Fjernar ikkje omsorgskø. Østrogenfattig Veka 2003 Mennene i bresjen for Veka i Volda gir deg mange menn neste uke... Side 10 & 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjernar ikkje omsorgskø. Østrogenfattig Veka 2003 Mennene i bresjen for Veka i Volda gir deg mange menn neste uke... Side 10 & 11"

Transkript

1 Næravisa «Har vi lov til å godta Kommentar side 2 diktaturer i 2003?» Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 1 Tirsdag Gratis Fjernar ikkje omsorgskø Nye Volda Omsorgssenter vil kunne overta dei som bur på gamle Fjordsyn Trygdeheim men ikkje fleire. Side 4 & 5, leiar Østrogenfattig Veka 2003 Mennene i bresjen for Veka i Volda gir deg mange menn neste uke... Side 10 & 11

2 2 LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - Tirsdag Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Urettferdig pleiehjemstilbud Volda kommune bygger i disse dager nytt omsorgssenter. Her skal de eldre og pleietrengende få enerom og verdige forhold. Det eneste problemet er at ikke én krone av de millionene kommunen investerer bidrar til flere plasser på sykehjemmene. Så kan man spørre seg hva som er viktigst; litt omsorg for alle eller luksus for bare noen få? Hvor er det blitt av tanken om å dele? Med dette menes ikke at det er akseptabelt at eldre bare får dusje én gang i uka, eller lider under andre kommelige forhold av noe slag. Men med den eldrebølgen som snart kommer flommende over oss, må man tenke rasjonelt. Så lenge eldre står uten tilbud om plass på pleie- eller sykehjem, rimer det ikke at millioner investeres for å gjøre det bedre for dem som allerede har plass. stormaktenes spill Samsvar i tale og handling Næravisa skriver i dag om at den statlige støtten til frakt av medisiner hjem til folk er blitt kraftig redusert i årets budsjett. Hvordan kan det ha seg at et parti som Fremskrittspartiet, som påberoper seg å være de eldres fremste støttespillere, bidro til at det ble skåret slik ned på denne støtten i det reviderte statsbudsjettet for 2003? FrP s Siv Jensen triumferte med redusert veiavgift for motorsykler og campingvogner. Samtidig fjernet hun en støtteordning for noen av de svakeste, nemlig de som ikke har mulighet til å komme seg til apoteket på egen hånd. Næravisa legger stor vekt på samsvar i tale og handling. Denne uken vil vi utkomme både i morgen, torsdag og fredag. Og vi vil gjøre vårt beste for å levere deg en avis du kan ha nytte og glede av. Vel bekomme! At stormaktene trekker i hver sin retning i Irakspørsmålet er ingen bombe. Men det er kun for å sikre sine egne interesser. Ingen av dem bryr seg om sivilbefolkningen i Irak, men aller minst Saddam Hussein. Skal verden sitte stilltiende å se på at Saddam undertrykker og utnytter sitt eget folk i enda et par tiår? Har vi lov til å godta diktaturer i 2003? Petter Nome sammenliknet George Bush med Hitler, men er det ikke heller mer naturlig å sammenlikne Hitler og Saddam Hussein? Saddam har siden maktovertakelsen i juli 1979 skaffet seg full kontroll i Irak. Valgresultatet på 100 prosent ved siste valg sier sitt. Også det faktum at Iraks generaler med krigserfaring mot både Iran og USA, ikke fjerner Saddam, når en så overhengende krigstrussel henger over landet, viser at Saddam har full kontroll. Han har bygd opp Den Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Paul Bjerke Vaktsjef: Tonje Eliasson Republikanske Garde, elitedivisjonen i den Irakiske hær, og et hemmelig politi som best kan sammenliknes med Gestapo. Med disse instrumentene kveler han fullstendig all innenlands opposisjon. Han brukte kjemiske våpen mot sin Iraks kurdere under krigen mot Iran på 80 tallet, og drepte tusenvis av sin egen befolkning i Sør-Irak da de gjorde opprør etter Golfkrigen. Skal verdenssamfunnet godta dette? USAs utenriksminister Colin Powell sa i helgen at USA var forberedt på å gå til krig alene om nødvendig, også uten et vedtak fra Sikkerhetsrådet. Det er det nemlig langt fra sikkert at de får. Problemet er at Irak og Saddam har opparbeidet seg en enorm utenlandsgjeld først og fremst på grunn av våpenkjøp. Låntakerne Frankrike og Russland er langt fra interessert i at regimet faller, i frykt for at gjelden ikke skal bli Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. Tipstelefon: Tipsfaks: Redaksjon tilbakebetalt. Frankrike har også omfattende avtaler om oljeleting som kan bli meget verdifulle hvis FN-sanksjonene skulle bli fjernet. Så lenge Saddam sitter er disse pengene trygge, og derfor er det godt mulig at både Frankrike og Russland ikke godkjenner en krig. Men dette kommer altså ikke USA til å bry seg nevneverdig om. I tillegg til å se på dette som det avsluttende kapittelet av Golfkrigen, er det spesielt Iraks olje som er viktig for amerikanerne. Krig i Irak er først og fremst et verdispørsmål. Å få kontroll over verdens nest største oljereserver er et strategisk kupp for USA, da de samtidig kan sørge for at oljeprisen kommer ned på et akseptabelt nivå for å løfte den amerikanske økonomien opp av den økonomiske krisen. Det er stormaktenes egne interesser som driver dem til ulike standpunkter om Irak. Hensynet til befolkningen i landet ser ikke E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no ut til å spille noen rolle i det hele tatt. Man kan bare håpe på at landet blir satt under FNadministrasjon etter en eventuell invasjon, for deretter å innføre demokrati på sikt. Bare slik kan befolkningen i et av verdens verste diktaturer komme på fote igjen. Kilder: BBC,CIA,FN, Encyclopædia Britannica Gert Ove Mollestad Gert Ove Mollestad Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Aarflots Prenteverk, Volda Opplag: 1200

3 Næravisa - Tirsdag NYHENDE 3 Steinras på Austefjordvegen Verken personer eller materiell kom til skade da noen mindre steiner raste ut i veien ved Greivsneset i går ettermiddag. Ifølge Statens Vegvesen ble ingen biler hindret av raset, som det raskt ble ryddet opp i. (twj) BADELYKKE: Men har vintersvømmerne en fremtid?(alle bilder: Elin Bergsåker Aspøy) Strømsjokk flår IRSTEN SPAREKNIV: Leiv yklebust kutter til beinet nders K. Christiansen Vi har det ille nå, innrømmer konomisjef ved skolen, Leiv yklebust. Han frykter en budsjettsprekk å kroner i årets seks første åneder. Dette til tross for at kolen nå bruker så lite strøm som verhodet mulig, og i stedet fyrer ed olje som er langt billigere. Fram til nyttår hadde Høgskulen n fastprisavtale som sørget for illig strøm til 15 øre per kw/t. Etter yttår gikk denne avtalen ut, og risen ble mangedoblet. Inkludert ettleie betaler skolen nå ppunder krona for hver kilowatt ime med strøm. Høgskulen Høgskulen i Volda taper flere hundre tusen kroner på den høye strømprisen. Det betyr sprengte budsjetter og kontroversielle sparetiltak. Tror på bedring Vi kjøper strømmen til spotpris på kraftbørsen, men må nok binde prisen i løpet av andre kvartal, sier Myklebust, som både håper og tror at strømprisen fortsetter å synke utover våren. Det er fremdeles usikkert hvordan Høgskulen kommer til å dekke inn det økonomiske tapet. Leiv Myklebust legger imidlertid ikke skjul på at det må spares på enkelte poster. Svømmebassengeti Idrettsbygget kan komme til å måtte lide. En mulighet er å tømme dette for vann i høstsemesteret, hevder han. Ikke avgjort En annen løsning kan være å skru ned vanntemperaturen i bassenget. Da risikerer man imidlertid kondens som kan gå utover selve bygningen. Klart slike tiltak får store konsekvenser, men et sted må vi dekke inn tapene, sier Myklebust som likevel presiserer at ingenting er avgjort ennå. vømmegruppa varsler krise vømmegruppa til Volda Turn- og Idrottslag reagerer med sjokk når e hører at svømmebassenget i Idrettsbygget kan bli tømt for vann til østen. Det betyr full krise, innrømmer eder i svømmegruppa, Ronny oberts. Han er overrasket over t Høgskulen vurderer å la de øye strømprisene gå utover vømmetilbudet i Volda. Dersom de virkelig jennomfører dette, tror jeg okalbefolkningen kommer til å rotestere høylydt. Både barn og oksne bruker bassenget jennom hele uka, understreker an. Talenter Det lille bassenget på Øyra barneskule er ifølge Roberts altfor lite for svømmegruppa. Vi har en meget lovende svømmegruppe og tåler ikke en pause på et halvt år, sier han. S a m t i d i g e r svømmeopplæringen i skolen veldig tynn, og derfor kommer mange barn til oss for å lære å svømme. Ronny Roberts sier at svømmegruppa vil vurdere hva slags skritt de kan ta dersom Høgskulen bestemmer seg for å tømme svømmebassenget for vann. Hva han legger i dette ønsker han ikke å utdype. Foruten svømmegruppa, holder også organisasjoner som Volda studentidrettslag, Hovdebygda idrettslag og VTI barneidrett til i svømmebassenget i Idrettsbygget. SfS har sikret seg Studentsamskipnaden for Sunnmøre gjorde i fjor sommer et smart trekk da de sørget for å binde strømprisen i Nå sover Jan Henning Egset godt om natten. Vi betaler omtrent samme pris som i fjor, bekrefter SfS-direktøren overfor Næravisa. Studentsamskipnaden for Sunnmøre benytter seg av en megler i Bergen for å framforhandle gode strømavtaler. Det har vist seg lønnsomt. Hvis vi ikke hadde gjort dette hadde vi antakeligvis hatt en ekstrakostnad på én million kroner nå, sier Egset. Han bekrefter at det føles behagelig å ha sikret en god strømpris. Likevel føler han med dem som nå sliter. Men som direktør er det min plikt å holde meg oppdatert på dette området, akkurat som på forsikring, og sånn sett skulle det kanskje bare mangle, sier han Ugyldig Kvivsvegvedtak Kommunestyrevedtaket om Kvivsvegtrasé mellom Grodås og Kvivstunnelen er fatta på mangelfullt grunnlag. Fylkesmannen har difor oppheva heile vedtaket. Undersøkinga vart gjennomført etter initiativ frå Åsgeir Tomasgard, melder Sunnmørsposten. Han hevdar at austre linje, som vart vald av kommunestyret, er svært uheldig fordi stamvegen då vil gå rett forbi både skulen og barnehagen i bygda. Fylkesmannen slår fast at det er naudsynt med utgreiingar om konsekvensane av dei ulike traseane før ein kan fatte eit vedtak.(ik) Resultatøkning for banken Sparebanken Volda Ørsta doblet resultatet for regnskapsåret Likevel mener styret i banken at resultatet bør ligge på et høyere nivå framover. Banken har lidd flere tap det siste året, men styret legger vekt på at den ordinære bankdrifta er bedre enn budsjettet skulle tilsi. (hs) Kanskje kommer kongen I forbindelse med kongeparets besøk i Møre og Romsdal i juni, vil både ordfører Bere i Volda og Taklo i Ørsta invitere kongeparet til å besøke kommunene. Seks av kommunene i fylket kan regne med besøk fra Kongen og Dronningen, og steder som ikke har hatt kongelig besøk tidligere, vil trolig prioriteres høyt. Kilde: Møre-Nytt. (erj). Reiser men ikke langt Vi nordmenn elsker å reise. Også vi på Sunnmøre. Men vi kaster oss ikke ut i det blå. Når vi tar av til utlandet, er det faktisk Sverige eller Danmark som er de viktigste reisemålene. Ukebladet KK skriver at kun syv prosent av norske feriereiser går til steder utenfor Europa. Felles for oss alle er at vi jakter på den spesielle opplevelsen i ferien. Det lille ekstra å fortelle hjem om. (mb)

4 6 NYHENDE Næravisa - Tirsdag Norge er korrupt! - Dette skulle eigentlig ikkje skje oss, påstår forskar Svein Otto Kanstad. Han talar om ktsensor sitt nyutvikla produkt; gassensoren, som kan registrere kullos (CO). Kanstad rettar hard skyts mot staten, som han meiner kveler all innovativ ånd i landet. Av Monica Bjermeland PETTER SMART: Svein Otto Kanstad og firmaet ktsensor klarte det ingen andre i verda klarte: Dei utvikla ein gassensor som kan registrere kullos. Dette kan komme til å revolusjonere brannvarslinga. (Foto: Monica Bjermeland) - Norge er det mest planlagde landet i verda, noko som gjer det svært vanskeleg å drive innovativt arbeid her. Norsk Forskingsråd støttar oss ikkje med midlar, rett og slett fordi vi er eit uavhengig forskings- og utviklingsfirma. Den økonomiske støtta får vi blant anna frå Canada sitt forskingsråd. Delar av bedrifta høyrer nemleg heime i Nord- Amerika, seier dagleg leiar ved ktsensor si avdeling i Volda, Svein Otto Kanstad. Strekkjer snubletrådar - I USA og Canada har dei ei heilt anna haldning til forsking og utviklingsarbeid enn her heime. Der er dei opnare og forskarane har mykje meir fridom og respekt enn her. Norge er veldig korrupt. Alt skal kontrollerast her. Og ein går ikkje av vegen for å strekkje snubletrådar for kvarandre, meiner Kanstad. Han trur at norsk forsking i dag kostar meir enn den skaper, mykje fordi den i stor grad er institusjonalisert og kontrollert. Skaping må skje i verda Kanstad har ein professors kompetanse i fysikk og har undervist. Men han kom fort fram til at det var mykje meir morosamt å jobbe med forsking utanfor universitetet. - Vitskap er jo nettopp skaping av vit, av ny kunnskap og forståing. Dette er forsking. Det er det eg likar å drive med, seier Kanstad. Og for at forsking skal vere fruktbart, meiner han at ein må ut av universiteta og inn i verda. Forskinga må i følgje forskaren skje i og nær røyndomen, og ein dyktig forskar må vere fagleg breispektra ulikt institusjonsforskaren som ofte har eit snevert spesialfelt. Smågal Petter Smart Om gassensoren vert eit inntektsgjevande produkt i milliardklassen, slik Kanstad har førespegla, vil det setje hans idealistiske forskarhjarte i brann. Hans primære ambisjon er vidare forsking. I staden for å bygge ut firmaet noko nemnebart, er nyskaping og utvikling det sentrale. Og då med ei heilt anna prioritering enn den statsforskarane har. - Pengane vi tener på sensoren skal eg bruke til å engasjere andre gale forskarar - folk som er akkurat like politisk ukorrekte som meg. Livreddaren -Ein brannvarslar som registrerer kullos kan redde mange liv, meiner dagleg leiar Svein Otto Kanstad. BANEBRYTANDE: Brannvarslar med ein sensor som registrerer kullos er den første i sitt slag. Ingvild Parr Som det første firmaet i verda har forskings-og utviklingsfirmaet ktsensor i Volda utvikla ein gasssensor som registrerer kullos (CO). - Kullos er ein svært giftig gass som utviklar seg i ein tidleg fase av brannen, og ein stor del av dei som døyr i brannar døyr av kullosforgiftning. Difor kan brannvarslarar som registrerer kullos redusere talet på menneske som misser livet i brannar, seier Kanstad. Nytenking Sjølv om firmaet berre har tre tilsette og opererer innanfor eit relativt stramt budsjett har dei klart å utvikle ein sensor som kan revolusjonere brannvarslinga verda over. - Dette er første gong ein har nytta optisk infraraud pulsteknikk i ein sensor. Det inneber at ein har utvikla eit større spekter av signal som gjer målingane meir nøyaktige fordi ein har funne ut ein måte å pulsere infraraude strålekjelder på mellom høg temperatur og romtemperatur, forklarar Svein Otto Kanstad. Han trur at for svake strålekjelder og for lite følsomme sensorar forklarar kvifor det ikkje har vore mogleg å lage ein slik type sensor før no. Internasjonal interesse Det er Svein Otto Kanstad sjølv som står bak dei nye patentane og ideen om å utvikle ein gasssensor. Elektronikken har han utvikla saman med kollegaene i firmaet Comag IR Tech i Canada. Dei har brukt omtrent ti år og millionar kroner på prosjektet. Prototypen til sensoren som registrerer kullos var ferdig rett før jul og den første større leveransen var i desember 2002 til Boeing i USA. Den amerikanske flyprodusenten er ikkje åleine om å fatte interesse for denne nyutviklinga. -Vi har kontakt med store internasjonale selskap på opptil tilsette som kan tenke seg å ta i bruk vår teknologi i sine sensor-produkt, røper Kanstad.

5 Næravisa - Tirsdag NYHENDE 7 Dyrere medisiner i utkanten Alle som er avhengig av å få medisinene sine tilsendt i posten, må betale mer fra 1. februar. Mens staten tidligere har dekket alle utgifter til slik frakt, må alle som mottar medisiner i posten om få dager betale mesteparten av utgiftene til frakten selv. Elisabeth R. Johnsen - Avstanden til apoteket burde ikke være vesentlig for hvor mye man som bruker må betale for medisinene, mener daglig leder ved apoteket i Ørsta, Terje Bakke. Irene Krumsvik på Volda apotek, er enig med Bakke. - Det er beklagelig at folk i grisgrendte strøk må betale for å få tilsendt livsviktige medisiner, mener hun. På apoteket i Ørsta senders det ut om lag 200 pakker med medisiner på resept hver måned. Bakke sier at vedtaket vil føre til en ekstrautgift på mange hundre kroner i året for de som bruker mest medisin. Dårlig informasjon Bakke mener også at informasjonen om endringen på reglementet for frakt har vært mangelfull, noe han ikke er særlig overrasket over. Han synes det virker som om vedtaket har skjedd i hui og hast før politikerne reiste hjem på juleferie, uten tanke for den praktiske gjennomføringen. - Det kan virke som om det fra det offentliges side bare er å vedta, men vi har ikke fått noen endelig oppskrift for hvordan vedtaket skal settes ut i livet, og hvilke regler vi må følge for prissetting av pakkene vi skal sende. Det er for så vidt typisk for politiske vedtak, mener Bakke. Omprioritering av midler Vedtaket om å redusere frakttilskuddet på medisiner, kom i siste runde av budsjettforhandlingene på Stortinget. Etter forslag fra sosialkomiteen, ble det vedtatt å redusere det statlige tilskuddet til frakt av reseptbelagte medisiner. Forslaget ble lagt frem av regjeringspartiene, og fikk støtte av Fremskrittspartiet. Magne Aarøen, som er en av Krf sine to representanter i komiteen, sier det er opp til hvert enkelt apotek hvor mye de vil ta for å sende medisin ut til sine kunder, men at man fra statlig hold nå ikke vil dekke mer enn 25 % av apotekenes utgifter til frakt. Han vedgår at medisin etter hans syn burde være fraktfritt, men at reduksjonen i støtteordningen kom som et resultat av at man så seg nødt til å omprioritere midler. Og må nå belage seg på å betale for frakten. Voldingane skil seg oftare Fylkesmannen i Møre og Romsdal registrerte 23 skilsmisser i Volda og Ørsta i fjor. Volda stod for 11 skilsmissesaker, medan Ørsta vart registrert med 12 saker. For Ørsta kommune er dette ein klar nedgang i høve til året før, medan Volda opplever ein auke i talet på skilsmisser. Magne J. Krumsvik ekteskap enda med skilsmisse i fjor. Dette er ein auke på vel 300 i forhold til året før. Av desse var altså 23 saker frå Volda og Ørsta. Volda gjekk frå 7 saker i år 2001 til 11 skilsmisser i fjor, medan Ørsta gjekk frå heile 21 saker i år 2001 til berre 12 skilte par i fjor. Klar auke I Møre og Romsdal har det også vore ein klar auke i talet på skilsmisser dei fire siste åra. Konsulent hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Margrethe Rørvik Kristiansen, er lettare oppgitt over tala. - Ja, det har dessverre vore ei negativ utvikling i talet på skilsmisser dei siste åra, seier ho til Næravisa. I 1999 vart det registrert 400 skilsmisser i fylket, medan det i år 2000 var 407 og 428 i år I fjor vart det registrert rekordhøge 482 skilsmisser i Møre og Romsdal. Avisa Vårt Land, som har henta inn tal frå fylkesmannskontora rundt i landet, kan slå fast at den største auken i talet på skilsmisser vart registrert i Oslo og Akershus med 200 fleire brotne ekteskap i forhold til år I Hordaland, Rogaland og Hedmark vart det registrert betydeleg færre skilsmisser samanlikna med år Kvifor denne auken i skilsmisser? - Familiemønstra har blitt mindre faste, ein trekkjer mindre i flokk, seier forskar Turid Noack i Statistisk sentralbyrå. Saman med andre samfunnsforskarar trekkjer ho fram aukande individualisering i samfunnet som mogleg forklaring på auken i skilsmissearten. Seperasjonar Også talet på separasjonar aukar. Fylkesmannen sitt kontor registrerte nesten separasjonar på landsbasis i fjor. I Møre og Romsdal var talet 609 i fjor, mot 541 året før. Dei kommunale tala på dette området for Volda og Ørsta er imidlertid hemmeleg dokumentasjon. - Vi kan ikkje gi ut kommunale tal på dette området då det er lett å verte identifisert i små kommuner, seier Rørvik Kristiansen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. FLEIRE SPLITTER OPP: Volda var med på å auke talet på skilsmisser på landsbasis i fjor. (Illustrasjonsfoto: Trygve W. Jordheim).

6 4 NYHENDE Næravisa - Tirsdag Vil stoppe eksamensjuks Styret ved Høgskulen i Volda vil bremse eksamensjuksing ved å innføre en egenmelding som skal leveres i forbindelse med skriftlig eksamensarbeid. - Det siste året har vi hatt fire-fem saker med studenter som har blitt tatt for fusk på hjemmeeksamensoppgaver. Det har dreid seg om avskrift fra lærebøker og internett uten at kilde har vært oppgitt, samt avskrift fra andre studenters oppgaver. Nå må man skrive under på at innholdet i besvarelsen er ens eget produkt, og at man ikke har sitert andre uten at kilden er oppgitt, sier studiesjef ved høgskolen, Connie Smith Løseth. (aa) Dramatisk for jordbruket Det er ingen tvil om at et EUmedlemskap vil få dramatisk virkning for norsk landbruk, sier landbruksminister Lars Sponheim til Nationen. Etter at Finland ble med i EU, stupte inntektene og sysselsettingen i finsk jordbruk, viser tall fra Landbruksdepartementet. (mb) Fremskritt for Frp Fremskrittspartiet fikk 7000 nye medlemmer i fjor, og var med det landets mest populære parti. Til sammenligning fikk Høyre 1200 nye medlemmer, mens Arbeiderpartiet og SV fikk henholdsvis 700 og 1000 nye medlemmer. Leder for Frp, Carl I. Hagen, forklarer fremgangen med god oppslutning i 2002 og opprettelsen av mange nye lokallag. Kilde: ANB (erj) BEKYMRA: Omsorgsleiar Solfrid Teigen Vaage i Volda kommune påpeikar at Fjordsyn Trygdeheim, bygd på sekstitalet, må rehabiliterast for å demme opp for eldrebølgen. (Foto: Simen V. Gonsholt) Brøytinga tar alt: Veiene forfaller Menn søkjer krisesentra Krisesentra i fylket hadde i fjor auka pågang frå menn som søkjer råd og hjelp, melder NRK Møre og Romsdal. Dagleg leiar på Sunnmøre krisesenter, Randi Strøm, seier mennene spør om alt frå barnefordeling til brødbaking. (mjk) Sjøfolk i fare Alle rederier med spesialskip som har oppdrag i tilknytning til oljeutvinningen vurderer å flagge ut, og det er ikke til eksotiske bekvemmelighetsland som Bermuda og Liberia at flåten forsvinner. Det er til våre nærmeste naboer: Sverige og Danmark. Over hundre norske skip kan forsvinne ut av landet - sammen med skatteinntektene fra flere tusen sjøfolk. Spesialskipsflåten er den siste delen av handelsflåten som fortsatt er bemannet med i hovedsak norske sjøfolk. Hvis den forsvinner, vil det kunne bety slutten for denne yrkesgruppen.(mb) bildetekst: ( gravemaskin, enten høyde eller bredde) MYE BRUKT: Brøytemaskinene i Volda har fått kjørt seg i vinter, men all snømåkingen bruker opp bevilgninger som ellers kunne reparert ødelagte veier i kommunen. Store mengder snø betyr stort behov for brøyting. Og all brøytinga i vinter går på bekostning av veivedlikehold i løpet av sommerhalvåret. Guro Danielsen - Vi har aldri nok penger igjen til alt sommervedlikeholdet, forteller avdelingsleder på kommunalteknisk avdeling i Volda kommune, Asbjørn Aasebø. Bevilgningene til veivedlikehold skal fordeles på veibrøyting, salting og strøing om vinteren og grøfting, grusing og asfaltlapping om sommeren. Når snøen kommer i store mengder, som i år og året før, må man prioritere framkommelighet på vinterstid. Økt bevilgning Regnskapet for 2002 på dette punktet er ikke klart ennå, men Aasebø kan fortelle at det vil se tilnærmet likt ut som året før. Det betyr likevel ikke at man har satt av nok penger til denne posten på budsjettet. - I 2002 fikk vi en tilleggsbevilgning, og vi har også økt denne posten for 2003, sier Aasebø. Likevel har kommunen altså ikke penger til å foreta alt det nødvendige vedlikeholdet om sommeren. Skadet veinett Et annet problem med all snøen, er skader på veinettet som følge av temperaturforandringene. - Så lenge det bare er løs snø, er det ikke noe problem, men når været veksler hele tiden og vi får is og regn, blir det mye ødeleggelser på veinettet, sier Aasebø. Disse ødeleggelsene blir det enda vanskeligere å få penger til å reparere etter en snørik vinter.

7 Næravisa - Tirsdag NYHENDE 5 Nytt omsorgssenter Ingen nye plassar Knusende seier Ørsta sitt juniorfotballag vant 11-0 over Norborg i Sunnmørshallen søndag. Kampen var juniorlagets første i en kvalifisering som skal avgjøre hvilke lag som får skal spille i 1. og 2. divisjon neste sesong. I de to neste kvalifiseringskampene vil laget møte Sykkylven og Ålesund. (cbh) Nye Volda Omsorgssenter på Barstadmarka vil bli fylt opp av dei noverande bebuarane på Fjordsyn Trygdeheim og Volda sjukeheim. Dei pleietrengande som står på venteliste i dag, må dermed framleis vente i uvissa. Magne J. Krumsvik Simen V. Gonsholt Hovudentreprenør Selmer Skanska AS ligg godt i rute med ferdigstillinga av det nye omsorgssenteret. I februar neste år kan dei heldige få flytte frå slitte og lite tenlege sjuke- og omsorgbustadar til luksusen på Barstadmarka. Det er likevel ikkje eit utvida plasstilbod Volda kommune kan presentere for dei eldre og pleietrengand i kommunen. - Nei, det er diverre berre for dei som i utgangspunktet har bueining ved Fjordsyn Trygdeheim og Volda Sjukeheim, seier omsorgsleiar Solfrid Teigen Vaage i Volda kommune. Ho viser likevel til at det kan verte enkelte løysingar med flytting til Mork Rehabiliteringssenter. På venteliste Omsorgsleiaren fortel til Næravisa at det står om lag 30 eldre pleietrengane på venteliste for ein omsorgsplass i kommunen i dag. - Minst halvparten av dei burde hatt institusjonsplass, seier Solfrid Teigen Vaage. Ho fortel at det ofte er Volda sjukehus som blir redninga for desse. - I vår maktesløyse er dette einaste løysinga. Pasientane vert ofte liggande på vent for eit institusjonstilbod, seier ho. Omsorgsleiaren i Volda kommune kan også vise til ein del ektefellar og familier som står veldig på for sine kjære. - Kombinasjonen med familie og den kommunale heimetenesta vert ofte løysinga for mange som saknar ein omsorgsplass, seier Teigen Vaage og viser til at enkelte heimebuande eldre har tilsyn av heimetenesta opp til 15 gongar i døgnet. Kan krevje enkeltrom I mars kjem dei nye forskriftene for pleie- og omsorgstenesta. Kun ein kvalitetsforbetring - Det er ein kvalitetsforbetring, ikkje ein auke i talet på plassar. Det er vi klar over, seier Reidulv Langvatn, kommunal prosjektleiar for Volda omsorgssenter. 27. februar 2004 er den nye datoen for ferdigstilling av omsorgssenteret på Barstadmarka, opplyser Langvatn. Han vil ikkje kommentere behovet for fleire enn dei planlagte 74 enkeltroma på omsorgssenteret. Det er imidlertid klart at Folkestadtun på Folkestad, Mork bustader og omsorgsbustadene i Volda sentrum er blant alternativa. - Det vil bli ein politisk prosess, seier Langvatn i Volda kommune. FORNØGD. Prosjektleiar Reidulv Langvatn framfor tomta som skal bli Volda Omsorgssenter innan eit år. (Foto: Simen V. Gonsholt) Ifølgje Solfrid Teigen Vaage er eit av krava at bebuarar på institusjonar kan krevje enkeltrom. - Det er difor berre enkeltrom på det nye omsorgssenteret. I dag er det fleire bebuarar og pasientar som må dele rom med ukjende. Krava har imidlertid blitt innskjerpa, både hos pasientar og pårørande, seier den kommunale omsorgsleiaren. Teigen Vaage kan imidlertid ikkje sjå vekk frå at ho må slå saman enkeltrom til dobbeltrom i det nye omsorgssenteret. - Nei, i verste fall kan det verte pressa fram. Når omsorgssenteret står ferdig vil Volda sjukehus ta over disponeringa av sjukeheimen, og Fjordsyn Trygdeheim må rehabiliterast for å vere tenleg for framtida. Slik situasjonen er i dag er det ikkje løyvd kommunale pengar til slik rehabilitering då dei statlege tilskota er fråværande, så her må politikarane gjere sitt, påpeikar omsorgsleiaren. Topp moderne Solfrid Teigen Vaage er likevel full av lovord om det nye omsorgssenteret som er i ferd med å reise seg på Barstadmarka. - Ja, eg har store forventningar. Senteret skal bli topp moderne med god teknologi. Både for bebuarar, pasientar og dei tilsette vert dette eit praktbygg, seier ho. Hjartesukket frå omsorgsleiaren er likevel tydeleg nok. - Vi kan ikkje kvile på laurbæra. Utfordringane står framleis i kø. Volda omsorgssenter - Lokalisert på Barstadmarka, vis á vis Volda Røde Kors. - Den totale kostnadsramma er på 205 millionar kroner. - Det samla arealet vert på m 2. - Vil bestå av to sjukeheimsfløyar, kvar med tre etasjer, samt omsorgsbustadar over 2 etasjer. Årets bedrift Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker forslag til bedrifter som fortjener å vinne prisen Fylkespris for Årets Bedrift Hvert år blir denne prisen gitt til en bedrift i fylket som har gjort det spesielt godt. Siste frist for å sende inn forslag er 12. februar. Vinneren blir offentliggjort på fylkestinget i april. (cbh) Influensa på veg Statens institutt for folkehelse melder at influensaviruset igjen har inntatt landet. Foreløpig er forekomsten liten, og en frykter ikke et influensautbrudd med det første. Viruset ble sist funnet i september i fjor. (hs) Grøn kunstgrasbane Store menger snø har gjort at trening på kunstgrasbana i Volda har vore umogleg denne vinteren. Dette har imidlertid Volda Turn- og Idrottslag (VTI) si fotballgruppe planar om å gjere noko med. Banenemnda har fått klarsignal frå styret om å gå til investering av ein traktor og ein ny snøfresar. - Fresen har regulerbare hjul, slik at han kan tilpassast snødjupne, melder webmaster Audun Grimstad på heimesida til VTI-fotball. (mjk) Industrien sliter Norsk industri opplevde markert forverring siste kvartal i fjor. Stadig flere bransjer opplever vanskelige tider, og på kort sikt er det lite optimisme å spore i industrien. I rapport fra Statistisk sentralbyrå, går det fram at sysselsettingen i industrien er fallende. Den sterke kronekursen er en viktig årsak til dårlig lønnsomhet i industrien, og bedriftsledere venter en ytterligere forverring i eksportprisene det kommende året, melder ANB. (erj). Færre trafikkdrepne i fylket I fjor miste 16 personar livet på vegane i Møre og Romsdal i følgje Trygg Trafikk sine førebelse oversikter. Året før var talet 20. På landbasis finn ein derimot ein auka frå 275 til 307. (ks)

8 8 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag Dersom det å stå på scenen sammen med andre er en salig blanding av en manisk Alene i Elin Bergsåker-Aspøy - Kan du flytte ett hakk lenger bort? Hallo! Det er Ungdommens kulturmønstring på Samfunnshuset i Volda, og fjortisene på andre rad presser på. Det er trangt om plassen foran scenen der venner, søsken og avstandsforelskelser skal vise hva de er gode for. Det summer av forventninger i den allerede røyklagte salen. Blir dette morsomt? Imponerende? Flaut? Hva kan man egentlig vente seg av deltagerne, hva er det egentlig de har øvd så lenge på? Etter tre og en halv time er resultatet av undringen klart. Noen har øvd på å danse. Holde takten, treffe slaget, synkronisere trinnene, i tillegg til å prøve og ikke snuble i de minst like seriøse venninnene som danser rundt deg. Gjøre det man kan for å glemme at man er på scenen foran en sal som ikke lenger er tom, og gjerne også smile litt. Slikt krever noen timer terping. Andre har øvd på å spille rent og holde takten. Bære tonen fra instrumentet og ut i salen. Prøve å ikke banne når man hører at gitaren har gått hen og blitt sur en plass på veien mellom den kalde garderoben og den altfor varme scenen. Sørge for at trommestikkene ikke springer av gårde fra resten av ensemblet når pulsen øker ved synet av publikum. Atter andre har øvd på å synge. Formidle følelser gjennom ord og toner. Få dem til å høres så ekte og personlige ut som mulig. Passe på at den rette andel luft eller grus er tilført for å få det ønskede sanguttrykket på plass. Holde tunga bemerkelsesverdig rett i munnen når man skal fremsi det som kan høres ut som tretten og et halvt ord i sekundet, i tillegg til å trekke pusten. Å ha stil er det også noen som har øvd på. Ikke så rent få heller. Blinkende nagler og kjettinger, t- skjorter med favorittbandenes navn påskrevet. Duse solbriller og 70-talls garderobe. Jenter med like klær og bølgete hoder som et resultat av å ha sovet med fletter en hel natt. Flerfoldige mannlige artister som besteforeldrene dine godt mulig ville ha kalt langhårede pøbler, og et samme antall eksemplarer som sikkert ville tatt det som et kompliment. Noen har til og med øvd på å se yngre ut. Men, dessverre for den 36 år gamle deltakeren, står også hennes alder i programmet. Det er også folk utenfor scenekanten som har øvd, publikum for eksempel. På å klappe høyt og hjertelig for hver artist som lettet går av scenen, og for konferansierene som sikkert har arbeidet sene kvelder for å få klart det siste artige poenget. På å småsnakke og rasle med programmer under fremførelser der det kreves full stillhet. Plystre på scenearbeiderne som for øvrig mesteparten av andre rad klart må være forelsket i. Men det er også noen som har øvd litt ekstra. Som kjenner til den samme intense nervøsiteten som de andre deltakerne, men som mangler muligheten til å si «felles skjebne, felles trøst» dersom det skulle gå galt. Noen få har nemlig øvd på å stå alene på scenen. Møte de avslørende scenelysene helt uten støtte. Høre applausen fra publikum før start, uten å kunne sende et skrått blikk til høyre for å møte venninnens nervøse, men beroligende knis. Men denne gangen går det bra. Silje danser med følelser som formelig spretter, smiler og ruller bortover gulvet. Sara synger sine egne sanger med oppriktighet og innlevelse. Audun fremfører «Bryllupsdag på Troldhaugen» med anslag og fart som får det til å sitre i øregangene, og der den eneste irritasjonen som foreligger er en direkte konsekvens av at man ikke har klart å skaffe den lovende pianisten et skikkelig piano. En slik ensomhet står det respekt av. En slik ensomhet krever mot og ekte underholdningsvilje. En slik ensomhet er som en imponerende grøsser. Ungdommens kulturmønstring samlet lørdag hele 112 unge deltagere under lokalmønstringen i Volda. Av disse vil mellom ti og tolv håpefulle få tilbud om å representere hjemkommunen under fylkesmønstringen senere i år. Den endelige oversikten over hvem som får reise, skal være klar innen 19. februar IMPONERENDE: Talentene var mange og entusiasmen upåklagelig. I skinnet fra lyskasterne underholdt 112 ungdommer en fullsatt sal i godt over tre timer. Med svimlende d

9 Næravisa - Tirsdag REPORTASJE 9 skrekkblandet fryd, må det å stå der alene være en, fryktinngytende karakter. lyset ans, sarte toner, hviskende ord og vrengte gitarer trollbandt de venner og foreldre. Alle foto: Elin Bergsåker-Aspøy og Katrine Gaustad Pettersen.

10 10 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag Annleis namnetrend Foreldre i Ørsta og Volda vel litt annleis namn til barna sine enn dei gjer i resten av landet. Her er det namna Mathias og Andreas, samt Thea, Maria og Emilie som slår an. Dei nyfødde elles i Møre og Romsdal vart stort sett heitande Sara og Markus i I følgje Statistisk Sentralbyrå gjeld det òg for landet sett under eitt.(ik) Navnedag i dag I dag har Karl og Karoline navnedag. Karl Roth fra Ørsta var ikke klar over at han hadde navnedag. Ja, sier du det? Jeg bruker ikke å legge så mye vekt på navnedager, og jeg vet heller ikke hva navnet mitt betyr. Det eneste jeg har hørt er at det ikke opprinnelig er fra Norge. Dessuten arvet jeg navnet mitt fra onkelen min som døde i en ulykke (csk). Ny pris, samme avis akvam vert teater arie Takvam inntek scena. Eit tykke basert forfattaren sin itterære produksjon vert ein av ttraksjonane under Dei nynorske estspela i sommar. Stykket har fått ittelen «Marie, du bedåre», og adde førepremieren i Molde i elga. I følgje Sunnmørsposten lei det godt mottekne av dei ilstadeverande. (ks) Rektor ved Møre Folkehøgskule, Odd Stenvåg, er på jakt etter leieboere til «Bruksbutikken». ruksbutikken ehabiliteres en gamle Bruksbutikken fra 872 i Ørsta sentrum rehabiliteres, g skal benyttes som ndervisningsbygg og leies ut til æringsvirksomhet. I løpet av ommeren eller høsten regner ieren med at de første leietakerne kal flytte inn. Bygningen har iden våren 2000 vært eid av Møre olkehøgskole. Oppussingsarbeidet er i gang. obber nå med å skaffe flere eietakere, og håper at flere vil elde seg etter hvert som de ser t Bruksbutikken blir rehabilitert, ier rektor ved Møre olkehøgskole, Odd Stenvåg. tenvåg opplyser at det må rives n rekke vegger innvendig og ulvet mellom første og andre tasje må senkes for at bygget kal kunne brukes til nærings- og kolevirksomhet. (aa) HELT GREI. Møre-redaktør Tore Aarflot har økt løssalgsprisen til ti kroner. - En grei og rund sum, synes han. (Foto: Simen V. Gonsholt) Både Møre og Møre-Nytt øker løssalgsprisen, mens selve avisene forblir uendrede. - Det synes jeg ikke de bør skamme seg over, sier markedssjef Geir K. Hus i Landslaget for lokalaviser. Trygve W. Jordheim Simen Gonsholt Ved årsskiftet skrudde avisa Møre opp utsalgsprisen fra sju til ti kroner, mens abonnementsprisen økte med sju prosent. Også Møre-Nytt har blitt dyrere, men i Ørsta legger man bare på én krone, til åtte kroner i utsalgspris. - Jeg føler at vi har ligget lavt i forhold til lokalaviser generelt, sier redaktør Tore Aarflot i Møre. - Er dere ikke redde for å bli utkonkurrert på pris av Møre- Nytt? - Det er klart at vi er i en konkurransesituasjon, men jeg tror ikke to kroner betyr så mye. Ti kroner er en rund og grei sum. - Blir Møre en bedre avis nå? - Intensjonen er for alle redaksjoner å bli bedre hele tida. Samtidig er prisøkningen et svar på at det blir dyrere å lage avis, som med alt annet i samfunnet, sier Aarflot. Det samme produktet Markedssjef Geir K. Hus i Landslaget for lokalaviser (LLA) påpeker at brorparten av mindre norske aviser nå har en utsalgspris mellom ti og femten kroner. Ti kroner er i utgangspunktet ingen ublu sum, mener han. - Samtidig er Møres økning forholdsvis dramatisk rent prosentvis. Og lesere reagerer når prisen ikke er naturlig. Lesere har i det hele tatt lett for å reagere, påpeker han. Verken Tore Aarflot i Møre eller redaktør og disponent Erik Bergmann i Møre-Nytt frykter imidlertid at høyere utsalgspriser vil skremme bort lesere. - Vi regner ikke med noen dramatisk opplagsnedgang, nei. Dette er en helt naturlig prisøkning som følge av lønns- og kostnadsøkninger. Mange aviser endrer pris ved inngangen til et nytt år. Møre har foretatt sin økning, vi har foretatt vår, sier Bergmann. - Vil selve avisen forandre seg? - Nei, det er ikke noen uttalt ambisjon. Vi fortsetter som før. Det er det samme produktet. «Lim og lupe» - Man kan ikke forvente at en avis automatisk blir bedre i forbindelse med prisøkninger, sier Geir K. Hus i LLA. - Men man kan forvente en gradvis produktutvikling. Det synes jeg da også er noe av det norske lokalaviser har vært best til i moderne tid, å utvikle produktet. Hus understreker at han ikke kjenner avisene i Volda og Ørsta inngående. - Men helt generelt regner jeg med at de ikke bør ha noe å skamme seg over. Så lenge de sørger for å være både lim og lupe i lokalsamfunnet, som vi pleier å si. Det er viktig å være lim, men det er minst like viktig å være lupe, sier Hus. Opplag Møre: 3902 (abonnement 3668, løssalg 234) Møre-Nytt: 5503 (abonnement 5211, løssalg 292) Tall for Kilder: LLA, Mediebedriftenes lands-forening og avisa Møre. Den Ida Kvittingen - Det var ikke noe bevisst trekk fra vår side å ikke satse på kvinner, sier vekesjef Paul Thomas Clay. - Vi vurderte artistene som gode eller dårlige, uavhengig av kjønn. Det finnes rett og slett ikke mange store, kvinnelige artister i Norge for tida, mener vekesjefen. - Vi er veldig fornøyde med årets - Mange OVERRASKET: Helge Magnus Stang Opsahl var ikke oppmerksom på mangelen på kvinner, men mener det er uheldig at ingen kommer. (Foto: Ida Kvittingen)

11 Næravisa - Tirsdag REPORTASJE 11 Sjefen for studentveka i Volda skryter av et bredt program med noe for enhver smak. Men han kan ikke tilby publikum en eneste kvinnelig artist. ASKULINE Veka program, sier bookingsjef Olav Arne Nedrelid. - Vi har et absurd bredt spekter, ressursene tatt i betraktning. Noe for alle? Clay nevner at Veka prøvde å få booket Surferosa - med sin kvinnelige vokalist -, men at de trakk seg. Som eksempel på en kvinne i norsk musikk som ikke holder mål for Veka, trekker han fram vokalist Lise Karlsen og hennes gruppe, Briskeby. - De er utdaterte og gamle, så de gadd vi ikke å prøve å få hit engang, sier han. - Men hva med Tre Små Kinesere? Er ikke de også litt «utdaterte»? - Nei, de har jo nettopp kommet med en ny CD. - En samle-cd, ja. - Ja, men de har likevel et mye større materiale enn Briskeby. Dessuten prøver vi å også treffe en litt eldre målgruppe. Vitsen er at Veka skal være noe for alle, sier Paul Thomas Clay. Mange mannebein Sjefen for Veka er mann, nestsjefen og de to bookingsjefene er menn. Programmet er i stor grad bestemt av dem, med innspill fra resten av styret. Clay og Nedrelid er nøye med å understreke at mangelen på kvinnelige artister er en tilfeldighet. - Dere skryter av at Veka skal være for alle. Hvilke signaler tror dere null kvinnelige artister sender ut? - Hvis folk velger å fokusere på det som en greie, så Men kjønn skal ikke ha noe å si. Det er egenskapen som artist som er viktig, mener Clay. flinke kvinner tudenter på Høgskulen i Volda er ikke enige med ekesjef Paul Thomas Clay. De mener det finnes mange ra kvinnelige artister i Norge, og at det er rart ingen av em synes under Veka. Jeg hadde ærlig talt ikke lagt erke til at det ikke var noen vinner på musikkprogrammet, ier Ingebjørg Håland. - Men det burde kanskje vært oen. - Det betyr jo at kvinnene blir terkt underrepresentert hvis det are kommer mannfolk, sier edstudent Gunn Elin Halseide. - Det finnes mange bra vinnelige artister også, mener un. Også noen av de mannlige studentene undrer seg over det ensidige utvalget. - Jeg synes det er veldig rart. Det er jo såpass mange bra kvinnelige artister ute på markedet, sier Helge Magnus Stang Opsahl. Han nevner Kari Rueslåtten som aktuell, selv om hun besøkte Volda i fjor. NOE MANGLER: Ingebjørg Håland og Gunn Elin Halseid er generelt fornøyd med Vekaprogrammet, men synes ikke det tar seg bra ut å utelukke kvinnene. (Foto: Ida Kvittingen)

12 12 NYHENDE Næravisa - Tirsdag DETALJER: - Det var et pirkearbeid uten like, sier Martin og henviser til sjørøverskipet (Foto: Trygve Jordheim) Høgskulen klarte ikke å lage vitnemål Dansken Martin Linneke kunne vært den aller første bachelorstudenten i Norge, hadde det ikke vært for sommel ved Høgskulen - de visste ikke hvordan de skulle lage vitnemålet! Camilla Kilnes Kvart over tre i går fikk 29-årige Martin et etterlengtet dokument i hendene. Noen sykepleierstudenter ved Høgskulen i Agder fikk sine bachelor-vitnemål i forrige uke, og slo dermed dansken. - Hva tok så lang tid? - Jeg forstod det slik at Høgskulen var usikker på hvordan dette vitnemålet skulle se ut, og ble dermed forsinket. Jeg tror jeg hadde eksamen den 29.oktober, og fikk vel vite at jeg hadde stått en uke senere. - Synes du det var irriterende at du ikke ble først? - Nei, det betyr ikke så mye. Jeg vet jo at jeg hadde en bachelor-grad for lenge siden, og selve vitnemålet er jo bare en dokumentasjon. Hjemme bra, borte best Martin fikk høre om animasjonslinjen i Volda gjennom en bekjent da han bodde i Danmark. Han søkte seg hit, og startet høsten 1999 med det vanlige toårige animasjonsstudiet. Han jobbet med et prosjekt som viste seg å være for omfattende. - Jeg ville aldri blitt ferdig på to ferdig med eksamensproduksjonen min: «Familien Halelaus og hola i osten». Martin viser frem et detaljert skip med anker, gallionsfigur og kanonhull. - Hvordan trives du på Sunnmøre da? - Stor forskjell fra Danmark og Volda. Vanvittig mye fjell her. Det var en ganske stor omveltning å hele tiden se fjelltopper. Men selv om Martin ble lettere sjokkert over sunnmørsalpene, så vil han ikke forlate Norge enda. - Nå vil jeg prøve å finne en jobb som animatør i Norge. Jarlsberg og Rimi - Jeg ville fra starten av ha enanimasjon film om mus. Og hva er mus opptatt av? Ost selvsagt. Jeg satt dermed med en Jarlsberg i hånda, og ble fascinert over de fine runde hullene i osten. Det var slik jeg kom over spørsmålet: Hvordan fikk osten sine hull? Etter å ha stilt dette eksistensielle spørsmålet måtte han finne svaret. Og utrolig nok, så kom åpenbaringen på Rimi i Volda. - Hullene kommer fra kanoner på sjørøverskip, forteller Martin. Ja, naturligvis. Martin forteller videre at han brukte omtrent to år på hele filmen, som varer i en hel evighet på animasjonsspråket. Hele 18 minutter. - Jeg følte at det var tusen problemer under byggingen av modellene. Fra ide til ferdig film tok det meg omtrent to år. Vi står ned i animasjonskjelleren og ser på alle modellene. Martin behandler skipet forsiktig, så forsiktig. Fantastisk forteller - Jeg så en animasjonsfilm som ble vist for et publikum på Høgskulen en gang. Harald Mæle var forteller, og da publikum hørte stemmen hans ble alle helt ville, og jeg sa til meg selv: «Han vil jeg ha med», sier Martin. Uvitende over at han refererte til en av Norges mest kjente fortellere, sendte han replikkene nedover til Mæle, og fikk lydspor tilbake. - Jeg har ikke samme forhold til han som dere nordmenn, men han var i alle fall kjempehyggelig. Eksamen uten nordmenn I oktober var Martin opp i sin siste animasjonseksamen. Men på en spesiell dag i norsk utdanningshistorie, var det ingen nordmenn til stede. - Sensoren var fra Canada, læreren min, Andres Mand, er fra Estland, mens jeg var dansk, sier Martin med et smil. Og hva med fremtiden? - Forhåpentligvis vil tvkanalene i Norge få øynene opp utdannet mange gode animatører, men det er ikke jobber nok til alle. Og derfor bør de slutte å importere, og satse på norsk kvalitet i stedet. Og slik ender historien om Norges første animasjons- bachelor, verken norsk eller ungkar. Men Martin har noen trøstende ord til patriotiske nordmenn: - Forloveden min er i alle fall norsk. Kundene strømmer til Tussa Tussa-24 AS har fått 700 flere kunder i løpet av de siste månedene. I går ble strømprisen satt opp. Nå må kunder betale nesten ei krone pr. kwh. Vil kundetilstrømningen bli slått av? Camilla S. Kilnes Tussa endte opp på niende plass i lista over dyreste strømleverandør. - Vi har sagt til våre kunder at vi skal ligge under landsgjennomsnittet når man ser hele året under ett. 10. september hadde vi strømpris på 52,9 øre pr. Kwh, sier Inger Sundnes, kraftselger ved Tussa-24. Fire måneder senere var strømprisen 99,8 øre. Prisene synker igjen Fra 10. februar kan alle Tussakunder slå på varmen og lyset igjen. Da setter kraftleverandøren ned prisen til 79,8 øre pr. kwh. Årsaken er ifølge Sundnes at markedssituasjonen er mottakelig for en nedgang i strømprisen. Konkurransetilsynet har en oversikt over alle landets kraftleverandører, og differansen er stor: Fra Modalen Kraftlag BA som gir kundene en strømpris på 27,12 pr. kwh, til Energi1 Kraftsalg Follo AS som tar 1,18 øre for kwh. Måtte si stopp Tussa Nett sitt område dekker Møre og Romsdal og Nordfjord, men på grunn av stor pågang av kunder måtte de trekke seg fra konkurransetilsynets lister for omtrent 100 kommuner. - Vi har stengt salget for noen uker, slik at vi kan håndtere de nye kundene, forteller Sundnes, og fortsetter videre: - Tussa mister også kunder, men det er flertall av de som bytter til Tussa. Og sunnmøringene som vil bytte kraftleverandør kan gjøre det gratis. Det billigste landsdekkende kraftselskapet vil for tiden være Shell.

13 Næravisa - Tirsdag REPORTASJE 13 Lauvstadbønder fryktar ikkje EU-DØDEN MOT FRAMTIDA: Erling Ulvestad(t.v), Ronny Torvik og Jan Olav Torvik trassar dystre EU-spådomar og satsar på ny driftsbygning og mjølkeproduksjon. Brødrene Torvik på Lauvstad fryktar ikkje at eit medlemskap i EU skal ta knekken på jordbruket. Saman med Erling Ulvestad har dei no investert 2,5 millionar i ny driftsbygning for 25 mjølkekyr. Inger Træen Og det store EU-spøkelset har ikkje skremt dei frå å satse: - Vi kan ikkje setje oss ned med hendene i fanget og ikkje gjere noko. Vi må vere optimistar og tru at dette skal gå bra. Medlem av EU vert vi nok før eller sidan, men eg trur nok også at innan for det systemet vil fornufta sigre til slutt. Mat er noko vi alle treng, og den kan ikkje produserast gratis, understrekar Jan Olav Torvik. Saman med broren Ronny Torvik og Erling Ulvestad held dei no på med siste finpussen før 25 mjølkekyr kan trakke over dørstokken i det splitter nye samdriftsfjøset på Lauvstad. To år med tre tusen timar arbeid på kvar, og eit felles lån på 2, 5 millionar, var oppskrifta for ei framtid som bønder. - Eg trur at nedgangstidene i jordbruket no snart er på retur og at næringa er på veg opp att. Særleg fordi at folk flest vil oppdage at god og trygg mat er noko som ikkje kan produserast gratis, meiner Jan Olav. Hobbybønder - Sjølv om vi har moderne utstyr og lettdriven fjøs så kallar vi oss framleis hobbybønder, påpeikar Jan Olav, som no ser fram til å få meir ordna arbeidstid i fjøsen. - Vi har alle tre arbeid ved sidan av og er avhengig av den inntekta for å få det til å gå rundt. I samdrifta har vi budsjettert med løn til kvar ved sidan av betaling av renter og avdrag på lånet. Men i den kalkylen er vi sjølvsagt avhengige at inntektene vert stabile, opplyser Jan Olav. - Men om produksjonsstøtta vert skoren heilt inn beinet, eller fell heilt vekk? 2, 5 millionar er mykje pengar? - Om vi kjem i den situasjonen at vi ikkje lenger tener pengar på drifta må vi finne på noko anna. Men i dag kan vi ikkje tenkje slik, vi har satsa og trur at det går bra, understrekar Jan Olav som meiner det er mykje lettare å vere bonde innanfor ei samdriftsform. - Det er som natt og dag. No får,, vi ordna arbeidstid og mykje meir fritid, påpeikar Jan Olav som meiner dette er vegen å gå for fleire bønder. Moderne teknologi I den nye fjøsen på Lauvstad manglar det ikkje på tekniske finessar som skal gjere kvardagen meir komfortabel både for Dagros og for bonden. Fôrutleggar, mjølkestall og kraftfôrautomat er noko av maskinparken som fjøsen no inneheld. - Vi kan no mjølke seks kyr i gongen. Dette gjer at fjøsstellet ikkje tek lenger tid enn det gjorde i den gamle fjøsen med berre åtte- ni kyr. Teknologien hjelper også til med riktig mengde kraftfôr. Den blir servert kvar enkelt kyr etter kor mykje mjølk ho produserer den dagen. - Dette gjev oss ein mykje betre tryggleik på at dyra får akkurat den mengda fôr dei skal ha, understrekar Jan Olav. I tillegg til dei tre bruka som samdriftsbøndene rår over skal dei pakte tre bruk til på Lauvstad. Til saman vil dei då drive ein gard som inneheld seks tidlegare bruk,med eit samla areal på om lag 250 mål innmark. - Det arealet som vi no rår over representerer ein stor prosent av det samla dyrka jorda på Lauvstad/Ulvedal området. Om vi no ikkje hadde satsa vidare ville mykje dyrka mark liggje ubrukt. For oss var dette eit viktig argument for å halde fram, understrekar Jan Olav. Særleg fordi at folk flest vil oppdage at god og trygg mat er noko som ikkje kan produserast gratis. Jan Olav Torvik, gardbrukar

14 14 REPORTASJE Næravisa - Tirsdag Fred og kjærleik Rundt 500 barneskuleelevar var i går samla til fredsdemonstrasjon i Volda sentrum. Skap fred! var deira bodskap. Litt snøballkasting vart det også. Ragnhild Daae Gjertsen «All for peace» og «I hate war». Væpna med plakatar og slagord forlét elevar og lærarar i går klasseromma på Øyra og Bratteberg og samla seg til demonstrasjon for fred. 27. januar er den internasjonale holocaustdagen som skular i heile Noreg har blitt oppmoda av Utdannings- og forskningsdepartementet om å markere. Idéen om å lage ein fredsdemonstrasjon denne dagen kom frå lærarrommet på Bratteberg skule. - Vi tok kontakt med Øyra og spurde om dei ville vere med, fortel Herman Dahl, rektor ved Bratteberg skule. Slik fekk dei i stand et samarbeid som førte til ein straum av barneskuleelevar gjennom gatene i Volda. I samband med demonstrasjonen har elevane laga plakatar, lært seg songar og hatt fred som tema i undervisninga. Holocaust-undervisning Edmund Walton (12) og Hans Fredrik Iversen (12) går i 7. klasse på Bratteberg skule. Dei fortel at dei har fått ein skuletime med undervisning om holocaust i samband med demonstrasjonen. - Var det ikkje denne dagen at russiske styrkar frigjorde Auschwitz? tenkjer Edmund høgt. Frå talarstolen kan rektor stadfeste at Edmund har følgd godt med i timen. Det er 58 år sidan konsentrasjonsleiren vart frigjort. Edmund og klassekameratane hans har lært om korleis jødar vart utrydda under siste verdskrig. - Eg synest det er litt dumt at vi ikkje har lært om korleis sigøynarar og homoseksuelle vart utrydda. Dei var jo også offer for nazistane, seier Edmund. Buttons og palestinaskjerf Hans Fredrik synest ikkje det er så mykje fart i demonstrasjonen. - Det var litt dødt. Ikkje som på 17.mai. Hans Fredrik og Edmund har ikkje noko rop og ingen plakat, men Edmund har teke på seg eit palestinaskjerf. - Det er eit teikn for fred i Midtausten, fortel han. På strikkegenseren sit det fleire jakkemerke. - Hammar og sigd er bare eit sånt opprørsteikn, seier han. Dei to er nøgde med at skulen har arrangert ein fredsdemonstrasjon. - Det er bra at skulen har tatt eit sånt initiativ. Det er betre enn at dei ikkje gjer noko, seier Edmund. - Det er bra med ein fredsdemonstrasjon, slik at vi kan vise medkjensle, seier Hans Fredrik. Om demonstrasjonen blir arrangert til neste år også kan ikkje rektor seie sikkert. - No skal vi evaluere dette opplegget, og så får vi sjå. Ikkje politikk Rektor Herman Dahl legg vekt på at fredsdemonstrasjonen ikkje skal vere eit stad å ytre politiske standpunkt. - Irak-konflikten skal ikkje vere i fokus. Vår bodskap er at alle skal vere med å skape fred. Rektoren vil likevel ikkje hindre elevane i å snakke om krig i Irak. - Det er naturleg at elevane reflekterer rundt denne konflikten, spesielt dei eldre elevane, seier han. Hans Fredrik og Edmund trur at det kan bli krig i Irak. - Pappa har fortalt om korleis FRED OG KJÆRLEIK: Med plakatar og slagord gjekk 500 elevar i tog mot krig. det var på 60-talet då mange var redde for at det skulle bli atomkrig. No føler eg at det er stor sjanse for at det blir krig i mi levetid. Gutane har ikkje reflektert like mykje over det å kaste snøballar i ein elles svært fredelig demonstrasjon. - Snøballar er liksom ikkje krig. Alle born kastar snøballar, seier Hans Fredrik. DIN TANKE ER FRI: Til saman 500 barneskuleelevar protesterer mot krig i verda. Edmund Walton har på seg palestinaskjerf som eit symbol for fred i Midtausten. Hans Fredrik Iversen (t.v) synest fredsmarkeringa er ok. (Alle foto: Ragnhild Daa Gjertsen)

15 Næravisa - Tirsdag REPORTASJE 15 Testosteronnivået var grovkalibret under søndagens pistolstemne i Ørsta kulturhus. Ingen kvinner i sikte Av Camilla Berg-Hansen og Monica Bjermeland Ingen kvinner deltok i søndagens stemne i standard pistol arrangert av Ørsta/Volda pistolklubb. Ikke alle var like lei seg for det. - Det spiller ikke noen rolle for meg om det ikke er jenter her, ler Jon Terje Kalvatn (16). Savner damene For de eldre deltakerne, derimot, var savnet etter damene litt større. - Vi gjør alt vi kan for å få dem hit, men det hjelper ikke. Ta med dere venninnene deres og kom! oppfrodrer Torgeir Håskjold, lederen i Ørsta/Volda pistolklubb. - Vi forstår ikke hvorfor jentene ikke møter opp, for de kan pinadø skyte like godt som menn, fortsetter Håskjold. - Nei, vet du hva, det kan de ikke. Pistolskyting krever stor statisk styrke, innvender inneværende kretsmester i pistol, Odd Hellevik fra Ålesund. Og legger de kraftige armene i kors over magen. - Jo visst utmerker damene seg. I alle fall på klubbnivå. Håskjold er sikker i sin sak. (Skudd)sikker sjef - Ok da, men bare på klubbnivå, medgir Hellevik. Halvfornøyde Om det skyldtes mangel på konkurranse fra kvinner eller ei, Hellevik klarte i alle fall å stikke av med seieren søndag. Tross påstått senebetennelse fikk han hele 537 poeng. - Ikke så bra resultat, men jeg spiser tabletter og håper betennelsen forsvinner til helgen. Da er det nemlig nytt kretsmesterskap, sier Hellevik. Jon Terje Kalvatn fra Bondalen sportsskyttarklubb er ikke fullt så erfaren på skytebanen, men oppnådde godt resultat og kom på 4. plass i sin klasse med 456 av 600 oppnåelige poeng, noe han var bare halvfornøyd med selv. Resultat Alt 24 skyttere deltok i søndagens stemne. Odd Hellevik vant klasse B. I klasse C stakk Odd Jarle Engeset fra Ørsta/Volda pistolklubb av med seieren. Tor Christian Berge fra Langevåg trakk det lengste strået i Klasse D. Leder i Ørsta/Volda pistolklubb, Torgeir Håskjold, setter sikkerhet svært høyt og tar ansvar for medlemmene i sin klubb. - Dersom jeg merket at noen i klubben slet med psykiske problemer, ville jeg varslet lensmannskontoret angående våpentillatelsen. De siste årene har vi sett en rekke tilfeller der lovlig tilgang til våpen har fått tragiske konsekvenser. Som følge av dette har våpenloven blitt strengere. Stadig flere krever at alle våpen bør oppbevares i felles depoter, heller enn i hjemmene. - Bare tull, sier Håskjold. - Forkastelig. Det er ikke idrettsutøverne som tar liv. Lederen i Møre og Romsdal skytterkrets, Odd Hellevik. Sammenligner skytterne med håndballspillere: - Ingen ville nekte dem å ha en håndball hjemme, sier han. Opptatt av sikkerhet Begge to stiller spørsmål ved at våpenloven er strengere for håndvåpen enn gevær. Pistoler må oppbevares i våpenskap. En jeger, derimot, trenger ikke våpenskap før han kjøper sitt femte gevær. - Våpen bør låses inn uansett hvilket det er og hvor mange man har, mener Håskjold. Som leder i pistolklubben og skyteinstruktør er han svært opptatt av sikkerhet. - Min oppgave er først og fremst å sørge for forsvarlig adferd på skytebanen. I utgangspunktet er det ikke min oppgave å blande meg borti hva folk gjør hjemme, men jeg ville varslet politiet dersom jeg fryktet at et klubbmedlem kunne komme til å misbruke våpenet sitt, sier Håskjold. ANSVARSFULL: Torgeir Håskjold (Alle foto: Monica Bjermeland)

16 Næravisa SISTE Syr kvite draumar Næravisa - Tirsdag Hvordan skal ditt bryllup være? Ho syr brudekjolen som gjer draumen om å vere prinsesse for ein dag til verkelegheit. Men med unntak av dette er Kate Thorvaldsen ved Volda Brud og Saum ikkje spesielt oppteken av bryllaup og kvite kjolar med slep. Lise Cathrin Istad - Gift? Eg? Nei, min brudekjole skal vere så spesiell at det ikkje er sikkert at nokon vil ha meg, seier Kate Thorvaldsen. Meir vil ho ikkje røpe om sin eigen draumekjole. VEKAS VESLE: Camilla Berg Hansen Fra hjerte til smerte Lysfontenen slo aldri helt an. Kanskje ikke så rart, i et kaldt land som Norge. Jeg mener, bare tenk hvor mange kilowatt en slik fysak må bruke i timen! At Märtha Louise fabulerer om å vasse grådig omkring i lys til midt opp på leggen, må virke som et usmakelig La dem spise kake! for folk flest i disse harde tider. Ein kunne tenke seg at Kate som ung var av dei mange jentene som drøymer om den flotte kjolen dei skal ha i bryllaupet sitt. Men tvert imot verkar ho ikkje spesielt oppteken av sjølve kjolen. Det er heller litt tilfeldig at ho starta å sy. Lønsamt - Å teikne kjolar var min store lidenskap. Eg elska å teikne barokkjolar og tok derfor utdanning innan saum og design for 13 år sidan. Først sydde eg vanlege klede til folk, men eg fann etterkvart ut at det var meir lønnsamt å sy brudekjolar, fortel Kate som bur på Lauvstad. Eigentleg kjem ho frå Tønsberg, men for 3-4 år sidan flytta ho hit for å bu saman med sin kjære. Då vart det naturleg å opne sin eigen butikk i Volda. Samarbeid Inne i butikken hennar er det kvite kjolar i alle fasongar. - Mange kjem til meg for å få sin heilt unike brudekjole. Dei har som regel ein eigen idé om utsjånaden og då teiknar eg han ned på papiret. Saman finn vi stoffet som skal brukast, seier Kate. I slutten av februar skal Kate vise kjolane sine under ei brudevisning i Volda samfunnshus. - Kjolane i år er enkle og stilreine, men likevel skal det vere ein del pynt på dei. Perler og chiffonger er populært. Slør i alle lengder høyrer med. For mannfolka er det spesielt lyse og lange jakker som er in dette året, fortel Kate. Så har du pengar, kan Kate skaffe deg din eigen flotte og unike brudekjole. Men ikkje gløym å skaffe deg ein mann først. Hanne Roald (24) - 9. august i år skal bryllupet mitt stå. Det blir et rimelig stort kirkebryllup med 80 gjester. Kjolen er enkel,men fin. Jeg har kjøpt den i København. Tanja Sulesund (22) - Jeg skal gifte meg 21. juni i år, og har bestilt en enkel hvit brudekjole. Vi hadde først tenkt å ha et lite kirkebryllup, men det blir likevel ganske stort med ca personer. Men det spørs hvordan hun vil takle kongelig høyhet på strømregningen når ikke pappa og halve riket betaler for futt og sprut i fontenen lenger. Har Ari stor nok pung til å kunne opprettholde gløden i prinsessefrua til deres dagers ende? Vil hun måtte slutte å stråle som en ovn, eller vil hun nøye seg med å senke temperaturen et par, tre grader? Hvis barnet vi venter på denne gang også må fødes i en stall, frykter jeg at det vil forårsake et realt strømbrudd mellom de to elskende. Ragnhild Daae Gjertsen (22) - Jeg skal gifte meg til høsten, og har alt kjøpt kjole i Bolivia! Det kommer ca. 65 gjester. Er det mange? Kirkebryllup blir det i allefall. Jeg ser dem for meg, hutrende, frysende og triste som faen. Märtha synger Mytti Lys og mytti varme og drømmer om Åge Aleksandersen, mens hun sender megetsigende og bebreidende blikk mot Ari Askeladd. Han på sin side kryper lenger opp i peisen og drømmer om å skrive tjue sider til. Kanskje en oppfølger? Hva med Fra hjerte til smerte? Eller en ny Märthabiografi: Underveis til peis? Kristin Skjeret (28) - Jeg skal gifte meg neste sommer, og skal ha et stort bryllup med kanskje litt over hundre gjester. Det blir kirkebryllup, og kjolen skal ikke være prinsesseaktig. Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: STILREINT: - I år skal brudekjolane vere enkle og stilreine, men likevel med ein del pynt på, seier Kate Thorvaldsen ved Volda Brud og Saum. (Foto: Lise C. Istad) Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: Neste utgåve av Næravisa kjem i morgon onsdag 29. januar. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: mån og fre: tys og tors: Nærsynet mån, tys og og tors:1530 og 1730 tors: magasin 1740 reprise: 1930

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Fra Forskrift til Opplæringslova: Fra Forskrift til Opplæringslova: 5-1. Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag- /sveineprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering.

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.

Kl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere. RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer