Spesialnummer JENTEBØLGEN 2007 PSYKISK HELSE SOMMERFOTO. DALENDE INTERESSE FOR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesialnummer JENTEBØLGEN 2007 PSYKISK HELSE SOMMERFOTO. DALENDE INTERESSE FOR"

Transkript

1 Trygd: Grunnbeløpet i Folketrygden øker med en drøy tikrone om dagen. Forhandlingene har gitt en økning av grunnbeløpet i folketrygden på kroner, til kroner, fra 1. mai i år - eller ca. en drøy tier ekstra om dagen. Alderspensjonister og andre får med dette en inntektsøkning på 6,23 prosent. På årsbasis øker gjennomsnittlig grunnbeløp med 5,38 prosent, i følge en pressemelding fra departementet. PSYKISK HELSE side 3-4. Morgenuniversitetet side 5-7. INNLEGG OM SIRKULUS FRA NATT OG DAG. side 8. JENTEBØLGEN 2007 KIM-senteret stilte med 20+ deltakere på en nitrist og regnfull dag. Men på tross av dårlig vær så var humøret på topp blant deltakerne. Humøret ble ikke noe dårligere da de fant ut at 3 mannlige ansatte hadde lagd to pitstopper på veien med snacks og kaffe. Spesialnummer Dette numret er et spesielt høst nummer med presentasjon av de forskjellige avdelingene samt intervjuer med masse personer i KIM. SOMMERFOTO. Håper å få en egen foto-seksjon inn i neste nummer av KIM-Intern for jeg er sikker på at det er en del entusiaster som kan bidra med noe. Bilde : Linesøya i Solnedgang. DALENDE INTERESSE FOR PSYKISK HELSE Dramatisk færre nordmenn enn før mener at psykisk helse bør stå øverst på helseministerens dagsorden.

2 REDAKTØREN HAR ORDET : Huff, her sitter jeg med veldig dårlig samvittighet for at ikke KIM-Intern har kommet ut tidligere. Dette skulle egentlig være et vårnummer men nå er det jo høst alt så da blir det høstnummer i stedet. Hovedproblemet er at de fleste i redaksjonen er sykmeldt og borte for det meste så ting gikk litt tregere enn forventet, samt at jeg har heller ikke hatt mine beste dager. Men fra unnskyldninger til noe mer positivt, nemlig oppdatering om dette nummeret og andre tingster... Som det står når jeg skriver dette er nummeret nesten ferdig og jeg tror det vil bli et ganske flott et sådan. Det har skjedd en del på huset siden siste nummer og jeg oppfordrer alle til å sjekke ut hjemmesiden : brukerkompetanse.no som Lisa, Lina, Bård, Steinar, Stian og Vladimir har jobba med de siste måndene. Jeg tror dette vil bli en flott konferanse samt at hjemmesiden har blitt veldig flott også. Ellers så er det sommer modus her på KIM og folk er på ferie eller permittert så det er ganske så stille for øyeblikket. I REDAKSJONEN : Tom S. brandvik Eli M. Høvik Helge Brønmo PRODUKSJON OG ANSVARLIG UTGIVER : Kontoret Sigrund Grafi sk avdeling Vladimir Pronkin Stian Sandvik Redaktør Tom S. Brandvik TELEFON : ADRESSE : Fjordgata Trondheim INNHOLD : Psykisk helse... : side Morgenuniversitetet... : side Diverse innlegg... : side 08 Tier ekstra om dagen... : side 09 Dikt, elg og åpningstider... : side 10 Humorsiden m/fi lmanmeldelser... : side 11 Jentebølgen : side 12 KiM-senteret... : side Administrasjon Kontoret - Sentralbord - Grafisk Kafe Kontakt - Arbeid med Bistand RVT - Sirkulus - Data Slik synes jeg det føles når du er i jobbsøke situasjonen. Iallefall synes jeg det. Syntes det var et godt poeng å ta med denne i høstnummeret av avisen. Et lite feilsteg her så er denne katta hundefor (eller i min metafor så blir meg som arbeidssøker FUBAR (slå det opp om du itte vet hva det betyr ler )).

3 PSYKISK HELSE Barns psykiske helse kan være av avgjørende betydning for hele livsløpet. Barndommen er dessverre ikke like rosenrød for alle. Skolen kan spille en viktig rolle i forhold til barns psykiske helse, ikke som behandler, men som faglig og sosial læringsarena. Vi bør være opptatt av hvordan barn har det i livet sitt. Barns lykke avhenger både av oppvekstmiljø og forhold ved barnet, det vil si hvordan verden erfares og tolkes. Hvordan vi har det er et spørsmål som ikke er mindre viktig for barn enn for voksne. Livskvaliteten til barna kan være avgjørende for psykisk helse både på lang og kort sikt. Skolen skal bidra positivt til elevenes livskvalitet! Psykiske lidelser hos barn og unge er på mange vis lik psykiske lidelser hos voksne. De kan imidlertid kreve en annen tilnærming. Barn er ikke så bevisst egne tanker og følelser som de voksne. Mindre barn kan for eksempel ha vansker med å skille mellom følelser som redsel og sinne. elevsiden.no vil rette oppmerksomheten mot hva skolen kan gjøre når den står over for barn med psykiske problemer. Vi ser det som viktig at skolen og foreldrene sitter inne med tilstrekkelig informasjon om ulike psykiske lidelser. Enda viktigere er det at de voksne har vilje til og vet hvordan de kan omgås barn med psykiske vansker på en konstruktiv måte. Det er heldigvis ikke lenger fullt så mange myter og tabuer rundt psykiske lidelser, men dessverre blir nok fortsatt disse tilstandene regnet som mindre legitime enn fysiske skader eller sykdommer. elevsiden.no er opptatt av at overdreven vektlegging av psykiatriske diagnoser kan ha skyggesider. Dette gjelder for eksempel i tilfeller hvor de fleste av barnets handlinger blir forklart ut i fra en foreliggende diagnose. Det er viktig å understreke at barnet eller ungdommen har sitt særpreg og sin personlighet uansett diagnose. Det bør stilles realistiske krav og forventninger til ethvert barn eller ungdom. Vi hører ofte at disse barna er slik og slik allerede før diagnosen er stilt. Det kan være ulike grunner til barns atferd på skolen, den er ikke nødvendigvis utslag av psykisk sykdom. Barns atferd må ses i sammenheng med personlighet og oppvekstbetingelser. Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en forholdsvis ny diagnose som har et klart slektskap med autisme. Forskjellen ligger blant annet i at intellektuelle og språklige ferdigheter er bedre hos barn med Aspergers syndrom enn hos autistiske barn. Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for elever med Aspergers syndrom? Angst hos barn og unge Angst er en ubehagelig følelsesmessig tilstand som det er lett å gjenkjenne seg i. Barn- og unges angst blir først symptomatisk når den hemmer daglige gjøremål. Hva er angst? Hva kan skolen gjøre for å tilpasse opplæringen for elever med angst? Depresjon hos barn og unge Alle vet hva det vil si å være trist og lei seg, også barn i skolealder. Tristhet er naturlig både som følelse og reaksjon, men ikke synonymt med depresjon. Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for deprimerte elever? Lykke Hvordan vi har det er et grunnleggende spørsmål for alle mennesker. Også elevene bærer preg av og er opptatt av dette spørsmålet. Skolen opptar en stor del av elevenes tid og det er derfor grunn til å anta at skolen kan bidra positivt til elevenes lykke, velvære og livskvalitet. Hva er lykke? Hva kan skolen gjøre for å bidra til elevenes lykke? Autisme Mange forbinder autisme med litt originale mennesker som har en til dels ekstrem spisskompetanse innenfor et eller annet sært område. Først og fremst mangler autister evne til å sette seg inn i hvordan andre mennesker tenker og føler og kommer dermed til kort sosialt. Mange autister har lærevansker. Hva er autisme? Hvordan kan skolen tilpasse opplæringen for elever med autisme? ADHD I et klasserom kan det være elever som oppfattes som urolige, uoppmerksomme eller impulsive. Noen svært impulsive, uoppmerksomme og overaktive elever får diagnosen ADHD.

4 Atferdsforstyrrelser Noen svært urolige eller aggressive barn kan ha atferdsforstyrrelser. De fleste barn har til tider en atferd som ikke blir akseptert av omgivelsene, men for barn med atferdsforstyrrelser dreier det seg om et mer gjennomgående problem. Barnehagen og skolen vil som regel være en kjempeutfordring for barn med atferdsforstyrrelser. Hva er atferdsforstyrrelser? Hva kan skolen gjøre for elever med atferdsforstyrrelser? Spiseforstyrrelser Mange ungdommer sliter med spiseforstyrrelser, noen med døden til følge. Det er et enormt trykk mot kropp og utseende i samfunnet. Tidligere ble vi verdsatt etter hvem vi var i slekt med og hvilken sosial klasse vi tilhørte. I dag kan det se ut som vi får verdi ut i fra hva vi presterer og hvordan vi ser ut. Hva er spiseforstyrrelser? Hva er skolens rolle i forhold til spiseforstyrrelser? Selvfølelse og selvtillit Foreldre og lærere bruker ofte selvtillit og selvfølelse som synonyme begreper. Dessverre er mange foreldre og lærere opptatt av å styrke barns selvtillit på en måte som ofte går på bekostning av selvfølelsen. Kilde Internett Sigrund Flere menn ringer Hjelpetelefon [ : Britt Randi Hanssen] I 2006 besvarte Mental Helse Hjelpetelefonen nesten anrop. Det er en økning på 37 prosent fra året før, og skyldes at de utvidet kapasiteten med en ekstra linje på kveldstid fra klokken 17 til 01 om natten. Hjelpetelefonen mottar svært mange telefoner fra mennesker som søker informasjon om hvor de kan henvende seg for å få hjelp til sine problemer. Samtidig oppgir rundt halvparten av innringerne at de er godt fornøyd med det offentlige hjelpetilbudet. Det er en bedring på 10 prosent, sammenlignet med Hvem ringer? Det er flere menn enn tidligere som ringer Hjelpetelefonen. Men likevel er kvinnene i flertall; i fjor var det 35 prosent menn og 65 prosent kvinner som ringte. Det er også blitt flere innringere under 30 år, mens det er blitt litt færre i den største gruppen; dem mellom 40 og 49 år. I forhold til innbyggertallet er det flest innringere fra Oslo, Telemark og Finnmark. Også Sør-Trøndelag ligger godt over gjennomsnittet. Hver femte som ringer er fra Oslo. - Dette kan forklares som et utslag av et storbyfenomen hvor en del sliter med ensomhet og dårlig sosialt nettverk, sier Mette Kammen, daglig leder for Mental Helse Hjelpetelefonen. Støtte og motivasjon Nesten halvparten av innringerne ringer først og fremst for å snakke om egne problemer. Rundt 30 prosent av dem som ringer forteller også at de sliter med depresjoner og angst. Ifølge Kammen er behovet for støtte og motivasjon i hverdagen den viktigste årsaken til at mennesker ringer til Hjelpetelefonen. - For mange blir Hjelpetelefonen et tilbud som kan hindre at ensomhetsfølelsen stiger til det uholdbare. Selvmordsforebyggende Ved fare for liv og helse kontakter telefonvaktene øyeblikkelig hjelp. Hjelpetelefonen har et godt samarbeid med legevakt, Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral (AMK), politi og akuttmottak, og formidler hjelp i akutte situasjoner. Ca 30 prosent av innringerne har forsøkt en eller flere ganger å ta sitt eget liv. Fakta Mental Helse Hjelpetelefonen er et lett tilgjengelig tilbud for personer som trenger noen å snakke med. Tjenesten skal bidra til å forhindre at problemer utvikler seg til alvorlige situasjoner og psykiske kriser, og skal gi opplysninger om offentlige og frivillige hjelpetilbud. Hjelpetelefonen skal også være i stand til å formidle akutthjelp via offentlig hjelpeapparat når det trengs. Nummeret til Hjelpetelefonen er: Kilde Internett Sigrund

5 Morgenuniversitetet Tirsdag Merkelige instrumenter med merkelige lyder med Jan Tore Svartrapmo Med utgangspunkt i hadde Jan Tore funnet fram til en mengde merkelige instrumenter. Visste du at den mest brukte innstrumentsagen er en 28`` tenorsag? Og at man også kan få kjøpt en 30`` barytonsag? Ølflaske-orgel og sigareske-gitar er andre merkelige instrumenter. I en grotte i Virgina ligger verdens største instrument, et Stalakpipeorgel. Det består av hammere som slår på dryppstenene i grotta. Konstruktøren skal ha brukt tre år på å finne fram til steinene med riktig frekvens! Torsdag Hverdagsmestring med Dagfinn Bjørgen. Referat fra foredrag og diskusjon i MU. I dag var temaet konfliktmestring, men som kjent fører gjerne samtalen til at temaet endrer seg litt underveis, så dette blir spennende lesning. Dagfinn har vært på seminar om hvordan man håndterer aggresjon på institusjoner, der verbal aggresjon kan virke skremmende i seg selv. Tidligere har vi tatt opp ett element i konfliktmestring, nemlig hva en konflikt er. I dag går vi videre og skal se på mellommenneskelige forhold i konflikter. Hva som skjer under en konflikt avhenger av ens egne erfaringer og tolkning av situasjonen. Det er gjerne sånn at de følelsene man får er ok, men reaksjonene sine må man jobbe med. En gitt konfliktfylt situasjon kan utløse minner man nesten ikke vet om. Hvis man vet hva man reagerer på, hvis man er kjent med seg selv, kan man få makt over situasjonen. Ofte tenker man jeg reagerer feil nå, altså aksepterer man ikke seg selv, eller det at man reagerer. Resultatet kan bli at man trekker seg unna, eller at man kjefter ut den andre parten i konflikten. Alle fortolker vi andre, og tenker over hvordan man skal være og hvordan man skal opptre. For eksempel skal man egentlig ikke vise følelser. Det fins uskrevne regler på hvor man viser følelser i begravelser er det greit å gråte (ellers kanskje ikke?). Man bruker fornuften, og tenker over dette. Men en ny kobling kan oppstå: den følelsen jeg får i en konflikt er ikke ok å ha fordi det ikke er ok å vise den. Man vil ha respekt, og man vil gjerne hevde seg selv samtidig. Man må på en måte jobbe med at det er ok å vise følelser og akseptere egne følelser. Man husker situasjoner man ikke vil oppleve på nytt. Man utvikler på en måte en radar på dette: der forsvarsreaksjoner kan komme momentant. Dessuten sammenligner man konfliktfylte situasjoner med tidligere situasjoner, og assosierer hva som har skjedd før med nåtidens situasjon. Et eksempel for de som mistrivdes i skolen: Skolegangen lukter ufyselig kritt også i voksen alder I farlige eller vanskelige situasjoner kommer disse forsvarsverkene opp. Et eksempel er mobbing i klasserommet det fortelles en historie om en lærer som dro fram de dumme elevene som dårlige eksempel i klassen. Det skal nevnes at dette før diagnoser som dyskalkuli (mattevansker) og dysleksi (ordblindhet) kom, og at denne læreren i dag angrer på dette. Alle lærere har jo en etikk utad, men hva som faktisk skjer i klasserommet er en annen sak. Mobber man for å hevde seg selv? Noen blir mobbet hele livet igjennom, og klarer ikke si til seg selv jeg skal ha et godt liv fordi de ser ikke noe godt liv foran seg. Man er avhengige av andre for å få aksept og snakke seg ut av opplevelsessekken. Opplevelsessekken er den bagasjen man har med seg fra før av og bringer inn i konfliktfylte situasjoner. Man kan enten grave seg ned i den, eller komme seg opp og fri. Det siste påstår Dagfinn at man ikke greier helt alene. Man sammenligner alltid situasjoner med tidligere situasjoner som sagt. Erting kan gå for langt, og begynne å ligne på mobbing man har opplevd før.det kan starte som spøkefullhet, man skal jo ikke være alvorlig hele tiden heller!

6 Men man har alltid en sårbarhet på noen punkter som kommer av tidligere opplevelser i konfliktfylte situasjoner. Er det mer mobbing i dag, eller bare leter man etter mobbing for tiden? Det er i hvertfall større fokus på mobbing i dag, kanskje er man på jakt etter situasjoner som minner om mobbing. På denne måten kan det som tidligere var uskyldig humor bli definert som mobbing. Men det handler om å sette grenser. Man må ha et system for å kunne ventilere, men må kunne tåle en spøk. Det er en balansegang. Tilbake til introduksjonen: Ved grensesetting i institusjoner, og konfliktfylte situasjoner, må den innlagte pasienten i situasjonen tenke seg om: er det jeg opplever reelt? Hvis man føler seg invadert, er det lett å ty til fysisk motsvar. Pleierne kan ikke det, de snakket på seminaret Dagfinn var på ut om frykten, det å måtte stå der og oppleve slike situasjoner. Det er vanskelig å sette grenser for andre. Når føler man seg krenket? For å bruke det ordet. En innleggelse er per definisjon en krenkelse. Man må forhandle. Både pasient og pleier må være med. Kanskje greier man å snakke seg ut av situasjonen, eller bare snakke rundt den? Pleierne prøver å finne ut hva pasienten reagerer på. Man må ta opp mage basicfølelser på lukkede eller skjermede avdelinger. Rett og slett fleksibel bruk av tydelig grensesetting. Det utrykket ble godt likt og kan brukes på mye! I samfunnet er man i fare for å krenke andre når man er i en maktposisjon. Det gjelder å sette tydelige grenser, uten å skyve folk fra seg. Et annet godt poeng er at det er kulturbetinget hva man gjør i situasjoner. På en skjermet avdeling kan det være kultur på dette med skjerming å unngå konfliktfylte situasjoner, for eksempel; vil pasienten ut å spille fotball, så er det ut å spille fotball på plenen, prate litt og så inn igjen. På en annen skjermet avdeling er det låste dører som er skjerming. I bunn og grunn går det ut på hvordan man håndterer situasjoner, kulturen på en arbeidsplass bestemmer dette. Man må ha en kultur på hvordan håndtere mobbing for eksempel. Det bør være tydelig at her har vi nulltoleranse på mobbing! Fredag I dag deles det ut kalendere og det gies to viktige beskjeder. Det er påmeldingsfrist til bespisning etter Jentebølgen den 1. juni. Og Lisa har fått beskjed om at konferansen til Mental Helse støttes med fra Helse og Sosialdepartementet, dessuten fra Bjugn og Orkdal kommune. I dag er temaet Kvinnelig Oppfinnere med Rune Gjævram. Nå, hvem vet noe om kvinnelig oppfinnere? Det kommer ingen svar. Men vi er inne på en spennende reise i tid og teknologi. Vi begynner med tidlige greske oppfinnere. De ble ikke tillatt å være i det offentlig rom på grunn av den greske kulturen på denne tiden. Derfor ble gjerne oppfinnelsene deres tilskrevet menn. Rune nevner Theano, som levde ca 600 før Kristus og var Pythagoras kone. Hun jobbet med barnepsykologi, astronomi, fysikk og matematikk og arbeidet mye med Det gyldne snitt. Videre også to andre som levde ca 100 år senere, Aglaonike og Aglodike som levde ca 400 f. Kr. Sistnevnte ble nesten dødsdømt på grunn av sitt arbeide. Vi er kommet til 370 etter Kristus. Hypatia jobbet med matte, filosofi og astronomi og oppfant to viktige ting: Plane astrolobe, som er et navigasjonsinstrument, og hydrometeret, som måler en væskes relative tetthet eller egenvekt (g/cm2). Videre også et instrument for måling av vannstand og et system for destillering. Hun ble myrdet i år 415 av en gruppe munker på grunna av sin ny-platonske tro. Rune hopper nå fram i tid, til Vi er forbi tidlig kristen tro, midderalderen har vært, og opplysningstiden er begynt. Sybilla Masters ble født i 1720, i Amerika, og hun er den aller første afroamerikanske oppfinneren! Hun lager en metode for å behandle mais, som var en stor industri (og fortsatt er det). Så til Ada Lovelace, en britisk dame, som levde fra Hun var verdens første programmerer, og jobbet med verdens første mekansike regnemaskin. Ferden går fra Ada Lovelaces fysikk og matematikk, videre til Amada T. Jones som tok patent på en oljebrenner til bruk på oljerigger for å brenne overskuddsolje, til Madame C. J. Walker, som tok patent på rettetangen. Hun var også afroamerikaner og bygde opp et eget firma med 3000 ansatte på det meste. Ei driftig dame som styrte alt i firmaet selv! Fra fysikk, til navigasjon, videre til programmering på 1800-tallet. Det er mange viktige oppdagelser som er gjort av damer. Vindusviskerne for eksempel, eller hermetikkboksen, oppvaskmaskinen (som i 1886 fungerte likedan som den gjør i dag). Beulah Henry levde fra og ble kalt Lady Edison med god grunn. Damen hadde i alt 110 oppfinnelser og 49 patenter.

7 Hun hadde det med andre ord travelt! Dessuten hadde hun masse patent på leker. En ting som er verdt å merke seg er at først i 1790 kunne kvinner ta patent på oppfinnelsene sine. Men fortsatt var de ikke tillatt å eie noe etter loven. Så de kunne ikke tjene noe på oppfinnelser, kunne ikke inneha eiendom, så hva var poenget da? Flere navn er verdt å merke seg, når vi nå nærmer oss moderne tid. Hedy Lamarr, som levde fra , var en berømt skuespillerske, men også oppfinner. Hun tok patent på et hemmelig kommunikasjonssystem som hoppet mellom radiofrekvenser. Den samme teknikken er i bruk i dag, i trådløs teknologi. Til sist: Stephanie Kwolek, født 1923, oppfant kevlar og tok patent på det. Det er et syntetisk stoff som er 5 ganger sterkere enn stål, det er rustfritt og lett. Blant annet brukes det i dag i skuddsikre vester, fallskjermer og mer. Hun er en av de kvinnene Rune nevner som er med i National Inventors Hall of Fame. Er du interessert i å vite mer? Ta kontakt med Rune som har laget et uhyre intressant kompendium, eller kontoret som kan kopiere opp et til deg! Astrolabe. DALENDE INTERESSE FOR PSYKISK HELSE Dramatisk færre nordmenn enn før mener at psykisk helse bør stå øverst på helseministerens dagsorden. Nordmenn anser psykisk helse som mye mindre viktig i år enn i fjor. Bare 6 prosent av de spurte i Pfizers undersøkelse ville nå ha konsentrert seg om psykisk helse hvis de fikk være helseminister for en dag, mot 13 prosent i fjor. 6 prosent er altfor lavt, mener Sunniva Ørstavik, leder av Rådet for psykisk helse. Dette betyr at vi har en stor jobb å gjøre for å informere folk om at det er mange uløste oppgaver, spesielt for barn og unge. Vi må få med oss opinionen på å forstå at dette er en kjempeviktig oppgave som angår oss alle, sier hun. At eldreomsorg er det flest ville ha prioritert, er uttrykk for at vi alle vet vi skal bli eldre og at alle har eldre slektninger, mener Ørstavik. Men heller ikke psykisk helse er noe som bare angår en liten gruppe, understreker hun. Psykisk helse er nå nede på tredjeplass over det nordmenn mener helseministeren bør være mest opptatt av, til tross for at flere rapporter viser at det må gjøres store grep i psykiatrien. Det myndighetene og helseministerne er opptatt av, får også stor gjennomslagskraft i befolkningen, mener Grete Aasved i Pfizer. Helseminister Sylvia Brustad er mest opptatt av overvekt, og nå er debatten i psykiatrien nesten fraværende, sier hun. Også hva media skriver om, påvirker folk, og nordmenns bekymring for om det psykiatriske tilbudet var godt nok, steg etter for eksempel trikkedrapet i Oslo, påpeker Aasved. Kilde : Dagsavisen 7.mai 2007

8 DIVERSE INNLEGG. TOM RUSTAND Så glad jeg har kjent deg Tom Kjære Tom storebamsen Tommen med det store hjertet bamsen med en utstrakt hånd du løftet så mange, og bar oss et stykke på vei alltid der, alltid du fortjener så mange ord og jeg fi nner så få du visste ikke hvor stor plass du hadde i våre liv i våre hjerter Vi sa det aldri til deg Jeg sa det aldri til deg Og nå...det er så kaldt nå Tom Tommen min det er jo helt umulig, det kan ikke ha skjedd Tommen med det glade smilet glade bamse som et barn Nå er dagen min begynt del av meg er borte ble borte i din lange natt Jeg sa det aldri til deg så stort et hjerte, så stor en varme så stor en ensomhet Si det til meg mens jeg lever Brit Suksess er å gå fra fi asko til fiasko uten å miste entusiasmen. Winston Churchill

9 TIER EKSTRA OM DAGEN Trygd: Grunnbeløpet i Folketrygden øker med en drøy tikrone om dagen. (av Håkon Mosseby, Byavisen 29.mai 2007) - Et svært godt trygdeoppgjør, som sikrer pensjonistene økt kjøpekraft og en god inntektsutvikling i 2007, sier Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. Forhandlingene har gitt en økning av grunnbeløpet i folketrygden på kroner, til kroner, fra 1. mai i år - eller ca. en drøy tier ekstra om dagen. Alderspensjonister og andre får med dette en inntektsøkning på 6,23 prosent. På årsbasis øker gjennomsnittlig grunnbeløp med 5,38 prosent, i følge en pressemelding fra departementet. - Med dagens lave prisstigning gir dette et betydelig løft i pensjonistenes inntekter. Jeg er svært fornøyd med resultatet, sier Hanssen. Behersket optimisme I pensjonistenes rekker råder det behersket glede, selv om også de fikk økninger i årets oppgjør. Men de ønsket seg mer. - Dessverre fikk vi heller ikke denne gang gjennomslag for vårt krav om et ekstraordinært løft for minstepensjonistene, sier forhandlingsleder for Pensjonistforbundet, Harry Jørgensen, i en kommentar til oppgjøret. Etter forslaget til ny regulering vil minstepensjonene i folketrygden bli kroner for enslige, og kroner for ektepar og samboende. Dette innebærer en årlig økning i pensjonene på henholdsvis kroner for enslige, og kroner for ektepar og samboende. Resultatet innebærer at en pensjonist som i dag har en pensjon på kroner, får økt sin årlige pensjon til kroner. For en pensjonist som tjener kroner øker den årlige pensjonen til kroner. Unio godt fornøyd - Vi er godt fornøyd med årets trygdeoppgjør, sier Erik Orskaug, som har ledet Unios forhandlingsdelegasjon. Unio er hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede. I følge en pressemelding fra Unio kompenserer oppgjøret for et etterslep på 0,6 prosent i 2006 og gir en vekst for inneværende år på 4,75 prosent, som tilsvarer regjeringens anslag på lønnsveksten i år. Lovnad om levekårsundersøkelse Både staten og organisasjonen skal etter forhandlingene samarbeide om kartlegge utviklingen i levekår og inntekt for minstepensjonister og unge uføre. Resultatet av undersøkelsene vil bli brukt når regjeringen skal behandle budsjettet. Norsk Pensjonistforbund er fornøyd med det generelle tillegget som er i samsvar med Stortingets retningslinjer fra 2003, og ser mulighetene som ligger i denne levekårsundersøkelsen. Foruten Norsk Pensjonistforbund, har staten forhandlet med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), LO, Unio, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Akademikerne og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO).

10 ORKIDÊEN Syriner, - en blomsterskur! En ungdom under en blomstrende gren. En ungmø gjemt i et blomsterbur venter på én. Som Eva -, mindre kan ikke gjøre det: Søndagskledd, - både av ytre og indre... Vent, - han kan høre det! NÅR DET BLIR SOMMER... spiser sikkert elgen masser av is, når vi ikke ser det? Iallefall tror jeg de trøstespiser, for elgjakta nærmer seg... Men det kan hende jeg tar feil, kanskje gjør de dette om vintern. Og som sommern trener de sprintern! Tom B. Hun ser ham og roper hans navn og fl yr som en gnist i hans favn. Frisk som en blomst fra et bed stuper hun ned over hans kne. Og kjolen slår ut som en vill orkidé. Der ville han kysse en munn, men her, med en favnfull av ynde, hvor skal en stakkar begynne -? Så kysser han kun blomsten og kjolen og kvinnen blåst i hans armer av vinden. Herman Wildenvey Åpningstider : Mandag - Fredag Torsdag Helger Middag serveres fra Hobbyrommet : Mandag Onsdag FRYKT Frykt ikke meninger frykt det meningsløse Frykt ikke holdninger frykt det holdningsløse for den som alltid er likeglad trår på de svakeste... Christina B UKEDAG : Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Morgenuniversitetet TEMA : Presentasjon avdelinger Arbeidsrelaterte tema Diskusjonsforum Hverdagsmestring Kultur

11 HUMORSIDEN. MÅNEDENS FILMANMELDELSER : SHOOTER (Mark Wahlberg, Danny Glover) Kritikk : Tom B. NEXT (Nicholas Cage, Jessical Biel) Kritikk : Tom B. THE COVENANT (Steven Strait, Laura Ramsey) Kritikk : Tom B. BREACH (Ryan Phillipe, Chris Cooper) Kritikk : Tom B.

12 JENTEBØLGEN 2007 HVA ER JENTEBØLGEN? Dette er Norges største løpsserie for kvinner. Distansen er 5 kilometer - her kan du løpe, jogge, gå eller kanskje alt på en gang? Få med venninner og kolleger, bestemødre og døtre, naboen eller mora di - og bli med! * Fysisk aktivitet på kvinners premisser * Et mosjonsløp på 5 km * Et årlig arrangement * For jenter i alle aldre * Et landsomfattende tilbud * Et løp uten tidtagning eller prestasjonskrav * Sosialt og gøy - uten høye ambisjoner * Tradisjon og motivasjon KiM-senteret stilte... med 20+ deltakere på en nitrist og regnfull dag. Men på tross av dårlig vær så var humøret på topp blandt deltakerne. Humøret ble ikke noe dårligere da de fant ut at 3 mannlige ansatte hadde lagd to pitstopper på veien med snacks og kaffe. Etter at alle KiM-daman hadde passert første pitstop, tusla jeg, Jan og Lasse over Elgeseterbrua og ned under broa for å søke dekning fra regnet på den andre pitstoppen. Jeg må virkelig si det tok sin tid før gjengen dukka opp på ander runde (men så måtte de gå mye lengre enn vi hadde trodd). Etter endt løp... dro flertallet av deltakerne ut på New China Garden Szechuan Restaurant i Olav Trygvasonsgt.20 og spiste middag. Rundt 20 deltakere hadde meldt seg på middagen noen uker i forveien og kunne kose seg inne i regnværet etter en lang tur rundt omkring Trondheim sentrum.

13 LITT OM SELVE KIM-SENTERET KIM-senteret ble i 1998 stiftet for å utvikle en helhetlig forståelse for rehabilitering av mennesker med psykiske problemer og lidelser. Stifteren, interesseorganisasjonen Mental Helse Sør- Trøndelag, hadde i mange år samlet sine medlemmers erfaringer og ønsker om innhold i egen rehabilitering og attføring. Denne erfaringsbaserte kunnskapen og all tilsvarende kunnskap samlet i de årene stiftelsen har eksistert, ligger til grunn for alt arbeid i KIMsenteret. Samfunnet deler fortsatt inn tiltak for mennesker i en tilfrisknings-prosess inn i 1) Sykdom med behandling, 2) Rehabilitering og 3) Attføring. På tross av at en i inkluderende arbeidsliv nå etterhvert tenker helhetlig forløp med tidlig gjennopptak av aktivitet er ikke dette innført i rehabiliteringsforløpet for mennesker med psykiske problemer utenfor arbeidslivet. KIM-senterets mål er å utvikle brukerperspektivet. Brukernes erfaring viser at det beste er at denne prosessen gjennomføres som ett løp hvor den enkelte kommer i aktivitet så tidlig som mulig. Den ene fasen bør automatisk gå over i neste etterhvert som en er klar for det. Dette innebærer også at noen kanskje må ta pauser i rehabiliteringsforløpet, for eks. på grunn av midlertidig forverring av sykdommen. Likemannsarbeid er sterkt vektlagt fra det offentliges side. Interesseorganisasjonene fra og av funksjonshemmede har drevet slikt arbeid i årtier og får nå offentlige midler til dette. Erfaringene fra likemannsarbeidet ble lagt til grunn da KIM-senteret ble utviklet for gruppen mennesker med psykiske problemer og lidelser. Erfaringsutveksling for å få bedre grunnlag for mestring i å leve et godt liv med psykiske problemer er en av de viktigste grunnsteinene i KIMsenteret. Alle som ønsker å prøve ut eller øve opp arbeidsevnen sin skal kunne benytte seg av KIM-senteret, -ikke bare de som har fått godtkjent attføring av NAV. Dette samarbeider KIM-senteret også med all andre instanser innen det offentlige som har ansvar for mennesker med psykiske problemer sin behandling og rehabilitering. Alle kan søke inn deltakere for arbeidspraksis. Det er også anledning for den enkelte å søke seg inn på egen hånd. Arbeidsledighet, problemer med skolegang og sosiale problemer kan også gi psykiske problemer. Derfor er også dette en målgruppe vi tar inn som medarbeidere hvis de ønsker å prøve seg hos oss. Målet for alle som søker seg til KIM-senteret er å komme ut i jobb. Vi legger derfor opp arbeidspraksisen slik at den skal passe til det ordinære arbeidsliv når det gjelder muligheter for yrkesvalg etter endt opphold hos oss. Daglig leder : KIRSTI REKDAL Koordinator : ELISABETH PAULSEN Koordinator : CHRISTINA BERGLUND Koordinator : JAN LASSEN (PS : Bildet er arrangert.)

14 KONTOR AVDELINGEN. Kontor avdelingen ligger i andre etasje i Fjordgata 40 og er nært knyttet til administrasjonen. Arbeidsoppgavene i avdelingen omfatter de fleste oppgavene som tilligger en administrasjon i et mellomstort firma. Avdelingen har to arbeidsledere. Ved vår avdeling kan du få arbeidspraksis innen følgende områder : * Kontorassistent og sekretæroppgaver. * Sentralbordbetjening. * Arkivering og kopiering. * Fakturering. * Postbetjening. Du som søker må ha: - interesse for data, gjerne også noe grunnkunnskaper. Har du ikke? Vil du kunne få opplæring i Word og Excel. - interesse for å snakke med mennesker - ordenssans - ønske om og interesse for å sette deg inn i de ulike kontormaskiner, kopieringsmaskiner, fax etc. Ved å være medarbeider ved Kontoret har du mulighet til å kvalifisere deg til arbeidsliv og skolegang. Du som søker må ha interesse for avdelingens arbeidsområder og ha vilje til å stå på. Du kan søke deg inn på KIMsenteret via din saksbehandler fra Aetat, Trygdekontor, via Arbeid og kompetanse eller spesialisthelsetjenesten. Det er også fullt mulig å ta kontakt med KIM-senteret og få veiledning med hensyn til innsøking der. TONJE MØLLER TOM SYDSKJØR BRANDVIK Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - Jeg starta på KiM s kontor avdeling i september Mine arbeidsoppgaver er : Sentralbordet (tar telefonen og setter over her og der), skriver følgebrev og møteinnkallelser, hente og sende post, fakturere og sende ut skilter som blir bestilt til Skilt makeren. Jeg er også redaktør for KiM Intern og siden alle er på ferie for øyeblikket så intervjuer jeg meg selv. Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - Bruk av Adobe InDesign CS og Adobe Photoshop CS. Samt blitt vant til å være rundt folk igjen etter 2 år med nærmest å sitte inne med angst for å være rundt folk. Vet du hvor lenge du blir værende ved kontor avdeling? - Nei. Er det noe du savner ved kontor avdeling? - Nei. KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Joda, jeg er da på de som er jeg. Har også hatt 2 selv sammen med andre medarbeidere. Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass etter den tiden du har vært her? - Veldig flott plass å være for jobb trening. Forståelsesfulle og empatiske ansatte. Hadde det vært opp til meg kunne jeg ha vært her i evig tid som fast ansatt men jeg får heller bare nyte den tiden jeg er her. Trivelige folk og flott arbeidsplass. Mange av livets fiaskoer er mennesker som ikke innså hvor nær de var ved å lykkes da de gav opp. Thomas Edison

15 GRAFISK AVDELING. Avdelingen befinner seg i Fjordgt. 40, i 2. etg. Hva gjør vi: - Grafisk design - Layout - Skanning av bilder - Billedbehandling - Tekstredigering - Foto - Forslag og ferdigstilling av brosjyrer og plakater -Word Arbeidsoppgaver: Grafisk avdeling har felles avdelingsmøter med avdeling Kontoret. Arbeidsoppgavene er imidlertid som navnet sier mer grafisk rettet, med både interne og eksterne oppdrag. Avdelingen har ansvaret for utgivelse av ukentlig intern-avis, brosjyremateriell m.m. NINA WANGBERG Vi benytter følgende programmer: -Adobe Photoshop -Adobe InDesign -Adobe Illustrator STIAN SANDVIK Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - Jeg har vært medarbeider på grafisk avdeling siden mai Denne tiden har for det meste gått til produksjon av brosjyrer og annet informasjonsmateriale. Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - Siden jeg starta ved grafisk avdeling så har han lært å bruke programmet Adobe InDesign samt utvidet kompetanse på Photoshop, Illustrator og Dreamweaver. Vet du hvor lenge du blir værende ved grafisk avdeling? - Nei, ubestemt. Er det noe du savner ved grafisk avdeling? - Ikke nå lenger... savnet arbeidsoppgaver før. KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Mnjaa, kun når jeg føler jeg har tid. Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass etter den tiden du har vært her? - Bra plass å være, greie folk og alt det der. Hyggelig å komme på jobb. Suksess er å få det du vil. Lykke er å ville ha det du får. Dale Carnegie

16 BRUKTHANDLERIET SIRKULUS. Sirkulus er en bruktbutikk der de utfører allsidige oppgaver og får grunnleggende opplæring i servicerettet arbeid, salg og kundebehandling. Arbeidstrening innen følgende områder: - trening i å betjene kasse - kundebehandling - registrering av bøker - sortering av varer - renhold og stryking av klær - betjening av kunder på telefon. Du får sosial trening ved å være imøtekommende overfor kunder og å forholde deg til ulike mennesker. Gjennom dette blir du tryggere på deg selv. Ved å være medarbeider ved Brukthandleriet Sirkulus har du mulighet til å kvalifisere deg til arbeidsliv og skolegang. Du som søker må ha interesse for servicerettet arbeid og kundebehandling, og ha vilje til å stå på. Du kan søke deg inn på KIMsenteret via din saksbehandler i Aetat, Trygdekontoret, Arbeid og kompetanse eller via spesialisthelsetjenesten. Det er også fullt mulig å ta kontakt med KIM-senteret og få veiledning med hensyn til innsøking der. Blitt kvitt en del fordommer jeg hadde før jeg begynte i butikken. Reidun Brustad Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - Begynte mai 2006, mine arbeidsoppgaver er kundebehandling, booking av henting og levering av varer, rydding og vasking. Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - Blitt sikrere på meg selv. Vet du hvor lenge du blir værende ved Sirkulus avdeling? - Håper at jeg kommer meg ut i arbeid ganske snart. Har fått jobb som ekstrahjelp i perioden august - september på Tapir. HILDE MOE Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass i den tiden du har vært her? - Synes det er godt miljø, greie folk å jobbe sammen med. Ikke solskinn hver dag men det er det jo ikke på noen arbeidsplasser. Hadde godt kunne jobba på Sirkulus som vanlig arbeidsplass for jeg trives veldig godt der. Er det noe du savner ved Sirkulus avdeling? - Ikke per i dag. KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Ja, går så ofte jeg kan, men i sommer er det vanskeligere pga sommerruten på bussene. En pessimist ser vanskeligheten ved enhver mulighet; en optimist ser muligheten ved enhver vanskelighet. Winston Churchill

17 Ved vår avdeling kan du få arbeidstrening innen følgende områder: - vaktmesteroppgaver - transport av varer og møbler - reparasjoner av møbler i butikken - snekkeroppdrag, internt og eksternt - vedlikehold, reparasjoner og renhold I denne avdelingen får du trening i både kundebehandling og fysisk arbeid. Her lærer du å omgås andre mennesker, så det er viktig å være høflig og imøtekommende. Du er KIM-senterets bilde utad. Arbeidstiden ved RVT er fra RVT - REPARASJON, VEDLIKEHOLD & TRANSPORT. Ved RVT lærer du blant annet: - snekring - renhold - å kjøre stor varevogn (sertifikat klasse B kreves) - samarbeide med andre - å forholde deg til kunder ved eksterne oppdrag. - småreperasjoner - generelt vedlikehold Det er tre ansatte på RVT, to arbeidsledere og en fagarbeider. Det er et trivelig miljø. Jenter oppfordres til å søke seg inn. LASSE REKDAL SVEIN OLAV MOE Vet du hvor lenge du blir værende ved RVT avdelingen? - har ingen formening om. VEGARD ROBINSON MYKLBOSTAD Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - ca. 2mnd - kjøre møbla, snekkre naust, røyke og drekk kaffe! Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - lært å rygge stor bil. - lært at en god snekker er god til å jukse. Er det noe du savner ved RVT? - Flere jenter i gruppa. KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Aldri vært på. Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass etter den tiden du har vært her? - Bra sted å jobbe - Masse trivelige folk.

18 DATA AVDELINGEN. Datadrift-verkstedet befinner seg i Kjøpmannsgt. 33. Dette er stedet for oppmøte og installering av maskinvare og programvare. En må regne med en viss spasering mellom Kjøpmannsgata og KIM-senterets øvrige lokaler i Fjordgata. Arbeidstrening innen følgende områder: - montering og klargjøring av maskinvare - installering av Windows programvare og drivere - Administrasjon av Windows 2003 server - nettverksutstyr og fysisk kobling av nettverksledninger - nettverksprotokollen TCP/IP - web-programering - håndtering av feil på maskinvare og programvare - burkerstøtte på Windows og Windows programmer Hvem passer avdelingen for? Alle som har teknisk interesse for PC er og PC-nettverk vil kunne anbefales denne avdelingen. Erfaring med mekking på egen PC er en fordel. Opplæringen tar sikte på å gjøre medarbeiderne i stand til å være ressurspersoner på PC er, skrivere, nettverk og programvareinstallering. Dette kan være aktuelt som tilleggsfunksjon til en annen jobb i en liten bedrift som ikke har egen EDB-ingeniørstilling. RUNE ANGELSHAUG Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - Har vært her siden juni 2006, Minst mulig på lengst mulig tid. Mine arbeidsoppgaver er : * Drift av nettverk * Installasjon av programvare * Reparasjon m.m Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - Jeg har lært alt overstående, dvs. Nettverk, Installasjon, reparasjon m.m J.fr punkt 1. Vet du hvor lenge du blir værende ved data avdelingen? - Nei. Er det noe du savner ved dataavdelingen? - Ja, savner en del utstyr som gjør det enklere å utføre oppgavene. KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Ikke så ofte, men har holdt 2 morgenuniversiteter selv. Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass etter den tiden du har vært her? - Quote : Å hærlighet! Stortsett et positivt inntrykk. Passe takhøyde, kanskje litt for lite struktur.

19 KAFÉ KONTAKT. Adresse: Fjordgata 19, inngang Gjelvangveita/ Søndre gate Kafé Kontakt har som hovedmål å være et treffsted for alle, og med rimelig og god mat. I tilknytning til kafe-delen har man et hobbyrom, og et informasjonstilbud vedrørende psykisk helse. Arbeidstrening innen følgende områder: - kantinearbeid - kundebehandling - renhold - aktivitør - miljøarbeider - kokk - servitør Arbeidstiden ved KKA er fra Det er ikke noe i veien for at en arbeidstaker kan gå halve dager eller annenoppdeling av arbeidsdagen etter den enkeltes behov og ønske. Dog må det falle sammen med aktiviteten ved avdelingen. Ved KKA lærer du blant annet: - service - tilberedning av kald og varm mat - hvordan en kantine fungerer - betjene kasse - IK-systemer (Internkontroll) AUDUN RISE JORUN SÆTER TERJE JOHAN JOHNSEN BIEDI Hvor lenge har du vært ved KiM og hva gjør du i arbeidstiden? - 2 år snart. - Servere, rydder, vasker, lager mat og står i kassa. Er det noe du savner ved kafeen? - nye bord og stoler - generell opp pussing slik at vi blir mere moderne KiM-senteret har noe som heter Morgenuniversiteter. Benytter du sjansen til å få med deg dem? - Nei - Deltok tidligere Hvilket inntrykk har du av KiM-senteret som arbeidsplass etter den tiden du har vært her? - Jævla bra opplegg. - Quote : Really f..kin good! Hva har du lært i tiden du har vært ansatt ved KiMsenteret? - Helhetlig Kafedrift Vet du hvor lenge du blir værende ved KK avdelingen? - blir nok noen år til.

20 KIM-senteret er en bedrift som driver med attføring og rehabilitering. Vi har seks avdelinger fordelt på tre hus i sentrum av Trondheim. Målgruppa er primært mennesker med psykiske eller psykosomatiske problemer. Som medarbeider i KIM kan du velge mellom disse avdelingene: Kontoravdeling Brukshandleriet Sirkulus Kafé Kontakt Avdeling for reparasjon, vedlikehold og transport Grafisk avdeling Avdeling for datadrift Etter en praksisperiode i KIMsenteret, kan Arbeid med Bistand Nils Sigurd Aas har vært på attføring i ca. 5 år. I juni 2003 begynte han ved KIM-senteret, IK (Informasjon og kunnskap). Arbeidsoppgavene var å bygge opp et bildearkiv med gamle og nye bilder, lære redigering av film, og lage ulike brosjyrer for KIM. I februar 2005 begynte Nils i Arbeid med bistand. Først hospiterte han ved Norsk Folkehjelp i Bergen 2,5 måneder. ARBEID MED BISTAND. være en vei ut i ordinær jobb. Det er Aetat som søker deg inn til Arbeid med Bistand. Arbeid med Bistand tilbyr deg en personlig tilrettelegger som ut fra dine behov, evner og interesser kan bistå deg med å finne en jobb du mestrer og vil trives i. Tilrettelegger kan delta i veiledning og opplæring på arbeidsplassen og ha oppfølging i opp til 3 år. Dette betyr at du og arbeidsgiver alltid har noen å kontakte for råd og veiledning underveis. I en hospiteringsperiode mottar du ikke lønn fra arbeidsgiver, men du beholder attføringspengene dine. DELTAKER VED KIM-SENTERET, ARBEID MED BISTAND HAR FÅTT SEG JOBB SOM TÅRNKRANFØRER Arbeidsoppgavene Nils Folkehjelp var : - Legge inn statestikksøyle på medlemsnett. - Legge inn nye medlemmer på data. - Lage presentasjon og materiell for organisasjonen. - Besøke lag, organisasjoner, skoler, fagbevegelser. - Skrive nyhetsbrev. - Ring ulike bedrifter og høre om de vil annonsere i nyhetsbrev. - Skrive artikler, og intervjue folk i forhold til skriving av artikler. Etter å ha hospitert i Bergen, fant Nils ut at han ville bli tårnkranfører. For å bli tårnkranfører må man ha teorikurs, samt få praktisk opplæring i tårnkran. Begge deler avsluttes med en eksamen, og begge eksamener må være bestått. Teoridelen tok Nils gjennom KIS kompetanse AS. Den besto av stroppekurs på 24 timer 6-8 desember 2006, og tårnkrankurs på 24 timer desember 2006 i Bergen. Nils fikk praktisk opplæring i tårnkran i Oslo gjennom Leon Høyland AS fra Praktisk opplæring i tårnkran var på 120 timer. Praktisk eksamen var , Nils ble da ferdig utdannet tårnkranfører. Nils fikk sitt første engasjement som tårnkranfører gjennom vikarbyrået Adecco. Han startet , arbeidsstedet var Orkanger. Han har nå fått sin andre jobb som tårnkranfører i Troms fylke, en times kjøring utenfor Tromsø. Nils begynte i den nye jobben av Kristin Ytterbø (AB).

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Velkommen til dialogkonferanse!

Velkommen til dialogkonferanse! Velkommen til dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1130 De gjorde

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s.

INNHOLDSFORTEGNELSE. o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3. o INNLEDNING s.5. o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5. o UKAS BARN s. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE o ET LITE REFERAT FRA HØSTEN OG FRAM TIL NÅ s.3 o INNLEDNING s.5 o STRUKTUR PÅ AVDELINGEN s.5 o UKAS BARN s.6 o DAGSRYTME SALTKRÅKAN s.7 o TIDSLINJEJOBBING s.8 o BARNS MEDVIRKNING

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LARS, TAR MEG IKKE PÅ ALVOR! OM LIVET PÅ KIM-SENTERET. SOSIONOMINVASJON PÅ KIM-SENTERET 5 LIVLIGE JENTER BESØKER OSS PÅ KIM.

LARS, TAR MEG IKKE PÅ ALVOR! OM LIVET PÅ KIM-SENTERET. SOSIONOMINVASJON PÅ KIM-SENTERET 5 LIVLIGE JENTER BESØKER OSS PÅ KIM. SOSIONOMINVASJON PÅ KIM-SENTERET 5 LIVLIGE JENTER BESØKER OSS PÅ KIM. se siste side. LARS, OM LIVET PÅ KIM-SENTERET. Diktside og månedens elg. Humorsiden TAR MEG IKKE PÅ ALVOR! Filmanmeldelser AVVISNING,

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret.

Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret. Oppfølging av deltakere i AB Interne kravspesifikasjoner ved KIM-senteret. 1. Før innsøkning 2. Mottatt søknad 3. Vedtak om inntak 4. Registrering i CAPITECH 5. Rådgivende Utvalg 6. Inntaksmelding 7. Oppstartsmelding

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever

Hva er Aspergers syndrom. Informasjon for medelever Hva er Aspergers syndrom Informasjon for medelever Aspergers syndrom Aspergers syndrom er en diagnose innenfor autsimespekteret. Mennesker med Asperger har vansker på tre områder: Å forholde seg =l andre

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer