Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens?
|
|
- Unni Håkonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Monica Alvheim, MSc, Marte Meo veileder, psykiatrisk sykepleier, Haukeland Universitetssykehus
2 NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington poliklinikk Utredningsavdelinger FoU Huntingtonavdeling
3 Hvor er problemet: motstand? manglende munnhygiene? Organisering Viktig å skille om utfordringene er knyttet til Pasienten Redusert forståelse Vil klare seg selv Privat område Smerter? Avdelingsmiljøet Holdninger/kultur Kunnskap ressurser Kartlegging i ca en-to uker før oppstart Fokus på utfordringene kan bidra til redusere problemet Lag et enkelt skjema der pleiere kan sette initialer Hvem får det til og hva gjør hun han?
4 Demens som utfordring i forståelse og kommunikasjon For å kunne kommunisere på en meningsfull måte må vi ha et minimum av felles forståelse for hva saken gjelder Språk Oppmerksomhet Forståelse av det en ser Redusert evne til å tenke abstrakt Tankegangen blir konkret- her og nå (Rommetveit 1992)
5
6 Verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Ansikt til ansikt Opptrer begge kommunikasjonsformene sammen. Språklig kommunikasjon Innhold - det saklige Ikke verbal kommunikasjon Brukes for å skape kontakt, utrykke følelser og markere forhold til andre mennesker gjennom måter vi bruker kroppsspråket vårt på. Effektiv kommunikasjonsoverføring forutsetter en samordning av verbal og ikke-verbal kommunikasjon Kroppsspråk henspiller på kinetikk Alle former for kroppsbevegelser uten fysisk kontakt med andres kropp og omfatter også blikkontakt og mimikk. Berøring betegnes som en egen kommunikasjonskode. Slik som kommunikasjon beskrives ovenfor, forstås kommunikasjon som en sammensetning av kognitive og emosjonelle funksjoner (Holte 2000)
7 Marte Meo av egen kraft Marte Meo er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veilednings metode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er utviklet av Maria Aarts i Nederland Metoden er teoretisk forankret i utviklingspsykologi og bygger på studier av elementer som er tilstede i samspill mellom foreldre og barn (utviklings støttende dialoger) Det er en anerkjent metode innen flere felt i Norge - foreldreveiledning ved helsestasjoner, i barnehager, skoler, barnevern, PPT habilitering og ble startet opp innen demensfeltet i 2000 ved NKS Veiledning av omsorgspersonene baserer seg på analyse av korte filmopptak av samspill i dagligdagse situasjoner mellom pasient og pleier. Veiledningen fokuserer på hensiktsmessig og støttende kommunikasjon (funksjonsstøttende dialoger)
8 Tillitsskapende tiltak- grunnelementer i funksjonsstøttende kommunikasjon Personen får hjelp til å være i rytme pasienten får tilstrekkelig tid til å reagere verbalt eller nonverbalt, en dialog består av aksjon og reaksjon, ny aksjon og reaksjon Personen blir møtt på en trygghetsskapende og tillitsvekkende måte Å bli møtt med et smil vennlig og oppmuntrende kroppsholdning Personens oppmerksomhetsfokus og initiativ følges og blir satt ord på Pasienten blir sett og bekreftet gjennom at opplevelser og initiativ blir oppdaget og satt ord på Personen får vite hva som skjer og skal skje Trinnvis og steg for steg benevnelse av delhandlinger handlinger
9 Flere elementer Anerkjennelse i løpet av handlingsforløpet eks: sånn ja, fint, bra, takk opplevelse av mestring Personen får hjelp til start og avslutning av en handling - en sosial situasjon består av start, utveksling/handling og avslutning Personens behov for fysisk berøring Støtte ved angst trøst Håndledning Personen får hjelp til å tåle og mestre ubehag benevnt ubehag og negative utrykk stemmeinntoning holde ut i stell, tannpuss, barbering og lignende Støtte til å reagere på andre og til å presentere seg linking up triangulering
10 Eksempel på bruk av Funksjonsstøttende kommunikasjonselementer i Marte Meo Oppnå kontakt Høre navn, se her, et smil Er pasienten klar? Benevne pasientens opplevelse? Vise tannbørste Umiddelbar anerkjennelse Fint, takk, sånn-ja, bra! Nikk, smil En tannpuss eller en tannpleie handlingssekvens kan bestå av: Benevne delhandling, Åpne munnen, tannbørsten, her nede, jeg skal være forsiktig, Utføre handling, pasient eller hjelper støttende lyder og utsagn, evt pauser mellom hvert steg Hjelper er hele tiden opptatt av hvordan pasienten har det, ved å følge med på kroppsspråket til pasienten og deretter tilpasse seg Munch 2015
11 Omgivelsesfaktorer og rammebetingelser Balanse mellom vennlig ledelse og å følge pasientens initiativ Forhold som påvirker deltagelse og samspill knyttet til: personen m demens personalressurser organisering fysiske omgivelser
12 Anbefalinger - møte med pasienten - Bruke hensiktsmessige kommunikasjonsmetoder Funksjonsstøttende elementer i kommunikasjon for å bygge tillit og trygghet Ellers klarer dere ikke å få gjort tilfredsstillende tannpuss eller undersøkelse Kjenne til litt om personens livshistorie for å kunne ha noe å snakke om og for å ikke krenke personligheten. SMIL - ØYENKONTAKT - IKKE STILL SPØRSMÅL MYK STEMME SAKTE BEVEGELSER - GOD BERØRING (Tannpleiere, tenk på hvordan dere møter små barn og fremmedspråklige barn)
13 Anbefalinger for tannpleiere i møte med avdelingen Viktigere å skape en allianse med pleiere enn å påpeke feil (tenk strategisk få personalet med deg og ikke mot deg) Ikke glem at på enkelte avdelinger er i dag bemanningen så lav at vi mer snakker om oppbevaring av eldre enn om et reelt faglig tilbud. Hva trenger avdelingen? Lage en individuell «oppskrift» for den enkelte (tannkort/pleieplan) Dokumentasjon? Undervisning? Oppfølging? Tydelig tilbakemelding Personalet trenger tilbakemelding på tannstatus og hvordan det går, eks om tannstatus til Hansen som pusser selv er ok, og om Toresen til tannstatus tyder på at han må ha hjelp og støtte HVEM KJEMPER FOR PASIENTENES RETTIGHETER FOR EN GOD MUNNHYGIENE?
14 Litteratur Aarts, M.(2008). Marte Meo. Basic Manual. 2. ed. Aarts Productions. Alnes Eiang,R.(2015). Demens og samspill. Demens & Alderspsykiatri, vol 19, 3, Alnes Eiang,R Marit Kirkevold og Kirsti Skovdahl.(2010).Insights gained through Marte Meo counselling: experience of nurses in dementia specific care units. International Journal of Older People Nursing. Utg 25 Alnes, Eiang, R., Kirkevold, M., Skovdal, K.(2011). Marte Meo Counselling: a promising tool to support positive interactions between residents with dementia and nurses in nursing homes.journal of Research in Nursing. 16, Alnes, Eiang, R.,Kirkevold,M., Skovdal, K. (2013). The influence of the learning climate on learning outcomes from Marte Meo counselling in dementia care. Journal of Nursing Management, 21, Andersen, Astrid Elisabeth Metoden som kan forandre praksis- En grounded theory studie av Marte Meo terapeuter i demensomsorgen. Nordiska Høgskolan før Folkhælsovetenskap Andersen, Astrid Elisabeth, Munch, Marianne. (2013). Utfordringer og muligheter i samvær med personer med demens. Aldring og Helse, Sem. Bråten, Stein Kommunikasjon og samspill. Fra fødsel til alderdom. Tano Aschehoug. Buscher,M.,Goodwin,D.,Mesman,J.Red.Moser,I.(2010).Etnographies og diagnostic work. Diagnosing and Acting upon Dementia: Marte Meo. Palgrave. N.Y
15 Litteratur Hafstad,R.,Øvreeide,H.(2004) Marte Meo en veilednings- og behandlingsmetode. Tidsskrift for Norsk Psykologforeing.41, Hafstad, Reidun.(2002). Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelig tolkbare signaler. IFRU-kompendiumserie nr 4. Holm,M., Husebø, S.Red. (2015). En verdig alderdom. Kapittel 7. Munch,M. Verdighet i pleierelasjoner. Marte Meo-metodens bidrag Fagbokforlaget. Bergen. Hyldmo,I.,Nordhus,I,H.(2004). Marte Meo: En veiledningsmetode anvendt i demensomsorgen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.41, Kitwood, T.(1997). En revurdering af demens, Munchsgaard Danmark. Lunde,L,H., Munch,M.(2012). Marte Meo-praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens.demens&alderspsykiatri,16, 3, Mol,A.M.,Moser,I., Pols,J(Red).(2010).Care in practice.perhaps tears should be wiped away. Transkript Verlag.Biekfield Rokstad, Anne Marie og Kari Lislerud Smedbye (red.) Personer med demens. Møte og samhandling.munch,m.,kap 14, Marte Meo som veiledningsmetode. Akribe AS. Oslo Wogn-Henriksen,K.(1997). Siden blir det vel verre Aldring og helse, Sem.
Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU
Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Innhold Kort om hvilke konsekvenser kognitiv svikt har for kommunikasjon
DetaljerMarte Meo-metoden. Marianne Munch - MSc. Lic Marte Meo supervisor -
Marte Meo-metoden Marianne Munch - MSc Lic Marte Meo supervisor - NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk Hukommelsesklinikk Huntington
DetaljerTillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier
Tillitsskapende tilnærming og Marte Meo Demens og tannhelse 2.4.14 Marianne Munch, MSc, Lic Marte Meo supervisor, Geriatrisk sykepleier NKS Olaviken Alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud
DetaljerSamhandling og kommunikasjon med personer med demens
Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere
DetaljerKommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!
Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerMarte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland
Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt
DetaljerMarte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerMarte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerMARTE MEO STUDIET. 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene
- 1 - MARTE MEO STUDIET 1. Marte Meo Veiledningsmetode kommunikasjonselementene Informasjon om studiet Utstyr: kamera Mal: Skriftlige rapporter Mal: Veiledning. Basis 1 Mal: Veiledning. Basis 2 Eks. kommunikasjonselement
DetaljerTilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje
Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng
DetaljerMarte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt
Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet
DetaljerÅ møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018
Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor
Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad
Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................
Detaljer19.03.2014 ABC demensomsorgen. Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014
19.03.2014 ABC demensomsorgen Raj Rani Gupta Musikkprosjektleder 19.03.2014 Bruk av systematisk og individualisert musikk i miljøbehandling En hverdag på en demensavdeling Setter store krav til pleiere
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerMarte Meo: En veiledningsmetode anvendt i demensomsorgen *
Fagartikkel Ingrid Hyldmo, NKS Olaviken Behandlingssenter Inger Hilde Nordhus, Inst. for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Reidun Hafstad, Inst. for familie- og relasjonsutvikling, Os Marte Meo:
DetaljerDemens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg
Demens -kommunikasjon Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg 22.02.18 Vanskelig? Når man skal kommunisere med personer med moderat til alvorlig demens vanskeliggjøres dette av deres demenssymptomer og
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerMarte Meo-praktikerutdanning i omsorgen for personer med demens
Linn-Heidi Lunde, Psykologspesialist/phd Marianne Munch, Geriatrisk sykepleier/ master i kliniske hjelperelasjoner begge NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus AS Marte Meo-praktikerutdanning i omsorgen
DetaljerNy rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT
Ny rammeplan for barnehager 2017 Perspektiver fra PPT PP-tjenestens mandat Spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i Barnehageloven kap. V A, 19a-19h. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige
DetaljerMarte Meo. Utviklingsstøttende kommunikasjon. Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012
Marte Meo Utviklingsstøttende kommunikasjon Mari Ann Viken Larssen Kristiansund 10 februar 2012 Marte Meo Opprinnelse og forankring Trondheim kommune - og Marte Meo Ulike kompetansenivå Kollegaveilederutdanning
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerPersonsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet
Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerAust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune
Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerMØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver
MØTEPLASS FOR MESTRING Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Spesialrådgjver DEMENSPLAN 2015 Demens i yngre år og pårørende er sentrale satsingsområder Prosjektansvarlige May Hilde Garen Nasjonalforeningen
DetaljerAstrid E. Andersen og Marianne Munch Utfordringer og muligheter Samvær med personer med demens. InformaSjonShefte
Astrid E. Andersen og Marianne Munch Utfordringer og muligheter Samvær med personer med demens InformaSjonShefte Forlaget Aldring og helse, 2013 Layout/trykk: BK Grafisk ISBN 978-82-8061-199-4 Forlaget
DetaljerBarnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014
Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerVERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE
VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse
DetaljerTannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016. Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås
Tannhelse hos eldre/demente Sør-Trøndelag demensforum 11.mai 2016 Sør Trøndelag tannhelsetjeneste Tannpleier Turid Forvemo/ Åshild Buås Tannhelse i endring Hvordan kan vi være i forkant? Avdekke tidlig
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerNettverk om demens for kommunene i Hordaland
Nettverk om demens for kommunene i Hordaland En tilbud til kommunehelsetjenesten koordinert av spesialisthelsetjenesten Demensdagene - Oslo 2006 Marianne Munch Undervisningsleder - Nettverkskoordinator
DetaljerFra teori til praksis. Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune
Fra teori til praksis Hvordan vi gjør det i Kvinesdal kommune Noen lovverk som vi jobber etter.. Bl. annet: Helse og omsorgsloven Helsepersonell loven - Dokumentasjonsplikt - Taushetsplikt. Pasient- og
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013
MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
Detaljerv/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari
DetaljerPersonsentrert omsorg og arbeidsmiljø
Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Bakgrunn og hensikt Målet med personsentrert omsorg er å styrke identiteten, fremme brukermedvirkning og tilpasse aktiviteter til den enkelte Et annet mål med personsentrert
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerDel 2.9. Når noen dør
Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerAPSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist
APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos
DetaljerVelkommen medarbeidere!
Velkommen medarbeidere! Medarbeiderkurs «Holdninger og kunnskap om demens» Heidi Wang, grunnlegger NOEN Velkommen demens! I dag blir vi 33 flere som gjør verden mer håndterlig for personer som har demens
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerHELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 25. mai og torsdag 26. mai 2016
INVITASJON TIL NASJONAL FAGKONFERANSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Oslo, onsdag 25. mai og torsdag 26. mai 2016 Vi ønsker med dette velkommen til vår femte nasjonale konferanse for helsefagarbeidere. Konferansen
DetaljerExperiences of self-understanding among people living with long- lasting health problems
From helplessness between either or to confidence in both and Experiences of self-understanding among people living with long- lasting health problems Karen Therese Sulheim Haugstvedt Bakgrunn Økende antall
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerMUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H
MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og
DetaljerHva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
Detaljerv/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne
DetaljerHvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene?
Hvordan bruke Marte Meo i hjemmetjenestene? Lene Dieserud Ertner, Marte Meo-veileder 11.05.17 Kjennetegn ved hjemmetjenesten og utfordringer de har 1 De møter personer som ikke slipper dem inn Motsetter
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerUtfordrende foreldresamtaler. - gode dialoger. Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen
Utfordrende foreldresamtaler - gode dialoger Tønsberg Kommune Psykologspesialist Helene Trana og Psykologspesialist Therese Varvin Fredriksen Vi er i felles tjeneste med foreldrene for barnets utvikling
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerHVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB
HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerPeriodeplan september oktober Avdeling Kruttønna
Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerBarn med funksjonsnedsettinger HVORDAN STØTTE FORELDRENE?
Barn med funksjonsnedsettinger HVORDAN STØTTE FORELDRENE? Karen Therese Sulheim Haugstvedt, PT, PhD FOR KONTAKT: angående Metodisk veiledningshefte (bilde 17), artikler (bilde 26) eller doktorgrad (bilde
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerHøstkonferansen/Kløveråsenseminar,
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
Detaljerhva du kan forvente av oss...
serviceerklæring hva du kan forvente av oss... Gartnerveien barnehage og habilitering eies og drives av Østre Bærum Sanitetsforening, ØBS, på Bekkestua i Bærum. Gartnerveien barnehage og habiltering består
DetaljerAnne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til
DetaljerHenvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning
DetaljerSmertelindring til personer med demens
Smertelindring til personer med demens Lørenskog kommune DATO 08.10.2019 Wenche Berg og Hege Berntzen Samfunnsoppdrag: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sitt overordnede samfunnsoppdrag
DetaljerStrategisk handlingsplan 2012-2014
Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2
DetaljerVERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE
VERDIG DEMENSOMSORG KREVER KOMPETANSE Demenskonferansen 2017 Fremje det friske Ålesund 8.mars. ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens
DetaljerLeders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde
Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna august og september 2015.
Periodeplan for ekornbarna august og september 2015. Velkommen! Først vil vi ønske alle barn og foreldre velkommen til et nytt barnehageår i Øverland barnehage, fylt med lek, omsorg, nye venner og opplevelser.
DetaljerAlna Åpen barnehage - Tveita
Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
DetaljerÅ leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»
Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
Detaljer