DDS-CAD 6.4. Introduksjon Elektro. Installasjon og skjema

Transkript

1 Introduksjon Elektro Installasjon og skjema DATA DESIGN SYSTEM ASA Øksnevad Næringspark, 4353 Klepp st., fax , tel.: , e-post:

2 Innhold Kapittel Innhold...Side KAPITTEL 1 - KONSEPTET...3 SKJERMEN...3 BRUKE VERKTØYLINJER...4 VERKTØYLINJEN...7 VERKTØYBOKS (HURTIGMENY)...8 HURIGMENYER VIKTIGE TASTER...8 BRUK AV MUS...9 POSISJONERING...10 SNAPPUNKT...10 POSISJONERING VIA DL (DYNAMISK LINJE)...11 HJELPEMENY VED POSISJONERING...11 GRIPEPUNKT...12 FESTEPUNKT...13 HJELPEGEOMETRI...13 KAPITTEL 2 - UNDERSØKE TEGNINGEN...15 VIS ALT...15 VIS FORRIGE UTSNITT/FORMINSK BILDET...15 ZOOM INN MARKERT OBJEKT...15 MIDTERSTE MUSETAST HOLDES NEDE...15 PERSPEKTIVISK OG ISOMETRISK VISNING...16 BRUK PERSPEKTIVISK FREMSTILLING...16 KAPITTEL 3 - MERKE ELEMENT...18 ENDRE PARAMETRE FOR MERKET ELEMENT...19 MERKE ELEMENT INNENFOR OG SOM BERØRES AV ET REKTANGEL...19 MERKE ALLE ELEMENT INNENFOR ET REKTANGEL...20 AVMERKE MERKEDE ELEMENT...21 KAPITTEL 4 - DWG-IMPORT...23 SPLITTING AV UNDERLAGSFIL (DELTEGNINGER)...26 KAPITTEL 5 - IFC-IMPORT/EKSPORT...30 IMPORT...30 EKSPORT...32 KAPITTEL 6 - ROMDATABASE...35 ETASJEHØYDE...36 GOLV, TAK OG YTTERVEGGER...37 ROM...39 SLETTE ROM...43 ENDRE ROM...43 DØRER OG VINDUER...44 ROMTEKST...46 HIMLING...47 KAPITTEL 7 - TEGNINGSLISTE...49 TEGNINGSLISTE...49 PROGRAMMODULENE...49 NY TEGNING...50

3 Innhold INNDELING AV TEGNINGSNUMMER...50 TEGNINGSINFORMASJON...52 NYTT PROSJEKT...53 USER OG SYS KNAPPENE...55 KAPITTEL 8 - GENERELL INFORMASJON...56 LAGRE TEGNING...56 FIL FORMATER...57 KAPITTEL 9 - INSTALLASJONSTEGNING...59 UTSTYR...59 TEKST...64 REDIGERE...66 LYS...68 SIKRINGSSKAP...72 KABELBRO OG KANAL...73 LAG OG FARGE...85 KABLER/KURSER...87 PEKER...97 MENGDELISTE...98 UTSKRIFT...99 KAPITTEL 10 - SKJEMA/AUTOMASJON BLAD KURSLISTEN (MM) MANUELL TEGNING I SKJEMA SKAPARRANGEMENT REKKEKLEMMELIST UTSKRIFT KAPITTEL 11 - REVISJONER KAPITTEL 12 - PRODUKTDATABASEN KAPITTEL 13 - ALFABETISK STIKKORDREGISTER...145

4 Konseptet Kapittel 1 - Konseptet Skjermen Vi forutsetter at tegneprogrammet er åpnet og klart for tegneoppdrag. Skjermen kan sammenlignes med et ark hvor linjal, blyant og papir skal nyttes. I skjermen kan du se et lite kryss som markerer sist inngittte punkt/posisjon. Når ny tegning startes, er det lille krysset plassert i origo i de tre-dimensjonale koordinatsystemet (X = 0, Y = 0, Z = 0). Hvis et gitter ( modulnett ) er aktivt, vises X- og Y-aksen tydelig markert gjennom origo i tegningen. Øverst i skjermen vises versjonsnummer (6.40), navnet på aktuell tegning samt mappen (katalogen) den lagres i. Neste linje er nedtrekksmenyen hvor en rekke undermenyer kan aktiveres. Valg i menyen foretas med å peke på ønsket valg og trykke venstre musetast.

5 Konseptet Bruke verktøylinjer Øverst ligger hovedknapperaden, og flere av knappene kan også tilsvare menykommandoer. Du finner ut hva de forskjellige knappene gjør ved å la pekeren hvile på en knapp. Da vises en boks med foklarende tekst skjermtips. Rullefelt Hvis et vindu ikke er stort nok til å vise alt innhold, vises et rullefelt på siden og /eller nederst i vinduet. Du kan dra rulleboksen eller klikke rullepilene. Flytte vinduer Hvis du flytter et vindu til et annet sted på skjermen, kan det bli lettere å se mer enn ett vindu om gangen eller å se noe som vinduet skjuler. Hvis du vil flytte et vindu, drar du tittellinjen til et nytt sted. Pek i tittellinjen med pekeren og hold venstre musetast nede når du drar vinduet til nytt sted.

6 Konseptet Nytt vindu med samme innhold opprettes via Vindu-menyen. Nytt vindu med annet innhold dvs annen tegning, kan åpnes via Fil- eller Prosjektmenyen. Dette er i henhold til generell Windows-standard. Meldingslinjen Under verktøylinjen ligger meldingslinjen. Her kan kommandoer skrives inn direkte fra tastaturet. Det viser seg at flere ønsker å kunne gi ordre direkte fra tastaturet og ikke velge i meny og på verktøylinjen. Dette for å spare tid. Meldingsfeltet Feltet til høyre viser alle meldinger som kommer fra programmet. Det kan være meldinger til deg om hva som skal utføres og feilmeldinger fra programmet når ikke alt er som det bør være. Ordrefeltet I feltet til venstre inngis kommandoer og tilhørende parameterverdier. De enkelte parametrene skilles med mellomrom eller komma. Som desimalskilletegn i de enkelte parametrene nyttes desimalpunktum. Kommandoene eller ordrene utføres ved å trykke på knappen til høyre - eller fra tastaturet med [Enter]-tasten. Ordrene - kommandoene - som blir inngitt fra tastaturet blir midlertidig lagret i en liste i meldingsfeltet. Disse kan igjen aktiveres ved peke på ønsket kommando i listen, gjøre eventuelle endringer av parametrene og så trykke på knappen til venstre. Når en kommando aktiveres enten fra ordrelinjen, menyen eller via en knapp på verktøylinjen, vil det avhengig av type kommando være forskjellige reaksjoner. Felles for disse er at nøkkelord for inngitt kommando vises - samt knapper for: Utfør = [Linjeskift] eller [Lukk] evnt.[ok] i dialogboks Kanseller = [Esc] eller [Avbryt] i dialogboks Hjelp = [Hjelp] i dialogboks Dialogboks Kommando som inngis i ordrefeltet sammen med en eller flere parametre, blir utført med en gang det klikkes på Utfør-knappen. En rekke kommandoer, enten valgt på tastaturet eller gitt via meny og verktøylinjer aktiveres via dialogbokser som du må svare i. Parametrene inngis i dialogboksen, og det kvitteres med [OK]. Eksempel...

7 Konseptet Melding fra programmet En del kommandoer gir melding til brukeren om hva som forventes gjort i skjermen. Disse meldingene kommer fram i meldingsfeltet. Følg nøye meldingen og utfør som beskrevet - eller avbryt med [Esc], [Avbryt] eller [Stop]. Skjermdeling Området i skjermen som viser din DDS-CAD kan deles i flere vinduer. Det kan være vinduer som viser forskjellige presentasjoner av din modell. Foruten tegneområdet kan også skjermen deles i felt som nyttes til opplisting av diverse "innholdslister". Det kan være innholdet i kommandofilen (tegningen) - dvs kommandolisten som også aktiveres via kommando Quick Edit (QE), eksisterende tegninger som tilhører prosjektet, mm. Hva som skal vises i listefeltet velges i fanene som ligger i øvre del. I DDS-CAD Elektro kan følgende vises i listefeltet : Aktive modeller og presentasjoner. Åpnede vindu.

8 Konseptet Angre/gjøre om viser ordrene etter hvert som de blit utført og kommer inn i listen. Her kan en angre/gjøre om (dvs fjerne) ordrene som er inngitt. Listen tømmes hver gang en avslutter tegningen, og en kan begynne på nytt å bygge opp en ny ordreliste Innhold i kommandofil - Quick Edit - QE. Romliste Det som skal behandles i listefeltet markeres med venstre musetast. Klikk så på høyre musetast og tilhørende hurtigmeny blir aktivert. Velg så i denne. Tips Et metode å velge ut hvilke vinduer som skal vises, kan gjøres i listefeltet når fanen for Åpnede vinduer er aktiv. Marker hvilke vindu som skal vises horisontalt eller vertikalt, Dette gjøres på Windows-vis vhja [Shift]- eller [Ctrl]- tasten. Høyreklikk og velg hvordan vinduene skal vises. Listefeltet ligger vanligvis til venstre i skjermen. Bredden kan justeres ved å plassere markøren på linjen som skiller liste- og tegnefelt. Hold nede venstre musetast og dra i ønsket retning for å justere bredden. Feltet kan også flyttes i skjermen ved å plassere markør i øvre del av feltet og holde nede venstre musetast når en flytter dette. Slipp musetasten når det er kommet i rett posisjon. Listefeltet slås av og på via meny Vis Vis vertikalt felt. Det er også mulig å velge et horisontalt listefelt, men det brukes ikke aktivt i dagens versjon. Verktøylinjen Denne brukes for å grovinnstille hvilke moduler (verktøysett) i programmet man ønsker å jobbe med.

9 Konseptet Disse knappene er statiske. Dvs det er alltid de samme knappene som viser uansett hvilket verktøysett man har valgt. De ulike verktøysettene (hvit bakgrunn) bestemmer verktøyboksens innhold. Verktøyboks (hurtigmeny) Denne aktiveres fra Vis Vis hurtigmeny (evt. Med Ctrl U). Det er disse knappene man hovedsaklig bruker for å finne frem til de ulike komponenter man skal prosjektere med. Hurigmenyer Når en kommando er valgt finnes en rekke ulike valg for denne. (Har vi f.eks. hentet en bestemt komponent kan vi gjøre en rekke ting med denne; plassering, skalering, rotering, egenskaper,...). Disse valgmulighetene finner vi i de såkallte pop-up menyene som aktiveres ved å trykke på høyre museknapp. 3 viktige taster [shift-tasten] tilgjengeliggjør alle punkter

10 Konseptet [ctrl-tasten] tilgjengeliggjør alle linjer [alt-tasten] frigjør all snap Bruk av mus I denne dokumentasjonen er det forutsatt at du har en treknappers mus og at du er høyrehendt. Hvis du er venstrehendt, kan du bytte om venstre og høyre knapp. Vi anbefaler mus med rulleknapp som midtre knapp da denne knappen både kan rulles og trykkes på. Begge funksjonene nyttes i programmet. Under Kontrollpanel og Egenskaper for mus bør du sjekke at den midtre knappen har funksjonen Midtre knapp aktiv. Dette vil ikke påvirke rullefunksjonen i andre programmer. DDS-CAD har, foruten å nytte musen som pekeenhet for å merke elementer i skjermen, tillagt andre nyttige funksjoner til de tre knappene. Dette effektiviserer bruken av mulighetene i programmet. Venstre tast = merke element, velge i meny eller inngi posisjon - se også kapittel 3 Midterste tast = undersøke tegningen/zoom - se også kapittel 2 Høyre tast = vise hurtigmeny/pop-upmeny

11 Konseptet Posisjonering Posisjonering av punkter og objekter i skjermen inngis ved å peke og klikke venstre musetast. Men dette er avhengig av hvilken prosess en har igangsatt - mao dette er situasjonsavhengig. Bruk snappunkt [1] Snappunkt er en visning i skjermen hvor det er mulig å hekte seg på med nye festepunkt som da inngis via venstre musetast når en har igangsatt en tegneprosess. Programmet markerer i utgangspunktet kjente punkt så som midtpunkt på en linje, endepunkt på en linje, skjæringspunkt mellom to linjer, ol selv om disse ikke er inngitt tidligere i tegningen som rød sirkel med et kryss i. Når en f.eks. er i gang med en dynamisk linje, vises denne ut i fra siste posisjon. Den bevegelige enden finnes i trådkorset/markøren. En dynamisk linje danner også grunnlaget for mange tegneprosesser - avhengig av aktuell applikasjon. Tegneprosessen blir i DDS- CAD understøttet og forenklet ved hjelp av forskjellige hjelpefunksjoner som bl.a. gjelder snappunkt se hjelpemenyene. Når det ikke er ønskelig at en stadig blir hektet på andre punkt med snappunktet, men ønsker å posisjonere fritt eller kun via gitter i tegningen, kan Bruk snappunkt slås av permanent via knappen. Når Bruk snappunkt er aktiv og en ønsker midlertidig å posisjonere seg uten å bli hektet på andre punkt, kan [Alt]-tasten holdes inne og posisjoner inngis uten å bli hektet på andre punkt. Når Bruk snappunkt ikke er aktiv, inngis posisjoner uten å bli hektet på andre punkt. Men en kan midlertidig i tegneprossessen få fatt i snappunkt ved å holde [Shift]-tasten inne og inngi posisjoner som hektes på andre punkt. Bruk gitterpunkt [2] Gitter er et nett bestående av horisontale og vertikale linjer, hvis skjæringspunkt danner såkalte gitterpunkt. Når et gitter aktiveres, skjer en innskrenking av markørens bevegelighet i tegningen (se modus 2 i beskrivelsen av modus). Markør viser gitterpunktene som snappunkt. Hvis dette er forstyrrende i tegneprossessen, kan gitteret slås av. Bruk smart snappunt [3] Smart snappunkt er intelligente snappunkt som kan være tillagt i diverse funksjoner i den enkelte applikasjon. Brukes til å beregne automatisk festepunkt. Snappunkt Når en dynamisk linje er aktivert for å inngi posisjoner i skjermen eller et objekt er dynamisk i skjerm, er senter i trådkorset markert med et snappunkt dvs en rød sirkel. Det er også tilgjengelig en pop-upmeny via høyre museklikk. Via valgene her, kan posisjon beregnes fra markørens plassering i skjermen eller fra sist gitte posisjon. Pop-upmenyen gir oss disse to valgene:

12 Konseptet Posisjonering via DL (Dynamisk Linje) Å generere dynamisk variabel linje for visuelt å markere ny posisjon i tegningen. Posisjonen festes i tegningen ved å klikke venstre musetast eller [Enter]. Denne metoden kan aktiveres separat hvis en ønsker å tegne linjer og posisjoner separat eller metoden blir aktivert via annet menyvalg for å definere konturer,vegg, kabler, broer, kanaler, osv. Når kommandoen er aktivert, kan en rekke funksjoner aktiveres via pop-upmenyen. Disse er stort sett selvforklarende og viser i tillegg hurtigkommandoen til høyre. Tastaturets piltaster kan aktiveres for å spesifisere eksakt lengde i piltastenes retning. Tasten [Backspace] sletter sist gitte og går tilbake et nivå. Det er mulig å tegne i "orto" (låst vinkel) modus som aktiveres via pop-upmenyen. Når "orto" er aktiv, beveger den dynamiske linjen seg trinnvis i vinkel ved forflytning av trådkorset. Denne vinkelen kan halveres ved å inngi tasten for deletegn (/). Fordobling av vinkelen utføres tilsvarende med tasten for multiplikasjon (*). Utgangspunktet er 22,5 grader. Det er mulig å zoome når dynamisk linje er aktiv. Via knappene Bruk snappunkt og Bruk gitterpunkt kan denne type punkter deaktiveres i skjermen slik at disse ikke forstyrrer når en skal posisjonere i skjermen. Dette kan også midlertidig kobles ut ved å holde [Alt]-tasten nede når en peker og posisjonerer i skjermen. Ved å slippe tasten igjen, er snappunkt og gitterpunkt aktive igjen. Når et objekt som JavaScript/symbol/figur skal plasseres, finnes hjelpefunksjonalitet tilgjengelig på pop-up-menyen. Hjelpemeny ved posisjonering Når en dynamisk linje/objekt er aktivert for å inngi posisjoner i skjermen, er også en hjelpemeny tilgjengelig ved å klikke på høyre musetast. Via valgene her, kan posisjon beregnes fra markørens plassering i skjermen, eller fra sist gitte posisjon. Snappunktet vises som en rød sirkel.

13 Konseptet Gripepunkt Gripepunkt vises i skjermen som en tett liten blå sirkel. Hvert objekt kan ha flere gripepunkt, og punktet nyttes til å flytte et eller flere objekt samtidig. Objektet må merkes før gripepunktene blir synlige. Pek på det gripepunktet som en ønsker skal være festepunktet når objektet skal flyttes. Ved å klikke venstre musetast er objektet løsrevet fra tegningen, og en kan bruke muligheter via snappunkt mm for å feste objektet igjen. Objektet kan jo også slettes, kopieres, osv, men da skal en klikke høyre musetast først for å få fram pop-upmenyen som viser mulighetene.

14 Konseptet Festepunkt Når et objekt skal settes inn i en tegning enten første gang, som kopi eller ved flytting, og er dynamisk festet til trådkorset, kan festepunktet i objektet flyttes. Dette gjøres ved å bruke [Tab] tabulatortasten. En ser da at objektet plasseres forskjellig i forhold til nullpunktet i trådkorset for hver gang en trykker på tabulatortasten. De mulige festepunktene i et objekt er objektets origo, de fire ytterpunktene i objektet samt senter i objektet. Hjelpegeometri Underveis i tegneprosessen kan det være nyttig å hente frem hjelpelinjer mm for å finne fram til riktig konstruksjon og posisjonering. Disse vises i tegningen i grønt og midlertidige hjelpelinjer vises i orange. Hjelpelinjer, -sirkler og punkter kan forbli i tegningen eller de kan slettes med et tastetrykk valg i menyen. Disse hjelpeobjektene kan slettes en og en eller i en engang via meny og knapperad. Hjelpeobjekter kan ikke redigeres/endres/flyttes. Da legges inn nye. Hjelpegeometri kan aktiveres via egen knapp i verktøyboksen. Et klikk på høyre museknappen gir oss deretter følgende valg: Via denne menyen kan en tegne hjelpelinjer og sirkler. Linjene blir uendelig lange og er tegnet i grønt. Når hjelpegeometri er aktivert og en peker i skjermen, vil en se at når pekeren føres over linjer, vil disse bli markert med orange farge slik at en kan ha kontroll på hvilken linje som er aktiv. Det samme gjelder for sirkler og buer. Ved å peke på linje/sirkel slik at den er orange og så klikke høyre musetast, vil som vanlig pop-upmenyen være tilgjengelig. Avbryt og avslutt hjelpegeometri = [Esc]

15 Konseptet All hjelpegeometri kan slettes samtidig via knappen Slett hjelpegeometri.

16 Undersøke tegningen Kapittel 2 - Undersøke tegningen Innholdet i tegningen kan til enhver tid forstørres, forminskes, flyttes og roteres i skjermen. Tegningen kan framstilles 2 og/eller 3 dimensjonal. Dette er avhengig hvilke type tegning og hvilken applikasjon. Felles er det likevel at innholdet i tegningen ikke blir berørt, men kun framstillingen i skjermen som endres. Det som framstår i skjermen er presentasjonen av tegningen eller modellen. Forstørre/forminske skjermbildet kan også bli omtalt som zoom. Flytte innholdet på skjermen, men beholde samme størrelse kan omtales som å panorere. De enkelte valg kan velges via meny og verktøyknapper, men for å effektivisere dette, er alle funksjonene også tilegnet midterste musetast. Dette gør det også mulig å manipulere med skjermbildet når en kommando er aktiv og forventer svar fra bruker enten via en dialogboks eller ved å marker en posisjon. Vis alt Ved å dobbeltklikke på midterste tast vil innholdet i skjermen bli gjennopfrisket - slik at hele tegningen fyller skjermen best mulig. Vis forrige utsnitt/forminsk bildet Ved å trykke ned og slippe midterste musetast en gang vil resultatet være et resultat av hvilken zoom-operasjon som er gjort forut. Utføres dette etter alt viser i skjermen (Vis alt = dobbeltklikk), vil innholdet i skjermen forminskes med en faktor på 2. Dette vil også gjenta seg for hver gang du klikker en gang og slipper tasten, til bildet blir så lite at innholdet i skjermen igjen fyller hele skjermen. Zoom inn markert objekt Når et objekt er merket av i skjermen (stiplet blått), kan dette zoomes inn automatisk - slik at dette objektet fyller skjermen best mulig. Denne muligheten velges ved å markere objektet og bruke hurtigtast: [Shift]+[Z] Midterste musetast holdes nede Ved å trykke ned og holde midterste musetast vil følgende symbol bli erstattet med pekeren i skjermen. To valgmuligheter Symbolet viser til to valgmuligheter som skilles ved å flytte markøren oppover eller nedover i skjermen. Flytte/panorere Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes oppover. Hånden er festet i tegningen og en kan flytte både nedover, sidelangs og oppover - også utover det synlige skjermområdet så lenge en holder midterste musetast nede. Slipp musetasten når ønsket posisjon er funnet. Forstørre/zoom Fortsatt hold musetast nede når markøren flyttes nedover. Markøren blir byttet ut med peker og et dynamisk rektangel som brukes til å ringe inn den delen av tegningen som skal forstørres. Den innringede delen av tegningen blir forstørret til å tilpasse hele skjermen når musetasten slippes.

17 Undersøke tegningen Ved å rulle på musens midthjul, vil bildet i skjermen forstørres eller forminskss alt etter hvilken vei du dreier hjulet. Vær obs på at utgangspunktet for skjermbildet er hvor pilen/markøren er plassert i skjermen når du starter å dreie hjulet. Perspektivisk og isometrisk visning Visning av tegningens 3 dimensjonale innhold aktiveres ved valg i henhold til den aktive DDS-CAD. Når tegningen er isometrisk, kan de ovenfornevnte mulighetene benyttes. Tegningen kan roteres ytterligere i skjermen ved å klikke med venstre musetast på pilene som tilhører rullefeltene. Ved å klikke på venstre musetast i øverste pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes forsiktig og roteres positivt om X-aksen. Ved å klikke på venstre musetast i nederste pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes forsiktig og roteres negativt om X-aksen. Ved å klikke på venstre musetast i høyre pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes forsiktig og roteres negativt om Z-aksen. Ved å klikke på venstre musetast i venstre pilknapp, vil innholdet i skjermen flyttes forsiktig og roteres positivt om Z- aksen. Bruk perspektivisk fremstilling Bruk perspektivisk fremstilling av innholdet i skjermen vanligvis brukt på 3D- og rommodellen. Vær oppmerksom på at en kan også lage utsnitt av tegningen f.eks. av et rom. Dette kan også vises og behandles perspektivisk. Programmet roterer bildet og tar utgangspunkt i standard plassering av øye- og siktepunkt. De generelle zoom-mulighetene som brukes via midterste musetast, kan ikke nyttes ved perspektivisk visning. For å gå nærmere eller bort fra modellen rulles det på midterste musetast den ene eller andre veien for å gå bort eller i fra modellen.

18 Undersøke tegningen Dobbelklikk på midterste musetast for å fylle ut skjermbildet i standard perspektiv projeksjon. Bildet kan som sagt flyttes ved å flytte knappene på rullefeltene nederst og til høyre i skjermen. Hvis du holder nede midterste musetast og kommer det fram et symbol som består av to ellipser. Hold midterste musetast nede og roter bildet ved å flytte musen.

19 Merke element Kapittel 3 - Merke element Innholdet i tegningen kan til enhver tid endres - dvs eksisterende elementer kan slettes, endres eller flyttes. Noen objekter er ikke tillatt å endre ved 3D-fremstilling. Det som skal endres merkes ved hjelp av venstre musetast. Når et eller flere element er merket, vil aktuell hurtigmeny være tilgjengelig på høyre musetast. Merke et element Et element merkes ved å peke og klikke en gang på venstre musetast. Merke flere element Flere element kan merkes ved å holde nede Ctrl -tasten samtidig som det klikkes på venstre musetast. Merkede elementer bli markert med stiplet linje.

20 Merke element Endre parametre for merket element Når du dobbeltklikker på et element, vil elementet dvs dialogboksen vises i skjermen. Det kan være i selve kommandoens dialogboks eller i enkelte tilfeller blir kommandoen merket i kommandolisten og vist via redigeringskommandoen QE (Quick Edit). Eksempelet viser dialogboks for merket element i tegningen. Merke element innenfor og som berøres av et rektangel Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn og berøre de element som skal endres. Pek først øverste venstre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk - hold nede musetasten. Et rektangel i stiplet strek vises. Dra rektangelet nedover til høyre og slipp musetasten når ønskede element er innenfor eller er berørt av rektangelet.

21 Merke element Merke alle element innenfor et rektangel Flere element kan merkes samtidig når du bruker et dynamisk rektangel for å ringe inn de ønskede elementene. Pek først nederste venstre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk - hold nede musetasten. Et rektangel i heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til høyre og slipp musetasten når de ønskede element er kommet innenfor rektangelet.

22 Merke element Avmerke merkede element Når en ved hjelp av dynamisk rektangel eller ved å peke og klikke på flere enkeltelement for å merke, er det også mulig å avmerke noen av disse etterpå på en enkel måte. Pek først øverste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i stiplet strek vises. Dra rektangelet nedover til venstre og klikk nok en gang på venstre musetast når de ønskede element er berørt av rektangelet. Elementene som blir berørt blir så avmerket og vil ikke berøres av kommende endring. Pek først nederste høyre hjørne av et tenkt rektangel og venstreklikk. Et rektangel i heltrukket strek vises. Dra rektangelet oppover til venstre og klikk nok en gang på venstre

23 Merke element musetast når de ønskede element er innenfor rektangelet. Elementene som er innenfor blir så avmerket og vil ikke berøres av kommende endring. Merkede element vil også bli avmerket ved neste gjennoppfrisking av skjermen ved RP (RePaint) eller ved å peke på en ledig plass i tegningen og klikke venstre musetast. Marker det som er innenfor og/eller berøres Marker først øverste venstre hjørne av et tenkt rektangel og trykk ned venstre musetast. Dra rektangelet nedover mot høyre, ring inn og slipp musetasten. Ta bort markerte element innenfor og/eller berørt Marker først øverste høyre hjørne av et tenkt rektangel og trykk ned venstre musetast. Dra rektangelet nedover mot venstre, ring inn og slipp musetasten. Marker det som er innenfor Marker først nederste venstre hjørne av et tenkt rektangel og trykk ned venstre musetast. Dra rektangelet oppover mot høyre, ring inn og slipp musetasten. Ta bort markerte element innenfor Marker først nederste høyre hjørne av et tenkt rektangel og trykk ned venstre musetast. Dra rektangelet oppover mot høyre, ring inn og slipp musetasten. Rektangelet vises i skjermen i rødt Rektangelet vises i skjermen i grønt

24 DWG-import Kapittel 4 - DWG-import Lagre først mottatt dwg-fil på disken. Vi anbefaler at den lagres i katalogen til gjeldene prosjekt. Åpne deretter den tegningen i prosjektet som du skal importere mottatt dwg fil i. Velg (Sett inn fil) fra verktøylinjen. Velg ønsket fil i dialogen som åpnes. Trykk [Åpne] og velg så [OK] i Sett inn fil dialogen.

25 DWG-import Valgt dwg fil konverteres til cfi-fil med samme navn og plasseres i tegningen. Før du starter med å tegne installasjon er det viktig å sjekke at skalering er riktig. Zoom inn på et kjent mål i tegningen, f.eks. en dør som vanligvis er ca 1 meter lang. Velg (Mål mellom to punkt) i verktøylinjen. Pek og klikk med venstre musetast i hver ende av døren.

26 DWG-import Den målte avstanden vises i meter i ovenstående dialog. Her viser lengden 0.91 m. Tegningen er dermed riktig skalert og tegning av installasjonsmateriell kan starte. Hvis ikke skaleringen er riktig dobbeltklikker du på en strek i den importerte filen. I dialogboksen som åpnes velger du fanen Plassering/Skalering:

27 DWG-import Endre verdien i feltet Skalering slik at målt verdi stemmer med virkeligheten. Bekreft dialogen med [OK], velg (Gjennoppfrisk skjerm) i verktøylinjen og zoom opp tegningen igjen. Mål en gang til samme plass som sist. Er målet riktig kan du starte tegning, hvis ikke må du gjenta endring av skalering til det stemmer. Splitting av underlagsfil (deltegninger) Veldig ofte består et arkitektunderlag av flere enheter som er tegnet sammen. Ønsker man å splitte og importere disse enkeltvis kan man gjøre dette ved bruk av deltegninger. Eksempelvis kan vi ha 5 leiligheter som arkitekten har tegnet slik: Det første man gjør er å definere de enkelte områdene (leilighetene) fra følgende meny:

28 DWG-import Pek og klikk øverste venstre punkt for leilighet nr. 1: Pek deretter og klikk nedre høyre punkt for leiligheten: Pek deretter og klikk origo for leiligheten (bruk nedre venstre hjørne): Gjenta prosedyren for de 4 siste leilighetene også! NB! Det kan defineres MAKS 10 ulike områder pr. tegning! Når siste leilighet er ferdig definert avsluttes kommandoen som vanlig med ESC. Når samtlige leiligheter er definert må de respektive CFI-filer genereres. Velg ønsket nummer serie; her er 901-> valgt.

29 DWG-import Det lages da 5 CFI-filer, en for hver leilighet! Disse kan nå importeres enkeltvis til ønsket tegningsnr. Vær strukturert og dokumenter tegningslista nøyaktig slik at det blir lett å oppdatere deltegningene senere. Importer CFI-filene på de respektive tegningene på vanlig måte: Når det kommer NY oppdatert arkitektfil lagres denne over eksisterende fil (Viktig at disse da har samme navn). Generer deretter deltegningene dine på nytt og alle tegninger er automatisk oppdatert.

30 DWG-import Du SKAL IKKE definere områdene på nytt. De husker programmet!

31 IFC-import/eksport Kapittel 5 - IFC-import/eksport Import Anbefaler at det først opprettes ett nytt prosjekt. Deretter lagres mottatt IFC-fil under dette prosjektet. Åpne deretter en installasjonstegning. Velg Importer Ifc... fra menyen Sett inn/importer fil Velg ønsket fil i dialogen som åpnes. Trykk [Åpne] og filen leses før importen starter. Består IFC-filen av flere etasjer vil de automatisk bli foreslått lagt på ulike tegningsnr.

32 IFC-import/eksport Nede til høyre i dialogen som åpnes(vist under) viser foreslått etasjemapping. Høyeklikk på DDS-etasjenummer for å endre hvilken etasje i DDS IFC-etasjen skal importeres til: Hvis du ønsker å se objekter i IFC-filen som ikke er definerte IFC-objekter ( uintelligente objekter ) krysser du av for Vis objekter som ikke er behandlet av noen profesjoner(ikke importerte objekter). (Anbefales). Er det arkitektunderlag som skal importeres anbefales innstillingene vist i dialogen ovenfor. Trykk [Importer] for å starte importen. Det vil ikke vise hvilke tegningsnr. som er aktivert under IFC-importen i tegningslista, men alle tegningene som det ble importert til vil være åpne i DDS-CAD og kan velges fra menyen Vindu.

33 IFC-import/eksport Alle tegningene må lagres for at importert IFC-skal beholdes for de respektive etasjene. Eksport For å eksportere tegninger til IFC velges følgende fra Fil-menyen: Følgende dialog vil da vises:

34 IFC-import/eksport Her er det viktig å sortere etasjene i riktig rekkefølge. Man kan bytte om rekkefølgen på disse ved bruk av knappene [Opp} og [Ned] i dialogen over. Etasjer som ikke ønskes eksportert kan slettes ved å markere i listen og trykke [Slett]. De fjernes da kun fra listen for denne eksport, tegningen slettes ikke og vil vise igjen i listen neste gang dialogen åpnes. Trykk [OK] for å starte eksport. Velg mappe og gi IFC-filen ønsket navn i dialogen som åpnes og trykk [Lagre].

35 IFC-import/eksport Deretter vil følgende dialog vises: Her er det spesielt viktig å være obs på om man skal eksportere plantegningen eller ikke. Det vil si om bygget skal være med, eller om det kun er den tekniske delen du selv har prosjektert som skal eksporteres. I tillegg må versjonsnummer velges nederst slik at mottaker kan lese filene. Trykk [Eksport] for å starte eksport av IFC-filen.

36 Romdatabase Kapittel 6 - Romdatabase Romdatabasen benyttes til flere forskjellige funksjoner: lage plantegning innsetting av himling lage 3D-tegning av innlest 2D plantegning mengdeprogrammet kan sortere mengdelister for komponenter etter rom Se avsnittet om Rom hvis du kun skal definere et eller flere rom for lysberegning eller himling. Når vi skal tegne bygg endrer vi til verktøysettet for rom eller åpner Plantegning/Bygg fra tegningslisten Kun tegningsnummer fra 0 til 99 brukes til bygg og rom definering. OBS! Det som tegnes med romdatabasen i et tegningsnummer i Plantegning/bygg vil automatisk overføres til Elektro (og omvendt) - tegning med samme nummer. Dvs at tegnes et bygg i tegnings nr. 8 i plantegning vil dette bygget automatisk bli overført til tegning 8 i Elektro når denne åpnes. Det er ikke nødvendig å velge Plantegning/Bygg fra tegningslisten for å tegne bygg. Akkurat samme funksjoner vil være tilgjengelig om en velger verktøysett for Rom inne i elektro. Det er kun nødvendig å tegne bygg i Plantegning/Bygg i de tilfeller du vil ha bygget på en helt egen tegning som du vil bruke om igjen flere plasser når deu tegner installasjon.

37 Romdatabase Dette er bygget vi skal tegne: Etasjehøyde For å sette høyde på bygget velger vi først (Romoversikt) fra verktøylinjen. I feltet Standard etasjehøyde gir vi ønsket høyde. Denne verdien blir bruket for å sette vegghøyde når vi definerer bygg. Ønsker vi etterkant å endre rådekke for bygget og påstøp for de enkelte rom vil vegghøyde og romhøyde ble endret tilsvarende. Denne verdien blir også brukt til å sette etasjehøyde ved sammenstilling av flere etasjer. Endring av denne verdien etter at bygget er tegnet vil ikke påvirke det som allerede er tegnet. Endre vegghøyde eller romhøyde for i etterkant å endre høyder. Høydebegreper i romdatabase: asetasjehøyde Veg Vegghøyde Brystnings/ Mnt. høyde Romhøyde Påstøp Rådekke

38 Romdatabase I tillegg kan tak legges over Etasjehøyde men taket vil ikke bli tatt hensyn til ved sammenstilling av flere etasjer. Golv, tak og yttervegger Start med ytterveggene, da bestemmes samtidig golv og tak. Dette forenkler videre arbeid, da vegger i rommene gjenkjenner og overtar verdier fra ytterveggene. Som fellesbegrep på golv/tak/yttervegger bruker vi Område. Funksjonen startes ved å velge verktøylinjen. (Definer område(golv/tak/yttervegger)) fra Start nytt bygg i nullpunktet i tegningen. Før pekeren til det lille krysset nederst til venstre og sett startpunkt med venstre mustast. Skal bygget tegnes over en importert underlagstegning markeres første hjørne med pekeren og venstre mustast. En dynamisk linje festes i punktet og i pekeren. Tegn ytterveggene i bygget som forklart i punktene under. Ved rektangulære bygg er det nok å markere diagonalen til bygget med venstre mustast. Programmet snapper automatisk til punkt som ligger nært musepekeren. Fritt punkt settes også av med venstre mustast men da må det ikke ligge andre punkter i nærheten. (Zoom opp litt hvis det er vanskelig å få til). Avslutt med [Enter] for å fullføre ytteveggene. Ved ikke rektangulære bygg markeres alle hjørnene som bestemmer ytterveggene i tegningen med venstre mustast. Defineringen avsluttes automatisk når startpunktet markeres andre gang, eller ved å trykke [Enter]. Tegn frie vegglinjer med å føre pekeren til ønsket posisjon og sett knekkpunkt med venstre mustast. Tegn vegger med gitte lengder ved å bruke piltaster på tastaturet. NB! Dersom et punkt markeres feil, kan det fjernes med [Backspace] uten at du avslutter tegning av området. Eksempel for å tegne vist bygg: Når startpunkt er satt trykk W på tastaturet eller klikk høyre mustast: for å velge veggtype.

39 Romdatabase Velg Yttervegg 20.0cm i listen og bekreft med [OK]. Ortho modus (linjen følger ikke trådkorset, men hopper i trinn over skjermen) kan forstyrre snappfunksjonen og kan slås av og på med funksjontast [F9]. Tegn mot urviseren. Første veggen skal være 15m lang. Trykk [ ] på tastaturet. Gi inn 15 (alle mål i meter) og bekreft med [OK] En 15 meter lang strek tegnes horisontalt på skjermen. Du kan gjerne zoome ut for å se hele streken. Så skal vi 7m vertikalt oppover på skjermen. Trykk [ ] og gi inn 7 som verdi. Trykk [ ], skriv 4 og trykk [OK] Trykk [ ], skriv 2.5, trykk [OK] Du er nå kommet hit Du skal hit Programmet kan nå, se bildet over, selv tegne en horisontal vegg til venstre, sette knekkpunkt og så tegne vegg loddrett ned til startpunkt for å avslutte området med en hjelpefunksjon. Aktivere hurtigmenyen med høyre musetast. Velg hjørne)). (Lukk kontur met et rettvinklet Området blir lukket med 90 graders hjørne og tilkobling til startpunkt.

40 Romdatabase Rom Produktdatabasen åpnes for å velge golv- og taktype. Typene brukes kun ved beregning av varmebehov. Dialogvindu for Romdata vises og området tegnes opp med nummererte vegger. Veggtyper og tykkelse kan endres med å dobbeltklikke på dem i listen og så velge ny type. Bekreft med [OK] Rommene defineres etter at område (yttervegger, golv og tak) er definert. For å definere et eller flere rom for lysberegning eller himling i en dxf/dwg fil er det ikke nødvendig å bruke Plantegning/Bygg eller definere område. Når filen er på plass i ønsket installasjonstegning velger du (Verktøysett Rom). Rommene defineres som forklart under med bruk av venstreklikk i hvert hjørne. NB! Legg merke til at startpunktet ved romdefinering blir brukt som referansepunkt ved innsetting av himling og lysberegning. Rommene kan tegnes på samme måte som beskrevet i punktene for Område. Eksempel for å tegne rom i vist bygg: Innervegger skal være 10cm. Vi begynner med rom 1, oppe i venstre hjørne som innvendig skal være 2.5 x.2 m. Velg (Definer rom) fra verktøyboksen. 1. Før pekeren til øvre venstre innerhjørnet av området og sett startpunkt med venstre musetast. 2. Trykk W på tastaturet for å velge 10.0 cm vegg fra produktdatabasen. 3. Trykk [ ] gi lengde på Trykk [ ], gi lengde på 2.5.

41 Romdatabase 5. Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 6. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Rom 2 nedenfor skal være like stort. 1. Start i nedre venstre hjørne av området med venstre mustast. 2. Trykk [ ], gi lengde på For å koble oss vinkelrett inn på veggen i forrige rom pek og klikk med venstre mustast på punktet i veggen som danner 90 grd. til linjen. 4. Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 5. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Bygget skal nå se slik ut: Rom 3 nede til høyre i bygget skal være 1.9 x 2.6m. Programmet ber om startpunkt for nytt rom hvis funksjonen for å tegne rom ikke er avsluttet. 1. Før pekeren ned i høyre innehjørne av området og sett startpunkt med [venstre mustast] 2. Trykk W for å velge vegg på 10.0 cm 3. Trykk [ ], gi lengde på Trykk [ ], gi lengde på Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. 6. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK].

42 Romdatabase Rom 4 kan vi definere med å bruke diagonalene. Det er i alle hjørner hjelpepunkter for start av ny vegg. Rom 4 har nå tre kjente hjørner. Vi skal bruke de diagonale hjørnene som vist. 1. Sett pekeren på oversiden og mot det venstre hjørne av den horisontale veggen i det siste rommet som ble definert. Menytipset skal vise et punkt Justert for veggtykkelse som vil være forlengelsen av innveggen i rom tre som vist under. Hvis ikke dette punktet viser må smartsnapping aktiveres med knappen (Bruk smart snapping) i verktøyboksen. Trykk [venstre mustast] for å snappe til punktet. Linjen skal feste seg 10cm fra hjørnet, hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og prøv på nytt. 2. Før pekeren opp til høyre innerhjørnet av området. Trykk [venstre mustast]. Linjen skal feste seg i innerhjørnet, hvis ikke trykk [Backspace] på tastaturet og prøv på nytt. 3. Trykk [Enter] for å avslutte rommet. 4. Rommet lukkes og dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Rom 5 definerer vi med å starte i hjørnet opp til venstre.

43 Romdatabase 1. Sett startpunkt med [venstre mustast] 2. Før pekeren vertikalt ned til punktet Justert for veggtykkelse viser: Dette for å få veggen korrekt i forhold til innsiden av yttervegg 9. Klikk[venstre mustast] for å snappe til punktet. 3. For å koble oss vinkelrett inn på den vertikale veggen, dra musepekeren bort til denne og følgende valg skal fremkomme:

44 Romdatabase 4. Klikk med [venstre mustast] for å koble til vinkelrett på linjen. 5. Høyreklikk og velg Lukk kontur med et rettvinklet hjørne fra hurtigmenyen for å avslutte rommet med 90 graders hjørne. Rom 6 er ikke definert enda. Det viser ved at det mangler tall på de innvendige veggene. Høyreklikk et vilkårlig sted i dette rommet eg velg Autogenerer rom fra hurtigmenyen. Programmet finner alle tilstøtende vegger og generer eget rom inne i det tomme ormådet. Dialogvindu for rommet åpnes, verdier kan endres senere. Bekreft med [OK]. Trykk [Esc.] for å avslutte romdefinisjon. Slette rom Pek og klikk på en vegg, eller et veggnummer, i et rom som skal slettes. Hele romkonturen blir markert i tegningen. Rommet slettes med [Delete] på tastaturet eller med å høyeklikke og velge Slett objekt fra hurtigmenyen. Endre rom Skal et rom endres, velg viser rommet åpnes. (Romdata) fra verktøylinjen, pek og klikk i rom. Dialog som

45 Romdatabase Romnummer Beskrivelse Romhøyde Areal og volum Viser romnummer for valgt rom. Nummeret kan endres med å skrive nytt nummer i feltet. Bruke pil-knappene for å bla til neste /forrige rom. Romtype settes inn ved å velge i artikkeldatabasen. For å endre romtype, klikk [...]. Type rom velges fra artikkeldatabasen og inneholder verdier for temperatur og farger ved rendering. Beskrivelsen kan plasseres i tegningen med romtekst. Vegghøyde i rommet, kan endres.. Disse verdiene blir tatt fra tegningen og de innstilte høyder. Endringer her er ikke mulig. Dobbeltklikk på vegger, golv eller tak listen for å endre dem. Dører og vinduer Dører og vinduer settes inn etter at rommene er definert. Velg (Dør) eller (Vindu) fra verktøyboksen. Produktdatabasen åpnes og type (innerdør, ytterdør eller vindu) velges. Deretter vises følgende dialogboks:

46 Romdatabase Bredde/høyde Mnt.høyde Gi bredde v/innsetting Referansepunkt Venstre/høyrehengslet Størrelse på vindu/dør. Monteringshøyde underkant vindu (kan endres til overkant vindu i (Innstillinger for rom...) Brukes for å sette bredde dynamisk ved plassering i veggen. [F8] brukes til å koble til eksisterende punkt i importert underlagstegning. Velg om pekeren skal festes i venstre/midten eller høyre del av dør/vindu ved innsetting. Kun for dører. Velg slagretning for døren. Denne er kun aktiv når døren ikke har angitt slagretning i produktdatabasen. Vindu/dør finner selv veggene og riktig veggtykkelse. Fest dør/vindu fritt med å klikke venstre musetast. Skal dør/vindu settes inn en gitt avstand fra et kjent punkt, før pekeren med vinduet/døren inntil punktet og klikk høyre musetast. Velg deretter ønsket retning fra hurtigmenyen:

47 Romdatabase For tilpasning til eksisterende punkt i importert underlagstegning klikk venstre musteast i hver ende som vindu/dør skal tilpasses. Husk å markere Gi bredde v/innsetting i dialogen for vindu/dør før denne plasseres. Settes dør/vindu inn i en vegg som tilstøter et naborom, blir denne automatisk satt inn og tatt hensyn til også i dette rommet. Endre dør/vindu 1. Dobbelklikk på dør eller vindu i tegningen. 2. Utfør endringer. 3. Bekreft dialogboksen med [OK]. 4. Utfør RP. Flytt dør/vindu 1. Marker ønsket dør/vindu ved å klikke på den i tegningen. 2. Klikk på en av de sorte prikkene med [venstre mustast] og dra døren til ønsket posisjon. Klikk på nytt for å feste døren. 3. Utfør RP. Slett dør/vindu 1. Marker ønsket dør/vindu i tegningen. 2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. 3. Utfør RP. Romtekst I alle definerte rom kan tekstinformasjon som romnummer, beskrivelse, størrelse, osv. settes inn i tegningen. Velg (Romtekst) eller (Tekst alle rom) fra verktøyboksen. Følgende dialogboks vises:

48 Romdatabase Velg type romtekst i feltet oppe til venstre. Bekreft med [OK] og romteksten følger pekeren. Før teksten inn i ønsket rom og korrekt tekst blir vist. Beveges pekeren til et annet rom blir teksten automatisk endret. Fest romtekst med [Venstre mustast]. Velges [Tekst alle rom] tekstes alle automatisk. Himling Ved innsetting av himling vil første punkt som ble satt ved definering av rommet bli referansepunkt for himlingen. Velg (Himling) fra verktøyboksen. Velg ønsket himlingstype fra produktdatabasen. Bekreft med [OK] og pek og klikk med venstre musetast i det rommet himlingen skal plasseres. Endre himling Dobbelklikk på himlingen som skal endres (du må treffe på en av strekene).

49 Romdatabase Vinkel Vinkel i forhold til første definerte vegg i rommet. Høyde Montasjehøyde i rommet. Lengde/Bredde Platestørrelse. Sentrert Himlingen plasseres sentrert i rommet. Manuelt Plasser himling fritt i rommet X-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i x- retning Y-avst. Lås avstand fra referansepunkt til første hele himlingsplate i y- retning Med trådkors Flytt himlingen med trådkorset i rommet, festes med [Venstre mustast]. Lås X X retning låst, himlingen kan kun flyttes i Y-retning med pekeren Lås Y Y retning låst, himlingen kan kun flyttes i X-retning med pekeren

50 Tegningsliste Kapittel 7 - Tegningsliste Tegningsliste Når du starter opp DDS-CAD vil tegningslisten vises. Denne dialogboksen er grunnstammen i programmet vårt og gir deg mulighet til å lage nye prosjekter og tegninger. Åpner valgt tegning Valgt prosjekt Tegningsnummer for aktiv tegning, tre siffer. Fri tekst tegning,. for valgt Programmodulene DDS-CAD er delt opp i moduler, dette vil si at avhengig av hvilke nummer en tegning har så vil programmet starte opp forskjellige menyer og tegnefunksjoner. Først skiller vi mellom Elektro og Plantegning, deretter har vi delt Elektro opp i to deler: Installasjon og Skjema. Plantegningsmodulen brukes kun når du har behov for å importere samme plantegning inn i flere elektromodeller. Menyene i plantegningsmodulen er også tilgjengelige i Elektro Det anbefales derfor at du kun bruker Elektro. Installasjonsmodulen brukes til å tegne installasjonen. Du kan importere arkitekttegningen(underlagsfil) rett inn i denne. Arkitekttegningen vil da vise som en tegning og vil ikke ha noe intelligent informasjon (bortsett fra IFC). Installasjonen som du tegner vil imidlertid ha samme grad av intelligens og kunne generere mengdelister og automatiske skjemaer. Installasjon bruker tegningsnummer fra Eksempel på tegning fra arkitekt rotert til 3D med inntegnet installasjon:

51 Tegningsliste Her kan vi se at installasjonen er integrert med 3D plantegningen. Skjemamodulen brukes til å høste fra sentralene som vi lager. Disse sentralen kan lages enten i Installasjonsmodulen eller direkte i Skjemamodulen. I tillegg til dette kan vi tegne styrestrømstegninger mm. Skjema bruker tegningsnummer I tillegg kan hver tegning ha inntil 1000 blad. Ny tegning Ny tegning lages ved å inngi et nytt tegningsnummer - max 3 siffer. Tegningsnummer blir koblet mot prosjektnavnet, og filen får navn i henhold til det. Eksempel Kurs Her velger du modulen som du vil aktivere. 2. Gi tegningsnummer max tre siffer. (Her skal det kun brukes tall) 3. Velg [Åpne] for å åpne tegningen 4. Velg [Tilføy] for å skrive inn tegningsinformasjon (se avsnitt om Tegningsinfromasjon) og tilføye den i listen Inndeling av tegningsnummer Den normale ved inndeling av tegningsnummer er at vi deler opp etasjene slik at tegningsnummer 001 blir første etasje. 002 andre osv. For å vise deler av tegningen slår vi av lag, f.eks. Føringsveier og kabelstiger. Dette gir oss mulighet til å hente ut tegninger av de delene av anlegget vi ønsker. Store tegninger I prosjekter med store bygg kan tegning av de forskjellige typer installasjon deles inn på flere tegningsnummer. Dette for å bevare oversikten på tegningen. Bruk f.eks. inndeling som dette:

52 Tegningsliste Installasjonstegning Tegningsnummer type installasjon 001 kabelbroer og kanaler 1. etasje 002 kabelbroer og kanaler 2. etasje osv 101 sterkstrøm 1 etasje 102 sterkstrøm 2 etasje osv 201 svakstrøm 1. etasje 202 svakstrøm 2. Etasje osv. Skjemategning 500 hovedsentral sterkstrøm 1. etasje 501 undersentral 1 sterkstrøm 1. etasje 502 undersentral 2 sterkstrøm 1. Etasje osv. 520 hovedsentral sterkstrøm 2. etasje 521 undersentral 1 sterkstrøm 2. etasje 522 undersentral 2 sterkstrøm 2. etasje osv. 600 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 601 undersentral 1 svakstrøm 1. etasje 602 undersentral 2 svakstrøm 1. Etasje osv. 620 hovedsentral svakstrøm 1. etasje 621 undersentral 1 svakstrøm 1. etasje 622 undersentral 2 svakstrøm 1. etasje osv. Ved utskrift av skjemategninger ordner programmet med egne filnummer for hvert blad. Disse kan skrives direkte ut. Små og mellomstore tegninger Ved mindre tegninger kan all installasjon tegnes på samme tegningsnummer. Ved utskrift vises kun de lag som ønskes. Tegningsnummer type installasjon 001 installasjon 1 etasje 002 installasjon 2. etasje osv Det finnes et eget menyvalg for plottsammenstilling der ønsket tegning monteres sammen med riktig arkstørrelse og tittelfelt. Målestokken velges også her. Se eget kapittel om utskrift for nærmere beskrivelse. Skjemategninger deles inn likt som for store tegninger.

53 Tegningsliste Tegningsinformasjon Ved opprettelse av ny tegning i tegningslisten kan informasjon om denne skrives inn ved å trykke [Tilføy]. Tekst kan også tilføyes/endres på eksisterende tegninger. Marker den aktuelle tegningen i tegningslisten og trykk [Endre] Teksten i de tre øverste linjene viser i tittelfeltet for gjeldende tegning. 2. Målestokk for tegning ved utskrift viser i tittelfelt. NB! Påvirker ikke skala til tegningen 3. Eget tegningsnummer viser i tittelfelt for tegningen. 4. Dato viser i tittelfelt for tegningen. 5. Signatur viser i tittelfelt for tegningen. Tegningsinformasjon kan også endres når tegningen er aktiv. Fra undermenyen Prosjekt- og tegningsinfo i menyen Fil velges Tegningsinformasjon.

54 Tegningsliste Nytt prosjekt Opprett nytt prosjekt i tegningslisten slik: 1. Sett pekeren i feltet Prosjekt og skriv navnet på det nye prosjektet. Bruk A Z, 0 9, maks 8 karakterer. Ikke bruk Æ,Ø,Å eller mellomrom. 2. Trykk [Opprett] som blir aktiv. 1 2 I tegningslisten vises forslag til tegninger som kan brukes. Etter hvert som nye tegninger blir opprettet, vil disse bli tilføyd i listen. Prosjektinformasjon Dialogboksen for informasjon om prosjektet åpnes med knappen [Info] i tegningslisten. De 4 øverste linjer blir automatisk vist i tittelfeltet De nederste 4 linjene viser kun i Blad-/Tegnings- og Revisjonsliste i skjemategning. Bekreft med [OK]. Viktig! Når du oppretter et nytt prosjekt fra tegningslisten vil det lages en katalog med samme navnet som prosjektet.

55 Tegningsliste Oppretter du nytt prosjekt med å lukke tegningslisten og velge Nytt prosjekt fra menyen Prosjekt må du selv opprette katalogen som prosjektet skal lagres i. Det anbefales å IKKE bruke andre tegn enn A Z og 0 9 på prosjektnavnet. Æ Ø Å anbefales IKKE brukt i prosjekt navnet. Eksisterende prosjekt Åpne eksisterende prosjekt ved å åpne nedtrekksmeny i feltet Prosjekt i tegningslisten og velg ønsket prosjekt fra listen.

56 Tegningsliste USER og SYS knappene. Tegningsfiler som ligger på katalogene USER eller SYS kan åpnes fra tegningslisten ved først å velge [Fullstendig]. Viser liste over alle BIN-filer i systemkatalogen SYS\BIN Viser de tegningene som er koblet til prosjektet. Viser liste over alle BIN-filer i brukerkatalogen \BRUKER. Viser listen over alle BIN-filer lagret på valgt katalog. Tegningsfiler (tittelfelt, logo og egendefinerte symboler osv.) bør lagres til brukerens egen katalog \USER og kan fra den åpnes og endres. For mer informasjon om tegningslisten velg knappen [Hjelp] i dialogboksen. Egne kommentarer..

57 Generell informasjon Kapittel 8 - Generell informasjon Lagre tegning Filbehandling virker på samme måte som i andre Windows program. Tegningen blir lagret ved: (Lagre) På tastaturet trykkes [Ctrl] + [S] I Fil-menyen velges Lukk eller Lagre alt eller Avslutt Følg meldingene i skjermen Lagre alt Ved å velge Lagre alt fra Fil-menyen vil alle åpne filer bli lagret. Programmet vil ikke vente på bekreftelse fra bruker, men utføre lagringen uten noen synlig bekreftelse. Sikkerhetslagring Hvert 5. minutt legges det ut en sikkerhetskopi av alle åpne filer. Dette blir lagret på en egen mappe med navn etter fag du arbeider i og navn på PC`n din, f.eks ELPHB. Mappen ligger under aktiv prosjektmappe. Ved strømbrudd, evt. programstopp har du da en sikkerhetskopi av prosjektets modeller i mappen. Dette vil du få melding om ved oppstart etter ukontrollert avbrudd av programmet. Mappen slettes automatisk ved normal avlsutning av programmet. Du kan også selv spesifisere intervallet for automatisk lagring. Velg Innstillinger for sikkehetslagring fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting i menyen Fil. Lagre midlertidig kopi Med menyvalget Lagre midlertidig kopi fra undermenyen Prosjektlagring/gjennoppretting i menyen Fil kan tegningen lagres midlertidig for så å hentes frem igjen senere med Gjenskap midlertidig lagret fra samme meny. Funksjonen kan benyttes for å se hvordan en endring eller et tillegg i tegningen vil påvirke tegningen for så på en enkel måte å komme tilbake til tegningen slik den var før endringen ble utført.

58 Generell informasjon Angre / Gjør om Angre (Ctrl + Z) funksjonen gjør det mulig å gå tilbake om du har utført en handling som du ikke er fornøyd med. Du har mulighet til å velge fra en liste med de siste hendelsene. Det er viktig å vite at angre funksjonen fungerer pr symbol. Det vil si at flere symbol satt inn fortløpende vil alle bli slettet om du angrer plasseringen. Om det skulle vise seg at jeg allikevel ønsker å beholde symbolene kan jeg velge Gjør Om (Ctrl + Y). Fil formater Programmet bestemmer automatisk filbetegnelsen til tegningene/filene for et prosjekt. Disse betegnelsene baserer seg på den aktuelle prosjektbeskrivelse og sidenummer i prosjektmenyen. Filnavnet følger følgende oppsett pppp 6 nnn. EXT pppp = Prosjektnavn (max. 4 tegn), Mellomrom skrives med _. 6 = DDS-Applikasjonsbetegnelse (6 = elektro / 1= plantegning) nnn = Tegningsnummer Som etternavn (EXT) nyttes generelt følgende: *.BIN = Kommandofil - tegningen *.SBD = Sentralfil, all informasjon fra kurslisten (MM) *.CFI = For utskrift, deltegninger og underlagsfil *.BOQ = Mengdefil *.OBQ = Gammel mengdefil (Brukes ved sammenligning av mengdefil.) Kommandofil xxxx.bin Kommandoer som er nødvendige for konstruksjon av tegningen blir skrevet inn - og lagret - i en kommando-fil. Den består av en kommandorekke eller sekvens, som blir lagret i datamaskinens hukommelse med tegningens navn og etternavnet BIN for binær fil. Kommandofilen kan også betegnes som kildetekst for en tegning. Andre filer blir generert fra denne. Kommunikasjonsfil xxxx.cfi

59 Generell informasjon Kommunikasjonsfilen - CFI - er en spesiell form for vektorfil, hvor tekst og skravur ikke blir vektorisert, men forblir som tegningskommandoer. Denne filtypen brukes i forbindelse med konvertering til/fra DXF/DWG format.

60 Installasjonstegning Kapittel 9 - Installasjonstegning Underlagstegning Åpne ønsket tegningsnummer (0 499) i DDS-CAD. For å lese inn underlagsfil se kapittel 4 i introduksjonsheftet For å tegne bygget selv se kapittel 6 i introduksjonsheftet. Utstyr Utstyr i DDS-CAD hentes fra produktdatabasen og plasseres i tegningen med [venstre mustast] eller med hjelpefunksjoner fra hurtigmenyen (høyre mustast). Utstyr kan velges fra verktøyboksen for valgt verktøysett eller fra menyen Sett inn. Innsetting av symboler avsluttes med [Esc]. Stikkontakter Velg (Stikkontakt) fra verktøyboksen i standard verktøysett. Fra produktdatabasen velges ønsket stikkontakt. Montasjetype og utførelse velges til venstre i dialogboksen. Her har vi valgt en innfelt dobbel stikk m/jord. Velg stikkontakt og plasser fortløpende i tegningen. For automatisk rotasjon til ønsket vegglinje må først (Bruk automatisk rotasjon) i verktøylinjen være akivert. Trykk og hold nede [Ctrl] på tastaturet mens du fører stikkontakten mot vegglinjen. Når denne blir rødmarkert i tegningen, som vist under, er symbolet rotert til denne og kan plasseres korrekt mot DEN med med å klikke venstre musetast.

61 Installasjonstegning For å endre lag, farge eller annet for den stikkontakt som skal plasseres kan du trykke [ ] (Backspace) på tastaturet. Egenskapene viser for neste figur du skal sette inn og du kan endre de du ønsker. Se avsnitt om Endre figur på neste side om hva du kan endre. Avbryt innsetting med [Esc]. Montasjehøyde For å endre montasjehøyde for symbol ved innsetting trykk [Home] på tastaturet når symbolet er på trådkorset. Gi ny montasjehøyde i dialogen som åpnes. Brytere Velg (Bryter) fra verktøyboksen. Fra produktdatabasen velges ønsket bryter. Samme muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. Svakstrømsutstyr Svakstrømsutstyr velges fra verktøyboksen:

62 Installasjonstegning eller fra undermenyen Svakstrøm i menyen Sett inn. Disse er igjen delt opp i flere undergrupper for svakstrømsutstyr. Disse vil åpne egne grupper i produktdatabasen. Samme muligheter og funksjoner benyttes som for plassering av stikkontakter. Varme Det er fire knapper for varme i verktøyboksen og i menyen Sett inn/varme: = Panelovn = Varmekabel = Eswa =Termostat Velg ønsket varmeelement og plasser som vanlige symboler. Endre figur Dobbelklikk på figuren, f.eks. en stikkontakt, som skal endres i tegningen. Klikk på knappen for å velge ny komponent. NB! Det er kun mulig å endre innen samme komponentgruppe, dvs. at en bryter kun kan byttes til en annen bryter og ikke til en stikkontakt. I dialogen kan man endre bl.a. følgende ved å velge de forskjellige faner øverst i dialogboksen:

63 Installasjonstegning farge og lag plassering (X,Y,Z koordinat) og skalering av symbolet Lås symbol slik at det ikke kan slettes eller flyttes.

64 Installasjonstegning symboltekst (montasjehøyde, tilkoblet kurs, kabel med mer) Når det gjelder symbolteksting så er det mulig å hente ut en mengde verdier her. Se eget avsnitt lenger bak og hjelp i programmet. NB! Det må være haket av for Vis symboltekst for at denne skal vise. tilkoblet kurs og kabel

65 Installasjonstegning Kabel- og kursinfo kan vises i tegningen sammen med symbolet ved hjelp av Symboltekst. Symbolnummerering Symbolene kan også nummereres fortløpende etter plassering ved å bruke Symbolnummerering fra menyen Merking. Tekst Tekst settes inn i tegningen med å velge (Tekst) fra verktøylinjen. Tekst parameter - Teksthøyde - Linjeavstand - Font type Teksten skrives inn her. Tekst plasseres og redigeres på samme måte som andre symboler.

66 Installasjonstegning Symbolteksting Symbolene kan tekstes enkeltvis eller flere om gangen. Tekst enkle symbol Dobbeltklikk på det symbolet du ønsker å tekste og velg fanen Symboltekst. Velg oppsett fra listen og marker for Vis symboltekst. Det er også mulig å lage egne oppsett som viser den type tekst du selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. Bekreft med [OK] og teksten viser i tegningen sammen med symbolet og kan senere flyttes og redigeres på vanlig måte. Tekst flere like symbol Marker først symboltypen (f.eks. en stikkontakt) i tegningen og velg så knappen (Symboltekst) i verktøylinjen. Dialogboksen for symboltekstingen viser. Ferdige oppsett for symbolteksting. Man kan lage egne oppsett ved å kopiere et eksisterende og deretter redigere dette. Velg oppsett fra listen. Det er også mulig å lage egne oppsett som viser den type tekst du selv vil. Se håndboken eller [Hjelp] for dialogboksen. Bekreft med [OK] og valgt tekst følger pekeren i skjermen. Før pekeren mot det symbolet du ønsker å tekste som da blir markert. Plasser symbolteksten med [Mellomtromstasten

67 Installasjonstegning eller venstre mustast] og fortsett så videre på samme måte til neste stikkontakt som du ønsker å tekste med samme symboltekst. Redigere Slett linje/figur/tekst Marker det som skal slettes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. Slett med [Delete] fra tastaturet eller høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen. Flytt symbol/tekst Marker det som skal flyttes i tegningen ved å peke på det og klikke med venstre mustast. Klikk med venstre mustast på den sorte prikken og dra objektet til ønsket posisjon. Lim inn objektet på standard måte. Flytting av flere symboler Marker symbolene som skal flyttes ved hjelp av merking av område eller ved å holde nede [Ctrl] tasten og klikke på de utvalgte symboler. Du kan også bruke en kombinasjon av disse kommandoer. Marker da område først og deretter bruke [Ctrl] for å få med de symbolene som ikke ble merket med område. Flytt så på samme måte som forklart over (samme hvilken sort prikk du bruker). Viser ellers til kapittel om musbruk tidligere i introduksjonsheftet. Sentrere symbol For å sentrere en ovn under et vindu kan det snappes til midtpunktet for linjen i vinduet, som vist under: (Bruk snappunkt) må være aktivert i verktøyboksen. Plasser det med å klikke venstre musetast. Husk å rotere symbolet først.

68 Installasjonstegning Skal det plasseres sentrert mellom to punkter om ikke er gir et slikt snappunkt kan egen hjelpefunksjon benyttes. Når symbolet er dynamisk på pekeren roter det først som forklart tidligere. Før så pekeren til det ene punktet, høyreklikk og velg: Før så pekeren til andre enden av vinduet og klikk [venstre musetast]. Symbolet blir satt inn i tegningen sentrert mellom de to punktene som det ble klikket på. Funksjonen kan benyttes til alle typer symboler. Roter symbol Symbol som er dynamiske på pekeren kan roteres mot klokken med venstre musetast samtidig som [Ctrl+Shift] holdes inne og med klokken med høyre musetast samtidig som [Ctrl+Shift] holdes inne. Rotasjonsvinkel kan endres med å høyeklikke og velge fra hurtigmeny: Eller trykke A på tastaturet. Nullstill rotasjonsvinkel med å trykke N på tastaturet eller velge fra hurtigmenyen: For å rotere symbol til en ukjent vinkel langs en linje, før pekeren med dynamisk symbol til linjen og trykk på [Ctrl]. Symbolet roteres nå automatisk til samme vinkel som linjen har: Vær obs på at (Bruk automatisk rotasjon) i verktøyboksen må være akivert. Bruk standard innsettingsfunksjoner for å lime inn symbolet. Funksjonen kan benyttes til alle typer symboler.

69 Installasjonstegning Lys I verktøyboksen har vi følgende valg i standard verktøysett: Lysrørarmatur Lysskinne Glødelampe Plasser symboler symmetrisk Lysberegning Kobling til Dialux Fra menyen Sett inn kan undermenyen Belysning velges. I denne undermenyen er det flere valg for lysutstyr. Disse vil åpne egne grupper i produktdatabasen. Selv om en av disse gruppene er valgt kan det til venstre i databasen byttes til en annen gruppe. Symmetrisk plassering av lys Velg (Plasser symboler symmetrisk) fra verktøyboksen. Dialogboks for valg av type symbol åpnes. Velg type objekt du vil plassere i nedtrekksmenyen, i dette tilfellet Lysrøramatur. Velg type armatur fra produktdatabasen med knappen [...]. Skal symbolene plasseres i et område som ikke er definert med DDS romdatabase velges knappen [Gi to punkt]. Pek og klikk to diagonale punkter med venstre musetast som avgrenser rommet symbolene skal plasseres i.

70 Installasjonstegning Er området allerede definert med DDS romdatabase velger du knappen [Velg et rom] og klikker så en gang i rommet. Dialogboksen åpnes igjen for å gi antall og avstand mellom armaturene. I dette tilfellet er det valgt å bruke 4 armaturer, 2 rekker horisontalt (X-retning) og 2 rekker i vertikalt(y-retning). Avstand mellom armaturene viser i feltet til høyre. Legg merke til beregningsmåten oppe til venstre i dette tilfellet er satt til Antall beregner avstand. Avstand er dermed låst og bestemmes av antall armaturer. Velg beregningsmåte, antall og eventuelt avstand og bekreft med [OK]. Symbolene plasseres så automatisk i valgt område. Se håndboken og hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse. Lysberegning Knappen (Lysberegning) i verktøyboksen vil åpne veiviseren for lysberegning. På samme måte som for symmetrisk plassering av lys vil denne kreve at du velger nytt område med to diagonnale klikk eller et eksisterende rom. Marker ønsket valg og trykk [Neste] for å markere rommet i tegningen. Dialogen åpnes så på nytt for å gi rombeskrivelse, arbeidshøyde, ønsket lux og refleksjonsfaktor. Se hjelp for dialogen for nærmere beskrivelse.

71 Installasjonstegning Velg [Neste] når ønskede verdier er lagt inn. Marker denne for lysrørarmaturer Marker denne for glødelamper Trykk [...] for å velge type armatur. Deretter velger du rotasjon og montering. Trykk [Neste] når alle valg er gjort. Dialogboks som viser den ferdige beregningen åpnes på skjermen.

72 Installasjonstegning Trykk [Plasser lys] for å få armaturene plassert ut i tegningen. Om du ønsker mer hjelp så viser vi til hjelpeknappen i veiviseren eller håndboken som du kan velge fra menyen Hjelp. Etter at lysene er tegnet ut, kan du ved å dobbeltklikke på et av de få frem følgende dialogboks: Klikk [Skriv ut] for å velge en av følgende automatiske rapporter:

73 Installasjonstegning Rapportene skrives ut i rapportgeneratoren Crystal Report. Velg fanen Type objekter i dialogen og trykk på [Splitt objekter] for å kunne splitte dem og behandle dem enkeltvis: Da kan enkelte armaturer slettes eller flytte om ønskelig. Sikringsskap

74 Installasjonstegning Velg (Sentral og kurser) i verktøyboksen eller fra Sett inn - menyen. Bruk knappen [Ny sentral] for å opprette en ny. Feltet Sentral får automatisk et intern navn for sentralen. Gi sentralen eget navn i feltet Sentralnavn. Gi montasjehøyde for skapet, UK = underkant, OK = overkant. Trykk [...] for å velge type fra produktdatabasen. Velg type og bekreft med OK. DDS-CAD fyller ut resten av feltene med de rette verdiene. For å endre f.eks. dybde, marker for Dybde, skriv inn nytt mål i meter. Sentralen plasseres i tegningen ved å velge knappen [Tegn] og så plassere den som et vanlig symbol i ønsket posisjon. Se eget avsnitt lenger bak for kurser i sentralen. Kabelbro og kanal Verktøysett For å tegne kabelkanal velger vi først (Verktøysett Kabelbro-kanal-rør) i verktøylinjen. For senere å returnere til standard verktøysett senere velges verktøysett) i verktøylinjen. Kabelkanal Disse knappene i verktøyboksen er for tegning av kanal: (Standard (Start kanal) (Fortsett kanal) Starter ny kanal på valgt måte Fortsetter kanal fra der den ble avsluttet i etasjen over eller under. Velg (Start kanal) fra verktøyboksen for å starte med ny kanal. Klikk deretter med [venstre mustast] der du ønsker å starte kanalen. Følgende dialogboks åpnes:

75 Installasjonstegning Velg hva du vil starte fra Bredde, dybde og starthøyde.. Velg her om det skal være liggende kanal Velg type kanal Velg skravur Velg hvor kanalen skal startes oppe til venstre. Type kanal og skravur velges med knappene [...] i feltene for dette. Referanse side brukes til å velge side av kanalen som skal legges inntil de punkter du gir ved tegning. Skal høyre side av kanalen legges inntil punktene velger du Høyre i dialogboksen for referanse side. Referanse kan også endres mens en tegner ved å høyreklikke og velge i hurtigmenyen:

76 Installasjonstegning Det er kun mulig å endre referanse etter et bend. Trykk [OK] for å tegne valgt kanal. Bend (knekkpunkt) med fri vinkel settes med å klikke venstre musetast i ønsket posisjon eller høyreklikk i ønsket posisjon og velg Bend fra hurtigmenyen for å gi vinkel. Trykk [Esc] for å avslutte kanalen i siste punkt. [Enter] på tastaturet vil avslutte kanalen i siste punkt og du kan gi nytt startpunkt direkte for ny kanal av samme type. Høyreklikk og velg Avslutt kanal fra hurtigmenyen for en dialogboks som gir deg forskjellige måter å avslutte kanalen på. Vertikal kanal For å tegne en vertikal kanal setter du et knekkpunkt med venstre musetast i ønsket posisjon mens du tegner. Trykk [Home] på tastaturet for å tegne oppover og [End] for å tegne nedover. En dialogboks åpnes hvor du gir antall meter den vertikale kanalen skal være.

77 Installasjonstegning Relativ høyde Absolutt høyde Minimum/Maksimum høyde høydeendring i meter høyden kabelbroen skal tegnes til viser høyden du nå tegner i. Absolutt høyde må være høyere (når du skal opp) eller lavere (når du skal ned). Når ny høyde er gitt trykker du [OK] og kanalen blir tegnet til den nye høyden med 90 bend. Du må nå fortsette rett frem i samme retning som kanalen ble tegnet inn til det vertikale strekket et lite stykke før du kan sette inn en bend/knekkpunkt. For å gi vinkel på det vertikale bend må det høyreklikkes i ønsket posisjon og velges Bend fra hurtigmenyen. Velg Opp eller Ned i feltet Retning og gi ønsket vinkel. Bekreft dialogen og ny dialog, som vist over Bend-dialogen ovenfor, åpnes for å gi høydeendring. Hvis du vet hvilken høyde du skal til og posisjonen, men ikke vinkel, kan du høyreklikke i den posisjon du skal til og velge Flytt i positiv Z-retning eller Flytt i negativ Z-retning fra undermenyen Flytt relativ fra snappunkt. Dialogen som ber deg gi høydeendring, vist over, åpnes. Disse valg er kun aktive om du ikke har vinkel i X- eller Y-planet, dvs fortsetter i samme retning som der siste punkt ble gitt.

78 Installasjonstegning Starte vertikalt Skal kabelkanal starte vertikalt må du låse tegneretning i startdialogen ved å velge fanen Retning og posisjon. I dialogen over er tegneretning låst til 90 horisontalt og 90 vertikalt. Kanalen vil da kunne tegnes opp langs vegg nummer 3 i rommet under. Vertikal kanal Låser du tegneretning til 180 horisontalt vil den kunne tegnes opp langs vegg nummer 4. Kabelbro Disse knappene i verktøylinjen er for tegning av kabelbro: (Start kabelbro) Starter ny kabelbro på valgt måte (Fortsett kabelbro) Fortsetter kabelbro fra forrige eller neste etasje (Overgang) Plasser overgang fritt i tegningen, ikke i eksisterende kabelbro. Kabelbro kan ssenere tegnes ut fra begge utganger.

79 Installasjonstegning (T-stykke/kryss) Plasser T-stykke eller kryss fritt i tegningen, ikke i eksisterende kabelbro. Kabelbro kan senere tegnes ut fra alle utganger. I tillegg vil hurtigmenyen ha en mengde knapper tilgjengelig for innsetting av diverse utstyr underveis ved tegning av kabelbroen. Velg (Start kabelbrol) fra verktøyboksen for å starte med ny kabelbro. Det anbefales at smart snapping i verktøyboksen aktiveres, noe som forenkler den videre tegningen Klikk deretter med [venstre mustast] der du ønsker å starte kabelbroen. Følgende dialogboks åpnes. Velg type stag. Velg hva du vil starte fra. Velg referanseside Bredde, høyde og starthøyde.. Velg type bro. Velg hvordan kabelbroen skal startes oppe til venstre. Type kabelbro velges med knappen [...] i feltet for dette. Gi inn ønskede verdier før du velger [OK] for å tegne videre. Bend (knekkpunkt) settes også med venstre musetast etter at startpunkt er satt. Høyreklikk og velg utstyr (Bend/T-stykke/Kryss/Overgang) fra hurtigmenyen som skal plasseres i siste punkt i tegningen underveis.

80 Installasjonstegning Det er også mulig å sette inn T-stykke/Kryss og overgang i etterkant ved å velge fra menyen Sett inn/kabelbro, kanal og rør. Når smart snapping er aktivert kan ny kabelbro tegnes direkte ut fra eksisterende ved å starte kabelbro og klikke på den eksisterende. T- stykke settes inn automatisk. Trykk [Esc] for å avslutte broen i siste punkt. Høyreklikk i ønsket punkt og velg Avslutt kabelbro fra hurtigmenyen for en dialogboks som gir deg forskjellige måter å avslutte kabelbroen på.

81 Installasjonstegning [Enter] på tastaturet vil avslutte kabelbroen i siste punkt og du kan gi startpunkt direkte for ny kabelbro av samme type. Vertikal kabelbro For å tegne en vertikal kabelbro setter du et knekkpunkt i ønsket posisjon med venstre musetast mens du tegner. Trykk [Home] på tastaturet for å tegne oppover og [End] for å tegne nedover. En dialogboks åpnes hvor du gir antall meter den vertikale broen skal være. Relativ høyde Absolutt høyde Minimum/Maksimum høyde høydeendring i meter høyden kabelbroen skal tegnes til viser høyden du nå tegner i. Absolutt høyde må være høyere (når du skal opp) eller lavere (når du skal ned). Når ny høyde er gitt trykker du [OK] og kabelbroen blir tegnet til den nye høyden med 90 bend. Du må nå fortsette rett frem i samme retning som kabelbroen ble tegnet inn til den vertikale broen et lite stykke før du kan sette inn en bend/knekkpunkt. Høyreklikk i ønsket posisjon og velg Bend fra hurtigmenyen for selv å gi vinkel på det vertikal bend. Velg Opp eller Ned i feltet Retning og gi ønsket vinkel. Bekreft dialogen og ny dialog, som vist over Bend-dialogen ovenfor, åpnes for å gi høyde endring.

82 Installasjonstegning Hvis du vet hvilken høyde du skal til og posisjonen, men ikke vinkel, kan du høyreklikke i den posisjon du skal til og velge Flytt i positiv Z-retning eller Flytt i negativ Z-retning fra undermenyen Flytt relativ fra snappunkt. Dialogen som ber deg gi høydeendring, vist over, åpnes. Disse valg er kun aktive om du ikke har vinkel i X- eller Y-planet, dvs fortsetter i samme retning som der siste punkt ble gitt. Starte vertikalt Skal kabelbro starte vertikalt må du låse tegneretning i startdialogen ved å velge fanen Retning og posisjon. I dialogen over er tegneretning låst til 90 horisontalt og 90 vertikalt. Broen vil da kunne tegnes opp langs vegg nummer 3 i rommet under.

83 Installasjonstegning Vertikal kabelbro Låser du tegneretning til 180 horisontalt vil den kunne tegnes opp langs vegg nummer 4. T-stykke/Kryss/Overgang Disse komponentene kan settes inn mens du tegner kabelbro eller i etterkant. For å sette dem mens du tegner kabelbroen setter du først et knekkpunkt på vanlig måte der du ønsker at komponenten skal plasseres. Høyreklikk for å velge komponent fra hurtigmenyen: For å plassere overgang velger du Overgang etter at du har satt knekkpunktet. Dialogboks for valg av dimensjoner og lengde på overgangen åpnes.

84 Installasjonstegning Velg dimensjon på utgang i markert felt og eventuell lengde på overgangen. Det er mulig å velge type overgang fra produktdatabasen med knappen ] ] nest nederst. Bekreft dialogen med [OK] og fortsett så tegning av kabelbro med den nye dimensjonen. Velg T-stykke/kryss i eksisterende kabelbro eller Overgang i eksisterende kabelbro i menyen Sett inn/kabelbro, kanal og rør for å sette inn disse i kabelbro etter at den er tegnet. Deretter må du peke og klikke i kabelbroen der hvor komponenten skal plasseres. For T- stykke/kryss åpnes denne dialog:

85 Installasjonstegning Velg om det skal være T-stykke eller kryss til høyre for illustrasjonen. Retning på utgang velges øverst og type velges fra produktdatabasen med knappen [ ]. For senere å fortsette kabelbro ut fra en åpen ende i T-stykke/Kryss pek i åpningen og den blir merket: Klikk i ønsket startpunkt og programmt finner selv alle nødvendige data om kabelbroen som skal tegnes. Referanse side brukes til å velge side av kabelbroen som skal legges inntil de punkter du gir ved tegning (Tilsvarende som for kabelkanal). Trykk [OK] for å tegne valgt bro.

86 Installasjonstegning Koble seg til eksisterende bro Det er mulig å koble seg til en eksisterende bro mens man tegner. Vær obs på at smart snap i verktøyboksen må være akitvert for dette. Ønsker man å koble seg på den vertikale broen til venstre beveger man seg litt nærmere til den blir merket automatisk: Klikk [venstre mustast] for å koble til i ønsket posisjon. Er det høydeforskjell mellom de to kabelbroene vil en dialogboks med valg av type tilkobling åpnes. Man gis her ulike valg; bl.a. om man ønsker å bruke T-stykke eller ikke ved sammenkoblingen. Lag og farge Farge og lag på installasjonsmateriell (brytere/stikkontakter/lys/kabler/kabelbroer osv.) kan endres ved å dobbeltklikke på dem og velge fanen Farge og lag som forklart i avsnittet Endre figur. Skal en vanlig strek eller sirkel tegnes på egen farge eller lag må dette settes før disse plasseres i tegningen. Velg da Sett aktivt lag og farge fra menyen Format. Følgende dialog vises:

87 Installasjonstegning Endre lag Overstyr standard lag Marker denne for å sette lag for alt som ikke er koblet til lag som standard. (streker, rektangler osv.) Alt (også installasjonsmateriell) overstyres til valgt lag. Velg fra listen hvilket lag det som etterpå skal tegnes skal settes til. Husk å fjerne markering for Overstyr standard lag når overstyring av farge er ferdig. Endre farge Overstyr standard farge Marker denne for å sette farge for alt som ikke er koblet til farge som standard. (streker, rektangler osv.) Alt (også installasjonsmateriell) overstyres til valgt farge. Velg fra listen hvilket farge det som etterpå skal tegnes skal settes til. Husk å fjerne markering for Overstyr standard farge når overstyring av farge er ferdig. NB! Dette påvirker kun det som tegnes etter denne instillingen. Vis lag All installasjon tegnes på egne lag. For å skjule noen lag i tegningen velges fra verktøylinjen. (Vis lag)

88 Installasjonstegning Et eller flere lag i listen markeres ved å peke og klikke eller bruke Ctrl- og Shifttast. Ved å høyreklikke i en kolonne vises en hurtigmeny med valg som gjelder for den kolonnen markøren er plassert i. På Ved å klikke på de enkelte symbolene i listen, vil valgene slå seg av eller på alt etter utgangspunktet. Frys Denne kolonnen fryser lag. Laget er da helt undertrykt i programmet og blir ikke med i opptegningen i noen av presentasjonene av modellen. Lås Denne kolonnen nyttes til å låse/låse opp lag i tegningen. Låste lag kan ikke editeres dvs disse kan ikke markeres/selekteres. Egenskap kan da ikke redigeres, objekter på laget kan heller ikke flyttes via selektering, men de er likevel synlige i tegningen. Skriv ut Denne kolonnen kontrollerer om laget skal være med på utskrift eller ei. Hvis du slår av plotting for et lag, er det fortsatt synlig i tegningen, men blir ikke med på utskriften. Å slå av lag for plotting vedrører kun de synlige lag i tegningen. Hvis et lag slås på for plotting, men for øyeblikket er frosset eller er slått av i tegningen, vil ikke dette laget bli skrevet ut. Kabler/kurser For tegning av kabel og stamme er følgende knapper tilgjengelige i verktøyboksen:

89 Installasjonstegning (Stamme (TS)) Velg og tegn stamme. (Fortsett med fritt valgt kabel) Fortsett å tegne den kabel du velger i tegningen. (Tekst kursgrupper) Tekst en eller flere symboler som kursgruppe. (Peker for stamme/kabel/rør) Sett inn peker med informasjon om kurs, kabel, sentral eller fri tekst i tegningen. Stamme Stamme brukes som et samlebegrep for flere kabler. Kabler kan senere kobles til hvor som helst på stammen. NB! Stamme og kabel må ha samme forlegningsmåte for at mengdeberegning for kabel skal bli korrekt. Det vil si at når stamme tegnes på forlegning/underlag På bro så må kablene som skal kobles til denne stammen også ha denne forlegningsmåte. Velg (Stamme) fra verktøylinjen. I dialogen som åpnes velges ønsket underlag. Pek på sentral som da blir markert i tegningen og klikk [venstre musetast] for å starte stammen fra denne. Bruk deretter funksjonene under til å tegne stamme:

90 Installasjonstegning Funksjon Musetast Funksjonstast Knekkpunkt venstre Tegn opp/ned [Home]/ [End] Start stamme fra annen stamme [F2] Koble til ny sentral [F3] Endre forlegningsmåte [F8] Slett siste punkt [Backspace] Ortho modus av/på [F9] Avslutt i siste punkt [Esc] Høyreklikk og velg ønsket fiunksjon fra hutigmenyen: Se også meldingsfeltet øverst i skjermen for tips om kommandoer ved tegning av stammen. Hvordan - når det ikke stemmer? Dersom programmet gir feilmeldingen -Feil! Stamme ikke funnet. Avbryt med [Esc]. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) i verktøylinjen. Velg stamme på nytt. Inntak Dobbeltklikk på sentralen som er plassert i tegningen og velg fanen Kursliste eller velg (Kursliste) fra verktøyboksen for å legge inn inntak og andre kurser i denne. Hvis du har flere sentraler i tegningen må du forsikre deg om at det er riktig sentral du har åpnet og eventuelt endre ved å velge fanen Definer sentral. 1. Velg [Ny kurs] for å legge til inntak i kurslisten.

91 Installasjonstegning 2. Oppe til høyre i dialogen som åpnes velger du kursgruppen Inntak/Generator/Stiger/Landtilkobling. Velg type inntakskurs fra listen nedenfor. (Se avsnitt om Kabler/kurser lenger bak for nærmere beskrivelse av Ny kurs-vinduet) 3. Legg merke til hvilke faser de forskjellige kursene foreslår. 4. I feltet Ib 1 gir du antall ampere du ønsker for vern og kabel. 5. Trykk [Tilføy]. Har du allerede andre kurser i kurslisten som inntaket skal inn ovenfor må du først markere denne kursen i kurslisten før du trykker [Ny kurs] og så bruke knappen [Sett inn]. 6. Velg vern fra produktdatabasen og bekreft med [OK]

92 Installasjonstegning 7. Alt etter type inntakskurs foreslår programmet utstyr tilpasset denne. Velg fra produktdatabasen og bekreft med [OK]. 8. Trykker du [Avbryt] på noen av forslagene vil programmet avslutte innsetting av kursen og du må starte på nytt. Komponentene kan senere slettes eller endres i kurslisten. 9. Skriv tekst som skal følge kursen ved utskrift i skjema. 10. Gi spenning i dialogboks for Inntak og stigeledning. Bekreft dialogboksen med [OK]. Bruker du programmet til å beregne inntaket bør du tegne inntakskabelen i tegningen til slutt. Du kan da først beregne den til å være dimensjonert til belastningen i sentralen. Se mer om inntak i håndboken i menyen Hjelp. Kurser i kurslisten Nye kurser settes inn i kurslistenog tegnes derfra ut i tegningen. Ved å planlegge kursene allerede før de tegnes ut i installasjonen vil også skjemategningene i etterkant være nærmest ferdige. Bruk knappen [Ny kurs] slik som ved innsetting av inntak.

93 Installasjonstegning Kursgruppe Kurstype Kursnummer oppe til venstre velges automatisk som første ledige, men kan endres hvis ønsket. Alt utstyr som listes i kursene i dette vinduet er utstyr som plasseres i skapet. Velg kursgruppe i feltet oppe til høyre. Type kurs velges så i det store feltet midt i dialogen. Husk antall faser og belastning Ib 1. Skal kursen tilføyes som nederste kurs, trykk [Tilføy]. Velg [Sett inn] hvis kursen skal settes inn foran en annen kurs. Marker da kursen den skal inn foran i kurslisten før [Ny kurs] velges i MM. Produktdatabasen åpnes for utstyr til kursen. Bekreft eller endre utstyr og tekster. Hvis du trykker [Avbryt] på noe av utstyret som foreslås vil innsetting av kursen avbrytes og du må starte på nytt. Overflødig eller feil utstyr kan enkelt slettes eller endres i hovedstrømvinduet i etterkant. Velg og sett inn de kurser som ønskes. Kabel Kursene tegnes ut i installasjonstegningen fra kurslisten. Marker ønsket kurs i listen og trykk knappen [Tegn kabel].

94 Installasjonstegning Øverste viser navn på kabel, antall ledere, tverrsnitt og type kabel. Trykk knappen [ ] for å velge kabeltype fra produktdatabasen. Forlegningsmåte/ underlag Vær obs på at kabel som skal kobles til stamme må velges i samme forlegningsmåte/underlag som stammen for at mengdeberegning skal bli korrekt. Velg kabel og klikk [OK]. Kabel tegnes med funksjoner beskrevet i avsnitt under om Funksjoner ved tegning av kabel på neste side. Velg rørtype fra produktdatabasen med å trykke knappen [ ] i feltet Rør. I feltet Rekkeklemmer gis navn på rekkeklemmelist og nummer på første rekkeklemme kabelen skal tilkobles.

95 Installasjonstegning Tegne kabel Bekreft kabeldialogen med [OK] for å starte tegning av kabelen. Før pekeren i nærheten av det symbolet du skal starte kabelen fra som da blir markert i tegningen (gjelder DDSinstallasjonssymbol som inneholder tilkoblingspunkt(ep) for kabel). Tilkobling til dette symbolet skjer da med å klikke venstre musetast. Kabelen kan så tegnes videre til neste symbol. Bruk funksjonene listet under for videre tegning av kabelen. Vær obs på at endring av kabeltype eller antall ledere kun er mulig når siste punkt er tilkoblet symbol. Funksjoner ved tegning av kabel Kabler tegnes stort sett på samme måte som kabelbroer og kanaler. Generelt gjelder: Funksjon Musetast Funksjonstast Start ny kabel fra symbol venstre Start fra stamme [F2] Koble kabel til utstyr venstre Nytt startpunkt fra symbol [F5] Knekkpunkt venstre [F2] Slett siste punkt [Backspace] Tegn kabel opp/ned, relativ [Page up]/[page down] Tegn kabel opp/ned, absolutt [Home]/[End] Tegn kabel i gitt lengde Piltaster] Endre forlegningsmåte [F8] Ortho modus av/på [F9] Zoom midtre Avslutt kabel i siste punkt [Esc] I tillegg kan disse funksjonene brukes på tastaturet mens kabel tegnes og siste punkt er tilkoblet i symbol: Endre antall ledere [+] og [ ] Endre kabeltype IS (på tastaturet) eller (Endre kabelegenskaper) i hurtigmenyen Start alltid kabler som skal mellom symboler i ulik høyde, f.eks vegg og tak, fra det øverste symbolet. Før deretter den dynamiske linjen til veggen rett over symbolet den skal kobles til, og koble så til symbolet med [venstre musetast]. Linjen setter automatisk knekkpunkt i riktig høyde i taket før den finner høyden til symbolet i veggen og kobler seg til. I statuslinjen nederst på skjermen gis fra venstre følgende informasjon: (Kurs+kabelnr) (Antall meter kabel som er lagt +antall m kabel som kan legges med denne kabeldimensjon) (Type kabel) (type installasjon)

96 Installasjonstegning (Sentralnavn) ( X-Y-Z posisjon) (Lagnr. + navn) I meldingsfeltet øverst viser forklarende tekst. Her får du tips til hjelp ved tegning av kabelen. Automatisk komponentsøk Som standard er automatisk komponentsøk for kabel aktivert. Dette betyr at kabelen automatisk søker til nærmeste symbol når den kommer i nærheten av dette(gjelder symbol som inneholder tilkoblingspunkt(ep) for kabel). Når kabelen har funnet en komponent blir dette markert i tegningen og tilkobling kan gjøres med venstre musetast. Avstand fra komponenten før søket blir aktivert bestemmes av hvor nær du har zoomet. Nærmere zoom fører til at kabelen må føres nærmere komponenten før søket utføres. Automatisk komponentsøk aktiveres/deaktiveres med knappen (Bruk automatisk komponentsøk) i hurtigmenyen mens kabel tegnes. Er denne deaktivert kan kabel fortsatt kobles til komponenter med funksjonstast [F3]. Forlegningsmåte Endring av forlegningsmåte kan gjøres i et knekkpunkt med funksjonstast [F8] eller ved å velge (Oppdater forlegningsmåte) fra hurtigmenyen. Endring av forlegningsmåte kan indikeres i tegningen med sirkel eller linje. Velg Innstillinger for kabel fra menyen Kurs. En rekke innstillingsmuligheter vises i følgende dialog:

97 Installasjonstegning Marker Vis endring av forlegningsmåte med sirkel eller Vis endring av forlegningsmåte med strek. Velg (Gjennoppfrisk skjerm RP) i verktøylinjen før visningen oppdateres. Slette kabel Kabel og stamme slettes ved å markere denne, høyreklikke og velge Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. Alt som er merket i tegningen blir slettet hvis dialogboks som åpnes bekreftes. NB! Legg merke til at selv om du kun merker et område av kabelen/stammen mellom to knekkpunkt vil programmet merke og slette hele den delen av denne kabelen/stammen som er mellom to tilkoblingspunkt. Det er ikke mulig å kun slette en del av kabelen/stammen mellom to knekkpunkt. Hvilke kabler som er tegnet ut ser man enkelt ut i fra fargekoden i kurslista: Fargen skifter til heltrukket gul når kabelen har blitt tegnet ut. Har man problemer med å få slettet kursen fra kurslista selv etter at kursen er slettet fra installasjonstegnigen settes Kalkulert lengde = 0. Dobbelklikk på ønsket kabel i kurslisten og velg fanen Belastning og lengdekontroll.

98 Installasjonstegning OBS Vær obs på å slette kabelen fra ALLE tegninger den er tegninger den er tegnet ut i før den slettes fra kurslisten. Endre kabler Endre kabeltype Dobbelklikk med venstre musetast på den kabelen som skal byttes. Velg [...] fra kabeldialogen og ny kabeltype fra produktdatabasen. Legg merke til at hele kabelen som er tegnet som en sekvens byttes. Endre forlegning Velg (Oppdater forlegningsmåte) fra verktøyboksen og klikk på kabelen mens du tegner. Velg ny forlegningsmåte. Ønsker du å skifte forlegningsmåte i etterkant dobbelklikker du på kabelen og velger fanen Forlegningsmåte for kabel. Endre kabelhøyde Vertikal føringshøyde endres med å velge Oppdater vertikal kabelhøyde fra Rediger menyen. Klikk deretter på kabelen og gi ny høyde Velg (Gjennoppfrisk skjerm RP) etter endringen. Peker Kurspeker med informasjon om kursene kan settes inn i tegningen. Velg (Peker for stamme/kabel/rør) fra verktøyboksen. Marker i dialogboksen hva pekeren skal vise og bekreft med [OK]. Gi et punkt med [venstre musetast] på kabelen der pekeren skal hekte seg på, dra streken ut og gi nytt punkt med [venstre musetast] der teksten skal stå. Endre peker Tekststørrelse bestemmes av første parameter i kommando T8. Denne må stå foran pekerkommando (CP) i kommandolisten QE. Se eget avsnitt i håndboken i menyen Hjelp for nærmere besrkivelse.

99 Installasjonstegning Slett peker Flytt peker Marker peker i tegningen, høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] på tastaturet. Marker peker i tegningen og trykk på den sorte prikken med venstre musetast og dra teksten til ønsket posisjon. Endre peker Det er kun teksten som kan flyttes. Skal hele pekeren flyttes, slett den og sett inn ny i ønsket posisjon. Dobbelklikk på pekeren, endre innstillinger. Mengdeliste Når utstyr er plassert kan mengdeliste genereres med knappen (Eksporter mengdeliste) fra verktøylinjen. Bekreft eller endre navn på mengdefil og mengder blir beregnet og presentert i en egen dialogboks. Trykk knappen [Skriv txt-fil] for å skrive mengder til Notisblokk. Trykk knappen [Skriv ut] for å skrive dem til et av følgende rapportoppsett:

100 Installasjonstegning Rapporten skrives ut i en egen rapport-generator (Crystal Report) og legges ned som et minimert vindu nederst på skjermen. Se mer om mengdefiler i håndboken som du finner i menyen Hjelp. Utskrift Slå av de lag (se avsnitt om Lag) som ikke skal være med på utskriften. For utskrift rett fra tegningen har vi flere valg: Direkteutskrift For å skrive tegningen direkte ut slik den viser i skjermen velges (Skriv ut) i verktøylinjen eller Skriv ut... i menyen Fil. I dialogboksen som åpnes velger du skriver, arkstørrelse, penntykkelser osv. Dialogboksen kan skjules med et klikk med høyre musetast utenfor boksen. Den vises igjen på samme måte. Velg [Skriv ut] for utskrift når innstillinger er utført. Filutskrift: Med valget Skriv ut hva? i menyen Fil kan man skrive ut CFI-eller VEC-filer som er eksportert tidligere. Skriv ut valgt område For å skrive ut et valgt område i tegningen velger du Skriv ut område fra menyen Fil. Klikk med venstre musetast et punkt som markerer første hjørne av området. Flytt musen diagonalt til andre hjørne av området og klikk en gang til med venstre musetast. Plotteprogrammet startes med valgt område klart for utskrift. Plottsammenstilling utskrift av tegning med ark og tittelfelt 1) Velg Ny plottsammenstilling hele tegningen fra menyen Fil. Gi navn for plottsammenstillingen i dialogen som åpnes. Navnet brukes for å velge denne igjen ved senere bruk.

101 Installasjonstegning 2) Bekreft med [OK]. 3) I dialogen som åpnes velges [...] for å velge arktype fra produktdatabasen. Bekreft blad med [OK] 4) I dialogen som nå åpnes må målestokk for utskriften gis. Bekreft så med [OK]. 5) Tegningen vil følge pekeren og plasseres i ønsket posisjon på arket. med [Venstre mustast]. Etter plassering kan du også endre målestokk ved å dobbeltklikke på tegningen og velge fanen Plassering/Skalering. 6) Avslutt innsetting med [Esc]. 7) Velg (Skriv ut tegning) fra verktøylinjen. 8) Plotteskala er valgt i plottsammenstillingen. Velg Målestokk som gitt i aktuell tegning.

102 Installasjonstegning 9) Velg skriver, arkstørrelse, penntykkelser osv. 10) Velg [Skriv ut] for utskrift. 11) Lukk plottsammenstillingen med krysset oppe til høyre eller velg (Tilbake til installasjonstegningen) fra verktøyboksen for å komme tilbake til tegningen igjen. Gjøres det deretter endringer i installasjonstegningen som skal skrives ut i ovenstående bruker man menyvalget Oppdater plottsammenstilling hele tegninen fra menyen Fil. Klikk på [Utskrift] og velg [Aktiver]. Se håndboken som du finner i menyen Hjelp for mer informasjon om utskrift og plottsammenstilling.

103 Skjema/Automasjon Kapittel 10 - Skjema/automasjon Åpne tegningsnummer ( ) i DDS-CAD. I Skjema/automasjon MÅ vi alltid velge sentral som skal være aktiv i tegningen. Vi anbefaler at det ikke benyttes mer enn en sentral for hvert tegningsnummer. Sentralen aktiveres når første blad settes inn i tegningen. Første blad kan være hvilken som helst type, i dette tilfellet starter vi med Enlinje hovedstrøm. Blad Enlinje hovedstrøm 1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen. 2. Er dette første blad i tegningen må du velge sentral for å få sette inn blad. Bruk knappen [Ny sentral] oppe til høyre for å opprette ny sentral (se eget avsnitt om sentral i kapittel 3 om installasjonstegning). Eksisterende sentral velges i i nedtrekksmenyen øverst i feltet Sentral 3. Velg fanen Blad tilhørende tegning øverst i dialogen for å sette inn blad. 4. I listen til venstre klikker du plusstegnet foran bladgruppe Enlinje hovedstrøm for å vise tilgjengelige blad i gruppen. 5. Dobbeltklikk på ønsket blad for å legge det til i listen til høyre som viser eksisterende blad i tegningen.

104 Skjema/Automasjon Flerlinje hovedstrøm Neste blad i tegningen kan være flerlinje hovedstrøm. 1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen hvis dialogen for innsetting av blad ikke er åpen. 2. Klikk plusstegnet foran bladgruppe Flerlinje hovedstrøm i listen til venstre for å vise tilgjengelige blad i gruppen. 3. Dobbeltklikk på bladtypen Flerlinje hovedstrøm for å legge det til nederst i listen av eksisterende blad, eller høyreklikk og velg Sett inn blad for sette det inn foran det bladet som er markert i listen til høyre. Kursfortegnelse Kursfortegnelsen skal settes inn foran Enlinje-bladet vi satte inn først. 1. Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen hvis dialogen for innsetting av ikke er åpen 2. Marker bladet Enlinje-hovedstrøm i listen til høyre. 3. Klikk plusstegnet foran bladgruppe Kursfortegnelse i listen til venstre for å vise tilgjengelige blad i gruppen. 4. Høyreklikk på ønsket kursfortegnelse og velg Sett inn i menyen som åpnes. Bladet kommer inn foran enlinjebladet i listen til høyre. Styrestrøm

105 Skjema/Automasjon Kun motorkurser i kurslisten tegnes automatisk ut i styrestrøm. Blad velges på samme måte som andre typer. Styrestrøm m/streker kommer med fasestrek oppe og nede på skjemaet. Ved uttegning av kursene(se eget avsnitt om uttegning av kurser lenger bak) kommer kun nødvendige forriglinger og spoler for kontaktorer med. Resten må settes inn manuelt i etterkant, se eget avsnitt om Manuell tegning i skjmea. Programmet foreslår typer hjelpekontakter for de forskjellige komponenter ved uttegning. Disse er nødvendige for å oppnå korrekte forriglinger. Bekreft disse med [OK]. Vis blad Er det satt inn flere blad tegningen kan disse vises slik: For å vise neste blad i tegningen velg For å vise forrige blad i tegningen velg (Neste blad) i verktøyboksen. (Forrige blad) i verktøyboksen. For å vise andre blad, velg blad i listen. (Velg bladtype) i verktøylinjen. Dobbelklikk på ønsket Slett blad Velg (Velg bladtype) i verktøylinjen. Høyreklikk på blad som skal slettes i listen til høyre og velg Slett valgt(e) blad i menyen som åpnes. Bekreft for sletting. Vises meldingen Dette strømløp er blitt tegnet på et annet sted før etter sletting av et blad: 1. Åpne første blad av samme typen (f.eks. flerlinje eller enlinje). 2. Åpne fortløpende alle blad bakover av samme type med (Neste blad) fra verktøyboksen slik at systemet får oppdatert seg. Kurslisten (MM) Velg (Kursliste) i verktøyboksen eller gi kommando MM på tastaturet for å åpne kurslisten. Den kan også åpnes ved å velge fanen Kursliste fra (Velg bladtype).

106 Skjema/Automasjon Knappenes funksjoner: [Ny kurs] [Tegn kabel] [Endre] Sette inn ny kurs i kurslisten. Brukes ved tegning av kabler i installasjon Endre navn eller nummerering på alle eller deler av kursene og komponentene i Kurslisten samtidig. Ved å høyreklikke i kurslista åpnes en meny med følgende valg: Klipp ut komponent Lim inn komponent Slett komponent Endre komponent Klipp ut kurs Kopier kurs Lim inn kurs Slett kurs Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å klippe denne ut. Høyreklikk direkte på ønsket felt som du ønsker å lime inn komponenten i. Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å slette denne. Høyreklikk direkte på ønsket komponent for å endre denne. Klipper ut markert kurs slik at den kan limes inn igjen på en annen plass i kurslisten. Kopierer markert kurs slik at kopien kan limes inn en annen plass i kurslisten Limer inn kurs som er kopiert eller klippet ut. Kursen settes inn foran markert kurs i kurslisten. Marker linje etter siste kurs om den skal settes inn nederst Sletter markert kurs. Dimensjoner komponenter Beregn kabel og utstyr på nytt etter endring av størrelse eller faser på kurs. Innstillinger Zoom inn valgt kabel Innstilling for visning i de forskjellige kolonner. Kun aktiv i installsjonstegning for å zoome inn på valgt kabel

107 Skjema/Automasjon Ny kurs Tegn kabel Samme funksjon som knappen [Ny kurs]. Brukes i installasjonsdelen av programmet for tegning av kabler. Se eget avsnitt lenger bak om å endre og flytte enkle komponenter i kurslisten. Øvelse Sett inn følgende kurser i kurslisten: 1. Inntak m/vern (Effektbryter i gruppen Q) + kwh-måler, 3 faser N/PE 63A(beregnes om når kurser settes inn), 400V 2. To stk. enfase 13A, C automat (gruppe F) lyskurser. 3. En direktestart 3-fase motor automat D (gruppe F) 16A. 4. Stjerne/trekant motor motorvernbryter (gruppe Q) 25A. Denne kursen bruker tre linjer i kurslisten, derfor åpnes tre tekstdialoger. 5. Styrestrøm enfase automat, (gruppe F) 10A. 6. Sett inn to enfase varmekurser 16 A automat (gruppe F) foran første motor. Slik skal kurslisten se ut etter at kursene er lagt inn. Tegn kurser fra kurslisten i skjema I et nytt tomt blad startes uttegning automatisk fra riktig posisjon. Ikke tegn eller sett noen punkt i bladet før uttegning av kurser fra kurslisten foretas. Åpne det blad kursene skal tegnes ut i, vi starter med Enlinje hovedstrøm. Velg kurser) fra verktøyboksen. (Tegn

108 Skjema/Automasjon Første kurs som skal tegnes: Siste kurs som skal tegnes: Kursnummer/komponent i første kurs som skal tegnes, f.eks. F1. MM = start uttegning fra første kurs i kurslisten som ikke er tegnet ut fra før MMS = start uttegning fra første kurs i kurslisten Kursnummer/komponent i siste kurs som skal tegnes, f.eks. K13. * = tegn fortløpende alle kurser til bladet er fullt. Bekreft forslaget om uttegning av alle kurser eller gi de kurser som skal tegnes. I vårt tilfelle bruker vi MM på første linje og * på andre. Kursene tegnes ut i bladet. I de tilfeller det er flere kurser i kurslisten enn det er plass til på første blad må du sette inn flere blad av samme type og foreta uttegning på dette. Velg (Sett inn nytt blad likt dette) i verktøylinjen. Programmet setter da inn et blad til av den typen du står i bak det bakerste av samme type. Eksempel: Du har to enlinjeblad og et flerlinjeblad i tegningen. Du står i det første enlinje og velger (Sett inn nytt blad likt dette). Det settes da inn et nytt enlinjeblad bak det bakerste enlinjebladet, foran flerlinjebladet. Fortsett uttegning på samme måte. Programmet fortsetter fra siste kurs i forrige blad når du bruker Første kurs som skal tegnes = MM og Siste kurs som skal tegnes: = * i Tegn kurser dialogen.

109 Skjema/Automasjon Slett uttegning av kurser I alle blad unntatt styrestrøm og arrangement behandles kurser uttegnet med (Tegn kurser) som en enhet pr. blad. Enkle kurser kan derfor ikke slettes på bladet, de må slettes i kurslisten som forklart tidligere. Kurser tegnet med (Tegn kurser) kan slettes fra bladet slik: 1. Pek og klikk med venstre musetast på en av kursene som skal slettes for å markere dem. Alle kurser som ble tegnet ut i en operasjon blir markert. 2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller [Delete] fra tastaturet. 3. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen. Endre uttegning av kurser I alle blad unntatt styrestrøm og arrangement behandles kurser uttegnet med (Tegn kurser) som en enhet pr. blad. Enkle kurser kan derfor ikke endres på bladet, de må endres i kurslisten som forklart tidligere. Du kan endre hvilke kurser som skal være uttegnet i bladet.: 1. Dobbelklikk på en av kursene i området som skal endres 2. Gi nytt navn på de kurser som skal tegnes Første kurs som skal tegnes = Kursnummer/komponent i første kurs som skal tegnes, f.eks. K1. Siste kurs som skal tegnes = Kursnummer/komponent i siste kurs som skal tegnes, f.eks. K4. Ikke endre til kurser som er tegnet på andre blad av samme type! 3. Bekreft med [OK]. 4. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen Endre tekst i kurslisten Endre tekster på kursene ved å dobbeltklikke på teksten i kurslisten: 1 INNTAK Velg [Ned] i Tekst-vinduet for å endre tekst på neste kurs. 2 LYS OG STIKK I HALL 3 LYS OG STIKK KONTOR 4 VARMEKABEL I HALL 5 VARMEOVN KONTOR 6 MOTOR 1 - VANNPUMPE 7 MOTOR 2 - VIFTE

110 Skjema/Automasjon 7 MOTOR 2 D 7 MOTOR 2 Y 8 STYRESTRØM Bekreft kurslisten med [OK]. Endre komponent i kurslisten Endre fra automatsikring til motorvernbryter på kursen for direktestartet motor. 1. Dobbelklikk på navnet til F-vernet i kursen for motoren som vist i bildet. Dobbeltklikk på vernet 2. Velg [Endre] i dialog for komponenten. 3. Velg Q-Kontaktor/Last-/Effekt-/Motorvernbryter i feltet Komponent og Motorv.bryter i feltet Type i produktdatabasen Produktdatabase foreslår motorvernbryter som passer for kursen i ampere. Klikk [Vis mer] og velg Motorvernbryter 10-16A. Bekreft med [OK]. 5. Bekreft Komponent-vinduet med [OK].

111 Skjema/Automasjon 6. Bekreft kurslisten med [OK]. Flytte komponent i kurslisten Klikk med høyre musetast på en komponent for å flytte den til en annen plass i kursen eller til en annen kurs. Velg Klipp ut komponent fra menyen som åpnes. Klikk så igjen med høyre musetast i det feltet komponenten skal plassere i og velg Lim inn komponent fra samme meny. Endre komponent fra kurslisten i tegning Komponenter som er tegnet ut med (Tegn kurser) kan endres i tegningen. Vi skal bytte B10A automaten på styrestrømskursen med C10A Automat. 1. Velg (Oppdater symbol) fra verktøyboksen eller Oppdater symbol fra menyen Rediger. 2. Pek og klikk i tegningen på automatsikringen som skal byttes. 3. Velg [Endre] i komponentvinduet som åpnes. 4. Velg Automat i feltet Type i produktdatabasen Velg Automatsikring C karakteristikk 6kA 2P/10A 6. Bekreft produktdatabase og komponentvindu med [OK]. 7. Avslutt med [Esc]. Endre kursnummer i kurslisten Programmet kan renummerere alle kurser forløpende i en operasjon 1. Trykk på [Endre] i kurslisten. 2. Marker for Kurser i dialogen som åpnes.

112 Skjema/Automasjon Sjekk at Startnummer nedenfor knappen [Metode] står til 1 for å starte første kurs med nummer Velg [Metode]. 5. Marker for Fortløpende nummerering i dialogen som åpnes Bekreft med [OK]. 7. Se at kursene i kurslisten er nummerert fortløpende Endre kursnummer på en enkel kurs med å dobbeltklikke i kursnummerfeltet i kurslisten.

113 Skjema/Automasjon Gi nytt kursnummer i markert felt og bekreft med [OK]. Pass på å gi kursen et nummer som ikke er brukt før. Endre komponentnummer i kurslisten Alle komponentene i en (eller flere) komponentgruppe skal nummereres i henhold til kursnummer, f.eks. kontaktorer og F-vern. 1) Trykk på [Endre] i kurslisten. 2) Marker for Komponenter i dialogen som åpnes. 3) Velg [...] til høyre for markeringen. 4) Fra listen velges og F-Sikringer & Jordfeilbrytere og Q-Kontaktor/Last-/Effekt- /Motorvernbrytere ) Alternativt kan q,f skrives direkte i feltet til høyre for Komponenter. 8. Velg [Metode]. 9. Marker for Kursnummer i dialogen som åpnes.

114 Skjema/Automasjon Bekreft begge dialoger med [OK]. 11. Se at valgte komponenter er blitt renummerert i henhold til kursnummer. Dobbelklikk direkte på komponenten i kurslisten for å endre navn. Gi nytt navn, som ikke er brukt før, i feltet Navn. Bekreft med [OK]. Sett inn ny kurs i kurslisten Vi skal sette inn en ny lyskurs foran de to eksisterende lyskursene. 1. Marker første lyskurs i kurslisten.

115 Skjema/Automasjon Velg [Ny kurs]. 3. Velg type lyskurs fra Installasjon-gruppen Trykk [Sett inn]. 5. Velg utstyr som forklart tidligere. Trykk [Lukk] i Ny kurs-vinduet. 6. Se at ny kurs er kommet inn foran den som ble markert. 7. Bekreft kurslisten med [OK] for å lagre innhold. Nivå 2, hovedvern for flere kurser Dersom noen kurser skal grupperes under et eget hovedvern gjøres dette ved å sette inn en Nivå 2-kurs foran disse som kursene så kobles inn under. De to varmekursene skal kobles under felles jordfeilbryter. Først settes jordfeilbryteren i en egen kurs inn foran varmekursene. 1. Marker første varmekurs i kurslisten.

116 Skjema/Automasjon Trykk [Ny kurs]. 3. Velg Nivå 2/Samleskinne-vern som kursgruppe Velg kurs: Nivå 2 m/jordfeilbryter. Velg alle tre faser, N/PE, størrelsen i dette tilfellet skal være 25A. 5. Trykk [Sett inn] og aksepter teksten. Trykk [Lukk] i Ny kurs-vinduet. Kursen er kommet foran første varmekurs. 6. Dobbeltklikk i første kolonne på første varmekurs for å angi at denne kursen skal kobles under jordfeilbryteren. Alle kurser nedenfor kobles inn under jordfeilbryteren.

117 Skjema/Automasjon 6 7. Dobbeltklikk i første kolonne på første motorkurs som ikke skal kobles inn under jordfeilbryteren Lagre kurslisten med [OK]. Enlinjebladet vil da se slik ut:

118 Skjema/Automasjon Nivå 3, koblet til foranstående kurs Det kan skapes enda et undernivå(nivå 3) under nivå 2. Dobbeltklikk i andre kolonne på andre varmekurs i kurslisten som er koblet under jordfeilbryteren. Bekreft kurslisten med [OK]. Se at vernet på varmekursen i nivå 3 nå er tegnet utenfor fasestrekene til kursen.

119 Skjema/Automasjon Flytt, eller slett vernet i kurslisten slik som forklart i eget avsnitt tidligere i kursheftet. Kurser kan også kobles til foranstående utenom nivå 2. Dobbeltklikk i andre kolonne på kursen i kurslisten. Husk å flytte første komponent på kursen etterpå om denne tegnes utefor fasestrekene. Nivå 2/3 og kurs koblet til foranstående i enlinjskjema: Kurs koblet til foranstående kurs Nivå 2 Nivå 3 Manuell tegning i skjema Tegn forbindelsesstreker i skjema Tegn forbindelsesstreker før utstyret plasseres i tegningen. Symbolene vil viske ut streken under når de plasseres rett over denne. Tegn streker slik: 1. Velg (Tegn dynamisk linje(rød)) fra verktøyboksen og sett startpunkt for streken med venstre musetast. 2. Før pekeren til knekk/endepunkt og trykk venstre musetast. Høyreklikk og velg Inngi punkt fra hurtigmenyen, eller bruk funksjonstast [F2], for nytt startpunkt. Øvelse Tegn ut kursene i styrestrømsblad som forklart tidligere. Det er kun motorkurser som tegnes ut i styrestrøm. 1. Velg (Tegn dynamisk linje (rød)) fra verktøyboksen.

120 Skjema/Automasjon 2 2. Flytt pekeren 4 gitterpunkt til høyre for den linjen som ble avsluttet nedenfor siste kontaktor og sett startpunkt med venstre mustast. 3. Sett endepunkt loddrett opp på den øvre vannrette streken med venstre musetast. Settes et punkt feil kan det slettes igjen med [ ](Backspace) på tastaturet så lenge linjen er dynamisk med trådkorset. 4. Flytt deretter pekeren 4 gitterpunkter til høyre og sett nytt startpunkt med å høyreklikke og velge Inngi punkt fra hurtigmenyen eller med funksjonstast [F2]. 5. Sett endepunkt loddrett ned på den nedre vannrette streken med venstre musetast

121 Skjema/Automasjon Avbryt med [Esc] når linjene er ferdig. Slette forbindelsesstreker i skjema. Egne tegnede streker på alle skjema og streker tegnet av programmet i styrestrøm kan slettes slik: 1. Marker linje som skal slettes med pekeren og et klikk med venstre musetast. 2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller trykk [Delete] på tastaturet. Tegne utstyr i styrestrøm Øvelse: Vi skal sette inn startbrytere for begge motorkurser og lamper som skal lyse når motor er i drift. Plassere bryter 1. Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. 2. I nedtrekksmenyen for Type velg S-Brytere/Vendere Velg [Ny] 4. I produktdatabasen velges Manøverbrytere i feltet Type. 5. Velg MAN.KONTROLL no.

122 Skjema/Automasjon Bekreft med [OK]. 7. I feltet for funksjon, velg Hovedfunksjon og trykk [Tegn] Før symbolet over streken for den direktestartede motoren hvor den skal stå og plasser med [Venstre mustast]. 9. Dialogboksen åpnes igjen. Trykk [Kopier] for å kopiere bryteren til ny lik av samme type. Kopien viser i dialogboksen. Denne har fått navn S2.

123 Skjema/Automasjon Hovedfunksjon er merket, trykk [Tegn] for å plassere symbolet i tegningen. 11. Før symbolet over forbindelsesstreken for den stjerne/trekantstartede motoren hvor den skal stå og plasser med [Venstre mustast]. Plassere lamper 1 1 Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. Velg H-Ringeklokke/Lampe i nedtrekksmenyen Type. 2 2 Velg [Ny]. 3 Fra produktdatabasen velges SIGNALLAMPE HVIT 22mm.

124 Skjema/Automasjon 4 Bekreft med [OK]. 5 I feltet for funksjon, velg Hovedfunksjon og trykk [Tegn]. 6 Før symbolet over den første forbindelsesstreken som ble tegnet tidligere hvor den skal stå og plasser med [Venstre mustast]. 7 Dialogboks åpnes igjen. Trykk [Kopier] for å kopiere lampen til en ny lik av samme type. Kopien viser i dialogboksen. Denne har fått navn H2. 8 Marker og plasser lampen på samme måte som den første. 9 Avslutt med [Lukk] Plassere hjelpekontaktene til kontaktorene 1 Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. 2 I nedtrekksmenyen for Type velg Q-Kontaktor/Last-/Effekt-/Motorvernbryter

125 Skjema/Automasjon I nedtrekksmenyen for Navn velg den kontaktor som det skal settes inn hjelpekontakt for. I dette tilfellet Q I feltet for funksjon velg 1 = Normalt åpen. 5 Trykk [Tegn] og før symbolet over forbindelsesstreken til den første lampen hvor den skal stå og plasser med [Venstre mustast]. 6 Velg kontaktoren for drift til stjerne/trekant-motoren i dialogvinduet som viser i skjermen og plasser på samme måte over andre lampe. 7 Avslutt med [Lukk]. Slette utstyr i styrestrøm Alt utstyr som tegnes i styrestrøm kan slettes enkeltvis. 1. Pek og klikk med venstre musetast på ønsket symbol 2. Høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller trykk [Delete] fra tastaturet 3. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktøylinjen. Endre utstyr i styrestrøm Alt utstyr som tegnes i styrestrøm kan endres enkeltvis. 1. Dobbelklikk på ønsket symbol. 2. Velg [Endre] i Komponent-vinduet for å bytte til et annen produkt.

126 Skjema/Automasjon 2 3. Velg nytt produkt fra databasen. Bekreft med [OK]. 4. Bekreft Komponent-vinduet med [OK]. 5. Velg (Gjennoppfrisk skjerm) fra verktløylinjen. Tegne utstyr i flerlinje Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen. Velg type symbol som skal tegnes. I feltet Funksjon velges M = Flerlinje/Hovedfunksjon. Velg [Tegn] for å sette inn symbolet i tegningen Utstyr satt inn manuelt i flerlinjeskjema kan slettes og endres på samme måte som i styrestrøm, se over. Tegne utstyr i enlinje Velg (Tegn symbol) fra verktøylinjen. Velg type symbol som skal tegnes. I feltet Funksjon velges S = Enlinje.

127 Skjema/Automasjon Velg [Tegn] for å sette inn symbolet i tegningen Utstyr satt inn manuelt i enlinjeskjema på denne måten kan slettes og endres på samme måte som i styrestrøm, se over. Innstillinger Noen innstillinger kan foretas for å endre måte kurser/symboler tegnes på. Velg (Innstillinger for automasjon) fra verktøylinjen.

128 Skjema/Automasjon Dialogboksen har innstillinger som påvirker måten komponenter, kabler og revisjoner tegnes i skjemaene. Disse innstillinger kan utføres i etterkant av uttegning av utstyret. Velg [Hjelp] for nærmere beskrivelse av funksjonene.

129 Skjema/Automasjon Skaparrangement Skaparrangement tegnes litt annerledes enn andre blad. Vi bruker en egen modell og verktøysett for plassering av skap og komponentene hvor vi til slutt genererer deltegninger. Disse deltegningene (snitt, 3D, front osv.) plasseres så i eget blad som skrives ut. Modell for plassering av utstyr Start med å velge (Verktøysett Skaparrangement) fra verktøylinjen. Modellen, som består kun av X- og Y-akse og mållinjer, åpnes og brukes til å plassere skapet og utstyret som skal stå inne i, og i fronten av dette. Av denne modellen genereres senere deltegninger. Vær obs på at denne modellen må lagres separat når du lukker og lagrer tegningen. Plassere skapet Først plasseres skapet som utstyret skal plasseres i. 1. Velg Velg sikringsskap fra menyen Sett inn Er ikke type skap valgt, velg dette som forklart i avsnittet Sikringsskap i installasjonsdelen. Vær obs på størrelsen til skapet i markerte felt. Velg [Tegn] når type er valgt. 3. Plasser symbolet i nullpunktet til mållinjen med [Venstre musetast].

130 Skjema/Automasjon 4. Dialogboks for å gi innvendig montasjehøyde for utstyr åpnes. Gi høyde (i meter) fra bunn(ryggen) av skapet som utstyret skal monteres i. Montasjemateriell Velg type montasjemateriell fra menyen Sett inn/montasjemateriell. Materiellet er tilpasset standardstørrelser eller skapbredden. Gi andre størrelser om dette ønskes. Velg type og fest med [Venstre musetast]. For å slette montasjemateriell marker utstyr, høyreklikk og velg Slett objekt fra hurtigmenyen eller trykk [Delete] på tastaturet.

131 Skjema/Automasjon Utstyr inne i skapet Velg (Tegn symbol) fra verktøyboksen for å sette inn enkle produkt. 1. Velg produkt som forklart i avsnittet om å sette inn utstyr i styrestrøm. 2. I feltet for funksjon velg A = Skaparrangement Trykk [Tegn] 4. Fest symbolet med [Venstre musetast]. 5. Fortsett med neste symbol eller avslutt med [Lukk]. Flere symboler fra samme symbolgruppe kan plasseres i en operasjon på samme måte som vi tegnet kurser i enlinje- og flerlinjeblad. 1. Velg (Tegn kurser) fra verktøyboksen. Første kurs som skal tegnes: Første komponent som skal tegnes, f.eks. F1. Siste kurs som skal tegnes: Siste komponent som skal tegnes, f.eks. F8. * = tegn fortløpende alle i samme gruppe til det er fullt på montasjeskinnen. 2. Pek og klikk et startpunkt og et endepunkt på montasjeskinnen for å gi område komponentene skal tegnes ut i. 3. Er det ikke plass til alle symboler i området (meldingsfeltet viser: Gi første punkt) kan nytt område defineres på neste skinne direkte på samme måte som i punkt 2 over for å tegne ut resten av komponentene. Utstyr i skapfront Velg først (Verktøysett Plassere i skapfront( dør)) i verktøylinjen.velg deretter (Tegn symbol (montert i dør)) når brytere, lamper og annet utstyr som skal monteres i dør skal plasseres. Symbolene velges på samme måte og plasseres i skapet sammen med alle de andre symbolene. Når det til slutt genereres deltegninger vil utstyret som er plassert med denne funksjonen kun vise i deltegning for skapfront.

132 Skjema/Automasjon Slett i arrangement Symboler satt inn med (Tegn kurser) henger sammen som en enhet og kan kun slettes ved å slette alle samtidig. Marker og slett på vanlig måte. Alle andre symboler markeres og slettes på vanlig måte. Målsetting Velg (Tegn målsetting m/hovedmål) eller (Tegn målsetting u/hovedmål) fra menyen Sett inn. Målsetting blir automatisk satt inn på skapet. Denne målsetting vil vise på deltegninger for skapfront og innside. Vær obs på at målsetter du ved å gi frie punkter selv i arrangement før deltegninger genereres, vil den målsetting også vise i alle deltegningene. Lage deltegninger i arrangement Etter at alt utstyret er plassert må deltegninger genereres med å velge (Lag deltegning) i verktøyboksen. Front/snitt, innside og 3D av skapet genereres og er klar til å settes inn i egne blad. Husk å lage nye deltegninger når arrangementsmodellen senere oppdateres for at bladet deltegningene er plassert i skal vise endringene. Arrangementblad Velg (Verktøysett Plassering av deltegninger) i verktøylinjen. Programmet returnerer til det blad som var aktivt da verktøysett for arrangement ble valgt. Blad for plassering av deltegninger velges og settes inn på samme måte som andre blad. I Blad tilhørende tegning-dialogen er feltet for bladgruppe Skaparrangement nest nederst. Klikk plusstegnet foran gruppen Skaparrangement i listen til venstre for å vise tilgjengelige blad. Det er 4 blad av denne typen hvor størrelse på arket og rotasjon er forskjellen. I disse blad plasseres deltegningene som er generert i det første arrangements-modellen. Dobbelklikk på ønsket bladtype, eller høyreklikk og velg Legg til blad for å legge til ønsket blad nederst i listen til høyre. Velg bladet i listen til høyre og bekreft dialogen med [OK] for å åpne det tomme bladet.

133 Skjema/Automasjon Nederst i verktøyboksen har man en rekke valg for hvilken visning(snitt, front, innside, 3D) av skapet man ønsker å sette inn: De ulike deltegningene plasseres med [Venstre musetast] som vanlig. Alle deltegninger kan slettes fra tegningen på vanlig måte.

134 Skjema/Automasjon Rekkeklemmelist Rekkeklemmeblad Rekkeklemmeblad settes inn på samme måten som andre blad. Velg (Velg bladtype) i verktøyboksen og klikk plusstegnet foran bladgruppe Kabel-/Rekkeklemme i listen til venstre for å vise tilgjengelige blad i gruppen. Dobbeltklikk på bladtypen Kabel- /Rekkeklemmetabell for å legge det til nederst i listen av eksisterende blad, eller høyreklikk og velg Sett inn blad for sette det inn foran det bladet som er markert i listen til høyre. Kurser i styrestrømsvinduet Registrering av rekkeklemmekurser foregår i styrestrømsvinduet. Åpne dette med velge Styrestrømsvindu fra menyen Sett inn. I dialogen som åpnes kan de forskjellig komponenter(lamper, brytere osv.) som står ute i anlegget og kobles til rekkeklemmer i skapet. Disse kan etterpå tegnes ut på rekkeklemmebladet Velg [Ny kabel].

135 Skjema/Automasjon 2. Oppe til venstre velges første rekkeklemmenummer for gjeldende komponent og om den skal kobles til egen eller samme kabel som forrige komponent Skal kabelen gå gjennom en boks etter rekkeklemmene i skapet før den kobles på komponenten velges det med å markere for Via boks oppe til høyre. Velg også der om det skal det gå ny, samme eller ingen kabel ut fra boksen. 4. Valg av komponent har følgende alternativer: Ny komponent = Velg komponentgruppe til høyre eller gi komponentnavn, trykk [Tilføy], velg type fra produktdatabasen. Eksisterende komp. = Gi navn på en komponenet som er brukt tidligere i kurslisten eller satt inn manuelt i et skjema. Fri komponent = Velger fri komponent som ikke er fra produktdatabase, gi navn og velg tilkoblingsklemmer i komponenten. Bare rekkeklemmer = Gi antall tomme rekkeklemmer uten tilkobling. Funksjonen til resten av knappene i CM-vinduet er lik som for knappene i kurslisten. Velg [Hjelp] i dialogen for nærmere beskrivelse. Øvelse: Sett inn rekkeklemmer på de to startbryterne og lampene vi tegnet i styrestrøm. Bryterene skal starte fra rekkeklemmer X3:10 og benytte kabel 20. Lampene skal starte fra rekkeklemmer X4:5 og benytte kabel 21. Først skal vi sette inn bryterene. 1. Åpne Styrestrømsvindu som forklart over og velg [Ny kabel]. 2. Navn på rekkeklemmelist skal være X3:10 3. Marker for Eksisterende komponent. 4. Gi navn til første bryter, i dette tilfellet S Trykk [Tilføy]. 6. Marker for Samme kabel for å legge til neste bryter.

136 Skjema/Automasjon 7. Gi navn for andre bryter (S2). 8. Trykk [Tilføy] Så skal vi sette inn lampene: 9. Marker for Ny kabel. 10. Navn på rekkeklemmelist skal være X4:5 11. Gi navn for første lampe, H1 12. Trykk [Tilføy]. 13. Marker for Samme kabel. 14. Gi navn for andre lampe, H2 15. Trykk [Tilføy]. 16. Trykk [Lukk]. Styrestrømsvinduet har nå disse kablene: 17 Vi skal nå endre kabelnummer fra > 20 og > Klikk [Endre] for å endre kabelnummer på begge kabler samtidig 18. Marker for Kabler

137 Skjema/Automasjon Skriv 20 i feltet etter Startnummer for å gi nytt nummer på første kabel. 20. Velg [Metode]. 21. Marker for Fortløpende nummerering. Bekreft begge vindu med [OK]. Se at kablene er blitt renummerert til nummer 20 og Lukk styrestrømsvinduet med [OK]. Tegn rekkeklemmekurser i blad Rekkeklemmer fra styrestrømsvinduet (CM) og kurslisten (MM) må tegnes ut på to forskjellige blad. Tegn først ut rekkeklemmene fra kurslisten: 1. Åpne nytt tomt rekkeklemmeblad som forklart tidligere i dette avsnittet. 2. Velg (Tegn kurser) fra verktøyboksen. 3. Gi navn på komponent(f.eks Q1) i første kurs i kurslisten i feltet Første kurs som skal tegnes og * i feltet Siste kurs som skal tegnes.

138 Skjema/Automasjon 4. Bekreft med [OK]. 5. Sett inn enda et rekkeklemmeblad med (Sett inn blad likt forrige) fra verktøylinjen for å tegne fra kabler fra styrestrømsvinduet. 6. Velg (Tegn kurser) fra verktøyboksen. 7. Gi navn på komponent(f.eks.s1) kabel eller rekkeklemmme i første kurs i styrestrømsvinduet i feltet Første kurs som skal tegnes og * i feltet Siste kurs som skal tegnes. 8. Bekreft med [OK].

139 Skjema/Automasjon Endring og sletting av uttegning av kurser i rekkeklemmeskjema er likt som i andre skjema, se avsnitt om Endre/slett uttegning av kurser som er beskrevet tidligere.

140 Skjema/Automasjon Utskrift Skriv ut et eller flere blad fra skjemategning: 1. Åpne tegningen som det skal skrives ut fra. 2. Velg (Skriv ut...) fra verktøylinjen. 3. Plottefiler lages, utskriftprogrammet starter. Det lages en fil for hvert blad i tegningen som listes opp i dialogen som åpnes. 500 = tegningsnummer S0002 = bladnummer 4. Klikk på den, eller de, blad som skal skrives ut. Forhåndsvisning i bakgrunnen vil være av det sist markerte blad i listen. 5. Foreta innstillinger av plotter, ark, penner, osv i egne faner i dialogboksen. Se håndbok i menyen Hjelp for mer informasjon. Klikk med høyre musetast utenfor dialogboksen for å skjule denne Gjenta for å vise den igjen. Det er mulig å zoome som vanlig i forhåndsvisningen. 6. Velg [Skriv ut markerte] for å starte utskrift. De forskjellige bladene blir automatisk tilpasset beste rotasjon. For å skrive ut et valgt område i tegningen velger du Skriv ut område... fra menyen Fil. Klikk med venstre musetast et punkt som markerer hjørne av område. Flytt musen diagonalt til andre hjørne av omådet og klikk en gang til med venstre musetast. Plotteprogrammet startes med valgt område klart for utskrift. Se i håndboken i menyen Hjelp for mer informasjon om utskrift.

141 Skjema/Automasjon Mengdeliste fra skjemategning Velg (Eksporter mengdeliste) fra menyen Fil/Eksport. Bekreft eller endre navn på mengdefil og mengder blir beregnet og presentert i en egen dialogboks. Trykk knappen [Skriv txt-fil] for å skrive dem til Notisblokk. Se mer om mengdefiler i håndboken i menyen Hjelp.

142 Revisjoner Kapittel 11 - Revisjoner De tre siste revisjoner vises automatisk i tittelfeltet. I tillegg er det mulig å ta ut revisjonslister som viser alle revisjoner, globale eller lokale. Lokal revisjon Lokale revisjoner kan kun benyttes i skjema. De kan legges inn for enkle eller spesifiserte blad for et tegningsnummer. Enkle blad 1. Velg (Velg bladtype) fra verktøylinjen. 2. Høyreklikk på ønsket blad i listen og velg Lokal revisjon på valgt(e) blad i menyen som åpnes Velg revisjonsbokstav(er) og deretter [Legg til] i dialogen som åpnes. 4. Gi beskrivende tekst. Dato og signatur i feltet Oppdatert vises sammen med revisjonen. Bekreft med [OK] Foreta RP i tegningen. Flere blad 1. Velg (Velg bladtype) fra verktøylinjen. 2. Marker de blad som skal ha lokal revisjon ved å klikke på det første, så holder du nede [Shift]-eller [Ctrl]-tasten på tastaturet mens du klikker på de andre blad. 3. Høyreklikk på ønsket blad i listen og velg Lokal revisjon på valgt(e) blad i menyen som åpnes.

143 Revisjoner Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad Global revisjon Globale revisjoner vil i skjema vise i tittelfelt på alle blad i gjeldende tegningsnummer, i installasjon vil de vise i tittelfelt for gjeldende tegning. Installasjon 1. Lagre og lukk tegning 2. Marker ønsket tegning i Tegningsliste 3. Velg [Revisjon]. 4. Gi revisjonsnummer i dialogen som åpnes. 5. Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad Skjema 1. Åpne aktuell tegning 2. Velg (Velg bladtype) fra verktøylinjen. 3. Høyreklikk i listen over innsatte blad og velg Global revisjon på alle blad i menyen som åpnes. 4. Fortsett fra punkt 3 om Enkle blad/lokale revisjoner Endre/slett revisjon

144 Revisjoner For installasjonstegning endres revisjoner fra Tegningslisten. Marker ønsket tegning i listen og velg [Revisjon]. Marker revisjon i listen som skal slettes og trykk [Endre] eller [Slett]. For automasjonstegning velges (Velg bladtype) fra verktøylinjen. Høyreklikk på det bladet som revisjon skal endres på og velg Lokal revisjon for valgt(e) blad for å endre/slette lokal revisjon eller Global revisjon for alle blad for å endre/slette global revisjon. Marker ønsket revisjon i listen og velg [Endre] eller [Slett]. Utfør og bekreft med [OK].