Gode prinsipp for estetikk i. - erfaringar frå prosjekt i Lindås

Transkript

1 Gode prinsipp for estetikk i bygnings- og utemiljø - erfaringar frå prosjekt i Lindås Astrid Rongen Sivilarkitekt MNAL Aslan Viak AS Kommuneplankonferansen 2008 Asplan Viak AS

2 Bygnings- og utemiljø Kva skal eg fortelja om? Prosjektet P j t og sakene vi har jobba med Kva har vi lært?

3 Bygnings- og utemiljø OPPDRAGSGIVAR Lindås kommune

4 Bygnings- g og utemiljø FINANSIERING: Lindås kommune Husbanken Hordaland Fylkeskommune

5 Bygnings- g og utemiljø Mål : Gjennom samarbeidsprosessar utvikla gode prinsipp for estetikk i bygningsog utemiljø i Lindås

6 Målgruppa Sakshandsamarane Byggenæringa Vidaregåande skule Politikarane

7 Bygningsmiljø og utemiljø 5+5 hovedprinsipp for godt bygnings- og utemiljø FASAR I PROSJEKTET 1) Link arkitekter / Plan vest 2) Asplan Viak AS

8 Kva vi har jobba med Enkeltsaker - Byggesaker Visningsområde

9 Byggeskikk og estetikk Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

10 Bygdeempiren Empirvindauga. Dette vindauga er kanskje det vanlegaste på eldre hus, Det var dominerande på 1800-talet. Til vanleg med to, tre eller fire ruter i kvar ramme. Rutene vart større enn tidlegare fordi glas kunne produserast større og rimlegare. Typen kom attende på 1920-talet. Empirvindauga med krysspost var mest brukt i byane, og då helst i størrre hus med høge vindaugo Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

11 Sveitserstilen og dragestilen Hus i Lindås Krysspostvindauga Frå ca 1860 vart rutene større enn i enpirstilperioden, og talet på ruter færre. Sprossene vart borte. Vindaugo vart først brukt i sveitsarhus og pussa murhus i byane og vart deretter tatt i bruk i byane Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

12 Jugendstilen Jugendvindauget I jugendvinduaget kombinerer ein stor og små ruter. Det vert ei kryssing mellom stetikk tikk og praktiske k løysingar. Jugendstilen eller Art Nouveau som den og vert kalla, er stilperioden i. Mange fine villahus frå preioden som har slike vinaugo. Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

13 Funksjonalismen Typehusa frå 1950 talet er døme på regional tilpassing av funksjonalismen Funkisvindauget Få stilartar har endra byggeskikken så radikalt som funksjonalisme n i 1930-åra. Vindaugo frå denne perioden og seinare er moderne vindaugo. Det vart vanleg med innervindaugo og kopla vindaugo som reduserte varmetapet Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

14 Typehus Vippevindauget På 1960-talet vart det lansert ei rekke hengslingssystem. Ein kalla vindaugo gjerne vippevindaugo. Tre hengslingstypar g dominerte markaden, svingvindauget, glidehengsling og dreie /vippevindauget, Felles for alle var at dei mangla midtpost og inndeleing i ruter Det hand saman med at dei forsegla rutene ( isolerglas) kom på marknaden. Vippevindaugo hadde stor gjennomslagskraft då dei var mykje enklare å halda reine enn dei eldre typane med mange småruter og koplingar. Det medførte diverre at mange eldre hus fekk ei rekke uheldige fasadeendringar. Men i seinare tid er ein blitt meir opptatt av å tilbakeføra fasadane til opphavelege typar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

15 Skifting av vindaugo

16 Skifting av vindauge Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

17 Ditt hus er mi utsikt Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

18 Terrassar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

19 Terrassar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

20 Terrassar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

21 Terrassar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

22 Påbygg og tilbygg Kva har vi lært? Tilbygg og påbygg bør underordna seg huvudforma på huset Element som knyter det nye saman med det gamle: takform takvinkel materialtbruk farge Nybygget y ygg bør utformast på ein måte slik at ein ser at det er bygd i dag, men for store kontrastar kan redusera kvaliteten på det eksisterande Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

23 Påbygg og tilbygg

24 Påbygg til 1950 tals hus

25 Tilpassing eller kontrast? Siv. Ark MNAL Todd Saunders Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

26 På bygg og tilbygg Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

27 Tilpassing eller kontrast Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

28 Tilpassing eller kontrast Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

29 Fasadeendring Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

30 Fasadeforbetring Nye energikrav Auka krav til isolasjon og nye tekniske løysingar for oppvarming og ventilasjon kan utløysa nye og spanande fasadeløysingar Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

31 Fasadeforbetring Voss Bygnings- og utemiljø i Lindås kommune Asplan Viak AS

32 Bygging i kulturlandskapet Korleis byggja nytt i dette landskapet?

33 Draumen om herrskapshuset Denne bygningstypen passar best på ei stor, flat naturtomt langt frå andre bygningar.

34 Tradisjonelt hus i Lindås

35 Klyngetun Tilpassing og fortetting i gardstun?

36 Nye hus i kulturlandskapet Bygningar som er representative for si tid. Materialbruk og fargar bitt husgruppa saman.

37 Bygging i kulturlandskapet Nybygg i kulturlandskapet som spelar på lokal byggeskikk og materialbruk, med som har eit moderne uttrykk.

38 Landskapstilpassing Fjernverknad er viktig.

39 Landskapstilpassing Torvtak og naturfargar får bygget til å underordna seg naturlandskapet.

40 Bygging i naturlandskapet og bratt terreng Bygging i bratt terreng. Arkitektkontoret Eik AS Bygging i bratt terreng. Arkitekt Bjørn Simonnæs

41 Bygging utan terrenginngrep Naturkvalitetar kan takast vare på ved å setja hus på søyler slik at naturinngrepa vert minst mogeleg. Moderne arkitektur kan framheva kvalitetane til landskapet ved å byggja i kontrast. I bratt terreng kan bygningane lett koma i silhuett og få ei dominerande framtoning. Bygget kan bli eit signalbygg utan at funksjonen skulle tilsei det. Mange einingar kan i sum endra karakteren til det overordna naturlandskapet sjølv om kvart enkelt bygg tek omsyn til naturkvalitetane på mikronivå. Nappane SivArk MNAL Todd Saunders, Bergen

42 Bygging i strandsona

43 Tradisjonelle naust

44 Nye naustmijø

45 Nye naust

46 Småbåthamner

47 Hyttenaust

48 Tradisjonelle byggefelt Krav om saltak har vore eit viktig krav i reguleringsføresegnene. Dispensjonar kan fort punktera gode planintensjonar.

49 Bygging i planlagte område Kontrastar, Kven skal få lov å skilja seg ut?

50 Bygging i planlagte område Bør vi avsetja eigne byggefelt for modernistisk arkitektur?

51 Massebalanse og murar

52 Massebalanse og murar Utsprengt fjell aukar med 60% i volum. Kan reduserast til 40 % ved komprimering

53 Massebalanse og murar Kommunen (føresegner) bør stilla krav om plan for handsaming av overskotsmassar

54 Massebalanse og murar

55 Massebalanse og murar Ein bør unngå regulering av tomter brattare enn 1:3

56 Massebalanse og murar

57 Massebalanse og murar

58 Massebalanse og murar

59 Terrengtilpassing

60 Terrengtilpassing

61 Bygging i naturlandskapet og bratt terreng Bygging i bratt terreng. Arkitektkontoret Eik AS Bygging i bratt terreng. Arkitekt Bjørn Simonnæs

62 Terrengtilpassing Planføresenene bør ha krav om : Hustype tilpassa bratt terreng Snitt Plan for massehandsaming

63 Terrengtilpassing?

64 Terrengtilpassing?

65 Bygging i silhuett

66 Bygging i silhuett

67 Bygging i silhuett Eksponertet tomter bør reserverast bygningar som er viktige for fellesskapet som kulturhus, kyrkjer og likanande.

68 Kommunedelplanar KDP Alverstraumen Landskapsanalyse

69 Bygging i planlagte område

70 Bygging i silhuett

71 Reguleringsplan Knarvik aust Korleis byggja tett på ei kuppert tomt?

72 Reguleringsplan Bruk synlegheits-analysar y

73 Arkitektkonkurranse Arkitektkonkurransar kan få fram god arkitektur skapa debatt om estetikk

74 Arkitektkonkurransar er krevande Plangrunnlaget viktig!

75 Arkitektkonkurransar er krevande

76 Kommentarar til Juvikstølen

77 Fargebruk

78 Bygging i planlagte område Sprikande uttrykk For små identitetsområde Reguleringsplanen l / konkurranseprogrammet k burde hatt meir detaljerte t føringar på terrengtilpassing og uttrykk.

79 Kva har vi lært så langt? Gode planar er viktig for eit godt resultat Samarbeidsgruppa

80 Kva har vi lært så langt? Landskapsanalyse og kartlegging av kvalitetar i forkant av planarbeidet er viktig Fjernverknad Synlegheits -analyse Samarbeidsgruppa

81 Kva har vi lært så langt? Illustrasjonsplanar Illustrasjonsplanar er nyttig verktøy for å tydeleggjera intensjonar Samarbeidsgruppa

82 Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev god dokumentasjon i samband med byggesøknadar Samarbeidsgruppa

83 Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev snitt som viser terreng inngrep og evt bygningar bak og framfor ( Sol og utsikt) Samarbeidsgruppa

84 Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev fotomontasjar eller perspektiv som ser tiltaket i høve til nabohus Krev fotomontasjar som viser fjernverknaden Krev 3D visualisering for store og Samarbeidsgruppa vanskelege prosjekt

85 Kva har vi lært så langt? Føresegnene: Krev spesialteikna bygningar på tomter brattare enn 1: Krev dokumentasjon av massebalanse. Samarbeidsgruppa

86 Kva har vi lært så langt? Dispensasjonar: Dispensasjonar -skapar uforutsigbarheit -skapar presidens og bør berre gjevast om den er godt grunngjeven Samarbeidsgruppa

87 Resultat RAPPORT

88 Resultat Internettside til Lindås kommune

89 Takk for at de høyrde på meg!