tillot man ikke støtte til bioenergivekster hvis plantene ble dyrket på arealer som var tatt ut av kornproduksjon. I dag er dette endret, og Europas bønder kan dyrke energivekster hvor de ønsker uten at støtten reduseres. Senest 2020 vil EU at ti prosent av energien i transportsektoren skal være biodrivstoff, noe Volvo har bestemt seg for å hjelpe til med. Markedet og miljøet krever biobrensel. Oljen nærmer seg slutten, og for å motvirke politisk usikkerhet må vi som verdensledende motorprodusent ta vårt ansvar, sa Volvos konsernsjef Leif Johansson på en internasjonal pressekonferanse 30. august, fremfor bransjefolk, motorpressen, EU-politikere og miljøforskere. Noen dager tidligere hadde forskerne på World Water Week holdt en annen pressekonferanse i Stockholm, med en litt annen agenda. Bioenergi er inne i en meget hurtig utvikling som krever internasjonal forståelse og samarbeid. Hvis ikke kommer energiformen til å gjøre mer skade enn nytte, sier Jan Lundqvist på SIWI. 38 energi 27. SEPTEMBER

19 TØRKE: Mens verden tørker inn på grunn av bioenergi lanserer Volvo syv nye lastebilmodeller for biobrensel. Foto: Volvo Heinsen & Agger har stor fokus på udvikling, først og fremmest af medarbejderne, som er firmaets ambassadører. Der er der ud over stor fokus på konstant udvikling af arbejdsmetoder og arbejdsområder. Med certificerede svejsere og montører, fuldt udstyrede montagevogne, ekspertise i planlægning og styring af udførelsen, er Heinsen & Agger gearet til alle former for præ-isolerede fjernvarmeanlæg. Ingen opgaver er for små eller store. Uanset om opgaven omfatter krympemuffer, opskummede muffer, svejsemuffer eller extrudersvejste specialfremstillede muffer, har Heinsen & Agger mange års erfaring. Heinsen & Agger vægter fleksibilitet højt. Vore kunder i dag efterspørger oftere og oftere at der hurtigt kan rokeres rundt eller sættes ekstra mandskab ind. En af Heinsen & Aggers styrker er hurtigt at kunne få overblik og afhjælpe kundens efterspørgsel på hurtig materia - lelevering eller specialviden. Del eller totalentrepriseopgaver inden for fjernvarme - anlæg såvel i terræn som på varmecentraler er Heinsen & Agger gearet til. Heinsen & Aggers certificerede montører og svejsere har gennem årene udført mange tusinde kilometers præ-rør med alle tænkelige former for tilpasninger og muffer. De har arbejdet på Det europæiske rumcenteri Fransk Guyana, Den amerikanske base i Tyskland, ja, der er næsten ikke et hjørne af Tyskland, de ikke har udført muffer i. I det smukke Norge er der udført mange spændende opgaver, utallige broer er krydset, rør ophængt i sprængte tunneller i klipperne, fra Mo i Rana i nord til Oslo i syd. I Danmark udføres hvert år mange kilometer udskiftning af gamle betonkanaler, under trange forhold i de gamle bykerner. Her kan extrudersvejste specialmuffer ofte løse vanskelige pladsforhold. Twinrørsystemet udføres oftere og oftere i nyudstykninger, hvor pladsforholdene bedre tillader det end i gamle gader med mange forskel - lige ledningstyper. Uanset hvilke fabrikater og systemer vore kunder vælger, har Heinsen & Agger ekspertisen til at udfører opgaven. Heinsen-Agger Aps. Østervangsvej Esbjerg Ø Tlf Fax Mail: SEPTEMBER energi 39

20 Foto: STEIN WILHELMSEN/EIRIK ASPELUND OG TERJE BARTHOLSEN unikt: Til høyre: Spilloljetankene på 2 x liter ruver i tankrommet. Bruk av spillolje som hovedenergikilde gjør varmesentralen på Bardufoss unik i Norge. Til venstre: Interiør fra varmesentralen på Setermoen som viser røropplegg og olje/gasskjeler. Miljøvennlig oppvarming i Indre Troms Da de gamle og forurensende oljekjelene i militærleirene på Setermoen og Bardufoss/Heggelia ble byttet ut, ble de erstattet av to nye fjernvarmesentraler ett biobrensel- og ett spilloljeanlegg. Gevinstene er effektiv energibruk, færre utslipp og renere miljø. av ivar a. berge Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir forsyner fra oppstart om lag 45 bygninger av ulik størrelse med varme. Biobrenselanlegget dekker opptil 60 prosent av det årlige energibehovet i leiren. Det øvrige forbruket dekkes av propangass eller olje, forteller prosjektleder Torfinn Nilssen i Forsvarsbygg Utvikling (bildet). Anlegget på Setermoen er et av Nord-Norges største fyringsanlegg og har erstattet om lag tretti små fyringsanlegg i leiren. De tidligere oljefyringsanleggene var over tretti år gamle, var forurensende og utnyttet energien i oljen dårlig. Varmesentralen består av to hovedelementer; en tradisjonell varmesentral med olje- og gassfyrte kjeler og et biobrenselanlegg. Samlet har anleggene en effekt på ca. 16 MW ( kw), der biobrenselanlegget vil yte ca. 4 MW. Først og fremst brennes skogsflis og briketter av trevirke. Miljø. Biobrensel er en fornybar energikilde og bidrar ikke til økt CO 2 -utslipp. På Setermoen hvor biobrensel erstatter forbrenning av olje, er utslippene av CO 2 redusert med ca. 700 tonn per år. Den nye varmesentralen har erstattet 30 små og forurensende varmesentraler i Setermoen leir. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle små sentralene er historie. miljøgevinst: Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir har erstattet tretti små og forurensende varmesentraler. Den tydelig merkbare røyken fra de gamle anleggene er nå historie. Spillolje som energikilde. Det nye fjernvarmeanlegget på Bardufoss forsyner i dag Bardufoss flystasjon samt militærleirene Heggelia og Rusta med varme. Varmesentralen på Bardufoss bruker spillolje som hovedenergikilde, noe som gjør varmesentralen unik i Norge. I tillegg til spillolje, suppleres det med lett fyringsolje og strøm etter behov. Spillolje er olje som tidligere har vært i bruk og anses som avfall. Spilloljen som brukes på Bardufoss kommer blant annet fra industri, verksteder, bensinstasjoner, skipsfart og husholdninger. Tankbiler. Spilloljen tappes fra tankbiler inn i to store lagertanker, hver på liter, der oljen varmes opp. Spilloljen føres deretter inn i fyrkjelen til forbrenning. Røykgassen, som oppstår fra forbrenningen, blir renset i to ulike rensesystemer. Det ene rensesystemet trekker ut fuktigheten av røykgassen ved hjelp av en dosering med kalk, samt filtrering av støv. Det andre rensesystemet setter i gang en prosess der gassen vaskes i et vasketårn kalt scrubber. Her tilføres det flytende natronlut for å nøytralisere svovel. Varmen fra røykgassen gjenvinnes ved bruk av economicer. 40 energi 27. SEPTEMBER

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium

Nordisk Fjernvarmesymposium Nordisk Fjernvarmesymposium Grønne sertifikater for varme: Trenger vi det? Hvordan kan et system utformes! Av: Mats Rosenberg, Enercon as (2004, 14. juni kl 15:00 16:20) Energi forhold, Norge, 2003 Ikke

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer