Natur&miljø / Norges Naturvernforbund I kr65 NORGES FRS1E. ivillw AKTIVXST. Fryktet hverken isbjorn, re eller folkemening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natur&miljø / Norges Naturvernforbund I 2.20071 kr65 NORGES FRS1E. ivillw AKTIVXST. Fryktet hverken isbjorn, re eller folkemening"

Transkript

1 Natur&mljø / Norges Naturvernforbund kr65 NORGES FRS1E vllw AKTVXST Fryktet hverken sbjorn, re eller folkemenng

2 «man da Leder Tr.nyo 5 Evo ((Man kan kke se den Krse under Vann» /ål D Femme Trungn Lgl( Md Harald 1ledeSteen jr. skapte en klassker norsk tvunder holdnng, da han satte på seg en sovjetsk unformslue og kravlet ut av en felparkert ubåt: Alle måtte forstå det var lett å komme ut av kurs kan jo kke se den grense under vann». Under overflaten er det vsst kke bare grensene som er vanskelg å få øye på. V ser kke sene heller. dette nummeret har v gleden av å trykke noen lekre undervannsblder. Motvet er tareskog. 1vs du leser artk kelen, vl du snart forstå hvor bldene kke kan være tatt: kke mellom svenskegrensa og Lndesnes. Der har 90 prosent av suk kertareskogen forsvunnet på få år. Og neppe NordNorge. Der har kråkeboller gumlet seg stortare sden r97otallet. Et område på størrelse med Vestfold fylke er snaubetet av de små, grønne pgghudene. V snakker om det aller mest produk tve av norske økosystemer. Den årlge produksjonen av smådyr tareskogen er stor nok tl å mate tre mlloner tonn fsk. Det er temmelg nøyaktg lke mye som hele fskernærngen leverer på et år. Så når dette økosystemet slås ut langs mesteparten av kysten er det vel full alarm? Krsemøter byråkratet, tltaks pakler mllardklassen for å fjerne årsa ker og prøve å reparere? kke akkurat. Sukkertaredøden sørpå har utløst noen nye forsknngsprosjekter. nord skjer det nesten ngentng. Men hvorfor kke? 1ler kommer tre dårlge for klarnger. For det første er denne naturen usynlg for de fleste av oss. Oppmerksomheten blr tlsvarende lten meda og blant folk flest. Og poltkere og myndgheter bryr seg mndre om hva som er vktg, enn om hva det blr bråk av. For det andre: Det er kke tareskogens skyld, men rent forvaltnngsmessg befnner den seg uklart farvann; et sted tdevannssonen mellom mljøvern mnster lelen Bjørnøy og fskermnster Helga Pedersen. For det tredje har tareskogen ngen av de norske kjendsartene. V kan jo prøve å forestlle oss hva som hadde skjedd Drektoratet for Naturforvaltnng og deromkrng, hvs tareskogen kke var opp vekstområde for tanglopper, grønngylte og hergnebb, men for den hellge norske vllaksen f7çéfl9,r Jon Bjartnes Glem fottøyet. Nyt turen! Fottoyet er det vktgste av alt på en fottur. Alt er odelagt hvs føttene er såre, har gnagsår eller blemmer Eller du har gått tme etter tme og rrtert deg over tunge og våte stovler n. Vær nøye med valg av bade sokker og stovler. La Sportva har lette stovler med suverene egenskaper. Har du La Sportva på bena kan du nyte turen og ((glemme» fottoyet. Fjelstovler fra La Sportva kjøper du dn sportsforretnng. mportør: Atello AS Postboks 311, 3301 Hokksund, Tt.: , fax: , OronM,dXCR 65 5/ngshot LR SPDRTRJR Natur&mljo Utgver: Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge. Besøksadresse: Grensen 9b, Oslo. Tf: Epost: redaksjonenrsnatursern.no Telefaks: f kgro: ,gerende redaktør: Jon Bjartnes Journalster: Tor Bjarne Chrstensen tbcunoturvern. no Krstan 5. Aas kooenofurvern.no Annonser: HS Meda, tlf Desgn/layout: Flm & Form, Ketll Berger sats og trykk: GRDSETTM Abonnement /nsttusjoner: kr 360, Enkeltpersoner: kr. 240, Bestlles hos Naturvernforbundets medlemsservce, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo, Norge TL Telefuks: Naturvernforbundet nnestdr kke for mljovennlgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & mljø. B» :M 114 Sktur stenrøysa Bolva smelter breene. Skfolket rammes først. Men hva skjer når elvene tørker? 4 Tareskogen dør Norges mest produktve natur forsvnner. Hvem bryr seg? Bremen skal bl blfr Bl med tl byen med verdens første «moblpunkt». 14 Russsk kavar Uheldg fsk har verdens dyreste mat rognposen. 22 Det er oppsktsvek kende hvs kke Na turvernfor 8 bundet gjen etablerer seg som Norges suverent største og vktgste ml jøorgansasjon. 18 Truede arter: Klppeblåvnge Lten sommerfugl, stor sak. 26 Lysere tder Snart er lyspærene over og ut. 28 Fremtdens farkoster Supergjerrge de selbler. Trehjulng på gass og moped på strøm. Bl med på blmesse! 30 Gronnstrompe Vår første moderne mljø aktvst har fått egen bograf. 34 Mljøvalg Nå er mljø velger nes sak nr En for meg og to for kalven Nå skal allverdens dyr og planter skrves nn manntall. 54 FASTE SDER korthet 7 Nytt fra Natur vernforbundet 38 Fotokonkurranse 32 Debatt 48 Mljøagentene 50 Dv Forsdefoto: Hanna Deset, senere Resvoll Holmsen. Fra boka En grønnstrømpe og hennes scmtd. Ossana Vten skapsforlag. Natur & mljø er tlsluttet Fagpressens Redaktorplakat NATUR & MLJØ

3 Jakten på den sste snøen På Chacaltayabreen Bolva er verdens høyestlggende alpnbakke ferd med å smelte. Jeg blr ltt trst, ser Andrés Ando fra La Paz. Han er 11 år. Da jeg begynte å stå på sk her, var det mye mer snø. (Chacaltaya) Halvannen tme på snr klete grusve over mllonbyen La Paz lgger verdens høyestlggende skbakke meter over havet er lufta tynn og knusktorr. Langt der nede horsonten gltrer Ttcacasjoen. Chacaltayabakken, bygget på slut ten av 30tallet, ble raskt et populært tlholdssted for elten La Paz. Flere søramerkanske skmesterskap er bl t arrangert der, men pà 1980tallet begynte sbreen å krympe. Sden den gang har den sakte men skkert trukket seg tl bake, og na er det bare 20 prosent av den opprnnelge breen gjen. Resten er stenrøys. For to år sden måtte den aoo meter lange hovedløypa og skhesen der r r..,,. ;...p,.....,. f:?.,.....æ L4

4 Jeg, kanskje...,. Det som V V dersom rundt V 7. l;...y,..f,, ) Andrés Ando (foran) og Rodrgo Valentn Daz fra La Paz har tre, kanskje fem eller t år på seg før sste rest av Chacaltaya bakken er borte. *.r é4. /,.\. \». 4. stenges. Nå bruker alpnstene Chacaltaya en kortere nedfart som lgger bedre skjer met mot sola. Men følge ekspertene vl de sste restene av denne forsvnne løpet av noen fä sesonger bare tre, hvert fall kke mer enn t. Den nye nedfarten Chacaltaya har kke skhes. For å komme fram, må alp nstene gå en halv tme fra skhytta med sk, staver og skstøvler hendene, gjen nom stenrøysa der den gamle bakken lå. Men det gjør kke noe for Andrés Ardo ( ) fra La Paz. sksesongen mel lom januar og aprl tar han turen opp tl Chacaltaya hver helg for å trene hvs snøforholdene er gode nok. Drømmen er å delta OL 20 [4. Han lker godt å trene Chacaltaya. Det er også det eneste alter natvet han har hjemlandet stt, hvs han da kke blr med faren sn på en to tmer lang fottur med skutstyr på ryggen tl Mururatafjellet (6oo n.o.h.), der det er bedre snøforhold enn Chacaltaya. blr trst når jeg ser hva den glo 7 A,,., z. 80 prosent av Chacaltaya,.. breen er forsvunnet sden. _., 1980tallet Forskerne.. frykter atbresmeltngen». Bolwas fjell vl føre tl.. alvorlg vannmangel løpet av fa ar. L.» 4_ ô2. *, 1L. v hale oppvarmngen har gjort med bakken her. Da jeg begynte å stå på sk her for tre år sden, var det mye mer snø, ser Andrés. Dramatske konsekvenser Grensen for hvor høyt en sbre Bolva må lgge for kke å smelte bort, er dag rundt 5200 m.o.h. Men den stger hele tden på grunn av de menneskeskapte ku maforandrngene, opplyser geolog Jame Argollo Bautsta ved San Andnsunver Chacaltaya (5390 m.o.h.) Bolva er verdens høyestlggende skbakke og den skbakken verden som lgger nærmest ekvator. Skføret er best mellom januar og aprl. Chacaltaya er en del av fjellkjeden Cor dllera Real. nærheten lgger de snødekte toppene llman (6450 m.o.h.), llampu (6350 m.o.h.) og Huayna Potos (6100 m.o.h.) stetet La Paz. Når sbreene smelter, blr slalåmkjørernes problemer småtterer. 50 prosent av elektrstetsforsynngen og oo prosent av vannforsynngen tl La Paz og forstaden El Alto kommer fra shreene. v ser Chacaltaya er bare forsma ken av hva som vl skje med alle shreene Bolva. Bortsett fra at skbakken smelter, har v kke sett konsekvensene ennå, ford smeltngen gjør at det ennå er mer enn nok vann La Pazelva. Men følge våre beregnnger vl tlstrømnngen tl elva så å s forsvnne nnen 2009, ser Argollo. følge Argollo er forskngen på temaet helt startfasen, og konsekvensene av bresmeltngen og mulge tltak er kke godt utredet ennå. Men han frykter at mange av de 1,6 mlloner nnhyggerne La Pazområdet kan bl nødt tl å flytte på grunn av vannmangel. Vannmangelen kan også få alvorlge følger for jordbruket og dyre og plan telvet. ) Men vannproblemene er ennå ukjent for de fleste holvanere. Bolva får spørsmål om mljøet og klmaforandrnger lten oppmerksomhet. Folk her har mer enn nok med å skaffe seg mat på bordet, og poltkerne prorterer å ta seg av de enorme sosale problemene, ser han. Kunstsnø og undergang skhytta på Chacaltaya får v servert kokate mot høydesyken. På veggen hen ger svarthvtt blder av gamle bolvanske OLhelter, sde om sde med et par norske tresk. Presdent Cub Andno Bolvano, Walter Laguna, har kke gtt opp håpet om å redde skbakken, hvert fall for en stund. Han vser fram planer for en ny skhes og om å hygge kunstsnøanlegg» gamlebakken. Når snøen blr borte Chacaltaya, snakkes det også om å flytte all skaktvteten over tl Mururatafjellet. Men Mururata lgger langt unna la Paz, og den elendge veforbndelsen må tlfelle bedres betraktelg. Og hvor skal han få pengene fra? Det kan kke Laguna g noe klart svar på. Bol va er det fattgste landet SørAmerka, og regjerngen tl Evo Morales har mange andre tng å bruke ressursene på enn sk bakker for det rke mndretallet. Laguna har stått på sk Chacaltaya sden han var ung. 1Jan prøver det leng ste å unngå journalstens spørsmål om hva han synes om at bakken hans smelter. Men tl slutt ser han trst: Verden er ferd med å gå under. Vår oppgave er å gjøre overgangen mnst mulg voldsom. øyvnd Le (tekst og foto) korthet Krever vaskemaskn fjernet Tannborste med nanopartkler Det norske selskapet Orto dent lanserer nå tannbørster som avgr bakteredrepende nanopartkler. Ortodent lanserer en antbakterell tannbørste. Busten nneholder nanopar tkler av gull eller sølv. Dsse frgr oner som trenger nn bakterecellene og forstyrrer, skader og dreper bakterene, skrver selskapet på sne hjemmesder. Senorforsker Erk Joner ved Boforsk Jord og Mljø på Ås ser tl Mljøjournalen at nanosølv kan g større grunn tl bekymrng enn en mljøgft som trklosan Statens Forurens nngstlsyn nå har forbudt.! fjor ble Samsung Slver Wash kåret tl årets hvtevare av Elek tronkkbransjen. Nå kreves vaskemasknen fjernet fra markedet, på grunn av mljø og helsefare ved sprednng av nanopartkler sølv. Sølvvaskemasknen sørger for å holde klærne bakterefr opptl en måned, følge Samsung. 11cmmelgheten lgger et flter med solvelektroder, som avgr sølvoner tl vaskevannet. De ørsmå partklene fungerer som gft for bakterer. er bekymret for at sølvpar tklene skal forurense vassdrag, fjorder og avløpsslam hvs dsse vaskemasknene blr tatt bruk stort antall, ser drektør Enar Melhem NORVAR, vann og avløpsverkenes nteresseorgansa Samsungs Slver Wash. Bomrng New York New Yorks borgermester Mchael Bloomberg vl bygge bomrng pä Manhattan. Modellen for forsla get er bomrngen London, som har bdratt tl store reduksjoner bltrafkken. må se øynene at befolk nngsveksten fører byen på kol lsjonskurs med mljøet, Start sa demokraten spreadng Bloomberg da the news: han lanserte Snart kan forslaget. det bl Den fore bomrng slåtte bom Manhattan. rngen er bare 2 sjon. NORVAR har bedt Samsung om å slutte å markedsføre og selge de åtte modellene av Slver Wash påvente av en avklarng av helse og mljøkonsekvenser. har også bedt Statens foru rensnngstlsyn og Mattlsynet om å vurdere saken, ser Melhem tl Mljøjournalen. en del av en større tltakspakke fra borgermesterens kontor for langtdspanleggng og bærekraft. Andre elementer pakken hand ler om å spare vann og energ. Blant annet foreslår borgermes teren å nnføre skattelettelser for folk som nstallerer solcellepa neler. Forslaget om bomrng har vakt store protester. Hvs det lkevel går gjennom som foreslått, må prvatblster ut med en avgft på åtte dollar 50 kroner de vl kjøre nn på Man hattan nedenfor 86th Street på dagtd. 3ud PFOS Nesten all bruk av mljøgften PFOS forbys Norge. For brannskum og mpregnerngs mdler gjelder forbudet med øyeblkkelg vrk n ng. PFOS er gftg og boakkumuler

5 Tenk deg hvs 90 prosent av skogen på Østlandet hadde forsvunnet på få år. Eller hvs halvparten av skogen NordNorge hadde gått samme veen. Det har allerede skjedd. Men kke med den skogen v normalt går tur. Under vann er konsekvensene mndre synhge for oss. DE [ E KOGE

6 V betet r 2002 var forskere fra Unvers tetet Oslo og Norsk nsttutt for varnforsknng (NVA) på tokt på Sørlandet. De skulle egentlg samle opplysnnger om noe helt annet, men under dykkng merket de at områder som tdlgere hadde vært kledd med suk kertare nå lå uten vegetasjon. De hadde oppdaget en økologsk katastrofe. kom over dette tlfeldg. Dette vser hvor vktg det er med grunnlagsunderso kelser, slk at man vet hvordan det faktsk ser ut på havbunnen, ser NVA forsker Hartvg Chrste, som deltok på toktet. Etter oppdagelsen ble det bevlget pen ger tl større undersøkelser. Resultatene var sjokkerende: store områder er suk kertareskogen nærmest utryddet. Tareskogen er Norges mest produktve okosystem. Forskere sammenlgner arts mangfoldet med tropske regnskoger. Den vokser langs kysten, fra fjæremålet og ned tl rundt 30 meters dyp. Det vl s: Det var det den skulle ha gjort. vrkelgheten er tareskogen nesten borte fra kysten mel lom svenskegrensa og Lndesnes. Det samme gjelder store deler av kysten av NordNorge. Der det fr var ml etter ml med frodg og yrende jungel, er det nå mudderbunn eller nakent fjell, domnert av trådalger sør og j kråkeboller nord. Sultne boller spser skog nord har enorme mengder små grønne kråkeboller dro bakkråkeboller ned stortare skogen sden 970 ;allet. Verst er stuasjonen Fnnmark, der 90 prosent av den opprnnelge tare skogen er borte. Forskerne har beregnet at 2000 kvadratklometer tareskog har forsvunnet langs kysten av Mdt og Nord Norge. Dette utgjør prosent av den opprnnelge norske tareskogen, eller et område på størrelse med hele Vestfold fylke. Nedbetngen er varerende, og områdene utenfor Trøndelag har man funnet at stortaren har kommet tlbake, mens kråkebollene har vært på retur. Hvorfor dette har skjedd, vet man kke. Bor tett st de nedbetede områdene har man funnet opp tl 120 kråkeboller per kvadratmeter havbunn. For at tareskogen skal kunne vokse opp, må kråkebollemengden ned tl mellom 5 og ro ndvder per kvadratme ter. Enkelte steder er det gjort småskala ntakt tareskog er Norges mest produktve økosystem. På en eneste stor tareplante har forskerne funnet dyr. Mnst 2300 ulke dyrear ter kan være faste nnbyggere. forsøk med kråkebolleslaktng, som har ført tl at tareskogen har reetablert seg. Kråkehollene har mdlertd ofte kommet tlbake gjen. Områdene er nærmest døde, sammen lgnet med Lvskraftg tareskog. Taresko gen har et svært høyt artsmangfold, og det er antatt at nedbetngen kan være en av årsakene tl at bestanden av kysttorsk har gått tlbake med 30 prosent fra mdten av 1990 tallet og frem tl Verre og verre sør Som de overraskede NVAdykkerne kunne konstatere 2002: De sste årene har taredøden også kommet tl Sør og Østlandet. Fra svenskegrensa tl Lndesnes har 90 prosent av sukkertareskogene for svunnet sden mdt på 1990tallet. følge en fersk NVArapport ser taredøden nå ut tl å krype nordover langs vestkysten. Rogaland og 1lordaland er halvparten av sukkertaren forsvunnet. Sukkertareskogen erstattes av hur tgvoksende, trådformede alger, som blomstrer opp om sommeren og dør om vnteren. Konsekvensene er at antallet dyr reduseres tl en fjerdedel, og tallet pâ arter Kråkeboller beter ned tare skogen effektvt, snaubetede områder har forskerne funnet opptl 120 kråkeboller per kvadratmeter havbunn. Dette gjøres for tareskogen Natur & mljø har fått en lste over tareprosjektene som er gangsatt. Det dreer seg stort sett om overvåknng. Her er ngen store tltak for å stanse utvklngen. Overvåknng av effektene av tare trålng og naturlge tlstandsvara sjoner stortareskog. (Fskerdepar tementet) Fra 2005 ble marne verneområder med forbud mot trålng nkludert programmet. Totalt overvåkes 65 stasjoner fra Vest Agder tl Nord Trøndelag. (Fskerdepartementet) Utvdet overvåknng av tarefore komstene SørTrøndelag fra (Fskerdepartementet) Flere forsknngsprosjekter pa suk kertareskoger og trådformede alger langs Skagerrakkysten for å under søke årsaker og konsekvensener. (SFT) Studer på lvssyklus hos sukker tare og utpasserng av sukkertare Flødevgen, der arten har hatt tlbakegang de senere år. Startet høsten 2005, blr vdereført (Havforskn ngsnsttuttet) Undersøkelse av årsakene tl tl bakegang av sukkertare, vekst og reproduksjonspotensal Skagerrak og på Vestlandet. Fra 2007 tl Fnansert av Forsknngsrådet. Vegetasjonsregstrer nger fra Hvaler tl Krstansand. Undersøkelse av sammenhenger mellom sukkertare og fskebestander langs Skagerrak kysten. (llavforsknngsnsttuttet) NVA får mdler tl å kartlegge sørgrensen for utbredelse av den grønne kråkebollen, og håper på fnanserng for et prosjekt for kartleggng av tareskogen på mørekysten. Tdlgere har man gjennomført en utsettng av 24 kunstge rev utenfor Hammerfest. Det er også planer om et prosjekt med reetablerng av tareskogen Vega Nordland. Prosjektet mangler fnanserng. 101 NATUR & MWJØ 2.07 NATUR & MLJØ

7 w Tlførslene V Norske tareskoger kke noe annet land har eller hadde så store skoger av stor tare og sukkertare som Norge. Tareskogene produserer mellom 12 og 27 kg plantematerale per kvadratmeter per år. På den samme kvadratmeteren kan det leve ndvder av ulke dyrearter. Under studer av store tareplan ter Froan, har forskerne funnet over dyr på en eneste plante. et taresamfunn kan mnst ulke dyrearter være faste nnbyggere. Den samlede produksjonen av plantematerale tareskogene lgger eller lå på over 100 mlloner tonn per år. Fra Rogaland tl SørTrøndelag drves kommersell taretrålng. Det høstes underkant av tonn tare årlg. Av den nnhøstede taren lages algnat, som brukes en lang rekke pro dukter, blant annet medsner, kosmetkk, tl fargetrykk av tek stler og som fortyknngsmddel mat. Bruk av algnat kuleform reduserer produksjonstden betraktelg når man lager cham pagne. Klder: NVA, SABMA Slam og trådalger overtar når sukkertareskogen forsvnner. J synker med crka prosent. Det er trolg kombnasjonen av varmere vann og mer nærng som har tatt knekken på sukkertareskogene sør. V kan kke s med skkerhet hva taredøden sørpå skyldes. Men v regner med at det er klmaendrnger og langvarg overgjødslng som er forklarngen, ser NVAforsker Frthjof Moy. Trolg vrker varme somre og mye nærng sammen: Først dør de voksne suk kertareplantene når temperaturen blr for høy. For økosystemet behøvde kke dette være så dramatsk. Problemet er at nye ndvder kke greer å etablere seg. Dette skyldes antakelg at bunnen dekkes med slam. Mesteparten av slammet består av døde alger og dyr fra algematta. sommerhalvåret blr bunnen så overtatt av store mengder hurtgvoksende trådalger. Resul tatet er et skfte av hele økosystemet. ngen tltak mot utslpp Tlførselen av nærngsstoffer tl havet er medskyldg tareskogsdøden. Skagerrak kommer det meste av nærngsstoffene sørfra, men også de norske utslppene gr vesentlge bdrag, følge NVAforsker Moy. varerer med vær, vnd og årstder. vnterhalvåret kommer største parten med sørlge havstrømmer. V vet at norske elver gr vesentlge bdrag som merstd, og at store nedbørmengder gr ekstra stor avrennng, ser Moy. øst for Lndesnes kommer de vktgste norske utslppene fra jordbruket. har begynt en dalog med jord bruks og fskermyndghetene for å komme fram tl en felles forståelse. Fore løpg har v ngen konkrete planer om nye tltak mot utslppene av nærngsstoffer, ser seksjonssjef Anne Sundbye Statens forurensnngstlsyn (SFT). Frykter for Vestlandet Forskerne frykter nå for tareskogen på Vestlandet. Der har utslppene av nærngsstoffer aldr vært høyere enn nå, : ;ø :,.. og de frykter den samme utvklngen som Skagerrak. På Vestlandet og NordNorge er fskeoppdrett den suverent største utslppsklden. Av den menneskeskapte tlførselen på denne streknngen står oppdrettsnærngen for 8 prosent av fos forutslppene og 3 prosent av ntrogen utslppene. Et fskeoppdrettsanlegg som produserer maksmalt forhold tl konse sjonsgrensene, har lke store utslpp som en by med rundt o ooo nnbyggere. Forskerne på NVA arbeder nå med en lste over mulge tltak som kan redusere overgjødslngen. Frthjof Moy vl kke forskuttere hvlke tltak som havner på lsten, men kommer neppe utenom opp drettsnærngen. V regner med å kunne legge fram en lste med forslag tl tltak løpet av året, ser Moy. Naturvernforbundet har allerede bedt om stans nye oppdrettskonsesjoner Rogaland og [ordaland. Mllardverder går tapt De fulle konsekvensene av taredøden har v kke overskt over. Men v regner med at det er mllardverder som går tapt. Den årlge produksjonen av smådyr tareskogen vlle være nok tl å brødfø tre mlloner tonn fsk årlg, ser Moy. Tre mlloner tonn fsk er temmelg nøyaktg lke mye som hele norsk fskernærng, nkludert oppdrett, leverte Tareskogene er et vktg oppvekstom råde for mange fskearter. En av dem er torsk, som holder tl områder nær stren dene gjennom den første vnteren den lever, tareskogen fnner den både mat og gjemmesteder. Det er særlg tanglopper og andre krepsdyr som ender magen tl tor skefskene, mens leppefsk som hergneh og berggylte først og fremst beter på sne glene. Forskerne mener nedbetngen av tareskogen NordNorge kan være en av årsakene tl den store nedgangen bestan den av kysttorsk. Kysttorsken nord for 62. breddegrad karakterseres som sterkt Fra svenskegrensa tl Lndesnes har 90 prosent av sukkertareskogen forsvunnet på få år. Rogaland og Hordaland er halvparten borte. 5 t 4 b truet på Artsdatahankens nye rødlste, som ble publsert vnter. Kysttorsken Skagerrak er noe bedre stlt, og karakter seres som nær truet. kke bare Norge Problemet med taredød er altså todelt: Mens temperatur og overgjødslng fører tl at sukkertare forsvnner sør, spser sultne kråkeholler opp stortaren nord. Men det er kke bare norske kråkehol ler som er sultne på tare. På den andre sden av Atlanterhavet har man observert det samme fenomenet sden r96otallet. Rundt hele Stllehavet har kråkeboller forsynt seg grådg av tareskog det samme tdsrommet. mange av dsse områdene har det vært forsket på hvorfor dette skjer, uten at noen klar konklusjon har materalsert seg. Det er uskkerhet om hvordan økosystemet nndt kråkebollene fungerer, og noen teorer er at blant annet havoter, stenbt og amerkansk hummer spser kråkeboller og kan holde bestanden nede. følge denne teoren kan en årsak tl kråkebollenvasjonen være lav bestand av stenbt, som gjen kan skyldes fske eller stor bestand av sel som jakter på stenb ten. En annen teor er at sld og sldelarver spser kråkebollelarver. Men om dette er årsakene tl fremveksten er det ngen som vet skkert. Bollepenger Selv om mllardverder kan ga tapt ved at tareskogen forsvnner, fnnes det ogsa økonomsk potensale kråkebollen. Gonadene, som er de gule sekkene som lgner på rogn, er ettertraktet mat flere deler av verden eksport erte v krå keholleprodukter for 2 mlloner kroner, men potensalet er langt større, følge senorforsker Atle Mortensen ved Fskerforsknng. V har konsentrert oss om å utvkle fôr som kan øke nnholdet av gonade kråkebollene. De fleste kråkehollene langs norskekysten er underernærte, ford de har spst opp tareskogen områdene der de lever. Fåret som er utvklet kan øke gonademengden tl rundt 20 prosent på bare 6 8 uker og omdanne et problem tl en ressurs, forteller Mortensen. Foreløpg har det kke bltt stor nærng av kråkebolleoppdrett, men med prser på rundt oo kroner kloen for kråkeboller og rundt oo kroner kloen for ren gonade er det bare russsk kavar som kan matche prsen. Japan mporterte 998 kråkehol legonade for,8 mllarder kroner. v. Krstan 5. Aas, Tor B. Chrstensen 5 og Jon Bjartnes NATuR & MLJØ

8 Bremen arbeder poltkere, nærngslv og mljøvernere sammen for å gjøre byen blfr. Paradoksalt nok er bler et av våpnene mot prvatblsmen. V har besøkt byen med verdens første «moblpunkt», som er bltt et plegrmsmål for byutvklere fra hele Europa. ALFART TL BEE En strøm av syklster krysser broen over den gamle volgraven ved Herdentor, sde om sde med blster på ve tl jobb. Det er morgenrush, og en kø av sykler hoper seg opp ved trafkklyset krysset ved Am Wal. Den er kke mndre folkerk enn hlkøen ved sden av, men den er kortere. De stanser pa rødt og trakker på grønt. l)rar du ht, må du se deg for, selv om det kke er en bl å høre pä lang avstand. Over 20 prosent av alle turer Bremen skjer lydløst, på sykkel. Det er sykler over alt. De som kke er på tur det omfattende syk kelvenettet, står låst fast tl sykkelstatv, E 1 0 ( Moblpunkt. Her lgger bldelngs stasjonen pa samme sted som holdeplas ser for trkk, buss og tax. Det er også tl rettelagt for sykkelparkerng. Trenger du en bl, er det bare å sette medlemskortet automaten, slå en kode og hente ut nøk kelen. Hver bldelngsbl erstatter opptl 8 prvatbler. LL NArUR & MLJØ

9 lvs Jeg Vsjonen Etter stolper og rekkverk. Over alt. Ved jernba nestasjonen harde et eget parkerngshus, bare for sykler. Der står tohjulnger flere etasjer. For seks kroner dagen kan du par kere donngen dn her, hvor den står skjer met, så vel mot tyver som uvær. Under en motorvebro et par stenkast unna er det en flere hundre meter lang sykkelparke rngspass. Der står sykler oppstlt to rek ker, tett tett, ly av motorveen. Mobltet og holdnnger V folger gagaten mot det gamle torvet, hvor v har en avtale med X4ehael Fröm mng fra Den fre hansastaten Bremen. 1Jan er koordnator for MoCuBa, et kuprosjekt for utvklng av eo ny mohltets kultur EU og østersjoomradet. Bremen harde jobbet målrettet med dette sden tdlg pa 90 tallet. Dypest sett dreerdet seg om holdnnger, men man kommer kke langt uten å g folk alternatver tl prvatblsmen. Det harde skjønt llremen, og det er derfor v er her. Mobltet starter snnet. Det handler kke egentlg om streknngen man kjører, men å ha tlgang tl aktvtetet Selv om folk sentrum reser færre klometer, deltar de på flere aktvteter per dag enn folk ute regonen. Får v redusert reselengden, reduseres også trafkken, ser Frmm ng. V møter ham ved den berømte 6oo år gamle Rolandstatuen, utenfor det 6oo år gamle rådhuset. Mellom dsse to hsto rske hellgdommene, som mot alle odds overlevde de allertes bombng under krgen, er det bare trkken som får kjøre. Store deler av sentrum er stengt for tra fkk, men forbudet gjelder kke trkken. De sste årene er trkken bygget ut, med stor suksess. Pa enkelte streknnger har det vært en øknng på mer enn ått pro sent antall kollektvresende. 17 prosent av alle reser Bremen foregår nå med offentlg transport, og tallet øker hvert år. Verdens første moblpunkt Men v har kke kommet ht for å se på sykler og trkk. Bremen har langt mer å by på. Byptvklere fra hele Europa valfarter ht for å lære om hærekraftg mobltet. De vl alle sammen se verdens første «mohlpunkt>n. Det er resultatet av lang og ntd nnsats fra en rekke aktorer. Mohlpunktet er del av Bremens hldelngsordnng. Byen har mer enn ført hldelngsstasjoner, hvor bler står klar tl bruk for med lemmene. Mohlpunktene skller seg ut ved at de er samlokalsert med holdeplasser for tog, buss, trkk og tax, og det er tlrettelagt for sykkelpar kerng. sentrum har mange nå kvttet Persontransport Bremen: Sykkel: 22 prosent Fotgjengere: 20 prosent Kollektvtransport: 17 prosent Personbler: 41 prosent Klde Den frn han,agaten &emen seg med blen. Det eneste de trenger å gjøre, er å hoppe på en trkk og hente en bl når de trenger det. Parkerngsprohle mer har de kke lenger. lttl er det bygget to mohlpunkt Bremen. Det tredje mohl punktet er under planleggng og skal stå klart tl neste at Suksess med bldelng \ZF Vegg vegg med jernbanestasjonen lgger et parkerngshus bare for sykler, med trapp rett opp tl perrongene. For seks kroner dagen står sykkelen dn tørt og trygt her. ss (EL Bldelngen har vært en stor suksess. Na har v over fre tusen hrukere, og det kom mer stadg flere nye tl, forteller Frm mng, som selv er medlem. 1Jan bor bare et par hundre meter fra mohlpunktet. For ham er det kke noe alternatv å ha bl. Flan tar seg stort sett frem ved hjelp av offentlg transport. De få gangene han trenger bl, kan han bare rusle bort tl moblpunktet, få ut nøkkelen og kjøre av sted. gjorde noen store nnkjøp forrge uke. Jeg hadde blen tre tmer og kjørte 20 klometer. Det kostet meg euro, forteller Frömmng. Det tlsvarer o norske kroner. tl legg betaler han 25 kroner måneden for a være med ordnngen. Da far han tlgang ulke typer smahler, famlebler og varebler når han måtte trenge det. du er ute etter en bllg leehl, fn ner du skkert noen som kan lee deg en bl tl en lavere prs. Malet med denne ordnngen er kke å gjøre det bllg å kjøre bl, men å tlby folk mohltet når de trenger det tl en gre prs. vs du kjører mndre enn klometer året, vl det lønne seg å være medlem stedet for å ee egen bl, ser Frdmmng. tver hldelngshl erstatter 4 8 prvat bler. ltt l har ordnngen erstattet qoo prvatbler. Det gjør hlkøene Bremen flere klometer kortere. Slk blr blene bltt et effektvt mddel for å redusere hltrafkken byen. vår er å skape en renere by med mndre hlbruk og langt lavere utslpp av CO, og NOK. V har lagt oss på en lnje hvor v kke aktvt går ut mot blbruk, men tlbyr folk alternatvet Bltrafkken øker også V tar trkken vdere, og Frdm mng vser oss parkerngshuset for sykler ved jernhanestasjonen før v stanser på sykkelparkerngsplas sen under motorvebroen. Over oss og på begge sder dundrer storby trafkken forb. Det er en tydelg påmnnelse om at bldet kke er entydg. For selv om flere reser mljøvennlg Bremen, øker også bltrafkken. Det henger 1% sammen med økt tlflyttng og utbyggng omradene utenfor byen, hvor kol lektvtlbudet kke er lke bra som nne sentrum. Tyskland / er folk, som de fleste andre 1/ // 0 vestlge land, nært knyttet tl blen sn. Det skal mer tl enn nye trkkelnjer, et utmerket sykkelvenett, en sjeldent god hldelngsordnng og fleksble bllettsystemer for å få de store massene tl å redu sere hlbruken. Men, skal v tro Frdmmng, er det bare et spørs mål om td før det skjer. krgen flyttet folk ut av byene og begynte å bruke personbler. Nå går utvkln gen den andre veen. Stadg flere flytter nn sentrum gjen. Jeg tror på gode tder for kollektvtransport og blde lng. Dette er bare starten, ser Frömmng. Tor Bjarne Chrstensen, tekst og foto D Jeg ønsker å abonnere på Mljøjournalen ut 2008 for bare 199, kroner Navn Adresse Postnr/sted Epost: L CNDES DFRANKERT Ç.) NORDE ADREDSATEN ( RETALE ) LORN Mljøjournalen Norges Naturvernforbund Svarsend ng 0362, 0090 Oslo Fyll ul og legg ktrtet postkassa, eller sted en epost tl: 16 NATUR & MLJØ 2 07

10 Jeg Jeg FNs Der Det Lars Det ORDENSMANN FRA REGNSKOGEN To etasjer skller den gamle og nye job ben tl Jan Thomas Odegard. To etasjer og en hel verden. Han er en organsasjonsmann, tenker jeg. En sold en. To tmers prat med Norges Natur vernforhunds nye generalsekretær har gtt to tmers utleggng om mljø og organsa sjon, og lte dll og dall. Her er en mann som har tenkt gjennom hva jobben nnebære og går tl den med sold ballast. Jan Thomas Odegard har søkt stllngen som generalsekretær to ganger. På Naturvernforbundets landsmøte overtar han den dag lge styrngen av Naturvernforbundets sekretarat. ble spurt om å søke på stllngen begge gan gene. Første gang søkte jeg vel mer for å utforske mulgheten. Jeg hadde mndre overskt over norske for hold, sden jeg nylg hadde jobbet flere år utlandet. Na har jeg fulgt mljø og utvklngspoltkken Norge de sste fem årene, og har mer overskt over hva som skjer. Sa jeg er bedre forberedt tl stllngen nå, ser Odegard. han snakker mye, men uten de store faktene. Flan smler, men uten det bredeste glset. Men engasjemen tet er tydelg. Sden tenårene har Odegard vært aktv frvllge organsasjoner. Mljø, utvklng og menneskerettgheter har gått gjen, ogsa på jobbsden, fra arbed på et nternasjonalt forsknngsprosjekt om foruren sende ndustr, va jobb for FNsystemet Mosambk tl polcyrådgver Regnskogfondet. Men han er oppvok på Røa Oslo og har lyst tl å påvrke også norsk mljø poltkk. Skjemmes over norsk skogvern blr provosert av deler av norsk mljtpoltkk. V henger etter på vktge feltet Det er blant annet veldg flaut når jeg på jobb med Regnskogfondet Brasl blr spurt om hvor stor andel av naturskogen Norge har vernet. Brasl har vernet over 30 prosent av Amazonas, det vl s over tre ganger Norges areal. V hører polt kerne ser v skal bdra tl at utvklngsland tar vare på stt bologske mangfold, men på dette området er Norge et utvklngsland selv. Bare en og en halv pro sent av Norges skog er vernet. Et land som er blant de rkeste verden har en økonomsk og moralsk plkt tl å gå foran. V har et samfunn som fungerer ganske bra, et høyt utdannngsnvå og et velfungerende demo krat. V kan kke ha noe annet mål enn å være ledende ogsa nar det gjelder å utvkle et bærekraftg samfunn, ser Odegard bestemt. Odegard mener Naturvernforhundets lokale forank rng er en forutsetnng for å lykkes mljøkampen. Det er avgjørende å arbede for bedre nasjonal lovgvng, men det lokale engasjementet legtmerer mljøkampen, gr den hstorsk tyngde og gjør det mulg a gjennomføre en mer bærekraftg poltkk. Det er en helt vesentlg ressurs med så mange engasjerte og flnke medlemmer, som arheder med sne saker fylkes og lokallag. De endrngene Naturvernforbundet har fatt tl, har hatt rot lokalt engasjement. Når nasjo nal lovgvng har bltt endret, har det oftest skjedd etter at man har vst tl lokale saker og eksempler. rtte vl jeg være med på å vdereutvkle, og jeg ser på denne jobben som et prvlegum. Samtdg har jeg begrensede hemnnger mot å prøve ut nye tng, smler Odegard. Mljø hobby FN Som tdlgere FNarbeder har han god nnskt hvor dan verdensorgansasjonen arbedet llan har begren set tro på at dagens FN kan bl en sterk kraft for en mljovennlg verden. mljøprogram UNEP er en rådgvngsnstans og har begrenset mulghet for å nå gjennom. Som ver den for øvrg har mljønnsatsen vært å regne som en «hobby», mens økonomsk og teknologsk utvklng har vært «jobben». Mljø har vært oppfattet som noe man tar hensyn tl når det kke gar pa bekostnng av vktgere tng som handel, og har kke vært med som en av de grunnleggende faktorene for å få en sunn sam funnsutvklng, ser Odegard. Han mener lkevel FN fyller vktge funksjoner. FN fyller nn for en fraværende statsmakt, på oppdrag fra Skkerhetsrådet, kan de gjøre en vktg nnsats. Det er også den vktgste arenaen for dalog mellom fattge og rke land. Men selv om mange tror FN er hevet over nasjonale nteresser og varetar overordnede spørsmål som menneskerettgheter, mljø og fattgdomsbekjempelse, blr verdensorgansasjonen altfor stor grad styrt av de store donorlandenes skf tende nasjonale nteresser. Da blr det krevende å fnne samlende løsnnger, og resultatet blr ofte mnste fel lesnevner, ser Odegard. Fordelen med frvllge organsasjoner er følge Odegard at de kan jobbe for ambsose poltske mal og snakke frtt der verdensorgansasjonen og styresmakter fremmer mnmumslosnnger og unnvker de vktgste spørsmålene. Det er blant annet veldg flaut når jeg på jobb med Regnskogfondet Brasl blr spurt om hvor stor andel av naturskogen Norge har vernet. svle samfunn er en vesentlg kraft utvkln gen mange steder og har stor grad også formet landet Norge. Der myndghetene representerer korrupte elter, kan det svle samfunn fungere som den eneste plattformen folket har tl å bl hørt. Naturvernforbun det er, som den hstorsk vktgste mljøorgansasjonen Norge, en vktg del av Norges svle samfunn. Jeg er veldg motvert tl å bdra tl å gjøre Naturvernforbun det mer slagkraftg, ved å få det admnstratve tl å fungere bra, ser Odegard. Oppsktsvekkende hvs kke NNV er størst Han har kke som mål å bl en sterkt proflert gene ralsekretær meda, slk v husker for eksempel Dag Flarede. Det er oppsktsvekkende hvs kke Natur vernforbundet gjen etablerer seg som Norges suverent største og vktgste mljøorgan sasjon. llaltbrekken er veldg dyktg tl a proflere Naturvernforbundet meda og vl forhapentlgvs fortsette å gjøre det. Jeg vl først og fremst fokusere på å utvkle organsasjonen, ser Odegard, men under streker at han gjerne proflerer NNV utad hvs det blr behov. Store utfordrnger venter. Mange svært kunnskaps rke medarbedere slutter løpet av året NNVs sekreta rat. Økonomen er kke der den bør være. Medlemstal let er sakte men skkert på ve oppover, men noe rush er det kke ennå. Odegard mener potensalet er der. er oppsktsvekkende hvs kke Naturvernfor bundet gjen etablerer seg som Norges suverent største og vktgste mljøorgansasjon. Med kunnskapen, bred den, engasjementet, hstoren og seerne v har å vse tl, bør v være den suverent største. Hvs kke gjør de andre en vanvttg god jobb, ser han. Systematsk og strukturert Kolleger Regnskogfondet beskrver Odegard som en kunnskapsrk, engasjert og svært dyktg organsator. Men noen ganger kan det kanskje bl ltt vel mye orga nserng? frvllge organsasjoner har man hatt en tendens tl å stole for mye på de gode ntensjoner. Jeg mener v må bruke ressursene v har så effektvt som mulg, og måle oss opp mot de kreftene v ønsker å påvrke. V må bl NATUR & MLJO 2.07 j 19

11 Organsasjoner V Dette Når Men Alle et Da dette bldet sto på trykk Aftenposten, ble Jan Thomas Odegard presentert som en av Jokkes tdlgere muskere sammen med Maylrene Aasen, Håkon Torgersen, Pål Johnsen og Petter Pogo. Der fkk jeg meg et gratspass nn rockehstoren, ler Odegard. mnst lke dyktge på nformasjon, organ serng og bruk av teknolog som bedrfter, poltkere og andre organsasjoner er. V har sterke krefter som arbeder mot våre mljømål, som vl ha en helt annen utvk lng enn det v vl ha. Da er det mer effek tvt å bruke et par tmer på strukturerng først, enn å bruke t tmer på å rydde opp etterpå, ser Odegard overbevsende. mâ bl mye bedre på å fange opp det folk har gjort og lært, og bruke den samlede erfarngen det vdere arbedet. Derfor er det ltt skummelt at 4 5 sentrale medarbedere, som har vært med oss flere ttalls år, slutter samtdg. Det er en utfordrng tl de som kommer, ser han. ngen Mr. Fxt Han vl at Naturvernforhundet skal bl mndre kommenterende og mer utfor drende. må ta mål av oss tl å sette dagsorden. For å gjøre det må v utfordre med våre kampanjer og fremstøt, og være tyde lge på de prorterte områdene. Det praktske og organsatorske må fungere bra og kke stjele unødvendge krefter. V må også være tydelge på hvem som skal gjøre hva. Jeg er opptatt av å utvkle organsasjoners fulle potensal, og vl at NNV skal bl en enda mer effektv, slagkraftg aktor som andre må ta alvorlg, alltd. En vktg del av dette er at deene som kommer fra grunnplanet organsasjonen må nå frem, også det sentrale sekretaratet. Jeg ønsker å stmulere, motvere og utnytte poten salet det lokale engasjementet, ser Ode gard engasjert, og legger tl: er jo en drørnmejohh for en som synes frvllge organsasjoner er vktg, og som er opptatt av mljø. Men jeg er ngen Mr. Fxt som tror jeg kan ordne alt. Jeg er avhengg av alle dem som jobber NNV, ansatt eller frvllg, for å kunne gjøre en god jobb. Naturen gr gratstjenester Han er en organsasjonsbygger og et enga sjert menneske. Som avkoblrg, både på sk, sykkel og tl fots, har han mye glede av naturen. Samtdg ser han at naturen er vktg for alle, kke bare de som bruker den rent fyssk. Store deler av samfunnet vårt har beveget seg så langt vekk fra naturens grunnfunksjoner at folk tror den kke har nnvrknng på deres lv. Sannheten er at naturen bdrar med en rekke «gratstje nester» som alle mennesker er avhengge V mà bl mnst lke dyktge på nforma sjon, organserng og bruk av teknolog som bedrfter, pohtkere og andre organsasjoner er. av, som luft og vann. Oslofolk tenker på Nordmarka som rekreasjonsområde, kke som opphavet tl byens vannressurser eller et stort bologsk mangfold. Det mangfoldet må, MÅ, bevares, og utarmn gen av dette mangfoldet er et mljopro blem det kke fnnes noen teknologsk løsnng på, ser Odegard, og fortsetter: en art har forsvunnet, kan v kke utvkle den pa nytt. Han betegner seg selv som teknologop Jeg møter meg selv døra ofte, og har nnsett at for mljøet er det tlfeller som bologsk mangfold og vannkraft vkt gere å beskytte mljøet fra teknologen. Om planene forc0 2deponerng på Mong stad blr en månelandng eller en nød landng vet jeg kke, men de planlegger bare å deponere nye utslpp fra gasskraft verket. Tltaket seg selv er bra, men kan kke være det eneste svaret. Utslppene fra norsk sokkel, oljefyrng og godstransport gjenstår å løse, noe som gjør at Norge allerede lgger langt etter sne forplktel ser under Kyotoprotokollen. Men det er klart at telcnologen kan bedre mljøet også. Se for eksempel på produksjonen av fskemel. På 6o og 70tallet var det en av de mest forurersende vrksomhetene v hadde. Da myndghetene stlte klare ) mljøkrav utvklet bransjen raskt ny tek nolog, noe de senere kunne eksportere, ser Odegard. Splte han egentlg med Jokke? Selv om han har arbedet mye utlandet, og vært engasjert organsasjoner sden 1980tallet, gjør han også andre tng. Han har tre små barn som han bruker mest mulg td sammen med. Det er utrolg artg og utvklende å ha sma barn. Nå dyrker jeg mne gamle nter esser sammen med dem, bade sk, svom mng, fluefske, muskk, flm og bøker, ser Odegard. Tl stor generell overraskelse ble han framstlt som rockemusker Aftenposten Da ble han presentert som en av muskerne Valentourettes, sammen slången av de to bandene rockeartsten J! Jokke (Joachm Nelsen) splte med før han døde Ja, der fkk jeg meg et gra tspass nn rockehstoren, ler Odegard. NNVs nye generalsekretær har stor sans for Jokke, men han har aldr splt med ham, eller noe annet band for den saks skyld. Valentourettes arrangerte mnnekonsert for Jokke. og bestemte at overskuddet skulle gå tl Regnskogfondet. Derfor var Jan Thomas Odegard der. det var en veldg artg fel av Aftenposten. Jeg har fått høre den ofte, smler han. Nå starter jobben med å gjøre Natur vernforhundet enda mer slagkraftg. Kan skje akkompagnert av Jokke? Krstan S. Aas (tekst og foto) 0 0 l Toyota Prus har sn grunn tl å velge Prus stabltetskontroll og du kan ta et avansert Park Assstsyslem* verdens første se reproduserte hybrdbl Romslg, sprek og praktsk Toyota lager bler for fremtden og mljøet. Med fokus pa mljøet utvklng, produksjon, bruk og gjenbruk, er Toyotas mnl a mm som faktsk lukeparkerer blen for deg. Bare for a nevne noe. mere mljøpavrknngen ved produksjon og bruk. Derfor ble Toyota den første store bllprodusenten som tenkte grønt og utvklet Lavt forbruk, lave utslpp Resultatet er at Prus gr deg mer av det gode: Mer plass for Naturlgvs fnnes det mange bler som ses a være mljøvennlge, men de fleste er sma og ganske upraktske. Pnus er slett ngen Toyota Prus. passasjerer og bagasje, mer avansert teknolorj bedre ytelser, mye mudr forbruk Verdens mest mljøvennlge bl og langt renere samvt tghet. En Pr/us bruker kke mer enn 0.43 /ml pa blandet kjørng, og har utslpp pa lnje med mkrobler (109g CO2 /km). En sa avansert og fremsmabl: Den har rkelg plass tl fem pluss masse bagasje. Og tl tdsr ttet bl fortjener naturlgvs et desgn som vrkelg star trass for at den har forbruk som en mkrubl har du hele 147 hk stl med resten: Her er det bare rene desqnlnjer og særpr tl radghet som tar den fra 0100 pa 10.9 sekc) Samtdg kan gede, lokr detaljer som ngen andre bler pa markedet kan du faktsk kjøre 1000 klometer før du trenger a tanke, takket vse maken tl. Det er bare a glede seg. være Toyotas unke Hybrd Synerg Drvesystem system hvor både elektromotor og bensnmotor jobber sammen gjennom en Trygghet fra første klometer avans rt datastyrng for a senke bade forbruk og utslpp dra Selv om teknologen er avansert, så betyr kke det at du trenger matsk. a bekymre deg det aller mnste: Alt er Toyotakvoltet, og komponert n Hybld Syn rg Drvesyst met som r gjennom Stllegående og avansert prøvet arevs har en 8 ar./ km goront. Pru har ogsa Prus utnytter energen nar du brenser for o lade batteret, og har gatt tl topps EuroNCAPs prestsjetunge skkerhetstest med hel egen knapp hvs du onsker å kjøre den som ren elbl ved lave 5 stjerner, og høyeste score noensnne test av skkerhet for barn. hast gh t r kortere peroder. Men selv når motoren gar er lyden Nesten n mllon Prus er drft v rden rundt og velges av stadg pd et mnmum: Alt er ekstra støydempet, og en slkemyk trnn fler. Prus r drft verd n rundt, og det blr hurtg fk n og flere av løs grkasse sørger for at Pr/us flyter fremover som ngen andre dem. Velkommen tl o fnne dn grunn a velge Prus. Denne bler du har kjørt. / tllegg har den drçbwreteknoog, prøv tur n kommer du tl a huske. \ Prs

12 beluga Det V er eksemplarer kan flj, Størfske er en edgammel tradsjon lan dene rundt Det kaspske hav. Nå Rogn fra støren Det kaspske hav gr verdens dyreste delkatesse kavar. Høy prs og dårlg kontroll har ført tl kraftg overfske og framvekst stort at bestan russsk er omfanget så den av mange av en egen kavarmafa. Nå står kampen om hvordan støren skal reddes. størarterer krse. Russsk kavar. Bllgere enn gull, men kke mye. l (ATYRAU/OSL( ):) vnter opphevet FN forbudet mot handel med kaspsk stor. Kavaren fra den mest ettertraktede arten dyrere enn sølv, men fortsatt bllgere enn gull. Mljøvernere frykter at nytt overfske nå kan føre tl at den eld gamle kjempefsken på fem meter og 900 kg er regstrert bl full stendg utryddet. er skandalost, det er en dodsdom over arten, ser Ellen Pkteb. admns nde drektor og professor fskervten ap ved Pew nsttute for Ocean Scenee USA. 90 prosent av belugabestanden er forsvunnet på få år. Storen er 250 mlloner ar gammel, men hvs det fortsetter som nå blr den kke eldre, ser Pkteh. 1lun har engasjert seg protesthevegelsen Cavar Emptor, som forsoker å gjennnfore et forbud mot handel med slør fra Det kaspske ha\. Forbudet ble satt nn fjor av CTFS, FNs overvakngsorgan for truede dyrearter, men fjernet februar. Forbudet var absolutt og gjaldt både Aserbajdsjan, Kasakhstan, [ran, Russland og Turkmenstan. 2 Må tllate handel CTEStalsmann Juan Vasques mener der mot at lovlg handel med kaspsk ka ar r en forutsetnng for å redde den truede ten. vlle kke tllatt handelen om v mente det førte tl utryddelse. Selv om bestanden er synkende, er det grunnlag for å tllate en begrenset handel, særlg med oppdrettet heluga, ser Vaques. Han mener en voksende oppdrettsnæ rng Det kaspske hav kan være rednngen for belugaen som vltlevende art. 1 [vs man forbyr all handel med kas psk kavar vl dette også ta knekken på oppdrettsnær ngen Det kasp ske hav, og den nærngen dyrker hvert ar fram mllo ner av stol Det som trengs er en ba. rekraf tg utnyttng av ressursen, og samarbed med oppdrettsn 1vrngen der, ser Vasques. Tjuvfske og llegal handel Problemet med både forbud og kvotebe grensnnger er at svært mye av både fske og handel uansett foregår llegalt. Både Russland og Kasakhstan har store proble mer med tjuvfske av stor. Anslag tyder på at det ulovlge fsket kan være tre tl fem ganger større enn det lovlge. Tdlgere år ble Kasakhstans største kavarforedlngshe drft dømt for å ha foredlet 4,6 tonn ulovlg kavar Det er tre ganger årets lovlge kvote på 7 tonn. Russland har «lovogorden»presden ten Putn satt nn mltære styrker og cl tesoldater for å rydde opp tjuvfsket. Men selv det hjelper lte, ser lokale fskere den russske republkken Dagestan tl avsen Komsornolskaja Pravda, for høtene er kke verre enn kroner. Kavarmafa Sovjetperoden var kavar en av få klder tl hard, vestlg valuta og derfor var hevokt mngen av støren og dens gyteområder nesten hystersk. Den gang ble Røde Arm$ 22J NATUR & MLJ( 2.07 NATUR & NLJO

13 Det prs, v.,,,.. Stør selges bter på et llegalt fskemar ked Atyrau, Kasakhstan. Salgskanaler for kavar fra støroppdrett kan brukes også for å. selge llegal kavar fra vllfsk. Dette er ett av hovedarumentene for at CTES na har opphevet det generelle forbudet mot salg av kavar fra Det kas pske hav: Et handelsforbud vlle tvnge både fskere og oppdrettere tl å drve llegalt. Og selv om alle da vet med skkerhet at kaspsk slør er forbudt, vlle pratfskerne kunne bruke oppdrettselskaper Europa og USA tl hvtvaskng, ser CTFStalsmann Juan Vasques. Krtkerne organsasjonen Cavar Emp tor oppfordrer tl bokott av kavar fra Det kaspske hav, og her forbrukerne heller velge kavar fra oppdrett vest. fjor nn førte USA et forbud mot mport av heluga kavar, etter ntatv fra Cavar Ernptor. jun skal representanter for medlems landene CTES møtes tl konferanse Haag. Der stller Cavar Emptor med krav om nnsyn det vtenskapelge grunnlaget for fastsettelsen av kvoter. Organsasjonen vl også be om at C1TES stller krav om en vtenskapelg holdhar plan for gjenoppbyg gng av størbestanden, før nye eksportkvo ter kan godkjennes. Henrk Pryser uhell / 100% VANNKRA \,GARAN / Fred.Olsen & Co. FRED. OLSENSGATE 2 P. 0. BOX 159 SENTRUM 0107 OSLO soldater utkommandert tl Uralelvens utløp gytesesongen. En egen poltenhet, fskerpolt, ble opprettet for å se tl at pak kng og transport gkk som det skulle. dag er fskerpoltet selv en del av problemet, mener mljøjournalst Art ur Shakhnaza ren den kasakhstanske avsen Turan. som skjer kavarhandelen er rtt og slett organsert krmnaltet. Tjuvfs kerne samarbeder med fskerpoltet om å kanalsere kavar tl Vesten, ser Shakhna varan. 1Jan hevder stllngen som sjef for fskerpoltet kan kjøpes tl en prs av T40 ooo dollar året, mens krmnell vrk somhet kan brnge nn det femdobbelte. Hvert år produserer Atyrau Reproducton Farm tre mlloner størunger som settes ut elva. Dessverre er tre mlloner bare en lten hjelp. For hvert år som går blr det lke vel færre stør, ser Nmatov Akhat Abagatuly, daglg leder ved reproduksjonsanlegget. FfljournaeA www. mjojournalen.no Støroppd rett øst og vest Støren er den eneste fsk verden som kan produsere den berømte svarte russske kavaren. Høve markedsprser og uskre leveranser av kavar fra v stør har lagt grunnlag for en voksende oppdrettsnæ rng, både landene rundt Det kaspske hav og nærmere markedene vest. Både USA og Frankrke har oppdrett av stør bltt en betydelg nærng. 100 gram? 2000 kroner. Ekte russsk kavar skal sjømat. Noen steder Ves ger den ennå. lukte frskt av sjø, smake ten kommer kloprsen opp V har kke merket salt hav, smør og nøtter og kroner omtrent noen forskjell hverken smaken skal «eksplodere» halvparten av prsen på gull. prs eller etterspørsel, ser på tunga. Russland serve Kavarprsen Norge har butkksjef på Gastro, Axel res den gjerne med musse ennå kke falt, tl tross for at Borshem, tl Natur og mljø. rende vn eller champagne, forbudet mot kaspsk kavar Han selger kke mer enn eventuelt vodka, og mnst nå er opphevet. Prsen to tre esker kavar måne mulg tlbehør. gjorde et godt byks da for den, som regel på bestllng. På vestkanten Oslo budet kom. På nsjebutk Prshoppet har faktsk koster 100 gram nesten ken Gastro Ullevålsveen kke påvrket etterspørselen to tusen kroner. Kloprsen Oslo kostet 100 gram kavar noe særlg. De som kjøper er med andre ord snaut 1230 kroner før forbudet. kavar, bryr segkke mye om kroner, og gjør stør Etter forbudet gkk prsen ser han. kavar tl verdens dyreste opptl 1950 kroner Der lg Stør Det fnnes 26 arter stør verden. Noen lever kun ferskvann, andre tlbrnger deler av tden havet og deler elver. Stør er bruskfsk. De mangler skjell, men har benplater huden. Flere arter kan bl svært store, med eksemplarer på både fre og fem meters lengde, og lever også svært lenge. Den europeske støren er fanget Norge, men opptrer uhyre sjelden her. Overfske og forurensnng har redusert bestanden kraftg, men de senere årene er det gjennomført utsettng europeske elver som Rhnen og Elben. Belugostøren er den mest ettertraktede størarten for produksjon av kavar. Arten var tdlgere utbredt fra Adraterhavet tl Det kaspske hav, dag er den borte fra Adrater havet, svært sjelden Svartehavet og nede på 10 prosent av sn opprnnelge bestand det Kaspske Hav. 0 Tjen penger på strømmen du kke bruker. Les mer om strømavtalen Fastprs med returrett på eller kontakt Kundeservce. Trondhem Energ telefon EN UR S 1:4/ «SPENNENDE OG VELSKREVET OG LTT SKREMMENDE, JEG MÅ NNRØMME DET.)) Børge Brende «ÅRHUNDRETS VKTGSTE BOK!)) De Norske Bokkubbene kr 379, BOKHANDELEN NÅ! VERSAL

14 om klpp eblåvngen kke fnnes andre er en symbolsak. Norge har for Klppeblåvngens rke. Utskt over Torp varme. behandlng, gkk den gjennom uten nn vendng fra Fylkesmannens mljøvernav arter nnen vs v kke stanser bukta og lddefjorden utenfor Halden. drve sommerfuglene, hvlken troverdghet har Norge da arbedet for artsmang rådet for bologsk mangfold (Sabma). hygge de fem hyttene og de t enebolgene Det eneste Norge, og den lever godt her, seg varme. V er klppeblåvngens rke. vannet, med glattskurte svaberg, som Tenk deg et område, der stele herg fal delng. Men Naturvernforhundet Halden Bjørnøys bord. foldet, spør Rune Aanderaa Samarheds lgger saken på mljøvernmnster lelen sopp og lav. Klp gorsert som sterkt truet. Man regnet med pedue, lçnnekveld Kornspurv, nord dene rundt Oslofjorden opplevd en mas Uhebygd kystnatur med spredt vegeta arter er regstrert som utryddet fra norsk natur. Tovnger, ten over utdødde arter. Oppunder hundre kaper og svart rotte. arter vl garantert bl lengre. Spørsmålet peblåvngen Oslofjorden fra Tvedestrand arten borte fra alle kjente lokalteter, bort møter havet. De sste 50 årene har omra klppeblåvngen fortsatt det den trenger. klppelandskapet Torphukta fnner den nye norske rodlsten, som ble Frykter samlere trær og kratt. sv utbyggng av bolger, hytter og veer. på slutten av r8ootahlet. Oslo ble den sst felles at de trves godt der varme svaberg Klppeblåvngen og mennesket har det tl smorbukk. De voksne sommerfuglene er dessuten avhengge av forskjellge nektar teller Aanderaa. det dreer seg trolg om flere hundre, for Aanderaa. mange sommerfugler som lever der, men forskjellge steder. Tlhakegangen begynte sett fra Torphukta Halden. Aanderaa rke planter. ser Aanderaa. Torpbukta regnes som lvskraftg. Det er vanskelg fastsla hvor å Gar v tlbake tl r8ootallet, fnner v klp skyldes første rekke hyttehyg Sst sett Oslo 1878 Lvskraftg bestand TRUEDE fjorden. bller, karplanter, Status: Krtsk truet (Scoltantdes oron) bortsett fra ett, helt på grensen tl Sverge. Ku ppeblåv ngenes sjon, rkelg med nærngsplanter og Samtdg har åpne enger grodd gjen med Hyttebyggere og som merfugler denne utbyggngen, som hevselg vl for gng og gjengrong kulturlandskap, ser plktet seg tl å stoppe utryddngen av Symbolsak Dette Det sett 9878, pa Nesodden var tl lalden. Sommerfuglen er kjent fra 6 og andre mljøvernere har protestert. Nå. steder Norge, har halden kommune gtt ten for de sjeldne sommerfuglene. Selv grønt lys for utbyggng. Da saken kom tl er bare om klppeblåvngen vl stå pä den. Lsten over utdødde Klppeblåvnge han har planlagt, kan det ga mot slut fly og rapphøne. lgger der vendt mot solen og suger tl ler ned fjorden. En landtunge løper ut foreløpg. lvlen far grunneeren lov tl å Stadg flere planter og dyr havner på ls av kulturlandskap ford revet den fra alle kjente levesteder. Alle Sden slutten av 1800tallet har hyttebyggng og vanskjøtsel Som merfuglen klppeblåvnge er på ve ut av norsk natur. sste utpost rekolonserng fra hestander Sverge publsert fjor, er klppehavngen kate Den Bestanden legger gjerne larvene sne på det kke fnnes noen bestander nærhe ten. Det fnnes noen klppeblåvnger undersøkt saken nærmere og funnet at dersom den skulle bl borte. Nå har man MdtSverge og SørFnland, men også her arten blr borte fra norsk natur om som har den gått kraftg tlbake. Det betyr at merfuglene Torpbukta forsvnner. Torpbukta begynte klppeblåvngene å tdlgere enn normalt. Dette er ndvder fly allerede slutten av aprl, flere uker Det gjør arten tl krtsk truet, ser tdlgere var utbredt fra Tvedestrand tl Halden. er de sste gjenværende av en art som Klppeblåvngene Torpbukta ved Halden merfugler. De som overvntret som larver som har overvntret som voksne som klekces slutten av ma og begynnelsen sommerfugler ltt senere sommer. av jun, mens larvene vl vokse seg tl fredet. Klppeblåvngens forkjempere Selv om de er krtsk truet, er de kke vanskelg å svare på, ser Sven Båtvk, rådgver Drektoratet for naturforvalt kke er fredet. Svært mange krtsk truede frykter nå at samlere skal oppsøke stedet henvendelser fra folk som spør om hvor for å skre seg en godbt tl samlngen sn. nng. Han forklarer at frednngsprosessen er arter mangler et slkt venn. V får stadg utsatt frednngssakene påvente av den for de truede artene kke er fredet. Det er vl gjøre frednngsprosessen enklere. nye Naturmangfoldloven, hap om at den omstendelg og tdkrevende. Nå har de arter blr automatsk fredet, ser Båtvk. Jeg kan bekrefte at klppeblåvngen artene. En løsnng er at alle krtsk truede Tor Bjarne Chrstensen V bør få et sterkere vern av de truede ten med rkelg forekomst av smør Botop: Svaberg og klpper langs kys nternasjonalt: Fra Spana og Frank Norden: Kun et par lokalteter Sve Vngespenn: mlmeter Norge. Tdlgere kjent fra 16 steder Oslo rge og Fnland, kke Danmark. rke, gjennom Europa og MellomAsa tl Japan. bukk eller bergknapp. Klder: Norsk Naturarv, NATUR&M1LJ Unverstetet Oslo Utbredelse: En vkraftg bestand Trusler: Hyttebyggng, campng, gjengro ng Klppeblåvnge

15 Energtpset Huseer og artkkelforfatter Dag A. Høystad har satt seg som mål å redusere stt strømforbruk med 90 prosent. hver utgave av Natur & mljø deler han sne erfarnger med leserne. BU ABONNENT PÅ LEDlys egner seg godt tl downlght. Med noen ekstra lyspunkter vl en 3 W LED erstatte 40 Whalogen og ha en levetd som er 3040 ganger lenger. Lysere tder En y belysnngsteknolog er på ve. Lysende doder, LED, er nne en rvende teknsk utvklng og er allerede et godt alternatv mange sammenhenger. Dette er et stlg, energeffektvt og gftfrtt alternatv tl energslukende glødelamper og sparepærer med tungmetaller. tllegg har LED en hold barhet som gjør at dette blr de første lyspærene som kommer tl å gå arv. En husholdnng bruker gjerne 2500 kwh/år tl belysnng. Med de van lge glødepærene går 95 prosent av strøm men over varme, mens bare prosent blr tl lys. Speselt land der det er behov for kjolng er glodepæren ferd med å bl forbudt. Ogsa under norske forhold vl det bare være en lten del av varmen fra glodepærene som kommer tl nytte. En fornuftg og effektv belysnng bolger og nærngsbygg kan frgjøre hele 4 TWh el, mer enn et stort gasskraftverk kan produsere. Lght emttng dodes (LED) Du kjenner dem skkert allerede fra små røde lys husholdnngselek tronkk, markerngslys, trafkklys og etter hvert mange lommelyk ter. Små lysdoder som avgr lys skarpe farger. Nå er de ogsä pâ ve nn som vanlge lysklder. Bruks For mer nformasjon se 28 \2TLR & v.o 2.07 omradene utvdes stadg etter som det utvkles sterkere lys, mulghe ter for dmmng og varmere farger. LED tl downlght LEDlys er ekstremt energeffektvt. en dode omdannes 95 prosent av strommen tl lys og alt lyset sendes en bestemt retnng. Dodene er der for speselt egnet tl bruk spot og downlghts. En LED pære blr derfor aldr varm, noe som gr betydelg redusert rsko for brann. Flere bor gjøre som verdens største cruse skp, og skfte ut 40W halogenspot med W LED. Rktgnok må det monteres noen flere LEDspoter for å få samme lysmengde. Tl gjengjeld kan det monteres langt flere lyspunkter for hver transformator og både pærer og transformatorer varer lenger. LED tl husbruk er fortsatt bare tlgjengelg fra spesalbutkker. Det er mange bllge produkter på markedet, men kvalteten pa dsse holder sjelden mål. Kvaltet koster, men tl gjengjeld er levetden nesten uendelg. Styrt lys Energforbruket kan reduseres betydelg gjennom fornuftg bruk. Nordmenn har lysvaner som far utlendnger pa besøk tl a reagere. V kan bl flnkere tl å sla av lyset ubenyttede rom, men også tl å rette lyskldene nn mot det som skal belyses, utnytte dagslyset og unngå mørke fater som sluker lys. tllegg vl en dmmer kunne bru kes tl å tlpasse lysnvået. Føler og tmer Ofte blr lyset stående og brenne tl ngen nytte. Om man kke vl løpe rundt å slå av og på lys fns det mange ulke styrngsmulgheter. Fra et gjennomført anlegg med fjernkontroll og styrng gjennom PC, tl enklere følere og tmere på det enkelte lyspunkt. En hevegelsesføler gjør at lyset er på så lenge det er noen rommet. Når ngen tng beveger seg lenger går lyset av. Dette er et godt alterna tv for dem som er le av å mase pà at resten av famlen skal huske å. slukke etter seg. kontorbygg kan det også g betydelge besparelser ved at lyset (gjerne ogsa ventla sjon) stenges pa tomme kontorer. tllegg kan det monteres følere som reagerer på dagslys og slar av lyset når det lkevel er nok dagslys. For utelys kan en slk føler med for del kombneres med en tmer som slar av lyset løpet av natta, eller en bevegelsesfølger som slar pä lyset nar det kommer noen. Dag Arne Høystad t MELD DEG NN BluesNews er Norges nasjonale bluesmagasn. nneholder bluesstoff fra nn og utland, ntervjuer, portretter, CDanmeldelser, Norsk Blues Unons klubbsder, overskt over bluesband, klubbadresser m. m. (1 Bladet har et opplag på eks. og fem utgvelser året. Alle medlemmer av Norsk Bluesunon får tlsendt bladet gjennom stt medlemskap. NBU består av 70 medlemsklubber over hele landet. Bladet ferer 0årsjubleum september med stort jubleumsnummer. BluesNews selges løssalg hos Narvesen. JA TAKK! Navn Adresse [post EWS NORSK BLUESUNON NA! Jeg vl melde meg nn Norsk Bluesunon og få tlsendt 5 nummer av BluesNews årlg. Send meg nnmeldngsgro! (Medlemskap en bluesklubb koster mellom 200 og 300 kr.) Postnr/sted ønsket klubb Sendes tl BluesNews, Tolbugt. 28, 0157 Oslo eller tl www Lesnew5.no Bluesnyheter Dskusjonsforum Konkurranser Webshop Klubb og festvalnfo m.m.

16 lemmelgheten V Målet Bler for fremtden En ny generasjon hoyeffektve bler med forbrennngsmotor ble presentert på årets teknologmesse Hannover. Med forbruk ned mot 0,15 lter per ml, toppfart på 160 km/t og rekkevdde på opptl 130 ml på en tank får elblene en farlg konkurrent. ( lannover:) Man skal kke betale mye for a være mljøvennlg, ser Joachm Braun, som er hyret nn for å promotere Loremo. Blen ble møtt med stor nteresse lan nover, kke mnst pa grunn av stt speselle desgn, som er utvklet av en desgner Lamhorghn ogsa bruker. Da Natur & mljø besøkte standen, stmlet det av folk som vlle provestte vdunderet. Blen består av tre bærende elementer, ett pa hver sde og ett mdten. Panseret og frontruten løftes opp og fungerer som dør. lgger konstruksjo nen. Blen veer 450 klo og trenger bare en 20 hestekrefters motor, ser Braun. Loremo går på desel og kan kjøre oo klometer på, lter, eller en ml 0,15 lter. Blen har en maksfart på 6o km/tog kjører 300 klometer på en tank. Den har fre stteplasser. Allerede om to år kommer blen på det tyske markedet, tl den nette sum av jr 000 euro, eller snaue go 000 kro ner. Deretter vl den bl lansert andre land Europa. Om tre ar kan den bl å fnne pa det norske markedet. har bestllnger på 31 ooo bler og kommer tl å fa problemer med å dekke etterspørselen, ser Braun. Gassbl med BMW ryggen avdelngen for forsknng og teknolog fnner v den gassdrevne farkosten Glever, som blant andre blprodusenten BMW står bak. var å bygge et kjøretøy som kan brukes av folk på ve tl og fra jobben. Dette er en prototyp, og det er kke skkert at den blr satt produksjon, men teknolo gen kan mplementeres andre kjoretøy, ser Sascha Pfefer ngenor fra Det tek nske unverstetet Berln. Trehjulngen har en toppfart på 8o oo km/t og kan kjøre oo klometer på 2 klo naturgass, noe som tlsvarer 2,5 lter ben sn. Det gr donngen et forbruk på 0,25 lter per ml. Motoren har hestekrefter. Det er kun én stteplass kjøretøyet. Blr den satt produksjon, er prsen anslått tl euro Tyskland. Det tlsvarer [.nderkant av oo ooo norske kroner. etcar, elbl og elscooter På Solarmobls stand tltrakk deseldrevne Jetcar seg mest oppmerksomhet. Blen blr håndlagd Neuruppn Tyskland og er et alternatv for den som skter seg nn mot en høyere prsklasse. Blen veer 66o klo og brnger deg mo klometer på 2,5 lter desel, altså 0,25 lter per ml. Toppfarten er 6o klometer tmen og den har to st teplasser. På samme stand fnner v elblen NmG fra Myers Motors. Den er utstyrt med en 20 hestekrefter, har en toppfart på r2o km/t og en rekkevdde på snaue 50 klo meter. Den har én stteplass og selges USA for 24 ooo dollar pluss moms. Standen huser også elsykler og elmo peden EVTs scooter Elektroroller går 45 km/t og har en rekkevdde på klo meter. Prsen lgger på euro. Thnk vste plugn hybrd Effektve forbrennngsmotorer og elbler tl tross, brenselceller og hydrogentekno log ar blant de hotteste temaene på mes sen. Den norske hydrogenblen ble godt mottatt. Thnk hydrogen er en såkalt plugn hybrd. Den kan lades og brukes som en vanlg elbl og har en rekkevdde på 125 For kroner får du en håndlagd Jetcar Tysk land. Blen bruker 0,25 lter desel per ml. klometer. Har du kke td tl å lade opp batterene, gjør brenselscellen det mens du kjøren På en hydrogentank kan du kjøre 250 klometer. Det tar bare noen mnutter å fylle opp tanken, vel å merke hvs du er så heldg å befnne deg nærhe ten av en stasjon med hydrogenpumpe. Blen som ble vst pa hannovermessen er en prototyp. Hydrogensystemet er utv klet samarbed med det danske selskapet 112 logc. Tor Bjarne Chrstensen, tekst og foto Thnks plugn hybrd er både elbl og hydro genbl. Prototypen ble mottatt med stor nter esse Hannover. Loremo går 1160 km/t og bruker bare 0,15 lter desel per ml. Trehjulngen Clever går på naturgass, har en toppfart på km/t og kan kjøre 100 klometer på 2 klo naturgass, noe som tl svarer 2,5 lter bensn. Elmopeden fra EVT frakter deg opptl 70 klometer per ladng. Messens tøffeste elbl var amerkan ske NmG fra Myers Motors, som har en toppfart på 120 km/t og en rekke vdde på snaue 50 klometer. 301 NATUR & MLJ0 207 NATUR & MLJU

17 Fotokon ku rransen Tema for fotokonkurransen denne gang var utskt. Som de fleste andre nord menn er juryen kjent med at vestlandets fjordland skaper jevnllg utropes tl verdens vakreste. Lkevel var overraskelsen stor da det vste seg at samtlge premerte blder denne omgangen av fotokonkur ransen er tatt ved Aur landsfjorden! Der er det pent... VNNER: Tom Boersma tok vnnerbldet av denne utskten fra fjærestenene Aurlandsfjorden. Tekst og foto: Bård Løken Vann Vann byr pa mange mulgheter for fotografen. alle sne former har du å gjøre med et motvomrade hvor bare du selv setter begrensnngene for resultatet. Det er stor forskjell pa s og takeskyer, og vanndräper pä mose for mdler noe helt annet enn vanndraper pa ve ned en fjellsde en foss. A se pa vann er en nvtasjon tl opplevelse og nnlevelse. Det er tydelg at mennesker har et nært forhold tl vann sne ulke former, og som fotograf har du en unk mulghet tl à bruke dne egne erfarnger og nysgjerrghet. Du har allerede et forhold tl å bade, og du har erfart hvlke følelser regnvær kan g deg. Du er klar over hvor vktg rent.. vann er for mennesker pâ jorda, og hvlke trusler mangel pà vann er for store deler av verdens befolknng. Nar du fotograferer vann kan dsse tngene være noe a tenke pà, slk at du utnytter dne egne erfarnger og fornemmelser nar du fotograferer. Gode blder er gjerne et resultat av at fotogra fen har et forhold tl motvet, og sn ver Bård Løken er etter a skaffe seg flere opplevelser klarer en av Norges hun å formdle noe som gjør nntrykk pa ledende naturandre. Hvs v skal klare å fortelle noe med fotografer bldene v tar er det fnt å ta utgangspunkt oss selv, for eksempel ved at man leter etter motver og foto grafske løsnnger man selv har glede av eller føler seg tltrukket av. Pa avstand kan vann arte seg overfladsk, som toppen av sfjell eller som en hvt søyle fossefallet. Men for den som kke gr med dette gr vannet fantastske mulgheter for fotografsk selvstude. Ga nn materalet, se hvordan lyset bryter vann drapen og let etter spelbldet av tretoppene bekken. Kom sa nært elementene du fotografer du bare kan. Kjenn og smak. Alt du ser og oppdager lar seg fotografere, men noen ganger kan det ta ltt td. Nar du ønsker å formdle noe du opplever naturen kan temperament være et stkkord. Dtt eget og naturens. ro eller bevegelse. Varm eller kald. Komme eller gä. Det er enormt med kraft e bølge som treffer land under en høststorm, mens de samme drapene sannsynlgvs far deg helt andre snnelag nar smålommen lager strper over skogstjernet e stlle sommernatt. Bl med fotokonkurransen Neste tema: Vann Alle premerte far knven Nyng fra Helle og et gra ts årsabonnement pà manedsbladet Mljøjourna len. Vnneren far tllegg et gavekort pa 500 kroner bokhandleren..,. PREMERT: Tom Boersma tok premeblde nr. to av Aurlandsfjorden etter en topptur pà sk. Slk kan du delta: Send maksmum tre blder jpgformat tl: redak Skrv «fotokonkurranse» emnefeltet. Skrv et par ord om hvor bldet/bldene er tatt. Bldet/bldene ma være oss hende nnen 1. august. Av praktske grunner tar v kun mot elektronske blder. PRE Ml ERT: Helge Sunde tok stt premeblde av Aurlandsfjor den nnendørs. 32 NATUR & MLJØ 2.07 NATUR & MLJØ

18 ndre alt GRØNNSTRØMPEN Saken er at Hanna kke bare var første kvnne som gjorde det ene etter det andre. Hun var Norges første moderne natur og mljøverner. Uansett kjønn. 2. jul, 908. Kapten 1jalmar Johansen fører dampbåten 1lolmengrå nn mot Colesbukta lsfjorden pä Svalbard. Noen meter fra land slår polarveteranen.,akk, og snart blr Holmengrå lggende ro. Mennene frer e jolle og fyller den med utstyr: Telt, mat og klær, hotanser ngskasser, kataloger, fotografapparat, fremkallngsutstyr, gevær en naturforsker trenger for en ekspedsjon den kjølge, arktske sommeren. Så blr forske ren rodd land. kke lenge etter damper Flolmengrå ut fjorden. Den unge botan keren Flanna Deset er alene med naturen. M Fulgte fyrstens råd Noen dager senere stter 1lanna teltet og blander kjemkaler. Ett år tdlgere, på sn første ekspedsjon tl Svalbard, hav net hun på samme båt som fyrst Albert av Monaco. Fyrsten var vrg opptatt av Hanna og ektemannen Gunnar Holmsen tl høyre, på Botansk Laboratorum bakgrunnen søsteren Thekla som også var en dyktg bolog. Samtlge blder er fra boka En grunnstrømpe og hennes samtd. Eneste kvnne på Svalbardekspdsjonen 1901 Fra venstre: Leder for forsknngsgruppen, rttmester Gunnar lsachsen, skpper Jacobsen, stud. real Hanna Deset, og assstent Strengehagen. Mdterste rekke: Masknsten (navn ukjent), cand. real, geolog Adolf Hoel og kokken (navn ukjent). Første rekke: Den franske maleren Lous Tnayre og to matroser (navn ukjent) Fyrst Albert av Monaco var en fremra gende oceanograf På en ekspedsjon tl Svalbard 1907 møtte han Hanna og ble svært mponert av den unge kvnnen. naturforsknng sn almnnelghet og ark tske strøk speselt. Han ble mektg mpo nert av pågangsmotet tl den unge norske kvnnen, og skrev beundrende brev om hennes energ og utholdenhet. l2yrst Albert var kke bare opptatt av å få natu ren utforsket og kartlagt, han var også oppdatert på teknske nyvnnnger, og han ga Flanna dét råd å satse på fotograf. Nå, året etter oppfnnelsen av Lumèrs nye teknkk for fargefotograferng, stter lanna under teltduken ved Colesbukta og fremkaller det ene fargehldet etter det andre; av drvs og fuglefjell, blomster og mose. Bldene er kke alt. lanna samler og presser blomsterplanter, regstrerer og noterer. Den vtenskapelge rapportern gen gar nøyaktg for seg. Men lanna har mer på hjertet. Snart kan Aftenpostens ahonnenter lese hennes resebrev fra det høye nord: «Fler er vdunderlg! Jeg glæder mg tl at være her den lange, hele sommer. Ryggsæk ken sat paa ryg med fotografapparat og pro vant for et par dage og botanserlasten over skulderen, teltdoren lukkes, og det bærer haden, og solen sknner, men hække er der nok af, og et raskt bad en av dem brnger kjolghed nok for en lang stund.» 34 NATUR & MLJØ 2.07 NATUR & MLJU

19 vet, lanna var med alt. lerntsen. kvnne som var tdlg ute ((De kan tro jeg har oppvekst preget av lang ren 1916 gjorde hun rende poltske krefter nn for utbyg endte med seer for vernesden. ste store vassdragskampen Norge som Bredo Berntsen: av Gjende og Sjoa tl sde. Det var den før tl Svalbard ble fulgt Venstre og gng, forfattere som Mkkjel Fønhus og tum 1902 og begynte a llanna mente urørt natur var «... av st planter Junkerdalen og på lurum. Men mener hografen. fem ar senere. Etter en for a bl hørt. lun var en hel oppossjon øygruppa 140 år. rednng Norge. Der satt hun r6 år, og forsto lanna at det kke nyttet å stte stlle på forenngsmøter og skrve brev tl høystærede dtt og høystærede datt. er ngen tvl om at hun reddet 1,, 4,,,, t : v. t?,a_ t.1 :s4w 4?,,, 1 7t : er n menn, og tok suverent leverte hovedoppgaven seg. Pa hennes td var det en cner alt hun foretok for over soo år sden, ser av mljoproblemene er og slett kke realfag. er mange som tror at behovet for mljøaktvst. Kvnne. Og nesten helt ukjent. mljøvern er en nyhet. Men v må kke tok høyere utdannelse, foreleser, fotograf, journalst, forfatter, bl hstoreløse. Mange gamle, og noen så dem ler han hstoren om en senere 1lanna ResvollFlolmsen, beste eksamen. Da [anna av Lgnende feltarbed arkvene. Der fant han lanna Deset, Det boka En grønnstrømpe og hennes samld fortel Du lun havnet kull med forsker, l3redo Berntsen har vært på skattejakt de færreste kvnner som et kortvarg ekteskap, tds sykdom, og en ung været ndgneret» Bredo Berntsen. og flyttet tl Krstana flora for Svalbard som var standardverk ble dosent plantegeograf, og skrev en ble fødtvågå 1873, nsk regstrerng. Resultatene hennes er bruk nye, kvanttatve metoder for bota skrev hun på fransk. Ute felt tok hun Hanna Resvolllfolmsen som hadde gjort det før henne. Oppgaven på fastland. Somme det 1920, og tl det første områdevernet at dyrelvet var kraftg overheskattet. lun Unverstetsbblotekar og forfatter fortsatt bruk, lun var korrespondent for Aftenposten både Norge og utenlands, domstd som endte med tok llanna latnerar studere. Ekspedsjonene Det var begynnelsen på en kamp som varte seks ar. hdro sterkt tl at svalhardrenen ble fre en venn. Samtdg lovet hun å bdra med på Svalbard hadde lanna sett på øygruppa Men det var kampen fremdeles. Det er kke grænser for vanda nntl da var holdt hemmelg. kunne ha en haksde. denne stuasjonen l3essvatn og Sjodalsvatnene, planer som og Jotunhemen. Der fkk hun høre om «De kan tro, jeg har været ndgneret hotankk, var det bare to nordmenn nesten ført ar, ser sommer denne anlednng og er det Første moderne naturverner Allerede Hydro var nettopp etablert. Alle domne var «den nye arbedsdagen» begynt. Norsk gng av ndustr og energproduksjon. De regstrernger fjellområdene Sjodalen planer for vannkraftutbyggng av Gjende, lsmen vofl land», skrev hun et brev tl stt tl å forhndre at planene ble verksatt. nesten alle kun var opptatt av framskrtt og statsråder. og utvklng. Etter unonsoppløsnngen Arene fra gr6 og framover skrev hun skal huske at dette foregkk på en td da ner, ser Bredo Berntsen. aller første, moderne natur og mljover avsnnlegg, artkler og dkt, holdt fore med organsasjoner, stortngsmedlemmer færreste var stand tl å se at medaljen Ossanla Vtenskapsforlag om Gjende og Sjoa hun vste seg som vår drag, vste blder og tok drekte kontakt... hadde sett maken tl. Det var helt rått! V arbederbevegelsen la myndghetene planene om regulerng d lun drev en lohbyvrksomhet ngen gkk Jon Bjartnes Fløyre, gende sjælelg værd for menneskeheten». Burde hatt en bauta seg selv, ser Bredo lerntsen. aktvst, og brukte alle slags vrkemdler Landsforenngen for Naturfrednng tok Theodor Caspar kom på banen og 1923 hadde hun jaggu fortjent. stedet oppførte hun seg som en moderne Snart fkk hun flere med seg. Den ferske stllng, bøndene Vågå sa ne tl utbyg ser Bredo Berntsen. høydepunktet naturvernnnsatsen, engasjerte seg blant annet for fredede burde hatt en hauta ved Gjende, lem Østlandske kretsforenng for Naturf gene Jotunhemen ble Hanna styremed Berntsen. Etter seeren kampen om utbyggn det var kampen for Gjende som utgjorde Gjende og Sjoa. Rett og slett, ser Bredo 4 SP Det Hun Det En grønnstrømpe og hennes somtd og var standardverket far Hannas Svalbardflora kom fl :: ;. Hanna var også en fotografsk poner. Dsse fargebldene ble tatt på Svalbard L, fl p ;_,.,, kke noget herlg oppholdssted». _,.t_... taakede klma er et ltet mørkt polartelt at «Særlg østfnnmarken med dets Lerplass Fnnmark Hun skrver t.., å fl t t w * 4..,,c A4.., 4 v, 0 4 v 44;4,, 4 t * : fl.,.,.w ; NATuR & MLJØ 207 NATUR & MLJØ r a :...._Ja.. S 4*P..,

20 Delte V Dette V Krernatoret Bor Nytt fra Naturvernforbundet Samarbed om å redde hummeren Sørlandskysten: Et samarbed mellom flere yrker, nteresser og organsasjoner skal redde hummeren, melder Kragerø Blad Vestmar. Cocktal av m jøgfter NordTrøndelag: Den plan lagte kalkfabrkken Verdal vl slppe ut en cocktal av mljøgfter som kan være helsefarlg, mener Natur vernforbundet NordTrøn delag. Plastnnsamlng vest 1lordaland: Bergen nterkommu nale Renovasjonsselskap (BR) har vedtatt å nnføre henteordnnger for plast hele stt område. fjor ble det bare levert en halv klo plastav fall fra hver husstand dette områ det, melder Bergensavsen. er et stort framskrtt for mljøet Bergen. Dette vl mangedo ble plastnnsamlngen og det er v veldg glade for. Dette er mljovern prakss av beste merke, ser ngar Flatlandsmo, leder Naturvernfor bundet lordaland. Nå vl Naturvernforbundet fors kre seg om at henteordnngen for plast blr brukervennlg. Samtdg vl det kjempe for å fa nnført hen teordnng for matavfall Bergensområdet. Representanter for Agder poltdstrkt, Fskerdrekt ratet, Fskarlaget Sør, Havforsknngsnsttuttet, Kyst vakta, Norges Dykkerforbund, Norges Frtds og Små fskerlag, Norges Naturvernforbund, Skagerrak Fsk, WWF, Kragerø kommune og yrkes og hobbyfskere deltok på et semnar ma, og målet er å bremse det ulovlge hummerfsket kraftg, for å vareta bestanden. ummerkrmnelle er hvem som helst. V har bordet bater frednngstda hvor fskeren har med seg bestllngslste fra for eksempel restauratorer om x antall klo ferske hummer. Markedet lgger åpent hele året, og hummer er en vare det er lett a få solgt, sa skpssjef Ole Thorsen fra kystvaktskpet «Nornen» under semnaret. Fra svenskegrensen tl og med Sogn og Fjordane er det kun lov å fange hummer oktober, november og desember. Ellers på året er den fredet. resten av landet gjelder andre frednrgstder, men fra r. jul tl 6. sep tember er hummeren fredet over hele landet. Vl stoppe mudrng Østfold: Den planlagte mudrngen utenfor tørr dokken ved gamle Fred rkstad Mekanske Verk sted vl spre mljøgfter, er Pål Bugge NNV Østfold redd for. 1Jan mener de sterkt forurensede mas sene må deponeres på land, og kke flyttes rundt nede sjøen, med fare for sprednng av gftene som Naturvernforbundet reagerer på planene for mudrng ved Fredrks stad Mekanske Verksted. fnnes massene. mener det er for svarlg slk det skal gjøres. Massene lgger jo der fra før, det blr bare ltt ntern flyttng av dem, ser over ngenør Morten tøvk ved fylkesmannens mljø vernavdelng Østfold tl Fredrksstad Blad, et svar tl Bugge. Bygde laksetrapp VestAgder: er gladnatur vern av rang, ser fylkessekretær Gunnar Ervk Naturvernforbun et VestAgder. Sammen med sjø,rretkluhhen Mandal har Natur vernforhundet bygd laksetrapp lolumsbekker, en tlførselshekk tl Mandalselva. Bekken var lakse førende tdlgere, men en vegutbyg gng for 40 år sden satte en effektv stopper for laksens mulgheter tl å komme seg opp bekken. På den tden var det knapt fsk gjen Mandalselva på grunn av forsurng, men denne har kommet tlbake gjen etter effektve tltak de sste arene. Kronerullng måtte tl for å dekke kostnadene, men både den lokale daglgvarehutkken, NVE og mange enkeltpersoner hdro med tl sammen over oo 000 kroner. Laksetrappa ble bygd delvs på dug nad, og da byggngen sto på som verst for å bl ferdg tl vårflommen fkk gravemasknentreprenoren laks grabhen på gravemaskna. 1:01k området la sondagsturen tl laksetrappa, og telte laks. jobber ut fra at dette er gøy. Det er morsomt når alle er engasjert samme sak og har tro på at dette nytter. Samtdg ser v postve resultater. Det gjør at man får lyst tl å fortsette, ser Ervk. Fylkessekretær Gunnar Ervk NNV Vest Agder bygger laksetrapp. med kremasjoner sste ar måtte stenge, blant annet grunnet utslpp av kvkksølv. Kalkfabrkken søker om kvkksøl vutslpp som tlsvarer bortmot 6ooo kremasjoner, 31 klo pr år, og det hevdes å være ufarlg, ser Per Aunet NNV NordTrøndelag. Fabrkken har søkt om utslpp stllatelse for 14 ulke mljøgfter. tllegg vl fabrkken slppe ut 500 tonn NOx og 245 ooo tonn C02 året. en slk fabrkk lgge nær heten av barnehage, badestrand, bebyggelse og jordbruksområder? Ne, ser Per Aunet. 1lan krever at fabrkken flyttes tl området der kalkforekomsten er, og at det brukes langt bedre renseteknolog enn det som er plan lagt dag selv om utslppene da vl komme lenger unna jordbruksland Ankesak om skogsblveg Rogaland: NNV vant rettssaken om den såkalte Tjelmenvegen Sauda fjor høst. Retten var eng med organsasjonen at godkjennngen som fylkeslandhruksstyret ga for utbyggng av vegen avr ugyldg. Nå har mdlertd grunneerne som bygde vegen anket saken nn for lagmannsretten, og dermed blr det ny behandlng av saken 38 NATUR & MLJO 207 NATUR&MLJ020739

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnsk"p Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ

Treffsikker SAMFUNN TEKNOLOG I LIVSVITENSKAP. Demokrati. Et forskningsmagasin fra Kunnskp Oslo. Kunnskapskamp. til å treffe akkurat de RHYME M ILJØ ' n dlbtor H ELSE TEKNOLOG I SAMFUNN M ILJØ Et forsknngsmagasn fra Kunnsk"p Oslo LIVSVITENSKAP Treffskker Ny teknolog gr forskorne mulgheten tl å treffe akkurat de cellene de skter på. Lvsvtenska psm lj

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status

Forvaltningsplan Lofoten- Barentshavet. Utvikling og status Forvaltnngsplan Lofoten- Barentshavet Utvklng og status PROOF årsmøte 2005 2 Innhold Behov Intatv Organserng Mandatet for arbedet Arbedsprosessen Noen resultater av utrednngene Vdereførng PROOF årsmøte

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet?

U-land eller i-land hvor ligger løsningen på klimaproblemet? Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Økonomske analyser 3/2008 Uland eller land hvor lgger løsnngen på klmaproblemet? Bjart Holtsmark Løsnngen på klmautfordrngen lgger lten grad begrensnng

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon!

Norges 1. Bygdekvinnelag inviterer alle medlemmer til September fellesskap 09 og inspirasjon! Tlsluttet Assocated Country Country Wen Wen of the World of the World Norges 1. Bygdekvnnelag nvterer alle medlemmer September fellesskap 09 På Tl kjøl studelearar gjen KØBENHAVN lokallaga! denne gang:

Detaljer

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp

X Bu11till. Thorbjørns testament: Vei lagt død. Bergen kutter C0 2-utslipp X Bu11tll nr.17,1t.okt.1991 9.rgon utgtt av Norges Naturvernforbund «V erpå jakt etter Petter Smart-ksnnger tradsjonellforstand.» INFORMASJONS5JIF Ov. NARvESIN NSI3 (oiru0iianen Innhhl: Øvre Otta blr flm

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den?

UFØREEKSPLOSJONEN Hva kan vi gjøre med den? HVA ER FATTIGDOM? Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon økonske, sosale kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllen levestandard for seg selv sn famle, hunr tlfredsstllen m, klær

Detaljer

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater

Notater. Asif Hayat og Terje Tveeikrem Sæter. Prisindeks for rengjøringsvirksomhet 2008/49. Notater 2008/49 Notater Asf Hayat og Terje Tveekrem Sæter Notater Prsndeks for rengjørngsvrksomhet Avdelng for nærngsstatstkk/seksjon for bygg- og tjenestestatstkk Innhold 1. Innlednng... 2 2. Internasjonale

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét. Åpent polhav og endret klima TYNN IS

Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét. Åpent polhav og endret klima TYNN IS Sykehus for flaggermus Taus vår på Vestlandét Åpent polhav og endret klma PÅ - 4 TYNN S - Mljøagentene Leder Klmaendrngenes prs Kjøp av kvoter skal g statsansatte ltt bedre samvttghet når de set ter seg

Detaljer

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier

Oppvarming og innetemperaturer i norske barnefamilier Ovarmng og nnetemeraturer norske barnefamler En analyse av husholdnngenes valg av nnetemeratur Henrette Brkelund Masterogave samfunnsøkonom ved Økonomsk Insttutt UNIVERSITETET I OSLO 13.05.2013 II ) Ovarmng

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune nngkk avtale om nkluderende arbedslv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og jun 2014. Avtalen gjelder fram tl og med 31. desember

Detaljer

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden.

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden. klar tl bruk klar tl bruk Holst Foods og Pro Innova har utvklet ferdgretter fra Thaland som passer tl de fleste nnen den gastronomske verden. Thamatens hemmelghet Thamat skjuler hemmelgheter mange kke

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5

MEDLEMSMAGASIN mai 2011. side 8. Ryddig. side 6. ny styreleder i ohf. side 4 og 5 MEDLEMSMAGASIN ma 2011 www.ohf.no Stem på Årets Handels- Servcebedrft Oslo 2011 sde 8 Ryddg rent Gaterusken sde 6 CALLE Ferner ny styreleder ohf. Flere endrnger etter generalforsamlng sde 4 5 aprl 2011

Detaljer

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus

Barne- og ungdomsavdelinga. nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Barne- og ungdomsavdelnga nytt og trygt ved Ålesund sjukehus Velkomen tl oss! Barne- og ungdomsavdelnga ved Ålesund sjukehus er glad for å kunne ynskje velkomen tl nytt, framtdsretta bygg. Etter mange

Detaljer

Nordsjørittet 10 års jubileum

Nordsjørittet 10 års jubileum nærbø sykle klubb dalane sykleklubb sandnes sykleklubb Nordsjørttet 10 års jubleum Lørdag 9.jun 2007 www.nordsjorttet.no Ta utfordrngen! De som nå sykler stt tende norsjørtt kan smykke seg med å være jublanter

Detaljer

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser Alderseffekter NVEs kostnadsnormer - evaluerng og analyser 2009 20 06 20 10 20 10 20 10 21 2011 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 R A P P O R T 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20 10 20

Detaljer

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76.

Notater. Jon Skartveit. Strukturstatistikk for olje- og gassvirksomhet Dokumentasjon av prinsipper, metoder, beregninger og rutiner 2006/76. 2006/76 Notater Jon Skartvet Notater Strukturstatstkk for olje- og gassvrksomhet Dokumentasjon av prnspper, metoder, beregnnger og rutner Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for energ- og ndustrstatstkk

Detaljer

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid

Informasjon om studiemodellene heltid og deltid Informasjon om studemodellene heltd og deltd Innhold Om førskolelærerutdannngen - heltd og deltd 2 Hva utdannngen kvalfserer for...2 Utdannngens mål...2 Oppdragermandatet - nær sammenheng mellom teor og

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker kampanje 1 -snakke over hodene Helene & Helena Egeland bref Hva skal tl for å selge Dplom-s hele året? Første kampanje prater tl voksne på en måte barn kke kan forstå Humor er et vktg grep for å fange

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater

Notater. Marie Lillehammer. Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer 2009/30. Notater 009/30 Notater Mare Lllehammer Notater Uskkerhetsanalyse or utslpp av arlge stoer vdelng or IT og metode/seksjon or statstske metoder og standarder Innhold 1. Bakgrunn og ormål.... Metode....1 Fastsettelse

Detaljer

Boken som natur vernets banebryter

Boken som natur vernets banebryter det tlhører Numedalslågen og med en Saltfjellet c c Vestfold Naturvern er et relatvt «ungt» fylkeslag -. laget ble stftet «Natg,rvernret l 7O». Vestfold var allerede de g:g et hardt presset fylke, ndir

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

Innhold: Gro-rapporten og forskningen 4 Boranafolkets dype brønner 8

Innhold: Gro-rapporten og forskningen 4 Boranafolkets dype brønner 8 Medene noe - Faktum vårt og Aksjoner og mede oppslag er blant mdlene som skal skade Norge en ny generasjon mljøvernere, mener leder-troen Natur og Ungdom. Fra venstre ser v Man! Nyborg, Maranne Gjørv og

Detaljer

SNF-rapport nr. 23/05

SNF-rapport nr. 23/05 Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Liv og lyst i lys og mørke

Liv og lyst i lys og mørke Folkehelseprosjektet Lv og lyst lys og mørke Handlngsplan 2008-2009 HASVIK KOMMUNE Utarbedet av arbedsgruppen folkehelseprosjektet; Wanja Holmstrøm, Kar H. Johnsen, Ragnhld G. Torkldsen, Per Hugo Mathsen

Detaljer