Effektivt sluttbrukermarked

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektivt sluttbrukermarked"

Transkript

1

2 Effektivt sluttbrukermarked for kraft 31. mai,

3 Sluttrapport Dokument tittel Effektivt sluttbrukermarked for kraft Prosjekt ESK Ansvarlig enhet Statnett, Marked Prosjektleder: Tor B. Heiberg Mottaker: NVE Mottakers kontaktperson: Karl Magnus Ellinggard Dato: Dokument nummer: Versjon: 1.0 Gradering: Offentlig Antall sider + vedlegg: Sammendrag, resultat: Prosjektet har utredet behovet for felles IKT løsninger for å sikre et effektivt sluttbrukermarked for kraft. Det er prosjektets anbefaling at det etableres en datahub som skal fungere som markedets kontaktpunkt mot nettselskapene i forhold til måleverdier, leverandørbytter, innflytting, utflytting, oppsigelse samt autorisasjon og informasjonsutveksling i forbindelse med AMS tilleggstjenester. Dersom mer leverandørsentriske faktureringsmodeller vedtas vil sannsynligvis datahuben kunne spille en sentral rolle i forhold til effektivitet og nøytralitet. Rapporten er Statnett sin utredning av felles IKT løsninger som beskrevet i Avregningskonsesjonen punkt 11.1 og 11.3, samt i NVE sitt "vedtak om endring av avregningskonsesjonen" datert Konsernsjef og styret i Statnett har tatt anbefalingen til etterretning. 2

4 Innhold 1 UTREDNINGENS BAKGRUNN OG ARBEIDSMÅTE Bakgrunn og mandat Organisering og gjennomføring av utredningsprosjektet Disposisjon for utredningen SAMMENDRAG SLUTTBRUKERMARKEDET FOR KRAFT OG FELLES IKT LØSNINGER Utfordringer med dagens modell Alternative markedsmodeller Felles IKT løsninger MÅLBILDE OG METODIKK Konkretisering av utredningens målbilde Konseptuelle modeller Vurderingskriterier HVORDAN LØSE KRAVENE TIL MARKEDSDESIGN Grunnleggende krav til markedsdesign Prosesskartlegging og roller Kommunikasjonshub Datahub Grunnlagsdata Hvem har ansvaret for hva og hvor det skal lagres Datautveksling for oppdatering av grunnlagsdata i en kommunikasjonshub-modell Datautveksling for oppdatering av grunnlagsdata fra nettselskap i en datahub Håndtering av måledata og avregning Innsamling og distribusjon av måleverdier Distribusjon av måledata Rapportering til balanseavregning (Ukeavregning) Avviksoppgjør Kundeavregning og fakturering Administrasjon av sluttbrukeren Finn målepunkt-id Leverandørskifte Innflytting (anleggsovertakelse) Utflytting Oppsigelse (opphør) Struping og stenging Mikroproduksjon Leveringsplikt AMS tilleggstjenester Prisinformasjon Nettnytte parts produkter/tjenester og tilrettelegge for konkurranse om tilleggstjenester Infrastruktur for AMS tilleggstjenester Anlegg som ikke har AMS etter Behov fra Justervesenet SWOT analyse for kommunikasjonshub-modell SWOT analyse for datahub-modell INTERNASJONAL UTVIKLING OG FREMTIDIGE KRAV

5 6.1 Fremtidige krav HVA ER BEST FOR SLUTTBRUKEREN OG BIDRAR TIL KUNDEVENNLIGHET ØKONOMISK ANALYSE Kostnads- og besparelsesanalyse Målerverdiinnsamling og korreksjoner Målerhåndtering Avregning og fakturering, innfordring og kundeservice Inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting, leverandørskifte samt stengning og åpning av anlegg Leverandør- og ukeavregning Kostnadsbilde for forretningsprosesser ved kommunikasjonshub og datahub Utviklingskostnader og årlige driftskostnader YTELSE OG SIKKERHET Generell beskrivelse Alternative scenarier Scenario 0 - Dagens løsning Scenario 1 Kommunikasjonshub Scenario 2 - Meldingshub Scenario 3 Datahub Metodikk og generelle forutsetninger Kapasitetsberegning Beregningsgrunnlag Datavolum Nye eller endrede felles tjenesteprosesser Beregnings-caser Løsningsforutsetning Kapasitetsberegninger Kapasitetsimplikasjoner og systemimplementering Sårbarhet Overordnede betraktninger Sårbarhetsvurderingen Konsekvenser for realisering av løsninger Evaluering Evaluering ut fra praktisk / økonomisk egnethet til de to scenarier Evaluering i forhold til de generelle evalueringskriteriene IMPLEMENTERING OG OVERGANGSLØSNINGER Forskjeller mellom modellene i forhold til implementering av nye krav Etablering Kommunikasjonshub Datahub Overgangsordning Kommunikasjonshub Datahub Anbefaling ORGANISERING OG STYRING AV FELLES IKT LØSNING Oppgaver og rolle Organisering av videre fremdrift Forberedelse; Utvikling; Drift; Bransjens involvering OPPSUMMERING OG ANBEFALING God kvalitet og effektiv distribusjon av måleverdier

6 12.2 Leverandørsentrisk modell Tilrettelegge for tilleggstjenester muliggjort gjennom AMS Støtte ny markedsdesign Effektiv organisering og forvaltning av felles IKT-løsninger Robusthet i forhold til internasjonal integrasjon Best mulig forhold mellom kostnader og besparelser Oppsummering KONSEKVENSER VED INNFØRING AV DATAHUB Forskriftsendringer Nettselskapenes tariffer Stenging og struping Samfakturering Standardisert grensesnitt mot AMS måler Konsekvenser for nettselskaper Innsamling og kvalitetssikring av AMS måleverdier Håndtering av markedsprosesser (leverandørskifte/flytting osv.) Leverandøravregning/ukeavregning Formidling av kraftpriser og tariffer (ref. forskriftens 4.2 f) Overgangen til AMS Lokale grensesnitt på AMS måleren Konsekvenser for kraftleverandører VEDLEGG A REFERANSER VEDLEGG B ROLLEMODELL OG INFORMASJONSFLYT B.1 Kort om metodikk B.2 ESK rollemodell B.3 Definisjoner av roller og domener VEDLEGG C DEFINISJONER VEDLEGG D SAMMENDRAG AV HØRINGSSVAR TIL ESK-PROSJEKTET OG PROSJEKTGRUPPENS VURDERINGER D.1 Kravene til markedsdesign D.2 Fremtidens utvikling og internasjonale krav D.3 Kundevennlighet D.4 Økonomisk analyse D.5 Implementering og overgangsløsninger D.6 Organisering og styring av felles IKT løsning D.7 Andre innspill VEDLEGG E HØRINGSSVAR FRA AKTØRENE E.1 BKK Nett AS E.2 Energi Norge E.3 Fjordkraft E.4 Gudbrandsdal Energi AS E.5 Istad AS E.6 KS Bedrift Energi VEDLEGG F KAPASITETSBEREGNING F.1 Oppsummering F.2 Volum F.3 Datahub F.4 Kommunikasjonshub basert på aktiv Meldingstjeneste F.5 Kommunikasjonshub basert på passiv meldingsnode VEDLEGG G SÅRBARHETSBEREGNING

7 G.1 Infrastruktur datahub G.2 Infrastruktur kommunikasjonshub G.3 Informasjonsmodell Data-hub G.4 Informasjonsmodell Kommunikasjonshub

8 Figurer Figur 1 - Prosjektets organisering Figur 2 - Sluttbrukermarkedet for kraft pr i dag Figur 3 - Målbilde knyttet til mål fra NordREG Figur 4 - Konseptuell skisse for kommunikasjonshub-modell Figur 5 - Konseptuell skisse for datahub-modell Figur 6 - Evalueringskriterier for vurdering av målene M1-M Figur 7 - UseCase diagram for kommunikasjonshub Figur 8 - UseCase diagram for datahub Figur 9 - Sekvensdiagram for oppdatering av grunnlagsdata i en kommunikasjonshub-modell Figur 10 - Sekvensdiagram for oppdatering av grunnlagsdata fra nettselskap i en datahub-modell Figur 11 - Sekvensdiagram for innsamling og distribusjon av måleverdier i en kommunikasjonshubmodell Figur 12 - Sekvensdiagram for innsamling og distribusjon av måleverdier i en datahub-modell Figur 13 - Sekvensdiagram for rapportering til balanseavregning i en kommunikasjonshub-modell Figur 14 - Sekvensdiagram for rapportering til balanseavregning i en datahub-modell Figur 15 - Sekvensdiagram for avvikshåndtering i en kommunikasjonshub-modell Figur 16 - Sekvensdiagram for avvikshåndtering i en datahub-modell Figur 17 - Totalfaktureringsmodell Figur 18 - Sekvensdiagram for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en kommunikasjonshubmodell Figur 19 - Totalfakturering i en datahub-modell hvor nettselskapene utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff Figur 20 - Sekvensdiagram for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en datahub-modell Figur 21 - Totalfakturering i en datahub-modell hvor datahub utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff (mulig fremtidig opsjon) Figur 22 - Sekvensdiagram for datautveksling for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning med opsjon der datahuben avregner kraft og nett-tilknytning i en datahub-modell Figur 23 - Sekvensdiagram for å finne målepunkt ID i en kommunikasjonshub-modell Figur 24 - Sekvensdiagram for å finne målepunkt ID i en datahub-modell Figur 25 - Sekvensdiagram for leverandørskifte i en kommunikasjonshub-modell Figur 26 - Sekvensdiagram for leverandørskifte i en datahub-modell Figur 27 - Sekvensdiagram for innflytting i en kommunikasjonshub-modell Figur 28 - Sekvensdiagram for innflytting i en datahub-modell Figur 29 - Sekvensdiagram for utflytting i en kommunikasjonshub-modell Figur 30 - Sekvensdiagram for utflytting i en datahub-modell Figur 31 - Sekvensdiagram for opphør av kraftleveranse i en kommunikasjonshub-modell Figur 32 - Sekvensdiagram for opphør av kraftleveranse i en datahub-modell Figur 33 - AMS kommunikasjon i en kommunikasjonshub-modell i henhold til forskriften Figur 34 - Ansvar for AMS tilleggstjeneste komponenter og tilgjengelighet av disse i en kommunikasjonshub-modell i henhold til forskriften Figur 35 - AMS kommunikasjon i en datahub-modell Figur 36 - Ansvar for AMS tilleggstjeneste komponenter og tilgjengelighet av disse i en datahub-modell Figur 37 - Vurdering av kundenytte for henholdsvis kommunikasjonshub og datahub Figur 38 - Totale kostnader i bransjen ved håndtering av forretningsprosesser Figur 39 - Fremtidig kostnadsbilde ved innførelse av kommunikasjonshub og datahub Figur 40 Scenario 0 Dagens løsning Figur 41 Scenario 1 Kommunikasjonshub Figur 42 - Scenario 2 Meldingshub basert på en aktiv meldingstjeneste Figur 43 - Scenario 3- Sentral måleverdidatabase med sine dataelementer og prosesser Figur 44 - Datahub vs kommunikasjonshub Figur 45 - Kjerneprosesser i sentral hub Figur 46 - Informasjonsinnhold i en måleverdiserie Figur 47 -Informasjonsinnhold i fakturagrunnlaget for nettleie Figur 48 - Informasjonsinnhold i balanseavregningen Figur 49 - Informasjons-, prosess-, og infrastruktur-modell Figur 50 - Svært overordnet presentasjon av aggregert risiko for datahub og kommunikasjonshub Figur 51 - Mulig faseinndeling i forhold til avhengighet av AMS Figur 52 - Rollemodell

9 Tabeller Tabell 1 - Prosjektets målbilde Tabell 2 - Grunnlagsdata og ansvar Tabell 3 Tidsfrister Tabell 4 - Kodebruk for valideringsprosessen Tabell 5 - Kodebruk for standard prosesser kl D Tabell 6 - Kodebruk for standard prosesser etter D Tabell 7 - SWOT analyse for kommunikasjonshub-modell Tabell 8 - SWOT analyse for datahub-modell Tabell 9 - Økte kostnader/besparelser for målerverdiinnsamling ved kommunikasjons- og datahub Tabell 10 - Økte kostnader/besparelser for målerhåndtering ved kommunikasjons- og datahub Tabell 11 - Økte kostnader/besparelser for avregning og fakturering, innfordring og kundeservice ved kommunikasjons- og datahub Tabell 12 - Økte kostnader/besparelser for inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting, leverandørskifte, og stenging og åpning av anlegg ved kommunikasjons- og datahub Tabell 13 - Økte kostnader/besparelser for avviksoppgjør kundeavregning og rapportering til balanseavregning ved kommunikasjons- og datahub Tabell 14 - Årlige kostnader ved kommunikasjons- og datahub Tabell 15 - Anslag for samlet besparelser ved kommunikasjons- og datahub Tabell 16 - Beregnings-caser Tabell 17 - Løsningsforutsetning datahub Tabell 18 - Løsningsforutsetninger - Kommunikasjonshub Tabell 19 - Fordelingsmatrise Tabell 20 - Kapasitetsberegninger (minimum) teoretisk kapasitet i minutter (og GB for lagring) Tabell 21 - SWOT analyse for sikkerhet ved løsningen med kommunikasjonshub Tabell 22 - SWOT analyse for sikkerhet ved løsningen med datahub Tabell 23 - Definisjon av roller Tabell 24 - Definisjon av domener

10 1 Utredningens bakgrunn og arbeidsmåte Kapittelet gir en beskrivelse av prosjektets bakgrunn, mandat gitt av NVE og hvordan arbeidet har blitt organisert og ledet. Til slutt i kapittelet gis en beskrivelse av rapportens struktur og innhold. 1.1 Bakgrunn og mandat I juni 2011 vedtok NVE forskriftsendringer som pålegger innføring av avanserte måleog styringssystemer (AMS). Det medfører at alle målepunkter skal ha en AMS-måler installert med toveis kommunikasjon som skal foreta timemåling og gjøre tilgjengelig verdiene minst en gang i døgnet. Kravene til AMS skal være oppfylt innen AMS vil gjøre smarte løsninger realiserbare. Smarte løsninger representerer nye muligheter for forbrukerne, kraftleverandører og ikke minst nettselskaper som vil få mulighet til å innføre smarte distribusjonsnett. På nordisk plan gjennomfører NordREG et omfattende arbeid hvor det vurderes å endre regler og prosesser for å skape et felles nordisk sluttbrukermarked for strøm. Dette arbeidet gir føringer også inn mot det norske markedet og den fremtidige strukturen på hvordan roller, ansvar og prosesser fordeles mellom aktørene. Føringer fra NordREG er hensyntatt i utredningen. AMS-kravene som nettselskapene nå står ovenfor er omfattende, og det stiller krav til koordinering blant markedsaktørene for at samfunnet skal kunne ta ut potensialet som ligger i AMS teknologien. Nye krav til markedsdesign som følge av felles nordisk sluttbrukermarked vil også medføre endringer for kraftbransjen. Som følge av dette har flere tatt til orde for en felles IKT-løsning i kraftmarkedet. NVE mener at utviklingen av felles IKT løsninger vil kunne gi bedre tjenestekvalitet og lavere kostnader enn ved implementering av nye løsninger i hvert enkelt selskap. NVE har derfor pålagt Statnett, gjennom endring av avregningskonsesjonen 30. januar 2012, å "utrede samt å ha et overordnet ansvar for utviklingen av felles IKT-løsninger for kraftmarkedet." Mandatet fra NVE til Statnett SF i utredningen inkluderer: Utredningen skal gi en anbefaling av hvilken funksjonalitet som skal tilbys i felles IKT-løsninger Hvilke oppgaver som skal utføres Forslag til organisering Det ble videre beskrevet at bransjens deltakelse i arbeidet er viktig for å sikre bransjens innflytelse. Det ble spesifisert at Statnett SF skulle forelegge utredningen til NVE, og at NVE skal godkjenne planen før utviklingen starter. NVE ønsket at utredningen skulle vurdere om følgende oppgaver i kraftmarkedet bør håndteres av felles IKT-løsninger: Distribusjon av måleverdier mellom bransjeaktører, sluttbrukere og tredjeparter Distribusjon av informasjon fra tjenesteleverandører via felles portal Kvalitetssikring av data Felles løsninger for utvalgte forretningsprosesser som leverandørskifte, oppstart og anleggsovertakelse etc. Formidling av avregningsunderlag og fakturagrunnlag 9

11 Støttefunksjoner for balanseavregningen Sikkerhet (tilgang til informasjon, styring av forbruk etc.) Utredningen skal oversendes til NVE innen 1. juni 2012, og godkjennes av NVE før en felles IKT-løsning utvikles. 1.2 Organisering og gjennomføring av utredningsprosjektet Statnett SF har ledet arbeidet med utredningen, og er ansvarlig for sluttrapporten som oversendes NVE for godkjennelse. Statnett SF etablerte en prosjektgruppe som har utarbeidet utredningen. Gruppen ble ledet av Tor B. Heiberg fra Statnett SF. For å sikre god involvering fra bransjen har prosjektet blitt organisert med et bransjeråd og en ekspertgruppe med deltakere fra nettselskaper og kraftleverandører. Deltakere fra bransjen har blitt nominert av Energi Norge, Defo og KS Bedrift. Bransjeråd Bransjerådets oppgave har vært å gi råd til utredningsprosjektet om viktige forhold som påvirker selskapene og sikre at utredningen har dekket de vesentligste forhold av betydning for aktørene i bransjen. Bransjerådet har også hatt en viktig rolle i å sikre involvering og forankring av det arbeidet som blir utført i bransjen. I bransjerådet har det vært deltakere både fra nettselskaper og kraftleverandører, NVE har deltatt som observatør. Bransjerådet har hatt tre møter i løpet av utredningen. Videre har Bransjerådet hatt som oppgave å gi innspill på utkastet til rapport slik det forelå 15. mai. Ekspertgruppe Ekspertgruppens rolle har vært å gi innspill til Statnetts prosjektgruppe på faglige spørsmål, samt bidra med informasjon og beskrivelser av dagens modell, krav til fremtidige modell og bistå i spesifikke forhold som berører nettselskaper og kraftleverandører. Ekspertgruppen har vært betydelige bidragsytere i rapporten og anbefalingene som gis. Ekspertgruppen har vært samlet syv ganger i prosjektperioden. I tillegg har Ekspertgruppen arbeidet mellom møtene og forberedt innspill til utredningen samt skaffet til veie relevant informasjon. Styringsgruppe Styringsgruppen i prosjektet har bestått av Bente Hagem (konserndirektør i Statnett SF), Per Olav Østli (konserndirektør i Statnett SF) og Thor Erik Grammeltvedt (Seksjonssjef NVE) Figuren under viser prosjektets organisering: 10

12 Bransjeråd Jens Auset (Hafslund) Svein A. Folgerød (Agder) Petter Sandøy (BKK) Ketil Lille (Skagerak) John H. Jakobsen (Haugaland) Gerhard Eidså (Istad) Eivind Dybendal (Midt-Nett Busk.) Guttorm Listaul (Notodden) Sverre Gjessing (Fjordkraft) Hans Petter Andersen (LOS) Arild I. Markussen (Helgelandskraft) Jan Jansrud (Gudbrandsdalen) Karl M. Ellinggard (NVE) Prosjekt (Statnett) Tor B. Heiberg (prosjektleder) Gorm Lunde Christer Jensen Leif Morland Ove Nesvik Morten Småstuen Styringsgruppe Bente Hagem (Statnett) Peer Olav Østli (Statnett) Thor Erik Grammeltvedt (NVE) Ekspertgruppe Thore Sveen (Hafslund) Finn A. Gravdehaug (Istad) Trond Thorsen (Skagerak) Arnstein Flaskerud (Fjordkraft) Haldis Skagemo Gjøsund (Lyse) Bjørn Skaret (Ustekveikja) Figur 1 - Prosjektets organisering I tillegg til møtene med Bransjerådet og Ekspertgruppen har prosjektet hatt god dialog med Energi Norge på utvalgte deler av utredningen for å sikre informasjonsoverføring mellom denne utredningen og arbeidet som Energi Norge har satt i gang i forbindelse med AMS innføringen. Det er også gjennomført møte med Justervesenet som ønsker å vurdere muligheten for å opprette et sentralt målerregister for strømmålere. 18.april arrangerte prosjektet et seminar hvor temaet var å presentere internasjonale erfaringer. Foredragsholdere fra Norge, Finland, Danmark, Nederland og USA presenterte alternative modeller fra ulike kommunikasjons- og datahuber i utlandet. For å holde bransjeorganisasjonene orientert om fremdriften i prosjektet er alle møtereferater blitt distribuert til Energi Norge, KS Bedrift og Defo underveis i prosjektet. 1.3 Disposisjon for utredningen I kapittel 2 gis et sammendrag av rapporten og dens anbefalinger. I kapittel 3 beskrives utfordringer med dagens markedsmodell og nye krav til markedsmodell drevet frem av innføring av AMS og nordisk sluttbrukermarked og hvordan dette setter krav til effektive teknologiske løsninger for å støtte endringene som kommer. Kapittel 4 gir en beskrivelse av målbilde som rapporten arbeider etter, og en utfyllende beskrivelse av to konseptuelle mulige løsningsalternativer som er brukt til å evaluere ønsket og anbefalt modell for felles IKT-løsninger. I kapittel 5 analyseres de to konseptuelle modellene (kommunikasjonshub og datahub), og hvordan de bidrar til å støtte den nye markedsmodellen. I dette kapitelet beskrives også ansvar, roller og prosesser for de relevante prosesser i markedet. Internasjonal utvikling og fremtidens krav er vurdert opp i mot de aktuelle modellene i kapitel 6. Kundenytte blir omtalt i kapittel 7 av rapporten, og det vurderes her hvilken modell som bidrar mest til økt kundenytte og enkelhet for sluttbrukeren. 11

13 I kapittel 8 er det beregnet kostnader og besparelser for hhv en kommunikasjonshubmodell og en datahub-modell. Kapitel 9 omhandler nødvendig teknisk ytelse for en datahub-modell (sentralt system) som skal støtte markedet i integrasjonen mellom nettselskaper, avregningsansvarlig, kraftleverandører, sluttbrukere og tredjeparts aktører. Her blir også sårbarhet og sikkerhet vurdert. Beskrivelse av implementering og organisering av det videre arbeidet er beskrevet i kapitel 10 og 11. Oppsummeringer og anbefalinger er gitt i kapittel 12. Til slutt i rapporten i kapitel 13 er det også oppsummert hvilke konsekvenser anbefalt løsning vil ha for nettselskaper, kraftleverandører og mulige regulatoriske konsekvenser. 12

14 2 Sammendrag Utredningens hovedoppgave har vært å definere felles IKT løsninger for det fremtidige kraftmarkedet. Dette er i utgangspunktet en vid oppgave da felles IKT løsninger kan spenne fra dagens Ediel standard til en fullskala IKT løsning som utfører mange av nettselskapenes oppgaver i et felles system. Derfor har det vært nødvendig å konkretisere oppgaven i forhold til et definert målbilde og metodikk. Målbildet Det overordnede målet med felles IKT løsninger er størst mulig nytte for samfunnet gjennom størst mulig kundenytte til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Mer konkret skal felles IKT løsninger sikre effektiv utnyttelse av AMS i forhold til kvalitetssikring og distribusjon av måleverdier samt tilleggstjenester muliggjort gjennom AMS. AMS og felles IKT løsninger gir også mulighet for forbedring av øvrige forretningsprosesser samt større grad av nøytralitet i kraftmarkedet. Videre skal felles IKT løsninger legge til rette for mer leverandørsentriske, og felles nordiske markedsmodeller uten at slike modeller nødvendigvis blir implementert. Metodikk Ved å konkretisere målbildet, og evaluere dette opp mot utførelsen av ulike forretningsprosesser, har vi vurdert egenskaper ved ulike IKT-modeller. Som løsningsalternativ har vi satt opp to prinsipielle alternativer: 1. Felles IKT løsning i form av en kommunikasjonshub. Dette er en løsning som ligger tett opp til dagens løsning i kraftmarkedet bortsett fra at det innføres en felles sentral som formidler all datautveksling mellom nettselskaper og kraftleverandører. Det essensielle med denne modellen er at den ikke representerer lagring av data, så som kunder, måleverdier osv. Men det vil være en sentral operativ enhet som sørger for at all datautveksling når frem til mottaker og oppretting dersom feil oppstår. 2. Felles IKT løsning i form av en datahub. Denne løsningen skiller seg vesentlig fra dagens modell da det innføres en ny rolle som lagrer data, utfører forretningsprosesser og er ansvarlig for at dataene er tilgjengelige for markedsaktørene. Vi har ikke vurdert dagens modell i sin rene form av to grunner. For det første mener vi at den ikke vil kunne oppfylle fremtidige krav til datakvalitet, nøytralitet og utnyttelse av potensialet som ligger i AMS teknologien. For det andre er en kommunikasjonshub så tett opp til dagens løsning at dagens modell kan sies å være representert gjennom denne. Vi har modellert de ulike forretningsprosessene i de to løsningsalternativene og evaluert dem i forhold til 4 kriterier: 1. Støtte til ny markedsmodell i forhold til kundenytte og effektive prosesser 2. Kostnader/besparelser i forhold til dagens modell 3. Teknisk robust løsning i forhold til ytelse og sikkerhet 4. Implementasjon i forhold til tid og konsekvenser for utrulling av AMS 13

15 Evaluering Evalueringen viser at datahub kommer klart bedre ut enn kommunikasjonshub. I det følgende går vi gjennom hovedgrunnene til dette. A. God kvalitet og effektiv distribusjon av måleverdier Datahub er evaluert som klart bedre enn kommunikasjonshub på grunn av: o Bedre kvalitet o Enklere feilhåndtering o Enklere funksjonalitet hos nettselskapene o Enklere teknisk løsning o Nøytralitet ved at alle kraftleverandører har lik tilgang til måledata o Lavere krav til tilgjengelighet hos nettselskaper B. Tilrettelegge for prisinformasjon og andre tilleggstjenester muliggjort ved AMS Det er helt avgjørende med felles IKT løsninger for å ta ut potensialet for nettnytte og innovasjon av 3.parts produkter og tjenester. Datahub er evaluert som klart bedre enn kommunikasjonshub på grunn av: o Flere muligheter til å bruke åpne standarder og internett og derigjennom større fleksibilitet i forhold til fremtidig utvikling o Felles autorisasjon av 3.parter og felles standard for tilkobling av 3.parts komponenter og tjenester. o Datahub vil kunne begrense AMS funksjonene over lokal måler til 3.part. Dermed slipper 3.parter å gå gjennom det enkelte nettselskap og det enkelte nettselskap slipper å tilrettelegge spesielt for 3.parter Det anbefales en standardisering av det åpne lokale grensesnittet til måleren. Dette er helt avgjørende for å ta ut nyttepotensialet ved AMS. Videre anbefales det å la nettselskapene få kontroll over nettnytte gjennom egen "kanal" på måler, f.eks. til nettselskapets laststyring på det enkelte målepunkt. C. Tilrettelegge for totalfakturering utført av kraftleverandørene Utredningen har ikke tatt stilling til om det skal være samfakturering eller ikke. Vi har imidlertid evaluert hvordan en slik modell vil kunne fungere i henholdsvis en kommunikasjonshub og en datahub. Analysene viser at datahub er bedre enn kommunikasjonshub. Mye på grunn av samme argumentasjon som ved A. ovenfor. Uansett vil en datahub ikke være til hindring for å kunne fortsette med dagens faktureringsregime. D. Støtte for dagens forretningsprosesser AMS gir muligheter for forenkling av dagens forretningsprosesser. Disse mulighetene vil best bli utnyttet dersom en datahub etableres. Da kan leverandørskifter, flytting og lignende prosesser løses mellom kraftleverandør og datahub uten at nettselskapet er involvert. En datahub vil også sikre større grad av nøytralitet og homogenitet i disse prosessene. E. Fleksibilitet i forhold til fremtidige endringer 14

16 Markedsmodellen vil måtte være endringsdyktig i forhold til fremtidige endringer. Det kan være endringer knyttet til felles nordisk sluttbrukermarked, europeisk harmonisering og utvikling av AMS tjenester. En datahub vil være mer endringsdyktig fordi en med stor sannsynlighet bare trenger gjøre endringer i huben slik at nettselskapene slipper å gjøre endringer. Videre vil en datahub i større grad sikre markedsdrevet utvikling ved at endringer bare må godkjennes av huben og ikke av 130 nettselskaper. F. Sikker og robust løsning Vi har analysert ytelse og sikkerhet ved både kommunikasjonshub og datahub. Begge løsningene vil kunne tilby tilstrekkelig ytelse og sikkerhet, men en datahub kommer noe bedre ut. G. En løsning som gir klare retningslinjer for innføring av AMS Begge modellene vil for så vidt gi klare retningslinjer for innføring av AMS, men med en kommunikasjonshub vil det være større usikkerhet for nettselskapene i forhold til hvordan de skal tilrettelegge for distribusjon av prisinformasjon og tilleggstjenester. H. En løsning som er kundevennlig En datahub er vurdert som mer kundevennlig enn en kommunikasjonshub. Dette skyldes bedre tilgang til kunde- og måledata, økt konkurranse gjennom mer nøytralitet og lavere terskler for kraftleverandører samt bedre tilgang til AMS tilleggstjenester. En datahub vil også i større grad kunne sikre personvern og datasikkerhet. I. Effektiv organisasjon for utvikling og drift av felles IKT løsninger Både en datahub og en kommunikasjonshub vil gi muligheter for effektiv organisasjon. Men ved en kommunikasjonshub vil effektiviteten i større grad være avhengig av at 130 nettselskaper klarer å samordne utviklingen. J. Kostnadseffektiv løsning Basert på innsamlet kostnadsstatistikk fra nettselskaper og kraftleverandører samt evaluering av fremtidige kostnader ved de ulike forretningsprosessene har vi kommet frem til at en datahub vil medføre kostnadsreduksjon for bransjen på 200 til 400 millioner kroner per år inklusiv kostnaden ved å etablere og drive en datahub. Tilsvarende tall for en kommunikasjonshub viser et intervall fra 80 millioner kroner i økte kostnader per år til en kostnadsreduksjon på 100 millioner kroner per år. Evalueringen viser altså at en datahub kommer best ut. Det er derfor prosjektets anbefaling at det etableres en datahub som skal fungere som markedets kontaktpunkt mot nettselskapene i forhold til måleverdier, leverandørskifter, innflytting, utflytting, oppsigelse samt autorisasjon og informasjonsutveksling i forbindelse med AMS tilleggstjenester. Dersom mer leverandørsentriske faktureringsmodeller vedtas vil sannsynligvis datahuben kunne spille en sentral rolle i forhold til effektivitet og nøytralitet. Implementering AMS vil bli implementert gradvis frem til 2017 og det vil derfor være behov for overgangsløsninger for å kunne dekke forskriftskravene i perioden fra 2014 til Prosjektet anbefaler en gradvis overgang til datahub, der man innfører funksjon for 15

17 funksjon i perioden Hver funksjon vil gjelde for hele markedet, også for de kunder som enda ikke har fått AMS installert. På denne måten vil en unngå at alle nettselskapene må håndtere parallelle markedsregimer i en overgangsperiode. Organisering og drift av datahub er ikke avklart. For det første må regulatoriske forhold avklares, for det andre må finansieringsmodell avklares og for det tredje må eierskap og styringsmodell avklares. Dette er forhold som må avklares av NVE i samarbeid med Statnett og bransjen. Innføringen av datahub er foreslått i tre faser: 1. Forberedelse 2012; I denne fasen skal det avklares hvordan implementasjons- og driftsfasen skal finansieres, organiseres og styres. Videre skal det i denne fasen utarbeides kravspesifikasjon til datahubens IKT system. Oppgaven ligger per i dag innenfor ansvaret til Avregningsansvarlig og Avregningsansvarlig vil ta ansvaret men med bistand fra bransjen og i samarbeid med NVE 2. Implementasjon ; Gradvis innføring av utvalgte prosesser 3. Drift 2017; Alle relevante prosesser etablert i nytt markedsregime og Datahuben er operativ Det er ikke mulig å spesifisere når en datahub kan være operativ før et prosjekt er etablert og leveranser er avtalt. Vi mener imidlertid at det bør kunne være realistisk å etablere en datahub med begrenset funksjonalitet som oppfyller forskriftskravene før Regulatoriske endringer Anbefalingen om etablering av en datahub vil føre til endringer av roller og ansvar i bransjen. Dette betyr at en del grunnleggende rammebetingelser må endres i reguleringen. Det er viktig å avklare regulatoriske forhold til riktig tid for at implementering og endringer kan bli foretatt i tide. Dette gjelder blant annet: Regulering av datahub Regulering av ny markedsmodell og datahubens rolle Faktureringsregime Leveringsplikt Øvrige forretningsprosesser Bransjens oppfatning Det er i det store og hele en samlet bransje som stiller seg bak anbefalingene i denne rapporten. En ekspertgruppe bestående av personer fra kraftleverandører og nettselskap har deltatt aktivt i utarbeidelsen av rapporten, og støtter anbefalingen om at en datahub er den foretrukne modellen. Et Bransjeråd har vært informert og gitt innspill underveis i prosessen. Medlemmene i bransjerådet støtter også hovedtrekkene av rapportens konklusjoner. Vedlagt denne rapporten er det summert kommentarer og innspill fra medlemmer av bransjerådet og ekspertgruppen som avviker eller presiserer forhold i rapporten. Alle innspillene også gjengitt i sin helhet. 16

18 3 Sluttbrukermarkedet for kraft og felles IKT løsninger Sluttbrukermarkedet er i dag todelt i den forstand at sluttbrukeren må forholde seg til kraftleverandøren for selve kraftleveransen, mens han må forholde seg til det lokale nettselskapet når det gjelder nettjenesten. For at en kraftleverandør skal kunne utføre sine tjenester er han avhengig av kontinuerlig informasjonsutveksling med sluttbrukernes nettselskaper. Dette gjelder prosesser for bytte av kraftleverandør, flytting, måledata, generelle kundedata m.m. Nettselskapene er gjennom forskrift forpliktet til å utføre disse tjenestene ovenfor kraftleverandørene, men nettselskapene har ingen egennytte av dette. Det norske markedet er således basert på et mange-tilmange forhold mellom kraftleverandører og nettselskaper illustrert i følgende figur: Sluttkunde A B1 Leverandør Informasjonsutveksling Nettselskap Målepunkt Sluttkunde A J NorgesEnergi B2 B BKK E Måleverdier B3 C K Anleggsinformasjon Kundeinformasjon F N1 F Fjord Kraft NTE I N2 G Leverandørbytter Flytting B4 D D Hardanger H1 E C H1 A K H2 I L Hafslund H3 J Telinet Fellesfakturering B H4 K G Ustekveikja H5 L flere.. flere Basert på Statnett Ediel standard aktørene må ha datasystemer som snakker samme språk flere.. flere.. flere.. Figur 2 - Sluttbrukermarkedet for kraft pr i dag 3.1 Utfordringer med dagens modell Dagens modell betinger stor grad av duplisering av funksjoner: For den samme sluttbrukeren må både nettselskap og kraftleverandør lagre og prosessere de samme kundedata og måledata. I tillegg må begge fakturere og drive support ovenfor den samme sluttbrukeren. Prinsipielt skal nettselskapenes tjenester ovenfor kraftleverandørene utøves identisk, dvs. at alle prosessene skal utføres likt uavhengig av hvilket nettselskap eller kraftleverandør som er involvert. Dette er imidlertid vanskelig å oppnå i praksis fordi prosessene er detaljerte og det er stadig behov for endring. Det viser seg at ulik praksis oppstår og at kraftleverandørene må tilpasse seg hvert enkelt nettselskap. Markedet er i stor grad preget av vertikalt integrerte selskaper hvor både kraftleverandør og nettselskap ligger i det samme konsernet og hvor disse to deler data i de samme IKT systemer. Det betyr at vertikalintegrerte kraftleverandører har en markedsfordel i eget "hjemmemarked". Mellom 60 % og 70 % av alle sluttbrukere er kunder av sin vertikalintegrerte "hjemlige" kraftleverandør. 17

19 Dagens modell blir videre utfordret av nye krav til markedsfunksjoner. For det første gjennom innføring av AMS hvor datamengde og utvesklingsintensitet vil øke og hvor nye "smarte" produkter og tjenester vil medføre nye aktører og funksjoner i markedet. For det andre er det et uttrykt ønske fra regulatorisk hold på norsk og nordisk nivå at markedet skal gå over til fellesfakturering av kraft- og nettjenester, noe som vil medføre store endringer i dagens modell. 3.2 Alternative markedsmodeller Ut i fra et effektivitetshensyn kan andre markedsmodeller være å foretrekke, modeller hvor en ikke dupliserer funksjoner, hvor data i større grad er homogene og hvor en i større grad sikrer likebehandling av markedsaktørene. Videre kan det være mer effektivt at noen nye prosesser utføres kun ett sted fremfor i hvert enkelt nettselskap. Som alternativer til dagens markedsmodell har vi på den ene siden en mer leverandørsentrisk modell hvor kraftleverandøren har all kontakt med sluttbrukeren bortsett fra fysisk installasjon og relasjoner knyttet til lokal nettdrift. På den andre siden kan man tenke seg en modell hvor nettselskapet håndterer alt, dvs. en "nettsentrisk" modell. I denne modellen vil kraftleverandøren være overflødig og sluttbrukerne vil være nødt til å få kraften levert fra lokalt nettselskap. For å unngå monopolpriser på kraft i en slik modell kunne man ha regulert selve kraftprisen til å være like spotpris med regulert administrasjonspåslag. Det er klart at en slik modell vil løse mange av dagens utfordringer knyttet til informasjonsutveksling og således kunne være mer effektiv. Men dette er ikke en realistisk modell fordi den er i motstrid med grunnleggende prinsipper i norsk og europeisk energilovgivning i den forstand at forbrukeren skal kunne velge sin kraftleverandør. Videre er det en grunnleggende oppfatning at monopoler er vesentlige mindre effektive enn konkurranseutsatte tjenesteleverandører og at det er feil å monopolisere tjenester som kan konkurranseutsettes. Det ligger heller ikke i mandatet til denne utredningen å evaluere en slik "nettsentrisk" modell. Vi mener derfor at en fremtidig markedsmodell vil være en mer eller mindre leverandørsentrisk modell. 3.3 Felles IKT løsninger En forutsetning for felles IKT løsninger er at de skal løse oppgaver som nettselskapene ellers måtte ha løst hver for seg fordi felles IKT løsninger også vil ta form av naturlig monopol. Felles IKT løsninger skal altså ikke løse oppgaver som kraftleverandører og markedet kan løse. Statnett er allerede ansvarlig for felles IKT løsninger i dagens kraftmarked: Balanseavregning, Ediel standarden og NUBIX er ansett som nødvendige fellesfunksjoner for at markedet skal kunne fungere. Detaljmarkedet for banktjenester er i stor grad basert på felles IKT tjenester gjennom den såkalte BBS modellen (nå Nets). Bankene samarbeider og har en felles IKT infrastruktur for informasjonsutveksling mellom banker og mellom banker og sluttbrukere. Men dette forhindrer ikke bankene i å konkurrere på produkter og tjenester, snarere tvert om i den forstand at BBS har bidratt til å opprette et mangfold av konkurransedyktige banker som ellers ikke hadde vært i stand til å følge med i den teknologiske utviklingen. Det kan dras en parallell fra bankmarkedet til kraftmarkedet på dette området. En fremtidig markedsmodell vil sannsynligvis ligge nærmere en ren leverandørsentrisk modell enn dagens todelte modell og vil med AMS uansett forutsette større krav til 18

20 informasjonsutveksling mellom nettselskaper og kraftleverandører. Sammen med øvrig argumentasjonen i dette kapitlet gir dette grunnlag for å evaluere om markedet i større grad skal bygges opp rundt felles IKT løsninger enn det vi har i dag. 19

21 4 Målbilde og metodikk Kapittelet beskriver det målbilde som prosjektgruppen har arbeidet etter i utarbeidelsen av utredningen. Videre introduseres de to konseptuelle løsningsalternativene for et nytt felles IKT system i kraftbransjen i Norge; en kommunikasjonshub og en datahub. Disse brukes i evalueringen og anbefalingen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet. Sist i kapittelet presenteres vurderingskriterier og metodikk som prosjektgruppen har fulgt i utarbeidelsen av utredningen. 4.1 Konkretisering av utredningens målbilde Utviklingen av en felles IKT løsning skal legge til rette for et samfunnsøkonomisk effektivt kraftmarked. I den forbindelse har prosjektgruppen etablert et overordnet målbilde bestående av 10 mål som søkes best mulig oppnådd i en felles IKT løsning. Disse avdekkes for hver av løsningsalternativene i utredningen. Målbildet består av nedenstående 10 mål: M1 M2 En løsning som sikrer effektiv håndtering av måledata og informasjonsutveksling mellom nettselskaper, kraftleverandører og sluttbruker i kraftmarkedet Tilleggstjenester og prisinformasjon M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 M10 Tilrettelegge for totalfakturering (utført av kraftleverandørene) En løsning som er nøytral og som effektivt støtter dagens og morgendagens behov i markedet (forretnings- og sluttbrukerprosesser) En løsning som sikrer god integrasjon mot et felles nordisk sluttbrukermarked med like prosesser på tvers av landene En løsning som har høy grad av sikkerhet, og som er robust nok til å håndtere store datamengder En løsning som er oversiktlig, og som gir klare retningslinjer, prosedyrer og krav til innføring av AMS med tilhørende prosesser i kraftmarkedet En løsning som er sluttbrukervennlig En effektiv organisasjon for utvikling og drift av felles IKT løsninger En løsning som er kostnadseffektiv over tid, og som gir den beste løsningen for samfunnet Tabell 1 - Prosjektets målbilde Målbildet tar samtidig høyde for føringer fra NVE og er derved tett knyttet til NVEs målbilde. Dermed vil anbefalt modell legge til rette for oppfyllelse av de krav som NVE har satt til markedsmodell. Videre tar målbildet hensyn til føringer gitt av arbeidet i NordREG, hvor det er fremsatt anbefalinger knyttet til etablering av et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft i Norden. Anbefalinger og konklusjoner fra NordREGs arbeid gir behov for tilpasninger for felles IKT-løsning i Norge og derfor er prosjektets overordnede målbilde tett knyttet til NordREGs mål. NordREG beskriver målene sine som følger: 20

22 Kundevennlighet Velfungerende fellesmarked Konkurranse Effektivitet EU regulering og utvikling Nøytralitet Kundevennlighet: Målet er å øke kundevennligheten i kraftmarkedet og gjøre det enklere for sluttbruker å være aktiv i markedet (for eksempel i forhold til leverandørskifte) Velfungerende fellesmarked: Målet er å ha et velfungerende fellesmarked for kraftleverandør og sluttbruker. Dette forutsetter i en vis grad harmonisering av forretningsprosesser Konkurranse: Målet er å øke konkurransen blant kraftleverandører, hvor tilgangen til data er avgjørende i forhold til å gjennomføre forretningsprosesser relatert til nye sluttbrukere (inn- og utgangsbarrierene skal minskes) Effektivitet: Målet er en generell økt effektivitet på kraftmarkedet til nytte for sluttbrukeren - dette i form av reduserte kostnader ved innhentning, håndtering og lagring av data samt færre grensesnitt / databaser EU regulering og utvikling: Målet er at en løsningsmodell skal være i overenstemmelse med den generelle utvikling i EU samt eksisterende og kommende reguleringer fra EU Nøytralitet: Målet er at en løsningsmodell skal sikre nøytralitet i forholdet mellom nettselskaper og kraftleverandører og dermed medvirke til å begrense diskrimineringen av kraftleverandører når de sender forespørsler til nettselskaper Figuren nedenfor viser hvordan de enkelte mål i prosjektet er knyttet til NordREGs mål: NordREG mål Målbilde M1. Effektiv håndtering av måledata og informasjonsutveksling M2. Tilleggstjenester og prisinformasjon M3. Tilrettelegge for totalfakturering (utført av kraftleverandørene) M4. Nøytral og effektiv løsning (prosesser) M5. Tilpasset et felles nordisk sluttbrukermarked og fremtidig utvikling i EU M6. Sikker og robust løsning for håndtering av store datamengder M7. Klare retningslinjer, prosedyrer og krav ift AMS M8. Sluttbrukervennlig løsning M9. Effektiv organisasjon for utvikling/drift av felles IKT løsninger M10. Kostnadseffektiv Figur 3 - Målbilde knyttet til mål fra NordREG Kommentarer Hensiktsmessig informasjonsutveksling mellom sluttbruker, leverandør og nettselskap Legge til rette for konkurranse om tilleggstjenester og økt sluttbrukeraktivitet Legge til rette for totalfakturering til nytte for sluttbrukeren Felles forretnings- og sluttbrukerprosesser samt sikring av nøytralitet Sikre indirekte overensstemmelse med EU reguleringer Felles utgangspunkt i forhold til tilgang og konfidensialitet samt lagring av data Grensesnittet mellom nettselskapets løsning og felles løsninger Legge til rette for økt sluttbrukeraktivitet og effektive løsninger Sikre effektive beslutningsprosesser i henhold til felles IKT løsninger Investerings- og driftskostnader for bransjen samt nytte for samfunnet 4.2 Konseptuelle modeller Utredningen av effektivt sluttbrukermarked for kraft og identifiseringen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet tar utgangspunkt i to alternative modeller, som prosjektet har jobbet etter: En kommunikasjonshub-modell der nettselskapene er ansvarlig for alle måle- og anleggsdata, og kraftleverandørene er ansvarlig for sluttbruker- og fakturadata Aktøren som er ansvarlig for data lagrer disse, med en løsning for tilgjengeliggjøring av data ved bruk av en felles kommunikasjonshub En datahub-modell med sentralt lager av anleggsdata, måledata, priser, fakturainformasjon og sentraliserte prosesser. I denne modellen er datahuben 21

23 autorativ kilde til data, mens nettselskap og kraftleverandør er ansvarlig for å holde datahuben oppdatert til enhver tid med gjeldende data Figuren under illustrerer kommunikasjonshuben: Avregningsansvarlig Informasjonsutveksling Informasjonsutveksling Database Database Kraftleverandører Kommunikasjonshub Måleverdier Anleggsinformasjon Grunnlagsdata Leverandørskifte Flytting Avregningsunderlag for netttariff Nettselskaper Kommunikasjonsstandard 1 Kommunikasjonsstandard 2 Supportfunksjon Verifisering av sending og mottatt av meldinger Mulighet for monitorering av forretningsprosesser mellom kraftleverandør og nettselskap Støtte til problemløsning Sluttbruker Målepunkt Figur 4 - Konseptuell skisse for kommunikasjonshub-modell I kommunikasjonshuben vil en fremdeles ha ulike systemer hos kraftleverandører og nettselskaper, og sistnevnte må ha egne måleverdidatabaser. Alle aktørene har bare en motpart for alle meldinger og all kommunikasjon skal konsistenssjekkes. Videre kan modellen håndtere ulike kommunikasjonsstandarder på hver side av kommunikasjonshuben. Konsekvensen av en kommunikasjonshub er høye krav til standardisering, systemer og forretningsprosesser hos selskapene, herunder tidsfrister for rapportering, måleverdier og metadata. I en datahub vil det, som i kommunikasjonshub, bare være en motpart for all kommunikasjon, som skal utføre konsistens- og innholdssjekk. Det kan imidlertid eksistere ulike kommunikasjonsstandarder på «hver sin side» av huben. Prosessene håndteres av datahuben, og nettselskapene informeres om for eksempel leverandørskifter og flyttinger. Nettselskapene må ha egen måleverdidatabase, og er ansvarlig for innsamling og kvalitetssikring av måleverdier. Det skal kun utveksles volumer mellom nettselskap og kraftleverandør. Nettselskapene vil imidlertid hente stander fra AMS-måler. Kraftleverandørene orienterer seg kun mot datahuben for å få nødvendig informasjon, uavhengig av hvilket nettselskap som er ansvarlig for målepunktet. Nedenstående figur illustrerer datahuben: 22

24 Avregningsansvarlig Informasjonsutveksling Kommunikasjonsstandard 1 Informasjonsutveksling Kommunikasjonsstandard 2 Database Database Kraftleverandører Måleverdier Lev.skifte Flytting Avregningsunderlag faktura Prisinfo Grunnlagsdata Datahub Anleggsdata Måleverdier Tariffinfo Grunnlagsdata Nettselskaper Leverandører Nettselskaper Anleggsdata Målerverdidatabase Målepunktdatabase Grunnlagsdata Sluttbruker Involvert i forretningsprosesser Leverandørskifte Inn- og utflytting Rapportering til balanseavregning Avviksoppgjør kundeavregning Avregningsunderlag nett-tariff (OPSJON) Målepunkt Figur 5 - Konseptuell skisse for datahub-modell 4.3 Vurderingskriterier I utredningen er de to alternative løsninger vurdert opp mot det overordnede målbilde (beskrevet ovenfor) for å avgjøre hvilken modell som best tilfredsstiller de enkelte mål, herunder hvordan sentrale prosesser håndteres i henholdsvis en kommunikasjonshub og en datahub. I den forbindelse er det definert noen evalueringskriterier, som blir brukt for vurdering av målene M1-M10. Kriteriene benyttes for begge modellene. Samtidig vurderes hvilken betydning de to løsningsmodeller har for henholdsvis nettselskap og kraftleverandør. Evalueringskriteriene er splittet i fire overordnede kategorier: (i) Økte kostnader/besparelser, (ii) Støtter ny markedsmodell, (iii) Teknisk robust løsning og (iv) Implementering. I vurderingen av modellenes oppfyllelse av målbildet er det brukt så vel målbare og operative kriterier, når disse har foreligget (for eksempel kostnadstall), samt mer kvalitative vurderinger. Denne kombinasjon er funnet mest hensiktsmessig i forhold til å kunne gi den mest rettvisende og nyanserte anbefaling av løsningsmodell. Evalueringskriteriet Økte kostnader/besparelser går på hvordan den enkelte løsning slår ut rent kostnads/besparelsesmessig i forhold til dagens modell. Støtter ny markedsmodell handler om hvilken modell som sikrer mest kundenytte og effektive prosesser i markedet. Når modellene holdes opp mot det overordnede kriteriet Teknisk robust løsning vurderes det hvilken modell som gir best ytelse, IT-drift og sikkerhet. Det siste evalueringskriteriet Implementering dreier seg spesielt om tid og konsekvens for AMS utrulling. Figuren nedenfor viser hvorledes kriteriene er knyttet til de enkelte mål samt eksempler på hva som har ligget til grunn for vurdering av målene: 23

25 ( ) = Delvurdering inngår i samlet vurdering Evalueringskriterier M1 Effektiv håndtering av måledata og informasjonsutveksling M2 Tilleggstjenester og prisinformasjon M3 Til rettelegge for totalfakturering (utført av kraftleverandørene) M4 Nøytral og effektiv løsning (prosesser) M5 Tilpasset et felles nordisk sluttbruker marked og fremtidig utvikling i EU Målbilde M6 Sikker og robust løsning for håndtering av store datamengder M7 Klare retningslinjer, prosedyrer og krav ift AMS M8 Sluttbrukervennlig løsning M9 Effektiv organisasjon for utvikling/ drift av felles IKT løsninger M10 Kostnadseffektiv Økte kostnader / besparelser () () () () n/a () n/a () () Støtter ny markedsmodell n/a n/a Teknisk robust løsning () n/a n/a () n/a Implementering n/a n/a Elementer som er vurdert (eksempler) Vurdering av modellenes betydning for aktører og sluttbrukere Tilgjenge -lighet Grad av enkelthet for kraftleverandører og nettselskap for å overføre priser til sluttbruker Enkelthet for sluttbruker og tredjepart aktører Distribusjon av tjenester i modellene Effektivitet for kraftleverandø rer og nettselskap Prosesser ift den enkelte modell Vurdering av løsningen opp imot føringer gitt av NordREG og EU Ytelse og sikkerhet Kvalitativ vurdering av løsningens føringer for anskaffelse av AMS Krav fra forskrifter og regelverk Tilgang til info Tilgang til tilleggstjenester Kvalitet i prosesser Konkurranse i sluttbrukermarked Fakturering Datasikkerhet Vurdering av modellene ift implementering av nye krav Etablering av modell Overgangsløsninger Modellenes betydning for dagens prosesser (økte kostnader / besparelser) Investerings- og driftskostnader Figur 6 - Evalueringskriterier for vurdering av målene M1-M10 Gjennomgangen og vurderingen av i hvilken grad de to alternative løsningsmodeller oppfyller målbildet i forhold til evalueringskriteriene samt hvilken betydning modellene har for henholdsvis nettselskap og kraftleverandør er beskrevet i dokumentet. Det er imidlertid valgt en struktur for utredningen som mer naturlig og flytende kommer inn på de enkelte mål i målbildet og disse beskrives således ikke enkeltvis og i ovennevnte rekkefølge. For å sikre god involvering fra bransjen ble det fra prosjektets oppstart definert et Bransjeråd og en Ekspertgruppe med et representativt utvalg av deltakere fra nettselskaper og kraftleverandører. Bransjerådet besto av 12 representanter fra henholdsvis små og store nettselskaper samt kraftleverandører. Ekspertgruppen hadde deltakelse av 6 fageksperter også fra nettselskaper og kraftleverandører. Disse to møtearenaer har vært gjenstand for løpende diskusjon av prosjektets deler og bidratt til at utredningen bygger på ulike perspektiver fra sentrale aktører i bransjen. Videre er det innsamlet data fra relevante rapporter fra blant annet NordREG, NBS, VaasaETT med flere. Det er også gjennomført en spørreskjemaundersøkelse om tidsbruk/kostnader for interne prosesser blant nettselskaper og kraftleverandører representert i Bransjerådet og Ekspertgruppen. Alle vurderinger og endelig anbefaling av løsningsalternativ er imidlertid prosjektgruppens ansvar. 24

26 5 Hvordan løse kravene til markedsdesign Det er umulig å beskrive krav til felles IKT løsninger uten å ta stilling til markedsdesign, dvs. hvordan de ulike forretningsfunksjonene skal løses med hensyn på roller, informasjonsutveksling og prosesser. I denne utredningen står vi ovenfor to typer forretningsprosesser. For det første nye forretningsprosesser som følge av innføring av AMS, så som daglig kvalitetssikring og distribusjon av timeverdier samt støtte for AMS tilleggstjenester. For det andre eksisterende forretningsprosesser som vil bli påvirket av AMS eller som kan forbedres med felles IKT løsninger. Vi vil i dette kapitlet ta for oss de overordnede forretningsprosessene og analysere hvordan de kan løses samt fordeler og ulemper med de ulike modellene. 5.1 Grunnleggende krav til markedsdesign AMS kan for så vidt implementeres uten at nåværende markedsdesign endres. Men da vil man i veldig liten grad få nytte av AMS. Derfor vil vi uavhengig av nye eller eksisterende forretningsprosesser legge følgende til grunn ved valg av modeller: Kravene til kvalitet på måleverdier må økes. Med timevolumer og daglig rapportering må kvaliteten være høy for at markedet skal kunne fungere hensiktsmessig. Markedet bruker i dag uhensiktsmessig mye tid på grunn av dårlig datakvalitet. Leverandørskifter og flytting må forenkles og effektiviseres. AMS gir muligheter til forbedring gjennom eksakt målerverdi på bytte- og flyttetidspunkt samt nærmest kostnadsfri stenging/struping. Videre vil det være forbedringspotensial gjennom mer konsistent utveksling av grunnlagsdata. En sluttbruker bør ikke miste sin kraftleverandør dersom han flytter og en ny sluttbruker må ha valgt kraftleverandør når han flytter inn Det må legges til rette for AMS tilleggstjenester på en måte som sikrer størst mulig fleksibilitet i forhold lave terskler for tilbydere og utnyttelse av åpne standarder og tredjeparts produkter og tjenester Det må legges til rette for mer leverandørsentrisk markedsmodell hvis det kreves 5.2 Prosesskartlegging og roller I dette avsnittet beskrives kommunikasjonshuben og datahuben i forhold til de enkelte prosesser og roller knyttet til hver av modellene. Modellene beskrives blant annet ved hjelp av datautveksling mellom roller, som er en metodikk hentet fra de europeiske organisasjonene ebix, EFET og ENTSO-E 1. Videre beskrives relevante forretningsprosesser som ikke er detaljert andre steder i rapporten. For begge alternativer, både kommunikasjons- og datahub, vil det lages ett standard grensesnitt mot huben. I kommunikasjonshub-modellen vil måledata sendes ("pushes") fra nettselskapene til kommunikasjonshuben, som ruter måledata videre til kraftleverandørene. I datahub-modellen vil måledata sendes ("pushes") fra nettselskapene til datahuben. Videre kan det sendes ( pushes ) eller hentes ( pulles ) til 1 Rollemodell for det europeiske kraftmarkedet fra ebix, EFET og ETSO (ETSO Harmonised Electricity Role Model), https//www.entsoe.eu/resources/edi-library/ 25

27 og fra kraftleverandør. I begge modeller kan kraftleverandørene på forespørsel hente måledata via huben. Noen generelle kommentarer til beskrivelsen av forretningsprosessene: Datautveksling mellom interne roller i et Nettselskap, hos en Kraftleverandør eller i en datahub er i hovedsak ikke beskrevet i forretningsprosessene under, da dette vil bli håndtert direkte i aktørenes datasystemer. Det er i hovedsak kun den rollen som er ansvarlig for ekstern datautveksling som er beskrevet. Dette medfører at enkelte av forretningsprosessene har flere roller i en datahub-modell enn i en kommunikasjonshub-modell. Unntaket er forretningsprosessene «Innsamling og distribusjon av måleverdier» (se 5.4.1) og «Totalfakturering utført av kraftleverandørene» (se ) som er nye prosesser i bransjen og derfor er beskrevet noe mer detaljert enn de andre forretningsprosessene Rollen Måleverdiansvarlig er kun ansvarlig for enkeltobservasjoner for det enkelte Målepunkt. Aggregering av måleverdier, bl.a. for avregningsformål, forutsettes gjort av rollen Beregningsansvarlig. Oppsplitting i disse to rollene gjør det mulig å la nettselskapet være ansvarlig for avlesning og kvalitetssikring av måleverdier, mens en datahub kan ta seg av aggregering og beregning på måledata Det er antatt at meldingsutveksling i en ny markedsmodell bør baseres på prosessmodellene utarbeidet av ebix, som også dagens norske modell er basert på. Dette medfører imidlertid noen mindre endringer i dagens datautveksling. Et eksempel er dokumentet (meldingen) «bekreftelse på leveringsstart» (leverandørskifte) der vi i Norge kombinerer bekreftelsen og tilhørende grunnlagsdata, mens ebix splitter dette i to dokumenter. I de etterfølgende prosessbeskrivelsene er ebix tilpassingene foreslått implementert, bl.a. for å tilpasse modellene til et felles nordisk sluttbrukermarked Ved ny markedsmodell må det vurderes hvilken type meldingsutveksling, format og innhold som er mest hensiktsmessig i fremtiden Ved overgang til en kommunikasjons- eller datahub vil datautveksling foregå via web-services (WS) og ikke med bruk av SMTP (mail-system) som i dag Det er forutsatt at en framtidig felles norsk IKT løsning skal være basert på en «leverandørsentrisk modell». Det betyr at «særnorske prosesser», som Agdermodellen, ikke er tatt med beskrivelsen av framtidige prosesser. Dette er en viktig forutsetning i forhold til «M5 Tilpasset et felles nordisk sluttbrukermarked og fremtidig utvikling i EU» Det er lagt vekt på at prosesser for effektivisering av nettselskapene skal ikke være i motstrid med nettselskapenes nøytralitet Det forutsettes endring av dagens regelverk der nettselskapene har leveringsplikt NVE må gå gjennom og endre MAF 301 i henhold til ny markedsmodell Det må defineres klare retningslinjer og ansvarsforhold for prosesser, avviksbehandling ved inkonsistens og ansvar for oppdatering av data Felles forutsetninger for en kommunikasjonshub-modell og en datahub-modell: Alle kraftleverandører skal benytte samme løsning, uavhengig av modell Alle aktører, inklusive vertikalintegrerte selskap, må utveksle data via kommunikasjonshub/datahub 26

28 Siden alle aktører (selskap og sluttbrukere) vil utveksle data via en og samme hub, vil prosesser og data måtte håndteres likt av alle. Dette vil blant annet gjøre det enklere å foreta benchmarking mellom aktørene Nettselskapene er ansvarlige for innsamling og kvalitetssikring av måleverdier. Dette anses som en konkurranseutsatt virksomhet der nettselskapene kan velge å gjøre det selv, de kan gå sammen med andre nettselskap eller de kan sette det ut til en tredjepart. Således vil disse tjenestene kunne utføres kostnadseffektivt til en markedsbasert pris. I en datahub-modell vil imidlertid datahuben være den «autorative kilden» til data Nettselskap må være ansvarlig for at måle- og anleggsdata til en hver tid er oppdatert Kraftleverandør må være ansvarlig for at sluttbruker- og faktureringsdata til en hver tid er oppdatert Modellen må ikke være begrensende for smart grid, produktutvikling og løsning for nettselskapet Modellen skal ikke begrense sluttbrukerens mulighet for å koble seg på med utstyr direkte på måler for å hente ut verdier Kraftleverandør står fritt i forhold til valg av CRM, faktureringssystem og KIS Kommunikasjonshub I en kommunikasjonshub-modell vil det kun være funksjoner knyttet til datautveksling som vil være fellesløsninger. Dette omfatter funksjoner som autorisasjon av kommunikasjonspartnere, felles adresseregister, ruting av meldinger mellom aktørene, logging av meldinger og support. Supportfunksjonen tenkes å være en utvidelse av dagens funksjoner, som Systemstøtte for Ediel (SSE), Ediel-portal og NUBIX. Supportfunksjonen skal være kontaktpunktet som kraftleverandørene og nettselskap kan kontakte i feilsituasjoner (ved kommunikasjonstekniske feil) og det er supportfunksjonen som håndterer eventuell kontakt med motparten. Supportfunksjonen skal også ha en funksjon for å sikre at alle aktører håndterer forretningsprosessene likt, samt funksjoner som håndterer feil i meldingsinnhold, manglende data etc. Et eksempel på utvidelse er en logg-funksjon som logger alle meldinger mellom aktørene. I denne modellen foreslås det også en funksjon for å håndtere feil i innhold, manglende data etc. på vegne av kraftleverandørene, istedenfor at dette håndteres direkte mellom kraftleverandør og nettselskap. En vesensforskjell mellom supportfunksjonen i en kommunikasjonshub-modell og en datahub-modell er at det ikke finnes noe fullstendig målepunktregister i en rendyrket kommunikasjonshub. En kommunikasjonshub må imidlertid være i stand til å kunne rute meldinger, noe som vil medføre behov for et adresseregister, «ruting-register» eller lignede. I enkleste form for kommunikasjonshub vil det ikke være mulig å rute meldinger på bakgrunn av målepunkt ID eller kontrollere om data for et målepunkt mangler i en prosess. Selv om det er nettselskapene som har ansvar for at det er god kvalitet på data, vil kraftleverandørene måtte foreta rimelighetskontroll på at data som mottas, samt kontrollere at det mottas data fro alle målepunkter. Kontrollansvaret forventes å være mer omfattende i en kommunikasjonshub-modell enn i en datahub-modell der det også foretas kontroller i datahuben. 27

29 Forutsetninger for beskrivelser av en kommunikasjonshub: Kommunikasjonshuben, det vil si en ruting-tjeneste, skal benyttes av alle aktører i den norske kraftbransjen, også vertikalintegrerte selskaper Nettselskapet er ansvarlig for informasjon om målepunktet og måledata Ansvar for data: o Kraftleverandør er ansvarlig for kundedata. Det vil si all informasjon som sluttbruker er ansvarlig for, som organisasjonsnummer eller fødselsdato, strømkunde, fakturaadresse, telefon, epost osv. o Nettselskapene er ansvarlig for målepunkt-informasjon, som anleggsadresse, anleggsstatus og måledata. I tillegg er nettselskapene «autorativ kilde» til data o Nettselskap må ha all historikk av måledata Figur 7 - UseCase diagram for kommunikasjonshub Datahub Forutsetninger for beskrivelser av en datahub: Datahuben, skal benyttes av alle aktører i den norske kraftbransjen, også vertikalintegrerte selskaper Nettselskapene og kraftleverandørene må til enhver tid ha grunnlagsdata (master data) de er ansvarlige for oppdatert i datahuben, som vil være den autorativ kilden Nettselskapene må til enhver tid ha måledata oppdatert i huben Det er nettselskapet som er ansvarlig for måledata, mens det i en datahub-modell vil være datahuben som er den autorative kilden til data Datahuben må ha all historikk på måledata, inkludert versjonshåndtering 28

30 Tredjeparts aktører har, etter fullmakt fra sluttbruker, direkte tilgang til datahub. Det forventes at datahuben kun leverer «rådata» til sluttbrukere og tredjeparter Det foreslås at sluttbrukere kan få måledata (rådata) direkte fra datahuben. Dersom sluttbruker ønsker analyser, aggregeringer eller andre beregninger på data må dette håndteres via kraftleverandør eller tredjepart. Ansvar for data: o Kraftleverandørene er ansvarlig for sluttbrukerdata. Det vil si all informasjon som sluttbruker er ansvarlig for, som organisasjonsnummer eller fødselsdato, strømkunde, fakturaadresse, telefon, epost osv. o Nettselskapene er ansvarlig for målepunkt-informasjon, som anleggsadresse, anleggsstatus og måledata o Datahuben er den «autorative kilden» til data Karakteristikker av en datahub-modell: I en datahub-modell vil datahuben holde oversikt på at det kommer inn måledata fra alle målepunkter samt ytterligere kvalitetssikre måledata i form av aggregeringer og sammenligninger, i motsetning til i en kommunikasjonshubmodell hvor det vil bli lagt et større ansvar på kraftleverandørene for å sikre at alle data kommer inn I en datahub-modell vil flytting mellom nettområder foregå i en sentral målepunktdatabase i datahuben og ikke mellom lokale databaser hos ulike nettselskap I en datahub-modell vil datahuben holde oversikt på at det kommer inn måledata fra alle målepunkter, mens det i en kommunikasjonshub-modell vil bli lagt et større ansvar for kraftleverandørene (sikre at alle data kommer inn). Det er nettselskap som har ansvar for å kvalitetssikre måledata. Figur 8 - UseCase diagram for datahub 29

31 5.3 Grunnlagsdata Hvem har ansvaret for hva og hvor det skal lagres I forbindelse med innføring av AMS og en ny leverandørsentrisk markedsmodell for den norske kraftbransjen er det viktig å avklare hvilke roller de ulike aktørene har og hvilket ansvar som tillegges de ulike rollene. Spesielt viktig i denne sammenheng er ansvar for oppdatering og vedlikehold av data. I tabellen under vises sentrale dataelementer som må utveksles mellom ulike roller i marked i forbindelse med prosesser som; leverandørskifte, innflytting/utflytting, samt oppdatering og utveksling av grunnlagsdata, og som er relevante etter innføring av AMS. Dataelementer relatert til måleren, som konstant og antall siffer, anses ikke lenger som nødvendig å utveksle. Imidlertid er det et behov for informasjon om type måler og kommunikasjonsgrensesnittet som benyttes mot måleren. Denne informasjonen er viktig for kraftleverandører og tredjeparter som ønsker å tilby løsninger knyttet til AMSmålerne. I tillegg er det lagt inn en kolonne som viser hvem som er ansvarlig for oppdatering av de enkelte dataelementer. I en kommunikasjonshub-modell antas det at det er nettselskapet som har det autorative ansvaret for grunnlagsdata der netteskapet er ansvarlig og at det er kraftleverandøren har det autorative ansvaret for grunnlagsdata der denne er ansvarlig. I en datahub-modell vil alle grunnlagsdata lagres i datahuben (datahuben være den autorative kilden til data), uavhengig av hvem som er ansvarlig for oppdatering. Dataelement Ansvarlig for oppdatering Kommentar Oppstartdato Ny kraftleverandør Kun brukt ved leverandørskifte og innflytting Målepunkt ID Nettselskap Komponentkode Nettselskap Vil muligens erstattes av nettområde ID? Avregningsmetode Nettselskap Forventet årlig uttak Nettselskap Kan tenkes flyttet til datahub Prioritet Nettselskap MVA Kraftleverandør Kraftleverandør bør være ansvarlig i en leverandørsentrisk modell Elavgift Kraftleverandør Kraftleverandør bør være ansvarlig i en leverandørsentrisk modell Elsertifikatplikt (prosent) Kraftleverandør Kraftleverandør bør være ansvarlig i en leverandørsentrisk modell Enova avgift Kraftleverandør Kraftleverandør bør være ansvarlig i en leverandørsentrisk modell Næringskode Kraftleverandør Kraftleverandør bør være ansvarlig i en leverandørsentrisk modell Sluttbruker Kraftleverandør Anleggsadresse Nettselskap Fakturaadresse for nettleie Kraftleverandør Målernummer Nettselskap Relevant for prosessen «Finn målepunkt ID» og som informasjon på faktura til sluttbruker Type AMS-måler og kommunikasjonsgrensesnittet Nettselskap Tabell 2 - Grunnlagsdata og ansvar I dagens modell splittes grunnlagsdata fra nettselskapet i ulike meldinger, avhengig av type grunnlagsdata som skal overføres, som grunnlagsdata koblet til målepunktet, 30

32 grunnlagsdata koblet til måler og endring av grunnlagsdata som krever en måleravlesning. Etter innføring av AMS er det ikke lenger behov for å foreta ekstra avlesninger, siden alle målepunkter har timeavlesing uansett. Det ses heller ikke som nødvendig med utveksling av den informasjon som i dag utveksles om måleren, med unntak av målernummer i prosessen for «Finne målepunkt ID». Videre vil det, i en leverandørsentrisk modell, være kraftleverandøren som er ansvarlig for oppdatering av informasjon om sluttbruker og fakturaadresse. Med andre ord faller behovet for å splitte i undertyper bort etter innføring av AMS. Den som er ansvarlig for oppdatering av et dataelement (se Tabell 2). I en kommunikasjonshub-modell vil utveksling av grunnlagsdata være en en-stegs prosess, mellom målepunktadministrator (nettselskap) og kraftleverandør. I en datahub-modell vil utveksling av grunnlagsdata være en to-stegs prosess, der data lagres i huben, samtidig som interessenter informeres om endringer Datautveksling for oppdatering av grunnlagsdata i en kommunikasjonshubmodell Figur 9 - Sekvensdiagram for oppdatering av grunnlagsdata i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for oppdatering av grunnlagsdata ved en kommunikasjonshub-modell: Grunnlagsdata sendes direkte mellom målepunktadministrator og kraftleverandør via kommunikasjonshuben. 31

33 5.3.3 Datautveksling for oppdatering av grunnlagsdata fra nettselskap i en datahub Figur 10 - Sekvensdiagram for oppdatering av grunnlagsdata fra nettselskap i en datahub-modell Forutsetninger for leverandørskifte ved en datahub-modell: Grunnlagsdata oppdateres direkte i datahuben av nettselskapene og kraftleverandøren. Aktørene henter grunnlagsdata ved behov. Det er ikke lenger behov for dagens spesielle melding for porteføljestatus (Z28). Denne erstattes av en generell melding med grunnlagsdata. 32

34 5.4 Håndtering av måledata og avregning Innføring av AMS kreves nye rutiner for håndtering av måledata i henhold til forskriften. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for utarbeidelse av forslag til nye rutiner: Rutinene skal oppfylle kravene i forskrift 301 Formålet med måledata er korrekt avregning samt underlag for beslutningsstøtte knyttet til energieffektivisering og andre tilleggstjenester. I tillegg vil det være viktige underlagsdata for drift og utnytelse av distribusjons- og overføringsnett og ved nettinvesteringer (nettnytte) Det forutsettes at nettselskapene er ansvarlige for innsamling og kvalitetssikring av måleverdier. Dette anses som en konkurranseutsatt virksomhet der nettselskapene kan velge å gjøre det selv, de kan gå sammen med andre nettselskap eller de kan sette det ut til en tredjepart. Således vil disse tjenestene kunne utføres kostnadseffektivt til en markedsbasert pris Måleverdier med tilhørende informasjon (metadata) skal oppfattes og tolkes likt uavhengig av hvilket nettselskap de kommer fra Nettselskaper skal distribuere måleverdier i form av timevolumer slik at sluttbruker og kraftleverandør mottar måleverdier i form av energimengder Sluttbruker og kraftleverandør skal ha ett grensesnitt for tilgang til måledata uavhengig av hvilket nettselskap de kommer fra Avrundingsregler i henhold til norsk Ediel-standard Innsamling og distribusjon av måleverdier Kraftbransjen bruker i dag mye tid på å korrigere måleverdier og det skaper mye friksjon mellom aktørene. God kvalitet på måleverdier er en forutsetning for et velfungerende marked og AMS representerer en mulighet til å få ett vesentlig løft i kvaliteten på måleverdier. Derfor er det viktig at det legges opp til regler og rutiner som sikrer best mulig kvalitet så raskt som mulig. Måleverdier innsamles, kvalitetssikres og distribueres av nettselskapene. Det er videre nettselskapenes ansvar å sørge for at feil ved måleverdier korrigeres og at korrigeringene blir distribuert så raskt som mulig. Vi tar i denne sammenheng utgangspunkt i krav til grensesnittet fra nettselskapene for distribusjon av måleverdier til sluttbrukere og markedsaktører. Det blir opp til det enkelte nettselskap å bestemme hvordan de skal fremstille påkrevde data i dette grensesnittet. Ut i fra et kostnads- og effektivitetshensyn vil det være hensiktsmessig at måleverdihåndteringen standardiseres i forhold til validering, estimering og editering (VEE). Dette fordi måleverdiene skal deles av mange markedsaktører på tvers av nettselskaper og da må det være et krav at en målerverdi betyr eksakt det samme uavhengig av hvilket nettselskap den kommer fra. Slik standardisering vil være påkrevd uavhengig av hvilke felles IKT løsninger som velges. Det anbefales at det etableres, dokumenteres og vedlikeholdes en nasjonal standard for VEE. I det følgende beskrives forslag til overordnet innhold i en norsk VEE standard. Kraftleverandør kan få fullmakt fra sluttbruker til å vise historiske data for målepunktet for perioden aktuell sluttbruker har vært tilknyttet målepunktet, siden det er sluttbruker som eier sine egne forbruksdata. Dette kan medføre ulike tilgangs- eller autorisasjonsnivåer. 33

35 Ved manglende måledata skal disse estimeres. Estimering skal foregå etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer Måleverdier Selv om nettselskapene samler inn og behandler måleverdier i form av stander (avlesning i kwh) er det volumer (forbruk i en periode i kwh/h) som skal distribueres til sluttbrukere og kraftleverandører. Volumer er enklere å forholde seg til for sluttbrukeren og faktureringen er relatert til volumer. Hvis sluttbrukeren også skal forholde seg til stander blir det for komplekst. En innvending er sluttbrukerens mulighet til verifikasjon og at han vil kunne lese av stand på måleren. I så fall må sluttbrukeren jevnlig lese av stand fordi det som vises på måleren aldri vil være det samme som den stand som eventuelt vil stå på en faktura. Hvis han jevnlig leser av stand vil han uansett kunne kontrollere dette mot de timevolumer han kan hente fra en felles IKT løsning. Vi tror heller ikke at en sluttbruker i fremtiden vil lese av stand direkte på måleren, men at han vil ha utstyr direkte knyttet til sin måler som loggfører forbruk i form av volumer. Distribusjon av stander ville medføre at flere enn nettselskapene må ha funksjonalitet for å håndtere stander og at feilhåndtering blir mer kompleks og omfattende for markedsaktørene. Datakvalitet på måledata hos nettselskap og incitamenter for å få denne best mulig: Datakvaliteten på måledata vil bli bedre ved innføring av AMS. Dette begrunnes i at sluttbruker, kraftleverandør, tredjeparts aktør, avregningsansvarlig og regulator vil kreve god kvalitet Nettselskapene tjener på økt datakvalitet i form av mindre klager, spørsmål, korrigeringer etc. Det er enklere for NVE å forholde seg til statistikk fra en datahub enn direkte fra aktørene, som ved utarbeidelse av ulike typer KPI Tidsfrister Distribusjon av måleverdier fra nettselskap skal i henhold til forskriften være ferdig innen kl.09:00 hver ukedag for 24 timevolumer for foregående døgn. Det må i tillegg legges til rette for oppdatering av måleverdier slik at eventuelle feil kan korrigeres, men måleverdier skal bare oppdateres dersom verdi eller verdien sin status har blitt endret. Det bør derfor innføres tidsfrister for korrigeringer som gir insentiv til best mulig datakvalitet så tidlig som mulig. Følgende tidsfrister foreslås: Tidsfrist Hva Status Innen kl. 09:00 D+1 Maskinelt (automatisk) kvalitetssikrede og eventuelt estimerte måleverdier tilgjengelig for sluttbruker og kraftleverandør for alle timemålte målepunkt Måledata for analyse og beslutningsstøtte Skal også kunne brukes til fakturering dersom status 127 Innen kl. 24:00 D+5 Kvalitetssikrede måleverdier klar Faktureringsklare 34

36 Innen M+3 Utover M+3 for fakturering og balanseavregning Korrigerte kvalitetssikrede måleverdier gjenstand for symmetrisk korreksjonsoppgjør Korrigerte kvalitetssikrede gjenstand for asymmetrisk korreksjonsoppgjør måledata Korrigerte faktureringsklare måledata Korrigerte faktureringsklare måledata D: Døgn for aktuelt forbruk/produksjon M: Kalendermåned for aktuelt forbruk/produksjon Tabell 3 Tidsfrister Korreksjoner utover M+3 For å sikre best mulig kvalitet og unngå korreksjonsoppgjør langt tilbake i tid bør dette legges til nettselskapene slik at de i størst mulig grad unngår korreksjoner utover M+3. Dette kan være i form av et asymmetrisk korreksjonsoppgjør dersom det identifiseres feil i måleverdiene etter M+3, hvor det foretas et oppgjør mot sluttbruker via kraftleverandøren dersom sluttbrukeren har blitt fakturert for mye som følge av feilen. Dersom sluttbrukeren har blitt fakturert for lite som følge av feilen må nettselskapet selv dekke tapet i nettleien. Nettselskapet skal også kompensere balanseansvarlig (for sluttbrukeren) dersom denne har blitt påført tap som følge av feilen. Alternative insentivmodeller kan være kvalitetsindekser som rapporteres per nettselskap for % kvalitet etter 1 dag, 5 dager og 3 måneder. Basert på slike oversikter kan hub ansvarlig og regulator følge opp og i ytterste konsekvens gi bøter for dårlig kvalitet. Det er viktig å nøye vurdere datakvaliteten i oppstartsfasen av AMS og legge ambisjonsnivået for kvalitet på "beste praksis" og ikke legge opp til urimelig høye krav før en har erfaring med hva AMS teknologien kan levere. Historiske måleverdier i en datahub skal alltid oppdateres, også utover M Standard prosesser innen kl. 09:00 D+1 Pga. den korte tidsfristen må relevante prosesser automatiseres Automatisk validering I denne sammenheng tas det ikke stilling til validering av fysisk overføring og format. Det er en intern prosess som avhenger av hvilken teknologi som ligger til grunn for innsamlingssystemet. Videre forutsettes det at måleverdiene er transformert til timevolumer (kwh/h). Formålet med valideringsprosessen er å identifisere kvaliteten til måledataene og sette en status på hver enkelt måleverdi. Det legges opp til følgende statuser i henhold til internasjonal standard: 35

37 127 Målt 56 Estimert 21 Midlertidig Disse kodene skal settes i henhold til følgende regler: 127 Målt Brukes på faktisk målte data hvor det ikke er grunn til å anta at data kan være feil. 56 Estimert Brukes ved manglende data fra innsamling eller at data åpenbart må være feil. Estimering er da påkrevd. Estimeringsmetode avhenger av hvor mye og hvilke data som mangler. 21 Midlertidig Brukes når det antas at måleverdien vil bli endret på et senere tidspunkt. Det kan være innsamlede måleverdier som feiler i rimelighetskontroll. Data med denne koden må oppdateres innen kl. 24:00 D+5 til enten 127 eller 56. Tabell 4 - Kodebruk for valideringsprosessen Standard prosesser innen kl. 24:00 D+5 Nettselskapene har fire dager på å korrigere verdier fra D+1 fristen. Nettselskapene skal bare sende oppdatering dersom verdi eller status har blitt endret for en måleverdi. Innen denne tidsfristen skal alle måleverdier ha en av følgende statuser fastsatt i henhold til følgende regler: 127 Målt 56 Estimert Brukes på faktisk målte data hvor det ikke er grunn til å anta at data kan være feil. Brukes også for tidligere estimerte verdier etter at det har kommet inn en faktisk avlesning og det ikke er grunn til å anta at data kan være feil. Dersom en måleverdi sendes med denne status i denne tidsperioden betyr det at det enten er en korrigering av tidligere målt eller at en estimert eller foreløpig er erstattet med målt. Brukes når data er estimert og det ikke forventes at målte eller mer nøyaktige data vil kunne fremskaffes senere. Selv om disse måledata er estimert tidligere skal det gjøres en ny estimering dersom datagrunnlaget for estimeringen er endret. Tabell 5 - Kodebruk for standard prosesser kl D Standard prosesser etter D+5 Dersom en feil oppdages etter fem dager skal verdiene oppdateres i henhold til følgende regler: 36

38 127 Målt Brukes på faktisk målte data hvor det ikke er grunn til å anta at data kan være feil. Brukes også for tidligere estimerte verdier etter at det har kommet inn en faktisk avlesning og det ikke er grunn til å anta at data kan være feil. Dersom en måleverdi sendes med denne status i denne tidsperioden betyr det at det enten er en korrigering av tidligere målt verdi eller at en estimert verdi er erstattet med målt. 56 Estimert Brukes når data er estimert og det ikke forventes at målte eller mer nøyaktige data vil kunne fremskaffes senere. Selv om disse måledata er estimert tidligere skal det gjøres en ny estimering dersom datagrunnlaget for estimeringen er endret. Tabell 6 - Kodebruk for standard prosesser etter D+5 Både verdi og kode kan endre seg, dvs. at en verdi kan være den samme men at koden er endret og visa versa. En måleverdi kan endres mange ganger i syklusen beskrevet ovenfor; i teorien uendelig mange ganger. Det er ikke mulig for mottaker å identifisere om en verdi har endret seg ved bare å se på koden. Derfor må en måleverdi også være identifisert fra nettselskapet med måleverdi dato og klokkeslett Kontroll av måledata Kontroll av måledata hos nettselskapene bør standardiseres. Som minimum bør følgende kontrolleres: Manglende verdier Dynamiske grenseverdier Negativt forbruk; Det skal ikke sendes negative timevolumer, utenom ved korreksjoner. All produksjon skal måles separat og utveksles som positive timevolumer Volum mot stander Kontroll skal utføres av nettselskapet ved innsamling av måleverdier. Kontrollen skal vurdere om en måleverdi er: høyst sannsynlig riktig o Innenfor intervallet som er satt som en sannsynlig verdi for målepunktet o Målevolumet får kode 127 høyst sannsynlig uriktig o Utenfor intervallet satt som en sannsynlig verdi for målepunktet o Målevolumet må estimeres og får kode 56 usikker o Målerverdien er i et intervall hvor det hverken er høyst sannsynlig riktig eller høyst sannsynlig uriktig o Målevolumet får kode 21 37

39 Estimeringsmetoder Det foreslås at estimering i hovedsak gjøres med utgangspunkt i det enkelte anleggs individuelle måledata. I de tilfeller det ikke finnes måledata, for eksempel et nytt anlegg, skal det benyttes antatt årsforbruk på anlegget, vektet etter innmatingsprofilen for nettområdet. Estimeringsmetoder skal ikke benytte topp- eller bunnverdier innenfor en døgnserie. Dette har to årsaker: 1. Topp- og bunnverdier kan være gjenstand for effektprising eller andre insentiver og feilaktig estimerte topper/bunner vil ha større negativ konsekvens enn estimeringer som gir verdier likere de andre verdiene i døgnserien 2. Estimerte topp- og bunnverdier vil kunne skille seg ut og i større grad medføre klager fra forbrukerne Feil innenfor timeintervall med målt totalvolum Dersom det finnes målte stander (med kode 127) ved inngang og utgang av et timeintervall der det mangler verdier for timer innenfor dette intervallet, skal summen av volum for estimerte enkelttimer innenfor timeintervallet tilsvare differansen mellom målt stand ved utgang og inngang av intervallet. Når data som skal estimeres er mindre enn ett visst maksimum sammenhengende tidsintervall, for eksempel 2 timer skal det kjente totalvolumet fordeles flatt i estimering av enkelttimene i dette intervallet. Når data som skal estimeres er mindre enn ett visst minimum sammenhengende tidsintervall, for eksempel 3 timer skal det kjente totalvolumet fordeles i henhold til anlegges historiske profil for disse timene Feil innenfor timeintervall uten målt totalvolum Dersom det ikke finnes målt stand (med kode 127) ved inngang og/eller utgang av et timeintervall skal manglende verdier estimeres basert på historisk estimering. Da brukes ett gjennomsnitt av tre tilsvarende historiske tidsintervaller som ligger nærmest i tid og hvor en tar høyde for normale arbeidsdager og fridager i henhold til norsk kalender Distribusjon av måledata I henhold til alternative modeller vil vi her skille mellom distribusjon i en kommunikasjonshub og distribusjon gjennom en datahub Distribusjon gjennom en kommunikasjonshub Det forutsettes at en kommunikasjonshub gir sluttbruker og kraftleverandør ett grensesnitt for tilgang/ nedlasting av data. 38

40 Datautveksling for innsamling og distribusjon av måleverdier i en kommunikasjonshub er illustrert i følgende figur: Figur 11 - Sekvensdiagram for innsamling og distribusjon av måleverdier i en kommunikasjonshubmodell Det må legges opp til at en kraftleverandør eller tredjepart kan hente ut måledata gjennom en kommunikasjonshub som alle nettselskaper er tilknyttet gjennom ett standard grensesnitt. Nettselskapet sender (pusher) data til kraftleverandør og tredjepart gjennom kommunikasjonshuben, i henhold til kravene om distribusjon av data, dvs. hver dag for foregående døgn samt endringer på eldre data. Tredjepart og kraftleverandør skal kunne foreta en spørring via kommunikasjonshuben, som identifiserer aktuelt nettselskap, for eksempel på bakgrunn av målepunktid, og videresender forespørsel. Nettselskapene returnerer relevante data som sammenstilles og presenteres/sendes til tredjepart og kraftleverandør. Kommunikasjonshuben lagrer i prinsippet ingen informasjon, men det kan være prosesseringsmessig effektivt at kommunikasjonshuben lagrer oppdatert informasjon om hvilke nett en kraftleverandør er operativ i. I denne løsningen er det nettselskapet som har ansvaret for distribusjon av måledata til sluttbruker via kraftleverandør eller tredjepart. Det forutsettes at kommunikasjonshuben vil være en automatisert tjeneste som drives av en teknisk driftsorganisasjon. Løsningen krever følgende: En kommunikasjonshub med funksjonalitet for å motta og rute forespørsler samt innsamle, sammenstille data fra flere nettselskap og returnere data. Kommunikasjonshuben må videre ha nokså kompleks funksjonalitet for å håndtere forespørsler fra kraftleverandør og tilhørende svar fra nettselskap. Feilsituasjoner må også håndteres automatisk Alle nettselskap er integrert mot grensesnittet til kommunikasjonshuben med høy grad av tilgjengelighet Identifikasjon av sluttbruker-målepunkt-måleverdier. Nettselskap må holde rede på sluttbruker, kraftleverandør, målepunkt-id, alternativt må kommunikasjonshuben ha denne informasjonen, slik at forespørselen fra kommunikasjonshuben til nettselskap spør på målepunkt-id. Autorative data lagres hos ansvarlig for innsamling og kvalitet, samt nærmest data-kilden 39

41 Samfunnsøkonomi For nettselskapene vil det være noe mer kostbart å gjøre måledata tilgjengelig i en kommunikasjonshub-modell som i en datahub-modell. Dette skyldes at en kommunikasjonshub krever større grad av tilgjengelighet og oppetid. Det vil bli kostbart å bygge og drifte en kommunikasjonshub-tjeneste men vesentlig lavere kostnad enn en datahub. Tilpasninger som følge av nye krav til markedsløsninger vil sannsynligvis medføre endringer for alle nettselskaper og således kostbart samfunnsøkonomisk. Kraftleverandørog nettselskap må løse feil og uoverensstemmelser seg i mellom. Det vil være kostbart og tidkrevende i seg selv, men det vil også øke terskelen for konkurranse i de ulike nettområder, spesielt de litt mindre. I en kommunikasjonshub-modell foreslås det en sentral drifts- og supportorganisasjon som en del av kommunikasjonshuben. Denne vil delvis kunne håndtere manglende data og oppfølging mot nettselskapene ved avvik. Støtter ny markedsmodell Gir støtte til ny nordisk, eventuelt europeisk, markedsmodell men krever detaljerte krav, disiplin og oppfølging av 130 nettselskaper. Sluttbruker sin tilgang til egne historiske måledata kan bli komplisert på grunn leverandørsentrisk modell ved leverandørskifter og flytting. Sluttbruker vil ikke merke om data blir lagret i en datahub eller desentralt. Løsningen kan gi større utfordringer for dokumentering og opprettholdelse av nøytralitet. Tilgang til måledata for kraftleverandører og tredjeparter vil kreve stor ytelse hos nettselskapene. En kommunikasjonshub-modell vil ikke være best alternativ med tanke på et nordisk og europeisk marked, begrunnet i mer pågang mot hver enkelt nettselskaps database fra kraftleverandører, tredjeparter osv. For nye kraftleverandører i markedet vil etablering bli enklere gjennom bare ett grensesnitt og de vil ha samme tilgang til måledata som eksisterende kraftleverandører. Det vil også gjøre at sluttbruker i mindre nettområder vil kunne oppleve samme tilbud av kraftleverandører som i større nettområder. Teknisk robust løsning 130 nettselskap skal ha ansvaret for hver sin tekniske løsning. Det antas at en kommunikasjonshub-modell vil gi en mindre robust løsning enn en datahub-modell, siden nettselskapene vil benytte ulike systemløsninger og man mister stordriftsfordelene knyttet til en datahub. I mange forretningsprosesser utover avregning av det enkelte målepunkt, vil kvaliteten avhenge av det svakeste leddet (for eksempel ved beslutningsstøtte for anmelding for neste døgn samt balanseavregning). Løsningen vil kreve mye høyere investeringer hos nettselskapene grunnet høyere krav til prosesseringstid, lagringskapasitet, oppetid, backup løsninger, logging og oppfølgingsrutiner for manglende data. 40

42 Implementering Det er god grunn til å anta at en kommunikasjonshub-modell gir korteste og minst risikofylte vei i implementeringen. Men det er også grunn til å anta at testing og produksjonssetting kan bli utfordrende med så mange ulike aktører Distribusjon gjennom en datahub Det forutsettes her at alle nettselskap leverer kvalitetssikrede måledata i form av kwh/h verdier til en datahub som lagrer dataene og gjør dem tilgjengelige for sluttbruker og kraftleverandør. Datahuben vil da være autorativ datakilde for oppgjør. Nettselskapet får ansvar for at dataene kommer frem til sentralen. Etter dette overtar datahuben ansvaret for distribusjon og tilgjengelighet ovenfor sluttbruker, kraftleverandør og tredjepart. Datahuben vil da drive aktiv feilsøking og oppfølging av nettselskapene i forhold til manglende data. Sluttbruker og kraftleverandør og tredjeparter vil måtte henvende seg til datahuben ved mangler i forhold til mottatte data. Datautveksling for innsamling og distribusjon av måleverdier i en datahub er illustrert i følgende figur: Figur 12 - Sekvensdiagram for innsamling og distribusjon av måleverdier i en datahub-modell Løsningen krever følgende: En datahub med måleverdidatabase, meldingshåndtering og ett operativt miljø for både service og teknisk drift Nettselskapene må sende inn måledata, men kan bruke samme teknologi som i dag (Ediel standarden) datahuben må ha grensesnitt for distribusjon av data til sluttbruker og kraftleverandør Samfunnsøkonomi En felles datahub for innsamling, datalagring og distribusjon vil være kostbar i forhold til investering og drift. 41

43 En felles datahub vil på en nøytral og transparent måte gjøre det mulig å måle og sammenligne kvaliteten på måleverdikjeden på tvers av nettselskaper. Dette gir beste forutsetninger for god datakvalitet som igjen sikrer færrest mulig feil og lavest mulig kostnader ved feilhåndtering. En felles datahub representerer kun ett operativt grensesnitt å forholde seg til for både nettselskap og kraftleverandører. Det antas at det vil bli enklere å få til en enhetlig oppfølging av regelverk og praksis. Videre vil nettselskapene få færre henvendelser i en datahub-modell. Det vil kun bli en kommunikasjonsløsning inn til og ut av den sentrale databasen. Det vil medføre større grad av standardisering av IKT løsninger for både nettselskaper og kraftleverandører. Det vil medføre lavere investerings- og vedlikeholdskostnader. Med alle måledata på ett sted vil det kun bli ett grensesnitt ut mot sluttbrukere og kraftleverandører i sluttbrukermarkedet. Fremtidige endringer i markedsmodell angående distribusjon av måledata vil høyst sannsynlig kunne løses uten endringer fra nettselskapene sin side. Slike fremtidige endringer i markedsmodell vil således bli billigere. Støtter ny markedsmodell Gir god støtte til ny nordisk, eventuelt europeisk, markedsmodell. Utveksling av måledata via en datahub-modell vil medføre at ny krav til måleverdiutveksling høyst sannsynlig kan løses ett sted. For nye kraftleverandører i markedet vil etablering bli enklere gjennom bare ett grensesnitt og de vil ha samme tilgang til måledata som eksisterende kraftleverandører. Det vil også gjøre at sluttbrukere i mindre nettområder vil kunne oppleve samme tilbud av kraftleverandører som i større nettområder. Modellen gjør det enklere for sluttbruker å få tilgang til egne historiske data og en enkel tilgang til datahuben for tredjeparter vil øke tilbudet av produkter for blant annet energiøkonomisering. Løsningen vil potensielt legge bedre til rette for dokumentering og opprettholdelse av nøytralitet. Teknisk robust løsning Stordriftsfordeler vil gi grunnlag for høy kvalitet i en datahub-modell. De autorative måleverdiene vil kunne bli lagret, vedlikeholdt og distribuert med høyest mulig grad av redundans og sikkerhet. En datahub krever rask prosesseringstid, mye lagringskapasitet, 100 % oppetid, effektiv backup løsning og oppfølgingsrutiner for manglende data etc. Det må sikres logging av all aktivitet for å spore og hindre misbruk. Det må tas høyde for og legge til rette for at man vil operere med kvarters-verdier. Det kan være utfordringer knyttet til synkronisering av data mellom nettselskapene og datahub (inkonsistens). Implementering Det finnes ingen ferdig programvare som tilfredsstiller de krav som vil måtte stilles til en datahub i Norge. Det finnes imidlertid løsninger tilgjengelig som «ligner» men de 42

44 norske kravene til ytelse når det gjelder innhenting og distribusjon av måledata er unike. En må anta en omfattende utvikling og implementering som vil ta relativt lang tid og med vesentlig utviklingsrisiko Rapportering til balanseavregning (Ukeavregning) Med rapportering til balanseavregning menes de aktiviteter som Beregningsansvarlig (i dag Nettselskapet) har ansvar for å utføre i forbindelse med å framskaffe grunnlag for avregning av regulerkraft knyttet til kraften hver enkelt balanseansvarlig tar ut i Nettområdet. Beregningsansvarlig aggregerer volum pr. komponentkode i nettet. Avregningsperioden for regulerkraft er i dag en uke. Avregningsansvarlig foretar økonomisk avregning mot Balanseansvarlig av differansen mellom kraftuttaket som Balanseansvarlig har forhåndsmeldt og det kraftuttak som Nettselskap rapporterer i Nettområdet Datautveksling for rapportering til balanseavregning i en kommunikasjonshubmodell Figur 13 - Sekvensdiagram for rapportering til balanseavregning i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for rapportering til balanseavregning i en kommunikasjonshub-modell: Nettselskapet gjør aggregeringen 43

45 Dersom det oppstår avvik før balanseavregningen er kjørt vil det bli sendt korrigerte aggregerte måleverdier til alle involverte aktører (avregningsansvarlig, balanseansvarlig og kraftleverandør) Datautveksling for rapportering til balanseavregning i en datahub-modell Figur 14 - Sekvensdiagram for rapportering til balanseavregning i en datahub-modell Forutsetninger for rapportering til balanseavregning i en kommunikasjonshub-modell: Datahuben gjør aggregeringen Avviksoppgjør I forbindelse med detaljering av en ny leverandørsentrisk markedsmodell for det norske kraftmarkedet må det beskrives en prosess for korrigeringer av feil på faktura/ målerverdier. Denne prosessen forventes å bli tilsvarende dagens prosess for «korreksjon på timemålte målepunkter mellom nettselskap og kraftleverandør» 2. Se også avsnitt (Korreksjoner utover M+3). 2 Prosessbeskrivelser for avregningsgrunnlag, siste versjon, 44

46 Avviksoppgjør i en kommunikasjonshub-modell Figur 15 - Sekvensdiagram for avvikshåndtering i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for avviksoppgjør i en kommunikasjonshub-modell: Nettselskapet er ansvarlig for aggregering av måleverdier og avviksoppgjør Prosessen for avviksoppgjør er kun relevant etter at rapportering til balanseavregning er foretatt Avviksoppgjør i en datahub-modell Figur 16 - Sekvensdiagram for avvikshåndtering i en datahub-modell Forutsetninger for avviksoppgjør i en datahub-modell: Datahuben er ansvarlig for aggregering av måleverdier og avviksoppgjør Prosessen for avviksoppgjør er kun relevant etter at rapportering til balanseavregning er foretatt 45

47 5.4.5 Kundeavregning og fakturering Totalfakturering NordREG anbefaler at modellen for fakturering av sluttbruker i det fremtidige felles nordiske kraftmarkedet skal være obligatorisk totalfakturering utført av kraftleverandøren. Løsningen skal være kundevennlig og fremme konkurransen i kraftmarkedet. Dette innebærer at sluttbrukeren alltid skal motta en samlet faktura som inneholder både kraft og nett-tariff. 3 Endelig avklaring for hvordan dette skal gjennomføres i det norske markedet er ikke bestemt, men anbefalt fremtidig modell fra ESK må oppfylle kravet om totalfakturering utført av kraftleverandør. Argumentene bak NordREGs anbefaling er: Kundevennlig sluttbrukeren vil motta én faktura og ha et kontaktpunkt (kraftleverandøren). Løsningen vil være lettere for sluttbrukeren å håndtere, lettere for sluttbrukeren å forstå, mer konsistent kommunikasjon mot sluttbrukeren, sluttbrukeren får oversikt over sin totale energikostnad, og mulighet for å opptre mer aktivt i markedet Velfungerende marked og økt konkurranse styrker forholdet mellom kraftleverandør og sluttbruker, økt konkurranse mellom kraftleverandører, økt tilfredshet ved bytting (får fortsatt en faktura) som igjen øker byttehastigheten i markedet, kraftleverandører kan tilby nye løsninger Økt effektivitet lik prosess i hele markedet som er strømlinjeformet og gir grunnlag for effektivisering Tilfredsstiller EU regulering og utvikling samlet fakturering er mest vanlig i EU, og det forventes at fremtidig modell i EU fortsatt vil bli samlet fakturering Nøytralitet i forhold til nettselskap kraftleverandøren vil ha hovedkontakten med sluttbrukeren og løsningen vil redusere den dominerende aktørens markedsposisjon. Vil på sikt øke attraktiviteten for nye kraftleverandører i det nordiske markedet Kost-nytte NordREG har evaluert alternative løsninger 4, og kommet frem til at den anbefalte modellen har den beste samfunnsøkonomiske nytteverdien Begrepsavklaringer I beskrivelsen benyttes følgende begreper: Avregning - innsamle nødvendige underlagsdata for etablering av ferdig avregningsunderlag for sluttbruker. Avregningsunderlag blir utarbeidet for kraft og nett-tariff. I avregningsunderlaget inngår offentlige avgifter som moms, elavgift, el-sertifikater og andre avgifter/skatter. Avregningsunderlaget baserer seg på faktisk forbruk hos sluttbruker multiplisert med en kostnad per volumenhet, i tillegg kan det tillegges volumuavhengige fastpriselementer som inngår i kontrakten med sluttbrukeren 3 NordREGs reccomendation on the future model for billing customers in the harmonised Nordic end-user market, 4 IBID December 19th

48 Totalfakturering - utsendelse av én faktura for både kraft, nettleie og avgifter. Totalfaktura utarbeides basert på avregningsunderlaget fra kraftleverandør og nettselskap. Det skal være mulighet for å synliggjøre de forskjellige kostnadselementene som kraft, nett-tariff, avgifter etc. på fakturaen slik at sluttbrukeren kan se de ulike kostnadselementene Engros-modellen - kraftleverandøren selger og fakturerer sluttbrukeren for de totale kostnadene relatert til elforbruket (nettleie, kraftkostnad og avgifter) og mottar betalingen fra sluttbrukeren. Nettleien skal utgjøre det samme som om nettselskapet hadde fakturert sluttbrukeren selv for nettleien. Kraftleverandøren på sin side betaler nettselskapene for den totale nettleien inklusiv mva som kraftleverandørens sluttbrukere samlet sett er gjenstand for i de respektive nettselskapenes distribusjonsnett. Øvrige avgifter/skatt betales av kraftleverandøren til relevante skatteetater Det er ikke bestemt i NordREG eller hos NVE hvordan fakturering skal gjennomføres i det fremtidige markedet. I dette arbeidet er det forutsatt at det benyttes en engrosmodell. Et alternativ kan være en gjennomfaktureringsmodell, hvor kraftleverandøren sender en faktura til sluttbruker bestående av to dokumenter; en for kraft og en for netttariff. I en gjennomfaktureringsmodell vil sluttbrukeren ha to kontrakter; en med kraftleverandør, og en med nettselskapet. En konsulentrapport utarbeidet for NordREG av Ernst & Young foreslår en gjennomfaktureringsmodell, alternativt kombinert med en klientkonto. 5 Vurdering i ESK prosjektet og fremtidig IKT struktur påvirkes sannsynligvis ikke på et overordnet nivå av om det benyttes en engros-modell eller en gjennomfaktureringsmodell Beskrivelse av totalfaktureringsmodellen Modellen består av fire steg: 1. Innsamling av forbruksdata 2. Avregning 3. Fakturering 4. Innfordring Nettselskapene har følgende oppgaver i totalfaktureringsmodellen: 1. Fremskaffelse av sluttbrukerens forbruk (måledata) 2. Distribusjon av måledata til kraftleverandør slik at kraftleverandør kan utarbeide avregningsunderlag for kraft 3. Utarbeidelse av ferdig avregningsunderlag pr målepunkt for nett-tariff som tilgjengeliggjøres for kraftleverandør. Eventuelle avgifter og skatter skal inngå i avregningsunderlaget. I en datahub-modell vil tilgjengeliggjøring av avregningsunderlaget for nett-tariff gjøres av en datahub (ref. kapittel 1.1.5) 4. Nettselskap fakturer kraftleverandør for total nett-tariff og eventuelle avgifter (faktureres som varekjøp etter en engros-modell) Kraftleverandørene har følgende oppgaver: 5 Credit risk management in future billing regime. A common Nordic end-user market with combined billing, 9 March

49 1. Utarbeidelse av avregningsgrunnlag for kraft pr målepunkt 2. Kraftleverandør kan samle flere målepunkt pr sluttbruker, også for sluttbrukere som har målepunkt i flere nettområder 3. Sammenstilling av avregningsunderlag for kraft og nett-tariff og etablering av faktura for nett-tariff, kraft og avgifter. Faktura sendes fra kraftleverandør til sluttbruker 4. Kraftleverandør står for inndrivelse av fakturabeløp sendt til sluttbruker 5. Betale faktura til nettselskap for total nett-tariff for kraftleverandørens sluttbrukere i nettselskapets område (engros-modellen) I utarbeidelse av konkret modell for totalfakturering må det vurderes om kraftleverandøren skal ha stenge- og struperett ved manglende betaling samt betingelser og ansvar knyttet til dette. De ulike oppgavene og grensesnitt mellom nettselskap, kraftleverandør og sluttbruker i totalfaktureringsmodellen vises i figuren under: Faktureringsprosessen Nettselskap Kraftleverandør Sluttbruker Innsamling forbruksdata Avregning Fakturering Faktura Betaling Faktura Innfordring Betaling Figur 17 - Totalfaktureringsmodell Avregning er delt mellom nettselskap og kraftleverandør, dvs. at nettselskapet gjør avregning av nettleien, mens kraftleverandøren gjør avregning av kraft. Nettselskapet fakturerer kraftleverandøren totalsummen for nettleie for kraftleverandørens sluttbrukere, mens kraftleverandøren totalfakturerer sluttbruker. Nettselskap må vite hvem som er kraftleverandør siden de skal fakturere kraftleverandørene for nettleie uansett hvor beregning av fakturalinjer på målepunkt ligger Tidspunkt for avregning og fakturering Tidspunkt for utarbeidelse av avregningsunderlag følger en fastsatt tidssyklus som nettselskapene definerer pr målepunkt. Alle kraftleverandører skal ha tilgang til ferdig 48

50 avregningsunderlag for nett-tariff og eventuelle avgifter i henhold til de definerte tidsfrister. Utarbeidelse av avregningsunderlag for nett-tariff krever mye prosessering og dermed tidsforbruk av nettselskapene (eller i fremtiden datahuben), dette vil bli ytterligere krevende med innføring av timesvolumer. For å redusere toppbelastningen i forbindelse med prosessering for nettselskapene bør det åpnes for alternative løsninger. En mulighet er at nettselskapene utarbeider avregningsunderlag for deler av sin kundebase ved fastsatte intervaller (for eksempel 1/30 av målepunktene hver dag i måneden, eller 1/4 hver uke). Ferdig avregningsunderlag gjøres tilgjengelig for kraftleverandør så snart det er ferdigstilt, enten ved at nettselskap sender dette, eller at det blir gjort tilgjengelig via datahuben. Avregningen skal være klar klokken 09:00 D+6 etter det aktuelle målepunktets siste dag av den på forhånd planlagte avregningssyklusen til nettselskapet. Avregningen må minst bli gjort en gang i måneden, men er ikke låst til kalendermåneder. Kraftleverandør vil da ha forutsigbarhet for hvilke målepunkter som avregnes på gitte tidspunkter. Kraftleverandøren vil benytte avregningsunderlaget fra nettselskapene og inkludere kraft for samme periode som faktureres sluttbruker. Faktura til sluttbruker kan således inneholde både kraft og nett-tariff for samme periode, slik at sluttbrukeren lett kan få oversikt over sitt totale forbruk og kostnad. Kraftleverandør kan, etter avtale med sluttbrukeren, fakturere sine sluttbrukere etter sitt kraftprodukt og den hyppighet de selv ønsker. Det må kunne faktureres kun kraft, dersom man ønsker en annen hyppighet enn når fakturalinjer for nettleie blir sendt. Nettleien blir således tatt med på første faktura til sluttbruker etter mottak hos kraftleverandør Håndtering av forskjellige nett-tariff strukturer Leverandøren skal motta et ferdig avregningsunderlag med spesifisering av nett-tariffen. Så selv med forskjellige nett-tariffer skal håndtering av avregningsgrunnlaget og utarbeidelse av faktura kunne håndteres av kraftleverandørene. Alle sluttbrukere skal motta informative regninger, hvor det tydelig skal fremgå de ulike elementene nett-tariff, kraft og avgifter. Informasjon fra nettselskapet om endringer av tariffer skal også kommuniseres via kraftleverandøren Håndtering av offentlige avgifter I dag er nettselskapet pliktig til å inndrive offentlige avgifter og spesifikke energirelaterte avgifter. I en leverandørsentrisk modell, vil det være fornuftig at dette ansvaret blir overført til kraftleverandørene. Det er kraftleverandøren som har kundekontakt, og derfor bør ansvaret for inndrivelse av avgifter ligge hos kraftleverandør. 49

51 Denne rapporten vil ikke ta stilling til hvilken modell som er best egnet for håndtering av offentlige avgifter og skatter. Både NordREG 6 og NVE har startet arbeid med å vurdere alternative løsninger for dette Korreksjoner av måleverdier som er avregnet og fakturert For korreksjoner som er kortere tilbake i tid enn inneværende måned og 3 måneder forut skal håndteres av kraftleverandøren basert på korrigerte måleverdier fra nettselskapet Korreksjoner av faktura eldre enn inneværende måned og 3 måneder forut skal foretas mellom nettselskap og kraftleverandør i form av egen rutine for oppgjørskorrigering. Måleverdier skal bli oppdatert i masterdatabasen for målerdata. Dette vil sikre muligheten til å hente ut riktige historiske data. Nettselskapet har det økonomiske ansvaret, og bærer tapet ved kreditering av sluttbruker Sikring av like konkurransevilkår og nøytralitet Integrerte selskaper må splitte sine kundedatabaser mellom nett og kraft. Dette vil innebære en kostnad, men er nødvendig for å oppnå like konkurransevilkår mellom selvstendige kraftleverandører og kraftleverandører i et integrert selskap Totalfakturering i en kommunikasjonshub modell Nettselskapet utarbeider avregningsunderlag og gjør dette tilgjengelig for kraftleverandør gjennom den standardiserte kommunikasjonshub-løsningen. Det vil da bli etablert ett grensesnitt for kommunikasjonen mellom nettselskap og kraftleverandør. Hvert nettselskap må da sende ferdig avregningsunderlag til alle de kraftleverandørene som har sluttbrukere i det spesifikke nettområdet. Kraftleverandør sammenstiller avregningsunderlaget for nett-tariff og kraft og utarbeider faktura for sluttbrukeren. Fakturaen skal inneholde og spesifisere nett-tariff, kraft kostnad og alle avgifter Avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en kommunikasjonshub-modell Med sluttbrukeravregning menes de aktiviteter som beregningsansvarlig (oppgavegiver) (i dag nettselskapet) har ansvar for å utføre i forbindelse med å framskaffe avregningsgrunnlaget til balanseansvarlig og kraftleverandør. Beregningsansvarlig (oppgavegiver) (i dag nettselskap) skal på grunnlag av forbruk i de målepunkt en balanseansvarlig har kraftleveranse, beregne det totale kraftuttaket den balanseansvarlige, fordelt per kraftleverandør, har hatt i nettområdet i avregningsuken. Det totale kraftuttaket fremkommer som summen av kraftuttaket i timeavregnede og profilavregnede målepunkter og aggregeres pr. komponentkode. 6 Tax Collection in the future billing regime. A common Nordic end-user market with combined billing. Ernst & young 8 March

52 Figur 18 - Sekvensdiagram for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en kommunikasjonshubmodell Vurdering av kommunikasjonshub-modell Samfunnsøkonomi Nettselskaper kan utarbeide avregningsunderlag med samme systemer som i dag. Dog vil det kreves at systemene håndterer større datamengder enn i dag grunnet innføring av timesvolumer. Det vil kreves at avregningsunderlaget sendes gjennom en standardisert kommunikasjonsløsning. Tilpasning til en slik løsning forventes å kreve endringer, men sannsynligvis ikke store investeringer for å få dette til. Denne tilpasning må gjøres hos alle nettselskaper. Nettselskapene vil i totalfaktureringsmodellen ikke lenger trenge å fakturere og foreta innfordring av sine sluttbrukere, da dette vil bli gjort av kraftleverandørene. Nettselskapet vil fakturere kraftleverandørene for den totale nett-tariffen, dette vil utgjøre et mindre antall fakturaer. Kraftleverandørene må kunne motta ferdig avregningsunderlag for nett-tariff pr målepunkt, og inkludere denne i sitt faktureringssystem. Det antas at kostnaden ved tilpasning av en slik løsning ikke er stor. Nettselskapene må utvikle en løsning hvor kraftleverandørene kan hente (pull) historiske avregningsunderlag. Kostnaden for dette vil bli lagt på alle nettselskaper, og vil bli en mer kostbar løsning enn i en datahub-modell hvor denne funksjonen vil ligge hos datahuben. Støtter ny markedsmodell En løsning med kommunikasjonshub for fakturering vil muliggjøre totalfakturering av kraft, nettleie og avgifter. Kraftleverandørene vil være avhengig av kommunikasjon med hvert enkelt nettselskap, og det vil være komplisert for en kraftleverandør å hente opp historiske 51

53 avregningsunderlag for nett-tariff dersom en sluttbruker etterspør dette. I en løsning hvor det legges support funksjoner i kommunikasjonshuben kan de gjøre noen av disse oppgavene. Teknisk robust løsning Løsningen er avhengig av at alle nettselskap gjør tilgjengelig ferdige avregningsunderlag til kraftleverandørene gjennom en standardisert kommunikasjonshub. I forhold til en datahub løsning med krav til 24/7 drift og backup løsninger, vil en løsning med kommunikasjonshub være mer sårbar for feil og oppetid. Dersom en kraftleverandør skal yte god kundeservice er kraftleverandøren avhengig av en teknisk robust løsning hos alle nettselskaper slik at kraftleverandøren har god tilgang til nødvendige data 24/7 (historiske data og avregningsdata). Nettselskapene må da ha funksjonalitet så kraftleverandørene kan hente (pull) data fra nettselskapene for å håndtere kundespørsmål angående volumer. Dette må utvikles hos alle nettselskap. Implementering Løsningen vil kreve mindre endringer enn i en datahub modell, og kan dermed raskere bli implementert: Dagens avregningsløsning hos nettselskapene kan benyttes (hvis de har kapasitet til å håndtere en større mengde data pga. timesvolumer) Nettselskapene må ha nye systemer i forbindelse med kravene i AMS Mindre tilpasninger hos kraftleverandøren for å inkludere nett-tariff på fakturaen Totalfakturering i en datahub-modell Beskrivelsen for modellen er basert på at nettselskapene utarbeider avregningsunderlag for nett-tariffen og sender dette til datahuben 7. Kraftleverandørene kan da hente det ferdige avregningsunderlaget hos datahuben. en lagrer historiske avregningsunderlag slik at kraftleverandør kan hente historiske data relatert til nettavregningen. En fremtidig opsjon er at en datahub ferdigstiller avregningsunderlaget for nett-tariff, og gjør dette tilgjengelig for kraftleverandøren. Begge løsningene er beskrevet i det følgende Totalfakturering i en datahub-modell hvor nettselskapene utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff I modellen vil det være en sentral database hvor avregningsunderlag kan lagres, og hvor kraftleverandørene får tilgang til avregningsunderlag. Kraftleverandørene har ett kontaktpunkt å forholde seg til for tilgang til avregningsunderlaget. 7 I konsulentrapporten som ligger til grunn for NordREGs anbefaling av totalfakturering legges anbefales det også etablering av sentral datahub. Consideration of alternative billing regimes for the common Nordic end-user market, VaasaETT Oy, 16th May

54 I denne modellen blir avregningsunderlag laget av nettselskapene. Nettselskapet henter gjeldende målerdata fra datahuben (datahuben er autoritativ kilde for målerdata 8 ) og utarbeider ferdig avregningsunderlag til kraftleverandøren. Dette underlaget inkluderer da nett-tariff og eventuelle avgifter. Ferdig avregningsunderlag sendes til datahuben som gjør avregningsunderlaget tilgjengelig for kraftleverandøren som sammenstiller dette med avregningsunderlag for kraft og gjennomfører fakturering og innfordring. Nettselskapet fakturerer kraftleverandøren for den totale nett-tariffen for kraftleverandørens sluttbrukere i nettområdet. Denne løsningsmodellen er vist i figuren under. Datahub Faktureringsprosessen Nettselskap Kraftleverandør Sluttbruker Innsamling forbruksdata Målerdata Avregningsunderlag Avregningsunderlag Avregning Fakturering Faktura total nettleie Betaling Faktura Innfordring Betaling Figur 19 - Totalfakturering i en datahub-modell hvor nettselskapene utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff 8 Dersom nettselskapet benytter data fra egen database kan det oppstå situasjoner hvor avregningsunderlaget for netttariff avviker fra målepunkt data benyttet for avregning av kraft. 53

55 Avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en datahub-modell Figur 20 - Sekvensdiagram for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning i en datahub-modell Ved å plassere Måleverdiansvarlig (en rolle ansvarlig for å etablere og validere måledata fra måledatainnsamler, samt ansvarlig for historiske verdier for målepunktene) i en datahub vil det være enkelt å åpne for bytte Måleverdiansvarlig Vurdering av løsningen Samfunnsøkonomi Nettselskapene vil, som et resultat av totalfaktureringsmodellen, ikke lenger trenge å fakturere og foreta innfordring av sine sluttbrukere, da dette vil bli gjort av kraftleverandørene. Nettselskapet vil fakturere kraftleverandørene for den totale nett-tariffen, dette vil utgjøre et mindre antall fakturaer. Kraftleverandørene må kunne motta ferdig avregningsunderlag for nett-tariff pr. målepunkt, og inkludere denne i sitt faktureringssystem. Det antas at kostnaden ved tilpasning av en slik løsning ikke er stor. Datahuben vil ha gode rutiner for kvalitetsjekking av underlagsdata, og kraftleverandørene vil dermed kunne frigjøre ressurser for kvalitetsjekking av avregningsunderlaget for nett-tariff og avgifter. Kraftleverandøren vil ha et kontaktpunkt for å hente ut avregningsunderlag, i forhold til en modell med kommunikasjonshub hvor kraftleverandørene er avhengig av hvert enkelt nettselskap for å få avregningsunderlag. Dette vil lette kraftleverandørenes hverdag og effektivitet. Nettselskapene trenger ikke å ha en spørreløsning hvor kraftleverandørene har mulighet til å hente ut historiske avregningsunderlag. 54

56 Støtter ny markedsmodell Løsningen krever at nettselskapene vet hvilken kraftleverandør som leverer til hvert målepunkt. Modellen sikrer derfor i mindre grad et skille mellom nett og kraftleverandør enn modellen hvor datahuben utarbeider dette avregningsunderlaget. Teknisk robust løsning Avregningsunderlaget blir lagret sentralt hos en aktør med store krav til oppetid, kvalitet og backup løsninger. Dette vil gi kraftleverandørene mulighet til å yte god kundeservice ved rask tilgang til nødvendige data i forbindelse med fakturering og spørsmål om historiske avregningsunderlag for nett-tariff. Implementering Etablering av en sentral datahub med funksjonalitet for å ta i mot og gjøre tilgjengelig avregningsunderlag vil kreve et større prosjekt og en lengre implementeringstid enn i en løsning med kommunikasjonshub Totalfakturering i en datahub-modell hvor datahub utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff (mulig fremtidig opsjon) I en datahub-modell vil det være en sentral database hvor avregningsunderlag kan lagres, og hvor kraftleverandørene får tilgang til avregningsunderlag. Kraftleverandørene har ett kontaktpunkt å forholde seg til for tilgang til avregningsunderlaget. I denne modell blir avregningsunderlag laget av datahuben. Datahuben mottar tariff strukturen fra hvert enkelt nettselskap pr målepunkt (eventuell endring i tariffstruktur må sendes til datahuben fra nettselskapene). Datahuben benytter måleverdier som er lagret sentralt til å utarbeide ferdig avregningsunderlag til kraftleverandøren. Dette underlaget inkluderer da nett-tariff og eventuelle avgifter. Ferdig avregningsunderlag gjøres tilgjengelig for kraftleverandøren som sammenstiller dette med avregningsunderlag for kraft og gjennomfører fakturering og innfordring. Avregningsunderlaget gjøres tilgjengelig for nettselskapet som fakturerer kraftleverandøren for den totale nett-tariffen for kraftleverandørens sluttbrukere. Avregningsunderlaget til nettselskapene kan aggregeres pr. kraftleverandør av datahuben slik at nettselskapet ikke får tilgang til hvem som er kraftleverandør på hvert målepunkt. Nettselskapet mottar betaling fra kraftleverandøren en gang i måneden (ikke knyttet til kalendermåneder). Denne løsningsmodellen er vist i figuren under. 55

57 Datahub Faktureringsprosessen Nettselskap Kraftleverandør Sluttbruker Innsamling forbruksdata Målerdata Tariffstruktur Avregningsunderlag Avregning Avregningsunderlag Fakturering Faktura total nettleie Betaling Faktura Innfordring Betaling Figur 21 - Totalfakturering i en datahub-modell hvor datahub utarbeider avregningsunderlag for netttariff (mulig fremtidig opsjon) Dersom avregningsunderlaget for nett-tariff og avgifter gjøres sentralt av datahuben sikres en enhetlig beregning av avgifter for alle sluttbrukere. Det gjør det også lettere ved endringer da dette kun skal gjøres et sted i motsetning til hos alle nettselskaper. I dag eksisterer det forskjellige tariffstrukturer som nettselskapene benytter. De fleste nett-tariffer er bygget opp med følgende elementer: Ett fastledd og ett energivariabelt ledd Fastleddet er for det meste ett årlig beløp fordelt på hver faktura. Noen har fastledd avhengig av ampere Det kan skilles mellom kundetyper; husholdning, hytter, ulike næringer (for eksempel drivhus osv.) Noen har ulike tariffer mellom vinter og vår Ved avregningen av nett-tariff bør det således være en funksjonalitet slik at hvert målepunkt er angitt med tariffkode som angir hvilken tariff som gjelder basert på standard parametere som tar hensyn til forskjellige strukturer for nett-tariff. Dette må vedlikeholdes av nettselskapet. I løsningen hvor datahuben utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff er det en forutsetning av nett-tariff elementene standardiseres i Norge. Stordriftsfordelen ved å benytte en hub for beregning av avregningsgrunnlaget for nett-tariff reduseres dersom det finnes mange med forskjellige nett-tariffer og nett parametere som benyttes. Vi forslår at strukturen til nett-tariffer i distribusjonsleddet standardiseres til ett håndterbar sett av parametere begrenset til: Type sluttbruker o Husholdning o Hytter o Næringskoder Energiledd i form av pris per energimengde Effektledd i form av månedlig totalbeløp Eventuelt fastledd 56

58 Løsningen hvor en datahub utarbeider avregningsunderlaget for nett-tariff anses som en betydelig endring av dagens modell og rollefordelingen i bransjen. Det anbefales at denne løsningen tas med som en opsjon i en eventuell datahub, og at beslutning om bruk av denne funksjonaliteten i datahuben tas på et senere tidspunkt. Figur 22 - Sekvensdiagram for datautveksling for avregningsunderlag for sluttbrukeravregning med opsjon der datahuben avregner kraft og nett-tilknytning i en datahub-modell Vurdering av løsningen Samfunnsøkonomi En datahub-modell hvor datahuben utarbeider ferdig avregningsunderlag vil gi stordrift og dermed være en effektiv modell. Det vil sannsynligvis være billigere å gjøre avregningen sentralt fremfor at alle nettselskapene gjør dette selv. Nettselskapene vil motta ferdig grunnlag fra datahub for fakturering av kraftleverandørene. Nettselskapet vil fakturere kraftleverandørene for den totale nett-tariffen, dette vil utgjøre et mindre antall fakturaer. Nettselskapene vil, som et resultat av totalfaktureringsmodellen, ikke lenger trenge å fakturere og foreta innfordring av sine sluttbrukere, da dette vil bli gjort av kraftleverandørene. Nettselskapene trenger ikke å etablere en spørre-løsning hvor kraftleverandørene kan hente ut historiske avregningsunderlag. Kraftleverandørene må kunne motta ferdig avregningsunderlag for nett-tariff pr. målepunkt, og inkludere denne i sitt faktureringssystem. Det antas at kostnaden ved tilpasning av en slik løsning ikke er stor. Datahuben vil ha gode rutiner for kvalitetsjekking av underlagsdata, og kraftleverandørene vil dermed kunne frigjøre ressurser for kvalitetsjekking av avregningsunderlaget for nett-tariff og avgifter. Datahuben vil også kunne følge opp manglende innrapporteringer fra nettselskapene. Dette vil frigjøre tidsbruk og ressurser hos kraftleverandørene. 57

59 Støtter ny markedsmodell En datahub-modell for fakturering vil muliggjøre totalfakturering av kraft, nettleie og avgifter. En datahub-modell vil sikre nøytralitet i markedet ved at alle avregningsgrunnlag sendes til den sentrale databasen hvor kraftleverandører har tilgang til sitt avregningsgrunnlag. Løsningen vil innebære at all fakturering av nett-tariff blir gjennomført på samme måte. Vertikalintegrerte selskaper vil dermed ikke ha en konkurransefordel som de kan ha i en kommunikasjonshub modell hvor det kan være forskjellsbehandling av kraftleverandørene. En datahub vil sikre at alle kraftleverandører får lik tilgang til avregningsunderlag på et standardisert format. Dette vil sikre lik håndtering av alle kraftleverandører og støtte et marked med like konkurransevilkår. Leverandørenes grensesnitt mot nettselskapene reduseres til forretningsforholdet i forbindelse med nettselskapenes fakturering av den totale nett-tariffen for kraftleverandørens sluttbrukere i det spesifikke nettområdet (engros-modellen). Teknisk robust løsning Avregningsunderlaget blir utarbeidet og lagret sentralt hos en aktør med store krav til oppetid, kvalitet og backup løsninger. Dette vil gi kraftleverandørene mulighet til å yte god kundeservice ved rask tilgang til nødvendige data i forbindelse med fakturering og spørsmål om historiske avregningsunderlag for nett-tariff. Implementering Etablering av en datahub med funksjonalitet for å utarbeide avregningsunderlag vil kreve et større utviklingsprosjekt med betydelig implementeringstid. 5.5 Administrasjon av sluttbrukeren Finn målepunkt-id Prosessen «Finn målepunkt ID» er i dagens modell løst gjennom NUBIX. Det forventes at prosessen beskrevet under har tilsvarende funksjonalitet som dagens NUBIX løsning. Generelle forutsetninger for prosessen «Finn målepunkt ID» etter innføring av AMS: Nettselskap er ansvarlig for anleggsadresse Kraftleverandør er ansvarlig for kundeinformasjon Kraftleverandøren beskrevet i prosessen er den nye kraftleverandøren For å hindre unødvendige avvisninger/feil er det viktig at sjekk på målepunkt ID kjøres mot samme database som skal godkjenne leverandørskifte. Når ny kraftleverandør spør om målepunkt ID må to av karakteristikkene under være med i forespørselen: o Målepunkt ID o Fødselsdato/organisasjonsnummer o Sluttbruker navn o Anleggsadresse 58

60 o Målernummer Datautveksling for å finne målepunkt ID i en kommunikasjonshub-modell Figur 23 - Sekvensdiagram for å finne målepunkt ID i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for «Finn målepunkt ID» i en kommunikasjonshub-modell: Kommunikasjonshuben har ikke et fullt utbygget målepunktregister Datautveksling for å finne målepunkt ID i en datahub-modell Figur 24 - Sekvensdiagram for å finne målepunkt ID i en datahub-modell Forutsetninger for «Finn målepunkt ID» i en datahub-modell: Kraftleverandør sender meldingen «Finn målepunkt ID» til en datahub (i rollen som målepunktadministrator) som håndterer prosessen. Nettselskapet vil ikke ha noen rolle i prosessen Datahuben har anleggsdata fr alle målepunkter 59

61 5.5.2 Leverandørskifte Ved et leverandørskifte sender ny kraftleverandør «Melding om leveringsstart» til målepunktadministrator (i dag nettselskapet). Målepunktadministrator kontrollerer mottatt «Melding om leveringsstart», bekrefter leverandørskiftet til ny kraftleverandør ved å sende «Bekreftelse på leveringsstart» og informerer gammel kraftleverandør om leverandørskiftet ved å sende «Melding om opphør». «Bekreftelse på leveringsstart» kan være negativ, det vil si en avvisning av leverandørskiftet. Dersom leverandørskiftet avvises må prosessen startes på nytt av kraftleverandør etter at årsaken til avvisning er løst. Inntil full implementering av AMS er gjennomført må prosessen omfatte underprosessen «Skaff målerstand» for profilavregnede målepunkter. Dersom sluttbruker bruker angreretten, må prosessen inneholde en mulighet for å kansellere leverandørskiftet. Dette gjøres ved at ny kraftleverandør sender «Kansellering av Melding om leveringsstart» som kan sendes inntil en virkedag før dato for leverandørskifte. Meldingen vil være tilsvarende «Melding om leveringsstart», men med informasjon om at dette er en kanselleringsmelding. Sluttbruker har en rolle i prosessen (starter prosessen ved å tegne kontrakt med ny kraftleverandør) men er ikke tatt med i de videre diagrammene. I 2011 ble det foretatt ca leverandørskifter i Norge 9. Generelle forutsetninger for leverandørskifte etter innføring av AMS: Nettselskapet er autorativ kilde for informasjon som er knyttet til det fysiske målepunktet, som målepunkt ID og anleggsadresse. Kraftleverandør er autorativ kilde på kundedata. Det vil si all informasjon som kunden er ansvarlig for, som organisasjonsnummer eller fødselsdato, sluttbruker, fakturaadresse, telefon, epost osv. Ved leverandørskifte sender kraftleverandør kun dato for leverandørskifte og målepunkt ID. Kontroll på at det er riktig målepunkt må håndteres av kraftleverandør. Det vil si å kontrollere at organisasjonsnummer eller fødselsdato, samt sluttbruker navn stemmer. I dagens modell må kraftleverandør skaffe til veie skiftestand for profilavregnede (ikke fjernavleste) målepunkter. Videre må nettselskapet validere skiftestanden og distribuere denne til både ny og gammel kraftleverandør. Disse prosessene vil imidlertid forsvinne i forbindelse med innføring av AMS. 9 Kilde: «Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011» fra NVE, se 60

62 Datautveksling for leverandørskifte i en kommunikasjonshub-modell Figur 25 - Sekvensdiagram for leverandørskifte i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for leverandørskifte i en kommunikasjonshub-modell: Leverandørskifteprosessen foregår mellom kraftleverandør og nettselskap via en kommunikasjonshub Alle grunnlagsdata (som er nødvendig for å håndtere et leverandørskifte) ligger i databasen til henholdsvis kraftleverandør og nettselskap Nettselskapene må til enhver tid ha oppdaterte anleggsdata og måledata Prosessen vil i tillegg omfatte: o Kontakt mellom sluttbruker og kraftleverandør for å inngå en kraftleveransekontrakt o Kraftleverandør må finne målepunkt ID I en kommunikasjonshub-modell vil kraftleverandør sende «Melding om leveringsstart (leverandørskifte)», i prinsippet kun med dato og målepunkt ID, via en kommunikasjonshub til nettselskapet (i rollen som målepunktadministrator) som håndterer leverandørskiftet. 61

63 Datautveksling for leverandørskifte i en datahub-modell Figur 26 - Sekvensdiagram for leverandørskifte i en datahub-modell Forutsetninger for leverandørskifte i en datahub-modell: Leverandørskifteprosessen foregår mellom kraftleverandør og datahub. Nettselskapet har ingen rolle i leverandørskifteprosessen, utover at nettselskapet trenger informasjon om ny kraftleverandør i forbindelse med fakturering av nettleie og kundeinformasjon for varsling av driftsutfall i nett eller lignende Datahuben er autorativ kilde til grunnlagsdata (som er nødvendig for å håndtere et leverandørskifte) Nettselskapene må til enhver tid ha oppdaterte anleggsdata og måledata i huben Prosessen vil i tillegg omfatte: o Kontakt mellom sluttbruker og kraftleverandør for å inngå en kraftleveransekontrakt o Kraftleverandør må finne målepunkt ID I en datahub-modell vil kraftleverandør sende «Melding om leveringsstart (leverandørskifte)», i prinsippet kun med dato og målepunkt ID, til en datahub (i rollen som målepunktadministrator) som håndterer leverandørskiftet Forskjeller: Leverandørskifte i kommunikasjons- og datahub-modell I en datahub-modell vil leverandørskifteprosessen i hovedsak flyttes fra nettselskapene til datahuben: Kraftleverandørene forholder seg til en datahub istedenfor ca 130 nettselskap, noe som vil forenkle oppfølging ved avvik Nettselskapene vil slippe datautveksling til/fra ny og gammel kraftleverandør, og kun motta informasjon om ny kraftleverandør til bruk ved fakturering 62

64 5.5.3 Innflytting (anleggsovertakelse) Prosessen for innflytting benyttes ved oppstart på et anlegg som en sluttbruker overtar. Det kan for eksempel være ved flytting, overtakelse av fritidsbolig eller når en bedrift overtar nye lokaler. Felles for disse situasjonene er en endring i den som står som ansvarlig på målepunktet. Det er beskrevet en kundesentrisk tilnærming til flytteprosessen. En innflytting trigger både en utflytting på gammelt målepunkt og innflytting på nytt. Prosessen for innflytting minner mye om prosessen for leverandørskifte. Forskjellen fra et leverandørskifte er at navn, anleggsadresse og eventuell fakturaadresse inkluderes i «Melding om leveringsstart». Sluttbruker har en rolle i prosessen (starter prosessen ved å tegne kontrakt med ny kraftleverandør) men er ikke tatt med i etterfølgende beskrivelsene. Det foretas ca flyttinger per år i Norge 10. Generelle forutsetninger for innflytting etter innføring av AMS: Nettselskapet blir involvert i prosessen fordi nettselskapet trenger informasjon om den nye sluttbrukeren på anlegget I dagens modell må kraftleverandør skaffe til veie skiftestand for profilavregnede (ikke fjernavleste) målepunkter. Videre må nettselskapet validere skiftestanden og distribuere denne til både ny og gammel kraftleverandør. Disse prosessene vil imidlertid forsvinne i forbindelse med innføring av AMS Nettselskapet må kontrollere målepunkt ID ved mottak av «Melding om leveringsstart» Forslag til nytt regelverk etter innføring av AMS: Etter innføring av AMS er det ikke lenger anledning til å foreta anleggsovertagelse (innflytting) tilbake i tid Datautveksling for innflytting i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for innflytting i en kommunikasjonshub-modell: Nettselskapet må vite hvem som er kraftleverandør i en kommunikasjonshub-modell, for å kunne håndtere utflytting (oppsigelse) uten ny sluttbruker på anlegget Kraftleverandørene forholder seg til kommunikasjonshub Med en kommunikasjonshub bør det være mulig å foreta innflytting i «realtime» Antall meldinger vil i kommunikasjonshub-modell være lik dagens modell 10 Kilde: NordREGs recommendation on the future model for billing customers in the harmonised Nordic end-user market, December 19 th

65 Figur 27 - Sekvensdiagram for innflytting i en kommunikasjonshub-modell I figuren vises meldingsflyt mellom kraftleverandør og nettselskap. I det virkelige liv vil prosessen i tillegg omfatte: Kontakt mellom sluttbruker og kraftleverandør for å inngå en kraftleveransekontrakt Kraftleverandør må finne målepunkt ID og eventuelt nettselskap. I en kommunikasjonshub-modell, som i dagens modell, må kraftleverandør sende melding til riktig nettselskap I en kommunikasjonshub-modell trigger hver innflytting 2 meldinger fra nettselskapene: o «Melding om bekreftelse på leveringsstart» til ny kraftleverandør o «Melding om opphør» til gammel kraftleverandør 64

66 Datautveksling for innflytting i en datahub-modell Figur 28 - Sekvensdiagram for innflytting i en datahub-modell I en datahub-modell vil kraftleverandør sende «Melding om leveringsstart (innflytting)», med målepunkt ID, dato og informasjon om ny sluttbruker, til en datahub (i rollen som målepunktadministrator), som håndterer innflyttingen. Datahuben vil ha oversikt over all målepunkter i alle nettområder, uavhengig av nettselskap. Siden det kommer en ny sluttbruker i målepunktet trenger nettselskapet informasjon om blant annet navn på sluttbruker. Denne informasjonen vil videresendes til nettselskapet fra datahuben. Dette er imidlertid en langt enklere prosess enn dagens prosess for anleggsovertakelse. Forutsetninger for innflytting i en datahub-modell: Kraftleverandørene forholder seg til en datahub Totalt vil antall meldinger øke. Kraftleverandørene får tilsvarende datautveksling som i dag. Datahuben vil overta ansvaret for meldingene nettselskapet hadde tidligere, både mot ny og gammel kraftleverandør. I tillegg kommer det en ny datautveksling mellom datahub og nettselskap, med informasjon om ny sluttbruker og eventuelt ny kraftleverandør Nettselskapene slipper med en informasjonsmelding fra den sentrale datahuben, med informasjon om den nye sluttbrukeren i målepunktet I en datahub-modell er det datahuben som håndterer informasjon til ny og gammel kraftleverandør Med en datahub bør det være mulig å foreta innflytting i «realtime» Oppstart av nytt anlegg For nye målepunkter (nye anlegg) forutsettes en leverandørsentrisk modell. Nettselskapet har kontakt med sluttbruker i forbindelse med installasjonen av anlegget, men det åpnes først for strøm når sluttbruker har valgt en kraftleverandør eller er blitt tildelt en anvisningsleverandør. 65

67 Prosessen er lik prosessen for innflytting, bortsett fra at den ikke trigger et opphør for sluttbruker som flytter ut. Nettselskapet er ansvarlig for å installere, teste og klargjøre anlegget. Nettselskapet må opprette målepunkt-id og sette status for anlegget Utflytting Denne prosessen heter i dag «Opphør av kraftleveranse og overføring av kraft». Prosessen benyttes når sluttbruker tar kontakt med kraftleverandør og melder utflytting. Kraftleverandøren sender «Melding om utflytting» til målepunktadministrator. Dersom meldingen kan aksepteres returnerer målepunktadministrator «Bekreftelse på utflytting». Bekreftelsen kan være negativ (avvising av utflytting) dersom «Melding om utflytting» ikke er i henhold til forretningsregler eller forskrifter. Generelle forutsetninger for utflytting etter innføring av AMS: Utflytting kan ikke skje tilbake i tid Dagens prosess for å skaffe til veie skiftestand for profilavregnede målepunkter vil forsvinne i forbindelse med innføring av AMS Siden det forutsettes en leverandørsentrisk markedsmodell, forutsettes det at det vil være nødvendig med en overføring av kraftleveransen til en leveringspliktog/eller anvisningsleverandør Datautveksling for utflytting i en kommunikasjonshub-modell Figur 29 - Sekvensdiagram for utflytting i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for utflytting ved en kommunikasjonshub-modell: «Bekreftelse eller avvising av melding om opphør» skal i dag sendes senest 2 virkedager etter mottak av «Opphør av kraftleveranse og overføring av kraft» fra kraftleverandør. Ved innføring av en kommunikasjonshub antas det at dagens tidsfrist opprettholdes. 66

68 Datautveksling for utflytting i en datahub-modell Figur 30 - Sekvensdiagram for utflytting i en datahub-modell Forutsetninger for leverandørskifte ved en datahub-modell: «Bekreftelse eller avvising av melding om opphør» skal i dag sendes senest 2 virkedager etter mottak av «Opphør av kraftleveranse og overføring av kraft» fra kraftleverandør. Ved innføring av en datahub kan dette gjøre i «realtime» Oppsigelse (opphør) Denne prosessen benyttes når kraftleverandør stopper kraftleveransen til et målepunkt. Årsaker til kontraktsopphør fra sluttbruker/kraftleverandør kan for eksempel være konkurs, dødsbo, dårlig betaler, utløp av kontrakt, osv. Det vil være ulik prosedyrer hos nettselskapene, alt etter årsak. I dagens modell må kraftleverandør skaffe til veie skiftestand for profilavregnede (ikke fjernavleste) Målepunkter. Videre må nettselskapet validere skiftestanden og distribuere denne til både ny og gammel kraftleverandør. Disse prosessene vil imidlertid forsvinne i forbindelse med innføring av AMS. I dagens modell vil opphør av kraftleveranse fra kraftleverandør medfører at sluttbruker havner på leveringsplikt. Siden det skal legges til rette for en mer leverandørsentrisk markedsmodell, forutsettes det at det vil være nødvendig med en overføring av kraftleveransen til en leveringsplikt- og/eller anvisningsleverandør, se også 5.5.8, Leveringsplikt Datautveksling for opphør av kraftleveranse i en kommunikasjonshub-modell Sekvensdiagrammet under viser meldingsgangen ved opphør av kraftleveranse i en kommunikasjonshub-modell. Kraftleverandøren sender «Opphør av kraftleveranse» til målepunktadministrator (nettselskapet). Dersom meldingen kan aksepteres returnerer målepunktadministrator «Bekreftelse på melding om opphør». «Bekreftelse på melding 67

69 om opphør» kan være negativ («Avvising av melding om opphør») dersom meldingen ikke er i henhold til forretningsregler eller forskrifter. Figur 31 - Sekvensdiagram for opphør av kraftleveranse i en kommunikasjonshub-modell Forutsetninger for opphør av kraftleveranse i en kommunikasjonshub-modell: «Bekreftelse eller avvising av melding om opphør» skal i dag sendes senest 2 virkedager etter mottak av «Opphør av kraftleveranse og overføring av kraft» fra kraftleverandør. Ved innføring av en kommunikasjonshub antas det at dagens tidsfrist opprettholdes Datautveksling for opphør av kraftleveranse i en datahub-modell Figur 32 - Sekvensdiagram for opphør av kraftleveranse i en datahub-modell 68

70 Sekvensdiagrammet under viser meldingsgangen ved opphør av kraftleveranse i en datahub-modell. Kraftleverandøren sender «Opphør av kraftleveranse» til målepunktadministrator (datahub). Dersom meldingen kan aksepteres returnerer målepunktadministrator «Bekreftelse på melding om opphør». «Bekreftelse på melding om opphør» kan være negativ («Avvising av melding om opphør») dersom meldingen ikke er i henhold til forretningsregler eller forskrifter. Dersom opphør av kraftleveranse aksepteres sender datahuben melding til leveringsplikt- og/eller anvisningsleverandør som overtar kraftleveransen til målepunktet. Forutsetninger for opphør av kraftleveranse i en datahub-modell: «Bekreftelse eller avvising av melding om opphør» skal i dag sendes senest 2 virkedager etter mottak av «Opphør av kraftleveranse og overføring av kraft» fra kraftleverandør. Ved innføring av en datahub kan dette gjøre i «realtime» Struping og stenging Dette er en ny prosess som foreslås innført i forbindelse med innføring av AMS og en mer rendyrket leverandørsentrisk modell for det norske kraftmarkedet. Det forutsettes at det kun er nettselskapet som skal ha direkte/fysisk tilgang til stenging/struping, men at kraftleverandørene skal kunne sende en forespørsel om stenging til nettselskapet ved manglende betaling. I en slik situasjon vil ikke nettselskapene ha noe forhold til grunnlaget for stengingen. Slike meldinger bør derfor gå via supportfunksjonen i en datahub eller kommunikasjonshub som kan sikre høy grad av sikkerhet knyttet til tilgang og autorisasjon. Prosess for «Stengning/struping» må beskrives i detalj i forbindelse med detaljering av ny markedsmodell. En må ha klare regler og ansvarsdeling ved stenging/struping og en må derfor blant annet få avklart: Hvem har det juridiske ansvaret for stengingen (den som stenger eller den som sendte melding om stenging)? Bør det være tidsfrister for stengeprosessen, slik at en i større grad unngå at en stenger anlegg der kunden har betalt i mellomtiden? Hvilke regler og prosedyrer må kraftleverandørene følge før de kan bruke stenging? Skal en benytte stenging eller struping når en stenger en kunde som er dårlig betaler? Skal kraftleverandøren betale nettselskapet for å stenge? Det er viktig å skille på opphør av anlegg og stenging/struping, for eksempel pga. manglende betaling. Det er ikke uproblematisk å stenge selv med AMS. For det første må det være prosedyrer som dokumenterer eskalering og kundekontakt. For det andre må det sikres mot brann og skader ved åpning, dvs. at sluttbrukeren er bevisst at det åpnes og at det ikke står påskrudd apparatur som ikke skal være påskrudd. 69

71 5.5.7 Mikroproduksjon Innmating fra mikroproduksjon er en ny forretningsprosess som anbefales innført. Det foreslås at kraftleverandørene kan inngå avtale med sluttbrukere som har innmating fra mikroproduksjon, som solsellepaneler, i nettet. Alternativt kan det defineres en ny rolle for aktører som håndterer mikroproduksjon mot sluttbrukere. Kraftleverandør med innmatingsavtale må, på lik linje som ved salg av strøm, ha en avtale med en balanseansvarlig som håndterer innmatingen i engrosmarkedet (mot balanseavregningen). Nettselskapet samler inn og oversender innmating til kraftleverandør med innmatingsavtale. Nettselskapene kan ha en egen nett-tariff for innmating. Nettselskapene kan minske nett-tapet pga. «kortreist strøm» og forbedret systemdrift/ nettanalyse. Prosessen er ikke beskrevet med egne sekvensdiagrammer, siden datautvekslingen vil bli en del av de andre prosessene som er beskrevet, med følgende forutsetninger: Det opprettes egne målepunkt ID er for innmating og forbruk. Det må innføres et nytt dataelement i grunnlagsdata for målepunkt; Målepunkttype, med informasjon om det er et produksjons- eller forbruksmålepunkt. Tilsvarende må Målepunkttype innføres som attributt i melding med måledata for sluttbrukeravregning. NVEs retningslinjer for plusskunder må koordineres med en slik modell og det bør vurderes å lempe på kravet for å bli definert som plusskunde Leveringsplikt Dersom det skal legges til rette for innføring av en leverandørsentrisk modell er det naturlig å vurdere dagens ordning der nettselskapene har leveringsplikt. Dersom nettselskapene i en slik modell ikke skal forholde seg til enkeltkunder vil det ikke gi mening at de skal måtte ha systemer og rutiner for kun å håndtere kunder på leveringsplikt. Alternativet til dagens ordning er å innføre leveringspliktleverandører og/eller anvisningsleverandører. En leveringspliktleverandør er en kraftleverandør som leverer kraft til sluttbrukere som ingen andre kraftleverandører vil ha, mens en anvisningsleverandør er en kraftleverandør som leverer til sluttbrukere som ikke har valgt kraftleverandør. Anvisningsleverandør og leveringspliktleverandør kan for eksempel utpekes på bakgrunn av anbudsrunder, eller være den dominerende kraftleverandør i nettområdet. Anbudsrunder eller vurderinger av hvem som er dominerende kraftleverandør i nettområdet kan gjerne kjøres ved gitte tidsintervall, for eksempel hvert tredje år. Rollene kan kombineres. Generelle forutsetninger ved innføring av leveringsplikt- og/eller anvisningsleverandør: Rollene leveringsplikt- og/eller anvisningsleverandør innføres Anvisningsleverandør eller leveringspliktleverandør tar over ved oppsigelse av kraftleveransen pga. dårlig betalingsevne hos sluttbruker Dersom tidligere sluttbruker melder utflytting og det ikke finnes informasjon om ny sluttbruker kan anlegget strupes etter et antall dager, for eksempel 5 dager. Det viktigste er å ha en felles regel 70

72 5.6 AMS tilleggstjenester AMS tilleggstjenester er et uklart begrep med uklart innhold. I tillegg har tjenestene så langt vært diskutert og vurdert ut i fra at en må forholde seg til nettselskapene både for tilgang til målerverdier og kommunikasjon via nettselskapenes kommunikasjonskanal. Effektiv distribusjon av prisinfo til sluttbruker via AMS (M2) er en av flere tilleggstjenester, som er spesielt nevnt i forskriften. Med AMS får nettselskapene mer informasjon og flere muligheter i forhold til drift av nettet, som informasjon om brudd, jordfeil, utkobling ved vedlikehold, overvåkning, lastutkobling, m.m.. Dette er først og fremst funksjonalitet for nettselskapets egen nettdrift, og har dermed ikke hovedfokus i ESK sammenhengen. Samtidig er det viktig å være klar over at det er potensielt store synergier i bruken av de ulike løsningene for de ulike interessegruppene; sluttbruker, nettselskapet, kraftaktøren og balanseansvarlig Rapporten fokuserer på tjenester som involverer flere parter enn nettselskap og sluttbruker, typisk tjenester som skal være gjenstand for konkurranse. Dette kan tenkes å være: Hel eller delvis utkobling av last mot kompensasjon Forbruksstyring kontrollert av sluttbrukeren Forbruks- og prisinformasjon via flere kanaler som display/ mobil-applikasjon/ web Effektiv konkurranse om energieffektiviseringstjenester Nye innovative tjenester som valgt løsning vil gjøre mulig o Som for eksempel en iphone/android App som gir råd om hvilken kraftleverandør som gir deg best pris på ditt forbruk Teknologien har endret seg betydelig siden diskusjonen rundt tilleggstjenester startet. Da var en helt avhengig av å få på plass kommunikasjonskanaler for å tilrettelegge for tjenestene. I vil vi høyst sannsynlig se på digital kommunikasjon som ikke støtter internett som et hinder for innovative løsninger for kontroll og styring i sluttbrukermarkedet. Allerede i dag kan vi kontrollere ovner, lys, ta opp TV programmer osv., fra hvor som helst i verden, via utstyr som er billig og lett tilgjengelig (Clas Ohlson, tjenesteleverandører osv.), og som kobler seg opp på lokalnettet mer eller mindre automatisk. Å etablere en infrastruktur hvor flere enheter som kommuniserer direkte med måler kan reise en del sikkerhetsmessige utfordringer. Dermed er det viktig å skille tilgang til måledata og statusinformasjon fra muligheten for styring og kontroll av nettselskapets utstyr. For å få tilgang til måleren og målerverdier i sann tid, samt energistyring, må måleren tilgjengeliggjøres gjennom en kommunikasjonsenhet/ams-gateway som er standardisert (WiFi, ZigBee, eller lignende.). Sluttbrukerne bør dermed kunne kjøpe/få en enhet som de selv kan koble til sitt lokalnett og som kommuniserer med måler gjennom gatewayen. På denne måten vil en raskt og kostnadseffektivt kunne sikre at alle som ønsker kan få tilgang til sine data for lokal styring og oversikt. Styringen skjer via sluttbrukerens utstyr og sluttbrukerens nettverk, og ikke via nettselskapets utstyr. Dermed reduseres behovet for sikring mot misbruk betydelig. Et eventuelt display på kjøkkenet vil da kunne kommunisere med måleren via lokalnettet. Mange vil foretrekke en App på smarttelefon eller nettbrett for å hente ut 71

73 den samme informasjonen. Noen produsenter vil også kunne kombinere et stasjonært display med gateway funksjonalitet til det lokale nettet og lokal styring. Hvis en i tillegg etablerer en datahub, vil det være naturlig for programmer/apper og hente kvalitetssikrede historiske data fra denne. Dette vil sikre at en historisk forholder seg til de samme data som avregnes, og at en kun har ett system og ett grensesnitt å kommunisere mot. Dette vil også gjøre at utstyr og programvare for sluttbrukeren blir vesentlig billigere enn å gå via hvert enkelt nettselskapets individuelle løsninger. En kombinasjon av sentrale kvalitetssikrede data, sammen med lokal sanntidsinformasjon og sluttbrukerens egen styring vil gi komplett oversikt og kontroll. I tillegg vil en slik løsning sikre enkle og innovative styrings og rådgivningstjenester. En åpen løsning basert på standardkomponenter og kommunikasjon via internett, vil sikre innovasjon og et åpent og velfungerende marked også for nye tjenester, kontroll, energieffektivisering og styringssystemer. Ingen proprietære kommunikasjons- eller styringsløsninger vil hindre fri konkurranse. Dermed vil Norge kunne bli et attraktivt marked også for internasjonale maskin og programvareleverandører. Alle elektriske artikler i husstanden kan styres igjennom et slikt konsept og en trenger ikke være fysisk til stede i husstanden. Det er viktig at tjenestene gjøres tilgjengelig som en web-service (e.l.) for sluttbrukeren slik at de selv kan bestemme hvem de velger som tjenesteleverandører. Dette for å sikre nye innovative løsninger og tjenester som for eksempel sammenligner kraftleverandører. Et web-service type grensesnitt er også nødvendig for å tilrettelegge for automatiserte applikasjoner. Hvis en er avhengig av å logge inn på min side hos enten nettselskapet, kraftleverandøren eller datahuben for å få tilgang til tjenestene vil dette føre til store begrensninger i utviklingen av nye løsninger. En moderne og innovativ AMS standard vil dermed både støtte opp om både et fritt og nøytralt energimarked og et fritt og nøytralt styrings og energieffektiviseringsmarked Prisinformasjon Forskriftene krever at det legges til rette for distribusjon av prisinformasjon til sluttbrukerne. I en løsning som beskrevet over, vil det være naturlig å distribuere dette via det datahuben. Dette er kvalitetssikrede data som ikke endres lokalt. En slik løsning sikrer nøytralitet, da kraftleverandørens ikke priser sendes via et nettverk som et integrert selskap har kontroll over. En App vil da for eksempel kunne kombinere målerverdier, pris/tariff, oppdaterte løpende priser fra NordPool med alternative priser fra andre kraftleverandører. Resultatet er effektive verktøy for både å ha kontroll over forbruk og priser, samtidig som en vil kunne få hjelp til å velge riktig kraftleverandør i forhold til den enkeltes forbruksprofil Nettnytte Noen tjenester som struping/utkobling må uansett håndteres via nettselskapenes egne løsninger som nevnt i innledningen. Disse tjenestene er det ikke naturlig å konkurranseutsette direkte. Derimot kan der være aktuelt at det er kraftleverandøren (som en mulig 3.part) er ansvarlig for noen av disse funksjonene, eller hjelper sluttbrukerne med å utnytte disse optimalt, i tillegg eller sammen med de andre tjenestene som er beskrevet over. Et eksempel på en mulig nettnyttetjeneste via kraftleverandøren kan være; 72

74 Nettselskapet setter en eller flere negativ tariffer som skal kompensere for at de kan strupe effekt på enkeltanlegg, per sesong eller år. Kraftleverandøren tilbyr utstyr til sluttbrukeren som gjør struping mulig. Sluttbrukeren får en andel av den negative tariffen, kraftleverandøren beholder resten. Nettselskapet kan bygge signifikante grupper av denne typen sluttbrukere. Ved behov kan nettselskapet koble ut gruppe for gruppe, enten parallelt eller sekvensielt. Informasjon om mulig utkoblingsstatus vil kunne bygges inn i meldinger om anleggsinfo, leverandørskifter e.l. Typisk fasilitert av en datahub parts produkter/tjenester og tilrettelegge for konkurranse om tilleggstjenester En åpen løsning basert på standardkomponenter og kommunikasjon via internett, vil sikre innovasjon og et åpent og velfungerende marked også for nye tjenester, kontroll, energieffektivisering og styringssystemer. Ingen proprietære kommunikasjons- eller styringsløsninger vil hindre fri konkurranse. Dermed vil Norge kunne bli et attraktivt marked også for internasjonale maskin og programvareleverandører. Alle elektriske artikler i husstanden kan styres igjennom et slikt konsept og en trenger ikke være fysisk til stede i husstanden Infrastruktur for AMS tilleggstjenester For AMS tilleggstjenester skiller vi mellom en kommunikasjonshub-modell og en datahub-modell. Den kommunikasjonshub-modellen er basert på kravene slik de ligger i fra NVE i dag. Det er et mulig alternativ å tilby tilsvarende funksjonalitet som beskrives for datahub-modellen over, men implementert hos nettselskapene koblet sammen gjennom en kommunikasjonshub. Dette alternativet er ikke tatt med, fordi det vil kreve at alle nettselskapene vil måtte lage en minivariant av det datahuben, med en 24/7 tjeneste, som igjen alle tjenesteleverandørene vil måtte forholde seg til. En kommunikasjonshub kan ta seg av autentisering og ruting, men vil fort bli lite kostnadseffektiv, fordi AMS tjenester vil ha betydelig flere kommunikasjons-parter og varianter av tilbudt funksjonalitet og styring enn den meldingsutvekslingen som er etablert i dag. Dermed avviker den kommunikasjonshub-modellen noe i forhold til resten av dokumentet, men det gjøres for å kunne sammenligne en datahub-modell med den løsningen som er definert i AMS forskriften, samt at et kommunikasjonshub alternativ uansett vil avvike fra en kommunikasjonshub for de andre prosessene Distribusjon gjennom kommunikasjonshub-modell I dette kapittelet er kommunikasjonshub-modellen basert direkte på AMS kanalen slik forskriften har definert den i dag. En slik løsning vil en måtte forholde seg til proprietære kommunikasjons-løsninger og mange nettselskap for å oppfylle de nye forskriftskravene fra NVE. Dette vil føre til kostbare løsninger med begrenset funksjonalitet. Med stor sannsynlighet vil både tilbudt funksjonalitet måtte reguleres av NVE og løsningene få begrenset utbredelse pga. pris. 73

75 3.part/Kraftleverandører Tilleggstjenester inkl. prisinformasjon Nettselskaper Tegnforklaring Internett AMS kanalen 3.parts bruk av AMS kanalen Nettselskapets Innsamling og styring Tilleggstjenester inkl. prisinformasjon Sluttbruker Målepunkt Lokal Styring Figur 33 - AMS kommunikasjon i en kommunikasjonshub-modell i henhold til forskriften Sluttbruker Display Leverandør Priser "AMS kanal" Nettselskap Utstyr Komm. kanal Lokalt grensesnitt Historiske måleverdier Nett + Nettnytte Nye innovative tjenester Figur 34 - Ansvar for AMS tilleggstjeneste komponenter og tilgjengelighet av disse i en kommunikasjonshub-modell i henhold til forskriften I en eventuell AMS kommunikasjonskanal vil nettselskapet måtte ta betalt for tilgangen, for å sikre lik konkurranse mellom aktørene som ønsker å bruke denne kanalen, og i forhold til andre infrastrukturleverandører (tele, ISP, etc). Dette er sannsynlige føringer fra Post og Teletilsynet, og vil komplisere implementering og forvaltning ytterligere. Det må bestemmes hvordan en slik pris skal settes og hvordan reguleres, samt hvordan nøytralitet sikres. Autentisering vil høyst sannsynlig bli mer komplisert i en kommunikasjonshub-modell, da en i tillegg til tilgang til måledata, skal definere opp og gi autorisasjon til ulike tilleggstjenester med ulik funksjonalitet hos 130 nettselskap. Fordeler med løsning: Mer kontroll over tilgjengelige tjenester og bruken av disse, fordi nettselskapet vil har kontroll over hvem som får tilgang og hvilke tjenester det vil være mulig å implementere. 74

76 Ulemper: Fører til begrensede og kostbare løsninger Mer omfattende integrasjon fra nettselskapene sin side Krever høy båndbredde på kommunikasjon og ytelse på serveren hos nettselskapet. Kompliserende håndtering av betaling for linjeleie/tjenester Omfattende autentisering Samfunnsøkonomi En kommunikasjonshub-modell vil føre til begrensede tjenester og høyere kostnader på disse, noe som har en negativ samfunnsøkonomisk effekt. Støtter ny markedsmodell Dette har begrenset relevans her, men tjenester og applikasjon vil i en kommunikasjonshub-modell vanskelig tilbys via kraftleverandøren. Teknisk robust løsning 130 nettselskap skal ha ansvaret for hver sin tekniske løsning. På tross av at flere vil kjøre på samme plattform vil det totalt sett sannsynligvis gi noe mindre robust løsning i og med at det i dette aspektet stordriftsfordeler knyttet til tilgjengelighet og redundans. Implementering Det er god grunn til å anta at en kommunikasjonshub-modell gir korteste og minst risikofylte vei i implementeringen. Men samtidig er tilleggstjenestene lite kritiske, og ikke avhengig av å være klar fra oppstarten av AMS måleren Distribusjon gjennom datahub-modell I en datahub-modell vil en kunne bygge tilleggstjenesten som beskrevet i innledningen. Det blir en enkel og standardisert tilgang både lokalt og sentralt. Det lokale tilgangspunktet (AMS gateway) er integrert i eller kobles til måleren av nettselskapet. Nettselskapet vil legge til rette for at kunden på en enkel måte kan tilknytte enheter til denne på samme måte som en trådløs printer, Apple sine AirPlay produkter eller Altibox og Canal Digital sine dekodere. Målepunktet hentes automatisk ut fra måleren via tilgangspunktet, og kobling til det sentrale systemet etableres dermed automatisk. 75

77 3.part/Kraftleverandører Nettselskaper Tegnforklaring Internett AMS kanalen Tilleggstjenester inkl. styring + priser Tariffer + tilgjengelige AMS netttjenester AMS tjenester Måledata Tilgjengelige AMS netttjenester + Nettleie Tariffer/priser Nettselskapets Innsamling og styring Lokal WiF/ZigBee Måledata Tariffer/nettleiepriser Datahub Priser Sanntidsinformasjon/tjenester Sluttbruker Målepunkt Lokal Styring Lokal Styring Figur 35 - AMS kommunikasjon i en datahub-modell Sluttbruker Leverandør/ 3. part Utstyr Komm. kanal Display/ App Nett + Nettnytte tjenester Nye innovative tjenester WiFi/ZigBee Sentralt system Historiske måleverdier Priser Nett + Nettnytte tjenester "AMS kanal" Nettselskap Lokalt grensesnitt Nett + Nettnytte Figur 36 - Ansvar for AMS tilleggstjeneste komponenter og tilgjengelighet av disse i en datahub-modell Siden tilgangspunktet kobles direkte til måleren, og ellers bruker sluttbrukerens internett til andre tilleggstjenester, vil en ikke komme i konflikt med kravet fra Post og Teletilsynet og betaling for kommunikasjonskanalen. Dette forenkler vesentlig i forhold til en kommunikasjonshub-modell. Dermed er det tilrettelagt for en rekke «gadgets» eller applikasjoner som vil kunne levere AMS tilleggstjenester som for eksempel: Prisinformasjon fra eksisterende kraftleverandør Forbruksinformasjon både historisk og i sann tid Smarthus pakker med sensorer og releer som kommuniserer via nettet Prisovervåkning basert på eget forbruk og koblet mot alternative kraftleverandører Automatiserte agenter som overvåker, styrer og bytter kraftleverandør basert på regler som sluttbrukeren bestemmer/godkjenner Analyser av forbruket over tid og koblet mot temperatur osv. Energirådgivning for alle 76

78 Autentisering vil kunne bruke samme autentisering som datahuben og må på plass uansett, og sluttbruker-tilkoblingen lokalt vil kun være synlig på det lokale nettverket. Har en tilgang på dette vil en også ha tilgang til måleren. Nettselskapet vil beholde ansvaret for alle funksjoner og tjenester som direkte er knyttet til egen nettnytte/nettdrift. Nettselskapet kan benytte egen AMS kanal til denne typen kontroll/kommunikasjon. Nettselskapet vil også kunne velge å bruke internett kanalen som beskrevet over tilsvarende som en annen 3.part for deler av disse tjenestene. Det vil være opp til nettselskapet selv å avgjøre hvordan de best skal implementere de tjenestene de har brukt for til sin utnyttelse av de mulighetene som ligger innenfor smartgrid og effektivisering av nettdriften. Typiske tjenester/funksjoner nettselskapet selv vil være ansvarlig for er: o overvåkning av AMS infrastrukturen o hel eller delvis inn/utkobling/struping av anlegget o innsamling og kvalitetssikring av måleverdier Sluttbrukeren vil ikke ha tilgang til nettselskapets komponenter for styring uten eventuelt å gå via 3.part og tilgang til tjenester nettselskapet velger å legge ut via datahuben. Sluttbrukerens egen styring baseres på eget utstyr, og henter kun ut målerverdier og statusinformasjon fra grensesnittet mot måleren. Nettselskapet kan også være kraftleverandør av utstyr til sluttbrukeren for styring lokalt hvis de ønsker dette på lik linje med andre. Den foreslåtte datahub-modellen sikrer en fleksibel plattform for innovasjon, og vi ser nok ikke i dag hvilke funksjonalitet som vil bli implementert og tatt i bruk. Kommunikasjonen i figur 36 er dermed mer et eksempel på hvilke muligheter vi ser i dag, men markedet vil avgjøre hvordan dette blir brukt, hvor mange tjenester nettselskapet ønsker å dele og hvor mye kraftleverandører og nye aktører ønsker å tilby sine sluttbrukere. Figur 37 viser hvordan ansvaret flyttes i forhold til dagens forskrift som vist i figur 35. Fordeler med løsningen: Åpner for innovasjon og konkurranse Flere tjenester til lavere pris Sluttbrukeren får eierskap til løsningene Sluttbrukerens egen kommunikasjonskanal benyttes, og en slipper kompliserende linjeleieforhold hos nettselskapene. Enklere autentisering Ulemper: Økt kostnad i datahuben Sårbart i forhold til oppetider på et enkelt system Samfunnsøkonomi En datahub-modell med enkle sentrale og lokale grensesnitt åpner for innovasjon, mange nye tjenester til lav pris. Dette vil etter all sannsynlighet gi en positiv samfunnsøkonomisk gevinst. 77

79 Lav pris og enkel tilgang vil være avgjørende i forhold til hvor mange sluttbrukere som tar i bruk nye tjenester som igjen vil kunne bevisstgjøre forbrukeren og dermed endre forbruksmønstre. Støtter ny markedsmodell Dette har begrenset relevans her, men tjenester og applikasjon vil kunne tilbys via kraftleverandørene i en datahub-modell. Samme utstyr, samme tjenester/applikasjoner i flere land vil kunne gi lavere pris, og en kraftleverandør som er aktiv i flere land (eller en stor norsk) vil kunne satse tyngre på egne applikasjoner. Teknisk robust løsning Sluttbrukeren selv overvåker den lokal koblingen, og har bare en hovedkobling til datahuben. Dette gir en robust løsning som allerede er i bruk i andre bransjer. Implementering Løsningen er avhengig at en omfattende datahub og sluttbrukerens egne konfigureringer. Dette gir en implementering som tar lengre tid og med høyere risiko enn en kommunikasjonshub-modell. 5.7 Anlegg som ikke har AMS etter 2017 Det vil være en andel anlegg som ikke har AMS etter Det må lages egne markedsregler for disse anleggene i den grad de ikke passer i AMS markedsmodellen. I og med at en per dags dato ikke har oversikt over hvilken type anlegg dette gjelder eller omfanget, må markedsmodell for denne typen anlegg bestemmes senere. Ved et begrenset omfang må en bestrebe enkle modeller slik at en ikke pålegger for store kostnader. 5.8 Behov fra Justervesenet Justervesenet har behov for en database som inneholder opplysninger om alle målere som nettselskapene har anskaffet, inklusiv de som er på lager. For hver måler må en rekke data rapporteres (mye likt det som ligger i dagens ista database): Måler ID (JV) Aktør Fabrikant og type Målertype Kontrollgruppe Status (Installert: Ja/Nei) Godkjent dato Godkjent av m.m. Ved etablering av en eventuell datathub kan det være hensiktsmessig at en slik målerdatabase etableres og at nettselskapene er ansvarlige for å oppdatere påkrevd målerinformasjon. Oppdateringen kan skje gjennom en utvidet meldingstype for 78

80 grunnlagsdata. Justervesenet vil da kunne aksesserer datahuben og hente ut de data de trenger til sine systemer. Men det vil være få synergier mellom en slik målerdatabase og datahuben for øvrig. Dette skyldes for det første at med foreslått markedsdesign vil det ikke være behov for målerdata i datahuben slik at meldingen om grunnlagsdata i utgangspunktet ikke vil inneholde målerdata. For det andre vil påkrevede målerdata ikke kunne hentes utelukkende fra nettselskapenes systemer som kommuniserer med datahuben. Det må med andre ord i stor grad lages ekstra funksjonalitet i både datahub, hos nettselskapene og i kommunikasjonsløsningen. En målerdatabase i datahuben vil derfor medføre ikke ubetydelige merkostnader for datahuben. Det kan imidlertid være synergier i form av operativ drift og samordning av data i regi av en nøytral og regulert enhet som en datahub vil være. Et alternativ kunne være at datahuben overtar ista eller lignende system. Det foreslås at en eventuell målerdatabase i datahuben for å dekke Justervesenets behov utredes videre i samarbeid med Justervesenet dersom det velges å implementere en datahub. 79

81 5.9 SWOT analyse for kommunikasjonshub-modell Styrker Generelt Krever mindre utviklings- og implementeringstid enn en datahub Utvidelse av kjent modell (kjente prosesser) Lavere investeringskostnad enn for en datahub Ett grensesnitt Distribusjon av måleverdier Ved endringer i måledata fra nettselskap kan disse pushes til kraftleverandør med en gang Nettselskapene kan benytte dagens avregningssystemer som er knyttet til økonomisystemene Administrasjon av sluttbrukeren Kjente prosesser Kort implementeringstid pga. gjenbruk av KIS AMS tilleggstjenester Mer kontroll over tilgjengelige tjenester og bruken av disse, fordi nettselskapet vil ha kontroll over hvem som får tilgang og hvilke tjenester det vil være mulig å implementere Høy grad av tilgjengelighet Svakheter Generelt Stor avhengighet av at 130 nettselskaper gjør alt likt, har høy kvalitet, overholder tidsfrister og har høy oppetid (99,9 %) Feil i kommunikasjonshub vil ha konsekvenser for alle Alle nettselskap må være kompatible med grensesnitt til kommunikasjonshuben og med høy grad av tilgjengelig. Mange feilkilder og lite oversiktlig i forhold til feilsøking Kommunikasjonshuben må ha rask responstid og prosesseringstid, stor lagringskapasitet, backup løsning, logging av aktiviteter og oppfølgingsrutiner for manglede data, avvik osv. Tilgang til måledata for tredjeparts aktører vil kreve stor ytelse hos nettselskapene Krever god responstid i alle ledd Endring av prosesser krever tilpasninger hos alle aktører Mer omfattende integrasjon fra nettselskapene sin side Krever høy båndbredde på kommunikasjon og ytelse på serveren hos nettselskapet. Samme måledata vil måtte overføres flere ganger fra nettselskapets datasystem Distribusjon av måleverdier Asynkron innsamling; Kommunikasjonshuben kan ikke returnere resultat før en får svar fra alle nettselskap, alternativt må det lages logikk, med timer og versjoner Vanskelig å måle kvalitet på måleverdier Kraftleverandørene må forholde seg til 130 nettselskaper og er i større grad avhengig av at hvert nettselskap overholder frister og krav Nettselskapene må utvikle ny funksjonalitet som muliggjør oppslag for kraftleverandørene av historiske avregningsunderlag Kan gi større utfordringer for dokumentering og opprettholdelse av nøytralitet Administrasjon av sluttbrukeren Krevende å ha god nok oppetid på datasystemene hos 130 nettselskap AMS tilleggstjenester Alle kraftleverandører og nettselskap må ha etablere egne AMS kanaler for alle tjenester Fører til begrensede og kostbare løsninger Kompliserende håndtering av betaling for linjeleie/tjenester Omfattende autentisering 80

82 Muligheter Generelt Stor grad av skalerbarhet i kommunikasjonshuben Kan opprettes en sentral driftsorganisasjon som på vegne av kraftleverandører, avregningsansvarlig og tredjepart følger opp og purrer nettselskaper for manglende data og avvik Nettselskaper kan samarbeide om avregningsfunksjonen for å søke stordriftsfordeler Obligatorisk bruk av kommunikasjonsløsningen vil bedre konkurransen mellom uavhengige kraftleverandører og selvstendige kraftleverandører Konkurranse fra systemleverandører for tilpasning av løsninger til kraftleverandører og nettselskap Vil kunne utføre formatkonvertering (mapping) Distribusjon av måleverdier Kan enkelt utvides med nye dataelementer eller meldinger Trusler Generelt Konsekvenser av dårlig kvalitet kan bli skjevfordelt mellom eksterne og interne kraftleverandører Modellen fjerner ikke automatisk et eventuelt samarbeid mellom nett og kraft Endring av forskrifter/prosesser må implementeres hos alle aktører (risiko for avvik) En kommunikasjonshub-modell vil ikke være best alternativ med tanke på et nordisk og europeisk marked, begrunnet i mer pågang mot hver enkelt nettselskaps database fra kraftleverandører, tredjeparter osv. Det kreves 24/7 oppetid hos alle nettselskaper et tøft krav som stiller store krav Kommunikasjonshub må skaleres for å håndtere stor pågang for uthenting/sending av avregningsunderlag Sikkerhet, som tilknytning for eksterne Distribusjon av måleverdier Alltid eller ofte ett eller flere nettselskap som ikke klarer kvalitetskravene AMS tilleggstjenester Konsekvenser av dårlig kvalitet kan bli skjevfordelt mellom tredjeparter Skille mellom nett og kraft blir ikke automatisk oppfylt Krever høy båndbredde på kommunikasjon og ytelse på serveren hos nettselskapet Tabell 7 - SWOT analyse for kommunikasjonshub-modell 5.10 SWOT analyse for datahub-modell Styrker Generelt Kraftleverandørene benytter kjent modell Nettselskapene får forenklede prosesser Endringer, som forskriftsendringer som krever prosessendring, kan i hovedsak gjøres ett sted Lett å endre grensesnitt, siden dette kun skal gjøres mot datahub Høy grad av tilgjengelighet Rask identifikasjon og oppretting av feil Det vil kunne redusere oppgaver og arbeidsprosesser hos nettselskap og kraftleverandør Vil kunne bidra til mindre belastning og pågang mot nettselskapets database Løsningen vil legge bedre til rette for dokumentering og opprettholdelse av nøytralitet Enkel tilgang til datahub for tredjeparter vil Svakheter Generelt Dersom datahuben feiler/ faller ut vil hele bransjen bli berørt krever gode back-up løsninger og speiling Omfattende system som krever lang utvikling- og implementeringstid Teknisk krevende løsning og høy utviklingskostnad Stor avhengighet av at 130 nettselskaper gjør alt likt, har høy kvalitet og overholder tidsfrister Må opprettes egen driftsorganisasjon for support, drift og teknisk oppfølging Samme data vil lagres flere steder. Det vil bli en ekstra kostnad for bransjen og sluttbruker med datahub. Nettselskap må ha database for 81

83 kunne øke produkter og tilbud til sluttbruker «Single point of contact» for kraftleverandørene Datahuben kan gjennomføre kvalitetskontroll og overvåke innsending av data i henhold til. fastsatte tidsfrister Nøytralitet og like konkurranseforhold Endringer (for eksempel forskriftsendringer som krever prosessendring) kan gjøres ett sted Effektiv og rask prosessering av data Enklere tilknytning mot andre land Distribusjon av måleverdier Rask identifikasjon og retting av manglende data eller data med utilstrekkelig kvalitet Enkel tilgang for kraftleverandører for å hente ut avregningsunderlag Tilrettelegger for høy kvalitet i alle forretningsprosesser som involverer måleverdier Kun en eventuell asynkron overføring fra nettselskap til datahub Hvis flere prosesser legges i det datahuben vil måledata allerede ligge klar Modellen vil kunne bidra til mindre belastning og pågang mot nettselskapets database Kvalitetssikrer måleverdier Konsistent datahåndtering mot sluttbruker og kraftleverandør Kraftleverandørene benytter kjent modell, men får færre korrigeringer tilbake i tid (forslag om maks 3 måneder + inneværende) Nettselskapene får en enklere avvikshåndtering enn i en kommunikasjonshub-modell Administrasjon av sluttbrukeren Kraftleverandørene kan benytte dagens modell, evt. med enkle utvidelser Nettselskapene får forenklet leverandørskifte Nettselskapene får enklere prosess for innflytting, kun oppdatering av kundeinfo Ikke lenger nødvendig å foreta innflytting tilbake i tid Nettselskapene får generelt enklere prosesser enn i en kommunikasjonshub-modell Endringer (for eksempel forskriftsendringer som krever prosessendring) kan gjøres ett sted Nettselskap slipper eget grensesnitt mot KIS AMS tilleggstjenester Sluttbrukeren får eierskap til løsningene Sluttbrukerens egen kommunikasjonskanal benyttes, og en slipper kompliserende linjeleieforhold hos nettselskapene Enklere autentisering Endringer (for eksempel forskriftsendringer som krever prosessendring) kan gjøres ett sted Nettselskap slipper vedlikehold av egne proprietære AMS kanaler innsamling, kvalitetssikring og måle- og anleggsdata. Kraftleverandør må ha database for kundedata og fakturering, i tillegg skal det være en datahub med kopi av disse data Det vil kreve 100 % oppetid Datahub vil kreve stor lagringskapasitet og god skalering Utfordringer ved inkonsistens i data mellom nettselskap og datahub Må sørge for å kunne hente inn prisinformasjon fra alle nettselskaper på alle nett-tariffer Risiko og kostnad ved utfall vil være større med en datahub Distribusjon av måleverdier En datahub vil være kostbar i forhold til investeringer og drift Samme data vil lagres to steder. Ikke relevant ulempe hvis det datahuben også har ansvaret for andre prosesser som benytter måleverdier Løsningen vil være mer sårbar mht. kun en systemleverandør Flere ledd å tenke sikkerhet i, i forbindelse med AMS AMS tilleggstjenester Dersom datahuben feiler/ faller ut vil hele bransjen bli berørt krever gode back-up løsninger og speiling 82

84 Muligheter Generelt Rask integrasjon ved utvidelse Nye «nett-oppgaver» kan legges til datahuben Rask integrasjon mot andre sluttbrukermarkeder En driftsorganisasjon sentralt som sjekker og følger opp manglende måleverdier osv. Datahub kan potensielt være mer tilpasset et nordisk og europeisk marked, begrunnet i mindre pågang mot hver enkelt nettselskaps database Sluttbruker kan få flere og bredere utvalg av produkter og tilleggstjenester grunnet lett tilgjengelige data samlet Datahub utfører funksjoner som leverandøravregning, balanseavregningsunderlag etc. Tredjeparter kan få et grensesnitt for å hente ut forbruksdata (enøk, styring av applikasjoner etc.) Datahub kan utvides til også å utarbeide avregningsunderlag for nett-tariff Administrasjon av sluttbrukeren Mulig å forta leverandørskifte og innflytting «realtime» AMS tilleggstjenester Åpner for innovasjon og konkurranse Flere tjenester til lavere pris Rask integrasjon ved utvidelse, for eksempel med nye dataelementer eller meldinger Nye "nett"-oppgaver kan legges til datahuben Trusler Generelt Ved endringer i måledata hos nettselskap, pushes disse til datahub, men det må opprettes logikk slik at kraftleverandør får vite om endringene og får hentet disse hos datahub Kostnadsrisiko Implementasjonsrisiko Feil teknologivalg Datahuben kan bli stor, som kan bety liten fleksibilitet og endringsdyktighet Vil kunne være mer sårbar mht. en systemleverandør Det må sikres logging av aktivitet og bevegelse for å spore og hindre misbruk Flere ledd å tenke sikkerhet i forbindelse med AMS Det må tas høyde for og legge til rette for at man vil operere med kvarter- og sekundverdier Tilpasninger i en datahub vil fordeles ut på aktørene i form av gebyrer og de vil i mindre grad ha kontroll over kostnaden selv om den sannsynligvis er lavere enn om de skulle ha gjort det selv. Dersom datahuben feiler/ faller ut vil hele bransjen bli berørt krever gode backup løsninger og speiling Risiko i forbindelse med etablering av datahub (stort IT-prosjekt) Inkonsistens mellom data hos datahub og nettselskap (måledata vs. anleggsdata) Det kreves 100 % oppetid Kommunikasjonshub må skaleres for å håndtere stor pågang for uthenting/sending av avregningsunderlag Tabell 8 - SWOT analyse for datahub-modell 83

85 6 Internasjonal utvikling og fremtidige krav Det er få eksempler på land som har innført AMS på den måte som Norge har gjort. Finland er i ferd med å innføre AMS og ligger implementeringsmessig to år foran Norge. Men de har i hovedsak fokusert på måling og i liten grad på styring og tilrettelegging for tilleggstjenester. De har ingen sentraliserte funksjoner for lagring og distribusjon av måleverdier men de har en felles standard for kvalitetssikring. Løsningen fungerer i den forstand at måleverdiene blir distribuert til sluttbrukeren innen tidsfristene, men det favoriserer vertikalintegrerte selskaper og medfører kompleksitet for uavhengige kraftleverandører gjennom mange grensesnitt. I Finland har man i senere tid vurdert datahub men har bestemt seg for å avvente implementeringen av AMS og utviklingen av datahuber i andre land. I Sverige er AMR innført for noen få år siden, men man har allerede nå innsett at man ikke gikk langt nok i forhold til krav om timeverdier. En ny lov som gir sluttbrukeren rett til timeverdier er i ferd med å bli implementert. Videre har Energimyndigheten satt i gang en utredning om datahub. I Danmark er man i gang med å implementere datahub uten at det foreløpig er krav om AMS og timeverdier. Motivet for å innføre datahub i Danmark er i hovedsak knyttet til manglende nøytralitet i gammel markedsmodell samt økonomisk effektivitet. I Nederland er det etablert en kommunikasjonshub basert på frivillig deltakelse. Løsningen fungerer teknisk sett, men det er og har vært mange diskusjoner og uenigheter om dens rolle og nytte. Løsningen har økt i omfang og den utvides nå til også å lagre måleverdier slik at man kan ha bedre support fra kommunikasjonshuben. For en region i Texas med 3,2 millioner målepunkter er AMS innført med kvartersverdier. Her er det lagt stor vekt på tilleggstjenester og nettnytte. En datahub ble vurdert som beste løsning og i ettertid vurdert som e eneste mulige løsning i forhold til realisering av tilleggstjenester og nettnytte. I Ontario er AMS med timeverdier innført for over 3 millioner målepunkter. En datahub er etablert med hovedoppgave å kvalitetssikre måleverdier og prosessere avregningsunderlag for hvert enkelt målepunkt. Erfaringene fra Texas og Ontario er nyttige referanser i forhold til hva som er mulig med hensyn på ytelser. 6.1 Fremtidige krav Våre erfaringer med deregulert sluttbrukermarked viser at det stadig er behov for endringer av markedsmodellen, både teknisk og funksjonelt. Det er ingen grunn til å anta at dette vil endre seg i fremtiden. Det er konkrete planer om et felles nordisk sluttbrukermarked og arbeidet i EU vil etterhvert bli mer konkret i forhold til krav til mest mulig like markedsregler i EU. Videre vil det etter all sannsynlighet skje store teknologiske endringer. AMS og smarte løsninger er i en tidlig fase og kombinert med IKT utviklingen generelt er det grunn til å anta at dette vil spille en viktig rolle i den videre utviklingen av sluttbrukermarkedet. Erfaringer med dagens markedsmodell viser at det er vanskelig å få til endringer. Både nettselskaper og kraftleverandører må støtte den samme teknologiske plattformen for datautveksling og alle endringer må avtales og implementeres samtidig av all nettselskaper og i stor grad også hos alle kraftleverandører. Dette har medført en rigid markedsmodell der all endring som involverer nettselskaper i hovedsak blir drevet av regulatoriske pålegg. 84

86 Felles IKT løsninger kan legge til rette for en mer endringsdyktig og selvregulerende markedsmodell. Både ved en kommunikasjonshub og ved en datahub vil en ha en teknologisk dekobling av informasjonsutvekslingen mellom nettselskap og kraftleverandører. Eksempelvis kan nettselskapene sende sine data basert på en EDI standard, mens kraftleverandørene kan hente informasjon basert på en annen. Kommunikasjonshuben vil da fungere som en datakonverterer som støtter begge standarder og sikrer konsistens. Dette kan være verdifullt dersom det for eksempel skulle kom krav om XML grensesnitt i en nordisk markedsmodell. Hvis en derimot ønsker en funksjonell dekobling mellom nettselskap og kraftleverandør er en datahub klart mer fordelaktig. Da kan en i tillegg innføre nye funksjonelle krav i markedet uten at nettselskapene trenger å gjøre endringer for eksempel ved en ny leverandørskiftemodell, nye regler for leveringsplikt, endrede tidsfrister og oppløsning i balanseavregning osv. En datahub med sentraliserte funksjoner vil lettere kunne implementere og vedlikeholde nye standarder for AMS tilleggstjenester. Ved en datahub vil markedsdrevet endring være mye lettere. Behov og forslag fra sluttbrukere, kraftleverandører og teknologileverandører kan håndteres og besluttes i datahuben uten at alle nettselskaper må samtykke. Slik vi kjenner de foreløpige kravene til et nordisk sluttbrukermarked vil de kunne imøtekommes av en norsk datahub uten at nettselskapene trenger å implementere endringer utover det en datahub vil kreve. I Danmark mener man at et felles nordisk sluttbrukermarked i praksis bare er mulig gjennom nasjonale datahuber. Vi mener at et marked basert på felles IKT løsninger i form av en nasjonal datahub er mest endringsdyktig i forhold til fremtidens krav fra regulatorer og markedet generelt. 85

87 7 Hva er best for sluttbrukeren og bidrar til kundevennlighet Nytte for sluttbrukeren og kundevennlighet er et av hovedmålene for å etablere en felles IKT-løsning. Dette er også et av NordREGs hovedmål ved å skape et felles nordisk sluttbrukermarked for strøm. Det er et sett av faktorer som påvirker sluttbrukeren og den nytte sluttbrukeren oppnår avhengig av om man velger en kommunikasjonshub eller en datahub som den felles IKT-løsningen. De viktigste faktorene er beskrevet under: Sluttbrukers tilgang til informasjon Med dette menes hvor lett og raskt en sluttbruker kan få tilgang til informasjon om sitt forbruk og priser. Dette inkluderer enkel tilgang til historiske data. En sluttbruker med målepunkter i flere nettområder bør også på en enkel måte få tilgang på sitt samlede forbruk uavhengig av nettområder. Dette er en problemstilling spesielt i bedriftsmarkedet. Sluttbrukers tilgang til tilleggstjenester Dette innebærer hvor effektivt og lett det er å tilby tilleggstjenester knyttet til AMS, energisparingstjenester, analysetjenester etc. Dette er tjenester som kan leveres av kraftleverandører eller av tredjepart. Kvalitet i kundeprosesser Kundeservice ovenfor sluttbruker skal være effektive og gjennomføres så hurtig som mulig. Kraftleverandører skal på en effektiv måte håndtere forespørsler og prosesser på vegne av sluttbrukeren. Dette er prosesser som for eksempel leverandørskifte, flytting og oppstart av anlegg. For å kunne tilby god kundeservice er tilgang til riktige data raskt særdeles viktig. Konkurranse i sluttbrukermarkedet Konkurranse i sluttbrukermarkedet oppnås gjennom å redusere barrierer for nye aktører. Å legge til rette for likebehandling av eksiterende og ny kraftleverandører gjennom lik informasjon og like prosesser er også et viktig element for å få til økt konkurranse. Fakturering av kraft og nett-tariff gjennom kraftleverandør Fakturering av både kraft og nett via kraftleverandør vil bidra til at sluttbrukeren får en samlet oversikt over sin totale energikostnad. Dette vil gjøre det lettere å ha oversikt over sitt forbruk og faktiske kostnad for elektrisitet. En endring til samlet fakturering vil dermed kun øke sluttbrukerens bevissthet og føre til redusert energiforbruk. En obligatorisk samlet fakturering vil også bidra til økt konkurranse da sluttbrukerne fortsetter med samlet fakturering også dersom de bytter kraftleverandør. 86

88 Datasikkerhet og personvern Informasjon om sluttbrukeren og sluttbrukerens forbruk skal behandles med et høyt sikkerhetsnivå for å unngå eventuelt misbruk av denne informasjonen. En kvalitativ vurdering av hvordan de to ulike modellene bidrar til økt kundenytte vises i figuren under. Figur 37 - Vurdering av kundenytte for henholdsvis kommunikasjonshub og datahub Faktorene som er beskrevet er i hovedsak indirekte faktorer som kommer sluttbrukeren til nytte. Sluttbrukeren vil i hovedsak ikke «se» den tekniske løsningen som ligger i prosessene mellom nettselskap, kraftleverandør og tredjepart. Kundenytten blir derfor en funksjon av at kundeprosessene fungerer bra som en følge av effektive forretningsprosesser som ligger under selve kundebehandlingen. Dersom «teknikken» fungerer som på tegnebrettet vil ikke en sluttkunde merke vesentlig forskjell på om det er en datahub eller en kommunikasjonshub som ligger som plattform for utveksling av informasjon mellom partene. Dette krever dog at alle systemer har en oppetid på 24/7, alle prosesser fungerer optimalt, og alle aktører følger retningslinjer og krav. Det er prosjektets vurdering at dette er mer realistisk å få til i en datahub-modell. For andre forhold som er vurdert (datasikkerhet, personvern, sluttkunders tilgang til tilleggstjenester med mer) er det en betydelig forskjell mellom en kommunikasjonshub og en datahub. Vurderingen viser at en datahub vil gi et større bidrag til økt kundenytte og er derfor den foretrukne modellen. 87

89 8 Økonomisk analyse Den økonomiske analysen av alternativene er en del av den samlede vurderingen av kommunikasjonshub og datahub. En sammenstilling av alle delvurderingene, hvor også en økonomisk vurdering inngår, finnes i kapittel 12. De økonomiske forhold forbundet med valget av enten kommunikasjonshub eller datahub er blitt analysert. Analysen er ikke en total samfunnsøkonomisk analyse av kostnader og nytte ved endring fra dagens markedsmodell til en leverandørsentrisk markedsmodell med endrede prosesser og roller. I en slik analyse vil blant annet verdi for sluttbruker av nye prosesser være inkludert. Samtidig tar analysen ikke høyde for økte kostnader som følge av AMS for eksempel installasjon av AMS målere. Videre skal det understrekes at en del av besparelsene ved implementering av enten kommunikasjonshub eller datahub kommer som en direkte følge av en leverandørsentrisk markedsmodell og er derfor ikke direkte knyttet til innførselen av AMS. For eksempel betyr dette at en del prosesser og kostnader flyttes fra nettselskapet til kraftleverandøren. Denne «unbundlingen» av systemene har en betydelig innvirkning på kostnadsbildet for en rekke selskaper, men samtidig vil denne kostnaden påløpe uavhengig av om det implementeres en kommunikasjonshub eller datahub. Disse kostnader er heller ikke hensyntatt i analysen. Analysen som er utført avdekker i stedet kostnadene og besparelsene som knytter seg til henholdsvis kommunikasjonshub og datahub i forhold til dagens kostnadsbilde for kraftleverandører og nettselskaper. Formålet med analysen er alene å vise forskjellen mellom kommunikasjonshub og datahub uten å beregne eventuelle økte kostnader og besparelser ved innføring av AMS eller leverandørsentrisk modell. Fremgangsmåten i analysen har vært å estimere kostnaden relatert til de viktigste forretningsprosesser hos kraftleverandører og nettselskaper for deretter å beregne størrelsen på eventuelle besparelser eller økte kostnader for både kommunikasjonshub og datahub. Det er tatt utgangspunkt i følgende forretningsprosesser: Avregning og fakturering av kunder (sluttbrukere) etablering av avregningsunderlag og fakturagrunnlag, klargjøring av faktura og utsendelse Bytte av kraftleverandør (Leverandørskifte) måleverdiinnsamling, informasjon til kraftleverandør m.m. Flytting sluttbruker som flytter inn/ut Innfordring oppfølging av innbetalinger, purring m.m. Inngåelse og avslutning av kontrakter inngåelse og avslutning av kontrakter/kundeforhold (nye anlegg, ny sluttbruker) Kundeservice utover ordinær kundekontakt service overfor sluttbrukeren i forbindelse med spørsmål om tilkopling, utfall, feilmeldinger m.m. Leverandøravregning avviksoppgjør kundeavregning Målerhåndtering utrykking ved feil, administrasjon av målere Måleverdiinnsamling og korreksjoner innsamling av måleverdier fra målere, feilretting og korreksjoner Stengning og åpning av anlegg Ukeavregning (Rapportering til balanseavregning) rapportering til balanseansvarlig er aggregerte måleverdier til bruk i balanseavregningen I forbindelse med gjennomføringen av analysen er det tatt visse forutsetninger: En leverandørsentrisk markedsmodell medfører at kraftleverandørene fremover ivaretar kontakten med sluttbrukeren 88

90 NordREGs anbefaling om innføring av totalfakturering utført av kraftleverandøren er gjeldende Nedenstående figur viser dagens totale kostnader i bransjen ved håndtering av de mest betydningsfulle forretningsprosesser knyttet til måleverdiinnsamling, håndtering av sluttbrukere, fakturering og innfordring. Disse kostnadene er estimert basert på innspill fra selskapene som har vært deltakere i henholdsvis Ekspertgruppen og Bransjerådet. Kostnadene er deretter skalert opp og gir en indikasjon på det totale kostnadsbildet for ulike prosesser i bransjen. Kostnadene inkluderer personellkostnad (lønn, arbeidsgiveravgift, sosiale kostnader), avskrivninger av IT utstyr, varekjøp (lisens- og systemkostnader, porto etc.), indirekte kostnader (allokerte felleskostnader) og andre driftskostnader: Kraftleverandører (MNOK) Nettselskaper (MNOK) Hele bransjen (MNOK) Avregning og fakturering av kunder Kundeservice utover ordinær kundekontakt Måleverdiinnsamling og korreksjoner Stengning og åpning av anlegg Bytte av leverandør Flytting Innfordring Målerhåndtering Inngåelse og avslutning av kontrakter Andre kostnader Leverandøravregning Ukeavregning 0 4 MNOK MNOK MNOK Figur 38 - Totale kostnader i bransjen ved håndtering av forretningsprosesser Dagens totale kostnader for bransjen er estimert til mrd NOK ~1,7 i året. Dette er basert på et grovt bransjesnitt. Selskapenes individuelle kostnader vil variere mye i forhold til størrelsen på det enkelte selskap og det er derfor vesentlig forskjell på kostnadsbildet hos store og små nettselskaper og kraftleverandører. Det er også en forskjell mellom de selskaper som er uavhengige og de som i dag håndterer både nett og kraft i samme systemer. 8.1 Kostnads- og besparelsesanalyse I analysen av kostnader og besparelser vurderes forretningsprosessene i forhold til dagens kostnader ut i fra innførelsen av henholdsvis en kommunikasjonshub og en datahub og den effekt hvert av løsningsalternativene har for kostnadsbildet. Siden enkelte prosesser henger naturlig sammen og argumentasjonen i vurderingene er lik, er noen prosesser blitt gruppert og beskrives sammen, mens andre prosesser beskrives enkeltvis: Målerverdiinnsamling og korreksjoner Målerhåndtering Avregning og fakturering av sluttbruker, innfordring og kundeservice 89

91 Inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting, leverandørskifte samt stengning og åpning av anlegg Leverandøravregning (avviksoppgjør kundeavregning) og ukeavregning (rapportering til balanseavregning) Anslagene på endret kostnadsbilde er basert på vurderinger og analyser foretatt av Ekspertgruppen i prosjektet. Anslagene må sees på som grove estimater, og variasjoner mellom kraftleverandører og nettselskap i Norge kan variere betydelig fra de estimatene som er blitt foretatt i prosjektet Målerverdiinnsamling og korreksjoner I dag mottar kraftleverandørene måleverdier fra et stort antall ulike nettselskaper og benytter således mye tid på oppfølging og korreksjoner. Innføring av AMS betyr at mye av dagens utfordringer med måleverdiinnsamling forsvinner. Imidlertid vil valget av enten kommunikasjonshub eller datahub ha innvirkning på den fremtidige kostnaden for denne prosessen. Målerverdiinnsamling vil i store trekk minne om dagens modell ved innføring av en kommunikasjonshub, dog vil volumene være betydelig større med innførsel av timeverdier. Den største forskjellen vil i hovedsak ligge i en utvidet supportfunksjon, som skal følge opp om meldinger kommer inn, og i mindre grad, det faktiske innholdet av meldingene. Derfor vil nettselskapene fortsatt oppleve purring fra flere kraftleverandører, hvilket vil medføre en økt kostnad. Samtidig vil det komme en spørrefunksjon der kraftleverandørene skal kunne spørre på historiske måleverdier. Som et resultat vil det bli en ekstra kostnad for nettselskapene som må ha systemer med oppetid 24/7 for å håndtere disse forespørslene. I tillegg vil det være en kostnad forbunnet ved tilgjengeliggjøring av måledata. Dette er en ny prosess som vil ha en høyere kost ved en kommunikasjonshub enn ved en datahub. Dersom det etableres en datahub vil kravet til oppetid hos nettselskapene kunne bli redusert betydelig. Innføring av en datahub vil bety at måleverdiinnsamlingen sentraliseres og data lagres sentralt, hvilket vil kunne gi en rekke effektiviseringsfordeler. Nettselskapene har ansvar for å levere inn korrekte målerverdier og pga. monitoreringen som finner sted i datahuben kan det forventes en mer enhetlig håndtering av målerverdier. Datahuben disiplinerer således nettselskapene i forhold til datakvalitet i forhold til hva som er mulig for enkeltleverandører. Slik vil datahuben sørge for at kvaliteten av data heves. En datahub betyr derfor at kraftleverandørene har et enhetlig grensesnitt når de skal hente ut data i stedet for å måtte forholde seg til opp imot 130 nettselskap. Dette vil gi betydelige ekstra besparelser for kraftleverandørene enn ved en kommunikasjonshub. Datahuben vil også ha en supportfunksjon, og det forventes at supportfunksjonen vil fungere mer effektivt enn i en kommunikasjonshub da alle nødvendige data er lagret i datahuben. Nedenstående tabell viser i hvilken grad kraftleverandør og nettselskap opplever økte kostnader/besparelser i forhold til dagens kostnader relatert til henholdsvis kommunikasjonshub og datahub: 90

92 Kraftleverandør (KL) Nettselskap (NS) Kommunikasjonshub (% i forhold til dagens kost) Datahub (% i forhold til dagens kost) Målerverdiinnsamling KL: Besparelser (20-30%) NS: Økte kostnader (45-55%) KL: Besparelser (50-60%) NS: Økte kostnader (10-20%) Tabell 9 - Økte kostnader/besparelser for målerverdiinnsamling ved kommunikasjons- og datahub Målerhåndtering Målerhåndtering skal også i framtiden bli håndtert av nettselskapene. I forhold til dagens situasjon påvirkes prosessen ikke ytterligere av argumentasjonen rundt og endelig valg av enten en kommunikasjonshub eller en datahub. Derimot forventes det at nettselskapene vil oppleve omtrent samme kostnadsbilde ved både kommunikasjonshub og datahub som i dagens situasjon. Dette ses avspeilet i tabellen nedenfor: Kraftleverandør (KL) Nettselskap (NS) Målerhåndtering Kommunikasjonshub (% i forhold til dagens kost) KL: n/a NS: Besparelser (5%), økte kostnader (5%) Datahub (% i forhold til dagens kost) KL: n/a NS: Besparelser (5%), økte kostnader (5%) Tabell 10 - Økte kostnader/besparelser for målerhåndtering ved kommunikasjons- og datahub Avregning og fakturering, innfordring og kundeservice En leverandørsentrisk markedsmodell betyr at avregnings- og faktureringsprosessen fremover vil håndteres som en totalfaktureringsprosess utført av kraftleverandørene. Disse vil fremover motta ferdige fakturalinjer fra nettselskapene (enten via kommunikasjonshub eller at de henter dette i datahuben). Det forventes at kraftleverandørens kostnader forbundet ved denne prosess vil øke som følge av månedlig fakturering, hvilket er langt hyppigere enn i dagens situasjon. For kraftleverandørene forventes det at kostnadsøkningen ved fakturering vil være større ved en kommunikasjonshub enn ved en datahub. Motsatt vil nettselskapene oppnå besparelser, da det blir tilsvarende mindre arbeid med avregningen/faktureringen. Disse besparelser vil være størst ved en datahub. En mulig opsjon for nettleiefakturering i datahuben kan bety at besparelsene blir enda større som følge av lavere kostnader til faktureringssystem og for å gjennomføre faktureringen. Hva angår innfordring er det ingen forskjell mellom kommunikasjonshub og datahub. Kraftleverandørene kan forvente økte tap pga. dårlige betalere, siden kraftleverandøren skal fakturere for både kraft og nett i en leverandørsentrisk markedsmodell, mens nettselskapene vil oppleve store besparelser. For sistnevnte gjelder at besparelsene vil avhenge av hvordan leveringsplikt/anvisningsleverandør blir håndtert i fremtidig modell. I en leverandørsentrisk markedsmodell vil kraftleverandøren være kontaktpunkt mot sluttbruker og ivareta alle kundehenvendelser. Derved vil kraftleverandørene ved både en kommunikasjonshub og en datahub ta over mye av de arbeidsoppgavene 91

93 nettselskapene har i dag. Det forventes derfor betydelig økte kostnader for kraftleverandøren, men det er også stordriftsfordeler ved at både kraft og nett blir håndtert fra et kontaktpunkt. Imidlertid vil kraftleverandørenes kostnader til kundeservice være noe lavere ved en datahub, fordi enklere tilgang til data vil gjøre kundehåndteringen enklere. For nettselskapene antas det at besparelsene (i kroner) blir større enn kostnadsøkningen hos kraftleverandørene. Årsaken til det er at kraftleverandøren uansett må håndtere sluttbrukeren, mens nettselskapene slipper forespørsler fra mange kraftleverandører og kundeoppfølging på målepunktnivå. Tabellen nedenfor viser en oversikt over prosessene og i hvilken grad kraftleverandør og nettselskap opplever økte kostnader/besparelser i forhold til dagens kostnader relatert til henholdsvis kommunikasjonshub og datahub. Kraftleverandør (KL) Nettselskap (NS) Avregning og fakturering Kommunikasjonshub (% i forhold til dagens kost) KL: Økte kostnader (65-75%) NS: Besparelser (20-30%) Datahub (% i forhold til dagens kost) KL: Økte kostnader (40-50%) NS: Besparelser (50-60%) Innfordring KL: Økte kostander (95-100%) NS: Besparelser (50-70%) Kundeservice KL: Økte kostnader ( %) NS: Besparelser (50-60%) KL: Økte kostnader (95-100%) NS: Besparelser (50-70%) KL: Økte kostnader ( %) NS: Besparelser (60-70%) Tabell 11 - Økte kostnader/besparelser for avregning og fakturering, innfordring og kundeservice ved kommunikasjons- og datahub Inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting, leverandørskifte samt stengning og åpning av anlegg Prosessene inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting og leverandørskifte vurderes omtrent likt i forhold til fremtidig kostnadsbilde ved kommunikasjonshub og datahub er også ganske lik. Inngåelse og avslutning av kontrakter vil gi noe økte kostnader hos kraftleverandører ved både en kommunikasjonshub og en datahub, men ved en datahub vil kostnadsøkningen være noe mindre pga. enklere spørrefunksjoner, og lik behandling av alle forespørsler hos datahuben. Uansett løsningsalternativ vil nettselskapene få kostnadene sine betraktelig redusert. Hva angår flytting og leverandørskifte forventes besparelser i forhold til dagens kostnader for kraftleverandører og nettselskaper ved både kommunikasjonshub og datahub. Imidlertid forventes disse besparelser å være høyere ved innføring av datahub enn tilfellet vil være det ved kommunikasjonshub. I en kommunikasjonshub skal kraftleverandørene sørge for å sende melding til nettselskapene. Videre skal nettselskapene sende meldinger til henholdsvis ny og gammel kraftleverandør. For å håndtere flytting og leverandørskifte forutsettes et datasystem som tilsvarer dagens modell med noen ekstra kostnader, siden nåværende KIS vil kunne gjenbrukes. Et slikt system trengs ikke i en datahub modell. Både kraftleverandører og nettselskaper vil oppleve besparelser i forhold til dagens kostnader. 92

94 En datahub med oversikt over alle målepunkter i Norge leverandørskifteprosessen betraktelig. Kraftleverandørene forholder seg til en datahub i stedet for mot hvert enkelt nettselskap og oppnår derfor enda større besparelser enn ved en kommunikasjonshub. For nettselskapene vil prosessene og tilhørende kommunikasjon bli sentralisert. I forbindelse med flytting vil det kun gå en informasjonsmelding fra datahuben med informasjon om den nye sluttbrukeren i målepunktet. Nettselskapet vil derfor ikke kommunisere med kraftleverandørene, men kun få en informasjonsmelding om inneller utflytting. Når det gjelder leverandørskifte slipper nettselskapene all datautveksling. I tillegg bør en datahub gjøre det mulig å håndtere begge prosesser i «realtime». Flytting og leverandørskifte i en datahub vil således gi nettselskapene betydelige besparelser i forhold til dagens kostnadsbilde. Når det gjelder stengning og åpning av anlegg er det ingen forskjell mellom kommunikasjonshub og datahub. Nettselskapene forventes å oppleve besparelser i omtrent samme størrelsesorden ved begge løsningsalternativer. I tillegg forventes prosessen å bli rimeligere i framtiden uavhengig av modell. Tabellen nedenfor viser en oversikt over prosessene og økte kostnader/besparelser i forhold til dagens kostnadsbilde relatert til kommunikasjonshub og datahub: Kraftleverandør (KL) Nettselskap (NS) Inngåelse og avslutning av kontrakter Kommunikasjonshub (% i forhold til dagens kost) KL: Økte kostnader (20-30%) NS: Besparelser (50-60%) Datahub (% i forhold til dagens kost) KL: Økte kostnader (10-20%) NS: Besparelser (80-90%) Flytting KL: Besparelser (20-30%) NS: Besparelser (50-60%) Leverandørskifte KL: Besparelser (20-30%) NS: Besparelser (20-30%) KL: Besparelser (60-70%) NS: Besparelser (80-90%) KL: Besparelser (30-70%) NS: Besparelser (80-90%) Stengning og åpning av anlegg KL: n/a NS: Besparelser (20-30%) KL: n/a NS: Besparelser (20-30%) Tabell 12 - Økte kostnader/besparelser for inngåelse og avslutning av kontrakter, flytting, leverandørskifte, og stenging og åpning av anlegg ved kommunikasjons- og datahub Leverandør- og ukeavregning Leverandøravregning - avviksoppgjør kundeavregning - håndteres av nettselskapene. Ved en kommunikasjonshub modell forventes det ikke å være noen endringer til prosessen, og prosesskostnadene vil ligge på omtrent samme nivå som de gjør i dagens modell. Derimot forventes det betydelige besparelser ved en datahub, fordi den har all nødvendig data lagret sentralt og vil kunne håndtere prosessen og gjøre beregningene. Det samme gjør seg gjeldende for prosessen ukeavregning rapportering til balanseavregning. Ved en kommunikasjonshub vil det ikke være noen effektivisering av prosessen hos kraftleverandører og nettselskaper og kostnadene blir lik dagens situasjon. Imidlertid vil nettselskapene ved en datahub oppleve store besparelser av 93

95 samme årsaker som ved leverandøravregning. Kraftleverandørene derimot vil ikke oppleve noen endringer fra dagens situasjon og derved ha samme kostnader som i dag. Tabellen oppsummerer prosessene: Kraftleverandør (KL) Nettselskap (NS) Kommunikasjonshub (% i forhold til dagens kost) Datahub (% i forhold til dagens kost) Leverandøravregning KL: n/a NS: Besparelser (5 %) eller samme kostnader som i dagens situasjon KL: n/a NS: Besparelser (80-90 %) Ukeavregning KL: Besparelser (5 %) eller samme kostnader som i dagens situasjon NS: Besparelser (5 %) eller samme kostnader som i dagens situasjon KL: Besparelser (5 %) eller samme kostnader som i dagens situasjon NS: Besparelser (80-90 %) Tabell 13 - Økte kostnader/besparelser for avviksoppgjør kundeavregning og rapportering til balanseavregning ved kommunikasjons- og datahub Kostnadsbilde for forretningsprosesser ved kommunikasjonshub og datahub Uavhengig av løsningsalternativ vil vertikalintegrerte selskaper generelt oppleve at prosesskostnaden vil øke for kraftleveransedelen, mens det samtidig vil være nesten tilsvarende besparelser for nettdelen. Ved gjennomgang av forretningsprosessene relatert til henholdsvis kommunikasjonshub og datahub er følgende anslag for fremtidig kostnadsbilde fremkommet: Fremtidige kostnader i forhold til dagens kostnad (% av dagens kostnader) Kraftleverandører 100% = dagens kostnad Nettselskaper Dagens kostnader Kommunikasjonshub ift i dag Datahub ift i dag MNOK 0% 100% 200% MNOK 0% 100% 200% MNOK Avregning og fakturering av kunder % 175% % 150% % 80% (-) % 50% (-)71-86 Kundeservice utover % 450% % 400% ordinær kundekontakt % 50% (-) % 40% (-) Måleverdiinnsamling og 62 70% 80% (-) % 50% (-)31-37 korreksjoner % 155% % 120% Stengning og åpning 0 N/A N/A N/A N/A av anlegg % 80% (-) % 80% (-)28-43 Bytte av leverandør Flytting Innfordring Målerhåndtering Inngåelse og avslutning av kontrakter Andre kostnader Leverandøravregning Ukeavregning % 80% (-) % 70% 70% 80% (-)5-7 10% 20% 70% 80% (-) % 40% 40% 50% (-) % 20% 195% 200% % 200% 30% 50% (-) % 50% 40% N/A N/A N/A 95% 105% (-) % 105% 120% 130% % 120% 50% (-) % 20% N/A N/A N/A 95% 100% Figur 39 - Fremtidig kostnadsbilde ved innførelse av kommunikasjonshub og datahub N/A N/A N/A (-)2-0 N/A N/A 95% 100% (-)0,5-0 95% 100% 95% 100% (-)1-0 10% 20% 10% 20% N/A (-)33-77 (-)19-21 (-)28-32 (-) (-)17-24 N/A (-) (-)31-35 N/A N/A N/A (-)26-29 (-)0,5-0 (-)21-24 I dagens modell har kraftleverandørene en årlig kostnad på ~MNOK 571 ved håndtering av forretningsprosessene, mens nettselskapene har en årlig kostnad på ~MNOK Dagens kostnadsbilde for bransjen er således ~mrdnok 1,7. 94

96 Ved innføring av en kommunikasjonshub ses det økte kostnader i bransjen i forhold til dagens situasjon for prosessene knyttet til avregning og fakturering, målerverdiinnsamling og korreksjoner, samt for innfordringsprosessen. Prosessene vedrørende målerhåndtering samt leverandøravregning og ukeavregning er omtrent på nivå med dagens kostnader, i forhold til de resterende forretningsprosesser oppleves besparelser for bransjen sett under ett. Isolert sett vil kraftleverandørene totalt oppleve en potensiell kostnadsøkning på MNOK /pr år i forhold til dagens kostnadsbilde. Samtidig vil nettselskapene få en kostnadsbesparelse i størrelsesorden MNOK /pr år. Bransjens totalkostnad for håndtering av forretningsprosessene i en kommunikasjonshub modell blir således mrdnok 1,5-1,7 i året, hvilket er omtrent som i dag. Ved innføring av en datahub vil det potensielt sett kunne bli økte kostnader i bransjen i forhold til dagens kostnadsbilde for de samme prosessene som i kommunikasjonshuben: avregning og fakturering, målerverdiinnsamling og korreksjoner samt innfordring. De to førstnevnte prosesser vil imidlertid ha en relativt lavere kostnadsøkning enn i kommunikasjonshuben eller potensielt kunne oppnå en liten kostnadsbesparelse. Videre er målerhåndtering ved en datahub også på nivå med dagens kostnader, mens det er besparelser for de resterende forretningsprosesser. I forhold til kraftleverandørene alene vil innføring av en datahub medføre en potensiell kostnadsøkning på MNOK /pr år. Nettselskapene vil derimot oppleve en betydelig kostnadsbesparelse på MNOK /pr år. Totale kostnader for bransjen ved håndtering av forretningsprosessene i en datahub modell blir da mdrnok 1,2-1,4 i året. Den totale besparelsen i bransjen er dermed i området 290 MNOK til 480 MNOK før kostnaden for etablering og drift av en datahub er regnet inn. 8.2 Utviklingskostnader og årlige driftskostnader Kostnadene ved å utvikle en datahub / kommunikasjonshub tilpasset norske forhold er ikke kjent. Kostnaden kan først spesifiseres etter at det er blitt utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon til løsningen, og at det blir foretatt en forespørsel til leverandørmarkedet. Prosjektet har innhentet kostnadsestimater fra lignende løsninger internasjonalt. Datahuben i Danmark som Energinet.dk etablerer har et kostnadsbudsjett på ca 160 MDKK for utviklingen av løsningen. Når datahuben er i drift forventes et årlig driftsbudsjett på ca 25 MDKK. kraftleverandør for systemutviklingen er Logica. Smart Meter Texas er en avansert sentral måleverdidatabase som er etablert i USA. Smart Meter Texas skal håndtere 3,5 millioner målepunkter og er et samarbeid mellom 4 store nettselskap i Texas. Utviklingen av denne løsningen kostet 25 MUSD. Den årlige driftskostnaden for løsningen er på 10 MUSD. Løsningen er utviklet og driftet av IBM. Kommunikasjonshub som beskrevet i dette dokumentet vil ha flere av de funksjoner som en datahub har, med unntak av en komplett målepunktdatabase og måledatabase. I tillegg vil datahuben utføre utvalgte forretningsprosesser. Kommunikasjonshuben skal ha en supportfunksjon som støtter kraftleverandører og nettselskap ved kommunikasjonsfeil, samt ved manglende data. Dette innebærer at kommunikasjonshuben må etablere et verktøy som følger meldingsutvekslingen og stegene i forretningsprosessene. Det må derfor etableres et system som muliggjør 95

97 oppslag i meldingene og mulighet til å lese innholdet i alle meldinger. Løsningen er ganske omfattende og vil bety et relativt stort utviklingsarbeid. I denne analysen har vi valgt å bruke følgende kostnadsestimater for utvikling og drift av henholdsvis datahub og kommunikasjonshub: Kommunikasjonshub (MNOK) Datahub (MNOK) Utviklingskostnad Årlig driftskostnad Sum årlig kostnad 20 til til 78 Tabell 14 - Årlige kostnader ved kommunikasjons- og datahub Det forutsettes at utviklingskostnaden avskrives over 5 år, slik at den årlige kostnaden dermed blir investeringskostnad/5 år. Basert på denne forutsetning vil en kommunikasjonshub ha en lavere årlig kostnad som inkluderer avskrivninger på systemet og andre årlige driftskostnader (personell etc.). Den årlige kostnaden for henholdsvis kommunikasjonshub og datahub vil da måtte bli fratrukket de eventuelle besparelser som nettselskaper og kraftleverandører vil oppnå i hver av modellene. Den totale besparelsen ved å innføre en datahub eller en kommunikasjonshub i det norske markedet blir dermed: Kommunikasjonshub (MNOK) Datahub (MNOK) Økte kostnader kraftleverandører Reduserte kostnader nettselskap Årlig kostnad datahub/ kommunikasjonshub Anslag besparelser -84 til til 424 Tabell 15 - Anslag for samlet besparelser ved kommunikasjons- og datahub Basert på analysen er det vurdert at en kommunikasjonshub totalt sett vil endre kostnadene i bransjen lite fra dagens nivå. Årlige besparelser er i intervallet 84 MNOK (tap) til 100 MNOK. 96

98 Det antas at en datahub vil bidra betydelig til besparelser gjennom effektive prosesser og reduserte kostnader i bransjen. Den årlige besparelsen er grovt anslått til å være i intervallet MNOK pr år. 97

99 9 Ytelse og Sikkerhet Dette kapitlet analyserer om de ulike løsningsalternativ har høy nok grad av sikkerhet og er robuste nok til å håndtere store datamengder. Sikkerhet omfatter følgende hoveddimensjoner: Tilgjengelighet, dvs. hvilken grad løsningen er tilgjengelig i ønsket tidspunkt/utstrekning Konfidensialitet, dvs. i hvilken grad man kan stole på at bare autorisert personell får tilgang til informasjonen Integritet, dvs. i hvilken grad man kan stole på innholdets nøyaktighet At løsningen er robust nok til å håndtere de aktuelle datamengdene som det er krav til, er også et aspekt ved tilgjengelighet. Utilstrekkelig dimensjonering kan føre til sammenbrudd av hele eller deler av systemet eller uakseptable responstider som gjør at løsningen ikke kan anses å være funksjonelt virkende. Den følgende analysen omfatter kapasitetsberegninger av ulike løsningsmodeller og en sikkerhets- og sårbarhetsanalyse for å avdekke hvordan løsningsmodellene oppfyller øvrige krav til sikkerhet. 9.1 Generell beskrivelse AMS og tilhørende IKT-løsninger stiller store krav til sikkerhet på flere nivåer. Forsyningssikkerhet er et hovedmål for aktørene i bransjen og AMS vil innebære nye muligheter for nettselskapene til å styre leveranse av strøm bl.a. gjennom utkobling av målepunkter. Av beredskapshensyn er det helt avgjørende med pålitelige funksjoner for å støtte nettdriften samtidig som at ingen uvedkommende får mulighet til å forstyrre den normale nettdriften gjennom sabotasje, f.eks med utkobling av spesifiserte målepunkter eller grupper av målepunkter. Sikkerhet vil også omhandle løsnings evne til å skjerme data fra uvedkommende (konfidensialitet) og dens evne til å beholde data intakt (integritet). Konfidensialitet er viktig i forhold personvernlovgivningene, for å forhindre uønsket konkurransevridning og svindel. Integritet må ivaretas for å sikre at man kan stole på informasjonsinnholdet og sikre konsistens i data gjennom hele verdikjeden. Løsningen må også sikres mot tap av data gjennom tilstrekkelig back-up og mekanismer som gjør at data og funksjoner alltid kan gjøres tilgjengelig for de definerte brukere selv etter uforutsette hendelser som kan ødelegge data (tilgjengelighet). Med AMS får nettselskapene flere muligheter i forhold til drift av nettet, så som informasjon om brudd, jordfeil, utkobling ved vedlikehold, overvåkning, lastutkobling, m.m.. Denne typen tjenester er det opp til det enkelte nettselskap å etablere, men det må sikres at det ikke får kapasitetsmessige og sikkerhetsmessige konsekvenser for løsningen. AMS tilleggstjenester innebærer at en må forholde seg til nettselskapene både for tilgang til målerverdier og kommunikasjon via nettselskapenes kommunikasjonskanal. Effektiv distribusjon av prisinformasjon til sluttkunde via AMS er bare en av flere tilleggstjenester, men er spesielt fokusert i forskriften. For å få tilgang til måleren og målerverdier i sann tid og for målerverdier for de siste 24 timer, må måleren utstyres med en kommunikasjonsenhet som er standardisert. Sluttbrukerne bør kunne utstyres med en enhet som de selv kan koble til sitt lokalnett og som kommuniserer direkte med måleren. På denne måten vil en raskt og kostnadseffektivt kunne sikre at alle som ønsker kan få tilgang til sine data for lokal styring og oversikt. 98

100 Et eventuelt display, på for eksempel kjøkkenet, vil da kunne kommunisere med måleren via sluttbrukerens lokalnett. Mange vil foretrekke en «App» på smarttelefon eller nettbrett for å hente ut den samme informasjonen. Noen produsenter vil også kunne bruke grensesnittet for display som kan benyttes til overføring av sanntidsinformasjon til det lokale nettet og en lokal PC med funksjonalitet for å utnytte denne informasjonen kombinert med informasjon over internett. For å møte kravet om at nettselskapene skal formidle informasjonsutveksling med målepunkt for 3. part (laste ned prisinformasjon, etc.) må det bygges tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer. Med krav til rapportering og behandling av timeverdier og senere mulig utvidelse av frekvensen på målingene til hvert 15 minutt, er det avgjørende at løsningen er robust nok til å håndtere store datamengder. Løsningens kapasitet vil være avhengig av i hvilken grad kommunikasjonsløsning, servere, applikasjoner, databaseløsning og lagringsløsning er i stand til å håndtere datavolumene assosiert med regelmessig innhenting av data fra ca 2,7 millioner målepunkter. En kritisk faktor vil være hvor mye data som kan håndteres pr tidsenhet, buffer- og håndteringskapasitet. Det kan være behov for å etablere regler for å fordele innsamling av data over en periode. Overskridelse av kapasitetsgrenser kan føre til tidsforsinkelser eller sammenbrudd i løsningen som går ut over tilgjengelighet og dermed blir et sikkerhetsproblem. 9.2 Alternative scenarier Rapporten konsentrerer seg om to alternative scenarier: 1. En løsning med en sentral datahub med database og sentrale behandlingsfunksjoner. Nettselskap og kraftselskap oversender data til eller oppdaterer datahuben direkte. Kraftselskap og nettselskap henter data fra datahuben ved oppslag i databasen. 2. En løsning med en kommunikasjonshub der alle meldinger enten de kommer fra nettselskap eller kraftleverandører, sendes via en meldingssentral som igjen videresender informasjonen til riktig adressat. Kommunikasjonshuben foretar ingen datalagring, bortsett fra transaksjonslogger Dagens meldingsbaserte løsning der alle kommuniserer med alle for utveksling av måledata og annen informasjon som kreves for de aktuelle forretningsprosessene er kort beskrevet som referansepunkt. I tillegg gjøres det betraktningen knyttet til en mellomløsning kalt meldingshub med sentral lagring av målerregister og andre indekser for styring av meldingsutvekslingen. Det er gjort kapasitetsberegninger også for denne modellen. De mest desentrale systemene vil kreve innsats på standardiseringssiden (som i dag) og mye oppgraderinger og koordinering lokalt. I det følgende er de fire scenarier kort beskrevet, men full analyse er kun gjennomført for Scenario 2 og 4 (Scenario 3 er kun kapasitetsvurdert). 99

101 9.2.1 Scenario 0 - Dagens løsning Dagens løsning er illustrert i figuren nedenfor. Figur 40 Scenario 0 Dagens løsning I denne løsningen vil meldingsutveksling med overføring av informasjon foregå direkte fra selskap til selskap ved standardiserte meldinger (i dag benyttes Ediel - en fremtidig løsning kunne baseres på web-services). Alle nettselskapene må holde oversikt over de kraftselskap de skal rapporter til med korrekt adresse. Likeledes må kraftselskapenes systemer også holde oppdatert adressene til de nettselskapene de skal utveksle meldinger med. Prosessen med leverandørskifte må sikre at disse adresseregistrene holdes à jour og er korrekte til enhver tid. Det er en forutsetning at meldingsstandardene hos avsender og mottaker er kompatible. I sin mest ekstreme form skal 130 nettselskaper kommunisere med 110 kraftleverandører om målepunkter og deres verdier. Døgnlig rapportering om timeforbruk fra hvert punkt er påkrevet. I tillegg vil det komme en del fortløpende oppdateringer fra mange av punktene med større nøyaktighet enn originalmeldingen. Bare for rapporteringen for et døgn, gir mulighet for over kommunikasjonsruter med ujevnt trafikkinnhold. 100

102 9.2.2 Scenario 1 Kommunikasjonshub En løsning med en kommunikasjonshub er vist i figuren nedenfor: Figur 41 Scenario 1 Kommunikasjonshub I denne løsningen sender de 130 nettselskapene måledata til kommunikasjonshuben. Kommunikasjonshuben formidler disse meldingene videre til kraftleverandørene. Kommunikasjonshuben sikrer at meldingen har autorisert avsender og mottaker og kan kontrollere format, eventuelt også gjennomføre formatkonvertering dersom avsender og mottaker ikke har kompatible formater. Både nettselskap, kraftleverandør og andre autoriserte aktører har et punkt å forholde seg til, nemlig kommunikasjonshuben, men hver aktør må holde oversikt over hvem de skal utveksle data med i de ulike prosessene. Meldingsformidlingen skjer ved at nettselskapene «pusher» ut sine meldinger via kommunikasjonshuben som sender disse videre til kraftleverandørene. Huben kan føre en transaksjonslog, men tar ikke vare på innholdet. Alternativt kunne kommunikasjonshuben sorter meldinger i "postkasser" til hver kraftleverandør som så kunne hente sin post når de måtte ønske det. Uten postkasse vil løsningen kreve en push -mekanisme hele veien, mens med en postkasse kan kraftleverandørene pulle ut sine meldinger. Dette siste alternativet krever imidlertid mer logikk og prosessering/lagring sentralt. For tilleggstjenester i en desentral løsning, vil en måtte forholde seg til proprietære kommunikasjonsløsninger og mange nettselskap hvis man ønsker å oppfylle de nye forskriftskravene. Dette vil føre til kostbare løsninger med begrenset funksjonalitet. Mest sannsynlig ville tilbudt funksjonalitet måtte reguleres av NVE og løsningene ville få begrenset utbredelse på grunn av pris. En kraftleverandør av tilleggstjenester som ønsker å operere i eller levere en applikasjon for dette til flere nettområder, vil måtte tilpasse seg de ulike implementeringene. Slike tilpasninger kan bli krevende i et lite marked som Norge og vil fort bli kostnadsdrivende og /eller favorisere «vendor-lock-in». For å gi sluttbrukere tilgang til forbruk og måleverdier må hver kraftleverandør tilby adgangskontroll (samme sikkerhetsnivå f.eks. min-id, bank-id, e.l.) og web-services 101

103 eller tilsvarende for å hente ut data. En slik implementering med nødvendig autentisering og autorisasjon vil bli mer komplisert med en desentral løsning. Alle støttefunksjoner vil måtte implementeres lokalt med denne modellen Scenario 2 - Meldingshub En løsning med en meldingshub basert på en aktiv meldingstjeneste er vist i figuren nedenfor: Figur 42 - Scenario 2 Meldingshub basert på en aktiv meldingstjeneste Også denne løsningen sender nettselskapene måledata til meldingshuben. Meldingshuben har et register som kobler hver enkelt Målepunkt ID til en kraftleverandør. Basert på dette registeret pakker meldingshuben opp data i innkomne meldinger fra nettselskapene for så å pakke disse i nye meldinger til kraftleverandørene med de målepunktene som den enkelte skal ha måleverdier for. Denne omflettingen gjør at hvert nettselskap kan pakke sine meldinger med en lang sekvens med sine Målepunkt ID/ timeverdier, mens kraftleverandørene kun forholder seg til mottatte meldinger med sine Målepunkt ID/timeverdier. Pakking i slik lange serier vil være mest effektivt transmisjonsmessig. Meldingsformidlingen skjer ved at nettselskapene «pusher» ut sine melinger via meldingshub (som fletter om innholdet fra nett-meldingene til nye leverandør-meldinger) og sender disse videre til kraftleverandørene. Meldingshub må håndtere meldinger fra punkter pr døgn fra 130 nettselskap og formidle disse til de 100+ kraftleverandørene. I sin enkleste form sender nettselskapene sine meldinger på foresatt tidspunkt til sentralen som formidler disse videre til kraftleverandørene. Denne første formidlingen skjer innenfor et ganske lite tidsintervall (i forkant av den daglige rapporteringsfristen), men med mulighet for påfølgende formidlinger, hvor eventuelle data som er oppdatert (med annet statusflagg), sendes. 102

104 For tilleggstjenester i en desentral løsning, vil en måtte forholde seg til proprietære kommunikasjons-løsninger og mange nettselskap for å oppfylle de nye forskriftskravene. Dette vil føre til kostbare løsninger med begrenset funksjonalitet. Med stor sannsynlighet vil både tilbudt funksjonalitet måtte reguleres av NVE og løsningene få begrenset utbredelse på grunn av pris. En kraftleverandør av tilleggstjenester som ønsker å operere i eller levere en applikasjoner for dette til flere nettområder, vil måtte tilpasse seg de ulike implementeringene. Slike tilpasninger kan bli krevende i et lite marked som Norge og vil fort bli kostnadsdrivende og /eller favorisere «vendor-lock-in». For å gi sluttbrukere tilgang til forbruk og måleverdier, må hver kraftleverandør tilby adgangskontroll (samme sikkerhetsnivå f.eks. min-id, bank-id, e.l.) og web-services (eller tilsvarende) for å hente ut data. En slik implementering med nødvendig autentisering og autorisasjon vil bli mer komplisert med en desentral løsning. Støttefunksjoner vil måtte kunne implementeres sentralt, men ajourholdes av de lokale aktører som har ansvar for dataene (kraftselskapene har ansvar for sine kundedata og nettselskapene har ansvar for målerdata). En slik støttefunksjon vil være å administrere et indeksregister med Målepunkt ID og adressene til nettselskapet som eier det, og kraftleverandøren som leverer kraft til det. Enkelte prosesser som leverandørskifte kan forenkles i en slik modell. Alternativ til løsningen med "omfletting" kan nettselskapet holde oversikt over hvilke kraftleverandør som skal ha data fra det enkelte Målepunkt ID og sende meldinger til hver kraftleverandør med de aktuelle måledata. Alternativet der kraftleverandøren sender forespørsel med spesifikasjon av "sine" Målepunkt ID vil generere svært mye datautveksling frem og tilbake Scenario 3 Datahub En datahub vil inneholde en database med alle måleverdier, strukturdata per målepunkt og sentraliserte funksjoner. Disse vil finnes i forskjellige former avhengig av status som beskrevet over. Løsningen er illustrert i figuren nedenfor: 103

105 Figur 43 - Scenario 3- Sentral måleverdidatabase med sine dataelementer og prosesser I denne løsningen vil nettselskapene oversende data til og oppdatere datahuben. Kraftselskap og andre autoriserte aktører får tilgang til informasjon i databasen og kan hente ut data i det omfang de trenger og når de trenger det. Leverandørskifte håndteres som en sentral prosess. Databasen vil inneholde målerdata og et målerregister som grunnlag for leverandørskifte. Målerregisteret med Målepunkt ID inneholder anleggsinformasjon som oppdateres av nettselskapene og informasjon om hvilke kraftleverandør som leverer strøm til målepunktet. Balanseavregning kan dermed produseres av beregningsansvarlig basert på de data som allerede finnes i databasen. Nettselskapene kan fortsatt ha rollen som beregningsansvarlig. Toppbelastning i denne løsningen vil være ved den daglige innsending av måledata, overføring av fakturagrunnlag for nettselskapene (eventuelt kan nettselskapene få produsert fakturagrunnlaget sentralt) og når kraftselskapene skal hente ut underlag for sin fakturering til sluttkunden. Denne databasen vil være avhengig av en godt dimensjonert «front-end» som kan prosessere innkommende data fra de 130 nettselskapene med målerdata med timeoppløsning fra punkter pr døgn. Dette gir et transaksjonsvolum inn mot den sentrale databasen som er meget ressurskrevende. Disse data skal tilgjengeliggjøres for de som har «rett» til disse, med en tilgangsoppløsning som må kunne brytes helt ned til hvert målepunkt. Alle 100+ kraftleverandører er helt avhengig av å hente ut disse data til et gitt tidspunkt for å 104

106 kunne sette sammen sitt grunnlag for fakturering til hver kunde. Tilsvarende har nettselskapene rett til «sine» data fra samme kilde. I tillegg kommer forespørsler om data fra den enkelte måler, for eksempel om forbruk fra en sluttkunde. En forutsetning som er lagt til grunn, er at data ikke skal «vaskes» sentralt hvert nettselskap er ansvarlig for kvaliteten på innlevert data med de forskjellige statusflagg som beskrevet over. Tilsvarende vil det med jevne mellomrom være et stort påtrykk for å lese eller hente ut data for prognostisering, osv. En sentralisert tjeneste vil bestå av fire funksjonelle deler: 1. Sentralt rammeverk for entydig definisjoner av alle grenseflater og overføringsmekanismer 2. Sentral database: Dette er antatt å være en standard relasjonsdatabase, med transaksjonsprinsipper bygget på ACID (Atomicity, Consistency, Isolation, Durability), eventuelt med prinsipper for CRUD (Create, Read, Update and Delete) for håndteringen sett fra bruker- / prosess-siden og et system for DBMS 3. Sentrale basisfunksjoner: Alle basisfunksjoner er implementert sentralt 4. Sentrale tilleggsfunksjoner kan utvikles over tid. Kapasitetsanalysen omfatter kun sentrale funksjoner knyttet til oppdatering og formidling av måleverdier, formidling av fakturagrunnlag for nettfaktura samt leverandørskifte. Sikkerhetsanalysen omfatter i tillegg autorisasjon og tilgang til data og formidling av informasjon til målepunkt. En sentral løsning kan tilby adgangskontroll for å hente ut data på vegne av ulike sluttbrukere (samme sikkerhetsnivå f.eks. min-id, bank-id, e.l.) og webservices. GUI kan ligge hos kraftleverandøren. Figur 4 gir et bilde på funksjoner som kan implementeres. Fellestjenestene ringet inn i rødt er tjenester som (med fordel) bør legges til sentral løsning initielt. 9.3 Metodikk og generelle forutsetninger De følgende to kapitler omhandler kapasitetsberegninger og sikkerhets- og sårbarhetsanalyser. Kapasitetsanalysen er gjort i tre trinn: 1. Det er gjort en analyse av datavolum og prosesser 2. Basert på dette og kunnskap om tilgjengelig teknologi er det gjort forutsetninger om utforming av teknisk infrastruktur 3. Deretter er det foretatt beregninger som viser nødvendig behandlingstid for de kritiske prosesser som medfører høy belastning på løsningene Vi presenterer en samlet oppsummering av resultatene fra den trinnvise analysen med fokus på hva som vil være nødvendig behandlingstid for de kritiske oppgavene. Sikkerhets og sårbarhetsanalysen er todelt: a) Analyse av sikkerhet og sårbarhet i de ulike ledd i den tekniske infrastrukturen b) Analyse av trusselbildet i forhold til informasjonsmodellen og ulike kategorier av informasjon som lagres og utveksles i den totale løsningen Vi har benyttet en modell for teknisk infrastrukturen som vist i figuren under: 105

107 Figuren viser tre prinsipper: Figur 44 - Datahub vs kommunikasjonshub Begge modellene forutsetter at kraftleverandørene og nettselskapene har ansvaret for sine egne tjenester og sin del av infrastruktur helt fram til naturlig midtpunkt i nettverket Kommunikasjonshub består av tre hovedkomponenter sett fra et infrastruktursynspunkt: Nasjonalt nett, Sentral Infrastruktur og sentrale servere (for å forestå meldingsformidlingen) Datahub består i de tre elementene til kommunikasjonshuben (antall servere er utvidet) samt sentral database og støttefunksjoner som sikrer forsvarlig tilgang. Prinsippene for informasjonsutveksling og prosessering er illustrert i Figur 6 nedenfor. Kommunikasjon vil i hovedsak være todelt: (1) trafikk inn til sentral hub fra nettselskap (N1) og trafikk ut fra sentral hub til kraftleverandør (L1). Trafikk andre veien er primært i forbindelse med leverandørskifte og ulike former for spørring. Vi anser det mest hensiktsmessig at nettselskap (N1) tar initiativet til å sende data (push) ved de periodiske innrapporteringene (måleverdier, balanserapporter og faktureringsgrunnlag). Likeledes vil nettselskap "pushe" informasjon som gjelder målerdata der nettselskap er ansvarlig for grunndata. I scenariet med en kommunikasjonshub vil huben pushe disse data ut til kraftleverandør og balanseansvarlig. Med datahub vil det være mest naturlig at kraftleverandør og balanseansvarlig selv henter ut data fra huben etter behov (pull). Prosessering omfatter trafikkstyring, meldingskonvertering, kontroller og loggføring For datahub kommer i tillegg lagring og uthenting av data fra databasen. Figur 45 - Kjerneprosesser i sentral hub 106

108 Frist 1 i figuren er det tidspunkt da informasjonen skal være tilgjengelig for Kraftleverandører og andre. Frist 2 må settes ut fra det tidsrom det tar for innrapportering, prosessering og tilgjengeliggjøring av denne (Ut). Dersom alle forsøker å hente ut data samtidig (pull), kan det skapes flaskehalser som i praksis gjør disse utilgjengelig. En mulighet til å løse dette er å innføre prosedyrer med tildeling av adgang. Dette bør i så fall gjøres slik at man ivaretar krav om likebehandling. 9.4 Kapasitetsberegning Beregningsgrunnlag Overordnet volum Volumet av data styres foruten innsendingsfrekvens av følgende parametere: 130 nettselskap 110 kraftleverandører Antall balanseansvarlige = Antall kraftleverandører 2,7 mill målere/målepunkter leverandørskifter per år flyttinger per år Prosesser Analysene tar utgangspunkt i følgende tjenesteprosesser: Måleverdi-innsamling Innsamling av fakturagrunnlag for nettleie Balanseavregning Tilfeldige oppslag og oppdatering av registerinformasjon o Nye eller endrede felles tjenesteprosesser (leverandørskifte, målerinformasjon, etc.) o Mulige tjeneste-prosesser rettet mot sluttbruker og tredjepart Datavolum Datavolumet er beregnet ut fra at et antatt ønske om å komprimere innholdet ved å samle opp mest mulig informasjon i hver overføring som vist i figur 7-9. På dette volumet er det så lagt på overhead (ca 400 % - noe avhengig av hvilke løsning som beregnes). En slik overføring av hele tidsserier er imidlertid ikke standardisert. Skal man overføre hver måling (evt. døgnmåling) som egen melding i et EDIFACT eller XML- format, vil dette henholdsvis gi dobbelt så mye volum (og dermed overføringstid) for EDIFACT og over 20 ganger så mye volum for XML når det gjelder måleverdier. For nettleie vil ikke forskjellene bli så store mellom EDIFACT og de beregnede løsningene fordi det er avsatt et betydelig volum for fritekst i figurene under noe som bortfaller ved standard formater. For XML vil behovet imidlertid bli ca det tidobbelte av det som er beregnet for nettleiedelen. Meldingsformat vil ha stor betydning på dimensjoneringen av løsningen. 107

109 Datainnhold i forsendelser av måleverdier Oversendelse av måleverdier må inneholde: Tidspunkt for forsendelse Målepunkt ID Måleverdier: måleverdi, status-flagg Oversendelsen fra nettselskapet kan være i form av en tabell med et hode med felles informasjon og en linje per Målepunkt ID. Figuren nedenfor illustrer hvordan en slik tabell er antatt oppbyggd. Figur 46 - Informasjonsinnhold i en måleverdiserie For timeavregning er N=24, mens med avlesning per kvarter er N=96. Plassering i tabellen er periodenummer fra kl. 00. Ved innsending flere ganger per dag trengs det et ekstra dataelement som forteller hvilket periodenummer måleserien starter med. Rapporteringsfrister: Innen kl. 09:00 D+1: VEE-justerte data målerverdier (som angitt over) fra alle målere skal være tilgjengelig sentralt innen kl. 09:00 dagen etter avlesningsdag. Innen kl. 24 D+5: Eventuelle tall som av eller annen grunn er justert etter «D», skal sendes på nytt og være tilgjengelig sentralt innen kl. 09:00 fem dager etter avlesningsdag. Innen M+3: Eventuelle tall som av eller annen grunn er justert etter «5+D», skal sendes på nytt og være tilgjengelig sentralt innen kl. 09:00 tre måneder etter avlesningsdag. Innen : Eventuelle tall som av eller annen grunn er justert etter «3+M», skal sendes på nytt så fort som mulig Fakturagrunnlag for nettleie Kontaktinformasjon overfor sluttkunde håndteres utelukkende av kraftleverandørene. Dagens avregningsmodell og tariffmodeller beholdes til å begynne med til den nye tjenesten er fullt utrullet. Nettselskapene skal utarbeide komplett fakturagrunnlag til kraftleverandøren for nettjenestene inklusive offentlige avgifter. Kraftleverandøren inkluderer dette fakturagrunnlaget i sin faktura til sluttkunde. Oversendelsen fra nettselskapet kan være i form av en tabell med et hode med felles informasjon og en linje per Målepunkt ID. Figuren nedenfor illustrer hvordan en slik tabell er antatt oppbygget. 108

110 Figur 47 -Informasjonsinnhold i fakturagrunnlaget for nettleie Det må være flere fakturalinjer per målepunkt avhengig av nett-tariffen med en typebetegnelse som viser hva beløpet gjelder og en forklarende tekst. Utvalg av typer fakturalinjer har utgangspunkt i en fremtidig situasjon med differensierte tariffer for ulike tidsperioder over døgnet og at sluttkunden kan levere netto kraft i perioder Balanseavregning Balanseavregning skal gjennomføres en gang per dag for foregående dag og innebærer rapportering av akkumulerte tall. Det innebærer at rapporten som sendes fra nettselskapet til alle balanseansvarlig, evt bare til dem som har levert strøm til målepunkt i nettselskapet. Rapporten inneholder akkumulert kraftuttak pr dag-periode pr nettselskap. Selve informasjonsmengden pr melding tilsvarer daglig innsendte måleverdier for en Målepunkt ID i volum og skal sendes fra 130 nettselskap til maksimalt 130 balanseansvarlige Oppslag Figur 48 - Informasjonsinnhold i balanseavregningen Det er antatt et oppslagsvolum på opp mot en million kraftleverandør bytter / endringsprosesser samt et oppslag pr Målepunkt ID på 10 millioner pr år (fire oppslag pr ID). Gjennomsnittlige datautvekslingsbehov vil, hvis 2 kb antas som gjennomsnittsvolum pr transaksjon, ligge på 22 GB. Dette tallet er relativ beskjedent sammenlignet med de andre transaksjonstypene. Denne type oppslag bør likevel helst strekke seg relativt jevnt ut i tid. I tillegg kommer informasjonsutveksling som følge av oppdatering av registerdata (måler, sluttbruker, kraftleverandør, etc.) Nye eller endrede felles tjenesteprosesser Sentrale prosesser Kvalitetssikring av data inklusive estimering av manglende eller usannsynlige måleverdier forutsettes utført av nettselskapene i forbindelse med innsamling av måleverdier gjennom AMS innsamlingssystem. For alle scenarier forutsettes det at 109

111 nettselskapene oversender kvalitetssikrede data, eventuelt korreksjoner til tidligere oversendte data. Følgende tjenester kan bli endret eller bli etablert som nye tjenester og/eller forretningsprosesser: Leverandørskifte: Ved leverandørskifte må kraftleverandøren innhente nøkkeldata fra vedkommendes nettselskap. Dette gjøres i dag gjennom NUBIX, men dette kan forenkles med sentralt oppdatert register/katalog. Fellesfakturering: Selve faktureringen er en ganske standardisert prosess og ikke egentlig gjenstand for noe konkurransefortrinn mellom kraftleverandørene. Stordriftsfordel og likebehandling kan spille inn som faktorer for å sentraliser denne funksjonen. Oppslag: Det vil være behov for betydelig volum av oppslag av måleverdier og andre data på tvers av kraftleverandører og nettselskap Mulige tjeneste-prosesser rettet mot sluttbruker Tjenester til sluttbruker: Forbruksstatistikk: Mange forbrukere vil etter hvert ønske seg sitt forbruk representert på et format som de kan lese hvor/når de vil og selv eventuelt tilpasse og etterbehandle Struping av enkeltpunkt: Det er lagt opp til at nettselskapene skal kunne strupe hver enkelt måler basert på forbruksmekanismer regulert i gjensidige avtaler. På sikt kan det være at struping skal kunne foregå forbi hvert målepunkt. Formidling av pris/tariffer: Pris og tariffering forventes etter hvert å følge markedet ellers i Europa. Forbrukeren vil være interessert i å vite eller enda bedre la sitt kraftforbruk styres av slike tariffer og dynamiske priser. Visning av sanntidsforbruk: Et display som viser forbruk i sanntid når/hvor brukeren ønsker dette, forventes å bli viktig Beregnings-caser Kapasitetsberegningene må, som vist i tabellen under, innbefatte de tre kjerneprosessene og gjennomføres for hver av de fire tjenesteprosessene beskrevet i kapittel Kjerneprosessene i en sentral hub er de to kommunikasjonsprosessene og er beskrevet i kapittel 9.3. I tillegg kommer behov for lagringskapasitet. Denne er tatt med fordi den er sett på som absolutt nødvendig for den nye modellen. Dette gir totalt sett en kombinasjon av tolv tjenesteprosesser prosesser og tekniske prosesser. Kommunikasjon Prosessering Lagring Målerverdi-innsamling inn til og ut fra hub i hub i hub Fakturerings-grunnlag inn til og ut fra hub i hub i hub Balanse-avregning inn til og ut fra hub i hub i hub Tilfeldige oppslag inn til hub i hub i hub 110

112 Tre løsningsmuligheter er beregnet: Tabell 16 - Beregnings-caser Kommunikasjonshub: Dette er en enhet som er i stand til å ta imot meldinger, lagre disse lokalt for en kort periode, foreta eventuelle nødvendige formatkonverteringer og videresende disse til riktig mottager Meldingsformidlingshub: Dette er en sentral hub med et målepunkt-id-register og funksjonalitet til å splitte meldinger fra nettselskap og videresende data til riktig kraftleverandør basert på målepunkt-id. (I praksis er dette en mellomting mellom kommunikasjonshub og datahub.) Datahub: Denne har en sentral database hvor måleverdier og annen data struktureres og med funksjonalitet for å behandle disse dataene og formidle dem til dem som trenger denne informasjonen. Andre fellesfunksjoner kan i tillegg legges til denne huben Løsningsforutsetning Datahub Foruten den sentrale huben, vil løsningen være avhengig av samspillet med løsningene hos nettselskapene og kraftleverandørene. Det må settes krav til løsningene hos disse. Disse kravene må både være relatert til format på data og transaksjoner og til dimensjonering og tilgjengelighet. Kraftleverandørene og nettselskapene må forplikte seg på å leverer løsninger med tilstrekkelig opptid mot felles tilknytningspunkt i nettet (som NIX eller felles peer-punkt). De elementene som må settes opp og dimensjoneres for riktig volum er (ref tabellen nedenfor): System Hosting Infrastruktur Nettverk Servere Lagring Beskrivelse Støvfritt datarom med tilstrekkelig fysisk sikring, redundant strøm og kjøling samt overvåking av miljøfaktorer Riktig dimensjonert lokalt nett, perimetersikring, beskyttelse mot inntrengning Redundant 100 Mbps linje med garantert kapasitet for overføring Det er forutsatt en redundant kjerne basert på kapasitet tilsvarende 1,8 Mtcp (referanse fra fotnote 11 er en HP ProLiant DL580 G7 på samme sted er tcp (Transaction Processing Performance) som benevnelse på transaksjons-kapasitet beskrevet). Det er imidlertid lagt på et påslagsfaktor på 3 for å ta høyde for at serveren vil måtte håndtere andre oppgaver som overhead og grensesnitt. Det må i tillegg finnes kapasitet til for front-end og databaseserver Løsning med redundant (lastdelt eller speilet) 20 TB datalagring med full back-up og 11 on=5%&currencyid=0 111

113 System DBMS Støttesystemer Beskrivelse med «restore» implementert både løsnings- og rutinemessig MS SQL er brukt for i tcp-referansen (se over), men her må databaseteknologien (Oracle og andre vil være like aktuelle) tilpasses den applikasjonen og miljøet det skal stå i Systemer som identitetssystem, tilgangskontroll samt mekanismer for beskyttelse av data over åpne systemer som internett Tabell 17 - Løsningsforutsetning datahub De fem første elementene er anslått å koste ca 20 MNOK (hosting 1 MNOK, Nett 0,4 MNOK, server 10,8 MNOK, lagring 3,8 MNOK, DBMS 2,8 MNOK, støttesystemer 2,0 MNOK) i investering og ca 5 MNOK i årlig drift/vedlikehold. Det er fullt mulig å bygge sentral infrastruktur med høyere kapasitet, men priskurven for ytterlige skalering er relativt bratt. Den foreslåtte konfigurasjon er valgt ut fra en grov kost-nytte vurdering. Det er viktig å poengtere at utvikling og vedlikehold av applikasjonene vil være kostnadskrevende og er ikke medtatt i anslagene over Kommunikasjonshub Foruten den sentrale huben, vil løsningen være avhengig av samspillet med løsningene hos nettselskapene og kraftleverandørene. Det må settes krav til løsningene hos disse. Disse kravene må både være relatert til format på data og transaksjoner og til dimensjonering og tilgjengelighet. Kraftleverandørene og nettselskapene må forplikte seg på å leverer løsninger med tilstrekkelig opptid mot felles tilknytningspunkt i nettet (som NIX eller felles peer-punkt). De elementene som må settes opp og dimensjoneres for riktig volum er: 112

114 System Hosting Nettverk Servere Beskrivelse Støvfritt datarom med tilstrekkelig fysisk sikring, redundant strøm og kjøling samt overvåking av miljøfaktorer Redundant 100 Mbps linje med garantert kapasitet for overføring I kjernen er det forutsatt en kjerne basert på kapasitet tilsvarende 1,8 Mtcp (referanse fra fotnote 12 er en HP ProLiant DL580 G7 på samme sted er tcp som benevnelse på transaksjons-kapasitet beskrevet). Det er imidlertid lagt på et påslagsfaktor på 3 for å ta høyde for at serveren vil måtte håndtere andre oppgaver som overhead og grensesnitt. Det må i tillegg finnes kapasitet til for front-end og databaseserver Tabell 18 - Løsningsforutsetninger - Kommunikasjonshub Disse elementene er anslått å koste ca 12 MNOK i investering (hosting 1 MNOK, Nett 0,4 MNOK, server 10,8 MNOK,) og ca 4 MNOK i årlig drift/vedlikehold. Løsningen vil måtte ha samme linjekapasitet og serverkapasitet i kjernen som datahuben. Det er neppe behov for database eller omfattende lagringskapasitet, men noe kapasitet for buffring og loggføring Kapasitetsberegninger De konkrete kapasitetsberegningene er mer detaljert gjort rede for i vedlegg F. Beregningene er gjort ved å ta utgangspunkt i den meldingsstrukturen som er beskrevet i kapittel 9.4 med meldingsinnhold, meldingshode, en antatt XML-overhead og overhead for kommunikasjon (TCP/IP) og krypteringssesjoner (TSL). For å få et balansert bilde av overhead-påvirkning er det også gjort en fordeling av nettselskap med hensyn på kundemasse som vist i tabellen under (fra NVE). Antall nettselskap Gjennomsnittlig antall Målepunkt ID Antall Målepunkt ID pr gruppe Totalt antall Målepunkt ID Tabell 19 - Fordelingsmatrise Det er også antatt at det sendes og prosesseres 25% ekstra meldinger for korrigering av måleverdier etter første innrapporteringstidspunkt. Tabellen under viser rent teoretiske beregningsresultat. Tabellen viser: 12 on=5%&currencyid=0 113

115 Kommunikasjon: Tid i minutter for overføring av hele det beregnede datavolumet på en 100 Mbit/s linje forutsatt at hele kapasiteten (med overhead) benyttes til den beregnede overføringen og at trafikken flyter helt jevnt i perioden. Prosessering: Tid i minutter for prosessering av en «batch» (dvs. målestandene pr dag, balanseavregningene pr uke og nettleieunderlag pr måned). Prosesseringene er basert på at hver linje i meldingene kan håndteres som en transaksjonen i systemet. Dette setter krav til programvare som skal håndtere disse meldingsvolumene. Det forutsettes også at det er tilstrekkelig kapasitet i front-end servere og database servere til at hoved-serveren ikke belastes med grensesnitthåndtering, tung buffring, og databasehåndtering. Det forutsettes videre at hoved-serveren har en kapasitet tilsvarende 1,8 millioner transaksjoner per minutt som angitt i referansene i tabellene over. Alternativ RESSURSER Måleverdi- innsending Data til hub Data fra hub Balanseavregning Data til hub Data fra hub fakturering s-underlag nett Data til hub Data fra hub Andre Tilfeldige oppslag Datahub Kommunikasjon 13 1,4 1,4 < 1 < kontinuerlig Prosessering 14 4,5 < 1 45 kontinuerlig Lagring (GB/år) Meldings-hub Kommunikasjon 1,4 1,4 < 1 < kontinuerlig Prosessering 9 < 1 90 kontinuerlig Lagring (GB/mnd) Kommunikasjonshub Kommunikasjon 2,0 2,0 < 1 < kontinuerlig Prosessering < 1 < 1 < 1 kontinuerlig Lagring (GB/år) Tabell 20 - Kapasitetsberegninger (minimum) teoretisk kapasitet i minutter (og GB for lagring) Det er anslått at en transparent kommunikasjonsløsning vil kreve opp mot 20% ekstra kommunikasjonskapasitet (sammenlignet med datahub). Denne ekstrabelastningen kommer fordi det antas at antall sesjoner blir såpass høyt at stabile krypterte forbindelser ikke vil opprettholdes og at det derfor må påregnes sesjonsoverhead for hver ny kryptert forbindelse. Prosesseringsbehovet ville bli neglisjerbart og lagringsbehovet begrenset til eventuell log. 13 Angitt i minutter basert på jevn, feilfri overføring over en dedisert 100 Mb/s linke 14 Angitt i minutter basert på en 1,8 Mtcp kapabilitet 114

116 For datahub- og meldingshub-alternativet er volumet gitt ved at: Håndteringsvolumet pr dag (målerverdier) er ca 250 MB Håndteringsvolumet pr dag (balanse) er ca 20 MB Håndteringsvolumet pr mnd. (nettleie) er ca 2 GB Som det fremgår av tabellen, vil kommunikasjonsbehovet bli minst for en datahub; måleverdidata kan overføres på under to minutter i alle tilfeller, mens faktureringsunderlag for nettleie kan overføres på ca 12 minutter. I praksis bør det settes av opp mot en time for å ta høyde for ujevnheter og feilhåndtering. Prosesseringsbehovet er imidlertid høyere for en meldingshub enn for en datahub fordi systemet må foreta omfletting av meldingene i tilnærmet sanntid. For nettleiedelen børe det settes av 4 timer for dette for å ta høyde for ujevnheter og feilhåndtering (teoretisk minimum er 1,5 timer som vist i tabellen) Kapasitetsimplikasjoner og systemimplementering Ut fra beregningene er følgende kapasitetsmessige vurderinger er gjort: Målerdata: Håndtering av de daglige målerverdiene regnes som de mest kritiske fordi tidskravet her er høyt. All data skal være tilgjengelig kl For datahubløsningen hvor det teoretisk sett vil ta 2 minutter å overføre data og 5 minutter å prosessere disse, bør det avsettes minst en time for den sentrale håndteringen. Fordi disse data er prioriterte, bør det, så langt det er mulig, implementeres mekanismer for prioritering av slik at målerverdidata får godt over halvparten av de tilgjengelige ressursene både i nettverket og serverne. Prosessering kan delvis gå parallelt med mottaket av data, men det anbefales at det settes av en time til håndtering av datamottak for å ta høyde for transmisjon og prosessering med håndtering av ujevnheter og feil. Tilsvarende bør det kunne settes av en time for kraftleverandørenes uthenting av sine data. Dette vil for sentral hub bety at nettselskapene må tilgjengeliggjøre sine data innen kl. 0700, mens kraftleverandørene kan hente ut sine data mellom kl og For en transparent kommunikasjonshub vil kravet til sentral håndtering være lavere, men overhead er noe høyere, slik at de samme tidsbetraktningene bør gjelde. Balansedata: Disse overføringene og transaksjonene går en gang pr dag. Datamengden er relativt ubetydelige bare 10% av batch-volumet til måledata og kun 1% av volumet for nettleiegrunnlag. Det er imidlertid viktig at balansedata ikke stjeler kapasitet fra de daglige overføringene i den grad dette blir kritisk. Faktureringsunderlag for nettleie: Disse overføringene og transaksjonene er i beregningene forutsatt å gå kun en gang i måneden, men datavolumet er stort ca 10 ganger så stort som volumet av måleverdiene. Overføring kan eventuelt vurderes stykket opp slik at ulike selskaper sender på ulike tider. Hvis alle nettselskapene sendte sine data i forbindelse med overføring av måleverdiene innenfor samme tidsperiode, ville transmisjonskapasitet måtte økes. Det bør derfor unngås at innsending av disse data skjer samtidig med fristen av innsending av måleverdier. Bruk av prioritering, skedulering eventuelt i kombinasjon med aktiv bruk av lastdeling bør vurderes i løsningen for å håndtere situasjoner hvor både måleverdi-, balanse- og nettleie-trafikk eventuelt kommer samtidig. 115

117 9.5 Sårbarhet Overordnede betraktninger Implementeringsrisiko ved de forskjellige løsningene er gjort på et helt overordnet nivå. Sikkerheten er vurdert ut fra tre kriterier: Integritet, dette beskriver i hvilken grad man kan stole på innholdets nøyaktighet Konfidensialitet, dette beskriver i hvilken grad man kan stole på at bare autorisert personell får tilgang til informasjonen Tilgjengelighet, dette beskriver i hvilken grad løsningen er tilgjengelig i ønsket tidspunkt/utstrekning Kun sikkerhet rundt informasjon og infrastruktur er vurdert. Det er primært tre områder som er vurdert i forhold til sårbarhet: Prosesser: Dette er de aktuelle kjerneprosesser, felles forretningsprosesser og prosesser rettet mot sluttledd Informasjon: Informasjon er kategorisert i gruppene måleverdier, anleggsinformasjon (inklusive informasjon om sluttbruker / anleggseier, selskapsinformasjon (adresser, fullmakter, etc.) og nett-tariffer (fakturagrunnlag - nettleie). Fysisk infrastruktur: Den fysiske infrastrukturen i sentral datahub omfatter database, lagring, servere, støttesystemer (adressetabeller for ruting av trafikk, loggfunksjoner, autentisering og autorisasjon, etc.), LAN (lokalnett som binder alle hubens elementer sammen) samt WAN som omfatter internett og linjetilknytning (kapasitet) fra alle aktører inklusive den sentrale huben. Modellen er vist i følgende figur: Prosessene Figur 49 - Informasjons-, prosess-, og infrastruktur-modell Det er primært fire prosesser som er belyst i denne analysen: Målerverdi-innhenting som er avhengig av dataelementene; måleverdier, anleggsinformasjon Nettleiefaktureringsunderlag-innhenting som er avhengig av dataelementene; måleverdi, nettselskapsinformasjon og anleggsinformasjon 116

118 Balanseavregning som er avhengig av dataelementene; måleverdier (og forpliktet uttak / leveranse som ikke kommer tilsyne i denne modellen) Oppslag som på sikt vil være avhengig av alle dataelementene Informasjon De fem dataelementene er beskrevet i sin sammenheng over, men er: Måleverdier Anleggsinformasjon Leverandørinformasjon Nettselskapsinformasjon Nett-tariffer Infrastruktur Den infrastrukturen som er antatt brukt er beskrevet i kapittel Sårbarhetsvurderingen Sårbarhetsanalysene under er gjort for infrastruktur som er påkrevet for å realisere sentral datahub og kommunikasjonshub. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i en gitt infrastruktur for begge løsningene og for en gitt informasjon. Terminologien som er benyttet i sårbarhetsanalysen er: System: Dette er en samling av del-systemer som beskrevet i kapittel Trussel: Dette er tenkt trusler som kan utløse uønskede hendelser mot systemet Årsak: Dette er grunnen til eller motivasjonen bak en hendelse Virkning: Dette beskriver hvordan en faktisk hendelse vil virke inn på virksomheten Kategori: Tre kategorier er benyttet: o I: Integritet o K: Konfidensialitet o T: Tilgjengelighet Konsekvens: Dette er konsekvensen av en faktisk hendelse kategorisert som; Svært-Høy, Høy, Middels, Lav, Svært-Lav Sannsynlighet: Dette er vurdert sannsynlighetskategori for at en hendelse inntreffer; Svært-Høy, Høy, Middels, Lav, Svært-Lav Risiko: Dette er kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens Det er viktig å understreke at sårbarhetsvurderinger ofte gjøres på bakgrunn av eksisterende prosesser og eller system. Slike finnes ikke i dette tilfellet. Grunnlaget for evalueringene er gjort på bakgrunn av systemantagelesene i kapittel Det er brukt en ganske vid skala både for konsekvens og for sannsynlighet. Dette fremkommer under. Konsekvens: 1. Svært høy: Kritiske funksjoner nede en uke, omfattende feilfakturering, utstrakt utilsiktet struping av anlegg og/eller langvarige negative medieoppslag 117

119 2. Høy: Kritiske funksjoner nede i en dag, noe feilfakturering, noe utilsiktet struping av anlegg og/eller noe negative medieoppslag 3. Middels: Kritiske funksjoner nede i en time 4. Lav: Redusert funksjonalitet i en time 5. Svært lav: Redusert funksjonalitet i inntil fem minutter 6. Ingen: Ingen konsekvens Sannsynlighet: 1. Svært høy: inntreffer 37 ganger pr år med utstrekning på 24 timer hver gang (ca 10% nedetid) 2. Høy: inntreffer 11 gang pr år med utstrekning på 8 timer (ca 1% nedetid) 3. Middels: inntreffer 2 gang pr år med utstrekning på 4 timer (ca 0,1 % nedetid) 4. Lav: inntreffer 1 gang pr fjerde år med utstrekning på 2 timer (ca 0,01 % nedetid) 5. Svært lav: inntreffer 1 gang pr tiende år med utstrekning på 1 time (ca 0,01 % nedetid) 6. Aldri: skjer ikke noen gang I praksis vil en riktig dimensjonert løsning befinne seg omtrent i midten av disse skalaene. Konsekvens kan være vanskelig å påvirke. Sannsynlighet må derfor brukes som justeringsparameter for at en skal holde seg innenfor rammen på riktig kostbasert risiko. Ideelt sett skal hver hendelsestype brytes ned å behandles hver for seg. Med ca 80 systemscenarier, hver med 1-6 ulike hendelsesforløp som kan ha ulike virkninger og sikkerhetskategoriseringer, blir en detaljanalyse ganske omfattende. Vedlegg 2 gir en tabellarisk oversikt basert på en viss grad av aggregering. Denne aggregeringen går ut på at kun hendelsene som ansees å ha høyest sannsynlighet og størst konsekvens hensyntas, mens de andre ikke vurderes. Før en konkret implementering bør det foretas en formell ROS-analyse hvor alle de ulike systemscenarier analyseres hver for seg og avveies. Figuren under (9) viser hvordan de to løsningsalternativene (datahub og kommunikasjonshub) er vurdert på et svært overordnet nivå sett fra et infrastrukturperspektiv og fra et informasjonsperspektiv. 118

120 Figur 50 - Svært overordnet presentasjon av aggregert risiko for datahub og kommunikasjonshub Som et fremgår av den aggregerte oversikten, er konsekvensene ved feil høyere med alle funksjoner sentralisert (datahub) enn for tilfellene med desentrale funksjoner (kommunikasjonshub). Sannsynligheten for at deler av systemet blir berørt av feil er imidlertid høyere med en desentral løsning: Sannsynligheten for at en av 130 nettforbindelser eller en lokal databaser er nede til enhver tid er ganske høy. Vedlegg G redegjør for detaljene i sårbarhetsanalysen Konsekvenser for realisering av løsninger Hva som må ivaretas ved utforming av løsninger for å oppnå akseptable sikkerhet er oppsummert nedenfor Datahub Tilgjengelighet: Full redundant system med doble kommunikasjonslinjer, servere og lagringsløsninger er ansett nødvendig for å sikre oppetid på over 99,5% ende-til-ende. I og med at man gjennom en datahub har en sentralisert løsning med gode muligheter for overvåkning og eventuell sanksjonering, kan det være lettere å «diktere» kravene til oppetid. Alle enkelt-komponenter bør i utgangspunktet ha en oppetid på eller over 99,9%. Med riktig grad av dublering og parallellitet bør en totaloppetid på 99,5% (endetil-ende) dermed kunne oppnås i praksis. Konfidensialitet: Tilgangsstyring på flere nivåer er nødvendig og den bør legges til datahuben for å styre tilgangen til nettselskapene og for eksterne. Tilgangsstyring må administreres sentralt og med autentisering og autorisering av tilgang spesifisert minst ned på det enkelte nettselskap. Slik tilgangskontroll må finnes både på infrastrukturnivå 119

121 (nett) og i forhold til informasjon (databasenivå). Inntrengningssikring fra eksterne og interne ressurser må være på plass Integritet: Det er viktig å sikre seg mot prosessuelle feil i håndtering. Kvalitetskrav til data bør settes og det bør foretas logging som kan gi entydig og uomtvistelig informasjon om hvem som har endret data og når det ble gjort. I tillegg må det finnes tilgangsstyring både på infrastrukturnivå (nett) og i forhold til informasjon (databasenivå) som beskrevet ovenfor. Det må skilles mellom rettigheter til å skrive/endre og rettigheter til kun å kunne lese data. Inntrengningssikring fra eksterne og interne ressurser må være på plass. Det er viktig med et kvalitetssikringsregime knyttet til endringskontroll og systemutvikling Kommunikasjonshub Tilgjengelighet: Fullt redundant system med doble kommunikasjonslinjer og servere kreves for de sentrale komponenter på samme måte som for datahub. Alle enkeltkomponenter bør i utgangspunktet ha en oppetid på eller over 99,9%. Med riktig grad av dublering og parallellitet bør en totaloppetid på 99,5 % (ende-til-ende) i praksis kunne oppnås. Med 130 nettverksselskap, mange av dem ganske små, er det en ganske høy sannsynlighet for at minst ett av avgiversystemene ikke er tilgjengelig, enten fordi deres kommunikasjonslinje er nede eller fordi de lokale servere / databaser er nede. Detaljert overvåkning og sanksjonering vil være vanskeligere i en løsning med desentral kommunikasjonshub med mindre det legges inn sentralisert verktøy og prosesser for dette. Konfidensialitet: Tilgangsstyring på flere nivåer er nødvendig for den sentralisert løsningen. Systemet vil kunne ha et kontrollregime som kontrollerer hvem som har rettigheter til å sende meldinger til det enkelte selskap og hvilke disse kan sende. Informasjon som utveksles beskyttes gjennom mekanismer knyttet til meldingsformidlingen. Øvrig tilgangsstyring både til infrastruktur og informasjon hos nettselskapene må implementeres av hvert enkelte selskap. Inntrengningssikring fra eksterne og interne ressurser må være på plass lokalt for hver av disse. Disse mekanismene er komplekse og blir ikke nødvendigvis ivaretatt av en rekke små aktører uten IKT som hovedfokus. De svakeste leddene i et slikt verdinett vil være bestemmende for den overordnede konfidensialiteten i løsningen. Integritet: Det er viktig å sikre seg mot prosessuelle feil i håndtering. Kvalitetskrav til data bør settes, og det bør foretas logging som kan gi entydig og uomtvistelig informasjon om hvem som har endret data og når det ble gjort. I tillegg må det finnes tilgangsstyring både på nettverksnivå og knyttet til drift og det må etableres et godt regime for endringskontroll for sentral infrastruktur og systemer. Omfanget av slike komponenter vil være mindre for hver aktør enn for den sentrale datahuben, men koordinering av disse løsningen vil gjøre totalløsningen med kompleks. Inntrengningssikring fra eksterne og interne ressurser må være på plass. 9.6 Evaluering Evalueringen er delt i to: Evaluering ut fra de praktisk / økonomisk egnethet til de to scenarier Evaluering i forhold til de formelle evalueringskriteriene 120

122 9.6.1 Evaluering ut fra praktisk / økonomisk egnethet til de to scenarier Nedenfor følger SWOT analyse av de to hovedalternativene. SWOT analyse for kommunikasjonshub Styrker Betydelig grad av gjenbruk (dagens KIS og EDIEL meldinger) gir redusert risiko for feilsituasjoner Sentral kontroll med adressater og meldingsformater, evt formatkonvertering gir lav risiko for innbrudd via hub-grensesnittet og for feil med meldings-formater. Hackere må forholde seg til mange ulike lokale løsninger, dvs høy barriere for sabotasje/ innbrudd på tvers av nettselskap Loggføring fører til at det er enklere å justere for mangler og feilsituasjoner Utvidelse av kjent modell, aktørene kan bygge videre på eksisterende kompetanse for å takle problemsituasjoner Færre nye funksjoner og gjenbruk av dagens løsninger kan gi lavere implementeringsrisiko enn for datahub, men vanskelig å kontrollere fordi mye av ansvar for utvikling og tilpasninger er overført til nettselskapene Svakheter Vanskelig å måle kvalitet på måleverdier og risiko for feil i datautveksling mellom kraftleverandør og nettselskap. Daglig innsending av målerdata gir 20% høyere belastning på kommunikasjonskanalene enn datahub Dataoverføring fra 130 nettselskaper for balanseavregning gir ekstra høybelastningsperiode mot sentral hub Dersom huben feiler/ faller ut, vil hele bransjen bli berørt. Eksponeringen er like alvorlig som for datahub Krevende å ha god nok oppetid (24/7) på datasystemene hos samtlige 130 nettselskap Stor avhengighet av at 130 nettselskaper gjør alt likt, holder tilstrekkelig datakvalitet og overholder tidsfrister Potensielle sikkerhetshull ved at nettselskap må ha egen tilgangskontroll mot sluttkunder og tredjepart Alle endringer må implementeres hos alle 130 nettselskap Muligheter Løsningen kan gjenbrukes i en senere utvikling av datahub Antall lokale løsninger kan reduseres ved at nettselskaper kan samarbeide for å søke stordriftsfordeler Sikkerhet og sårbarhet kan forbedres ved å opprette en kompetent, sentral driftsorganisasjon for kommunikasjonshuben Kontroll med nye dataelementer og nye eller endrede meldinger kan forbedres i forhold til dagens situasjon Trusler Det vil alltid eller ofte være ett eller flere nettselskap som ikke klarer kvalitetskravene. Risiko for redusert ytelse ved uthenting/ sending av måledata, balanseavregning og avregningsgrunnlag for nettleie Betydelig sannsynlighet for brudd på oppetidskrav 24/7 hos ulike nettselskaper Feil teknologivalg, spesielt i sentral kommunikasjonshub Endring av forskrifter/ og nye prosesser må implementeres hos alle nettselskaper Tabell 21 - SWOT analyse for sikkerhet ved løsningen med kommunikasjonshub 121

123 SWOT analyse for datahub Styrker Svakheter Datahuben kan gjennomføre kvalitetskontroll, og overvåke innsending av data iht krav - lav feilfrekvens Høy grad av tilgjengelighet av data som skal deles Balanseavregning gjøres på grunnlag av sentralt lagrede måledata - reduserer datautvekslingsbehov (reduserer risiko for feil og ytelsesproblemer) Forenklet forretningslogikk - lavere feilrisiko Rask identifikasjon og oppretting av feil og mangler Felles systemer for tilgangskontroll fra internett gir større sikkerhet og lavere implementeringsrisiko. Vil innebære større grad av fornyelse og modernisering enn tilfellet med kommunikasjonshub Mye av utviklingene legges til fellesprosjekt med høy grad av profesjonalitet Store krav til robust og sikker løsning. Dersom huben feiler/ faller ut, vil hele bransjen bli berørt. Løsningen er mer kompleks enn kommunikasjonshub og sannsynlighet for problemer er større Daglig innsending av målerdata og utveksling av fakturagrunnlag for nettleie gir stor belastning over korte tidsperioder og omfatter database og prosessering i tillegg til datakommunikasjon Krever stort felles prosjekt med betydelig overhead som følge av samarbeid. Kan gi lang implementeringstid, høy eksponering Muligheter Kan bygges gradvis ut med nye felles funksjoner. Sentral avregning av nettleie vil forenkle systemløsning og redusere høybelastningsperioder. Lett å endre grensesnitt mot kraftleverandør og sluttkunde uten å endre mot nettselskap - gir redusert implementeringsrisiko for endringer Endringer (f.eks. forskriftsendringer som krever prosessendring) kan gjøres ett sted - lavere implementeringsrisiko Sterkt sentralt fagmiljø kan minske sårbarhet (24/7 support) Løsningene kan dimensjoneres og sikres bedre sentralt enn for kommunikasjons-hub Trusler Risiko for redusert ytelse ved uthenting/ sending av måledata, balanseavregning og avregningsgrunnlag for nettleie Risiko for brudd på oppetidskrav (nær 100 %) - store konsekvenser Feil teknologivalg for datalagring og prosessering i tillegg til data-kommunikasjon Datahuben blir stor og rigid som kan bety liten fleksibilitet og endringsdyktighet Implementeringsrisiko ifm prosjekt for etablering av datahub (stort IT-prosjekt) høy grad av eksponering. Tabell 22 - SWOT analyse for sikkerhet ved løsningen med datahub Analysene viser at det er fullt mulig å implementere en tilfredsstillende totalløsning med begge modellene. Kravene til kapasitet og sikkerhet for håndtering av datautvekslingen vil være noe tyngre for en desentral løsning enn for en sentral løsning (datahub). Datahuben vil imidlertid ha tilleggskrav knyttet til en stor database og ulike støttefunksjoner for forretningsprosessene. Kapasitetsberegningene viser at daglig innrapportering av måleverdier teoretisk kan gjennomføres på rundt 10 minutter for begge scenarier. I praksis forventes dette å ta betydelig lengre tid. Det bør settes av 2 timer for hele kjeden fra nettselskap via hub fram til leverandørene for å ta høyde for tilfeldige avbrudd, toppbelastninger og feilhåndtering. 122

124 Den tyngste belastningen på løsningene vil være utveksling av faktureringsgrunnlag for nettleie som teoretisk vil kreve 12 minutter for datahub og nærmere 16 min for kommunikasjonshub, dersom dette gjøres konsentrert en gang per måned. Ved ulike former for skedulering, kan trafikken spres. Beregning av fakturagrunnlag i datahuben basert på måleverdiene i databasen der, vil føre til vesentlig redusert behov for å sende data. Prosesseringsmessig vil håndteringen av disse volumene teoretisk kreve 1 ½ times regning i huben. I praksis bør det settes av tid for feilhåndtering og ujevnt påtrykk. Det bør settes av minst en time for kommunikasjon for datahub-løsningen og 1 ½ time for kommunikasjonshub. Prosesseringen kan delvis foregå i parallell, men det bør settes av ca 3 timer for datahub-modell og innpå det dobbelte for en kommunikasjonshubmodell. For en helt transparent kommunikasjonshub vil prosesseringsbehovet være vesentlig mindre enn for begge disse alternativene. Datahuben bør ha et felles system for tilgangskontroll. I en desentral modell må tilgangskontroll implementeres i hvert nettselskap, noe som kan skape sikkerhetshull. Risiko knyttet til en sentral hub vil være ganske lik for de to løsningene. I kommunikasjonshub-modellen vil man være helt avhengig av lokale løsninger hos nettselskapene. Konsekvensene av uønskede hendelser vil være store for begge løsningene - og størst for løsningen med datahub. Sannsynligheten for langvarige problemer er imidlertid liten med en sentral datahub (forutsatt at denne dimensjoneres og driftes riktig), mens sannsynligheten for problemer blant mange lokale enheter anses betydelig. Selv om konsekvensene hver for seg kan være små, kan summen av slike problemer få alvorlige innvirkninger på tjenestekvalitet - og som følge av dette, bransjens renommé. Investeringer i infrastruktur, etablering av organisasjon samt drift vil bli omfattende i begge scenarier. Nytteverdien av kommunikasjonshuben synes imidlertid meget begrenset både i forhold til dagens løsning med meldingsutveksling alle-til-alle og i forhold til kostnader ved etablering og drift. De største kostnadene vil være knyttet til utvikling og forvaltning av applikasjonsprogramvare med databaser. Med datahub vil dette i stor grad være felles, mens i en desentral modell vil det være nettselskapene som hver for seg blir ansvarlig for kostnadene. Implementeringsrisiko er et komplekst begrep og omfatter bl.a. risiko for: kostnadsoverskridelser forsinket implementering feil og sikkerhetshull i løsningene i drift dårlige teknologivalg Implementeringsrisiko er uløselig koblet med hvordan prosjektene blir gjennomført. Med riktig styring og ressurssetting skal denne risiko kunne begrenses. Begge scenariene vil kreve et stort fellesprosjekt, men dette er minst for kommunikasjonshub-løsningen. I den desentrale modellen vil mye av implementeringsarbeidet gjøres i nettselskapene. Velger man kommunikasjonshubløsningen basert på omlegging og fornyelse av eksisterende standarder og systemer, vil sentral implementeringsrisiko kunne reduseres, men total implementeringsrisiko vil sannsynligvis bli høyere ettersom samtlige aktører må foreta tilpasninger og vedlikehold Evaluering i forhold til de generelle evalueringskriteriene Evaluering i forhold til de fire kriteriene er gjort nedenfor. 123

125 Samfunnsøkonomi Isolert sett vil infrastrukturen for en sentral datahub bli mer kostbar enn for en ren kommunikasjonshub. Tas kostnadene med utvikling og vedlikehold av løsningene med, vil dette kunne gjøres mer effektivt på ett sted enn ute hos 100+ aktører. I tillegg vil en desentral løsning gi mer overhead i kommunikasjon noe som fører til økt tids- og ressurs-press på hele kommunikasjonsløsningen. Totalløsningen forventes derfor å bli rimeligere for en sentralisert datahub enn for en kommunikasjonshub. En kommunikasjonshub vil føre til at terskelen for innføring av felles tjenester kan bli høyere og/eller at kostnader på disse bli høyere. Begge disse faktorene vil ha en negativ samfunnsøkonomisk effekt. Et eksempel på en slik tjeneste er beregning av fakturagrunnlag for nettleie sentralt noe som vil ta ned kommunikasjonsbehovet mellom nettselskapene og kraftleverandørene vesentlig. Hvordan løsningen bidrar til eller hindrer i å hente ut nytteeffekten av smart-grid, vil ha betydelig samfunnsmessig effekt. Foreløpig er det stor usikkerhet om hvordan markedet vil utvikle seg med implementering av smart-grid og hvilke tjenester, tariffstrukturer og adferd vi vil få. Dette betyr at det blir stort behov for fleksibilitet for å tilpasse og utvikle IT-løsninger. En løsning med datahub vil møte disse kravene på en bedre måte ved at endringer kan gjøres ett sted istedenfor hos en lang rekke aktører Støtter ny markedsmodell Begge modellene støtter ny markedsmodell. Utvikling og forvaltning av nye tjenester vil bedre kunne tilrettelegges i en sentral datahub ettersom hovedtilpasningene bare skal foregå ett sted. En løsning med datahub vil senke terskelen for å komme inn i markedet for nye aktører i forhold til en løsning med kommunikasjonshub. En datahub vil bidra til sterkere standardisering og felles grensesnitt og den kan tilby ulike tjenester i datahuben og enkel tilgang til data Teknisk robust løsning 130 nettselskap skal ha ansvaret for hver sin tekniske løsning. Det kan tenkes at flere av disse kjører på samme plattform, men de vil likevel ikke kunne ta ut stordriftsfordeler knyttet til volum, tilgjengelighet og redundans. Går en sentral datahub ned, har dette høyere konsekvens enn om noen få enkeltsystemer går ned. Sannsynligheten for at en riktig dimensjonert og driftet datahub går ned, er imidlertid svært lav. Totalrisiko anses derfor som lavere med en sentral datahub enn et system som i større grad avhenger av mange lokale løsninger. En datahub vil også gi en høyere grad av sikkerhet gjennom etablering av felles tilgangskontrollsystem. Skal hvert nettselskap etablere og drifte hvert sitt tilgangskontrollsystem, kan dette gi utilsiktede sikkerhetshull. I tillegg vil forskjellige sikkerhetspolicy hos de ulike aktørene føre til at de svakeste leddene vil utgjøre sikkerhetsdimensjoneringen for hele systemet. 124

126 En sentral datahub vil også mer effektivt kunne kontrollere at krav til kvalitet overholdes. Det er dermed lettere å bygge et kvalitetssikringsregime som kan føre til god tjenestekvalitet internt, mot sluttkunder og tredjeparter. En sentral datahub vil gi stordriftsfordeler både for infrastruktur og for forvaltning av løsningene Implementering Implementering av en sentral datahub som beskrevet over er en omfattende oppgave og setter strenge krav til prosjektgjennomføring. Sannsynligheten for å lykkes med ett sentralt prosjekt vurderes likevel som høyere enn for et koordinert løp med mer enn hundre mindre implementeringsprosjekt hvor alle gjør tilpasningene lokalt. Koordineringen av ulike implementeringshastigheter og ulik grad av kvalitet i gjennomføring for en desentral løsning, kan bli ganske krevende. Dette vil også gjelde fremtidige oppdateringer. På lenger sikt må man forvente store krav til fleksibilitet og tilpasningsevne til nye markedskrav som følge av smart grid. En datahub der nye funksjoner og endringer implementeres ett sted isteden for hos mange ulike aktører, vil senke fremtidig implementeringsrisiko. Dette vil ikke minst redusere sannsynlighet for programmeringsfeil og konfigureringsfeil som påvirker driften av løsningene. 125

127 10 Implementering og overgangsløsninger 10.1 Forskjeller mellom modellene i forhold til implementering av nye krav I dagens desentraliserte modell er større endringer i meldingsutveksling eller markedsmodell krevende. Alle aktørene må implementere alle endringer som berører deres rolle. De fleste av disse bestiller funksjonalitet og/eller et prosjekt av en eller flere system/tjenesteleverandører. For å nå en tidsfrist som normalt er forskriftsfestet krever dette en omfattende koordinering, verifisering og driftssetting, der alle system/tjenesteleverandører, aktører og Statnett sin systemstøtte er involvert. Risikoen for at noen av aktørene ikke kommer i mål er høy. Modellen gjør også at samme funksjonalitet må implementeres og finansieres i flere systemer/versjoner. En kommunikasjonshub vil øke den totale systemkosten, fordi funksjonaliteten fremdeles vil måte implementeres hos alle aktørene, i tillegg til at kommunikasjonshuben må etableres og vedlikeholdes. Alle aktørene vil måtte ha samme tilgjengelighet og verifisere løsningene på samme måte som i dag. Hovedgevinsten for en kommunikasjonshub er mer effektiv drift med færre kommunikasjonspartnere. En datahub vil forenkle implementeringen av endringer i markedet i systemløsningene hos nettselskapene betydelig. Avhengig av antall funksjoner som sentraliseres, vil mange nye endringer kun berøre datahuben, og det er kun datahuben som vil ha krav til tilgjengelighet og ytelse. Hvis en rendyrker nettselskapets systemer til å håndtere nettdrift og innsamling med å sentralisere markedskommunikasjon og beregning, vil både nettselskap og kraftleverandør kunne benytte mindre kompliserte systemløsninger uten særnorske krav og kompliserte energirelaterte beregninger. Men den initielle etableringskostnaden vil være betydelig større for en datahub i forhold til en kommunikasjonshub, fordi en datahub skal implementere sentrale funksjoner med lagring av data i tillegg til den sentraliserte kommunikasjonen Etablering Kommunikasjonshub En kommunikasjonshub vil være enklest å etablere isolert sett. Kravspesifikasjonen vil være enklere enn for en datahub. Men denne løsningen krever at alle aktørene bygger og verifiserer ny markedsmodell og støtte for AMS. Det vil derfor være aktørene i bransjen som høyst sannsynlig vil bruke lengst tid på å tilpasse sine løsninger. Det bør være realistisk å få på plass en kommunikasjonshub løsning til , hvis kravspesifikasjonen starter tidlig høsten Kravspesifikasjon (inkludert anbudsunderlag for kommunikasjonshub): 6-8 mnd Anbudsrunde: 2-3 mnd Implementering av kommunikasjonshub og aktørenes løsninger: mnd Test og verifikasjon: 2-4 mnd (i tillegg til en start parallelt med implementering) Datahub En datahub vil kreve en mer omfattende kravspesifikasjon, og er betydelig lengre implementeringsløp. Aktørene i bransjen vil høyst sannsynlig bruke mindre tid på å tilpasse seg en datahub, enn selve implementeringen av datahuben. Det bør være 126

128 realistisk å få på plass en datahub løsning til , hvis kravspesifikasjonen starter tidlig høsten Kravspesifikasjon (inkludert anbudsunderlag for kommunikasjonshub): mnd. Anbudsrunde: 3-5 mnd. Implementering av datahub og tilpasning av aktørenes løsninger: mnd. Test og verifikasjon: 4-6 mnd. (i tillegg til en start parallelt med implementering) 10.3 Overgangsordning Kommunikasjonshub Med en kommunikasjonshub vil funksjonaliteten tilgjengeliggjøres av aktørene, slik at en eventuell overgangsløsning vil kunne ha form som en fasedelt flytting av kommunikasjon rundt prosessene fra dagens mange-til-mange kommunikasjon til en kommunikasjon via en kommunikasjonshub. Det er lite sannsynlig av en fasedeling av implementering av en kommunikasjonshub vil påvirke totalt kost eller tid i vesentlig grad verken opp eller ned. Grunnen til dette er at når motoren er på plass, er implementeringen av nye prosesser og meldinger relativt enkel. Det vil være en tilleggskostnad for å kjøre prosjektet, men samtidig reduseres risikoen og test/verifisering forenkles per fase. En kan velge å gjøre dette av praktiske og risikomessige grunner, men ikke for å spare tid/kost Datahub En datahub vil være et omfattende prosjekt i alle faser. Avhengig av antall prosesser som skal sentraliseres, vil en kunne få deler av løsningen etablert raskere ved å faseinndele implementeringen. Men en slik faseinndeling vil høst sannsynlig øke den totale kostnaden og den totale implementeringstiden betydelig. Risikoen vil derimot også reduseres betydelig ved en faseinndeling i forhold til et big-bang prosjekt. En annen grunn til å faseinndele, er at siden funksjonsansvar flyttes fra nettselskap til datahub over en periode der en samtidig endrer markedsmodeller, måleverdioppløsning og beregningsalgoritmer, vil en kunne forenkle datahuben ved kun å supportere fremtidig/endret funksjonalitet. Dagens regelverk vil håndteres av nettselskapene i dagens systemer. Ulempen med en slik modell er at overgangsordningene kan bli kompliserte, og over en periode på flere år, vil bransjen måtte operere, drifte og betale lisenser for parallelle system som utfører samme oppgaver, men basert på nytt og gammelt regelverk. Samtidig er det grunn til å tro av merkostnaden ved å legge til support for dagens regelverk i en datahub er lav, da dette er kjent funksjonalitet som alle de etablerte systemleverandørene har støtte for. En lav tilleggskostnad, men lav teknisk risiko taler for å flytte funksjoner med støtte fra dagens prosesser tidligst mulig, da det vil være klare stordriftsfordeler med å kjøre prosesser som profilavregning og saldooppgjør sentralt. Hvis en likevel velger en faseinndeling kombinert med overgangsordninger, er det naturlig se disse i forhold til innføringen av AMS. AMS vil være triggeren til at flere 127

129 andre prosesser i markedet vil måtte endres, etter hvert som vi nærmer oss full utbygging. Figur 51 - Mulig faseinndeling i forhold til avhengighet av AMS Figuren over viser en mulig faseinndeling koordinert med AMS innføringen. Da det er liten sannsynlig å få komplett løsning på plass innen , så er det viktig at første versjon støtter tilgjengeliggjøring av AMS måledata. Dermed vil en kunne unngå at nettselskapene selv må implementere det nye kravet som følge av forskriften. For å kunne distribuere AMS måleverdier, vil en kun ha behov for å definere de målepunktene som er ferdig utbygd og kun målepunktinformasjon som er nødvendig for å gjøre måledata tilgjengelig. Leverandørskifteprosessen vil gjøres etter dagens regelverk og de nye AMS målepunktene legges inn som timesmålte anlegg i dagens beregninger i profilavregning/saldooppgjør/korreksjonsoppgjør. Neste fase bør være innføringen av en leverandørsentrisk modell. Før denne startes opp, må alle målepunkt flyttes inn i datahuben. Dette må uansett gjøres før andre prosesser sentraliseres. Grunnen til det er at et konsistent målepunktregister med oppdatert status på roller og prosesser er avgjørende for å kunne sentralisere beregningsprosesser. Dagens profilavregning og saldooppgjør/korreksjonsoppgjør holdes utenfor, og håndteres av nettselskapene basert på oppdateringer fra datahuben Når andelen profilmålte målepunkt reduseres vil en uansett måtte endre beregningene og prosessene rundt profilavregning og saldooppgjør. Dagens profilavregning vil ikke kunne fungere med et lavt profilavregnet forbruk. Dermed må disse prosessene sentraliseres senest siste halvdel av AMS innføringen. De nye prosessene har vi tidligere i dokumentet definert som rapportering til balanseavregningen og avviksoppgjør. Avhengig av eventuelle endringer i forskriften vil en senest måtte ha på plass støtte for AMS tilleggstjenester når AMS er 100% utbygd, sannsynligvis før. I tillegg har vi i dette dokumentet berørt prosesser som er uavhengig av AMS utbyggingen. Totalfakturering gjennom kraftleverandørene er et eksempel på dette. Disse prosessene kan derfor implementeres når som helst, og risiko og kost/nytte bør dermed være avgjørende. 128

130 Anbefaling Hvis mulig bør en unngå en overgangsordning basert på: at de fleste av de ny/endrede prosessene må være på plass før AMS er fullt utbygd en rask implementering av en leverandørsentrisk modell har en egenverdi at en må unngå at nye og endrede prosesser først må implementeres i dagens desentrale modell og senere inngå i en kommunikasjons- eller datahub. Dermed vil perioden der eventuelle faser kan være aktuelle bli kort. Dette vil føre til at aktørene vil måtte forholde seg til parallelle standardiseringsprosesser, implementeringsprosjekt, test/sertifiseringsprosesser og produksjonsdatoer. Totalt sett vil dette øke både risiko og kostnad mer enn den potensielle besparelsen. Et alternativt løp for å teste ut huben fasedelt og i mindre skala, er å la noen aktører være med som pilot brukere. Da kan en starte opp en skyggeproduksjon for eksempel 6 måneder før skarp drift, der en tester en prosess om gangen. Dermed vil en kunne redusere risiko i en «big bang» etablering og skille eventuelle justeringer i prosessene fra hverandre. Kravet til oppstartdato for tilgjengeliggjøring av AMS måledata bør revurderes hvis en beslutter å etablere en datahub. Hvis en ønsker å prioritere en raskest mulig oppstart av en datahub bør en endre tidspunktet for tilgjengeliggjøring av AMS måledata og ta bort overgangsordningen som nettselskapene da må etablere for en kort periode. Hvis en derimot vil la kravet stå, så bør en gå for en fasedeling som beskrevet i

131 11 Organisering og styring av felles IKT løsning 11.1 Oppgaver og rolle En felles IKT-løsning skal ha oppgaver som defineres som infrastruktur, er til nytte for bransjen og som det er effektivt å sentralisere. Virksomhetens oppgaver skal derfor være begrenset, og virksomheten skal i utgangspunktet ikke påta seg oppgaver eller utføre forretningsprosesser som det er bedre at selskapene selv eller andre aktører i markedet håndterer. Uavhengig av valg av en kommunikasjonshub-modell eller datahub-modell kan arbeidet med utvikling og drift organiseres i en egen enhet/selskap. Dette vil øke transparens om selskapets forretningsmessige og økonomiske forhold. Dette vil også gi bedre fokus på arbeidsoppgavene og måloppnåelse. Beslutning om det skal etableres et eget selskap, bør bli tatt i løpet av Organiseringen skal dekke to ulike faser, utvikling og implementering av felles datahub og en fase som består av drift, vedlikehold og videreutvikling. Fasene har ulike krav til kompetanse, ressurser og styringsmodell. Organisasjonen med ansvar for en felles IKT-løsning skal ha følgende oppgaver: Oppfylle eventuelle myndighetspålagte oppgaver (overholde tidsfrister, kvalitetskrav, tilpasninger til krav og forskrifter) Sikre nøytralitet og like konkurransevilkår for alle aktører (kundeservice, tilgang etc.) Bidra til å effektivisere beslutninger og implementering (utvikle markedet) Sikker drift (systemdrift) Konfidensialitet (sikker datahåndtering) Håndtere prosesser/tjenester som er naturlige monopoler og hvor det er stordriftsfordeler for bransjen og sluttbrukerne Bidra til utviklinger av løsninger til det beste for markedet, aktørene og sluttbrukerne Virksomheten er å betegne som infrastruktur og kjennetegnes med å utføre oppgaver som har natur av å være monopol. Dette medfører at virksomheten er gjenstand for regulering. Implementering av første fase i en felles IKT-løsninger skal i henhold til dagens AMS forskrift være på plass innen 2014, men det er for tidlig å si om en datahub kan være operativ innen denne tid. Men denne tidsfristen er uansett en viktig premiss for hvordan organiseringen av det videre arbeidet må utformes for å sikre en hurtig utvikling og implementering Organisering av videre fremdrift Innføringen av datahub foreslås i tre faser: Forberedelse; 2012 I denne fasen skal det avklares hvordan implementasjons- og driftsfasen skal finansieres, organiseres og styres. Videre skal det i denne fasen utarbeides kravspesifikasjon til datahubens IKT system. Oppgaven ligger per i dag innenfor ansvaret til Avregningsansvarlig og Avregningsansvarlig vil ta ansvaret men med bistand fra bransjen og i samarbeid med NVE 130

132 Utvikling; Dette innebærer en gradvis innføring av utvalgte prosesser frem til komplett datahub. Det er ikke mulig å spesifisere når en datahub kan være operativ før et prosjekt er etablert og leveranser er avtalt. Vi mener imidlertid at det bør kunne være realistisk å etablere en datahub med begrenset funksjonalitet som oppfyller forskriftskravene før Utvikling og implementering av en felles IKT-løsning vil medføre ett omfattende prosjekt med store krav til fremdrift og kvalitet. Beslutningsdyktighet og sikring av nøytralitet i løsningene er også viktige faktorer som det må bli tatt hensyn til. Det er også viktig at det blir gitt et klart mandat gjennom regulering av virksomheten. Endelig beslutning vedrørende hvem som bør ha ansvaret for utvikling av en felles IKTløsning er enda ikke tatt. Dette vil bli bestemt senere i samarbeid med NVE, når det samtidig basert på denne rapport er truffet beslutning om valg av felles IKT-løsning Drift; 2017 I denne fasen er alle relevante prosesser etablert i nytt markedsregime og datahuben er operativ. Etter at løsningen er implementert, og selskapet går inn i en driftsfase, kan det være naturlig at andre selskaper går inn på eiersiden av selskapet. Hvordan dette eventuelt skal gjennomføres vil bli vurdert senere. Dette vil blant annet avhenge av forhold rundt regulering av virksomheten (konsesjon, avkastning etc.), og bransjeaktørers ønske om å være eiere i et slikt selskap Bransjens involvering Uansett organisasjonsform må bransjen være sterkt delaktig i utviklings- og driftsfasen. Kompetanse fra bransjen må delta ved utarbeidelse av datahubens tekniske kravspesifikasjon, implementering og testing. Innføring av datahub vil kreve mye testing som involverer nettselskapenes datasystemer. Videre må bransjen være sterkt involvert i forbindelse med standardisering av AMS grensesnitt og tilleggstjenester. I driftsfasen må bransjen være involvert i forhold til å evaluere kvalitet på tjenestene, forslag til endringer og utvikling generelt. Det bør settes opp en styringsmodell for denne typen arbeid slik at en sikrer hensiktsmessig utvikling. Det bør etableres en markedshåndbok som beskriver markedsregler, tekniske standarder og hvordan alle aktørene skal forholde seg til hverandre. 131

133 12 Oppsummering og anbefaling Utredningen har beskrevet to ulike modeller; en kommunikasjonshub og en datahub. Anbefalingen av foreslått modell bygger på de viktiges forholdene som er blitt diskutert tidligere i utredningen. Disse er: God kvalitet og effektiv distribusjon av måleverdier Leverandørsentrisk markedsmodell Tilrettelegge for tilleggstjenester muliggjort gjennom AMS «smarte produkter, tjenester og nettnytte» Støtte til ny markedsdesign Effektiv organisering og forvaltning av felles IKT-løsninger Robusthet i forhold til internasjonal integrasjon Best mulig forhold mellom kostander og besparelser 12.1 God kvalitet og effektiv distribusjon av måleverdier Datahub er vurdert som klart bedre enn kommunikasjonshub. Dette er basert på: Bedre kvalitet på måledata gjennom at det foretas kontroller i dathuben på innsendte måledata Muliggjør enklere feilhåndtering av måledata ved avvik Nettselskapene trenger enklere funksjonalitet i sine systemer da de unngår system hvor kraftleverandører, sluttbruker og tredjepart har mulighet til å spørre om data Lavere krav til oppetid av systemene til nettselskapene 12.2 Leverandørsentrisk modell Datahub er evaluert som bedre enn kommunikasjonshub. En datahub vil lette prosessene hos kraftleverandørene da de vil ha et kontaktpunkt å forholde seg til. Skille mellom nettselskaper og kraftleverandører vil bli mer tydelig, og interaksjonen mellom nettselskap og kraftleverandører vil bli redusert. For å oppnå mange av fordelene med en leverandørsentrisk modell er bransjen avhengig av gode løsninger for å tilgang til måledata, kundedata og raske effektive prosesser. En løsning med datahub vil støtte en leverandørsentrisk modell på en bedre måte enn en kommunikasjonshub Tilrettelegge for tilleggstjenester muliggjort gjennom AMS Datahub er evaluert som bedre enn kommunikasjonshub. Innføring av AMS vil legge til rette for nye løsninger som vil kunne øke kundenytte og nettnytte gjennom innovasjon av nye produkter og løsninger. Det er helt avgjørende med felles IKT-løsninger for å tilrettelegge for nye løsninger og innovasjon. Utredningen anbefaler en løsning hvor «AMS-kanalen» forbeholdes nettselskapene for nettnytte formål. Det anbefales å kommunisere informasjon fra AMS måler over «åpne» og tilgjengelige kanaler som for eksempel internett. Det må legges opp til felles autorisasjon av 3. parter for tilgang til informasjon og for tilkobling av tredje parts utstyr. 132

134 Løsningen som beskrives kan utvikles i en datahub. Fordelene med løsningen er enklere og sikrere autorisasjon av brukere, samt lettere tilgjengelighet av sluttbruker- og måledata Støtte ny markedsdesign En datahub er evaluert som klart bedre enn en kommunikasjonshub. Dette er basert på: Mer effektiv håndtering av basis data; sluttbruker, målepunkt, adresser, avgiftsplikt etc. Mer effektive prosesser, for eksempel leverandørskifte og flytting Enklere og mer effektiv rapportering til balanseavregningen Sikrer i større grad nøytralitet mellom aktørene 12.5 Effektiv organisering og forvaltning av felles IKT-løsninger Datahub evaluert som bedre enn kommunikasjonshub. En datahub som lagrer alle data sentralt vil ha større mulighet til å foreta kvalitetskontroller basert på monitorering. Enheten vil også lettere kunne foreta korrektive tiltak dersom dette er nødvendig. Endringer forårsaket av myndighetspålegg, effektivisering av prosesser etc. kan også lettere bli implementert i en datahub, og aktørenes systemer vil bli berørt i mindre grad Robusthet i forhold til internasjonal integrasjon En datahub er evaluert som klart bedre enn kommunikasjonshub. Dette begrunnes med: Et grensesnitt for nettselskaper og kraftleverandører Raskere implementering av endringer som følge av internasjonale krav og harmonisering av nasjonale markeder Reduserte endringer for nettselskap og kraftleverandører i egne systemer 12.7 Best mulig forhold mellom kostnader og besparelser Datahub evaluert som klart bedre enn kommunikasjonshub. En datahub vil være dyrere å implementere og drifte enn en kommunikasjonshub. Besparelsene som bransjen totalt sett vil oppnå er betydelig større ved en datahub enn ved en kommunikasjonshub. Dette fordi mange oppgaver flyttes fra hvert enkelt nettselskap til datahuben, som vil kunne effektivisere prosessene, og dermed redusere kostnadene. Det vil også oppstå en betydelig besparelse ved at data er tilgjengelig raskere enn i dag. Dette vil bidra til enklere hverdag for kraftleverandørene som i dag har relativt høye kostnader pga. manglende eller feil data Oppsummering Dagens modell er ikke egnet for fremtidens krav. Den vil ikke kunne levere ønsket grad av datakvalitet og nøytralitet. Dagens modell vil også virke begrensende på potensialet 133

135 som ligger i innføringen av AMS. En ny felles IKT-løsning vil derfor måtte bli etablert i forbindelse med innføringen av AMS i Norge. Utredningen konkluderer med at en datahub er å foretrekke frem for en kommunikasjonshub. Dette oppsummeres i punktene under: Aktørenes besparelser overstiger langt kostnadene ved en datahub En datahub sikrer bedre kvalitet En datahub sikrer nøytralitet og like konkurranseforhold En datahub har et større potensiale for utnyttelse av AMS En datahub er mer fleksibel og endringsdyktig En datahub vil støtte en ny leverandørsentrisk markedsmodell som igjen vil gi økt kundenytte 134

136 13 Konsekvenser ved innføring av datahub Anbefalt modell for datahub vil medføre en del konsekvenser. Datahuben sin rolle og nye markedsregler må reflekteres i reguleringen av markedet. Markedsaktørenes rolle og forpliktelser har blitt ytterligere definert gjennom foreslått modell og dette vil legge føringer for de investeringer selskapene skal foreta samt fremtidige krav til drift. Vi har i det etterfølgende beskrevet de viktigste konsekvenser fordelt på regulering, nettselskaper og kraftleverandører Regulatoriske konsekvenser Det er omfattende endringer som foreslås ved innføring av en datahub. Følgelig er det mange regulatoriske forhold som må avklares. Det er viktig at disse forholdene blir avklart så tidlig som mulig og senest i henhold til fremdriftsplan for implementering av Datahub Forskriftsendringer Store deler av Forskrift 301 må sannsynligvis omskrives i forbindelse med innføring av en hub (kommunikasjons- eller datahub). Generelt gjelder dette at datahub må innføres som rolle og at relasjonen mellom nettselskap, datahub, kraftleverandører samt balanseavregning må redefineres. Det bør tas stilling til hvor lenge en datahub skal kunne lagre måleverdier. Kravet om maksimum 15 måneder er knapt i forhold til bokføringsloven samt energianalyser i forbindelse med energieffektivisering. Sikkerhet og personvern bør kunne ivaretas tilfredsstillende i en regulert og offentlig forvaltet datahub. Forskriftens 4.2 f) angående kraftpriser og tariffer bør konkretiseres i forhold til nettselskapene sine forpliktelser. Vil det være tilstrekkelig å påpeke at det er nettselskapenes ansvar å tilgjengeliggjøre kraftpriser og tariffer uten at det nødvendigvis må gjøres gjennom AMS kanalen? Nettselskapenes tariffer På grunn av historiske forhold er dagens strukturer for nettselskapenes tariffer diversifisert og lite oversiktlig. Det bør lages ett felles sett med strukturer som dekker nettselskapenes fremtidige behov. Dette vil for det første øke potensialet for nettnytte og tilleggstjenester. For det andre vil det muliggjøre mer standardisert og forenklet nettavregning, enten det gjøres lokalt av det enkelte nettselskap eller av en datathub Stenging og struping Det må avklares regler for stenging og struping. Skal kraftleverandøren ha stenge og/eller struperett, hvilke prosedyrer skal ligge til grunn og hvor ligger det juridiske ansvaret Samfakturering Modell for samfakturering må avklares. Hvis det skal innføres modell for pliktig totalfakturering ved kraftleverandøren, vil det legge en del føringer på datahuben sin rolle. Videre vil en konsekvens av en slik modell være at det vil bli uhensiktsmessig at leveringsplikt skal være nettselskapets ansvar. Dette fordi nettselskapene da vil måtte ha full funksjonalitet for kundehåndtering og fakturering noe som vil oppveie hele effektiviseringsgevinsten ved at kraftleverandøren er primær kundekontakt og fakturer nettleien. 135

137 Standardisert grensesnitt mot AMS måler Grensesnittet mot lokal AMS måler (AMS gateway) må være standardisert for hele Norge dersom det skal være interessant for kraftleverandører av tredjeparts produkter som skal kunne kommunisere med måleren. Noen må ha ansvaret og myndighet til å bestemme standarden Konsekvenser for nettselskaper Innsamling og kvalitetssikring av AMS måleverdier I henhold til beskrivelsene i kap. 5 er nettselskapene ansvarlige for innsamling, kvalitetssikring og sending av måleverdier. Nettselskapene er utover dette ikke ansvarlig for distribusjon til den enkelte sluttbruker. Det vil bli ett felles format for oversendelse av måleverdier til datahuben. Dette formatet vil bli utarbeidet i samarbeid med bransjen. AMS måleverdier skal sendes til datahub så snart AMS måleren er satt i drift. Nettselskapene må være forberedt på at datakvaliteten vil måles i datahuben og ansvarliggjøres for eventuelle kvalitetsbrister Håndtering av markedsprosesser (leverandørskifte/flytting osv.) Prosessene vil nå håndteres av datahuben, og nettselskapet vil kun bli informert om endringer Leverandøravregning/ukeavregning. Ansvaret for beregninger, rapporterering og avviksoppgjør flyttes til datahuben Formidling av kraftpriser og tariffer (ref. forskriftens 4.2 f). Prosjektet mener at den foreslåtte datahuben kan dekke mye av kravene til nettselskapene med hensyn til distribusjon av kraftpriser, tariffer og andre tilleggstjenester til sluttkunde. Begrensningen ligger i sluttbrukerens manglende tilgang til internett eller andre kommunikasjonsløsninger. I slike tilfeller og hvor det kreves av sluttkunde kan nettselskapet vurdere installasjon av internett som alternativ til informasjon over AMS kanalen. Det vil fortsatt være en forpliktelse som ligger på nettselskapet, men en trenger ikke investere i infrastruktur før et eventuelt behov oppstår og da kan som sagt alternative løsninger benyttes dersom det oppfyller hensikten. Disse forholdene er viktig å få avklart raskt med regulator, ref ovenfor Overgangen til AMS Nettselskapene må kunne støtte dagens forretningsprosesser også for anlegg som får AMS installert. Nye forretningsprosesser som foreslått i denne utredning vil innføres i overgangsperioden for alle anlegg uavhengig av om de har fått AMS installert eller ikke. Videre må nettselskapene forberede seg på å avregne og fakturere nettleie på samme måte som i dag også i perioden etter innføring av AMS og inntil en eventuell ny faktureringsmodell blir implementert. På sikt vil nettselskapene kunne redusere sine funksjoner i forhold til kundehåndtering og fakturering dersom det innføres en leverandørsentrisk modell med totalfaktura og eventuelt avregning dersom nettleien beregnes i datahuben. 136

138 Lokale grensesnitt på AMS måleren Utredningen legger opp til minst to lokale grensesnitt på måleren. Ett skal være ett åpent standardisert grensesnitt for kommunikasjon med lokale 3. parts produkter og tjenester gjennom en AMS gateway. Her er det viktig med standardisering som presisert i kap Det andre grensesnittet er nettselskapets lokale grensesnitt for nettnytte, f.eks. til lokal laststyring styrt av nettselskapet Konsekvenser for kraftleverandører Kraftleverandørene vil kun forholde seg til én datahub og ikke de enkelte nettselskap. Det vil bli ett felles format for utveksling av data med datahuben. Disse formatene vil bli utarbeidet i samarbeid med bransjen. Kraftleverandørene vil slippe å måtte forholde seg til målerstand, målerkonstanter og tilhørende kompleksitet. Med en innføring av en leverandørsentrisk modell med totalfakturering vil kraftleverandøren overta stort sett all kundekommunikasjon og fakturering. Det er grunn til å anta at en vil kunne gjennomføre prosesser og motta data med høyere kvalitet og betydelig mindre manuell oppfølgning enn i dag. 137

139 Vedlegg A Referanser [1] Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester av 11. mars 1999, nr. 301, med til en hver tid siste endring, NVE, [2] Ediel Portalen, [3] Prosessbeskrivelser for avregningsgrunnlag, siste versjon, [4] Prosessbeskrivelser for utveksling av grunnlagsdata i den norske kraftbransjen [5] Rollemodell for det norske kraftmarkedet, [6] Rollemodell for det europeiske kraftmarkedet fra ebix, EFET og ETSO (ETSO Harmonised Electricity Role Model), https://www.entsoe.eu/resources/edi-library/ [7] «Høring rapport om overføring av myndighetsoppgaver fra de lokale eltilsyn (DLE) til DSBs regionkontorer (fase 1-rapporten) og rapport om innhold, oppgaver og oppfølging av eventuelt konkurranseutsatt teknisk tilstandskontroll (fase 2-rapporten)» fra Justis- og beredskapsdepartementet, se [8] «Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 3. kvartal 2011» fra NVE, se pdf?epslanguage=no [9] NordREGs recommendation on the future model for billing customers in the harmonised Nordic end-user market, December 19 th

140 Vedlegg B Rollemodell og informasjonsflyt I dette vedlegget beskrives en rollemodell for roller som benyttes i denne rapporten. Rollemodellen er basert på Rollemodell for det norske kraftmarkedet 15, som igjen er basert på Rollemodell for det europeiske kraftmarkedet fra ebix, EFET og ETSO 16. B.1 Kort om metodikk Rollemodellen fra ebix, ENTSO-E og EFET baserer seg på UML metodikk. I rollemodellen vises roller, domener og assosiasjoner mellom disse. En Rolle representerer den eksterne atferden til en aktør. Aktører kan ikke dele en rolle. Aktører utfører sine oppgaver ved å agere i roller, som kraftleverandør, balanseansvarlig og nettoperatør. Rollene beskriver eksterne interaksjoner med andre aktører i relasjon til bestemte forretningsprosesser. Et Domene representerer et begrenset område, som er unikt identifisert, for et spesielt formål og der forbruk, produksjon eller utveksling av energi kan bestemmes. En Aktør representerer en organisasjon eller en del av en organisasjon som deltar i bestemte forretningsprosesser. Innenfor en bestemt forretningstransaksjon vil en aktør agere i et spesifikt sett av roller. Rollemodellen benytter i hovedsak 4 ulike symboler: Rolle vises som en fyrstikkmann og indikerer en rolle som uføres av en aktør i bransjen. Domene vises som et rektangel (klasse) og indikerer et domene relatert til fysiske eller logiske objekter. Assosiasjon vises som en pil med åpen pilspiss og viser ansvar mellom roller og domener. Endepunktene til en assosiasjon kan ha en kardinalitet som viser begrensninger i antall objekter det kan være i endepunktet, for eksempel: 1 = ett objekt 0..1 = ingen eller ett objekt 0..* = ingen eller flere objekter 1..* = ett eller flere objekter Generalisering vises som en pil med lukket pilspiss og viser at rollen eller domenet som 15 Rollemodell for det norske kraftmarkedet, 16 Rollemodell for det europeiske kraftmarkedet fra ebix, EFET og ETSO (ETSO Harmonised Electricity Role Model), https//www.entsoe.eu/resources/edi-library/ 139

141 ligger ved pilspissen er en generalisering av rollen eller domenet i den andre enden av pilen. Den spesialiserte rollen eller domenet vil arve alle egenskaper (attributter) som tillegger den generelle rollen eller domenet, og kan i tillegg ha egne egenskaper. Målet med rollemodellen er å bryte ned kraftmarkedet til et sett med autonome (uavhengige) roller og domener som senere kan benyttes til å definere forretningsprosesser og forretningstransaksjoner. En aktør kan ha flere roller i markedet. Sammen med rollemodell-diagrammet finnes en liste over definisjoner for roller og domener. I forbindelse med utveksling av informasjon vil en markedsaktør kunne finne hvilke roller han innehar og hvilke utvekslinger han må forholde seg til. En rolle må kunne stå på egne ben innenfor rollemodellen, med andre ord inneha en autonom funksjon i markedet. 140

142 B.2 ESK rollemodell Figur 52 - Rollemodell 141

143 B.3 Definisjoner av roller og domener Rolle Beskrivelse Avregningsansvarlig Avviksoppgjørsansvarlig (ESK) En rolle som er ansvarlig for avregning av forskjellen mellom avtalte og realiserte volumer for energiprodukter for de balanseansvarlige i et balanseområde. Dette er en ny rolle definert av ESK prosjektet: En rolle som er ansvarlig for avviksoppgjør ved korrigering av måleverdier for ett Målepunkt. Dette er en rolle definert av ESK prosjektet En rolle som har en kontrakt for finansiell sikkerhet og balanseansvar med avregningsansvarlig for et balanseområde, som gir balanseansvarlig lov til å operere i markedet. Dette er den eneste rollen som kan kjøpe og selge energi på engros nivå. Balanseansvarlig Beregningsansvarlig (Oppgavegiver) Kraftleverandør Kraftavregningsansvarlig Måledatainnsamler Målepunktadministrator Måleradministrator Tilleggsinformasjon: Med balanse menes i denne sammenheng at avtalt forbruk eller produksjon må være lik faktisk forbrukt eller produsert volum. En balanseansvarlig er ofte (i europeisk sammenheng) eid i felleskap av flere aktører. En rolle ansvarlig for å etablere og kvalitetssikre måledata fra måleverdiansvarlig. Dataene er beregnet (aggregert) i henhold til markedsregler. ESK kommentarer: Denne rollen heter Oppgavegiver i Norsk rollemodell 17 Rollen Beregningsansvarlig mottar kvalitetssikrede måleverdier fra rollen Måleverdiansvarlig og aggregerer disse i henhold til markedsregler, som pr nettområde, per Balanseansvarlig etc. En rolle som selger differansen mellom den energien som er kjøpt gjennom fastenergikontrakter og variabelt kraftforbruk av aktør koblet til kraftnett. I tillegg selger kraftleverandøren differansen mellom fastenergikontrakter, for aktør koblet til kraftnett, og målt produksjon. Dette er en ny rolle definert av ESK prosjektet: En rolle ansvarlig for å avregne kraft for ett eller flere målepunkt. En rolle ansvarlig for måleravlesning og kvalitetskontroll på avlesningen. En rolle ansvarlig for registrering av parter tilknyttet målepunkter innenfor et nettområde og tilhørende tekniske spesifikasjoner. Målepunktadministrator er ansvarlig for å opprette og avslutte målepunkter. En rolle ansvarlig for en database over registre (målere). 17 Rollemodell for det norske kraftmarkedet, 142

144 Rolle Måleroperatør Måleverdiansvarlig Nettilknytningstilbyder Nettleieavregningsansvarlig Nettoperatør Sluttbruker Faktureringsansvarlig, Sluttbruker Beskrivelse En rolle ansvarlig for installering, vedlikehold, testing, sertifisering og avslutning av fysiske målere. En rolle ansvarlig for å etablere og validere måledata fra måledatainnsamler. Rollen er ansvarlig for historiske verdier for målepunktene. ESK kommentarer: Rollen er kun ansvarlig for enkeltobservasjoner for det enkelte målepunkt. Aggregering av måleverdier, bl.a. for avregningsformål forutsettes gjort av rollen Beregningsansvarlig. En rolle ansvarlig for gi tilgang til strømnettet og tilhørende bruk for forbruk eller produksjon til aktør koblet til nett. Dette er en ny rolle definert av ESK prosjektet: En rolle ansvarlig for å avregne nettleie for ett eller flere målepunkt. En rolle som opererer en eller flere nettområder. En rolle som forbruker strøm. Dette er en ny rolle definert av ESK prosjektet: En rolle ansvarlig for å fakturere Sluttbruker. Tabell 23 - Definisjon av roller Domene Måler Målepunkt Nettområde Beskrivelse En fysisk enhet som inneholder en eller flere registre Et punkt der energiprodukter måles. Et nettområde er et fysisk område der forbruk, produksjon og utveksling kan måles. Nettområdet er avgrenset av målere for periodisk avlesning av inn- og utmating fra nettområdet. Nettområde kan benyttes for å etablere sum av profilavregnede målepunkter og nettap. Tabell 24 - Definisjon av domener 143

145 Vedlegg C Definisjoner AMS App Autorativ datakilde Gateway HAN Automatisk måle- og styringssystem Applikasjon for smarte mobiltelefoner Ansvarlig kilde for data. Et informasjonselement oppdateres kun i ett system, og derfra spres det til andre. Systemet hvor informasjonselement oppdateres, kalles en autorativ kilde for dette elementet. En protokoll for å koble ekstern programvare med en tjenermaskin. Dette lar tjeneren sende forespørsler fra en klients nettleser til det eksterne programmet. Home Area Network, lokalt (hjemme) nettverk iphone/android App Applikasjon for iphone og Android baserte smarte mobiltelefoner. Monitorering VEE WiFi ZigBee Elektronisk overvåking av dataprosesser Validering, estimering og editering En kommunikasjonsprotokoll for trådløse personlige datanettverk En kommunikasjonsprotokoll for trådløse personlige datanettverk 144

146 Vedlegg D Sammendrag av høringssvar til ESK-prosjektet og prosjektgruppens vurderinger Prosjektgruppen har mottatt høringssvar fra ulike aktører tilknyttet ESK-prosjektet innspillene er relatert til utkastet til rapport datert 14. mai Prosjektgruppen har gått igjennom alle svar og gjort en overordnet sammenstilling av de vesentligste innspillene i punktene nedenfor. Videre følger prosjektgruppens vurderinger til hvert av punktene. Prosjektgruppen har også mottatt tekstlige endringsforslag, direkte i rapporten, fra Lyse. Disse er det i all hovedsak tatt høyde for i rapporten og de således ikke med i den etterfølgende oppsummeringen. Kommentarene fra KS Bedrift Energi / Defo er også støttet av Midtnett Buskerud og Gudbrandsdal Energi, mens kommentarene fra Energi Norge er støttet av BKK Nett. I den etterfølgende teksten er imidlertid felles svar kun benevnt med KS Bedrift Energi / Defo og Energi Norge. Overordnet støtter KS Bedrift Energi / Defo, Energi Norge og Lyse prosjektgruppens anbefaling om at en felles IKT-løsning best avstedkommes ved implementering av en datahub. Det er ikke mottatt noen høringssvar som direkte kritiserer prosjektgruppens anbefaling om innføring av datahub. D.1 Kravene til markedsdesign D.1.1 Grunnlagsdata Høringssvar fra aktører Energi Norge mener det er behov for i utredningen å klargjøre kvalitetsbegrepet og ansvar. Det foreslås at nettselskapene er ansvarlig for kvaliteten av måledataen (avregningsklare data), mens datahuben er ansvarlig for at data blir korrekt overført til datahuben med tanke på format, antall verdier etc. Prosjektgruppens vurdering Nettselskapene er ansvarlig for innsamling og kvalitet på måledata. De er videre ansvarlig for at korrekte måledata blir oversendt til datahuben, som vil være den autorative kilden til dataene D.1.2 Innsamling og distribusjon av måleverdier Høringssvar fra aktører Energi Norge mener at stander fortsatt vil ha en verdi for sluttbrukere i fremtiden og at en derfor må forholde seg til både volum og stander i alle fall i en overgangsperiode. Dette baseres blant annet på at EUs MID (målerdirektiv) legger opp til krav om display med målerstand også i AMS-måkere nettopp for at sluttbrukere skal kunne følge forbruksutviklingen basert på stand. I den forbindelse foreslår Energi Norge at nettselskapene leverer volum til datahuben samt månedstander. Dette innebærer at stand primært bare finnes hos nettselskapet, mens datahuben vil ha lagret volum og månedsstander for alle sluttbrukere. 145

147 Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen vurderer at stander ikke er nødvendige, og dette kompliserer meldingsutveksling og behov for bransjespesifikke systemer hos aktørene. Innspillet blir derfor ikke hensyntatt i utredningen. Høringssvar fra aktører Energi Norge mener: Statnett ønsker å finne et system som gir insentiver til at måledata er riktige så tidlig som mulig. Dette kan gjøres på minst tre måter: 1. Innenfor reguleringsregimet, men uten å sette en kort deadline. På denne måten vil nettselskaper kunne endre data i lang tid, men de vil bli straffet for dette i inntektsrammereguleringen. 2. Det er også mulig å lage lister som viser hvilke nettselskaper som er dårligst. Denne metoden brukes med hell i Danmark. 3. Det er også mulig å sette konkrete tidsfrister som M+3. Dersom denne metoden velges må en vurdere hva det koster å holde en slik kvalitet, samt hva som er et rimelig krav M+5 eller M+8 etc. Det er mulig å lage forskjellige frister basert på ulike feil. Fra et kundeperspektiv derimot er dette trolig lite hensiktsmessig Hvor effektive disse metodene er, er også avhengig av hvorvidt tapet går i spleiselaget eller om det går rett på bunnlinjen. Koordineringsgruppen foreslår en gradvis innstramming av den asymmetriske risikoen over en femårs periode. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen mener at M+3 er et fornuftig tidsintervall for korreksjon av måledata. Prosjektgruppen er videre enig i at å utarbeide KPI er på kvaliteten av måledata er et viktig verktøy som vil gi nettselskapene incentiver til å rapportere inn data med god kvalitet. Dette vil derfor bli vurdert i en datahub. D.1.3 Rimelighetskontroll Høringssvar fra aktører Energi Norge mener: Statnett har lagt opp til tre nivåer for rimelighetskontroll. Koordineringsgruppen anbefaler at en kun vurderer måleverdier som høyst sannsynlig riktig eller høyst sannsynlig uriktig. Prosjektgruppens vurdering Ikke endret i rapporten. 146

148 D.1.4 Estimeringsmetoder Høringssvar fra aktører Energi Norge mener: Statnett sine regler for historisk estimering er relativt komplekse. Koordineringsgruppen mener at en kun bør operere med hverdager og helger. For øvrig kan en bruke historisk periode (snitt av tre tidligere) og deretter ta hensyn til helg og hverdag. Prosjektgruppens vurdering Dette er blitt tatt hensyn til i rapporten. D.1.5 Tidsfrist klokken 009:00 D+1 Høringssvar fra aktører Energi Norge mener: Dersom Statnett skal ha data klare kl. 9. må de trolig ha dataene fra nettselskapene kl. 7 eller kl. 8. Dette gir nettselskapene svært liten tid til å behandle måledata. Koordineringsgruppen anbefaler at kl. 9 tidsfristen revurderes, og at NVE endrer tidspunktet i forskrift 301 til for eksempel kl. 11 dersom det viser seg at dette er mer hensiktsmessig.. Prosjektgruppens vurdering Ikke endret i rapporten da gjeldende forskrift krever distribusjon innen 09:00. D.1.6 Distribusjon av måledata til sluttbruker Høringssvar fra aktører BKK Nett, Fjordkraft og Gudbrandsdal Energi fremhever at sluttbruker bør motta sluttbrukerinformasjon fra kraftleverandør og ikke direkte fra datahuben. Prosjektgruppens vurdering I henhold til gjeldende forskrift har sluttbruker rett på tilgang til sine egne data. Prosjektgruppen mener derfor at dette best oppnås ved å utvikle en løsning hvor sluttbrukere kan hente egne data hos datahuben og ikke hos kraftleverandøren eller tredjepart. Alternativet vil være at egne data hentes hos hvert enkelt nettselskap. En sluttbruker kan gi kraftleverandører og tredjeparter rett til å hente disse dataene på vegne av sluttbrukeren. Kraftleverandører og andre tredjeparter kan da benytte disse dataene og presentere disse på sin egen måte for å gi sluttbrukeren økt verdi. Høringssvar fra aktører Energi Norge poengterer at det er nødvendig å gjennomføre en grundig vurdering av hvorvidt gjeldende krav til lagring faktisk er tilstrekkelig for å dekke formålet med måledata. Lagring av data i 15 måneder kan vise seg ikke å være tilstrekkelig i forhold til krav i regnskapsloven og foreldelsesloven, behovet for historiske data i forbindelse med nettnytte og behovet knyttet til energieffektivisering 147

149 Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen har sett nærmere på dette og kommentert problemstillingen i utredningen, men videre utredning hvorvidt 15 måneder er tilstrekkelig er ikke en del av dette prosjekt og må gjøres i etterkant D.1.7 Leveringsplikt Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo støtter rapportens forutsetting om å endre regelverket for leveringsplikt. Videre ønsker Gudbrandsdal Energi at det utredes om datahuben kan være leveringspliktig strømleverandør. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen foreslår at leveringsplikt flyttes fra nettselskap til kraftleverandør. Hvordan dette skal løses rent praktisk og formelt må utredes videre. Datahuben vil ikke kunne være leveringspliktig strømleverandør. D.1.8 Oppstart av nytt anlegg Høringssvar fra aktører Energi Norge foreslår at et anlegg ved oppstart er «åpent» og at ansvaret går over til leveringspliktig aktør eller kraftleverandør som sluttbrukeren har avtale med når anlegget er ferdig og fungerer og måling av energiflyt starter. Prosjektgruppens vurdering Dette må vurderes sammen med nye regler rundt leveringspliktig kraftleverandør. D.1.9 Leverandørskifte / flytninger Høringssvar fra aktører Gudbrandsdal Energi kommenterer at prosessene leverandørskifte og flytninger bør legges i en datahub. Dette baseres på nøytralitet og en forventning om bedre service fra en datahub enn fra nettselskapene. Prosjektgruppens vurdering Dette er i henhold til utredningens anbefaling. D.1.10 Totalfakturering Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo har fremhevet viktigheten av at prosjektet ikke skal ta stilling til hvorvidt totalfakturering skal innføres som en del av en felles IKT-løsning, men i 148

150 høyere grad skal sørge for at anbefalt løsning legger til rette for totalfakturering. Istad er kritisk til et nytt regime med «combined billing». Videre er Energi Norge positive til at datahuben i utgangspunktet ikke skal utarbeide avregningsgrunnlag for nett-tariffer. Likevel mener Energi Norge at utredningen burde vurdere praktiske og økonomiske konsekvenser av om faktureringsgrunnlaget for nett-tariffer produseres i datahuben eller hos de enkelte nettselskaper. Gudbrandsdal Energi og Fjordkraft støtter en leverandørsentrisk modell, hvor kraftleverandør kan fakturere nett og kraft på en faktura. KS Bedrift Energi / Defo mener det bør vurderes om kunden kan velge hvem som skal stå for totalfaktureringen, nettselskap eller kraftleverandør. Dette kan også være en overgangsløsning før datahub er fullt operativ. Prosjektgruppens vurdering I henhold til kommentarer fra KS Bedrift Energi / Defo har prosjektgruppen presisert ordlyden i rapporten slik at det ikke tas stilling til innførelsen av totalfakturering, men i stedet at den anbefalte løsning ligger til rette for det. Hva angår Energi Norges kommentarer om en nærmere utredning av praktiske og økonomiske konsekvenser vedrørende utarbeidelse av avregningsgrunnlag for nett-tariffer: Utredningen har på et overordnet nivå vurdert økonomien ved å utarbeide avregningsunderlaget i datahuben og dette viser at det sannsynligvis er kostnadsbesparende å flytte dette fra nettselskapene til datahuben. Prosjektgruppen har vurdert det som hensiktsmessig at kraftleverandør er den som har kundekontakten, og har ansvaret for totalfakturering. Beslutning om totalfakturering er ikke innenfor mandatet til utredningen. D.1.11 Løpende avregning Energi Norge skriver: Spørsmål om dette er mest effektiv, og om kundene ønsker dette. Dette kan være kostnadskrevende for enkelte kundegrupper. Hvis nettselskapene skal gjøre avregningen så kommer det trolig til å bli hver mnd. Dersom en ser for seg totalfakturering som en stor fordel bør avregning for kraft og nett være intakt Prosjektgruppens vurdering Dersom en sluttbruker ønsker en slik løsning og en kraftleverandør ønsker å tilby dette mener prosjektgruppen at løpende fakturering kan gjennomføres. D.1.12 Avregning i datahub Høringssvar fra aktører Gudbrandsdal Energi ønsker at det vurderes om avregning av nettleie og netteiers tallbehandling relatert til balanseoppgaver blir lagt til datahub. Om det skal skje ved at datahuben sender over fakturalinjer til kraftleverandør, eller om kraftleverandør mottar prismatrise som datahuben er ansvarlig for å holde oppdatert, må utredes videre. BKK 149

151 Nett sier at; avregningsgrunnlag i form av priser for nettleie per anlegg består vanligvis av tre elementer og bør legges inn (og vedlikeholdes) i hub av det enkelte nettselskap. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen har foreslått å legge tallbehandling relatert til balanseoppgaver i datahuben. Utarbeidelse av avregningsunderlag for nett-tariff i datahuben er omtalt som en opsjon i utredningen. D.1.13 Soliditet til kraftleverandører Høringssvar fra aktører BKK Nett mener at nettselskapene til enhver tid skal ha tilgang til hvem som er anleggets kraftleverandør. KS Bedrift Energi / Defo påpeker også at nettselskapene må vite hvem som er kunde på anlegget. Dette i forbindelse med USLA, DLE, tilknytning, varsler etc. BKK Nett skriver videre: Ved ny kraftleverandør sin førstegangs ansvar for leveranser til et anlegg i et nettområde er det behov for å kunne kontrollere den aktuelle kraftleverandørens soliditet og få vurdert behov for garantistillelse. Dersom regulator viderefører dagens lave terskel for å etablere seg som kraftleverandør uten tilleggskrav til soliditet, kompetanse og kapasitet vil det være nettselskapene sin oppgave å sikre seg mot «misbruk» av monopolets plikter og rettigheter overfor den enkelte kunde på aktuelle anlegg. KS Bedrift Energi / Defo påpeker at det må utredes hvordan skatter og avgifter skal håndteres i en leverandørsentrisk modell. Prosjektgruppens vurdering Nettselskapene vil i den foreslåtte modellen vite hvem som er kraftleverandør på anlegget, og kundedata vil bli gjort tilgjengelig. Risiko for nettselskaper i forbindelse med totalfakturering må utredes nærmere av NVE. Regler og rutiner for dette må utvikles. Det samme gjelder hvordan skatter og avgifter skal håndteres. D.1.14 AMS tilleggstjenester Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo understreker at tilleggstjenester ikke bør tilbys gjennom AMS kanalen, da dette kan gi et begrenset tilbud for sluttbruker. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen er enig i kommentarer fra KS Bedrift Energi / Defo. AMS kanalen anbefales forbeholdt nettselskapene for nettnytte formål, mens øvrig kommunikasjon av informasjon fra AMS måler bør foregå over «åpne» og mer tilgjengelige kanaler som f.eks. internett. 150

152 Høringssvar fra aktører Energi Norge viser til at prosjektgruppen i utredningen å løfte distribusjon av prissignaler, nett-tariffer og styringssignaler (ut over nettselskapets egne styringssignaler) ut av nettselskapenes AMS-infrastruktur og som et alternativ løst i datahuben og kommunisert mot kunde/kundens anlegg over internett. Energi Norge støtter dette initiativet, under forutsetning av at: Endelig avklaring/konklusjon foreligger senest innen utgangen av 3. kvartal 2012 slik at nettselskapene vet hvilke krav som skal stilles til målernode og AMS-kanalen. Forskrift 301 må gjøres konsistent med den løsningen som velges Nettselskapenes mulighet til å innføre dynamiske nett-tariffering ikke begrenses av en slik løsning Insentiver som nettselskapene bygger inn i nett-tariffene tilfaller kundene Prosjektgruppens vurdering Dette må NVE vurdere. D.1.15 Struping og stenging Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo og Energi Norge understreker at de juridiske forhold rundt struping og stenging må utredes videre. Energi Norge viser til at en leverandørsentrisk modell kan bety at nettselskaper ikke vil ha noe forhold til grunnlaget for stengingen. Derfor bør stengemeldinger gå via datahuben som sikrer høy grad av sikkerhet knyttet til tilgang og autorisasjon. Gudbrandsdal Energi kommenterer at kraftleverandør bør ha mulighet til å sende stengeordre ved mislikehold (jevnfør svensk modell). Prosjektgruppens vurdering De juridiske forhold rundt struping og stenging tas det ikke stilling til her likesom det ikke tas stilling til tidsfrister, regler og prosedyrer for stenging. Dette må utredes videre. D.1.16 Splitting av databaser Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo og Fjordkraft viser til nøytralitetsprinsipper og reell konkurranse og understreker riktigheten av å splitte dagens KIS systemer i en kraft- og en nettdel. Midlertidig mener KS Bedrift Energi / Defo at denne splitt kan vise seg å være en unødvendig og kostbar mellomløsning på sikt. Dette baseres på en antakelse om at når datahuben er på plass vil ikke kraftleverandørene kunne benytte informasjon i nettselskapenes database. Prosjektgruppens vurdering Alle aktører, inklusiv vertikalintegrerte selskaper, må utveksle data via datahuben. For å sikre nøytralitet betyr dette i praksis at databasene bør splittes. Prosjektet vil ikke sette dette som et absolutt krav og endre ordlyden i utredningen for å ta hensyn til dette. 151

153 D.2 Fremtidens utvikling og internasjonale krav Høringssvar fra aktører Istad kommenterer at utredningen bare henviser lignende internasjonale løsninger, men i høyere grad burde ha beskrevet disse for å gi større innsikt i utfordringene ved overgang til datahub. Prosjektgruppens vurdering Prosjektet har innhentet erfaringer fra internasjonale løsninger. Det ble også avholdt et seminar hvor representanter fra selskaper fra Danmark, USA, Nederland, og Finland deltok. Erfaringene fra dette arbeidet har blitt tatt inn i prosjektet. Den korte tidsfristen for utredningen har ikke tillatt at en grundigere beskrivelse av internasjonale løsninger har blitt vektlagt. D.3 Kundevennlighet Høringssvar fra aktører Lyse påpeker at det er vanskelig å se hvordan en datahub kommer bedre ut enn en kommunikasjonshub når det gjelder modellenes innvirkning på sluttbrukers nytte. Prosjektgruppens vurdering I henhold til kommentar fra Lyse er utredningsteksten endret noe i kapittelet som omhandler sluttbrukers nytte. Prosjektgruppen er allikevel av den oppfatning at en datahub vil medføre mer effektive prosesser, enklere og raskere tilgang til nødvendige data for sluttbruker og dermed høyere nytte for sluttbruker. D.4 Økonomisk analyse Høringssvar fra aktører Energi Norge viser til at innføring av AMS vil gi økte kostnader for nettselskapene i form av både høyere nettkapital og økte driftskostnader sammenlignet med dagens kostnadsnivå. En felles IKT-løsning vil kunne redusere kostnadene i forhold til en desentral løsning, men det bør tydelig fremgå av rapporten at besparelsene en sentral løsning kan gi må ses opp mot den kostnadsvekst AMS-innføringen representerer for nettselskapene. Prosjektgruppens vurdering Formålet med det økonomiske avsnitt er å avdekke de isolerte kostnader og besparelser som knytter seg til henholdsvis kommunikasjonshub og datahub for å vise den relative forskjellen mellom modellene. Eventuelle kostnader og besparelser ved innføring av AMS eller leverandørsentrisk modell er således ikke beregnet og inngår derfor ikke i vurderingen av modellene. Høringssvar fra aktører Energi Norge mener at kostnadene ved etablering og drift av kommunikasjonshub og datahub er undervurdert. Videre ser det ikke ut som om kostnader for endringer av 152

154 løsninger og organisasjon hos nettselskaper og kraftleverandører er vurdert eller inkludert i beregningsunderlaget. Istad mener at kostnader med å drifte de sentrale IKT-løsningene og dagens løsninger i parallell frem til alle AMS-målere er installert ikke er vurdert. En forsinkelse i implementeringen av en felles IKT-løsning vil også kunne føre til økte kostnader. Disse overgangskostnadene er ikke vurdert i beslutningsunderlaget og må tas med. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen har innhentet informasjon om kostnader fra tilsvarende internasjonale løsninger. Investerings- og driftskostnader er i utredning anslag basert på disse erfaringene, og kan kun verifiseres gjennom en anbudsprosess mot aktuelle kraftleverandører. I den økonomiske analysen er det vurdert endring i årlige kostnader ved innføring av henholdsvis kommunikasjonshub og datahub. Dette inkluderer endring i system- og personellkostnader. Systemkostnader er da vurdert som en årlig kostnad og ikke som en investering. Kostnader i forbindelse med reorganisering og omlegning er ikke inkludert. D.5 Implementering og overgangsløsninger Høringssvar fra aktører Energi Norge og Istad kommenterer at fremdriftsplanen fremstår for optimistisk. Istad fremhever også at det antageligvis er mest fornuftig å utvikle løsningen stegvis. Fremdriften bør fastsettes realistisk og holdes for å skape forutsigbarhet. Videre fremhever Energi Norge at når det gjelder overgangsordninger og løsninger i en oppstartsfase, da burde utredningen også ta høyde for et «worst case» scenario i stedet for å forutsette en ideell virkelighet. Energi Norge kommenterer også at det bør lages et eget regelverk og forretningsregler for de anlegg som ikke har AMS noe som utredningen ikke beskriver. Prosjektgruppens vurdering Prosjektgruppen fastholder den beskrevne tidsplan, men fremhever samtidig viktigheten av å kjøre parallelle prosesser fremfor et mer sekvensielt forløp. En ytterligere konkretisering av fremdriftsplanen og oppstilling av ulike scenarioer er ikke en del av utredningen. D.6 Organisering og styring av felles IKT løsning Høringssvar fra aktører Istad fremhever viktigheten av at Statnett SF bør stå som eneeier ved overgang til en datahub. Istad påpeker også at lokalisering av en ny organisasjon bør legges utenfor pressområdene med henblikk på lavest mulig kostnader. KS Bedrift Energi / Defo mener at eierskapet til datahuben ikke er nødvendig å ta stilling til nå men må utredes videre. Det er enighet blant aktørene om at bransjen skal få innflytelse gjennom et representativt brukerråd. Videre viser Energi Norge til risikoen for at en fremtidig IKT-organisasjon vil kunne utvide målsetning og bevege seg inn i verdikjeden både mot nettselskapene og kraftleverandørene med det resultat at 153

155 mulighetene for utvikling begrenses hvilket vil ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. Prosjektgruppens vurdering Organiseringen og styring felles IKT-løsning utredes nærmere i samråd med NVE og endelig organisering vedtas i høsten Formålet med en datahub er å legge til rette for effektive forretningsprosesser i markedet. Datahuben skal ikke påta seg oppgaver eller utvide sitt arbeidsfelt utover det som blir definert som infrastrukturoppgaver. D.7 Andre innspill D.7.1 Autorativ database Høringssvar fra aktører Energi Norge viser til at prosjektgruppen har beskrevet at det er mulig for nettselskaper å bruke egne databaser for avregning av nettleien, men at de derved løper en risiko for avvik mellom egen database og datahuben. Energi Norge poengterer at det er lite hensiktsmessig at nettselskapene skal måtte hente data på nytt i datahuben for å avregne nettkundene. En må derfor søke å lage løsninger som ikke fører til unødvendig mye datautveksling. Prosjektgruppens vurdering Nettselskapene har ansvar for å oppdatere nødvendige data i datahuben. Dersom rutinene er gode for disse oppdateringene burde problemet bli relativt lite, men det er allikevel en mulighet for at det kan bli avvik mellom nettselskapenes databaser og datahuben. Dersom det besluttes å innføre totalfakturering må rutiner og regelverk rundt dette utformes i detalj. D.7.2 Risikovurdering Høringssvar fra aktører Energi Norge viser til at risiko ved henholdsvis kommunikasjonshub og datahub kun behandles stikkordsmessig og at det kunne være behov for en mer helhetlig og omfattende risikovurdering av de enkelte modeller. Prosjektgruppens vurdering I den endelige utredningen er (teknisk) risiko ved de ulike modellene beskrevet i et nytt kapittel som hetter ytelse og sikkerhet. D.7.3 KILE Høringssvar fra aktører KS Bedrift Energi / Defo ønsker at KILE bør vurderes håndtert i datahub, dersom veldig mye annet skal legges til datahuben. Det synes uklart hvordan dette kan håndteres. 154

156 Prosjektgruppens vurdering Dette er ikke vurdert av prosjektgruppen. Mulighet for håndtering av KILE i en datahub må vurderes i det videre arbeidet. D.7.4 Harmonisering av nettleie Høringssvar fra aktører Gudbrandsdal Energi mener at nettleia i Norge bør harmoniseres i utforming. Når nettleie blir fakturert i en ny leverandørsentrisk modell, må det ikke komme senere korrigeringer. Ref. en del av dagens effekttariffer, hvor et gjennomsnitt av de 3 høyeste toppene siste år danner grunnlag for betaling av forbrukt effekt etc. Prosjektgruppens vurdering Dette er utenfor utredningens mandat, og må håndteres av NVE. D.7.5 FOS 301, forskriftskrav 4-2 f Høringssvar fra aktører Energi Norge skriver: Statnett foreslår i rapporten å løfte distribusjon av prissignaler, nettariffer og styringssignaler (ut over nettselskapets egne styringssignaler) ut av nettselskapenes AMS-infrastruktur og som et alternativ løst i datahuben og kommunisert mot kunde/kundens anlegg over internett. Koordineringsgruppen støtter dette initiativet, under forutsetning av at: Endelig avklaring/konklusjon foreligger senest innen utgangen av 3. kvartal 2012 slik at nettselskapene vet hvilke krav som skal stilles til målernode og AMS-kanalen. Forskrift 301 må gjøres konsistent med den løsningen som velges. Nettselskapenes mulighet til å innføre dynamiske nettariffering ikke begrenses av en slik løsning Insentiver som nettselskapene bygger inn i nettariffene tilfaller kundene Prosjektgruppens vurdering Vurderes som et innspill til NVE 155

157 Vedlegg E Høringssvar fra aktørene E.1 BKK Nett AS Generelt slutter BKK Nett opp under de gjennomarbeidede innspill som i sakens anledning vil bli kanalisert fra Energi Norge. Imidlertid er det noen elementer vi mener må presiseres Forholdet mellom kraftleverandør og nettselskap Nettselskapene må til enhver tid ha tilgang til informasjon om hvem som er anleggets kraftleverandør. Ved ny kraftleverandør sin førstegangs ansvar for leveranser til et anlegg i et nettområde er det behov for nettselskapene å kunne kontrollere den aktuelle kraftleverandørs soliditet og få vurdert behov for garantistillelse. Ved en modell som kombinerer SCM og sentral datahub er skissen at kraftleverandøren overta ansvar for kundens totale kundeforhold inkludert innkreving av nettleie og avgifter, samt administrasjon av hele kundeforholdet gjennom å være kundens hoved kontaktpunkt. Dersom regulator viderefører dagens lave terskel for å etablere seg som kraftleverandør uten tilleggskrav til soliditet, kompetanse og kapasitet vil det være nettselskapene sin oppgave å sikre seg mot «misbruk» av monopolets plikter og rettigheter overfor den enkelte kunde på aktuelle anlegg. Vi ser det videre som helt sentralt at dathub organiseres med en logikk som sørger for å kunne ivareta en god balanse mellom tilkoblingsplikten av anlegg(netteier) og leveringsplikten (kraftleverandør) slik at kundens rettigheter ivaretas Avregningsgrunnlag i form av priser for nettleie per anlegg består vanligvis av tre elementer og bør legges inn (og vedlikeholdes) i hub av det enkelte nettselskap, som faste avregningskriterier, identifisert via en kode per variant. Ved bruk av engromodellen for avregning av kraftleverandør fra nettselskap vil hvert anlegg sin tariffkode kunne være en del av grunnlagsinformasjonen som det igjen kan kjøres kontroll mot. En løsning basert på skissert logikk vil eksempelvis kunne ivareta nødvendig verifisering av variabel avgiftsplikt. (Under forutsetning av at klassifiseringsplikten blir liggende hos nettselskapene) Eksempel på ansvarsgrenser Ansvar for data Nettselskapet er de eneste som har «skrive»-rettigheter til data i DATA-HUB. De «siler» av nettrelaterte driftsdata før de overfører kunderelaterte data til DATA-Huben. Data-hub-en prosesserer bare «lese»-data. DATA-Hub-en må i tillegg til et H2M grensesnitt ha et standardisert M2M grensesnitt som HEC (Home Energy Controller) eller PC kan benytte slik at disse dataene kan sammenstilles med andre typer data for videre maskinell bearbeiding og analyse. 156

158 Forholdet til tilgang dathub for enkeltkunder BKK Nett er prinsipielt motstander av at kunder skal ha direkte tilgang til dathub. Vi mener at det må skje via kundens kraftleverandør gjennom sikker tilgangskontroll. Utfyllende vil en tilgang til anleggets totalhistorikk kunne organiseres via nettselskapets lokale anleggs-base som uansett vil lagre nettnyttedata og spenningskvalitetsdata. Oppsummert BKK Nett mener at de skisserte løsninger via sentral HUB vil kreve vesentlig endring i reguleringsmodell. Spesielt i forhold til roller og plikter. Vi anser en implementering uten at nødvendige regulatoriske grep er tatt vil kunne skape store kvalitetsmangler og kun bidra til økte kostnader gjennom opprettholdelse av parallelle/unødvendige løsninger. Petter A Sandøy Divisjonssjef Nettkunde BKK Nett AS mobil

159 E.2 Energi Norge Statnett Att: Tor Bjarne Heiberg Innspill til Statnett ESK-rapport Bagrunn Energi Norge viser til NVEs oppdrag til Statnett om utredning og utvikling av en sentral IKT løsning for sluttbrukermarkedet. Videre viser vi til Energi Norges prosjekt for avklaring av ulike forhold vedrørende innføring av Smart Strøm (AMS). Statnetts utredning og Energi Norges arbeid på vegne av energibransjen løper parallelt, og det har vært god kontakt og utveksling av kompetanse og synspunkter mellom prosjektene. Samarbeidet med Statnett har brakt på det rene at det er et betydelig behov for ytterligere detaljering og spesifisering av forretningsregler, forretningsprosesser og ansvarsdeling utover det som er skissert i ESK-rapporten. Det synes derfor fra Energi Norges ståsted at det er et behov for å fortsette samarbeidet for å finne gode løsninger også etter at rapporten er sendt inn til NVE og det er tatt en beslutning om valgt løsning. Koordineringsgruppen i Energi Norges AMS-prosjekt synes likevel det kan være hensiktsmessig allerede nå å kommentere den foreløpige ESK-rapporten. Dette notatet gir et kort overblikk over de momenter som koordineringsgruppen har notert, både overordnet og konkret knyttet til spesifikke problemstillinger. Det understrekes at notatet ikke er uttømmende og at det vil kunne bli behov for å spille inn andre momenter på et senere tidspunkt. Det understrekes også at koordineringsgruppen i AMS-prosjektet består av personer som sitter operativt i AMS-prosjektene i nettselskaper. Innspill fra andre deler av kraftbransjen, og/eller innspill på mer strategisk nivå, vil tas opp fra Energi Norge og bransjen via andre kanaler. Hovedbudskap Innføring av nordisk sluttbrukermarked med Supplier Centric Model, en nasjonal HUB og AMS representerer omfattende endringer i verdikjeden, rolledelingen mellom aktørene og kundedialogen. Nettselskapene står i nær fremtid foran betydelige investeringer i AMS. Design og innkjøp av løsninger basert på kravene i forskrift 301 vil i stor grad skje kommende år. Endringer i rammebetingelser som påvirker designet og oppgave/rolledeling mellom nettselskapet, en nasjonal HUB og kraftleverandører som først avklares etter denne tid vil føre til merkostnader, risiko for feilinvesteringer, og endringsbehov som man fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ikke er tjent med. 158

160 Dersom avklaringer skyves ut i tid, uten at kravene som pålegges nettselskapene i forskrift 301 utsettes tilsvarende, vil investeringer blir gjort på sviktende grunnlag og kreve endringer etter kort tid. Dette bør unngås. Koordineringsgruppen er derfor opptatt av at NVE fatter klare beslutninger senest innen utgangen av 3. kvartal 2012 om ny rolledeling mellom nettselskap, kraftleverandør og en nasjonal HUB. Vi ber også om at NVE fastsetter forutsigbare rammebetingelser i form av forpliktende milepæler som angir når konkrete konklusjoner foreligger og når løsningen skal være operativ. Dersom en slik plan viser at tidsfristene i forskrift 301 vanskelig nås, eller eventuelle forsinkelser i denne fremdriftsplanen inntreffer må etter koordineringsgruppen vurdering dette medføre tilsvarende utsettelse for nettselskapenes i det minste for de forskriftskrav som er tenkt dekket i felles IKTløsning som for eksempel tredjepartstilgang. Innføring av nordisk sluttbrukermarked, en nasjonal HUB og nettselskapets forpliktelser i forskrift 301 må være synkronisert i tid og innhold for å sikre en forsvarlig innføring av den dramatiske omveltning endringene representerer. Konkrete overordnede kommentarer Datahub vs Kommunikasjonshub Det fremkommer av rapporten at Statnett anbefaler en løsning med en sentral datahub. Koordineringsgruppen er generelt positiv til en slik løsning. Generell risikovurdering Løsningen med felles datahub er særdeles omfattende både med hensyn på omfang og kompleksitet. Assosiasjon til Altinn er nærliggende. Erfaring viser at slike prosjekter ofte må realiseres gjennom først å implementere en minimumsløsning, så stabilisere denne og deretter begynne å bygge på funksjonalitet gradvis og kontrollert. Som Statnett selv legger vekt på vil man ved en felles datahub innføre et «Single Point of Failure» og en står derfor over for risiko knyttet til svakheter ved kompensasjonstiltak som speiling og parallelle løsninger. I rapporten nevnes ulike type risiko kun stikkordsmessig spesielt i SWOT-oppsettet. Koordingeringsgruppen savner derfor en mer helhetlig og omfattende risikovurdering av de ulike alternativene. Risiko knyttet til forventet fremdrift av nasjonal datahub Innføring av en nasjonal datahub vil ta tid. Foreslått fremdriftsplan fremstår for koordineringsgruppen som optimistisk. Koordineringsgruppen er opptatt av at løsningens kvalitet og egnethet må komme foran ønske om rask implementering. Fremdriften bør fastsettes realistisk og holdes for å skape forutsigbarhet. Økonomisk besparelse Innføring av AMS vil gi økte kostnader for nettselskapene i form av både høyere nettkapital og økte driftskostnader sammenlignet med dagens kostnadsnivå. En felles IKT-løsning vil kunne redusere kostnadene i forhold til en desentral løsning, men det bør tydelig fremgå av rapporten at besparelsene en sentral løsning kan gi må ses opp 159

161 mot den kostnadsvekst AMS-innføringen representerer for nettselskapene. Den økonomiske besparelsen til nettselskapene avhenger av hvilke funksjoner/oppgaver som legges i den felles IKT-løsningen og hvilke tilpasninger som må gjøres i nettselskapenes systemer. Flere av medlemmene i koordineringsgruppen stiller også spørsmålstegn ved om besparelsene som Statnett skisserer i sine presentasjoner ved felles IKT-løsning er realistiske. IKT-løsningens rolle Statnett har vært flinke til å skissere mulighetene som en sentral datahub gir både ved etablering og i fremtiden. Flere uttrykker likevel bekymring for at en fremtidig IKTorganisasjon vil kunne utvide målsetning og bevege seg inn i verdikjeden både mot nettselskapene og kraftleverandørene. Bransjen er opptatt av at tjenester og funksjoner med egenskaper som tilsier at de er naturlige monopol, eller der samfunnsøkonomisk nytte ved en felles løsning er stor, skal kunne legges i en felles IKT-løsning. En felles IKT-løsning må ikke ta en rolle som begrenser nettselskapenes mulighet for utvikling, for eksempel tilknyttet smart grid mm, og ikke begrense muligheten for kraftleverandører og tredjeparter til å utvikle markedsbaserte løsninger mot sluttbrukermarkedet. Dersom slike muligheter begrenses vil dette ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, om enn ikke målbare i de beregninger Statnett har gjort i denne utredningen. Kostnader knyttet til etablering av fells IKT-løsning Flere i koordineringsgruppen mener at kostnaden med å få etablert en felles IKT-løsning og kostnaden med å drive forvaltningsorganisasjonen framstår undervurdert. Videre ser det ikke ut som om kostnader for endringer av løsninger og organisasjon hos nettselskap og kraftleverandører er vurdert eller inkludert i beregningsgrunnlaget. Etablering av felles IKT-løsning og forskrift 301 Spesielt om forskriftskrav 4-2 f Statnett foreslår i rapporten å løfte distribusjon av prissignaler, nettariffer og styringssignaler (ut over nettselskapets egne styringssignaler) ut av nettselskapenes AMS-infrastruktur og som et alternativ løst i datahuben og kommunisert mot kunde/kundens anlegg over internett. Koordineringsgruppen støtter dette initiativet, under forutsetning av at: Endelig avklaring/konklusjon foreligger senest innen utgangen av 3. kvartal 2012 slik at nettselskapene vet hvilke krav som skal stilles til målernode og AMS-kanalen. Forskrift 301 må gjøres konsistent med den løsningen som velges. Nettselskapenes mulighet til å innføre dynamiske nettariffering ikke begrenses av en slik løsning Insentiver som nettselskapene bygger inn i nettariffene tilfaller kundene 160

162 Konkrete innspill til spesifikke problemstillinger Denne delen inneholder konkrete innspill til spesifikke problemstillinger. Problemstillingene refererer til kapittelnummer og tittel i Statnetts ESK-rapport Struping og stenging Statnett legger primært opp til at kraftleverandørene skal totalfakturere sluttbrukerne. Dette innebærer at kraftleverandørene får ansvaret for nettleiefordringen og leveringsplikten og de vil derfor være interessert i å kunne benytte struping/stenging ved manglende betaling. Det forutsettes at det kun er nettselskapet som skal ha direkte/fysisk tilgang til stenging/struping, men at kraftleverandørene skal kunne sende en forespørsel om stenging til nettselskapet ved manglende betaling. I en slik situasjon vil nettselskapene ikke ha noe forhold til grunnlaget for stengingen. Slike meldinger bør derfor gå via datahuben som kan sikre høy grad av sikkerhet knyttet til tilgang og autorisasjon. En må også ha klare regler og ansvarsdeling ved stenging/struping og en må derfor få avklart: Hvem har det juridiske ansvaret for stengingen (den som stenger eller den som sendte melding om stenging)? Bør det være tidsfrister for stengeprosessen, slik at en i større grad unngå at en stenger anlegg der kunden har betalt i mellomtiden? Hvilke regler og prosedyrer må kraftleverandørene følge før de kan bruke stenging? Skal en benytte stenging eller struping når en stenger en kunde som er dårlig betaler? Skal kraftleverandøren betale nettselskapet for å stenge? Oppstart av nytt anlegg Statnett legger opp til at et anlegg først åpnes når kunden har valgt kraftleverandør og kraftleverandøren har send melding om åpning. Koordineringsgruppen mener på sin side at anlegget bør være åpent med en gang, blant annet i forbindelse med test av målermontasje/kommunikasjon. Det er dermed viktig å få avklart hvilke oppgaver netteier skal ivareta før ansvaret flyttes over til kraftleverandør. Koordineringsgruppen foreslår at anlegg ved oppstart er åpent og at ansvaret går over til leveringspliktig aktør eller kraftleverandør som kunden har avtale med når anlegget er ferdig og fungerer og måling av energiflyt starter Overgangsordninger - Hva gjør en med anlegg som ikke har AMS Det vil være en god del anlegg som ikke har AMS. Det må derfor lages et eget regelverk og forretningsregler for disse målerne. Blant annet må en raskest mulig få avklart at en i stede for å beregne JIPen, bruker standardprofiler for å fordele forbruket. 161

163 Statnett legger til grunn en ideell virkelighet der data fra målere i stor grad kommer inn relativt greit og har god kvalitet. Dette er en virkelighet som koordineringsgruppen også ønsker og som trolig vil være tilfellet på sikt. I begynnelsen derimot ( ) vil det i et worst case scenario kunne oppstå problemer med målerne og datakommunikasjon i et så stort omfang at det vil kunne gå ut over ordinær forretningsdrift/forretningsregler. Det kan derfor være fornuftig å ta et slikt scenario med i betraktningen når en beskriver overgangsordninger og løsninger i en oppstartsfase. Det vil kunne bli behov for noe mildere frister og krav i en slik periode. Hvordan dette konkret skal løses må en komme tilbake til Måleverdier - Bruk av stand vs volum ved oversendelse til HUB Statnett skriver: Nettselskapene skal distribuere måleverdier i form av energimengder slik at sluttkunde og kraftleverandør slipper å forholde seg til målestander og videre Vi tror heller ikke at en sluttkunde i fremtiden vil lese av stand direkte på måleren, men at han vil ha utstyr direkte knyttet til sin måler som loggfører forbruk i form av volumer. Videre har både NVE og Statnett poengtert at kraftleverandørene er interessert i å bruke volum, fordi de da kan benytte bransjeuavhengige avregnings- og faktureringssystemer som er vesentlig billigere i investering og drift. Basert på dette og samtaler med Statnett oppfatter koordineringsgruppen at Statnett ikke tror det vil være behov for Stand i fremtidig kommunikasjon med kundene. De ønsker derfor å bruke volum. Koordineringsgruppen tror imidlertid at stander fortsatt har en verdi for kunder i fremtiden og at en derfor må forholde seg til begge i alle fall i en overgangsperiode. EUs MID (Målerdirektiv) legger opp til krav om display med målerstand også i AMSmålere nettopp for at kundene skal kunne følge forbruksutviklingen basert på stand. Koordineringsgruppen tror derfor det vil være behov for begge deler. AMS-målerne vil benytte stand og det er dette som vil være grunnlaget for nettselskapenes måleverdiinnsamling. Stand vil også være output i det lokale grensesnittet ut fra måleren. Dersom en skal bruke volum, må derfor tilkoblet utstyr som displayer etc. regne om stand til volum. Koordineringsgruppen tror at et hensiktsmessig kompromiss kan være at nettselskapene leverer volum til datahuben + månedsstander. Dette innebærer at stand primært bare finnes hos nettselskapet, mens sentral datahub vil ha lagre volum og månedsstander for alle kunder. 5.2 Lagring Statnett skriver følgende: Formålet med måledata er korrekt avregning samt underlag for beslutningsstøtte knyttet til energieffektivisering og andre tilleggstjenester. I tillegg vil det være viktig underlagsdata for drift og utnyttelse av distribusjons- og overføringsnett og ved nettinvesteringer (nettnytte). I henhold til Forskrift 301 skal timesdata kun lagres i 15 mnd. Flere selskaper har uttrykt at dette ikke er tilstrekkelig i forhold til krav i regnskapsloven og foreldelsesloven, behovet for historiske data i forbindelse med nettnytte og behovet knyttet til energieffektivisering. Koordineringsgruppen mener derfor at det er nødvendig å gjennomføre en grundig 162

164 vurdering av hvorvidt gjeldende krav til lagring faktisk er tilstrekkelig for å dekke formålet med måledata Totalfakturering i en sentralisert modell hvor datahub utarbeider avregningsunderlag for nett-tariff (mulig opsjon) Koordineringsgruppen stiller seg positive til at datahuben i utgangspunktet ikke skal utarbeide avregningsunderlag for nett-tariffer og at dette kun er nevnt som en mulig opsjon. Det bør likevel utredes praktiske og økonomiske konsekvenser av om faktureringsgrunnlaget for nett-tariffer produseres i felles IKT-løsning eller desentralt M+3 og asymmetrisk risiko Statnett ønsker å finne et system som gir insentiver til at måledata er riktige så tidlig som mulig. Dette kan gjøres på minst tre måter: 4. Innenfor reguleringsregimet, men uten å sette en kort deadline. På denne måten vil nettselskaper kunne endre data i lang tid, men de vil bli straffet for dette i inntektsrammereguleringen. 5. Det er også mulig å lage lister som viser hvilke nettselskaper som er dårligst. Denne metoden brukes med hell i Danmark. 6. Det er også mulig å sette konkrete tidsfrister som M+3. Dersom denne metoden velges må en vurdere hva det koster å holde en slik kvalitet, samt hva som er et rimelig krav M+5 eller M+8 etc. Det er mulig å lage forskjellige frister basert på ulike feil. Fra et kundeperspektiv derimot er dette trolig lite hensiktsmessig Hvor effektive disse metodene er, er også avhengig av hvorvidt tapet går i spleiselaget eller om det går rett på bunnlinjen. Koordineringsgruppen foreslår en gradvis innstramming av den asymmetriske risikoen over en femårs periode Rimelighetskontroll Statnett har lagt opp til tre nivåer for rimelighetskontroll. Koordineringsgruppen anbefaler at en kun vurderer måleverdier som høyst sannsynlig riktig eller høyst sannsynlig uriktig Tidsfrister - Kl 9 tidspunktet Dersom Statnett skal ha data klare kl 9. må de trolig ha dataene fra nettselskapene kl 7 eller kl 8. Dette gir nettselskapene svært liten tid til å behandle måledata. Koordineringsgruppen anbefaler at kl 9 tidsfristen revurderes, og at NVE endrer tidspunktet i forskrift 301 til for eksempel kl 11 dersom det viser seg at dette er mer hensiktsmessig Estimeringsmetoder Statnett sine regler for historisk estimering er relativt komplekse. Koordineringsgruppen mener at en kun bør operere med hverdager og helger. For øvrig kan en bruke historisk periode (snitt av tre tidligere) og deretter ta hensyn til helg og hverdag. 163

165 Løpende avregning Spørsmål om dette er mest effektiv, og om kundene ønsker dette. Dette kan være kostnadskrevende for enkelte kundegrupper. Hvis nettselskapene skal gjøre avregningen så kommer det trolig til å bli hver mnd. Dersom en ser for seg totalfakturering som en stor fordel bør avregning for kraft og nett være intakt Autorativ database Statnett legger opp til at datahuben skal være autorativ database. Blant annet begrunner Statnett dette med at dersom nettselskapene benytter data fra egen database kan det oppstå situasjoner hvor avregningsunderlaget for nett-tariff avviker fra målepunkt data benyttet for avregning av kraft. Statnett har likevel i møte sagt at det er mulig for nettselskaper å bruke egne databaser for avregning av nettleien, men at man da løper risikoen for avvik mellom egen database og datahuben. Koordineringsgruppen er av den oppfatning at det er lite hensiktsmessig at nettselskapene skal måtte hente data på nytt i datahuben for å avregne nettkundene. En må derfor søke å lage løsninger som ikke fører til unødvendig mye datautveksling. Statnett skriver flere ganger i rapporten at sentral datahub skal ha ansvar for kvaliteten. Koordineringsgruppen tror det er behov for å klargjøre kvalitetsbegrepet og ansvar. Det foreslås at nettselskapene er ansvarlig for kvaliteten måledataen (avregningsklare data), mens datahuben er ansvarlig for at data blir korrekt overført til datahuben med tanke på format, antall verdier etc. Vennlig hilsen Koordineringsgruppen i Energi Norges AMS-prosjekt 164

166 E.3 Fjordkraft Fra: Flaskerud Arnstein Sendt: 25. mai :32 Til: Tor Bjarne Heiberg Emne: SV: Utkast II av rapporten - noen kommentarer fra Fjordkraft Hei Jeg har samlet opp noen generelle kommentarer, og så har jeg fått noen kommentarer knyttet til enkeltpunkter. Mvh Arnstein Generelt: Godt fornøyd med: - Kundene får enklere brukergrensesnitt og økt valgfrihet - Strømleverandøren i førersetet - Supplier Centric Model der kundene tar kontakt med strømleverandøren ved kommersielle forhold. - Like konkurransebetingelser for alle aktører - Kostnadseffektiv løsning der en datahub håndterer meldingsutveksling og oppfølging av alle nettselskap - Legger til rette for tydelig rolledeling og profesjonalisering av monopoltjenestene og salgsvirksomhetene - Legger til rette for økt kundetilfredshet og bedret omdømme for aktørene - Fakturering via strømleverandøren (metode er ikke endelig besluttet, men engrosmodellen er presentert her) - Kundeservice i hovedsak via strømleverandøren - Vertikalt integrerte selskaper må kjøre all prosessinformasjon via datahuben ( oppstart, leverandørskifte, flytting osv). De kan ikke lenger ha egne frister og regler internt. Mindre fornøyd med: - kundene skal kunne logge seg på Huben og få tilgang til måleverdier og grunndata. Det tilbys altså et brukergrensesnitt for kunden. Spesifikke kommentarer: 5.2.2: Forutsetning: Sluttbrukere som ønsker analyser, aggregeringer eller andre beregninger på data må få dette via kraftleverandør eller tredjepart: Denne avviker fra det som står i 5.6 at kunden skal ha tilgang til disse dataene(ams) via HUB 5.5.1: Står følgende innledningsvis: Kraftleverandør ansvarlig for kundeinformasjon. Dette er bra men stusser da når følgende står to pkt etter: Når kraftleverandør spør om målepunkt ID må to av karakteristikkene under være med i forespørselen: 165

167 .. Fødselsdto Sluttbrukers navn Her burde det kommet andre kriterier da kraftleverandør er vel den med oppdaterte data på kunden som da kan avvike fra netteier som ikke lenger har et forhold til dette 5.8: Behov fra justervesnet. Tilsier ikke dette at man uansett får en kostnad rundt dette med sentralisert informasjon? Og dermed vil deler av kostnaden uansett måtte tas? Dette mener jeg bør inngå som del av business caset slik at man heller ser på tilleggskostnaden for en HUB i forhold til det man uansett må ha. 166

168 E.4 Gudbrandsdal Energi AS Her følger våre kommentarer - utkast til sluttrapport - ESK. Med hilsen Jan Ingvald Jansrud Markedssjef Gudbrandsdal Energi AS Direkte tlf Mob e-post: Internett: Facebook: Vi viser til svar fra Defo og KS Bedrift Energi som vi i hovedsak slutter oss til. Vi har imidlertid følgende presiseringer: Gudbrandsdal Energi har i motsetning til de fleste vertikalintegrerte selskap en stor ekstern kundeportefølje. Det betyr at våre synspunkter vil avvike en del fra de fleste vertikalintegrerte selskap sine synspunkter, etter som de i hovedsak har brorparten av sine kunder i eget forsyningsområde. Vi må konkurrere på pris og kundeservice. Det må til dels de vertikalintegrerte selskap også, men de drar stor nytte av at de har felles fakturering som sitt største markedsføringsinstrument. I følge TNS Gallup sine høringer er fellesfakturering av nett og kraft det kundene setter mest pris på hos disse og som de blir anbefalt å styrke. Vi konkurrerer i et stadig mer konkurranseutsatt marked og ønsker av den grunn å presisere følgende: 1. Vi mener at HUB-alternativet i rapporten er det riktige valget. Gjennom at målerverdier lagres kan HUB utvikle tjenester som vil effektivisere bransjen betydelig på en rekke områder. Det ligger også en stor besparelse i å kunne kommunisere en til en i stedet for mange til mange. 2. Leverandørskifter og flyttinger ønskes lagt til HUB pga nøytralitet og forventninger om bedre service fra HUB enn fra dagens netteiere. Vi begrunner dette med dagens mange avvisninger fra netteier når nye kunder meldes til oppstart. Etter vår standard skyldes dette netteiernes mangel på fleksibilitet og kundeservice vis a vis kraftleverandører og kunder. 3. Vi ønsker at KIS-systemene må deles i en nett- og en kraftdel. Dette begrunner vi utfra nøytralitetsaspektet. En unngår således at intern kraftleverandør i vertikalintegrerte selskap blir favorisert ved at de har full tilgang til opplysninger om hvilken kraftleverandør som leverer til hvilke kunder. 4. Vi ønsker at det utredes om leveringspliktig strøm kan forsynes fra HUB. I dag har intern kraftleverandør store fordeler vis a vis disse kundene. 167

169 5. Vi ønsker på sikt en leverandørsentrisk modell, hvor kraftleverandør kan fakturere nett og kraft på én faktura. Ved en slik løsning blir konkurransesituasjonen mer rettferdig og lik. Vi mener at netteier i en slik modell må sikres sin inntekt, men da ikke nødvendigvis via bankgaranti, med mindre det i enkelttilfeller er nødvendig. Oppgjør bør kunne sikres via skarpe frister for innbetaling av nettleie. Kraftleverandør bør fakturere etterskuddsvis minimum hver mnd. kraft og nett. Kraftleverandør bør ha brorparten av fakturerte kroner på konto 45 dager etter forbruksmnd. Frist for kraftleverandør til å gjøre opp med Netteier kan f.eks. settes til 1mnd+15 dager etter forbruksmnd., og videre utestengelse ved gjentagende mislighold. Innbetalinger bør fortrinnsvis skje på en faktura mot HUB. Vi ser for oss at dette må utredes videre. 6. Vi ønsker at det vurderes om avregning av nettleie og netteiers tallbehandling relatert til balanseoppgaver blir lagt til HUB. Det er viktig at HUB har god oppetid slik at en fremtidig faktureringsfunksjon ikke blir forsinket. Om det skal skje ved at HUB sender over fakturalinjer til kraftleverandør, eller om kraftleverandør mottar prismatrise som HUB er ansvarlig for å holde oppdatert, må utredes videre. 7. Kraftleverandør bør ha mulighet til å sende stengeordre ved mislighold, ref. svensk modell. 8. Nettleia i Norge bør harmoniseres i utforming. Når nettleie blir fakturert i en ny leverandørsentrisk modell, må det ikke komme senere korrigering. Ref. en del av dagens effekttariffer, hvor et gjennomsnitt av de 3 høyeste toppene siste året danner grunnlag for betaling av forbrukt effekt etc. 9. Kundedata bør kunden motta fra kraftleverandør og ikke fra HUB. Det er ingen som logger seg på BBS for å se på efakturaen. 168

170 E.5 Istad AS 169

171 170

172 171

173 E.6 KS Bedrift Energi 172

174 173

175 174

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter KS Bedriftenes Møteplass 2012 21. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidskonferansen 2012 Bente Hagem Konserndirektør, Statnett SF Innhold Statnetts rolle Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet Innføring av AMS

Detaljer

Bransjerådsmøte 1. Gardermoen. Februar 9, 2012

Bransjerådsmøte 1. Gardermoen. Februar 9, 2012 Bransjerådsmøte 1 Gardermoen Februar 9, 2012 Innhold 1 Velkommen 2 3 4 5 6 7 Bakgrunn og forutsetninger for utredningen Prosjektorganisering og rolle/oppgaver Målbilde Alternative modeller Evalueringskriterier

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Virksomhetsarkitektur og AMS

Virksomhetsarkitektur og AMS Virksomhetsarkitektur og AMS Svein A. Martinsen, Leder IT strategi og forretningsstøtte Virksomhetsarkitektur i praksis 07. juni 2012 Virksomhetsarkitektur Forretningsområder i Troms Kraft Energiproduksjon

Detaljer

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK)

Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Energi Norge DEFO KS Saksbehandler: Tor B. Heiberg / 99 35 39 69 Vår ref.: 12/00093 Vår dato: 09.01.2012 Innbydelse til deltakelse i utredning av Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft (ESK) Statnett SF

Detaljer

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato:

30. OL 2012. Vedtak om endring av avregningskonsesjonen. Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO. Vår dato: Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 30. OL 2012 Vår ref.: NVE 201107296-5 ek/kmel Arkiv: 634 Saksbehandler: Deres dato: Karl Magnus Ellinggard

Detaljer

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern

Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Elhub Sluttbrukers tilgang til egne data gitt effektivt markedsdesign og personvern Versjon 1, 06. mars 2014 Oppdraget fra NVE; utrede personvern, informasjonstilgang og tilgangskontroll i Elhub Side 1

Detaljer

Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet

Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet Smartgridkonferansen 2015 Innføring av datahub i det norske kraftmarkedet Tor B. Heiberg Prosjektdirektør Elhub Statnett SF Innhold Statnetts Mandat Elhubs rolle Gevinster Konsekvenser for aktørene Bransjens

Detaljer

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne?

Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne? Hvordan knytte enkeltstående ladenettverk sammen til enhetlig infrastruktur for brukerne? Leif Arne Dalane, Grønn Kontakt AS, 22. mai 2012 Tel 913 80290 Hvem er Eierne i Grønn Kontakt Agder Energi Innovasjon

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse

Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Bruk av fødselsnummer i kraftmarkedet Bakgrunn og begrunnelse Versjon 1.0 06.11.2014 Innhold 1. Innledning...1 2. Om sluttbrukermarkedet for kraft...1 3. Svakheter ved dagens metoder for identifisering

Detaljer

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen

AMS Markedskonferansen 2012. Ole Haugen AMS Markedskonferansen 2012 Ole Haugen UTRULLING AV AMS KREVER STORE INVESTERINGER MED KORTE TIDSFRISTER AVKLARING AV KRAV OG VALG AV TILTAK AVGJØRENDE INNFØRING AV FELLES IKT LØSNING SKAPER BEHOV FOR

Detaljer

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet

Rollemodell. for. det norske kraftmarkedet Rollemodell for det norske kraftmarkedet Versjon: 1.1.A Dato: 27. mai 2010 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 1.1 OM ROLLEMODELLEN... 3 1.2 EDIEL/EBIX... 3 1.3 NOEN UAVKLARTE PROBLEMSTILLINGER... 4 1.3.1 Nettområder

Detaljer

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked.

Vår oppfatning er at de foreslåtte endringer er i tråd med NordREGs anbefalinger for et harmonisert nordisk sluttbrukermarked. Generelle betraktninger Vi er gjennomgående positive til de foreslåtte endringene, og mener disse legger godt til rette for et leverandørsentrisk marked gjennom et tydeligere skille mellom marked og monopol

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Norges vassdrags- og energiverk Vår dato 09.08.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Klikk her for postnummer og sted Deres referanse

Norges vassdrags- og energiverk Vår dato 09.08.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Klikk her for postnummer og sted Deres referanse Norges vassdrags- og energiverk Vår dato 09.08.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato Klikk her for postnummer og sted Vår referanse Deres referanse Innspill fra Energi Norge til Statnetts ESK rapport

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

Presentasjon Test. Møte med Systemleverandører 5.desember 2014

Presentasjon Test. Møte med Systemleverandører 5.desember 2014 Presentasjon Test Møte med Systemleverandører 5.desember 2014 Agenda Informasjon om status og planer for videre arbeid i Elhubprosjektet Informasjon om organisering av testaktiviteter Presentasjon av kravspesifikasjoner

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 2.0 Revisjon: A Status: For implementering Dato: 27. mars 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3 1.2

Detaljer

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet

Program for overvåking av nettselskapets nøytralitet POSTADRESSE Skagerak Nett AS Postboks 80 3901 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 TELEFAX 35 55 97 50 INTERNETT www.skagerakenergi.no E-POST firmapost@skagerakenergi.no ORG. NR.: 979 422 679 MVA Program

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert

Profil Tilsvarende Et normalt leverandørskifte Kraftleverandør: Sjekke at avlesning innenfor fristene er registrert BRS nr. Forretningsprosess AMS/ Dagens prosessstøtte* Kort beskrivelse Endring i ansvar/rolle Forskriftsendringer utover Elhub og mindre justeringer** 101 Oppstart kraftleveranse - leverandørskifte 101

Detaljer

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato 16.11.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato nve@nve.no Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Detaljer

Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Versjon 06-14

Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Versjon 06-14 Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet Versjon 06-14 Innhold Forord... 2 Sammendrag og hovedkonklusjoner... 3 1. Innledning... 5 2. Avgrensning av sluttbrukermarkedet... 5 3. Kriterier

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Innføring av Elhub for aktørene i kraftmarkedet. Elhub - en viktig milepæl på veien mot en smartere og mer effektiv energiforsyning i Norge

Innføring av Elhub for aktørene i kraftmarkedet. Elhub - en viktig milepæl på veien mot en smartere og mer effektiv energiforsyning i Norge Innføring av Elhub for aktørene i kraftmarkedet Elhub - en viktig milepæl på veien mot en smartere og mer effektiv energiforsyning i Norge 2 INNFØRING 3 Hva er Elhub? «Elhub skal bidra til å realisere

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring av forslag om nye krav til kvalitetssikring, migrering og

Detaljer

Årsrapport 2014 nøytralitet

Årsrapport 2014 nøytralitet Årsrapport 2014 nøytralitet Innledning 30. mai 2014 kjøpte Hafslund tidligere Fortum Distribution. Selskapet ble drevet videre som et eget selskap i Hafslund-konsernet under navnet Hafslund Nett Øst AS.

Detaljer

Nøytralitetsprogram for Agder Energi Nett AS

Nøytralitetsprogram for Agder Energi Nett AS Nøytralitetsprogram for INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Bakgrunn... 3 2 Ledelse og ansvar... 4 3 Taushetserklæring... 4 4 Nøytralitetserklæring... 4 5 Funksjonelt skille... 5 6 Avregningstjenester... 5 7 Kundesenter...

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING

PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING NORSK EDIEL-STANDARD PROSESSBESKRIVELSE FOR ELSERTIFIKATRAPPORTERING Versjon: 1.0 Revisjon: A Status: Forslag Ikke for implementering Dato: 30. september 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDING...3 1.1 DEFINISJONER:...3

Detaljer

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012

Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Kompleksitet i et AMS-program - mer enn bare et målerbytte! Trond Holvik, Programleder AMS-programmet CIO-forum, 30/8-2012 Finnes et fasitsvar? I min bransje finnes en fasit ler publikum, er det meste

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011

Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Tilsynsrapport - revisjon 01. 07 Revidert enhet: Hel elandskraft AS Revis'onsdato: 7..uni Sted: Mosjøen Medvirkende fra revidert enhet: Administrerende Direktør,

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Høringsdokument november 2010

Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Høringsdokument november 2010 Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling, avregning mv. Høringsdokument november 2010 9 2010 D O K U 2010 M E N T Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301, om måling,

Detaljer

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019

Høringsforslag 06.10.2015. Elhub gebyrer 2017 2019 Elhub gebyrer 2017 2019 Høringsforslag 06.11.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Prinsipper for gebyrmodellen... 4 Alternative gebyrelementer... 4 Fastgebyr... 4 Aktørtype... 5 Målepunkt- og volumavhengig

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V.

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V. Norsk Ediel-standard PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V. Versjon: 2.0.L Status: For implementering Dato: 27. mai 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 4 2 INNLEDNING...

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere. Arve Haugseth

Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere. Arve Haugseth Norge og 2,5 mill målere vs EU og 225 mill målere Arve Haugseth Hvorfor er det viktig å starte opp i tide for å være klar frem mot 2016/17? Hva bør jobben bestå i, og hvilke steg bør tas i hvilken rekkefølge?

Detaljer

Høring- endringer i avregningsforskriften vedrørende innføring av Elhub og nordisk regulerkraftavregning (NBS)

Høring- endringer i avregningsforskriften vedrørende innføring av Elhub og nordisk regulerkraftavregning (NBS) Norges vassdrags- og energidirektorat Vår dato 25.9.2014 nve@nve.no Deres dato juni 2014 Att: Ove Flataker Vår referanse Deres referanse Høring- endringer i avregningsforskriften vedrørende innføring av

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V.

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V. Norsk Ediel-standard PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAGELSE, OPPHØR M.V. Versjon: 1.0.H Status: For implementering Dato: 13. oktober 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 4 2 INNLEDNING...

Detaljer

TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN

TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN TEKNISK STANDARD FOR AVREGNINGSGRUNNLAG (SALDOOPPGJØR) I KRAFTBRANSJEN Versjon: 2.0 Revisjon: B Status: Ferdigstilt Dato: 20. januar 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN...3 2 REFERANSER...3 3 PLANLAGTE

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V.

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Norsk Ediel-standard PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Versjon: 4.0 Oppdatering: E Status: Gjeldende fra 1. januar 2012 Dato: 25. oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007

Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 NVE Rapport fra tilsyn med nettselskap 2007 Revidert enhet: Hadeland Energinett AS Revisjonsdato: 31.05.2007 Medvirkende for Jan A. Olsen, adm.dir. revidert enhet: Jon Ottesen, leder kundeservice Magne

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V.

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Norsk Ediel-standard PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Versjon: 4.1 Oppdatering: C Status: For implementering Dato: 11. april 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...

Detaljer

Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen

Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen Funksjoner og tjenester planlagt tilgjengeliggjort i Elhub WEB Portalen 13. august 2014 Bakgrunn for presentasjonen I informasjonsmøtene for nettselskapene i mai og juni 2014 ble Elhub-prosjektet, markedsprosesser,

Detaljer

Nordic Balance Settlement. Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013

Nordic Balance Settlement. Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013 Nordic Balance Settlement Ediel og avregningskonferansen 8. november 2013 Bakgrunn for NBS * Nordisk ministerråd ba i 2005 Nordel om å etablere et felles nordisk system for balansehåndtering * Nordel gikk

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V.

PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Norsk Ediel-standard PROSESSBESKRIVELSER FOR LEVERANDØRSKIFTE, ANLEGGSOVERTAKELSE, OPPHØR M.V. Versjon: 4.0 Oppdatering: I Status: For implementering Dato: 6. februar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS

Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering. Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Integrasjon - fra strategi til vellykket implementering Integrasjonsdagene Halden, august 2013 Ståle Hustad, TrønderEnergi Nett AS Agenda Om TrønderEnergi Bakgrunn for etablering av integrasjonsplattform

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Oppsummering av høringsuttalelser og fastsettelse av forskriftsendringer vedrørende innføring

Detaljer

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012

Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning. Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Kraftleverandørenes og nettselskapenes nye roller sett i lys av sentral IKT - løsning Arnstein Flaskerud 23. oktober 2012 Vår visjon: For våre kunder blir strøm enklere Strømleverandøren i førersetet Tre

Detaljer

Nettselskapenes nøytralitetsplikt

Nettselskapenes nøytralitetsplikt Nettselskapenes nøytralitetsplikt Temadag 4. november 2009 advokat Charlotte Heberg Trondal www.thommessen.no Nøytralitet - generelt Energiloven 4-1 og avregningsforskriften 1-1 Nøytral og ikke-diskriminerende

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Endringer vedrørende innføring av nordisk regulerkraftavregning og Elhub.

Detaljer

Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET

Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET Rapport 1 (5) ÅRLIG RAPPORT OM TILTAK I HENHOLD TIL PROGRAM FOR OVERVÅKING AV NETTSELSKAPETS NØYTRALITET 1 GENERELL INFORMASJON I henhold til krav i forskrift av 11. mars 1999 nr 301 er det utarbeidet

Detaljer

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012 Agenda Beredskap og utfordringer i kjølvannet av Dagmar Store utfordringer innen

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

NORSK BRUKERVEILEDNING

NORSK BRUKERVEILEDNING NORSK BRUKERVEILEDNING for FORESPØRSEL OM MÅLEDATA Versjon: 1.0 Revisjon: C Status: For testimplementering Dato: 16. mars 2007 Norsk brukerveiledning for forespørsel om måledata 2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Elhub BRS Markedsprosesser

Elhub BRS Markedsprosesser Elhub BRS Markedsprosesser Rettigheter og begrensninger Statnett har eiendomsretten til dette produktet, og innehar alle materielle og immaterielle rettigheter. Du kan laste produktet ned fra nettet. Statnett

Detaljer

Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering

Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Dato: 24.04.2015 Vår referanse: Deres referanse: 201406517 Høringssvar - Endringer i avregningsforskriften vedrørende gjennomfakturering 1. Innledning LOS viser

Detaljer

Hvordan blir Energiselskapets nye hverdag?

Hvordan blir Energiselskapets nye hverdag? SYSCO Energidager Gardermoen 3. 4.juni 2015 Hvordan blir Energiselskapets nye hverdag? Med følgende bakteppe Elhub NBS Reiten Johannes Hvidevold Salgssjef Energi - SYSCO AMS Innført KIS splitt database

Detaljer

Norwegian datahub project

Norwegian datahub project Norwegian datahub project Assignment and role of Statnett What & why Elhub Project phases 2012-2015 Nordic co-operation Tor B. Heiberg VD & Prosjektdirektør Statnett Elhub mandate (i) June 2011 Dec. 2011

Detaljer

Elhub BRS Markedsprosesser

Elhub BRS Markedsprosesser Elhub BRS Markedsprosesser Versjon 1.0 16 mai 2014 Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Om dette dokumentet... 5 1.2 Omfang... 5 1.3 Referanser... 5 1.4 Deltagelse fra bransjen... 5 1.5 Endringslogg... 5 2 Oversikt

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Ny modell for leverandørskifte

Ny modell for leverandørskifte Ny modell for leverandørskifte Konsekvenser for forretningsprosesser i sluttbrukermarkedet for kraft 03635378 Lars Olav Fosse (red.) 12 2006 07488439 D O K U M E N T Ny modell for leverandørskifte Konsekvenser

Detaljer

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling

ELIN-metoden. Elektronisk informasjonsutveksling ELIN-metoden Elektronisk informasjonsutveksling www.kith.no Hva er ELIN-metoden? Metode for å utvikle gode løsninger og sørge for at de blir tatt i bruk Prinsipper mer enn kokebok Metoden alene kan ikke

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi

Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo postmottak@oed.dep.no Oslo, 25.09.2014 Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Høringsuttalelse fra Norsk Teknologi Bakgrunn Norsk

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Data Governance i Hafslund. Mars 2014

Data Governance i Hafslund. Mars 2014 Data Governance i Hafslund Mars 2014 Agenda Selskapspresentasjon Hafslunds Data Governance reise Data Governace i Hafslund i dag Utfordringer Fokus på verdi og interesse Visjon, forretningsidé og kjerneverdier

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007

fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 ^apport fra tilsyn med Trondheim Energi Nett 2007 Revidert enhet: Trondheim Ener 'Nett AS TREN Revi s onsdato : 12.11.2007 Medvirkende for Konserndirektør, Bjørn Hølaas revidert enhet: Avd. leder kunde,

Detaljer

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst knyttet til Nordic Balance

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi

AMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget

Detaljer

Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør

Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør Elhub BRS Avregningsgrunnlag og Avviksoppgjør Rettigheter og begrensninger Statnett har eiendomsretten til dette produktet, og innehar alle materielle og immaterielle rettigheter. Du kan laste produktet

Detaljer

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker

Smart straum. Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet. 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Smart straum Samarbeid om teknologiløft på Vestlandet 27.09.2013 Hans Terje Ylvisåker Utgangspunktet: AMS Ein nasjonal dugnad for eit framtidsretta og bærekraftig straumnett Smart forbruk Smarte nett

Detaljer

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjene er fastsatt 29.1.2008. Med hjemmel i forskrift om opprinnelsesgarantier

Detaljer

Elhub BRS Markedsprosesser Vedlegg 1 Kryssende prosesser

Elhub BRS Markedsprosesser Vedlegg 1 Kryssende prosesser Elhub BRS Markedser Vedlegg 1 Kryssende er Rettigheter og begrensninger Statnett har eiendomsretten til dette produktet, og innehar alle materielle og immaterielle rettigheter. Du kan laste produktet ned

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Neste generasjon FASIT

Neste generasjon FASIT Neste generasjon FASIT Gardermoen, 2013-12-04 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 1 Bakgrunn FASIT ble utviklet i første halvdel av 1990-tallet basert på de behov man så den gang FASIT

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer