Grenlands nye storstue for idrett og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grenlands nye storstue for idrett og kultur"

Transkript

1 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT ÅRSRAPPORT 2006 Skagerak Arena: Grenlands nye storstue for idrett og kultur Energiskolen: Lærer elever el-sikkerhet Skagerak-eierskap: Gullgruve for kommunene i Grenland Gasskraft i Grenland: Konsesjonssøknad på plass

2 Hovedtall - Skagerak Energi Enhet 2006** 2005* Resultat: Brutto driftsinntekter Hele kr Netto driftsinntekter Hele kr Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) Hele kr Driftsresultat Hele kr Resultat før skatt Hele kr Årsresultat Hele kr Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele kr Utbytte for året til eier Hele kr Likviditetsbeholdning Hele kr Investeringer: Avskrivninger Hele kr Vedlikeholdsinvesteringer Hele kr Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele kr Investeringer i eierandeler Hele kr Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Balanse 31.12: Eiendeler Hele kr Egenkapital Hele kr Rentebærende gjeld Hele kr Sysselsatt kapital Hele kr Anvendt kapital Hele kr Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 18,1 % 8,5 % 9,0 % 6,6 % 9,7 % 6,2 % Avkastning på anvendt kapital etter skatt 2) % 10,4 % 4,4 % 4,6 % 3,1 % 4,8 % 1,8 % Totalrentabilitet før skatt 3) % 14,2 % 7,2 % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 % Totalrentabilitet etter skatt 4) % 8,8 % 4,5 % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 5) % 23,6 % 8,8 % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 6) % 14,5 % 5,3 % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 % Driftsmargin 7) % 52,5 % 37,3 % 39,3 % 30,8 % 41,9 % 29,9 % EBITDA-margin 8) % 68,2 % 58,2 % 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 % Egenkapitalandel 9) % 38,1 % 76,9 % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 % Likviditetsgrad 1 10) 0,3 1,2 1,3 1,5 1,4 0,9 Rentedekningsgrad 11) 21,3 14,1 10,7 8,2 10,9 4,7 Rentebærende gjeldsgrad 12) 0,5 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 Skatteprosent 13) % 38,6 % 39,4 % 38,6 % 45,4 % 37,1 % 39,5 % HMS Årsverk Antall Sykefravær % 4,5 % 4,2 % 4,7 % 4,4 % 4,8 % 4,6 % Skadefraværsfrekvens (H1) 1,5 4,2 4,8 1,5 2,7 9,6 Skadefrekvens (H2) 9,5 14,1 12,7 5,9 6,9 15,8 Alvorlige miljøbrudd Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 38,59 23,37 24,63 32,59 22,30 18,76 Oslopris øre/kwh 39,65 23,31 24,61 29,39 19,84 18,60 Produksjon årsmiddel GWh Produksjon (etter pumping og tap) GWh Produksjon i % av årsmiddel % 97 % 100 % 98,6 % 81,3 % 104,8 % 119,8 % Installert ytelse MW Magasinbeholdning Twh 2,8 2,7 2,4 2,2 1,8 2,6 Hel- og deleide kraftstasjoner Antall Produksjonskostnad/kWh 8,05 7,84 7,91 8,37 7,63 7,45 Mindreverdi forvaltning og sikringshandel Hele kr Mindreverdi industri og konsesjonskraft Hele kr Skagerak Nett Nettkapital Hele kr Avkastning nettkapital % 6,3 % 6,1 % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 % Innteksramme Hele kr Mer/Mindreinntekt pr Hele kr Mer/mindreinntekt, årets endring Hele kr ( ) (41 965) - Overføringsnett km Levert energi GWh Andel levert energi % 92,1 % 90,9 % 92,2 % Antall nettkunder Antall Innhold Skagerak Energi... 4 Skagerak Kraft...12 Skagerak Nett...20 Forretningsutvikling Årsberetning Årsregnskap English Summary (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Varige driftsm.+ imm. eiend.+ ford. + varer -avs. for forpl.-bet.bar skattannen rentefri gjeld+ avsatt ikke bet utbytte 2. (Resultat etter skatt+netto finansposter*0,72)/gjennomsn anvendt kapital Anvendt kapital = Sysselsatt kapital + investering i tilknyttede selskap 3. ((Resultat før skatt + (finanskostnader))*100 / Gjennomsn. totalkapital 4. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital 5. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 6. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital * Skagerak Elektro er inkludert i tallene for 2005 ** Skagerak Varme og Energimåling er inkludert fra (Driftsresultat * 100) / Brutto driftsinntekter 8. (Driftsresultat før avskrivninger * 100)/ Brutto driftsinntekter 9. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 10. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 11. (Driftsres. + finansinnt. + avskr. + utb. fra tilkn. selsk. - bet. bar skatt / Finanskostnader) 12. Rentebærende gjeld/ (Rentebærende gjeld + Egenkapital) 13. Skattekostnader/Resultat før skatt

3 Organisasjon Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % et Skagerak Energi Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innen energiforsyning i Norge. et er en betydelig kraftleverandør, en nettleverandør som sikrer strøm til kunder, en viktig arbeidsgiver i sin region og en drivkraft for flere spennende satsinger i Grenland og Vestfold. Årsrapporten gir en status for Skagerak Energis virksomhet per Årsberetningen og årsregnskapet er de viktigste delene av rapporten, men den presenterer også et utvalg av virksomhetens viktigste aktiviteter innenfor hvert forretningsområde. Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling Småkraft AS 20 % Nota AS 100 % Skagerak Linjeteam AS 100 % Skagerak Elektro AS 100 % Fjordkraft AS 48 % Telenor Cinclus AS 34 % Skagerak Varme AS 100% Energimåling AS 85 % Norsk Enøk og Energi AS 16% Miljøbil Grenland AS 67 % Censitel AS 40 % Energi og Miljøkapital AS 35 % Naturgass Grenland AS 30 % Vestfold Trafo Energi AS 34 % Thermokraft AS 17 % 06 3

4 Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyningen i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. et har 759 ansatte, og hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Vi ønsker å utnytte vår finansielle og industrielle posisjon til å spille en aktiv rolle i den videre utviklingen av energiforsyningen, både i vår region og resten av Østlandet Hans August Hanssen, konsernsjef 4 5

5 Skagerak Energi Virksomhetsstyring ets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i sin region. Gjennom samarbeid, oppkjøp og fusjoner skal Skagerak utøve en aktiv og ekspansiv rolle med målsetting om å bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. Virksomhetsområder Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak driver salg av strøm til sluttbruker gjennom selskapet Fjordkraft, som Skagerak eier 48 prosent av. Ansvarlig verdiforvaltning God eierstyring og selskapsledelse er sentralt for å ivareta Skageraks tillit blant selskapets interessenter og i samfunnet for øvrig, og for å øke verdiskapningen over tid. For Skagerak dreier eierstyring og selskapsledelse seg primært om å sikre en klar og god rollefordeling mellom eiere, styre og daglig ledelse. Utover å følge lovpålagte regler og imøtekomme prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, skal Skagerak i størst mulig grad konkretisere og operasjonalisere ulike roller, oppgaver og ansvar til definerte organer eller stillinger innad i de ulike konsernselskapene. I alle disse relasjoner skal konsernets visjon, verdigrunnlag og forretningsidé være ledende for den enkeltes håndtering av tillagte roller og ansvar. Klar og konkret rollefordeling, uavhengighet mellom styre, eiere og ledelse og en åpen kommunikasjon, skal bidra til å styrke tilliten til selskapet blant eiere, ansatte, offentlige myndigheter og andre interessenter. Dette er videre en forutsening for å øke verdiskapningen over tid. Myndighets- og fullmaktsstrukturer er samlet i konsernet og i datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Myndighets- og fullmaktsstrukturer angir blant annet styreinstrukser, definerer og avgrenser konsern- og datterstyrenes kompetanser, definerer og avgrenser konsernog datterdirektørenes oppgaver og ansvar, samt delegerer fullmakt. Et styrende prinsipp er at beslutninger innenfor gitte rammer skal tas lengst ute i organisasjonen, i det ledd som har størst direkte påvirkning på resultatet av beslutningen. Skagerak Energi vil i den grad det er hensiktsmessig søke å følge prinsippene og innholdet i Oslo Børs anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 7. desember Eierne Skagerak Energi eies av kommunene i Grenland: Skien (15,20 prosent), Porsgrunn (14,80 prosent) og Bamble (3,38 prosent), og Statkraft Regional Holding AS. Som bakgrunn for eiernes utøvelse av eierskap i selskapet, er det inngått aksjonæravtale mellom de to eiergrupperingene, som legger føringer ved håndtering av vesentlige saker for behandling i selskapets styrende organer. Videre har Grenland-kommunene en lokal aksjonæravtale som har som mål å legge til rette for en samordning av kommunenes eierinnflytelse i Skagerak. Avtalene gjelder for konsernstyret, men vil også kunne omfatte vedtak som fattes i datterstyrene. Definerte saker av vesentlig betydning for selskapets virksomhet, som ansettelse av administrerende direktør, salg av ikke ubetydelige deler av selskapets virksomhet, salg av aksjer, samt betydelige investeringer, krever tilslutning fra minst ett styremedlem oppnevnt av hver aksjonær/ aksjonærgruppe som eier mer enn en tredjedel av selskapet. Styret Styret i konsernselskapet består ved årets utgang av ni representanter, hvor av fem er menn og fire er kvinner. Styret settes sammen ved at tre representanter velges av og blant de ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland, mens de resterende fire representanter velges av Statkraft. Myndighets- og fullmaktsstrukturen av 2004 setter klare retningslinjer og krav til konsernog datterstyrenes habilitet og konfidensialitet, samt til kommunikasjon om styrets arbeid og vedtak utad. Styrene utarbeider en årlig arbeidsplan for sitt arbeid, med vekt på mål, strategi, gjennomføring og evaluering av eget arbeid, og fører tilsyn med at selskapet drives i samsvar med verdigrunnlag og forretningsmål. Eksterne styremedlemmer og ansattes representanter i styret kompenseres for sitt arbeid i styret (se note 7 i regnskapet). ledelse Styret fastsetter lønn til administrerende direktør (se note 7 i regnskapet). Skagerak ser på lederutvikling og kompetansestyring som et viktig virkemiddel for å kunne virkeliggjøre selskapets visjon og skape verdier. Ledelsen i Skagerakkonsernet gjennomgår en årlig organisasjonsog lederevaluering (OLE). Ledersamlinger og utviklingsprogrammer gjennomføres jevnlig og målrettet basert på tilbakemeldinger fra organisasjons- og lederevaluering. Revisor Deloitte er Skagerak Energis revisor. Styret er opptatt av at revisor ikke skal være engasjert i konsulentoppdrag for selskapet. Etikk en bærende retningslinje En etisk og ryddig holdning og opptreden er ikke lenger en selvfølge for alle virksomheter. Skagerak ser på etikk som et grunnleggende element for å kunne drive i samsvar med krav til god eierstyring og selskapsledelse i vid forstand. Skagerak ser at det er selskapets ansvar å legge til rette for at alle ansatte i selskapet til enhver tid opptrer i samsvar med selskapets holdninger og verdier. et har valgt å nedfelle retningslinjer innenfor særlig utvalgte områder: Risikodokument for Skagerak Kraft Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med salg av kraft i engrosmarkedet, sikringshandel, samt trading med finansielle kraftkontrakter. Strategidokument for finansforvaltning Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med låneopptak, likviditets- og kapitalstyring og forvaltning av konsernets finansielle eiendeler. Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi Definerer og avgrenser roller, oppgaver, kompetanse og Ledergruppen i Skagerak Energi 2006 Robert Olsen Direktør, økonomi/finans Hans August Hanssen sjef Thorleif Leifsen Kommunikasjonsdirektør myndighet som tilligger det konkrete organ og konkretiserer fullmakter som er delegert til det enkelt organ/stilling. Den angir også beløpsavgrensning av fullmakter, reiseog representasjonsutgifter, samt regler for habilitet, konfidensialitet og lojalitet. I tillegg er etiske retningslinjer indirekte implementert gjennom etablerte kjerneverdier, retningslinjer for HMSarbeid, innkjøpspolitikk og personalpolitikk. Skagerak har som ytterligere målsetting å videreføre arbeidet med å etablere konkrete og utfyllende etiske retningslinjer for alle virksomhetsområder i konsernet. Finn Werner Bekken Energidirektør Nils Arne Bakke Direktør, forretningsutvikling Kjetil Mikelborg Nettdirektør Barbro Malmgren Organisasjonsdirektør 6 7

6 Skagerak Energi Ny storstue for Grenland NY STADION: Daglig leder Per Morten Ihler i Grenland Fotball, prosjektleder Leif Otto Brekka for Skagerak Arena og konsernsjef Hans August Hanssen i Skagerak Energi gleder seg til eliteseriestart og tv-sendinger fra nye Skagerak Arena. Skagerak Arena blir en møteplass for elitefotball, juniorkamper, messer og kulturbegivenheter. Samarbeidet med Odd Grenland har pågått i 12 år, så det var ikke unaturlig at Skagerak Energi kom på banen da planene om en ny stadion dukket opp. Vi ønsker at dette skal bli en storstue for mange aktiviteter. Derfor kaller vi det en arena fremfor bare en stadion, forklarer Hanssen. Hvis alt går etter planen, spiller Odd Grenland sin første hjemmekamp mot Lillestrøm på den nye kunstgressmatta allerede i april. De store nedbørsmengdene i vinter har skapt en del utfordringer for anleggsarbeidet. Vi må nok stå på ekstra for å komme i mål som planlagt, sier prosjektleder Leif Otto Brekka i Odd Grenland. Han viser oss rundt på byggeplassen sammen med daglig leder Per Morten Ihler i Grenland Fotball. Foreløpig er det bare grus der fotballspillerne skal spille kamp om få uker. Selv om anleggsmaskinene står i ro, må vi ha på oss hjelm under omvisningen. I likhet med hovedsponsor Skagerak, er byggherren pinlig nøyaktig med sikkerheten. Nasjonal trend Odd Grenland er ikke den første fotballklubben som kaller opp storstua si etter hovedsponsoren. Aalesund har allerede Color Line Stadion og Kristiansand er i ferd med å bygge Sør Arena, etter Sparebanken Sør. Det var aldri noen tvil om at vi skulle ha med Skagerak i navnet. Vi har stort sett bare fått positive reaksjoner på dette. Og det nye navnet ble innarbeidet nesten over natta, forteller Per Morten Ihler. Eller som styreleder i Odd Grenland spøkefullt sa det da avtalen ble kjent: Det er viktig at vi passer sammen med samarbeidspartnerne våre. Både Odd og Skagerak er jo opptatt av spenning, så der matcher vi hverandre. Også for de minste Avtalen mellom Skagerak Energi og Odd Grenland går over flere år og har en ramme på nærmere 60 millioner kroner. Den innebærer også at Skagerak fortsetter som generalsponsor for fotballklubben. Dette er positiv profilering for oss, og vi har gjort grundig research for å avdekke hva slags avkastning fotballsponsing gir. Først og fremst er dette en forretningsmessig investering, samtidig som vi ønsker å være med på å utvikle både idrett, kultur og næringsliv i regionen, sier Hanssen. Han understreker at Skagerak Arena også er et stort løft for breddeidretten i Grenlands-området. Med to nye kunstgressbaner ved siden av hovedbanen, kan lilleputtene trene side om side med sine helter i eliteserien Dobler antall seter Hele arenaen skal stå ferdig til seriestart i Da øker kapasiteten fra 6000 til publikumsseter. Vi har snudd banen 90 grader for å utnytte arealet bedre. Det blir nye tribuner både i øst-vest og syd, med VIP-fasiliteter, næringsbygg, restauranter og kurs- og konferansesenter, forteller prosjektleder Brekka. Nybyggene åpner for en langt større bredde av aktiviteter på arenaen, ikke minst muligheten for å holde større konserter. Skien kommune har selv vedtatt å investere 40 millioner kroner i den sørlige tribunen, mot en opsjon på å kunne bruke lokalene til kommunale formål. Vi setter over til Det er ikke bare spillerne og publikum som får det bedre på nye Skagerak Arena. Folk fra TV2 har vært med på å utforme fasilitetene slik at også pressen får bedre arbeidsforhold. Det vil bidra til at flere kamper og arrangementer kan overføres på tv, noe som både gir flere sponsorkroner i kassa og større nasjonal oppmerksomhet rundt Grenland. sjef Hans August Hanssen legger ikke skjul på at han er stolt over at den nye arenaen skal bære selskapets navn. Jeg gleder meg til å høre programlederne på tv si: «Nå setter vi over til Skagerak Arena.» 8 9

7 Skagerak Energi Bader i utbytte fra Skagerak Energi Eierposten i Skagerak Energi har gjort kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble i stand til å bygge skoler, sykehjem, kulturhus og idrettsanlegg uten store lån. I tillegg tilfører Skagerak arbeidsplasser og industriutvikling i Grenlandområdet. FRITIDSPARK AV UTBYTTE Utbytte fra Skagerak har gitt disse badeenglene mulighet til å kose seg i bassenget i Skien fritidspark. ORDFØRER I: Jeg tror folk oppfatter Skagerak som er solid bedrift og en ansvarlig samfunnsaktør, sier ordfører Rolf-Erling Andersen i Skien. ORDFØRER II: Skagerak oppfattes som en slags livsforsikring fra eierkommunene, sier ordfører Øystein Beyer i Porsgrunn. ORDFØRER III: Skagerak er en del av identiteten vår, det er kjent og kjært, trygt og dyktig, sier ordfører Anne Margrete Blaker i Bamble. Eierne i Skagerak Energi vedtok i 2006 å ta ut fire milliarder av egenkapitalen i selskapet, penger som hadde «hopet seg opp» gjennom flere år med høye inntekter og nøktern utbyttepolitikk. Dette kom på toppen av det ordinære utbyttet på 419 millioner kroner. En tredjedel av potten tilfaller de tre eierkommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, noe som trygger tjenestetilbudet og gir rom for nyinvesteringer andre norske kommuner bare kan drømme om. Så bra er økonomien at Skien-ordfører Rolf-Erling Andersen (Ap) i mars 2007 foreslo å dele ut 1000 kroner i utbytte til hver hustand i kommunen. Bedre tjenestetilbud Skien kommune har en reserve på én milliard kroner. Bare renteinntektene gjør oss i stand til å bruke 70 millioner kroner ekstra årlig på tjenester og prosjekter det ellers ikke hadde blitt noe av, sier Andersen. Han sikter blant annet til bygging av totre nye skoler og en fritidspark. I Porsgrunn kommune har politikerne satt av over 450 millioner kroner til nytt kulturhus, skole, sykehjem, utvikling av Campus Kjølnes og vedlikehold av offentlige bygg. Nå ser vi hvor stor nytte vi har av eierskapet vårt, sier Øystein Beyer (Ap) ordfører i Porsgrunn. Bamble kommune eier en betydelig mindre post i Skagerak, men nok til at det drypper noen titalls millioner her og der. Uten Skagerak hadde alle tjenestene våre vært litt dårligere. Vi hadde blant annet hatt færre omsorgsplasser og mindre kulturbudsjett, fastslår ordfører Anne Margrete Blaker (Ap). Fra gatelys til milliarder I SKK-tiden ble kraft ansett som en offentlig tjeneste, og kommunenes «utbytte» var begrenset til gratis gatelys. I 2006 var driftsresultatet i Skagerak Energi nesten 1,4 milliarder kroner. Ordførerne medgir at det tok tid før lokalpolitikerne innså verdien av eierpostene sine. Det er ingen spøk å være kommunal børsspekulant heller. Da Statkraft kjøpte seg opp i Skagerak i 2001, fikk de tre eierkommunene ut 1,47 milliarder kroner som ble satt i fond. Kort tid etter stupte aksjekursene, og debatten gikk høyt om kommunene overhodet burde utsette seg for en slik risiko. Heldigvis valgte vi å sitte stille, og nå har verdien av fondet vårt i Porsgrunn vokst fra 670 til 840 millioner kroner, forteller Beyer. De tre kommunene er blitt flinke til å samarbeide om forvaltningen av Skagerakgullet, blant annet ved å innhente ekspertise fra meglerhus og advokater. Forvaltningen er forankret i en felles eierskapsmelding som revideres hver kommunestyreperiode. Vi har skjønt at tredjedelen vår er mest verdt når vi holder sammen, konkluderer Beyer. «Lokal livsforsikring» Skagerak Energi har røtter tilbake til 1912, og ordførerne mener selskapet fortsatt står sterkt i folks bevissthet. Skagerak oppfattes som en slags livsforsikring for eierkommunene og innbyggerne. Det refereres stadig til selskapet når det er behov for bedre veier, nye sykehjemsplasser, arbeidsplasser og liknende, sier Beyer. Selskapet er en del av identiteten vår, det er kjent og kjært, trygt og dyktig, mener Blaker. Ved siden av det direkte økonomiske utkommet av energivirksomheten, er Skagerak med på å trekke industriell kompetanse til Grenlands-området. Satsing på teknologi, samarbeid med høyskolemiljøet og lokalt næringsliv gjør det lettere å holde på unge talenter som vokser opp i regionen. Jeg tror folk flest oppfatter selskapet som en solid bedrift og en ansvarlig samfunnsaktør, sier Andersen. Ordførerne berømmer også majoritetseier Statkraft for godt samarbeid og lydhørhet overfor lokale interesser. Tilbake til kommunene Utbyttet til de tre Grenland-kommunene har økt i takt med strømprisene. Er det ikke et tankekors at kommunen skal ha gigantinntekter av å selge strøm til sine egne innbyggere? Jeg tror folk flest forstår at strøm er blitt en handelsvare. Det er ikke bare strømprisene som øker, også bil og bolig er blitt dyrere. Hvis ikke vi hadde eid aksjene i Skagerak Energi, hadde noen andre gjort det. Da er det bedre at overskuddet tilfaller kommunene, mener Blaker. Men hva ville hun gjort om hun fikk være konsernsjef i Skagerak Energi for én dag? Da ville jeg satset videre på gasskraft og bredbånd, sier Blaker. Mens jeg ville engasjert meg enda sterkere i å få universitet til Grenland, blant annet ved å opprette et universitetsfond, tilføyer Beyer. Som for øvrig er godt fornøyd med den mannen som står ved roret i dag

8 Skagerak Kraft Vi nådde en milepæl i 2006 da vi leverte inn konsesjonsøknaden for gasskraftverket på Herøya Finn Werner Bekken, energidirektør Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2006 var 5 TWh, som er 4,1 prosent av Norges produksjon av kraft

9 Skagerak Kraft Verdens behov for elektrisk energi øker i rekordfart, særlig i Kina og India. Bare i Kina settes det i drift et nytt kullfyrt kraftverk hver uke. Økende økonomisk vekst krever elektrisk energi til produksjon av varer og tjenester, som igjen krever mer energi til drift av alle mulige goder som kjøleskap, flatskjermer, kjøpesentre osv. Klimaeffekten av de økte utslippene, i form av høyere temperatur, skaper igjen behov for mer energi til kjøling i store deler av verden. Dette er en viktig driver bak forbruksveksten i elektrisk energi i befolkningstette områder. Så vel USA som Europa har en aldrende elektrisk infrastruktur, som vil kreve store reinvesteringer for å opprettholde leveringssikkerheten et moderne samfunn er avhengig av. Sammen med utbyggingen i Kina, India og øvrige land med høy økonomisk vekst fører dette til svært høy kapasitetsutnyttelse i leverandørindustrien og stigende priser på alt fra råvarer til komponenter og tjenester som brukes i elektrisk infrastruktur. Norden og kraftpriser Norge har overføringsledninger som forbinder vårt kraftsystem med Sverige, Finland og Danmark. Norden er et av få steder i verden som har et velfungerende flernasjonalt marked for elektrisk kraft. Ingen land tjener mer på dette enn Norge. Med en innenlandsk kraftproduksjon som i praksis er helt avhengig av nedbør, har vi enkelte våte år store overskudd som vi kan selge til gode priser til våre naboland. Andre år er tørre, og vi kan da kjøpe energi vi trenger fra land som kan øke produksjonen fra kull, gass- eller kjernekraftverk har i dette perspektivet vært både typisk og svært spesielt. Blant annet på grunn av alvorlige feil i flere svenske atomkraftverk oppsto en mangelsituasjon i Norden, som drev prisene på kraft oppover. Norge benyttet reservene i magasinene til å hjelpe våre svenske naboer med strøm i denne perioden. Samtidig inntraff en langvarig svikt i nedbøren i Norge som bidro til å presse prisene ytterligere opp. En periode på høsten var det stor bekymring i offentligheten for en mulig mangelsituasjon i 2007 ( strømkrisen ). Utover høsten kom imidlertid svenske atomkraftverk i drift igjen, Norge begynte å importere strøm og i tillegg økte nedbøren. Kraftsituasjon og priser normaliserte seg, og som nasjon har vi tjent godt på å selge og kjøpe strøm, selv om nettoeksport har vært ubetydelig. Temperaturer og nedbør de siste to månedene i 2006 var høyere enn noen tidligere registrering tilbake til 1930, og er en vesentlig forklaring på at prisene på slutten av året ble svært mye lavere enn gjennomsnittsprisen for Utslippskvoter Som en del av forberedelsene til å gjennomføre målsettingen om reduserte utslipp av klimagasser, er det etablert et system for handel med utslippskvoter i EU. Kraftproduksjon i Europa står for den største andelen av utslippene, og må kjøpe kvoter for den del av utslippene som overstiger tildelingen av gratiskvoter. Vinteren 2006 var kvoteprisene betydelig og bidro til at kraftprisene lå på et høyt nivå i Europa og Norden. På grunn av fellesmarkedet i Norden blir prisen på strøm fra norske vannkraftverk like høy selv om disse ikke slipper ut CO 2. I mai kollapset imidlertid kvoteprisene fordi landene i EU hadde tildelt altfor høye gratiskvoter til kraftprodusentene. Kvoteprisene ble liggende på et lavt nivå, og bidro resten av året i liten grad til økning i kraftprisene. Produksjon og forbruk i Norge I 2006 var vannkraftproduksjonen på 121,1 TWh. Dette er nær midlere produksjonsevne, men ca. 17 TWh lavere enn i I Norge stiger strømforbruket med om lag 1-1,5 TWh i året. 1 TWh er nok strøm til ca hustander. Økt folketall er den viktigste årsaken ved siden av økt økonomisk aktivitet og velstand. Tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at forbruket i alminnelig forsyning var på 88,4 TWh i 2006, med korrigering for temperaturforskjeller. Det innenlandske totalforbruket i 2006 var på 122,0 TWh, som er 4,0 TWh, eller 3,2 prosent lavere enn i Produksjonsvirksomheten Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av, og er ansvarlig for Skagerak Energis produksjonsvirksomhet. Årsproduksjonen i 2006 var 4971 GWh, mot 5006 GWh i Dette er 4,1 prosent av samlet produksjon i Norge. Selskapet har i dag 45 hel- eller deleide kraftverk fordelt på åtte fylker i Sør-Norge. Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap, med en egenkapital på millioner kroner etter et eieruttak på millioner kroner i Totalkapital i selskapet er på millioner kroner. Selskapet hadde 92 ansatte fordelt på 84 årsverk pr Selskapets ledelse sitter i Porsgrunn. Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftverk, og ambisjonen er å vokse innenfor dette feltet. Driften av kraftverkene optimaliseres kontinuerlig i samarbeid med blant andre Statkraft og Vannkraft Øst. Ny vannkraft og større rehabiliteringer I 2006 ble Grunnåi kraftverk i Seljord kommune satt i drift. Anlegget har en årsproduksjon på 54 GWh og Skageraks eierandel er 55 prosent. I Kragerøvassdraget pågår for tiden bygging av nytt Vafoss kraftverk. Anlegget erstatter den gamle stasjonen fra 1920, og årsproduksjonen i den nye stasjonen vil øke med 11 GWh til 25,5 GWh. I Tinnelven pågår ombygging av Grønvollfoss kraftverk fra Her vil nye turbiner og generatorer øke årsproduksjonen med 15 GWh til 175 GWh. Det arbeides også med små og store prosjekter i vassdrag hvor Skagerak allerede har betydelig produksjon. Det største prosjektet er Sauland kraftverk med en årsproduksjon på 207 GWh. Her samarbeider vi også med Notodden kommune og Tinfos AS. I 2006 er det søkt om fritak fra samla plan, som er første skritt i den omfattende prosessen som kreves ved større vannkraftutbygginger. Gasskraftverk og gassrør Siden 2003 har Skagerak Kraft arbeidet med planer om bygging av et gasskraftverk i Grenlandsområdet. En milepæl ble nådd i 2006 ved at konsesjonssøknaden for kraftverket ble levert. Det er foretatt utredninger vedrørende synergier med Herøya Industripark og Yara. Det er også arbeidet med planer om et gasskraftverk på Slagentangen i Vestfold i samarbeid med Fortum Power and Heat og Østfold Energi. Forhåndsmelding for dette prosjektet ble levert i desember. Begge prosjektene planlegges med CO 2 -fangst, og Skagerak har deltatt i Aker-Kværner prosjektet Just Catch, som har som mål å redusere kostnadene knyttet til CO 2 -fangst. I 2006 er planene for gassrøret mellom Kårstø og Østlandet kommet et godt stykke nærmere realisering. Planene omfatter også en forlengelse til Vest-Sverige og Danmark. Forstudien som Gassco la frem på høsten konkluderte med at de tekniske og økonomiske forutsetningene for å realisere prosjektet er tilstede. Gassco har også arbeidet med et avtaleverk som legger rammene for finansiering av røret og transport av gass. Flere interessenter har tilkjennegitt vilje til å finansiere deler av røret, og Skagerak Energi er klar til å undertegne en intensjonsavtale om inntil 20 prosent eierandel. Så langt er det også kartlagt kjøpere av gass for ca. 40 prosent av kapasiteten i røret. Samarbeid med Statkraft I løpet av 2006 har Skagerak Kraft og Statkraft utdypet sitt samarbeid. Driftssentralfunksjonen for Skageraks kraftverk er flyttet til Statkrafts sentral på Dalen, og driftsamarbeidet i Uvdal og Øst-Telemark er videreført. Oppbygging av et felles kompetansesenter for kraftverksrelaterte ingeniørtjenester i Porsgrunn pågår. Samarbeid om markedsanalyser og salg av porteføljetjenester til eksterne er også videreutviklet. Rekordresultat Selskapets driftsresultat ble millioner kroner av en samlet netto driftsinntekt på millioner kroner for året Driftsresultatet er 646 millioner kroner bedre enn tilsvarende for 2005, og fremkommer som et resultat av høye kraftpriser, god vanndisponering og vellykket prissikringsstrategi. Skattekostnaden for 2006 utgjorde 502 millioner kroner og årsoverskuddet etter skatt ble 761 millioner kroner. Årets resultat er det beste i selskapets historie. Stort behov for kraft i Norge En rapport fra Statnett viser at det er forventet underskudd på kraft i Norge i tiden fremover. Et eventuelt gasskraftverk på Herøya kan bidra til å løse dette problemet. I normalår og tørrår må Norge importere strøm fra utlandet. I et år med normal nedbør har Norge et kraftunderskudd på 7 TWh. Dette tilvarer omtrent det årlige forbruket for husstander eller i underkant av kapasiteten til det planlagte gasskraftverket på Herøya. I rapporten Synergier mellom gass og kraft i Midt-Norge og på Østlandet fra Statnett i desember 2005 går det fram at oslofjordområdet har liten egenproduksjon av kraft, høyt kraftforbruk og kontinuerlig behov for import av kraft fra Sverige. Det forventes også underskudd på kraft i Norge i tiden framover. På sikt vil østlandsområdet bli mer sårbart for driftsforstyrrelser, og ny kraftledning fra Vestlandet eller ny produksjon i området vil være nødvendig for å bedre forsyningssikkerheten. Rapporten fra Statnett viser at etablering av et gasskraftverk i Grenland vil gjøre en ny kraftledning fra Vestlandet til Østlandet overflødig, og dessuten gi lavere investeringskostnader og større tapsbesparelser. VENTER PÅ GASSKRAFT: Skagerak planlegger bygging av gasskraftverk på Herøya, og utreder nå synergier med bl.a. Yara

10 Skagerak Kraft Verdens første FULL GASS PÅ HERØYA: Skagerak Energi planlegger et miljøvennlig gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. konsesjonsøknad for CO 2 -fritt gasskraftverk Skagerak Energi planlegger å bygge et miljøvennlig gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn. Første trinn av kraftverket kan være i drift fra 2010, og fullt utbygd vil kraftverket forsyne opptil husstander med strøm. I slutten av juni 2006 ble konsesjonssøknaden oversendt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utredningene har vist at gasskraftverket ikke vil gi skadelige effekter på helse eller miljø. Så vidt vi vet er dette det første fullskala gasskraftverket med CO 2 -fangst i verden som søker konsesjon. Skagerak Energi gikk tidlig ut og flagget interesse for CO 2 -rensing, og har ledet an i Norge når det gjelder å være tydelig på at dette er noe en ønsker å gjøre, ikke noe en tvinges til av myndighetene. Skagerak skal ha stor honnør for at de søker konsesjon med CO 2 -rensing, sier Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO Zero Emission Resource Organisation. Tidenes miljøtiltak Gasskraftverket på Herøya vil ha et tilhørende anlegg for fangst av klimagassen karbondioksid (CO 2 ) fra kraftverket. CO 2 er i seg selv ikke helseskadelig, men økte mengder klimagass i atmosfæren kan føre til økt gjennomsnittstemperatur og endring av klimaforholdene på jorda. Å rense så store volum naturgass for CO 2 som Skagerak skal gjøre, har en betydelig egenverdi. I tillegg muliggjør CO 2 -rensing av gasskraftverket at store utslippskilder i Grenland også kan renses. Om et slikt prosjekt blir gjennomført, kan CO 2 - mengder tilsvarende hele den norske personbilparken bli fjernet. TIDENES MILJØTILTAK: Einar Håndlykken i miljøstiftelsen ZERO mener Skageraks planer om gasskraftverk kan bli tidenes miljøtiltak i Norge. Dette vil i tilfelle bli tidenes miljøtiltak i Norge, understreker Håndlykken. CO 2 kan brukes som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på norsk sokkel. Gassen pumpes ned i oljebrønner for å øke trykket og presse mer olje opp. I dag brukes store mengder sjøvann og naturgass til dette formålet. Bruk av CO 2 til oljeutvinning representerer en betydelig økonomisk verdi

11 Skagerak Kraft Ei utbygging så skånsam som den kan gjerast Skagerak Energis nye Grunnåi kraftverk i Seljord i Telemark har en årsproduksjon tilsvarende forbruket til godt og vel 2000 husstander, og det med kun moderate landskapsmessige inngrep. Ei utbygging så skånsam som den kan gjerast. Dette er ein gledens dag for meg som har fylgt arbeidet med å få konsesjonane på plass sidan 1984, sa ordfører John Kleivstaul i Seljord til avisa Varden på åpningsdagen 12. mai Rent kraftverk Grunnåi er en skånsom utbygging, hvor selve stasjonen er plassert 400 meter inne i fjellet og skjemmende kraftlinjer ikke er å se. Elvestrekningen som utnyttes ligger svært utilgjengelig til, og med en inntaksdam som fylles i løpet av bare noen timer er reguleringsgraden så lav at Grunnåi regnes som et rent elvekraftverk. Vassdraget ligger hovedsakelig i Seljord kommune i Telemark, og er en del av Skiensvassdraget. Grunnåi har sitt utspring i Slåkåvatn på Lifjell og har sitt utløp i Vallaråi i Flatdal. Tilsiget til vassdraget kommer fra Lifjellområdet mot sørøst, og det totale nedslagsfeltet er på 64,5 kvadratkilometer. Kraftverket utnytter fallet i det vel 2 kilometer lange Grisejuvet, hvor vannet blir ledet inn i fjellet. På toppen er det bygget en 10 meter høy og 30 meter lang betongdam, hvor ca. 20 dekar skogsmark er satt under vann. Produserer for 2000 husstander Kraftproduksjonen er beregnet til 54 GWh i året, noe som tilsvarer forbruket til godt og vel 2000 husstander. Grunnåi vil bli betjent av Sundsbarm kraftverk, som ligger ca. 3 kilometer nærmere Seljord sentrum. Skagerak Energi, gjennom det heleide datterselskapet Skagerak Kraft, har tilsammen 45 hel- og deleide kraftverk i 7 fylker i Sør-Norge. Den samlede årsproduksjonen er på ca. 5 TWh, tilsvarende det årlige kraftforbruket til om lag norske husholdninger. ÅPNINGSDAGEN: Ordfører John Kleivstaul i Seljord (t.h.) og tidl. energidirektør Karsten Fretheim i Skagerak Kraft på åpningsdagen

12 Skagerak Nett Skagerak Nett er et heleid datterselskap av. Selskapet har ansvar for konsernets distribusjon av elektrisitet. Virksomheten har områdekonsesjon for hele Vestfold, samt de fire Grenlands-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Vårt mål er å være et av landets mest veldrevne nettselskaper, og vi har allerede leveringskvalitet bedre enn landsgjennomsnittet Kjetil Mikelborg, nettdirektør 20 21

13 Skagerak Nett Skagerak Nett eier og drifter rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark. Selskapet prosjekterer, bygger, vedlikeholder og drifter luftlinjer, kabelnett og tilhørende installasjoner på lavspent- og høyspentnivå, fra 230/400V og opp til 132 kv. Skagerak Nett har ca kunder og selskapets nett har en totalstrekning på rundt km. Transportert energi i 2006 endte på 6538 GWh, en nedgang på 3,5 prosent fra året før. Skagerak Nett hadde 326 ansatte pr og har sitt hovedkontor på Kullerød i Sandefjord, med avdelinger i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Skagerak Nett har monopol på overføring av strøm innenfor sitt konsesjonsområde og er underlagt myndighetenes monopolkontroll. Dette betyr at det er myndighetene ved NVE som bestemmer hvor mye inntekter selskapet skal ha og dermed hvilke tariffer forbrukerne i vårt område skal faktureres. I løpet av 2006 har selskapet tatt igjen tidligere for lite fakturerte inntekter, noe som ga grunnlag for å senke tariffene for alminnelige husholdninger og mindre næringsvirksomheter med 7,5 prosent for året Skagerak Netts mål er å bli et av landets mest veldrevne nettselskaper både teknisk og administrativt. Selskapet har allerede nådd noen av sine delmål, blant annet ved at leveringskvaliteten er bedre enn landsgjennomsnittet. Gode økonomiske resultater i form av effektiv ressursbruk er også nødvendig, og vil være i fokus i årene framover for å sikre at selskapet er i stand til å opprettholde et forsvarlig nivå på drift og investeringer i en moderne og sikker nettinfrastruktur. 170 millioner i investeringer Skagerak Nett investerte for 170 millioner kroner i Dette fordeler seg med henholdsvis 59 millioner kroner på reinvesteringer og 111 millioner kroner på nyinvesteringer. De største postene gjelder investeringer i oppgraderinger av eksisterende transformatorstasjoner og investeringer i helt nye transformatorstasjoner. De siste årene har selskapet investert svært store summer i nettet i Vestfold og Telemark. Til sammen er det brukt 1,5 milliarder kroner for å øke leveringssikkerheten og oppgradere nettinfrastrukturen til en moderne standard som kan gi grunnlag for effektiv drift. På dette området har selskapet ikke fulgt trenden ellers i nettsektoren i Norge, og vi er nå i en fase hvor selskapet kan redusere investeringer i årene framover, i motsetning til mange andre nettselskaper som må øke sine investeringer. For Skagerak Nett er dette gunstig, da vi opplever høykonjunktur og svært høye priser på materiell og entreprenørarbeid. Fokusområder i 2006 Skagerak Nett har i 2006 fokusert på å effektivisere sin organisasjon og det er gjennomført et omstillingsprosjekt som har redusert antall ansatte med 76 i løpet av Fra 2001 og fram til 2006 har selskapet redusert antall ansatte fra 620 til 320, til tross for at selskapet i hovedsak bruker egne ansatte til drifting og bygging av nettet. For å kunne forvalte en svært viktig og verdifull infrastruktur har selskapet også brukt mye ressurser på å videreutvikle sitt nettinformasjonssystem. Dette danner grunnlag for mer effektiv driftsstyring, vedlikehold og prosjektering. I tillegg har selskapet fokusert på å gjennomføre såkalte LCC (Life Cost Cycle)- analyser for nettinfrastrukturen. Dette skal danne grunnlag for bedre beslutninger knyttet til når selskapet må reinvestere i nettet. Avkastning på 6,3 prosent Skagerak Nett AS hadde netto driftsinntekter på 794 millioner kroner i 2006, mot 780 millioner kroner i Driftskostnadene ble gjennom effektivisering redusert med 23 millioner kroner, til 584 millioner kroner i Driftsresultatet for virksomheten økte med fire millioner kroner fra 2005 til 177 millioner kroner i Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på millioner kroner, og avkastningen på denne var 6,3 prosent. Serviceinnstilt Fornøyde kunder har høy prioritet i Skagerak Nett, og selskapet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger for sine kunder. Ny inntektsregulering fra 2007 Før nyttår kom NVE med sin nye modell for inntektsrammer gjeldende fra Målet er som før, at inntektsrammen over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Bakgrunnen for at prinsippet med inntektsrammer ble innført i 1997, var et ønske om å stimulere til effektivisering av nettselskapene. Inntektsrammene skulle da sørge for høyere avkastning til de som effektiviserte. Samtidig fikk kundene en del av effektiviseringen i form av redusert nettleie gjennom at inntektsrammene hvert år ble redusert med et effektivitetskrav. Hele veien har inntektsrammene blitt fastsatt ut fra selskapenes regnskapstall og effektivitetskravene beregnet med en såkalt DEA-modell. NVEs nye modell innebærer betydelige endringer, men bygger likevel på gammel tankegang. Inntektsrammene fastsettes ut fra regnskapstall, og effektivitet beregnes med DEA-modellen. Bransjen har akseptert den nye prinsippmodellen, men er svært kritisk til at DEA blir brukt til normeringen, fordi den mener regnskapstall ikke kan brukes til å sammenligne selskapenes effektivitet, og at selskapene har så grunnleggende forskjellig kostnadsstruktur at det er umulig å sammenligne selskapenes effektivitet fra år til år. Skagerak Nett har bidratt i utredningen av en alternativ modell for beregning av kostnadsnorm. SINTEF har skrevet en rapport som konkluderer med at DEA bør erstattes av en modell av denne typen som baserer seg på å definere sammenlignbart oppgavevolum selskapene imellom, og deretter fordele sum inntektsramme ut fra andel av samlet oppgavevolum. Skagerak Nett vil i tiden framover jobbe aktivt for å få en alternativ modell på plass så snart som mulig, og helst før AVBRUDDSTATISTIKK FOR Antall rapporteringspunkt Levert energi (MWh) Antall avbrudd Varighet (timer) ILE (MWh) 497, ,7 Antall avbrudd/rap.pkt 2,13 1,92 Varighet/rap.pkt (timer) 1,86 2,44 Varighet/avbrudd (timer) 0,87 1,27 ILE/LE 0, , Nettets oppetid 99,979 % 99,972 % NETTLEVERANDØR: Skagerak Nett transporterer strøm til både private husholdninger og næringsliv i Vestfold og Grenland

14 Skagerak Nett El-sikkerhet i støtet Årlig besøker over 8000 skoleelever Skagerak Energi. Der lærer de å bruke elektrisk utstyr på en sikrere måte. Brannvesenet skryter av Skageraks innsats for el-sikkerhet. Noen som har lyst til å prøve å få strøm gjennom kroppen, spør en entusiastisk Torleif Lunga. Det er tirsdag morgen i undervisningsrommet hos Skagerak Energi. 22 niendeklassinger er kommet med buss fra Langesund skole i Bamble for å få opplæring i kraftforsyning og el-sikkerhet. De tøffeste guttene blir brått musestille. Tanken på å få kroppen koblet til strømnettet frister ikke. Det er ikke dødelig, altså, forsikrer Lunga. Etter at læreren har meldt seg, strekker også Birthe Roang armen nølende i været. Så har vi i det minste to frivillige. Men først skal det handle om krafthistorie og høyspentledninger. Følger strømmen Hvert år kommer 340 skoleklasser på besøk til Skagerak i Porsgrunn, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Undervisningsopplegget er tilpasset læreplanen og består av tre skoletimer i 6. klasse og 9. klasse, samt egne arbeidshefter. De eldste elevene skal gjennom temaene energi, STRØMUNDERVISNING: Torleif Lunga i Skagerak Energi underviser årlig 340 skoleklasser i el-sikkerhet

15 Skagerak Nett el-sikkerhet og enøk/miljø. Dette gjør vi for å lære elevene å omgås strøm med forsiktighet, men også for at de skal bli kjent med sitt lokale kraftselskap, forteller Lunga. I første time får elevene blant annet vite at det går hele volt gjennom høyspentkablene ut fra kraftverket, for at ikke spenningstapet skal bli for stort på den lange veien ut til forbrukerne. Underveis transformeres strømmen flere ganger, før den ender opp som 230 volt i veggen hjemme i Langesund. Trafo-tagging Er det mange av dere som har klatret på taket av en trafostasjon? Halve klassen rekker opp hånda. Dere har kanskje sett at det står «Høyspenning livsfare» utenpå? Jeg kan berolige dere med at det hadde vært piggtråd rundt hvis det var farlig å berøre boksen. Men dere må aldri prøve å åpne den, formaner Lunga. Det hører heldigvis til sjeldenhetene at barn og unge blir skadet i berøring med strøm. Derimot er det et evig problem at strømboksene blir skadet av unge taggere. Hvert år bruker Skagerak titusenvis av kroner på å fjerne tagging på trafostasjoner, ofte etter klage fra naboene. Dette er penger vi kunne brukt på å utbedre nettet, for eksempel til Langesund, påpeker Lunga. Den rike verden Elevene får vite at Norge er verdens sjette største produsent av vannkraft. De fjelløse danskene, derimot, har bare et bittelite vannkraftverk, men er til gjengjeld store på kullkraft. Og mens Sverige bygger ned kjernekraften sin, planlegger Finland flere nye kjernekraftverk. En fjerdedel av verdens befolkning som bruker tre fjerdedeler av verdens energiproduksjon. Er det rettferdig, spør Lunga. Ja, svarer en av gutta med et bredt glis. Ok, da skal vi teste det ut etterpå ved at du får én bolle og de andre får tre, humrer Lunga, mens gliset på nest bakerste rad stivner. Litt oppdragende samfunnsfag er det også plass til i fysikktimen. I neste time får elevene prøve seg som elektrikere. De skal montere et støpsel på en skjøteledning. For mange er det første gang de skrur sammen noe som helst dagens mobiltelefoner og pc-er inviterer ikke akkurat til eksperimenter. Etter monteringsjobben får elevene teste at det faktisk går strøm gjennom ledningen. Forebyggende Etter boller og brus, står el-sikkerhet på timeplanen. Elevene får se en film om forebygging og slukking av brann. Torleif Lunga viser fram apparater som har smeltet eller tatt fyr av seg selv. Han minner alle om å trekke ut kontakten på kaffetrakteren og skru av tv-en helt, ikke bare med fjernkontrollen. Brann påfører enkeltpersoner og familier store tap og lidelser, og koster samfunnet milliarder hvert år. Om Skageraks undervisningsopplegg kan bidra til å unngå én eneste brann, er det antagelig verdt innsatsen. Brannvesenet roser Skageraks arbeid Brannvesenet i Porsgrunn berømmer Skagerak Energi for selskapets undervisningsopplegg i el-sikkerhet. 40 prosent av brannene i Norge oppstår i elektrisk utstyr, ofte grunnet feil bruk. Derfor er denne undervisningen veldig viktig, sier brannmester Mari Bjørge ved forebyggende avdeling i Porsgrunn brannvesen. Hun mener det er positivt at elevene får den første dosen i 6. klasse, når mange begynner å være en del alene hjemme. Når de kommer tilbake og får frisket opp kunnskapen i 9. klasse, er det mye som fortsatt sitter. Mange elever tar med seg kunnskapen hjem, og er flinke til å «oppdra» sine egne foreldre, forteller Bjørge. Hun roser Skagerak Energi for å tilby et systematisk undervisningsopplegg for skoleelevene. Hva synes du om besøket hos Skagerak? Liv Marit Hafredal Tvervik Gøy at vi fikk gjøre noe selv. Jeg visste at det er farlig å putte fingrene i kontakten, men nå har jeg også lært at det er farlig å tørrkoke gryter også. Susanne Heibø En kjempebra dag! Viktig å lære hva vi skal gjøre hvis noen får strøm gjennom kroppen. Det var gøy å montere kontakten, men jeg tror ikke jeg skal bli elektriker likevel. Simen Tobias S. Stalder Jeg synes det var et fint undervisningsopplegg. Moro å gjøre noe praktisk, og spennende å lære hvordan elektriske ting fungerer. Nå kan jeg skifte sikring selv hjemme. FULL KONSENTRASJON: Birthe Roang fikk prøve seg som elektriker og forsøker her å montere et støpsel på en skjøteledning

16 Forretningsutvikling I 2005 opprettet Skagerak Energi virksomhetsområdet Forretningsutvikling. Skagerak Forretningsutvikling engasjerer seg i investeringer i ny virksomhet og restruktureringer hvor Skagerak-konsernet har industriell kompetanse og komparative fortrinn. Forretningsutvikling skal være et vesentlig virkemiddel for realisering av vår visjon om å være et regionalt kraftsenter for næringsutvikling Nils Arne Bakke, konserndirektør 28 29

17 Forretningsutvikling Skagerak Forretningsutvikling er et eget resultatområde med resultatansvar på linje med Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Skagerak Forretningsutvikling arbeider etter følgende overordnede mål og strategier: Skagerak Forretningsutvikling skal bidra til verdiutvikling for eiere og ansatte gjennom aktivt lederskap i forhold til industrielle prosjekter, nyetablerte virksomheter, virksomheter utskilt fra eksisterende kjernevirksomhet, samt gjennom oppkjøp, salg, fusjoner og fisjoner. Skagerak Forretningsutvikling vil bidra aktivt til restruktureringer innen bransjen og selskapets kjerneområder, der det er strategisk riktig. Skagerak Forretningsutvikling investerer primært i prosjekter og selskaper med langsiktig tilhørighet til kjernevirksomheten. Men det investeres også i engasjementer hvor Skagerak-konsernet kan gi et industrielt bidrag i en begrenset periode, men hvor det på lengre sikt kan være riktigere med andre eiere. Skagerak Forretningsutvikling utøver lederskap gjennom prosjektledelse i større initiativ og styredeltakelse i selskapene de er engasjert i, og utøver i tillegg en aktiv rolle som coach for ledelsen i selskapene og er en aktiv bidragsyter i utviklingen av selskapene (inkludert produktutvikling, salgsaktiviteter, fusjoner, oppkjøp etc.). Tilnærmingen er basert på hands-on lederskap, langsiktighet og industriell tenkning. Skagerak Forretningsutvikling er ikke et investeringsfond eller ventureselskap. Denne type verktøy kan være egnede virkemidler i noen sammenhenger, og Skagerak Forretningsutvikling er derfor bl.a. engasjert som største aksjonær med 35 prosents eierandel i Energi- og Miljøkapital AS. Den store bredden i engasjementene gjør at avkastningskravene fastlegges prosjektavhengig. Utøvelse av forretningsutvikling etter Skagerakmodellen er krevende og stiller betydelige krav til riktig ledelse, organisering og kompetanse for å lykkes. Samtidig viser erfaringer fra andre organisasjoner at tilsvarende tilnærminger har vært et kraftfullt virkemiddel for verdiskapning. Hovedaktiviteter i 2006 Skagerak Forretningsutvikling har organisert satsingen innen fire strategiske områder: Sluttbruker Nisjer innen energisektoren Regional infrastruktur og ny energi Entreprenør og installasjon Hovedaktiviteter innen hvert område er beskrevet nedenfor. I tillegg er selskapet engasjert gjennom venturefondet Energi- og Miljøkapital, som potensielt er investert i alle disse områdene. Videre har Forretningsutvikling hatt ansvaret for konsernets engasjement i Statkraftalliansens innovasjonssamarbeid INNOSA. Dette samarbeidet omfatter blant annet en rekke FoU- og såkornaktiviteter innen de fire områdene, samt kursog annen opplæringsvirksomhet i innovasjon. Sluttbruker Skageraks deleide selskap, Fjordkraft (48 %), er selskapets virkemiddel for salg av strøm til forbruker og bedriftsmarkedet. Fjordkraft er Norges nest største kraftomsetningsselskap med ca kunder. Selskapet hadde i 2006 et godt år med et resultat på 59 millioner kroner etter skatt. Dette gir en fortjenestemargin på ca. 130 kroner per kunde. Prissammenlikninger med de vanligste strømavtalene hos de 20 største leverandørene til norske husholdninger, viser at Fjordkraft har vært blant de fem billigste leverandørene i 2005 og Sammenliknet med prisen fra Hafslund Strøm har det vært 735 kroner billigere å være kunde hos Fjordkraft i 2006, og sammenliknet med Topp 10-garanti fra Norges Energi har det vært 260 kroner rimeligere å være Fjordkraft-kunde (tall ved årsforbruk på kwh). Skagerak ønsker å rendyrke selskapets profil som en uavhengig kraftomsetter som selger enkle og forståelige produkter, og som oppfattes å være på kundens side i et marked som av mange oppleves uoversiktlig og vanskelig å forstå. I 2006 har det også vært arbeidet med et prosjekt for en mulig omfattende satsing på utbygging av et bredbåndtilbud basert på optisk fiber til sluttkundene innen Grenland og Vestfold. En beslutning om dette forventes i løpet av første kvartal Nisjer innen energisektoren Det største engasjementet innen dette området er eierposten i Telenor Cinclus (34%), som leverer automatisk måleravlesning og systemer for AMM (Automatic Meter Management), basert på trådløs kommunikasjonsteknologi. I løpet av 2006 har selskapet etablert seg som den ledende aktøren i Norden innen dette området. Selskapet har en kontraktsmasse på ca. 1 million målerpunkter, med en samlet kontraktsverdi på ca. 3 milliarder kr. Selskapet er inne i en hektisk vekstfase og positive resultater forventes først fra Som et ledd i satsingen innenfor AMM er Skagerak også medeier i elektronikkselskapet Censitel (40%), som utvikler og selger sensorer og integrerte systemer for tilleggstjenester basert på en trådløs AMM infrastruktur. Selskapet kan i dag tilby bl.a. systemer for energiovervåkning, sikkerhet m.m. Ettersom utrullingene av AMM-løsninger til energisektoren skyter fart forventes en meget sterk vekst i Censitels marked. Nota AS leverer tjenester innen målerverdihåndtering, avregning, fakturering og innfordring (MAFItjenester) til energibransjen. Selskapet utvikler og selger også tilleggstjenester innen AMM og er samarbeidspartner med Telenor Cinclus. Norsk Enøk og Energi AS (NEE) er et konsulentselskap innen enøk. Skagerak fusjonerte i 2006 det deleide datterselskapet Perpetum (80%) inn i NEE og fikk med dette en 16 prosents eierandel i NEE. Dette ble gjort som ledd i en snuoperasjon i Perpetum AS, som hadde flere år med negative regnskapsresultater bak seg. NEE leverer et godt resultat i 2006, og fusjonen anses vellykket. Regional infrastruktur og ny energi Det viktigste selskapet innen dette området er Skagerak Varme AS. Virksomhetsområdet er å utvikle, bygge og drifte effektive fjernvarmesystemer og andre anlegg for sikker, effektiv og miljøriktig produksjon og distribusjon av termisk energi. Det ble i alt levert 12,7 GWh fjernvarme fra selskapets anlegg i Hovedutbyggingen av fjernvarme i Porsgrunn fortsatte i 2006 og ble avsluttet i desember. Det er bygget 9,5 km rørtrasé fra Herøya til Porsgrunn sentrum og Kjølnesområdet, samt en sidegren opp til sykehuset. I alt er nå 32 bygg/anlegg tilknyttet fjernvarme. Det forventes her en økning i levert energi fra 9,25 GWh i 2006 til 19,75 GWh i Utbyggingen av fjernvarme ved Kaldnes i Tønsberg fortsatte i perioden. Seks boligblokker (230 leiligheter) og ett kontorbygg er nå tilkoblet fjernvarmeforsyning. Selskapet vurderer en større utbygging i Tønsberg samt prosjekter i Skien og Sande med investeringsstart i Disse prosjektene utgjør ferdig utbygget fjernvarme-leveranser på over 100 GWh og investeringer på om lag 250 millioner kroner. Det har også vært omfattende prosjektaktiviteter relatert til LNG og biovarme i løpet av Entreprenør og installasjon Skagerak Elektro vedtok i desember 2005 et ambisiøst vekstprosjekt for perioden I 2009 er målet at Skagerak Elektro har omlag 200 medarbeidere og leverer en omsetning på ca. 250 millioner kroner med et resultat på ca. 12 millioner kroner etter skatt. I 2006 ble planen overoppfylt, med en vekst i omsetning på ca. 50 prosent og en tilnærmet tredobling av driftsresultatet til 9,4 millioner kroner. For å nå dette har selskapet økt antall ansatte fra 62 til 105. De fleste nyansatte kommer fra Skagerak Nett AS, som i løpet av året har gjennomført en planlagt kapasitetsreduksjon. Markedet for Skagerak Elektros tjenester forventes å være sterkt i de nærmeste årene, og målene i vekststrategien anses derfor være realistiske. For 2007 vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft være den største utfordringen, og veksttakten forventes derfor å bli noe lavere enn vekststrategiens ambisjon. Det investeres betydelig i å videreutvikle selskapet som en kompetansebedrift, hvor en høy andel montører med flere fagbrev, høy kvalitet i leveransene og yrkesstolthet er bærende verdier. Linjeteam er et annet selskap innen dette området. Selskapet ble etablert i 2004 med målsetting om å bli en ledende leverandør av stolpeskjøt og stolpeskift for lav- og høyspentstolper mens stolpene er under spenning. Etter betydelige tap i 2005, ble det i 2006 gjort endringer i ledelsen og gjennomført en strategiprosess for vurdering av strategi og organisering av denne satsingen. Denne prosessen forventes konkludert i første kvartal FJERNVARME: I Porsgrunn sørger Skagerak for varme i gågata, til glede for både to- og firbeinte

18 Forretningsutvikling Internasjonalt teknologisamarbeid med Telenor SAMMEN OM KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI: Skagerak Energi eier 34 prosent i Telenor Cinclus og samarbeider med selskapet om toveiskommunikasjon. Fra venstre: sjef Hans August Hanssen i Skagerak Energi, administrerende direktør Jan-Tore Meren i Telenor Cinclus, konserndirektør Nils Arne Bakke i Skagerak Energi og direktør Ivar Grothe i Telenor Cinclus. Skagerak Energi og Telenor samarbeider om løsninger for toveiskommunikasjon. I løpet av knappe to år har samarbeidet bidratt til å skape Nordens ledende aktør på automatisk måleravlesning. I juni i 2005 innledet Skagerak Energi et omfattende samarbeid med Telenor. Den ene delen av samarbeidet innebærer at Skagerak Nett installerer løsninger for toveiskommunikasjon blant egne kunder. Samtidig eier Skagerak Energi 34 prosent av selskapet som leverer løsningene, Telenor Cinclus. Telenor er en solid internasjonal aktør og har lang erfaring med bruk av kommunikasjonsløsninger. Samarbeidet åpner for økt effektivitet og forenkling ved avregning av våre nettkunder, samt mulighet til å tilby kundene flere nye tjenester. Samtidig vil vi som deleier bidra til å påvirke utviklingen i et spennende og raskt voksende teknologiselskap, sier Nils Arne Bakke, direktør for forretningsutvikling i Skagerak Energi. Ledende i Norden Telenor Cinclus er i sterk vekst og hadde i 2006 et betydelig gjennombrudd i Sverige. I det svenske markedet har myndighetene vedtatt at alle husstander skal ha automatisk måleravlesning innen Avtalene Telenor Cinclus har inngått i Sverige, inkluderer leveranser til energiselskapet Fortum og E.ON. Kontraktene omfatter installasjon av kommunikasjonsenheter i totalt én million svenske husstander. Om lag halvparten av disse skal installeres i løpet av Prosjektenes størrelse gjør at de byr på store utfordringer, både teknologisk og logistikkmessig. Installasjonsprosjektet vil pågå fram mot myndighetenes tidsfrist i Avtalene gjør at Telenor Cinclus har en kontraktsbase med en omsetningsverdi på over tre milliarder kroner. Skagerak har gitt oss verdifull kompetanse om energibransjen, og er en viktig bidragsyter under utviklingen av vår teknologi. Som både kunde og eier har de på under to år vært med på å bygge opp Telenor Cinclus til Nordens ledende leverandør på løsninger for automatisk måleravlesning, sier administrerende direktør Jan Tore Meren i Telenor Cinclus. Enklere for kunden Samtidig som Skagerak Energi er en aktiv eier, er også Skagerak en betydelig kunde av Telenor Cinclus. For å teste teknologien i eget nett, ble det i 2006 gjennomført et forprosjekt der 1000 kommunikasjonsenheter er installert ute hos nettkundene. Erfaringene fra prosjektet viser at enhetene har god stabilitet og kommunikasjon for innsamling av data er god. I sum bidrar løsningen til å gjøre måleravlesning enklere for forbruker, samtidig som Skagerak Nett får økt kvalitet på målerdata. Telenor Cinclus arbeider nå med utviklingen av en ny generasjon kommunikasjonsterminaler. Videre utrulling i Skagerak Nett er utsatt til disse terminalene foreligger. Disse ventes å bli lansert mot slutten av Utvikler nye tjenester Skagerak planlegger å bruke teknologien til Telenor Cinclus innenfor områder som gir merverdi for Skagerak Nett. Dette innebærer forenklet registrering og rapportering av leveringskvalitet og automatisk styrt tilkobling eller frakobling av anlegget. Skagerak vil også utrede muligheten for å tilby nettkunder strømstyringssystemer og alarm- og varslingsanlegg. Slike tjenester vil bli utviklet og testet i Glad for å slippe avlesningen Skagerak-kunden Liv Eva Gundersen gleder seg over at teknologien har overtatt ansvaret for avlesning av strømmåleren og innsending av målerdata. Liv Eva Gundersen fra Porsgrunn er blant de første nettkundene til Skagerak som har fått installert en løsning for toveiskommunikasjon i sikringsskapet. Denne teknologien sørger for at hun ikke trenger å huske på lese av strømmen annenhver måned. Teknologienheten leser automatisk av strømmåleren til Gundersen hver eneste måned og sender automatisk informasjonen om forbruket til Skagerak Nett. Jeg måtte krysse av i kalenderen for å huske på å lese av måleren i rett tid. Nå slipper jeg dette. Det synes jeg er svært Erfaringene fra testene og tempoet i utrullingen av løsninger for automatisk måleravlesning vil være avgjørende for når slike tjenester kan tilbys kundene. behagelig, sier Gundersen. Gundersen er en av 1000 kunder hos Skagerak Nett som i løpet av 2006 har fått systemet for toveiskommunikasjon installert i sine sikringsskap. Et system som etter hvert mange flere vil få glede av. Målet er at alle kundene i Skagerak Nett skal få løsninger for toveiskommunikasjon. NYTT AVLESNINGSSYSTEM: Liv Eva Gundersen er en av 1000 kunder av Skagerak Nett som har kunnet glede seg over at strømavlesningen nå skjer automatisk

19 Årsberetning SPONSES: Karoline Dyhre Breivang og Inger Sofie Heieraas i Larvik Håndballklubb er stolte over å spille med Skagerak på brystet

20 Årsberetning Årsberetning 2006 Virksomhetens art Skagerak Energi er et regionalt, vertikalt integrert energikonsern. Foretaket driver produksjon av elektrisk kraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge og transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfold og Telemark. Foretaket driver videre salg av strøm til sluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, der Skagerak eier 48 prosent. I tillegg deltar foretaket i ulike virksomheter knyttet til energiforsyningen, herunder gassdistribusjon og fjernvarmeprosjekter. Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune, der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har også produksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor, med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten. Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontor i Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Forretningsutvikling er konsernets tredje virksomhetsområde, som forvalter konsernets øvrige investeringer. Disse er strukturert i de fire områdene sluttbruker, infrastruktur og ny energi, nisjer og elektroentreprenør. Redegjørelse for selskapets årsregnskap og konsernregnskapet Resultat ets driftsresultat ble mkr av en samlet omsetning på mkr. Driftsresultatet for konsernet er 689 mkr bedre enn for 2005 og fremkommer som resultat av en sterk økning i engrosprisene på kraft og stabile resultater fra nettvirksomhet. Resultat etter finansposter ble mkr mot 669 mkr i Resultat etter skatt ble 843, mkr mot 406 mkr forrige år. Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 18,1 prosent og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på mkr. Styret er svært godt fornøyd med årets resultat og resultatene av de forbedringstiltak som er gjennomført i forhold til utvikling og effektivisering av virksomhetene. Investeringer et investerte totalt 328 mkr i varige driftsmidler i 2006 sammenlignet med 349 mkr i I tillegg investerte konsernet 29 mkr i eierandeler i Skagerak Kraft investerte i løpet av året 117 mkr som inkluderer blant annet Grunnåi kraftverk med 15 mkr, utvidet slukeevne i Grønnvollfoss med 17 mkr, nytt kraftverk i Vafoss med 17 mkr og 7 mkr i gasskraftprosjektet. I tillegg investerte Skagerak Kraft AS ca 10 mkr i aksjer i Småkraft AS, der vi eier 20 prosent. Skagerak Nett investerte 170 mkr, herav 59 mkr i reinvesteringer og 111 mkr i nyanlegg. Det ble ikke gjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet av året. investerte ca 12 mkr i driftsmidler, samt ca 18 mkr i eksterne eierandeler. Kapitalforhold ets totalkapital ved utløpet av året var mkr, hvorav egenkapitalen utgjorde mkr. ets totalkapital har vært stabil siden etableringen av selskapet i Det ble i løpet av 2006 besluttet et eieruttak på 4 mrd kroner fra selskapet. Av dette beløpet ble mkr utbetalt i 2006 gjennom ekstraordinært utbytte og nedsettelse av overkursfond. De resterende 525 mkr skal utbetales våren 2007, som ordinært utbytte for 2006 i tillegg til utbytte av årets resultat. Avsatt utbytte for 2006 er således 944 mkr. ets langsiktige rentebærende gjeld er på mkr pr , mot 918 mkr. ved starten av året. Låneporteføljens gjennomsnittlige rentebinding (durasjon) er ved årsskiftet på 2,39 år. Gjennomsnittelig lånerente i porteføljen (inkl rentesikringer) er på 4,7 prosent p.a., mot 5,9 prosent ved forrige årsskifte. ets egenkapitalandel er ved årsskiftet 38 prosent mot 77 prosent ved inngangen til året. Likviditet ets likviditetssituasjon er fortsatt god, selv om selskapets gjeld har økt vesentlig i løpet av Gjennom året er konsernets netto likviditetsbeholdning vesentlig redusert som følge av eieruttaket. Ved utgangen av året har selskapet 700 mkr i finansiell reserve gjennom kassekreditter. Årsresultat og disponeringer ets resultat etter skatt ble 843 mkr. Årsresultatet i ble mkr. Styret foreslår ovenfor ordinær generalforsamling at årets overskudd i Skagerak Energi AS disponeres slik: Til utbytte Tilføres annen egenkapital Sum disponert 944 mkr mkr mkr Styret foreslår et normalt utbytte på 50 prosent av årets resultat, mens 525 mkr av utbyttet er resterende del av et eieruttak på 4 mrd besluttet i Etter disponering av årets overskudd utgjør morselskapets frie egenkapital, som lovlig kan deles ut som utbytte, mkr. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for år 2007, og konsernets langsiktige strategiske prognoser for årene fremover. et er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Arbeidsmiljø og personale Det gjennomføres årlige målinger av organisasjon og ledere blant samtlige ansatte i konsernet. Siste måling ble gjennomført våren 2006 og viste generelt gode resultater, på linje med tidligere år. Disse resultatene legges til grunn for oppfølging og utvikling av ledere. et er godkjent IA-bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Personalpolitikken er basert på de fire kjerneverdiene, åpenhet og tydelig kommunikasjon, utvikling og fornyelse, inspirasjon og arbeidsglede og ivaretakelse og å bry seg om. Ved utgangen av året har konsernet 759 fast ansatte som utfører 733 årsverk. Dette er det samme antallet som ved utgangen av år Ansatte pr Antall årsverk Antall årsverk Nett Energi Kraft Nota Linjeteam Varme Elektro EMAS Sum pr HMS er et prioritert område i konsernet, og det pågår et kontinuerlig forbedringsarbeid også i samarbeide med Statkraft. Det rapporteres månedlig til selskapsledelse og styrer om sykefravær, skader og uønskede hendelser. Fravær Totalt sykefravær ble 4,5 % i 2006, som er 0,2 % høyere enn i Økningen skyldes en marginal økning i korttidsfraværet. Fraværsutviklingen følges nøye opp gjennom interne rutiner i forhold til de ansattes arbeidssituasjon. et er ikke kjent med at fraværet skyldes forhold i arbeidssituasjonen. Skader Antall skader er redusert sammenlignet med Antall skader med fravær er lavere enn i 2005, det samme er antall fraværsdager grunnet skade. I 2005 hadde vi en Skader Skader med fravær Fraværsdager grunnet skade alvorlig skade med strømgjennomgang. Det er iverksatt tiltak for å forhindre nye tilsvarende hendelser. Rapporterte skader som ikke førte til fravær, er å karakterisere som førstehjelpskader/små skader. Likestilling et er i en mannsdominert bransje, men arbeider for en bedre representasjon av kvinner i alle sjikt i organisasjonen. Det har i liten grad vært endringer i organisasjonen som har muliggjort vesentlige endringer i løpet av et er opptatt av å gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og øvrige arbeidsvilkår, uavhengig av kjønn eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn Ledelse Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Direktører Daglig leder Seksjonssjefer Avdelingsledere Sum Gjennomsnittslønn Menn Kvinner Menn Kvinner Ledelse Øvrige styret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjonærvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre miljø Vannkraft er en energikilde som ikke medfører forurensende utslipp. et legger vekt på å ta miljøhensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. Det har i løpet av 2006 ikke forekommet miljøbrudd med konsekvens i konsernet. I Skagerak Kraft har det vært 5 tilfeller av mindre miljøbrudd. For alle tilfellene er det iverksatt tiltak for å unngå lignende hendelser. Forretningsområde Kraftproduksjon ets kraftproduksjon foregår i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som har hel- og deleide kraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 24 kraftstasjoner med en midlere årsproduksjon på GWh i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapets totale midlere årsproduksjon er GWh. Skagerak Kraft produserte GWh i 2006, mot GWh i Spotprisen (ref. Oslo, dvs. Skageraks prisområde) ble i perioden 39,65 øre/kwh, mot 23,31 øre/kwh i En sterk økning i prisene og tilnærmet samme volum medførte at samlede inntekter fra egen kraftproduksjon økte fra

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune. Konsernselskapenes virksomhet er

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Organisering av avfallshåndteringen. Skagerak Energi konsern

Organisering av avfallshåndteringen. Skagerak Energi konsern Organisering av avfallshåndteringen Skagerak Energi konsern VÅR VISJON Skagerak Energi skal være et regionalt forankret energikonsern med fokus på å utvikle miljøriktige energiløsninger side 2 FORRETNINGSIDÉ

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2007 Årsrapport 2007 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.

Detaljer

SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2005 ÅRSRAPPORT 2005

SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2005 ÅRSRAPPORT 2005 SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2005 05 ÅRSRAPPORT 2005 Innhold Skagerak Energi... 4 Skagerak Kraft...10 Skagerak Nett...14 Forretningsutvikling... 18 Årsberetning... 23 Årsregnskap... 31 English Summary...

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen

Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter. Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen Årsresultat 2009 og fremtidsutsikter Agder Energi 30. april 2010 Konserndirektør Pernille K. Gulowsen For ett år siden Utsikter for 2009: Lavere ressursbeholdning ved inngangen til 2009 enn til 2008 gjør

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS

Tillegg til Registreringsdokument datert 13. desember 2012. Agder Energi AS datert 13. desember 2012 Kristiansand, 18.11 2013 2. Ansvarlige bekrefter at opplysningene i prospektet så langt kjenner til er i samsvar med de faktiske forhold, at det ikke forekommer utelatelser fra

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 6. november 2012 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 6. november 2012 Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer Konsernstrategi / eierstrategi Framtidsutsikter Agenda Økonomisk status Status drift og investeringer

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke

Hafslund ASA. Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet. Generalforsamling. 5. mai 2003. Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund ASA Norges unike leverandør av strøm og sikkerhet Generalforsamling 5. mai 2003 Konsernsjef Rune Bjerke Hafslund på rett vei Gamle Hafslund - 100 års historie - Konsolidering & restrukturering

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q3 2015

Energi Kvartalsrapport Q3 2015 Energi Kvartalsrapport Q3 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q3 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 30. SEPTEMBER (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Per Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Økonomiske resultater

Økonomiske resultater Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 1.kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Resultater 2. kvartal 2002

Resultater 2. kvartal 2002 Resultater 2. kvartal 2002 Presentasjon for analytikere Konsernsjef Rune Bjerke Mandag 19. august 2002 Konsernets resultat 2. kvartal 2002 Forbedringer i driften innen Kraftomsetning: reduserte kostnader,

Detaljer

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010.

Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling den 27.08.2010, hvor styret godkjente den framlagte konsernrapport for NTE for 1. halvår 2010. NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 201000005-9/010 Steinkjer, den 15.09.2010 Sak 7/2010 Halvårsrapport Viser til vedlagte halvårsrapport. Styret i NTE Holding AS hadde saken til behandling

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Analytisk informasjon Konsern

Analytisk informasjon Konsern Analytisk info Side 79 / 93 Analytisk informasjon Konsern Avkastning engasjert kapital, ekskl. REC Avkastning engasjert kapital, eksl. REC Avkastning egenkapital, ekskl. REC Avkastning egenkapital, eksl.

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Foreløpig årsregnskap 2014 Foreløpig årsregnskap 2014 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus fylkeskommune.

Detaljer

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner.

De bokførte eiendelene i konsernet utgjorde per 30. juni 8 077 millioner kroner. Av dette utgjorde anleggsmidler 6 807 millioner kroner. NTE Holding konsern Første halvår 2009 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et konsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Virksomheten omfatter produksjon, distribusjon og salg av energi- og

Detaljer

Gasskraftverk i Grenland

Gasskraftverk i Grenland Gasskraftverk i Grenland Presentasjon av Skagerak Energis planlagte gasskraftverk på Herøya 1 Skagerak gir full gass på Herøya Skagerak Energi planlegger å bygge et gasskraftverk på Herøya utenfor Porsgrunn.

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD

Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD Beretning fra styret knyttet til foreløpig regnskap 2014 for TAFJORD TAFJORD er et energi- og kommunikasjonskonsern på Nordvestlandet. Konsernet består av morselskapet Tafjord Kraft AS, de heleide datterselskapene

Detaljer

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia.

Hovedpunkter 2000. Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 1 Moelven, generalforsamling 4. april 2001 Hovedpunkter 2000 Kraftig resultatforbedring. Nådd kravet til egenkapital-avkastning. Vellykket integrasjon av Forestia. 2 Moelven, generalforsamling 4. april

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Akershus Energi Konsern

Akershus Energi Konsern Akershus Energi Konsern Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Kvartalsrapport 3. kvartal 2015 Akershus Energi Konsern 1 Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsernet. Samtlige aksjer eies av Akershus

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE

www.e-co.no E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-CO Energi E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE 2 Et ledende energikonsern Kjernevirksomhet: Kraftproduksjon Norges nest største vannkraftprodusent med middelproduksjon

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013 HOVEDPUNKTER 2013 DRIFTEN Konsernets driftsinntekter i 2013 utgjorde 733 millioner kroner mot 978 millioner kroner i 2012. Høyere inntektsrammer og høyere kraftpriser trekker

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. NTE Holding konsern Første halvår 2015 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Holding AS er et energikonsern eid av Nord- Trøndelag Fylkeskommune. Konsernet har tre forretningsområder: NTE Energi, som

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011

Resultat 3. kvartal Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Resultat 3. kvartal 2011 Bjørn Frogner, konsernsjef Infratek ASA 2. november 2011 Hovedtrekk 3. kvartal 2011 Driftsinntekter på 714 millioner (701 millioner) Driftsresultat i 3. kvartal på 48,8 millioner

Detaljer

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 Kvartalsrapport 1 kvartal 2014 HOVEDPUNKTER 1. KVARTAL 2014 RESULTATET Konsernets driftsinntekter for første kvartal utgjorde 186 millioner kroner mot 218 millioner kroner i tilsvarende periode i 2013.

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 01-2014

KVARTALSRAPPORT 01-2014 KVARTALSRAPPORT 01-2014 HOVEDPUNKTER PR. 1. KVARTAL 2014 Konsernets driftsinntekter i 1. kvartal var på 2 650 mill. kr mot 2 725 mill. kr i samme periode i 2013 1). Nedgangen i inntektene skyldes i hovedsak

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 3. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 3. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002

Naturen i arbeid. Første kvartal 2002 Naturen i arbeid Første kvartal 2002 STATKRAFT FØRSTE KVARTAL 2002 Sammendrag Statkraft viser samlet et konsernresultat på 1.432 mill. kr før skatt i første kvartal. Dette er 35 mill. kr mer enn i første

Detaljer

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012. NTE Holding konsern Første halvår 2013 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et energikonsern eid av Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Etter en omorganisering i 2013 har konsernet tre forretningsområder,

Detaljer

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000

Expert Eilag ASA. Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Expert Eilag ASA Presentasjon av foreløpig resultat for 2000 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Expert Eilag ASA Et år preget av

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Konsern analytisk informasjon

Konsern analytisk informasjon Analytisk informasjon Analytisk info Side 82 / 96 Konsern analytisk informasjon } Avkastning engasjert kapital } Egenkapitalavkastning Prosent Prosent 12 9 9,2 2 15 1 15,5 6 5 3-5 212 213 214 215-1 212

Detaljer

Om samfunnsansvar og Lyse

Om samfunnsansvar og Lyse Om samfunnsansvar og Lyse Ivar Rusdal Styreleder, Lyse Energi AS Eierseminar i Agder Energi AS Hovden 27.10.09 Meny: 1. Hva er «samfunnsansvar»? 2. Formelle rammer: Nødvendige men ikke tilstrekkelige 3.

Detaljer

Foreløpig årsregnskap 2012

Foreløpig årsregnskap 2012 Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern www.akershusenergi.no Foreløpig årsregnskap 2012 Akershus Energi Konsern Hovedpunkter i 2012 Økt vannkraftproduksjon, 2 587 GWh i 2012 (2 440 GWh i 2011).

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT

MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT MILJØSTYRING I SKAGERAK KRAFT Fremtidens Byer, Sandnes 15 april 2013 "Forankring av miljøledelse i det private en suksesshistorie fra Skagerak Kraft" Ingrid Thorsdal, Seksjonssjef Kvalitet & HMS Skagerak

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2011 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN

ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN ET SKANDINAVISK SERVICEKONSERN Årsresultat 2000 www.narvesen.no 1 Antall medarbeidere 9 900 Antall enheter 1 200 Antall kunder pr. dag 900 000 2 HOVEDTREKK KONSERNET - 2000 FREMGANGEN FORTSETTER : Omsetningsvekst

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING

Andøy Energi AS ÅRSBERETNING Andøy Energi AS ÅRSBERETNING 2012 INTRODUKSJON AV ENERGISELSKAPET Andøy Kraftlag ble stiftet 17. september 1946 som et interkommunalt selskap med kommunene Bjørnskinn, Dverberg og Andenes som eiere. I

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015

Investorpresentasjon. Årsrapport 2014 30. april 2015 Investorpresentasjon Årsrapport 2014 30. april 2015 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet Vår visjon Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

TREDJE KVARTAL 2007 1. NOVEMBER 2007

TREDJE KVARTAL 2007 1. NOVEMBER 2007 TREDJE KVARTAL 27 1. NOVEMBER 27 TRE KVARTALER KORT FORTALT EBITDA EBITDA 5 395 mkr (-2 75) Produksjon 29,1 TWh (-7,) Snitt spotpris 18,6 øre/kwh (-21,3) Økte inntekter sikringshandel Resultat etter skatt

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003.

Hexagon-konsernet vil legge frem endelig resultat den 21. februar 2003. HEX -FORELØPIG RESULTAT 2002 - FORTSATT VEKST Konsernet fikk i 4.kvartal en omsetning på 77,2 (73,4) MNOK og et driftsresultat før goodwillavskrivinger på 8,2 (11,6) MNOK. Total omsetning for 2002 ble

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Gyldendal oppnådde et driftsresultat (EBITDA) i 2010 på 138,1 millioner kroner (156,7).

Gyldendal oppnådde et driftsresultat (EBITDA) i 2010 på 138,1 millioner kroner (156,7). GYLDENDAL ASA RAPPORT 4. KVARTAL OG FORELØPIG REGNSKAP 2010 Gyldendal ASA 4. kv. 10 4. kv. 09 2010 2009 Driftsinntekter 521,4 544,6 1 678,3 1 741,1 EBITDA (Driftsres. før ord. avskrivninger) 88,5 98,4

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.)

Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) Arkivsak-dok. 12/01050-1 Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Styret for Drangedal everk KF Kommunestyret Møtedato Unntatt offentlighet ihht Offl 13, fvl 13.1 pkt.2 (oppl. av konkur.messig betyd.) DRANGEDAL

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet Odd Henning Abrahamsen Kvalitetskriterier i regionalnettet Kort om Lyse Elnett Identifisere behovet for investeringer Bli enige om ønsket kvalitet på

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 26. august 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014

Energiselskapet Buskerud Konsern. Regnskap pr. 31.03.2014 Energiselskapet Buskerud Konsern Regnskap pr. 31.03.2014 1 Innhold Hovedpunkter... 3 Økonomiske resultater... 3 Fremtidsutsikter... 4 Resultat og Balanse... 5 Kontantstrømanalyse... 7 Endringer i konsernets

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI

Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q3KVARTALSRAPPORT10 E-CO ENERGI KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2010-30. SEPTEMBER 2010 (Tall for 2009 i parentes)

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer