Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA)

Transkript

1 Kirkenes Industrial Logistics Area AS Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Arealinnvinning - Kirkenes Industrial Logitics Area (KILA) samt utdyping av Langfjorden Oppdragsnr.:

2 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 D For godkjenning hos oppdragsgiver bakil grs shn A Intern kontroll bakil Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 234, NO-8001 Bodø Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 2 av 66

3 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Innhold 1 Generell informasjon Opplysninger om søker Hva søknaden gjelder Tidspunkt og tidsplan for gjennomføring Ansvarlig entreprenør 9 2 Beskrivelse av tiltakene Plassering mudre- og dumpested Formålet med utdyping og omdisponering av sjøbunn Mudring Disponering av sjøbunn i strandkantdeponi Avbøtende miljøtiltak og overvåking sluttkontroll Informasjon og medvirkning 16 3 Lokale forhold Bunnforhold og sedimentenes beskaffenhet fjordsirkulasjon og tidevann Naturforhold Områdets bruksverdi Gjeldende planer for området 27 4 Mulig fare for forurensning Sydvaranger Gruve AS og gruvedrift Bergen Group Kimek AS Kirkenes havn Forurenset sjøbunn ved Tschudi Bulk Terminal AS Skipsvrak Eksplosiver og miner Kommunalt avløp Fiskeoppdrett Grunnforurensning Miljøgifter i mudrearealet 49 5 Berørte myndigheter Berørte myndigheter og parter 54 6 Referanser 57 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 3 av 66

4 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 7 Vedlegg Mudrings- og deponeringsplan, Etappe 1. Teknisk tegning fra Norconsult E Typisk tverrsnitt mot kanal av omrammingssjete for strandkantdeponi E Typisk snitt av mudreområdet i havnebassenget. Norconsult E Områdereguleringsplan for Kirkenes Industrial Logistic Area Bestemmelser og Kart Konsekvensutredning områderegulering av Kirkenes Industrial Logistics ARea (KILA) notat Akvaplan-niva Strømmålinger ved Tschudi Bulk Terminal AS Miljøteknisk undersøkelse KILA n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 4 av 66

5 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Sammendrag Kirkenes Industrial Logistics Area AS søker om tillatelse til å mudre ned til kt meter i Langfjorden Kirkenes Industrila Logistics Area (KILA), Sør- Varanger kommune. Omsøkt mudreareal er beregnet til totalt m 2 og er fordelt på 3 areal som mudres etappevis. Totalt mudrevolum er beregnet til ca m 3. KILA består av avgangsmasse fra tidligere Sydvaranger AS. Avgangsmassen består av knust steinmasse uten tilsetting av kjemikalier. Deponeringen i Langfjorden stoppet i Mudringsmassen består følgelig også av samme type masse. Den ytterste delen av avgangsmassen er noe forurenset av utslipp fra virksomhet lenger ut i Langfjorden. Formålet med utdypingen er å øke seilingsdypet, øke utskifting av sjøvann i Indre Langfjorden samt innvinne areal for å videreutvikle og legge til rette for industri på KILA. Industriområdet etableres med dypvannskai for bulktransport. Eiendomsutviklingen sees i sammenheng med nordområdesatsningen, og videre planlegging avhenger av en tillatelse til å innvinne areal og nødvendig seilingsdyp for industrien som er tiltenkt området. Hele mudrevolumet søkes gjenbrukt for arealinnvinning på KILA i Langfjorden. Området er regulert til industri, Industri/havneterminal og havneområde gjennom områderegulering, godkjent 25. april Sjøbunnen i store deler av Kirkenes havn er forurenset med miljøgifter. Omsøkte mudreområde er også påvist å ha dårlig miljøtilstand med hensyn til miljøgifter, og da spesielt TBT. Kirkenes havn er også spesielt forurenset med det nå forbudte antigromiddelet tributyltinn, TBT. Moderat og dårlig miljøtilstand er også påvist grunnet innhold av kobber og PAH. Mudringen ved KILA vil bidra til å isolere deler av den forurensede sjøbunnen i strandkantdeponi. Ved omdisponering av sjøbunn vil partikler spres. Der sjøbunnen er forurenset vil også forurensning spres. Hvor stor betydning mudringen i realiteten har på miljøet og økosystemet i havn er vanskelig å beregne i forhold til pågående utslipp til havna. Om rydding av forurenset sjøbunn ved KILA skal vedvare, må utslippene av miljøgifter til Kirkenes havn, forhold til renhetsgraden som ønskes oppnådd, reduseres. Dette kan ikke kontrolleres gjennom omsøkte mudring. For å bøte på miljø vil spredning av partikler til Straumen overvåkes gjennom turbiditetsmålinger mens mudringen av forurenset sjøbunn pågår. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 5 av 66

6 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 1 Generell informasjon Kirkenes Industrial Logistics Area AS søker om tillatelse til å mudre fra skip for økt seilingsdyp i Langfjorden samt øke utskiftingen av sjøvann i Indre Langfjorden. Søknaden er utformet etter forurensningsmyndighetenes veileder om håndtering av sedimenter (TA 2960/2012 s.18-19). Opplysninger om søker, hva søknaden gjelder med lokalisering av mudre- og disponeringssted kommer frem av dette kapittelet. 1.1 OPPLYSNINGER OM SØKER Kirkenes Industrial Logistics Area AS er et datterselskap i Tschudigruppen, og er tiltakshaver for omsøkt utdyping. Kirkenes Industrial Logistics Area AS er en bedrift i Kirkenes, som driver innen havne- og kaianlegg/eiendomsutvikling. Virksomheten eier blant annet KILA i Langfjorden, der det planlegges industrihavn med tilhørende industriarealer i Langfjorden i henhold til godkjent reguleringsplan. Her kan det tilbys isfri eksport- og importhavn til og fra Kirkenes ( Selskapet ble stiftet i 2004 og er registrert med næringskode Drift av havne- og kaianlegg. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 6 av 66

7 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Kontaktinformasjon Søker - tiltakshaver Navn: Kirkenes Industrial Logistics Area AS Postadresse: Postboks 405, 9915 Kirkenes Besøks adresse: Sydvaranger Industriområde 9900 Kirkenes Telefon: Organisasjonsnr.: Kontaktperson tiltakshaver Navn: Audun Celius e-post: ac@tschudikirkenes.no Kontaktperson Norconsult AS Navn: Barbro Killie Adresse: Konrad Klausens vei 6, 8003 Bodø. Tlf: e-post: barbro.killie@norconsult.com 1.2 HVA SØKNADEN GJELDER Det søkes om mudring for økt seilingsdyp og arealinnvinning for utvikling av industri i nordområdene. Søknaden gjelder mudring fra skip av m 3 sjøbunn i ytre Langfjorden. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 7 av 66

8 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 1 Oversiktskart med tiltaksområde skissert inn med rød sirkel i Langfjorden sørvest av Kirkenes i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Sjøbunnen omdisponeres til tilgrenset område på KILA for arealinnvinning og etablering av Kirkenes Industrial Logistic Area (KILA). Sjøbunnen legges til strandkantdeponi som planlegges etablert i tilknytning til Gnr/Bnr 25/201. Området er regulert til industri i områdereguleringen av KILA. Nærmere beskrivelse av mudring og omdisponering av sjøbunn følger i kapittel 2 og 4. I søknaden legger vi vekt på den kompleks miljøtilstanden i resipienten og samholder den avgrensede mudringen og mulige avbøtende miljøtiltak som er hensiktsmessig med miljøtilstanden for øvrig i resipienten. 1.3 TIDSPUNKT OG TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING Før planene om mudring fastsettes med ansvarlig utfører og detaljert fremdrift, er det nødvendig å vise til tillatelse fra forurensningsmyndighetene til å gjennomføre mudring og omdisponering av sjøbunn slik planlagt. Vedtak om tillatelse til å mudre og plassere og utforme strandkantdeponiet slik omsøkt, er en utløsende faktor for sikrere investeringer i prosjektet. Med tillatelse til gjennomføring etter forurensningsloven av 1981, sist endret 2013, er det mulig å fortsette planleggingen med mudring tidligst etter årskiftet 2013/2014. Planlagt strandkantdeponi redegjort for kap. 2.4 vil bli etablert innledningsvis før mudringen starter opp. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 8 av 66

9 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: ANSVARLIG ENTREPRENØR Arbeidet med mudring av KILA er planlagt gjennomført i Innhenting av anbud vil ventelig skje ved årsskiftet 2013/2014. Utførende entreprenør må tilby metoder som etterkommer de krav som settes for teknisk gjennomføring og miljø, herunder de vilkår i tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 22 om mudring og dumping, og forurensningslovens 11 og 29 om håndtering av avfall og utslipp. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 9 av 66

10 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 2 Beskrivelse av tiltakene I dette kapittelet beskriver vi omfang og beliggenhet av omsøkte mudring og omdisponering av sjøbunn og hvilke løsninger som er vurdert i forhold til miljø og forurensning. 2.1 PLASSERING MUDRE- OG DUMPESTED Områdene for utdyping og omdisponering av sjøbunn planlegges i Kirkenes havn slik vist i mudrings og deponeringsplanen i Figur 2 og vedlegg 1.1. Figur 2 Mudrested er i havnebassenget i Langfjorden og mudring av kanal langs KILA i henhold til godkjent reguleringsplan. Sjøbunnen omdisponeres til tilgrenset område for arealinnvinning på KILA.Området på land bygges opp med omrammingssjetee, med filterlag av rene stedlige masser og filterduk. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 10 av 66

11 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: FORMÅLET MED UTDYPING OG OMDISPONERING AV SJØBUNN Formålet med utdypingen er å tilrettelegge for økt seilingsdyp og bulktransport i tilknyttning til den planlagte industri/havneterminalen ved KILA. Det mudres kanal langs KILA for å oppnå utskifting av sjøvann i Indre Langfjord slik vannutskiftingen skjedde før avgangsmassen fra tidligere Sydvaranger AS Formålet med omdisponering av sjøbunn til strandsonen i Langfjorden, er å gjenbruke massene for arealinnvinning. En mindre del av sjøbunnen som søkes mudret, er forurenset, og isoleres derfor i et strandkantdeponi i området regulert til industri. En slik gjenbruk av massene gjennomføres fremfor å kjøre massene til godkjent avfallsmottak, dumping i sjø og etablering av sjødeponi. Dette er i tråd med bestemmelsene i avfallsforskriftens 9-2 d om at muddermasser kan deponeres langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut. 2.3 MUDRING Mudring planlegges i 3 sjøbunnsareal slik vist i Figur 2. To utdypingsområder ligger i havnebassenget der industrikaia skal etableres, og ett i kanalen der slambanken innsnevrer Langfjordens bredde og dybde. Omfanget av mudringen i de tre områdene er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Mengdeberegning og dybdeendringer i mudreområdet. Volumberegningene er i prosjktert faste kubikkmeter (pfm 3 ). Dybden er angitt i forhold til sjøkartnull laveste astronomiske tidevann (LAT) Mudreareal Sted Areal sjøbunn i mudreområdene m 2 Dybde før mudring kt Dybde etter mudring Volum sjøbunn pmf 3 A Kanal Ca - 1 til -5-6 til B Havnebasseng vestre del Ca. -5 til -15,5-15, C Havnebasseng østre del Ca.-8 til 25-25, Totalt Ca.-1 til 25-15,5 /- 25, Volumberegningene for prosjektert fast sjøbunn som skal mudres er modellert ut fra eksisterende kunnskap om dybdeforholdene i området. Det er utarbeidet detaljert sjøbunnskart etter registreringer/kartlegging i De to områdene i havnebassenget, ved den planlagte industri/havneterminal, mudres ned til kt. 15,5 m for den vestre del og 25 m for den østre del. Figur 3 viser foto av området tatt fra nord mot sør, fra industrikaia til Tschudi Bulk Terminal AS. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 11 av 66

12 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 3 Foto inn mot KILA og Langfjorden fra Tschudi Bulk Terminal AS og inn mot havnebassenget og mudreområdene i Langfjorden. De to mudrearealene i havnebassenget er på henholdsvis m 2 og m 2. Mudringen her gjennomføres for økt seilingsdyp og stabilitet i tilknytning til planlagt havneterminal for bulktransport til og fra industriområdet. Den østre del av havneterminalen mudres til - 25 m for kunne ta imort flyteborerigg for service.typisk snitt av mudreområdet i havnebasenget er gitt i vedlagt tegning (Norconsult E01). Eksisterende dyp i mudreområde B er ca. -5 til 15,5 meter. For mudreområde C er dybden ca. -8 til 25,0 meter. For å bedre tilgjengeligheten til KILA, og for å delvis restiturere sjødypet og vanngjennomstrømningen i Langfjorden, mudres det i den trange og grunne kanalen ved mudreområde A slik vist i Figur 2. Mudrearealet i kanalen er beregnet til m 2 (Norconsult tegning nr. 100 E01). Området har i dag en dybde på ca. kt. 10 i nordre ende av kanalen (ved havnebassenget), til kt. -6 i søndre del av kanalen, med grunnere partier og terskel opp til ca. 1 meter. Mudringen av kanalen er beregnet å omfatte pfm 3 (prosjekterte faste kubikk meter). Endelig metode for mudring bestemmes gjennom anbud, der behov for miljøtiltak beskrives i anbudsgrunnlaget. Mudringen gjennomføres når strandkantdeponiet er ferdig etablert. Arbeidet med strandkantdeponiet vil berøre noe arbeider i forurenset sediment/grunn, ved at sprengstein legges ned for omramming av strandkantdeponiet. Omdisponering av masser til strandkantdeponi er beskrevet nedenfor. 2.4 DISPONERING AV SJØBUNN I STRANDKANTDEPONI Sjøbunnen som mudres fra kanalen i Langfjorden og havnebassenget legges til et strandkantdeponi som etableres på KILA, på området på KILA som er fylt opp av masser fra den tidligere driften av Sydvaranger AS (Figur 2). Strandkantdeponiet bygges opp ved å bygge omrammingssjete av sprengstein, rene løsmasser fra slambanken og fiberduk slik vist i teknis tenging i Figur 4 og vedlegg 7.2 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 12 av 66

13 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 4 Typisk tverrsnitt mot kanal av omrammingssjete for strandkantdeponi. Snitt fra vedlagt tegning E01. Sprengsteinen er planlagt hentet fra tunellen som skal etableres mellom Kirkenes og KILA og gråberg fra gruveområdet ved Bjørnevatn. Omrammingssjeteen krever et volum på pfm 3 (prosjektert faste kubikkmeter). Området fylles til kt. +3, som gir strandkantdeponiet en kapasitet på totalt m 3 masser. Sprengstein kjøres ut og legges direkte på eksisterende grunn/sjøbunn. Påvist rene løsmasser fra KILA legges sammen med fiberduk langs sprengsteinsfyllingen for å hindre partikkelspredning fra sjøbunnen som mudres bak omrammingen. Omrammingssjeteen skal holde masser for arealinnvinning på plass, samtidig som den hindrer partikler og forurensning å nå tilbake til sjøområdene. Ved mudring vil sjøbunnen sannsynligvis omdisponeres ved sugemudring direkte til strandkantdeponiet, eller ved grabbing direkte og/eller via lekter. Spredning av forurensede muddermasser ved disponeringsområdet unngås grunnet barrieren som er bygget opp langs strandkantdeponiet i forkant av mudringen. TBT har høyere mobilitet og lekker lettere ut når påvirket av ferskvann enn av sjøvann (Bioforsk 2006). Gjennom å isolere forurensningen med fast dekke kan overflatevann dreneres bort fra de forurensede massene. Omdisponeringen av muddermasser til KILA vil medføre at noe av den forurensningen som ligger i sjøbunnen i Kirkenes havn isoleres bak filtermasser og fiberduk på område regulert til industri. Fortrinnsvis mudres den mest forurensede sjøbunnen først og legges til dypeste deler av strandkantdeponiet. Ved ferdigstilling av strandkantdeponiet planlegges det fast dekke av belegningsstein over rene tilførte masser for stabilisering av området. Området vil i så måte tilfredsstille føringene miljødirektoratet stiller med hensyn til human helse og forurenset grunn, med minimum tilstandsklasse III i det øverste topplaget (< 1 meter). Tilførte masser til eiendommen, som legges for å oppfylle bærestyrken i topplaget, skal være rene. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 13 av 66

14 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: AVBØTENDE MILJØTILTAK OG OVERVÅKING Etter møte med Fylkesmannen angående mudringen ved Tschudi Bulk Terminal AS, om mudring i samme område, var det enighet om at opprydding med strenge vilkår til overvåking og spredning må sees i sammenheng med forurensningen i Kirkenes havn (ref ). I sin tilbakemelding på utkast til søknad ble det konkludert med at risikovurdering trinn I, uten toksisitetstester, var god nok dokumentasjon med hensyn til forurensningsgraden i mudreomårdet (e-post av og ). Konklusjonen ble basert på informasjon i søknad, om den komplekse miljøsituasjonen i og ved tiltaksområdene, i Langfjorden, Bøkfjorden og Kirkenes havn. Ut fra samme informasjon fikk vi tilbakemelding om at overvåking og dokumentasjon på spredning innover i fjordsystemet måtte påregnes (e-post av ): «Området og vannforekomsten som skal mudres er litt mer forurenset enn den vannforekomsten som ligger innerst i Langfjorden. Vannforekomsten som ligger sør/innerst i Langfjorden skal som utgangspunkt ikke forringes. Det må derfor påregnes å dokumentere eller overvåke at løsmasser fra mudringen ikke spres innover/sørover til vannforekomsten Langfjord indre. Mudreområdet er mindre forurenset enn vannforekomsten som ligger rett utenfor skipsverftet og sentrumshavna». Forurensede masser miljømudres for å hindre eller redusere spredning av forurenset sjøbunn til antatt ikke forurensede områder ved Straumen og videre innover i Langfjorden. Her foreligger det ikke data på miljøgifter i sjøbunne så langt vi vet, men det antas at disse områdene er rene(re) sammenlignet med sjøbunnen lenger nord ved mudreområdet og i Kirkenes havn. Det er sterk strøm i kanalen i Langfjorden, med store tidevannsforskjeller. Bruk av siltskjørt kan derfor vanskelig gjennomføres. Siltskjørt ble forsøkt benyttet under mudringen ved eksport- og importkaia i 2009, men metoden viste seg ikke egnet. Som avbøtende miljøtiltak gjennomføres det miljømudring, sannsynligvis ved sugemudring eller lukket grabb av de øverste 0-50 cm av sjøbunnen i mudreområdet. Massene legges direkte i strandkantdeponiet. En eventuell sugemudring vil medføre store mengder vann, som dreneres og filtreres gjennom omrammingssjeteen. Vann inn og ut av strandkantdeponiet filtreres ved hjelp av duk og et sandfilter av rene stedlige masser som er lagt langs omrammingssjeteen for KILA. Partikkelspredningen til Langfjorden overvåkes under mudringen av forurenset sjøbunn som en inndirekte måling på spredning av forurensing og partikler. Dette ut fra føringene fra Fylkesmannnen. Metoden med akseptkriterier er beskrevet nedenfor Akseptkriterier partikkelspredning Omdisponering av muddermasser vil medføre noe spredning av partikler. Det har vært vanlig at grenseverdier for oppvirvling av partikler settes som et indirekte mål på spredning av forurensning under mudring og omdisponering av masser. En grenseverdi for partikler i vannet etableres da ut fra bakgrunnsnivåer fra referansestasjon i sann tid og/eller ut fra en gjennomsnittlig verdi målt over tid i tiltaksområdet før oppstart. Partikkelnivået måles ofte indirekte som turbiditet målt som FTU («Formazin Turbidity Unit»), eller NTU, som er et mål på vannets klarhet/lysgjennomstrømming. Ved å sette akseptkriterier for turbiditet i tråd med føringer fra forurensnigsmyndighetene, søker vi å imøtekomme en kontroll på å hindre spredning av forurensing til antatt ikke forurenset områder sør i Langfjorden. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 14 av 66

15 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Det settes ut turbiditetsmåler nord for mudreområdet i kanalen i Langfjorden mens mudingen av forurenset sjøbunn pågår. Bakagrunnsnivåer for partikkelinnholdet ble målt i havnebassenget ved mudringen av eksport- og importkaia i 2009 (tidl. Sydvaranger AS, nå Tshudi Kirkenes AS). Her ble bakgrunnsnivåer for turbiditet målt til 2 NTU. Ut fra føringer fra forurensingsmyndighetene i veileder for håndtering av sediment, foreslår vi følgende akseptkriterier for økning av partikkelinnholdet i sjøvannet ved målestasjon nord for mudreområdet i kanalen: Ved overstiging av 12 NTU i mer enn 30 minutter stanses arbeidet midlertidig for å påse hva avvik av økt turbiditet i vannsøylen skyldes. Langsommere mudring med lavere partikkeltetthet, sett i forhold til raskere gjennomføring med noe høyere partikkelinnold, i er en balanse i forhold til spredning av partikler i disse sakene. Eventuell avviksmelding knyttet til overskridelser av akseptkriteriene rapporteres underveis, og tas med i sluttrapport. Ved mudring av rene masser i vinterhalvåret gjennomføres det ikke turbiditetsmålinger. Dette fordi den biologiske aktiviteten er lav, og fordi det ikke forventes en spredning forbi Straumen med områder antatt upåvirket av utslippene ved Kirkenes. Området ved slambanken er allerede påvirket av avgangsmassene som mudres og flyttes bak omrammingssjete for innvinning av areal. Overvåkingen mot havnebassenget og Bøkfjorden er mindre relevant ettersom områdene er sterkt forurenset av miljøgifter. Området er regulert til industri- og havneformål. En eventuell spredning av rent sediment til havnebassenget, vil ikke forværre miljøsituasjonen med hensyn til forurensning i sjøbunnen. Konklusjon kommer som følge av nøye gjennomgang av miljøtilstanden med pågående utslipp i Kirkenes havn og resipienten i Langfjorden og Bøkfjorden slik beskrevet i kapittel 4 om kilder til og årsaken for forurensningen og miljøtilstanden i mudre og disponeringsområdet som det her søkes tillatelse til. Som et avbøtende miljøtiltak, vil det også søkes å så langt mulig unngå å mudre de høyest forurensede områdene i havnebassenget ved sterk innadgående strøm. Videre søkes det om å mudre de mest forurensede områdene i havnebassenget først (område B og C). Dette under forutsetning at dette lar seg gjennomføre teknisk med hensyn til blant annet seilingsdypet i kanalen. Ved å mudre kanalen i Langfjorden sist, vil eventuell spredning fra mudringen av bassenget ryddes ved mudringen av kanalen Avbøtende miljøtiltak ved disponering Forurenset sjøbunn som har ligget tilgjengelig for marine organismer isoleres i strandkantdeponiet. Vi søker med andre ord ikke om dumpe massene i sjø, men å anvende dem som den ressursen de er. Ved å bygge opp et filter med rene masser og duk vil strandkantdeponiet effektivt stoppe utlekking av forurensete partikler. Imidlertid vil vann gå inn og ut føre med seg vannløselige miljøgifter tilbake ut i sjøen. Massene ligger imidlertid mer beskyttet en de gjør i dag. Etter en nøye gjennomgang av miljøsituasjonen i resipienten, se kapittel 4, ser vi at sjøbunnen i store deler av resipenten er påvirket av miljøgifter. Mudringen som omsøkes utgjør således kun et mindre areal av en ellers sterkt forurenset resipient med pågående utslipp av forurensning. Den sterkt påvirkede resipienten gir begrensninger i forhold til miljømål som er mulig å oppnå gjennom omsøkt mudring. Prosjektet vil imidlertid legge til rette for at forurensede masser som til nå har ligget tilgjengelig for eksponering blir isolert i strandkantdeponiet. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 15 av 66

16 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Det er vurdert å sette ned overvåkingsbrønner for prøvetaking av vannet i deponiet, eksempelvis ved at det settes brønner utenfor fiberduken ved utvalgte punkt. Vannprøver kan da tas på synkende tidevann fra brønnenen i den hensikt å kunne overvåke utlekking av vannløselige miljøgifter til sjø. Vi ser imidlertid at en slik overvåking vil i hovedsak være fornuftig dersom sjøområdet utenfor strandkantdeponiet er ryddet (Kirkenes havn), og det ut fra en kildevurdering kan sannsynliggjøres at eventuelle miljøgifter som måles i brønnene ikke kommer fra kilder utenfor strandkantdeponiet. Prøvetaking vurderes gjennomført etter miljømudring ned til 0,5 meter som en kontroll på mengde forurensede masser som legges til deponiet. Tallene vil kunne benyttes til et bedre miljøregnskap for hva som legges til strandkantdeponiet i forhold til totalt mengde rene masser og totalt mengde forurensede masser. Dette vil ikke bidra til et bedre miljø, men kan være hensiktsessig i forhold til å kommunisere og informere om omfang Oppfølging og HMS Entreprenøren må gjennom internkontroll vise til at han gjennomfører mudringen i tråd med de vilkår som gis i tilknytting til tillatelse etter forurensningsloven og ytre miljø. Entreprenøren må også kunne vise til at oppdraget er gjennomført i forhold til kriteriene som er gitt med hensyn til utdyping og arealinnvinning. I dette ligger det at det skal komme frem av prosedyren mengder masser som mudres og omdisponeres og hvordan overvåkningen for å ivareta ytre miljø slik beskrevet her etterkommes. Tall om endelig mengde mudret og disponert vil utgjøre en del av overvåkingen av prosjektet, og dokumenteres ved sluttrapportering 2.6 SLUTTKONTROLL Mengde masser som tas opp rapporteres som utført løse kubikkmeter (ulm 3 ) og eventuelt utført anbrakte kubikkmeter (uam 3 ). Tallene fås av entreprenøren som del av sluttrapporteringen av oppdraget. Her vil også data på dybdemålinger i mudreområdet etter endt mudring gi tall på omfanget av arbeidet som er gjennomført. Kontroll av dyp etter mudring utgjør som regel dokumentasjon på at oppdraget er gjennomført slik omsøkt og prosjektert. Endelig seilingsdyp i mudreområdene rapporteres og legges også etter hvert inn i sjøkart og plankart. Som del av sluttrapporten vil også logg og sammenfatning av turbiditetsmålinger med avvik foreligge. Arbeidet med sluttrapport skjer i samarbeid mellom Kirkenes Industrial Logistics Area AS og utførende. 2.7 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Søknaden høres og kunngjøres som informasjonsgrunnlag for berørte parter. Innspill og vilkår i tillatelser fra berørte myndigheter innlemmes i prosjektet. Kirkenes Industrial Logistics Area AS vurderer å bidra til informasjon på egen hjemmeside om mudringen før, under og etter gjennomføring. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 16 av 66

17 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 3 Lokale forhold I det følgende beskriver vi naturtilstanden for områdene der det skal mudres og omdisponeres sjøbunn. Informasjon om strøm og bunnforhold påfølges av informasjon fra eksisterende kunnskap om biologisk mangfold i området. 3.1 BUNNFORHOLD OG SEDIMENTENES BESKAFFENHET Området som Kirkenes Industrial Logistics Area AS arealutvikler til industri er i dag preget av slambanken fra gruvedriften i Sydvaranger AS i perioden frem til Slambanken strekker seg med en tidevannsflate nesten i hele fjordens bredde og påvirker vannutskifting og det marine miljøet i Langfjorden (Figur 5). Slambanken ble dannet fra 1910 til begynnelsen av 1970-tallet ved at avgangsmasser (slig) fra Sydvaranger AS ble spylt ut i sjø. Det er ikke benyttet kjemikalier eller sluppet ut flokkuleringsmuddel i forbindelse med disse massene (Norconsult 2011, pers. kom. Kaj Bakke, e-post juli 2013, Norconsult 2010) Figur 5 Foto av slambanken i området som er regulert til Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA). Bildet er tatt mot sørvest, slik at vi ser Straumen «innerst» på bildet. Langfjorden er en lang og smal terskelfjord, Figur 15, Figur 5 (Norconsult 2011). Den ytre delen av fjorden, fra Kirkenes og inn til Strømmen bru (Storstraumen), er ca. 5 km lang. Slambanken strekker seg fra Melkberget og ca. 2 km inn til Ytrenes (se sjøkart). Ved lavvann er en ca. 100 m n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 17 av 66

18 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 bred kanal åpen, der dybden varierer fra 2-3 meter i sørlig del til 7-10 m i nord. Langfjorden innenfor Straumen består av to bassenger med dyp ned til meter. 3.2 FJORDSIRKULASJON OG TIDEVANN Bøkfjorden og Langfjorden har store tidevannsforskjeller, med en amplitude på ca. 4 meter (Norconsult 2011). Beregnet maksimal siginfikant bølgehøyde ved KIMEK i Kirkenes er 1,5 m fra NØ og ca. 1,1 meter fra SV. Bølgehøyden vil avta innover i fjorden. Strømhastighet er målt ved to stasjoner nær mudreområdet i en periode på 2 uker i august (notat Akvaplan-niva 2009). Plasseringen av strømmålerne er vist med x rigg 1 og 2 i Figur 6, ved kaia til Tscudi Bulk Terminal AS (eksport- og importkaia), og ved nordre ende av den grunne og smale kanalen som dannes av slambanken i Langfjorden ytre. Figur 6 Plassering av strømmålere i 2009 (Notat Akvaplan-niva 2009). Strømhastigheten er målt 2,5 meter over havoverflaten, og 3 meter over sjøbunnen Kanal nordre ende Ved 2,5 meters dyp i nordre ende av kanalen er hovedstrømretningen sør/sørvestlig, og i mindre grad i nordøstlig retning (Rigg 2, Figur 7). Det er sammenheng mellom retningsendringer og tidevannsskiftene. Ved 93% av målingene var hastigheten mindre enn 1 cm/s (nullstrøm). Gjennomsnittlig strømhastighet var på 1 cm/s. Høyeste strømhastighet ble målt til 4,8 cm/s både mot nordøst og øst/sørøst. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 18 av 66

19 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 7 Strømhastighet og retning 2,5 meter under havfalten i nordlig ende av kanalen i Langfjorden. Hovedstrømretningen og massetransporten av vann er definert i vest/sørvestlig retning 3 meter over sjøbunnen (Figur 8). Her ble det ikke funnet sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskifte (notat Akvaplan-niva 2009). Gjennonsnittlig strømhastighet var 1,1 cm/s. Ved 91% av målingene var strømhastigheten mindre enn 1 cm/s (nullstrøm). Høyeste strømhastighet ble målt til 5,8 cm/s nordøst. Strømhastighet mellom 3 og 5,8 cm/s gjalt for 1% av målingene. Figur 8 Strømhastighet og retning 3 meter over sjøbunnen vest for Tschudi Bulk Terminal sin kai (rigg 2). Slambanken påvirker vannutskifting og det marine miljøet i Langfjorden. Ved Straumen er vanndypet på 1-2 meter i forhold til sjøkartnull. Modell av havstrømmer og dybdeforhold er gjennomført for områdereguleringen av KILA (Norconsult 2011). Dybde- og strømforhold før og etter arealinnvinning er vist i Figur 9, og vedlagt konsekvensutredning for sjø knyttet til områdereguleringen av KILA. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 19 av 66

20 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 9 Geometriske modeller av situasjonen før og etter utbygging. Utsnittet viser området fra Straumen forbi Kirkenes Industrial Logistics Area. Dyp er gitt i forhold til landkart. Dyp i forhold til sjøkart er ca. -2 meter. Nord peker tilnærmet ned på figuren. Figur 10 Modellert strømningshastighet ved stigende tidevann for utbygd område øverst, og dagens situasjon nederest. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 20 av 66

21 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 11 Modellert strømhastighet ved fallende tidevann for utbygd- (øverst), og dagens situasjon (nederst). Modellering viser at strømhastigheten utenfor slambanken er forventet å avta noe på stigende tidevann som følge av omsøkte tiltak (Norconsult 2011). På fallende tidevann viser modellen at strømmen vil ta en mer sørlig trase utenfor kaiområdet etter tiltaket. Gjennom konsekvensutredningen for KILA ble det konkludert med at vannkvaliteten i Bøkfjorden og Langfjorden er generelt god, men at omsøkte tiltak vil bidra til at mer saltvann transporteres innenfor slambanken, gjennom Straumen og inn i Langfjorden (Norconsult 11). Dette vannet er forventet å bedre utskiftingen av det intermediære vannet i fjorden også innenfor Straumen bro. Mellom slambanken og Straumen er det ikke forventet endringer i strømhastigheten på fallende tidevann. 3.3 NATURFORHOLD Eksisterende kunnskap og bestemmelser knyttet til naturtilstanden og forvaltning av områdene der det skal mudres og omdisponeres masser er sammenfattet nednefor. Vi informerer om naturmangfold, vern, rekreasjon og fiske for området ut fra eksisterende kunnskap. Informasjonen er hentet ut fra nasjonale databaser som Naturbasen, Grunnforurensning og Vann-Nett. Fylkesmannens karakterisering av vannforekomstene, med miljøutfordringer knyttet til miljømålene i vanndirektivet, sees i sammenheng med hva som er mulig å oppnå av miljømål gjennom omsøkt mudring. Beskrivelse om naturmangfold er også gitt i vedlagte konsekvensutredning for KILA (Norconsult 2011). n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 21 av 66

22 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Informasjonen legger til rette for Fylkesmannen sin behandles av søknaden i fohrhold til naturmangfoldloven. Formålet med naturmangfoldloven er «at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Ved offentlig beslutning skal prinsippene om kunnskapsgrunnlag, føre-var, økosystem og samlet belastning, kostnader og miljøforsvarlig gjennomføring legges til grunn. Vurderingene som er gjort skal komme frem av beslutningen. Eksisterende data fra nasjonale databaser med hensyn til naturmangfold i området og sammenfattet dette i Figur 12. Figur 12 Vern i Langfjorden og Bøkfjorden ved tiltaksområdene for mudring og disponering av sjøbunn. Fugl og pattedyr er fredet på Kirkeneshalvøya jf. FOR nr 05. Vi kan ikke se at omsøkte mudring vil komme i strid med fredningen av Kirkeneshalvøya. Fugl Områdene med viktige forekomster av sjøfugl er skravert med brunt i Figur 12. Mye av data for fugl rundt Kirkenes registrert i naturbasen er fra Fugleberget ved Langfjorden er en viktig hekkelokalitet for Krykkje (Rissa tridactyla) og storskarv (Phalacrocorax carbo). Lokaliteten er vurdert til et rikt fuglefjell med lokal verneverdi. Straumen er et viktig område for ærfugl (Somateria mollissima) og praktærfugl (Somateria spectabilis) under vår, sommer og høst når det ikke er dekt av is. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 22 av 66

23 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Laks I Bøkfjorden er det observert småflokker med stellerand (Polysticta stelleri) sen vinter- tidlig vår. Det er sannsynlig at disse også kan komme inn i Langfjorden under denne perioden. Stellerand oppgis som VU (sårbar) i Artsdatabanken på grunn av en kraftig tilbakegang de siste 12 årene. I hvor stor grad mudring og omdisponering av forurenset sjøbunn medført ulemper for fugl i området, og hvordan denne innvirkningen er i forhold til annen pågående og fremtidig aktivitet, er vanskelig å kvantifisere. Mudringen er et midlertidig anleggsarbeid som er nødvendigå gjennomføre for å kunne ta i bruk industriområdet slik planlagt. Mudringen av forurenset sjøbunn vil så langt mulig legges til høst og vinter. Neidenfjorden-Bøkfjorden er en nasjonal laksefjord med formål om vern av fjord med vassdrag mot tiltak som kan skade laksen (St.prp. nr , Figur 13): Tiltak med risiko for alvorlig forurensning, tillates ikke. Virksomhet som innebærer risiko for utslipp som kan skade laksen, tillates ikke. Laksefjorden påvirkes allerede i dag av utslipp som er betydelig større enn det som vil følge av spredning av partikler ved omdisponering av masser i Langfjorden (se kapittel 4). Det foreligger per nå ikke resultater på det igangsatte studiet av anadrome laksefisk og vandringsmønster i fjordsystemet, men det antas at laksen vandrer inn Langfjorden. Den nærmeste lakseelven til tiltaksområdet er Sandneselva. I følge Lakseregisteret (lakseregisteret.no) var det i 2006 registrert en nåværende liten bestand i Sandneselva. Det foreligger ikke fangststatistikk her. Med hensyn til omsøkte mudring og dumping vil laksen hovedsakelig være sårbar for påvirkning av tiltaket under vandringsperiodene, det vil si under utvandring av smolt om våren og ved tilbakevandringen om høsten. Generelt oppholder smolten seg i de nordnorske fjordene fra midten av juni til slutten av august, med høyeste tetthet fra slutten av juni til midten av juli. Den oppholder seg mellom 3 til 14 dager i fjorder og kystnære områder. Voksen gyteklar laks er i fjordene og kystnære områder fra mai til slutten av august til tidlig i september. Laksen migrerer hovedsakelig i de øvre vannmassene nært land. Den største konsentrasjon av laks når elvene i slutten av august. Kirkenes Industrial Logistics Area AS vil ut fra dette søke å unngå mudring og omdisponering av forurensede masser i perioden juni til og med tidlig september. En etappevis mudring vi bidra til å kunne planlegge gjennomføringen av miljømudringen av forurenset sjøbunn utenom høysesong for vandring av laks. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 23 av 66

24 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 13 Karakterisering av laksevassdrag og laksefjorder i Sør-Varanger. I hvor stor grad en mudring vil påvirke vandringen av lakse er usikkert. Tall fra Norsk forening for fjellsprengingsteknikk tilsier at det skal svært høye konsentrasjoner av partikler til før det oppstår betydelig redusert fiske, konsentrasjoner som ligger langt over det som vanligvis kan måles nær områder som mudres (NFF 2009). Ved etablering av strandkantdeponi vil partikler fanges opp av sjete med rene masser og duk. Mudringen vil medføre noe partikkelspredning, men langt lavere mengder enn det som tillates kontinuerlig sluppet ut i tilknytting til gruvevirksomheten med utslipp til Bøkfjorden. Det kan være vanskelig å måle og finne årsakssammenheng generelt i fiskevandringer med endringer i Langfjorden. Usikkerehet knyttet til årsakssammenheng med mudring og anleggsarbeid vil øke usikkerheten ytterligere. Vannforekomsten er allerede sterkt påvirket av gruvedriften som har pågått over år Kongekrabbe Ut fra Marin Ressurs DataBaser har områdene tilknyttet mudring og omdisponering av sjøbunn Betydelig innslag av sibirske arter og er kjerneområde for kongekrabbe i Norge. Fjordsystemet utenfor Kirkenes er utsatt for beiting fra kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus). Dette er en fremmed art i dette økosystemet. Redusert miljøtilstand mht. børstemark (Chaetopoda sp./spp.) er forklart blant annet med bakgrunn i beiting av kongekrabbe (NIVA 2007). Kongekrabbene oppholder seg på bløtbunn på m dyp der de beiter på tilgjengelige organismer på bunnoverflaten (Oug 2010). De graver også aktivt i bunnsedimentet for å få tak i organismer som n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 24 av 66

25 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 lever under sedimentoverflaten. Spesielt større bunnlevende arter er utsatt for beitingen og har vanskelig for å etablere seg i områder med mye krabbe. Vannforekomst med fremmede arter karakteriseres med risiko for ikke å oppnå mål for miljøtilstand Bunnfauna og flora Bunnfaunaen i fjordsystemet utenfor Kirkenes er beskrevet som noe artsfattig. Artene som dominer i sjøbunnen er børstemark og små muslinger. Vanlige arter er børstemarkene Myriochele oculata og Maldane sarsi, og muslingen Thyasira equalis. Krepsdyr og pigghuder var dårlig representert ved alle stasjonene. Det er ikke registrert rødlistede bunndyrsarter i fjorden. Av flora er det registrert en undervannseng (ukjent art, er ikke undersøkt) i Straumbukta i indre Langfjorden, som har verdisetting viktig. Engen er beskrevet som velutviklet og ligger godt beskyttet i bukta. Dette området er som nevnt tidligere et viktig område for andefugl. Tiltaksområdene ligger allerede i et område som er sterkt påvirket av gruvedrift, der avgangsmassen allerede har påvirket vannforekomsten betydelig. I hvor stor grad artene har rehabilitert seg etter at massetilførselen til Langfjorden ble stanset, er ikke undersøkt. Dette med unntak av de kunstige revene som er etablert i havnebassenget ved eksport og importkaia (se kapittel 4) Miljøtilstand i vannforekomsten Mudrearealet og sjødeponiet ligger i vannforekomsten Langfjorden ytre, i vannområde Pasvik i Finnmark vannregion (Figur 14). I samme vannområde inngår Bøkfjorden, Jarfjord og Kobbholmfjorden. Hele arealet på norsk side ligger i Sør-Varanger kommune. Figur 14 Mudreområdene ligger i Langfjorden ytre og Bøkfjorden-midtre, områder som er i risoko for ikke nå god miljøtilstand innen Undersøkelser av sjøbunnen nord for Kirkenes (blå sirkler) viser at miljøtilstanden med hensyn til miljøgifter er dårlig i disse områdene. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 25 av 66

26 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Kystvannforekomsten Bøkfjorden midtre omfatter havnearealene i Kirkenes sentrum og området ut til Ropelv. Bøkfjorden midtre er karakterisert som sterkt påvirket av mange ulike kilder (Finnmark Fylkeskommune 2012, Vann-nett). Det samme gjelder for vannforekomsten Langfjorden ytre der KILA og mudringen planlegges. Resipientene til mudre- og disponeringsområdene er karakterisert til å være i risiko for ikke å nå miljømål definert i vanndirektivet innen tidsfristen(e) som er satt (Vann-nett). Kjemisk tilstand er definert til «oppnår ikke god tilstand». Økologisk tilstand i Langfjorden ytre er karakterisert til moderat, for Bøkfjorden midtre til svært dårlig. Den ytre delen Langfjorden er foreslått som kandidat som Sterkt modifisert vannforekomst 1 på grunn av avgangen av gruvemasser som har ført til en innsnevring av fjorden. Vannkvaliteten skal likevel være god. I rapporten «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Pasvik 2012» nevnes spesielt følgende utslipp: Avgangsmasser fra Sydvaranger Gruve AS Annen industripåvirkning som forurenset sjøbunn fra KIMEK AS til slambanken Kommunale avløp. Renseanlegg fra Kirkenes by skal stå ferdig i Miljømålet i forvaltningsplanen for vannregion Finnmark er: «å opprettholde eller oppnå minst god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft. Det er anledning til å utsette miljøoppnåelsen eller vedta mindre strenge miljømål dersom det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial». For kystvannforekomsten Varangerfjorden ytre foreligger det målinger av en rekke stoffer, hvorav 16 har verdier som overstiger grensen for god miljøtilstand. Hvor dette stammer fra er usikkert. Vannforekomsten oppnår av den grunn ikke god kjemisk tilstand i tråd med bestemmelser i vannforskriften (Finnmark Fylkeskommune 2012). Moderat til dårlig påvirkning av bunnfaunen i Bøkfjorden blir også forklart med hensyn til beiteaktiviteten til kongekrabben (Finnmark Fylkeskommune 2012). Kongekrabben er en fremmed art i dette økosystemet. Blå sirkler i Figur 14 viser registrerte punktdata i vannmiljø, i dette tilfellet miljøgiftsundersøkelse i sjøbunn utenfor Kirkenes. Resultatene fra undersøkelsene er gjengitt i avsnitt 4.3. Utslipp og forurensningstilstand for områdene ved og i tiltaksområdene er gitt i kapittel OMRÅDETS BRUKSVERDI Vi er ikke kjent med at det i dag utøves kommersielt saltvannsfiske i området der det skal mudres og disponeres masser. Turister tilbys å fiske på isen etter f.eks kongekrabbe og fisk. Ettersom området er svært modifisert grunnet utslipp fra gruvedriften, og lite tilgjengelig fra land, er dette området ellers lite brukt til rekreasjon og friluftsliv så langt vi vet. Området er områderegulert til industri og havnevirksomhet. 1 I arbeidet med EU rammedirektiv for vannforvaltning hører Langfjorden til Pasvikvassdraget. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 26 av 66

27 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: GJELDENDE PLANER FOR OMRÅDET Sjøområdet der det skal mudres i havnebassenget og deler av kanalen er regulert til havneområde, resterende til naturområde i sjø og vassdrag. Områdene på land ved mudreområdene er områderegulert til industri/havneterminal og industri slik vist i plankartet til områdereguleringen av KILA Figur 15 og vedlegg 7.4. Figur 15 Utsnitt av plankart fra Kirkenes Industrial Logistics Area. For bedre leselighet se vedlagt plankart. Områdereguleringsplanen av KILA ble godkjent av kommunestyret den Planformålet er at området: «legges til rette for etablering av industriområde på slambanken, som et nytt utviklingsområde i kommunen, hvor det spesielt planlegges for industri med krav om sjøtilknytning inkludert serviceytende virksomhet rettet mot olje- og gassnæringen ( 1 Planformål i områdereguleringen).» I reguleringsbestemmelsenes fellesbestemmelser første ledd 4.1 er det satt som plankrav at det skal utarbeides detaljreguleringsplaner for alle byggeområder innenfor formålet industri. Før det iverksettes tiltak som berører forurenset sediment må tiltaksplan for arbeidet være godkjent av Fylkesmannen i Finnmark ( 4.1 andre ledd). Ethvert tiltak som omfatter utfylling av løsmasser på sjøbunn som er eller kan være forurenset, må før oppstart meldes fra og avklares med Fylkesmannen i forhold til forurensningsloven ( 4.6 andre ledd). Foreliggende søknad om mudring og omdisponering av masser på KILA gir detaljert informasjon om arealinnvinning for området, og vil slik sett være del i prosessen om avklaring med Fylkesmannen i Finnmark. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 27 av 66

28 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Flere stor tiltak skal prosjekteres og gjennomføres i tilknytting til KILA. Det skal etableres vei med tunnellforbindelse fra Kirkenes gjennom Toppenfjellet. I nordlig del av området skal det etableres terminalkai, terminalbygg, med tilhørende vurderinger med hensyn til stabilisering og sikring av arealinnvinningen. I høringsuttalelse til KILA skrev Fylkesmannen følgende med hensyn til strandkantdeponi og forurensede masser ( ): «Fylkesmannen oppfordrer samtidig til at det tas høyde for å motta eventuelle forurensede muddermasser fra Kirkenes havn. Fylkesmannen har et langsiktig mål om å få en renere havn i Kirkenes, og særlig dersom det viser seg at havna er betydelig forurenset utover de arealer som i dag er påvist forurenset». Videre viser Fylkesmannen til at toppjorden ved industri-og trafikkareal skal ha tilstandsklasse III eller lavere (gjelder grunnforurensning,forslag til områderegulering 2012). Disponeringen sjøbunn fra mudringen på KILA er ut fra dette i tråd med gjeldende planbestemmelser for KILA. Tillatelse etter forurensningsloven til mudring er av avgjørende betydning for videre arbeid med det planlegte industriområdet på KILA. Investeringer og detaljplanlegging av infrastruktur og industribygg er vanskelig uten en garanti på at mudring og arealinnvinning kan gjennomføres slik planalgt og omsøkt. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 28 av 66

29 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 4 Mulig fare for forurensning Fare for forurensning i tilknytting til mudring og omdisponering av sjøbunn, må sees i sammenheng med ikke bare naturtilstanden men også pågående kilder til forurensning. Regulerte utslipp med tillatelse til forurensning til vannområdene er listet Tabell 2. Utslippene er regulert gjennom utslippstillatelser (eks oppdrettsneringen og gruvedriften), eller bestemmelser i forurensningsforskriften slik som for skipsverft og kommunalt avløp. Tabell 2 Registrerte utslipp og utslippsstillatelser/reguleringer med hjemmel i forurensningsloven ( Tiltakshaver Bransje (NOSE) Type utslipp Utslippstillatelse/- forurensningsmyndighet Sydvaranger Gruve AS Bryting av jernmalm (Utvinning av mineralmalmer ) Utslipp av avgangsmasser fra separasjonsprosessen i Kirkenes til Bøkfjorden: 4 mill tonn. Flokkuleringsmidler: 60 tonn. Her inngår 50 tonn polyakrylamid og 10 tonn polydadmac. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Sydvaranger Gruver AS. Klif Avløpsledning med utslipp 450 m fra land på 25 m dyp. Bergen Group Kimek AS Skipsverft med ombygging reparasjon og overflatebehandling Utslipp til sjø etter overflatebehandling av skrog. Reguleres etter forurensningsforskriftens kapittel 29 Kirkenes havn Havneaktiviteter med båttrafikk osv. Bunnsmurning og oppvirvling av forurenset sjøbunn fra båter. Vedlikehold av båter og kaianlegg. Sør-Varanger kommune Avløp Avløp fra Kirkenes med ca innbyggere der 90 % bor i området fra Kirkenes Bjørnevatn. Følger forurensningsforskriftens kapittel 13 Perpetuum Waste Management AS Kirkenes Avfallshåndtering Ligger på Sydvaranger Industriområde. - Tillatelse av Omlasting og sortering av ordinært næringsavfall og mellomlagring av farlig avfall. Fylkesmannen i Finnmark Lakseslakteriet på Jakobsnes North Eiendom AS (Kirkenes Charr) Fiskeoppdrett Forspill organisk materiale og eventuelle kjemikalier som benyttes ved impregnering av oppdrettsnøter. Se databasen til Fiskeridirektoratet. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 29 av 66

30 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Som vi skal se i dette kapittelet har utslipp fra blant annet skipsvert, gruvedrift og andre kilder til forurensing som generelle havneaktiviteten og avløp, medført sterkt forurenset sjøbunnen og påvirket økologien i Bøkfjorden og Langfjorden. Vannforekomstene står i fare for å ikke oppnå god miljøkvalitet i tråd med målsettinger knyttet til vannforskriften. Pågående utlsipp har betydning for hvor hensiktsmessige vilkår som kan settes med hensyn til forurensning i omsøkte mudreområder. Miljøsituasjonen i resipienten har vært av betydning for å vurdere hensiktsmessige miljøtiltak i tilknytting til omsøkte mudring. Informasjonen om kilder til forurensning og forurensningstilstanden er lagt vekt når overvåking og tiltak for å avbøte spredning av forurensning ble vurdert. Kompleksisteten i miljøtilstanden i mudre- og disponeringsområdet er av betydning for hensiktsmessig avbøtende miljøtiltak er for å hindre spredning av miljøgifter og partikler til omkringliggende miljø under omsøkte mudring og en fornuftig forvaltning gjennom forurensningsloven (Canellas Bolta et al 2004). I vårt forslag til avbøtende miljøtiltak har vi unngått å gi forslag til tiltak som er lite hensiktsmessig i forhold til pågende utslipp til resipienten. Forurenset sjøbunn forvaltes per nå gjennom enkeltsaksbehandling knyttet til arbeider i sjøbunnen, slik som foreliggende søknad, og gjennom pålegg til KIMEK om oppfølging av forurensingen som er påvist utenfor verftet. I det følgende gir vi en beskrivelse av kilder til forurensning som påvirker eller har påvirket omsøkt mudreomårde. 4.1 SYDVARANGER GRUVE AS OG GRUVEDRIFT Sydvaranger Gruve AS ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve, jernbane og produksjonsanlegg for produksjon av høyverdig jernmalmkonsentrat. Aktiviteten er en videreføring av aktiviteten som ble stanset i Sydvaranger Gruver AS har ca. 400 ansatte, og er et norsk heleid datterselskap av selskapet Northern Iron Ltd., børsnotert i Australia ( Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt Sydvaranger Gruve AS tillatelse til gruvevirksomhet (Klif 2012). Tillatelse til utslipp er en videreføring av utslippene fra tidligere Sydvaranger ASA. Tillatelsen er basert på inntil 3 millioner tonn jernmalmkonsentrat og gjelder gruvedrift ved Bjørnvatn med oppredningsanlegg i Kirkenes. Produksjon av jernmalm har pågått siden 1910, med transport av jernmalm på tog fra Bjørnevatn til Kirkenes. Første malmbåten med slig fra Kirkenes gikk 11. oktober I 1992 startet bedriften arbeidet med underjordsdrift, slik at man kom rett på malmårene, uten større gråbergsbryting. Gruvedriften i Kirkenes hadde et opphold i perioden fra 1997 til Uttak av jernmalm For å få ut jernmalmen må store mengder gråberg fjernes. Størsteparten av gråberget består av stor stein. Der steinen ikke gjenbrukes, fortrinnsvis til pukk, deponeres gråberget på land på industriområdet. Stein med høyt jerninnhold transporteres til oppredningsverket. Ovvenevnte aktiviteter skal ikke medføre tilførsel av miljøgifter til sjø. Utslipp til sjø skjer fra oppredningsverket med utslipp av avgangsmasser til Bøkfjorden. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 30 av 66

31 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Oppredningsverket og avgangsmasser På oppredningsverket knuses stein med høyt innhold av malm til støv for separasjon og utvinning av jernmalmkonsentrat. Ved utvinning av jernmalmkonsentrat oppstår det et stort volum steinslam, som sammen med vann og flokkuleringsmidler danner avgangsmasser som slippes ut til sjø i Bøkfjorden. Vann og flokkuleringsmidler benyttes for å sortere/filtrer ut jernmalmkonsentrat fra steinstøv. Den delen av steinstøvet som ikke inneholder ønsket mengde mineral danner avgangen. Avgangen fra Sydvaranger Gruve AS pumpes i en ledning som fører ut 450 meter 2 fra land og på ca. 27 meters dyp slik skissert i Figur 16. Utslippet finner sted ved terskelen der vanndypet øker fra rundt 25 meter til 60 meter. Figur 16 Utslippsunkt for avgangsmasser til Bøkfjorden fra Sydvaranger gruver er markert med rød firkent. Avgangsmassene består av nedknust stein og rester av malm som separasjonsprosessen ved oppredningsverket i Kirkenes ikke har separert fra jernmalmen (produktet/magnetittkonsentrat) (Klif 2011, Sydvaranger Gruver AS). Mer detaljert består avgangen i hovedsak av kvarts, amfibol og noe magnetitt. I tillegg inneholder avgangen vannbehandlingskjemikalier som benyttes til å separere stein fra jernmalm for oppkonsentrering av produktene ved SVG. 2 Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandsonen ved middelvannstand. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 31 av 66

32 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Avgangen blandes med sjøvann for å oppnå størst mulig tyngde ved utslippspunktet. Bruk av ferskvann og innblanding av luftbobler unngås for at massene skal sedimentere raskere. Økt tyngde med raskere sedimentering vil redusere spredningen av suspendert stoff, og slik begrense arealet med avgangsmasser på sjøbunnen i fjordsystemet. Sydvaranger Gruver AS har tillatelse til en årlig mengde avgangsmasser/suspendert stoff (SS) på 4 millioner tonn. Et slikt utslipp tilsier et gjennomsnittlig utlipp på tonn per døgn. Tillatelsen bygger i dag på en produksjon på 3 millioner tonn jernmalmkonsentrat per år. Tillatelse til utslipp er en videreføring av utslippene fra tidligere Sydvaranger ASA. I 2011 rapporterte bedriften en produksjonen en avgang til sjø på litt over tonn per år (Tabell 3, Produksjonen går døgnkontinuerlig. Produksjonen i 2011 tilsa da et gjennomsnittlig utslipp på ca tonn per døgn. Tabell 3 Rapportert utslipp til vann fra Sydvaranger Gruver AS. Tallene er hentet fra I.T.= ikke tilgjengelig. År Utslipp til vann tonn/år 2001 (I.T.) 2002 (I.T.) 2003 (I.T.) 2004 (I.T.) 2005 (I.T.) 2006 (I.T.) 2007 (I.T.) 2008 (I.T.) (I.T.) Avgangsledningen fra SVG er ikke en permanent installasjon. Deler av ledningen holdes pelagisk i i vannet ved hjelp av flottører og holdes på plass med anker. Fra tid til annen vil ledningen måtte flyttes og nye anker settes ned. Oppmagasinert avgang i området er, og kan bli, løsnet ved hjelp av sprengstoff når ledningen skal flyttes (informasjon fra Sydvaranger Gruve AS) Overvåking av utslipp Sydvaranger gruver plikter å holde løpende oversikt over forurensede sedimenter, herunder fare for spredning, samt vurdere behov for undersøkelser og tiltak (Klif 2011). Virksomheten har program for utslippskontroll og overvåking av vannkvalitet og utbredelse av sjødeponeringen av avgangsmasser. NIVA har vært og er miljørådgiver for overvåkingsprogrammet, og har gjennomført undersøkelser i 2007 og Undersøkelsene omfatter undersøkelser av livsbetingelser på fjordbunnen og spredning av partikler i vannet: turbiditet (lysgjennomstrømming i vannet, et indirekte mål på partikkelinnholdet), n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 32 av 66

33 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 sedimentprofilfotografering (SPI) som knyttes opp miljøstatus for bunnfauna og viser omfanget av sjødeponiet/tildekkingen av sjøbunnen, burforsøk med blåskjell på lokaliteten (in situ tokstest), og toksisitetstester i laboratorium på utvalgte organismer knyttet til flokkuleringsmidler fra oppredningen av magnetitt/jernmalm. Overvåkingsprogrammet er under oppdatering tilknyttet relativt ny utslippstillatelse. Ved oppstart av Sydvaranger Gruver AS i 2007 ble det påvist moderat miljøtilstanden for bunnfaunaen i Bøkfjorden. Resultatene fra 2010 viste partikkelpåvirkning ved utslippet i alle dyp unntatt de øverste ca. 15 m. Hardbunnsorganismene i overflatelaget syntes ikke å være nedslammet av gruveavgang, men det ble observert meget dårlige forhold for bløtbunnsfauna fra Kirkenes og ca. 4 km nordover og ut i Bøkfjorden. Resultatene fra turbiditetsmålingene tyder nå på at det meste av gruveavgangen sedimenterer innenfor de nærmeste 6 km, omtrent til Reinøya (Niva 2012). Miljøtilstanden er ut fra sedimentprofilfotografier svært dårlig i Bøkfjorden (Figur 17). n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 33 av 66

34 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 17 Miljøtilstand for bløtbunn grunnet tilslamming fra Sydvaranger gruver (NIVA 2012). Bildene rundt kartet med fargede sirkler for miljøtilstand viser sedimentprofilfotografiene for de respektive prøvepunktene. Prøvepunktene KS-SN, KS-03 og KS-04 viser at miljøtilstanden ved mudreområdet er påvirket. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 34 av 66

35 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Partikler Det er målt høy turbiditet i Bøkfjorden grunnet utslippet fra Sydvaranger Gruver AS (SVG), opp til FTU, tilsvarende ca mg partikler per liter vann (NIVA 2012). Dette tilsvarer meget dårlig miljøtilstand slik definert av forurensningsmydnighetene og vist i Tabell 4. Tabell 4 Mål for miljøtilstand med hensyn til partikler i vannet slik definert i SFT sin klassifisering for fjorder og kystfarvann. Parameter I «Meget god» II «God» III «Mindre god» IV «Dårlig» V «Meget dårlig» Partikler Turbiditet FTU <0,5 0, >5 Partikler Susp stoff mg/l <1,5 1, >10 Partikler Siktedyp m > <1 Forhøyede turbiditetsmålinger er målt ca. 6 km ut i Bøkfjorden til Reinøya. Tykkelsen på bunnlaget på sjøbunnen antyder at en i deler av Bøkfjorden utenfor Reinøya har en svak påvirkning fra gruvedriften til tross for lav turbiditet. Det er svært dårlige betingelser for bunnfauna fra utslippspunktet og ut til Reinøya. På stasjoner nærmest utslippet, ca. 1,7 km ut, består overflatesedimentet utelukkende av avgang fra SVG. Nedslamming og lavt innhold av organisk materiale i avgangen medfører forringet miljø for bunnlevende organismer grunnet utslipp fra SVG. Produksjonen ved SVG skjer døgnkontinuerlig med et gjennomsnittlig utlsipp på ca tonn per døgn. Utslippet av avgangsmasser tildekker eventuell forurenset sjøbunn i omådet der avgangsmassene sedimenterer. Også i omsøkte mudreområde er påvirket av gruvedriften Flokkuleringsmidler Med avgangsmassene har forurensningsmyndighetene gitt tillatelse til utslipp av en årlig mengde virkestoff i flokkuleringskjemikalier på til sammen 60 tonn. Her inngår 10 tonn polydadmac og 50 tonn polyakrylamid Mangnafloc Lilaflot Sydvaranger gruver har tillatelse til å slippe ut Magnafloc LT38 som inneholder polydadmac, samt Magnafloc 10 som inneholder polyacrylamid. Forsøk med avgang tyder på at det under normale driftsforhold ikke vil opptre akuttoksiske effekter i utslippets nærområder (NIVA 2012). De testene som har subletale endepunkt (Sceletonema og fjæremark) tyder ikke på at Magnafloc 10 (polyacrylamid) og Magnafloc LT38 (polydadmac) gir miljøeffekter ved slike betingelser (NIVA 2012). Sydvaranger Gruver AS utarbeider konsekvensutredning med hensyn til miljø og utslipp til sjø. Tilstedeværelse av flokkuleringsmidler i mudreområdet må sees i forhold til tillatelse til utslipp som er gitt i forbindelse med oppredningsverket. Lilaflot er tidligere benyttet som flokkuleringsmiddel ved AS Sydvaranger. Driften av flotasjonsanlegget til AS Sydvaranger startet i mai 1981, og avsluttet i april I denne perioden ble det benyttet Lilaflot D817 for anrikning av jern (NIVA 2009). Avgangen med flokkuleringsmidlet n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 35 av 66

36 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 ble sluppet ut i Bøkfjorden. Utslippet betegnes som et gruntvannsutslipp, men med sjøvann blandet inn i avgangsledningen for at slamskyen skulle bevege seg mot bunnen og ikke oppover i vannmassene. Sterk strøm og store tidevannsstrømmer, i kombinasjon med at utslippspunktet er relativt grunt, har bidratt til spredning av avgangsmassene med flokkuleringsmidler. Lilaflot har hatt stor negativ oppmerksomhet grunnet aminer som er dokumentert giftige for vannlevende organismer. Det er analysert for Lilaflot ved 5 stasjoner og ulike sedimentdyp Bøkfjorden i 2009 (NIVA,) sedimentdyp ved hver stasjon. De fire stasjonene mellom utslippspunktet og Reinøya hadde et gjennomsnittlig innhold på 0,34 mg/kg tv (Figur 18). Klassifiseringen i figuren er ikke knyttet til Lilaflot. Konsentrasjonen av Lilaflot varierte fra < 0,01-0,63 mg/kg tørt sediment i ulike lag av overflatesediment fra Bøkfjorden. Stasjon KS-03 er den stasjonen som ligger nærmest og ca 2 km fra omsøkt mudreområdet. Der ble det målt mellom 0,23 og 0,43 mg/kg, med høyest verdi 0-2 cm ned i sedimentet. De høyeste verdiene ser ut til å være nær utslippspunktet for avgangsmasser. Flokkuleringsmiddelet ble knyttet til partiklene i avgangen som sedimenterer ved utslippspunktet. Det er ikke grunn til å tro at mudreområdet skal inneholde høyere konsentrasjoner av Lilaflot enn i målte stasjoner ved utslippspunktet i Bøkfjorden. I forbindelse med ny oppstart av gruvedriften i 2009, planla Sydvaranger Gruver As å ta i bruk Lilaflot D 817M. Effektstudier av kjemikalie bidrog imidlertid til at stoffet ble erstattet med Magnafloc i pågående produksjon ved Sydvaranger Gruver AS (NIVA 2010, Tillatelse fra Klif til utslipp). Tillatelse er gitt. Figur 18 Lilaflot D817M ved fem stasjoner i Bøkfjorden merket KS-03, KS-04, KS04b, KS-06 og KS- 14 (Niva 2009, Akzo Nobel 2009, Resultatene multipliseres med en faktor på 0,9 for å få konsentrasjonen av Lilaflot D 817). Fargen på punktene klassifiserer miljø ut fra bilder av sjøbunnen tatt med SPI kamera (NIVA 2007). Miljøtilstanden for bløtbunn er også rapportert i 2012 (Figur 17). Vi er ikke kjent med at resipienten til Sydvaranger AS vurderes ryddet for Lilaflot. Ettersom Lilaflot har lav vannløselighet vil den i stor grad være bundet til partikler. I omsøkt mudring søkes det om omdisponering av forurenset sjøbunn som også vil håndtere eventuelle flokkuleringsmiddler i overflatesedimentet. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 36 av 66

37 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Utslippene fra Sydvaranger AS som førte til dannelse av slambanken i Langfjorden inneholdt ikke flokkuleringsmidler (e-post Sydvaranger Gruver AS v/kaj Bakke ). Flotasjon ble introdusert i tilknytning til driftsendringer som fant sted ca. 1981, for produksjon av 3 mill. tonn pellets. Utslipp til slambanken opphørte før 1974, og før den tid ble det ikke brukt noen form for kjemikalier Dioksiner Utslipp av dioksiner knyttet til det tidligere pelletsverket har vært en problemstilling i Kirkenes. I mange år var bedriftens hovedprodukt pellets som benyttes ved fremstilling av stål og ferrosilisium. Pelletsverket er nå revet og utslipp av dioksin stanset. Utslippene, tilknyttet det tidligere Sydvaranger AS (stiftet 1906), førte blant annet til kostholdsråd på fisk fra Førstevatn, Langdammen og Prestvatn. Kostholdsrådet ble sist vurdert av Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2004 (VKM /505-2-endelig). Data på dioksiner i sediment er forsøkt innhentet etter innspill fra Fylkesmannen på søknad om mudring utenfor Tschudi Bulk Terminal As (e-post 16.mai 2013). Rapport fra Akvaplan-niva angående dioksiner i sjøbunnen er etterspurt uten at disse er blitt oversendt. I 2008 ble det gjennomført toksisitetstest for dioksiner på sjøbunn hentet utenfor Kimek, (DR CALUX TA2802/2011). Testen ga ikke utslag over grenseverdien, og det ble konkludert at sjøbunnen i området ved Kimek ikke inneholder dioksiner og dioksinlignende stoffer i et nivå som skal gi effekter (Norconsult 2008). Ut fra disse resultatene er det grunn til å tro at sjøbunnen i omsøkte mudreområde heller ikke inneholde dioksiner og dioksinlignende stoffer i konsentrasjoner som gir effekter. Eventuelt innhold av doksiner i sjøbunnen ivaretas gjennom de avbøtende miljøtiltak som iverksettes grunnet de miljøgifter som er påvist i mudreområdet og sjøbunnen i Bøkfjorden og Langfjorden. Mer informasjon om dette er gitt nedenfor i avsnitt Imptail kunstige rev og bunnfauna Sydvaranger Gruver AS (SVG) har plassert tre kunstige rev nær omsøkt mudreområder (Figur 19, Bergfald v/christian Rostock e-post ). Hensikten med revene er å tiltrekke liv, og slik forbedre rehabiliteringen av dyrelivet nær utslippspunktet for avgangsmasser fra Sydvaranger Gruver. Forskningsprosjektet er kalt IMPTAIL - Improved Submarine Tailing Placements (STPs) in Norwegian Fjords. De tre revene ligger på meters dyp i havnebessenget der det skal mudres. Figur 19 Tre kunstige rev, symbolisert med hvite firkanter, vest for kaia til Tschudi Bulk Terminal AS og omsøkt mudreområde. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 37 av 66

38 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Prosjektet skal avsluttes i 2013, og er delt inn i fire uavhengige komponenter. Samlet skal de gi ny kunnskap om hvordan deponier i norske, kalde fjorder har innvirkning på det biologiske mangfoldet. Utplassering i Bøkfjorden utgjør ett av de fire delprosjektene, der det er plassert ut såkaldte Runderev. Det er et pinnsvin med høyde på fem meter og en overflate på 300 m 2. Området der revene er lagt antas sterkt forurenset med TBT. Dette og dypene som revene ligger på antas å ha stor innvirkning på habiteringen av revene. Ettersom mudringen gjennomføres etter at prosjektet er avsluttes, antas det at omsøkte mudring ikke kommer i konflikt med Imptail. 4.2 BERGEN GROUP KIMEK AS Bergen Group Kimek AS (KIMEK, Kirkenes mekaniske verksted) ligger nord for omsøkte tiltaksområde (Figur 20). Figur 20 Bergen Group Kimek AS ligger ca. 220 meter nord for mudrearealet til Tschudi Bulk Terminal AS. KIMEK har en skipshall med lengde 80 meter med slipp, og en kai på 300 meter med seilingsdyp 5,5-8 meter. Her reparerer og vedlikeholder virksomheten skip, med utslipp til sjø fra blant annet vedlikehold av skrog. Utslipp fra skipsverftene reguleres etter forurensingsforskriftens kapittel 29. Forurensninger fra mekaniske overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner (inkludert skipsverft). Forskriften regulerer utslipp til sjø, og inneholder krav om dokumentasjon med måling av utslipp til sjø. Det foreligger så langt vi vet ikke beregninger på mengde utslipp fra virksomheten i dag. Produkter som benyttes for å hindre begroing på skrog i dag, er basert på kobber som antigromiddel. Etter pålegg om undersøkelser fra Fylkesmannen, påviste Kimek AS at sjøbunnen utenfor virksomheten er sterkt forurenset med miljøgifter (Figur 21, n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 38 av 66

39 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Tabell 5, Norconsult 2008). Området er spesielt forurenset med TBT, kobber og PAH. Figur 21 Miljøtilstanden i sjøbunnen utenfor Kimek AS i Fargene på prøvestasjoner for sjøbunn, markert med sirkler i kartet, tilsvarer tilstandsklassene i Klif sin veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA 2229/2007). I sjøbunnen utenfor KIMEK As er det målt µg/kg tørt sediment, 42 ganger høyere enn grenseverdien for svært dårlig miljøtilstand (> 100 µg TBT/kg, forvaltningsverdi). TBT er nå forbudt. Kobber benyttes i dag i stedet for TBT i bunnsmurning for å hindre begroing av skrogene. Dette er en av årsakene til at det er påvist høye konsentrasjoner av kobber i sjøbunnen utenfor Kimek AS og i Kirkenes havn. Kobber er ikke med på listen over stoffer som EU prioriterer for å få stanset utslipp innen 2020, slik som blant annet tributyltinnforbindelsene. Konsentrasjoner fra 51 mg kobber per kg sjøbunn kan gi kroniske effekter for organismene som lever der (TA 2229/2007). n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 39 av 66

40 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Tabell 5 Innhold av miljøgifter i mg/kg sjøbunn utenfor Kimek AS i 2008 (Norconsult 2008). Stasjonene er vist i Figur 21 over Toksisitetstester Trinn I I 2008 ble det gjennomført DR CALUX og eksponering av Skeletonema til organisk ekstrakt fra sjøbunnsprøver hentet utenfor Kimek i Kirkenes havn. Resultatene fra toksisitetstestene er gitt i Tabell 6. Tabell 6 Resultater fra vekst hos kiselalger og DR CALUX fra sedimentundersøkelsen utenfor KIMEK, sjøbunnen i Kirkenes havn (Norconsult 2008). n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 40 av 66

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Veksten hos kiselalger ble hemmet 120 % ved eksponering til sjøbunn fra området utenfor kaia til KIMEK. Konsensentrasjonene og kompleksisteten av miljøgifter er høyere i området som representerer disse dataene, enn de som er påvist i omsøkt mudreområder. DR CALUX ga ikke utslag over grenseverdien sjøbunnsprøvene, og det ble konkludert at sjøbunnen i området ved KIMEK ikke inneholder dioksiner og dioksinlignende stoffer i et nivå som skal gi effekter (Norconsult 2008). Ut fra disse resultatene, og opplysninger om at utslippene til Langfjorden fra Sydvaranger gruver ikke skal inneholde kjemikalier, gir grunn til å tro at sjøbunnen i omsøkte mudreområder heller ikke inneholde dioksiner og dioksinlignende stoffer i konsentrasjoner som gir effekter. Eventeull tilstedeværelse av dioksiner håndteres gjennom avbøtende miljøtiltak som iverksettes gjennom miljømudringen av de allerede påvist forurensede mudreområdene. Forurensningen utenfor KIMEK er mange ganger høyere enn i omsøkt mudreområde. Sedimentforurensningen utenfor Bergen Group Kimek AS er beregnet å være uakseptabelt høy grunnet risiko for marine organismer og spredning av miljøgifter (Norconsult 2008). Det antas at mye av forurensningen som er detektert i omsøkt mudreområde er et resultat av utslipp i tilknyttning til vedlikehold av skrog ved Kimek. Miljøtiltak for mudringen ved KILA må sees i forhold til forurensningen som er funnet i sjøbunnen i Kirkenes havn. 4.3 KIRKENES HAVN 2012 Større deler av havna nord for Kimek er også funnet forurenset spesielt med TBT (Figur 14 og Tabell 7, Norconsult 2012, VannNett). Sjøbunnen i Kirkenes havn ble undersøkt etter at høye verdier av miljøgifter ble funnet utenfor Bergen Group Kimek AS. Fylkesmannen i Finnmark, ved miljøvernavdeligen, ledet prosjektet med omfang og rammer. Sjøbunnnen i Kirkenes havn nord for KIMEK har moderat til svært dårlig miljøtilstand. Innholdet av TBT i sjøbunnen varierer fra 8 til 151 µg/kg tv. Området er også forurenset med polyaromatiske hydrkarboner, kobber. Ved ett punkt ble det også påvist moderat forurensning med PCB7. Nivåene av de målte miljøgiftene er lavere enn for området utenfor Kimek, men likevel så høye at de kan gi kroniske effekter ved langtidseksponering, og omfattende akutttoksiske effekter på organismene som eksponeres for disse konsentrasjonene (TA 2229, TA2802). Prosjektet omfattet ikke undersøkelser av flokkuleringsmidler og dioksiner, og heller ikke økotokstester jf risokoveileder trinn 1. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 41 av 66

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Tabell 7 Innhold av miljøgifter i sjøbunnen utenfor Kirkenes hanv i punktene vist i Figur 14 (Norconsult 2012). Nivåene er gitt i mg/kg tv. Resultatene er markert med fargekoder tilsvarende miljøklassifisering av sediment i fjorder og kystfarvann (TA 2229/2007). Rød er svært dårlig (V), oransje dårlig (VI), gul moderat (III), grønn god (II) og blå tilsvarer bakgrunnsnivåer. Parameter/prøvenr Arsen 4,9 2,71 1,87 3,16 1,17 1,35 3,79 3,28 1,18 5,36 2,53 4,5 1,96 3,22 1,57 2,55 2,04 3,46 3,31 2,53 Bly 19,2 7,4 11,4 12,8 4,6 10, ,8 8, ,4 7,4 4,5 3,2 8 8,1 7 7,3 9 Kadmium <0,1 <0,01 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 0,21 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Kobber 16,4 39,1 41,2 53,5 28,1 34,8 54,1 49, ,4 32,3 45,6 32,9 24,3 16,5 35,8 28, ,5 37,5 Krom totalt (III + VI) 29,7 29, ,6 39,4 34,5 25,8 41,2 30,7 24,5 31,1 26,2 18,3 14, ,1 32,9 25,6 29,4 Kvikksølv <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Nikkel 18,3 18,5 18,7 18,3 21,2 21,4 21, , ,4 17,9 16,4 13,1 11,2 15,5 11, ,9 17,5 Sink ,4 40,2 47,7 30,2 36,6 57,8 75,9 35,8 82,3 33,4 53, ,7 23,1 39,9 38,4 38,7 32,8 35,1 Naftalen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,011 <0,01 0,022 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren 0,044 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 0,012 0,022 0,034 <0,01 0,016 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren 0,294 <0,01 0,015 0,021 <0,01 0,076 0,08 0,092 0,15 0,327 0,016 0,076 <0,01 <0,01 0,012 0,039 0,017 0,01 0,026 0,017 Antracen 0,069 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,02 0,015 0,021 0,042 0,084 <0,01 0,026 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 0,293 <0,01 0,023 0,045 <0,01 0,094 0,132 0,14 0,184 0,396 0,028 0,126 0,017 <0,01 0,014 0,054 0,038 0,017 0,038 0,043 Pyren 0,202 <0,01 0,018 0,038 <0,01 0,065 0,1 0,104 0,12 0,3 0,023 0,097 0,013 <0,01 0,013 0,043 0,033 0,013 0,029 0,034 Benzo(a)antracen 0,097 <0,01 0,011 0,035 <0,01 0,036 0,055 0,059 0,073 0,17 0,012 0,063 <0,01 <0,01 <0,01 0,026 0,017 <0,01 0,019 0,02 Krysen 0,135 <0,01 0,014 0,034 <0,01 0,049 0,088 0,103 0,085 0,25 0,018 0,085 <0,01 <0,01 0,01 0,035 0,025 <0,01 0,026 0,023 Benzo(b)fluoranten 0,076 <0,01 0,013 0,033 <0,01 0,031 0,046 0,05 0,042 0,142 0,011 0,066 <0,01 <0,01 <0,01 0,024 0,023 <0,01 0,02 0,024 Benzo(k)fluoranten 0,039 <0,01 <0,01 0,013 <0,01 0,021 0,033 0,046 0,041 0,113 <0,01 0,037 <0,01 <0,01 <0,01 0,016 0,013 <0,01 0,019 0,012 Benzo(a)pyren 0,112 <0,01 0,012 0,026 <0,01 0,036 0,061 0,087 0,057 0,168 0,014 0,064 <0,01 <0,01 <0,01 0,027 0,02 <0,01 0,017 0,021 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,038 <0,01 <0,01 0,016 <0,01 0,025 0,039 0,054 0,029 0,086 <0,01 0,031 <0,01 <0,01 <0,01 0,016 0,015 <0,01 0,012 0,014 Dibenzo(a,h)antracen 0,015 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 <0,01 0,024 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(ghi)perylen 0,047 <0,01 <0,01 0,018 <0,01 0,024 0,042 0,059 0,028 0,089 <0,01 0,04 <0,01 <0,01 <0,01 0,021 0,015 <0,01 0,014 0,017 Sum PAH16 1,46 n.d 0,106 0,279 n.d 0,5 0,691 0,862 0,873 2,18 0,122 0,727 0,03 n.d 0,049 0,301 0,216 0,04 0,22 0,225 Sum PCB7 0,00577 n.d n.d n.d n.d n.d 0, ,00082 n.d 0,025 n.d 0,00174 n.d n.d 0,00456 n.d n.d n.d n.d n.d Tributyltinn (TBT-ion) 0,151 0,018 0,043 0,059 0,008 0,013 0,031 0,065 0,008 0,064 0,016 0,148 0,05 0,02 <0,04 0,134 0,093 0,021 0,091 0,028 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 42 av 66

43 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: FORURENSET SJØBUNN VED TSCHUDI BULK TERMINAL AS Overflatelaget av sjøbunnen utenfor kaia til Tschudi Bulk Terminal AS er påvist forurenset spesielt med det nå forbudte antigromiddelet tributyltinn (TBT, Tabell 8, Figur 22, Multiconsult 2012). Nivåene av TBT variere fra 5 til 370 µg per kg tørr sjøbunn. Konsentrasjonene er målt opp til 3,7 ganger høyere enn grenseverdien for svært dårlig miljøtilstand (definert forvaltningsverdi av Klif, TA 2229). Tabell 8 Innhold av miljøgifter i sjøbunnen ved Tschudi Bulk Terminal AS. PAH16 (polyaromatiske hydrokarboner), PCB7 (polyklorerte bifenyler) og TBT (tributyltinn) er gitt i µg/kg tv, metaller i mg/kg tv. * Analyseusikkerhet. Stasjon Sjikt av sjøbunn cm Arsen Bly Kadmium 0,3 0,6 0,3 0,8 0,5 0,8 0,9 0,5 0,4 0,6 kobber krom Kvikksølv <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,4 <0,2 0,34 <0,2 0,45 Nikkel Sink BaP <10 <10 < < <10 49 PAH16 n.d. n.d. n.d n.d. 622 PCB7 n.d. n.d. n.d. 4 n.d. n.d n.d. 11 TBT 25 (7*) <1 39 (10*) 369 (96*) 11 (3*) 5 (1*) 79 (21*) 117 (31*) 16 (4*) 282 (74*) Tørrstoff % Kornf. % < 2 µm TOC % <0,05 <0,05 0,15 0,17 <0,11 <0,11 0,18 0,12 <0,11 0,17 Vanndyp m 13,3 13,3 15,2 18,9 18,9 18,9 16,2 13,9 13,9 15,3 Tilstandsklasser Klif (TA 2225/2007) Bakgrunn I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V Tilstandsklasse IV - V for TBT gjelder for 6 av 6 analyserte prøvepunkt i sjøbunnssjiktet fra 0-10 cm. Sjøbunnen er også forurenset med blant annet kobber og PAH. Sjøbunnen fra 0,5 meter og nedover antas å ha bakgrunnsnivåer og god miljøtilstand i dette området. Konsentrasjonene av forurensning som er funnet i mudreområdet tilsier kroniske og akutte effekter på organismene som lever der jevnfør klassifiseringssystemet for miljø som Klima og forurensningsdirektoratet har fått utarbeidet (TA 2229). Figur 22 viser planlagt mudreområde for Tschdu Bulk Terminal AS. Omsøkte mudreområde i havnebassenget overlapper med planlagt mudreormåde vist i etterfølgende figur. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 43 av 66

44 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 22 Kart med prøvepunkt og miljøtilstand for miljøgifter i sjøbunnen utenfor Tschudi Bulk Terminal AS i Kirkenes havn. Fargene viser miljøtilstanden i tilstandsklasser slik definert av Klima- og forurensningsdirektoratet (TA 2229/2007). Prøvemateriale for hvite punkter ( 5 stasjoner) er lagret for eventuelt videre analyser. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 44 av 66

45 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: SKIPSVRAK Sjøkart fra Kirkenes havn viser at det ligger skipsvrak i havnebassenget utenfor KILA (Figur 23). Vi er ikke kjent med hvordan status er for vrakene som er avtegnet på sjøkartet. Vrakene i Kirkenes havn er ikke registrert i Kystverkets vrakrapport fra 2006, og inngår ikke i Kystverkets nyere oppryddinger av skipsvrak ( Dampskipet Gothia ble senket under 2. verdenskrig, og ligger i dag utenfor industrikaia til Tschudi Kirkenes AS i følge dykkepedia. Svenske Gothia lå for anker i Kirkenes havn den 11. oktober 1944 da Sovjetiske fly angrep byen. Vraket ligger på dykkedyp meter og er delvis nedslammet og står på kjølen. Figur 23 Sjøkart som viser skipsvrak utenfor Tschudi Bulk Terminal AS. Det tyske frakteskipet Wolsum ble bombet av russiske fly i Kirkenes havn 16. september Lasten tok fyr og skipet ble derfor tauet ut av havneområdet. Deler av lasten eksploderte og senket skipet. Wolsum ligger i dag på nærmere sytti meters dyp mellom Hølen og Reinøya. Vraket er kun delvis intakt, med midt - og akterdelen i best tilstand. Lasterommene og baugen er helt ramponert etter eksplosjonen i Det er ikke kjent for oss om eller i hvor stor grad vrakene bidrar til å forurense sjøbunnen i Kirkenes havn. Ansvarlig myndighet for akutte utslipp fra skipsvrak er Kystverket. Kystverket overvåker kontinuerlig vrakene som har størst forurensingspotensial. Vi er ikke kjent med hvilke vurderinger som er gjort med hensyn til vrakene i havna i Kirkenes. Generelt avhenger risiko for forurensning fra skipsvrak av alder, størrelse og type skip som er senket/vraket (Norconsult 2009). Vrakene kan ha bidratt/bidrar til forurensingen i Kirkenes havn. Det ønskes skriftlige uttalelser fra høringsparter med kunnskap om andre eventuelle vrak i området. Eventuell kjennskap om utslipp fra vrak må sees i forhold til avbøtende miljøtiltak som kreves for omsøkte mudring. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 45 av 66

46 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Ettersom det foreligger en viss usikkerhet knyttet til utslipp av miljøgifter fra vrak, er det ønskelig med skriftlige uttalelser ved høring av søknaden fra de som har kjennskap om temaet. 4.6 EKSPLOSIVER OG MINER Vi er kjent med at miner fra krigen har påført tiltakshaver store ekstrakostnader ved mudringen i Harstad havn. Minene ble oppdaget under mudring, og medførte at det måtte rigges nytt mudreapparat (byttet fra grabb til sugemidring) for å avdekke og håndtere minene på en forsvarlig måte. Ekstra kostnader knyttet til omrigging og forskinkelser i prosjektet er bekostet av tiltakshaveren. Stans under mudring grunnet eventuelle miner i området må unngås så langt mulig. Det er kommet frem enighet om at miner og sprengstoff skal meldes inn til Grunnforurensningsdatabasen til miljødirektoratet. En rapport fra justis og beredskapsdepartementet har gjennom en rapport funnet at det ble dumpet over tonn eksplosiver krigsetterlatenskaper, det meste i havet (Justis og beredskapsdepartementet 2012). Det foreligger ingen nasjonal oversikt over eksplosive krigsetterlatenskaper. Arbeidsgruppen til Justis og beredskapsdepartementet anbefalte at Grunnforurensning, databasen til Miljødirektoratet, benyttes til å registrere eksplosive krigsetterlatenskaper. Forsvaret skal samle informasjon og legge dette inn i Grunnforurensning. Det foreligger ingen registreringer av krigsetterlatenskaper i omsøkt mudreområde i Grunnforurensning Figur 24. Figur 24 Krigsetterlatenskaper registrert i Grunnforurensning som berører områder nærmest mudreområdet. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 46 av 66

47 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 De to nærmeste lokalitetene til tiltaksområdet, som er registrert i Grunnforurensning, er nærmest Andrevatnet og Tredjevatnet. Lokaliteten er registrert etter kartlegging av spesialavfall i Databasen er mangelfull, og det kan ikke utelukkes at det foreligger eksplosiver i mudreormådet ut fra registreringene i denne databasen. Miner ble ikke påtruffet ved mudringen som ble gjennomført utenfor eksport og importkaia i Ettersom det foreligger en viss usikkerhet knyttet eksplosiver i mudre-området, er det ønskelig med skriftlige uttalelser ved høring av søknaden fra de som har kjennskap om temaet. 4.7 KOMMUNALT AVLØP Sør-Varanger kommune har i dag ca innbyggere. Utslipp av kommunalt avløp reguleres av forurensningsforskriften kapittel 12. Renseanlegg for kommunalt avløp er generelt bygget som siler og rensing som ikke er teknologisk rettet mot rensing av miljøgifter. I Langfjorden var det/er det etablert mindre kommunale utslipp (NIVA 2000). Hvorvidt dette er innlemmet i renseanlegg som etter planen skulle være ferdig inne 2012, er vi ikke kjent med. Kommunalt avløp kan medføre utslipp av miljøgifter, og dermed over tid,bidra til at eventuelle ryddede sjøbunnsområder rekontamineres. 4.8 FISKEOPPDRETT Selskapet North Eiendom AS har oppdrettsanlegg i Varangerfjorden/Sør-Varanger med slakteri på Jakobsnes, lokalitetsnavn Blåsenborgneset (Figur 25, Fiskeridirektoratet). Slaktemerder for matfisk av ørret, laks og regnbueørret med kapasitet 4000 m 3. Lakseslakteri på Jakobsneset tar inn prosessvann på noe under 20 m dyp og slipper det ut på noe over 30 m dyp. Grunnet avstand fra tiltaksområdene anses ikke omsøkt mudring og omdisponering å komme i konflikt med dette anlegget. I Ropelv er det landbasert oppdrett av Finnmarksrøye ved Kirkenes Charr. Anlegget har vært i drift siden 2001 og produserer settefisk, stamfisk og matfisk. Virksomhetene er ført opp som forslag til høringspart for informasjon om planlagte mudring og omdisponering av sjøbunn fra omsøkt mudreområde. 3 Kartlegging av spesialavfall i Krigsetterlatenskaper. Supplerende undersøkelser ENCO n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 47 av 66

48 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 25 Oppdrettsanlegg i området ut fra Fiskeridirektoratet sin database over godkjente akvakulturanlegg. Med unntak av disse lokalitetene er det ikke oppgitt lokaliteter i Fiskeridirektoratets databaser som kommer i konflikt med omsøkte tiltak. 4.9 GRUNNFORURENSNING En oversikt over grunnforurensningslokaliteter slik oppgitt i Klif sin grunnforurensningsdatabase er gitt i Figur 26. I hvor stor grad grunnforurensning medfører utslipp av miljøgifter til sjø, er ikke beregnet. Problemstillingen er løftet av forurensningsmyndighetene blant annet i forbindelse med opprydding rundt skipsverftene. Vi er kjent med at forurensning på land planlegges ryddet før forurenset sjøbunn i tilknytting Klif og Fylkesmannens nasjonale skipsverftprosjekt. Ettersom rydding av forurenset grunn er relevant for opprydding av forurenset sjøbunn er informasjon om grunnforurensning tatt med i søknaden. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 48 av 66

49 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 26 Grunnforurensningslokaliteter registrert i Klif sin database for forurenset grunn ( Gul trekant og påvirkningsgrad 2 viser lokaliteter der forurensningen kan aksepteres med dagens bruk. Rød trekant viser ikke akseptabel forurensning og behov for tiltak. I Grunnforurensing er påvirkningsgraden ved Bergen Group Kimek AS registrert med en påvirkningsgrad som tilsier at grunnforurensningen kan aksepteres i forhold til dagens arealbruk. Kirkenes Trelast er registrert med behov for opprydding. Det er ikke gjort beregninger på i hvor stor grad forurenset grunn bidrar til utslipp av miljøgifter til Bøkfjorden og Langfjorden. Det antas imidlertid at lokalitetene med avfallsfyllingen på Toppenfjellet ikke bidrar til forurensing i Langfjorden MILJØGIFTER I MUDREAREALET Sjøbunnen i omsøkt mudreområdeer forurenset av miljøgifter, spesielt TBT (Figur 27, Tabell 9, Norconsult 2010, vedlegg 8). Det er påvist dårlig til svært dårlig miljøtilstand i sjøbunn i den nordlige enden av KILA, i havnebassenget som tilgrenser til Tschudi Bulk Termnal AS. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 49 av 66

50 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Figur 27 Nivåer av miljøgifter i sjøbunnen/slambanken på KILA (Multoconsult 2010, Norconsult 2010). TBT er målt i M3, M4, M5. TBT er ikke målt ved M1, M6, M7, 102, 103, 119 og 129. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 50 av 66

51 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Tabell 9 Innhold av miljøgifter i sjøbunnen i havnebassenget og kanalen ved Langfjorden 2010 (Norconsult/Multiconsult 2010). Metaller og THC i mg/kg tv. TBT (tributyltinn), PAH er gitt i µg/kg tv, totalt organisk karbon (TOC) er gitt i vektprosent.** M6 på kart tilsvarer M9 i analyserapporten (feil i analyserapporten). Prøver med van VeenGrabb (1000 m 2 ) ble tatt 1 og 2 juni. Kjerneprøver ble tatt med M/KBorebas stempelprøvetaker 7 og -9 juni. *THC er C10-14, eller 12-40).*** Grenseverdi fra TA TA2802/11. Verdier under deteksjongrense er satt til halvparten av deteksjonsgrensen. Stasjon/parameter M1 M1B M3 M3B M4 M4B M5 M5B M6B** M B B B Sjikt sjøbunn Prøveutstyr grabb kjerne grabb kjerne grabb kjerne grabb kjerne kjerne Spade grabb kjerne grabb kjerne spade grabb kjerne Øst sør sør sør sør Mellom Mellom Mudrested B B C C C C for C for for for for slambanken Kanal Kanal B og C B og C "land" kanal kanal kanal kanal Arsen mg/kg 2 < <1 2 1 <1 <1 2 <1 2 1 <1 <1 <1 Kadmium mg/kg <0,1 0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 <0,1 Krom mg/kg Kobber mg/kg Nikkel mg/kg Bly mg/kg <2, Sink mg/kg Kvikksølv mg/kg <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Naftalene µg/kg <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Acenaftylen µg/kg <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Acenaften µg/kg <3 <3 5 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Fluoren µg/kg <3 <3 3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Fenantren µg/kg <3 < <3 <3 5 5 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Antracen µg/kg <3 3 3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Fluoranten µg/kg <3 < <3 < <3 3 <3 <3 <3 3 Pyren µg/kg <3 < <3 <3 5 6 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Benzantracen <3 < <3 <3 <3 5 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Krysen/trifenylen µg/kg <3 < <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 benzo(b/j/k)fluoranten µg/kg <3 < <3 <3 <3 4 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 benzo(a)pyren µg/kg <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Indeno(1,2,3)pyren µg/kg <3 <3 6 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Benzo(ghi)perylen µg/kg <3 <3 9 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 PAH16 µg/kg < <10 < <10 <10 10 <10 <10 10 <10 <10 <10 THC (C10-40, eller 12-40) mg/kg i.a i.a. i.a. <3 i.a. 30 i.a PCB7 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 TBT µg/kg i.a. i.a i.a. i.a. - i.a. i.a. i.a. i.a. 9 <0,1 TOC % 0,08 0,08 0,29 0,26 0,19 0,21 0,31 0,19 0,09 0,07 0,45 0,02 0,3 0,1 0,17 0,45 0,07 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 51 av 66

52 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Tabell 10 Risikovurdering trinn I TA 2802/2011. Grenseverdiene gjelder for og * krysen ** benzo(k)fluoranten. *** Forvaltningsverdi for TBT i risikoveilederen (TA 2802). Grensen mellom III/IV i miljøklassifiseringen for fjorder og kystfarvann (TA 2229). Fargekodene er gitt ut fra klassifiseringen av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (2229/2007). M1 M1B M3 M3B M4 M4B M5 M5B M B Sjikt sjøbunn cm Detek gr. Gj. snitt Gj. snitt cm 5-30 cm Prøveutstyr grabb kjerne grabb kjerne grabb kjerne grabb kjerne Spade grabb kjerne xgr. Gr. verd. verd. TA 2802 (II/III) TA 2802 Arsen mg/kg Kadmium mg/kg Krom mg/kg Kobber mg/kg Nikkel mg/kg Bly mg/kg Sink mg/kg Kvikksølv mg/kg Naftalene µg/kg Acenaftylen µg/kg Acenaften µg/kg Fluoren µg/kg Fenantren µg/kg Antracen µg/kg Fluoranten µg/kg Pyren µg/kg Benzantracen µg/kg Krysen/trifenylen µg/kg * 560* 280* benzo(b/j/k)fluoranten µg/kg** ** 420** 480** benzo(a)pyren µg/kg Indeno(1,2,3)pyren µg/kg Benzo(ghi)perylen µg/kg PAH16 µg/kg THC (C10-40, eller 12-40) µg/kg i.a i.a PCB7 µg/kg <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 < TBT µg/kg i.a. i.a i.a *** 70*** 20 TOC % 0,08 0,08 0,29 0,26 0,19 0,21 0,31 0,19 0,07 0,45 0, M3 og M5 Områder for miljømudring TBT TBT TBT M3 M3B M4 M4 M5 M5 TBT Cu Cu 129 i.a. i.a. TBT TBT TBT 5-30 i.a Cu M3 TBT 0-5 Gr. verd. TA 2229 III/IV M3 TBT 5-30 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 52 av 66

53 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Toksisitetstester trinn I Risikovurderingen trinn 1 viser at sjøbunnen i mudreområdet utgjør en risiko for organismene som lever der grunnet forurensningen med TBT og kobber (Tabell 10). Gjennomsnittskonsentrasjonen for TBT er høyere enn grenseverdien for Trinn I i mudreområdet i topplaget på 0-5 cm, og i 5-30 cm ned i sjøbunnen (forvaltningsverdi er benyttet i tabellen). Konsentrasjonene av TBT ved stasjon M3 og M5 er høyere enn grensen mellom tilstandsklasse III/IV. Ved stasjon M3 overskrides også verdien som utgjør 2 x grenseverdien for TBT i risikovurdering for forurenset sjøbunn. Enkleltkonsentrasjonene med overskridelser av grenseverdier er funnet i sjøbunnen i havnebassenget, og representerer mudreområde B og C slik vist i Figur 2. Beregninger om risiko for effekter på organismene som lever i området er gjort ut fra forvaltningsverdien for TBT. Konsentrasjonen av kobber overskrider grenseverdien i risikovurderinge ved stasjon 129. Stasjonen representerer mudring for bedre sirkulasjon av sjøvann inn til Langfjorden gjennom utdyping av kanalen. Her overskrides også grenseverdien for tilstandsklasse III og IV for kobber. Konsentrasjoner av miljøgifter i toppsjktet ned til 30 cm tilsier at sjøbunnen bør miljømudres. Risikovurderinger utover dette er ikke gjennomført ut fra enighet med Fylkesmannen om at miljømudring gjennomføres av forurenset sjøbunn. Massene disponeres i strandkantdeponi. Avbøtende miljøtiltak er vurdert og sett i i sammenheng med miljøtilstanden ellers i resipienten. Miljømudringen gjennomføres ved å stille hensiktsmessige krav om spredning av miljøgifter sett i forhold til den omfattende forurensningen som er påvist i Kirkenes havn med Bøkfjorden og Langfjorden ytre. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 53 av 66

54 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 5 Berørte myndigheter Gjennom Fylkesmannens saksbehandling skal saken opplyses og gjøres kjent for berørte myndigheter og parter dersom saken ikke allerede er godt opplyst gjennom andre prosesser. Mudring og omdisponering av omsøkte masser skal ikke skje i strid med bestemmelser etter: plan- og bygningsloven havne og farvannsloven kulturminneloven naturmangfoldloven I det følgende redegjør vi for vedtak etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven som er gjort i omsøkte tiltaksområder. KILA er allerede regulert og har vært gjennom ulike høringer og medvirkningsprosesser før vedtak ble fattet av kommunen Høringsparter og uttalelser knyttet til søknad om mudring i samme området er oppsummert i tillatelsen til mudring (Fylkesmannens ref. 2008/4322, datert ). Partene fra tilhørend saksbehandling er også tatt med som forslag til høringsparter i denne søknaden, som tillegg til kunngjøringen av søknaden. 5.1 BERØRTE MYNDIGHETER OG PARTER Vi har utarbeidet en adresseliste over noen av de berørte myndighetene og partene som vanligvis får søknaden tilsendt for uttalelser til høringsdokumentet (søknaden), og for tillatelser etter annet regelverk knyttet til sikkerhet til sjøs, ivaretagelse av kulturminner, arealplanlegging i kommunen og interesseorganisasjoner. Berørte myndigheter Fiskeridirektoratet Finnmark, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen. E-post: postmottak@fiskeridir.no Kirkenes Havnevesen Sør-Varanger kommune, Havnevesenet, Postboks 406, Kirkenes. havnevesenet@svk.no Kystverket, Region Troms og Finnmark, Postboks 1502, 6025 Ålesund. post@kystverket.no. Sametinget, 9730 Karasjok. Sør-Varanger kommune, Postboks Kirkenes. Universitetet i Tromsø v/tromsø Museum n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 54 av 66

55 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 Berørte parter og andre interesseorganisasjoner Bergen Group Kimek AS, boks 34, 9915 Kirkenes Finnmark fiskarlag, Postboks 383, 9751 Honningsvåg. Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, c/o Astrid Daniloff, Håbeth 38, 9910 Bjørnevatn Lakseslakteriet på Jakobsnes Naturvernforbundet i Finnmark, Postboks 1176, 9504 Alta Sydvaranger Gruver AS, Postboks 412, 9915 Kirkenes. E-post: post@sydvarangergruve.no Radius Kirkenes. info@radius-kirkenes.com Utover disse kan interesseorganisasjoner og andre lokallag ha interesse av å bli hørt i saken. Kommunen kan være behjelpelig med informasjon om parter som kan bidra til å opplyse saken utover det vi har gjort i denne søknaden Havnemyndighetene Mudring og dumping kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvann og krever tillatelse etter havne- og farvannslovens 27. Kystverket er havnemyndighet for farleder og bifarleder, det vil si området markert med rød skravur i Figur 28. Kirkenes Havn er havnemyndighet for områdene i havna utenfor farleden, og dermed i mudreområdet med kaianlegget. Figur 28 Farleder i Kirkenes der Kystverket er havnemyndighet skissert med rød skravur ( n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 55 av 66

56 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: Planmyndighetene Vi kan ikke se at omsøkte mudring- og disponering av muddermasser kommer i konflikt med vedtak som er gjort etter plan- og bygningsloven Sydvaranger Gruver AS Sydvaranger Gruver AS har har et prosjekt med utplassering av kunstige rev like ved mudreomårdet - Imptail prosjektet. Virksomheten har også sin utslippsleding for avgangsmasser fra oppredningsverket nordøst for tiltaksområdene. Ledningen flyttes etter hvert som utslipp av avgang dekker til sjøbunnen. Omsøkte mudring og disponering av muddermasser vil ikke komme i konflikt med disse aktivitetene. Nødvendige tillatelser og uttalelser innhentes gjennom høring av søknad om tillatelse til mudring. Søknad om tillatelse til mudring utgjør grunnlaget for høringsuttalelser og tillatelser fra berørte parter og myndighetsutøvere. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 56 av 66

57 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 6 Referanser Bioforsk Transport av tributyltinn fra sjønære deponier. Bioforskrapp Vol. 1 Nr Canellas-Bolta et al Management of environmental uncertainty in maintenance dredging of polluted harbours in Norway. Water science & Technology Vol 52 MP 6 åå Forurensningsforskriftens kapittel 22 om mudring og dumping Forvaltningsplan for vannregion Finnmark Tiltaksplan for Indre Ranfjorden, Nordland fylke. Sluttrapport Fase II Opprydding i forurensede sedimenter. Fylkesmannen i Nordland/Rana kommune Multiconsult Import-eksportkai, Miljøundersøkelser sjøbunnssedimenter 1. Juni Oppdragsnr Forslag til planprogram for områderegulering med konsekvensutredning Sydvaranger Gruve AS. 21. juni Sydvaranger Gruve og Sør-Varanger kommune PlanID: Justis og beredskapsdepartementet Ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer. Klif Veileder for håndtering av sediment, TA 2960/2012. Klif Tillatelse til virksomheter etter forurensningsloven for Sydvaranger Gruve AS. Klif, Retningslinjer for sjødeponier, TA2624/2010. Multiconsult Miljøunder sjøbunnssedimenter Tschudi Bulk Terminal AS. Oppdrag-/rapportnr /1. 1. juni Multiconsult Slambanken. Grunnundersøkelse. Orienterende geoteknisk vurdering. Naturmangfoldloven Naturbasen NGI/NIVA OPTICAP. Nye materialer og nye metoder for utlegging av tynn tildekking på forurenset sjøbunn. NIVA 1999.Vurdering av vannutskifting i Langfjorden ved Kirkenes. Betydning av tidligere avgangsdeponering i området. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 57 av 66

58 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 NIVA Kartlegging av vannkvalitet i Langfjorden ved Kirkenes i forbindelse med avløp fra kommunalt mekanisk renseanlegg. NIVA Overvåking av Bøkfjorden 2011 og giftighetstesting av gruvekjemikaliene Magnafloc LT 38 og Magnavloc 10. Løpenr Norconsult Forprosjekt Investigating the possiblity of loading Cape-size vessels. Pre-feasibility. Norconsult Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA). Konsekvensutredning Sjø. Oppdragsnr Norconsult 2011 november. Norconsult Kirkenes industrial Logistics area (KILA). Miljøundersøkelse. August Oppdragsnr.: Norconsult Miljøgifter i skipsvrak. Oppdragsnr Norconsult Kimek AS. Kartlegging av forurensinger i sedimentet utenfor Kimek AS. Trinn 2 Risikovurdering. Rapport nr D04, Vann-nett. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Pasvik vannområde. Vannforvaltningsplan for Vannregion Finnmark VKM /505-2-endelig. Vurdering av anayseresutlater i fisk fra enkelte ferskvann i Sør- Varanger. VKM 17. desember Status 2006 for tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten. Anbefaling til tiltaksrekke for de nærmeste årene. St. meld. 14 ( ). Sammen om et giftfritt miljø Forutsetninger for en tryggere fremtid. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 58 av 66

59 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: 01 7 Vedlegg n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 59 av 66

60

61 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: MUDRINGS- OG DEPONERINGSPLAN, ETAPPE 1. TEKNISK TEGNING FRA NORCONSULT E01 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 60 av 66

62

63 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: TYPISK TVERRSNITT MOT KANAL AV OMRAMMINGSSJETE FOR STRANDKANTDEPONI E01. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 61 av 66

64 Sandfilter av stedlige masser Fiberduk Utfylt tunellmasser Fiberduk Utfylt grovere sprengstein FT= ca. kt. +4,0 10 Erosjonssikret skråning ferdig skråning 1 1, , , TEGNINGSREFERANSER: MUDRINGS- OG DEPONERINGSPLAN ETAPPE 1. Mudringsmasser Mudringslinje Helning 1:4 SNITT A-A TYPISK TVERRSNITT MOT KANAL AV OMRAMMINGSSJETE FOR STRANDDEPONI

65 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: TYPISK SNITT AV MUDREOMRÅDET I HAVNEBASSENGET. NORCONSULT E01 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 62 av 66

66

67 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTIC AREA BESTEMMELSER OG KART n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 63 av 66

68 R-04 R-01 R-03 TVERRSNITT: VEI I TUNNEL MED SIKRINGSSONE

69 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: KONSEKVENSUTREDNING OMRÅDEREGULERING AV KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 64 av 66

70 i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) OMRÅDEREGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING REGULERINGSBESTEMMELSER Forslagsstiller: Tschudi Kirkenes AS og Sør-Varanger kommune ArealplanID: Saksnr i WebSak: 10/1108, 09/2254 Varsel om oppstart: FUSU sak 133/09 Høring av forslag til planprogram: Åpent møte Merknadsbehandling planprogram: FUSU sak 039/10 Fastsettelse av planprogram: KST sak 025/10 1.gangsbehandling: UFPS sak 019/12 Utlagt til offentlig ettersyn: Dato for siste revisjon: gangsbehandling: UFPS sak 057/12 Planvedtak i Kommunestyret: KST sak 028/12 1 PLANENS FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av industriområde på Slambanken, som et nytt utviklingsområde i kommunen, hvor det spesielt planlegges for industri med krav om sjøtilknytning inkludert serviceytende virksomhet rettet mot olje- og gassnæringen. Reguleringsplanen legger til rette for to atkomster til industriområdet. Reguleringsplanen legger også til rette for utvidelse av eksisterende eksportkai. 2 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart sist revidert REGULERINGSFORMÅL Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningslovens (PBL) 12-5: a) Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, nr.1): - Industri - Kombinert industri/havneterminal - Forretning/kontor b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, nr.2): - Kjøreveg - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur c) Landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (PBL 12-5, nr.5) _BESTOmrådereguleringsplan for KILA

71 d) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (PBL 12-5, nr.6) - Havneområde i sjø - Naturområde i sjø og vassdrag e) Hensynssoner (PBL 12-6) - Sikrings- og faresoner f) Bestemmelsesområde (PBL 12-7) - Midlertidig anleggsområde 4 FELLESBESTEMMELSER Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet dersom ikke annet er spesifisert. 4.1 Plankrav Det skal utarbeides detaljreguleringsplaner for alle byggeområder innenfor formål industri, samt for vegtrasé fra sørvest og for tunnel fra nord. Før det iverksettes tiltak som berører forurenset sediment må tiltaksplan for arbeidet være godkjent av Fylkesmannen i Finnmark. 4.2 Rekkefølgebestemmelse Det må være igangsatt arbeid med minst én adkomst til industriområdet før brukstillatelse for bygninger kan gis. Begge adkomster skal etableres når ÅDT til området overstiger 1000 kjøretøy i døgnet eller når 75 % av området er utbygd. Nødvendig infrastruktur for strøm, vann og avløp skal etableres før rammetillatelse til bygninger kan gis. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyser Det skal utarbeides ROS-analyser i forbindelse med detaljregulering av enkeltområder. 4.3 Miljøoppfølging Det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram i forbindelse med hver enkelt detaljreguleringsplan, hvor temaer i programmet skal være relevante for det planen regulerer. Programmet skal angi ambisjonsnivået og retningslinjer for hvordan hensynet til miljø og sikkerhet skal ivaretas. 4.4 Støytiltak Der virksomheter fører til støy utover grenseverdiene skal dette behandles etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeide straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller sikkerhetssonen på 5 meter. Kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8 2.ledd. 4.6 Forurenset sjøbunn og grunn _BESTOmrådereguleringsplan for KILA

72 Tiltak som omfatter mudring er søknadspliktig etter forurensningsforskriftens kapittel 22 om mudring og deponering i sjø og vassdrag. Søknad sendes til Fylkesmannen. Ethvert tiltak som omfatter utfylling av løsmasser på sjøbunn som er eller kan være forurenset, må før oppstart meldes fra og avklares med Fylkesmannen i forhold til forurensningsloven. Før det settes i gang bygge- eller gravearbeider på området må tiltakshaver vurdere om grunnen kan være forurenset. Ved mistanke om forurensning skal det utføres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen etter bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 4.7 Grunnforhold Ved detaljregulering skal det gjøres vurderinger av grunnforholdene og behov for ytterligere grunnundersøkelser skal vurderes. 5 BEBYGGELSE OG ANLEGG 5. 1 Industri_I1 Området er avsatt til industriformål. Det tillates utfylling i sjø for etablering av området. Formålet omfatter virksomheter som servicehavn, kontorbygg, lagerbygg, bygg for vedlikehold og reparasjoner av oljeinstallasjoner og annet. Det tillates en utnyttelsesgrad på BYA=50 % innenfor de felt som i detaljreguleringsplan avsettes som byggeområder. Maks mønehøyde som tillates er 35 m over terreng, maks gesimshøyde som tillates er 30 m over terreng. Det tillates etablering av internvegsystem innenfor formålet. Det tillates at det i detaljreguleringsplan reguleres for etablering av fjernvarmeanlegg innenfor industriområdet. 5.2 Industri_I2 Området er avsatt til industriformål inkludert kaianlegg. Det tillates utfylling i sjø for etablering av kaianlegg. Det tillates etablering av bygg tilknyttet havnevirksomhet. Det tillates en utnyttelsesgrad på BYA=50 %. Det tillates etablering av internvegsystem innenfor formålet. 5.3 Kombinert industri/havneterminal_ab Området er avsatt til kombinert formål industri, havneterminal og kaianlegg. Det tillates utfylling i sjø for etablering av kaianlegget. Formålet omfatter virksomheter som servicehavn og annen havnetrafikk, kontorbygg, lagerbygg, bygg for vedlikehold og reparasjoner av oljeinstallasjoner og annet. Det tillates en utnyttelsesgrad på BYA=50 %. Det tillates etablering av internvegsystem innenfor formålet. 5.4 Forretning/kontor Området samsvarer med en mindre del av reguleringsplan for Syd-Varanger park, og er i denne reguleringsplanen formål i vertikalnivå 2 innenfor del av hensynssone for tunnel. Det henvises til reguleringsplan for Syd-Varanger park for nærmere bestemmelser for formålet. 6 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Ved opparbeidelse av trafikkområdene kan det foretas noe endring av grensene mellom de ulike trafikkformålene _BESTOmrådereguleringsplan for KILA

73 6.1 Kjøreveger vertikalnivå 1 under terreng, vertikalnivå 2 på terreng Områder merket Veg, Veg alt. 1, Veg alt. 2, Veg alt. 1 Sør og Veg alt. 2 Sør gjelder atkomster til KILA og skal benyttes til offentlig kjøreveg. For detaljregulering av veialternativ Sør kreves kartlegging av viktige naturtyper og mulige truede eller sjeldne arter. 6.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Området skal benyttes til tunnelmunning og til nødvendig areal for andre vegsystemer øst for tunnelen. Vegsystemet skal detaljeres i detaljreguleringsplan. 7 LANDBRUK -, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL, SAMT REINDRIFT (LNFR_1, LNFR_2) Formålet omfatter arealer utenfor de alternative vegtraseene, som vil bli benyttet til bl.a. veggrunn utenom kjøreareal som er nødvendig for å ivareta vegens funksjon. Arealet vil også kunne benyttes til tekniske bygg, installasjoner mv. for drift av veganlegget. Detaljreguleringsplanen for vegtrase vil detaljere grenser mellom formålene annen veggrunn tekniske installasjoner, annen veggrunn grøntareal og LNFR. Det tillates at det i detaljreguleringsplan reguleres til gang-/sykkelveg innenfor det som er avsatt til formål LNFR i denne områdereguleringen. Gang-/sykkelveg skal være offentlig. 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 Havneområde i sjø Det tillates at fartøy ankrer opp for tilgang til kaiområder, og at sjøområdene kan benyttes til virksomhet knyttet til virksomheten på land. Fylling og fundamentering for kai i sjø tillates. 8.2 Naturområde i sjø og vassdrag Det tillates ikke oppankring av større fartøyer innenfor formålet. 10 HENSYNSSONER 10.1 Sikringssoner Sikringssone vegtunnel, vertikalnivå 1 under terreng og vertikalnivå 2 på terreng Sone for restriksjonsområde ivaretar tunnelenes sikringstiltak. Det tillates ikke tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 eller medfører sprengning, peleramming, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre skade på tunnelen eller sikringssonen uten etter innhentet tillatelse fra Statens vegvesen. Hensynssonen gjelder i grunnen 15 m fra tunneloverflaten Faresoner Faresone skred Innenfor angitt faresone med for steinsprang og snøskred skal det tas hensyn til de naturgitte forhold i henhold til NVEs retningslinjer nr. 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar. Det skal i forbindelse med detaljregulering gjøres undersøkelser av faren for steinsprang og snøskred og vurderes behov for eventuelle sikringstiltak _BESTOmrådereguleringsplan for KILA

74 11 BESTEMMELSESOMRÅDE, MIDLERTIDIG ANLEGGSOMRÅDE Områdene som er vist med krysskravur på plankartet beslaglegges i anleggsperioden for bruk til anleggsformål, planering og terrengtilpasning. Arealet istandsettes og tilbakeføres innen 1 år etter veg og tunnel er tatt i bruk. Det kreves kartlegging av viktige naturtyper og mulige truede eller sjeldne arter _BESTOmrådereguleringsplan for KILA

75 i samarbeid med Sør-Varanger kommune Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Konsekvensutredning - Sjø Utslipp til sjø ved normal drift Akutt forurensing til sjø Naturmiljø i sjø Konsekvenser i bygge- og anleggsfasen 4. november 2011

76 Tittel: Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Konsekvensutredning - Sjø Oppdragsgiver: Rådgiver: Rapportnr.: Side: 2 av 40 RAPPORT Sydvaranger AS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: Telefax: E-post: firmapost@norconsult.no Foretaksreg.: NO MVA Oppdragsleder: Kaj Bakke Snorre Navjord Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: Gaute Rørvik Salomonsen (kap. 1 og 4), Geir Lenes (kap. 2) og Gunn Lise Haugestøl (kap. 3) Geir Lenes, Gaute Rørvik Salomonsen Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Snorre Navjord Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent SAMMENDRAG Næringsområdet KILA skal tilby fasiliteter i en nasjonal klynge som betjener olje- og gassnæringen samt maritim transport i Barentshavet. Det planlagte tiltaket er forventet å øke vannsirkulasjonen forbi området, og føre til at mer saltvann fraktes inn i Langfjorden. Det er også forventet at vannutskiftingen forbi Straumen vil øke, hovedsakelig som utskifting av det intermediære vannet. Området er i dag påvirket av fremmede arter, samt av gruveslam. I en begrenset periode er det forventet en økt spredning av forurensning fra sedimentet utenfor det planlagte kaiområdet som følge av erosjon fra propellstrøm fra skip. Tiltaket vil føre til økte salinitetskonsentrasjoner og i noen områder noe endrede strømhastigheter. Det er ikke forventet noen stor endring i isforholdene i området. Aktiviteter knyttet til service og forsyningstjenester samt maritim transport og logistikk vurderes å ha det største potensialet for akutt forurensning. Oljeomlastning i Bøkfjorden i 2007 ble underlagt en miljørettet risikoanalyse. Utredningene om akutt oljeforurensning i Bøkfjorden og Korsfjorden omfatter scenarioer som er mer alvorlig enn hva et potensielt utslippsscenario i Langfjorden og KILA. Det er derfor ikke påkrevet med vurderinger i disse resipientene i slik sammenheng, da skade og ulempesomfanget vil være betydelig mindre. I åpen fjord vil oljens skjebne være avhengig av strømforhold og vind. Et utslipp til sjø på stigende tidevann vil føre til at forurensningen i løpet av minutter bli fraktet til deler av resipienten innenfor Slambanken. Her avtar strømmen, og det er lite sannsynlig at et utslipp vil nå Strømmen bro i løpet av første tidevannssyklus (innen strømmen på nytt snur). Basert på tidevannstrømmen alene vil ikke utslippene nå Kirkenes havn i løpet av èn tidevannsyklus. Tiltaket kan berøre biologiske verdier i sjø gjennom utbyggingen og gjennom områdets nye bruk som forsyningshavn for olje- og gassvirksomhet. I utbyggingsfasen er det spesielt mudring og fylling av masser som kan på konsekvenser for marine ressurser. I drift av havnen vil det hovedsakelig være utslipp som vil påvirke naturmiljø i sjø. For å minske eventuelle negative konsekvenser for viktige biologiske verdier som villaks og sjøfugl kan tiltak gjennomføres i forbindelse med utbyggingen. Utbyggingen av KILA har miljøkonsekvenser i bygge- og anleggsfasen hovedsakelig ved utfylling av en sjeté, innfylling av masser, mudring og graving. Tiltak for å redusere risiko for negative konsekvenser er foreslått

77 Rapportnr.: Side: 3 av 40 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 UTSLIPP TIL SJØ VED NORMAL DRIFT Sammendrag Bunnforhold Tiltakets innvirkning på strømning og salinitet Vannkvalitet Sedimentforurensning Utslipp til sjø Isforhold i havneområdet til KILA 14 2 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ Sammendrag Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA) Aktiviteter med potensial for akutt forurensning Tidligere gjennomførte relevante analyser - akutt oljeforurensning Akutt forurensning som følge av etablering av KILA Naturressurser i Langfjorden Akutt forurensning 27 3 NATURMILJØ I SJØ Innledning Sjøfugl Bunnfauna- og flora Villaksen 33 4 KONSEKVENSER I BYGGE- OG ANLEGGSFASEN Sammendrag Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA) Forurenset sediment og sediment type Tiltak i forurenset sediment generelt Utlegging av sprengstein sjeté og toppdekke

78 Rapportnr.: Side: 4 av Innfylling av masser Mudring/graving og transport Andre tiltak i sedimentet

79 Rapportnr.: Side: 5 av 40 1 UTSLIPP TIL SJØ VED NORMAL DRIFT 1.1 Sammendrag Tiltaket ved KILA er forventet å øke vannsirkulasjonen forbi området, og føre til at mer saltvann fraktes inn i Langfjorden. Det er også forventet at vannutskiftingen forbi Straumen vil øke, hovedsakelig som utskifting av det intermediære vannet. Bøkfjorden og ytre Langfjorden har stor tidevannsforskjell og relativt stort vannvolum, noe som bidrar til at området ikke er veldig følsomt for mindre utslipp av forurensning. Videre har forbedret sirkulasjon og vannkvalitet positive effekter for fauna. Dette området er i dag et risikoområde grunnet fremmede arter, samt påvirkning av gruveslam. Tiltaket vil ikke endre på dette. Lovlige mindre utslipp vil raskt fortynnes og fraktes vekk fra området. Det er forventet en økt spredning av forurensning fra sedimentet utenfor det planlagte kaiområdet som følge av erosjon fra propellstrøm fra skip. Denne økte spredningen vil være ca 36 % i forhold til dagens spredning (diffusjon og biologisk spredning), men er forventet å være av begrenset varighet. Tiltaket vil føre til økte salinitetskonsentrasjoner og i noen områder noe endrede strømhastigheter. Det er ikke forventet noen stor endring i isforholdene i området. I området innenfor Slambanken og utenfor det planlagte kaiområdet kan endringene føre til at det tar litt lengre tid før fjorden fryser til. 1.2 Bunnforhold Topografi: Langfjorden er karakterisert med grunne forhold innerst i sørvest (Straumen) med vanndyp på 1 til 2 meter i forhold til sjøkartnull. Utenfor Straumen ligger et basseng (bestående av 3 mindre basseng) med vann dyp ned mot 7 meter i forhold til sjøkartnull (Figur 1). Lengre nord (sør for Slambanken) er det en terskel på ca 5 meters dyp

80 Rapportnr.: Side: 6 av 40 Straumen Slambanken Gullgruve neset Figur 1 Geometriske modeller for simulering av situasjon før og etter utbygging. Utsnittet viser området fra Straumen forbi Slambanken. Dyp er gitt i forhold til landkart. Dyp i forhold til sjøkart er ca - 2 meter. Nord peker tilnærmet ned på figuren. Slambanken består av en tidevannsflate som strekker seg ut i nesten hele fjordens bredde, fra sørøst mot nordvest og ca 1500 m i fjordens lengde. I nordøst er det en trang passasje med vanndyp fra 2 meter i nord og 2 meter ved Gullgruveneset/ Hamnes og ned til 6 meter i sør (det et også et basseng med vanndyp på ca 7 meter rett nord for Gullgruveneset/ Hamnes). Nord for Slambanken blir det dypere med ca 26 meter utenfor AS Sydvaranger, og sjøbunnens helning forsetter nordøst ned til mer enn 100 meters vanndyp i Bøkfjorden (figur 2)

81 Rapportnr.: Side: 7 av 40 Figur 2. Sjøkart over Slambanken og områdene utenfor Etter tiltaket: Etter tiltaket vil tidevannsflaten på Slambanken bli fylt igjen. Dette inkluderer også området mellom ytre og indre Slambanken (figur 1). I passasjen forbi Slambanken vil det bli mudret en kanal med vanndyp lik eller dypere enn 6 m, og med et tverrsnittsareal på minimum 100 m 2 (jf. NIVA 1999). Sedimenter: Sedimentene i tiltaksområdet er tidligere avgangsmasser fra gruvedriften ved AS Sydvaranger. Det er utført en undersøkelse av miljøgiftkonsentrasjon i sedimentene. Resultatene er presentert i rapporten Miljøundersøkelse, sammenstilling av analyseresultatene, Kirkenes Industrial and Logistics Area KILA. Sedimentet er grovt langs kanalen og oppå tidevannsflaten som følge av sterk strømpåvirkning (< 1 vekt- % leire, >83 vekt- % sand). Innenfor området (sør vest) er materialet finere (< 7 vekt- % leire og > 58 vekt- % sand). I nordøst hvor det er planlagt kai, er det < 6 vekt- % leire og mellom 91 til 26 vekt- % sand. Det groveste materiale er på grunt vann og der hvor det er sterkest strøm. Utenfor Slambanken (nordøst for) mot Kirkenes er sedimentet mer finkoring (mellom 1 til 36 vekt- % leire, og mellom 5 til 10 vekt % sand) (NIVA 1989, 2007, Norconsult 2008). Det er ikke funnet data om sedimentet innenfor slambanken. Biologi: Bunnfauna og flora er beskrevet i kapittel

82 Rapportnr.: Side: 8 av Tiltakets innvirkning på strømning og salinitet Tiltakets innvirkning på strømforhold er modellert med en CFD strømningsmodell (Notat 332b). Modellen viser at det i dag er en oppstuing av vann innenfor Slambanken, og at dette vil forsvinne med det beskrevne tiltaket (figur 3). Figur 3 Vannstand ved innstrømning for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon. Videre viser modellen at strømningshastighetene i passasjen forbi Slambanken vil gå ned som følge av bl.a. et større tverrsnitt. Det vil bli en faseforskyvning av tidevannsstrømmen gjennom Straumen, og vannvolumet og strømhastigheten vil øke noe (figur 4 og 5)

83 Rapportnr.: Side: 9 av 40 Figur 4 Innstrømning - strømningshastighet ved stigende tidevann for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon. Figur 5 Utstrømning - strømningshastighet ved fallende tidevann for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon

84 Rapportnr.: Side: 10 av 40 Modellen viser at strømningshastigheten utenfor Slambanken på stigende tidevann er forventet å avta noe som følge av tiltaket (figur 4). På fallende tidevann viser modellen at strømmen vil ta en mer sørlig trase utenfor kaiområdet etter tiltaket (figur 5). Mellom Slambanken og Straumen er det ikke forventet endringer i strømhastighet på fallende tidevann. På stigende tidevann kan det bli en liten økning i hastigheten. Modellen viser at tiltaket fører til at mer saltvann transporteres inn forbi Slambanken. Dette gjelder i hele vannsøylen, også langs bunnen. (figur 6 og 7). Figur 6 Salinitet langs bunnen ved innstrømning

85 Rapportnr.: Side: 11 av 40 Figur 7. Salinitet på 3 meters dyp ved innstrømning. 1.4 Vannkvalitet Vannkvaliteten i Bøkfjorden og Langfjorden er generelt god, men naturgitte forhold, den tidligere utfyllingen av Slambanken, reguleringen av Pasvikelva og kommunalt utslipp kan ha påvirket fjordsystemet (NIVA 1999). Det er påvist anoksiske og dysokiske forhold i noen områder i bunnvannet innenfor Straumen bro. Utenfor Straumen bro er det gode oksygenforhold i bunnvannet. I vann-nett.nve.no/innsyn/ er vannforekomsten ved Slambanken til Straumen bro foreløpig karakterisert som risiko. Dette betyr at vannforekomsten er i risiko for og ikke å oppnå krav til miljøtilstand innen Årsaken til dette er fremmede arter (Kongekrabbe) og dumping av gruveslam (figur 8) (Tiltaksprogram Tana, Neiden og Pasvik vannområder). Figur 8. Risikoområdet fremstår som rødt (vann-nett.nve.no/innsyn)

86 Rapportnr.: Side: 12 av 40 Tiltaket på Slambanken vil bidra til at mer frisk saltvann transporteres innenfor slambanken, gjennom Straumen og inn i Langfjorden. Dette vannet er forventet å bedre utskiftingen av det intermediære vannet i fjorden. Tilgangen av saltere vann ved terskelen (Straumen bro) vil også øke sannsynligheten for utskifting av bunnvannet i Langfjorden så fremt tetthetsforskjellene tillater det. Det innebærer et forbedret potensial mht. hyppigere utskiftingen av bunnvannet innenfor Straumen bro. 1.5 Sedimentforurensning Det er i vinter (2010) gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimentet på og rundt Slambanken. Resultatene er presentert i rapporten Miljøundersøkelse, sammenstilling av analyseresultatene, Kirkenes Industrial and Logistics Area KILA. Prøvepunktene er vist på kart nedenfor. Resultatene er presentert i tabell nedenfor, hvor forurensningsnivået er klassifisert etter veiledning TA-2229/2007 og sammenlignet med grenseverdier i veiledning 01:2009. Analyseresultatene viste at avgangsmassene som er pumpet ut i Langfjorden ikke er forurenset av tungmetaller, PCB, PAH eller olje. Det ble påvist konsentrasjon av TBT tilsvarende klasse IV og V i sedimentet, helt nord på Slambanken I prøver tatt nærmere Langfjorden ble TBT målt i klasse III. Kilden til de påviste forurensningene antas å være industriområdet utenfor Sydvaranger og KIMEK, samt spredning fra skipsskrog som trafikkerer havneområdet.. Nivåene av TBT er over grenseverdi for prioriterte stoffer i kystvann, etter klassifisering i henhold til vannforskriften. Figur 9. Oversikt over prøvepunkter for sedimentprøver ved KILA, Kirkenes

87 Rapportnr.: Side: 13 av 40 Tabell 1. Analyseresultat av overflatesediment fra KILA klassifisert i henhold til TA- 2229/2007 og sammenlignet med grenseverdier for prioriterte stoffer i sediment i kystvann, veiledning 01:2009 (overskridelser av grenseverdien markert med kursiv og tykk skrift). Innholdet av TBT er for øvrig mye lavere enn det som er påvist utenfor Kirkenes sentrum, i Prestebukta og utenfor Kimek. I 2009 ble det målt TBT i konsentrasjon 4,20 mg/kg ved prøvestasjonen nærmest Slambanken. Der er sannsynligvis vannkvaliteten også påvirket av ulike typer virksomheter. Industriområdet til KIMEK er registrert som grunnforurensningslokalitet (Klif-lokalitet lok.nr ) med avrenning direkte til fjorden. Norconsult gjennomførte i 2008, på vegne av KIMEK AS en miljøundersøkelse av sediment utenfor verftsområdet. Resultatet fra undersøkelsen viste en forurensning av kobber, PAH og TBT i sedimentet som representerer en potensiell økologisk risiko for marint liv. Økotoksikologisk prøving viste at sedimentet er giftig for marine organismer. Risikovurderingen viste at det ikke er potensiell risiko relatert til human helse så lenge det ikke konsumeres fisk og sjømat fra området. Mattilsynet har ikke opprettet kostholdsråd for området. Fremtidig etablering av kaianlegget vil berøre TBT-forurenset sediment i klasse IV og V og har et potensial for risiko for spredning av miljøgifter til vannmassene

88 Rapportnr.: Side: 14 av 40 I kanalen inn mot Langfjorden er det målt TBT i klasse III i overflatesedimentet og i klasse I dypere i sedimentet (fra 5-30 cm). Skipstrafikk kan føre til oppvirvling av sediment og dermed bidra til forurensningsspredning fra området. Det er knyttet usikkerhet til fremtidig frekvens av skipsanløp til KILA. I kapittelet om maritime forhold er den fremtidige skipstrafikken til KILA estimert til 1500 skipsanløp årlig, med en gjennomsnittelig størrelse for fartøyene på ca 1400 tonn. Dette kan i en periode bidra til økt spredning av TBT fra sedimentet. Sedimentene i området der kaien kommer til å ligge har kornstørrelse på gjennomsnittelig 41 vekt- % <63 µm og 2,1 vekt- % <2 µm. Beregnet spredning av TBT som følge av skipsanløp til KILA har et potensial til en økning på ca 36 % i forhold til normal spredning av TBT (som følge av opptak i organismer og diffusjon). 1.6 Utslipp til sjø Akutt forurensning er beskrevet i kapittel 2. Her blir konsekvenser at driftsutslipp fra KILA vurdert. Det er forutsatt at driftsutslipp er i hht. utslippstillatelser. Driftsutslipp til sjø vil bli transportert og spredd i vannfasen, avhengig av tidevannet. Et utslipp på stigende tidevann vil føre til at forurensningen vil i løpet av minutter bli fraktet til deler av resipienten innenfor Slambanken. Hær avtar strømmen, og det er lite sannsynlig at et utslipp vil nå Straumen i løpet av første tidevannssyklus basert på tidevannsstrømmen alene. Med sterk vind fra nordøst så kan forurensning nå Straumen. Vindmålingene på Kirkenes flyplass viser at det er lite sannsynlig med sterk vind fra nordøst (Figur 9). De sterkeste vindretningene er normal fra sør og sørøst % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % m/s 3 m/s 5 m/s 7 m/s 9 m/s 11 m/s 13 m/s 15 m/s Frekvensfordeling jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hele året Vindhastighet [m/s] Figur 10. Vindrose og frekvensfordeling av vindhastighet for Kirkenes flyplass (data fra ). Driftsutslipp til sjø vil på fallende tidevann, bli transportert og spredd i vannfasen og i løpet av minutter nå frem til resipient utenfor Slambanken. Strømmen vil følge kaiområdet og forurensning vil raskt bli transportert langs fjordens sørøstside mot Kirkenes havn. Basert på tidevannstrømmen alene vil ikke utslippene nå Kirkenes havn i løpet av en tidevannsyklus. Vind fra sør kan bidra til å transportere forurensning noe lenger ut av fjorden og mot nord og nordvest siden av fjorden. Bøkfjorden er moderat påvirket av avgangsmasser fra gruvevirksomheten. Godvann utskifting (bl.a. på grunn av stor tidevannsforskjell) relativt stort resipientvolum, gjør at fjorden er egnet til begrenset driftsutslipp forutsatt tillatelse fra forurensningsmyndighetene. 1.7 Isforhold i havneområdet til KILA Is kan forekomme i Bøkfjorden og Langfjorden i perioden 1. desember til 1. april. Istykkelse og dekningsgrad er ikke målt, men Kirkenes havnevesen påpeker at tykkelsen sjelden overstiger cm i

89 Rapportnr.: Side: 15 av 40 Bøkfjorden. I Langfjorden er det forventet at istykkelsen vil kunne være opp til 40 cm, pers. med. Kirkenes havn). Strømhastighetene innenfor Slambanken, og salinitet kan påvirke isdannelsen. Det er forventet en liten økning i overflatesalinitet noe som kan forsinke isdannelsen i dette området noe. I kanalen forbi Slambanken er det forventet at strømhastighetene blir noe redusert som følge av et større tverrsnitt (figur 4 og 5), og en økt salinitet. Endringene er såpass moderate og av den grunn er det heller ikke forventet noen stor endring på isforholdene. Utenfor Slambanken er det forvente noe redusert strømhastighet ved stigende tidevann utenfor kaiområdet. Det er forventet at ved synkende tidevann vil strømhastigheten øke i dette området. Lavest salinitet er forvente på synkende tidevann. Det er forventet at dette området vil ha noe vanskeligere for å fryse til sammenlignet med dagens situasjon. Referanser NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, 1. Bløtbunnfauna og sedimenter. O NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, 2. Partikler i vannmassen sommeren O NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, Bløtbunnsfauna, sedimenter og partikler i vann, juni O NIVA, Vurdering av vannutskifting i Langfjorden ved Kirkenes, betydning av tidligere avgangsdeponering i området. L.NR NIVA, Kartlegging av vannkvalitet i Langfjorden ved Kirkenes i forbindelse med avløp fra kommunalt mekanisk renseanlegg. L.RN NIVA, Gruvekjemikalier i sedimentene i sjøområdene utenfor Kirkenes i L.NR Norconsult Kartlegging av forurensninger i sedimentet utenfor Kimek AS Trinn 2 Risikovurdering Norconsult 2010 notat Naturmiljø sjø Norconsult 2010 notat CFT modellering Norconsult 2010 Notat Konsekvenser i Bygge og anleggsperioden Norconsult 2010 Notat Akutt forurensning SFT Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979/2003) Tiltaksprogram Tana, Neiden og Pasvik vannområder ( ) vann-nett.nve.no/innsyn/

90 Rapportnr.: Side: 16 av 40 2 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ Transport og spredning av akutt utslipp av petroleumsprodukter. Konflikt med Nasjonal Laksefjord. Forebyggende tiltak og beredskap. 2.1 Sammendrag Næringsområdet KILA skal tilby fasiliteter i en nasjonal klynge som betjener olje- og gassnæringen samt maritim transport i Barentshavet. Dette vil kunne omfatte følgende aktiviteter: Service- og forsyningstjenester til kommende petroleums- og gassvirksomhet til havs Maritim transport og logistikk Næringsvirksomhet generelt Det fins mange baseforsyningsvirksomheter langs norskekysten. Disse driver trygt og godt. Akutt forurensning preger ikke hverdagen på slike anlegg. Risikoanalyser skal ligge til grunn for avklaring av tekniske installasjoner og aktiviteters bidrag til risiko for mennesker, miljø og samfunnsverdier samt behovet for forebyggende tiltak og beredskap. All håndtering og lagring skal være slik at risikoen er akseptabel lav. Tankanlegg vil ha oppsamlingsarrangement som hindrer videre transport og spredning ved et akuttutslipp. Virksomheten vil ha etablert beredskap mot akutt forurensning. Denne beredskapen vil ikke fremstå som en forutsetning for risikoakseptabel drift, men som et supplerende avbøtende tiltak for å minimere forurensning (skade og ulempe). Aktiviteter knyttet til service og forsyningstjenester samt maritim transport og logistikk vurderes å ha det største potensialet for akutt forurensning. Akutt forurensning ved kai som utløser beredskapstiltak forekommer mer sjelden enn hendelser som oppstår under seiling i farled. Utslipp som følge av havari og lignende i farleder utløser kommunal, evt. statlig beredskap og vil være utenfor KILA sitt ansvarsområde. De viktigste kildene til akutt forurensning vil kunne være følgende: Sjøverts aktivitet Dokk og reparasjonsaktiviteter Transport og håndtering av kjemikalier (væsker) til offshoreaktivitet (i bulk og container) Bunkringsoperasjoner Oljeomlastning i Bøkfjorden ble i 2007 underlagt en miljørettet risikoanalyse. Både Sintef og DnV konkluderer med at miljørisikoen er akseptabel, også når effekt av beredskapstiltak holdes utenfor. Beredskap fremstår som en tilleggsbeskyttelse, og ikke en premiss for å opprettholde akseptabel risiko for forurensning ved gjennomføring av omlasting. Miljøressurser i deler av farleden vil kunne bli påvirket av utslippet. Sintef vurderte muligheten for at smolt (Neidenelva og Pasvikelva) skal bli berørt av et akutt oljeutslipp. Lokal potensiell dødelighet som følge av utslippets sted viste en potensiell dødelighet lavere til betydelig lavere enn 20 %. Lav dødelighet er forårsaket av oljens utvikling i vannmiljøet. Utredningene om akutt oljeforurensning i Bøkfjorden og Korsfjorden omfatter scenarioer som er mer alvorlige enn hva et potensielt utslippsscenario i Langfjorden og KILA vil være. Det er derfor ikke påkrevet med vurderinger i disse resipientene i slik sammenheng, da skade og ulempesomfanget vil være betydelig mindre. Klimaet er subarktisk og preget av kalde vintre og forholdsvis varm sommer. Det er et tørt område med rundt 450 mm nedbør per år. Det er midnattssol i Kirkenes fra 15. mai til 28. juli, mens mørketiden går fra 27. november til 16. januar. Tidevannet i Kirkens har stor amplitude (ca. 4 m.). Beregnet maksimal signifikant bølgehøyde ved Kimek-anleggene i Kirkenes er 1,5 m fra NØ og ca. 1,1 m fra SV. Bølgehøyden vil avta innover i fjorden. Strømforhold er komplekse som følge av Slambanken-utfyllingen. Is kan forekomme i

91 Rapportnr.: Side: 17 av 40 Bøkfjorden og Langfjorden i perioden 1. desember til 1. april. Istykkelse og dekningsgrad er ikke målt, men tykkelsen overstiger sjelden cm i Bøkfjorden. I Langfjorden er det forventet at istykkelsen vil kunne være opp til 40 cm. Typisk dominerer vind fra sør og sørøst. Middelvindhastigheten er ca. 5 m/s, med vind i intervallet 3-6 m/s som hyppigste forekommende. Videre er de høyeste vindhastighetene noe vanligere vinterstid enn sommerstid. I 2003 ble Neidenfjorden-Bøkfjorden utpekt som en nasjonal laksefjord. Formålet med nasjonale laksefjorder er å verne vassdrag og fjord mot tiltak som kan være til skade for laksen. Bestemmelsene sier at Tiltak med risiko for alvorlig forurensning, tillates ikke. Virksomhet som innebærer risiko for utslipp som kan skade laksen, tillates ikke. I den grad det er manglende kunnskap skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Det påpekes at alminnelig skipstrafikk ikke medfører en uakseptabel risiko for alvorlig forurensning i laksefjorder. Tilgjengelig litteratur om påvirkning av oljesøl på fisk er begrenset. Dersom olje forekommer ute på åpent hav vil det ikke ha alvorlige konsekvenser for laksepopulasjonen. Dersom hendelsen skjer i en fjord eller nære kystlinjen vil den kunne føre til mer alvorlige konsekvenser for laksepopulasjonen. Skaden vil være avhengig av forhold som mengde av olje, oljetypen, værforhold, sesong. Forsøksstudier på Stillehavslaks og annen fisk har vist at de tidlige stadiene er mer følsomme enn voksenstadiet, for oljeforurensning. Utredninger om konsekvenser for laks, som følge av tilretteleggingen for oljeomlastingsvirksomhet i sjøområdene utenfor Kirkenes, viste at det ikke fantes grunn til å tro at en akutt oljeforurensning innenfor reguleringsområdet vil kunne få en betydelig varig konsekvens på laksebestanden i vassdragene. Konsekvensen ble vurdert til å være liten negativ for villaksen. Av eventuelle avbøtende tiltak ble det foreslått en regulering av virksomheten i perioder med smolt i området. Det ble også foretatt en studie som sammenlignet nasjonale laksefjorder (Neidenfjorden og Bøkfjorden, Svennerbassenget, Sognefjorden og Trondheimsfjorden). Parametrene for Neidenfjorden og Bøkfjorden indikerte lavest miljørisiko av de fire representative nasjonale laksefjordene. Basert på kriteriene som er lagt til grunn av myndighetene, var det et betydelig rom for økt aktivitet i Neidenfjorden og Bøkfjorden før samlet aktivitet kan sies å representere en uakseptabel miljørisiko, dvs. ut over det nivå som følger av alminnelig skipstrafikk" i nasjonale laksefjorder. Sjøfugl er sårbar for effekter av oljeutslipp. Sårbarheten for olje varierer gjennom året, men er høyest under perioder som under hekking og myting. Fugleberget ved Langfjorden er en viktig hekkelokalitet for krykkje (Rissa tridactyla) og storskarv (Phalacrocorax carbo). Videre er Straumen et viktig område for ærfugl (Somateria mollissima) og praktærfugl (Somateria spectabilis) under vår, sommer og høst når det ikke er dekt av is (Naturbase). I Bøkfjorden er det observert småflokker med stellerand (Polysticta stelleri) sen vinter- tidlig vår. Det er sannsynlig at disse også kan komme inn i Langfjorden under denne perioden. Stellerand oppgis som VU (sårbar) i Artsdatabanken på grunn av en kraftig tilbakegang de siste 12 årene. Fugl har høy sårbarhet for oljeutslipp. Tidevannsforhold vil kunne gi økte ufordringer for aksjon mot akutt forurensning i strandsonen. Det er ulik strategi og taktikk for å håndtere akutt utslipp i henholdsvis isfri og islagt fjord. Is er ofte en egnet barriere for å hindre videre transport av olje innover fjorden. Håndtering av olje i isfylte farvann er utfordrende, men i mange tilfeller fullt ut håndterbart. I åpen fjord vil oljens utvikling være avhengig av strømforhold og vind. Et utslipp til sjø på stigende tidevann vil føre til at forurensningen i løpet av minutter bli fraktet til deler av resipienten innenfor Slambanken. Her avtar strømmen, og det er lite sannsynlig at et utslipp vil nå Strømmen bro i løpet av første tidevannssyklus (innen strømmen på nytt snur). Men, med sterk og stabil vind fra nordøst kan forurensning nå frem til Strømmen bro. De sterkeste vindretningene er observert fra sør og sørøst. Akutt utslipp til sjø vil på fallende tidevann bli transportert og spredd i vannfasen, og i løpet av minutter nå frem til resipient utenfor Slambanken. Strømmen vil følge kaiområdet, og forurensningen vil raskt bli transportert langs fjordens sørøstside mot Kirkenes havn. Basert på tidevannstrømmen alene vil ikke

92 Rapportnr.: Side: 18 av 40 utslippene nå Kirkenes havn i løpet av èn tidevannsyklus. Vind fra sør kan bidra til å transportere forurensning noe lenger ut av fjorden og mot nord og nordvest siden av fjorden. Oljeoppsamling i områder med strømhastighet over 1 knop krever særskilt kompetanse. Valg av egnet materiell og kunnskap om taktisk bruk er helt nødvendig. Dette er godt kjente forhold i Norge. Rask respons med beredskapsressurser vil være avgjørende i fht. å kunne redusere transport av større mengder olje videre i fjordsystemene. Den regionale beredskapen i Finnmark blir nå betydelig styrket som følge av utbyggingen av Goliat-feltet. Vardø VTS blir et senter for styring av beredskapsressurser i regionen. Dette beredskapssamarbeidet mellom privat og offentlig virksomhet vil kunne tilføre store mengder beredskapsutstyr til områdene ved Kirkenes. Dette gir en regional styrket beredskap, på linje med andre steder i landet

93 Rapportnr.: Side: 19 av Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA) Næringsområdet KILA skal tilby fasiliteter i en nasjonal klynge som betjener olje- og gassnæringen samt maritim transport i Barentshavet. Dette vil kunne omfatte følgende aktiviteter: Service- og forsyningstjenester til kommende petroleums- og gassvirksomhet til havs Inspeksjons-, reparasjons- og vedlikeholdstjenester Tekniske tjenester Brønntjenester Subsea tjenester Beredskaps- og sikkerhetstjenester Maritim transport og logistikk Havnetjenester Logistikktjenester Transport- og spedisjonstjenester Forsyning av bulkprodukter Næringsvirksomhet generelt Fasiliteter og infrastruktur Skipsagent- og skipshandlere Miljøtjenester Mekanisk- og maskinverksted Dokking Annet Det foreligger ingen endelig avveining om fordelingen av ulike typer aktiviteter, leveransetyper eller produkter som vil kunne gå over kai fra KILA. Aktivitetene har ulik potensial for akutt forurensning. Offshore-næringen er likevel den aktøren som har størst aktivitetspotensial. Virksomheten er under et strengt kontrollregime hos forurensningsmyndigheten. Bransjen er generelt karakterisert ved et stort volum av kjemikalier og farlig avfall. Operatørene /1/ har lagt mye arbeid i å bytte ut kjemikalier med uønskede miljøegenskaper. Over en tiårs periode har mer enn 99 prosent av alle miljøfarlige kjemikalier blitt fjernet. Farlig avfall er hovedsaklig knyttet til borekaks vedheftet kjemikalier. Utredningsprogrammet inkluderer følgende tema dersom det er aktuelt at fartøy med petroleumsprodukter skal inn i området: Det skal lages en utredning som beskriver potensialet for-, og spredningsmønster og skadevirkning ved, akutt forurensning av potensielle petroleumsprodukter til sjø i influensområdet. Fokus er på påvirkning på laks, fugl og sårbare arter og områder. Det skal tas hensyn til områdets lokale forhold. Avbøtende tiltak skal vurderes og beskrives. 2.3 Aktiviteter med potensial for akutt forurensning Det fins mange baseforsyningsvirksomheter langs norskekysten. Disse driver trygt og godt. Akutt forurensning preger ikke hverdagen på slike anlegg. Risikoanalyser skal ligge til grunn for avklaring av tekniske installasjoner og aktiviteters bidrag til risiko for mennesker, miljø og samfunnsverdier samt behovet for forebyggende tiltak og beredskap. Teknisk utforming av anlegg mv. skal innfri myndighetskrav, tekniske standarder og driftes i hht. best praksis og med BAT. All

94 Rapportnr.: Side: 20 av 40 håndtering og lagring skal være slik at risikoen er akseptabel lav. Tankanlegg vil ha oppsamlingsarrangement som hindrer videre transport og spredning ved et akuttutslipp. Virksomheten vil ha etablert beredskap mot akutt forurensning. Denne beredskapen vil ikke fremstå som en forutsetning for risikoakseptabel drift, men som et supplerende avbøtende tiltak for å minimere forurensning (skade og ulempe). Aktiviteter knyttet til service og forsyningstjenester samt maritim transport og logistikk vurderes å ha det største potensialet for akutt forurensning. Akutt forurensning ved kai og som utløser beredskapstiltak forekommer mer sjelden enn hendelser som oppstår under seiling i farled. Utslipp som følge av havari og lignende i farleder utløser kommunal, evt. statlig beredskap og vil være utenfor KILA sitt ansvarsområde. De viktigste kildene til akutt forurensning vil kunne være følgende: Sjøverts aktivitet Dokk og reparasjonsaktiviteter Transport og håndtering av kjemikalier (væsker) til offshoreaktivitet (i bulk og konteiner) Bunkringsoperasjoner I Norge er det stor fokus på akutt oljeforurensning til sjø fordi det kan være store volum involvert med et stort spredningspotensial i kystfarvann. Forurensningen (skade og ulempe) kan ha derfor ha et betydelig omfang. Akutte kjemikalieutslipp til sjø eller luft er i de fleste tilfeller ikke bekjempbare. Det er derfor ikke håndtert spesifikt her. Følgende aktiviteter kan bidra til akutte petroleumsutslipp av betydning: Sjøverts aktivitet. Havari og utslipp av last, bunkers og smøre/hydraulikkoljer relatert til: Supplybåt-aktivitet (frekvens - type - last - drivstoff) Annen skipstrafikk med forsyninger i bulk og stykkgods (for eksempel petroleumsprodukter) (frekvens - type - last/produkter - drivstoff) Landaktiviteter Teknisk og menneskelig svikt relatert til lagring av petroleumsprodukter og kjemikalier evt. farlig avfall: Drift av tankanlegget inkl. laste- og losseanlegget med overføringsledninger Bunkringsoperasjoner Event. oppbevaring av oljeprodukter i stykkgods i egne lager Lagring av kjemikalier/farlig avfall 2.4 Tidligere gjennomførte relevante analyser - akutt oljeforurensning Fakta om Kirkenes havn Det er mer enn 1500 ordinære skipsanløp til Kirkenes havn hvert år. Det er både private og kommunale kaianlegg. Det er losplikt for utenlandsk fartøy større enn 500 brutto register tonn. Havna holdes isfri. Dersom det i særskilte kuldeperioder skulle legge seg is inne i havna eller i indre deler av Bøkfjorden, har Sør-Varanger kommune en isbryter som er klar til isbryting. Isbryteren er også godkjent som taubåt og kan rekvireres etter behov. Utredning om oljeomlasting i Bøkfjorden I forbindelse med reguleringsplan for oljeomlastning i Bøkfjorden i 2007 ble det foretatt omfattende miljørisikoanalyser for omlasting av råolje, kondensat og bunkers /2/. DNVs analyser (DNV Rapport nr: ) tok utgangspunkt i hendelser i Bøkfjorden, men DnV har i 2005 (rapport nr ) også analysert for hendelser inn farled. Det var også aktuelt å se på hendelser som følge av omlasting i Korsfjorden, og Sintef ble engasjert til å analysere akutte oljeutslipp her. Både Sintef /3/ og DnV konkluderer med at miljørisikoen er akseptabel, også når effekt av beredskapstiltak holdes utenfor

95 Rapportnr.: Side: 21 av 40 Beredskap fremstår som en tilleggsbeskyttelse, og ikke en premiss for å opprettholde akseptabel risiko forurensning ved gjennomføring av omlasting. Både Sintef og DnV har analysert på Balderolje. DnV utførte de kombinerte strøm- og oljedriftsberegninger på et bredt spekter av oljeutslipp, mens Sintef valgte et utslipp på kubikkmeter Balder råolje. Det lå til grunn et bredt spekter av hendelser med variasjon i utslipp fra 10 m 3 til m 3 olje. Små hendelser har en returperiode på størrelsesorden 200 år eller mer, mens de store hendelsene hadde en returperiode på mer enn 1000 år. For hendelser inn farled var returperioden i størrelsesorden år noe som er forårsaket av at tankskipene bukseres inn fjorden. Både DNVs spredningsberegning for Bøkfjorden, og Sintefs spredningsberegninger av alle lokaliteter i Bøkfjorden og Korsfjorden, viser at forurensningen ikke vil nå frem til naturreservatet ved Munkefjorden og utløpet av Neidenelva. Strømmen i området vil i stor grad beskytte disse områdene for eksponering av olje. Miljøressurser i andre deler av farleden vil kunne bli påvirket av utslippet. Sintef /3/ vurderte muligheten for at smolt skal bli berørt av et akutt oljeutslipp. Drift av smolt fra utløpet av de to store elvene (Neidenelva og Pasvikelva) er simulert samtidig med beregningene av oljedrift.. Det viste ulik potensiell dødelighet som følge av utslippets sted. Likevel, for alle utslippslokasjoner bortsett fra en lokalitet lå potensiell dødelig lavere til betydelig lavere enn 20 %. Det er usikkerhet i slikt tallmateriale. Lav dødelighet er forårsaket av at olje har en tetthet som er lavere enn sjøvann. Derfor vil oljen flyte på havoverflaten, men løste forbindelser går ut i vannsøylen og dispergering (vind/bølger) kan skape små oljedråper som svever i vannfasen. Dette kan påvirke smolten. Opptak av vann (emulgering) og avdampning (forvitring) kan øke oljens tetthet, men ikke til et nivå hvor den som helhet synker og når havbunnen. 2.5 Akutt forurensning som følge av etablering av KILA Akutt oljeforurensning i Bøkfjorden og Korsfjorden er utredet i detalj tidligere. Slik forurensning omfattet et betydelig større volum enn hva som vil være mulige innenfor et utslippsscenario i Langfjorden og KILA. Det er derfor ikke påkrevet med vurderinger i disse resipientene, da skade og ulempesomfanget vil være betydelig mindre som følge av et uhell på KILA. Resipienten Langfjorden - fysiske forhold Langfjorden /4, 5/er en fjordarm av Bøkfjorden, jf. figur 1 nedenfor. Overflatearealet er ca. 7 km 2. Fjorden strekker seg fra Bøkfjorden og sørover til Langfjordeid i enden av fjorden. Fjorden er ca meter bred. Det ca. 390 km 2 store nedslagsfeltet innenfor Strømmen bro bidrar med en gjennomsnittlig vannføring på ca. 5,2 m 3 /s. Sandneselva og Langfjordelva er de viktigste kildene. Langfjorden er foreslått som og Norconsult mener den er en sterkt modifisert vannforekomst. Langfjorden er en lang og smal terskelfjord delt i tre segmenter: Segment 1. Munning i Bøkfjorden - Strømmen bro (NØ-SV, 5 km lang- 0,5 km bredt). Segmentet omfatter en sterk modifisert vannforekomst. Dette som følge av langvarig utfylling med avgangsmasse fra slaggproduksjonen fra AS Sydvaranger. Slagg ble deponert frem til ca i to områder i Langfjorden - et ytre og et indre deponi som i dag er nærnest sammenhengende /6/. Området strekker seg fra søregden av Sydvarangers kaianlegg og ca. 2 km innover i fjorden - frem til Indrenes. Det er i dag kun en smal kanal langs vestre side av fjorden gjennom deponiet som er åpen. Dybden i kanalen varierer fra 2 til 8 m. Store deler av området ellers er tørt på fjære sjø, og det er flere grunne banker i fjorden. Mot Kirkenes synker vanndypet. Innenfor slaggdeponiet er det større grunne partier. Mot Storstraumen og første terskel blir det grunnere (1 m) og smalere (50 m). Tidevannet innenfor terskelen er sterkt dempet (40 cm) og med stor faseforsinkelse. Storstraumen har utstrømning over det meste av tidevannssyklusen. Segment 2. Strømmen bro - Sandnes - Litlestraumen (N-S, 4 km - 0,8 km bred). Innenfor Strømmen bro ligger den midtre delen av fjorden. Det er et dypbasseng ned til ca. 70 m rett på innsiden av

96 Rapportnr.: Side: 22 av 40 Strømmen bro. Mot Litlestraumen blir det grunnere - opp mot 18 m. Ved selve terskelen ved Sandnes (100 m bredt) er vanndypet ca. 8 m. Segment 3. Sandnes Litlestraumen - Langfjordbotn (N-S, 12 km - 0,6 km bred). Denne delen av fjorden har større arealer dypere enn 40 m (33 %). Største dyp er ca. 67 m. Figur 1. Langfjorden (Google earth) Tidevann og strømforhold Tidevannet i Kirkens /6/ har en amplitude på ca. 4 m. Beregnet maksimal signifikant bølgehøyde ved Kimekanleggene i Kirkenes er 1,5 m fra NØ og ca. 1,1 m fra SV. Bølgehøyden vil avta innover i fjorden. Tiltakets innvirkning på strømforhold er modellert med en CFD strømningsmodell (jf. egen utredning). Modellen har vist at det i dag er en oppstuing av vann innen for Slambanken, og at dette vil forsvinne når nytt tiltak er implementert (endringer i kanalen), jf. figur

97 Rapportnr.: Side: 23 av 40 Figur 2. Vannstand ved innstrømning for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon. Videre viser modellen at strømningshastighetene i passasjen forbi Slambanken vil gå ned som følge av bl.a. et større tverrsnitt. Volum vann og strømhastigheten gjennom Strømmen vil øke, men mest på stigende tidevann, jf. figur 3 og 4. på neste side

98 Rapportnr.: Side: 24 av 40 Figur 3. Innstrømning - strømningshastighet ved stigende tidevann for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon. Figur 4. Utstrømning - strømningshastighet ved fallende tidevann for hhv. utbygd (øverst) og dagens situasjon

99 Rapportnr.: Side: 25 av 40 Modellen har vist at strømmingshastigheten utenfor Slambanken på stigende tidevann er forventet å avta noe som følge av tiltaket. På fallende tidevann viser modellen at strømmen vil ta en mer sørlig trase utenfor kaiområdet etter tiltaket. Mellom Slambanken og Strømmen er det ikke forventet endringer i strømhastighet på fallende tidevann. På stigende tidevann kan det bli en liten økning i hastigheten. Klima, vind og is Klimaet er subarktisk og preget av kalde vintre og forholdsvis varm sommer. Det er et tørt område med rundt 450 mm nedbør per år. Det er midnattssoli Kirkenes fra 15. mai til 28. juli, mens mørketiden går fra 27. november til 16. januar. Det er laget vindrose for Kirkenes flyplass /2, 9/ jf. figur 5. Typisk er vind fra sør og sørøst dominerende. De andre vindretningene er forholdsvis jevnt fordelt, men med noe mindre østlig vind, spesielt for høyere vindhastigheter. Middelvindhastigheten er ca. 5 m/s, med vind i intervallet 3-6 m/s som hyppigste forekommende. Videre kan en se at de høyeste vindhastighetene er noe vanligere vinterstid enn sommerstid % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % m/s 3 m/s 5 m/s 7 m/s 9 m/s 11 m/s 13 m/s 15 m/s Frekvensfordeling jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hele året Vindhastighet [m/s] Figur 5. Vindrose og frekvensfordeling av vindhastighet for Kirkenes flyplass (data fra ). Is kan forekomme i Bøkfjorden og Langfjorden i perioden 1. desember til 1. april. Istykkelse og dekningsgrad er ikke målt, men Kirkenes havnevesen påpeker at tykkelsen sjelden overstiger cm i Bøkfjorden. I Langfjorden er det forventet at istykkelsen vil kunne være opp til 40 cm, (pers. med. Kirkenes havn). 2.6 Naturressurser i Langfjorden Nasjonal laksefjord I 2003 ble Neidenfjorden-Bøkfjorden utpekt som en nasjonal laksefjord (St.prp. nr ). Formålet med nasjonale laksefjorder er å verne vassdrag og fjord mot tiltak som kan være til skade for laksen. Bestemmelsene sier at Tiltak med risiko for alvorlig forurensning, tillates ikke. Virksomhet som innebærer risiko for utslipp som kan skade laksen, tillates ikke. I den grad det er manglende kunnskap skal føre-varprinsippet legges til grunn. Det påpekes at alminnelig skipstrafikk og vanlig industriell virksomhet ikke medfører en uakseptabel risiko for alvorlig forurensning i laksefjorder

100 Rapportnr.: Side: 26 av 40 Området som er gitt status som nasjonal laksefjord er vist i figur 6 nedenfor. Konsekvenser av utbygging av KILA for villaksen blir også omtalt under temaet Naturmiljø i sjø. Figur 6: Oversikt over nasjonale laksevassdrag og fjorder i Sør-Varanger (St.prp. nr. 29 ( )). Tilgjengelig litteratur om påvirkning av oljesøl på fisk er begrenset /7/. Dersom olje forekommer ute på åpent hav vil det ikke ha alvorlige konsekvenser for laksepopulasjonen. Dersom hendelsen skjer i en fjord eller nære kystlinjen vil den kunne føre til mer alvorlige konsekvenser for laksepopulasjonen. Skaden vil være avhengig av forhold som mengde av olje, oljetypen, værforhold, sesong. Forsøksstudier på Stillehavslaks og annen fisk har vist at de tidlige stadiene er mer følsomme enn voksenstadiet, for oljeforurensning. I 2007 ønsket Sør-Varanger kommune å legge til rette for oljeomlastingsvirksomhet i sjøområdene utenfor Kirkenes. I den sammenheng ble det utarbeidet en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning. I konsekvensutredningen /2, 3/ ble det redegjort for vesentlige konsekvenser som følge av slik virksomhet i Bøkfjorden og Korsfjorden. I forhold til nasjonal laksefjord og akutt forurensning ble det da vurdert at det ikke fantes grunn til å tro at en akutt oljeforurensning innenfor reguleringsområdet vil kunne få en betydelig varig konsekvens på laksebestanden i vassdragene. Konsekvensen ble vurdert til å være liten negativ for villaksen. Av eventuelle avbøtende tiltak ble det foreslått en regulering av virksomheten i perioder med smolt i området. Som underlag for konsekvensutredning av oljeomlastning ble det gjort en studie av Sintef som beregnet spredning av oljeforurensning samt forventet eksponering av biologiske verdier. I forbindelse med konsekvensutredningen for oljeomlasting i Bøkfjorden ble det også foretatt en studie /8/ som sammenlignet nasjonale laksefjorder. Dette var en kvanlitativ sammenstilling av sentrale parametre som styrer miljørisiko i fire utvalgte nasjonale laksefjorder (Neidenfjorden og Bøkfjorden, Svennerbassenget, Sognefjorden og Trondheimsfjorden). Sentrale parametre som styrer miljørisiko viste at denne varierte betydelig mellom de fire nasjonale laksefjordene. Parametrene for Neidenfjorden og Bøkfjorden indikerte

101 Rapportnr.: Side: 27 av 40 lavest miljørisiko av de fire representative nasjonale laksefjordene. Basert på kriteriene som er lagt til grunn av myndighetene, var det et betydelig rom for økt aktivitet i Neidenfjorden og Bøkfjorden før samlet aktivitet kan sies å representere en uakseptabel miljørisiko, dvs. ut over det nivå som følger av alminnelig skipstrafikk" i nasjonale laksefjorder. Viktige marine naturressurser Sjøfugl er sårbar for effekter av oljeutslipp. Sårbarheten for olje varierer gjennom året, men er høyest under perioder som under hekking og myting. Fugl kan eksponeres for oljen når de beiter, dykker eller hviler på vannoverflaten. Fugleberget ved Langfjorden er en viktig hekkelokalitet for krykkje (Rissa tridactyla) (Naturbase/NINA (2004)) og storskarv (Phalacrocorax carbo) (MRDB ). I MRDB er lokaliteten beskrevet som et rikt fuglefjell og er vurdert til å ha en lokal verneinteresse (MRDB ). I MOB- modellen angis sårbarhetsverdier for sjøfugl, fra 0-3, hvor 3 angir høy sårbarhet. Krykkje er oppgitt å ha en sårbarhetsverdi på 2, mens storskarv har en oppgitt sårbarhetsverdi på 3 (gjelder hele året). Videre er Straumen et viktig område for ærfugl (Somateria mollissima) og praktærfugl (Somateria spectabilis) under vår, sommer og høst når det ikke er dekt av is (Naturbase). Ærfugl er gitt en høy MOB-sårbarhetsverdi (3). I Bøkfjorden er det observert småflokker med stellerand (Polysticta stelleri) sen vinter- tidlig vår. Det er sannsynlig at disse også kan komme inn i Langfjorden under denne perioden. Stellerand oppgis som VU (sårbar) i Artsdatabanken på grunn av en kraftig tilbakegang de siste 12 årene. Forekomsten har også en høy sårbarhetsverdi i MOB-modellen (3). Et utslipp vil også kunne få konsekvenser for marint liv i strandsonen. Strandsonen i Langfjorden domineres av steinstrand, jf. figur 7. nedenfor. Påslag av olje kan tildekke planter og dyr i fjære- og strandsonen. Dette kan også føre til uønsket eksponering over tid. Figur 7. Strandparti ved Strømmen bro. 2.7 Akutt forurensning De tidligere vurderte hendelsene som lå til grunn for analysene knyttet til oljeomlastning i Bøkfjorden, er betydelig mer alvorlig enn de hendelser som er antatt å kunne oppstå på KILA. Resultatet av analysene fremstår som worst case og er således en god målestokk for potensielle påvirkninger som følge av hendelser knyttet til aktiviteter på KILA. Oljeomlastingsvirksomheten fremsto med akseptabel lav risiko forurensning, og vi vurderer derfor ikke forholdene i Bøkfjorden og akutt forurensning ved KILA på nytt. Aktivitetene på KILA vil ha lavere risiko enn en oljeomlastning, og den vil innfri kriterier for akseptabel risiko

102 Rapportnr.: Side: 28 av 40 Det er om lag 150 skipsrelaterte uønskede hendelser årlig i Norge. En dominerende årsak er tap av styring eller fremdrift (Kystverket) i farled under seiling. Staten aksjonerte i perioden i alt 7 ganger mot akutt oljeforurensning fra skip. Havari ved kai og tilhørende akuttutslipp forekommer meget sjelden. i Norge Aktiviteten til KILA er i denne sammenhengen liten, og sannsynligheten for et havari (i farled eller ved kai) med tilhørende akutt forurensning av betydning som følge av sjøverts aktivitet er derfor også meget liten. Hendelser på tankanlegg med tilhørende losseanordning samt bunkringsanlegg har størst potensial for akutt forurensning. Tankanlegg vil ha oppsamlingsarrangement som hindrer videre transport og spredning gitt et akuttutslipp, og de er således å oppfatte som meget sikre anlegg. Det kan oppstå hendelser under bunkring eller lossing, men slike systemer kan også være innrettet med passive og aktive barrierer som samlet gir meget høy sikkerhet. Kjemikalier kan være i ulike tilstander, og det er strenge krav til emballering. Mindre volum vil være oppbevart i fat, tønner, kanner eller tank. Det er først og fremst kjemikalier som væske under normalt trykk og temperatur som representerer en risiko for forurensning til sjø, luft og grunn. Lagring av kjemikalier skal også foregå beskyttet fra vær og innenfor anordninger for oppsamling. Volum er begrenset slik at risiko er fordelt på flere enheter. Akutt forurensning som følge av lagring av kjemikalier vil i de fleste tilfeller ha lokal påvirkning inne på KILA og ikke nå ut til sjø. Tiltak mot akutt forurensning Det er ulik strategi og taktikk for å håndtere akutt utslipp i henholdsvis isfri og islagt fjord. Ved islagt fjord vil det innenfor et gitt punkt på KILA være et sammenhengende isdekke. Dette vil være en egnet barriere for å hindre videre transport av olje innover fjorden. I isbrøytet farvann vil oljen kunne opptre i lommer mellom isflakene. Olje og is vil bli transportert og spredt som følge av tidevannet og vinden utover mot Bøkfjorden. Håndtering av olje i isfylte farvann er utfordrende, men i mange tilfeller fullt ut håndterbart. Dispergering i isfylt farvann ble operativt demonstrert av Sintef i Arktis i 2009, og mekanisk oljeoppsamling har vært benyttet ved en rekke hendelser både i Norge (Brevik, 2001) og Finland. Hendelser i Norge har vist at det må påregnes lavere effektivitet om vinteren enn i en sommer-situasjon, men påvirket areal kan bli sterkt redusert på grunn av isens egenskap som naturlig barriere. I åpen fjord vil oljens skjebne være avhengig av strømforhold og vind. Et utslipp til sjø på stigende tidevann vil føre til at forurensningen i løpet av minutter bli fraktet til deler av resipienten innenfor Slambanken. Her avtar strømmen, og det er lite sannsynlig at et utslipp vil nå Strømmen bro i løpet av første tidevannssyklus (innen strømmen på nytt snur). Men, med sterk og stabil vind fra nordøst kan forurensning nå frem til Strømmen. bro Vindmålingene på Kirkenes flyplass viser at det er lite sannsynlig med langvarig sterk vind fra nordøst. De sterkeste vindretningene er observert fra sør og sørøst. Akutt utslipp til sjø vil på fallende tidevann bli transportert og spredd i vannfasen, og i løpet av minutter nå frem til resipient utenfor Slambanken. Strømmen vil følge kaiområdet, og forurensningen vil raskt bli transportert langs fjordens sørøstside mot Kirkenes havn. Basert på tidevannstrømmen alene vil ikke utslippene nå Kirkenes havn i løpet av èn tidevannsyklus. Vind fra sør kan bidra til å transportere forurensning noe lenger ut av fjorden og mot nord og nordvest siden av fjorden. Oljeoppsamling i områder med strømhastighet over 1 knop krever særskilt kompetanse. Valg av egnet materiell og kunnskap om taktisk bruk er helt nødvendig. For strømhastighet opp mot 3 knop finnes i dag oppsamlingssystemer som gir god effektivitet, ved høyere strømhastighet må oppsamling skje ved særskilt taktikk (styring inn mot områder med mindre strøm, barrierer satt med vinkel i forhold til strøm). Strandarbeidet foregår uavhengig av strømmen i fjorden, men vil være preget av tidevannet. Rask respons med beredskapsressurser vil være avgjørende i fht. å kunne redusere transport av større mengder olje videre i fjordsystemene. Den regionale beredskapen i Finnmark blir nå betydelig styrket som følge av utbyggingen av Goliat-feltet. Vardø VTS blir et senter for styring av beredskapsressurser i regionen. Dette beredskapssamarbeidet mellom privat og offentlig virksomhet vil kunne tilføre store mengder beredskapsutstyr til områdene ved Kirkenes

103 Rapportnr.: Side: 29 av 40 Dette gir en regional styrket beredskap som er tilsvarende andre steder i landet. Referanser 1. OLF. Miljørapport Olje- og gassvirksomheters miljøarbeid. Fakta og utviklingstrekk. 2. Norconsult (2007). Konsekvensutredning for oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. Vedlegg til reguleringsplan. 3. SINTEF (2006). Kirkenes- beregning av akuttutslipp ved omlasting av olje 4. Kartlegging av vannkvalitet i Langfjorden ved Kirkenes i forbindelse med avløp fra kommunalt mekanisk renseanlegg. Rapport LNR NIVA 5. Vurdering av vannutskiftning i Langfjorden ved Kirkenes. Betydning av tidligere avgangsdeponering i området. Rapport LNR NIVA 6. Sydvaranger Maritime Industial Park. Skisseprosjekt utbyggingsplan. Barlindhaug Consult Akvaplan-NIVA (2006). Atlantic salmon in the north - Possible effects of oil pollution 8. Norconsult (2007). Sammenliknende studie av miljørisiko i nasjonale laksefjorder. 9. Miljøkonsekvenser ved brann og eksplosjon - oljeomlasting i Bøkfjorden og Korsfjorden. Rapport Brann-01. Norconsult AS 21. februar

104 Rapportnr.: Side: 30 av 40 3 NATURMILJØ I SJØ 3.1 Innledning Tiltaket kan berøre biologiske verdier i sjø gjennom utbyggingen og gjennom områdets nye bruk som forsyningshavn for olje- og gassvirksomhet. I utbyggingsfasen er det spesielt mudring og fylling av masser som kan på konsekvenser for marine ressurser. I drift av havnen vil det hovedsakelig være utslipp som vil påvirke naturmiljø i sjø. Det er tidligere gjort en rekke utredninger av miljøforholdene i sjø utenfor Kirkenes i forbindelse med tidligere planer som har utløst behov for undersøkelser. I arbeidet med Vanndirektivet er det gjort en foreløpig karakterisering av vannforekomstene i Finnmark. Den ytre delen Langfjorden er i den forbindelse foreslått som kandidat som Sterkt modifisert vannforekomst på grunn av avgangen av gruvemasser som har ført til en innsnevring av fjorden. I arbeidet med EU rammedirektiv for vannforvaltning hører Langfjorden til Pasvikvassdraget. Av biologiske verdier i sjø vil det fokuseres på sjøfugl, bunndyr og villaks. Utredningsprogrammet inkluderer følgende tema: Beskrive bunnflora og fauna Beskrive sjøfugl og dennes forekomst og bruk av Langfjorden Villaks og resipientforhold - påvirkning som følge av utbygging Villaks og resipientforhold - påvirkning som følge av drift 3.2 Sjøfugl Sjøfugl er sårbar for påvirkning fra menneskelig aktivitet på grunn av lang reproduksjonstid og få avkom. Klima og forurensningsdirektorater (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning har utviklet en modell for miljøprioriteringer for marin oljevernberedskap (MOB) (DNV 2005). Her er enkeltarters sårbarhet i forhold til oljeforurensning vurdert i forhold til økologiske grupper og rangert fra 1-3. Sårbarheten er vurdert på grunnlag av generelle sårbarhetsfaktorer for bestanden som reaksjonsmulighet, flygedyktighet, kondisjon og restitusjonsevnetid. Andre faktorer som oppholdstid på sjøen, arealutnyttelse, atferd på sjøen og tilknytning til strandsonen er også med i den norske indeksmodellen for sårbarhet. Informasjon om prioritering og sårbarhet for miljøressurser langs Norges kyst som er sårbare for oljeforurensning er samlet i en GIS-basert database; Marin Ressurs DataBase (MRDB ). Av biologiske verdier innen planområdet er det kun sjøfugl som er registrert i Naturbase og MRDB. I den ytre delen av Langfjorden ligger lokaliteten Fugleberget, markert på kart i Figur 1. Dette er en viktig hekkelokalitet for krykkje (Rissa tridactyla) (Naturbase og NINA 2004) og storskarv (Phalacrocorax carbo) (MRDB ). I MRDB er lokaliteten beskrevet som et rikt fuglefjell, gitt prioritetskategori A og er vurdert til å ha en lokal verneinteresse (MRDB ). I tillegg er Straumen et viktig rasteområde for ender, særlig ærfugl. I Bøkfjorden er det observert småflokker med stellerand (Polysticta stelleri) sen vinter- tidlig vår. Det kan ikke utelukkes at disse også kan komme inn i Langfjorden under denne perioden. Stellerand oppgis som VU (sårbar) i Artsdatabanken på grunn av en kraftig tilbakegang de siste 12 årene, og forekomsten har også en høy sårbarhetsverdi i MOB-modellen

105 Rapportnr.: Side: 31 av 40 Figur 1: Fugleberget i Ytre Langfjorden, markert med rød sirkel (Kilde: Naturbase.no) Krykkje er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl. I Sør-Varanger finnes det flere småkolonier på til sammen rundt par. Disse koloniene fungerer i prinsippet som en koloni (NINA/ Norsk Polarinstitutt 2003). I MOB- modellen er krykkje oppgitt å ha en sårbarhetsverdi på 2 (gjelder for hele året). Storskarv er en dykkende sjøfugl. I Finnmark er det vanlig at storskarven hekker i fuglefjell og bratte fjell. Særlig i Øst- Finnmark finnes kolonier inne i fjordene. Den beiter på arter som torsk, sild, lodde, flyndrefisk og ulke (Seapop 2009). I MOB har storskarv en oppgitt sårbarhetsverdi 3 for hele året. Fugleberget i Langfjorden ligger rett ovenfor planområdet. Fugler vil være spesielt sårbare for påvirkning fra anleggsvirksomhet i hekketiden. Eksempelvis er det mulig at enkelte arter vil kunne sky reiret eller bli hindret fra å ta vare på avkommet på annet vis ved langvarige forstyrrelser. I MRDB er Fugleberget oppgitt å være sårbart hele året på grunn av storskarven. Krykkje er sårbar for oljeforurensning under vår og sommer- sesongen (april-august). Straumen er et område med sterke tidevannsstrømmer og høy produksjon. Straumen er oppgitt å være et viktig område for ærfugl (Somateria mollissima) og praktærfugl (Somateria spectabilis) under vår, sommer og høst når det ikke er dekt av is (Naturbase). I Straumsbukta er det registrert en undervannseng (ukjent art, er ikke undersøkt) hvor flere sjeldne fuglearter er blitt observert (Forsvarsbygg 2003). Disse observasjonene ble gjort før 1995 og artene har ikke blitt registrert ved senere undersøkelser. Det er derfor usikkert hvorvidt disse artene er borte fra området, eller om de tilfeldigvis ikke har blitt registrert ved senere fuglekartlegginger. I dag er dette likevel et viktig næringsområde for andefugl. Områdene er vist i Figur

106 Rapportnr.: Side: 32 av 40 Figur 2: Markerte områder med artsforekomster av fugl i Straumen og Straumenbukta fra Naturbase. 3.3 Bunnfauna- og flora Bunnforholdene i fjordsystemet har blitt undersøkt flere ganger i forbindelse med gruveaktiviteten i området. Bunnfaunaen ble senest studert av NIVA i Fjordsystemet utenfor Kirkenes er utsatt for beiting fra kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus). Det har blitt registrert en nedgang i børstemark (Chaetopoda sp./spp.) i fjordsystemet, som forklares som en følge av beiting av kongekrabbe (NIVA 2007). I MRDB (Marin Ressurs DataBase) er området markert med Betydelig innslag av sibirske arter og kjerneområde for kongekrabbe i Norge. Spesielt større bunnlevende arter er utsatt for beitingen og har vanskelig for å etablere seg i områder med mye krabbe. I forhold til Vanndirektivet vil kongekrabbens tilstedeværelse ha betydning for karakterisering av vannforekomsten. En vannforekomst med fremmede arter vil bli karakterisert med risiko for ikke å oppnå mål for miljøtilstand i følge veileder for karakterisering av vannforekomster (2007). Sedimentene i Langfjorden har blitt undersøkt tidligere av NIVA i 1999 og av Akvaplan-NIVA i Prøven tatt i 1995 var da fra 30 meters dyp ved Klubbnes innenfor Straumen. Både artsmangfold og individtetthet var sammenlignbart med prøver tatt på forholdsvis langt ute i Bøkfjorden, på større dyp. Resultatene tydet ikke på at gruveavgang hadde påvirket de undersøkte områdene av Langfjorden i stor grad. Det ble tatt én bunnprøve av NIVA i 1999 i det samme området. Resultatene viste at området ikke var påvirket av okysgenmangel eller andre ugunstige betingelser for bunnfauna. Nyere undersøkelser er foretatt av bunnfaunaen i fjordsystemet utenfor Kirkenes i 2007 (NIVA 2007). I denne undersøkelsen ble det ikke tatt bunnprøver fra Langfjorden. Resultatene fra denne undersøkelsen tydet på bunnfaunaen i fjordsystemet var utsatt for beiting av kongekrabbe samt avgangsmasser fra gruvedrift. Innenfor Reinøy var bunnfaunaen påvirket. Bunnfaunaen var mest påvirket av gruveavgang ved prøvestasjonen som lå nærmest Langfjorden. Her ble det målt lavest bioturbasjon av sedimentene (målt ved penetrasjonsdybden ved sedimentprofilbilder). Bunnmiljøet ble klassifisert som mindre god i henhold til

107 Rapportnr.: Side: 33 av 40 BHQ-indeksen. Artene som dominerte på alle prøvetakingsstasjonene var børstemark og små muslinger. De vanligste artene var børstemarkene Myriochele oculata og Maldane sarsi og muslingen Thyasira equalis. Krepsdyr og pigghuder var dårlig representert ved alle stasjonene. Bunnfaunaen er beskrevet som noe artsfattig i hele fjordsystemet. Artstettheten og artsmangfoldet økte noe utover i fjorden. Det er ikke registrert rødlistede bunndyrsarter i fjorden. Vannforekomsten Bøkfjorden, midtre er klassifisert med moderat tilstand i Vann-nett, i henhold til veiledning 01:2009 (vannnett.nve.no/saksbehandler/). Vannforekomsten Bøkfjorden ytre er klassifisert med god tilstand. Av flora er det registrert en undervannseng (ukjent art, er ikke undersøkt) i Straumbukta i indre Langfjorden, som har verdisetting viktig. Engen er beskrevet som velutviklet og ligger godt beskyttet i bukta. Dette området er som nevnt tidligere et viktig område for andefugl (Forsvarsbygg 2003 og Naturbase). Det er ikke sannsynlig at undervannsengen vil berøres av tiltaket, på grunn av lang avstand til KILA-området. 3.4 Villaksen Neiden/Bøkfjorden er utpekt som en nasjonal laksefjord. De nasjonale laksefjorder- og vassdrag prioriteres i arbeidet med villaks i Norge. Langfjorden inngår i dette området, som vist på kart i Figur 3.. Figur 3: Kart som viser nasjonal laksefjord Neidenfjorden/Bøkfjorden. Det er ikke gjort studier av laksens vandringsmønster i fjordsystemet. Det må derfor tas utgangspunkt i at det kan foregå vandring av laks i Langfjorden. Som vist på kart i Figur 3 er den nærmeste lakseelven til tiltaksområdet Sandneselva. I følge Lakseregisteret (lakseregisteret.no) var det i 2006 registrert en nåværende liten bestand i Sandneselva. Det finnes ikke fangststatistikk for denne elva

108 Rapportnr.: Side: 34 av 40 Laksen vil hovedsakelig være sårbar for påvirkning av tiltaket under vandringsperiodene, det vil si under utvandring av smolt om våren og ved tilbakevandringen om høsten. Smolten oppholder seg i de nordnorske fjordene fra midten av juni til slutten av august, med høyeste tetthet fra slutten av juni til midten av juli. Den oppholder seg mellom 3 til 14 dager i fjorder og kystnære områder. Voksen gyteklar laks er i fjordene og kystnære områder fra mai til slutten av august til tidlig i september. Laksen migrerer hovedsakelig i de øvre vannmassene nært land. Den største konsentrasjon av laks når elvene i slutten av august. Samlet sett (smolt og voksen laks) oppleves den størst tettheten av laks i fjorden fra midten av juni til sent juli eller tidlig august, dvs. når smolt forlater elvene og voksen laks returnerer fra havet (Anon 2009). Det er spesielt partikkelforurensning, strømningsforhold og dybder som kan ha konsekvenser for laksen i forbindelse med utbygging av KILA. Fysiske forhold som dybde og strømningsforhold forventes å endres som følge av tiltaket. For å vurdere påvirkning på villaksen av slike forandringer kan en sammenligne med krav som settes i forbindelse med utforming av kulverter. Direktorat for naturforvaltning gir i håndboken Slipp fisken fram råd om hensyn som må tas for ulike arter fisk for at vandringen ikke skal forstyrres. Laks er avhengig av en vanndybde på minst 0,3 m. Vanndybden vil ikke minskes som følge av utbyggingen og dette vil derfor ikke ha konsekvenser for villaksen. Strømforholdene og vannutskiftningen i fjorden vil kunne endres som følge av det planlagte tiltaket. For smålaks (på ca 55 cm) bør ikke vannhastigheten overstige 1,6 m/s (Direktoratet for naturforvaltning 2002). Strømberegninger av fjorden etter tiltak viser at strømhastigheten ikke vil endres i en stor nok grad til at det forventes forstyrrelser for laksens vandring. Partikkelspredning under utfylling og mudringsarbeid kan påvirke laksevandring i Langfjorden. Ved utfylling og mudring vil partikler virvles opp og føre til midlertidig høyere mengde av suspendert stoff i vannmassene. Dette kan påvirke vandringen til laksen ved at den unngår området. Tabell 2 under er tatt fra rapport fra Norsk forening for fjellsprengingsteknikk (NFF 2009) og viser effekter på fisk av suspendert stoff. Tabell 2: Effekter på fisk av suspendert stoff Suspendert stoff (mg/l) Effekter < 25 mg/l Ingen skadelig effekt mg/l Godt til middels godt fiske. Noe redusert avkastning mg/l Betydelig redusert fiske. > 400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning. En annen konsekvens av oppvirvlet materiale kan være nedslamming, som blant annet kan påvirke næringstilgangen til fisken. For å unngå konsekvenser for villaks som følge av partikkelspredning kan det gjøres tiltak som bruk av siltduk. Det er da viktig å la en passasje være fri, slik at laksen kan passere. Anleggsarbeid bør unngås i periodene når det foregår vandring i fjorden. Under drift vil det også kunne forekomme spredning av partikler som følge av skipsanløp. Dette vil derimot føre til relativt kortvarige forhøyede konsentrasjoner av partikler i vannmassene, og vil hovedsakelig gjelde i en periode etter oppstart av driften ved KILA. Økt skipstrafikk i området kan ha en forstyrrende effekt på laksens vandringsmønster ved at den vil unngå områder med mye skipstrafikk. Støy fra skipene kan føre til en unnvikelsesrespons hos fisken. Dette kan føre til at smolten svømmer dypere enn normalt, og kan påvirke utvandringssuksessen (NINA 2009). Dette vil avhenge av frekvensen av skipsanløp under vandringsperiodene. Akutt forurensning som følge av utslipp vil også kunne ha konsekvenser for villaksen. Akutt forurensning er omtalt som eget tema. Oppsummering og forslag til tiltak Bunnfaunaen i fjordsystemet utenfor Kirkenes er beskrevet som noe artsfattig ved tidligere undersøkelser, og er i klasse II- III etter Klifs miljøkvalitetskriterier. Det er ikke registrert rødlistede bunndyrsarter i fjorden. Forandringer i bunnfauna vil kunne ha konsekvenser for sjøfugl som bruker Langfjorden ved næringssøk. Nedslamming av sjøbunnen i forbindelse med tiltaket vil føre til en nedgang i fisk i Langfjorden og dermed

109 Rapportnr.: Side: 35 av 40 redusert mattilgang for sjøfugl. Sjøfugl være spesielt sårbar for negative påvirkninger under hekketiden. For villaks som kan befinne seg i Langfjorden er det hovedsakelig forstyrrelse av vandring under anleggsfasen som kan føre til negative konsekvenser. For å minske eventuelle negative konsekvenser for viktige biologiske verdier som villaks og sjøfugl kan tiltak gjennomføres i forbindelse med utbyggingen. I forhold til sjøfugl bør mye støy fra anleggsarbeid unngås under hekkesesongen, da spesielt storskarven er vil være sårbar for påvirkninger. For å forhindre nedslamming av bunnfauna kan det benyttes metoder for å redusere partikkelspredning under mudrings og utfyllingsarbeid. Nedslamming vil kunne føre til en nedgang i fiskebestander i fjorden på grunn av lavere næringstilgang. Dette vil igjen kunne ha konsekvenser for sjøfugl som bruker Langfjorden ved en lavere mattilgang. Man kjenner ikke laksens vandringsmønster i fjordsystemet, men det bør gjøres tiltak for å redusere risiko. Arbeider i kanalen inn til Langfjorden kan for eksempel legges til perioder da det ikke vil foregå vandring i fjorden, dvs. fra september til april. Tettheten av laks i fjorder og kystnære strøk vil kunne være høyest i perioden juni til august. Smolt vil være mest sårbar for akutt forurensning. Av hensyn til villaks kan en vurdere en reduksjon av virksomhet som kan føre til akutt forurensning i periode med smoltvandring i fjorden. Referanser: Anon Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 230 s. Bioforsk (2006). Ti år med vannfugltellinger i Pasvik naturreservat- Oppsummering DNV (2005) MOB - Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten og på Svalbard Forsvarsbygg (2003). Biologisk mangfold i Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt, Sør-Varanger kommune, Finnmark BM- rapport nr Kystverket (2008). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, konsekvenser av skipstrafikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2004). Biologisk mangfold, Sør-Varanger kommune. Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2009). Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Temarapport i KU-program knyttet til planer om rutilutvinning ved Førdefjorden - NINA Rapport 416, 69 sider. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (2007). Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark Direktoratet for naturforvaltning (2002). Slipp fisken fram! DN-håndbok Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2007). Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge Forvaltningsplan for vannregion Finnmark for planperioden NINA/Norsk Polarinstitutt (2003). Særlig Verdifulle Områder (SVO) for sjøfugl i området Lofoten-Barentshavet- implementering av kriterier for identifikasjon av SVO i den norske delen av Barentshavsregionen Seapop (2009). Artsbeskrivelse: Storskarv

110 Rapportnr.: Side: 36 av 40 4 KONSEKVENSER I BYGGE- OG ANLEGGSFASEN 4.1 Sammendrag Utbyggingen av KILA har miljøkonsekvenser i bygge- og anleggsfasen hovedsakelig ved utfylling av en sjeté, innfylling av masser, mudring og graving. Området består av gamle overskuddsmasser fra gruveaktiviteten, og er i dag hovedsaklig en tidevannsflate som dekker det meste av fjordens tverrsnitt. Ved utfylling av området skal det benyttes sprengstein for å danne en sjeté. Utfyllingen vil virvle opp rene og forurensete partikler samt porevann fra sjøbunnen, i tillegg til partikler som kommer med sprengsteinsmassene. Partiklene kan være problematiske for fisk og kan være med på å forurense nye områder. Ved iverksettelse av partikkelreduserende tiltak, samt at utfyllingen ikke foregår i perioder med mye fisk i fjorden og ikke på stigende tidevann, bør dette kunne gjøres uten uakseptable konsekvenser for miljøet. Innfylling av masser bak sjeteen skal i hovedsak skje ved bruk av rene masser fra gruvedriften, mudret materiale og eventuelt sprengstein. Ved innfylling bak en sjeté vil det meste av partikler bli holdt tilbake. Ved utfylling på forurenset sjøbunn vil betydelige mengder forurenset porevann bli frigitt, og ha potensial til å føre til giftige konsentrasjoner i sjøvannet utenfor sjeteen. Ved å iverksette forurensningsreduserende tiltak bør denne risikoen kunne reduseres til akseptabelt nivå. Hvis det legges forurensede masser i innfyllingen, må det gjøres etter de krav som stilles for strandkantdeponier. Mudring og graving vil føre til spredning av rene og forurensede partikler og porevann. Partikkelspredning vil føre til uønskede konsekvenser for fisk og fare for spredning av forurensning til nye områder. Ved bruk av beste mudringsteknikk ut fra faren for partikkelspredning og forurenset porevann, samt at mudring ikke foregår i tidsrom med mye fisk i fjorden og at mudring i forurenset sediment bare foregår på fallende tidevann, vil risikoen reduseres til et akseptabelt nivå. 4.2 Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA) Næringsområdet KILA skal fylle opp området med hovedsakelig avgangsmasser fra gruvedriften men også mudret materiale og sprengstein kan bli benyttet. Dette er stein som er knust til sand, uten tilsetting av tilsetningsstoffer. Videre vil det bli benyttet ca 2 millioner kubikk med sprengstein/pukk. Denne massen vil i hovedsak bli benyttet til sjeté og som toppdekke på området. Det kan også bli aktuelt å legge mudret materiale fra fjorden samt masser som må graves opp i forbindelse med bygging av sjeté, kaier m.m. i fyllingen. Det er ikke aktuelt å legge forurensede masser i fyllingen. Ut fylling i sjø har potensielt et miljøproblem ved: Tap av biotoper Spredning av partikler fra utfyllingsmassen Spredning av partikler fra sedimentet Spredning av forurensning fra utfyllingsmassene Spredning av forurensning fra sedimentet (partikkelbundet og porevann) Partikkelspredning er potensielt problematisk som følge av: Økning av turbiditeten i vannet, biologiske effekter i vannsøylen, endrete lysforhold Lokalt økt sedimentasjon Kan være med på å spre forurensning

111 Rapportnr.: Side: 37 av 40 I dette notatet forutsettes det at sjeteen anlegges før masser legges innen for. En sjeté av sprengstein vil potensielt begrense partikkelspredningen fra massene innenfor betydelig. Fjordområdet er og har vært påvirket av partikkelspredning i mange tiår, og faunaen i området og tilgrensende områder er påvirket av dette (NIVA 1989, 1995) Utredningsprogrammet inkluderer følgende tema: Utlegging av sprengstein (Sjeté og toppdekke) Innfylling av avgangsmasse fra gruvedriften Oppfylling av mudret masse Mudring/graving, spunting og pæling i sjø og på land 4.3 Forurenset sediment og sediment type Sedimentene i tiltaksområdet er tidligere avgangsmasser fra gruvedriften ved AS Sydvaranger. Det er utført en undersøkelse av miljøgiftkonsentrasjon i sedimentene. Resultatene er presentert i rapporten Miljøundersøkelse, sammenstilling av analyseresultatene, Kirkenes Industrial and Logistics Area KILA (Norconsult 2010). Analyseresultatene viste at avgangsmassene som er pumpet ut i Langfjorden ikke er forurenset av tungmetaller, PCB, PAH eller olje. Det ble påvist konsentrasjon av TBT tilsvarende klasse IV og V i prøver i sediment, helt nord på tiltaksområdet. I en prøve tatt nærmere Langfjorden ble TBT målt i klasse III. Dette er også over grenseverdi for TBT etter klassifisering av sedimenter i kystvann etter veiledning 01:2009 (på 5µg/kg). Kilden til de påviste forurensningene antas å være industriområdet utenfor Sydvaranger og KIMEK, samt spredning fra skrog til båter i trafikk. Innholdet av TBT er for øvrig mye lavere enn det som er påvist utenfor Kirkenes sentrum, i Prestebukta og utenfor KIMEK og AS Sydvarangers eksportkai. Akvaplan- NIVA har prøvetatt sedimentet utenfor Sydvarangers eksportkai i Prøven tatt nærmest Slambanken var forurenset av TBT i klasse V, med en konsentrasjon på 440 µg/kg. Norconsult gjennomførte i 2008, på vegne av KIMEK AS en miljøundersøkelse av sediment utenfor verftsområdet (Norconsult 2008), som viste at sedimentet var forurenset av kobber, PAH og TBT i sedimentet som representerer en potensiell økologisk risiko for marint liv. Det høyeste nivået av TBT som ble analysert i denne undersøkelsen var på 4,2 mg/kg. Det kan påregnes at vannkvalitet i dette området er påvirket av ulike typer virksomheter. Industriområdet til KIMEK, som ligger ved AS Sydvaranger, er for øvrig en registrert grunnforurensningslokalitet (Kliflokalitet). Forurensningslokaliteten er registret som et skipsverftsområde (lok.nr ), som har avrenning direkte til fjorden. Dette ble understøttet av økotoksikologiske tester som viste at konsentrasjonen i sedimentet er så høy at miljøet i sedimentet er giftig for marine organismer. Risikovurderingen viste at det ikke er potensiell risiko relatert til human helse så lenge det ikke konsumeres fisk og sjømat fra området. Mattilsynet har ikke opprettet kostholdsråd for området. Det er oppgitt at det ikke ble brukt kjemikalier i gruvedriften som førte til avgangsmassene i Langfjorden. 4.4 Tiltak i forurenset sediment generelt Alle tiltak i forurenset sediment har potensial for spredning av forurensning, og i tiltaksområdet er det risiko for å spre forurensning til rene områder i kanalen og områdene innenfor. Det anbefales derfor at tiltak i forurensede sedimenter utføres når tidevannsstrømmen er slik at forurensning ikke spres inn i kanalen og til områdene innenfor

112 Rapportnr.: Side: 38 av Utlegging av sprengstein sjeté og toppdekke Utlegging av en sjeté av sprengstein vil føre til partikkelspredning ved at partikler fra sprengsteinmassen vil bli spredt, enten ved fylling i vann eller ved fylling på land med utvasking av tidevann eller regnvann. Ut fra gjennomføringstid og strømmer/vannutskifting i området forventes ikke det ikke høye konsentrasjoner i vannmassene i fjorden. Likevel er partiklene fra sprengstein skarpe og kan være problematiske for fisk ved at de setter seg på gjellene. Utfylling av sprengstein bør derfor ikke foregå i perioder med mye vandring av laks i fjorden. Sprengstein kan også føre med seg forurensning som rester fra strengningsarbeidet eks. nitrogen. Nitrogen kan føre til overgjødsling, økt oksygen forbruk m.m. Basert få det store volumet i resipienten og god vannutskiftning er dette uproblematisk. Det er potensielt et problem med transport at disse stoffene innenfor Straumen, Langfjorden hvor miljøet er periodevis påvirket av dysoksiske og anoksiske forhold. Avstand og miksing gjør at det er forventet uproblematiske konsentrasjoner som entrer Langfjorden. Spredning av partikler fra sediment vil forekomme under utleggingen av sjeteen. Sedimentet er grovt langs kanalen og oppå tidevannsflaten på grunn av sterk strømpåvirkning (< 1 % leire, >83 vekt % sand). Innenfor området (mot sørvest) er materialet finere (< 7 vekt- % leire og > 58 vekt- % sand). I nordøst, hvor det er planlagt kai, inneholder sedimentet < 6 vekt- % leire og 91 til 26 vekt- % sand. Det groveste materiale er på grunt vann og hvor det er sterkest strøm. Resipienten er stor og det vil være minst spredning på grunt vann. Derfor anses spredningen å utgjøre en akseptabel miljørisiko forutsatt at fyllingen ikke pågår i en periode med høy biologisk produksjon i fjorden (mai til august). Spredning av forurensning fra sedimentet vil være betydelig ved utfylling nord på området på grunn av TBTforurensning. Dette er forurensning som mest sannsynlig stammer fra sandblåsing på skipsreparasjonsverkstedet i Kirkenes havn. TBT har lav K d -verdi og mye av spredningen vil være i form av TBT-forurenset porevann i tillegg til den partikkebundet forurensning. Det må forventes akutt giftige konsentrasjoner i et begrenset vannvolum i nærheten av utfyllingen. Det kan iverksettes tiltak for å begrense spredningen, dette er knyttet til valg av utleggingsmetode og andre spredningsbegrensende tiltak. Tiltak vil likevel ikke kunne stoppe all spredning av TBT. Det er derfor viktig at utfyllingen ikke foregår i perioder med høyt biologisk aktivitet i fjorden (mai til august) samt i perioder med innadgående tidevannsstrøm. 4.6 Innfylling av masser Innfylling av masser må foregå etter at sjeteen er lukket. Dette for å begrense partikkelspredningen. I områder hvor sjøbunnen er forurenset av TBT bør det iverksettes tiltak for å begrense utlekking av TBT fra sedimentet. TBT fra forurenset porevann vil lett trenge gjennom sjeteen og bidra til giftige konsentrasjoner i et begrenset vannvolum i fjorden. Innfylling av avgangsmasse fra gruvedriften Det forutsettes at avgangsmassene er uten tilsetningsstoffer. Hvis det er brukt tilsetningsstoffer vil dette sannsynligvis medføre at det er behov for å etablere et deponi. Avgangsmasser fra gruvedriften vil være rene sandmasser med til dels mye finstoff. Det er forventet at disse massene er lik de som ligger i området i dag, men med høyere finstoffinnhold. Partiklene vil være skarpe etter knusingen, og kan være et potensielt problem ved at det kan skade gjellene på fisk. Så fremt at massene legges innenfor en sjeté vil kun en meget begrenset mengde klare å trenge gjennom sjeteén. Dette vil redusere eventuell negativ miljøeffekt betydelig. Det er forventet at innfylling av avgangsmasser innenfor en sjeté kan foregå uavhengig av sesong (på ren sjøbunn). Innfylling med mudrede masser

113 Rapportnr.: Side: 39 av 40 Mudrede masser som et tenkt brukt i fyllingen er rene ut fra de analysene som er utført på i sedimentet, men det er påvist noe TBT i toppsedimentet. Undersøkelsen som er utført, tilfredsstiller ikke kravene til antall prøver gitt i TA-1979/2005 ved mudring. Flere prøver er derfor påkrevet. Mudrede masser som fylles inn i deponiet vil være relativt like avgangsmassene fra gruvedriften, men noen endringer har sannsynligvis skjedd siden massene ble deponert for noen ti år siden. Forskjeller kan være relatert til et mindre finstoffinnhold og partiklene kan ha blitt mer rundet. Det er ikke funnet noen miljømessige forhold som tilsier at innfylling av rene muddermasser er problematisk innenfor en sjeté. Det er noen områder med forurensede masser i tiltaksområdet, og ved graving/mudring i disse massene vil det være behov for en deponeringsløsning. Massene er forurenset med TBT i klasse III til V, men ingen andre stoffer viser forhøyede verdier. Det er derfor mulig å lage et avgrenset deponi (strandkantdeponi) i fyllingen som oppfyller kravene som er satt til slike deponier. 4.7 Mudring/graving og transport Mudring og graving i sedimentet vil føre til transport og spredning av partikler. Det er ikke foretatt valg av mudringsmetode. Erfaringstall viser at en andel sediment på 5 vekt- % blir spredd under grabbmudring. Sugemudring vil gi mindre spredning til vannsøylen. Ved sugemudring kan materialet pumpes direkte inn bak sjeteen hvor vannet trolig vil kunne renne tilbake til fjorden. Vannkvaliteten blir forbedret gjennom sjeteen, men noe partikkelforurensning i fjorden må påregnes. I TBT-forurenset sediment vil sugemudring mobilisere/frigi TBT til vannet. Dette vil gi uakseptable TBT konsentrasjoner i vannet som strømmer gjennom sjeteen og ut i fjorden. Store mengder TBT-forurenset vann som må da håndteres (beregnet til mudret materiale x 5). Ut fra sedimentets forurensningskonsentrasjon er dette lite ønskelig. TBT-forurenset sediment bør mudres med lukket grabb og leveres til godkjent mottak eller legges i lokalt strandkantdeponi i utfyllingsområdet. Mudring i kanalen vil kunne forstyrre vandringen til fisk som laks m.m., og bør ikke gjennomføres i perioder med mye laks i fjorden (juni- august). Materiale som spres fra mudringen (mest ved grabb mudring) vil hovedsakelig avsettes lokalt, og det kan bygge seg ut små vifter i hver ende av kanalen hvor strømmen avtar. Det er påvist forurensning i mudringsområdet i kanalen, og det er stor fare for å spre forurensning til rene områder. Det er derfor viktig å iverksette spredningsreduserende tiltak, og kun mudre/grave i forurensede sedimenter på fallende tidevann. Prøveomfanget som er analysert for denne mudringen fyller ikke de krav som er satt av myndighetene, så flere analyser er påkrevet. All graving i områder med TBT-forurensning vil føre til spredning av forurensning som er partikkelbundet og som porevann. Det vil ikke være mulig å hindre spredningen av forurenset porevann, og dette vil kunne føre til akutt giftige konsentrasjoner i et stort område (avhengig av hvor hurtig gravingen foregår), med kort varighet som følge av god vannutskifting. For mudring og graving anbefales at det brukes lukket grabb for å begrense spredningen av partikler og porevann. Transport av mudret materiale til innfyllig på KILA er ikke klarlagt, men noe spill av materiale kan forekomme. Spill av rene masser anses som uproblematisk, men tiltak mot spill av forurensede masser må iverksettes. 4.8 Andre tiltak i sedimentet Pæling og spunting vil kunne bidra til noe sedimentspredning. Dette vil være begrensete mengder og av begrenset varighet. Det er ikke grunn til å anta at dette vil kunne bidra til noen negative miljøeffekter når arbeidet foregår i rene sedimenter. Dette forutsetter at perioden mai til august unngås

114 Rapportnr.: Side: 40 av 40 Pæling og spunting i forurensede sedimenter vil kunne føre til spredning av forurensning og giftige konsentrasjoner vil kunne oppstå i vannmassene lokalt, men med kort varighet. Spredningsreduserende tiltak må vurderes, og slike tiltak vil trolig gi akseptabel lav risiko for forurensnings spredning ved utadgående tidevann. Perioden mai til august må unngås. Referanser Akvaplan-NIVA, Miljøgifter i marint sediment, Kirkenes NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, 1. Bløtbunnfauna og sedimenter. O NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, 2. Partikler i vannmassen sommeren O NIVA, Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark, Bløtbunnsfauna, sedimenter og partikler i vann, juni O NIVA, Vurdering av vannutskifting i Langfjorden ved Kirkenes, betydning av tidligere avgangsdeponering i området. L.NR NIVA, Kartlegging av vannkvalitet i Langfjorden ved Kirkenes i forbindelse med avløp fra kommunalt mekanisk renseanlegg. L.RN NIVA, Gruvekjemikalier i sedimentene i sjøområdene utenfor Kirkenes i L.NR Norconsult Kartlegging av forurensninger i sedimentet utenfor Kimek AS Trinn 2 Risikovurdering Norconsult 2010 notat Naturmiljø sjø Norconsult 2010 notat CFT modellering Norconsult 2010 Notat Konsekvenser i Bygge og anleggsperioden Norconsult 2010 Notat Akutt forurensning SFT Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979/2003) Tiltaksprogram Tana, Neiden og Pasvik vannområder ( ) vann-nett.nve.no/innsyn/

115 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: NOTAT AKVAPLAN-NIVA STRØMMÅLINGER VED TSCHUDI BULK TERMINAL AS. n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 65 av 66

116 NOTAT fra / from: til / to: kopi til / copy to: dato / date: Asle Guneriussen Sweco Norge AS v/bente Breyholtz prosj nr / proj nr: 4772 sak / subject: Kirkenes havn. Strømmålinger på 2 punkt og 2 dyp. til orientering / for your information vennligst kommenter / please comment svar innen / please answer before Strømmålinger i Kirkenes havn Figur 1. Kartet viser plassering av strømmålere i Kirkenes havn i punktene Rigg 1 (St.1) og Rigg 2 (St.2). Page 1 of 13

117 1. Innledning I forbindelse med planlagte mudringer i Kirkenes havn har Akvaplan-niva AS fått i oppdrag å gjennomføre strømmålinger i havneområdet for Sweco Norge AS. Målingene har foregått på 2 punkt i havnebassenget. Figur 1 viser punktene Rigg1, heretter St.1 og Rigg 2, heretter St.2. På St.1 (N 69 43,524 - Ø 30 01,429) ble målerne satt ut av Øyvind Leikvin fra Akvaplan-niva på 2,5 meters dyp og 3 m over bunn på meters bunndyp og ca. 20 m utenfor Eksportkaia. Målingene er foretatt i tidsrommet til (ca. 14 døgn). Deretter ble målerne flyttet til St.2 (N 69 43,468 - Ø 30 00,399) ca 60 m fra land og på meters bunndyp. Dette ble bekreftet av Tommy Limstrand, Sydvaranger AS til Øyvind Leikvin 12 august. Her ble målerne satt ut i den samme riggen som ble brukt på St.1 med målerne på 2,5 meters dyp og 3 m over bunn. Målingene på St.2 har foregått fra (ca. 15 døgn). Innen for (sørvest for) den sorte linjen over fjorden er ikke bunnkartleggingen fullført. Dybdekotene i dette området er derfor ikke riktige. 2. Resultater 2.1 St.1 Strømmålinger på 2,5 m dyp Resultatene på 2,5 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert i sør/sørvestlig retning og i tilnærmet samme grad i nord/nordøstlig retning. Det er sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 2,9 cm/s. 24 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er 0 cm/s som opptrer i korte perioder særlig mellom strømskiftene. Høyeste strømhastighet er 21 cm/s både mot sør/sørvest og nord/nordøst. 48 % av målingene er < 3 > 1 cm/s og 24 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 21 13,4 Min 0 7,65 Gj.snitt 2,9 9,1 % av målinger > 10 cm/s 4 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 24 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 48 % % av målinger < 1 cm/s 24 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 8,8 Residual strøm 0,3 Residual retning 90 Page 2 of 13

118 Retning Hastighet (cm/sek) Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Tid Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Maks hastighet (cm/s) , , , , ,0 0, Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Tid Page 3 of 13

119 Temperatur Ant. obs Ant. obs. Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Retning Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Hastighet cm/sek Kirkenes st. 1 (2,5m dyp) Tid Page 4 of 13

120 Hastighet (cm/sek) 2.2 St.1 Strømmålinger på 3 m over bunn Resultatene 3 m over bunn viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert i sør/sørøstlig retning og i noe mindre grad mot nord. Det er ingen sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskiftene. I perioden gikk vanntransporten alt vesentlig mot nord. I perioden gikk vanntransporten mot sør/sørøst Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,1 cm/s. 95 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er 0 cm/s som opptrer i lange perioder og inngår i målingene < 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 6,8 cm/s oftest mot sør/sørøst og øst/sørøst. 2 % av målingene er < 3 > 1 cm/s og 2 % av målingene er mellom 6,8 og 3 cm/s. Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 6,8 7,6 Min 0 6,15 Gj.snitt 1,1 6,8 % av målinger > 10 cm/s 0 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 2 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 2 % % av målinger < 1 cm/s 95 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 1 Residual strøm 0,1 Residual retning 102 Kirkenes st. 1 (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Tid Page 5 of 13

121 Ant. obs. Retning Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Maks hastighet (cm/s) , , , ,0 3, ,0 1, ,0 90 Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) ,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Tid Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Retning Page 6 of 13

122 Temperatur Ant. obs. Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Hastighet cm/sek Kirkenes st. 1 (3m over bunn) Tid Page 7 of 13

123 Hastighet (cm/sek) 2.3 St.2 Strømmålinger på 2,5 m dyp Resultatene på 2,5 meters dyp viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert i sør/sørvestlig retning og i noe mindre grad i nordøstlig retning. Det er sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,8 cm/s. 93 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er 0 cm/s som opptrer i lange perioder og inngår i målingene < 1 cm/s. Høyeste strømhastighet er 4,8 cm/s både mot nordøst og øst/sørøst. 7 % av målingene er < 3 > 1 cm/s og tilnærmet 0 % av målingene er mellom 4,8 og 3 cm/s. Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 4,8 12 Min 0 8,4 Gj.snitt 1,0 10,0 % av målinger > 10 cm/s 0 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 0 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 7 % % av målinger < 1 cm/s 93 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 1,4 Residual strøm 0,1 Residual retning 144 Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) vanntransport (l/(s*m^2)) 7 Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Tid Page 8 of 13

124 Ant. obs. Retning Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Maks hastighet (cm/s) , ,5 4, ,5 3, ,5 2, ,5 1,0 0, , Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) , , ,8 0,6 0,4 0,2 0, Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Tid Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Retning Page 9 of 13

125 Temperatur Ant. obs. Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Hastighet cm/sek Kirkenes st. 2 (2,5m dyp) Tid Page 10 of 13

126 Hastighet (cm/sek) 2.4 St.2 Strømmålinger på 3 m over bunn Resultatene 3 m over bunn viser at hovedstrømsretningen og massetransport av vann er klart definert i vest/sørvestlig retning og i vesentlig mindre grad i øvrige retninger. Det er ingen sammenheng mellom retningsendringer og tidevannskiftene. I to periode den 19. og gikk vanntransporten mot nordøst. Det forekommer korte perioder med vanntransport mot sør/sørøst. Gjennomsnittlig strømhastighet er 1,1 cm/s. 91 % av målingene viser < 1 cm/s (nullstrøm). Laveste registrerte strømhastighet er 0,4 cm/s. Høyeste strømhastighet er 5,8 cm/s nordøst. Noe lavere hastighet går mot nord, vest/sørvest og sørøst. 7 % av målingene er <3 > 1 cm/s og 1 % av målingene er mellom 5,8 og 3 cm/s. Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Hastighet (cm/s.) Temp Max 5,8 9,7 Min 0,4 5,7 Gj.snitt 1,1 7,4 % av målinger > 10 cm/s 0 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 1 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 7 % % av målinger < 1 cm/s 91 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 1,6 Residual strøm 0,2 Residual retning 252 Kirkenes st. 2 (3m over bunn) vanntransport (l/(s*m^2)) Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Tid Page 11 of 13

127 Ant. obs. Retning Kirkenes st.2 (3m over bunn) Maks hastighet (cm/s) , , , , ,0 1, ,0 90 Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) , , ,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Tid Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Retning Page 12 of 13

128 Temperatur Ant. obs. Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Hastighet cm/sek Kirkenes st. 2 (3m over bunn) Tid Page 13 of 13

129 Oppdragsnr.: Dokument nr.: D02 Søknad om mudring ved Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) Revisjon: MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE KILA 2010 n:\501\24\ \4 resultatdokumenter\45 søknader\søknad om tillatelse til mudring ved kila\søknad til godkjennin oppdragsgiver d02\2013_10_11 søknad om tillatelse til mudring ved kila industrial logistic area d02.docx Side 66 av 66

130 i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) MILJØUNDERSØKELSE Sammenstilling av analyseresultatene August 2010

131 Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Miljøundersøkelse Sammenstilling av analyseresultatene Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT Tschudi Kirkenes AS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: Telefax: E-post: Foretaksreg.: NO MVA Oppdragsleder: Kaj Bakke Snorre Navjord Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: Miløundersøkelse Marit Elveos Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: Geir Lenes Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Antall sider: 7, antall vedlegg: 3 Snorre Hultgren Navjrod Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent A Gjennomgang internt MEL GL A Gjennomgang internt godkjenning MEL GL SHN C For gjennomgåelse hos oppdragsgiver MEL GL SHN Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår ovenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 2 av 7

132 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 3 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE Området Retningslinjer for kartlegging av sedimentforurensning Kartlegging av sedimentforurensning Prøvestasjonene Prøvetaking Resultat fra sedimentprøver Sedimentets karakteristikk og bunnforhold Sedimentets forurensningsgrad KONKLUSJON REFERANSER... 9 VEDLEGG 1. Kart med prøvestasjoner 2. Feltrapport - MULTICONSULT AS 3. Analyseresultater

133 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 4 av 9 1 MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE I forbindelse med planene om utvikling av Kirkenes Industrial and Logistics Area (KILA) som havne- og næringsområde, er det gjennomført en miljø- og geoteknisk undersøkelse av området. Denne rapporten sammenstiller resultatene fra miljøundersøkelsen av området. 1.1 Området KILA ligger i Langfjorden, sørvest for Kirkenes sentrum. Det planlegges å utvikle området til havne- og næringsformål tiltenkt virksomheter knyttet til gass- og oljeleting i Barentshavet. Området er fylt opp med avgangsslam som frem til ca ble pumpet hit fra Sydvaranger AS. Det oppfylte arealet ligger delvis tørt på fjære sjø og er avskjermet fra bebyggelse av Toppenfjellet. Figur 1: Lokalisering av KILA. Området er fylt med avgangsslam i varierende tykkelse

134 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 5 av Retningslinjer for kartlegging av sedimentforurensning Retningslinjene for sedimentundersøkelser er gitt i; Veileder for håndtering av forurensede sedimenter, TA-1979/2004 Veileder for risikovurdering av forurenset sediment, TA-2230/2007 Revidert del av Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA- 2229/2007 Bakgrunnsdokument del A og B, TA-2231/2007 Krav til tiltaksplan. Generelle krav til innhold i en tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter, TA-2683/ Kartlegging av sedimentforurensning Prøvestasjonene Prøvestasjonene for uttak av miljøprøver ble samkjørt med den geotekniske undersøkelsen. Det ble supplert med noen stasjoner for miljøprøver for å tilfredsstille de krav som stilles fra myndigheten ved en evt. tildekking og/eller mudring av sediment i området. Det er i følge Sydvaranger AS ikke benyttet kjemikalier ved utvinning av malm og avgangsmassene som er pumpet ut i Langfjorden skal ikke være forurenset. Det er likevel valgt å analysere et utvalg av prøvene mht. på tungmetaller, PCB, PAH, Olje og TBT Prøvetaking Prøvetakingen ble utført av Multiconsult AS i perioden juni Det vises til vedlagte feltrapport i vedlegg 2. Totalt ble det tatt prøver fra 19 koordinatfestede stasjoner. Det ble tatt overflateprøver (0-5 cm) fra samtlige prøver. Innenfor det stiplete området ble det tatt ut prøver fra 12 stasjoner i 3 ulike dyp. Ved evt. mudring vil det være krav om status på forurensning i hele mudringsdypet. Prøvestasjonene er vist tydeligere i kart i vedlegg 1.

135 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 6 av 9 Figur 2: Miljøprøver (merket rødt) fra stasjoner i nordlige område Figur 3: Miljøprøver (merket rødt) fra stasjoner i sørlige område 1.4 Resultat fra sedimentprøver Totalt er det tatt ut 43 prøver for analyser. I alt 17 av de 43 er analysert. De øvrige prøvene oppbevares av MOLAB AS dersom det blir behov for ytterlige analyser for å dokumentere tilstanden i sedimentet. Analyserapport er vedlagt i vedlegg 3.

136 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 7 av Sedimentets karakteristikk og bunnforhold Analysene og beskrivelsen viste at det er varierende sedimentkarakter i området, fra 11 til 72 % av sedimentet er finere enn 63µm (i snitt ca 42 %) og 0 til ca 6 % er finere enn 2µm (i snitt 2,9 %). TOC (Total Organisk Karbon) varierer fra 0,07 til 0,45 % (i snitt 0,19 %) Sedimentets forurensningsgrad Analyseresultatene er vurdert iht. TA2229/ Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Tilstandsklassene er beskrevet i tabell nedenfor. Tilstandsklasse (SFT; TA-2229/2007) I Bakgrunn Bakgrunnsnivå II God Ingen toksiske effekter III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Omfattende akutt-toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved kortidseksponering Området nærmest Kirkenes er påvist forurenset av Tributyltinn(TBT). Det er påvist verdier i prøvene nærmest Kirkenes som tilsvarer klasse III - klasse V. Stasjon M3, nærmes Kirkenes, er forurenset av TBT tilsvarende klasse IV i overflaten og klasse V i sjikt fra 5-30 cm. I nærmeste stasjon, M5, er det påvist forurensning tilsvarende klasse IV, mens i stasjon M4, som ligger lengre sør er tilstanden klasse III. Det er analysert en prøve i stasjon 129(i sundet) og der er påvist kobber i massene. Innholdet tilsvarer tilstandsklasse IV (så vidt). Grenseverdien mellom tilstandsklasse III og IV er 55 mg/kg og innholdet i stasjon 129 var på 57 mg/kg i de øvre 5 30 cm. Innholdet i nedre lag av sedimentet tilsvarte tilstandsklassen III. Figur 4: Område i nord, nærmes Kirkenes er påvist forurenset. Stasjonene er merket med blå ring. TBT er påvist i M3, M4 og M5 med innhold tilsvarende tilstandsklasse II-V. I stasjon 129 er det påvist kobber tilsvarende tilstandsklasse IV. TBT er en tinnorganiske forbindelse som kan være tungt nedbrytbar og oppkonsentreres i organismer. TBT er meget giftig for enkelte marine organismer. TBT har tidligere i hovedsak blitt brukt i bunnstoff til skip og båter. Dette er nå forbudt. Kobber er giftig i store mengder, særlig for laverestående organismer, bakterier, sopp og alger. Kobber brukes derfor som rensende tilsettinger til vann for å fjerne sykdoms fremkallende organismer. Kobberstoff brukes som bunnsmurning på båter og som impregnering mot sopp og skadedyr i treverk. I tillegg brukes kobber i maling, elektrisk utstyr, legering, etc.

137 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 8 av 9 Konsentrasjon av TBT og kobber i sedimentet ved KILA stammer mest sannsynlig fra maritim virksomhet som sjøverts trafikk og verftsvirksomhet jf. det forurensede sedimentet utenfor blant annet Kirkenes havn. Kildene til forurensningen kan være industriutslipp, aktivitet i havneområdet(eks. skipsverft), og ved avrenning fra land. Landtrasportert forurensning kan også være en kilde til forurenset sediment. 2 KONKLUSJON Avgangsmassene som er pumpet ut i Langfjorden er ikke forurenset av tungmetaller, PCB, PAH eller olje. Det er påvist konsentrasjon av TBT tilsvarende klasse IV og V i prøve nord på området, nærmest Kirkenes sentrum. Det er også analysert en prøve fra stasjon 129 i sundet mellom det utfylte området og land. Sedimentet fra denne stasjonen inneholdt kobber. Det antas at de påviste forurensningene er som følge av spredning fra forurenset sediment utenfor Kirkenes sentrum og fra skrog på båter som trafikkere i området. Tiltak som berører forurenset sediment (høye TBT-verdier) vil utløse en miljørettet risikoanalyse. Før tiltak iverksettes må tiltaksplan for arbeidet være godkjent av Fylkesmannen i Finnmark.

138 Sydvaranger AS Miljøundersøkelse Side 9 av 9 3 REFERANSER SFT Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA 2229/2007). SFT Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA 2230/2007). SFT Tilstandsklasser for forurenset sediment (TA2553/2009)

139 VEDLEGG 1: Kart med prøvetakingsstasjoner

140 Miljøprøver innenfor stiplet areal skal tas i 3 dybder: 1: 0-5 cm 2: 5-30 cm 3: 0,3 m - 1 m Prøvemateriale fra dybde 0,3 m - 1 m oppbevares for evt. senere analyse. Øvrige miljøprøver tas som overflateprøve: 0-5 cm

141 Miljøprøver innenfor stiplet areal skal tas i 3 dybder: 1: 0-5 cm 2: 5-30 cm 3: 0,3 m - 1 m Prøvemateriale fra dybde 0,3 m - 1 m oppbevares for evt. senere analyse. Øvrige miljøprøver tas som overflateprøver: 0-5 cm.

142 VEDLEGG 2: Feltrapport _ MULTICONSULT AS

143

144 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Figur 1: Bildet viser en standard Van Veen grabb med inspeksjonsluker hvor prøver blir tatt ut. For stasjoner i områder som faller tørt ved fjære sjø, tas overflateprøven ved hjelp av prøvetakingsspade. Samtlige prøver beskrives med hensyn på lukt, farge, struktur og eventuelt dyre-/planteliv før den pakkes i luft- og diffusjonstette rilsanposer. Prøvene oppbevares kjølig/frosset til de sendes laboratoriet for kjemisk analyse. Tabell 1 gir en fullstendig oversikt over alle overflateprøvene som er samlet inn ved hjelp av grabb eller prøvetakingsspade / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 2 av 7

145 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Tabell 1: Oversikt over alle overflateprøver. Stasjon Beskrivelse Prøvetakingsutstyr Foto M1 Sand, homogent, skjellrester (små), 1 fjæremark Grabb M2 Finstoff/ slam, skjellrester, mørk/sort farge Grabb M3 Sort/mørk seigt slam. Homogent, 1 fjæremark Grabb M4 Finstoff/ slam, skjellrester, mørk/sort farge Grabb M5 Finstoff/ slam, skjellrester, mørk/sort farge Grabb M6 Sort finstoff og sand, glimmer, skjellrester. 1 fjæremark Prøvetakingsspade M7 Sort finstoff og sand, glimmer, skjellrester Prøvetakingsspade 102 Slam/finstoff, mørkt grått, Alger og skjell. Grabb 103 Finstoff/ slam og skjellrester, mørkt grått Grabb ,02 Finsand/siltig og brunfarget. 0,02-0,05 leire gråfarget Prøvetakingsspade / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 3 av 7

146 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Tabell 1 forts. Stasjon Beskrivelse Prøvetakingsutstyr Foto 113 Finsand gråfarget, noe skjell. Prøvetakingsspade 119 Sand, noe jernkuler, skjellrester. Tynt rustrødt lag øverst, ellers mørk grå. Prøvetakingsspade 121 Finsand gråfarget, noe skjell. Tynt brunt lag på toppen Prøvetakingsspade 128 Sand, lys grå. Noen skjellrester og jernkuler Prøvetakingsspade 129 Sand, knuste skjell, gråfarget, noen tangbiter Grabb 131 Sort slam/finstoff, skjellrester Prøvetakingsspade 133 Sand, knuste skjell, mørk grå Grabb 140 Sand, knuste skjellrester, homogen prøve Grabb 141 Finstoff/ slam, skjellrester, sort på farge, noe tang, 1 krepsdyr Grabb / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 4 av 7

147 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Dypere prøver Dypere prøver (> 5 cm) er tatt med stempelprøvetaker fra M/K Borebas. Prøvetakingsmetoden er godkjent for både fine og grove sedimenter. Prøvetakingen ble utført i perioden 7-9 juni Prøvesylinderen er av plast med ø54 mm og er 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene presses stempelet oppover i prøvesylinderen. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt og frosset inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas minimum 3 replikater ved hver prøvetakingsstasjon. Når sylinderen treffer sjøbunnen kan sedimentoverflaten bli forstyrret dersom finstoff virvles opp. Overflateprøven i sylinderen regnes derfor ikke som representativ for prøvetaking av materiale for kjemisk analyse av innhold av miljøgifter. Det tas derfor alltid grabbprøve av overflatesediment i tillegg til prøvetaking med stempelprøvetaker. Sylinderprøvene er åpnet og forbehandlet av miljøgeolog Karen Kalstad Forseth i Multiconsults laboratorium i Tromsø. Under forbehandlingen skyves prøven ut av plastsylinderen, prøven splittes og beskrives med hensyn på lukt, farge, struktur og eventuell lagdeling. Videre deles prøven inn i ønskede intervaller og pakkes i luft- og diffusjonstette rilsanposer. For dette prosjektet var intervallene forhåndsbestemt av Norconsult (5-30 cm og cm). Prøvene oppbevares frosset til de sendes til laboratorium for kjemisk analyse. Tabell 2 gir en fullstendig oversikt over alle dypere prøver / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 5 av 7

148 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Tabell 2: Oversikt alle dypere prøver. Prøvestasjon Prøvenavn Sedimentdyp (cm under overflaten) Beskrivelse Foto M1 B 5-30 C Svart sand med silt. Noe organisk materiale. Lukt av H 2 S. B 5-30 Svart hardpakket finstoff. Lukt av H 2 S. M2 C Leire med enkelte svarte partier. Svak lukt av H 2 S. B 5-30 Svart finstoff med sand. Lukt av H 2 S. M3 C Grå leire fra 35 cm. Ingen lukt. M4 B 5-30 C Svart slam med noen skjellbiter. Lukt av H 2 S. M5 M9 B 5-30 C B 5-30 Svart tettpakket slam. Noen skjellbiter. Lukt av H 2 S. Grå leire med noen svarte partier. Lukt av H 2 S. Svart slam ned til 20 cm. Svart hardpakket sand fra cm. Lukt av H 2 S. - C Hardpakket svart sand. Lukt av H 2 S. 102 B 5-30 C Hardt pakket finstoff, grå farge. Enkelte svarte partier ned til 15 cm. Lukt av leire og H 2 S. 103 B 5-30 C Skjellrester fra 5-10 cm. Svart sand med finstoff. Lukt av H 2 S. Svart finstoff ned til 35 cm. Lukt av H2S. fra 35 cm, grå leire med svarte partier. Ingen lukt / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 6 av 7

149 Slambanken Kirkenes Feltrapport M U L T I C O N S U L T Tabell 2 forts. Prøvestasjon Prøvenavn Sedimentdyp (cm under overflaten) Beskrivelse Foto B 5-30 Svart hardpakket sand. Fjærelukt. 129 C Svart hardpakket sand med en del finstoff. Lukt av H 2 S. 133 B 5-16 Hardpakket svart sand. Lukt av H 2 S. B Svart tettpakket svart sand. Lukt av H 2 S. C / 14. juli 2010 Feltrapport Slambanken Kirkenes Side 7 av 7

150 VEDLEGG 3: Analyseresultat

151 Kunde: NORCONSULT AS Att: Marit Elveos NOTV. 17 Din Labpartner Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA FORELØPIG RAPPORT Sedimentprøver Kirkenes 8013 BODØ Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: Molab/ALS/NGU Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: M3 B M4 B M9 B Parameter Enhet Analyse dato KA KA KA Naftalene mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Acenaftylen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Acenaften mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fluoren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fenantren mg/kg ,005 < 0,003 < 0,003 Antracen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fluoranten mg/kg ,005 < 0,003 < 0,003 Pyren mg/kg ,006 < 0,003 < 0,003 Benzantracen mg/kg ,004 < 0,003 < 0,003 Krysen/trifenylen mg/kg ,005 < 0,003 < 0,003 benzo(b/j/k)fluoranten mg/kg ,005 < 0,003 < 0,003 Benzo(a)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Dibenzantracen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Indeno(1,2,3)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Benzo(ghi)perylen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 PAH, sum 16 EPA mg/kg ,035 < 0,01 < 0,01 PCB 28 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB 52 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB 101 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB 118 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB 138 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB 153 mg/kg ,001 0,001 0,001 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

152 Ordrenummer: Side 2 av 3 Prøve merket: M3 B M4 B M9 B Parameter Enhet Analyse dato KA KA KA PCB 180 mg/kg ,001 0,001 0,001 PCB, sum 7 mg/kg < 0,01 < 0,01 < 0,01 THC (C12-C40) mg/kg ,6 44,1 39,2 TBT (tributyltinn) µg/kg ,1 - As, Arsen mg/kg ,7 <1 <1 Cd, Kadmium mg/kg <0,1 <0,1 <0,1 Cr, Krom mg/kg Cu, Kobber mg/kg Ni, Nikkel mg/kg ,0 8,1 6,2 Pb, Bly mg/kg ,9 3,0 3,8 Zn, Sink mg/kg ,2 18,6 19,4 Hg, Kvikksølv mg/kg <0,02 <0,02 <0,02 TOC % ,26 0,210 0,09 ANALYSEINFORMASJON Relativ usikkerhet (%) Parameter Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet PCB, sum 7 GC/MS A 30 0,001-0,01 mg/kg PAH, sum 16 EPA GC/MS A 30 0,003-0,01 mg/kg THC (C10-C40) GC-FID A 30 1 mg/kg TBT (tributyltinn) Underleverandør ALS A - 1 µg/kg Scandinavia As, Arsen NS 4770/ICP A mg/kg Cd, Kadmium NS 4770/ICP A mg/kg Cr, Krom NS 4770/ICP A mg/kg Cu, Kobber NS 4770/ICP A mg/kg Ni, Nikkel NS 4770/ICP A mg/kg Pb, Bly NS 4770/ICP A mg/kg Zn, Sink NS 4770/ICP A mg/kg Hg, Kvikksølv NS-EN 1483 A mg/kg TOC NS-EN % A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. ANMERKNINGER Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

153 Ordrenummer: Side 3 av 3 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

154 Kunde: NORCONSULT AS Att: Marit Elveos NOTV. 17 Din Labpartner Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA RAPPORT Sedimentprøver Kirkenes 8013 BODØ Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: Molab/ALS/NGU Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: M1 B 103 B M5 B Parameter Enhet Analyse dato KA KA KA As, Arsen mg/kg <1 1,0 1,2 Cd, Kadmium mg/kg ,1 <0,1 <0,1 Cr, Krom mg/kg ,5 17,5 14,7 Cu, Kobber mg/kg ,6 27,8 26,4 Ni, Nikkel mg/kg ,1 7,6 8,8 Pb, Bly mg/kg ,7 3,4 4,2 Zn, Sink mg/kg ,4 18,3 23,7 Hg, Kvikksølv mg/kg <0,02 <0,02 <0,02 Naftalene mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Acenaftylen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Acenaften mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fluoren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fenantren mg/kg ,003 < 0,003 0,005 Antracen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Fluoranten mg/kg ,003 < 0,003 0,007 Pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 0,006 Benzantracen mg/kg < 0,003 < 0,003 0,005 Krysen/trifenylen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 benzo(b/j/k)fluoranten mg/kg < 0,003 < 0,003 0,004 Benzo(a)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Dibenzantracen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Indeno(1,2,3)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

155 Ordrenummer: Side 2 av 3 Prøve merket: M1 B 103 B M5 B Parameter Enhet Analyse dato KA KA KA Benzo(ghi)perylen mg/kg < 0,003 < 0,003 < 0,003 PAH, sum 16 EPA mg/kg ,01 0,01 0,04 PCB 28 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 52 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 101 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 118 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 138 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 153 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB 180 mg/kg < 0,001 < 0,001 < 0,001 PCB, sum 7 mg/kg < 0,01 < 0,01 < 0,01 THC (C12-C40) mg/kg ,1 29,9 46,3 TBT (tributyltinn) mg/kg TOC % ,08 0,10 0,19 ANALYSEINFORMASJON Relativ usikkerhet (%) Parameter Metode/Analyseteknikk Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet As, Arsen NS 4770/ICP A mg/kg Cd, Kadmium NS 4770/ICP A mg/kg Cr, Krom NS 4770/ICP A mg/kg Cu, Kobber NS 4770/ICP A mg/kg Ni, Nikkel NS 4770/ICP A mg/kg Pb, Bly NS 4770/ICP A mg/kg Zn, Sink NS 4770/ICP A mg/kg Hg, Kvikksølv NS-EN 1483 A mg/kg PAH, sum 16 EPA GC/MS A 30 0,003-0,01 mg/kg PCB, sum 7 GC/MS A 30 0,001-0,01 mg/kg THC (C12-C40) GC-FID A 30 1 mg/kg TBT (tributyltinn) Underleverandør ALS A - - µg/kg Laboratory Group TOC NS-EN ,01 % A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. ANMERKNINGER Kornfordeling finnes vedlagt. Analysen er levert av underleverandør NGU. Rapport for TBT fra ALS Laboratory Group finnes vedlagt. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

156 Ordrenummer: Side 3 av 3 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.

157

158

159

160

161 Kunde: NORCONSULT AS Att: Marit Elveos NOTV. 17 Din Labpartner Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA FORELØPIG RAPPORT Sedimentprøver Kirkenes 8013 BODØ Ordre nr.: Antall sider + bilag: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: Molab/ALS/NGU Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: 102 B 129 B Parameter Enhet Analyse dato KA KA PCB 28 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 52 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 101 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 118 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 138 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 153 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB 180 mg/kg < 0,001 < 0,001 PCB, sum 7 mg/kg < 0,01 < 0,01 Naftalene mg/kg < 0,003 < 0,003 Acenaftylen mg/kg < 0,003 < 0,003 Acenaften mg/kg < 0,003 < 0,003 Fluoren mg/kg < 0,003 < 0,003 Fenantren mg/kg < 0,003 < 0,003 Antracen mg/kg < 0,003 < 0,003 Fluoranten mg/kg < 0,003 < 0,003 Pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 Benzantracen mg/kg < 0,003 < 0,003 Krysen/trifenylen mg/kg < 0,003 < 0,003 benzo(b/j/k)fluoranten mg/kg < 0,003 < 0,003 Benzo(a)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 Dibenzantracen mg/kg < 0,003 < 0,003 Indeno(1,2,3)pyren mg/kg < 0,003 < 0,003 Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser.